Sist uke åpnet vandreutstillingen «Spor på stedet» på Árran.  Her fortelles historiene til 9 forskjellige personer, fra hele landet, som har satt spor etter seg, som har en unik historie å fortelle, som har møtt bygdedyret og som har kjempet for å være den de er. Blant personene man møter på utstillingen er Rose Marie Køhn, Kadra Ahmed Noor, Ashlam Ahsan – og Svenn-Egil Knutsen Duolljá.

– Det blir nå mye eksponering på en gang, smiler Svenn-Egil – og tenker på «Sinnasnekker'n» i tillegg, der han sammen med ektemann Bruce og «det lille huset i skogen» på Drag fikk oppmerksomhet så det holdt.

Svenn-Egil var godt voksen da han sto frem som homofil høsten 2001. Etter en lang prosess. Og med blandede følelser. Lett var det ikke.  Langt der ifra.

-Det var en lettelse, det føltes som en tung bør var tatt av skuldrene mine. Jeg hadde jo ikke gjort noe galt. Jeg var den samme fyren som jeg alltid hadde vært.  Og folk fikk ta meg som jeg var. Men jeg tenkte selvfølgelig på familien, foreldre og søsken, på venner.  Det var litt vanskelig også for dem i begynnelsen. Jeg fryktet det verste, å bli utstøtt.

Svenn-Egil er oppvokst i Musken og på Drag, med tilknytning til læstadianismen. I Tysfjord er læstadianismen sterkt knyttet til det samiske, og tradisjonelle kristne verdier er en viktig del av livet.  Homofili har ikke vært spesielt verdsatt i dette miljøet. Det er knyttet mange fordommer. Selv om homofili til en viss grad tolereres i læstadianske kretser, er det likevel ikke "tillatt" å leve dette ut i "praksis".

Da nyheten ble kjent i lokalmiljøet, valgte Svenn-Egil å reise bort en periode.

- En lang og god ferie i Portugal, lengst mulig vekk.  Så fikk folk prate seg ferdig imens, forteller han.

Og han måtte stålsette seg før han reiste hjem igjen. Og reaksjonene kom, på godt og ondt.

-Noe grums ble det, men mest positive tilbakemeldinger. Ungdommen har jevnt over og i økende grad hatt en «hva så»-holdning til dette, mens det for flere eldre har vært vanskeligere å akseptere, sier Svenn-Egil.

Bygdedyret var likevel en medvirkende årsak til at Svenn-Egil flyttet fra Tysfjord det samme året. I forhold til Drag er Tromsø for storby å regne.  Her kunne Svenn-Egil leve som homofil uten at noen så ut til å bry seg.  Og det var også her han etter hvert traff  Bruce, amerikaneren som skulle komme til å bli hans ektemann i januar 2009. Den høytidelige seremonien på Tinghuset i Tromsø ble det første samiske «homobryllupet» i Norge, bare uker etter at ny ekteskapslov trådte i kraft.

-For oss var bryllupet på en måte bare et bryllup. Det føltes helt naturlig for oss.  Å gifte seg er en symbolsk handling. For oss var det for å stadfeste vår kjærlighet til hverandre. Og kanskje har vi bidratt til å ufarliggjøre noe som i utgangspunktet har vært stigmatiserende og vanskelig. Enkeltmennesker kan gjøre en forskjell og påvirke og gjøre verden bedre. I etterkant vet man jo at noen andre samer fra Tysfjord har kommet "ut av skapet», forteller Svenn-Egil.

Og nettopp slike unike historier, som Svenn-Egils, er det vandreutstillingen på Árran skal vise frem, med lyd og bilder.  Historier fra det mangfoldige Norge. Om folk som har gått foran.  Svenn-Egil Knutsen Duolljá valgte å bryte tabuet omkring homofili i det samiske samfunnet og ga de homofile et ansikt. Dette gjorde han, for han vil være den han er.

-Det handler om å tørre å være seg selv, stole på egne følelser, og ikke minst å få lov å leve sitt eget liv, slår han fast.

Og etter mange år i Tromsø er Svenn-Egil flyttet tilbake til Tysfjord sammen med sin Bruce Morén-Duolljá. Til «det lille huset i skogen». Selv arbeider han med et fellesnordisk språkprosjektet, Giellagálldo, med kontorsted på Sametinget ved kultursenteret Árran.  Bruce er forsker ved Universitet i Tromsø og snart førsteamanuensis ved Universitet i Nordland.  De føler seg godt mottatt i lokalmiljøet, trives og har det bra.

-Vi blir vel kanskje oppfattet som to «raringer», ikke helt A4, men føler oss både akseptert og velkommen. Bygdedyret merker vi lite til ...

Les også

• - Det handler om å tørre å være seg selv