Overskriften til denne artikkelen har vi lånt av noe som guiden, forfatteren Edorta Jimenez i Gernikara – Guernica uttalte stående ved et av baskernes hellige symboler – eiketreet i Gernikara. Gernikara, for baskerne en hellig by, ble av Hitlers og Mussolinis fly bombet 26. april 1937 for å hjelpe sin fascist-bror Franco med å slå ut baskerne som innbitt kjempet mot fascistene i den spanske borgerkrigen. Baskerne tapte.

Fascismen overlevde

Hitlers nazist- og Mussolinis fascistarmeer ble brakt til taushet ved avslutningen av 2. verdenskrig. Baskerne øynet håp om å få tilbake sin tapte frihet. Det skjedde ikke. USA trengte baser i Europa etter krigen, og i bytte mot militærbaser på spansk jord aksepterte USA diktatoren Francos Spania som medlem av FN i 1953. Undertrykkelsen av baskisk språk- og kultur kunne fortsette. Baskisk forble et forbudt språk iSpania. Etter Francos død i 1975 og innføring av monarkiet ble prinsippet om regionalt selvstyre anerkjent i Spania. Baskerland og Katalonia avholdt folkeavstemninger i 1979 og krevde indre selvstyre. Andre regioner fulgte etter. Resultatet er blitt at landet er i dag delt inn i 17 autonome områder. Baskerland er et av disse.

Spansk overherredømme

I spansk Baskerland bor det ca. 2.1 mill. mennesker og i fransk Baskerland nesten 1 mill. Av disse antas ca. 600.000 å være baskisktalende. De aller fleste av disse på spansk side. Utenfor området, bl.a. i USA og Sør-Amerika skal det være 90.000 baskisktalende. De fleste av disse er flyktninger og etterkommere av flyktninger fra den spanske borgerkrigen. Baskisk har ikke vært offisielt språk i mer enn vel 30 år, likestilt med spansk, (egentlig castillansk som er hovedstaden Madrid-områdets språk). Innflytting til Baskerland og undertrykking av baskisk har gjort at baskisk språk i mange områder i Baskerland er minoritetsspråk. Baskerne sloss også mot den institusjonaliserte neglisjeringen av baskisk. Motstanden mot baskisk er derfor fortsatt levende. Slik er forholdene i Baskerland godt sammenlignbare med forholdene i Sápmi-Sameland.

Blir holdt øye med

På vei til Donostia-San Sebastian, også kalt hjertet av det baskiske språket i dag, forteller guiden Urzi Urrutikoetxea at statspolitiet fortsatt holder øye med baskerne. Bare 2 uker tidligere var han selv blitt stanset på motorveien på vei fra Bilbo-Bilbao til Donostia-San-Sebastian. Statspolitiet var på utkikk etter mulige baskiske terrorister. Slike elementer ville sannsynligvis oppholde seg nettopp i hjertet av Baskerland. Undergrunnsbevegelsen ETAs bombeaksjoner gjør det fortsatt legitimt å overvåke baskiske institusjoner og enkeltindivider.

Stengte avis

I avisa Berria (Nyheter) ble vi møtte av informasjonsansvarlig xx. Hun kunne ikke legge skjul på at avisas forhistorie var dramatisk. I 2003 ble forgjengeren Egunkarias redaksjonelle medarbeidere arrestert og avisa stengt. De ble siktet for å støtte terrorisme og ha forbindelser til ETA. Da de slapp ut fortalte mange av de ansatte at de var blitt utsatt for tortur mens de satt isolert. Først i april 2010 ble de redaksjonelle medarbeiderne frikjent. Det kunne ikke legges fram noe bevis for påstandene om ETA-forbindelser. Det kan se ut som at deres eneste forbrytelse var at de publiserte på baskisk, et språk som av spanske nasjonalister fortsatt forbindes med ekstrem baskisk nasjonalisme. Anklagene om tortur er fortsatt ikke blitt etterforsket.

De ansatte i den stengte Egunkaria startet en ny avis, Berria, straks de slapp ut av fengselet sommeren 2003. Berria har i dag et opplag ca. 25.000. Avisa får driftsstøtte fra den baskiske regjeringen.

Felles skriftspråk i 1968

Baskisk har seks hoved dialekter og ganske stor forskjell mellom den østligste og vestligste dialekten. Skulle språket ha mulighet for å overleve innså de at det måtte lages et felles skriftspråk. I 1968 vedtok de normene for et felles skriftspråk basert på de tre største dialektene. Etter innføringen av autonomi i 1979 ble baskisk endelig offisielt språki Baskerland.

Baskerne har etablert mange institusjoner som arbeider med å bevare og fremme bruken av baskisk. To viktige institusjoner som den samiske gruppen besøkte var språkakademiet Euskaltzaindiaog språksenteret Azkue Fundazioa. Begge har hovedkontorer i Bilbo-Bilbao.

Språkakademiet ble etablert allerede i 1919, i en tid da det rådet fredelige forhold i området. Under Francos diktatur, fra 1936 til midten 1950-årene, arbeidet akademiet, som alle andre baskiske organer i det stille. Akademiets hovedoppgaver er i dag to-delt: ivareta og utvikle språket og arbeide med språkets status. Språksenteret informerer om baskisk språk og promoterer til å bruke språket.Senterets virksomhet blir finansiert av baskiske myndigheter og det baskiske universitetet. På spørsmål om de politiske partiene

Mottatt som brødre og søstre

De samiske språkfolkene ble mottatt som brødre og søstre. I Donostia-San-Sebastian ble gruppen også invitert til byens rådhus der ordfører Juan Karlos Izagirre tok i mot. Han holdt likeså godt en kort tale på samisk og baskisk. Ingen av gjestene hadde problemer med å forstå han. Byen skal være europeisk kulturhovedstad i 2016. Mottoet de hadde satte på sitt prosjekt, nemlig "kultur for sameksistens", er sannsynlig årsak til at byen ble valgt til kulturhovedstad. Ordfører Izagirre håpet at samiske institusjoner og organisasjoner vill delta under arrangementene i 2016.

- Vi har ikke noe vi kan lære bort til baskerne, mens vi kan lære mye av baskernes kamp for retten til eget språk! Slik konkluderte en av de samiske gjestene etter fem hektiske dager i Baskerland.

John T. Solbakk og Jovnna Guttorm Solbakk (foto)