Ny retning i nærings- og bosetningspolitikken Nord-Norge, og spesielt distriktene i nord, avfolkes i et tempo som skremmer både myndighetene og sivilsamfunnet.	Ođđa hálti ealáhus- ja ássanpolitihkas Davvi-Norga, ja erenoamážit guovllut davvin, guorranit johtilit mii suorggaha sihke eiseválddiid ja siviilaservodaga.
Det fins jobber i nord, men fortsatt er synker folketallet måned for måned.	Davvin gávdnojit barggut, muhto ain njiedjá olmmošlohku mánus mánnui.
Når distriktene avfolkes, avfolkes også de samiske samfunn, som gjerne står svakt i utgangspunktet.	Go guovllut guorranit, de nohká maiddái sámi servodat, mii juo vuolggasajis lea heittot.
For å snu samfunnsutviklingen, trenges det både meningsfylte arbeidsplasser gjennom relevant næringsutvikling, god samfunnsmessig infrastruktur og bolyst.	Go servodatovdáneami galggaš jorgalahttit, de dárbbašuvvojit maiddái bargosajit relevánta ealáhusovddideami, buori servodatlaš infrastruktuvrra ja ássanmiela bokte.
Det skal bo folk i husan.	Viesuin galget ássat olbmot.
Folk flytter på grunn av de store ting som kjærlighet og arbeidsplasser, og blir på grunn av de små ting, som barnehager, godt bomiljø og meningsfylt fritid.	Olbmot fárrejit stuorra áššiid geažil mat leat ráhkisvuohta ja bargosajit, ja bisánit smávva áššiid geažil, nugo ahte leat mánáidgárddit, buorre ássanbiras ja dohkálaš astoáiggefálaldat.
Skal nord være attraktivt for egen befolkning og tilflyttere, må man jobbe på tvers av fagmiljøer og fylker, og finne det unike for hvert område og bygge næring og bosetning rundt dette.	Jos Davviguovlu galggaš geasuhit iežas álbmoga ja sisafárrejeddjiid, de fertet bargat rastá fágabirrasiid ja fylkkaid, ja gávdnat dan mii lea áidnalunddot guovllus ja hukset ealáhusa ja ássama dan birra.
Sametinget fremfor noen, bør være opptatt av å snu utviklingen.	Sámediggi berrešii ovdalis earáid, beroštit ovdáneami jorgalahttimis.
Nedgang i befolkningen vil gå hardt utover den samiske befolkningen, som allerede er i mindretall.	Olmmošlogu njiedjan čuohcá garrasit sámi álbmogii, mii juo lea unnitlogus.
Stedsutvikling og bolyst må defineres for alle områder.	Báikeovddideapmi ja ássanmiella ferte definerejuvvot buot surggiide.
Man bør også identifisere og endre rammebetingelser som hindrer næring og gode liv i nord.	Berre maiddái identifiseret ja rievdadit daid rámmaeavttuid mat eastadit ealáhusaid ja buori eallima davvin.
Sametinget har alene begrensede økonomiske ressurser til å snu utviklingen i nord.	Sámedikkis okto leat unnán ekonomalaš resurssat ovdáneami jorgalahttimii davvin.
Samtidig har Sametinget påvirkningsmulighet på rammebetingelser for øvrig, og for å være pådriver for god infrastruktur, proaktiv holdning til nærings- og bosetningstiltak.	Seammás lea Sámedikkis váikkuhanvejolašvuohta rámmaeavttuide muđui, ja sáhttá doaibmat buori infrastruktuvrra láidesteaddjin, ovdagihtii láhčit ealáhus- ja ássandoaibmabijuid.
Sametinget må invitere de nordligste fylkeskommunene til en felles innsats for ny nærings- og bosetningspolitikk i nord.	Sámediggi ferte bovdet davimus fylkkagielddaid oktasaččat áŋgiruššat ođđa ealáhus- ja ássanpolitihkain davvin.
Gjennom ny nærings- og bosetningspolitikk for nord, skal befolkningstallene igjen øke, og nord fortsette å bestå av bærekraftige samfunn.	Ođđa ealáhus- ja ássanpolitihka bokte davvin, lassánišgoahtá fas olmmošlohku, ja davviguovlu fas lea ceavzilis servodat.
Med stor fokus på infrastruktur og samferdsel, juridiske rammebetingelser, økonomiske incitament, stedsutvikling og bolyst, vil nord kunne ha stor geopolitisk betydning også i fremtiden.	Go lea stuorra fokus infrastruktuvrii ja johtalussii, juridihkalaš rámmaeavttuide, ekonomiijai, báikeovddideapmái ja ássanmillii, de sáhtášedje davviguovllut leat geopolitihkalaččat hui dehálaččat maiddái boahtteáiggis.