Rolf Steffensen fra Hamarøy og Ingar Kuoljok fra Tysfjord var to av deltakerne fra Nord-Salten, som sammen med sør-afrikanske Michael Lapsley holdt et eget seminar om forsoning, hvor forsoningsprosesser i samisk-norske relasjoner ble viet særlig oppmerksomhet. Her ble også en ny bok om forsoningsprosesser presentert. Den heter "Erkjenne fortid – forme framtid", og er et innspill til kirkelig forsoningsarbeid i Sápmi.

Lapsley, Steffensen og Kuoljok har skrevet tre av bokas tolv bidrag. Lapsley er prest, bombeoffer fra anti-apartheidkampen og leder av Healing of Memories-senteret i Sør-Afrika, som ved flere anledninger har besøkt Hamarøy og Tysfjord. Han har erfaring fra forsoningsarbeid i mange deler av verden, også relatert til urfolk. Ingar Kuoljok er nestleder og lulesamisk representant i Samisk kirkeråd og sammen med prest og ordfører Rolf Steffensen har de vært sentrale i forsoningsprosjektet i Nord-Salten.

– Hvorfor er dette arbeidet viktig og interessant for dere?

– For meg er det viktig fordi jeg kjenner behov for det i mitt eget liv. Fornorskningen av samene er en skamplett som vi alle har måttet lide for, meg selv inkludert. Mitt bidrag og min deltakelse er altså personlig motivert, men også basert på en erkjennelse av at de institusjonene jeg selv har stått og står som leder i, kirken og kommunen, også må ta ansvar for sitt, sier Rolf Steffensen.

Ingar Kuoljok mener at fornorskningstida skapte en tro om at nordmenn var mer verdt enn samer.

– Mye galt er blitt gjort her hos oss, og mye godt må gjøres for å rette opp i dette – og for å nå målet  om to kulturer og en felles god framtid her i Nord-Salten, mener Kuoljok.

Hva mener vi med forsoning?

Handler forsoning om å sette strek over en smertefull fortid, eller om hvordan vi kan forholde oss rettferdig til både fortid, nåtid og framtid? Dette er hovedspørsmålet i boka, som reflekterer over forsoningsproblematikk og forsoningsarbeid i Sápmi. Gjennom tolv bidrag – hvor faglig refleksjon ligger tett på praktisk erfaring – belyses tematikken med perspektiver fra teologi, psykiatri, samfunnsvitenskap, teater, juss og diakoni.

– Hva har forsoningsarbeidet bidratt med i Nord-Salten?

– Forsoningsprosesser som skaper store endringer tar gjerne lang tid og går over mange år. Prosjektet jeg ledet for noen år siden var bittelite og endret kanskje ikke så mye. Men for mange av oss som var med, og for kirkens bevissthet omkring sin egen rolle og forsoningsbehovet mellom samer og nordmenn, har det fått stor betydning, mener Steffensen.

– Forsoning handler også om å snakke sant om urett som er begått, at den ansvarlige erkjenner uretten, sitt ansvar og sin skyld. Deretter må det bes offentlig om unnskyldning og rettes opp i de skader som er gjort eller kompenseres for dette på andre måter. Det må endringer til slik at dette ikke skjer igjen. Ansvaret må også markeres. Dette er forsoning i praksis og gjelder både sentralt, lokalt og blant mennesker. Dette er et arbeid som må gjøres her i Nord-Salten, mener Kuoljok.

Samisk kirkeliv over landegrensene

Målet med samiske kirkedager er å styrke, fornye og inspirere samisk kirkeliv over landegrensene og fremvise den åndelige, teologiske og kunstneriske rikdommen i samisk kirkeliv. Det skal også bidra til å styrke de samiske språkene og være en møteplass for mennesker i alle aldre, uansett kirketilhørighet. De samiske kirkedagene skal være attraktivt for ungdom og bygge forståelse mellom samer og ikke-samer.

Boka henvender seg til alle med interesse for forsoningsprosesser i Sápmi og forsoningsspørsmål generelt, og dveler særlig ved kirkens ansvar og rolle i denne sammenheng. Dette gjenspeiles i undertittelen Innspill til kirkelig forsoningsarbeid i Sápmi. Boka er et samarbeid mellom Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) og Samisk kirkeråd, og inngår som den sjette i rekken av KUNs Praktisk kirkelige årbok.

– Boka er blitt et viktig dokument. Jeg er glad for å ha fått bidra, avslutter Steffensen, noe også Kuoljok slutter seg til.

Les også

• Samiske kirkedager