Sámos -samiske barn i nye samfunnsrom - prosjekt	S áMOS - Sámi mánát ođđa searvelanjain - pro šeakta
Hovedmålet til SáMOS er: I samiske barnehager skal samisk filosofi være grunnlaget i innholdet. Samiske verdier, naturfilosofi, språk, kultur, ledelse, og tradisjonell kunnskap skal bære det pedagogiske arbeidet.	SáMOSa oaiveulbmil lea: Sámi filosofiija galgá leat vuođđun sámi mánáidgárddiid sisdollui, gos sámi árvvut, luonddufilosofiija, giella, kultuvra, jođiheapmi ja árbedieđut guddet pedagogalaš barggu.
I løpet av året har SáMOS fulgt den opprinngelige planen og samlet tiltak som bringer utviklingen i en annen retning enn hovedformålet.	Oppalaš plána Dán jagi mielde lea SáMOS vuođoplána ektui eanet čoahkáidan doaimmaid mat dolvot ovdáneami oaiveulbmilid vuoste.
Det er for eksempel å utrede prinsippene for samisk barnehagepedagogikk, definisjon av sterke språkmodeller, kompetansehevingsplan frem og å arbeide paralelt med å utvikle pilotbarnehager og veiledningsplaner, samtidig som undervisning og forskning foregår.	Dat lea ovdamearkadihte ahte čielggadit sámi mánáidgárdepedágogalaš prinsiipaid, gievrras giellavugiid definisuvdna, gealbbolašvuođalokten plána ovttos ja boahtalaš bargu pilohtamánáidgárddiid ovdaneami dego bagadallanplánaid dađi mielde go oahpahus ja dutkan johtá ovttos.
Sammendrag av utfordringene SáMOS skal løse:	Čoahkkáigeassu hástalusaide maid SáMOS galgá čoavdit
Å redegjøre for hva samisk barnehagepedagogikk og didaktikk er	Sámi mánáidgárdepedagogihka ja -didaktihka čilget ja duođaštit.
Å starte arbeidet i samiske barnehager som jobber i henhold til samisk pedagogikk	Johtui oažžut sámi mánáidgárddiid geat barget sámi pedagogihka ektui.
Å få samisk pedagogikk offentlig godkjent som et eget fagomåde innen pedagogikk.	Oažžut sámi pedagogihka dohkkehuvvot dego iežas pedagogihkkan.
Å utvikle studier og kompetanseløft som styrker den samiske barnehagepedagogikken	Ovdanahttit oahpahusaid ja gelbbolašvuođaloktemiid mat nannejit sámi mánáidgárde-pedagogihka.
Å igangsette forskning som redegjør og bekrefter samisk barnehagepedagogikk.	Dutkamiid oažžut johtui mii čilge ja duođašta sámi mánáidgárdepedagogihka.
Å få ferdigstilt definisjoner på sterke språkmodeller	Gievrras giellavugiid definisuvnna válbmet.
Å ferdigstille samisk barnehagepedagogisk håndbok som kan være grunnlag for samisk rammeplan	Válbmet sámi mánáidgárdepedágogalaš giehtagirjji mii maid sáhttá vuođđun sámi rámmepláni.
Forme og utvikle en varig arbeidsmetode for SáMOS som Sametinget kan bruke, som viderefører samisk verdigrunnlag, tradisjonell kunnskap og kultur.	Hábmet ja ovdánahttit bistevaš SáMOS bargovuogi Sámediggái mii joatká mánáidgárdeovdánemiin sámi árvovuođu, -árbemáhtu ja -kultuvra ektui.
SáMOS prosjektrapport for del av prosjektperioden, 01.04.2018 - 31.03.2021	SáMOS Oasseáiggi prošeaktarápoarta 01.04.2018 - 31.03.2021
SáMOS prosjektrapport for del av prosjektperioden, for perioden 01.04.2018 - 31.03.2021 kommer alle tiltak og resultater bli vurdert i forhold til formålet for hver del.	SáMOSa Oasseáiggi prošeaktaráportas Áigodat: 01.04.2018 - 31.03.2021 bohtet ovdii visot doaimmat ja bohtošat veardiduvvon ulbmiliid ektui juohke oasis.
Sokkit og tidsplan følger også med prosjektplanen som vedlegg.	Prošeaktaráporta mielddusin leat maid sokkit ja áigeplána.
Det er også den 10.05.21 utarbeidet et fire siders sammendrag av SáMOS prosjektrapport for del av perioden	Lea maid dahkkon njealji siidosaš 10.05.21 Čoahkkáigeassu SáMOS oasseáiggi rápoartas.
Ledelse/styringsgruppe	Njunuš/ Stivrenjoavku
Ledelse/styringsgrupper for henholdsvis Hjertespråk og SáMOS ble etbablert februar 2021.	Váibmogiela ja SáMOS prošeavttaid stivrenjoavku/Njunuš ásahuvvui guovvamánu 2021.
Gruppen består av direktørene i avdelignene i BOA,GIE, EDK og VUOR.	Láhttut leat BOA, GIE, EDK ja VUOR ossodagaid jođiheadjit.
I tillegg kommer prosjektledere for de nevnte sakene.	Dasa lassin vel dat prošeaktajođiheadjit gosa áššit gullujit.
Ledelsen har sammen med prosektledelsen jobbet for å finne egnede arbeidsmetoder for å organisering og ledelse av prosjektene og for å si hvilke roller og ansvarsområder man skal inneha.	Njunuš aktan prošeaktajođiheadjiigu leat bargan ahte gávdnat hievvolaš bargovugiid prošeavttaid orgániseremii ja jođiheapmái ja mákkár rallat ja ovddasvástádusat galget leahkit.
SáMOS har fra starten hatt utfordringer fordi det har manglet en klar idé om hvordan prosjektets situasjon skal være i Sametingets organisasjonsstruktur og har jobbet med det.	SáMOS lea juo álggu rájis bargan juste dáiggu hástalusaigu go Sámediggi vuogadagas ii lea leamaš nu čielga jurdda got prošeavttaid dilli galgá leahkit Sámediggi orgánisasuvdnastruktuvrras.
Prosjektets rolle skal være å finne nye veier, utfordre fastlåste arbeidsmetoder og å gå i forveien for de delene som senere skal implementeres i hovedorganisasjonen.	Prošeavttaid rolla galgá leahkit ahte gávdnat ođđa geainnuid, hástalit čieggan bargovugiid ja leahkit ovdamanni deidda oasiide mat galget manjjel sáhttit implementerejuvvot oaiveorgánisasuvdnii.
Arbeidet, som nå gjøres i i stryingsgruppa for Váibmogiella og ledergruppa i SáMOS, er et godt og viktig arbeid for å avklare rollene.	Dát lea buorre ja deaŧálaš bargu mii dal dahkko Váibmogiela stivrenjoavkku ja SáMOSa Njunusjoavkku bakto ahte čielggadit dáid rollaid.
Mer om organiseringa og arbeidsmetodene til SáMOS avklares lengre ned.	SáMOSa orgániseren ja bargovuogit čielggaduvvujit eanet dás vuollelis.
Organiserina og arbeidsmetodene til SáMOS	SáMOS orgániseren ja bargovuogit
Prosjektet SáMOS har særegne arbeidsmetoder og særegne former for arbeidsstrukturer, som har sitt utspring fra samisk verdigrunnlag.	SáMOS prošeavttas leat erenomáš bargovuogit ja bargostruktuvrraid hábmen mii vuolgá sámi árvovuođus.
Det er dekoloniseringsmetoder og metoder for å ta tilbake det samiske, som er under utprøving i dette prosjektet.	Dát lea dekoloniseren ja sámáiduhttin bargovuohki mii lea maid geahččaleami vuolde dán prošeavttas.
SáMOS er bevisste på at kolonisering påvirker og at når man tar i bruk dekoloniseringsmetoder, så kan mennesker i lokalmiljøet bli usikre på hvordan man forholder seg til det og hvordan man skal agere.	SáMOSis lea maid diehtomielalašvuohta ahte koloniseren váikkuha delle go dekoloniserenvugiigu álgá bargat ja ahte olbmot lagasbirrasis sáhttet leahkit eahpesihkkarat got galget dan ektui jurddasit ja ágeret.
Forskning på dekolonisering rundt i verden bekrefter dette.	Dat duođastuvvo maid koloniseren/dekoloniserendutkamusaigu mat leat dahkot miehtá máilmmi.
Utgangspunktet for arbeidet er også Searvelatnja, som er et rom for læring og kommunikasjon hvor alle er velkomne.	Dan barggu vuođđun lea maid Searvelatnja, mii lea oahppan- ja gulahallanlatnja gosa buohkaide lea bures boahtin.
(Sara, Mikkel Nils 2004) I Searvelatnja gjennomføres utviklingsprosesser med samiske metoder, som innebærer drøfting og veiledning med alle deltagere.	(Sara, Mikkel Nils 2004). Dán searvelanjas čađahuvvojit ovddidanproseassat sámi vuogi mielde, nugo ráđđádallat ja bagadallat buohkaiguin geat servet.
Searvelatnja knyter sammen samisk kunnskap, viten og verdier med naturen og mennesket for framtidig læring og utvikling.	Searveltanja čatná ovddas sámi dieđuid, máhtu ja árvvuid, luondduin ja olbmuin boahttivašáiggi oahppamii ja ovdániahttimii.
Prinsippet er å vise at samisk utvklingsarbeid kan man på best måte utvikle når man har de samme grunnverdiene og arbeidsmetodene innen ledelse- og utvikling, som for eksempel det man ønsker å utviklenår det er i tråd med samisk kultur og tradisjonell kunnskap.	Vuođđojurdda lea ahte vuosehit ahte sámi ovdánáhttinbargguid sáhttá buoremušat ovddidit go leat seamme vuođđoárvvut ja bargovuogit jođihan- ja ovdánahttinbarggus, dego dan maid áigo ovddidit sámi kultuvra ja árbevirolaš máhtu ektui. Oasseáiggi prošeaktaráportas s7 čállo ná:
Formål	Ulbmil:
Å opprettholde og utvikle prosjektets hovedmål i tråd med samiske grunnverdier og filosofi Det er utgangspunktet i prosjektets ledelse, planlegging, forvaltning, oppfølging, og rapportering og også i forhold til de ansattes, økonomi og ressurser.	Doalahit ja ovdanahttit prošeavta váldoulbmila sámi árvovuođu ja sámi filosofiija ektui. Dat lea vuolggasadji prošeaktajođiheapmái, -plánemii, -hálddahussii, -čuovvuleapmái ja –raporteremii ja maid bargiid, ekonomiija ja iežá resurssaid ektui.
Virksomhet og resultat:	Doaibma ja bođus:
Samisk tenkemåte	Sámi jurddašanvuohki
Prosjektgruppen Árran har fra starten av jobbet med å utvikle nye arbeidsmåter som er i samsvar med samisk tenkemåte, der samiske verdier, dekolonisering og selvstyre skal være fundamentet.	Prošeaktajoavku Árran lea juo álggus bargan ahte ovddidit ođđa bargomálle mii vástida sámi jurddašanvuohkái gos sámi árvvut, dekoloniseren ja iešstivrejupmi galgá leahkit vuođđun.
SáMOS har allerede på forhånd visst at det innledningsvis kommer til å bli vanskelig å oppnå forståelse for at det er mulig å dekolonisere arbeidsmetoder og organisasjonsform.	SáMOS lea juo ovdagihtii diehtán ahte sáhttá šaddat váttis oažžut ipmárdusa aktanaga ahte lea vejolaš dekoloniseret bargovugiid ja maid organisašuvdnahámi.
Urfolksforskere som Rauna Kuokkanen, fra Sápmi, Linda Tuhiway Smith og Graham Hingaroa Smith, fra Aotearoa (New Zealand) bekrefter i forskningen deres at kolonisering har hatt store konsekvenser for urfolks selvfølelse og at vi ikke har tro på at vi kan ha egne organisasjonsformer og arbeidsmetoder, som har utgangspunkt i vår egen kultur og eget verdigrunnlag.	Álgoálbmotdutkit dego omd. Rauna Kuokkanen, Sámis, Linda Tuhiway Smith ja Graham Hingaroa Smith, Maoris, duođastit iežaset dutkamiin ahte koloniseren lea čuohcan nu garrasit álgoálbmogiid iešdovdui ahte mii eat šat jáhke ahte mis sáhttá leat iežamet organisašuvdnamálle ja bargovuogit gos vuolggasadji lea min kultuvrras ja árvovuođus.
De bekrefter også at det tar tid å dekolonisere og komme seg bort fra mainstream tankegangen og normene.	Sii maid duođastit ahte váldá áiggi dekoloniseret ja beassat eret mainstream jurddašeamis ja -norpmas.
Organisering av SáMOS	SáMOSA organiseren
SáMOS er organisert med en struktur som en samisk goahti (gamme),s hvor man har benevnelser og tiltak.	SáMOS lea organiserejuvvon goađi struktuvrra vuođul mas leat namahusat ja doaimmat.
Árran (ildstedet) er stedet hvor planlegging foregår og beslutninger tas for gjennomføring av SáMOS.	Árranis dahkko visot plánen ja mearradusat mat gullet SáMOSa čađaheapmái.
De kan igjen ha egne Soggi (plassen innerst ved veggen), arbeidsgrupper og tiltak.	Barggut dahkkojuvvot Loaidduin main fas sáhttet leat sierra Sokkit - bargojovkkut dahje doaimmat.
Hver Loaidu har målsetninger og gjennomføringsplaner, finansiering og tidsplan.	Juohke Loaiddus leat ulbmilat ja čađahanplánat, ruhtadeapmi ja áigeplána.
Rapportering av tiltak og følger Sametingets regler og rutiner.	Doaibma- ja ekonomalaš raporteren lea čuvvon Sámedikki njuolggádusaid ja rutiinnaid.
SáMOS har kontinuerlig rapportert til ledergruppen og sametingsrådet gjennom situasjonsnotater, rådets beretning og årsberetninger.	SáMOS lea olles áiggi raporteren jođihanjovkui ja sámediggeráđđái dillenotáhtaid, ráđi dieđáhusaid ja jáhkedieđáhusaid bokte.
Både planlegging og gjennomføring skjer hele tiden i nært samråd med direktøren ved BOA.	Plánemis ja doaimmaid čađaheamis lea olles áiggi leamaš lagas aktavuohta BOA direktevrrain.
Organisasjonen og strukturen til SáMOS har hele tiden fungert godt for dem som har arbeidet med prosjektet og med samarbeidspartneren Samisk Høgskole.	SáMOSa organisašuvdna ja struktuvra lea doaibman hui bures sidjiide geat leat bargan prošeavtta siskkobealde ja maid aktasašbargoguimmiiguin dego Sámi allaskuvllain.
SáMOS har forståelse for at ikke alle aksepterer og verdsetter utvikling som har sitt utgangspunkt i Samisk tenkemåte, selv om man er same.	SáMOSis lea ipmárdus ahte ii juohkehaš dohkket ja bija árvvu ovdanahttimii mii vuolgá sámi jurddašeamis, vaikku lea sápmelaš.
Dekolonisering og samifisering tar tid og vi må bruke den tiden det tar og ha tro på at situasjonen blir bedre i forhold til det.	Sámáiduhttimii/dekoloniseremii ferte bidjat dan áiggi maid dárbbaša ja jáhkkit ahte dilli buorrána dan ektui.
Alledere 30. mars har opplæringsavdelingen vedtatt hvilken rolle SáMOS har og hvilket ansvar prosjektet og prosjektlederen har.	BOA ossodat lea maid mearridan juo 30b njukčamánu 2020 makkár sadji SáMOSis lea ja mákkár ovttasvástádus prošeaktas ja prošeaktajođiheadjis lea.
Her nevnes det også hvilken styrings- og rapporteringsmetode SáMOS har innenfor BOA.	Das dadjo maid makkár stivren ja ráporterenvuohki SáMOSis lea BOA siskobealde:
Prosjektleder i SáMOS - rolle og ansvar	SáMOS árvvostallan
Prosjektleder i SáMOS tilkjennes ansvar og tilganger i strukturen og saksbehandlersystemene i Sametinget, som er i henhold til prosjektleders rolle og ansvar.	Manjjel go SáMOS geassemánus bijai olggos SáMOS árvostallanbarggu gilvaleapmái lea Pricewater House Cooper, Pwc, fidnodat dohkkehuvvon dego árvvostalli prošektii.
Dette skal gjelde fra dags dato og i den tiden SáMOS prosjektet er i virksomhet, til våren 2023.	Coronanjoammundilli lea buktán vákkusaid maid 2021 ja hehtten SáMOSa barggu ja lea šaddan rievdadit ja maŋidit čađaheami stuora oasis plánejuvvon doaimmaid čađaheamis:
Dette for å gi prosjektet forutsigbarhet og stabilitet, som er hensiktsmessige og nødvendige rammebetingelser for prosjektets utvikling.	Sámi oahpahuskonferánsa mii leai maŋiduvvon guktii čađahuvvui viimmat golggotmánu 5.-7.b 2021. Konferánsa leai aktasašbargu SáMOS ja Sámi Allaskuvla gaskka.
Det har vært en prosess mellom prosjektleder og avdelingsdirektør med mål om å identifisere rollen og anvarsområde for prosjektleder.	Pilohtamánáidgárdeortnet sámi pedagogalaš ovdáneamis galggai álggahuvvot árra čavčča 2020. Dat álggaheapmi maŋiduvvui ođđajagimánnui 2021.
Dette må følges videre opp ved å gi diverse tilganger i saksbehandlingssystemet, tidbank og økonomisystemet.	Gelbbolašvuođalokten Pilohtamánáidgárddiide galggai álggahuvvot 2020, muhtu fertii maŋiduvvot ja álggahuvvui guovvamánu 2021.
Dette siste er har prosjektleder Ol-Johan Sikku allerede.	Mánáidgárdekonferánssat nationála ja guovlluid ektui eai leat sáhttán lágiduvvot.
Hans rolle må videre implementeres i rutinene for informasjonsflyt og strukturen i avdelingen.	Báikkálaš deaivvadeamit mánáidgárddiiguin, gielddaguin, Fylkkaiguin ja eará doaimmat eai lea sáhttán čađahuvvot fysalaččat.
Det innebærer å avklare hvilke type informasjon skal prosjektleder ta del i, og videre å avklare prosjektets/prosjektleders rolle i MG-seksjonen, de andre seksjonene og BOA-ledergruppa.	Dat vuosehuvvui ahte digitála čoahkkin ii lean dat vuohkkaseamos vuohki dán gelbbolašvuođa loktemii, gos interakšuvdna oasseváldiiguin livčče leamaš deaŧalaš gulahallama ja ságastallama oktavuođas.
Prosjektets rolle	Digitála vuohki dagahii maid ahte oasseváldit šadde nu anonymat stuorit čoahkkanemiin ja lei váttis oažžut johtui ságastallamiid mat muđui bohtet oalle lunddolaččat go olbmot deaivvadit.
Prosjektet er en egen enhet i BOA (Bajásšaddan ja oahpahus ossodat), og er ikke underlagt noen av seksjonene.	SáMOSa bealis lea danin eahpesihkarvuohta jus gelbbolašvuođa lokten lihkostuvai nu bures go leai plánejuvvon.
Strukturen i BOA består av avdelingsdirektør, tre seksjoner: MG (mánáidgárde juogus), VO (vuođđooahpahus juogus) og AOD (alit oahpahus ja dutkan juogus), og prosjektet SáMOS (Sámi mánát ođđa searvelanjain).	Loga eanet Loaidu 8,9 Gelbbolašvuođa lokten vánhemiidda. Goappas ovdánahttinproseassat maid Sámi allaskuvla čađaha, oahpahus ja dutkan, leat šaddan maŋiduvvot ja dat mearkaša ahte dat loahpahuvvojit easká juovlamánu 2022.
Prosjektet skal ha faglig samarbeid, først og fremst med MG, men også med AOD og VO der dette er naturlig.	Dat mielddisbuktá ahte SáMOSa deaŧálaš Pilohtamánáidgárdeoassi, gosa ollu ovdánahttinbarggut leat čadnon, maid lea seamme áigodahkii čadnon.
Prosjektleder har myndighet til å etterspørre og etablerer et slikt samarbeid med de andre seksjonslederne.	Das maŋŋel báhcá vel SáMOSa bargun čohkket dan máhtu ja dieđu giehtagirjái ja implemeteren daid eará sámi mánáidgárddiide.
Prosjektleders rolle Prosjektleder har faglig og økonomisk lederansvar for prosjektet.	Váikkuhusat dás lea ahte olles SáMOS prošeavta čađaheapmi ja válbmen lea maŋiduvvon.
Prosjektleder er direkte underlagt avdelingsdirektøren.	Prošeaktaloahppa lea 31b njukčamánu 2023 vuođđoplána jelgii.
Tilgang til dette er allerede gitt.	SáMOS prošeavttas leat golbma váldooasi;
Prosjektleder har ikke personaloppfølging, men skal ha myndighet til å bestemme over arbeidstiden - dvs overtid, fleks, avspasering, permisjon etc. - av ressurser som er tilgjengelig for prosjektet.	pilohtamánáidgárdeoahpahus maid Sámi allaskuvla lágida, dutkan sámi mánáidgárdepedagogihkas mii dahkko Sámi allaskuvlla bokte ja ovdánahttinbargu mii dahkko SáMOSa bokte.
Prosjektleder inkluderes i BOA lederstruktur. Det innebærer at prosjektleder får all informasjon som de øvrige lederne i BOA får, med unntak av informasjon om personalet.	Dat mearkaša ahte prošeakta ii geargga loahppabohtosiid ja implementerema sámedikkis, mánáidgárddiide ja eará guoskkevaš osiide servvodagas čađahit nu go lea plánas, jus prošeakta loahpahuvvo njukčamánu 31.b. 2023.
Prosjektleder deltar på ledermøter, med unntak av når personalsaker drøftes.	Dat ferte de dahkkot BOA ja erenomázit mánáidgárdejuhkosa fásta doaimma aktavuođas.
Brev og dokumenter som sendes ut i regi av prosjektet, skal godkjennes og signeres av prosjektleder.	Bargu lea maid ahte veardidit vugiid ja makkár oasit SáMOSa olles doaimmas galget loahpalažžat implementerejuvvot sámedikki fásta doaimmaide.
Det innebærer at prosjektleder skal ha tilgang til dette i saksbehandlingssystemet. Når saksbehandlere skriver et brev/ invitasjon etc., for SáMOS, skal denne legges inn under enheten SáMOS.	Dát ášši lea maid váldon bajás ja digástallon SáMOSa Njunušjoavkkus gos mearriduvvui ahte bušeahttabarggu 2023 aktavuođas árvvostallat ahte guhkidit SáMOS prošeavta juovlamánu 2023 rádjái.
Vanligvis legges brev inn under de ulike seksjonene, - SáMOS skal ha en lignende enhet i saksbehandlersystemet.	SáMOSis ja Sámi allaskuvllas lea vuođđošiehtadus leamaš 2019 rájis mii lea buktán nanu vuođu aktasašbargui máŋgga dásis.
Evaluering av SáMOS	Otne doaibmá aktasašbargu sihke beaivválaš- ja orgánisasuvdnalaš dásis.
Etter at SáMOS i juni la ut evalueringsarbeidet av SáMOS på anbud, ble selskapet Pricewater House Cooper, Pwc, godkjent til å evaluere prosjektet.	SáMOS lea leamas oasseváldi dan seminárráiddus mii čađahuvvui 2021 mielde gos oasseváldit leat sámi pedágogalaš- ja gielladutkit visot universitehtaigu sámi guovllus.
Evalueringen skal ut fra samisk kulturelle normer belyse kritiske måloppnåelser og andre spørsmål rundt dette, og om det er forbedringsforslag til SáMOS sitt interne arbeid som støtter opp rundt samisk tenkning og arbeidsmetode, og om hvordan Sametingets administrasjon og andre organisasjoner kan forbedre arbeidet både i det samiske og norske samfunnet.	Vuosttaš seminára leai 16.-17.b. skábmamánus 2020 gos Ol-Johán Sikku doalai sága Sámedikki oahphus ja dutkanovdánahttin bargguid birra rubriikain Present challenges in Sámi education. Nubbe seminára leai 15.-16.b. cuoŋumánus 2021 gos ságastallojuvvui omd. movt sámimánáidgárdepedagogihka galgá almmolažžat dohkkehuvvot ja maid movt sámi mánáidgárdeoahpaheddjeoahphus galgá ovdánit ollislaččat dan ektui.
Leverandøren skal lage en evalueringssrapport på to deler som gir svar på disse spørsmålene:	Leat dollon golbma sáminára gos bidjo vuođđu dan strategiadokumeantiid mii galgá ráhkaduvvot.
Den første delene skal behandle resultatene fra prosjektets begynnelse til mars 2021, med grunnlag i deltidsrapporten for SáMOS prosjektet (21.04.2021).	Álggahansemináras 5b njukčamánus oasálasti ráđđeláhttu Mikkel Eskil Mikkelsen. Son bijai sámi servvodaga dárbbuid ja áigušaid vuođđun sámedikki oasálastimii dán prosessas.
Den første rapporten skal være ferdig til 31.01.2022. Andre del skal følge SáMOS prosjektet fra april 2021 til prosjektets slutt.	Nuppi seamináras 24b njukčamánus leai SáMOSis sierra áigi buktit ovdii dan ovdánahtiinbarggu mii lea jođus Sámedikkis.
Sluttrapporten og resultatet/funnene skal være klar til 15.01.2023 dersom prosjektet ikke utvides.	27b cuoŋumánus leai goalmmát ja maŋŋemuš seminára gos leai čoahkkáigeassu ja vuođđu dahkkui ráđđehusa viidásit bargui..
Hvis SáMOS-prosjekttiden forlenges utover 2023, vil evalueringsarbeidet også utvides. Sluttrapporten og resultatet/funnene skal da være klar til 15.09.2023.	Sámediggi lea maid buktán sierra čáláláš čealkámusa Máhttodepártementii 29b njukčamánus 2021 gos lea sisdoallu gelbbolašvuohta ja kválitehta, stivren ja orgániseren ja máhttodárbbut.
Hvordan har SáMOS gjennomført oppgaven og hvordan har de nådd resultatene ut i fra delmålene i hver loaidu, og hvordan har prosjektet flyttet seg generelt mot hovedmålet?	2b geassemánus čađahuvvui maid konsultásuvdna Máhttodepártemeantain gelbbolašvuođalokten- ja kválitehtaáššis sámi mánáidgárdiid ektui gos mánáidgárdejuoguš ja SáMOS válde oasi. DIEHTOČOAGGIN (Loaidu 2)
Hvordan har SáMOS lyktes med å få forståelse og interesse for prosjektets hovedmål;	Oahpahuskonferensa, mii leai aktasašbargu SáMOS ja Sámi allaskuvlla gaska, čađahuvvui 5-7b golggotmánus.
avklare og få anerkjennelse for samisk barnehagepedagogikk og sterke språkmodeller ?	Oaivefádda leai Eamiálbmogiid pedagogalaš filosofiija mánáidgárddis, skuvllas ja alitoahpahusas.
I forhold til samiske barnehager	Logaldallit bohte miehtá Sámi muhtu maid álgoálbmotguovllus Kanadas ja Maori, Ođđa Zelánddas.
Hvordan har SáMOS lyktes med å forme prosjektets struktur med samisk innfallsvinkel og arbeide i henhold til samiske kulturelle verdier i prosjektets gjennomføring?	Konfereanssa rahpanságaid dolle Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ja Sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars. SáMOS buvtii ovdii bohtosiid sámi pedágogalaš prinsiipaid mii dán rádjái leai dahkkon guovtti bargobájis.
I forhold til samiske barnehager I forhold til det samiske samfunnet	Oktibuot oasálaste sullii 30 olbmo, dutkit, pedágogat ja mánáidgárdestudeantat.
Hvordan har SáMOS lyktes med å få forståelse og behov for samifisering/dekolonisering i utviklingen av samisk barnehage? Internt i Sametinget	Nubbe oassi SáMOSa prográmmas leai ovdanbuktin gievrras giellavugiid definisuvdnabargu mii maid oažžui ollu beroštumi go mángálogi oassiválde ledje sáhkaskáiddis.
Ønsker til utførelsen av oppdraget (bør krav): Hvordan har utviklingsarbeidet til SáMOS påvirket barnehagesektorens status i samfunnet?	Goalmmat mii leai SáMOSa ja mánáidgárdejuhkosa prográmmas lea ahte almmuhit guokte oanehis filmme sámi mánáid rivttid birra.
Internt i Sametinget I det samiske smafunnet	Almmuheadji leai Sámedikki presideanta Aili Keskitalo.
I samiske barnehager Hvordan Corona har påvirket:	Ulbmiljoavkkut ledje vánhemat ja mániádárdeáiggádat.
Coronasituasjonen har medført en del problemer i 2021 og vært til hinder for arbeidet i SáMOS.	SáMOS ja Sámi allaskuvla leat aktasašbargošiehtádusa vuođul lágidan oahpahuskonfereansa golggotmánu 2021.
Man har sett seg nødt til endr e mye og utsette en stor del av gjennomføringen av planlagte tiltak: Samisk Opplæringskonferanse, som ble utsatt to ganger, ble endelig gjennomført 5.-7. oktober 2021.	Boađus leai maid ahte nu ollu positiiva oasit boahte ovdii ahte aktasasašbargu berrelii joatkit ja ahte loktet evttohusa ahte Sámi allaskuvla ja Sámidiggi lágiidit fas aktasaš oahpahuskonferensa 2023 ja jus lea vejolašvuohta ja dáhttu lágiidit oahpahuskonferenssa ovttas juohke nuppi jagi.
Konferansen var et samarbeid mellom SáMOS og Samisk Høgskole.	SáMOS lea čohkken dieđuid sámi mánáidgárdehistorjá olles Sámis.
Pilotbarnehageordningen som del av samisk pedagogisk utvikling skulle ha hatt oppstart tidlig høst 2020.	Nubbe lávki lea ahte čohkket aktasaš dokumentii ja ráhkadit diehtojuohkima mii heivejuvvo publiseret neahtas dehe girjehámis.
SJEKK Oppstarten ble utsatt og kom i gang i januar 2021.	Sámi pedágogalaš prinsiipat
Kompetanseløftet i Pilotbarnehagene skulle ha blitt startet opp i 2020, men måtte utsettes og oppstart var i februar 2021.	Dán jagi mielde lea ollu bargu bidjon ahte čielggadit ja pedágogalažžat čilget sámi mánáidgárdepedágogihkkalaš prinsiipaid.
Forskning innen samisk pedagogikk og språk i forbindelse med pilotbarnehagene, ble framskjøvet fra høst 2020 til mars 2021.	Vuolggasadji dása lea omd. sámi jođiheapmi, -kultuvraáddejupmi, -luondduáddejupmi, -árvovuođđu, -árbevirolaš máhttu, -giella ja dekoloniseren.
Det viste seg at digitale møter ikke passet så godt til å løfte kompetansen, der interaksjon mellom deltagere hadde vært viktig for samtaler og kommunikasjon.	Bargovuohki das lea ahte čohkket dieđuid ovddit dutkamiiggu ja iežá gáldduigu ja hábmet pedágogalažžat dego goađi čakkit mat govvadit died oaiveprinsiipat ja de lasihit dasa válddahagaid dađimielde.
Den digitale metoden førte også til at deltagerne ble anonyme i større møter og det ble vanskelig å få i gang samtaler som ellers faller naturlig når man møtes.	Dát bargu buktui maid ovdan Oahpahuskonferenssas golggotmánu guovtti bargobájis gos oasseváldit besse buktit oainnuid ja čealkagiid hábmemii ja sisdoallui.
Les mer om Loaidu 8,9 Kompetanseløft for foreldre	Dat leai buorre lávki dan viidásit bargui.
Begge utviklingsprosessene som Samisk Høgskole gjennomfører, opplæring og forskning, har blitt utsatt og det betyr at de avsluttes først i desember 2022.	Dát lea maid oassi Pilohtamánáidgárdebargui gos oahpahuvvo, geahččaluvvo, bagadallo ja dutkojuvvo nu ahte šaddá nu buorre bođus go lea vejolaš.
Etter det gjenstår det for SáMOS å samle kunnskapen man har opparbeidet i en håndbok og å implementere det i andre samiske barnehager.	Pilohtamánáidgárdd eprošea kta Pilohtamánáidgárdeprošeakta galggai álggahuvvot 2020 muhtu šattai maŋiduvvot coronadávtta dihte ođđajagimánnui 2021.
En av oppgavene er å vurdere metoder og hvilke deler av SáMOS sitt virke som til slutt skal implementeres som faste oppgaver.	Delle álggahuvvo maid sierra gelbbolašvuođalokten maid Sámi allaskuvla lágida. Pilohtamánáidgárddit leat:
Følgene er at hele SáMOS prosjektets gjennomføring og ferdigstillelse er forsinket.	19.01.21 dohkkehuvvui šiehtadus Sámedikki/SáMOSa ja Pilohtamánáidgárddiid eaiggádiid ja jođiheadjiid gaska gos čielggaduvvo got olles pilohtamánáidgárdebargu čađahuvvo.
Sluttdato for prosjektet er 31. mars 2023 i henhold til den opprinnelige planen.	Das boahtá maid ovdiii ahte dutkanoassi dahká sierra šiehtádusaid dutkandárbbuid ektui.
SáMOS prosjektet har tre hoveddeler: Pilotbarnehageopplæringen som Samisk Høgskole står for, forskning av samisk barnehagepedagogikk som blir gjennomført ved Samisk Høgskole og utviklingsarbeid som blir utført av SáMOS.	SáMOSa Njunuš mearridii miessemánus 2021 ahte ii álggahit vel njealje Pilohtamánáidgárddi. Ággan dasa leai ahte pilohtamánáidgárdebargu mii lea boahtán johtui boahtá gokčat visot ovdánahttindárbbuid ahte šaddet buorit bohtošat boahttivašáigái.
Det betyr at prosjektet ikke kommer til å makte å gjennomføre og ferdigstille konklusjoner og å gjennomføre implementering av prosjektet ved Sametinget, barnehager eller andre relevante deler av samfunnet, hvis prosjektet blir avsluttes den 31. mars 2023, som ligger i den opprinnelige planen.	Lea maid buorot ruhtageavaheapmi ahte vuoruhit gelbbolašvuođaplánema visot eará sámi mánáidgárddiide čakcat 2021 ja čađaheami 2022.
Det må man da gjøres i BOA og gjennom barnehagene seksjonens faste oppgaver.	Coronádilli lea maid dagahan ahte mánggat stuorit doaimmat leat šaddan maŋiduvvot.
Denne saken er også blitt tatt opp og blitt diskutert i SáMOS' ledergruppe, der det ble bestemt at i forbindelse med budsjettarbeidet for 2023 så skal man vurdere å forlenge SáMOS prosjektperioden til desember 2023.	Pilohtamánáidgárdekonseaptas geahččaluvvo ja ovddiduvvo sámi pedagogalaš- ja giellaovdáneapmi, man vuolggasadji lea sámi árbevirolaš árvvut ja máhttu. Bargu dahkko 09.12.20 Pilohtamánáidgárde sisdoalu plána ektui.
Samarbeid med Samisk Høgskole	Oahpahus Sámi allaskuvla bokte.
SáMOS og Samisk Høgskole har hatt en grunnavtale fra 2019 som har vært hatt en sterk forankring for samarbeidet på mange plan.	Mánáidgárdepedagogalaš dutkan Sámi allaskuvla bokte. Gielladutkan lea plánemis ovttas Sámi allaskuvllain.
SáMOS har vært deltaker i en seminarrekke som ble gjennomført i 2021, hvor deltakerne var samiske forskere innen pedagogikk og språk ved alle universitet i det samiske området.	Ulbmil lea ahte čilget ja hábmet sámi mánáidgádepedágogihkka ja gievrras giellabarggu sámimánáidgárdiin, loktet kvalitehta ja oažžut dohkkehuvvot sámipedágogihkka almmolažžan. Ovdánahttinbargu SáMOSa bokte:
Det første seminaret var 16-17.	Ovdáneapmi ovddos.
november i Oslo hvor Ol-Johán Sikku holdt et innlegg om arbeidet med opplæring og forskning som Sametinget befatter seg med under bolken Present challenges in Sámi education.	Orgániseret bohtosiid oahpahusain ja dutkamiin ovttas. Bagadallat mánáidgárddiid, omd. čietnudit pedágogalaš, giella- ja práktiikalaš ovdáneami.
Det andre seminaret var 15.-16. mars 2021 hvor det ble diskutert hvordan samisk barnehagepedagogikk skal godkjennes og hvordan samisk barnehagelærerstudier skal utvikles helhetlig i med utgangspunkt i det.	Deaivvadit fysálaččat juohke pilohtamánáidgardiin, ságástallandihtte mánáidgárdiid ovdánáhttindoaimmaid birra, sihkke pedagogalaččat ja praktiikalaččat.
Tredje seminar er 16.-17.b. august	Orgániseret bohtosiid oahpahusain ja dutkamiin ovttas.
Den norske regjeringen har påbegynt et strategisk kvalitetsutviklingsarbeid Barnehager mot 2030.	Bagadallat mánáidgárddiid, omd. čietnudit pedágogalaš, giella- ja práktiikalaš ovdáneami.
SáMOS og barnehageseksjonen deltok for å sikre at kvaliteten til samiske barnehager blir ivaretatt og at det blir gjort på grunnlag av samiske verdier.	Čielggadit sámi pedágogihka ja gievrras giellaovdánemi/gievrras giellamodealla Pedagogalaš prinsihpaid ektui. Vuođđobargu dahkko sámi pedágogalaš giehtagirjái.
Det er avholdt tre seminarer der grunnen for strategidokumentet ble lagt.	Pedagogalaš prinsihpaid ektui. Vuođđobargu dahkko sámi pedágogalaš giehtagirjái.
Under oppstartsseminaret den 5. mars deltok rådsmedlem Mikkel Eskil Mikkelsen.	Buohtalas doaimmat mat dorjot sámi pedágogalaš ovdáneami, omd: Sámi mánáidgárde historjá.
Han la til grunn det samiske samfunnets mål og behov som grunnlag for Sametingets deltagelse i denne prosessen.	Aktasašbarggut, diehtojuohkin ja ovdánahttinbargu sámi- ja dázzaservodagas. Sámi mánáidgárde historjá.
I det andre seminaret 24. mars hadde man lagt av tid til SáMOS for å presentere utviklingsarbeidet som er på gang i Sametinget.	Aktasašbarggut, diehtojuohkin ja ovdánahttinbargu sámi- ja dázzaservodagas. SáMOS lea namuhan sierra koordináhtora gii galgá doallat coahkin organiserema ja čađaheami.
Sametinget har også kommet med en egen skriftlig uttalelse til Kunnskapsdepartementet den 29. mars 2021, hvor man har sett på innhold, kompetanse, kvalitet, styring, organisering og kunnskapsbehov.	Sámi allaskuvllas lea maid namuhuvvon sierra koordináhtor PMG oahpahussii.
24. juni ble det gjennomført en konsultasjon med Kunnskapsdepartementet hvor tema var de samiske barnehagenes kompetanseheving og kvalitet, og hvor barnehageseksjonen og SáMOS deltok.	Pilohtamánáidgárdeortnega ruhtadeapmi Sámediggi/SáMOS ruhtada Pilohtamánáidgárdeprošeavtta goluid ja dan Pilohtamánáidgárdeoahpu maid Sámi allaskuvla lágida. Mánáidgárdi oažžu luoikkasin dihtorreaidduid maid mánáidgárdi geavaha prošeaktaáigodagas.
Opplæringskonferansen 5.-7.oktotber 2021	Dahkkojuvvo šiehtadus reaidduid luoikkaheamis.
Konferansen hadde blitt utsatt to ganger på grunn av Korona, men nå var det mulig å gjennomføre det fysisk.	Pilohtamánáidgárddiin lea vejolašvuohta ohcat doarjaga liigegoluide doarjjaortnegis “Prošeavttat ja ovddidanbargu mánáidgárddiin”:
Hovedtemaet var den pedagogiske filosofien til urfolk i barnehagen, skole og i høyere utdanning.	Doarjja pilohttamánáidgárddiide galgá geavahuvvot liigegoluide mánáidgárddiid ovdánahttima oktavuođas.
Det var forelesere fra hele Sápmi, men også fra urfolksområder i Kanada og Aoreatea (New Zealand).	Dákkár liigegolut sáhttet leat: Gelbbolašvuođa buorideapmi ja dasa gullevaš oahppoávdnasat.
SáMOS presenterte konklusjoner fra arbeidet med samiske pedagogiske prinsipper, som var et resultat av to workshops.	Sadjásaččaid bálká pilohttamánáidgárddiid doaimmaid čađaheami oktavuođas. Bálká ovddidanbarggu oktavuođas mii dagaha eanet plánema ja raporterema.
Til sammen deltok det 30 personer, forskere, pedagoger, og barnehagestudenter.	Mátkkit ja orrun pilohttamánáidgárddiid kurssaid oktavuođas.
Den andre delen av SáMOS's program var presentasjon av definisjonsarbeidet av sterke språkmodeller, som også vekte mye interesse blant flere titalls deltagere ved seminaret.	Doarjja ii addojuvvo: bajásdoallamii, meroštalakeahtes goluide ja goluide mat gullet beaivválaš doibmii, sosiála goluide, investeremiidda ja sieiva molsumiidda.
Den tredje delen av SáMOS's og barnehageseksjonens program var å offentliggjøre to kortfilmer om samiske barns rettigheter.	Ođđajagimánus 2021 álggahuvvui Pilohtamánáidgárdeprošeakta ja Pilohtamánáidgárdeoahpahus maid Sámi allaskuvla lágiida.
Det ble presentert av Sametingspresident Aili Keskitalo.	Sii čoahkanit juohke nuppi mánu guovtti beaivásaš gursii.
Målgruppen var foreldre og barnehageeiere.	Das gaskan ožžot bargobihtáid ja ovdánahttinhástálusaid.
SáMOS og Samisk Høgskole har på grunnlag av samarbeidsavtalen arrangert opplæringskonferansen i oktober 2021.	aigu lea váttis leamas čoahkanit Guovdageaidnui Sámi allaskuvlii nu ahte visot leat leamas mielde olles áiggi.
Evalueringen etter konferansen viste at gjennomføringen gikk greit og det kom også fram at det var et stort behov for å møtes etter alle Korona restriksjonene, og at det var nærmere hundre deltagere fysisk og digitalt.	Sivvan dasa lea ahte lea leamaš váttis gávdnat vikáraid kurseáiggis ja maid ahte seamme áiggi šáhttet maid bargit, mánát ja vánhemat buohččin leahkit. Dár lea dahkat ahte Sámi allaskuvla ja SáMOS leat verdidan ahte ferte eanet fleksibel leahkit go gálgá čađahit oahpahusaid.
Etter mange positive tilbakemeldinger var også konklusjonen at samarbeidet burde videreføres, og at man burde foreslå for både Sametinget og Samisk Høgskole å arrangere opplæringskonferanse i 2023, om det er mulighet og ønske for å få til felles opplæringskonferanse hvert andre år.	Omd. sáhttá doallat oahpahusaid Pilohtamaidgárdiid luhtte ja maid ahte sierra lassioahpahanáiggiid ráhkada dego eahketbottaid ja lassi logaldallamiid mat gesset čoahkkái dat mii lea oaivegursses váldon bajás. Go vejolašvuohta ii gávdnon ruhtadit PMG oahpahusaid Rekomb ruđaid bakto, lea Sámediggi/SáMOS juolludan 1,3 milj ruvnnu dego njuolggodoarjagin vuosttaš jahkái piohtamánáidgárdeoahpahussii maid Sámi allaskuvla čáđaha 2021-2022.
Samisk barnehagehistorie	Sámi pedagogalaš dutkan
SáMOS har samlet inn materiale om samisk barnehagehistorie fra hele Sápmi.	Maŋŋegeazen 2020 Sámediggi almmuhii gilvaleapmái sámi mánáidgárdepedagogalaš dutkanprošeavtta mii galgá čađahuvvot pilohtamánáidgárdeovdáneami aktavuođas guovtti jagi siste.
Det er gjort arbeid i både Norge, Sverige, Finland og på russisk del av Sápmi.	Guovvamánu 2021 mearriduvvui ahte Sámi allaskuvla lea vuoitán gilvaleami ja ožžon vejolašvuođa čađahit dutkama pilohtmánáigárdeprošeavtta aktavuođas.
Neste skritt er å samle inn materialet til ett felles dokument og lage informasjon som egner seg til publisering enten på nett eller i bokform.	Dutkamii lea juolluduvvon 2 miljuvnna ruvnnu Sámedikki/SáMOS bušeahta bakto. Plánenbargu ja orgániseren dahkko ovttas SáMOSa ovdánáhttinbargguin ja oahpahusain.
Prinispper innenfor Samisk pedagogikk	Dutkan galgá čalmmustahttit, čilget ja defineret sámi pedagogihka ja didaktihka sámi mánáidgárddis.
I år det blitt lagt ned mye arbeid i å utrede og å klarlegge rent pedagogisk, hvilke prinsipper som finnes i samisk barnehagepedagogikk.	Pedagogihkka ja didaktihkka váldá vuolggasaji sámi kultuvrras ja gielas, nannet sámi máná rievtti iežas gillii ja kultuvrii.
Utgangspunkt for dette er f.eks. samisk ledelse, kulturforståelse, naturforståelse, verdigrunnlag, tradisjonell kunnskap, språk og dekolonisering.	Dutkan lea mielde defineret ja nannet ahte sámi sisdoallu ja vuolggasadji sámi mánáidgárddiin šaddá bistevažžan, vai eallá ja fievrriduvvo viidáset buot sámi mánáidgárddiide ja eará ásahusaide.
Metoden man har brukt er innsamling av kunnskap fra tidligere forskning og andre kilder, og å forme det pedagogisk som en grunnstruktur (cakkit) som følger byggestrukturen til en goahti, for å illustrerere hovedprinsippene.	SáMOS lea mearridan váljjet prošeaktajođiheadji Ol-Johán Sikku prošeaktajovkui, gos leat maid oaivedutki Marikajsa Laiti, veahkkedutkit ja goahtejođiheadjit Sámi allaskuvllas. Ulbmil lea ahte berrái geahččat ovdáneami ja bohtosiid dutkamis.
Dette arbeidet ble også lagt fram under Opplæringskonferansen i oktober i to workshops, hvor deltagerne kunne komme med innspill til utforming og innhold.	Aktasaš bargojovkui lea Anne Jannok Eira váljjejuvvon SáMOSa bealis. Das leat maid oahpahusa bealis Anne Ingebjørg Eriksen ja Erika Saarivaara.
Det er også en del av arbeidet med pilotbarnehagene, der det gis opplæring, der det prøves ut, der man har veiledning, og der det forskes sånn at resultatet blir så bra som overhodet mulig.	Dutkamis Marikajsa Laiti ja veahkkedutkit gos lea dárbu. Bargojoavku gokča deid beaiválaš aktasašbargguid, plánemiid ja čađaheami.
Kompetanseløftet i Pilotbarnehagene skulle ha blitt startet opp i 2020, men måtte utsettes på grunn av Koronapandemien og oppstart var i februar 2021.	SáMOSa aktasašbargu Sámi Allaskuvllain lea buktán bohtosa ahte Sámi Allaskuvla čakčat 2020 almmuhii stipendiáhta gielladutkamis gos akta báiki lea vuoruhuvvon Pilohtamánáidgárdeprošektii.
Da var det også oppstart av et eget kompetanseløft som Samisk Høgskole står for.	Boađus šattai ahte Sámi allaskuvla ii gávdnan dohkálaš ohcci dán bargui.
19.01.21 ble avtalen mellom Sametinget/SáMOS og pilotbarnehagene godkjent mellom lederne og eierne.	SáMOS ja sámi allaskuvla leat bidjan plánii ahte čoavdit gielladutkanoasi eará ládje.
Her kommer det også fram at forskningsdelen skal opprette egne avtaler etter hvert som det blir klart hva man behøver å forske på.	Sámediggi rievdadii njuolggadusaid 2020 pedágogalaš ávdnasiid doarjjaortnegis ahte lágádusat sáhttet ohcat doarjagiid pedágogalaš materiala mánáidgárdeoahpaheadjiid várás.
Ledelsen i SáMOS avgjorde også i mai 2021 å innlemme ytterligere fire barnehager i Pilotbarnehageprosjektet. Årsaken til det var å få alle utviklingsbehov dekket for å sikre best mulig resultat for fremtiden.	Akta deaŧálaš bargu mii lea dán jagi mielde doaimmahuvvon, dán doarjaga vuodul, lea ođastuhttin Ástá Mitkija Balto vuosttaš oahppogirji sámi pedagogihkas Čáliid lágádusa bakto.
Det er også bedre bruk av midler å prioritere kompetanseplanlegging for alle samiske barnehager i 2021 og gjennomføring i 2022.	Plána jelgii dat boahtá almmuhuvvot 2022. SáMOS girji UNNA OLBMOZIID DIHTII lea juohke jagi addon nuvttá sámi mánáidgárdiide ja mánáidgárdeoahpaheadji studentaide Sámi allaskuvllas.
I pilotbarnehage konseptet utprøver og utvikler man samisk pedagogikk og språkutvikling, der utgangspunktet er tradisjonelle samiske verdier og kunnskap.	Dán jagi maid sámi mánáidgárdeoahpaheadjistudeantaide Nord universitehtas go sii leat álggahan sámi sisdoalu oahpahusas doppe. Dasa lassin leat 29 girjji vuvdon dán jagi.
Arbeidet utføres i henhold til innholdet i Pilotbarnehageplanen datert 09.12.20.	Dán jagi leat 110 SáMOS seahka juhkkon Sámi mánáide mánaidgárdigo. SáMOS seahkkas lea
Utviklingsarbeidet i pilotbarnehagene består av tre deler:	guksi, buffa, šleđggonveastta, biebmolihtti, čáhcebohtal, lávlungirji ja SáMOS brošyra.
Utviklingsarbeid ved SáMOS.	SáMOSa logo lea juohke biergaša nalde.
Opplæring ved Samisk Høgskole	Gievrras giellavugiid definišuvdna
Forskning innen barnehagepedagogikk ved Samisk Høgskole, språkforskningen er under planlegging med Samisk Høgskole	SáMOS ovttas mánáidgárdejuhkosiin dagai bargučilgehusa ráhkadit definišuvnna gievrras giellamodeallaide mánáidgárddis joatkaskuvlla rádjái.
Målet er å avklare og forme samisk pedagogikk og sterk språklig innsats ved samiske barnehager, og få samisk pedagogikk offentlig godkjent som en egen faggren innen fagfeltet pedagogikk.	Vuođđun leai professor emeritus Jon Todala gievrras giellavugiid notáhta SáMOSii dán barggu aktavuođas. Njukčamánu 2021 álggahuvvui sierra giellasoggi mas lea bargu ráhkádit dan definisuvnna.
Utvikling fremover Veilede barnehager ved å f.eks. å fordype seg i pedagogisk, språklig og praktisk utviklingÅ møte hver av pilotbarnehagene for å samtale om barnehagenes utviklingstiltak, både pedagogisk og praktisk	Oasseváldit leat giellaprofessor Sámi allaskuvllas Annika Pasanen, gielladutki Ingalill Sigga Mikkelsen, Lohkanguovddáša ovdalaš jođiheadji Berit Anne Bals Baal ja SáMOSis Anne Marge Pæiviø, čállin ja mánáidgárdepedágogan.
Veilede barnehager ved å f.eks. å fordype seg i pedagogisk, språklig og praktisk utvikling	Barggu áigodat lea skábmamánu 2021 rádjái goas giellasoggi válbmi bohtosiid ja čealkámusaid.
Å møte hver av pilotbarnehagene for å samtale om barnehagenes utviklingstiltak, både pedagogisk og praktisk	Ulbmil leai ahte oazzut dieđuid ja oahpu mákkár ovdáneapmi čađahuvvo sin mánáidgárddis. Diehtu SáMOS prošeavtta birra lei váhnemiidda addon beare mánáidgárddiid bakte.
Å avklare samisk pedagogikk og språkutvikling, samt sterke språkmodeller i henhold til pedagogiske prinsipper.	SáMOS álggii 2021 plánet digitála diehtojuohkinkursa váhnemiidda ja eaiggádiidda. Gažaldagat nugo “Mii lea sámi mánáidgárdi?
Det arbeidet som gjøres fra grunnen av, skal utvikles til en pedagogisk håndbok. i henhold til pedagogiske prinsipper.	”, “Mii lea SáMOS ja PED606 oahpahus” ja “Maid mun dego váhnen/sámi mánáidgárdeeaiggát sáhtán bargat sámi mánnái buorrin?
Det arbeidet som gjøres fra grunnen av, skal utvikles til en pedagogisk håndbok.	” leat vuođđun daidda kursiide. Kurssaide leai plánejuvvon njealje oasi.
Arbeidet med å strukturere Paralelle tiltak som støtter den pedagogiske utviklingen, f eks Samisk barnehagehistorieSamarbeidstiltak, informasjon og utviklingsarbeid innen både det samiske og det norske samfunnet,	Golbma vuosttas oasit digitála čoahkkimat Teams bakte giđđat 2021 ja njealját kursa fysalaš deaivvadeapmi čakčii mii dahkko Sámi Allaskuvllain ovttas. Anne-Marge Päiviö ja Carina Sarri leabá jođihan dáid kurssiid.
Samisk barnehagehistorie Samarbeidstiltak, informasjon og utviklingsarbeid innen både det samiske og det norske samfunnet,	Prográmma: Máná riekti iežas gillii ja kultuvrii, Dáruiduhttimis sámi ovdáneapmái, Dárbbašit go sámi mánát sámi mánáidgárddi?
SáMOS har utnevnt en egen koordinator som skal organisere møter og gjennomføring.	Prográmma: SáMOS, PED606 oahpahus ja dutkan sámi mánáidgárdepedagogihkas.
Samisk Høgskole har også utnevnt en egen koordinator til Pilotbarnehageopplæringen.	Logaldallit leat Ol-Johan Sikku, Anne Ingebjørg Eriksen ja Marikaisa Laiti.
Det gjøres en avtale om bruk av utstyret.	Prográmma: Sámegiela geavaheapmi ja ovddideapmi mánáidgárddis.
Pilotbarnehagene har anledning til å søke om støtte til merutgifter fra støtteordningen "Prosjekter og utviklingsarbeid i barnehagene":	Logaldallit Annika Pasanen, Berit Anne Bals Baal ja Erika Sarivaara. Kursa 4 – Deaivvadeapmi guhtege pilohtamánáidgárddi luhtte Sámi Allaskuvllain ovttas.
Støtten skal dekke merutgiftene som barnehagen har i forbindelse med utviklingen i barnehagene. Merutgifter kan være:	Prográmma: Konkretiseret sámi mánáidgárdepedagogihka, mii/makkár dat sáhttá leahkit otná beaivvis (transformeret/reform).
Kompetanseheving og utdanningsmateriell knyttet til det.	Čiekŋudit dihto fáttáide omd. searvelatnja ja kulturáddejupmi.
Lønn til vikarer i forbindelse med gjennomføring av tiltak knyttet til Pilotbarnehagen.	Kurseráidoárvvostallan oasseváldiigu vuosehii ahte lea váttis oažžut doaibmat nu bures go livččui dárbu.
Lønn knyttet til utviklingsarbeidet, som kan påføre økt tid til planlegging og rapportering.	Mii livččiimet galgan márkanastit dán buoret ja dego okta oassi ieš PMG oasálastima prošektii.
Det innvilges ikke støtte til vedlikehold, uspesifiserte utgifter og utgifter som er knyttet til den daglige driften, til sosiale utgifter, investeringer og klare utskiftinger.	Livččiimet galgan dahkat sierra logaldallamiid juohke PMGai ja de livččiimet soaitit nagodit čohkket eanet oasálastiid. Buorre fágalaš sisdoallu muhto webinara áigi lei sáhttit oaniduvvot, ja lei justte mánáid boradan/nohkkadanáiggis.
Studentene er i to grupper: Pedagoger og assistenter.	Dulkon ii doaibman bures ja lei lossat dalle čuovvut.
Annenhver måned samles de til et todagers kurs. Mellom kursene får de arbeidsoppgaver og utviklingsutfordringer.	Dárbbašit vuđoleabbo bagadusa teknihkka doaimmain eareliiggánit got dulkonappa ja teams doaibmá, ja muhtinmat atne váttisin sáddet e-mailaid viidáset váhnemiidda.
På grunn av Korona situasjonen er opplæring gjennomført i sin helhet over nett, unntatt 16.-17 mars da man hadde første samling for studentene ved Diehtosiida.	sávvet eanet spesifihkka oahpu guhtege PMG ektui. Jearuhit báddejuvvon logaldallamiid maid sáhttá geahččat dalle go soahpá.
Da deltok også rådsmedlem Mikkel Eskil Mikkelsen og rektor ved Samisk Høgskole Laila Susanne Vars.	Muhtimat lohke lossadin čuovvut logaldallamiid go powerpointat ledje dušše davvisámegillii čállojuvvon.
Årsaken til det er at det har vært vanskelig å finne vikarer for å klare å gjennomføre kursene og at både ansatte, barn og foreldre kan være syke samtidig. Dette har ført til at Samisk Høgskole og SáMOS har kommet frem til at man må være mer fleksibel under gjennomføring av opplæringen.	Boađus dás ja maid PMG oahpahus aktavuođas lea ahte SáMOS ja Sámi allaskuvla leat mearridan ahte, dal go lea vejolaš álgit golgat fas, ferti ollu návččaid bidjat deivvadeamiide Pilohtamánáidgárdiid luhtte sihke vánhemiiggu, eaiggádiiggu ja PMG oahpahusas.
Gjennomføringsplanen for forskningen ble påbegynt i mars 2021 og har kommet i gang med i tilknytning til pilotbarnehagene i høst.	Čakčadálvvi 2021 leat maid čađahuvvon vánhendeivvadeamit Pilohtamánáidgárdiid luhte.