Signerte samarbeid med Sametinget - Laavenjostoelatjkoem Saemiedigkine jååhkesjin

PUBLISERT: 24.02.2012

Individuelle samarbeidsavtaler gir kommunene og fylkeskommunene større mulighet til å utvikle det samsike språket utifra kommunens  og fylkeskommunenes egne behov.

-  Samtlige kommuner og fylkeskommuner har forskjellige utfordringer og det har derfor vært viktig og nødvendig at kommunene og fylkeskommunene selv har definert hvor det er behov for innsats innen egen organisasjon, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma.
Det er 9 kommuner og 4 fylkeskommuner som er i forvaltningsområdet for samiske språk. 

- Sametinget har nå i samarbeid med 10 av kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samiske språk kommet fram til en individuell samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidlene. I denne sammenheng  har Sametinget invitert alle forvaltningskommuner og -fylkeskommuner til felles underskriving av samarbeidsavtalene på kommende onsdag, 22. februar, sier Jåma.

Endringer i reglene for tospråklighetstilskuddet
Sametinget endret reglene for tospråklighetstilskuddet i sak 11/11 på plenum i mars i fjor. Tospråklighetstilskuddet går fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell med tredelt beregningsgrunnlag for fordeling av tilskuddet til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Modellen består av basisdel, betjeningsdel samt utviklingsdel for forvaltningskommunene. For fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er fordelingsmodellen todelt og består av basis- og betjeningsdel samt utviklingsdel. De nye reglene forutsatte at det blir laget en individuell samarbeidsavtale med alle kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet.

Hvem underskriver
Kommunene og fylkeskommunene som underskriver samarbeidsavtalen med Sametinget er: Tana kommune, Nesseby kommune, Porsanger kommune, Kautokeino kommune, Kåfjord kommune, Tysfjord kommune og Snåsa kommune, samt Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune.

------ o -------

Gaskevåhkoen goevten 22.b. fylhkenraerije Terje Sørvik jïh Saemiedigkien Ellinor Marita Jåma latjkoem guektiengïelevoetevierhtiej bïjre jååhkesjigan.

Sjïere laavenjostoelatjkoeh stuerebe nuepieh vedtieh tjïeltide jïh fylhkentjieltide dam saemien gïelem evtiedidh tjïelti jïh fylhkentjïelti jïjtsh daerpiesvoeti mietie.

-  Gaajhkh tjïelth jïh fylhkentjïelth joekehts haestemh utnieh, jïh dannasinie vihkeles jïh daerpies orreme tjïelth jïh fylhkentjïelth leah jïjtje tjïertestamme gusnie lea daerpies sjïere råajvarimmiejgujmie jïjtse åårganisasjovnen sisnjelen, saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma jeahta.
9 tjïelth jïh 4 fylhkentïielth leah reeremedajvesne saemien gïelide.

- Saemiedigkie lea laavenjostosne 10  tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie,  gaajhkijste tjïeltijste jïh fylhkentjïeltijste reeremedajvesne saemien gïelide, seamadamme akten sjïere laavenjostoelatjkoen bïjre guktie edtja guektiengïelevierhtide nåhtadidh. Daennie sjïekenisnie dle Saemiedigkie gaajhkh reeremetjïeltide jïh -fylhkentjïeltide bööredamme båetedh jïh ektesne laavenjostoelatjkojde jååhkesjidh båetijen gaskevåhkoen, goevten 22.b. Jåma jeahta.

Jarkelimmieh guektiengïelevoetedåarjoen njoelkedassine
Saemiedigkie  guektiengïelevoetedåarjoen njoelkedasside jarkeli aamhtesisnie 11/11 stoerretjåanghkosne njoktjen dæjman. Guektiengïelevoetedåarjoe jarkerostoe maaksoestuvreme maalleste ulmiestuvreme maallese, gusnie ryöknemevåarome lea golme bieline juakeme, juktie dåarjoem joekedidh tjïeltide reeremedajvesne saemien gïelide. Reeremetjïelti maallesne akte baasisebielie, gagkestimmiebielie jïh akte evtiedimmiebielie. Fylhkentjïelti joekedimmiemaalle lea  göökte bieline juakeme, akte baasise- jïh gagkestimmiebielie jïh akte evtiedimmiebielie. Dah orre njoelkedassh tsihkestahtin sjïere laavenjostoelatjkoeh dorjesovvin gaajhki tjïeltigujmie jïh fylhkentjïeltigujmie reeremedajvesne.

Gïeh jååhkesjieh
Dah tjïelth jïh fylhkentjïelth mah laavenjostoelatjkoem jååhkesjieh Saemiedigkine leah: Deatnun tjïelte, Unjárgan tjïelte, Porsángun tjïelte, Guovdageaidnun tjïelte, Gáivuotnan tjïelte, Divtasvuodnan tjïelte jih Snåasen tjïelte, jïh Finnmaarhken fylhkentjïelte, Tromsen fylhkentjïelte jïh Noerhte-Trööndelagen fylhkentjïelte.