Ved at hun selv har valgt å melde seg inn i samemanntallet gjør det at hennes barn og barnebarn lettere også kan melde seg inn i manntallet, ved å vise til samisk stammor. På den måten gjør Rose-Mari Moen en forskjell for den yngre generasjonen.
48 flere i Vesthavet valgkrets
De foreløpige tallene viser at det er en økning på 48 personer som er registrert i samemanntallet i Vesthavet valgkrets.
Lokalavisa NordSaltenlokalavisa@nord-salten.no
Kitty Skapalenkitty@nord-salten.no
Veshavet valgkrets
Fakta om Vesthavet valgkrets
Vesthavet valgkrets går fra Meløy i sør til Salangen i nord og inkluderer Vesterålen og Lofoten. Det foreløpige totalet manntallet er på 14 180, noe som er en økning på 290 i forhold til 2009. De endelige tallene vil komme etter kvalitetssikringen, rundt 1. oktober. Fristen for innmeldingen gikk ut 30. juni og all registrering frem til da er grunnlaget for valget om to år, som avholdes sammen med Stortingsvalget høsten 2013. Sametingets valgmanntall eller samemanntallet er registeret over velgere som har rett til å stemme ved valg til Sametinget. Dersom man avgir erklæring om at man oppfatter seg selv som same, er 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har samisk språk som hjemmespråk eller har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller at man er barn av person som står eller har stått i samemanntallet kan man altså registrere seg i samemanntallet.
Istoppen i Helldalen
Klatringen går bratt oppover og merkingen er tidvis dårlig. Helldalisen virker utilnærmelig der isbeen storslått ruver i 1351 meters høyde.
Sametingets foreløpige oversikt viser at det er registrert totalt 1456 personer i Vesthavet valgkrets, som de tre Nord-Salten kommunen tilhører. Det er en økning på 48 personer siden 2009. Det er registrert 8 i Steigen, 25 i Hamarøy og 272 i Tysfjord.
Urfolkstilhørighet
En av dem som meldte seg inn i Samemanntallet for seks år siden er Rose-Mari Moen i Steigen.
- Jeg har alltid vært opptatt av mine samiske røtter og vært opptatt av urfolkstilhørighet. Jeg har hatt en dragning til det opprinnelige, til tross for at jeg for det meste har bodd i byen. Med store deler av vår slekt her i nord vil det være naturlig å tenke at man har samiske forfedre, forteller hun.
Og det var nettopp det hennes mor fant. I ei kirkebok fant hun deres samiske stammor fra Vesterålen og ved å kunne vise til dette gikk det lett å melde seg inn i samemanntallet.
- Da min mor meldte seg inn var det en glede for meg å gjøre det samme. Min søster Ingunn Moen Reinsnes gjorde det samme og er blitt en etablert samisk billedkunstner. Det føles veldig ok å få være med på å gjøre opp den urett som ble gjort overfor det samiske folket. Min stammor giftet seg inn i en norsk familie og dermed forsvant det samiske, de samiske sporene ble ikke ført videre, forteller hun.
Ved å ta det tilbake viser man en ærbødighet overfor forferdrene og formødrene slik at de ikke blir glemt.
- Jeg har jo fått lite direkte samisk kulturarv med meg, selv om min mor kjøpte kofte til meg da jeg var to år gammel. Jeg er glad for at mine døtre har vist interesse. Sunniva (snart 18) er opptatt av det samiske og hun ønsket seg kofte til konfirmasjonen, som jeg selv med god veiledning fra Vesterålen sydde etter et gammelt mønster. Vi er samer selv om vi ikke har hatt nærkontakt med det samiske, forteller Rose-Mari Moen.
Er jeg ordentlig same?
Noen føler seg ikke ordentlig same nok i møte med samer som både har språket og har vokst opp med det samiske. Men det handler ikke nødvendigvis om bare det. En samisk arv betyr også det å hedre egne forfedre, som ble usynliggjort. Og nettopp ønsket om å bære den samiske kulturarven videre er en av grunnene til at hun meldte seg inn i Samemanntallet.
- Noen biter av meg er jo samiske som jeg tar med meg videre samtidig som veien videre også er ukjent. Men jeg har blitt møtt med positivitet fra det samiske miljøet og det samme ble Sunniva. Hun hadde en sterk opplevelse på Árran i møte med en eldre dame som kom bort og syntes det var flott at den unge jenta viste sine samiske røtter gjennom å bære kofte. Hun selv hadde vært med på å fornorske sine barn. Hun fortalte at det i Tysfjord har vært mange nok sterke samiske kulturbærere til at det samiske har overlevd. Jeg synes det er godt å være på Árran og jeg har aldri følt at jeg ikke er nok same. Jeg har alltid vært samfunnsaktiv og det føltes maktpåliggende for meg å melde meg inn, forteller hun.
Rose-Mari Moen flyttet tilbake til farens heimtrakter og kjøpte for syv år siden et familiested i Ytre Skotsfjord, rett over fjorden ligger farens heimplass, Kvandalsmoen. Hun forteller at det heller ikke er usannsynlig at faren hennes også kan komme fra samisk slekt.
- Han kan "Fader Vår" og navn på ulike verktøy på samisk. Noe må ha skjedd i Steigen som gjør at det samiske er mer fortiet der enn i Tysfjord, men at den samiske kulturen har vært mer nærværende i Steigen tidligere er jeg ikke i tvil om, sier hun.
Moen kjenner til flere i lokalmiljøet i Steigen som har samiske røtter, men som ikke står registrert i samemanntallet. Hvorfor de ikke melder seg inn vet hun ikke.
- Det er et aktivt kulturliv i Steigen og det hadde vært fint å hatt en aktiv samisk forening hvor man kunne gjøre praktiske ting, stå samlet og ivaretatt den videre kulturarven vi er en del av, avslutter Rose-Mari Moen.
Søk:
politikk, vesthavet valgkrets
Eiendom
Stillinger
Aktiviteter
Bedrifter
Foreninger
Siste
Annonser
Chat
