Den totale budsjettrammen til Sametinget er økt med 2,9 % sammenlignet med Sametingets 2021 budsjett.	Sámedikki bušeahtta lea obbalaččat lassánan 2,9 % buohtastahtton 2021 bušeahtain.
Når øremerkingene er trukket fra har Sametinget fått en kompensasjon for prisstigningen på 8,66 millioner kroner.	Go merkejuvvon ruđat leat gesson eret de lea Sámediggi ožžon 8,66 miljovnna ruvnno buhtadusa haddegoargŋumii.
Dette utgjør en økning på 1,6 %.	Dát vástida 1,6 % lassáneami.
Solberg-regjeringen har lagt 2,4 % prisøkning til grunn for statsbudsjettet som igjen betyr at Sametinget ikke har fått full kompensasjon for prisstigning.	Solberg-ráđđehus lea várren 2,4 % haddegoargŋuma vuođđun bušehttii mii mearkkaša ahte Sámediggi ii leat ožžon dievaslaš buhtadusa haddegoargŋumii.
Sametinget har hatt en forventning til at den nye budsjettordningen vil sikre at samiske formål prioriteres, og at Sametinget får handlingsrom til å selv prioritere økonomiske virkemidler mellom ulike tiltak.	Sámedikkis leat leamaš vuordámušat ahte ođđa bušeahttaortnet sihkkarastá ahte sámi áigumušat vuoruhuvvojit, ja ahte Sámediggi ieš oažžu liibba vuoruhit ekonomalaš váikkuhangaskaomiid gaskkas.
Det er imidlertid positivt at bevilgningen som er gitt til oppfølgingen av Meld. St. 37 (2020-2021) Samisk språk kultur og samfunnsliv – Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn ikke har føringer på tiltaksnivå.	Lea dattege positiiva ahte juolludus mii lea addon čuovvoleapmái Dieđ. Sd.37 (2020-2021) Sámi giella kultuvra ja servvodateallin – Ealáhusvuođđu ealli sámi báikegoddái eai leat čanastusat doaibmadásis.
Det er allikevel utfordrende at Sametinget ikke selv kan velge hvilke satsinger som skal prioritertes i det samiske samfunnet.	Lea goitge hástaleaddji go Sámediggi ieš ii beasa válljet makkár áŋgiruššamiid áigu vuoruhit sámi servvodagas.
Dette undergraver Sametingets mandat som et folkevalgt parlament.	Dat gal duššindahká Sámedikki mandáhtta álbmotválljejuvvon parlameantan.
Sametinget ønsker at det settes i gang en budsjettkommisjon som kan gi Sametinget og det samiske samfunnet mer forutsigbare budsjettrammer og budsjettutvikling på sikt.	Sámediggi sávvá ahte biddjošii johtui bušeahttabargojoavku mii addá Sámediggái ja sámi servvodahkii eanet vuorddehahtti bušeahttarámmaid ja bušeahttaovddideami áiggi vuollai.
Årets største satsing er knyttet til oppfølgingen av Meld. St. 37 (2020-2021) Samisk språk kultur og samfunnsliv – Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn.	Stuorimus áŋgiruššan dán jagi lea čatnon Dieđ. Sd. 37 (2020-2021) Sámi giella kultuvra ja servvodateallin – Ealáhusvuođđu ealli sámi báikegoddái čuovvoleapmái.
Her er det satt av 5,9 millioner kroner til dette arbeidet.	Dás lea várrejuvvon 5,9 miljovnna ruvnno bargui.
4,3 millioner kroner er satt inn gjennom styrking av virkemiddelordningene og de pågående prosjektene på næringskapittelet, 0,5 millioner kroner på etablering av tilskuddsordning for Interreg under Samarbeidsavtaler og 1 million kroner til politisk oppfølging.	4,3 miljovnna ruvnno leat bidjon váikkuhangaskaoapmeortnegiid ja doaibmi ealáhuskapihttal prošeavttaid nannemii, 0,5 miljovnna ruvnno ges ásahit doarjjaortnega Interreg Ovttasbargošiehtadusaid vuolde ja 1 miljovnna ruvnno politihkalaš čuovvoleapmái.
I tillegg består en stor del av Sametingets budsjett av økonomiske virkemidler som bevilges videre til samiske institusjoner og organisasjoner, i tillegg til søkerbaserte ordninger som bidrar til å styrke både samisk næringsliv og kulturliv.	Dasa lassin manná stuora oassi Sámedikki bušeahtas ekonomalaš váikkuhangaskaoamit mat juolluduvvot sámi institušuvnnaide ja organisašuvnnaide, lassin ohcanvuđot ortnegiidda mat váikkuhit nannemii sihke sámi ealáhuseallimii ja kultureallimii.
Sametinget er derfor en viktig bidragsyter i til opprettholdelse av sysselsetting både i privat og offentlig sektor gjennom sine virkemiddelordninger.	Danne lea Sámediggi dehálaš doarjjafálli sihke priváhta ja almmolaš surggiide sin váikkuhangaskaoapmeortnegiiguin.
Saemien Sijte har fått en økning på 7,3 millioner kroner som skal gå til å dekke den husleien i det nye bygget.	Saemien Sijte lea ožžon 7,3 miljovnna ruvdnosaš lassáneami mii galgá gokčat viessoláiggu dan ođđa visttis.
Samiske kulturbygg trenger verdige lokaler og Sametinget ønsker at flere samiske kulturbygg blir realisert.	Sámi kulturviesut dárbbašit dohkálaš visttiid ja Sámediggi háliida ahte eanet kulturviesut ilbmet.
Det er derfor gledelig at regjeringen følger opp utbyggingen av Sámi Našunálateáhter Beaivváš og Sametinget følger også i 2022 opp opptrappingsplanen for å styrke teateret til nytt bygg står ferdig.	Danne lea illudahtti ahte ráđđehus čuovvula Sámi Nationálateáhter Beaivváža huksema ja Sámediggi maiddai 2022:s čuovvula buoridanplána dassá ođđa visti lea gárvvis.
Gïelelutnjeme - Giellalåpptim – Giellalokten, Sametingets språkstrategi, har som mål å skape et solid løft for de samiske språkene i hele samfunnet.	Gïelelutnjeme - Giellalåpptim – Giellalokten, Sámedikki giellastrategiijas, lea mihttun nannosit loktet sámi gielaid olles servvodagas.
Stormen språksenter og Hattfjelldal språksenter er to nye språksentre som fra med 2022 er en del av Sametingets direkte tilskudd for samiske språksentre.	Stormen giellaguovddáš ja Árborde giellaguovddáš leaba ođđa giellaguovddáža mat oažžuba 2022 rájes Sámedikki njuolggodoarjaga giellaguovddážiidda.
I tillegg så videreføres arbeidet med samiske stedsnavn gjennom ekstra tilskudd til de sørsamiske språksentrene.	Dasa lassin jotkojuvvo sámi báikenammabargu ja lullisámi giellaguovddážat ožžot dan bargui liigedoarjaga.
Det samiske samfunnet har et stort behov for flere digitaliseringstiltak og digitale satsinger.	Sámi servvodagas lea stuora dárbu digitaliserendoaimmaide ja digitála áŋgiruššamiidda.
Utviklingen av et digitalt tilbud på de samiske språkene er ikke et ansvar Sametinget har alene, men et felles ansvar på tvers av sektorer.	Sámegielaid digitála fálaldaga ovdáneapmi ii leat dušše Sámedikki ovddasvástádus, muhto surggiid oktasaš ovddasvástádus.
Samiske barn og unge trenger samiske læremidler, som følge av nye læreplaner og fagfornyelse.	Sámi mánát ja nuorat dárbbašit oahponeavvuid, ođđa oahppoplánaid ja fágaođasteami dihte.
Behovet for samiske digitale læremidler er stort.	Lea stuora dárbu sámi digitála oahpponeavvuide.
Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslått å videreføre bevilgning til digitale læremidler på samisk.	Ráđđehus le 2022 stádabušeahtas árvalan joatkit juolludeami sámi digitála oahponeavvuide.
Sametinget har fulgt dette opp med å sette av midler til digitale læremidler i sitt eget budsjett.	Sámediggi lea čuovvulan ja várren ruđa digitála oahponeavvuide iežas bušeahtas dasa.
Foreløpig er denne bevilgningen en midlertidig bevilgning, men Sametinget mener at digitaliseringsarbeidet knyttet til samiske læremidler er et behov som er vedvarende.	Dán rádjái lea dát várrejupmi gaskaboddosaš, muhto Sámediggi oaivvilda ahte digitaliserenbargu čatnon sámi oahponeavvuide lea bistevaš dárbu.
Derfor må denne bevilgningen bli en del av Sametingets permanente budsjettramme.	Danne berrešii dát juolludeapmi šaddat oassi Sámedikki bistevaš bušeahttarámmas.
og driftskostnader under kapittel 4 til Plenum på til sammen kr 19 148 000.	ja doaibmagolut kapihttal 4 vuolde Dievasčoahkkimii oktiibuot 19 148 000 ruvnno.
Det skal etter planen behandles i Stortinget i løpet av 2022.	Viidáset galgá julggaštus... Stuoradiggi galgá plána mielde meannudit jagi 2022.
Sametinget overtok fra 2018 forvaltningsansvaret som til da hadde vært tildelt sør- lule og markasamiske språktiltak av Fylkesmannen i Nordland.	2018 válddii Sámediggi badjelasas ovddasvástádusa hálddašit ruđaid mat dán rádjai ledje lulli-, julev ja márkosámi gielladoaibmabijuide juolluduvvon Norlándda fylkasuohkana bokte.
Det finnes nettverk for sørsamiske og lulesamiske språkarbeidere og pedagoger.	Gávdno fierpmádat lulli- ja julevsámi giellabargiide ja pedagogaide.
Som ledd i arbeidet med realisering av nytt bygg, har Sametinget signalisert opptrapping av driftstilskuddet til teatret.	Sámediggi lea addán signálaid ahte áigot loktet doaibmadoarjaga teáhterii oassin ođđa vistti huksema duohtandahkamii.
For 2022 bevilges kr 500 000 som en del av oppbyggingen av teaterets kapasitetsbehov knyttet til nytt teaterbygg.	2022 juolluduvvo 500 000 ru oassin teáhtera kapasitehtadárbbu huksemii mii lea čatnon ođđa teáhtervistái.
Lønns- og personalkostnader var i 2021 under kapittelet Administrativt nivå.	Bálká- ja bargiidgolut ledje 2021:s kapihttala Hálddahusdássi vuolde.
Lønns- og personalkostnader for fagavdelingene er i 2022 flyttet til de enkelte fagkapitlene.	Bálká- ja bargiidgolut fágaossodagaide leat 2022:s sirdojuvvon iešguđet fágakapihttaliid vuollái.
Sametingsrådet, SUPU og Sametingets eldreråd var i 2021 under kapittelet Politisk nivå.	Sámediggeráđđi, SáNul ja Sámedikki vuorrasiidráđđi lei 2021:s kapihttala Politihkalaš dássi vuolde.
Husleie, renhold, vaktmester, strøm, renovasjon, vann og avløp	Viessoláigu, bassan, viessohoaiddár, elrávdnji, doapparčorgen, čáhci ja duolvačáhcebohcci
Service- og lisensavtaler it, bredbånd og øvrige leieavtaler	Sevice- ja liseansašiehtadusat it, govdafierpmádat ja eará lágosoahpamušat.
Reparasjon og vedlikehold egne og leide bygninger	Divvun ja fuolaheapmi iežas ja láigovisttiid
Øvrige variable driftskostnader	Eará molsašuddi doaibmagolut
Kr 1 700 000 er flyttet til administrativt nivå.	1 700 000 ru lea sirdojuvvon hálddahusdássái.
Nettverk for samiskopplæring var i 2021 under innsatsområdet Læringsmiljø og skoleutvikling.	Sámegieloahpahusa fierpmádat lei 2021:s áŋgiruššansuorggi Oahppobiras ja skuvlaovddideapmi vuolde.
Nettverk for samiskopplæring er i 2022 flyttet til innsatsområdet Samisk innhold i skolen.	Sámegieloahpahusa fierpmádat lea 2022:s sirdojuvvon áŋgiruššansuorggi Sámi sisdoallu skuvllas vuollai.
Kr 500 000 øremerkes opptrappingsplan.	500 000 ru merkejuvvo buoridanplánii.
Kr 150 000 øremerkes til husleie for kunstmagasin.	150 000 ru merkejuvvo dáiddamagasina viessoláigui.
Samisk litteratursenter var i 2021 en del av tilskuddsordningen Tilskudd til utvikling og fremming av samisk litteratur.	Sámi girjjálašvuođaguovddáš lei 2021:s oassi doarjjaortnegis Doarjja girjjálašvuođa ovddideapmái ja ovdánahttimii.
Over Riksantikvarens budsjett har det vært øremerket inntil 6 mill. kroner til styrking av arbeidet med bevaring av automatisk fredete, samiske bygninger innenfor tilskuddsordningen for fredete kulturminner i privat eie på kap. 1429, post 71.	Riksantikvaren bušeahtas lea leamaš merkejuvvon gitta 6 mill. ruvnno nannet seailluhanbarggu doarjjaortnega ráfáidahtton kulturmuittut priváhta hálddu siskkobealde kap. 1429, poasta 71.
Øremerkingen innenfor posten til automatisk fredete, samiske bygninger foreslås ikke videreført i 2022.	Evttohuvvo ahte merkejuvvon ruđat poastta automáhtalaš ráfáidahtton, sámi visttiide ii jotkojuvvo 2022:s.
Kr 750 000 er flyttet tilbake fra tilskudd til prosjektstøtte til samisk litteratur.	Automáhtalaš ráfáidahtton sámi visttit leat ain doarjjaortnega ulbmiljoavkkus.
Kr 750 000 er flyttet tilbake til oppfølging av Hjertespråket på administrativt nivå.	750 000 ru lea sirdojuvvon ruovttoluotta Váibmogiela čuovvoleapmái hálddahusdásis.
Kr 750 000 er flyttet tilbake fra tilskudd til prosjektstøtte til samisk litteratur.	750 000 ru lea sirdojuvvon ruovttoluotta doarjjaortnegis prošeaktadoarjja sámi girjjálašvuhtii.
Kr 7 300 000 øremerkes husleiekostnader på grunn av nytt museumsbygg.	7 300 000 merkejuvvo viessolágogoluide ođđa teáhtervistti huksema sivas.
Samisk litteratursenter er flyttet til Formidling av samisk litteratur - direkte tilskudd.	Sámi girjjálašvuođaguovddáš lea sirdojuvvon Sámi girjjálašvuođa gaskkusteami vuollai – njuolggodoarjja.
Kr 1 700 000 er flyttet fra særskilt rekrutteringstiltak sør og lulesamisk - prosjekt.	1 700 000 lea sirdojuvvon sierranas rekruterendoaibmabijuide lulli- ja julevsámegielaide – prošeakta
Kr 350 000 er flyttet fra Samiske stedsnavntjenester - prosjekt.	350 000 ru lea sirdojuvvon Sámi báikenammabálvalusas – prošeakta.
Posten er økt med kr 650 000, til styrking av arbeidet med sametingsvalget.	Poasta nannet barggu sámediggeválggaide lea lassánan 650 000 ruvnnuin.
Språkprosjekter er i 2022 flyttet til de søkerbaserte ordningene Dokumenteringstiltak, Språkutviklingstiltak og Samiske språktiltak i lule-, sør- og markasamisk område.	Giellaprošeavttat leat 2022:s sirdojuvvon ohcanvuđot doarjagiidda Dokumenterendoaibmabijut, Giellaovddidandoaibmabijut ja Sámi doaibmabijut julev-, lulli ja márkosámi guovlluin.
Tilskudd til primærnæringer er i 2022 flyttet til de søkerbaserte ordningene Marine næringer, Jordbruk, hagebruk og skogbruk, Tilskudd til reindrift og Kombinasjons- og utmarksnæring.	Doarjagat vuođđoealáhusaide leat 2022:s sirdojuvvon ohcanvuđot ortnegiidda Mariidna ealáhusat, Eanandoallu, gilvvagárdedoallu ja vuovdedoallu, Doarjja boazodollui ja Lotnolas- ja meahcástanealáhusat.
Dette utgjør til sammen 13,3 millioner kroner, når man ser bort fra bevilgningen fra Klima- og miljødepartementet.	Oktiibuot šaddá 13,3 miljovnna ruvnno, earret juolludeami Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas.