Illustrasjon fra 1871
Konjakk og reinmelk
Sommeren 1874 reiste geologen Olaf Aabel Corneliussen store deler av Nordland på langs. Året etter fortalte han om ferden i en artikkel i turistforeningens årbok.
Corneliussen og hans følge gikk over Kråkmofjellet en dag utpå sommeren - i regnvær. På Kråkmo gleder den unge geologen seg over å treffe gudbrandsdøler. Det var som å treffe gamle kjenninger, skriver han. Men ferden går videre nordover, over de neste to vannene, før man igjen legger til fjells, over til Musken. Her har de med seg en lokal, samisk fører til å vise vei. Han bringer sitt bjørnespyd, for det er stor sjanse for å møte udyr, blir de fortalt. Corneliussen forteller om fæle steinurer, snøskavler og strie elver. En strabasiøs tur i vill natur. Før de tar seg ned til sjøen, møter de en reindriftssame og hans familie i en liten sidedal. Reinflokken teller et par hundre. Corneliussen ønsker å kjøpe reinost og -melk. Og det ordner seg, skriver han. Ja, de kommer riktig godt overens etter hvert. Corneliussen trakteres med reinmelk, særdeles velsmakende og feit som fløte, skriver han begeistret. Til gjengjeld og i takknemlighet henter han frem en flaske god konjakk, og vertskapet serveres dram. Det blir ei riktig så trivelig stund i lavvoen, der det var riktig "rent og pent", skriver Corneliussen, før følget hastet videre nordover. Geologens lange nordlandsferd endte på Fagernes i Ofoten.
Olaf A. Corneliussen ble senere sjef ved gruvene i Sulitjelma.
Søk:
konjakk