Ærer sine formødre med egen lavvo-patent

-Gjennon Risstin-lavvoen ønsker jeg å hedre den samiske kvinnen.  Eller mer spesifikt, jeg ønsker å hedre det kvinnelige og det samiske.

Publisert
09. desember, 2011 klokken 12:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no
Publisert: 09. desember, 2011 klokken 12:00
Annonse fra Steigen Vertshus AS

Sulten?

Ring 75 77 73 00 for bestilling av pizza, hamburger, biffsnadder og mer.

Din annonse her?Flere annonser

Det forteller Anne Kalstad Mikkelsen, som er i ferd med å utvikle en lavvo i tre med samme bruksområde som en tradisjonell lavvo. I første omgang er målet å konstruere og utarbeide to prototyper av lavvoen, som blant annet skal plasseres i Grenseleden mellom Sørfjorden i Tysfjord og Ritsem i Gällivare kommune.

-For meg er Risstin-lavvoen et personlig prosjekt. Den gjør meg glad, både når jeg bygger den og når jeg er i den. Jeg tenker det handler om at sammen med Risstin-lavvoen blir jeg mer den jeg er, at det samiske og den kvinnelige får en større plass, sier Kalstad.

For henne representerer Risstin-lavvoen en holdning til livet.

-Samlingen rundt bålet og kontakten med bakken åpner for tilstedeværelse, felleskap og nærhet.  Dersom Stoltenberg hadde invitert til møter i en Risstin-lavvo ved besøk av andre statsledere, tror jeg nok både samtalene og beslutningene hadde blitt annerledes, smiler hun.
Nå er kanskje Oslo litt langt vekk for en Risstin-lavvo, men som Anne sier.
-Vi kan jo begynne i Nord-Salten. Jeg syns vi alle her fortjener å ha en Risstin-lavvo å gå til.

Ærer sine formødre

Lavvopatenten har fått Risstin navnet, ikke uten grunn.
-Jeg ønsker å ære de mange Risstin-er i min slekt.  En av dem er Risstin Suongir, min tipp-oldemor på min fars side.  Hun var reineier i Sørfold. Samme år som reinflokken deres rapa utenfor fjellet (de mister flokken utenfor fjellet), dør hennes mann. Hun blir alene med åtte barn, men holder likevel familien samlet og liv i dem alle.  Hun flytter senere til Steigen og Hamarøy sammen med sine barn, som da er blitt reindriftsutøvere. Da jeg ble døpt var det ikke vanlig å bruke de samiske navnene, de ble omgjort til norske navn.  Risstin ble omgjort til Kristin. Og jeg er døpt Anne Kristin. I tenårene var jeg opptatt av Risstin navnet og ønsket å bytte Kristin med Risstin, men jeg gjorde det aldri. Nå har jeg på en måte tatt navnet tilbake med Risstin-lavvoen.

Hun synes at samiske symboler og samisk arkitektur er fraværende i Nord-Salten.

-På svensk side er de mye flinkere å synliggjøre det samiske og ta vare på samiske byggetradisjoner.   Jeg tror det vil være en styrke for oss å verdsette og synliggjør det samiske i større grad i vårt område.

Trelavvo rustet for klimaet

Tradisjonelt er lavvoen / låvddagoahte laget av stokker av bjørk og duk av tekstil. Men Anne Kalstad Mikkelsen har selv erfart av vårt klima med harde vintrer som veksler mellom frost og regn, blir en tradisjonell lavvo snart ødelagt.

-For en del har løsningen vært å anskaffe seg grillhytter eller lage gapahuker. Det er for så vidt ok, men jeg er opptatt av at vi hegner om lokal kunnskap og lokale ressurser.  Det var bakgrunnen for utviklingen av Risstin-lavvoen som er laget av furu.  Utfordringen har vært å lage en lavvo som kan brukes tradisjonelt, der felleskapet rundt bålet er det sentrale. Da må røyken ut samtidig som regnet ikke må slippes inn.  Jeg er ikke helt i mål ennå, men jeg begynner å se for meg hvordan prototypen skal være. STH-rådet har bevilget midler til utvikling av lavvoen, noe som kommer godt med. Og så har jeg jo ikke gjort Risstin-lavvoen helt alene. Jeg er gift med en som har et sagbruk og det er en stor fordel samt at mine svigerbrødre har tilført viktig kompetanse.

Pris og bestilling:

Og for dem som er interessert i å skaffe seg en slik lavvo må de nok vente en liten stund til, siden den er under utvikling.

-Jeg har fått en del bestillinger alerede. Tysfjord kommune har bestilt til grenseleden og så har Tysfjord ASVO bestilt en Rissten- lavvo som skal åpnes den 28. mai i forbindelse med åpen dag på ASVO.  I tillegg er barnehagen på Árran i forhandlinger med meg, forteller Mikkelsen.

-Og prisen, hva er den?

-Prototypen er under utvikling, så prisen vil være avhengig av  hvilken løsning jeg får med toppen av lavvoen.

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Ærer sine formødre med egen lavvo-patent" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk


Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.