Anette Langås Larsens presentasjon om forskningen på læsing ble godt mottatt av kommunestyret i Tysfjord.
Forsker på læsing
Anette Langås Larsen har forsket på hvordan helsepersonell i Tysfjord møter pasienter som kombinerer læsing og skolemedisin.
Lokalavisa NordSaltenlokalavisa@nord-salten.no
Gunnar Grytøyrgunnar@grytoyr.net
Langås Larsen, som er født og oppvokst i Tysfjord, har laget en studie på dette litt spesielle temaet. Læsing kommer av ordet lese, som referer til å lese et religiøst helbredervers for en sykdom eller lidelse. Læsing kan være å stoppe blod eller fjerne verk, smerter, psykiske lidelser og eksempelvis vorter ved å lese en tekst, gjerne religiøst betont. Sammen med prosjektleder Nina Foss ved Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin ved Universitetet i Tromsø (NAFKAM) presenterte hun funn i prosjektet for kommunestyret i Tysfjord i møtet 17. september.
- Jeg har intervjuet to menn og elleve kvinner i Tysfjord som arbeider som leger, sykepleiere og omsorgsarbeidere om deres forhold til pasienter som kombinerer læsing med skolemedisin, både enkeltvis og som gruppe. Forskningsprosjektet er et nært samarbeid med Tysfjord kommune, deltakerne i studien er i hovedsak rekruttert gjennom helse og omsorgssjef.
Læsing har lange tradisjoner her nord, men det er gjort lite forskning på om helsepersonell har en kulturell forståelse for læsing. Forskning på psykiatriske pasienters bruk av tradisjonelle helbredere viser at samiske pasienter søker hjelp hos læsere oftere enn norske pasienter gjør. Med bakgrunn i tidligere og egen forskning, ønsker vi i dette nye prosjektet å undersøke nærmere hvordan helsepersonell forholder seg til pasienter som søker hjelp i både skolemedisin og tradisjonell helbredelse. Hvilke erfaringer har helsepersonell i møte med pasienter som kombinerer tradisjonell helbredelse og skolemedisin i et lulesamisk område? Hva vet helsepersonell om læsing? Hvilken betydning har helsepersonellets egen etniske og kulturelle bakgrunn for erfaring med og forståelse av tradisjonell helbredelse? Og hvordan snakker helsepersonell med hverandre om temaet tradisjonell helbredelse, sa Anette Langås Larsen til kommunestyrepolitikerne i Tysfjord.
Tradisjon
Samtalene som Larsen hadde med helsepersonellet viser at noen kobler læsing opp mot en samisk tradisjon, mens andre kobler det ikke til en samisk tradisjon. Det som alle er enige om er at læsing foregår i en kristen tradisjon. De mener at pasienter benytter seg av læsing og tror at det er vanlig i kommunen, men opplever det ikke som et konkurranseforhold til skolemedisinen. Alle har respekt for pasientens tro på læsing, fordi det er vanlig i kommunen, og spesielt innfor den samiske befolkningen.
- Læsing kan være veldig mye. Noen sier at de handler om små ting som blodstopping, fjerning av vorter, smerter, tannpine og så videre, mens andre snakker om alvorlige ting som kreft, psykiske lidelser og så videre. Når jeg intervjuet helsearbeidere om erfaringer med læsing, (ut; snakket med folk om dette), fikk jeg ofte spørsmål tilbake om jeg spurte dem som privatperson eller fagperson. For flere kunne (ut; ville) fortelle om private
opplevelser de hadde hatt med læsing, eller historier de hadde hørt, sa Langås Larsen. Slik skilte de mellom hva private og profesjonelle erfaringer med fenomenet. Helsearbeiderne Larsen intervjuet sa de at de ikke hadde lært noe om læsing, eller tradisjonelle helbredelsesformer i utdanningen sin (ut: hadde lært lite om samisk kultur i utdanningen, men stort sett lært seg det ved å bo i kulturen og lese om den)Det de visste, hadde de lært gjennom å vokse opp og bo i en kommune der det praktiseres. Læsing har de fått kunnskap om gjennom historier, personlige erfaringer eller at familien har benyttet seg av det. Men de mangler kunnskap for å ta imot dette i en profesjonell setting. (ut, dette er gjentakelse; For det knyttes ikke nødvendigvis til de samiske, men også til kristne tradisjoner).
- Offentlig ansatte helsearbeidere synes det er vanskelig å snakke med hverandre om tradisjonell helbredelse. De føler det er litt tabubelagt, og ikke noe man snakker om i det offentlige rom, i alle fall ikke som helsefagarbeider. Så de savner åpenhet. Men samtalene mellom helsearbeiderne i fokusgruppene viste at dette er noe som det går an å snakke om på tvers av etnisitet, og at blandede grupper faktisk kan bidra til dypere faglig forståelse og begrunnelse.
Oppfølging
Det kan se ut som om læsing er noe som en ikke snakker så mye om utenfor egen sosiale gruppe eller ut over egen etnisitet. Flere er vokst opp med en forståelse av at læsing ikke er noe en snakker om til utenforstående. Samtidig er dette viktig for pasientene som tror på læsing, det kan moblisere krefter når man er syk, sa Anette Langås Larsen som varslet en mulig oppfølging av denne forskningen.
Hun har nemlig tidligere gjort en tilsvarende undersøkelse også blant "vanlige" folk som søker hjelp hos læsere i en kommune i Nord-Troms.
Kommunestyrets medlemmer tok godt imot presentasjonen, og flere gikk på talerstolen og fortalte om egne erfaringer med læsing.
- Jeg tror vi har stor sjanse for å få dette inn som en del av undervisningen på UiT, særlig når vi sammenligner resultatene fra de to kommunene. Det er åpenbart et behov for kunnskap om dette (ut: spesielt nord-norske fenomenet) blant helsepersonell, sa seniorforsker og prosjektleder Nina Foss etter presentasjonen.
Prosjektet er finansiert av Nordland fylkeskommune, SANKS, Sametinget, Senter for omsorgsforskning, NAFKAM, Senter for samiske studier og Árran lulesamisk senter.
Les også
Søk:
læsing
