Åsa Nordin kommer fra lulesamisk område på svensk side (Gällivare). Hun har Ph.d-eksamen i samiske studier fra Umeå universitet og forskningsrådgiver på Árran.
De kom, de tok, de for...
De fleste av dem har nok hatt de aller beste hensikter, men forskningen på og om samer og Sápmi har historisk sett i all hovedsak vært utført av forskere som har kommet utenfra. Resultatene har ofte blitt deretter. – Vi må selv sette standarder og agenda for forskningen. Vise at forskning kan være et gode for det samiske samfunnet, og at det er viktig å bidra selv.
Lokalavisa NordSaltenlokalavisa@nord-salten.no
Børge Strandskoglokalavisa@nord-salten.no
Det mener forskningsrådgiver på Árran, Åsa Nordin. Førstkommende mandag leder hun et seminar om forskning i samisk område på Árran lulesamisk senter. Arrangementet er en del av de samiske dagene i Nord-Salten, som starter opp i kveld.
Åsa Nordin forteller at den samiske befolkningen har lang erfaring med forskning. Men det er en gjengs oppfatning om forskerne at de kom, de tok og de dro, og at samene selv sjelden eller aldri fikk vite resultatene av forskningen. Det finnes da også en rekke eksempler på at forskningen har vært gjennomført på måter som har vært krenkende og som kan karakteriseres som overgrep. Velkjente eksempler er skallemåling av samer og åpning av samiske graver og fjerning av samisk skjelettmateriale i forskningsøyemed.
Samtidig er det ingen tvil om at det samiske samfunnet trenger forskning.
-Den samiske befolkningen er i dag i den situasjonen at man mister mer kunnskap enn hva som produseres. En situasjon man for øvrig deler med mange urfolk rundt om i verden. Mye lokal kunnskap vil gå tapt dersom den ikke dokumenteres og videreformidles gjennom forskning, påpeker Nordin.
Sammen med Universitet i Nordland er Árran i gang med å etablere et samisk forskningsinstitutt. Det samiske samfunnets egne verdier og behov skal være utgangspunkt for aktiviteten på forskningsinstituttet. Gjennom å dokumentere, tydeliggjøre og formidle samisk kunnskap skal instituttet styrke og utvikle det samiske samfunnet.
- Det samiske samfunnet besitter kunnskap som er verdifull også i en global sammenheng. Mange innser at den vestlige verdens måte å leve på har negative konsekvenser for natur og naturressurser, samtidig som man ser at urfolk har hatt et levesett som bedre ivaretar biologisk mangfold og en økologisk bærekraftig utvikling. Det er en av grunnene til at også vi samer må drive forskning. Det gir oss muligheter til å påvirke politikken og samfunnet rundt oss, både på regionalt, nasjonal og internasjonalt nivå, mener Nordin.
- Men aller viktigst er det at den forskning som gjøres, skjer ut fra et samisk perspektiv for å sikre at den kunnskap som formidles til verden faktisk er slik som vi selv kjenner den. Den kunnskap og den kultur som vi har vokst opp med, er også også viktig for andre. Ethvert samfunn har rett til at den forskning som drives i størst mulig grad skal skje ut fra egne normer og verdier. Og den samiske forskningen bør i størst mulig grad skje på samisk, understreker Nordin
- Gjennom bruk av vårt eget språk vil det være lettere å få frem samisk kunnskap og samiske verdier. Samtidig vil det bidra til å fjerne den generelle og rotfestede skepsisen mot forskning og forskere blant samene, tror Åsa Nordin.
Seminaret mandag er åpent for alle. I tillegg til Åsa Nordins eget foredrag, vil det underveis også være innlegg fra flere andre, blant annet lokale meningsytringer fra May-Judith Amundsen og Inga Karlsen.
Søk:
forskning, samer, åsa nordin, árran
Eiendom
Stillinger
Aktiviteter
Bedrifter
Foreninger
Mest lest
Siste
Annonser
Chat
