Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2022/2023.	Sámedikki cealkámuš boazodoallošiehtadussii 2022/2023.
Vedlegg	Áššeovddidus
Innspillet er delt inn i tre deler, hvor første beskriver den økonomiske og driftsmessige situasjonen i reindriften, andre del omfatter en gjennomgang av fjorårets avtale og del tre er Sametingets prioriteringer.	Cealkámuš lea juhkkojuvvon golmma oassái, mas vuosttaš oassi lea čilgehus boazodoalu otná sosiála, ekonomalaš ja ekologalaš dilis, nubbi oassi lea oanehis geahčadeapmi diimmá šiehtadusas ja goalmmát oassi leat Sámedikki vuoruhusat.
Vurdering Reindrift er en av grunnsteinene i samisk språk og kultur, og en av de saksområdene der Sametinget har stor politisk interesse.	Árvvoštallan Boazodoallu lea dego okta sámegiela ja kultuvrra vuođđogeđggiin, ja lea áššesuorgi masa Sámedikkis lea stuora politihkalaš beroštupmi.
De økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen er svært viktige for utviklinga i reindriftsnæringa, og satsene er av stor betydning for siidaandelsledere og familier i reindriften.	Ekonomalaš doarjagat boazodoallošiehtadusa bokte leat hirbmat dehálaččat boazodoalu ovdáneapmái, ja lea hui ávkkálaš siidaoassejođiheddjiide ja boazodoallobearrašiidda.
Prioriteringene Sametinget ser behov for har tatt utgangspunkt i Sametingets melding om reindrift av 2016 og situasjonen og utfordringene i næringen i dag.	Vuoruhusat maid Sámediggi oaidná dárbbašlažžan, váldet vuođu 2016 Sámediggedieđáhus boazodoalu birra ja ealáhusa dálá dilis ja hástalusain.
Sametingsrådets innstilling	Sámediggeráđi árvalus
Innledning.	Álggahus
Reindriftsforhandlingene er årlige forhandlinger mellom staten og reindriftsnæringen om en næringsavtale.	Boazodoallošiehtadallamat dahkkojuvvojit jahkásaččat stáhta ja boazodoalu gaskka ealáhusšiehtadusa hárrái.
Det er Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) som er forhandlingspart for reindriftsnæringen.	Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi (NBR) lea boazodoalu šiehtadusbealli.
Forhandlingene og inngåelse av reindriftsavtale reguleres av Hovedavtalen for reindriften av 26. februar 1993.	Boazodoalu 26.02.93 mannosaš váldošiehtadus regulere šiehtadallamiid ja boazodoallošiehtadusa dahkama.
I reindriftsforhandlingene forhandles det om tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de enhver tid vedtatte politiske mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.	Boazodoallošiehtadallamiin šiehtadallojuvvojit doaibmabijut maid ulbmilin lea boazodoalu ovddideapmi mearriduvvon boazodoallopolitihkalaš mihttomeriide ja njuolggadusaide dávistettiin.
Tiltakene skal omfatte økonomiske virkemidler.	Doaibmabijuin galget leat ekonomalaš váikkuhangaskaoamit.
Partene skal også kunne kreve forhandlinger om faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for en utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken.	Bealit galget maiddái sáhttit gáibidit šiehtadallamiid fágalaš, sosiála, organisatoralaš ja eará gažaldagaid birra main lea mearkkašupmi ealáhusa ovddideapmái daid mihttomeriide dávistettiin mat leat mearriduvvon boazodoallopolitihka várás.
Sametinget er gitt muligheten til å komme med innspill til reindriftsavtalen før forhandlingene starter.	Sámediggái lea addojuvvon vejolašvuohta buktit cealkámušas boazodoallošiehtadussii ovdal go šiehtadallamat álggahuvvojit.
Sametinget deltar også som observatør under forhandlingene.	Sámediggi searvá maiddái áicin šiehtadallamiin.
Den økonomiske og driftsmessige situasjonen i reindriften. Reindriften er organisert i siidaer.	Boazodoalu ekonomalaš dilli ja doaibma dilli Boazodoalus lea siidaorganiseren.
Dette er familiegrupper, eller arbeidsfellesskap, som samarbeider om de ulike arbeidsoppgavene som inngår i reindriften.	Das leat bearašjoavkkut, dahje bargooktasašvuohta, mat ovttas barget iešguđege bargguid mat gullet boazodollui.
I følge opplysninger fra Landbruks- og matdepartementet sine nettsider er det i siidaene til sammen registrert om lag 3300 reineiere.	Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta neahttasiidduid dieđuid mielde, de leat siiddat ovttas registreren birrasii 3300 boazoeaiggáda.
Vårflokken har de siste årene bestått av 200 000 - 220 000 dyr, hvor omtrent 77 % er simler, 17 % kalver og 6 % okser.	Giđđaeallu lea maŋimuš jagiin leamaš 200 000 – 220 000 ealli, maid searvvis birrasii 77 % álddut, 17 % miesit ja 6 % sarvát.
På landsbasis har slakteuttaket vært om lag 35 % av vårflokken.	Riikadásis lea njuovvan leamaš birrasii 35 % giđđaealus.
På nettsidene fremgår videre at i overkant av 70 prosent, av det totale antall slaktedyr, blir slaktet i områdene fra Nordkjosbotn og nordover.	Neahttasiidduin oidno dasto ahte badjelaš 70 %, ollislaš njuovvanelliidlogus, njuvvojuvvo Gárgana rájes davás guvlui.
Det er gjennomgående noe høyere slaktevekt i sør enn i nord.	Gaskamearálaččat lea veaháš stuorát njuovvandeaddu máddin go davvin.
I et normalår omsettes om lag 1600 tonn hel-slakt, det tilsvarer om lag 1100-1200 tonn nedskåret kjøtt.	Dábálaš jagiin vuvdojuvvo birrasii 1600 tonna olles-njuovvan, mii vástida birrasii 1100 – 1200 tonna čuhppojuvvon bierggu.
Mesteparten selges gjennom dagligvarehandelen.	Eanaš biergu vuvdojuvvo beaivválaš gávppiid bokte.
Sametinget ser at reindriftsnæringen i økende grad opplever ekstermvær, noe som Sametinget mener i stor grad skyldes klimaendringene.	Sámediggi oaidná ahte boazodoallu eanet ja eanet vásiha goavvedálkkiid, ja Sámediggi oaivvilda ahte dat boahtá ollu dálkkádatrievdamiin.
Vinteren og våren 2017 opplevde store deler av næringen låste beiter, med is på snø som i enkelte områder vedvarte til slutten av våren.	2017 dálvvi ja giđa vásihedje stuorra osiin ealáhusas lohkkašuvvan guohtumiid, lei jiekŋamuohta mii muhtun guovlluin bisttii giđa lohppii.
Etter krisevinteren 2017 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som gjennomgikk kriseberedskapen i reindriften.	Maŋŋá 2017 roassodálvvi biddjojuvvui bargojoavku mii geahčadii roassodustema boazodoalus.
I rapporten kom arbeidsgruppen med en rekke anbefalinger for å styrke beredskapen i reindriften og det ble satt av midler til kriseberedskap over Reindriftens utviklingsfond (RUF) i reindriftsavtalen 2018/2019.	Raporttas buvttii bargojoavku muhtun rávvagiid nannen dihtii dustehusa boazodoalus ja biddjojuvvojedje ruđat roassodustehussii Boazodoalu ovddidanfoandda bokte 2018/2019 boazodoallošiehtadusas.
Vinteren og våren 2020 ble på nytt vanskelig for reindriftsnæringen og det ble erklært beitekrise i næringen.	Dálvi ja giđđa 2020:s šattai fas váttisin boazodollui ja julggaštuvvui guohtonroassu ealáhusas.
Landbruks- og matdepartementet satte høsten 2020 ned en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå håndteringen av beitekrisen i reindriften vinteren og våren 2020.	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta bijai čakčat 2020 bargojoavkku mii galggai geahčadit mainna lágiin meannudit ealáhusa guohtonroasuin dálvit ja giđđat 2020.
I rapporten, nr. 45/2020, fremgår blant annet følgende om beitekrisen 2020.	Raporttas nr 45/2020, čuožžu earret eará čuovvovaččat guohtonroasu birra 2020:s.
«I løpet av vinteren og våren 2020 ble det erklært beitekrise i de fleste distrikter i Troms og Finnmark og Nordland.	«I løpet av vinteren og våren 2020 ble det erklært beitekrise i de fleste distrikter i Troms og Finnmark og Nordland.
I Trøndelag ble det ikke erklært beitekrise, men det var vanskelige beiteforhold i reinbeiteområdet Sør-Trøndelag/Hedmark.	I Trøndelag ble det ikke erklært beitekrise, men det var vanskelige beiteforhold i reinbeiteområdet Sør-Trøndelag/Hedmark.
Reinlagene i Sør-Norge hadde krevende driftsforhold på våren, særlig i april og mai.	Reinlagene i Sør-Norge hadde krevende driftsforhold på våren, særlig i april og mai.
Vinteren 2020 har vært den mest utfordrende vinteren for reindriften på lang tid.	Vinteren 2020 har vært den mest utfordrende vinteren for reindriften på lang tid.
Historiske kilder viser at vi må helt tilbake til 1917/18 for å finne tilsvarende kriseår i reindriften.	Historiske kilder viser at vi må helt tilbake til 1917/18 for å finne tilsvarende kriseår i reindriften.
Det har imidlertid vært flere beitekriser, og i senere år har det vært beitekrise vinteren i 1997 og 2017.	Det har imidlertid vært flere beitekriser, og i senere år har det vært beitekrise vinteren i 1997 og 2017.
Omfanget av krisen i 2020 vært langt større enn tidligere beitekriser, både i varighet og geografisk omfang.	Omfanget av krisen i 2020 vært langt større enn tidligere beitekriser, både i varighet og geografisk omfang.
Beitekrisen oppstod tidlig på året, og varte i de fleste områder helt til juni.	Beitekrisen oppstod tidlig på året, og varte i de fleste områder helt til juni.
Beitekrisen rammet også et større område enn tidligere.	Beitekrisen rammet også et større område enn tidligere.
Beitekrisen vinteren 2020 har totalt berørt 420 siidaandeler og 165 000 rein.	Beitekrisen vinteren 2020 har totalt berørt 420 siidaandeler og 165 000 rein.
«Beitekrisen oppstod på grunn av store mengder snø.	«Beitekrisen oppstod på grunn av store mengder snø.
Det ble dannet lag med hardpakket snø på beitene, samt ising etter veksling mellom mildvær og frost i noen områder.	Det ble dannet lag med hardpakket snø på beitene, samt ising etter veksling mellom mildvær og frost i noen områder.
Dette medførte at det var utfordrende for reinen å komme til beitene og i noen distrikter ble beitene helt låst.	Dette medførte at det var utfordrende for reinen å komme til beitene og i noen distrikter ble beitene helt låst.
Beitekrisen oppstod ikke samtidig i alle reinbeiteområdene og graden av låste beiter har også variert.	Beitekrisen oppstod ikke samtidig i alle reinbeiteområdene og graden av låste beiter har også variert.
Værforholdene har også medført utfordringer med å frakte fôr frem til flokken, særlig for reineiere som har hatt flokken langt unna bilvei.	Værforholdene har også medført utfordringer med å frakte fôr frem til flokken, særlig for reineiere som har hatt flokken langt unna bilvei.
» Sametinget tok opp beitekrisen i eget møte med landbruks-og matminister Olaug Bollestad 01.04.2020 og i møte med statsråd Linda Hofstad Helleland den 11.03.2020.	» Sámediggi válddii ovdan guohtonroasu čoahkkimis eanadoallo- ja biebmoministariin Olaug Bollestad 01.04.2020 ja čoahkkimis stáhtaráđiin Linda Hofstad Helleland 11.03.2020.
Avtalepartene møttes flere ganger, en rekke kommuner allierte seg og sendte ut et brev om hjelp.	Šiehtadusbealit deaivvadedje máŋgii, ollu gielddat sáddejedje ovttas reivve bokte veahkkejearaldaga.
Regjeringen satte av totalt 40 millioner til kriseberedskapsfondet.	Ráđđehus bijai ollásit 40 miljon ru roassodustehusfondii.
Fylkesmannen i Troms og Finnmark organiserte uttransportering av fôr, hvor blant annet helikopter ble innleid til å gjøre jobben.	Romssa ja Finnmárkku fylkkamanni organiserii fuođđariid fievrrideami, ja earret eará helikopterat láigohuvvojedje dan bargui.
Fylkesmannen gjorde en effektiv behandling av søknader og transportering av fòr.	Fylkkamanni meannudii ohcamiid árjjalaččat ja fuođđariid fievrrideami.
Sametinget ga tilskudd på kr. 1 275 000 til NRL til kriseforbyggende tiltak som innebar trailertransport av reinsdyr til vår- og sommerbeiteområder.	Sámediggi attii 1 275 000 ru NBR:ii roassoeastadeaddji doaibmabidjun masa gullá bohccuid traileriiguin fievrrideapmi giđđa- ja geasseguohtonguovlluide.
Sametinget ga også tilskudd på kr. 30 000 til Kautokeino kommune til åpning av den vinterstengte veien til Biedjovággi slik at det skulle bli mulig å frakte for til reinsdyr ved hjelp av større biler.	Sámediggi attii maiddái doarjaga Guovdageainnu suohkanii 30 000 ru geainnu rahpamii mii dálvit lea giddejuvvon Biedjovággái vai lei, vejolaš fievrridit fuođđariid bohccuide stuorát biillaiguin.
Når det gjelder situasjonen i dag opplyser Landbruks- og matdepartementet som følger på deres nettsider: «I fjor var uttaket av reinsdyr til slakt relativt lavt.	Go guoská otná dillái, de dieđiha Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta čuovvovaččat sin neahttasiiddus: «I fjor var uttaket av reinsdyr til slakt relativt lavt.
Beitekrisen vinteren og våren 2020 var en vesentlig årsak til dette.	Beitekrisen vinteren og våren 2020 var en vesentlig årsak til dette.
Årets slaktetall viser at produksjonen har tatt seg raskt opp igjen.	Årets slaktetall viser at produksjonen har tatt seg raskt opp igjen.
Gjennomgående gode beiteforhold i år har lagt til rette for en betydelig produksjonsøkning av reinkjøtt.	Gjennomgående gode beiteforhold i år har lagt til rette for en betydelig produksjonsøkning av reinkjøtt.
Til og med uke 42 i år er det slaktet 27. 984 rein, en økning på hele 11.544 dyr fra i fjor.	Til og med uke 42 i år er det slaktet 27. 984 rein, en økning på hele 11.544 dyr fra i fjor.
På samme tidspunkt i slaktesesongen har det ikke vært tilsvarende uttak av slakt siden høsten 2016.	På samme tidspunkt i slaktesesongen har det ikke vært tilsvarende uttak av slakt siden høsten 2016.
Andelen kalv som er slaktet, har økt fra 78 prosent i fjor til 87 prosent i år.	Andelen kalv som er slaktet, har økt fra 78 prosent i fjor til 87 prosent i år.
» Sametinget finner det gledelig at beiteforholdene i 2021, etter beitekrisen året før, har vært gode slik at produksjonen har kunnet øke igjen.	» Sámedikki mielas lea buorre go guohtondilit 2021:s, maŋŋá ovddit jagi guohtonroasu, leat leamaš buorit vai buvttadeapmi fas lea sáhttán buorránit.
Sametinget vil likevel understreke at klimaendringer fører til varierende og uforutsigbare værforhold noe som medfører at det er et økende behov for fremtidige tiltak og midler til kriseberedskap.	Sámediggi áigu dattetge deattuhit ahte dálkkádatrievdamat dagahit molsašuddi ja vuorddekeahtes dálkkiid mii dagaha ahte boahtteáiggis lassána dárbu oažžut doaibmabijuid ja ruđaid roassodustehussan.
Reindriftsavtalen 2021/2022.	Boazodoallošiehtadus 2021/2022.
Dette er en økning på kr. 15 mill. fra forrige reindriftsavtale, 2020/2021, som var på kr. 149,5 mill. kroner. Det opprinnelige kravet fra NRL var på 211,85 mill. kroner og Statens opprinnelige tilbud var på kr. 152,2 mill. kroner.	Bealit sohpe 2021/2022 Boazodoallošiehtadusa rámman 164,5 miljon ru. Dát lea 15 miljon ru eanet go ovddit 2020/2021 Boazodoallošiehtadusas, mas lei 149,5 miljon ru. NBR lei oktiibuot gáibidan 211,85 miljon ru ja stáhta álgofálaldat lei 152,2 miljon ru. 2021/2022 Boazodoallošiehtadusa rámma lea juogaduvvon čuovvovaččat:
Rammen for reindriftsavtalen 2021/2022 er fordelt som følger:	Boazodoallošiehtadus 2020/2021 Boazodoallošiehtadus 2021/2022
Endring	Rievdadus
Reindriftens utviklingsfond.	Boazodoalu ovddidanfoanda
Organisasjonstilskudd.	Organisašuvdnadoarjja
Direkte tilskudd.	Njuolggodoarjagat
Distriktstilskuddet ble økt med 2,9 mill. kroner fra forgående år, til 24,70 mill. kroner.	Orohatdoarjja lassánii 2,9 miljon ruvnnuin ovddit jagi ektui, 24,70 miljon ruvdnui.
Økningen skal legge til rette for at distriktene og reinlagene skal ha midler til innkjøp av utstyr til kriseforing.	Lasáhus galgá mannat dasa ahte orohagat ja boazosearvvit galget sáhttit oastit reaidduid roassobiebmama várás.
Sametinget ser det som positivt at distriktstilskuddet ble økt men posten burde vært større for å styrke HMS – arbeidet og avløserordninger i reindriften.	Sámedikki mielas lea buorre go orohatdoarjja lasihuvvui, muhto poasta livččii galgan leat stuorit nannen dihtii DBS – barggu ja sadjásašortnega boazodoalus.
Sametinget er fornøyd med at det ble satt av kr 55,5 mill. kroner til Reindriftens utviklingsfond (RUF), som er en økning på 13,10 mill. kroner fra forgående år.	Sámediggi lea duhtavaš go lea biddjon 55,5 miljon ru Boazodoalu ovddidanfondii (BOF), mas lasáhus lea 13,10 miljon ru ovddit jagi ektui.
Sametinget ba i sitt innspill om å øke kriseberedskapsfondet og den økonomiske rammen for pramming.	Sámediggi bivddii cealkámušastis ahte roassodustehusfondii lasihuvvo ruhta ja ekonomalaš rámma stuoriduvvo suvdima várás.
Kriseberedskapsfondet ble økt med 1,50 mill.kr. til 4,50 mill. kr. og pramming ble økt med kr. 1 mill. til 5,50 mill. i forhold til året før.	Roassodustehusfondii lasihuvvui 1,50 miljon ru mii šattai 4,50 miljon ru ja suvdima várás lasihuvvui 1 miljon ru 5,50 miljon ruvdnui ovddit jagi ektui.
På grunn av klimaendringer og uforutsigbare værforhold mener Sametinget at det skulle vært avsatt en større ramme til kriseberedskapsfondet.	Sámediggi oaivvilda ahte dálkkádatrievdamiid ja vuorddekeahtes dálkkiid geažil livččii galgan leat várrejuvvon stuorát rámma roassodustehusfondii.
Sametinget ba partene om å sette av tilskudd til investeringer i reindriften.	Sámediggi bivddii beliid várret doarjaga investeremiidda boazodoalus.
Posten til disposisjon for RUFs styre ble økt med 2,2 mill. kr. Over denne posten kan det blant annet gis støtte til reindriftsanlegg, herunder gjerder og slakteanlegg.	Postii BOF stivrra geavahussii lasihuvvui 2,2 miljon ru. Dán poasttas sáhttá earret eará addojuvvot doarjja boazodoalu rusttegiidda, nugo mat áiddiide ja njuovvanrusttegiidda.
Sametinget ba avtalepartene om å finne løsninger som gjør reindrifta bedre i stand til å delta i planprosesser og at det er behov for finansiering på dette området.	Sámediggi bivddii šiehtadusbeliid gávdnat čovdosiid vai boazodoallu buorebut sáhtášii searvat plánaproseassaide ja ahte dán suorggis dárbbašuvvo ruhtadeapmi.
Det ble satt av kr 1,6 mill. kr i 2021 til å utarbeide veiledningsmateriell for reindriftsnæringen.	2021:s várrejuvvui 1,6 miljon ru bagadanávdnasiid ráhkadeapmái boazodoalu várás.
Sametinget anmodet avtalepartene å opprette et klimatilpasningsfond som gir reineierne mulighet til å investere i blant annet infrastrukturtiltak, kurs og utstyr til å tilpasse sin drift til nye forhold som følge av klimaendringer.	Sámediggi ávžžuha šiehtadusbeliid ásahit dálkkádatheivehanfoandda mii addá boazodolliide vejolašvuođa investeret earret eará infrastrukturdoaibmabijuid, kurssaid ja reaidduid heivehan dihtii sin doaimma ođđa diliide dálkkádatrievdamiid geažil.
Avtalepartene er enige om at det er behov for å vurdere aktuelle tiltak for klimatilpasning i reindriften.	Šiehtadusbealit sohpe ahte lea dárbu árvvoštallat áigeguovdilis doaibmabijuid dálkkádatheiveheami várás boazodoalus.
Det ble ikke opprettet et klimatilpasningsfond, men partene ble enige om å sette av 0,2 mill. kr i 2021 til å utvide oppdraget i forbindelse med rapport som NIBIO skal utarbeide om betydningen av klimaendringer for reindriften.	Dálkkádatheivehanfoanda ii ásahuvvon, muhto bealit sohpe ahte biddjojuvvo 0,2 miljon ru 2021:s doaimma viiddideapmái raportta oktavuođas maid NIBIO galgá ráhkadit dálkkádatrievdamiid mearkkašumi birra boazodoalus.
Rapporten skal i tillegg omfatte en vurdering av konkrete, praktiske strategier og tiltak for klimatilpasning i reindriften.	Raporttas galget maiddái árvvoštallojuvvot konkrehta, geavatlaš strategiijat ja doaibmabijut dálkkádatheiveheami ektui boazodoalus.
Sametinget har gjentatte ganger bedt om at det åpnes for at Sametinget kan konsultere om reindriftsavtalen.	Sámediggi lea ollu gerddiid bivdán ahte rahppojuvvo Sámediggái vejolašvuohta konsulteret boazodoallošiehtadusa birra.
Dette ble ikke tatt til følge i denne avtalen heller.	Dat ii váldojuvvon vuhtii dán ge šiehtadusas.
Sametinget ga også blant annet følgende innspill, som ikke ble tatt til følge:Sametinget ber partene om å senke kravet om å selge for 50 000 kr. for å oppnå produksjonstilskudd.	Sámediggi atti maiddái earret eará čuovvovaš cealkámuša, mii ii váldojuvvon vuhtii:Sámediggi bivdá beliid unnidit gáibádusa nu ahte ii dárbbaš vuovdit 50 000 ru ovddas ovdal go sáhttá oažžut buvttadandoarjaga.
Innføre produksjonspremie til slakt av voksne rein, kr. 500 pr. voksen rein.	Addit buvttadandoarjaga rávis bohccuid njuovvamii, 500 ru rávis bohcco nammii.
Sametinget ber om at det settes av midler til at reintallstilpasningen evalueres og vurderes opp mot folkeretten.	Sámediggi bivdá ahte várrejuvvojit ruđat vai boazolohkoheiveheapmi evaluerejuvvo ja árvvoštallojuvvo álbmotrievtti mielde.
Sametinget ber avtalepartene om å få til en årlig utredning, eller status, på arealinngrepene i reinbeiteområder.	Sámediggi bivdá šiehtadusbeliid dahkat jahkásaš guorahallama, dahje stáhtusa, areálasisabahkkemiin boazoguohtunguovlluin.
Sametinget ber avtalepartene om å finansiere Protect Sápmi over reindriftsavtalen.	Sámediggi bivdá ahte šiehtadusbealit ruhtadit Protect Sámi boazodoallošiehtadusa bokte.
Sametinget ber partene om å sette av tilskudd til tilpasninger for funksjonshemmede ved reingjerder.	Sámediggi bivdá beliid várret doarjaga doaibmahehttejumiid heiveheapmái boazogárddiin.
Sametinget ber partene om å be Regjeringen om å gjøre en ny vurdering av behovet for obligatorisk klipsing av rein.	Sámediggi bivdá ahte bealit bivdet Ráđđehusa ođđasis árvvoštallat ahte lea go bággu bidjat klipsaid bohccuide.
Sametingets prioriteringer.	S ámedikki vuoruheamit.
Reindriftsavtalen er et viktig verktøy i å nå målene i reindriftspolitikken.	Boazodoallošiehtadus lea dehálaš gaskaoapmi boazodoallopolitihka mihttomeriid olaheamis.
De økonomiske rammene i reindriftsavtalen bør følge årlige lønns- og prisregulering.	Ekonomalaš rámmat boazodoalus berrejit čuovvut jahkásaš bálká- ja hadderegulerema.
Sametinget ser at vår innflytelse er blitt svekket de siste årene.	Sámediggi oaidná ahte min váikkuhanfápmu lea futnon maŋimuš jagiin.
Overføring 2 mill. kroner over reindriftsavtalen til Sametinget er blitt avviklet.	2 miljon ru sirdin boazodoallošiehtadusas Sámediggái lea loahpahuvvon.
Dette var midler som ble brukt til tilleggsnæringer i reindrift.	Dat ruđat geavahuvvojedje boazodoalu lasseealáhusaide.
Sametinget ber partene vurdere å gjenopprette denne overføringen.	Sámediggi bivdá beliid fas ásahit dán ortnega.
Sametinget er ikke gitt representasjon i Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping eller i markedsutvalget for Reinkjøtt eller Reindriftens Utviklingsfond.	Sámediggi ii leat maŋimuš jagiin ovddastuvvon ovddidanprográmmas, iige márkanlávdegottis.
Sametinget ber partene om å involvere Sametinget mer i organene for næringspolitisk utvikling.	Sámediggi bivdá beliid eambbo searvvahit Sámedikki ealáhuspolitihka ovdánahttima orgánaide.
Sametingets rolle i reindriftsforhandlingene er en observasjonsrolle ved statens delegasjon.	Sámedikki sadji boazodoallošiehtadallamiin lea áici stáhta delegašuvnnas.
Sametinget har gjentatte ganger bedt om at det åpnes for at Sametinget kan konsultere om reindriftsavtalen uten at dette har blitt tatt til følge.	Sámediggi lea ollu gerddiid bivdán ahte Sámediggi sáhttá konsulteret boazodoallošiehtadallamis, muhto dat ii leat vuhtii váldojuvvon.
Sametinget vil på nytt be avtalepartene om å vurdere dette.	Sámediggi áigu ođđasis bivdit šiehtadusbeliid árvvoštallat dán.
Økonomisk utvikling Sametinget er opptatt av at reindriftsavtalen bidrar til å legge til rette for en positiv økonomisk utvikling og økt verdiskaping i reindriftsnæringen.	Ekonomalaš ovddideapmi Sámediggái lea dehálaš ahte boazodoallošiehtadus váikkuhivččii positiivvalaš ekonomalaš ovdáneami láhčima ja buoret árvoháhkama boazodoalus.
Reindriften opplever økte kostnader i forbindelse med arealinngrep, rovdyrangrep og klimaendringer og det er dermed viktig at virkemidlene over reindriftsavtalen bidrar til en positiv inntektsutvikling og større markedsandeler for reinkjøtt og andre produkter av rein.	Boazodoallu vásiha ahte šaddet eanet golut areála sisabahkkemiid, boraspirefallehemiid ja dálkkádatrievdamiid oktavuođas, ja nu leage dehálaš ahte váikkuhangaskaoamit mat leat boazodoallošiehtadusas váikkuhivčče positiiva dienasovdáneami ja stuorát márkanosiid bohccobirgui ja eará boazobuktagiidda.
Tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag (distriktstilskudd) skal bidra til å gi disse større medansvar for utvikling av en bærekraftig reindriftsnæring, balanse mellom reintall og beiter, sikring av arealer og bedre lønnsomhet.	Doarjja orohagaide ja boazoservviide (orohatdoarjja) galgá váikkuhit dan ahte addojuvvo stuorát mielovddasvástádus ceavzilis boazodoalu ovddideamis, ja vai lea dássedeaddu boazologu ja guohtumiid gaskka, areálaid sihkkarastimis ja buoret gánnáhahttivuođas.
Distriktstilskuddet ble gjennom forrige avtale økt med 2,9 mill. kroner fra forgående år, til 24,70 mill. kroner.	Orohatdoarjja lassánii ovddit šiehtadusas 2,9 miljon ruvnnuin ovddit jagi ektui, 24,70 miljon ruvdnui.
Økingen skal legge til rette for at distriktene og reinlagene skal ha midler til innkjøp av utstyr til kriseforing.	Lasáhusain galget orohagat ja boazosearvvit sáhttit oastit reaidduid roassobiebmamii.
Sametinget ser det som positivt at distriktstilskuddet ble økt men posten burde vært større for å styrke distriktenes kriseberedskapsfond og HMS – arbeidet og gi gode avløserordninger i reindriften.	Sámedikki mielas lea buorre go orohatdoarjja lassánii, muhto poasta livččii galgan leat stuorát vai livččii nannen orohagaid heahtedustehusfoandda ja DBS-barggu ja sáhttán addit buriid sadjásašortnegiid boazodoalus.
Formålet med produksjonspremien er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen.	Buvttadandoarjaga ulbmilin lea bálkkašit áŋgiruššama, buvttadeami ja viidáset reidema ealáhusas.
Sametinget har gjentatte ganger anført at det må innføres ordninger som sidestiller slakt av voksne dyr på lik linje med slakt av kalv.	Sámediggi lea ollu gerddiid čujuhan ahte fertejit ásahuvvot ortnegat mat bálddalastet rávis elliid njuovvama seamma dásis misiid njuovvamiin.
Sametinget mener det er viktig, at det i tillegg til produksjonspremie, opprettes et tilskudd til slakt av voksne rein, på lik linje med kalveslakttilskudd.	Sámediggi oaivvilda ahte lea dehálaš, ahte lassin buvttadandoarjagii, ásahuvvo doarjja rávis bohccuid njuovvama várás, seamma dásis miessenjuovvandoarjagiin.
Satsen bør være det samme som ved kalveslakttilskudd, dvs. kr. 500 pr. voksne rein.	Máksomearri berre leat seamma go miessenjuovvandoarjagis lea, 500 ru rávis bohcco nammii.
En slik ordning vil kunne legge til rette for at den enkelte reineier selv kan strukturere sin reinflokk.	Dákkát ortnet lážášii dili nu ahte ovttaskas boazoeaiggát ieš sáhttá struktureret ealus.
Sametinget ber også partene om å senke dagens krav om å selge for 50 000 kr. for å oppnå produksjonspremie.	Sámediggi bivdá maiddái beliid unnidit dáláš vuovdingáibádusa mii lea 50 000 ru, jos galgá oažžut buvttadandoarjaga.
Ordningen er lagt opp til å motivere til å ta ut slaktedyr, men mange sliter med å oppnå salgskravet på kr. 50 000.	Ortnet lea láhččojuvvon njuovvama movttiidahttima várás, muhto ollugat rahčet 50 000 ru vuovdingáibádusa olahemiin.
Forskning og utvikling I reindriftsavtalen 2021/2022 ble det ikke øremerket midler til forskning og utvikling.	Dutkan ja ovddideapmi 2021/2022 boazodoallošiehtadusas eai várrejuvvon sierra ruđat dutkamii ja ovddideapmái.
Avtalepartene ble enige om at enkelte områder, deriblant klimaendringenes og rovvilt samt rovviltforvaltningens påvirkning på reindriften prioriteres for forsknings- og utviklingsprosjekter under Reindriftens utviklingsfond.	Šiehtadusbealit sohpe ahte ovttaskas suorggit, earret eará dálkkádatrievdamat ja boraeallit ja boraelliid hálddašeami váikkuhus boazodollui vuoruhuvvojit dutkan- ja ovddidanprošeavttain Boazodoalu ovddidanfoandda vuolde.
Sametinget mener at denne rammen er for liten til å gjennomføre større prosjekter.	Sámediggi oaivvilda ahte dát rámma lea menddo unni stuorát prošeavttaid čađaheapmái.
For reindriften er det behov for å få gjennomført forskning innen disse områdene:Forskning innen klimaendringenes påvirkning på reindriften – Her gjelder det klimaets påvirkning på de ulike beitetypene i reindriften, som lavbeite og grøntbeite.	Boazodoalus lea dárbu čađahit dutkama čuovvovaš surggiin:Dutkan dálkkádatrievdamiid váikkuhusain boazodoalus – Dás gusto dálkkádaga váikkuheapmi iešguđege guohtonšlájaide boazodoalus, nugo jeagelguohtun ja ruonáguohtun.
Det må gjøres en omfattende kartlegging av de totale inngrepene i reinbeiteområdene – per i dag finnes det ikke en slik nasjonal oversikt, og for at man kan si noe om terskelen for Norges folkerettslige forpliktelser ift. Reindriften, så må det gjennomføres en slik kartlegging.	Ferte kártet ollislaš sisabahkkemiid boazodoalloguovlluin - otnáš nammii ii gávdno dán lágan nationála geahčastat, ja jos galgá sáhttit dadjat maidege šielmmá birra Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ektui boazodollui, de ferte čađahuvvot dán lágan kárten.
Hvordan inngrep påvirker produksjonen i reindriften – En oppfølgning av den undersøkelsen man har gjort hos Statsforvalteren i Nordland, som har påvist at arealinngrep i reinbeiteområder har negativ effekt på kalveproduksjonen.	Mainna lágiin sisabahkken váikkuha buvttadussii boazodoalus – Iskkadeami čuovvuleapmi maid Norlándda stáhtahálddašeaddji lea dahkan, čájeha ahte areála sisabahkkemiin boazoguohtonguovlluin lea negatiiva váikkuhus miessebuvttadeapmái.
Behov for kartleggingen av reindriften i Trollheimen, den historiske bruken.	Dárbu kártet boazodoalu Trollheimen guovllus, historjjálaš geavaheami.
Sametinget ber avtalepartene om å øremerke midler til forskning og utvikling.	Sámediggi bivdá šiehtadusbeliid merket ruđaid dutkamii ja ovddideapmái.
Kulturell bærekraft og familiebasert reindrift Samisk reindrift særegenhet er dets kulturelle karakter som en nomadisk familiebasert næring.	Kultu vrrala š guoddevašvuohta ja bearašvuđot boazodoallu Sámi boazodoalu iešvuohta lea dan kultuvrralaš luondu johtti bearašealáhussan.
Fokus i reindriftsavtalen ligger på kjøttproduksjon, og det samsvarer i liten grad med den tradisjonelle samiske tenkemåten.	Boazodoallošiehtadusa fokus lea biergobuvttadeapmi, ja dat ii riekta soaba árbevirolaš sámi jurddašanvuohkái.
Avtalens tilskuddsordninger bør samsvare med de politiske målene som er satt for reindriften.	Šiehtadusa doarjjaortnegat berrejit dávistit politihkalaš mihttomeriide mat leat biddjojuvvon boazodollui.
Sametinget ba under fjorårets innspill avtalepartene om å prioritere tilskudd som skal motivere til tradisjonell driftsform i reindriften.	Sámediggi bivddii diimmáš cealkámušas šiehtadusbeliid vuoruhit doarjaga mii galgá movttiidahttit árbevirolaš doallovuogi boazodoalus.
Dette ble ikke tatt til følge og Sametinget ber på nytt om å prioritere et slikt tilskudd.	Dát ii váldojuvvon vuhtii ja Sámediggi bivdá ođđasis vuoruhit dán lágan doarjaga.
I forrige avtale ble særskilt driftstilskudd til kvinner med egen siidaandel redusert med 0,9 mill kr. Sametinget ber om at dette tilskuddet økes.	Ovddit šiehtadusas unniduvvui sierra doaibmadoarjja nissonolbmuide geain lea sierra siidaoassi, 0,9 miljon ruvnnuin. Sámediggi bivdá ahte dát doarjja nannejuvvo.
Sametinget ber også om at ektefelle- og samboertilskuddet økes.	Sámediggi bivdá ahte náittosbeliid- ja ovttasássiiddoarjja lasihuvvo.
Tradisjonell kunnskapsoverføring er viktig i den samiske reindriften.	Árbevirolaš gelbbolašvuođasirdin lea dehálaš sámi boazodoalus.
Sametinget ber partene om å prioritere ordninger som tilrettelegger for tradisjonell kunnskapsoverføring.	Sámediggi bivdá beliid vuoruhit ortnegiid main heivehuvvo árbedieđuid sirdin.
Arealinngrep Reindriftsnæringen har over tid opplevd store arealinngrep og næringens største utfordring er å sikre arealgrunnlaget.	Areálaide sisabahkken Boazodoallu lea áiggiid čađa vásihan stuorra areálasisabahkkemiid ja ealáhusa stuorámus hástalus lea sihkkarastit areálavuođu.
Den største trusselen mot reindriftas bærekraft er det økende presset på arealene, inngrep i form av både utbygginger og økt ferdsel.	Stuorámus áitta boazodoalu ceavzilvuhtii lea lassánan sisabahkken areálaide, sisabahkkemat nugo huksemat ja lassánan johtaleapmi.
Flere distrikt opplever at tålegrensen for lengst er nådd.	Ollu orohagat vásihit ahte gierdanrádji áigá juo lea rasttilduvvon.
Når man ser arealinngrep i sammenheng med rovdyrtrykket med påfølgende store tap blir utfordringene for fremtidens reindrift enda større.	Go geahčadat areála sisabahkkemiid ovttas dainna go leat ollu boraspiret mat vaháguhttet ollu, de sturrot hástalusat boahtteáiggi boazodollui vel eanet.
Arealinngrep utgjør ikke bare et hinder for den praktiske driften og nedgang i produksjonen men fører også til psykiske belastninger for reindriftsutøverne.	Areála sisabahkkemat eai hehtte dušše geavatlaš doaimma ja unnut buvttadeami, muhto dat dagahit maiddái psykalaš nođiid boazodolliide.
Mange reindriftsungdommer ser mørkt på fremtiden som yrkesaktiv reindriftsutøver.	Ollu boazodoallonuorat oidnet seavdnjadin boahtteáiggi barggu boazodoalus.
Arealinngrep fører også til merarbeid både i form av tilpasning av driften men også en økende mengde papir og administrativt arbeid som både er tidkrevende og som utøverne ofte føler at de ikke mestrer på grunn av manglende kompetanse.	Areálasisabahkkemat dagahit maiddái liigebarggu go fertejit heivehit doaimma, muhto maiddái báberbargu ja hálddahusbargu lassánit mii gáibida sihke ollu áiggi ja doallit dávjá vásihit ahte eai nagot váilevaš gelbbolašvuođa geažil.
Sametinget er fornøyd med at det under forrige reindriftsavtale ble satt av kr. 1,6 mill. kroner i 2021 til å utarbeide veiledningsmateriell som reindriftsutøverne kan benytte i den praktiske driften.	Sámediggi lea duhtavaš go ovddit boazodoallošiehtadusas várrejuvvui 1,6 miljon ru 2021:s bagadanávdnasiid ráhkadeapmái maid boazodoallit sáhttet geavahit geavatlaš doaimmas.
Videre er Sametinget tilfreds med at avtalepartene ble enige om å etablere et treårig pilotprosjekt for en rådgivningstjeneste for arealsaker.	Dasto lea Sámediggi duhtavaš go šiehtadusbealit sohpe ahte ásahuvvo golmma jagáš ovddasmanni prošeakta areálaáššiid ráđđeaddinbálvalussii.
Sametinget vil likevel, på nytt, anbefale partene å finansiere Protect Sápmi over reindriftsavtalen.	Sámediggi áigu dattetge, ođđasis, rávvet beliid ruhtadit Protect Sápmi boazodoallošiehtadusa bokte.
Protect Sápmi gjør et viktig arbeid med å bistå reinbeitedistrikter i arealinngrepssaker.	Protect Sápmi dahká dehálaš barggu orohagaid veahkehemiin areálasisabahkkenáššiin.
Sametinget tildeler stiftelsen årlige midler, men stiftelsen er ikke sikret årlig tilskudd.	Sámediggi juolluda vuođđudussii ruđaid jahkásaččat, muhto vuođđudussii ii leat sihkkarastojuvvon jahkásaččat doarjja.
Sametinget vil også, slik som forgående år, be avtalepartene om å få utført en årlig utredning, eller status på arealinngrepene i samiske områder.	Sámediggi áigu, nugo ovddit jagiinge, bivdit šiehtadusbeliid ráhkadahttit jahkásaččat guorahallama, dahje stáhtusa areálasisabahkkemiin sámi guovlluin.
Sametinget mener at det blant annet bør lages kart som viser status og tapet av reinbeitearealer.	Sámediggi oaivvilda ahte berre earret eará ráhkaduvvot kárta mas oaidná stáhtusa ja vahágiid boazoguohtunguovlluin.
I 2021 ble Sameloven endret slik at loven fikk et eget kapittel om konsultasjoner.	2021:s rievdaduvvui Sámeláhka nu ahte láhkii bođii sierra kapihtal konsultašuvnnaid birra.
I §4-4 heter det at fylkeskommuner og kommuner har plikt til å konsultere representanter for berørte samiske interesser om lokale forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte.	§:s 4-4 čuožžu ahte fylkkagielddain ja gielddain lea geatnegasvuohta konsulteret guoskevaš sámi beroštumiid ovddasteddjiiguin báikkálaš láhkaásahusaid ja eará mearrádusaid birra dahje doaibmabijuid birra mat sáhttet váikkuhit sámi beroštumiide njuolga.
For reindriftsutøvere og siidandeler vil dette føre til flere konsultasjoner, i forbindelse med kommunalt planarbeid, areal- og inngrepssaker m.m. I mange tilfeller vil reindriftsutøverne konsultere uten bistand utenfra.	Dát buktá boazodolliide ja siidaosiide eanet konsultašuvnnaid, gielddalaš plánabarggu, areála- ja sisabahkkenáššiid jna. oktavuođas. Ollu gerddiid gártet boazodoallit konsulteret olggobeale veahki haga.
Mange reindriftsutøvere føler at de har liten erfaring og manglede kompetanse innen konsultasjoner og flere føler seg utrygge når de skal konsultere med myndighetene.	Ollu boazodoallit dovdet ahte sis lea unnán vásihus ja váilu gelbbolašvuohta konsultašuvnnaid birra, ja ollugat dovdet ahte eai leat oadjebasat go galget konsulteret eiseválddiiguin.
Sametinget ber avtalepartene å vurdere å sette av midler til reinbeitedistriktene til opplæring i konsultasjoner.	Sámediggi bivdá šiehtadusbeliid árvvoštallet bidjat ruđaid orohagaide konsultašuvnnaid birra oahppamii.
Klima og miljø Klimaendringene medfører at reindriftsnæringen opplever ekstremvær i økende grad.	Dálkkádat ja biras Dálkkádatrievdamat dagahit ahte boazodoallu vásiha goavvedálkkiid eanet ja eanet.
Vinteren og våren 2017 opplevde store deler av næringen låste beiter, med is på snø som vedvarte til slutten av våren.	Dálvit ja giđđat 2017 vásihedje ollugat ealáhusas lohkkašuvvan guohtumiid, lei jiekŋamuohta mii bisttii giđa lohppii.
Skogbranner er også et værfenomen som de siste årene har ødelagt beiter til rein.	Meahccebuollimat leat maiddái dálkefenomenat mat maŋimuš jagiin leat billistan bohccuid guohtoneatnamiid.
Vinteren og våren 2020 var beiteområdene dekket av store snømengder og med mye regnvær i tillegg ble det skapt nedisete beiter og svært vanskelige beiteforhold.	Dálvit ja giđđat 2020 lei guohtunguovlluin ollu muohta ja ollu arvvit, dasa lassin jikŋo guohtumat ja lei hui váttis guohtondilli.
Situasjonen ble betegnet som beitekrise og i rapporten «Gjennomgang av beitekrisen i reindriften 2020». er krisen beskrevet å være langt større en tidligere beitekriser, både i varighet og omfang.	Oaivvilduvvui ahte dilli lei guohtonroassu ja raporttas lea roassu čilgejuvvon leat mealgat stuorát go ovddit guohtonroasut, sihke bistima ja viidodaga ektui.
For å berge flokkene måtte mange tilleggsfore, flytte tidligere til sommerbeiteområder eller til alternative beiter, gjete mer intensivt og/eller transportere rein.	Go galge gádjut ealuid, de fertejedje ollugat addit bohccuide lassefuođđariid, johtit árat geasseguohtunguovlluide dahje gávdnat molssaektosaš guohtumiid, guođohit bohccuid eanet ja/dahje geasehit bohccuid.
På grunn av klimaendringer og uforutsigbare værforhold mener Sametinget at det bør avsettes en større ramme til kriseberedskapsfondet.	Sámediggi oaivvilda ahte dálkkádatrievdamiid ja vuorddekeahtes dálkkiid geažil berre várrejuvvot stuorát rámma roassodustehusfondii.
Pramming er avgjørende for reinbeitedistrikter som har beiteområder på øy eller på områder hvor det er vanskelig å flytte.	Bohccuid suvdin lea vealtameahttun dehálaš orohagaide main lea guohtonguovllu sullos dahje guovlluin gos lea váttis johtit.
Sametinget er tilfreds med at tilskudd til pramming ble økt med kr 1 mill. ved reindriftsavtalen 2020/2021 og Sametinget ber partene om å ytterligere øke denne posten.	Sámediggi lea duhtavaš go suvdindoarjja lasihuvvui 1 miljon ruvnnuin 2020/2021 boazodoallošiehtadusas ja Sámediggi bivdá beliid ain eanet lasihit ruđa dán postii.
Sametinget ber også partene om å redusere egenandelen per rein.	Sámediggi bivdá maiddái unnidit iešoasi bohcco nammii.
Denne ble ved reindriftsavtalen 2020/2021 økt fra 15 kroner til 30 kroner per rein.	Dát goarkŋui 15 ruvnnus 30 ruvdnui bohcco nammii 2020/2021 boazodoallošiehtadusas.
Sametinget ber partene vurdere å gi Landbruksdirektoratet i oppdrag å inngå en rammeavtale for helikoptertransport i reindriften.	Sámediggi bivdá beliid árvvoštallat addit Eanadoallodirektoráhtii bargun dahkat rámmašiehtadusa helikopteriin geaseheamis boazodoalus.
Dette er også en av anbefalingene i rapporten fra arbeidsgruppen som gjennomgikk håndteringen av beitekrisen i 2020.	Dát lea maiddái okta rávvagiin maid bargojoavku geahčadii raporttas jagi 2020 guohtonroasu gieđahallama oktavuođas.
HMS og velferdsordninger Ved forrige års innspill til reindriftsavtalen ba Sametinget partene om å sette av tilskudd til tilpasninger for funksjonshemmede ved reingjerder.	DBS ja čálgoortnegat Ovddit jagi cealkámušas boazodoallošiehtadussii bivddii Sámediggi beliid várret doarjaga doaimmas hehttejuvvomiid heiveheapmái boazogárddiid luhtte.
Dette ble ikke tatt til følge og Sametinget ber på nytt partene om å opprette en slik tilskuddsordning.	Dát ii vuhtii váldojuvvon ja Sámediggi bivdá ođđasis beliid ásahit dán lágan doarjjaortnega.
I noen arbeidssammenhenger, som gjerdearbeid, er hele familien samlet og det tas viktige beslutninger om for eksempel slakterein.	Muhtumin bargooktavuođain, nugo áidebarggus, lea olles bearaš čoagganan ja dalle dahkkojuvvojit dehálaš mearrádusat ovdamearkka dihtii njuovvanbohccuid ektui.
Under slikt arbeid bør det tilrettelegges bedre for reineiere med funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidet.	Dán lágan barggus berre láhčit buorebut nu ahte boazodoallit geain lea doaimmas hehttejupmi sáhttet searvat barggus.
Andre faglige, sosiale og organisasjonsmessige forhold. Sametinget gjorde ved forrige års innspill partene oppmerksomme på at innføring av obligatorisk klips møtte stor motstand hos næringen og samiske hold, deriblant NRL og Sametinget.	Eará fágalaš, sosiála ja organisatoralaš bealit Sámediggi fuomášuhtii ovddit jagi cealkámušas beliide ahte bákkolaš klipsema geavaheapmi oaččui ollu vuostehágu ealáhusas ja sámiid beales, earret eará NBR ja Sámedikki beales.
Argumentasjonen gikk ut på at det ikke var behov for dette og at det vil gå ut over tradisjonell samisk sedvane med øremerking.	Ággan lea dat ahte dat ii lean dárbbašlaš ja ahte dat čuohcá árbevirolaš sámi boaresvirrui bealljemerkemis.
Sametinget ber partene på nytt om å be Regjeringen om å gjøre ny vurdering om behovet for obligatorisk klipsing av rein.	Sámediggi bivdá beliid fas ođđasis bivdit Ráđđehusa ođđasis árvvoštallat leago bággu klipset bohccuid.
Reindriftsnæringen har over tid opplevd mye trusler, hets og sjikane, både i kommentarfelt i media og spesielt i sosiale medier.	Boazodoallu lea áiggi čađa vásihan ollu áitagiid, vaši ja cielaheami, sihke kommeantafealttain medias ja erenoamážit sosiála mediain.
Ofte skjer dette når reindriftsnæringen uttaler seg i forbindelse med arealinngrepssaker, men negativ omtale av næringen skjer også i andre sammenhenger.	Dávjá dáhpáhuvvá dat dalle go boazodoallu addá cealkámuša areálasisabahkkenáššiin, muhto negatiiva cealkin ealáhusa birra dáhpáhuvvá maiddái eará oktavuođain.
Et nylig eksempel på dette er omtalen av reindriftsnæringa etter at en hund ble avlivet av en reineier på Finnmarksvidda høsten 2021.	Ovdamearka dasa lea dat mii gieskat dáhpáhuvai maŋŋá go boazodoalli gottii beatnaga Finnmárkku duoddaris čakčat 2021.
Sametinget har i oktober 2021 innvilget Norske Reindriftssamers et tilskudd på kr. 164 000 (50 % andel) til å bedre reindriftas omdømme og bistand til reinbeitedistriktenes mediehåndtering.	Sámediggi lea golggotmánus 2021 juolludan Norgga Boazosámiide 164 000 ru doarjaga (50 % oassi) boazodoalu beaggima buorideapmái ja veahkkin orohagaid mediagieđahallamii.
Sametingets tilskudd på kr. 164 000 vi være et viktig bidrag men Sametinget mener at negativ omtale av reindriftsnæringen er et stort problem som krever en mer langsiktig satsing med fokus på dette området.	Sámedikki doarjja 164 000 ru lea dehálaš veahkki muhto Sámediggi oaivvilda ahte negatiiva beaggin boazodoalus lea stuorra váttisvuohta mii gáibida eanet guhkes áiggi áŋgiruššama mas fokuseret dán suorggi.
Bekjemping av hets og sjikane av reindriftsnæringen samt forbedring av reindriftas omdømme bør komme inn som en fast post i Reindriftsavtalen de neste fem årene.	Vaši ja cielaheami vuostá dáistaleapmái boazodoalus ja boazodoalu beaggima buorideapmái berre biddjot fásta poasta Boazodoallošiehtadusas viđa boahttevaš jagiin.
Sametinget ber avtalepartene om å avsette midler til dette formålet.	Sámediggi bivdá beliid várret ruđaid dán ulbmilii.
Sametinget ser med bekymring på tapene som rovdyr påfører reindriftsnæringen.	Sámediggi lea fuolas daid vahágiid geažil maid boraeallit dagahit boazodoalus.
Store rovdyrtap fører ikke bare til produksjonstap og økonomiske konsekvenser men også psykiske belastninger for reineiere.	Stuorra boranávdevahágat eai dagat dušše buvttadanvahága ja ekonomalaš váikkuhusaid, muhto dagahit maiddái psykalaš gillámušaid boazodolliide.
Sametinget har ved flere anledninger påpekt at reindriftsnæringen ikke skal være nødt til å tilpasse seg rovdyrtrykket og tapene som rovdyr forårsaker.	Sámediggi lea ollu oktavuođain čujuhan ahte boazodoallu ii galgga dárbbašit heivehit boraelliide ja daid vahágiid ektui maid boraeallit dagahit.
Sametinget mener at det er rovdyrforvaltningen som skal formes på en måte som gjør at rovdyrbestandene påfører minst mulig tap for reindriftsnæringen.	Sámediggi oaivvilda ahte boraeallihálddašeapmi galgá hábmejuvvot dainna lágiin ahte boraeallinálit vaháguhttet nu unnán go vejolaš boazodoalus.
Det er Klima- og miljødepartementet som har det overordnede ansvaret for å ivareta nasjonal rovviltpolitikk.	Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas dat lea bajimuš ovddasvástádus nationála boranávdepolitihka goziheamis.
Sametinget ber Landbruks- og matdepartementet legge til rette for møter mellom Sametinget, NRL og Klima- og miljødepartementet der tema er nasjonal rovdyrpolitikk.	Sámediggi bivdá ahte Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta láhčá čoahkkimiid Sámedikki, NBR ja Dálkkádat- ja birasdepartemeantta gaskka main fáddán lea nationála boraeallipolitihkka.
Sametingets innspill.	S ámedikki cealkámuš.
Oppsummering.	Čoahkkáigeassu.
Sametinget gir følgende innspill til reindriftsavtalen 2022/2023.	Sámediggi addá čuovvovaš cealkámuša jagi 2022/2023 boazodoallošiehtadussii.
De økonomiske rammene i reindriftsavtalen bør følge årlige lønns- og prisregulering.	Ekonomalaš rámmat boazodoallošiehtadusas berrejit čuovvut jahkásaš bálká- ja haddegoargŋuma.
Sametinget ber partene vurdere å gjenopprette overføringen til Sametinget som ble brukt til tilleggsnæringer i reindrift.	Sámediggi bivdá beliid árvvoštallat ođđasis fas ásahit rámma Sámediggái mii geavahuvvui boazodoalu lasseealáhusaide.
Sametinget ber partene om å involvere Sametinget mer i organene for næringspolitisk utvikling.	Sámediggi bivdá beliid searvvahit Sámedikki eanet orgánaide mat barget ealáhuspolitihka ovddidemiin.
Sametinget ber avtalepartene på nytt å vurdere om å åpne for at Sametinget kan konsultere om reindriftsavtalen.	Sámediggi bivdá šiehtadusbeliid ođđasis árvvoštallat rahpat nu ahte Sámediggi fas sáhttá konsulteret boazodoallošiehtadusa birra.
Sametinget mener at det er viktig, at det i tillegg til produksjonspremie, opprettes et tilskudd til slakt av voksne rein, på lik linje med kalveslakttilskudd.	Sámediggi oaivvilda ahte lea dehálaš, ahte lassin buvttadandoarjagii, ásahuvvo doarjja rávis bohccuid njuovvama várás, seamma dásis miessenjuovvandoarjagiin.
Satsen bør være det samme som ved kalveslakttilskudd, dvs. kr. 500 pr. voksne rein.	Máksomearri berre leat seamma go miessenjuovvandoarjja, 500 ru rávis bohcco nammii.
Sametinget ber også partene om å senke dagens krav om å selge for 50 000 kr. for å oppnå produksjonspremie.	Sámediggi bivdá maiddái beliid unnidit dáláš gáibádusa buvttadandoarjaga juksamis ahte galgá vuovdit 50 000 ru ovddas.
Sametinget ber avtalepartene om å øremerke midler til forskning og utvikling.	Sámediggi bivdá šiehtadusbeliid várret ruđaid dutkamii ja ovddideapmái.
Sametinget ber på nytt avtalepartene om å prioritere tilskudd som skal motivere til tradisjonell driftsform i reindriften.	Sámediggi bivdá ođđasis šiehtadusbeliid vuoruhit doarjaga mii galgá movttiidahttit árbevirolaš doaibmavuogi boazodoalus.
I forrige avtale ble særskilt driftstilskudd til kvinner med egen siidaandel redusert med 0,9 mill kr. Sametinget ber om at dette tilskuddet økes.	Ovddit šiehtadusas unniduvvui sierra doaibmadoarjja nissonolbmuide geain lea sierra siidaoassi 0,9 miljon ruvnnuin. Sámediggi bivdá ahte dát doarjja bajiduvvo.
Sametinget ber også om at ektefelle- og samboertilskuddet økes.	Sámediggi bivdá maiddái ahte náittosguoibme- ja ovttasássidoarjja bajiduvvo.
Sametinget ber partene om å prioritere ordninger som tilrettelegger for tradisjonell kunnskapsoverføring.	Sámediggi bivdá beliid vuoruhit ortnegiid mat láhčet árbedieđuid fievrrideami.
Sametinget ber avtalepartene å vurdere å sette av midler til reinbeitedistriktene til opplæring i konsultasjoner.	Sámediggi bivdá šiehtadusbeliid árvvoštallat ahte várrejuvvojit ruđat orohagaide oahpahussii konsultašuvnnaid birra.
Sametinget vil, på nytt, anbefale partene å finansiere Protect Sápmi over reindriftsavtalen.	Sámediggi áigu, ođđasis, rávvet beliid ruhtadit Protect Sámi boazodoallošiehtadusas.
Sametinget vil også, slik som forgående år, be avtalepartene om å få utført en årlig utredning, eller status på arealinngrepene i samiske områder.	Sámediggi áigu maiddái, nu ovddit jagi, bivdit šiehtadusbeliid dahkat jahkásaš guorahallama, dahje stáhtusa areálasisabahkkemiin sámi guovlluin.
Sametinget mener at det blant annet bør lages kart som viser status og tapet av reinbeitearealer.	Sámediggi oaivvilda earret eará ahte berre ráhkaduvvot kárta mas oidno boazoguohtonareálaid stáhtus ja daid massin.
På grunn av klimaendringer og uforutsigbare værforhold mener Sametinget at det bør avsettes en større ramme til kriseberedskapsfondet.	Sámediggi oaivvilda ahte dálkkádatrievdamiid ja vuorddekeahtes dálkkiid geažil berre várrejuvvot stuorát rámma roassodustehusfondii.
Sametinget ber partene om å ytterligere øke tilskuddet til pramming.	Sámediggi bivdá beliid eanet lasihit doarjaga bohccuid suvdimii.
Det bes også om at egenandelen pr. rein tilbakestilles til 15 kroner per rein.	Bivdit maiddái ahte iešoassi bohcco nammii unniduvvo fas 15 ruvdnui bohcco nammii.
Sametinget ber partene vurdere å gi Landbruksdirektoratet i oppdrag å inngå en rammeavtale for helikoptertransport i reindriften.	Sámediggi bivdá beliid árvvoštallat ahte Eanadoallodirektoráhtii addojuvvošii bargun dahkat rámmašiehtadusa bohccuid fievrrideamis helikopteriin boazodoalus.
Sametinget ber på nytt partene om å sette av tilskudd til tilpasninger for funksjonshemmede ved reingjerder.	Sámediggi bivdá beliid ođđasis várret doarjaga doaimmas hehttejuvvomiid heiveheapmái gárdde luhtte.
Sametinget ber partene på nytt om å be Regjeringen om å gjøre ny vurdering om behovet for obligatorisk klipsing av rein.	Sámediggi bivdá beliid ođđasis bivdit Ráđđehusa ođđasis árvvoštallat leago bággu klipset bohccuid.
Sametinget mener at bekjemping av hets og sjikane av reindriftsnæringen samt forbedring av reindriftas omdømme bør komme inn som en fast post i Reindriftsavtalen de neste fem årene.	Sámediggi oaivvilda ahte vaši ja cielaheami vuostá dáistaleapmi boazodoalus ja boazodoalu beaggima buorideapmi berrejit oažžut fásta poastta Boazodoallošiehtadusas boahttevaš viđa jagiin.
Sametinget ber avtalepartene om å avsette midler til dette formålet.	Sámediggi bivdá šiehtadusbeliid várret ruđaid dán ulbmilii.
Sametinget ber Landbruks- og matdepartementet legge til rette for møter mellom Sametinget, NRL og Klima- og miljødepartementet der tema er nasjonal rovdyrpolitikk.	Sámediggi bivdá Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta láhčit čoahkkimiid Sámedikki, NBR ja Dálkkádat- ja birasdepartemeantta gaskka maid fáddán lea nationála boraeallipolitihkka.