Tuvagården sett fra sjøsiden
Ikke så gammelt som man trodde
De foreløpige konklusjonene etter høstens arkeologiske utgravinger på Tuvagården i Hamarøy i regi av Árran lulesamisk senter bekrefter opplysninger fra skriftlige kilder om nyrydding og bosetting på gården fra ca. 1870.
Lokalavisa NordSaltenlokalavisa@nord-salten.no
Børge Strandskoglokalavisa@nord-salten.no
Det er arkeolog og seniorforsker Oddmund Andersen som sammen med rådgiver og etnolog Lis-Mari Hjortfors har ansvaret for Tuva-prosjektet. De arkeologiske utgravingene ble foretatt i september. Samtidig startet man opp arbeidet med å samle inn muntlig tradisjon fra folk med kunnskaper om Tuva og folket som bodde der. Dette arbeidet vil fortsette frem til jul og kanskje også inn i det nye året.
I utgangspunktet hadde man antatt at man kunne finne spor etter bosetting og aktivitet i området fra så langt tilbake som 15-1600-tallet. Men det gjorde man ikke.
- Nei, vi klarte ikke å finne arkeologiske "bevis" for bosetting lenger tilbake enn til slutten av 1800-tallet, sier Oddmund Andersen. Riktignok gjenstår enda analyseresultater av pollenprøver, men Andersen tviler på at de vil gi nye konklusjoner. Slike prøver kan tidfeste når skog og utmark er blitt tatt i bruk av mennesker, når pollen fra for eksempel bjørk og furu erstattes av gresspollen og spor etter korndyrking. Slike analyser ble blant annet brukt da man undersøkte prestegårdsområdet i Kjøpsvik.
- Det arkeologiske materialet vi har funnet er såpass entydig at det i stor grad underbygger opplysningene om at Tuva ble bosatt en gang omkring 1870, mener Andersen.
Det er folketellingen i 1875 som gir den første skriftlige dokumentasjonen på bosetting i Tuva. Da bodde det ifølge tellingen tre familier på gården, alle samer. Ingen nevnes da som gårdbrukere eller rydningsmenn, men som skogsarbeidere, fiskere og gjetere. Det betyr nok at det i 1875 ikke hadde gått lang tid siden de hadde slått seg ned her. Det bekreftes også av det Jon Pedersen Tuva skriver i en søknad til Boligbanken i 1905; "Eiendommen, der er allmening, er ryddet og bebygget av min fader". Jons foreldre var Paul Pedersen (Borje) og Inger Jonsdtr (Saulo). Disse tre, Jon og foreldrene, var sannsynligvis de aller første som slo seg ned i Tuva.
Tuva ble fraflyttet på 1960-tallet. De siste årene har eierne av de gjenstående bygningene – John Magnus, Tordis og Even Johnsen – engasjert seg for å ta vare på gårdens historie og å bevare bygningene i mest mulig original stand. Sametinget har vært inne med midler, og både Árran, Museum Nord og Hamarøy kommune har vært involvert. Målsettingen fra disse har vært å etablere Tuva som en samisk formidlingsgård. Dette arbeidet har stoppet opp på grunn av en tvist om eierforholdene i området. Árrans arkeologiske utgraving og innsamling av tradisjonskunnskap om livet på Tuva-gården har vært helt uavhengig av disse ambisiøse planene.
-Men det er klart at det materialet vi skaffer til veie gjennom vårt prosjekt vil gi ny kunnskap om samisk historie i Hamarøy og ha stor nytteverdi dersom man lykkes med etableringen som formidlingsgård, mener Oddmund Andersen. Underveis i prosjektet har man blant annet blitt klar over at blant annet Skogbruksmusèet på Elverum har interessante gjenstander fra Tuva-gården i sine samlinger.
-Spesielt artig er en såkalt oterfløyte fra Tuva, som har tilhørt Joakim Jonsen, sønn til nevnte Jon i Tuva. Den ble brukt til å lokke frem oteren under oterjakt. Jakt og fangst var viktige næringer for Tuva-folket. Nå har vi en ambisjon om å få låne den fra Skogbruksmusèet. Kanskje kan vi ennå få tak i folk som kan demonstrere hvordan man "spilte" på en slik fløyte, avslutter Oddmund Andersen.
Søk:
utgravinger, tuvagården
Eiendom
Stillinger
Aktiviteter
Bedrifter
Foreninger
Mest lest
Siste
Annonser
Chat
