Departementet har fremstått transparente når det kommer til hvilke av Sametingets innspill og merknader som tas med i meldingen og hvilke som ekskluderes.	Departemeanta ii oro čiegadan guđemuš Sámedikki cealkámušaid ja mearkkašumiid lasihit dieđáhussii ja guđemuččaid hilgot.
Særlig i den avsluttende fasen av arbeidet var det nærmest daglig dialog mellom representanter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget.	Earenoamážit barggu loahpamuttus de gulahalle Sámedikki áirasat, gieldda- ja ođasmahttindepartemeanta ja Sámediggi measta beaivválaččat.
Stort sett alle Sametingets merknader ble inkludert i meldingen, og de omskrivninger som er gjort av departementet har ikke endret budskapet i merknadene i særlig grad.	Eanaš sámedikki mearkkašumiid lasihedje dieđáhussii, ja go departemeanta lea rievdadan dáid čállosiid de ii leat nuppástuhttán oaivila ollus.
Når det gjelder tiltak i denne meldingen, var dette noe rotete.	Go lei sáhka dieđáhusa doaibmabijuin, de šattai dás moivi.
Det ble presentert flere forslag til tiltak fra Sametingets side, men Kommunal- og moderniseringsdepartementet informerte om at det ikke ville komme noen forslag til tiltak ut fra denne meldingen.	Sámediggi árvalii máŋga doaimma, muhto Gieldda- ja ođasmahttindepartemeanta dieđihii ahte eai áiggo dán dieđáhusa vuođul árvalit doaibmabijuid.
Likevel ble det bevilget 6 millioner kroner til oppfølging av meldingen, noe som først kom fram da statsbudsjettet for 2022 ble offentliggjort i oktober.	Lihkká juolludedje 6 miljon ruvnna dieđáhusa čuovvulit, ja dát ii ilbman ovdal go 2022 stáhtabušeahta almmuhedje golggotmánus.
Dette bør tas til etterretning før neste års melding, slik at dialogen om tiltak kan bli bedre	Dán ferte boahtte jagi dieđáhusas vuhtii váldit, nu ahte doaimmaid digaštaladettiin lea gulahallan buoret.
I statsbudsjettet 2022 ble det likevel bevilget 6 millioner kroner til oppfølging av meldingen.	Lihkká juolludedje 6 miljon ruvnna 2022 stáhtabušeahtas dieđáhusa čuovvulit.
Dette forstås som midler til å følge opp de tiltakene som Sametinget har foreslått.	Dát áddejuvvo dan láhkai ahte várrejuvvojit ruđat čuovvulit daid doaibmabijuid maid Sámediggi lea árvalan.
Sametinget har som mål å opprettholde og videreutvikle levende samiske lokalsamfunn.	Sámedikki ulbmilin lea bisuhit ja joatkit ovdánahttit ealli sámi báikegottiid.
Dette forutsetter satsinger i nye næringer, men satsingene må ikke gå på bekostning av kulturelt betydningsfulle næringer i samisk område.	Eaktun bisuhit báikegottiid lea rahčat ásahit ođđa ealáhusaid, muhto dát ásaheamit eai galgga čuohcat ealáhusaide mat leat kultuvrralaččat dehálaččat sámi guovlluin.
De langsiktige konsekvensene for eksisterende, samiske tradisjonsnæringer må alltid vurderes ved etablering av nye arbeidsplasser.	Go ođđa bargosajiid ásaha, de ferte álo veardidit mo dát váikkuhit sámi árbevirolaš ealáhusaide guhkkit áiggi.
Prosessen har i år vært mye bedre enn tidligere.	Dán jagi lea leamaš proseassa ollu buoret go ovdal.
Arbeidet har i større grad vært basert på samarbeid og dialog.	Dán jagi barggus lea vuhtton ahte barggu vuođđun leamaš ovttasbargu ja gulahallan.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vært transparente når det kommer til hvilke innspill og merknader som tas med i meldingen, og hvilke som ekskluderes.	Gieldda- ja ođasmahttindepartemeanta ii oro čiegadan guđemuš Sámedikki cealkámušaid ja mearkkašumiid lasihit dieđáhussii ja guđemuččaid hilgot.
Dette er en utvikling som forhåpentligvis vil fortsette.	Dat positiiva ovdáneapmi doaivumis joatká.
Sametinget mener imidlertid fortsatt at meldinger bør behandles på Stortinget i vårsesjonen, men grunnet flere forsinkelser har dette vist seg å være utfordrende for regjeringen.	Sámediggi oaivvilda lihkká ahte dieđáhusa galggašii meannudit Stuorradikkis giđđasešuvnna, muhto go barggut leat maŋŋonan, de dát lea leamaš hástalussan ráđđehussii.
Det er vesentlig at dialogen vedrørende oppfølging, rammer og tiltak styrkes betraktelig i arbeidet med neste års melding.	Danne lea deaŧalaš ahte čuovvuleami, rámmaid, ja doaibmabijuid gulahallan nannejuvvo sakka boahtte jagi dieđáhusa barggus.
I prosessen med årets melding var dette rotete, og det ble ikke lagt frem noen konkrete tiltak fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets side.	Dán jagi dieđáhusa proseassas lei moivi, ja Gieldda- ja ođasmahttindepartemeanta ii árvalan makkárge konkrehta doaibmabijuid.
Meldingsarbeidet bør resultere i forslag til konkrete tiltak for å gripe fatt i de utfordringene og mulighetene som belyses.	Dieđáhusbarggu boađusin berrešii leahkit ahte evttohit konkrehta doaibmabijuid mo hástalusaid ja vejolašvuođaid sáhttá sáhttá čuvgehit.
Disse tiltakene bør komme fra både Sametingets og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, for å sikre en best mulig oppfølging fra begge parter.	Dáid doaimmaid galggašii sihke Sámediggi ja Gieldda- ja ođasmahttindepartemeanta buktit, nu ahte sihkkarastá ahte goappašat bealit čuovvulit dáid.
Sametinget oppfatter det som et positivt signal at det bevilges midler til oppfølging av meldingen.	Sámedikki mielas lea positiivvalaš signála ahte juolluduvvojit ruđat dieđáhusa čuovvulit.
Samtidig har Sametinget prinsipielle innvendinger mot en praksis med øremerking i statsbudsjettet, fordi det utfordrer Sametinget økonomiske selvbestemmelse.	Seammás vuosttilda Sámediggi prinsihpalaččat práksisa mas merkejit gárvásit juolludemiid stáhtabušeahtas, danne go dat rihkku Sámedikki ekonomalaš iešmearrideami.
Bevilgningen ble også øremerket uten at det ble tatt høyde prisvekst.	Juolludeami maid ledje gárvásit merken nu ahte eai lean váldán vuhtii haddegoargŋuma.
Dette innebærer at oppfølgingen går på bekostning av eksisterende virkemidler.	Dát mearkkaša ahte čuovvoleapmi čuohcá dálá doaibmabijuide.
Næringslivet må ta hensyn også til de økologiske, sosiale og kulturelle dimensjonene for å danne et godt og bærekraftig grunnlag for levende samiske lokalsamfunn.	Ealáhuseallin maid ferte vuhtii váldit ekologalaš, sosiála, ja kultuvrralaš dimenšuvnnaid ásahettiin sámi báikegottiide buori ja ceavzilis vuođu.
Det er vesentlig at dialogen vedrørende oppfølging, rammer og tiltak styrkes betraktelig i arbeidet med neste års melding.	Danne lea deaŧalaš ahte čuovvuleami, rámmaid, ja doaibmabijuid gulahallan nannejuvvo sakka boahtte jagi dieđáhusa barggus.
Meldingsarbeidet bør resultere i forslag til konkrete tiltak for å gripe fatt i de utfordringene og mulighetene som belyses.	Dieđáhusbarggu boađus berrešii leahkit ahte evttohit konkrehta doaibmabijuid mo hástalusaid ja vejolašvuođaid sáhttá sáhttá čuvgehit.
Disse tiltakene bør komme fra både Sametingets og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, for å sikre en best mulig oppfølging fra begge parter.	Dáid doaimmaid galggašii sihke Sámediggi ja Gieldda- ja ođasmahttindepartemeanta buktit, nu ahte sihkkarastá ahte goappašat bealit čuovvulit dáid.
Blant annet vil oppfølgingen av et investeringsfond med en tydelig urfolksprofil og oppfølgingen av Sametingets reindriftslovutvalgs konklusjoner forutsette oppfølging fra regjeringen for å kunne bli realisert.	Jus áigu earet eará realiseret čielga eamiálbmotprofiilla investerenfoandda ja čuovvulit sámedikki boazodoalloláhka lávdegotti bohtosiid, de lea eaktun ahte ráđđehus čuovvula daid.
Det er viktig at oppfølgingen av de årlige meldingene følges opp av økte bevilgninger til Sametinget.	Jahkásaš dieđáhusaid čuovvulettiin lea dehálaš ahte dieđáhusaid mielde čuvvot lassi juolludeamit Sámediggái.
Det forutsettes at bevilgningene gis uten føringer og uten klare øremerkinger for å opprettholde Sametingets økonomiske selvbestemmelse.	Eaktun lea ahte juolludemiid eai vikka čatnat ja eaige gárvásit merket, bisuhan dihte Sámedikki ekonomalaš iešmearrideami.