Sametingsrådet har gitt 280.000 kroner til et prosjekt om samisk ungdoms psykiske helse i regi av Mental Helse Ungdom, i samarbeid med samiske ungdomsorganisasjoner. – Vi vet fra både forsking og erfaring at samisk ungdom møter utfordringer som annen ungdom ikke møter. Derfor er det viktig at vi får mer kunnskap og påfølgende tiltak, som er formålet med prosjektet, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, står det i en pressemelding fra Sametinget. 

Prosjektet til Mental Helse Ungdom skal kartlegge unge samers psykiske helse og iverksette forebyggende tiltak som styrker beskyttelsesfaktorene for unge samers identitet og psykiske helse. Kartleggingen skal gi kunnskap om hvordan unge samer opplever sin psykiske helse og om hvilke beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer ungdommene opplever.

– Jeg syns dette er et flott prosjekt, og fra sametingsrådets side er jeg glad for at Mental Helse Ungdom ønsker å sette i gang et slik prosjekt. Et slikt prosjekt vil bidra til verdifull kunnskap om samisk ungdoms psykiske helse, sier Mikkelsen.

Involvering av samiske organisasjoner

Mental Helse Ungdom skal samarbeide med den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) og Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS) i prosjektet, og viser til at prosjektet som helhet hviler på at de samiske ungdomsorganisasjonene deltar gjennom hele prosjektet.

Mikkelsen anser det som en styrke for prosjektet at Noereh, SUPU og SANKS er med.

– De kjenner det samiske samfunnet, slik at prosjektet kan bli vellykket. Fra Sametingets side anser vi de to ungdomsorganisasjonene som dyktige og samfunnsengasjerte, og en involvering av dem er en sentral styrke for prosjektet, sier Mikkelsen.

Viktig med kunnskap

Sametinget er i sitt arbeid avhengig av et kunnskapsgrunnlag, og etterspør ofte fakta om samiske samfunn og helserelatert funn om samers helse. Mikkelsen mener at denne kartleggingen kan gi Sametinget og andre styringsinstitusjoner redskap for fremtidige tiltak som kan bedre samiske barn og unges psykiske helse.

– Kunnskapsgrunnlaget vil danne grunnlag for tiltak på flere nivå. Hjelpeapparatet kan få oppdatert kunnskap, noe som vil gjøre dem bedre rustet til å hjelpe de som trenger det, avslutter sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Saemiedigkie dåarjoem prosjektese vadta mij edtja saemien noeri psykiske healsoem goerehtalledh

Saemiedigkieraerie lea 280.000 kråvnah vadteme akten prosjektese saemien noeri psykiske healsoen bïjre man åvteste siebrie Mental Helse Ungdom/ Mentaale Healsoe Noere dïedtem åtna laavenjostosne saemien noeresiebriejgujmie. – Dovne dotkemistie jïh dååjrehtimmien mietie daejrebe saemien noerh haestemh dåastoeh mejtie jeatjah noerh eah dåastoeh. Dan åvteste vihkeles mijjieh vielie daajroem jïh minngebe råajvarimmieh åadtjobe, mij lea åssjele prosjektine, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta.

Mentaale Healsoe Noeren prosjekte edtja noere saemiej psykiske healsoem goerehtalledh jïh heerreden råajvarimmiejgujmie nierhkedh mah vaarjelimmiefaktovride nænnoestehtieh noere saemiej identiteetese jïh psykiske healsose. Goerehtalleme edtja daajroem vedtedh guktie noere saemieh sijjen psykiske healsoem dååjroeh jïh mah vaarjelimmiefaktovrh jïh vaahrafaktovrh noerh dååjroeh.

–Tuhtjem daate akte åajvoeh prosjekte, jïh saemiedigkieraerien bieleste leam geerjene ihke Mentaale Healsoe Noere sæjhta dagkarinie prosjektine nierhkedh. Akte dagkeres prosjekte sæjhta vyörtegs daajroem vedtedh saemien noeri psykiske healsoen bïjre, Mikkelsen jeahta.

Saemien siebrieh meatan vaaltasuvvieh

Mentaale Healsoe Noere edtja laavenjostedh saemien noeresiebrine Noereh, Saemiedigkien noerepolitihkeles moenehtsinie (SUPU) jïh Saemien nasjonaale maahtoejarngine – psykiske healsoevaarjelimmie (SANKS) prosjektesne, jïh tjïerteste daate ellies prosjekte våaroeminie åtna doh saemien noeresiebrieh leah meatan abpe prosjektesne.

Mikkelsen åtna akte faamoe prosjektese gosse dovne Noereh, SUPU jïh SANKS leah meatan.

–Dah saemien siebriedahkem demtieh, guktie prosjekte maahta læhkoes sjïdtedh. Saemiedigkien bieleste utnebe doh göökte noeresiebrieh goh væjkele jïh stoerre ïedtjem siebriedahken åvteste utnieh, jïh gosse dah meatan prosjektesne dellie dïhte faamoem vadta prosjektese, Mikkelsen jeahta.

Vihkeles daajrojne

Saemiedigkie daarpesje aktem daajroevåaromem utnedh sov barkosne, jïh daamtaj faaktaj mietie gihtjie saemien siebriedahki bïjre jïh healsoerelateradamme gaavnoej bïjre saemien healsoen bïjre. Mikkelsen meala daate goerehtalleme maahta Saemiedægkan jïh jeatjah stuvremeinstitusjovnide dïrregh vedtedh dejtie båetije råajvarimmide mah maehtieh saemien maanaj jïh noeri psykiske healsoem bueriedidh.

–Daajroevåarome sæjhta råajvarimmieh sjugniedidh jieniebinie daltesinie. Viehkieabparaate maahta orrestamme daajroem åadtjodh, jïh dan gaavhtan dah sijhtieh buerebe ryöjredamme årrodh dam viehkiem vedtedh dejtie mah dam daarpesjieh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen minngemosth jeahta.