Saemiedigkie 25 jaepieh

Stuoradiggepresideanta, stáhtaráđđi, sámediggepresideanta, áirasat – Buorit olbmot.

Munnje Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddjái lea stuora gudni sávvat didjiide buohkaide bures boahtima dán čalmmusteapmái go lea juste odne ahte Sámediggi rahppui golggotmánu 9.b.1989, Gonagas Ovllás.  

Jagi ovdal, miessemánu 27.beaivvi váldui vuođđoláhkii mielde mearrádus gos čuožžu ahte Norgga eiseválddiin lea ovddasvástádus dasa ahte sámi álbmot sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežaset giela, kultuvrra ja servodaga.

Dán 25 jagis lea ovdáneapmi leamaš buorre, sihke mii guoská riekteovddideapmái ja praktihkalaš politihkkemii sámiid ovddas Norggas ja álgoálbmogiid ovddas riikkaidgaskasaččat. Mun čujuhan dasa mii lea eanemus áigeguovdil maŋimus áiggiid ovddideapmái, namalassii ovttaoaivilvuohta  ON váldočoahkkima konferánssas álgoálbmogiidda loahppadokumeantta sisdollui mannan čavčča. Heivii vuohkkasit go dát dáhpáhuvvá juste seamma jagi go mii maid ávvudit norgga vuođđolága 200 jagi, ja dat addá midjiide vejolašvuođa čuvget veahá dárkileappot  muhtin vuođđoáššiid.  

Go jienastanriekti buohkaide váldui mielde vuođđoláhkii 1814:s, de duohtavuođas lei  jienastanriekti guhkkin eret das maid mii odne ipmirdit “buohkaide”. Dušše moaddásis geain ledje ovdavuoigatvuođat earáid ektui, 7 proseanttas álbmogis, lei duohta jienastanriekti vuođđolága mielde. 1884:s ožžo bargit geain lei bálká buori dásis, jienastanrievtti, ja buot dievddut ožžo jienastanrievtti 1889:s. Easkka 1913 ožžo nissonolbmot maid jienastanrievtti. Oktanis dáinna Norgga mátkkiin ođđaáigásaš demokratiijii ja riektestáhtii, šattai sámi kultuvra ja sámi álbmot eanet ja eanet mearkkaškeahtes ja dulbmojuvvui. Sámi ivnnit ipmirduvvo amasin ja dakkárin maid eai háliidan, dađistaga go Norgga ja našunála ipmárdus stuorui, go Norgga ivnnit ledje ruoksat, vielgat ja alit.

Sámi riikkačoahkkin 1917 rievdadii buot. Dalle álggii sámi diđolašvuođa lokten ja guhkes proseassa álbmotrievttalaš ja demokráhtalaš ovttadássásašvuhtii gaskal sámi ja dáža álbmoga. Proseassa man boađus šattai ahte Gonagas Harald Sámedikki rahpamis dajai:

“Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eanaguovllu nala – dážaid ja sápmelaččaid. Sámi historjá lea bures čadnon oktii Norgga historjái. Odne fertet mii šállošit dan boasttuvuođa maid Norgga stáhta ovdal lea dahkan sámi álbmogii garra dáruiduhttima bokte”.

Go mii geahččat áiggis maŋos, de oaidnit mii jođánit ahte dat mat odne leat diehttelas ja vuđolaš vuoigatvuođat ja jurdagat, guhká adnojedje hui ravdamearálažžan ja rievdadeaddjin. 75 jagi golle dan rájes go vuođđoláhka ásahuvvui gitta bargit besse jienastit válggain. Nissonolbmot fertejedje vuordit čuođi jagi. Historjjás leat uhccán ovdamearkkat dasa ahte joavkkut addet eret fámu ja ovdduid garra vuostálastima haga.

Ná lea maid leamaš ovttadássásašvuođa jurdagiin gaskal dáža ja sámi álbmoga Dat váldá áiggi njulget čuđiid jagiid boasttuvuođaid, ja váldá áiggi lonuhit boares oahpes jurdagiid  ođđa ja soaitimis muhtumiidda, amas jurdagiiguin. Sii geat olu leat politihkken, dihtet áibbas sihkkarit ahte dat áidna mii lea sihkar, lea ahte muhtin boahtá vuosttaldit. Ja nu galgá maid leat. Mii sáhttit dál giitit politihkalaš vuostálastiid go sii álo váikkuhit dasa ahte mii fertet buoridit iežamet jurdagiid ja dárkileappot čilget ákkastallamiid. Dat buktá buriid digaštallamiid, ja buoremus bohtosiid.   

Mun oainnán maid ahte borgárlaš ráđđehus Olgešbellodagain ja Ovddádusbellodagain deattuhit ahte sápmelaččat leat álgoálbmogat Norggas, ja ahte Vuođđolága 110a paragráfa ja sámeláhka leat našunála riektevuođđun sámepolitihkkii. Ráđđehus guorrasa dalle dasa mat maŋimus jagiid leat leamaš váldolinnját Norgga sámepolitihkas ja álbmotrievttalaš geatnegasvuođain mat hábmejit vuođu sámepolitihkkii, earret eará ILO-konvenšuvdna 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalaš stáhtain.

Mun áiggun guođđit Sámedikki eará álbmotválljejuvvomiidda oaivvildit maide lea go ráđđehusa árvalus boahtte jagi stáhtabušehttii buorre dahje heitot. Muhto mun oainnán goitge ahte doarespolitihkalaš ovttamielalašvuohta Norggas váldolinnjáide ja riikkaidgaskasaš riektevuoigatvuođaide Norgga sáme- ja álgoálbmotpolitihkas dál guorrasa maid Ovddádusbellodat.

Dát addá saji áibbas ođđa ja gelddolaš debáhtaide sámi iešmearrideami ja sámepolitihka ovdáneami birra boahtte jagiin. Ja dat rahpá almmolaš saji ja politihkalaš gierdevašvuođa go Sámediggi buorebut sáhttá bidjat fuomášumi sámepolitihka sisdollui, ovdalii go dušše bealuštit dan ahte dat gávdno.  

Ráhkis buohkat:

Sámedikki 25 jagi čađa leat duostilis politihkalaš jurdagat leamaš guovddážis. Jurdagiid ovddidit olbmot, ja muhtimat dáin olbmuin leat sihke ovdal ja maŋŋil Sámedikki vuođđudeami leamaš guovddáš jietnaguoddit dán servodatovdáneamis mas mii dál oaidnit bohtosiid. Váldá lunddolaččat beare guhkes áiggi namuhit buohkaid. Muhto muhtumiid sis beassat gullat otná beaivvi mielde. Áiggun goitge namuhit erenoamážit Carsten Smith, guhte olu jagiid čađa ja viiddis áŋgiruššama bokte lea nannen riektevuođu Norgga sámepolitihkas ja sámerievttis.   

Otná sárdnelisttus leat earret eará stuoradiggepresideanta Olemic Thomassen ja ollu eará njunuš sárdnideaddjit, jurddašeaddjit ja guovddáš aktevrrat 25 jagi čađa.

 

Ráhkis buohkat – Váimmolaš bures boahtin Sámedikki 25-jagi ávvudeapmái.  

 

Kjære President, rådsmedlemmer, representanter, mine damer og herrer.

Gratulerer med dagen. Det er stort å få være her og hilse Sametinget i dag. 2015 er et år for viktige jubileer.

200 års jubileet for Grunnloven av 1814 handler om den konstitusjonelle og demokratiske utviklingen av Norge over 200 år. Vår forståelse av hva demokrati er, har endret seg i takt med folkestyrets utvikling. I dag er vi enige om at minoritetenes rettigheter må sikres for at et demokrati skal fungere.

Feiringen av Grunnlovens 200 års jubileum og Sametingets 25 års jubileum henger på mange måter sammen. Begge jubileene handler om å opprettholde og videreutvikle demokratiet gjennom å bruke vår stemme.

Opprettelsen av Sametinget ga samene en ny og tydelig stemme utad. En slik stemme var Ole Henrik Magga. Sametingets president i de to første valgperiodene (1989–97) og leder for FNs permanente forum for urfolk fra 2002 til 2004^[1]. Magga gjorde et banebrytende arbeid med å bygge opp sametingsadministrasjonen. Han bygde ut og utviklet meget gode kontakter mot den norske sentraladministrasjonen – og la grunnlaget for god samhandling, noe også senere sametingspresidenter har fulgt opp. 

Gjennom vedtak og prioriteringer tar Sametinget i dag viktige beslutninger som former utviklingen av det samiske samfunnet, og vårt felles nasjonale samfunn.

Sametinget har gjennom sitt virke vært med på å synliggjøre samiske interesser og det samiske samfunnet. Sametinget har bygget - og bygger et samisk fellesskap.

Sørsamisk og lulesamisk høres igjen i det offentlige rom, ikke minst her på Sametinget. Flere kommuner, både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skilter nå på samisk.

Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med de samiske språkene.

Derfor satte regjeringen i september ned et offentlig utvalg, i samråd med Sametinget, som skal vurdere hvordan språkreglene i sameloven, og andre regelverk for samiske språk, kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor.

Utvalget vil også se på hvordan regelverk, tiltak og ordninger kan bidra til å få flere samiske språkbrukere. Og til å styrke offentlige tjenester på samisk. Utvalget ledes av konstituert fylkesmann i Troms, Bård Magne Pedersen og skal levere resultatene av sitt arbeid innen 15. februar 2016. Regjeringen har et mål om at samiske språk ikke skal komme dårligere ut med kommunereformen.

Barnehagen og skolen spiller en viktig rolle for å sikre samiske barn grunnleggende kunnskap i samisk. Det er mangel på lærere som kan undervise i samisk og det mangler lærebøker i og på de samiske språkene. En av de viktigste oppgavene for å styrke de samiske språkene er derfor å sikre gode utdanningsmuligheter i språkene.

Samisk høgskole spiller en nøkkelrolle i dette, i tillegg til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Disse utdanningsinstitusjonene gjør også et viktig arbeid med å utvikle kompetanse på flere fagområder som er av vital betydning for å styrke og utvikle samisk kultur og samfunn.

Et språk må leve med i tiden og samfunnsutviklingen. Utvikling av terminologi er viktig for at de samiske språkene skal kunne brukes på flest mulige samfunnsarenaer. I dag påvirkes terminologien i stor grad av nasjonalspråket i de landene samene bor. Et felles arbeid over grensene med terminologiutvikling og annet språkarbeid - er viktig for å få en mer enhetlig utvikling av de samiske språkene.

Regjeringen foreslår derfor at det avsettes 2 millioner kroner i statsbudsjettet for 2015 til det nordiske samiske språksenteret – Sámi Giellagáldu.

Sametinget har, helt siden det ble opprettet, vært involvert i fiskeripolitiske spørsmål av særlig betydning for samiske interesser. Gjennom prosedyrer for konsultasjoner har dialogen mellom Sametinget og myndighetene fått en strukturert form.

Av større prosesser kan oppfølgingen av Kystfiskeutvalget for Finnmark nevnes. Stortinget vedtok som kjent et sett med lovendringer i forbindelse med oppfølgingen, og som følge av dette ble det etablert en fjordfiskenemnd for Nordland, Troms og Finnmark vinteren 2014, om sider vil noen si.

Fjordfiskenemnda skal være en viktig rådgiver for fiskerimyndighetene. Nemda vil bidra til at sjøsamiske interesser, lokal kunnskap og praktiske hensyn ved fjordfiske ivaretas ved fastsettelse av reguleringer.

Kjære alle sammen. Det er en stor glede for meg, på vegne av regjeringen, å delta på feiringen av Sametingets 25-årsjubileum.

Sametinget har lyktes i arbeidet med å styrke det samiske kulturlivet. Festivaler, film, kunst og litteratur er ikke bare viktig for samisk identitet og samhørighet – en sterk og synlig samisk kultur spiller også en viktig rolle for å øke allmennhetens bevissthet og kunnskap om samene.

Det skapes mer kunnskap, mer interesse og større forståelse for samenes historie, interesser, språk og kultur. Dette beriker oss. Dette gjør Norge til et mer mangfoldig og spennende samfunn.

Jeg har stor tro på at Sametingets og det samiske folks iherdige arbeid vil legge grunnlag for et godt og trygt samisk samfunn for kommende generasjoner. Fra regjeringens side vil vi støtte opp om dette arbeidet.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med feiringen av 25-årsjubileet!

^[1] UN Permanent Forum on Indigenous Issues

Mun háliidan giitit go lean bovdejuvvon doallat sáhkavuoru Norgga beali sámi álbmoga ovddasteaddji orgána 25-jagi ávvudeamis.”Sámedikki hástalusat” lea biddjojuvvon bajilčálan dasa, mas galggan hállat. Sámediggi dáidá gal ieš buoremusat diehtit, makkár hástalusat das leat ja gokko gáma gahká. Dan maid mun dás dajan, vuođđuduvvá olggobeali dárkomiidda. Dás lea dilli guoskkahit dušše moadde ášši ja gaskavuođa, main Sámediggi hástaluvvo olggul dahje main ieš hástala earáid. 

Dás mun čuoččun NRK Sámi journalistan ja kommentáhtorin. Dan ledjen njealjádas čuođi jagi dás ovdal maid.

Golggotmánu 10. 1989 muitalin Sámedikki rahpamis NRK TV njuolggasáddagis Kárášjogas. Dáhpáhus oidnui TVs das rájes go Gonagaslaš Majestehta Olav Viđát ja su mieđuš bođii vuoji čáhppes limousiinnaiguin ja loaiddastii gili kulturvissui ja gitta dan rádjai go allaáiggálaš rahpanseremoniija nogai.

Dat ahte lei riikka monárka, gii rabai sámiid álbmoga válljen orgána, giddádii fuopmášumi mihá viidábut go sámi servodaga. Gonagasa oahppaladdan ja buressivdnádus duddjui Sámediggái virggálaš stáhtusa, čalmmustii ahte diggi lea lunddolaš oassi Norgga stáhtavuogádagas ja čájehii ahte dat galgá leat orgána mas lea váikkuhanfápmu sámi gažaldagain. Dáhpáhusa duođalašsvuohta ja allaárvosašvuohta, ja fuopmášupmi maid dat dagahii, buvttii maiddái hástalusaid Sámedikki politihkkariidda meannudit vásttolaččat ja vuoiŋŋaskeahttá rahčat sámi álbmoga iešmearridanvuoigatvuođa, eana- ja valljodatvuoigatvuođaid, giela ja kultuvrra ja vuođđofriddjavuođaid bealis.

Dál diehtit ahte Sámediggi jagiid mielde lea rábidan alcces stuorát váikkuhanfámu almmolašvuođas ja čájehan fámolaččabun – goitge eahpevirggálaččat – dihto áššiin go dan maid stáhta eiseválddit leat dasa mieđihan láhkamearrádusaid bokte. Sámelága paragráfa 1-2[1]addá dulkonmuni Sámedikki fámu ja válddi hárrái.

Nuppi bealis lea dikkis friddjavuohta váldit ovdan ja bargat buot áššiiguin, maid ieš atná mávssolažžan sámiide. Dat sáhttá gieđahallat juohke ášši sámi servodagas dahje juohke gažaldaga, mii lea áigeguovdil sámiide. Nuppi bealis gullá eará orgánaide, dakkár orgánaide main álelassii lea ii-sámi stivreneanetlohku – namalassii ráđđehussii ja Stuorradiggái – mearridit, galgágo Sámediggi sáhttit hálddašit ruđaid mat juolluduvvojit sámi ulbmiliidda stáhtabudjeahta bokte. Virggálaš mearridanválddi oažžu Sámediggi dalle dahje juos Stuorradiggi mearrida dan lága dahje eará mearrádusa bokte.

Sámedikki áirasiidda lea hástalus vuos ieža gaskaneaset soabadit, galgetgo ja masa galget gáibidit mearridanválddi. Vel stuorát hástalussan šaddá dasto oažžut Norgga láhkaaddi čoakkalmasa guorrasit gáibádusaide mearridanválddi hárrái.

Nugo mun vuohtán, de ledje dáža eiseválddit áigodagas 1989s – 2005i sodjaleamen nannoseappot dovddastit ja gudnejahttit ahte sámit leat sierra álbmot, mas lea iešmearridanvuoigatvuohta dálá stáhtarájáid ja –vuogádaga siskkobealde ovtta dásis dáža álbmogiin.

Álgoáigodagain gieđahalle goitge eiseválddit Sámedikki dábálaš gulaskuddanorgánan sámi gažaldagain, dakkárin mii lei ráđđehusa sámi áššiid ovddasvástideaddji departemeantta vuollásaš. Ná šattai dilli vaikko diggi ovddasta sierra álbmoga. Sámediggi galggai vuollánit dasa, ahte lea stáhtalaš hálddahusorgána, ja galggai dajahus departemeantta bálvalusgeainnu bokte gálgat mohkiidis. Čielgaseamos ovdamearka dán dáfus lei Ráitevári/Rio Tinto-ášši 1994s. Dalle geahččalii dalá gieldaministtar Gunnar Berge (Bb) ráŋgut sámediggepresideantta Ole Henrik Magga Stuorradikki sárdnestuolus, danne go Magga mahkáš lei duolmmastan iežas gealbbu dahje doaibmasuorggi olggobeallái ja rihkkon lága dalle go dearahii Ráitevárrái sámi álbmoga bealis lohkat ávžžuhusa multinationála ruvkesearvái Rio Tintoi. Sámediggepresideanta siđai Rio Tinto heaittihit buot mineráladoaimmaid Ráiteváris dassážii go sámiid eana- ja luondduvalljodatvuoigatvuođat ledje čielggaduvvon. Dan dagu dihtii njunnádii stáhtaráđđi.

Sámediggi vástidii, ahte ráđđehus ii sáhte bagadit álbmoga válljen orgána. Dáhpáhus čájeha, mo Sámediggi árrat doaimmastis hástalii ráđđehusa sámi álbmoga jietnaguoddin su váldehuvainis. Ráitevári áššis čájehii Sámediggi, ahte lea válmmaš ja ahte das lea cuogga dáistalit alcces symbolalaš válddi áššiin, main stáhta eiseválddit eai dáhto addit dasa virggálaš mearridanválddi.

Mun háliidan maiddái geassit ovdan finnmárkkulága proseassa gitta Stuorradikki loahpalaš mearrádusa rádjai mihttočuoldan Sámedikki válddi ja váikkuhanfámu rábidanbarggus. Finnmárkkulága gieđahallamis 2005s oaččui Sámediggi dakkár váikkuhanfámu, man hárve olbmo ledje oppa govahallange dalle go diggi ceggejuvvui 1989s. Álggus ávvudedje buohkat dainna go sámit viimmat ledje ožžon orgána, gos oaivilat sáhttet iskojuvvot vuostálaga ja loahpas gártat sohppojuvvon oaidnun sámi áššiin.

Muhto dalle go borgárlaš ráđđehus, Bondevik II, 2005s buvttii Stuorradiggái ovdan su finnmárkkulága láhkaárvalusas, masa ii duhtan Finnmárkku fylkkadiggi iige Sámediggi, de čájehii Sámediggi dáhtu ja dáidduid hástalit guovddášválddi. Sámedikkis lei gal buorre cuohkki. Áššedovdilávdegoddi celkkii oainnat, ahte ráđđehusa láhkaárvalus ii deavdde gáibádusaid, maid riikkaidgaskasaš álbmotriekti bidjá eamiálbmogiid eaiggátráđđejumi hárrái sin iežaset árbevirolaš eatnamiin ja territoriijain. Dakkár finnmárkkuláhka, mii lei dagahit sámiid uhcitlohkui eanaeaiggátorgána stivrejumis, livččii rihkkon álbmotrievtti mearrádusaid. 

Riidu earenoamážit ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas garai dalle. Dat livččii sáhttán gártat bistevaš soahpameahttunvuohtan 95 proseantta Finnmárkku eatnamiid eaiggátvuođa alde. Ja dat livččii gal vahágahttán Norgga beaggima riikkaidgaskasaččat olmmošvuoigatvuođanašuvdnan ja álgoálbmogiid vuoigatvuođaid bealušteaddjin. Proseassas finnmárkkulága hárrai dáhpáhuvai almmage juoga, mii ii lean goassege ovdal dáhpáhuvvan. Stuorradikki justiisakomitea bovdii vuosttas gearddi, ii dušše sámiid historjjás, muhto maiddái Stuorradikki iežas historjjás, áššeoasáláččaid mat eai gullan nationalačoakkalmassii ráđđádallamiidda láhkaevttohusa hárrái, man ráđđehus lei juo buktán Stuorradikki gieđahallamii. Ráđđádallamat mat de šadde, ledje dadjat juo šiehtadallamat, nu ahte Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda duođaid ledje mielde hábmemin láhkateavstta, man riikka láhkaaddit loahpas galge virggálaččat mearridit.  

Proseassa dagai loahpas, ahte Sámediggi oaččui beali Finnmárkkuopmodaga stivraáirasiin, mii mielddisbuvttii mieldenearrideami eaiggátorgánas. Sámediggi nagadii oažžut áigái, ahte Finnmárkku geavahan- ja oamastanvuoigatvuođat galge čielggaduvvot velá Finnmárkokomišuvnna bokte.

Ráđđádallanproseassa loahpas bákkohii Sámediggi maiddái ráđđehusa miehtat čielggadit sámiid ja earáid guolastanvuoigatvuođaid Finnmárkku rittuin ja vuonain. Finnmárkkulága proseassas čájehii Sámediggi, ahte dat ii leat ovddimustá eiseválddiid doaibmabijuid vuosttaldeaddji, muhto duođaid bajáshuksejeaddji ovttasbargoguoibmi, go fal oažžu vejolašvuođa ráđđádallat ja šiehtadallat buori oskkus.

Áigodagas 1989 rájes 2005 rádjai earáhuvai eisveálddiid vuohki gieđahallat Sámedikki nu, ahte adnojuvvui álggus dábálaš gulaskuddanorgánan ja loahpas stáhta eiseválddiid virggálaš ráđđádallanorgánan. Boahtte ovdánanlávki man Sámediggi livččii sáhttán vuordit, livččii juos dohkkehuvvošii stáhta eiseválddiid duođalaš šiehtadallanguoibmin áššiin, mat mearkkašit olu sámi álbmogii.

Sihke Stoltenberg I-ráđđehus ja Bondevik II-ráđđehus lea stuorradiggedieđáhusain Norgga sámepolitihkas 2000-logu álggogeahčen nannen, ahte sámi albmogis lea vuoigatvuohta iešmearrideapmái. Muhto, maŋŋá go finnmárkkuláhka lei mearriduvvon 2005s, ja Sámediggi lei ožžon mieldemearrideami Finnmárkkuopmodagas, Bondevik II-ráđđehus ja Sámediggi leigga vuolláičállán ráđđádallanšiehtadusa sámi áššiid hárrái ja Stoltenberg II lei váldán badjelasas ráđđehusválddi, de máhcahuvvogođii Norgga sámepolitihkka.

Sámediggi šattai das rájes gillát lossa vuostegieđageavada barggadettiinis beassat orgánan, mas lea gealbu mearridit siskkáldas ja báikkálaš sámi áššiin. Ráđđádallamiin minerálalágas 2009s, riddoguolástanlávdegotti árvalusas 2012s ja boazodoallohálddahusa ođđasitorganiseremis 2013s lea ruksesruoná ráđđehus vuodján Sámedikki badjel. Ráđđehus gulai gal Sámedikki oainnuid ja gáibádusaid, muhto ii váldán daid vuhtii. Sámediggi vikkai gal, muhto ii lihkostuvvan váikkuhit dáid áššiide dialoga bokte, ja sámiid álbmoga válljen orgána dassaluvvui fas ovddeš rollii gulaskuddanorgánan. «Mii leat gullan maid dadjabehtet, muhto dahkat nugo dáhttut,» lea dieđáhus man ráđđehus buvttii linjáid gaskkas.

Mearridanválddi ja šiehtadallanvuoigatvuođa šaddá Sámediggi dás duohko dušše guhket geahččat, juos galgat jáhkkit riikka ovddit ráđđehushoavdda Jens Stoltenberg (Bb) ja dálá stáhtaministara Erna Solberg (O) cealkámušaide. Goappašagat leaba gažadeamis NRK Sámiin cealkán, ahte iešmearrideapmi, masa maid gullá iešstivrejupmi siskkáldas ja báikkálaš sámi áššiin, ii leat áigeguovdilis politihkka ii dáža politihka gurut- iige olgešbealde.

Loahpas áiggun dadjat juoidá sámegielaid hálddašeamis, mii lea okta Sámedikki hástalusain.

Sámedikki rahpamis golggotmánu 7. 1997 julggaštii Gonagaslaš Majestehta Harald Viđát sártnistis čuovvovaččat:

”Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga territoriijai – dážaid ja sámiid. Sámi historjá gođđása čavgadit dáža historjái. Dál fertet šállošit dan vuoigatmeahttunvuođa, man Norgga stáhta ovdal lea dahkan sámi álbmogii garra dáruiduhttinpolitihka bokte. Norgga stáhtas lea danne earenoamáš vástu lágidit dilálašvuođaid nu, ahte sámi álbmot sáhttá hukset nanu ja eallinnávccalaš servodaga. Dát lea vieruiduvvan vuoigatvuohta, mii vuođđuduvvá sámiid eallimii sin iežaset guovlluin mii lea leamaš doloža rájes.”

Dás nanne riikka oaivámuš, ahte Norgga territoriija gullá guovtti álbmogii, mat ledje ja elle dáppe dalle go stáhta ráját gessojuvvojedje ránnjáriikkaid vuostá. Iige dát lean juoga man Gonagaslaš Majestehta ieš hutkkai, muhto son julggaštii dán stáhta eiseválddiid bealis. Jagland-ráđđehus nannii Stuorradiggedieđáhusas nr. 41s (1996-97) Norgga sámepolitihkas, ahte ”sámit leat nubbi Norgga guovtti stáhtavuođđudeaddji álbmogis. [Ja] Norgga sámepolitihkka galgá doahttalit prinsihpaid, mat leat nannejuvvon oppalaš riikkaidgaskasaš álbmotrievttis ja álgoálbmotrievttis.” ^[2]  

Dán guovtti álbmoga territoriijas leat, nugo diehtit, valjis sihke ođasmuvvi ja ođasmuvvameahttun luondduresurssat. Guolásteamit, ruvkedoaimmat, hirsačuohppamat, oljo- ja gássaávkkástallan jna. leat buktán stuora dietnasiid stáhtii ja jábálašvuođa servodahkii. Luondduresurssat dán guovtti álbmoga territoriijas leat dahkan vuođu dasa, ahte Norga lea beassan dilis Eurohpá geafit riikkaid searvvis ja šaddan máilmmi riggámus našuvdnan, stáhta mii suitá fuolahit álbmogii buot buoremus buresbirgejumi ja nanu servodainstitušuvnnaid nugo mánáidgárddiid, skuvllaid, allaoahpahagaid, dearvvasinstitušuvnnaid, kulturinstitušuvnnaid, jna.

Stáhta eiseválddit leat fuolahan, ahte dáru giella, kultuvra ja servodateallin suodjaluvvo ja ovddiduvvo olles servodagas, das rájes go mii riegádit, bajásšaddat ja vázzit skuvllaid, bargat iežamet oasi bargoeallimis ja mannat ealáhahkii guhkes bargoeallima ja servodatdoaimma maŋŋá. Mii beassat vázzit eallima čađa dáru giella, kultuvra ja árvvut buot birra. Dážavuohta lea diehttelas juohke diŋggas maid mii bargat ja vuordit oažžut, buot ortnegat, bálvalusat ja doaibmabijut vuođđuduvvet dáru gillii ja kultuvrii.

Maiddái sámit návddašit dán ovttaláganvuođa politihka šattuin. Sámit ožžot oasiset servodatburiin. Juos leat dážat. Juos atnet dárogiela.

Muhto mearihis árvvut, maid stáhta lea ožžon háldosis, ja maid lea atnán hukset dážavuođa, leat seammás adnojuvvon válgat politihka, man ulbmil lea leamaš luottahuhttit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima. Ulbmil lea leamaš ráhkadit našuvnna, mii lea buhtis dážavuođainis, servodaga masa eai čága veahádagat, ja mii galggai neaktit ovttakultuvrragin ja ovttagielagin

Gonagas Harald šállošiige 1997s dan vuoigatmeahttunvuođa, man stáhta eiseválddit, namalassii stuorradikkepolitihkkarat, ráđđehushoavddat ja –lahtut, stáhtalaš virgeolbmot ja earát geain lea leamaš vástu hábmet ja čađahit stáhta politihka historjjá čađa, leat bággen sámiid badjelii garra assimilerendoaibmabijuid bokte. Mii galgat muitit, ahte dáruiduhttinpolitihka ja eará nationalisttalaš doaibmabijuid leat demokráhtalaččat válljejuvvon orgánat mearridan. Ja dat leat leamaš mielde dahkamin sámevuosttaldeaddji ja sámevašánis guottuid dán servodahkii.

Ii leat nu galle jagi áigi, go sámi geaidnogalbbat báhččojuvvojedje suokkisin Davvi-Romssas. Hárvenaš olmmoš hirpmástuvvá, go sámi galbbat dálge durddiduvvojit málain eará báikkiin. Go muhtin gieldda orgána hehtte sámi báikenamaid geavahuvvomis ja gieldá gudnejahttimis sámiid gielalaš olmmošvuoigatvuođaid, de ii giddát dat riikkamediaid fuopmášumi ja riikkapolitihkkariid fuola.

Gehččet mat Romssa gávpoga. Gielda lei ohcan beassat mielde sámi gielaid hálddašanguvlui. Muhto de šattai sámevuohta temán válgagižžui 2011s. Vuosteháhku sámi galbbaide gávpogis lei sihkkaris válgavealta, ja vuosttas lohpádus man ođđa borgárlaš eanetlohku ollašuhtii, lei geassit gieldda ohcamuša ruoktot. Báikkálaš dáža demokratiija válddii buot vuoittuid. Romssa sámit báhce haga. Gielddain mat leat olggobealde hálddašanguovllu, eai oaččo sámi mánát ja nuorat sámi vuosttasgiela oahpahusa. Sámediggi ii almmage vuollánan, muhto dagai sierra šiehtadusa Romssa gielddain, mii galggašii sihkkarastit buoret gielladili Romssa sámiide.

Dán ja eará sullasaš sámi báikkálaš giellaáššiin mat leat gielddain, ii leat Sámedikkis virggálaš váldi mearridit. Váldi mearridit báikkálaš sámi áššiin gullá juohke gielddastivrii. Dasgo Norgga gielddaide lea addojuvvon iešstivrejupmi báikkálaš áššiin. Dákkár iešstivrejupmi báikkálaš ja siskkáldas sámi áššiin, nugo giella dáidá leat, ii leat addojuvvon Sámediggái. Sámedikkis váilu iešstivrejupmi, mii gielddain gal lea.

Juos sámit galget beassat návddašit giellavuoigatvuođain maid sámeláhka galggašii sihkkarastit, de dárbbašit buorredáhtolašvuođa guoskevaš gielddastivrras, main eanaš háviin lea dáža eanetlohku.

Dasto lea ráđđehus, mii mearrida galgetgo gielddat mat ohcet beassat mielde giellahálddašanguvlui, galget oažžut ruđa dasa. Sámediggi beassá mielde áššegieđahallamii easkka dalle go ráđđehusa ja Stuorradikki bealljemerken ruđat galget sirdojuvvot gielddaide, mat leat mielde giellahálddašanguovllus. Sámediggi beassa sirdit ruđaid.

Sámediggepresideanta Aili Keskitalo dajai sártnis Norgga Sámiid Riikkasearvvi riikkačoahkkimis mannan basiid, ahte searvvi áirasat sehtet muitit ahte lea oassi iešmearrideamis go Sámediggi lea hálddahusorgána.”Dávjá moitojuvvo ahte Sámediggi lea šaddan hálddahusorgánan stáhtii, ja ahte čuovvovaš byrokratiseren sáhttá heavahit politihkalaš višuvnnaid ja proseassaid,” dajai.

 

Semináras 2008s man Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš doalai mu jođihanáiggis, doppe dajai sosiálekonoma Rune Fjellheim, gii lea Sámedikki direktor dál, ahte sámiid álbmoga válljen orgána dušše hálddaša 40 proseantta buohkanas ruhtajuolludemiin sámi ulbmiliidda, ja stáhta hálddaša 60 proseantta. Son muitalii ahte dušše 22 miljovnna kruvnnu doaibmaruhtapoasttain Sámedikki budjeahtas, mat 2008s ledje sullii 300 miljovnna, leat dakkárat maidda Sámediggi ieš lea dahkan álgaga. Dát gártá dušše čieza proseantta Sámedikki iežas budjeahtas, ja 2,9 proseantta oppalaš jahkásaš stáhta ruhtajuolludemiin sámi ulbmiliidda.

 

Ferte leat oalle hástalussan Sámediggái ja dan áirasiidda, go stáhta dahká álgaga ja hábme 97 proseantta buohkanas ruđalaš váikkuhangaskaomiin sámepolitihkalaš suorggis. Ferte lea oalle duššástuhtti, go stáhta dahká álgaga ja hábme 93 proseantta sámepolitihkas, man Sámediggi hálddaša. Fjellheim loahpahii dainna, ahte Norgga Sámediggi ii hálddaš iežas sámepolitihka, muhto baicca lea stáhta sámepolitihka alladásat hálddašeaddji. Dajai ahte dálá vuogádat ii leat dakkár, man govttolaččat sáhttá gohčodit sámi iešmearrideapmin, ja ahte danne dárbbašuvvo ođđa ruhtadanvuogádat sámepolitihkalaš doaibmabijuide.

1997s celkkii Gonagas, ahte stáhtas lea earenoamáš ovddasvástádus lágidit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmot sáhttá hukset gievrras ja eallinnávccalaš servodaga. Dát máksá ahte Norgga stáhtas ja dan eiseválddiin lea ovddasvástádus ja geatnegasvuohta addit sámi álbmogii vejolašvuođaid ieš hukset ealli sámi servodaga. Ammahal dat ferte leat servodat, gos boahttevaš sámi sohkabuolvvat sáhttet eallit ja lieđđut dán oktasaš dáža-sámi territoriijas sápmelažžan, sámegillii, sámi kultuvrras ja sámi servodagas. Dát dáidá leamen stuorámus hástalus Sámediggái.

Giitu fuopmášumis!

[1] http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-56

[2] http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/dok/regpubl/stmeld/19961997/stmeld-nr-41-1996-97-/4.html?id=191240

Lenker til andre nettsteder som omtaler forhold knyttet til Sametinget 25-årsjubileum.

KRONIKKER OG KOMMENTARER

Sametinget 25 år av professor Per Selle og seniorrådgiver Torvald Falch - Nordlys

Da Sametinget kom av Oddgeir Johansen - Ságat

Samisk oktober-revolusjon av Harald Stanghelle - Aftenposten

NYHETER
Stuorra ávvubeaivi - Ávvir 

Sametinget 25 år: Får ærene for ny samisk selvtillitt - Aftenposten

Jusstopp kritiserer ministre - NRK Sápmi

Slik ble den høytidelige feiringen av Sametingets 25 år lange liv - NRK Sápmi

The Sami Parliament 25 years - The Norway Post

Sami Parliament of Norway Celebrates 25th Anniversary - The Nordic Page

- Skulle gjerne vært der - NRK Sápmi

Sametinget er 25 år - Dagen

Sametinget feirer 25 år - Trønder-Avisa/NTB

Sametinget fyller 25 år - Ságat

Sametinget jubilerer - Liberaleren.no

Norska Sametinget firer 25 år i dag - Sveriges Radio

Sjekk bildene fra Sametingets 25-årsjubileum - NRK Sápmi

Sametingets 25-årige liv: #nrks25 - NRK Sápmi

- En drøm som kanskje ikke går i oppfyllelse - NRK Sápmi

MYNDIGHETER

Gratulerer Sametinget med 25 år - Finnmark fylkeskommune 

Gratulerer Sametinget med 25-årsjubileet - regjeringen.no

Sametingets 25-årsjubileum - Stortinget

Stortingspresident, statsråd, og kjære jubilanter: plenumsleder, Sametingspresident, representanter for det samiske folket i Finland, Russland og Sverige, Sametingets medlemmer, ærede forsamling. 

Da Sametinget første gang ble åpnet i 1989, sa jeg i en tale ved dagens festmåltid at en lovutreders drøm var gått i oppfyllelse. Da jeg noen år senere ble invitert til å tale i selve Sametinget, la jeg til at en personlig drøm gikk i oppfyllelse — å få tale til et Sameting som var sikkert etablert som en representativ institusjon i landets statsliv.

Når jeg nå står her etter Sametingets arbeid gjennom 25 år, har det for lengst passert etableringsfasen og har funnet en plass i forhold til de andre organer i vårt styringsverk. Det er utsatt for kritikk, ja visst, vi lever i en fri rettsstat. Men dagens sikre posisjon — markert ved denne vakre tingbygningen — det var en fjern fremtidstanke for de utrederne som satt sammen i Samerettsutvalget i begynnelsen av 1980-årene og utformet et meget omstridt forslag til nye regler om et samisk sentralorgan.

Jeg takker for den heder som Sametinget viser ved å tildele meg tingets talerstol på denne merkedag i tingets liv. Men det blander seg samtidig inn en dyp følelse av utilstrekkelighet. Hva skal jeg kunne si denne merkedag til Sametinget, der representantene kjenner sameretten og ikke minst samepolitikkens problemer på en personlig gjennomlevd måte som jeg bare kan ane.

Mitt fag er rettstenkning, og de grunnleggende spørsmål innen sameretten, slik jeg ser det, er følgende to: Hva er samerettens hovedoppgave, og hva bør være samerettens grunnsyn? Samerettens hovedoppgave er å skape et så sterkt rettsvern for samisk kultur at den kan leve videre her i Norden.

Ved utformingen av sameretten – der Norge – har det primære ansvar blant de nordiske stater – er det ett grunnsyn man alltid må fastholde: Et folks rett til kulturutøvelse er en av de fundamentale menneskerettigheter.

Ole Henrik Magga skal i dag se tilbake på Sametingets 25-årige historie. Jeg går helt tilbake til fødselsprosessen. Slik jeg kjenner den.

Tanken om et nytt samisk sentralorgan bygget på direkte valg finner man spiren til flere steder. Det er naturlig å nevne et foredrag av Mikal Urheim på landsmøtet til Norske Samers Riksforbund i 1969, der han talte om etablering av et ”organ for kanalisering av folkeviljen i samesaker” og la til grunn at ”folkevilje en gjør seg gjeldende i den grad et organ er en forsamling av samer for samer ved samer”. Da Samerettsutvalget ble nedsatt i 1980, var mandatet at utvalget blant annet burde utrede om det var behov for å opprette et eget manntall for samer og representative organer for samer valgt ved direkte valg.

Under striden om utbyggingen av Kautokeino-Alta-vassdraget, som toppet seg i ` politiets rydning av sammenlenkete demonstranter i Stilla 14. januar 1981, ble det fra regjeringshold tatt initiativ til et møte med samiske organisasjoner 17. februar i Kautokeino. Regjeringen stilte seg der positiv til spørsmålet om eget
folkevalgt organ for samene, og Samerettsutvalget ble bedt om å prioritere dette, sammen med spørsmålet om en bestemmelse i Grunnloven om samenes rettsstilling. Utvalget vedtok å følge denne anmodningen.

Men flere av utvalgets medlemmer reiste senere spørsmål om å revurdere dette arbeidsprogrammet, særlig begrunnet i at rettighetene til land og vann var det primære problemet i mandatet, og i utredningen av 1984 _ga åtte av de atten medlemmer uttrykk for at de anså prioriteringen av grunnlovs- og organspørsmålene for uheldig.

Jeg tok fullt ut standpunkt for denne prioriteringen i arbeidet. Det var nødvendig å få en representativ forsamling, med demokratisk legitimitet innenfor det samiske folket, for å kunne få en tilstrekkelig troverdig samepolitikk. Samene har som andre folk ulike oppfatninger om mange samfunnsmessige spørsmål, preget av et folks indre motsetninger, mellom blant annet ulike næringer, ulike distrikter, ulike ideologiske holdninger. Skulle det samiske folkets egen mening komme fram, måtte det være fra en forsamling der en åpen politisk debatt kunne føre til flertall og mindretall, som var et samisk flertall og mindretall. Det samiske flertallssynet måtte komme fram i alle viktige saker for det samiske samfunn. Det var derfor vesentlig at et slikt samisk sentralorgan kom på plass snarest mulig og på den måten kunne ta del i avgjørelsen av de videre politiske og rettslige spørsmål.

Den samiske folkevalgte forsamling burde være grunnmuren i det samerettslige byggverk som nå skulle reises. Dette var et nytt organ i den offentlige rett og med en oppbygning som også var - ny i landets rettsorden. Et samisk ting for et eget folk innenfor statsgrensene i Norge. Dette krevde en betydelig utredning og drøftelse. Av de viktigste spørsmål var: direkte eller indirekte valg, ulike samedefinísjoner og opprettelse av samemanntall, valgkretser og mandatfordeling. Samtidig de mer allmenne, men nødvendige hovedelementer: den historiske erfaring hittil av samisk innflytelse i styringsverket, den nyere utvikling for minoriteter og urfolk i internasjonal rett, og ikke minst en ny vurdering av hva vi mener er rettferdig, av hvordan man kan opprettholde den samiske egenart i landet, og gjøre tilhørighet i dette kulturfellesskapet mest mulig likeverdig med tilhørighet i majoritetskulturen. Ved siden av skulle utvalget sidestille i prioritet en utvidelse av Grunnloven for samisk rettsvern. Det var ikke noe enkelt klima for denne utredningen. En skarp politisk kamp med demonstrasjoner og sultestreik slo inn i utvalget den første tiden.

De ulike syn kom klart til uttrykk også her, og i perioden oktober 1981 til juni 1982 trakk Norske Samers Riksforbund sin representant tilbake fra utvalget som følge av anleggsarbeidet med kraftutbyggingen. Men jeg vil legge til, at det etter hvert ble en god arbeidsstemning i utvalget. Alle ble enige om å konsentrere arbeidet om de store spørsmål, og lot de mange små spørsmål fortsatt være små.

Vi hadde for øyet at det til tross for uenigheten' skulle bli en utredning, der de politiske myndigheter kunne få et godt dokument for det videre arbeidet. Jeg vil gjerne nevne med min aller største anerkjennelse Einar Høgetveit, som var hovedsekretæren i utvalget. Og forsamlingen skulle få sitt navn. Leser man utredningen nøye, vil man se at det først tales om ”et samisk sentralorgan”, senere om ”et eget landsomfattende sameting”, for så i lovutkastet å skrive ”Sametinget” med stor S som navnet. Spørsmålet om reglene for direkte valg til Sametinget er det jeg særlig husker som vanskelig. Innen utvalget gikk ti medlemmer inn for et direkte valg knyttet til et samemanntall, mens åtte foretrakk et indirekte valg knyttet til samiske valgmenn.

Selv tilhørte jeg en gruppe på fem som voterte for direkte valg som allmenn regel, men som mente at hensynet til representativitet tilsa et visst minimum i samemanntallet i den enkelte valgkrets for å ha direkte valg. Som vi vet, skar den politiske behandling enkelt og effektivt gjennom og ga den direkte valgform fullt gjennomslag i alle valgkretser uten noen begrensning.

Da samerettsutvalget la fram sin første utredning i 1984, møtte den sterk kritikk fra flere kanter. Det var vi forberedt på, selv om jeg ikke hadde ventet at motstanden fra kommunestyrene iFim1mark var så massiv som det viste seg i høringsrunden, der et meget stort flertall av kommunestyrene gikk imot både Sameting bygget på direkte valg og egen grunnlovsbestemmelse. Men så kom behandlingen i Finnmark fylkesting 4. desember 1985.

Jeg anser denne for en milepæl i samerettens utvikling, der fylkestinget med et stort flertall gikk inn for begge reformer, og ved det gjorde den videre politiske behandling i Regjeringen og Stortinget vesentlig lettere. Jeg husker enda som et sterkt minne den glade røsten til Aslak Nils Sara - hedersmannen og talsmannen for alle urfolk - da han telefonerte til meg morgenen etter fylkestingets avstemning og åpnet med å si:

”Solen går opp over Sameland.”

Prioriteringen av Sametinget var på ny en innvending da utredningen forelå. Men vi kan i dag vurdere i historiens lys og si: Ville det virkelig ha vært bedre om Sametinget var blitt utsatt inntil rettighetene til naturressursene var vurdert? Vi vet at Finnmarksloven ble vedtatt først i 2005.

Jeg anser det som en lykke at et levende Sameting kunne ta aktivt del i utformingen av denne loven. Det hadde i ethvert fall ikke vært noe 25 års jubileum i dag med en annen fremgangsmåte. Og jeg vil hele livet huske 29. mai 1987 i Odelstinget, da sameloven som etablerte Sametinget ble vedtatt, og da Odelstinget med Jørgen Kosmo som den effektive saksordfører levde opp til den historiske begivenhet og det historiske ansvar. Ord som ”historisk” og ”stille revolusjon” klang da i tingets sal. Og selv om det også falt noen bemerkninger i debatten der man helst ville ha koblet av seg ørene, som Kosmo sa i sitt sluttinnlegg, så var det etter vedtaket noen jubelscener i Justiskomiteens møterom, som erfarne stortingsrepresentanter hoderystende mente at Stortinget ikke tidligere hadde opplevd. Da det første Sametinget var valgt og konstituert i 1989, oppstod en fundamentalt ny situasjon i samepolitisk og samerettslig henseende.

Det var fra dette tidspunkt bare ett organ som kunne tale på det samiske folkets vegne med krav på demokratisk legitimitet.

En gang i Sametingets barndom i 1996 fikk jeg den mulighet å fremlegge et samerettslig helhetsbilde slik jeg så det. Det kunne ikke bli en ny samekodisill, for en kodisill krever en lovgiver. Men en rettstenker kan formulere sine teser, og jeg prøvde å sammenfatte mitt hovedsyn i en slik samling. En av de første fikk en ”flying start” ved at Kongen her i Sametinget året etter fasttømret følgende setning.

"Staten Norge er bygget på territoriet til to folk, nordmenn og samer."

Setningen er senere gjentatt av fremtredende politikere i landet, og er akseptert som et utgangspunkt for politisk og rettslig vurdering. Samene er et folk, de er samtidig landets urfolk, og de er en etnisk minoritet i landet. Deres rettslige stilling må man i dag finne spredt omkring i ulike lover og konvensjoner. Som folk har samene selvbestemmelsesrett ifølge FNs to menneskerettskonvensjoner av 1966, og disse er i år inntatt på Grunnlovens nivå ved den nye bestemmelsen i Grunnlovens § 92. Som urfolk har samene rettigheter etter ILO konvensjonen om urfolk, som er inntatt i Finnmarksloven.

Som etnisk minoritet har samene de særlige rettigheter som følger av kulturvernet i den ene av FNs menneskerettskonvensjoner, den om sivile og politiske rettigheter, mellom venner kalt SP-konvensjonen. På en merkedag må man glede seg over det som har vunnet fram, men også se mot de nye oppgaver. I mitt forsøk på et helhetsbilde var det flere teser som gjaldt utnyttelsen av naturressursene. Innenfor sameretten vil jeg mene at dette emnet vil stå sentralt de neste år.

På Sametingets grunnlovsseminar 4. juni i år fikk jeg anledning til å omtale den politiske behandling av Kystfiskeutvalgets utredning om retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Mitt syn er en dyp skuffelse over resultatet, som bygget på fiskeridepartementets rettslige vurdering. Jeg vil imidlertid at vi også skal feste oss ved det positive som skjedde under departementets vurdering. Den fastslår at i
det ikke er tvil om at samene er en minoritet etter SP-konvensjonen og et urfolk etter 11.0-konvensjonen, at kulturvernet i SP-konvensjonen omfatter naturressurser, at den gir staten et resultatansvar for videreføring av samisk kultur, og at særtiltak som innebærer positiv forskjellsbehandling må godtas hvis det er nødvendig for å sikre det materielle grunnlag for minoritetskulturen. Vi har med dette trolig fått det endelige punktum for tvil omkring disse spørsmål.

Men departementet snublet like før målstreken og trakk etter mitt syn ikke de riktige konsekvenser av sine egne premisser. Jeg mener derfor at sjøsamenes rett - er en debatt om et viktig rettsprinsipp, samenes rett til naturressursene, som også har betydning for landorden, og som bør føres videre. Men hva skal man gjøre når den politiske vei ikke fører fram?

Man kan da se mot en annen sektor av samenes næringer og kultur, reindriften, som gjennom flere rettsavgjørelser har fått anerkjent rettigheter bygget på gammel samisk bruk. Jeg kan ikke si noe om utfallet av en rettssak om sjøsamenes rett til fiske etter folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Annet enn at mitt rettssyn ikke faller sammen med statens grunnlag for den nye lovgivningen om retten til fiske av 2012. Jeg mener sjøsamene burde få en bedre rettsavklaring ved domstolene.

Sametinget er et ting for de samene som Grunnloven betegner som ”den samiske folkegruppe”, en form som Grunnloven brukte for å markere at den ga sine rettigheter for samene i Norge. Et utkast til en nordisk samekonvensjon ble fremlagt i 2005 av en finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe. Denne konvensjonen omfatter alle samer bosatt i Finland, Norge eller Sverige.

Formålet med denne konvensjonen er å bekrefte og styrke slike rettigheter for hele det samiske folket i de tre land at det kan sikre og utvikle sin kultur, sine næringer og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene. Konvensjonen er en rettsorden for ett folk i re stater. Den har vakt interesse internasjonalt. Tenk på alle de urfolk og minoriteter som har sine liv i områder som er grenseoverskridende. Utkastet har en artikkel om felles samiske organisasjoner, og i utredningens kommentarer til denne omtales en samisk visjon om å danne et felles sameting. Det henvises også til det syn at det som følge av større samarbeid mellom de nordiske land i samespørsmål, vil være et behov for et representativt organ for samene i Norden - et nordisk sameting.

Som en gammel tilhenger av nordisk rettsfellesskap og dypt interessert i samiske rettigheter var arbeidet med denne konvensjonen fylt av fremtidsrettede tanker. Men selv om det nå er hele ni år siden den enstemmige innstillingen ble avgitt, holder regjeringene i de tre land fortsatt på med å drøfte utkastet. Det kan derfor være tvilsomt om konvensjonsutrederen fra 2000-tallet får sin drøm like godt oppfylt som det han tidligere opplevde som lovutreder i 1980-årene.

Man må ha et perspektiv over generasjoner når man skal se et folks statsrettslige institusjoner. Sametinget er da, tross sine 25 år, fremdeles bare í sin spede ungdom. Jeg har tidligere i Sametinget tatt fram det mektige og manende diktet av Henrik Wergeland, ”Følg kallet”, som er en høysang til de små kulturer. Det kan derfor høve at jeg på en åremålsdag siterer de fremtidsrettede linjer: Ung må verden ennu vaere, / slektens sagas lange lære ennu kun dens vuggesange / og dens barndoms eventyr.

Jeg ønsker at samisk kultur og samfunnsliv må vokse kraftfullt med støtte i Sametingets politiske kraft. Alle medlemmer av Sametinget vil ikke høre fullt ut det samme kall. Sametinget skal som et demokratisk organ gi plass for det rike mangfoldet innenfor det samiske folkets liv, i språk, bosetting, næringer, og alt annet som kan skape ulike holdninger og standpunkter. Og hver representant har sin personlige stemme med sin særlige klang. Jeg ønsker for alle representanter at de får muligheter til å følge sitt kall.

Stortingets president
Sametingets president
Fiskeriminister
Sametingetsrepresentanter og Sametingets ansatte
Ærede representanter for samene i våre naboland
Mine damer og herrer

Samerettsutvalget hadde i sin tid flere begrunnelser for en egen grunnlovsparagraf som også kunne brukes som argument for "å gi de felles samiske interesser en sterkere plass i norsk politisk liv". En ennå klarere begrunnelsen har HM Kong Harald gitt i sin tale til Sametinget i 1997 som han gjentok i 2001: "Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer." Sametinget skulle uttrykke den samiske folkeviljen, den skulle kanalisere viktige saker og den skulle ha "besluttende myndighet på avgrensede saksområder" (NOU 1984:18 s. 516). Jeg kan selvsagt ikke innen tidsrammen jeg har fortelle Sametingets historie. Jeg skal uttrykke min mening om hvordan Sametinget har lykkes på en del sentrale saksområder og si noe om hvordan tinget har lykkes å utvikle arbeidsformer innad og utad som skaper kontakt og tillit. Disse er noen av de sakene der Sametinget har arbeidet med og i vekslende grad lykkes godt ved enten å selv å tatt initiativet eller ved å påvirke de endelige vedtak. Den er ikke uttømmende, men ment å eksemplifisere hva slags typer saker Sametinget har arbeidet med:

•  ILO-konvensjonen 169 - 1990
• Samisk språkiov 1990
• Fiske i saltvann
• Kombinasjonsnæringer
• Overordnede mål i reindriftspolitikken 1992
• Samisk jordbruksplan
• Helse- og sosialtjenester for
• den samiske befolkning
• Planlagte nye inngrep (skytefelt osv.)
• Reindriftens rettigheter 1996
• Utredning av samiske rettigheter 2007-2001
• Samiske læreplanverk 1997
• Opplæringslova 1998
• Språkplaner(sørs.o.a.)
• Samisk forskning (utredning)
• Samisk kirkeråd 1992
• Språksentrene
• Finnmarksloven 2005 (FEFO og Finnmarkskommisjonen)
• Samiskspråklige bøker og læremidler '
• Samisk forlagsvirksomhet
• Støtteordninger for samisk kultur og næringer
• Samisk kunstmuseum
• Samiske medier
• Lokale kultursentra
• Stipendordninger
• Grenselosenes virksomhet under krigen (bl. a. Tysfjordområdet)
• Altaaksjonistenes innsats
• Offenltig bruk av samiske symboler

På det første møtet i Sametinget ble situasjonen i fiskeriene og i reindriften tatt opp. Sametinget ble bedt om å uttale seg om hvordvidt Norge burde ratifisere ILO-konvenjon 169 om urfolk. Sametinget var klar over at norsk lov ikke var i harmoni med konvensjonen da, men i tillit til utviklingen som var i gang, anbefalte Sametinget ratifikasjon. Stortinget sluttet seg til det og Norge ble det første landet som ratifiserte konvensjonen i 1990. Språkloven var et resultat av utredningsarbeidet som ble igangsatt i 1980. Den er blitt et mønster også for andre land. Språkforvaltningsområdet er senere utvidet. Sametinget fikk på 1990-tallet igangsatt utredning om  godt og Kirken har på sin side støttet Sametingets arbeid. Læreplanreformen og den nye opplæringsloven på 1990-tallet var en viktig sak for Sametinget. Det gikk bra takket være Reidar Sandal som minister. Sametinget fortsatte arbeidet som Samisk utdanningsråd hadde begynt i 1976 og har gjort en solid innsats i arbeidet med utgivelse og trykking av læremidler.

Sametingets etablering og lokalisering av deler av forvaltningen har også betydd styrking av lokalt kulturarbeid mange steder. Språksentrene gjør et godt arbeid, og de behøves også der samisk før sto sterkt. Den klart største saken var vedtakelsen av Finnmarksloven i 2005 hvor Justiskomiteen i Stortinget hadde et enestående godt samarbeid med Sametinget. Resultatet var et kompromiss om Finnmarksloven. Stortingsrepresentantene Knut Storberget og Trond Helleland fortjener å nevnes særskilt og likeledes Sametingets daværende president Sven- Roald Nystø og opposisjonsleder Egil Olli.

Sametinget har løftet fram dem som har gjort en samfunnsinnsats i under krigen og i kampen for samiske rettigheter. Sametinget har avgitt mange uttalelser til høringssaker. Det har vært en balansegang mellom egne initiativ og uttalelser til andres utredninger og planer.

• Nordisk samisk samarbeid:
• Samisk parlamentarisk råd
• Kontakt med samiske organisasjoner
• Konsultasjonsavtalen med Regjeringen 2005
• Samarbeidsavtaler og møter med fylker og kommuner
• Avtale om kontakt med mineralnæringen
• Internasjonalt arbeid - FN

Det samiske samarbeidet over grensene er viktig. Rikenes grenser bør ikke få splitte opp samene som ett folk. Den viktigste av j samarbeidsavtalene rent praktisk ble til da daværende statsråd med ansvar for samiske saker Erna Solberg og sametingspresidenten i 2005 underskrev avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. De andre avtalene gjelder praktiske tiltak og informasjonsutveksling. Sametinget har både i 2013 og i 2014 markert
seg kraftig i det internasjonale urfolkssamarbeidet vis-a-vis FN, som er fortsettelse av utvikligen so begynte i 1982 og ble styrket i 1992 med opprettelsen av Urfolksforumet. Oppsiktsvekkende resultater synes å være oppnådd som bare for noen år siden var umulige.

I disse saker har Sametinget så langt ikke har nådd fram:

• Sjøsamenes rettigheter, NOU 2008:5 ø
• Gruvedrift - Mineralloven
• Samiske rettigheter utenfor Finnmark
• Situasjonen for reindriften i Finnmark
• De utdanningsskadelidte etter 2.verdenskrig
• Nordisk samekonvensjon -utkast 2005

Av disse saker peker sjøsamenes rettigheter seg ut som den viktigste, og som Sametinget har arbeidet med siden opprettelsen. Helt fra 1848 ble fornorskningen rettet særlig mot sjøsamene som ble fratatt sitt språk over store områder. Norge har brukt sjøsamenes fiske som argument for Norges rettigheter, bl a. i 1949 da riksadvokaten påsto "enerett for kystbefolkningen til å utnytte kysthavets rikdommer" i saken mot England. Saken har vært sjeldent grundig utredet av landets fremste jurister og fag politikere etter initiativ fra Sametinget, senest som NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Samiske rettigheter utenfor Finnmark er utredet (NOU 2007:13-14), men mer har dessverre ikke skjedd på det området.Sametingetsa i sin tid ja til prøvedrift for uttak av stein i Náránaå-områdeti Kautokeino.Aktiviteten der ble fort utvidet. Etter lokalt initiativ i Káráåjohka, fikk Sametineti 1994 stoppet Rio Tinto Zincs boringer i Ráitevárri, Karasjok.

Mineralloven er senere blitt endret slik at nå skal bl. a. Sametinget få vite om planlagte inngrep. De utdanningsskadelidte samer fikk en lite tifredsstillende behandling av sentralmyndighetene.. Et fond ble opprettet, men Sametignet fikk ikke lov til å bruke midlene til erstatninger. De skadelidte vendte seg med demonstrasjon mot og okkupasjon av Sametinget, som uforskyldt fikk skylden for både krigen og fornorskningen. Et grundig forslag til nordisk samekonvensjon fra 2005 ligger og venter på å bli ratifisert av de nordiske land til tross for at vi samer er det mest nordiske av folk i Norden Den samiske befolkningen var svært splittet da Sametinget begynte sitt  arbeid. Menmangeeldre haddebrukt sitt liv på å "kvitte seg med det samiske", slik fornorskingspolitikken hadde forventet av dem. Saker som bøker, undervisning i samisk, kulturminner og liknende saker som nok Sametinget rimeligvis ville få å gjøre med, var bare et fåtall samer opptatt av. Sametingetkunneikke håpepå å få særlig innflytelsepå slike ting som prisen på matvarer, bensinpris, skattenivå, motorferdsel i utmark og andre hverdagslige saker. Folks engasjement i lengden er avhengig av at Sametinget har innflytelse på folks hverdag og ikke bare på forvaltning av ideelle kulturformer og minner fra fortiden.

Sametinget har i alt vesentlig hatt kun rådgivende myndighet i disse 25 årene. Det syneslikevelfungert rimeliggodt etter forutsetningene, både når det gjelder enkeltsakerog når det gjelder arbeidsmåter. Alt i alt synes Sametingetå ha maktet å markeresamiske saker og samiske symboler på en positiv måte. Det er ikke lett å vite hvor offensiv Sametinget tør være før tilbakeslaget kommer. Vi har nettopp hørt at Telenor nå har markert sin holdning til samiskkultur ved å slutte å støtte
opp en av de viktigste markeringer av samisk kultur urfolkskultur (Riddu Riđđu). Ikke alle er enig med verken sametingsvedtak eller stortingsvedtak. Det må vi leve med.

Til slutt vil jeg fremheve den saklige samarbeidsviljen Sametinget er blitt møtt med ap§tortinget, Regjeringen, fylkeskommunene og kommunene. Mange enkeltpersoner har gjort en stor innsats for å styrke grunnlaget for Sametingets arbeid. En av dem var avdøde dr.jurls. Otto Jebens. Jeg minnes ham med takknemlighet. En særlig stor innsats har prof. emeritus Carsten Smith gjort både før og etter at Sametinget ble til. Det er en særlig glede å ham tilstede i dag når vi feirer Sametinget 25 års jubileum.

Buorre idet Sámediggeájrrasa, oabbat ja vieljat, guosse ja gieres gulldaliddje! Muv nammal Stefan Mikaelsson ja lev Sámedigge åvddåulmusj. Udni i tj apa bievev.

Ers Kungliga Högheter, Excellenser, Ambassadörer, Mina Damer & Herrar, Bröder & Systrar.

På vågnar av Sametinget på svensk sida ber jag få framföra mina bästa välgångsönskningar. Det är en viktig betydelsefull dag att högtidlighålla. Inte minst för att många av de processer som brukats vid etablerandet av Sametinget på norsk sida, idag ligger till grund för vårt gemensamma agerande i alla Sametingena, tillsammans.

Det Europa som uppstått efter konungariket Sveriges och republiken Finlands medlemsskap i Europeiska Unionen (EU) kan kännetecknas med 3 ord:
• Fanatism
• Elitism
• och Nationalism.

Europeiska Unionen (EU) angavs att vara världens största fredsprojekt. Och om det stämmer så måste vi samer med logisk slutsats vara de första europeerna, efter som vi samer aldrig försvarat vårt hemland, Sápmi, med vapen. Men det samiska folkets ovilja att bruka vapen och vår förmåga att i gången tid anpassa oss till alla påfrestningar verkar användas idag som en ursäkt för att inte harmonisera lagstiftningen ide olika lånder med samisk befolkning, att inte harmonisera finansieringen till Sametingena i de olika länderna samttill att inte påbörj a en omedelbar implementering av internationella mänskliga rättighetsinstrurnent som Urfolksdeklarationen.

Sametingena borde inte längre kunna ge sitt uttalade stöd till de nationalstater som inte ger sitt fulla och uttalade stöd till det samiska folket och till den samiska nation. Likaväl idag som 1751 då den samiska nation blev erkänd i
samband med strömstadstraktatet (gränstraktat mellan Danmark och Norge och sverige) genom det annex som kallas för Lappekodicillen.

Sametingena är i dag en demokratisk institution som ligger till grund för de samiska värderingarna samt garanterar dessa, och ger alla samer en möjlighet att delta på jämlika och jämställda villkor. På svensk sida är det den enda samiska rätt som den enskilda samen själv kan välja över att bruka och nyttja sig av. Och det utan att den rätten kan vare sig avtalas- eller förhandlas bort eller stjälas från den enskilde för att främja samhället i stort eller ens andra samer. Det utgår inte heller någon medlemsavgift för att vara med på röstlängden och män har inte större röstetal än vad kvinnor har.

Det ligger stort värde i dessa enkla principer och dessa principer ger samtidigt Sametinget dess värdegrund & status. Sametinget består av mer än dess politiker. Sametingets kansli med all sin personal ger kompetens och kontinuitet. De som anmält sig till röstlängden ger Sametinget dess legitimitet. Kollegialiteten hos arktiska parlamentariker borde ge grobund för en progressiv debatt och politiska beslut som kan vara utmanande för de dominerande samhällena.

Vi kan inte och vi får inte blunda för det som vi kan uppfatta som mindre viktigt i det som är Europas tillväxtekonomier. På vägnar av våra systrar måste Sametingena tillse att jämställdheten blir mer vittomfattande och använd- brukadtillämpad i den daglíga politiken. På vägnar av våra bröder så måste Sametingena tillse att normen som man inte längre förhindrar att unga samiska mån kan komma att bli eller kunna förbli känsliga, ömsinta, kärleksfulla och passionerade.

Den största resursen som man kan finna i det arktis där Sápmi är beläget, är den mänskliga dimensionen och kompetansen som kan kallas för traditionell kunskap. Jordens skatter får vem som helst men ingen kan återskapa en förstörd natur som ligger till grund för urfolkens existens. För vår existens!

Det eftersom vi samer är ett urfolk av många, inte mer värd än andra folk, men inte heller mindre. Det samiska folket är oupplösligen en del av kulturen, naturen och mänskligheten. Även om det är en glädjens dag idag, så ska vi samtidigt minnas de som inte längre är med oss. Vi förenas genom våra drömmar och vår spiritualitet.

Jag väljer att avsluta genom att travestera kimberleydeklarationen från 2002:

”Mänskligheten är i kris, vi är i en accelererande spiral av klimatförändringar som inte tål tillväxtekonomins girígheter. I dag bekräftar vi ånyo vår relation till moder jord och vår skyldighet till kommande generationer att upprätthålla fred, j ämställdhet och rättvisa”

Med dessa ord ber jag att få tillönska Samediggi lycka till med dagen och åren. Vi möts på barrikaderna !

Ærede president! Ærede medlemmer av Sametinget! Kjære deltagere på jubileumsmøtet!

Det er en stor ære for meg å overbringe dere en hilsen fra Sametinget på Kolahalvøya (Kuelnegk Soamet Sobbar) og fra samene i Russland. Motta mine hjerteligste gratulasjoner i anledningen av Det norske Sametingets 25-årsjubileum. Når privatpersoner markerer sine jubileer er det vanlig at de gjør opp regnskap for sin virksomhet, oppsummere hva de har oppnådd og hva som ennå gjenstår å gjøre. Slik er det også i samfunnsinstitusjonenes liv, slik er det også for bevegelser og organisasjoner. For et kvart århundre siden begynte vårt samarbeid, og det begynte med det berømte møtet mellom samekvinner på broen over Tana-elva.Dette var første skritt på vei mot det  samarbeidet som utfolder seg i dag.

Representanter for Russlands samer deltok under åpningen av sametíngene i Norge og Sverige. De er også fullbyrdige medlemmer av Sameforbundet, Komiteen for samisk språk, Kulturkomiteen, kvinneorganísasjoner som «Samisk kvinneforum» og «Saraahkka», samt av The Association of World Reindeer Herders. Fra 1997 har to frivillige sameorganisasjoner vært observatører ved Sametingets Råd, noe også representanter for Sametinget på Kola har vært siden 2008.

I 2008 fant det sted en begivenhet som hadde stor betydning for samene på Kola-halvøya, en begivenhet som presidentene og representantene for sametíngene i Finland, Norge og Sverige bivånet: vi gjennomførte vår første samekongress. På denne kongressen valgte delegatene et felles representativt organ som ble ytterligere konsolidert under den 2. samekongress i 2010.

Vi er av den mening at opprettelsen av et sameting på Kola-halvøya må innebære en juridisk anerkjennelse på et regionalt nivå av samene som folk. Dette er nedfelt i paragraf 21 i Statuttene for Murmansk fylke. Dette er også i tråd medet punkt i sluttdokumentet som ble vedtatt ved Verdenskonferansen for urfolk i New York den 22. september 2014, og som lyder:

«vi bekrefter de forpliktelsene vi i denne forbindelse har tatt på oss til samvittighetsfullt å rådføre oss med og å samarbeide med urfolkene via representative institusjoner, for det formål å på forhånd sikre oss deres frivillige og bevisste samtykke, før vi vedtar og iverksetter lovgivende eller administrative tiltak».

Det må innrømmes at den situasjonen landet vårt befinner seg i nå, dets sosialøkonomiske og finansielle tilstand, skaper betydelige vanskeligheter for denne bevegelsens videre utvikling. Uansett må vi bevege oss fremover og ha troen på det vi gjør, og i fellesskap finne løsninger på våre problemer. Vi har mye å lære av våre brødre og søstre. Vi ser hvordan Det norske Sametingets rolle i norsk politikk bidrar til å styrke demokratiet i Norge.

Og vi må fortsette å samarbeide enda mer, og vi må insistere på at det føres en politikk som gir samefolket muligheten til å opptre som et enhetlig folk, på tvers av landegrensene. For vi er jo den eneste etniske gruppen som bebor områder i alle de fire landene. Og våre land bæreri så måte et særskilt ansvar. For at våre folk skal få de beste mulighetene for utvikling på tvers av landegrensene, må våre lands regjeringer enes om tiltak som bidrar til at dette målet kan nås. l denne forbindelse kan Samekonvensjonen vise seg å være et godt dokument. Som vi vet er konvensjonen nå gjenstand for koordinerte drøftelser og behandling i tre land: Finland, Sverige og Norge. Russiske samer har et stort ønske om å være en parti diskusjonen av dette spørsmålet. Noe som kunne styrke vår fellesskapsfølelse er felles virksomhet på alle felter: det samiske språket, reindriften, samvirket med industriselskaper,miljøsikkerheten,muligheten for å gjennomføre et felles seminar om samiske spørsmål for representanter for de lovgivende myndigheter í våre fire land.

På vegne at Sametinget på Kola-halvøya gratulerer vi med jubileet og uttrykker samtidig et håp om at den parlamentariske virksomheten som utfolder seg,og den positive erfaringen som utviklingen av sametingene har vært, vil gi nyttige bidrag til vårt felles arbeid og til arbeidet for verdens urfolk generelt.