Nybrottsarbeid. Prosjektleder Erling Urheim vil om kort tid legge frem en sluttrapport for prosjektet, som har bestått av både kompetansehevende tiltak og av tilbud for samiske barn og unge i høst. Nå håper han og resten av senteret på å skaffe midler til videreutvikling. – Dette er helt nytt i Norge, sier Urheim.
Samisk helsetilbud ved Valnesfjord Helsesportssenter
Etter ett års prøveporsjekt ønsker nå rehabiliteringssenteret å videreføre arbeidet med å utvikle et eget habiliteringstilbud for samiske barn og unge.
Lokalavisa NordSaltenlokalavisa@nord-salten.no
Kitty Skapalenkitty@nord-salten.no
Istoppen i Helldalen
Klatringen går bratt oppover og merkingen er tidvis dårlig. Helldalisen virker utilnærmelig der isbeen storslått ruver i 1351 meters høyde.
Målet er å bruke samisk kultur- og naturforståelse i rehabiliterings- og habiliteringsprogrammene, hvor samer oppnår livsmestring basert på samiske verdier under og etter oppholdet. Prosjektleder Erling Urheim sier at videreutviklingen er av stor betydning.
-Det er viktig for å sikre at den kompetansen som er bygget opp blir ivaretatt og får stabil drift i det videre arbeidet, mener han.
Bruker storfamilien
Den samiske befolkningen benytter seg i stor grad av nettverk og familie ved problemer og helseutfordringer, men det er viktig å spille på lag med offentlige helsetjenester for å supplere slik at den enkeltes helsetilstand blir best mulig. Fra 2012 utpekte Sosial- og helsedepartementet VHSS til Nasjonalt kompetansetjenester for barn og unge med funksjonsnedsettelser og man ser at det er viktig at et nasjonalt kompetansesenter også ivaretar behovene til urbefolkning og minoritetsgrupper. For det er ikke samene som trenger spesiell behandling, men helsevesenet som trenger å lære seg å ta imot og gi samene et likeverdig behandlingstilbud. I møte mellom pasient og terapeut er det viktig hvilken holdning terapeuten viser og skal behandlingen lykkes må det være felles enighet og forståelse av problemet og enighet om målsettingen, hvor terapeuten må gå til det sosiale feltet hvor pasienten befinner seg.
Et samisk tilbud er mer enn duodje og turdager med samisk innhold. Hele det samiske perspektiv vil man ha inn i selve behandlingen.
-Men spørsmålet er om leger, sykepleiere, psykologer og sosionomer er klare for å møte samer på det psykososiale området, undrer Urheim.
Man har i de ytre rammene lagt vekt på kulturtrekk som samer og andre ved senteret kan identifisere seg med. Friluftspedagogene styrker sin kompetanse innen samisk tradisjonskunnskap i naturen, med gachkobaking, innredning av lavvu og kultur rundt bålet.
-For å si det som Anfinn Pavall. Generelt handler det om at å leve som same er en ressurs for hvordan man tenker om det å være ute i naturen. Han illustrerer det at ved at man ikke bare skal gå fra ett sted til et annet for å grille pølser. Man skal oppleve noe underveis, kjenne på moder jord og at sola er vår far og selve grunnlaget for livet på jorda. Temaet er hvordan maten blir til og hva vi spiser ute i naturen. Også aktivitørene har hatt kompetanseheving, ved at duodjeveileder Lilian Urheim har instruert duodje, sier prosjektlederen.
Samisk folkemedisin
Faglig kompetanse er viktig og man ønsker å ansette folk med samisk språk- og kulturkompetanse som kan møte den samiske pasienten på en god måte. Flere temaer er tatt opp underveis dette året. Blant annet hvilken plass den samiske folkemedisin skal ha. Planter som demper smerter og lindrer sykdom og helbredelse med tankens kraft.
-Det er ikke plass til å implementere denne type kunnskap i behandlingen ved senteret nå, men man bør kjenne til dette området i respekt for hvert enkelt menneskes rett til å tro på hva som gjør en frisk. Vi har også sett på hvordan man kan oppsøke steder i naturen som har sterk energi, forteller prosjektleder Urheim.
Man ønsker å utvikle metoden naturterapi, gjerne i samarbeid med andre institusjoner som Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) og Hellingerinstituttet, som benytter seg av psykoterapiformen familiekonstellasjoner.
Trår nye faglige stier
I følge lege og frosker ved Árran Lulesamisk senter, Fred Andersen, er den største utfordringen for VHSS i det samiske prosjektet å innarbeide samisk kulturkompetanse i klinisk arbeid.
-Det må skje en overføring av samisk kulturkompetanse til helsefaglig rehabilitering for å kunne betjene personer med samisk etnisitet på en likeverdig måte, mener han.
For spørsmålet er om personer med samisk etnisitet skal tas inn i egne grupper elle rom samisk kultur og livssyn skal bli en del av terapien i sammensatte grupper.
Andersen mener at VHSS må gå opp nye faglige stier.
-Det finnes lite eller ingen kunnskaper om anvendt samisk kultur- og tradisjonskompetanse i klinisk kunnskapsbasert helsetjeneste, skriver Andersen i et notat til VHSS.
Geografisk ligger Valnesfjord nært både det lule- og sørsamiske området og man ser at nærheten til de samiske kommunene er viktig for samhandling og kompetansedeling med dem.
-For å kunne videreutvikle er det viktig med et langsiktig perspektiv, men man er avhengig av prosjektmidler, sier Urheim.
VHSS har søkt Sametinget om midler for å dekke den videre fremdriften i prosjektet.
Søk:
helsetilbud
Eiendom
Stillinger
Aktiviteter
Bedrifter
Foreninger
Siste
Annonser
Chat
