Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no Børge Strandskog
lokalavisa@nord-salten.no

Annonse fra Steigen Vertshus AS

Kakebuffét

Les mer

Hver lørdag kl. 10-16 har vi kakebuffét til kr. 85,-. Velkommen!

Din annonse her? | Flere annonser

Erling Urheim har sammen med sin snart 80 år gamle far Mikal dokumentert hvordan et år forløp i samefjorden Tysfjord for 50 år siden. Hvordan greide man seg når havet og naturen omkring var hovedgrunnlaget for levekår og økonomi? Prosjektet "Årssyklus for en sijdda i en samefjord for 50 år siden" har pågått i 3 år og ble nylig avsluttet.  Prosjektet har vært finansiert av Sametinget med 100.000 kr og har involvert Árran og Museum Nord som samarbeidspartnere.

Og tradisjonsstoffet og opplysningene som er samlet inn, må sies å være av uvurderlig kulturhistorisk verdi.  Det har virkelig hastet med å få dokumentert hvordan havet og naturen omkring var spiskammers for den innfjordske samiske fiskerbondekulturen i Tysfjord, og hvilke arbeidsoppgaver og gjøremål som hørte med til hver årstid.  For mennene, for kvinnene og for barna.

- Man kan vel si at gjennomføringen skjedde i siste liten, klokka fem på tolv for å bruke et slikt uttrykk, Informantenes alder og helse tatt i betraktning, mener Erling Urheim.

Geografisk område som ble valgt for prosjektet var Musken og innover sørsiden av Hellemofjorden til Hellemobotn. Informantene har tatt utgangspunkt i sijddaene Måsske, Sis-Vássjá og Vuodnabáhta.

- Det har vært nødvendig å begrense det geografiske området på denne måten for å unngå å sprenge alle håndterlige rammer for prosjektet, forteller Urheim.

Dokumentasjonen har bestått av lydopptak av informantene Mikal Urheim, Kaja Andersen, Marta Nystø, Kari Johnsen, Eldbjørg Klingan og Laila Spiik (fra Sverige). Mikal Urheim, Kaja Andersen og Marta Nystø er søsken og har vokst opp i Hellemobotn. Fortellinger knyttet til steder med historie og tradisjoner er blitt dokumentert med foto hvor Mikal Urheim har fortalt i tilknytning til bildene.

Fortellingene fra området omfatter også fjellområdene i nærheten: Njallajávrre, Måskåsj, Læjbbá og Rávdda i øst. Mikal Urheim forteller også om handel mellom samer i Vájsaluokta på svensk side og samer både i Hellmofjorden og Rudnávuodna /Grunnfjord. Denne handel og en hel andre forhold om livet året rundt i Hellmofjorden er nærmere beskrevet i prosjektets hovedrapport på 38 sider som er utarbeidet av Mikal Urheim på lulesamisk.

-I slutten av august bodde vi på fjellet i nærheten av Njallajávrre. I løpet av 3 dager fortalte far historier knyttet til livet i fjellet med reindrift, om navngitte folk som en gang har levd og noe fra krigens tid – om flyktningetrafikken og spesielt om en finsk sjøkaptein fra Åland som ble såret av tyskerne og døde på fjellet, sier Erling Urheim.

-Vi fikk ikke gjort riktig alt vi ønsket. Både tid og økonomiske ressurser var begrenset, mener Urheim.  Han er likevel i full gang med planleggingen av et nytt og større prosjekt, også denne gangen sammen med sin far Mikal.

-Da skal "livet på fjellet" være hovedtema, der ikke ikke minst moltebærkulturen vil stå sentralt.  Også reindrift vil være en del av dette prosjektet, opplyser Erling Urheim, som har søkt Sametinget om midler og håper å komme igang allerede i løpet av året.