Gulaskuddančálus – guovttegielatvuođadoarjja

NSR háliida oažžut gielddaid oaivviliid Sámediggeáššis 46/16 Sámegiela hálddašanguovlu- ovttasbargošiehtadusat ja guovttegielatvuođadoarjja juovlamánu. Lávdegoddemeannudeapmi buvttihii lávdegoddeárvalusa mas earret eará lea evttohan ođđa ruhtadanmále. NSR háliida gullat gielddaid oaivviliid ovdal dahká loahpalaš mearrádusa. Dá lea gulaskuddančálus mii lea sádden gielddaide:

Gulaskuddančálus: Gielddaid ja fylkkagielddaid ovttasbargošiehtadusat ja guovttegielatvuođadoarjja sámegiela hálddašanguovllus

Sámedikki dievačoahkkin meannuda ášši 46/16 Sámegiela hálddašanguovlu- ovttasbargošiehtadusat ja guovttegielatvuođadoarjja juovlamánu 5.-9. b.

Sámediggi lea ovdal sádden gulaskuddančállosa gielddaide ja fylkagielddaide geassemánus, mii leamaš vuođđun áššemeannudeamis.

Sámedikki bajásšaddan-, fuolahus ja oahppolávdegoddi lea meannudan ášši ja lea evttohan mearrádusárvalusa. Olgešbellodat, Bargobellodat, Árja ja Nordkalottfolket leat dán árvalusa duohken. Norgga Sámiid Riikkasearvki (NSR) ii leat vel loahpalaš mearrádusa dahkan, danin go NSR háliida diehtit maid guoskahuvvon gielddat ja fylkagielddat oaivildit.

Gielddat ja fylkkagielddat leat ovdal ožžon golbma iešguđetge ruhtadanmálle. Lávdegotti mearrádusárvalus evttoha áibbas ođđa málle mii ii leat leamaš gulaskuddamis. Dat stuorámus rievdadus gielddaide lea ahte doarja rehkenastejuvvo earáláhkai; vuođđooasi lassána 40 prosentii dálá 35 proseanttas. Ovddidanoasi proseantamearri ii rievdaduvvo.

Fylkagielddat maiddái ožžot ođđa ruhtadanmálle, gos bálvalusoassi rehkenastejuvvo giellameari vuođul. Ovdamearkka dihtii leat Nordlándda fylkkagielddas hálddašanovddasvástádus golmma gillii (davvi- julev- ja åarjelsámegielaide). Eará fylkkain ii leat go ovtta gillii ovddasvástádus.

Dasa lassin evttohuvvojit ođđa ja čávgadit raporterengáibádusat gielddaiguin ja fylkagielddaiguin. Gielddat leat ovdal dušše raporteren ovddidanoasi ektui. Jus árvalus oažžu eaneatlogu nu go dál lea, de gielddat ja fylkagielddat fertejit rehketdoalu raporteret vuođđo- ja bálvalusoasi ektui. Sámediggi oažžu fápmadusa gáibidit máhcahuvvot doarjagiid mat eai geavahuvvo.

BFO-lávdegotti mearrádusárvalus gávdno vuolimusas dán gulaskuddančállosis.

NSR mielas lea dehálaš gullat gielddaid oaivila áššis ja háliida dáinna čállosiin oažžut dávistemiid, vai beassat loahpalaš mearrádusa dahkat. Mielddusiin lea maiddái tabealla mii čájáha makkár váikkuhusat dán ođđa mearrádusárvalusa buktá gielddaide go vuođđooassi lassána bálvalusoasi ektui.

NSR háliida dávistemiid ja oaivviliid BFO-lávdegotti mearrádusárvalusas. Ášši lea plánen meannuduvvot Dievasčoahkkimis gaskavahku juovlamánu 7. b.
Čálálaš dávisteamit sáddejuvvojit vuossárgii juovlamánu 5. b. tii. 12.00: nsr@nsr.no
Sáhttát maiddái riŋget parlamentáralaš jođiheadji Beaska Niilasii (918 56 318) jus háliidat buktit oaivviliid njálmálaččat.

Oppalašgovva: Rievdadusat gielddaide ođđa ruhtadanmálliin.

 

Dá lea BFO-árvalus (mii ii leat vel jorgaluvvon sámegillii):

Her er innstillingen fra OOU-komiteen i sin helhet:

Sametingets målsetning er at tospråklighetstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner skal virke til å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning. Det er en overordnet målsetting at kommuneforvaltningen fullt ut skal bli tospråklig, slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting. Sametinget mener at kommuner og fylkeskommuner må gis forutsigbare rammer for forvaltning og utvikling. Dette gjøres gjennom at;

• Sametinget viderefører dagens tilskuddsmodell med følgende endringer

a) Tospråklighetstilskudd til kommuner fordeles prosentvis slik: basisdel 40%, betjeningsdel 35% og utviklingsdel 25%. Betjeningsdel utregnes etter dagens beregningsnøkkel og utviklingstilskudd fordeles av sametingsrådet på bakgrunn av samarbeidsavtaler, gjennomførte tiltak og innsendte aktivitetsplaner.

b) Tospråklighetstilskudd til fylkeskommuner fordeles som basis- og betjeningsdel. Basisdel utgjør 80%, mens betjeningsdel utgjør 20%. Betjeningsdel utregnes etter beregningsnøkkel om antall samiske språk fylkeskommunen har forvaltningsansvar for. Som struktur på dagens fylkeskommuner er, gis Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune 1/6 hver av betjeningsdelen og Nordland fylkeskommune gis 3/6 del av betjeningsdelen.

c) Samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidlene mellom Sametinget og den enkelte kommune og fylkeskommune revideres og skal inneholde;

• Avtale om bruk av basis-, betjenings- og utviklingsdel gjennom konkrete mål og strategier med utgangspunkt i kommunens og fylkeskommunens egen handlingsplan for samisk språk. Det vil si at det må utarbeides språkplaner for de kommuner og fylkeskommuner som ikke har dette i dag

• Samarbeidsavtalene kan ta utgangspunkt i NOU 2016: 18. Hjertespråket. Kommunene må få selv være med på å definere sine målsetninger og tiltak ut ifra sitt perspektiv og behov. For noen kommuner er vitaliseringsbehovet større enn forvaltningsbehovet. Det vil si det det ikke nødvendigvis skal være en felles mal for samarbeidsavtalene. Tospråklighetstilskuddet kan brukes som språkfremmende tiltak innenfor barnehage og skole, dog ikke til dekning av lovpålagte oppgaver.

• Felles forståelsesramme og virkelighetsoppfatninger i form av fellesbestrebelser må defineres og følges opp i de nye samarbeidsavtalene

• Det skal foretas regnskapsrapportering i forhold til basis-, betjenings- og utviklingsdel. Sametinget gis myndighet til å tilbaketrekke ubrukte tilskudd.

• Avtale om partenes forpliktelser og oppgaver i forhold til oppfølging av samarbeidsavtalen

• Avtale om jevnlige kartlegginger av bruken av samisk språk i kommunen

• Politiske møter avholdes årlig. Sametinget kan avholde seminar for kommuner og fylkeskommuner hvert annet år

d) Det utarbeides 3-årige aktivitetsplaner som konkretiserer tiltakene i samarbeidsavtalen.