{Heisann}${interj,cmp|Hei sann}! Dette blir sikkert en forferdelig lang og vanskelig {spørsmåltekst}${noun|spørsmålstekst}, men jeg får vel bare hoppe i det.

({Først litt praktiske opplysninger først}¥{adv,redun|Først litt praktiske opplysninger} (slik at jeg kan få best mulig svar!): Jeg er en jente på 16, som bor hos min far. Faren og moren min er skilt, og jeg har {tilsammen}${adv,cmp|til sammen} 6 søsken. Søsteren min på 18 er litt på begge plassene, sånn ca {annen hver}¢{pron,nosplit|annenhver} uke, mens 3 av {halvsøskene}${noun,doubsyl|halvsøsknene} mine hos moren min, og 2 av {halvsøskene}${noun,doubsyl|halvsøsknene} mine {annen hver}¢{pron,nosplit|annenhver} uke hos far (veksler på å bo hos {eks stemoren}¢{noun,comps|eks-stemoren} min)).

Det har seg sånn, at jeg har lenge vurdert å kontakte barnevernet... Jeg får rett og slett ikke omsorg, føler meg ikke... elsket? Jeg aner ikke hvordan jeg skal si det, men faren min bryr seg rett og slett ikke om meg. Han snakker aldri med meg om det ikke er nødvendig, ignorerer meg og kjefter. Han sier at jeg ikke ORKER å hjelpe til hjemme, men uansett hvor mye og hardt jeg prøver så er det aldri godt nok, eller så gjør jeg det {på en feil måte}¥{art,redun|på feil måte} slik at han bare blir sint og sender meg bort.

Så jeg har rett og slett gitt opp. Noen dager {tenker jeg til meg selv}€{prep,w|tenker jeg for meg selv}; 'nå skal jeg ordne opp hele forholdet mellom meg og far og hjelpe til så mye jeg kan, {snakke sammen med han}¥{adv,redun|snakke med han}, lage middag og gjøre han glad!'. Fungerer det? Nei. Jeg vet at alle foreldre er glad i barna sine på en eller annen måte. {Jeg har det bare svært med å tro}¥{adj,w|Jeg har bare vanskelig for å tro} at det finnes noe... noe annet enn sinne i den mannen. I det siste har jeg blitt ganske redd for at det er noe galt med han mentalt. At han knekker sammen innvendig etter {skillsmissen}${noun,onec|skilsmissen} med {eks stemoren}¢{noun,comps|eks-stemoren} min, og ikke klarer å leve som singel lengre. Ikke vet jeg, jeg vet bare at han er helt... {annderledes}${nosilent|annerledes} nå.

Så over til min mor. Det har alltid vært noe mellom meg og min mor. Hun og jeg er egentlig ganske like, så jeg vet ikke hvorfor jeg ... ikke liker henne. Først av alt, hun røyker. Jeg {simpelt talt}€{adv,w|simpelthen} hater det, bare tanken får meg til å grøsse. Tenk deg å bo under samme tak som en storrøyker når {minstemann er bare et år gammel}£{num,spred,x,x,x|minstemann er bare ett år gammel}? Så uansett hvor mye {faren min ignorer meg}£{verb,fin,prs,imprt,mode|faren min ignorerer meg}, nekter jeg å flytte tilbake til min mor.

En annen ting som er helt jævlig i huset til min mor, er stefaren min. Jeg er rett og slett livredd for han. Han har et {høøøøyt}${adj,vow|høyt} temperament, og klikker stort sett hele tiden. Han har sine måter som {ting skal gjøres}¥{pcle,missing|ting skal gjøres på}, og hvis det er noe feil i systemet hans går det helt rundt for han. Han skriker, slår og ødelegger ting. Fire spisebordstoler er ødelagt. {FIRE! knust i biter!}¥{verb,cap|FIRE! Knust i biter!} Vaskemaskinen er ødelagt etter at han slo til den. En MURVEGG som er på kjøkkenet er det hull i, og {dekket til av speiler}£{noun,syll,noun,verb|dekket til av speil}. Han skal ha skallet til mor når hun klaget over noe han gjorde. Det er bare noen av tingene han har ødelagt, {men verste er}¥{art,missing|men det verste er} de tre {halvsøskene}${noun,doubsyl|halvsøsknene} mine. Han ene har {adhd}${prop,cap|ADHD}, og han andre er autist. Så når begge to, både autisten og stefaren min krangler sammen er jeg redd stefaren min kan bli voldelig mot... ja alle? Slik har han vært så lenge jeg kan huske. Men så er det jo en god side med han da, han er morsom når han ikke er sint. Men det er {den eneste positive}£{dem,spred,x,x,agr|det eneste positive} med han, klarer ikke skrape frem mer. Så nå forstår du kanskje hvorfor jeg holder meg unna det huset?

Så er det meg. Jeg tror jeg lider av depresjoner, eller noe sånt, etter at eksen min gjorde det slutt etter tre fantastiske {måndeder}${noun,typo|måneder} der han .. ja. {forholdet var veldig tett}¥{noun,cap|Forholdet var veldig tett} for å si det sånn, og å oppleve at alt det gode bare forsvant så fort plutselig en dag, var vondt. At en som ikke lengre holdt rundt meg om natta, ingen som støttet meg lengre, ingen som elsket meg lengre...

Så mistet jeg bestevenninnen min også, nå nylig. Finnes egentlig ikke ord for hvor fælt det var. At hun plutselig ikke {var der til å}¥{prep,w|var der for å} snakke sammen når jeg virkelig trengte det. For jeg har ingen jeg kan snakke sammen med så tett som bestevenninnen min.

Nå prøver jeg bare å se fram til å begynne på {vidergående}${noun,comps|videregående} der jeg får møte nye mennesker og få prøve ut nye ting. Jeg vil ikke tenke på det som skjer hjemme lengre! Men jeg kan ikke slutte å tenke på det, for jeg har mine {misstanker}${noun,onec|mistanker} om at faren min {snart hiver meg ut fra huset}€{prep,w|snart hiver meg ut av huset}.

Så nå sitter jeg her. Tankene tar overhånd og jeg aner virkelig ikke hva som kommer til å skje videre. Jeg tenker at barnevernet har {laaaangt}${adj,vow|langt} flere barn som fortjener mer hjelp enn meg. Barn som har foreldre som slår dem, {er alkoholikere er liknende}¥{conj,w|er alkoholikere eller liknende}. Det er bare {at jeg vet ikke hva}¥{adv,wo|at jeg ikke vet hva} jeg skal gjøre lengre. Jeg kan jo ikke akkurat legge meg ned for å dø heller, det er bare.. føler meg så alene her, nå som jeg ikke har flere igjen.

Innsendt av jente 16 år