Fjellstue i Sagvassdalen
Naturreservat i Sjuendevatnet
Ordfører Nicklasson i Ballangen er forbannet, og flere kommuner på Helgeland har uttrykt svært liten begeistring for at kongen i statsråd har vedtatt å verne 21 skogområder i Nordland. I Hamarøy har ingen latt seg hisse opp av fredningen av Golleriida eller Fagerbakken ...
Lokalavisa NordSaltenlokalavisa@nord-salten.no
Børge Strandskoglokalavisa@nord-salten.no
Dette avsidesliggende området lengst sør i kommunen, på Statsskogs grunn, kommer da heller ikke i strid med næringsinteresser – selv om det er påvist et visst potensiale når det gjelder kraftutbygging.
Golleriida eller Fagerbakken er en vestvendt li i sørvestskråningen til Slunkkavárri, ned mot Sjuendvatnet. Området utvides nå i forhold til skogvern, og Gollariida vil da inngå i Sagvassdalen naturreservat hvor Sjuendevatnet og et område sørvest for eksisterende reservat vil inngå. Området har en egenart i form av et større, velavgrenset dalføre med eldre furuskog og store arealer rike bjørkeskoger. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er også viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området er en del av Stajggo-Habmer reinbeitedistrikt, som har et øvre reintall på 1800 rein. Det berørte området blir i hovedsak brukt av Labba-siida, som vår, sommer og høstbeiter. Området skal kunne brukes til reindrift også etter fredningen. For reindrifta legges det opp til en praksis med flerårige tillatelser etter forvaltningsplan som koordineres i forhold til distriktsplanen, slik at næringen kan utøves på en tilfredsstillende måte. Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet, og samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordningen som etableres.
"Ennå i dag går det frasagn om den store skogsdrifta som foregikk i Sagvassdalen på slutten av forrige og begynnelsen av dette århundre. Storhogsten, som den kalles, sysselsatte størstedelen av dalens mannlige befolkning i en 20-års periode. Drifta starta visstnok for alvor i 1886, og ble gradvis intensivert utover på 1890-tallet og inn i det nye århundret. Siste hogstsesong oppe i dalen var vinteren 1905/06,...".
Dette står å lese på ei infotavle ved Sjuendevasshytta. Disse hogstene har satt et betydelig preg på furuskogen i dalføret, og har ført til at viktige nøkkelelementer som gamle trær er få, og død ved bare forekommer sparsomt. Skogen har imidlertid nå stått urørt i over 100 år, og har derfor utviklet et brukbart naturskogspreg.
Rett bak Sjuendevasstua står det ei monumental furu, et gjenstående restelement som vitner om hvilken furuskog som sto i disse traktene før Storhogsten. Det er ei høyvokst kjempefuru på rundt 80 cm diameter, med grov bark og vidstrakt krone.
Bjørkeskogene er for det meste av en relativt ordinær type mht. skogstrukturen. Mye av den er relativt glissen, særlig i fuktige skråninger med frodig bregne- eller høgstaudevegetasjon. For det meste er trærne temmelig smådimensjonerte og det er lite død bjørk. Andre steder blir bjørkeskogen mer kompakt og stedvis også med litt kraftigere trær, særlig i og rundt eksisterende reservat.
Sagvassdalen naturreservat har et urørt preg. Foruten de nevnte granplantefeltene begrenser nyere tids inngrep seg til et fåtalls hytter ved inn- og utløp av Sjuendvatnet og Sjettvatnet, en del båter som ligger opplagt ved Sjuendevass-oset, samt en lite markert sti på nordsiden av Sjuendvatnet.
Søk:
naturreservat, sjuendevatnet
Eiendom
Stillinger
Aktiviteter
Bedrifter
Foreninger
Mest lest
Siste
Annonser
Chat
