Språkmedarbeider Lars Filip Paulsen og språkrådgiver Sameul Gælok underviser i språkkurset for viderekomne. -Det er mye dokumentasjon som skal gjøres i tillegg til undervisningen, forteller de to, som gjerne ser at enda flere melder seg på de gratis språkkursene som Árran tilbyr.
Lav deltakelse på språkkursene
Det er mange ledige plasser på begge språkkursene i lulesamisk.
Lokalavisa NordSaltenlokalavisa@nord-salten.no
Kitty Skapalenkitty@nord-salten.no
Árran har siden april kjørt to Sámásta-kurs onsdager og torsdager hver uke. Kursene varer i 12-13 uker over 3 måneder. Sámásta I er for de som ikke kan noe samisk, mens Sámásta II bygger på det førstnevnte, og er for de som har noe kunnskap i lulesamisk. Kursene foregår på dagtid og opplæringen er for voksne. Kursene er tilpasset de påmeldtes behov, og er åpen for alle og beregnet for nybegynnere og viderekomne. Kursene er gratis, mens deltakerne selv betaler for læremateriell. Men til tross for at Árran har prøvd å tilrettelegge best mulig er det ikke akkurat overfylte kurs.
-Vi har nok en kapasitet på opp til 30 deltakere, forteller Samuel Gælok, som gjerne skulle sett at enda flere deltok på kursene.
På begge kursene er det i alt 10 deltakere, fem i hvert.
-Vi jobber for å gjennomføre kursene til faste tidspunkt og få det godt innkjørt. Men kursene er prosjektbaserte. Tilskuddene fra Nordland fylkeskommune og Sametinget blir gitt etter at kursene er satt i gang. Vi skulle gjerne hatt faste tidsrammer og faste tilskudd, mener Gælok.
Det har i vinter vært kjørt sámastá-3 kurs på kveldstid for de som ønsker å ta det etter jobben.
-Det jobbes også med å få til et sámastá-4 kurs, forteller Gælok.
-Hva tror du skal til for å få flere kursdeltakere?
-Jeg tror det er et økonomisk spørsmål også for familiene. Dersom de kunne få permisjon med lønn ville det ha vært en løsning. Dersom f. eks. Tysfjord kommune, som er i samisk språkforvaltningsområde, kunne gi fri med lønn, spesielt til ansatte i helse og omsorg og oppvekstsektoren, ville dette ha bidratt til enda større deltakelse fra disse gruppene, mener Gælok.
Han viser til at undervisningen er basert på at deltakerne selv må vise noe arbeidsinnsats mellom hver samling.
-Det kreves at deltakerne jobber en god del på egenhånd, både med grammatikk, gloser og arbeidsoppgaver. Primært er vi ute etter yngre folk, gjerne foreldre med små barn, som skal føre språket videre, avslutter Gælok.
På rød-lista
Samisk er på UNESCOs røde liste over truede språk. Om to uker presenterer sametingsrådet en fersk undersøkelse som viser situasjonen for samisk i dag. I mange områder i Norge har antall samiskbrukere gått dramatisk tilbake. I september skal Sametinget behandle en melding om språket. Ett av tiltakene som politikerne arbeider med er å få flere til å snakke samisk.
Også regjeringen har varslet at det er nødvendig med styrket innsats for de samiske språkene. I handingsplanen for samiske språk sier regjeringen blant annet:
«En trygg framtid for de samiske språkene forutsetter også at den enkelte same selv søker å styrke og utvikle sin egen kompetanse i samisk språk, bruke språket i flest mulig situasjoner, og så langt som mulig overføre sitt samiske språk til de neste generasjoner.»
Samiske språk
Det finnes ni samiske språk Den mest truede språkgruppa i Europa Strekker seg flere tusen år tilbake Tradisjonelt klassifisert som del av den finno-ugriske gren av den uralske språkfamilien De samiske språkene er ofte gjensidig uforståelige Anses som forskjellige språk, ikke dialekter av ett språk I 1992 fikk sameloven av 12. juni 1987 tilleggsbestemmelser om bruk av samisk språk i Norge. Loven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og innenfor et nærmere definert forvaltningsområde er samisk likestilt med norsk i offentlig sammenheng. I år 2000 ble det anslått at det var 25.000 samiske språkbrukere i Norge. Nordsamisk er mest utbredt En ny språkundersøkelse presenteres i juni 2012
Eiendom
Stillinger
Aktiviteter
Bedrifter
Foreninger
Mest lest
Siste
Annonser
Chat
