Reagerer på hets i Hamar - vil ha samehets inn i lærerutdanningen e	Reagere cielaheapmái Hamaris - háliida sámevaši oassin oahpaheaddjeoahpuide
Fredag 29. oktober opplevde Rita Helmi Toivosdatter Laakso å bli hetset av tre forskjellige bilister i Hamar, da hun gikk på gata på vei til et arrangement i Sámi giellavahkku (samisk språkuke), arrangert av Høgskolen i Innlandet.	Bearjadaga golggotmánu 29. beaivvi vásihii Rita Helmi Toivosdatter Laakso ahte golbma iešguđet biilavuoddji cielahedje su, go lei gáhta mielde vázzime Sámi giellavahku doaluide maid Høgskolen i Innlandet lágidii.
Blant annet ble det ropt etter henne.	Earret eará sutnje čurvo.
Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) reagerer kraftig på dette.	Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR) reagere garrasit dása.
- Denne episoden er selvfølgelig fullstendig uakseptabel, og den er nok en påminnelse om at samehets er et stort samfunnsproblem i Norge.	- Dá lea dieđusge áibbas dohkketmeahttun dáhpáhus, ja mii fas muittuha ahte sámevašši lea stuora servvodatváttisvuohta Norggas.
Jeg vil berømme Laakso for å stå åpent frem med sin opplevelse, som med det bidrar til å kaste lys over problemet, sier Myrnes Balto.	Háliidan rámidit Laakso go rahpasit muitala iežas vásáhusa birra, ja dasto maiddái veahkeha čuvget dán váttisvuođa, dadjá Myrnes Balto.
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) har nettopp løftet arbeidet mot samehets som et nytt ansvarsområde i sametingsrådet, med mål om at Sametingets innsats skal intensiveres.	Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR) lea aitto lokten barggu sámevaši vuostá ođđa áššesuorgin sámediggeráđis, mas mihttu lea nannet Sámedikki áŋgiruššama.
Runar Myrnes Balto, som har fått saksansvaret i rådet, mener at Høgskolen i Innlandet nå går foran med et eksempel til etterfølgelse.	Runar Myrnes Balto, geas lea dát áššeovddasvástádus ráđis, oaivvilda ahte Høgskolen i Innlandet dál lea buorren ovdamearkan earáide.
- Dekanen på Høgskolen gikk raskt ut og signaliserte at de i større grad vil arbeide samehets inn i sin lærerutdanning.	- Allaskuvlla dekána jođánit signaliserii ahte áigot eambbo bargat dan ovdii ahte fuomášuhttit sámevaši iežaset oahpaheaddjeoahpus.
Jeg synes dette er et svært godt signal, og et eksempel til etterfølgelse for andre utdanningsinstitusjoner.	Dat lea mu mielas hui buorre mearka, ja maiddái eará oahpahusásahusaide buorren ovdamearkan maid sáhttet čuovvulit.
Å øke kunnskapen blant barn og unge er en god måte å forebygge samehets på lang sikt, og da trenger vi lærere som vet hva samehets er, Myrnes Balto.	Nannet gelbbolašvuođa mánáid ja nuoraid gaskkas lea buorre vuohki eastadit sámevaši guhkit áiggi vuollái, ja dasa mii dárbbašit oahpaheddjiid geat dihtet mii sámevašši lea, dadjá Myrnes Balto.
Sametingsrådet vil i tiden fremover prioritere å bygge opp Sametingets arbeid knyttet til samehets på flere områder, blant annet knyttet til forebygging og håndtering.	Sámediggeráđđi áigu dás ovddas guvlui máŋgga suorggis vuoruhit hukset Sámedikki barggu mii guoská sámevaššái, earret eará mii guoská eastadeapmái ja meannudanvuogádagaide.
Et innsatsområde blir å øke kunnskapen om samehets blant ledere på forskjellige nivåer, inkludert i barnehagen og skolen.	Okta áŋgiruššansurggiin lea nannet iešguđet dásiid jođiheddjiid gelbbolašvuođa sámevaši birra, maiddái mánáidgárddis ja skuvllas.