Helt fra Rørosmuseet ble etablert i den gamle smelthytta til Røros kobberverk, har den sør-samiske historien hatt en sentral plass. NATO har tatt over kommunestyresalen og hele Storstuggu. Derfor ble kommunestyremøtet torsdag avholdt på Rørosmuseet.
I møtet orienterte Jenny Fjellheim og Tone Rygg om samisk historieformidling, og den digitale utstillingen «Gïelh Åarjelraedteste» («Stemmer fra sør»).
Nå ligger det ute en digital utstilling på nettet, som tar for seg deler av den sør-samiske historien. «Gïelh Åarjelraedteste», eller «Stemmer fra sør» ligger ute både på norsk og sør-samisk. Her er en liten smakebit fra utstillingen. Hele den digitaleutstillingen kan du se her. Ellen Kristin Bull Jonassen står bak den sørsamiske teksten. For de som ikke behersker sør-samisk, ligger den norske teksten nederst i saken.
Gïelh Åarjelraedteste
– Røros-saemien siebriedahke jïh orre aejkie
Dennie nöörjen nasjovnebigkemisnie jåartaburrie symbovline sjïdti båetijen aajkan, jïh saemien kultuvre idtji daennie guvvesne sjïehth. Vitenskapeles teorijh jïh nænnoes politihkeles faamoeh laakejarkelimmieh hoksin mah jåartaburride aevhkieh vedtin mejtie saemien reaktah tjoerin maeksedh. Saemien jieledevåarome tjarke håvhtadamme sjïdti jïh juhtijealmetji jieledevuekie ånnetji ånnetji nåhkeli. Destie stoerre jarkelimmieh sjïdti saemien siebriedahkesne.
Daate vuasahtalleme lïhkebe vuartesje man åvteste rijhketjåanghkoe 1917 öörnesovvi. Gæmhpoe saemien reaktaj åvteste ij leah badth orrijamme gænnah. Annje aarkebiejjie gellide saemide stuvresåvva båeries laakijste jïh aktede jienebelåhkoesiebriedahkeste mij veartenem vuajna aktedenöörjen perspektijveste. Seamma tïjjen jïjnje sjugniehtovvemedej 30 minngemes jaepiej mij akten hijven otnjegen vööste tjuvtjede, jïh saemien årrojh Nöörjesne lea daan biejjien aalkoealmetjinie jååhkesjamme.
Røros-saemien dajve lea Mearohken luvhtie noerhtene Engerdalen gåajkoe åarjene jïh Trollheimen gåajkoe jillene. Båatsoe, gïele jïh vætnoe leah vihkeles biehkieh saemien kultuvresne.
Doh daeverh mah leah vuesiehtamme daesnie leah lööneme Norske Folkemuseumistie jïh dah sïjse tjöönghkesovvin boelhken 1889–1950. Jienebh dejstiedaevierijstie akten juhtijealmetji jieledevuekien bïjre soptsestieh mij lij mahte nåhkeminie 1917.
G.b./F.v.: Sigrid Bergstrøm Brandfjell, Sara Nordlund Paulsen, Paul Johnsen, Tomas Jonsen, ovnohkens/ukjent, Tomas Bergstrøm
Norsk tekst: Stemmer fra sør
”Bumannen hadde språket, skriften, dokumentene, lovverket. Vi hadde ingenting. De fikk bokført sin saga. De fikk bokført sine eiendommer og rettigheter – ofte på vår bekostning. Vi kom inn i dokumentene bare som statister. VÅR HISTORIE BLE ALDRI SKREVET PÅ VÅRE PREMISSER.”
Lars Holm, 1950-tallet, gjengitt i Kaare G. Rogstads Streif i sør-samenes saga, 1980
Fra tidlig på 1900-tallet hevet flere samer stemmen for sine rettigheter. Lovendringer og et diskriminerende menneskesyn hos en norsk majoritet fikk store konsekvenser for samenes livsgrunnlag. Særlig i sør var reinbeiteområdene blitt sterkt innskrenket, og samisk språk og kultur var satt under hardt press.
– Rørossamisk samfunn og ei ny tid
Et sterkt politisk engasjement førte til det første landsdekkende møtet for den samiske befolkninga i Trondheim i 1917. Konsekvensene av ”lappelovene” og reguleringa av reindrifta på slutten av 1800-tallet gjorde at mange ønsket å styrke samiske rettigheter. Etableringa av samiske organisasjoner på begynnelsen av 1900-tallet ble sett på som viktig for å få til ei endring.
I den norske nasjonsbygginga ble jordbruket symbolet på framtida, og den samiske kulturen passet ikke inn. Vitenskapelige teorier og sterke politiske krefter sørget for lovendringer som ga jordbrukerne fordeler på bekostning av samenes rettigheter. Det samiske livsgrunnlaget ble sterkt truet og det nomadiske levesettet ble etter hvert gitt opp. Dette førte til store endringer i det samiske samfunnet.
Denne utstillinga ser nærmere på bakgrunnen for landsmøtet i 1917. Kampen for samiske rettigheter er langt fra over. Fortsatt er hverdagen for mange samer preget av gammelt lovverk og et majoritetssamfunn som ser verden fra et norsk perspektiv. Samtidig har det skjedd mye de siste 30 årene som peker i positiv retning, og den samiske befolkninga i Norge er i dag anerkjent som urfolk.
Rørossamisk område strekker seg fra Meråker i nord til Engerdal i sør og Trollheimen i vest. Reindrifta, språket og håndverket er sentrale elementer i den samiske kulturen. De utstilte gjenstandene er lånt inn fra Norsk Folkemuseum og ble samlet inn i perioden 1889–1950. Flere av gjenstandene forteller om et nomadisk levesett som var i ferd med å opphøre i 1917.
