Gården som forsvant

Samisk bygningsvern har fått langt sterkere fokus de senere årene.  Lokalt er Bygningsvernprosjektet, der Museum Nord og Árran er med, i gang med å kartlegge og restaurere samiske bygninger og kulturminner. Men mye er blitt borte før man kom så langt...

Publisert
12. april, 2011 klokken 21:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Børge Strandskog
lokalavisa@nord-salten.no
Publisert: 12. april, 2011 klokken 21:00
Peder
Peder Johnsen f. 1854 var sønn til rydningsmannen og bjørnejegeren Jo i Makkvatnet og onkel til Anna i Makkvatnet. Han levde hele sitt liv på den avsidesliggende gården, der han døde ett av de første krigsårene.
næringsliv

For 30 år siden var den samiske gården Makkvatnet i Hamarøy fremdeles til å berge. I sterkt forfall, men likevel med flere av bygningene "oppegående" og i restaurerbar forfatning.  Etterpåklokskap er riktignok sjelden en særlig kreativ aktivitet, men hadde kulturminneår og lokale bygningsvernprosjekter sett dagens lys allerede den gang, hadde nok denne gården i grenseområdet mellom Hamarøy og Steigen stått svært høyt på alle prioriteringslister. Da ville man i dag kunnet vise frem et komplett markesamisk gårdsanlegg – med en spennende og fascinerende historie. Makkvass-gården ble ryddet litt før 1850 og hadde fast bosetning til omkring 1960.  Blant beboerne var "kjendiser" som bjørnejegeren Jon Pedersen Rijas (Jo i Makkvatnet) og flyktningelosen og eneboeren Anna Pedersen (Anna i Makkvatnet). I dag er alle bygningene på gården falt ned og så godt som borte, og skog og kratt har tatt tilbake kulturlandskapet.

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Gården som forsvant" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk


Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.