Orienteringssak Sametingets plenum – Forvaltning og oppfølging av den samiske dimensjonen i Interreg	Diehtojuohkinášši Sámedikki dievasčoahkkin: Interreg sámi dimenšuvnna hálddašeapmi ja čuovvoleapmi
Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.	Intereg lea EU prográmma ovddidan dihte sosiála ja ekonomalaš integrašuvnna riikkarájáid rastá regionála ovttasbarggu bokte.
Det finnes 79 ulike Interreg-programmer, der Norge i forrige programperiode deltok på 11 ulike programmer.	Gávdnojit 79 iešguđetlágan Interreg-prográmma, gos Norga ovddit prográmmaáigodagas oasálasttii 11 iešguđetlágan prográmmas.
Neste programperiode er fra 2021 til 2027.	Boahtte prográmmaáigodat lea 2021:s gitta 2027 rádjái.
Sametinget har deltatt i utformingen av programmet Interreg Aurora.	Sámediggi lea leamaš mielde Intereg Aurora prográmma hábmemis.
Sametinget har også påtatt seg et sekretariatsansvar i Interreg Aurora i kommende periode.	Sámediggi lea maid váldán badjelasas čállingoddebarggu Interreg Aurora boahtte áigodagas.
Interreg-programmene gir økonomisk støtte til samarbeidsprosjekter innenfor programmenes geografi og innsatsområder.	Interreg-prográmmat addet ekonomalaš doarjaga ovttasbargoprošeavttaide prográmma geografiija ja áŋgiruššansuorggi siskkobealde.
Både offentlige virksomheter og organisasjoner kan søke.	Sihke almmolaš doaimmahagat ja organisašuvnnat sáhttet ohcat.
Eksempler er kommuner og fylkeskommuner, universitet og høgskoler, forskningsinstitusjoner, nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og statlige myndigheter.	Omd. sáhttet suohkanat ja fylkasuohkanat, universitehtat ja allaskuvllat, dutkaninstitušuvnnat, ealáhus- ja bargodilleorganisašuvnnat, fidnosuorgeorganisašuvnnat ja stádalaš eiseválddit ohcat.
Også private bedrifter kan delta som prosjektpartnere i flere av programmene.	Priváhta fitnodagat sáhttet maid searvat prošeaktaguoibmin máŋggaid prográmmaide.
Interreg Aurora er et program som skal fremme samarbeid mellom landegrensene i Norge, Sverige og Finland.	Interreg Aurora lea prográmma mii galgá ovddidit ovttasbarggu gaskkal Norgga, Ruoŧa ja Suoma.
Programmet skal også fremme samisk samarbeid på tvers av landegrensene.	Prográmma galgá maid ovddidit sámi ovttasbarggu riikkarájiid rastá.
Geografisk har Interreg Aurora en stor utstrekning med et programområde på ca. 570 000km².	Interreg Aurora lea geográfalaččat viiddis oktiibuot sullii 570 000 km² viidodagain.
På norsk side er det fylkene Troms og Finnmark og Nordland som er med i Interreg Aurora.	Norgga bealde leat fylkkat Romsa ja Finnmárku ja Norlánda mat leat mielde Interreg Auroras.
I tillegg har samiske prosjekter, definert av det såkalte delområde Sápmi, en enda større geografisk utstrekning.	D asa lassin leat sámi prošeavttat, maid nu gohčoduvvon oassesuorgi Sápmi definere, vel viidábut geográfalaččat.
Delområdet for samiske prosjekter omfatter også Trøndelag og Elgå reinbeitedistrikt.	Sámi prošeavttaid guovlu leat maid Trøndelága ja Elgå boazoguohtunorohat.
Det er et eget underbudsjett for samiske prosjekter, og det er bevilget egne øremerkede midler dit både fra norske myndigheter og EU.	Sámi prošeavttaide lea sierra bušeahtta, ja sihke norgga eiseválddit ja EU leat várren sierra merkejuvvon ruđaid dohko.
Muligheten for å søke støtte til samiske prosjekter har vært tilstede også i tidligere programperioder.	Prográmmaáigodagain lea ovdal maid leamaš vejolašvuohta ohcat doarjaga sámi prošeavttaide.
Tidligere har ansvaret for mobilisering og saksbehandling av samiske søknader vært lagt til fylkeskommunene, mens i kommende periode ligger ansvaret for dette til Sametinget.	Ovdal lea leamaš fylkasuohkaniid ovddasvástádus mobiliseret ja áššemeannudit sámi ohcamiid, boahtte áigodagas lea ges Sámedikki ovddasvástádus.
Denne endringen medfører økt ansvar og arbeidsmengde for Sametingets administrasjon, men gir også økte muligheter til å påvirke at mulighetene som ligger i Interreg-midlene utnyttes og kommer det samiske samfunnet til gode.	Dát rievdadus mielddisbuktá eanet ovddasvástádusa ja bargohivvodaga Sámedikki hálddahussii, muhto addá maid vejolašvuođa váikkuhit ahte Interreg-ruđat addet vejolašvuođaid ja bohtet ávkin sámi álbmogii.
Interreg-prosjekter som gjennomføres må vise til en tydelig grenseoverskridende aktivitet og gi en effekt for minst ett av innsatsområdene.	Interreg-prošeavttat mat čađahuvvojit fertejit čájehit čielga rájárasttildeaddji aktivitehta ja váikkuhit unnimusat ovtta áŋgiruššansuorgái.
Det er også et krav om at prosjektet skal ha deltakelse fra minimum to land i prosjektområdet til Interreg Aurora.	Gáibiduvvo maid ahte galget unnimusat guokte riikka Interreg Aurora prošeaktaguovllus oasálastit prošeavttas.
En smartere Europa	Ruonát Eurohpá
Et mer sosialt Europa	Sosiálat Eurohpá
Innenfor disse 4 ulike innsatsområdene kan det gjennomføres prosjekter, også prosjekter med samisk innhold.	Dán njealji iešguđet áŋgiruššansuorggi siskkobealde sáhttet čađahit prošeavttaid, maiddái prošeavttaid main lea sámi sisdoallu.
I innsatsområde 1, En Smartere Europa, kan det gjennomføres prosjekter innenfor forskning, innovasjon og bedriftsutvikling.	1, áŋgiruššansuorggis, Viisát Eurohpá, sáhttet prošeavttat dutkama, innovašuvnna ja fitnodatovdánahttima siskkobealde čađahuvvot.
Den viktigste endringen i innsatsområdet i fra den forrige programperioden er at små og mellomstore bedrifter skal få en større mulighet til å søke prosjekter innenfor dette innsatsområdet.	Áŋgiruššansuorggi deháleamos rievdadus ovddit áigodagas lea ahte dál sáhttet smávva ja gaskamahtosaš fitnodagat oažžut buoret vejolašvuođa ohcat prošeavttaide áŋgiruššansuorggi siskkobealde.
I innsatsområde 2, et grønnere Europa, kan det gjennomføres prosjekter innen klimatilpasning og risikoforebyggende tiltak for fremtidige klimaendringer, prosjekter som fremmer biodiversitet og grønn infrastruktur.	2. áŋgiruššansuorggis, ruonát Eurohpá, sáhttet prošeavttat dálkkádatheivehallama ja riskaeastadeaddji doaimmat boahtteáigásaš dálkkádatrievdademiid siskkobealde čađahuvvot, prošeavttat mat ovddidit biodiversitehta ja ruoná vuođđostruktuvrra.
I innsatsområde 3, Et mer sosialt Europa, kan det gjennomføres prosjekter innen utdanning, opplæring, kultur og språk.	3. áŋgiruššansuorggis, Sosiálat Eurohpá, sáhttet čađahuvvot prošeavttat oahpahusa, oahpaheami, kultuvrra ja giela siskkobealde.
I innsatsområde 4, bedre Interreg-styring, kan det gjennomføres prosjekter som bidrar til å bygge tillit og samarbeid på tvers av landegrensene, som for eksempel folk til folk-samarbeid.	4. áŋgiruššansuorggis, buoret Interreg jođiheapmi, sáhttet prošeavttat mat váikkuhit luohttámuša ja ovttasbarggu huksemii rájáid rastá, nu go omd olbmos olbmui ovttasbargu.
Sametinget i Norge har i samarbeid med Sametingene i Sverige og Finland vært med på å utarbeide programmet, og har sikret at det samiske innholdet i programmet blir ivaretatt, samt at erfaringene fra forrige programperiode ble hensyntatt i utarbeidelsen av Interreg Aurora.	Norgga Sámediggi lea ovttasbarggu bokte Ruoŧa ja Suoma sámedikkiin ráhkadan prográmma, ja sihkkarastán ahte sámi sisdoallu lea fuolahuvvon prográmmas, ja ovddit prográmmaáigodaga vásáhusat leat muittus leamaš go Interreg Aurora ráhkaduvvui.
Det er blitt gjennomført to digitale samlinger.	Guokte digitálalaš čoakkálmasa leat čađahuvvon.
Der kunne ulike aktører komme med innspill til arbeidet, her ble samiske aktører også invitert.	Doppe sáhtte iešguđetlágan aktevrrat buktit cealkámušaid bargui, sámi aktevrrat ledje maid bovdejuvvon.
I tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med arbeidet.	Dasa lassin čađahuvvui iskkadeapmi barggu oktavuođas.
Arbeidet har vært ute på høring, hvor høringen ble publisert på ulike nettsider, inkludert Sametingets sine nettsider.	Bargu lea leamaš gulaskuddamis, gulaskuddan almmuhuvvui iešguđet neahttasiidduin, maiddái Sámedikki neahttasiidduin.
De innspill Sametinget fikk i forbindelse med arbeidet er ivaretatt i ulike deler av de fire innsatsområdene.	Cealkámušaid maid Sámediggi oaččui barggu oktavuođas leat fuolahuvvon iešguđet áŋgiruššansuorggi osiin.
Erfaringen fra forrige programperiode var at mindre bedrifter og organisasjoner valgte å ikke søke Interreg-midler fordi prosessen var for tid- og ressurskrevende.	Ovddit prográmmaáigodaga vásihuvvui ahte unnit ásahusat ja organisašuvnnat eai ohcan Interreg-ruđaid go proseassa gáibidii menddo olu áiggi ja resurssaid.
Dette er forsøkt ivaretatt ved at mindre og mellomstore bedrifter er gitt mulighet til å søke prosjekter, samt at det er mulig å søke på mindre prosjektbeløp med lavere formalkrav til søknad og rapportering.	Dál leat geahččalan vuhtii váldit dan ja addán unnit ja mahtosaš fitnodagaide vejolašvuođa ohcat prošeavttaide, galgá maid vejolaš ohcat unnit doarjjasupmiid maidda ii galgga leat nu garra gáibádus ohcamii ja raporteremii.
En annen tilbakemelding fra forrige periode var at det var utfordrende å få tilstrekkelig finansiering til samiske prosjekter, spesielt i Norge.	Eará gullon sivva manne ovddit áigodagas ledje hástalusat lei go lei váttis oažžut doarvái ruhtadeami sámi prošeavttaide, erenoamážit Norggas.
I Interreg får prosjektdeltagere fra Sverige og Finland tilskudd fra EUs Interreg-budsjetter, mens norske deltagere får tilskudd fra norske myndigheter.	Ruoŧa ja Suoma prošeaktaoasseváldit ožžot doarjaga EU Interreg-bušeahtain, norgga oasseváldit ges ožžot norgga eiseválddiin.
Norske deltagere får noe lavere finansieringsandel enn deltagere fra EU-land.	Norgga oasseváldit ožžot veahá unnit oasi ruhtadeamis go oasseváldit EU-riikkain.
EU finansierer inntil 65% av sine Interreg-kostnader mens norske myndigheter finansierer 50% av kostnadene.	EU finansiere gitta 65% Interreg-goluin ja norgga eiseválddit ges ruhtadit gitta 50% goluin.
Det vil si at i EU-land behøver søkerne 35% egenkapital, mens i Norge er det krav om 50% egenkapital.	Dasto dárbbašit EU-riikka ohccit 35 % iežaskapitála ja Norggas ges gáibiduvvo 50 % iežaskapitála.
Dette gjør det generelt mer krevende å få finansiert prosjektdeltagelse i Norge.	Obbalaččat lea váddáset Norggas oažžut ruhtadeami prošeaktaoasálastimii.
Sametinget ønsker derfor å kunne finansiere deler av egenkapitalen til de samiske søkerne gjennom en egen ordning hvor samiske Interreg-søkere kan søke tilskudd hos Sametinget.	Danne háliida Sámediggi ruhtadit oasi sámi ohcciid iežaskapitálas sierra ortnega bokte gos sámi Interreg ohccit sáhttet ohcat doarjaga Sámedikkis.
Interreg Aurora har en omfattende organisering, med flere ulike nivåer.	Interreg Auroras lea viiddis organiseren, mas máŋga iešguđet dási.
I Norge er det Troms og Finnmark fylkeskommune som har hovedansvaret for Interreg Aurora i Norge og som rapporterer til Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD).	Norggas lea Romsa ja Finnmárkku fylkkasuohkan geas lea váldoovddasvástádus Norgga bealde Interreg Aurorai ja gii raportere Gieldda- ja máhttodepartementii.
I Sverige og Finland er det Managing Authority (MA) som har denne rollen, hvor MA rapporterer til departementene i Finland og Sverige.	Ruoŧas ja Suomas lea Managing Authority (MA) geas lea dat rolla, ja (MA) raportere Ruoŧa ja Suoma departemeanttaide.
Det er opprettet et fellessekretariat hvor de ulike regionene som behandler Interreg-søknader er med, inkludert Sametingene.	Oktasaš čállinguovddáš lea álggahuvvon gos buot regiovnnat mat meannudit Interreg ohcamiid leat mielde, Sámedikkit maid.
I fellessekretariatet foregår det en faglig gjennomgang av søknadene, før søknader sendes til styringskomiteen for endelig behandling.	Oktasaš čállingottis gehččet ohcamiin fágalaš beliid ovdal go sáddejuvvojit stivrenlávdegoddái loahpalaš meannudeapmái.
Det er en egen styringskomite for behandling av samiske søknader i Interreg Aurora.	Interreg Auroras lea sierra stivrenlávdegoddi mii meannuda sámi áššiid.
Det er også en egen overvåkningskomite som med forvaltende myndighet har ansvar for å sikre kvalitet og effektivitet i gjennomføring og dokumentasjon av programmets aktiviteter.	Lea maid sierra vákšunlávdegoddi mas lea ovddasvástádus sihkkarastit kvalitehta ja bevttolašvuođa prográmma doaimmaid čađaheamis ja duođašteamis hálddašeaddji fámuin.
Sametinget må velge inn representanter til både styringskomiteen og overvåkningskomiteen for neste programperiode, hvor det skal velges 3 representanter med vara til styringskomiteen, og 2 representanter med vara til overvåkningskomiteen.	Sámediggi ferte válljet áirasiid sihke stivrenlávdegoddái ja vákšunlávdegoddái boahtte prográmmaáigodahkii, 3 áirasa ja várrelahttu válljejuvvojit stivrenlávdegoddái, ja 2 áirasa ja várrelahttu vákšunlávdegoddái.
EU har satt av totalt 10,5 millioner Euro til samiske prosjekter i perioden frem til 2027.	EU lea várren oktiibuot 10,5 miljovnna Euro sámi prošeavttaide áigodagas gitta 2027 rádjái.
Norske myndigheter bevilger ikke for hele programperioden, men fastsetter det norske budsjettet årlig via statsbudsjettet.	Norgga eiseválddit eai juolludan olles áigodahkii, muhto jahkásaččat stádabušeahta bokte.
For 2022 er det avsatt ca. 12 millioner kroner til finansiering av Interreg Aurora i Norge.	Norggas lea 12 miljovnna ruvnno várrejuvvon Interreg Aurora ruhtadit 2022:s.
Her er 12%, tilsvarende 1,44 millioner, avsatt til samiske prosjekter.	Das lea 12%, mii vástida 1,44 miljovnna, várrejuvvon sámi prošeavttaide.
I Interreg Aurora vil det være to årlige søknadsrunder i programperioden.	Interreg Aurora galgá guktii jahkái meannudit ohcamiid prográmmaáigodagas.
Første søknadsrunde er ikke datofestet, men vil være i løpet av våren 2022.	Vuosttáš ohcanáigemearri ii leat vel mearriduvvon, muhto galgá 2022 giđa.
Det vil være en felles mobiliseringsturne for alle Interreg-prosjekt i Nord-Norge i januar/februar 2022.	Galgá oktasaš mobiliserenturnea buot Intereg-prošeavttaide Davvi-Norggas ođđajagimánus/ guovvamánus 2022.
For å sikre gode søknader til midlene forbeholdt samiske prosjekter, vil i tillegg Sametinget bruke tid på rekruttering av samiske søkere og søknadsveiledning i perioden frem mot første søknadsfrist.	Vai sihkkarastit ahte bohtet buorit ohcamat sámi prošeavttaide, áigu Sámediggi ovdal vuosttaš ohcanáigemeari várret áiggi rekruteret sámi ohcciid prošeavttaide ja bagadit mot galget ohcat.