Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no

Artig funn. Seniorforsker ved Árran, Oddmund Andersen synes barkefunnene er svært interessante og oppfordrer turgåere i Hamarøy og Tysfjord om å være på utkikk etter lignende gamle furuer, som skjuler ny kunnskap.

næringsliv

Petas-Design

Infoside

Utvikling og utforming av reklame, markedsføring, profilering og visuell kommunikasjon innenfor trykte og digitale medier.

Din bedrift her? | Flere bedrifter

-Dette er artig, sier seniorforsker Oddmund Andersen om funnene, som hittil har vært helt ukjente.

I Lønsdal i Saltdal har Árran samarbeidet med Høgskolen i Nesna og Norsk institutt for skog og landskap. Det er funnet mer enn hundre trær med merker etter barktaking, som er barket så langt tilbake som til 1700-tallet. Forskerne vet hvem og hvorfor de som bodde i Saltdal på 1700-tallet fjernet barken på trærne. Ved hjelp av kjernebor har man kunnet fastslå hvilket år barken er tatt.

– Furu innholder mye c-vitaminer, og var et viktig kosttilskudd, blant annet for å holde skjørbuken unna. Samene kunne samle barken i ei grop, og lage bål over. Dermed ble barken ristet. De kunne også behandle den videre, male den opp til mel og blande den med reinmelk til en slags grøt, forteller Andersen.

Også i Hamarøy og Tysfjord vet man om flere trær som har blitt barket på denne måten, men foreløpig er det ikke blitt systematisert kartlegging av disse.
-Jeg har sett flere slike trær både på fjellet og i nære turområder i Hamarøy og Tysfjord. Vi har observert trærne, men ikke riktig forstått hva det var og kjent til denne typen spor. Det var helt ukjent, sier Andersen, som nå oppfordrer turgåere med kamera og GPS om gjerne å melde fra når de møter på disse svært så gamle, men friske furutrærne.

Fortiet kunnskap

I motsetning til samene, så fjernet andre nordmenn all bark eller hugde ned trærne, men samene tok bare en del av barken. Derfor kan de fire hundre år gamle trærne fortelle sin historie i dag. Førsteamanuensis Jostein Lorås ved Høgskolen i Nesna sier til nrk.no at én grunn til at dette har vært fortiet kan være at sanking av bark var knyttet til fattigdom.

-Vi vet vel egentlig ikke noe om dette, siden det i dag ikke er tradisjon knyttet til bruk av bark. Det er faktisk ingen som kan si noe om dette. Det er jo barkebrød som i norsk kultur er knyttet til fattigdom, sier Andersen.

Bark har vært brukt over lang tid i samisk kultur. I det pitesamiske området finnes det barktakingsspor på et tre som er 2800 år gammelt.
-Man må derfor bare anta at bark har inngått i samisk tradisjon på lignende måte som mange andre ressurser som man høstet i naturen i lang tid. Bruk av bark er også vanlig hos andre urfolk grupper i arktisk. I Lønsdal er den siste barkinga registrert i 1888, og etter det ser det ut til at denne metoden forsvant. Det har blitt gjort lignende observasjoner både i Skibotn og Sverige, forteller Andersen, som synes det er veldig artig å finne svaret.

- Tidligere kunne man antyde at det muligens var lyn, men man har nå funnet ut at de som barket hadde stor kunnskap om treet og beskyttet det ved kun å ta deler av barken fra den ene siden av treet, forteller Amundsen, som mener turgåerne kan få seg en fin aha-opplevelse.

Også etnolog og rådgiver ved Árran, Lis Mari Hjortfors har deltatt i prosjektet, som har vært ledet av  førsteamanuensis Jostein Lorås ved Høgskolen i Nesna.

Les også

• Gamle trær gir ny kunnskap
• Studieverksted
• Forkurs for helsearbeidere
• Relasjoner er skapt og nye skal skapes
• Fagdag om tospråklighet