Forslag A på tittel: For at du skal lykkes med din samiskspråklige utvikling så vil Sametingsrådet vil ha f lere samiskspråklige med på laget	Namahusevttohus A: Vai don lihkostuvat sámegiel ovdánemiin at, háliida Sámediggeráđđi eanet sámegielagiid jovkui
Forslag B på tittel: For å lykkes med den samiskspråklige utviklingen, så vil Sametinget ha samiskspråklige støttespillere med på laget	Namahusevttohus B: Vai don lihkostuvat sámegiel ovdánemiin at, de háliida Sámediggi eanet doarjuid jovkui Mikkel Eskil Mikkelsen bokte, s ámediggeráđđi
Tidligere sametingspresident og professor emeritus i samisk Ole Henrik Magga har ved mange anledninger sagt at om samiske språk skal ha en fremtid, da må flere begynne å bruke samisk.	Ovddeš sámediggepresideanta ja pr ofessor emeritus sámegielas Ole Henrik Magga lea olu oktavuođain cealkán ahte jus sámegielain galgá leat boahtte áigi, de fertejit eanebut geavahišgoahtit sámegiela.
Språkforsker Berit Anne Bals Baal har sagt at vi kan snakke i det uendelige om at samisk språk er viktig, men det eneste som kan redde de samiske språkene er at samisk språk kommer ut av munnen.	Gielladutki Berit Anne Bals Baal lea dadjan ahte mii sáhttit ágalačččat hupmat a hte sámegiella lea deaŧalaš, muhto dat áidna mii sáhttá gádjut sámegielaid lea ahte njálmmis boahtá sámegiella.
Biejveálggo-erklæringen til Sametingsrådet sier at vi ønsker å bygge opp et samiskspråklig fellesskap hvor hver enkelt får mulighet til å lykkes med sin språklige utvikling.	Sámedikki Biejveálggo-julggaštus dadjá ahte mii háliidit hukset sámegielat searvevuođa gos iešguhtege olmmoš oažžu vejolašvuođa lihkostuvvat gielalaš ovdánemiinis.
Denne formuleringen er ikke tilfeldig. Hvis hvert enkelt menneske lykkes med sin språklige utvikling så har vi utrettet noe stort.	Dát dajáldat ii leat sahtedohko, Jus iešguhtege olmmoš lihkostuvvá gielalaš ovdánemiinis leat mii doaimmahan juoidá stuorrá.
Hvis hvert enkelt menneske lykkes med sin språklige utvikling da lykkes vi som samfunn.	Jus iešguhtege olmmoš lihkostuvvá gielalaš ovdánemiinis de lihkostuvvat mii servodahkan.
Sametingets visjon er at samiske språk skal være en naturlig del av samfunnet, og at alle skal gis mulighet til å høre, se og bruke samiske språk på alle samfunnsområder.	Sámedikki višuvdna lea ahte sámegielat galget leat lunddolaš oassi servodagas, ja ahte buohkaide addojuvvo vejolašvuohta gullat, oaidnit ja geavahit sámegielaid buot servodatsurggiin.
Samiske språk skal være en naturlig del av hverdagen for både samisk- og norsktalende.	Sámegielat galget leat lunddolaš oassi sihke sámegielagiid ja dárgogielagiid árgabeaivvis.
Vår viktigste oppgave i dette arbeidet vil være å skape rom for samiske språk.	Min deaŧaleamos doaibma dán barggu lea láhčit saji sámegielaide.
Det innebærer at vi må legge til rette for opplæring i samisk og bruk av samisk på alle arenaer i samfunnet.	Dát mearkkaša ahte mii fertet láhčit dilálašvuođa sámegieloahpahussii ja sámegiela geavaheapmái buot arenain servodagas.
Samisk språkpolitikk handler derfor både om å ta tilbake et tapt språk, og utvikling av samiske språk i de områder hvor samisk brukes i dagliglivet.	Sámi giellapolitihkka lea danne sihke dan birra ahte váldit ruovttoluotta giela maid lea massán, ja ovdánahttit sámegielaid dain surggiin gos sámegiella adnojuvvo árgabeaivvis.
Dette målet åpner opp for deltakelse fra oss alle og er på denne måten en inkluderende målformulering.	Dát mihttomearri rahpá midjiide buohkaide vejolašvuođa oassálastit ja mihttomearredajáldat lea dan dáfusi fátmmasteaddji.
Vi kan alle være med på å sørge for at samiske språk høres i fremtiden.	Mii sáhttit buohkat leat fárus fuolahit ahte sámegielat gullojit boahtte áiggis.
De som kommer fra samiskspråklige hjem kan bidra med å ta samiske språk inn i nye arena, og de som kommer fra norskspråklige hjem kan begynne å bruke samiske språk.	Sii geat bohtet sámegielat ruovttuin sáhttet veahkehit váldit sámegielaid ođđa arenaide, ja sii geat bohtet dárogielat ruovttuin sáhttet atnigoahtit sámegielaid.
For å at samiske språk skal være samfunnsbærende språk og for at du skal lykkes med din samiskspråklige utvikling så har Sametinget etablert 20 språksentre over hele Norge.	Danne vai sámegiella galgá leat servodatguoddi giella ja vai don lihkostuvat sámegielaovdánemiinat lela Sámediggi ásahan 20 giellaguovddáža miehtá Norgga.
De samiske språksentrene er viktige samarbeidspartnere for Sametinget.	Sámi giellaguovddážat leat deaŧalaš ovttasbargoguoimmit Sámediggái.
De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samiske språk lokalt og regionalt.	Sámi giellaguovddažat leat deaŧalaš oasálaččat barggus nannet ja ovdánahttit sámegielaidi báikkálaččat ja regionálalaččat.
Sametinget ønsker at språksentrene satser bredt på språkopplæring og utvikling av språkareaner slik at vi sammen arbeider mot målet om å få flere språkbrukere de neste årene.	Sámediggi háliidat aahte giellaguovddažat viidát áŋgiruššet giellaoahpahusa ja giellaarenaid ovddideami vai mii ovttas bargat mihttomeari guvlui oažžut eanet giellageavaheddjiin boahttevaš jagiid.
Vi vil gi de samiske språksentrene utviklingsmuligheter, og gjøre dem til sentrale aktører for voksenopplæring og videreutdanning.	Mii háliidit addit sámi giellaguovddážiidda ovdánanvejolašvuođaid, ja dahkat daid guovddáš oasálažžan rávis olbmuid oahpahusas ja joatkkaoahpahusas.
Sametingsrådet vil at samiske språksentrene skal ha en viktigere og mere sentral rolle i tilbud om språkopplæring for voksne slik at flere begynner å snakke samisk.	S ámediggeráđđi háliida ahte sámi gielaguovddážiin galgá leat deaŧalet ja eanet guovddaš rolla giellaoahpahusa fállamis rávis olbmuide vai eanebut sámastišgohtet.
Det er viktig for at flere skal kunne mestre og lykkes med sin samiske språkutvikling.	D at lea deaŧ alaš vai eanebut sáht t et háldd a šit ja lihkostuvvet iežaset sámegielovdánahttimiin.
Sametingsrådets forventning er at språksentrene bidrar med språkopplæring for foreldre/foresatte og språkarenaer for familier.	Sámedikkeráđi vuordámuš lea ahte giellaguovddážat veahkehit giellaoahpahusain váhnemiidda/ovddasteddjiide ja gielaarenaiguin bearrašiidda.
Språkarenaer er viktige verktøy for å skape møteplasser hvor samisk høres og synes.	Giellaguovddážat leat deaŧalaš reaiddut ráhkadan várás gávnnadansajiid gos sámegiella oidno ja gullo.
Særlig viktig er dette i områder hvor samisk ikke er majoritetsspråk.	Dát lea earenoamáš deaŧalaš guovlluin gos sámegiella ii leat eanetlohkogiella.
Språkforsker Inga Lill Sigga Mikkelsen har uttalt at “ o m barna ikke lærer å snakke samisk, så har vi ikke lyktes.	Gielladutki Inga Lill Sigga Mikkelsen lea ceakán ahte “ jus mánát eai oahpa hállat sámegiela, de eat leat mii lihkostuvvan.
Vi har ikke råd til at barn går 10 eller 13 år med samisk som fag i skoleløpet, men likevel ikke lærer å snakke samisk.	Mi s ii leat várri ahte máná in geat vázzet 10 dahje 13 jagi skuvlla s lea sámegiella fágan skuvllas, muhto dattetge eai oahpa hupmat sámegiela.
Det er en alvorlig krise, for den enkelte, men også for det samiske samfunnet og den samiske nasjonen».	Dat lea duođalaš roassu, ovttaskas olbmuim muhto maiddái sámi ser vo dahkii ja sámi ide našuvdnan».
1	1
Det samme kravet gjelder også språksentre og Sametinget.	Dat seamma gáibádus guoská maiddái giellaguovddážiidda ja Sámediggái.
Vi må derfor ha stramme prioriteringer for å nå de målene som vi setter politisk.	Mii fertet danne vuoruhit garrasit olahan dihte mihttomeriid maid bidjat polithkalaččat.
I budsjettforslaget for 2022 har sametingsrådet foreslått at de samiske språksentrene skal få litt over 28 millioner kroner.	Jagi 2022 bušeahttevttohusas lea sámediggeráđđi evttohan ahte sámi giellaguovddážat galget oažžut badjelaš 28 miljovnna ruvnno.
Sametingets mål med språksentrene er at de skal jobbe med språkopplæring og å tilrettelegge for bedre og bredere språkarenaer.	Sámedikki mihttomerri giellaguovddážiiguin lea ahte sii galget bargat giellaoahpahusain ja láhčit buoret ja viidát giellaarenaid.
Målet er at den samiske befolkningen skal få gode tilbud om samisk språkopplæring og tilgang til sterke og trygge språkarenaer hvor samisk språk blir brukt.	Mihttomearri lea ahte sámi álbmot galgá oažžut buriid oahpahusfálaldagaid sámegielas ja vai nana ja oadjebas giellaarenat gos sámegiella geavahuvvo leat olámuttus.
På den måten når vi målet om å få flere språkbrukere blant både barn, unge og voksne.	Dien láhkái joksat mii mihttomeari oažžut eanet giellageavaheddjiid sihke mánáid, nuoraid ja rávis olbmuid gaskkas.
Vi ser et stort potensial for at språksentrene kan bidra med revitalisering og økt motivasjon slik at flere ønsker å delta på språkkurs eller språkbad.	Mii oaidnit stuorra potensiála ahte giellaguovddážat sáhttet veahkehit ealáskahttit ja lasihit movtta nu ahte eanbut háliidit searvat giellakurssaide dahje giellalávgumii.
Noen språksentre har allerede utviklet gode metoder for språkopplæring, slik at de som går på kurs begynner å snakke samisk.	Muhtin giellaguovddážat leat juo ovdánahttán buriid vugiid giellaoahpahussii, vai sii geat álget kurssii sámastišgohtet.
Sametinget ser at de språksentre som arbeider godt med språkopplæring kan få ekstra midler til å jobbe med metodeutvikling og utvikling av veiledningsmateriell og andre hjelpemidler som andre språksentre kan bruke til språkopplæring.	Sámediggi oaidná ahte dat giellaguovddážat mat barget bures giellaoahpahusain sáhttet oažžut liige ruđa bargat medotaovdamahttimiin ja ovdánahttit badadallanmateriála ja eará veahkkeneavvuid maid eará giellaguovddážat sáhttet atnit giellaoahpahusas.
Når Sametingsrådet nå så tydelig prioriterer hva samiske språksentre skal arbeide med, er det Sametingets forventning at vi får god hjelp til dette fra sentrale myndigheter.	Go sámediggeráđđi dál ná čielgasit vuoruha maid sámi giellaguovddážat galget bargat, lea Sámedikkis vuordámuš ahte mii oažžut buori veahki dasa guovddáš eiseválddiin.
I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at de vil lansere en reform for desentralisert utdanning over hele landet, blant annet gjennom lokale utdanningssenter.	Hurdalsplattforpmas lea ráđđehus almmuhit ođastusa gáiddus oahpahussii miehtá riikka, earret eará báikkálaš oahpahusguovddážiid bokte.
Mange samiske språksentre tilbyr allerede studier i samisk i samarbeid med universitet og høgskoler.	Olu sámi giellaguovddážat fállet juo sámegieloahpu ovttasbargguin universitehtaiguin ja allaskuvllaiguin.
Jeg vil jobbe for at flere språksentre får den muligheten.	Mun áiggun bargat ahte eanet giellaguovddážat ožžot dan vejolašvuođa.
Det samiske samfunnet har et stort behov for flere samiskspråklige.	Sámi servodagas lea stuorra dárbu eanet sámegielagiidda.
Dette gjelder hele det samiske området.	Dát guoská olles sámi guvlui.
Sametinget har i samarbeid med samiske språkmiljøer og kommuner bygd opp 20 samiske språksentre over hele landet.	Sámediggi lea ovttasbargguin sámi giellabirrasiiguin ja gielddaiguin huksen 20 sámi giellaguovddáža miehtá riikka.
Sametinget er derfor klare til å fortsette arbeidet med å bygge opp et godt utdanningstilbud i samisk språk over hele landet med hjelp av språksentrene.	Sámediggi lea danne gearggus joatkit barggu hukset buori oahppofálaldaga miehtá riikka giellaguovddážiid vehkiin.