lokalavisa@nord-salten.no Geir Smelror
gsmelror@online.no

Annonse fra Steigen Vertshus AS

Kakebuffét

Les mer

Hver lørdag kl. 10-16 har vi kakebuffét til kr. 85,-. Velkommen!

Din annonse her? | Flere annonser

I tillegg var fotballklubben Mjølners trener og sportslig leder, Ivar Morten Normark der og snakket om motivasjon, oppmuntring og fremsnakking.

Leder for Tysfjord Asvo, Beate Rahka Knutsen var også invitert og presenterte Vekstbedriften Tysfjord Asvo og deres arbeid med tilrettelegging av arbeid og opplæring.

Tilbake til Lars, han startet sekvensen med en historie der han spurte en venn om han kunne fortelle hva et godt arbeidsmiljø er? Nei, det visste han ikke for han hadde jo knapt vært i arbeid i sitt liv!
Denne lille historien sier litt om at det å være utenfor arbeidslivet ofte kan bety at man ikke tilhører et fellesskap, et miljø.

Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser var også et av emnene Lars snakket om, der han kom inn på forskjellene i åpne og delvis lukkende organisasjoner.

Arran presenterte han som en institusjon med et delvis lukket system med stort mangfold både alders og yrkesmessig. Der de også praktiserer kvalifikasjon og ikke etnisitetskrav. Du må ikke være same for å jobbe der.

- En av utfordringene vi har og også noe vi bygger på, er dette med «vi-følelsen» og «vår institusjon», fortalte Lars videre.
Også viktigheten av fellesmøter både faglig og administrativt. Dette for å få kjennskap til andres arbeidssituasjon i hverdagen.

I en institusjon som Arran, lokalisert til et forholdsvis lite sted som Drag blir det helt naturlig at ansatte der har, og får slekts- og vennskapsrelasjoner. Det er da viktig med ryddige arbeidslivs prosesser slik at man ikke blir i tvil om roller, habilitetsspørsmål og krav om profesjonalitet.

Videre sa Lars i sitt innlegg, at arbeidsmiljøet på institusjonen også skal inkludere de som ikke har Arran som sin arbeidsplass.
Vi forsøker også å være et åpent senter. Det gjelder å la folk få være samer på sitt vis.
Det finnes mange «gråsamer», som har samiske røtter, men kanskje ikke føler seg som same fordi de ikke kan språket eller har kofte. Disse skal også kunne føle seg hjemme på Arran.
Jeg vil også at de som ikke er samer også skal føle det naturlig å komme hit.
Vi er jo opptatt av vår felles historie selv om vi selvsagt fokuserer mye på det samiske

Avslutningsvis kom han som direktør for en samisk institusjon selvsagt også inn på navnedebatten som har versert i Narvik om at byen også skal bruke det samiske navnet Ahkkanjargga.

Til dette mente Lars at det ikke handlet Narviks befolknings frykt for også å bruke det samiske navnet på byen, ei heller fordi de er imot det samiske, men heller frykten for å miste den helnorske identiteten, hjemstedfølelsen.
Han avsluttet med å si, at i Norge har vi alt for lenge utelukket de samiske navnene, men vi har også hjemstedsfølelse knyttet til de samiske navnene.