Det edle språket
Hvor kommer de samiske språk fra? Er lulesamisk et eget språk eller kun en dialekt? Hvorfor er det så viktig å bevare det lulesamiske språket?
Dette er noen av spørsmålene seniorforsker ved Universitet i Tromsø, Bruce Morén-Duolljá tar for seg i en artikkel i siste utgave av Bårjås.
Nyere forskning utført av lingvister, antropologer, arkeologer, historikere og genetikere viser at de samiske språkene har en ganske rik og fascinerende historie som ligner lite på det folk flest tror. For eksempel er samisk ikke så nært i slekt med finsk og forfedrene til det moderne samiske folket var ikke én homogen gruppe som vandret inn fra Asia med ett felles uralsk språk, slik som noen gamle vitenskapelige teorier en gang mente.
- Egentlig er samenes opprinnelse ulike grupper som kom til den skandinaviske halvøya under forskjellige tidsepoker, fra forskjellige retninger og med forskjellige språk. Derfor har de moderne samiske språkene en mer komplisert historie enn navnet finno-ugrisk antyder. Påvirkningen fra og av andre vest-europeiske språk er langt større enn vi har trodd, forteller Morén-Duolljá.
De samisk språkene har flere grammatiske egenskaper som er svært sjeldne og de kan således være med på å løse mysteriene om hvordan menneskelige språk og intellektuelle prosesser fungerer.
- De samiske språkene må gis mulighet til å bevares og utvikles fordi de har noe spesielt å tilby verden, mener han.
Språkdokumentasjonsprosjekt
Den samiske språkfamilien har en lang og nyansert historie og er spredt over et stort geografisk område. Enkelte språk er som regel gjensidig uforståelige. Til tross for den store geografiske utbredelsen av samisk språk, så finnes det i dag mindre enn 30 000 personer som snakker språkene. Av disse snakkes ca 90% nordsamisk. I følge UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, er alle de samiske språkene unntatt nordsamisk ansett for å være svært truet eller nesten utdødd. Dette inkluderer lulesamisk.
- Men det er ikke det lave antallet brukere som gjør at de samiske språkene er truet. Mange andre språk med færre talere er ikke ansett som truet. Årsakene til at de samiske språkene er truet er blant annet mangel på anerkjennelse, rettigheter og ressurser. Men størst betydning har rett og slett at de som behersker disse språkene ikke bruker dem nok, og dermed er det ikke mange nok barn som lærer dem i et miljø der språkene er en vanlig del av livet. Den eneste måten å bevare språket på er ved å bruke det, oppfordrer Morén-Duoljjá.
Han vil nå sette i gang et dokumentasjonsprosjekt som har fått navnet «Mávsulasj». Det er et fire-årig samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og Árran lulesamisk senter som starter nå i 2011. Her vil man utgjøre systematisk dokumentasjon og beskrive ulike sider ved det lulesamiske språket.
- Dette er et ambisiøst prosjekt. Selv om det er en vellykket utvikling i bruken av lulesamisk blant unge i dag, så er de fleste som kan lulesamisk eldre enn 50 år. Derfor er det viktig å igangsette dokumentasjon, beskrivelse og fortsatt revitalisering av språket. Det vi samler inn vil være tilgjengelig for forskere, lærere, elever og språksamfunnet generelt, forteller Bruce.
Den edle ordboka, frasen, ordet og fortellingen
Prosjektet er delt opp i flere temaer. Man vil blant annet ta utgangspunkt i eksisterende ordlister og ta opp lyd og/eller videoopptak av utvalgte ord fra folk med flere dialekter og generasjoner både i Norge og Sverige.
- Resultatet vil bli en skriftlig og muntlig ressurs som inkluderer ord, uttrykk, fraser og fortellinger som er tilgjengelig på internett og som vil ha både norsk, svensk og engelsk oversettelse. Dette vil være en ressurs som alle kan bruke, helt gratis, forteller Morén-Duolljá.
Han mener at en systematisk dokumentasjon kan bidra til bedre beskrivelser og bedre pedagogiske læremidler. En bedre beskrivelse av lulesamisk ordstruktur i flere dialekter og generasjoner kan også bidra med undersøkelser av de sosiale aspektene av språket.
- Dette kan benyttes som for eksempel læremidler og dataprogrammer som hjelper til med rettskriving og automatisk oversetting, forteller han.
Man vil samle historier, fortellinger, sagn, opplevelser og følelser, hvor alle generasjonene blir inkludert, for på den måten å bevare viktige kulturelle kunnskaper og tradisjoner.
- Visse temaer vil bli valgt ut og vil være både tradisjonelle, men også moderne fordi lulesamisk er et levende språk. Dette betyr at unge brukere trenger moderne terminologi og uttrykksformer for å kunne bruke lulesamisk på nye arenaer.
Samisk ordkompleksitet
To av grunnene til at de samiske språkene er så interessante er at de har svært kompliserte ord med subtile meningsforskjeller og at de har svært sjeldne lyder. Hvert samisk ord kan inkludere mer informasjon og ha mye mer spesifikk betydning enn ord i mange andre vest-europeiske språk, inkludert norsk. Samiske substantiver, pronomer, adjektiver og verb kan bøyes og avledes på forskjellige måter. Ved å legge til endelser på for eksempel substantivet angir man hvem som eier substantivet, mens på norsk krever det samme konseptet mer enn ett ord. Ett eksempel er lydkompleksitet, som er ekstra lange konsonanter som finnes bare i noen samiske varianter, estisk og det afrikanske språket Kalenjin.
- Forskjellene i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk er så markante at det fører til konklusjonen om at disse er ulike språk og ikke bare forskjellige dialekter, avslutter seniorforsker Morén-Duolljá.
Fakta Samiske språk
Ni levende samiske språk Den mest truede språkgruppa i EuropaStrekker seg flere tusen år tilbakeTradisjonelt klassifisert som del av den finno-ugriske gren av den uralske språkfamilienDe samiske språkene er ofte gjensidig uforståeligeAnsees som forskjellige språk, ikke dialekter av ett språk Lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk er anerkjent som offisielle samiske språk i Norge
Søk:
språk, lulesamisk, dialekt