Møte med Tana kommune	Čoahkkin Deanu gielddain
Sametinget avholdt et digitalt møte med Tana kommune 5.november 2021.	Sámediggi doalai digitála čoahkkima Deanu gielddain skábmamánu 5. beaivvi 2021.
Møte var om at Tana kommune har behov for et mye større tospråklighetstilskudd enn det de bevilges av Sametinget.	Čoahkkin lei Deanu gieldda guovttegielatvuođadoarjaga dárbbuid birra mat leat olu eambbo go doarjja maid Sámediggi juolluda.
Sametingsrådene Mikkel Eskil Mikkelsen og Runar Myrnes Balto var med på møtet.	Sámediggeráđit Mikkel Eskil Mikkelsen ja Runar Myrnes Balto searvvaiga čoahkkimii.
Derfor bestilte Sametinget 11 filmer til språkuka.	(FUOM!
Sametinget har brukt mye ressurser på å synliggjøre språkuka via sosiale media. Vi ser at det er med en bredere synliggjøring av språkuka.	ii dárbbaš jorgalit dan mii lea ruoksadin, teaksta lei čállojuvvon guovtti gillii, bijan dušše dása vai ii láhppo)
Helhetlig ser Sametinget at det Norske samfunnet er klare til å gjøre mer i forbindelse med språkuka så lenge Sametinget har ressurser til å veilede og hjelpe.	Sámi báikenammanevvohat Báikenammanevvohat lea sádden álgorávvemiid Gáivuonas, Sáččás ja Ulbbis, ja loahpalaš rávvemiid Mátta-Várjjagis, Loabágis ja Rørosas.
Sametinget har også muligheter til å samarbeide med større aktører, hvis de begynner å planlegge i god tid.	Sámediggi lea maid dán áigodagas sádden ođđa vástádusa Oslo suohkana jearaldahkii, mas bivde sámegiel nama Oslo gávpogii.
På denne måten kan vi nå ut til flere, men det krever mye ressurser. I år har Sametinget fornyet Giellavahku/ Språkukas nettside, og nettsiden fikk ny adresse, giellavahkku.org.	Duogážin dán áššis lea ahte nammanevvohaga vuosttaš rávvema geažil šattai dát mediaáššin, ja nammanevvohat válljii guorahallat ášši ođđasit.
slik at samarbeid med sametingene på svensk og finsk side synliggjøres. Nå kan nettsiden vises på åtte språk: Nord-, lule-, sør-, enare- og skoltesamisk og finsk, svensk og norsk.	Nammanevvohat lea dál čađahan ođđa nammafágalaš guorahallama, ja boađusin lea ahte nammanevvohat doalaha ovddit rávvema, namalassii ahte Oslo bisuhuvvo hámis Oslo.
Også i år bestilte Sametinget profileringsutstyr med Giellavahku design, blant annet bannere, plakater og kaffekopper.	Nammanevvohat árvala reivvestis ahte Oslo suohkan váldá atnui sámegiel nama suohkanii čuovvovaččat: dsg.
Materialet ble sendt til språksentrene, utvalgte Scandic hotell og Circle K- stasjoner.	Sámi giellavahkku Ii goassege leat Giellavahkku ja sámegielat ná bures fuomášuvvon servodagas.
Sametinget har lyktes ganske bra med å ta kontakt med større aktører for å få de til å delta på samisk språkuke.	Sámediggi oinnii diibmá pandemiija oktavuođas ahte olahit olbmuide filmmaiguin. Dan dihte diŋgui Sámediggi 11 filmma Giellavahkkui.
Flere hotell og Circle K- stasjoner har tatt i bruk produktene de fikk tilsendt.	Sámediggi lea atnán ollu resurssaid čalmmustahttit Giellavahku sosiála mediaid bokte.
Circle K har også laget en egen plakat de har sendt til egne stasjoner.	Mii oaidnit ahte dat lea mielde čalmmustahttime Giellavahku viidát.
TINE meierier synliggjorde språkuka på en fin måte ved å lage en film om melkebonde Jon Evald Hætta fra Ávži i Kautokeino.	Ollislaččat oaidná Sámediggi ahte Norgga servodat lea gearggus dahkat eanet Giellavahku oktavuođas nu guhká go Sámedikkis leat resurssat sin láidestit ja veahkehit.
I samarbeid med den samiske kokken Máret Rávdná Buljo lagde TINE en tradisjonell mat- og dessertoppskrift både på nordsamisk og norsk, på sine nettsider.	Sámedikkis lea maid vejolašvuohta oažžut ovttasbarggu stuorit aktevrraiguin, jus buori áiggis oččodišgoahtit ovttasbarggu. Dát gáibida maid olu resurssaid, muhto nu sáhttit joksat eanet olbmuid.
Freia var også positive til å synliggjøre samiske språk og språkuka. De er med på å sponse høstens Farmen-program på TV2, og i forbindelse med språkuka lagde de en egen sponsorspot på nordsamisk.	Sámediggi lea dán jagi ođasmahttán Giellavahku neahttasiiddu, ja neahttasiidu oaččui maiddái ođđa čujuhusa, giellavahkku.org, vai ovttasbargu sámedikkiiguin Ruoŧa ja Suoma bealde fuomášuvvo.
I hele uke 43 hørtes reklamen på nordsamisk i TV2 når Farmen ble vist.	Dál sáhttá válljet neahttasiiddu gávcci gillii: davvi-, julev-, lulli-, anáraš- ja nuortalašsámegillii ja suoma-, ruoŧa- ja dárogillii.
Freia ønsket også til lykke med språkuka på egne sosiale media. Vi fikk et godt samarbeid med et par mediainstitusjoner.	Maiddai dán jagi diŋgui Sámediggi profilerenbuktagiid main lea Giellavahku designa, earret eará banneriid, plakáhtaid ja gáfegohpuid.
God Morgen Norge tok godt imot sametingspresident Silje Karine Muotka og den samiske artisten Emil Karlsen.	Buktagiid sáddiimet earret eará giellaguovddážiidda, válljejuvvon Scandic hoteallaide ja Circle K-stašuvnnaide.
Også P3 Morgen markerte språkuka og samiske språk med et besøk av Ella Marie Hætta Isaksen i studio.	Sámediggi lea oalle bures lihkostuvvan váldit oktavuođa stuorit aktevrraiguin ja oažžut sin searvat Giellavahkkui.
NRK Sápmi, Valvi, og Ávvir belyste språkuka og de samiske språkene hele uka.	Máŋga hotealla ja Circle K-stašuvnna leat bures váldán adnui buktagiid maid ožžo.
Vi ser også at det er mange mediainstitusjoner som ikke er interessert i å synliggjøre språkuka.	Circle K lea maiddái ráhkadan iežas plakáhta maid leat sádden iežaset stašuvnnaide.
Flytoget, AVINOR, Flyr og Widerøe var positive til å synliggjøre samisk.	Maiddai Freia lei positiiva čalmmustahttit sámegielaid ja Giellavahku.
Widerøe ønsket god reise på samisk til gjestene da de satte seg i flyet.	Flytoget, AVINOR, Flyr ja Widerøe ledje positiivvat čalmmustahttit sámegiela.
Flytoget mellom Gardemoen og Oslo ønsket velkommen og god reise på samiske språk, ei hel uke.	Gardemoena girdišilju ja Oslo gaskka sávai Flytoget bures boahtima ja buori mátkki sámegielaide, olles vahku.
AVINOR og Flyr arrangerte en konkurranse sammen i forbindelse med språkuka hvor de kunne vinne flybilletter.	AVINOR ja Flyr lágideigga ovttas gilvvu Giellavahku oktavuođas mas sáhtii vuoitit girdibileahtaid.
Også Matprat synliggjorde språkuka ved å oversette en artikkel og oppskrifter på reinkjøttretter.	Maiddái Matprat čalmmustahtii Giellavahku go lei jorgalan sámegillii artihkkala ja neavvagiid movt ráhkada bohccobierggu.
Mange departement hjalp også til med på å synliggjøre språkuka på sosiale media.	Máŋga departemeantta ledje maid veahkkin čalmmustahttit Giellavahku sosiála mediain.
Piteå, ume- og østsamisk rapport om språksituasjonen (2021) skal følges opp via samarbeidet med kommuner, institusjoner, foreninger det gjelder og sametingene både på svensk og finsk side.	Bihtán-, ubmi- ja nuortalašgielaid gielladili raporta (2021) galgá čuovvuluvvot ovttasbarggu bokte guoskevaš gielddaiguin, ásahusaiguin, servviiguin ja sámedikkiiguin sihke Ruoŧa ja Suoma beal.
Sametinget har planlagt å gjennomføre folkemøter i områder med disse tre språkene.	Sámediggi lea plánen čađahit álbmotčoahkkimiid dán golmma giela guovllus.
Med tanke på skoltesamisk har Sametinget igangsatt samarbeid med Ä´vv skoltesamisk museum, med det skoltesamiske selvbestemmelsesorganet Saaʹmi siidsååbbariin fra finsk side, og med Nuõrttsääʹmkulttuurfoondain fra finsk side.	Nuortalašgiela ektui Sámediggi lea álggahan ovttasbarggu Ä´vv nuortalaš museain, Suoma beal nuortalaččaid iešmearridanorgánain Saaʹmi siidsååbbariin, ja Nuõrttsääʹmkulttuurfoondain Suoma beal.
Planen var å gjennomføre et folkemøte om den skoltesamiske situasjon i Neiden, i Sør-Varanger 19. november, men koronasituasjonen i området ble forverret og av den grunn måtte Sametinget utsette dette åpne kommunikasjonsmøtet.	Plána lei čađahit álbmotčoahkkima nuortalašgiela dili birra Njávdámis, Mátta-Várjjagis skábmamánu 19. Beaivvi, muhto guovllu vearáskan koronadili geažil Sámediggi šattai maŋidit dán rabas gulahallančoahkkima.
Evaluering av SáMOS	SáMOS árvvoštallan
Pricewater House Cooper (PwC) vant den offentlige konkurransen om å evaluere SáMOS.	SáMOS árvvoštallanbarggu almmolaš gilvvu lea vuoitán Pricewater House Cooper (PwC).
Oppstartsmøtet mellom SáMOS og PWC ble gjennomført i oktober.	Álggahančoahkkin SáMOS ja PWC gaskkas čađahuvvui golggotmánus.
I oktober startet planleggingsarbeidet for gjennomføringen av vurderingsarbeidet.	Árvvoštallanbarggu čađaheami plánenbargu lea álggahuvvon golggotmánus.
I evalueringsoppdragets sammendrag framgår det at:	Čoahkkáigeasus árvvoštallama bargogohččumis daddjo:
PWC skal gjennomføre en evaluering av SáMOS-prosjektets arbeid i forhold til prosjektets mål, og evalueringen skal gjøres i to deler:	PWC galgá čađahit árvvoštallama SáMOS prošeavtta barggu prošeavtta ulbmiliid ektui, ja árvvoštallan galgá dahkkot guovtti oasis:
Evalueringens første del skal behandle resultatene fra prosjektets begynnelse til mars 2021.	Árvvoštallama vuosttaš oasis prošeavtta álggu rájes gitta njukčamánu 2021 rádjái.
Grunnlaget for dette arbeidet er SáMOS-prosjektets deltidsrapport av 21. april 2021.	Vuođđun dán bargui lea SáMOS prošeavtta oasseáiggeraporta mii lea dahkkon cuoŋománu 21. b. 2021.
Denne rapporten skal leveres innen 15. januar 2023.	Dát raporta galgá buktojuvvot ođđajagimánu 15. b. 2023 rádjái.
Andre del av evalueringen skal følge SáMOS-prosjektet fra april 2021 til prosjektets slutt.	Nubbi oassi árvvoštallamis lea ahte PWC galgá čuovvut SáMOS prošeavtta 2021 cuoŋománu rájes dassážii prošeakta loahpahuvvo.
Sluttrapporten skal leveres innen 15. januar 2023.	Loahpparaporta galgá buktojuvvot ođđajagimánu 15. b.2023 rádjái.
Dersom prosjekttiden forlenges, vil evalueringsarbeidet også utvides.	Jus prošeakta guhkiduvvo, de guhkiduvvo maid árvvoštallanbargu.
Evaluering av opplæringskonferansen	Oahpahuskonferánssa árvvoštallan
SáMOS og Samisk høgskole har gjort en evaluering av opplæringskonferansen som ble gjennomført 5.–7. oktober 2021.	SáMOS ja Sámi allaskuvla leat árvvoštallan oahpahuskonferánssa, mii čađahuvvui golggotmánu 5. -7. b. 2021.
I evalueringen framkommer det at det var et stort behov for å møtes fysisk etter koronanedstengningen.	Doppe bođii ovdan ahte lei stuora dárbu beassat deaivvadit maŋŋel koronagiddema.
Nærmere 100 deltakere deltok fysisk, og noen deltok digitalt.	Ledje lagabui čuođi oasseváldi fysalaččat ja ledje maid oasseváldit dihtorfierpmádaga bokte.
Gjennomføringen av konferansen, både med tanke på det faglige innholdet og den praktiske gjennomføringen, var svært vellykket.	Konferánssa čađaheapmi, sihke fágalaš sisdoalu ektui ja praktihkalaš doaimmaheami ektui, lihkostuvai hirbmat bures.
Arbeidsgruppen for konferansen oppfordrer derfor til å fortsette samarbeidet, med formål om at Sametinget og Samisk høgskole i samarbeid arrangerer opplæringskonferansen annethvert år.	Konferánssa bargojoavku ávžžuha dan dihte joatkit ovttasbarggu dainna ulbmiliin ahte Sámediggi ja Sámi allaskuvla lágidit oahpahuskonferánssa ovttas juohke nuppi jagi.
Planlegging av pilotbarnehagen	Pilohtamánáidgárdeplánen
Pilotbarnehageutviklingen skal gjennomføres i tre deler. SáMOS har ansvaret for utviklingen, og Samisk høgskole har ansvaret for pilotopplæringen og forskningen.	Pilohtamánáidgárdeovdánahttin čađahuvvo golmma oasis gos SáMOS ovddasvástádus lea ovdánahttin, ja Sámi allaskuvlla ovddasvástádus ges pilohtaoahpahus ja dutkan.
Nå når pilotbarnehagearbeidet er i gang, gjennomføres ukentlige vurderings- og planleggingsmøter mellom SáMOS og undervisningsledelsen og -forskningen ved Samisk høgskole.	Dál go pilohtamánáidgárdebargu lea jođus, de čađahuvvojit vahkkosaš árvvoštallan- ja plánenčoahkkimat SáMOS ja Sámi allaskuvlla oahpahusjođiheami ja -dutkama gaskkas.
Hensikten er å arbeide kontinuerlig med å finne forbedringspotensial på det helhetlige utviklingsarbeidet.	Ulbmil lea čađat gávdnat buoridanmuni dan ollislaš ovdánahttinbargui.
I høst har det blitt flere vurderings- og planleggingsmøter som nå er annenhver uke mellom SáMOS og pilotbarnehageeierne.	Dán čavčča leat maid lasihuvvon veardádallan- ja plánenčoahkkimat mat dál čađahuvvojit juohke nuppi vahkus SáMOS ja pilohtamánáidgárddiid jođiheddjiid gaskka.
Målet er å dele mer informasjon mellom pilotbarnehagene, SáMOS og Samisk høgskole.	Ulbmil lea lasihit diehtojuohkima pilohtamánáidgárddiid, SáMOS ja Sámi allaskuvlla gaskka.
I mars 2021 har SáMOS igangsatt en arbeidsgruppe,, som skal lage en definisjon til sterke språkmodeller.	SáMOS álggahii njukčamánus 2021 sierra giellasokki, bargojoavkku, mas lei bargun ráhkadit gievrras giellamodeallaide definišuvnna.
Deltakere i arbeidsgruppa er språkprofessor Annika Pasanen v/ Samisk høgskole, språkforsker Inga Lill Sigga Mikkelsen, tidligere leder Berit Anne Bals Baal v/Senter for samisk i opplæring og Anne Marge Pæiviø fra SÁMOS, som er gruppas sekretær og barnehagepedagog.	Bargojoavkku oasseváldit leat Sámi allaskuvlla giellaprofessor Annika Pasanen, gielladutki Inga Lill Sigga Mikkelsen, Lohkanguovddáža ovddeš jođiheaddji Berit Anne Bals Baal ja SáMOS bealis Anne Marge Pæiviø, gii lea joavkku čálli ja mánáidgárdepedagoga.
Arbeidet varer frem til november 2021.	Barggu áigodat lea skábmamánu 2021 rádjái.
Arbeidsgruppa har presentert resultatene og anmodninger.	Bargojoavku lea válbmen bohtosiid ja ávžžuhusaid.
Saken settes på videre oppfølging.	Ášši biddjo de viidáset čuovvoleapmái.
Til grunn for fagfornyinga lå det følgende tekster;	Fágaođasmahttima vuođđun leat čuovvovaš čállosat;
- NOU 2015:8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser.	NOU 2015:8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser.
Våren 2017 ble det igangsatt utarbeidelse av læreplanen, og de første planene ble ferdig i november 2019 og de siste læreplanene ble ferdig i juni 2021.	2017 giđa álggahuvvui oahppoplána hábmen ja vuosttaš plánat gárvánedje 2019 skábmamánu ja maŋimuš oahppoplánat fas 2021 geassemánu.
Sametinget har hatt nærmere hundre personer med i de forskjellige læreplangruppene og i referansegruppene.	Sámedikkis leat leamaš lagabui čuođi olbmo iešguđetge oahppoplánajoavkkuin ja refereansajoavkkuin.
Utdanningsdirektoratet har ansvar for utarbeidelse av samiske parallelle likeverdige læreplaner og de har også ansvar for å lage de på alle de samiske språkene.	Oahpahusdirektoráhtas lea ovddasvástádus hábmet sámi parallealla ovttaárvosaš oahppoplánaid ja sis lea maid ovddasvástádus ráhkadit daid buot sámegielaide.
Sametinget har ansvar for samisk innhold.	Sámedikkis lea ovddasvástádus sámi guoskevaš sisdoalu ektui.
Alle læreplanene er ikke enda på alle tre samiske språk, men utdanningsdirektoratet arbeider med oversettelser.	Eai leat vel buot oahppoplánat buot golmma sámegielaide, muhto oahpahusdirektoráhtta lea bargamin jorgalemiiguin.
Læreplanene som Sametinget har ansvar for finnes på Sametingets nettsider på nordsamisk.	Oahppoplánat main Sámedikkis lea ovddasvástádus gávdnojit Sámedikki neahttasiidduin davvisámegillii.
Læreplanene på lule- og sørsamisk legges ut på Sametingets nettside når oversettelsen kommer.	Oahppoplánat julev- ja lullisámegillii biddjojit Sámedikki neahttasiidui go bohtet jorgaleamis.
Alle læreplanene er nå i digital form i digitalsystemet som kalles.	Visot oahppoplánat leat dál digitála hámis digitálavuogádagas mii gohčoduvvo.
Systemet skal være på alle tre samiske språk og det skal være i drift fra høsten 2022.	Vuogádat galgá leat buot golmma sámegillii ja galgá doaibmat 2022 čavčča rájes.
Til læreplanene skal det utarbeides støttemateriale som gir veiledning for hvordan man kan arbeide med læreplanen.	Oahppoplánaide galgá ráhkaduvvot doarjjamateriála mat muitalit movt sáhttá oahppoplánain bargat.
Sametinget har utformet kjennetegn for hvordan studiemål til samiskspråkfag skal nås både på grunn- og videregående skole nivå.	Sámediggi lea hábmen dovdomearkkaid oahppanulbmiliid juksamii sámegielfágaide sihke vuođđo- ja joatkkaskuvlla dássái.
Sametinget har laget to filmer til støtte for samisk som førstespråk og samisk som andrespråk.	Sámediggi lea ráhkadan guokte filmma doarjjan sámegiella vuosttašgillii ja sámegiella nubbingillii.
I tillegg samarbeider Sametinget med Utdanningsdirektoratet om utarbeidelse av støttematerialer til samisk innhold i nasjonale studieplaner på samfunnsfaget, i naturfag, kristendom, livssyn og trosfag og mat og helsefag.	Dasa lassin bargá Sámediggi ovttas Oahpahusdirektoráhtain ráhkadit doarjjamateriálaid sámi sisdoalu birra nationála oahppoplánaide servodatfágas, luonddufágas, risttalašvuohta,eallinoaidnu ja osku fágas ja borramuš ja dearvvašvuohta fágas.
Vurdering og eksamenssystemet er også blitt endret i fagfornyinga.	Árvvoštallan ja eksámenvuogádat lea maid rievdan fágaođasmahttimis.
Sametinget er sammen med Utdanningsdirektoratet med i en referansegruppe.	Sámediggi oassálastá árvvoštallama referánsajoavkkus ovttas Oahpahusdirektoráhtain.
Sametingsrådet har vedtatt eksamen til samiske språkfag og til samiske fag på videregående skolenivå.	Sámediggeráđđi lea mearridan eksámena sámegielfágaide ja sámi fágaide joatkkaskuvladásis.
Sametinget har også sammen med Utdanningsdirektoratet utarbeidet en eksamensordning for samiske språkfag.	Sámediggi lea maid fárrolaga Oahpahusdirektoráhtain hábmemin eksámenvuogádaga sámegielfágaide.
Etter Sametingets mening er ikke samisk parallelt likeverdig med et helhetlig læreplanverk, når alle læreplanene ikke har samisk parallell versjon.	Sámedikki oaivila mielde ii leat sámi parallealla ovttaárvosaš oahppoplánabuvtta ollislaš, go leat ain oahppoplánat main ii leat sámi parallealla veršuvdna.
I henhold til dette skal Sametinget utforme følgende samiske læreplaner:	Dán olis lea Sámedikkis áigumuš hábmet čuovvovaš sámi oahppoplánaid:
- samisk til elevene som har tegnspråk som førstespråk	sámegiella ohppiide geain lea mearkagiella vuosttašgiellan
- engelsk	lášmmohallan
I tillegg har Sametingets plenum drøftet et nytt programfag for videregående utdanning som skal kalles for.	Dasa lassin lea Sámedikki dievasčoahkkin ságaškuššan ođđa prográmmafága ásahit joatkkaohppui man áigot gohčodit “Árbediehtu”.
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem/NKVS)	Nationála kvalitehtaárvvoštallanvuogádat (Nasjonalt kvalitetsvurderingssytem /NKVS)
I forbindelse med fagfornying er det blitt vedtatt at både nasjonale prøver og elevenes kartleggingsordninger skal oppdateres.	Fágaođasmahttima oktavuođas lea mearriduvvon ođasmahttit sihke nationála iskosiid ja ohppiid kártenvuogádagaid.
Sametingsrådet har drøftet saken med Kunnskapsdepartementet.	Sámediggeráđđi lea Máhttodepartemeanttain ságaškuššan ášši birra.
Blant annet er det blitt tatt opp situasjonen at det ikke lages noen slags statistikk til nasjonale prøver i samisk.	Earret eará lea lokten dan dili ahte nationála iskosiidda sámegielas ii leat ráhkaduvvon makkárge statistihkka.
Utfordringen er at det er få elever som har samisk.	Hástalus lea go leat nu unnán oahppit geain lea sámegiella.
Det er vanskelig å få godt nok kunnskapsgrunnlag fra de prøvene, slik at skolene kan benytte disse.	Lea váttis oažžut buori máhttovuođu (kunnskapsgrunnlag) dain geahččalemiin, maid skuvllat sáhttet ávkkástallat.
Sametinget har samarbeid både med Senter for samisk i opplæringa og Utdanningsdirektoratet i denne saken.	Sámedikkis lea ovttasbargu sihke Sámi lohkanguovddážiin ja Oahpahusdirektoráhtain dán áššis.
Sametinget har gitt uttalelse til arbeidet med regjeringas strategi “Strategi for kvalitetsutvikling i skolen”.	Sámediggi lea cealkámuša addán ráđđehusa strategiija bargui.
Sametinget har som formål å konsultere om denne strategien.	Sámedikkis lea áigumuš konsulteret dán strategiija ektui.
Det er Senter for samisk i opplæringa som har ansvar for utforming av både kartlegginger og for nasjonale prøver i samisk.	Sámi lohkanguovddážis lea ovddasvástádus hábmet sihke kártemiid ja nationála geahččalemiid sámegielas.
Skolene skal nå teste 3. klasses samiske leseferdigheter som skal tas i bruk høsten 2022.	Dál leat skuvllat geahččaladdamin 3.lk sámegiel lohkankártemiid mat galget váldot adnui 2022 čavčča.
Sametinget finansierer lærernettverket NetSam.	Sámediggi ruhtada NetSam oahpaheaddji fierpmádaga.
Den 10. november 2021 var Sametinget i møte med NetSam.	Skábmamánu 10. b. 2021 lei Sámedikkis čoahkkin NetSam:in.
I møtet ble samiske læreres kompetanseheving tatt opp som egen sak, både i samisk språk og i implementering av fagfornyinga, og de snakket også om læremidler og etablering av en pedagogisk stilling.	Áššin lei sámi oahpaheddjiid gealbolokten, sihke sámegielas ja fágaođasmahttima implementeremis, lei sáhka oahpponeavvuid birra ja pedagogalaš virggi ásaheami birra.
Sametinget har årlige faste møter med styret i NetSam nettverk, men det er i tillegg behov for å styrke samarbeidet spesielt i forhold til læremiddelbehovet.	Sámedikkis ja NetSam fierpmádaga stivrras leat fásta čoahkkimat jahkásaččat, muhto lea dasa lassin dárbu nannet ovttasbargu erenoamážit oahpponeavvodárbbuid ektui.
Sametinget inviterer NetSam til et møte på nyåret om handlingsplan for oppfølging av læremiddelbehov.	Sámediggi bovde NetSam čoahkkimii ođđajagis gos áššin šaddá oahpponeavvodoaibmaplána čuovvuleapmi oahpponeavvodárbbuid ektui.
Det er også behov for å avtale prosessen videre om dette arbeidet.	Lea maid dárbu šiehttat movt gulahallat ovddasguvlui dan barggu dáfus.
NetSam ønsker å ansette pedagoger i 20 % stillinger, men de kan ikke gjennomføre dette etter de nåværende tilskuddsreglene.	NetSam dáhtošii virgádit pedagoga 20 proseantta virgái, muhto sii eai sáhte dahkat dan dálá doarjjanjuolggadusaid vuođul.
Sametinget skal følge opp saken.	Sámediggi čuovvula ášši.
I samme perioden arrangerte NetSam fagdager for lærere der Sametinget deltok blant annet med forelesning om Sametingets søkerbaserte støtteordninger.	Seamma áigodagas lágidii NetSam fágabeivviid oahpaheddjiide gos Sámediggi oasálasttii earret eará logaldallamiin Sámedikki ohcanvuđot doarjagiid birra.