Sametingsrepresentant Ellinor Marita Jáma fikk flere innspill fra det lulesamiske miljøet.
Folkemøte om språket
Mandag inviterte Sametingsrådet til åpent møte om samisk språkpolitikk. Folkemøtet trakk et tjuetalls tilhørere til Árran.
Lokalavisa NordSaltenlokalavisa@nord-salten.no
Kitty Skapalenkitty@nord-salten.no
Og til tross for at målet med samisk språkpolitikk er å få opp antall språkbrukere, foregikk møtet på norsk, med unntak av ett innspill, som ble tolket på samisk av Tysfjord kommunes språkkonsulent. Sametingsrådet er i gang med sametingsmelding om samisk språk og ønsker i den forbindelse innspill og forslag fra språkmiljøer om fremtidig samisk språkpolitikk. Det var rådsmedlem Ellinor Marita Jåma som ønsket å ta med seg innspill fra det lulesamiske miljøet.
-Det er viktig for oss å møte folket og ikke bare sametingsrepresentanter, innledet Jåma, som tidligere på dagen var i kommunestyret i Tysfjord.
-Vi har lyktes i mye, men trenger innspill fra dere på hvordan vi kan gjøre det enda bedre, sa hun.
Sametingsrådet ser det som svært viktig at det samiske samfunnet inkluderes i arbeidet med den fremtidige språkpolitikken, og ønsket å få tanker, innspill og mer kunnskap om hvilke utfordringer man møter innen språk og språkutvikling. Redegjørelsen om samisk språk, som ble lagt fram for Sametingets plenum 18. april i år, legger grunnlag for språkmeldingen. Redegjørelsen skisserer en rekke hovedutfordringer innen språk.
-Hovedinnsatsområdene i redegjørelsen er brukere av samisk språk, bruk av samisk språk, språkfaglig utvikling og Sametingets rolle og myndighet i språkpolitikken. Sametingsmeldingen om samisk språk vil være Sametingets verktøy i det videre arbeidet for styrking og utvikling av samisk språk, og derfor er det viktig at så mange språkmiljøer som mulig har fått belyst sine utfordringer og tanker for fremtiden, sa Jåma.
Hun fikk nettopp tanker, reaksjoner og innspill fra de fremmøtte, som reagerte på at Sametinget ikke hadde funnet en tolk til møtet, og at lulesamisk har blitt kalt for dialekt i språkmeldingen.
-Jeg er rystet og det får meg nesten på gråten. Hva er det vi har kjempet for i alle disse årene. Er vi tilbake til 50-tallet, undret en av tilhørerne seg.
Jåma forklarte at det hadde blitt benyttet for å lette arbeidet.
Ungdom og eldre
Hun berømmet ungdommene i Tysfjord for måten de har grepet fatt i språket og benyttet seg av de virkemidlene som Sametinget har.
-Disse ungdommene har fått samisk til å være tøft, sa hun og viste til prosjektet NourraTV, som nå skal prøves ut i sør-samisk område.
Hun viste til at de eldre sitter med stor kompetanse, som ikke kan måle seg med noen universitetsgrad.
-Vi må ta i bruk de eldre mer, sa hun og fikk svar.
-Så hvem kontrollerer at kommunen følger opp sine forpliktelser? Slik det er i dag har kommunen vedtatt å fjerne en språkstilling både ved sykehjemmet i Kjøpsvik og i den samiske barnehagen, sa en av tilhørerne, som foreslo at pårørende kan få sitte i kontrollorgan for å rapportere til Sametinget om kommunen lykkes i sitt arbeid med språkutviklingen. Det ble også foreslått å gi fylkesmannen myndighet for å følge opp språkloven.
Skal alle snakke samisk?
Jåmå viste til at man må oppmuntre nye brukere i ta i bruk det samiske.
-Er målet at alle skal kunne snakke eller noen få bli veldig gode. Bør alle i Norge kunne litt samisk og skal samisk bli obligatorisk i skolen. Dette er noe som Sametinget søker å få tilbakemelding på. Skal majoritetsbefolkningen ta i bruk samisk, eller er det kun knyttet til identitet. Jeg kaster ut spørsmål uten å ha fasiten. Vi søker råd hos befolkningen, sa Jåma, som mente at det kun er fantasien som setter begrensninger for hvordan man kan utvikle språket.
En av de fremmøtte fortalte at hun lærte seg samisk første språk i 10. klasse.
-Det er aldri for sent å begynne, men man burde satse enormt i skolen, slik at elevene er klare til å bli avanserte brukere i ungdomsskolen, mente hun.
Også stipend til ungdommene, tilbud til eldre på institusjon og sidestilling av alle de tre samiske språkene var temaer som ble tatt opp.
- Sametinget bør ta innover seg at lulesamisk er truet og trenger vern, sa en av tilhørerne. En annen etterlyste visjon, strategi og mål.
- Alt ser ut til å flyte uten et holdepunkt. Det må bli mer samordning og fordeling av myndighet. Det er mange ulike aktører. Det finnes i dag ingen tilsyn og klageinstans og folk er frustrerte over ikke å vite hvem man skal henvende seg til. Det er en uryddig håndtering og det må avklares tydeligere om hvem som har ansvaret for hva, ble det sagt.
Det ble også foreslått av Sametinget kan arrangere flere seminarer slik at synliggjøringen og forståelsen av at språket er viktig også når frem til de unge.
Árran er høringsinstans og vil levere inn skriftlig høringsuttalelse innen første juni. Direktør Lars Magne Andreassen sa det slik.
-I dag er det direkte forskjellsbehandling mellom språkene. Det må være en likeverdighet ikke likhet. Det er viktig at vi tør å snakke om at språkene blir forskjellsbehandlet. Det lulesamiske språket er truet og det må være rom for forskjellig behandling internt. Målet er likverdig utvikling av språkene, mente han.
Søk:
lulesamisk, folkemøte
Eiendom
Stillinger
Aktiviteter
Bedrifter
Foreninger
Mest lest
Siste
Annonser
Chat
