Rik-Anders
Han ble kalt «Rik-Anders» på grunn av sin store reinflokk. Det påstås at Anders Pettersen Vadnem hadde omlag 1000 dyr på det meste.
Rik-Anders og kona Boletta (Jovasdtr Åivetebme), og de to døtrene Inga og Ristin drev reindrifta sammen. Men begge døtrene døde ung, under tragiske omstendigheter. Tradisjonen forteller at Rik-Anders ofte joiket sin sorg når han satt ute eller gikk i fjellet. Han kunne høres i lang tid etterpå. Det ble sagt at selv om folk ikke forsto joiken hørte de det var «sørge- joik».
Med tapet av døtrene var grunnlaget og mye av pågangsmotet borte. Fostersønnen og nevøen Jon Jonsen fra Håkjerringnes ble den som senere arvet onkelen og tanten. Han ble senere kjent som Jon i Langåsen. På sine gamle dager bodde Anders og Boletta ved Kvitsteinelva i Rekvatnet. Plassen ble kalt Rikanders-jorda. På plassen hadde de en liten potetåker og et par geiter for melkas skyld. Om vinteren var geitene i fjøset til Gammel-Per på Kråkmo. Omkring 1885 var Rik-Anders uheldig å komme ut for ulykke Han brakk lårbeinet. Det grodde aldri, så han kunne ikke gå, bare drog seg fram på to staver. Den 29.april 1890 døde Rik-Anders i gammen sin ved Kvitsteinelva. Gammel-Per Kråkmo hentet Rik-Anders med hest og slede og førte han til Karlsøy hvor han ble begravd. Boletta levde sine siste år i Langåsen.
(Etter Lars Signar Strindberg, forkortet versjon av artikkel som kommer i Årbok for Hamarøy 2013)
Les også
Søk:
reinflokk