Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no

opplevelse

Dronningruta over Fløya

Dronningruta er rundt 10 km lang og går fra Skånland (ca 2 km fra Bogen) til Holkestad.

Les mer

Din opplevelse her? | Flere opplevelser

Prosjektet handler om rehabilitering for den samiske befolkningen og habilitering for samiske barn- og unge. Prosjektet er finansiert av Sametinget og Helsedirektoratet.
- Målet er å utvikle VHSS til et lule-/sørsamisk kompetansemiljø innen rehabilitering, og etter hvert inneha spisskompetanse på området. Målsettingen er å etablere gode likeverdige tilbud for den samiske befolkningen, som i varetar deres behov for helsetjenester språklig og kulturelt. Det gjelder ikke minst også for barn og unge, sier direktør ved senteret, Iselin Marstrander.

Samisk helsetilbud

Erling Urheim fra Drag er ansatt som prosjektleder. Han har selv samisk språk- og kulturkompetanse, noe som anses som viktig for å kunne lykkes med et slikt utviklingsarbeid. Med seg har han reindriftssamen Anfinn Pavall, som også skal bidra sterkt i prosjektet. Senteret markerte prosjektet forrige uke med både presentasjon og joik for ansatte og andre.
- Det var en fin markering hvor målet var å begeistre de som jobber ved senteret og andre som blir berørt. Det er positivt at det er slikt et sterkt ønske fra ledelsen ved senteret å få i gang dette prosjektet, sier Urheim.

Anfinn Pavall er reindriftsame og tradisjonsbærer. Han bor i Valnesfjord og har stor kunnskap om mennesker og det samiske livet. Samisk naturkunnskap, tradisjonskunnskap og filosofi er viktig i prosjektet, der Pavall er bærer av disse kunnskapene.
- Han vil bli knyttet til dette arbeidet ved at han formidler denne kunnskapen til deltakerne på de ulike oppleggene.  Som tradisjonsbærer er Anfinn viktig, han vil gjennom sin tilnæring til naturen bidra med ulike aktiviteter og vi skal sammen tilpasse et godt helsetilbud ut fra språk og kultur. Vi skal også ut i kommunene hvor vi ønsker et bredt et samarbeid. Behovene må også kartlegges. Det hele er et veldig spennende type arbeid, sier Urheim.

Møte med helsevesenet

Selv har han mange kreative tanker om hvordan det her kan gjøres.
- Vi skal bruke gammen, elva og terrenget rundt senteret og det hele må tilpasses de som er med. Per i dag finnes ikke dette tilbudet for samiske barn og unge og utfordringen er at denne gruppen kan føle seg fremmede i møte med helsevesenet. Jeg synes prosjektet passer godt inn med VHHS' filosofi. Å sette agenda for den samiske dimensjon i naturen er spennende og mange elementer skal sammen danne en helhet. Det er vår oppgave. De samiske verdiene ser ikke bare på enkeltpersonen, men hele familien, forteller den nytilsatte prosjektlederen.
- Har du noen konkrete eksempler?
- Det å "les" er viktig for mange samer. Det må ta på alvor og det må skapes en aksept for det. For de samiske brukerne er dette alvor. Universitetssykehuset i Tromsø har tatt dette på alvor og har opprettet et eget sted hvor de som ønsker å bli "lest" for" kan få gjort det. Vi må også ut for å se på ulike modeller for hvordan vi kan gjøre det her i Valnesfjord, sier Urheim.

Prosjektet vil ha fokus på barns møte med habiliteringstjenesten og etter hvert få utviklet et habiliteringstilbud tilpasset deres behov.
- Samtidig som likeverdige tjenester er en viktig målsetting, er møtet med helsevesenet viktig som uttrykk for bekreftelse og aksept av den enkeltes identitet, språklig og kulturell tilhørighet, avslutter Urheim.

Prosjektet har som mål å knytte til seg samiske kompetansemiljøer og kommuner slik at de kan bidra til å utvikle habiliterings- og rehabiliteringstjenester med spesielt fokus på lule- og sørsamiske befolkning.

Les også

• Rehabilitering for samiske brukere i Valnesfjord
• Forkastet alle anbud
• Kan miste spillemidler
• Nye oppgaver krever nye løsninger
• Start på Kjøpsviktrimmen