Hugo Kalstad holdt foredrag om lulesamisk reindrift i Nord-Salten på forrige tirsdags vellykkede seminar på Árran, blant annet om egen families lange tilknytning til reindriften i området. Selv har han tatt opp tradisjonen, og er involvert i reindrift på Hulløy i Tysfjord. Birgit Labba (t.h.) representerer også tradisjon. Familien har hatt reindrift i området siden 50-tallet.
- "Alle" hadde rein
Årene 1916-17 var katastrofeår for reindrifta i Nord-Salten. Døde rein lå overalt, blant annet i Kalvågmarka i Hamarøy.
Lokalavisa NordSaltenlokalavisa@nord-salten.no
Børge Strandskoglokalavisa@nord-salten.no
Inntil da hadde det vært flere aktive reindriftsgrupper i området, fortalte Hugo Kalstad på forrige tirsdags seminar på Árran i forbindelse med den samiske uka. Kalstad mente at reindriftsidentiteten på norsk side av det lulesamiske området fremdeles var levende og sterk, og at denne siden av den lokale samiske identiteten var underkommunisert. Det var spesielt systemet med sytingsrein som viktig tilleggsnæring som gjorde at svært mange hadde et tett forhold til reindriften.
-"Alle" hadde rein, spissformulerte Kalstad. Han viste til bevarte merkeprotokoller som hadde oversikter over hvem som hadde sytingsrein, og til Reindriftsloven av 1897 som nevnte aktive, lokale reindriftsutøvere i regionen.
Reindrift og reindriftsfamilier (slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet)
Tysfjord: Kuorak, "Finna", Biebmo Mikkel (Kuoljok), Gælok (etterhvert), Tjihkkom, (Sliedda, Kintel)
Hamarøy: Vadnem, Habrel, Sliedda, (Vantar), Hejkka Labba
Steigen: Goango, Vadnem, kanskje Saulu
Sørfold: Petter Nilsa (Vadnem), Kjersti Suonger (enke etter Huvva Vadnem) og hennes etterkommere, bl.a. Johan og Andreas Johnsen Håkjerringnes.
Disse reindriftsgruppene fordelte seg på reinbeitedistriktene Hellemo, Hamarøy, Mørkvatn (Sagvatna), Skotstind (Steigen) og Vinkfjell (Folda). Her var det i 1890 tilsammen om lag 2500 rein. Men etter de nevnte kriseårene i 1916-17 var det langt mindre dyr igjen. Da gikk utøverne inn for en "nødløsning"; De som hadde rein igjen, hyret inn Henrik (Heikka) Labba som dreng. I mange år fremover var det Heikka Labba og hans familie som dominerte næringa. Labba hadde reindrift her til 1934, da han flyttet til Ballangen. Da var reintallet blitt langt høyere igjen.
Vadnem-familien hadde skilt ut sin rein allerede i 1926. Og det var denne av de "gamle" lulesamiske reindriftsgruppene som skulle komme til å videreføre tradisjonen lengst. I Hellemo distrikt var det bare 20 rein igjen etter krigen, mens Kalstad-familien og John J. Langås (Vadnem) i mange år dreiv med 6-700 dyr som ble vinterbeitet i Hamarøy og sommerbeitet i Mørkvatn reinbeitedistrikt. Reintallet sank imidlertid etterhvert. John i Langåsen ga seg i 1965, og samme år hadde Karl og Nils Kalstad bare omlag 80 rein tilbake. Kort etter var det helt slutt, og i 1970 regner man med at den tradisjonelle lulesamiske reindriften var avviklet.
Men fritt for rein var det likevel ikke i distriktene Hamarøy og Mørkvatn. De ble benyttet av svenske Guttorm Labba og hans familie. Labba hadde tidligere vært gjeter hos Nils og Karl Kalstad, og hadde i 1970 700 rein. Denne familien har fremdeles reindrift i disse områdene.
Søk:
rein
Eiendom
Stillinger
Aktiviteter
Bedrifter
Foreninger
Mest lest
Siste
Annonser
Chat
