Følelsen av trygghet

I dette magasinet kan du lese om språksenterlederen og avdelingslederen fra fylkeskommunen, de er høflig uenige om hvor vidt kvenene har fast statlig finansiering eller ei.

«Kanskje det har å gjøre med hvordan man definerer fast finansiering?» sa språksenterlederen.

Ved å peke på behovet for begrepsdefinisjon pekte hun på et problem som når ut over kvenske rekker. Evne og spesielt vilje til å enes om hva man snakker om. Språk ble som kjent til for å gi mennesker ubegrenset anledning til å misforstå hverandre, slik at vi gjør klokt i å komme til en første enighet om hva vi er uenige om.

Forutsetningen er naturligvis at man ønsker en slik enighet før uenighet. Den øvelsen betinger ører og empati, noe som gjør det enklere å heller kaste seg på kjepphesten. Vifte med cowboyhatten og ri i ring til alt og alle er tråkket på. Vi tror bestemt at kvenfolket når lengre med innestemme, derfor var det ekstra gledelig å høre påminnelsen fra senterlederen. Den var lavmælt og brobyggende, noe som etter vår erfaring borger for viktigheten.

Vi har forståelse for at fylkeskommunen stiller opp for sin tilskuddsordning. Det er rakrygget gjort. Dette altså til tross for at det implisitt er et forsvar av statens – etter vår mening – magre prioriteringer og utrygghetsskapende retningslinjer overfor et raskt økende antall instanser og prosjekter.

Så hvordan definerer vi egentlig ordet «fast», som i «fast finansiering?» Er det tilstrekkelig, som avdelingslederen peker på, med en årlig felles matkasse som statsgarantert aldri forsvinner? Eller ligger det i begrepet «fast» en forutsetning om årlige statsgaranterte nistepakker til hver enkeltaktør, slik språksenterlederen viser til?

Etter å ha tenkt en tid på saken, dras vår mening i sistnevntes retning. Og skulle vi likevel ta feil, peker vi på intensjonen bak ordningen. Intensjonen var, håper vi, å gi trygge økonomiske rammer å arbeide innenfor.

Trygghet er ikke bare en teoretisk ting, noe du kan lese deg til i et tilsagnsbrev. Trygghet er også en følelse. Og de faste kvenske aktørene føler i liten grad fast økonomisk trygghet. Dette er noe Ruijan Kaiku kan vite, for også vi er i samme båt og føler det samme.

Det er i den gode statens mandat å ta høyde for argumenter, men også ta høyde for følelser. Og dagens kvenske følelse er en ganske annen enn en følelse av trygghet.