Fra noaiden til ny-sjamanen
Sosialantropolog Marit Myrvoll skal på et seminar i Sagaspilluka snakke om kunnskapstradisjoner og samiske helbredere i ulike tidsepoker og innenfor ulike religiøse felt, fra noaiden til ny-shamanen.
Lokalavisa NordSaltenlokalavisa@nord-salten.no
Gunnar Grytøyrgunnar@grytoyr.net
Kystfolkets Helg
Den 21.-22. juli er det duket for tidenes største Kystfolkets Helg i Helnessund, hvor selveste Ketil Stokkan og Tore Hansen står for rytmene til bryggedans på lørdagskvelden.
Foredraget er en del av et seminar om folketro, kristne teologer og sjamaner som Steigen historielag arrangerer på Steigen Hotell Engeløystua torsdag 27. juli. Det tematiserer hvordan utvelgelsen av helbredere praktiseres og på hvilken måte kunnskapen forvaltes av de ulike typene av helbredere.
Marit Myrvoll (57) er sosialantropolog og forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Hun er født og oppvokst i Bodø, men hennes far kom fra Steigen. Hun har vært lærer på Tverlandet i 10 år, arbeidet som hovedsekretær i en samisk organisasjon og ble ansatt i Sametinget for å ha ansvaret for åpningen i 1989. Hun har også jobbet i Oslo hos Riksantikvaren som rådgiver for samisk kulturminnevern. Det meste av hennes samiske forskning er utført i det lulesamiske området, og hun disputerte nylig med ei avhandling om religiøs virkelighetsforståelse i ei bygd i Tysfjord. Hun har hatt et stort forskningsprosjekt om døden i blant annet Steigen, Tysfjord og Sørfold. Det siste er publisert i boka "Nordlands kulturelle mangfold". I tillegg til samiske forhold har hun Tibet som sitt store interessefelt, og tok hovedfag i sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø om Dalai Lamas demokratiseringsprosess i eksil.
- Da var jeg på feltarbeid i India i et halvt år, sammen med min da 13 år gamle sønn. Men mammas trang til å utforske verden som antropolog samsvarte dårlig med å være alenemamma til en som skal ta utdannelse, helst i et norsk skolesystem, så jeg ble nødt til å vende hjem til Norge igjen Der begynte jeg på en doktorgrad om virkelighetsforståelse og religiøsitet der feltarbeidet ble gjort i ei bygd i Tysfjord, hvor jeg bodde i åtte måneder. Jeg så blant annet på hvordan det som vi i dag kaller for folkereligiøsitet er gått inn i en kristen virkelighetsforståelse. Noe som betyr at man til eksempel bruker gudsnavn eller kors som beskyttelse mot underjordiske, sier Marit.
Forholdet til døden
To hjernesvulster satte imidlertid en mangeårig stopper for Marits forskning, og hun måtte lære seg både å lese og gå igjen etter operasjonene. Derfor har hun ikke disputert før nå nylig. I mellomtiden har hun likevel forsket, nå på norske og samiske forestillinger på døden som fenomen, og da ble feltarbeidet gjort blant annet i Steigen.
- Jeg så på hvordan folk forholder seg til døden, og da snakker jeg ikke om den fysiske døden, men om fenomenet døden, hvordan man blant annet får dødsvarsler, og hvordan man betegner disse. Likedan troen på at våre levedager er talte, og at oppkalling av barn ofte handler om relasjon til avdøde slektninger, forteller Marit.
Medisinmannen
- Så det er dette du skal snakke om i foredraget ditt her i Steigen?
- Nei. Det er en tredje ting som jeg har sett ganske nøye på, og som jeg også har skrevet om i avhandlingen min. Det er om medisin. Vanligvis deler vi den inn i skolemedisin, alternativ medisin og tradisjonell medisin. Jeg skal snakke om tradisjonell samisk medisin i tid og rom, og da deler jeg den inn etter type virkelighetsforståelse eller religion. Så jeg begynner med den samiske noaiden, som var en medisinmann - eller lege, i samisk religion. Innenfor kristendommen finner vi den kristne tradisjonelle helbrederen, som virker svært mange plasser, enda i dag. Så, med fremveksten av nyreligiøsitet, finner vi ny-sjamanen. En helbreder innenfor den virkelighetsforståelsen som vi kaller for nyreligiøsitet, som igjen er veldig mange ulike elementer og former for tro som kan være sammensatt, men den samiske ny-sjamanen henter først og fremst sin virkelighetsforståelse fra den samiske religionen, som jeg mener ikke er levende i dag. Ny-religiøsiteten innenfor samisk virksomhet lever imidlertid i dag, og vi ser mange og markerte samiske ny-sjamaner i dag. Jeg ser på likheter og forskjeller, hva som er videreført og hva som er nytt, sier Marit Myrvoll som nå forsker på pitesamiske forhold, om identiteten blant barn og unge, som del at et stort norsk-svensk prosjekt.
Film
Myrvoll, som selv er same, har interessert seg for samisk politikk og historie i lang tid.
- Det startet vel med studiene i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, der jeg begynte på det som kalles samiske studier og etniske relasjoner som etter hvert ble til sosialantropologi, og det var der min interesse lå. Jeg skrev om Nordland fylkes arbeid med samisk kultur, noe som var naturlig ettersom jeg har en fortid som samepolitiker. Nordland var på 80-tallet et foregangsfylke som fikk den samiske dimensjonen inn i fylkeskulturplanen, og de hadde også samiske kulturkonferanser hvert år i en periode. Jeg synes det er kjempeviktig at man får produsert mer kunnskap om det samiske i Nordland, og det er flott at det nye universitetet i Nordland bryr seg om dette, sier Myrvoll som gleder seg veldig til å se Sagaspillet for første gang i sommer.
Marit Myrvoll vil også vise en film om en samisk tradisjonell helbreder. Filmen heter «Just a Natural Thing» og er laget av T. Haugseth og I. Achicci i 2003. I del to av seminaret skal Brita Pollan orientere om folketro og kristne teologer som kilde til førkristen religion i Norge. Etterpå vil Tove Mjellanger fortelle sin versjon av «Ginnungagap» og et bokprosjekt hun jobber med.
Søk:
sjaman, noiaden, lulesamisk
Eiendom
Stillinger
Aktiviteter
Bedrifter
Foreninger
Siste
Annonser
Chat
