Butikk

Vävda och lagda band från sydsamiskt område i Sverige och Norge. År 2003-2004 genomfördes EU-prosjektet GAPTA – Sydamiska dräkter i Norge och Sverige. Gaaltije – sydsamiskt kulturcentrum, Östersund och Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter, Snåsa var dräkprojektets huvudmän. Boken bygger på ett urval av bilder och beskrivningar man fann under inventeringen.

av Ella Holm Bull ISBN 82-7601-106-3

Ahtos-Ande lea nåajte, sjamane. Dijte les jijtjemse gaaranasine dorjeme jih gihtjie Aigine Lavram satnem dåeriedidh. Dah lopme-vaeriej bijjelen vuemien mietie dåvvese. Giesie Bassegohppesne lea rovmane maanide jih noeride. Daesnie maahta Aigine Lavram dåeriedidh saemiej aejles sæjjan voejkenen tjirrh, jih giltegs govledh mij deahpede. Gærja lea Torkjel Rasmussen voestes gærja maanide jih noeride. Aerebe leah gøøkte gærjah maanide tjaaøeme. Datne aaj daam rovmanem maahtah goltelidh goh tjoejenasse-gærja.

Samernas Homeros och diktning om solsonerna

Innholdsfortegnelse: Forord av Birgitta Fossum “Sameforskeren Anders Løøv” av Åke Jünge “Sørsamisk historie i norske rettssaler” av Kirsti Strøm Bull “Klies-Kleamma birje” Transkribert av Åsta Vangberg “Til möte vi nu samlas i staden Ôstersund” av Bo Lundmark “To kildeskrift om Bindalstromma” av Leif Pareli “Ånnetji Mosviken-saemiej bïjre” av Sissel Jåma “Samisk rådgivningstjeneste i helse- og sosialsørsmål i sørsamisk område” av Inger Marit Eira Åhrén “Dæjpeladtje jåvlh saemide” oversatt av Åsta Vangberg “Reinbeite over grensen mellom Nord-Trøndelag og Jämtland” av Ansgar Kosmo “Tanker i tiden” av Paul Jåma’ “Den sørsamiske fisker” av Anne Severinsen “Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark: Naturforvaltning som produksjon av natur og sted” av Gro Ween Oversikt alle årbøker Litt om artikkelforfatterne

Innholdsfotegnelse: Forord “Jämtlandsamerna och den tidigare “grensbetningen” i Norge Kort översikt och några reflektioner” av Lars Thomasson “Innføring av reinbeiedistrikter i Sør-Norge” av Johs. Falkenberg “Fra grensefjellene i Hattfjelldal til Bykleheiene Historien om Jon Andersen Arefjell” av Leif Elsvatn “Om reindrift og nomadisme på Helgeland” av Ørnulv Vorren “Johan Mikael Zarissen” av Alv Vennevik “Saemien beapmoeh” av Sig-Britt Persson Toven “Fjellkongen fra Finlierne og hans etterselkt” av Martha Jåma “Tragedien i Ridalen år 1803: Thomas Andersens død” av Anders Løøv “Tenntrådbroderier i Hälsingland” av Marianne Nilsson “Vad jorden gômmer. Undersökningarna på Vivallen 1986-87.” av Inger Zachrisson Klement Klementsson Laila Matsson Maggese soptsestamme:”Manne edtjem soptsetidh dan mov voestes bienjen birje” “Reindriftssamer på Fosenhalvøya i siste halvdel av 1700-tallet: Den samiske boplassen Andreasbakken i Verran og lokal tradisjon” av Arvid Jåma “Det første samiske landsmøtet – Trondheim 1917″ av Leif Pareli “Det samiska rummet” av Ingwar Åhrén “Thomas Eliassen – ein fagnadmann” av Alv Vennevik “To jaktsoger fra Namdalen i 1880-åra – med Eliassensameane i hovudrolla” Lagt til rette av Alv Vennevik “Markasen Vaentjele – Markus evangeliet på sørsamisk” av Bierna Bientie “Graven vid Gransjön i Frostviken” av Jan Sundström Om forfatterne

Innholdsfortegnelse: Forord “Samer vest for Femund år 1800. Jonar og Nils Anderssønner” av Anders Løøv “Runebommehammeren fra Rendalen – et minne etter samer i Sør-Norge i Middelalderen?” av Leif Pareli “Hundraåriga uppteckninar från Jänsmässholmen Den unge K.B. Wiklund bland sydsamerna” av Bo Lundmark “Nach der Mundart von Wefsen Om språkforskeren Eliel Lagercrantz” av Leif Elsvatn “Ny gränsbetning i Jämtland under kriget Fristad för norsk samefamilj i Årefjällen 1943-46″ av Lars Thomasson “Ånnetji saejrieh jih vertemen birje” Tjaaleme: Jonar Thomasson “Thorkel Jonassen. Mannen og myten – med gløtt inn i ei mørketid i historia vår.” av Sverre Fjellheim “På res efter sydsamik jojk. – en dokumentasjon av jojk i det sydsamiska området” av Sig-Britt Persson Toven “Trondheimslandsmøtet 1917 og samebevegelsen” av Regnor Jernsletten “Protokoll fra:”Norske lappers 1 ste landsmøte avholdt i Trondhjem 6.-7.-8.-9.februar 1917″ Tilrettelagt av Regnor Jernsletten “Nikkus Jons etterkommere” av Martha Jåma “Samer i Snåsa. Utskrift fra kirkebok for Snå¨sa 1887-1902″ av Bierna Bientie “Sigrid Åhrén Laila Mattson Maggese soptsetamme: “Gosse voestes aejkien vaejsjiem vøøjnim” “Døde vet at gaae sig i e selvsud” av Alv Vennevik Om forfatterne

Innholdsfortegnelse: Forord av Sigbjørn Dunfjeld “Skogsarbeid og tømmer” av Leif Elsvatn “Sola og Saraahka” av Maja Dunfjeld Aagård “Kampen om reinmerkereglene” av Bård A. Berg “Berner Bendiksen, en skiløper med kondisjon” av Bierna Bientie “Nils Jonsson, en samisk mester på fele” av Martha Jåma “Sameførar og bjørnejeger med sjeldne språkevner” av Sveinung Leirvik “Ett besøk hos samerna i Åre år 1827″ av Anders Løøv “Gamle samiske fotefar på Otterøya før år 1900″ av Hallstein Skorstad “Samefamilier i Vefsen og Hemnes” av Kåre Steinmo “Sijdurrie” av Sigbjørn Dunfjeld “Den norske Statens tilbakekjøp av “Lappeskatte” på Helgeland” av Bård A. Berg Litt om artikkelforfatterne

Innholdsfortegnelse: Forord av Sigbjørn Dunfjeld “Också samerna har sina personligheter” av Lars Thomasson “Finnkona- ei samisk øy på Helgelandskysten?” av Bård A. Berg “Surringsreimene skal ikke danne Krist kors!” av Mads Almass “Vargjegeren Nils Andersson Skott” av Leif Elsvatn “Kristen Johnsen i Bindal – Små historier om ein heiderleg original” av Sveinung Leirvik “Slektsbenevnelser – Laahkoeh” av Tom Kappfjell “Jänsmässholmen – en samisk “by” med “jämtländskt”navn” av Martha Jåma “Om intensiv reindrift på Helgeland” av Ørnulf Vorren “Ulykker i fjellet ” av Andres Løøv “Klemetsenfamilien i Fovsen Njaarke” av Arvid Jåma “Saemien Sijte – nasjonalt samisk kultursenter” av Sigbjørn Dunfjeld Litt om artikkelforfatterne “Korreksjon til Åarjel-saemieh”, samer i sør, årbok nr 5 av Bård A. Berg

Innholdsfortegnelse: Forord av Sigbjørn Dunfjeld “Samer blev bortrivna från sina hemtrakter!” av Olle Andersson “Sørsamiske tradisjoner og verdiformidling” av Jorunn Jernsletten “Norsk-Svensk reinbeitekonvensjoner i et sørsamisk perspektiv” av Ansgar Kosmo “Saemien tjaalehtjimmie Gløøsen-gærhkosne” av Maja Dunfjeld “En beskrivelse av samene på Helgeland fra 1776″ av Anders Løøv “Dansen vid den samiska björnfesten” av Åsa Virdi Kroik “Niestiem vbaeltedh” av Evald Stenfjell “Litt finnetradisjonfra Skagerrakkysten” av Frans-Arne Stylegar “Spor efter barnekulturen” av Albert Jåma “Fotoarkivet ved Saemein Sijte” av Britt Inger Gustavsson Stenfjell “(…)”de Finner, som boe ved Fiordene, kaldis Sjøfinner, men de, som vanke paa det store Field, kaldis Lappefinner eller Fieldfinner, oc baade Partene kaldis ocsaa Gannfinner for den store Trolldom, de bruge, huilcken de kalde Gann”.” av Svein Mjaatvedt “Sociale og økonomiske forhold blandt reidriftssamer i Vestre Namdal i 1920-30 åra” av Albert Jåma Litt om artikkelforfatterne.

Innholdsfortegnelse: Forord av Arna Haga “Ei segn om samisk list i krigstid: Svenesken på Midjåfjellet, Grong” av Anders Løøv “Femundsmarka gav beskytteslse” av Leif Braseth “Gode og dårlige minner fra krigen” av Ingvald Jåma “Krigen forandret synet på verden” av Britt Inger G Stenfjell “Några episoder från beredskapstiden i Hotagen” av Saila Persson och Mats Isak Sparrock “Krigen fra et barns synspunkt” av Britt Inger Stenfjell “Bovtsigujmie Byrkijisnie” Margit *Steinfjell soptsestamme, Jonar Thomasson tjaaleme “Andra värdskriget fran Gröndalens horisont” av Bo Lundmark “Noen erindringer fra tiden som prestefrue i Røyrvik” av Kjellrun Færøvik “Duj dåarajaepijste” Åarjel-saemien raadioen sadtojste “Falstaj luvnie” Åarjel-saemien raadioen sadtojste “Minner fra krigen” av Britt Inger G. Stenfjell “En skitur for 64 år siden” av Paul Jåma “Reindrift og krig” av Bierna Bientie “Krigen føltes uvirkelig” av Aanna Krihke Renander “Sørsamer i sør: Nokre episodar fra tamreindrifta” av Kjell Bitustøyl “Beredskapsminner från Björkvattendalen” av Ella Winka “Dåaroe – jaepijste mojhtesh” av Ella Holm Bull “Over grensefjell” av Gunnar Wiw “Sabotasje og dramatikk på slutten av krigen*” av Martha Jåma “Noen erindringer fra krigen” av Britt Inger G. Stenfjell “Reindriften på Helgeland i årene omkring andre verdenskrig” av Bård A. Berg “På flukt” av Reidar Morset Litt om artikkelforfatterne

Innholdfortegnelse: Forord av Britt Inger G Stenfjell “Dikt” av Martha Jåma “Några sörsamska kvinnor från forntid – de arkeologiska fynden berättar” av Inger Zachrisson “Aahka – bestemødre. modergudinnene, menneske- og dyrelivets skapere, opprettholdere og beskyttere i førkristen samisk religion” av Arna Haga “Samekvinner i norrøne kjelder” av Else Mundal “Med språket som livsprosjekt” av Inger Johansen “Reindriftskvinner – reindriftsnæringenes bærebjelke” av Ellinor Guttorm Utsi “Samisk eldreomsorg: hva er det og er det i forbeholdt den samiske kvinnen?” av Inger Marit Eira Åhrén “Tjidtj-aahka – Tilde Rebekka Johnsen Dærgafjeld” Nora Marie Bransfjell tjaaleme “”Forfatteren Elsa Laula og boka Inf¨r lif eller död?” av Anne Wuolab “Religiøse tabu som forholdsregler og maktbalanse i sørsamiske samfunn” av Jorunn Jernsletten “Min oldemors livsløp i Voengel-Njaarke” av Eli Kappfjell “Samene var gode arbeidsgivere sier Hanna Nyenget fra Os” “Maam Stoerrejohke soptseste Daktarabpoen goerkese tjidteben mujhtesijstie” Ellen Bull Jonassen tjaleme “Samisk visuell kultur i forhold til personlig og sosialt kjønn” av Maja Dunfjeld “Gränsöverskridande kvinnor och samiska män. Kön och sexualitet på gränsen mellan samiskt och svenskt i tidigmodern tid” av Gunlög Fur Litt om artikkelforfatterne

Baalka lea lohkemegærja learohkidie 1. jih 2.-ne laassine mah åarjel-saemien gielem mubpine gieline luhkieh.

Båatsoesaemieh leah iktesth bïhkedidh guktie fïerhte bovtse vååjnoe. Ovmese baakoejgujkie maahta vihties bovtsen guelmiem måbpan boejhkelidh, guktie krievvesne maahta gaavnedh. Daennie gærjetjisnie hov lea tjåanghkan saemiengïelen sjïeredïejvesh akten mijjen kultvren båarasommes barkoesuerkesne, jïh gaajhkh nöörjen golme saemiengïeline. Vuajnah badth ahte lea joekehtsh, mohte luste aaj gaavnedh man jïjnje lea seamma. Åajvoe jis dovne noerh jïh voeresh eadtjalduvvieh daehtie gærjeste. Håhkoe lea ahte gïele annje galka nænnoes båatsojne årrodh. Naan dïejvesh leah joekehth dajveste dajvese, dovne aktine gïelene. Juktie sïjhtijibie lohkijem eadtjoestidh jïh eevtjedh, edtja goerehtalledh jïh voeresidie gïhtjedalledh guktie jis jiehtieh sov dajvesne. Bovtsen guelmieh betyr reinens utseende. En reineier har alltid kunnet beskrive hvordan hver enkelt rein i flokken ser ut. Ved hjelp av en velutviklet terminologi kan en presist forklare hvilket dyr en tenker på. I denne boken gjengir vi en av vår kulturs eldste næringers fagtermer på tre samiske språk. En vil se at det er ulikheter, men en kan også la seg fascinere av alle likhetene. Forhåpentligvis vil boken vekke interesse både hos ungdommer og eldre. De som er iteresserte i reindriftas terminologi, vil kunne bruke den som et redskap for å opprettholde samisk språk i reindrifta. Terminologien varierer fra område til område, også innen ett og samme språk. Vårt håp er derfor at boka også skal oppmuntre leseren til å finne ut mer om hvilke termer som brukes i akkurat deres område.

Leatoehvierhtie maanajgeatan mij edtja gïelem evtiedidh jïh baakoelåhkoem lissietidh. Fiereguhte plaeresne lea akte aamhtese jïh lea golme gïelesne; luvlegïele, daaroengïele jïh tjaatsegïele. Aamhtesh leah: tjöövke, maalestahke, vätnoe, stååkedimmie, gåårvedimmie, juvrh, ledtieh jïh vaalkese. Learoevierhtie edtja dejtie aamhtesh utnedh: gaskehtalleme, gïele jïh teeksth mij maanajgeatan sjïehti. Læremidddel for barnehage som er utviklet for å fremme språket og øke ordforrådet. Hver plakat består av et tema og er på tre språk; sørsamisk, norsk og tegn-til tale. Temaene er kjøkken, måltider, duodji, lek, påkledning, dyr, fugler og trafikk. Læremiddelet dekker fagområdet kommunikasjon. språk og tekst i rammeplan for barnehagen.

Jis mijjieh gaajhkesh åssjoem neerrehtimmien bïjre jarkoestibie dellie vïenhtebe buektiehtibie neerrehtimmiem orrijehtedh. Gærja lea noeride. Gærja aaj galka learoehkidie jïh lohkektæjjide haestedh edtjieh ussjedalledh jïh digiedidh mij neerrehtimmie lea, jïh mannasinie mijjieh neerrehtibie. Gaajhkesh, dovne maanah, noerh jïh geervealmetjh leah neerrehtimmiem vaaseme. Neerrehtimmie lea skuvli jïh aaj siebredahki dåeriesmoere. Ulmie lea neerrehtimmien bïrje åssjoem juhtiehtehtedh. Daate lea voestes gærja dennie tjaalegeraajterisnie maam CálliidLágádus buakta.

Där renflockem drar förbi hhar samerna levt sina liv, skött sina djur berättat sina historier, talat sitt språk men också förtalats av utomståande. De har utövat sin religion, fött sina barn och slutligen dött och begravts. Der är också vad denna bok handlar om. Åtta författare berättar, i denna populärvetenskapliga artikelsamling, om den sydsamiska kulturen och historien utifrån sina respetive fackområden. Utgångspunkten är en serie föredrag på temat “Samer idag och igår – föändring och kontinuitet” som genomfördes under 2009 i Røyrvik. I fokus ligger området Frostviken/Namdalen i sommarbetslandets hjärta men hela det sydsamiska området berörs. Boken lyfter fram en spännande kultur där nya upptäckter och ny undersökningsteknik leder till nya tankar och omprövar gamla sanningar.

Wir sind ein Volk ganz im Norden Europas. Heute ist unser Land aufgeteil auf Norwegen, Schweden, Finnland und Russland. Unser Land nennen wir Sápmi und uns selbst Samen. Wir sind nicht viele, vielleicht 70 000. Zusammen mit den anderen Urbevölkerungen der Erde sind wir 300 Millionen. Wir wollen ein Volk wie alle anderen sein und so unser Leben leben. In diesem Buch erzählen wir über unser Leben und unsere Gedanken über die Gegenwart und die Vergangenheit.

Gærja lea Aalfese vadtasovveme

Anna Jacobsen, f. Kappfjell, har i “Don jih daan birje” samlet noen av sine egenproduserte sydsamiske radioprogrammer. I årene 1989-1993 hadde hun det redaksjonelle og journalistiske ansvaret for Norsk Rikskringkastings sydsamiske sendinger. Her publiseres nå programmene fra år 1989. Boken er nåtidsdokumentasjon; forfatteren forteller deler av nyere sydsamisk historie når hun som radiojournalist tar opp aktuelle saker. Med det gir hun leseren glimt av de økonomiske, sosiale og kulturelle utfordringer sydsamene står overfor i vår egen tid.

Kommisjonens forhandlingsprotokoller ( om Kommisjonens arbeid i Hedmark, Sør- og Nord-Trøndelag) Erklæringer som private personer har avgitt for lappekommisjonen om forholdene i Nord-Trøndelag

En lykkens mann Selv om mannen har måttet lide på linje med Jesus fra Nasaret og vandret over glødende kull og gjennom ils, har han beholdt sin verdighet. Ikke bare som menneske, men også som mann. Han har også tatt vare på gleden, og ikke minst – et positivt syn på livet.

Maarja jih altese eejhtegh leah hæhtjoesne abpe våhkoem orreme. Dellie edtjieh viht gåatan. Onnevielle Jåvva åådtje gieriehtsisnie tjahkasjidh. Dellie vesties gåaltoe sjædta. Tjoeverieh lopmegåetesne abpe jijjem årrodh. Er del av en bokpakke sammen med Snahkere Aannesja jih jåvle-aajja, Karijuse jih Baktuse og Miehtjiesdajven Biernie til kr. 100,-

Lea dïhte voestes lohkemegærja åarjelsaemien learoevierhtijste. Lohkemegærja dovne learohkidie gieh åarjelsaemien voestesgïeline jïh learohkidie mubpiegïeline. Learoevierhtide göökte barkoegærjah, akte dejtie åarjelsaemien voestesgïeline, jïh akte dejtie mubpiegïeline. Lissine daase lohkehtæjjide aaj bïhkedasse fïerhten ulmiedåahkan. Gærja leah 1. daltesen learohkidie jïh 10-jaapetje maadthsuvlen saemien learoesojkesjen mietie.

Åarjelsaemien voestesgïeline. Gïeleine goetsebe lea åarjelsaemien learoevierhtie. Learoehvierhtide lohkemegærja, göökte barkoegærjah, bïhkedassh lohkehtjjide jïh CD’n. Gærjah leah voestes daltesen learohkidie jïh 10-jaapetje maadthskuvlen saemien learoesejkesjen mietie. Daate lea Gïeline goetsebe 1 barkoegærja åarjelsaemien voestesgïeline.

Gïeline goetsebe er et lærerverk i sørsamisk språk. Det består av lesebok, to arbeidsbøker, læreveiledning og CDer. Dette er Gïeline goetsebe 1 arbeidsbok for sørsamisk som andrespråk.

Gïeline goetsebe lea åarjelsaemien learoevierhtie. Learoehvierhtide lohkemegærja, gøøkte barkoegærjah, lohkehtæjjan bïhkedimmieh jïh CD’h. Gærjah leah voestes daltesen learoehkidie jïh 1o-jaapetje maadthskuvlen saemien learoesoejkesjen mietie. Daate lea Gïeline goetsebe 1 lohkehtæjjan bïhkedimmie åarjelsaemien mubpiegïeline. Gïeline goetsebe er et lærerverk i sørsamisk språk. Det består av lesebok, to arbeidsbøker, lærerveiledning og CDer. Dette er Gïeline goetsebe 1 læreveiledning for sørsamik som andrespråk.

Musikere: Anita Dunfjeld Aagård – vokal, Lars Petter Holt-bass,banjo og gitarer, Sunniva Hovde-accordion, Lasse Andere Mellingsæther-trommer og Hans Jørgen Støp- tangenter, kor og tamburin.

Av Elsa Laula ISSN 1650-3503

Jakob Dærga – Samisk kulturlegende fra Namdalen Sørsamen og namdalingen Jakob Berner Dærga (f. 1927, d. 1962) var en dyktig og anerkjent reindriftsutøver og organisasjonsmann, og en karismatisk, kunnskapsrik og sympatisk mann som utmerket seg på fler områder. Fra 1947 reiste han rundt i Trømdelag, Nordland og i svenske grensetrakter med sitt eget danseorkester; Dærga tril, der han spilte trekkspill. Både i kraft av sin personlighet og sitt virke fikk han tydelig vist fram samisk kultur som en viktig del av norsk og trøndersk kultur- og samfunnsliv. Jakob og kona Nannie omkom på tragisk vis høsten 1962, da begge drukna i forbindelse med garnfiske i Fjellsjækra i Snåsa. Boka er i hovedsak basert på intervju av slekt, venner og bekjente av Jakob Dærga og hans familie. Den er illustrert med gamle og nye bilder, og kartutsnitt over områder som blir omtalt.

Jernarbeid i samisk tradisjon – finnes det? Til nå er det skrevet svært lite om samiske jernarbeidstradisjoner, men detsom man leiter, kan man finne en rik tradisjon fra jernalderen til vår tid. I denne boka kan du finne beskrivelser og bilder av bjeller, trearbeidsverktøy, jakt- og fiskeredskaper og mye annet som samiske smeder har smidd. Her finnes også instuksjon i hvordan man lager noen av disse gjenstandene. Boka er tenkt som utfyllende lærebok for videregående skoler som vil ta opp denne tradisjonen i mekaniske fag(teknikk og industriell produksjon), duodji/husflid og reindrift/naturbruk. Den er også skrevet med tanke på undervisning i samisk kulturkunnskap i videregående skoler og høyere utdanning. Forfatteren er utdanna maskinarbeider, industrimekaniker og yrkespedagog, og har vært faglærer i mekaniske fag ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Han er nå redakør av bokserien “Samisk skolehistorie”

Joik for kor er selvsagt midt i blinken for blanede koe som ønsker et nytt og spennende materiale. Samlingen representerer et pionérarbeid innen formidlingen av den samiske kulturarven og inneholder komposisjoner og arrangementer som har vakt oppsikt både internasjonalt og her hjemme. Den medfølgende CD’en gjør at innøvingen forenkles vesentlig, samtidig som det ferdiginnspilte kompet bidrar til et profesjonelt resultat. Boka kan også varmt anbefales til bruk i den videregående skolen, høgskoler, folkehøgskoler og andre som ønsker en innfallsport til samisk musikk. Frode Fjellheim er utdannet ved Trøndelag Musikkonservatorium og har siden 1984 arbeidet som frelance musiker og komponist. De siste årene har han først og fremst markert seg gjennom sitt arbeid med å lage ny musikk med utgangspunkt i joik. Dette har kommet til uttrykk i gruppa Transjoik, og ikke minst i hans komposisjoner for kor. Han ble i 2002 tildelt Áillohas musikkpris for sitt arbeid.

De fleste har hørt om joik, men de færreste har kjennskap til hvordan fenomenet joik er blitt presentert i ulike misjonskilder. Analysen av utvalgte joiketekster er i denne boken brukt som inngangsport til forsåelse av joik i den gamle samiske religionen før misjonen forandret den samiske kulturen på 1600- og 1700- tallet. De utvalgte kildene og joiketekstene dekker et tidsspenn på flere hundre år, og stammer fra ulike geografiske områder. Boken er illustert av multimediekunstneren Gjert Rognli, og teksten oversatt til engelsk av Victoria L. Szepessy. Most people have heard of yoik, but very few know anything about how yoik as a phenomenon har been presented in different missionary sources. The analysis of selected yoik texts in this book are used as a way og gaining insight into yoik in the Old Sami Religion, before the missionaries changed Sami culture in the 1600’s and 1700’s. The selected sources and yoik text span serveral centuries and stem from different geographical areas. The book is illustrated by the multi-media artist Gjert Rognli and is translated into Enlglish by Victoria L. Szepessy

Er del av en bokpakke sammen med Kulturell kompetanse og områdetilhørighet og Samiske kulturminner i Låarte til kr. 100,-

Er del av en bokpakke sammen med Gåaltoe, Snahkere Aannesja og Miehtjiesdajven Baernie til kr 100,-

Kraannan maanah lea maanaj bïrje aktene sïejhme gaertienisnie. Dah stååkedieh, spealadieh, digkiedieh, laavloeh, onneåerpenh geehtieh, jaa gaajhkem maam maanah biejjieladyje darjoeh. Daesnie maahtah jïjnjem damtijidh-lustevoete jïh gellie tæjmoeh stååkedimmine jïh lustine. Dïhte spïele murreds, jïh mejtie dah maanah sïjhtieh buerebh ålkone mïnnedh stååkedidh mænngan?

Metoder, prinsipper og prosesser i samisk kulturminnevernarbeid. Er del av en bokpakke sammen med Samiske kulturminner i Låarte og Jubileumsheftet til kr. 100,-

Akte . gøøkte, golme leah låhkoej nommh. Maahtah 10 (låhkan) ryøknedh? Guvvine daennie gærjesne maam akth gaavnh maam maahtah ryøknedh. Dovne 10000 (stoerre tjåatan). Voejkelh aaj lissiehtidh, vaeniedidh, guektien geartan biejedh jih geartoehtidh. Datne maahtah gærjam oktegimsh nuhtjedh. Voelpine ektine maahta luste årrodh. Geervh maehtieh viehkiehtidh vaestiedidh. Dijjieh maehtede guvviej birje soptsestidh. Datne maahtah jeatjbidie vuesehtidh datne låhkojde maahtah.

Dah baakoeh daennie gærjesne leekedimmien bïrje, leam boelhki mietie berteme, seamma laakan guktie sisvege dennie DVD’esne man nomme “Leekedimmie”. Vuesiehdimmien gaavhtan lea naemtie: åvtes-juelkie leh akte dagkeres boelhke, jih gaajhke mah åvtes-juelkien birje dan nuelesne tjåådtje. Baakojde leam daejstie gærjijste tjøønghkeme: Knut Bergslang & Lajla Mattsson Magga; Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja, Torkel Tomasson: Några sägner, seder och bruk, O.P. Pettersson : Kristoffer Sjulssons minnen. Mov jïjtjen baakoeh mah im leah gaavneme dej gærjine, leam aaj lissiehtamme. Ellen Bull Jonassen lea viehkiehtamme sjïehtesjadteme. Nøørjen saemiedigkie lea beetneh-vierhtiej gujmie dåårjeme.

Darjomes aamhtes-gærjese Mijjen kråahpe jih healsoevoete Mijjen beapmoe jih mijjen vaarjoeh

Aamhtes-gærja Mijjen kråahpe jih healsoevoete Mijjen beapmoe jih mijjen vaarjoeh

Eannan Mavve daajra dennie gåersies tjaetsesne gællan. _ Viehkehth! Mavve tjåårve dan tjarke guktie ååjse. Idtji hov guhte satnem govlh. Mavve njuvveske johketjijstie njavvege jïh guhkiebasse johketjen vaavlan vååje. Mavvese asveh leejhkie jïh daelie guarka veerehke lea. Guhkiebistie, guhkiebistie dehtie sijjeste båata gusnie snuehtiem gaavni. Jïh daelie idtji hov vielie åajsoeh gæmhpodh. -Ietnie, ååjse ussjediedh eannan gaajhke tjååhpede.

Daate lea lohkeme-gærja. Ella Holm Bull lea daam gærjam tjaaleme. Jøran Jåma lea guvvide dorjeme. Dette er et lesehefte på sørsamisk for småskolen. Ellea Holm Bull har forfattet boka og den er illustrert av Jøran Jåma.

Forfatterens forord til nyutgaven: Det er gledelig at Norsk Folkemuseum har funnet mulighet til å gi ut denne boken som lenge har vært utsolgt. Dens verdi som kildeskrift har stadig steget, for det er nu snart femti år siden disse tekstene ble skrevetned, og alle eldre tradisjonsbærere fra den tid er gått bort: Julie Axmann (1877-1959), Brita Larsdatter Holm (1877-1962), Jonetta Elisa Jakobsdatter (1856-1950), Lara Jakobsen Nordfjell (1863-1944) og hans hustru Elisaabeth (1880-1955), og Sara Margrethe Paulsen (1867-1954). Det arbeidsliv som Julie Axmann skildret fra sin barndom og ungdom, ligger nu omkring hundre år tilbake, men utgjør det historiske grunnlag også for samisk virksomhet idag. Skildringene og fortellingene er her gjengitt nøyaktig slik de bel fremført (diktert), de aller fleste i datidens Røros-samiske dialekt. På den tid fantes ikke noe sydsamisk skriftsprog, så skrivemåten har nærmest en videnskapelig karakter, uten å være særlig vanskelig å lese. Nærmere forklaring kan den interesserte finne i min “Røros-lappisk gramatill”, Institutt for sammenlignende Kulturforskning, Oslo 1946. I 1987 kom tekstene ut i ny form under titelen “Gåebrehki soptsesh” (Universitetsforlaget, Oslo), omsatt av Ella Holm Bull til det sydsamiske skriftsproget som i 1978 ble autorisert til bruk i sameskolene på begge sider av riksgrensen. Ordene og setningene er de samme, men lyd- og formverket følger skriftsprogets fellesnormer, jfr. min Sydsamisk grammatikk, Universitetsforlaget, Tromsø 1982.

Aehtjebe lea Saarese soptsetamme båeries-skodtjen bijre mij Laaran-baektesne årroeminie. 11 jaepien båeries Saara lea sjiere laakan Baektien-Laarese veadtaldihkie. Saaran gærja lea rovmaane maanide jih noeride. Daesnie åadtjoeh dåeriedidh altese gieltegs veartanasse. Saara joekoen hujnese sjædta goh aehtjebe altese govsem leeki. Dihte Saaran bøøremes voelpetje jih govsen nomme Naestie. Njiekedimmesne åådtje daejredh maam darjodh. Gæja lea Siri Broch Johansensen voestes gærja maanide jih noeride. Aerebi leah tjihtsh jih novellh tjaaleme ovmese plaeride. Suhtjetjem lea aaj teaterasse tjaaleme jih aaj learoegærjam. Maahtah aaj daam gærjam goltelidh goh tjoejenasegærja.

16 saemien tjiehpies- jïh faagelidtertuvren tjaelijh

Fortalt av samane sjølv og andre – fra Helgeland og Namdal

Samene- Kultur og historie gir en kortfattet innføring om den norse urbefolkningen. Gjennom tekst og bilder forteller boken blandt annet om reindrift, mattradisjoner, klestradisjoner, byggeskikk, husflid og håndverk – duodji – og om samisk religion, musikk og fortellertradisjon. The Sami – Culture and History is a brief introduction to Norway’s aboriginal population. The topics covered including reindeer husbandry, Sami food, traditional costume, types of housing, folk arts and handicraft – duodji – as well as Sami music and storytelling traditions. Die Samen – Kultur und Geschichte gibt eine Einführung in das Leben des Urvolkes in Norwegen.Mit Bildern und Texten werden Themen wie Rentierhaltung, Essenskultur, Kleidung, Bautradition, Kunstgewerbe und Kunsthandwerk “Duodji”, Religion, Musik und Erzähltradition der Samen umrissen.

-Gosse stoerre sjïdtem dellie juver-geehtije sjïdtedh, Sanna jeahta. Luhkieakta jaepien Sanna, juvride lyjhkie. Saemie lea, jïh Johkemehkesne Sápmesene, saemie-eatnemisnie årroeminie dej sov eejhtegigyjmie jïh onne vïelline jïh bïenjigyjmie Siva jïh Saj. Fuelhkie gellien aejkien vuelkieh jïh dejtie sijjen bovtside vååksjedieh. Gosse miesieh mïerhkesjidh låvth-gåetesne årroeminie. Gosse slaaterdimmie, dellie Sanna maeliem sjøøvehte, viehkine aaj gosse raarhkoe seamma jis guelhties. -Mierhken tsiehkieh lïereminie miesien bealjan tsiehkestidh. Geerve lea juktie bieljie dan møøvhkes. Sara Aira Fjällström tjaeliehtäjja jïh Lena Kuoljok Lind guvviehtäjja Sanna saemien-nïejte Johkemehkeste.

-Go sattan stuorat háliidan bargat ealibiiguin, dadjá Sanna. 11 jahkásas Sanna ráhkista ealibiid. Son lea sámenieida ja orru Jåhkåmåhkis guovdu Sámi. Su veagas leaba váhnemat, unna vieljas ja beatnagat Siva ja Saj. Veahka lea dávj´meahcis suiteme ealus. Dalle go misiid merkot sii orrut lávus. Sanna firre máli salle go njuovadit ja lea veahkkin go eallu lea biedganan buolas dálvvis. – Hárjehalan merket miessádahkii.Dat lea váttis go lea nu dimis. Sara Aira Fjãllström lea cállán ja Lena Kuoljok Lind lea govvejeaddji Sanna – sámenieida Jåhkåmåhkis girjái.

-Gå stuorov de juhtusijt sidáv sujttit, Sanna javllá. 11-jahkásasj Sanna juhtusijt ähttsá.Sábme la ja Jåhkåmåhken Sámen årru, aktan äjgádji, vieljatjijn ja bednagij Siva ja Saj. Álu li miehtsen älov gehtjadime. Miessemärkkombále goaden årru, sárvesbále Sanna málev fierru ja lárkavbále ruossten viehket gå li lárkatjime. – Hárjjidaláv mierkkit. Gássjel la gå bielje nåv dibmása. Sara Aira Fjällström la girjev tjállám ja Lena Kuoljok Lind la gåvvim Sanna sámeniejdda Jåhkåmåhkes.

Er del av en bokpakke sammen med Karijuse jih Baktuse, Miehtjiesdajven Baernie og Gåaltoe til kr. 100,-

We are a people in the northernmost part of Europe. Today our land is divided between Norway, Sweden, Finland and Russia. We call our land Sápmi and we call ourselves Sámi. We are not many, perhaps 70 000. Altogether the World’s indigenous people number 300 million. As one of many people we want to survive and live our lives. In this book we tell about our lives and our thoughts, we tell about that which is and taht which has been.

Dette er en revidert utgave av ordtakboka fra 2004. På samisk sier en at det er bedre å være på rese enn å holde seg i ro, mens det på norsk heter borte bra, hjemme best. Disse to ordtakene viser tydelig forskjellene mellom tenkemåten i en nomadisk kultur som den samiske og i en bofast kultur som den norske. Å overføre tradisjonelle samiske uttrykksmåter til norsk representer også en oversetteles fra en kultur til en annen. Noen av ordtakene har en mytologisk bakgrunn, mens andre gjenspeiler hvordan samen har betraktet skandinavene som kom nordover for å kolonisere landet. I denne boka blir vi presentert for samiske ordtak i norsk oversettelse med forklaringer og eksemler på motsvarende norske uttrykk.

This collection of Sami proverbs presents values and views of life among Arctc indigenous people inhabitating the northern-most regions of Scandinavia.

Learoevierhtie maanajgïertese mij galka gïelem jïh baakoelåhkoem evtiedidh. Daennie learoeverhtesne leah alfabeete jïh matematihken baakoeh. Kåarhtide maahta utnedh gosse soptsestimmine, gïeline jïh tekstine barka. Læremiddelet består av alfabet og matematikkbegreper. Kortene kan brukes i arbeid med kommunikasjon, språk og tekst.

Saernine Kristusen bïrje