|
Vår
ref: |
|
|
Arkiv: |
|
|
Dato: |
Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og
fylkeskommunene i det sørsamiske området.
Åarjelsaemieh
samarbeidsavtale
Samarbeidspartene er Sametinget i Norge, Nordland fylkeskommune,
Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Hedmark
fylkeskommune.
Målet med avtalen
Styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv.
Hvorfor avtale
- Avtalen skal legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom partene i saker som angår samene og samiske områder i de sørsamiske fylkene, samt å prioritere disse i fellesskap
- Samene er ett folk med felles historie, kultur, språk og tradisjoner
- Partene er forpliktet til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk kultur og samfunn i området
- Det sørsamiske samfunnet må styrkes, og ha muligheter til utvikling på egne premisser
- Det er nødvendig å få til en avtale som genererer for utvikling på det sørsamiske samfunns egne premisser, og at det skjer i samsvar og forståelse med den folkerettslige stilling og status den sørsamiske befolkningen har gjennom Grunnloven, internasjonale konvensjoner og nyere internasjonal rettspraksis i urfolksspørsmål
- Plansystemet i plan- og bygningsloven samt fylkeskommunenes rolle som regionale utviklingsaktører er et sentralt virkemiddel for å følge opp de ovennevnte forpliktelser i forhold til utbygging, vern og samfunnsforming i de samiske områder, og at det derfor er naturlig at det inngåes en samarbeidsavtalen mellom Sametinget og de overnevnte fylkeskommuner
Partene erklærer herved at de har blitt enig om følgende:
Strategier
Det sørsamiske området er og har vært bebodd og brukt av det samiske folk fra de eldste tider. Området er stort og strekker seg i dag over mange politiske og administrative grenser. Dette forutsetter en felles og helhetlig innsats over fylkesgrensene for å ivareta den sørsamiske befolkningens behov og interesser. De lange avstander og den spredte bosettingen gjør at det må være en viss spredning i funksjoner og institusjoner som skal betjene den sørsamiske befolkningen, og at disse lokaliseres i de ulike tyngdepunkter i de tre regionene. Spesielt skal tiltak rettet mot kvinner og ungdom prioriteres.
Den sørsamiske befolkningen betjenes av et sett av ulike samiske og norske institusjoner innenfor det sørsamiske området.
- Det sørsamiske samfunnet har behov for sterke institusjoner for å ivareta de samiske interessene.
- Det er behov for solide nettverk mellom de ulike institusjonene for å utnytte dagens ressurser på en best mulig måte.
Samisk kultur og samfunnsliv er under press fra det norske storsamfunnet på mange måter. Dette kan motvirkes gjennom en aktiv og bevisst planlegging på fylkesnivå. Dette er særdeles viktig med tanke på at reindriftens arealbruk strekker seg over flere kommunegrenser. Hensynet til samisk kultur, næringsutøving og samfunnsutvikling må tilrettelegges slik i planprosessene at de ikke blir truet, men får utviklingsmuligheter.
· Partene vil bidra til å sette samiske spørsmål på dagsorden på alle virksomhetsområdene og å gi bedre informasjon til sine medaktører for å styrke arbeidet med samiske spørsmål.
· Partene vil i samarbeid med øvrige aktører bidra til kompetanseutvikling i samiske spørsmål innen ulike fagområder.
Internasjonalt sett er samisk og i særdeleshet sørsamisk språk å betrakte som truede språk. Språkets utviklingsmuligheter skal sikres bl.a. gjennom sameloven. Bevaring og utvikling av det samiske språket forutsetter at barn og unge gis reelle muligheter til å lære og å bruke det.
· Offentlige myndigheter er forpliktet til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk språk på ulike nivåer. Partene er derfor enige om at det er behov for tiltak for revitalisering av sørsamisk språk.
Fylkeskommunene har hovedansvaret for videregående opplæring og er forpliktet til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk språk på videregående nivå. Opplæringsloven hjemler også voksnes rett til grunn- og videregående opplæring og derav følger også individuell rett til opplæring i samisk.
· Det er nødvendig å utvikle et bedre nettverk mellom de videregående skolene, Sametinget og fylkeskommunene utenfor området for forvaltning av samisk språk, for å oppnå en bedre kompetanseutnyttelse. Nettverket må styrkes for å høyne kvaliteten på undervisningen på videregående nivå.
Reindriftsnæringen er den vesentligste samiske næringen i sørsamisk område, men samtidig også det viktigste kulturbærende elementet. Næringen er sårbar overfor arealinngrep og rovdyrplage. Et nært samarbeid mellom samarbeidspartene innenfor disse spørsmålene er derfor viktig. Det er også viktig å se på muligheten for å videreutvikle reindrifta bl.a. gjennom økt verdiskaping i næringen.
· Partene vil bidra til bedre dialog om arealbruken på tvers av kommunegrensene
· Øke verdiskapingen i reindrifta
Duedtie i sørsamisk
område er viktig som kulturbærer, som identitetsskapende element og som samisk
næring. Duedtie har et potensial for å skape flere arbeidsplasser og er også et
viktig element i styrking av det samiske språket.
Arenaer for samisk
kulturutøvelse er viktig for utvikling av kunnskap og næringer og for å styrke
kulturelle og sosiale bånd og danne grunnlaget for kollektiv identifikasjon.
· Partene vil arbeide for å synliggjøre samhandlingen mellom kultur og næring, men også skape rom for moderne kulturuttrykk som dans, teater, musikk, litteratur m.v.
Handlingsdel
Språk
Samisk er et truet språk og sørsamisk er kanskje det samiske
språket som er i størst fare for å gå tapt. Partene vil arbeide for å opprette
språksentre i Hattfjelldal, på Snåsa og på Røros. Partene er enige om at det i
første omgang er behov for å prioritere og opprette et språksenter på Røros.
Partene skal arbeide for å sikre å videreutvikle det pedagogiske tilbudet på
Elgå oppvekstsenter. Partene skal arbeid fram et språkutviklingsprogram som
skal sikre et helhetlig og kvalitativt språktilbud i det sørsamisk området.
Utfordringer som følger av at en kommune i samarbeidsområdet blir innlemma i forvaltingsområdet for samisk språk må tas opp særskilt.
Opplæring/Kompetanse
Det finnes få lærekrefter med sørsamisk kompetanse. Partene skal arbeide for at det skal bli mulig å gjennomføre et helhetlig utdanningsløp innen samisk og med samisk kompetanse. Fylkeskommunene og Sametinget skal i fellesskap arbeide for å
- bedre rekrutteringen
- etablere og koordinere eksiterende og nye stipendordninger til høyere utdanning
- styrke nettverksbyggingen
- utvikle læremidler
og skal sammen involvere statlige og kommunale myndigheter i dette arbeidet.
Partene vil opprette et nettverk mellom Sametinget og de videregående skolene utenfor forvaltingsområdet for samisk språk.
Partene vil legge til rette for realkompetanse vurdering og yrkesprøving i aktuelle fagområder når det gjelder samisk realkompetanse.
Fylkeskommunene
og Sametinget vil arbeide for å sikre en fleksibel fagopplæring i samiske
reindrift og duedtie. Partene vil arbeide for at det opprettes flere
lærlingplasser for reindrifta og duedtie i sørsamisk område. De videregående
skole som har et ansvar for fagopplæringen i duedtie og reindrift, samt
aktuelle parter, vil arbeide for at skolene får tilstrekkelig med ressurser for
å kunne fylle denne oppgaven på en forsvarlig måte.
Partene vil i fellesskap utarbeide et studieprogram for den videregående skole. Målsettingen med programmet skal være at ingen elever skal gå ut av den videregående skole uten å ha grunnleggende kjennskap til samisk historie, kultur og samfunnsliv.
Når partene behandler saker som omhandler videregående opplæring og voksenopplæring, er partene en naturlig høringsinstans for hverandre.
Informasjon
Partene har et felles ansvar for at befolkningen og offentlige instanser i fylkene er orientert om og har kunnskaper om samiske spørsmål. På egne nettsteder og på andre måter vil partene videreformidle relevant informasjon.
Sametinget skal gi informasjon på nettsteder og i informasjonshyller om fylkeskommunenes arbeid med samiske forhold.
Fylkeskommunene og Sametinget vil i samarbeid spre informasjon om Sametinget, samemanntallet og sametingsvalg blant ansatte, elever og innbyggere i fylkeskommunene. Slik informasjon skal finnes på fylkeskommunens nettsteder og i informasjonshyller for publikum i fylkeskommunale institusjoner. Sametinget skal sørge for at fylkeskommunene har tilgang til informasjonsmateriell om Sametinget, samemanntallet og sametingsvalg, samt informere og veilede ved behov.
Informasjonen skal i størst mulig grad formidles også på samisk.
Partene skal sammen arbeide for å sikre et forsvarlig driftsgrunnlag for samisk informasjonstjeneste for ungdom - Infonuorra.
Media
Partene vil arbeide for å få til et helhetlig medietilbud i TV, radio og aviser. Særlig skal det satses på utvikling av programmer for barn og ungdom. Det bør også arbeides frem en stipendordning for å bedre rekrutteringen til samisk språkarbeid innenfor media.
Arealforvaltning med kulturminnevern
Fylkeskommunene og Sametinget vil samarbeide om
arealforvaltningssaker gjennom arealplanforum.
Fylkeskommunene og Sametinget vil støtte og veilede kommuner i det sørsamiske området der det drives reindrift slik at man får til en best mulig arealforvaltning som ivaretar de samiske reindriftinteressene.
Partene skal inngå et mer forpliktende samarbeid i forvaltningen av kulturminner etter kulturminneloven, jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven, § 3 samarbeidsplikt.
Partene forpliktes til et årlige samarbeidsmøter om kulturminnevern og arealspørsmål på administrativt nivå.
Kultursentre og museumsaktivitet
Sijte Jarnge, Saemien Sijte og Rørosmuseet er spesielt viktig arenaer for kultur- og museumsaktivitet. Partene skal arbeide for å styrke dokumentasjon, sikring og formidling av samisk kulturhistorie i området. Partene vil sette i gang et samarbeid mellom museene under hhv.
Sametinget og fylkenes forvaltingsansvar for å sikre et best mulig totalresultat. Partene vil videre utarbeide en rammeavtale for museumssamarbeidet i det sørsamiske område. Spørsmål om driftstilskudd til museene tas opp i rammeavtalen.
Partene skal jobbe for at Saemien Sijte utvikles til å ha en nettverksfunksjon for samisk museumsarbeid i området i henhold til museumsreformen. Viktige samarbeidsorganer vil være de øvrige samiske museene, Sijte Jarnge, Røros museum, og samiske institusjoner på svensk side og andre samarbeidspartnere.
Sametinget har vedtatt i sak 32/02 ”Sametingets politikk for det sørsamiske området” at Saemien Sijte og Sijte Jarnge skal videreutvikles til å ha en bred samisk kultursenterfunkjson i området. Dette innebærer at partene i første omgang støtter Sametinget i sitt arbeid med realisering av utviklingen av Saemien Sijte. Det vises til Sametingets vedtak i sak 43/02.
Partene vil arbeide for videreutvikling av en kulturpark i tilknytning til Sijti Jarnge, Hattfjelldal. Parken skal fungere som en kunnskapsformidler av sørsamisk byggetradisjon.
Partene skal parallelt med dette arbeide for gode og allsidige møteplasser for samisk kultur i de tre regionene i det sørsamiske området.
Bibliotek
Partene skal bidra med gjensidig informasjon og veiledning, deltakelse på hverandres faglige biblioteksamlinger og samarbeide om kurs og andre opplæringstiltak i samisk litteratur, kultur og bibliotektjeneste for ansatte i skole- og folkebibliotekene.
Partene vil bidra til å utvikle det sørsamiske kompetansebiblioteket ved Sijti Jarnge. Virksomheten må bygges opp slik at biblioteket, i samarbeid med Samisk spesialbibliotek og Nordland fylkesbibliotek, kan være en aktiv aktør i sørsamisk kompetansebygging. I tillegg skal partene styrke og utvikle de sørsamiske bokbussene i Hattfjelldal og Røros. Partene vil også arbeide for utvidelse og fornyelse av bokstammen i sørsamisk litteratur ved de sørsamiske bokbussene.
Partene vil arbeide for å
realisering for innkjøp av ny bokbuss med tilhørende fasiliteter som er
tilknyttet Sijti Jarnge.
Teater
Teater er et viktig virkemiddel for styrking av sørsamisk kultur, språk, identitet og selvfølelse. Partene skal sammen arbeide for å sikre et forsvarlig driftsgrunnlag for Åarjelhsaemien Teatre.
Kulturarrangementer og festivaler
Partene ser positivt på kulturarrangementer og festivaltiltak og vil arbeide for å styrke disse tiltakene i det sørsamiske området.
Næringsutvikling
Sametinget skal involveres i arbeidet med fylkesplanene og tilhørende plandokument for å kunne koordinere tiltak for utvikling av det sørsamiske samfunnet.
Partene erkjenner at det er viktig å tilrettelegge for småskalavirksomhet i de sørsamisk områdene. Husholdet som økonomisk produksjonsvirksomhet er fortsatt levende i regionen.
Partene vil samarbeide for å få til en bedre tilpassing av virkemidlene i regionen i forhold til småskalavirksomhet og kultur som næring.
Reindrift
Reindriften i det sørsamiske området bidrar til viktig verdiskaping i det sørsamiske området i tillegg til å være en viktig kulturbærer. Partene vil støtte kulturbasert næringsutvikling for å sikre den sørsamiske reindriftens kulturelle særpreg.
Partene vil prioritere tiltak rettet mot ungdom og kvinner for å sikre fremtiden for sørsamisk reindrift.
Partene vil arbeide for en videreutvikling av reindrifta som næring.
Reiseliv
Partene vil samarbeide om bruken av samisk kultur i reiselivssammenheng. Det er viktig å ivareta en ekthet og troverdighet i samsvar med samiske interesser, normer og skikker.
Duedtie
Partene vil arbeide for å opprette gode lærlingordninger i duedtie. Partene vil arbeide for å legge til rette for duedtie som næring og kulturfag.
Helse
Sametinget vil etter søknad finansiere det treårige prosjektet ”Sørsamisk rådgivningstjeneste i helse- og sosiale spørsmål” og Nord-Trøndelag fylkeskommune vil påta seg ansvar som arbeidsgiver. Partene skal i prosjektperioden i samarbeid finne løsninger for permanent drift av prosjektet.
Grenseregionalt/Internasjonalt
Partene vil sette samiske spørsmål i Norge i et internasjonalt urfolksperspektiv. Partene skal samarbeide med länene på svensk side for å styrke den sørsamiske samfunnsutviklingen og for å få til en kompetanseutveksling.
Partene vil arbeide for at Interregsamarbeidet utvikles og styrkes. I dette ligger at fylkeskommunene kan bidra som prosjekteier, regional medfinansiør og etter nærmere avtale kunne være det regionale kontaktpunktet inn mot aktiviteter i området. Samtidig vil partene arbeide for at Interregsamarbeidet fortsetter utover programperioden 2000-2006.
Hospitering
Partene legger til rette for gjensidige hospiteringsordninger.
Varighet
Avtalen revideres hvert fjerde år.
Avtalen kan sies opp med 6 måneders varsel.
Økonomi
Enhver økonomisk forpliktelse knyttet til gjennomføring av det enkelte tiltak i avtalen forutsetter egne politiske behandlinger.
Oppfølging
Det avholdes årlige møter på administrativt og politisk nivå.
Bodø 11. februar 2005
Sametinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Nordland fylkeskommune
Sven- Roald Nystø Alf Daniel Moen Geir Knutson
President Fylkesrådsleder Fylkesrådsleder
Sør-Trøndelag fylkeskommune Hedemark fylkeskommune
Tore O. Sandvik Reidar Åsgård
Fylkesordfører Fylkesrådsleder
Det sørsamiske området
Det sørsamiske området strekker seg over et stort geografisk område. Organisatorisk og politisk er dette et vanskelig område med ulikt bosettingsmønster og infrastruktur. Derfor har partene funnet det hensiktsmessig å dele området inn i tre regioner i en beskrivelse av området.
Region nord
Sørsamisk språkområde i Nordland fylke strekker seg fra Saltfjellet i nord til fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør, og utgjør en del av det sørsamiske fellesskapet. Reindriften har stor betydning for den samiske kulturen i dette området. I region nord er det en egen sameskole som er lokalisert til Hattfjelldal, hvor også Sijti Jarnge - Samisk Kultursenter for det sørsamiske området i Nordland er lokalisert. Senteret ble stiftet i 1984 og ble offisielt åpnet i mai 1987. Sijti Jarnge kan oversettes med begrepet "samesamfunnets midtpunkt". Virksomheten er informasjon, kursvirksomhet, kulturvern, innsamling, bearbeiding og utgivelse av bøker og publikasjoner vedrørende samisk historie. Sijti Jarnge har i samarbeid med Fylkesbiblioteket i Nordland ansvar for drift av samisk bokbuss. Det er et flersidig organisasjonsmiljø i denne regionen, fra duodji-organisasjoner til teater, nærings- og kulturorganisasjoner generelt. I det sørsamiske området i Nordland undervises det i sørsamisk på barne- og ungdomsskolenivå ved Sameskolen og ved enkelte kommunale barne- og ungdomsskoler. På videregående skoles nivå gis det også undervisning i samisk, og det er gjennomført undervisning i samisk som voksenopplæringskurs. Det er en barnehage i Hattfjelldal som har tilbud om samisk kultur- og språkstimulering. Kultursenteret i Hattfjelldal har et nært samarbeid, og et ansvar i forhold til den samiske kulturparken på Majavatn.
I det sørsamiske området drives det teatervirksomhet i regi av Åarjelsaemien Teatere/Sydsamisk Teater. Teateret ble stiftet i 1985 og er organisert som en organisasjon bestående av teaterinteresserte samer. Målet for arbeidet er å etablere permanent teatervirksomhet i de sørsamiske områdene i Norge.
Region midtre
Den midtre regionen av det sørsamiske området omfatter hovedsakelig hele Nord-Trøndelag fylke, med unntak av områdene nord for Follafjorden og sør for E14 i Stjørdal og Meråker og med et tillegg av hele Fosenhalvøya. Den samiske bosettingen er svært spredt rundt omkring i hele fylket. Området har i alt 6 reinbeitedistrikt, som strekker seg over hele området. Det finnes sørsamer bosatt i de aller fleste kommuner i fylket.
Det finnes flere sørsamiske institusjoner i fylket:
Det sørsamiske museet/ kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa kommune er en viktig institusjon. Saemien Sijte huser i dag institusjoner som Sametinget, Duotdie instituhta, Nord-Trøndelag Reinsamelag og Reindriftsadministrasjonen i Nord-Trøndelag. I denne regionen er det viktig at Saemien Sijte får bygd opp sin kompetanse og formidlingsevne slik at den kan være en premissleverandør i utviklingen av sørsamisk kultur, samfunnsoppbygging og næringsutvikling, samt at man får et servicekontor for reindriften. Partene ser det som viktig å få etablert et samisk språksenter i denne regionen tillagt Snåsa kommune.
Det er sørsamisk prest og prestekontor på Snåsa. Det er sameskole på Snåsa med grunnskoletilbud for fastboende og internatelever. I tillegg har man ved skolen en utstrakt virksomhet for fjernundervisningselever som også får tilbud om periodeopphold ved skolen og internatet. Det er også startet en sørsamisk barnehage ved skolen. NRK sameradioen befinner seg også på Snåsa.
Av øvrige tilbud knyttet til den sørsamiske befolkningen kan spesielt nevnes:
Grong videregående skole som har ansvar for morsmålsopplæring på sørsamisk. Det er tilsatt lærer i sørsamisk ved skolen. Det undervises i sørsamisk i egen elevgruppe på samme tid som skolen også gir opplæring innen sørsamisk til elever ved andre videregående skoler ved hjelp av bildetelefon.
Grong videregående skole tilbyr også duedtie som videregående kurs. Ved samarbeid med Duedtie Instituttet og yrkesutøverne kan elevene etter fullført kurs få videre fagopplæring/praksis for å avlegge svenneprøve. Olav Duun videregående skole har tilbud om opplæring innen reindriftsfaget.
Høyskolen i Nord-Trøndelag, avdeling Levanger har et særlig ansvar for å gi et utdanningstilbud i sørsamisk språk og kultur på høyskolenivå.
Region sør
Den sørlige delen strekker seg fra Meråker i nord til Engerdal i sør og Oppdal/Trollheimen i vest, også kalt Rørossamisk område. Området betraktes som en naturlig region som også omfatter svensk side
med Røros som et naturlig senter. Trondheim som landsdelshovedstad er også en ”sameby”. Reindriften har det beste resultatet på landsbasis i dette området med potensiale for økt verdiskaping. Reinbeiteområdet har det beste økonomiske resultatet på landsbasis med en kjøttinntekt i forh. til slaktet kvantum på 11 mill.
Reindriftsforvaltningen for Sør-Trøndelag/Hedmark er stasjonert på Røros. Lokalavdelingene til de største samiske organisasjonene (NRL og Samiej Saervi) dekker både Hedmark og Sør-Trøndelag.
Det er ikke institusjoner underlagt Sametinget i denne regionen. Røros videregående skole, Rørosmuseet og lokale oppvekstsentra i Elgå og Brekken er sentrale enheter for å ivareta fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for tjenestetilbudet for samene i området.
Elgå oppvekstsenter i Engerdal i Hedmark har sørsamisk språkstimulering i barnehagen og sørsamisk undervisning i skolen, og har et 5-årig prosjektsamarbeid om språkstimulering med Sametinget.
Brekken oppvekst- og lokalsenter i Røros er gjennom prosjektet ”Sørsamisk opplæring ved heimeskolen” utpekt som en av tre ressursskoler (Hattfjelldal og Snåsa) innen samisk undervisning i sørsamisk område. Brekken har i dag samisk- og temaundervisning og gir i tillegg fjernundervisning/ambulerende lærer til andre grunnskoler i Sør-Trøndelag og Hedmark.
Røros videregående skole har ansvar for tilsvarende undervisning på videregående skoles nivå, og gir fjernundervisning til andre skoler i og utenfor sørregionen. Rørossamisk opplæringsprogram er initiert av Røros kommune og fylkeskommunen og utvikler og samkjører kompetansehevingstiltak innen samisk språk, kultur og næring i regionen, bl.a. fagopplæring i reindrift. Sør-Trøndelag fylkeskommune har tillagt Rørosmuseet et ansvar for bevaring og formidling av samisk kulturarv i regionen og opprettet en fast samisk fagstilling fra 2002. Glomdalsmuseet i Hedmark har et flerkulturelt kunnskaps-og kompetansesenter som prosjekt. Til sammen utgjør disse institusjonene et funksjonelt miljø.
Det viktig at Røros gis status som språksenter for å få økt effekt av det aktive kompetanse- og kulturmiljøet i regionen. Det er et uttrykt ønske fra den samiske befolkningen i området å få videreutviklet og samlet alle de overnevnte funksjonene i et felles kultur-, kompetanse- og næringssenter, slik at man får utnyttet det tverrfaglige miljøet optimalt.
|
|
EKTESVUEKIE-BARKOE-MÅÅHTEDIMMIE
ÅARJELH-SAEMIDE.
Nøørjen Saemiedigkie, Noerhtelaanten -, Noerhte-Trøndelaagen
-, åarjelh Trøndelaagen - jih Hedemarken fylhkestjielth edtjieh ektesne barkedh.
MÅÅHTEHDIMMIEN
VUEPSIE
Nænnoestidh jih tjiertestidh man vihkeles saemien kultuvre, giele jih ektievuekie leah.
VUEPSIE
MÅÅHTEDIMMINE
· Mååhtedimmie edtja byjjehtidh guktie gaajhkh aamhtsh mah åarjelh-saemide jih saemiej dajvide veadtaldihkie, ektievuekien nualan båetieh. Ektievuekie edtja båetije biejjieh vijriebasse juhtedh jih saemieh edtjieh ektesne vierhtiehtidh aamhtsh mah vihkeles.
· Saemieh ektesne govlesuvvieh, seamma maadtojne, kultuvrine, gieline jih vuekiej gujme.
· Lihtsegh guht dej aamhtsijgujmie berkieh, tjoeverieh diedtem vuesiehtidh, saemiej kultuvrem vaarjelidh jih aaj ektievoetide ovmese dajvine gorredidh.
· Åarjelh-saemiej dajvide daerpies nænnoestidh ovmese darjomijgujmie jih saemieh jijtje tjoeverieh nuepieh åadtjodh vuepside jaksedh.
· Daerpies leah mååhtedimmieh åadtjodh mah åarjelh-saemide jijtje reaktam vedtieh barkedh sijjen vuekien mietie guktie dihte Våarome-laaken jih internasjovnale konvensjovni mietie sjeahta. Dah minngemes internasjovnale konvensjovnh vuesiehtieh saemiej reaktah goh aalkoealmetjh.
Plaaneståvroen tsiehkie- jih bigkemelaake jih fylhkestjielten raerie - daaroen jiehts-"regionale utviklingsaktører" edtjieh tjoeveridh laakide goltelidh bigkemen gaavhtan jih aaj vaarjelidh guktie ektievoete åarjelh-saemide båetije biejjieh sjidtieh guktie laake nænnoestamme. Nimhtie leah mååhtedimmieh Saemiedigkien jih Fylhkestjieltiej gaskems daerpies.
Reeremelihtsegh
leah naemhtie seamadamme:
STRATEGIH
Åarjelh-saemien dajvesne leah saemieh orreme jih dajvem provhkeme guhkie øvtebe daan aejkeste. Dajve lea stoerre jih ryøhkoe gellie politiske-, jih administrative raasti bijjelen. Nimhtie leah ellies barkoe joekoen vihkeles dejtie ovmese fylhkide jis edtjieh eensi laakan buektiehtidh åarjelh-saemiej daerpies-voeth jih iedtjh vaarjelidh.
Stoerre dajvh jih vaenie almetjh fierhtene sijjesne, kriepesje institusjovnh
jih funksjovnh gellie læhkesne almetjidie viehkine. Dah tjoeverieh tseegksovvedh gusnie dah golme leavloe-mierie, Aarborte, Snåasa jih Rørose.
Eeremes leah råajvarimmieh gujnide jih noeride vihkeles.
Åarjelh-saemieh viehkiem åadtjoeh ovmese saemien jih daaroen institusjovniste jijtsh dajvine.
- Åarjelh-saemien dajve daarpesje stynkehke institusjovnh mah maehtieh saemiej iedtjide gorredidh.
- Eensi ektesvuekie-barkoe dej ovmese institusjovni gaskems lea daerpies jis edtjieh daaletje vierhtide bøøremes laakan nuhtjedh.
Saemien kultuvre jih ektievoete leah aajhtaldihkie Nøørjen stinks ektievoeten gaavhtan. Nimhtie lea vihkeles soejkesjigujmie fylhkestjieltij tjirrh barkedh. Daate lea joekoen vihkeles gosse daejribie båatsoelaanth gellie tjielteraasti bijjelen juhtieh. Krøøhkestimmie saemien kultuvrese, båatsoebårran jih ektievoete-øøvtiedæmman, kriepesje vuajnoeh dan muhteste guktie dihte mij saemide veadtaldihkie ij aajhtasovvh, mohte åådtje øøvtiedimmesne årrodh.
- Dah guht daej aamhtsigujmie berkieh, tjoeverieh saemiej gyhtjelasside fierhten biejjien råavarimmese tseagkodh jih aaj gaajhkide barkijde saerniestidh mij deahpede jih nimhtie barkoem nænnoestidh.
- Nimhtie dah ovmese barkijh maehtieh daajroem barkoej bijre sinsætnan vedtedh jih nimhtie saemiej aamhtside ovmese daltesinie bijjiebasse lutnjedh.
Internasjovnale vuajnosne lea saemien, jih inhtsie åarjelh-saemien giele, aajhtaldihkie. Gielelaaken laavenjasse lea gielem vaarjelidh jih øøvtiedidh. Maanah jih noerh tjoeverieh nuepiem åadtjodh gielem lieredh jih provhkedh jis giele edtja båetije biejjeh jielemisnie årrodh.
· Byjjes reeremen lea joekoen diedte vaaksjodh jih øøvtiedidh guktie saemiengiele ovmese daltesinie vijriebasse båata. Reeremelihtsegh leah siemesh ovmese råajvarimmieh leah daerpies jis åarjelh-saemien giele vihth edtja jielemetseahkan båetedh.
Øøhpehtimmie jåarhkeskuvline leah eeremes Fylhkestjieltij diedte jih vuartoe dejstie leah bueriedimmie faagese. Faage tjoevere vihkeles sæjjan jih øøvtiedæmman båetedh. Øøhpehtimmielaake aaj geerve almetjidie reaktam vadta saemien gielem lieredh jih aaj reaktam aajne learohkidie.
· Daerpies lea aaj jåarhkeskuvlide, Saemiedigkiem jih aaj fylhkestjieltien skuvlide eevtjedh ektesne barkedh dajvine mah leah reereme-dajvi bæjngolen. Nimhtie dah tsavtsh-vierhtieh buerebe åtnose båetieh.
Gaske-viermieh ektievuekie-barkoe aaj daerpies jis øøhpehtimmie edtja stinkebe dej jillemes daltesinie sjidtedh.
Båatsoejieleme lea vihkeles saemide åarjelh-saemien dajvesne jih aaj buerie kultuvre-guedtije, gielese lissine.
Jieleme lea saajrohts dovne laanten jih ovjuvri gaavhtan. Nimhtie lea ektievuekie-barkoe tjieltij gaskems joekoen daerpies. Vihkeles aaj giehtjedidh nuepide guktie båatsoejieleme maahta buerebe sjidtedh jis jienebh vierhtieh jielemasse.
· Reeremelihtsegh aaj sijhtieh vuartasjidh guktie laanth maehtieh buerebe laaken provhkesovvedh tjielteraastij gaskems.
·
Guktie
vierhtide båatsoejielemasse stueriedidh.
Duedtie åarjelh-saemien dajvesne lea vihkeles dovne goh kultuvren guedtije,
saemien guelmien vuesiehtæjja (identitete) jih aaj goh jieleme.Duedtie maahta
jienebh barkoesijjieh øørnedh jih lea aaj ålvas vihkeles gielen gaavhtan.
Sijjieh gusnie saemien kultuvrine barkedh lea vihkeles dovne maahtoen jih
jielemen gaavhtan jih gusnie aaj nuepie
almetji gaskesvoetem nænnoestidh.
- Reeremelihtsegh
sijhtieh ektievuekiem kultuvren jih jielemen gaskems vuajnose biejedh, jih
aaj sijjiem vedtedh guktie maehtedh daanhtsodh, teaterinie, musigkinie,
lidteratuvrinie j.j. giehtelidh.
GIEHTELIMMIE-SOEJKESJE
Giele
Saemien giele lea aajhtaldihkie jih eeremes åarjelh-saemien giele.
Reeremelihtsegh sijhtieh ekti vøøki barkedh jih faaledh giele-jarngh dovne
Aarbortesne, Snåasesne jih Rørosesne.
Voestegh raeriestieh giele-jarngem Rørosesne rihpestidh. Edtjieh aaj
barkedh guktie øøvtiedidh faaleldahkem Elgåen sjidtemesæjjan. Lihtsegh aaj
jååhkesjieh edtja gieleøøvtiedimmie- provgramme båetedh mij vihteles sæjhta tjirkedh ellies jih eensi
giele-faaleldahkem åarjelh-saemien dajvese.
Jis tjielte daej nebneme dajvine reeremedajvesne (forvaltningsområde) meatan
båata, dellie sjiere giele-tsiehkie dijveldimmien nualan båata.
ØØHPEHTIMMIE/MAAHTOE
Eah man gellie lohkehtæjjah maahtoem åarjelh-saemien gielese utnieh.
Reereme-lihtsegh luhpiedieh sijhtieh barkedh guktie edtja nuepie sjidtedh
ellies øøhpehtimmiem saemien gielese åadtjodh, lohkehtæjjajgujmie giej buerie
maahtoe.Fylhkestjielth jih Saemiedigie edtjieh laavenjostedh daan barkoen bijre
juktie
- jienebh
aelkieh saemien-gielem lohkedh
- daaletje
beetneh-vierhtieh steeredh jih orre skåårvedh jille øøhpehtæmman
- gaske-viermide
nænnoestidh
- orre
learoe-vierhtieh øøvtiedidh
ektesne edtjieh staaten-jih tjieltij reeremh daan barkose doerelidh.
Reereme-lihtsegh dåajvoehtieh barkedh guktie gaske-viermieh Saemiedigkien
jih jåarhkeskuvli gaskems sjædta aaj dejtie skuvlide mah leah reeremedajvi bæjngolen.
Fylhkestjieltieh jih Samiedigkie sijhtieh barkedh guktie faageøøhpehtimmieh sjidtieh dejtie guht sijhtieh
båatsoejielemen jih duedtien bijre lieredh.Reereme-lihtsegh aaj luhpiedieh
barkedh guktie jienebh lierehtimmiesijjieh sjidtieh dejtie guht sijhtieh
åarjelh-saemien dajvine lohkedh.
Øøhpehtimmieh dovne båatsoejielemen jih duedtien bijre lea daelie
jåarhkeskuvli diedte. Lissine daelie lihtsegi viehkieh båetieh. Ekti vøøki
sijhtieh daan mænngan barkedh guktie nuekies vierhtieh daejtie faagide båetieh.
Reereme-lihtsegh edtjieh laavenjostedh jih
learoe-provgrammen jåarhkeskuvlide vedtedh. Dagkeres provgramme edtja
gaajhkide learohkide guht jåarhkeskuvlem vaedtsieh, våaroe-maahtoem saemiej bijre vedtedh.
Nimhtie edtjieh daajroem dovne saemiej madtoen, kultuvren jih ektievoeten
bijre åadtjodh.
Reeremelihtsegh gietedellieh aamhtsh jåarhkeskuvlen jih aaj skuvlen bijre
mij edtja geervebe almetjidie dåastoehtidh, dellie maehtieh sinsitnine
govlesadtedh.
SAERNIESTIMMIE
Laanten årrojh jih byjjehtimmie-reeremh edtjieh daajroetimmieh saemij
gyhtjelassi- jih kultuvren bijre utnedh. Dagkeres saerniestimmieh leah
reereme-lihtsegi ellies diedte jih saernieh maehtieh gaskevearman biejesovvedh
jallh ovmese jeatjh laakan bievnese båetedh.
Saemiedigkie edtja saerniestimmieh fylhkestjieltieh barkoej bijre vedtedh.
Maahta gaskeviermien tjirrh tjiertestidh, jih aaj paehperh sijjide biejedh
gusnie buerie vuejnedh.
Fylhkestjielth
jih Saemiedigkie sijhtieh ektesne Samiedigkien bijre bæjjoehtidh. Daate saerniestimmie edtja tjieltide juhtedh guktie
dovne barkijh, årrojh jih learohkh maehtieh daejtie saernide dåastoehtidh. Dah
tjilkemh edtjieh fylhkestjieltien gaskeviermesne gååvnesidh jih aaj hællojne
gusnie aelhkie dejtie paehperidie vuejnedh.
Saemiedigkie edtja aaj øørnedh jih
tjilkemh fylhkestjieltij gåajkoe
sedtedh gusnie tjåådtje man gellie tjaaleld, veeljemen bijre jih aaj jeatja
saernieh Saemiedigkien bijre seejdh jis daerpies.
Hijven jis aaj dagkeres saernieh saemien gielesne.
Reereme-lihtsegh
edtjieh aaj ektesne barkedh guktie saerniestimmieh noeride maehtieh juhtedh -
Infonuorra.
MEDIA
Reereme-lihtsegh
sijhtieh barkedh guktie ellies media-faaleldahke TV-esne, radiovesne jih
plaerine sjædta. Inhtsie lea vihkeles provgramh maanide jih noeride øøvtiedidh.
Vihkeles lea aaj beetneh-vierhtieh ohtsedh guktie jienebh maehtieh
giele-barkojne giehtelidh mah mediasse
sjiehtieh.
DAJVE-VAARJELIMMIE KULTUVREMOJHTSI EKTINE
Fylhkestjielth jih Saemiedigkie
sijhtieh barkedh dajve-vaarjelimmie aamhtsigujmie dajve-plaaneforumen
tjirrh.
Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh dåarjodh jih raeriestidh tjielth
åarjelh-saemiej dajvine gusnie båatsoe-jieleme guktie nuepie bøøremes dajve-gorredimmiem
saemide buektiehtidh. Lihtsegh edtjieh
tsevtsiehtidh ektievuekiebarkoem vaarjelæmman gusnie kultuvre-mojhtsh,
kultuvrelaaken gaavhtan. Vuartsjh tjaalegem gusnie tjåådtje diedte-joekedimmien
bijre, kultuvre-laaken mietie, §3 ektievuekiediedte.
Reereme-lihtsegh tjoeverieh fierhten jaepien gaavnedidh reereme-tjåangkosne
dovne kultuvre-mojhtsi vaarjelimmien-
jih aaj dajve-gyhtjelassi gaavhtan.
KULTUVRE-JARNGH JIH MUSEUMH
Sijti Jarnge, Saemien Sijte jih museume Rørosesne leah vihkeles dajvh
kultuvre- jih museumsbarkoen gaavhtan.Reereme-lihtsegh edtjieh barkedh juktie
vihtesjidh, gorredidh jih vuesiehtidh joekehth saemiej kultuvremojhtsh ovmese
dajvine. Lihtsegh edtjieh Samiedigkine laavenjostedh jih fylhkigujmie barkedh
jih nimhtie bøøremes njoelkedassh eadtjalgehtedh. Nimhtie aaj sijhtieh
åarjelh-saemiej dajvine "ramme-mååhtedimmine" barkedh museumi
gaavhtan. Desnie edtja aaj tjåadtjodh guktie duvtie-vierhtieh dejtie skåårvedh.
Saemien Sijte edtja museums-laaken mietie barkedh viermie-juhtiedimmine,
jih nimhtie jarngesne tjåadtjodh. Dah jeatjah saemiej museum, Sijti Jarnge,
Rørosen museume jih saemiej museumh Sveerjen raedtesne, ektesvuekie-barkij
sjidtieh.
Jeatja ektievuekie-institusjovnh aaj daerpies jih vihkeles sjidtieh.
Saemiedigkie lea aamhtsine 32/02 "Saemiedigkien povlitikke
åarjelh-saemien dajvine" dåhkasjehteme: Saemien Sijte jih Sijte Jarnge
edtjieh saemien kultuvre-barkoem åarjelh-saemien dajvine vijriebasse
juhtiehtidh jih nænnoestidh. Dah leah ektievoeten vihkeles øørnegh.
Voestes gietjeste edtjieh Saemedigkien barkoem duvtedh jih Saemien
Sijtem øøvtiedæmman bijjiedidh.
Saemiedigkien tjilkeme aamhtse 43/02.
Jeatja barkoe reereme-lihtsegidie lea eadtjaldehtedh jih barkedh guktie kultuvre-såafoe mij Sijti Jarngese veadtaldihkie, bigkesåvva. Dihte edtja åarjelh-saemiej bigkeme-tradisjovnh vuesiehtidh.
Seamma bodtesne edtja barkoe
juhtedh buerie jih sjiehteles gaavnedimmie -sijjeh åarjelh-saemien kultuvrese
øørnedh.( Golme regiovnh).
BIBLIOVTEKH
Reereme-lihtsegh dåajvoetieh gaskems saerniestimmieh jih bievnesh vedtedh, bibliovtekh-tjåangkide dåeriedidh jih duvtedh - jih kuvsjh øørnedh.
Dåajvoetieh aaj voejhkelidh jeatja øøhpehtimmie-, jih råajvarimmijgujmie giehtelidh guktie dah guht skuvline jih bibliovtekine barkeminie, viehkiem åadtjoeh.
Sijhtieh aaj Sijti Jarngen bibliovtekem øøvtiedidh juktie dihte joekoen vihkeles sjædta åarjelh-saemien kultuvre bigkemisnie. Ellies viehkiedæjjah dan barkose leah Saemien sjiere bibliovteke jih Noerhtelaanten fylhkesbibliovteke .
Gærjahbussh Aarbortesne jih Rørosesne aaj øøvtiedæmman viehkieh daarpesjieh. Lihtsegh aaj sijhtieh barkedh guktie gærjah-låhkoeh væjranieh jih orre åarjelh saemien tjaalaldahkh dejtie busside båetieh.
Sijhtieh aaj barkedh guktie orre gærjah-bussem Sijti Jarngese åestedh, busse mij lea daaletje våaromen mietie.
TEATERE
Teatere lea vihkeles deerpege gosse edtja åarjelh-saemien kultuvrem, gielem, identitetem jih jijth-damtesem nænnoestidh.
Reereme-lihtsegh luhpiedieh barkedh guktie nuekies duvtie-vierhtieh Åarjelhsaemien Teaterese båetieh.
KULTUVRE- ARRANGEMENT JIH FESTIVALH
Reereme-lihtsegh
håhkesjieh disse jih sijhtieh barkedh guktie dagkeres darjomh gåarede
juhtiehtidh.
JIELEME-ØØVTIEDIMMIE
Saemiedigkie edtja fylhkide viehkine årrodh jih sjiere råavarimmieh tseagkodh mah maehtieh åarjelh-saemiej ektievoetese jih jielemasse viehkine årrodh.
Lihtsegh guarkah vihkeles lea "onne-skalaråajvarrimmieh" åarjelh-saemiej dajvine sjiehtesjadtedh. Beapmoeh-darjome goh "vierhtieh-darjome" lea ennje daej dajvine vihkeles. Barkoeh sjædta vierhtide sjiehtesjadtedh onne-skala råajvarimmide kultuvrese jih jielemasse.
BÅATSOE-JIELEME
Båatsoe-jieleme lea joekoen vihkeles vierhtiej gaavhtan. Lissine lea aaj dihte buerie kultuvre-guedtije. Dan gaavhtan sijhtieh lihtsegh dam kultuvreguedtijem duedtedh jih nimhtie båatsoejielemen sjiere lehkiem gorredidh.
Vihkeles leah noeride jih gujnide båatsoe-jielemasse meatan vaeltedh jih nimhtie håhkesjidh båatsoe-jieleme aaj sæjhta juhtiemisnie årrodh båetije jaepieh.
Lihtsegh aaj
sijhtieh barkedh guktie båatsoe-jielemem vijriebasse øøvtiedidh.
VUELKEME-JIELEME
Reereme-lihtsegh dåajvoehtieh laavenjostedh, jih vuesiehtidh guktie saemien kultuvrem nåhtose vaeltedh gosse vualkemen bijre digkiedidh. Vihkeles lea satnan riektesh våaroeminie utnedh gosse edtjh saemiej iedtjieh, vuekiej jih jielemen bijre bievnesidh.
DUEDTIE
Lihtsegh
muenieh sjiehteles sijjieh learohkide gaavnedh gosse dejtie leerehtidh. Sijhtieh
aaj barkedh guktie duedtiem sjiehtesjadtedh jielemebarkojne jih
kultuvre-faagine.
HEALSOE
Saemiedigkie sæjhta beetneh-vierhtieh ohtsedh jih provsjektem aelkiehtidh:
"Sørsamisk rådgivningstjeneste i helse- og sosiale spørsmål" jih Noerhte-Trøndelagen fylhke sæjta desnie diedtem vaeltedh goh barkije-åejvie.
Vihkeles aaj barkedh guktie daate provsjekte båetije biejjieh maahta juhtedh .
RAASTEGASKEMS/ INTERNASJONALT
Lihtsegh sijhtieh Nøørjen saemiej gyhtjelassh internasjovnale alkoe-almetji daltesasse lutnjedh. Nimhtie aaj vihkeles Sveerjine ektesne barkedh guktie ektievoete nænnobe sjædta jih aaj sinsitniste viehkiem åadtjodh.
Vihkeles aaj
Interreg-barkoem nænnoestidh jih øøvtiedidh. Daejnie jiehtsassine govlesåvva
fylhkestjielth maehtieh provsjekte-aajhterinie årrodh, aaj provsjektide
vierhtieh buektedh, jih gaskemierine årrodh gosse daerpies ovmese provsjekti vøøste stuvredh. Sijhtieh
aaj barkedh guktie Interregbarkoeh maehtieh vijriebasse juhtedh mænngan jaepien 2006.
HOVSPITERINGH
Lihtsegh
sijhtieh sjiehtesjadtedh hovspitering gaskems.
MAN GUHKIEM RYØKEDH
Mååhtedimmie tjoevere giehtjedæmman biejesovvedh gosse njielje jaepieh vaaseme.
Sjiere mååhtedimmieh maehtieh orrijehtedh gosse govhte askh vaaseme jis bievnesh dan bijre vadtasovveme.
BEETNEH-VIERHTIEH
Sjiere povlitiske gietedallh leah daerpies fierhten ovmese provsjektese.
DÅERIEDIMMIE
Tjåangkoe edtja
fierhten jaepien årrodh, reereme- jih politiske daltesisnie.
§
Bodøesne, goevten 11.-biejjien 2005
Saemiedigkie NoerhteTrøndelagen fylhkestjielte Noerhtelaanten fylhkestjielte
Sven-roald Alf Daniel Moen Geir Knutson
Presidente Fylhkenraerieåejvie Fylhkenraerieåejvie
Åarjelh- Trøndelagen Fylhkestjielte Hedemarken Fylhkestjielte
Tore O. Sandvik Reidar Åsgård
Fylhken baakoej-juhtije Fylhken raerieåejvie
Åarjelh-saemien dajve
Åarjelh-saemien dajve lea vijries jih stoerre laantem gaptja.
Åårganisasjovnen jih politiken gaavhtan lea daate geerve dajve gusnie joekehth årrome-leahtah jih infrastruktuvrh. Nimhtie leah reereme-lihtsegh veeljeme dajvem guelmien gierten juekedh.
Noerhte regiovne
Åarjelh giele-dajve Noerhte-laantesne Saelhtie-vaereste jåhta jih fylhken gåajkoe Noerhte-Trøndelagesne jih nimhtie dihte sjiere dajve dehtie åarjelh-saemien ektievoeteste sjædta.
Båatsoejieleme lea joekoen vihkeles saemien kultuvrese daennie dajvesne.
Dennie noerhte regiovnesne lea skuvle saemien maanide Aarbortesne gusnie
aaj Sijti Jarnge lea. Dihte lea saemien kultuvrejarnge Noerhtelaantesne.
Dam eelkin bigkedh jaepien 1984, jih rihpesovvi suehpeden 1987.Sijti Jarnge lea "saemiej ektievoete jarnge."
Barkoeh desnie leah saerniestimmieh, kuvsje-giehtelimmieh, kultuvremojhtsh vaarjelimmieh, sjiere gærjahbarkoeh mah saemide veadaldihkie j.n.v.
Sijti Jarnge lea Noerhtelaanten Fylhkine ekti vøøki barkeminie samien gærjah- bussem juhtiehteminie. Dennie regiovnesne lea joehkehth åårganisajovne-byjresh, dovne duedtie, teatere, jieleme- jih jeatja sjiere kultuvrebyjresh.
Åarjelh dajvesne Noerhte-laantesne, leah øøhpehtimmieh saemien-gielesne dovne maana- jih noere skuvlesne Aarbortesne, jih aaj naan skuvline ovmese jeatja tjieltine. Aaj jåarhkeskuvlesne åadtjoeh saemien lieredh jih kuvsjh lea aaj geerve almetjide orreme. Aarbortesne lea aaj maana-gierte gusnie åadtjoeh gielem, jih saemien kultuvren bijre lieredh.
Maajh-jaevresne lea kultuvre-såafoe jih Sijtie Jarngen aaj diedte desnie jih aaj ekti vøøki barkoe.
Åarjelh-saemien teatere lea barkeminie åarjelh saemiej dajvine. Dejnie eelkin 1985 jih dennie åårganisasjovnesne leah eadtjohke saemieh meatan. Vuepsie dennie teaterinie lea barkoem juhtiehtidh guktie nuepie sjædta gaajhkide åarjelh-saemiej dajvide Nøørjesne jaksedh.
Gaske regiovne
Gaske-regiovne
gaptja Noerhte-Trøndelaagem mohte bæjngolen leah dajvh Follafjorden noerhtelen
jih åarjelen E14-en Stjørdalesne jih Meråkerisnie jih abpe Fosene. Saemieh leah abpe fylhkesne seejeldahkesne. Dajvesne
leah govhte båatsoe-jieleme-sijjieh mah abpe dajvem gaptjieh.
Åarjelh-saemieh leah tjieltine abpe
fylhkisnie årroeminie.
Institusjovnh fylhkesne:
Saemien Sijte Snåasesne lea vihkeles intituvsjovne. Desnie Saemiedigkien kontovrh,Duedtie institusjovne jih Noerhte-Trøndelagen Båatsoeburriekontovre.
Dennie
dajvesne lea vihkeles diedtem Saemien Sijtese vedtedh guktie altese maahtoem
maahta vijriedidh jih nimhtie jarngese båetedh gosse edtja saemien kultuvrem,
ektievoetem jih båatsoejielemem øøvtiedidh. Lissine aaj Båatsoekontovre mij
maahta bievnesh vedtedh dejtie guht
sijhtieh.
Tjielten nualan Snåasesne sijhtieh reereme-lihtsegh giele-jarngem rihpestidh.
Snåasesne lea åarjelh-saemien hearra kontovrinie. Seamma sijjesne aaj skuvle saemien maanide mij maadth-skuvle-faaleldahkem vadta dovne dejtie guht Snåasesne årroeminie jih aaj dejtie guht bæjngoelistie båetieh.
Lissine leah Maajh-øøhpehtimmieh learohkidie mah aaj maehtieh skuvlese naan aejkien båetedh, øøhpehtimmiem åadtjodh jih internaatesne årrodh.
Maana-girte lea aaj skuvlese veadtaldihkie jih NRK-saemien radiove lea Snåasesne.
Jeatja faaleldahkh mah saemide veadtaldihkie leah:
Kråangken Jåarhke-skuvle gusnie åarjelh-saemien gielem øøhpehtieh jih gusnie aaj sjiere lohkehtæjja gielen gaavhtan. Dåehkie skuvlesne øøhpehtimmiem åådtje, mohte aaj learohkh skuvlen bæjngoelisnie maehtieh øøhpehtimmiem guvvieh-telefovnij tjirrh dåastodh.
Seamma
skuvlesne leah av duedtie-kusjvh. Ektesvuekiebarkoeh Duedtie-institusjovni- jih
duedtiebarkijgujmie dorje juktie
learohkh maehtieh leerehtimmie-barkose båetedh jih "svennelaavenjassem" vaeltedh.
Jåarhkeskuvlesne man nomme Olav Duun, lea faaleldahke båatsoejielemasse.
Levangerisnie, Noerhte-Trøndelagen Jilleskuvlen nuelesne, leah faaleldahkh learohkidie guht sijhtieh åarjelh-saemien gielem lohkedh jih aaj kultuvren bijre lieredh.
Åarjelh Regiovne
Åarjelh davje jåhta Meråkeren noerhtelistie jih åarjese Engerdalen gåajkoe jih jallese Oppdal/ Trollheimese. Nomme disse lea Rørosen- saemien dajve.
Dajvh Sveerjen bielesne aaj meatan , jih Rørose jarnge dejtie dajvide sjædta.
Tråante goh laante-bielien åejvie-staare lea aaj "saemien-staare".
Båatsoe-jieleme dej dajvi lea bøøremes abpe laantesne orreme gosse vuepsie lea buerebe sjidtedh jis vierhtieh jeananieh. Båatsoe-dajven lea støøremes leekedimmieh-vierhtieh Nøørjesne jih vuesehte 11mill. kråvnoeh.
Båatsoeburrie-reeremen kontovre Åarjelh-Trøndelagesne/Hedemarkesne lea Rørosesne. NRL jih Saemiej Saervi abpe Åarjelh-Trøndelagem jih Hedemarkem geptjieh. Eah leah naan institusjovnh Saemiedigkien nuelesne dennie regiovnesne.
Rørosen jåarhkeskuvle, Rørosen museume jih sjidtemesijjieh Elgåesne jih Prahkesne leah ektievoeth jarngesne mah edtjieh tjieltine jih fylhkestjieltine diedtem juekedh jih viehkiehfaaleldahkh saemide juhtiehtidh.
Elgåen sjidteme-sijjiesne Hedemarkesne lea giele-eadtjaldehteme maana-giertesne jih skuvlesne øøhpehtimmie saemien gielesne.
Saemiedigkien giele-provsjekte edtja desnie vijhte jaepieh juhtedh.
Praahken sjidteme-sijjie Rørosesne, lea provsjekten tjirrh "Sørsamisk opplæring ved heimeskolen" nommem åadteme goh åarjelh-saemien "vierhtieh-skuvle" Aarborten jih Snåasan ektesne.
Praahkesne lea daelie saemien- jih temaøøhpehtimmieh jih lissine dejtie Maajh-øøhpehtimmieh - jih lohkehtæjja gie maadth-skuvline barka, dovne Åarjelh-Trøndelagesne jih Hedemarkesne.
Rørosen jåarhkeskuvle aaj nimhtie barka jåarhke-skuvlen daltesisnie. Desnie aaj Maajh-øøhpehtimmie jeatja skuvlide seamma dajvine, mohte aaj skuvlide mah bæjngolen.
Daate barkoe
lea Rørosen tjielten jih fylhkestjielten diedte. Lissine øøhpehtæmman leah
jeatjah råajvarimmieh mah kultuvrasse
jih jieliemasse veadtaldihkie. Desnie aaj faage- øøhpehtimme
båatsoebårran.
Åarjelh-Trøndelagen tjielte lea Rørosen museumese diedtem vadteme abpe regiovnesne gorredidh,øøhpehtidh jih bievnesjidh saemiej kultuvre-aerpij bijre.
Orre saemien barkoesijjie lea aaj disse veadtaldihkie, jaepeste 2002.
Glomdalsmusesne lea provsjekte juhtieminie gusnie jienebh kultuvrh ektesne veadtaldihkie. Dah institusjovnh vihkeles byjresh tjåadtjoehtieh.
Vihkeles lea Rørosese giele-jarngem vedtedh guktie giele-, maahtoe-, jih kultuvre-byjrese stinkes sjædta. Saemieh aaj vaajtelieh gaajhkide institusjovnide gåetie-jarngese tjøønghkedh guktie ektie-byjrese nænnobe sjædta.