Urfolk har, i utøvelsen av sin rett til selvbestemmelse, rett til autonomi eller selvstyre i saker som angår deres indre og lokale anliggender, samt til ordninger for finansiering av sine autonome funksjoner.	Álgoálbmogiin lea iešmearridanvuoigatvuođa geavaheamis, iešmearridanvuoigatvuohta iešstivrejupmái áššiin mat gusket sin siskkáldas ja báikkálaš áššiide, ja ortnegiidda maiguin ruhtadit iehčanas doaimmaid.
I henhold til regjeringens forslag er noe av bevilgningene øremerket.	Ráđđehusa evttohusa ektui lea oassi juolludusas merkejuvvon.
Kr 7 300 000 til dekning av økning i husleie ved Saemien Sijte - sørsamisk museum og kultursenter i 2022.	7 300 000 ru viessoláiggu lassáneapmái Saemien Sijtes – máttasámi musea ja kulturguovddáš 2022:s.
37 (2020-2021) Samisk språk kultur og samfunnsliv – Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn.	37 (2020-2021) Sámi giella, kultuvra ja servodateallin – Ealáhusvuođđu ealli sámi báikegottiide.
Kr 2 040 000 til arbeidet med å få på plass en avtale mellom Norge, Tyskland og Sametinget for samarbeid og kompetanseoverføring om samiske gjenstander i tyske museer foreslås videreført i 2022.	2 040 000 ru šiehtadusbargui šiehtadusa dahkamii Norgga, Duiskaeatnama ja Sámedikki gaskka ovttasbarggus ja gelbbolašvuođa buorideamis sámi dávviriid birra duiskalaš museain evttohuvvo jotkojuvvot 2022:s.
Kr 3 500 000 som ble bevilget i forbindelse med Sametingsvalget i 2021 er ikke trukket tilbake.	3 500 000 ru mii juolluduvvui 2021 sámediggeválggaid oktavuođas ii leat gessojuvvon ruovttoluotta.
Reduksjonen på kr 6 000 000 fra Klima- og miljødepartementet er knyttet til arbeidet med bygningsvern.	6 000 000 ru geahpedeapmi Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas gullá huksensuodjalusbargui.
Sametinget skal fortsatt få midler til arbeidet men dette må gjøres etter søknad til Riksantikvaren.	Sámediggi galgá ain oažžut ruđaid bargui, muhto dan ferte dahkat ohcama bokte Riikaantikváras.
Prisveksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 2,4 % i 2022.	Haddegoargŋun stáhtabušeahta goluin meroštallojuvvo leat 2,4 % 2022:s.
For Sametinget blir det derfor en underkompensasjon på kr 6 240 000 millioner kroner når vi ser bort fra bevilgningskuttet gjort fra Klima- og miljødepartementet.	Sámediggái šaddá danne menddo unna buhtadus 6 240 000 ru go guođđit geahčakeahttá Dálkkádat- ja birasdepartemeantta dahkan juolludusčuohppama.
Sametingets direktør får fullmakt til å gjøre omdisponeringer mellom de administrative postene i budsjettet.	Sámedikki direktevra oažžu fápmudusa eará láhkai geavahit hálddahuslaš poasttaid gaskka bušeahtas.
Sametinget ønsker i større grad å involvere mottakere av direkte tilskudd i utviklingen av det samiske funnet.	Sámediggi háliida eanet searvvahit njuolggodoarjagiid oažžuid sámi servodaga ovddideamis.
I 2022 vil Sametinget derfor se på muligheten til å bruke oppdragsdokumenter i dialogen med mottakere av direkte tilskudd.	Danne áigu Sámediggi 2022:s geahčadit vejolašvuođa geavahit barggahandokumeanttaid njuolggodoarjagiid oažžuguin gulahallamiin.
Forutsetningen er at overskuddet brukes på tiltak i tråd med målet for den enkelte tilskuddsordningen.	Eaktun lea ahte badjelbáza geavahuvvo doaibmabijuide ovttaskas doarjjaortnega mihttomearrái dávistettiin.
Dette unntaket gjelder ikke aktivitetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner.	Dát spiehkastat ii guoskka gielddaid ja fylkkagielddaid aktivitehtadoarjagii.
Disse midlene tildeles til Sametinget etter søknad.	Dát ruđat juolluduvvojit Sámediggái ohcama mielde.
Kunstneravtalen omfatter omforente tiltak innenfor kunstområdet, som gjennomføres innenfor de økonomiske rammene som partene er blitt enige om.	Dáiddáršiehtadussii gullet sohppojuvvon doaibmabijut dáiddasuorggis, mat čađahuvvojit daid ekonomalaš rámmaid siste maid bealit leat soahpan.
Grunnloven § 108 er en overordnet rettsregel som retter seg mot statens myndigheter og pålegger den norske stat en plikt til å legge forholdene til rette for at samene selv kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.	Vuođđolága § 108 lea bajimuš riektenjuolggadus stáhta eiseválddiid ektui ja geatnegahttá Norgga stáhta láhčit diliid nu ahte sámit ieža sáhttet sihkkarastit ja ovddidit iežaset giela, kultuvrra ja servodateallima.
Grunnloven § 108 gir en resultatforpliktelse for en fortsatt levedyktig samisk kultur og begrenser statens handlefrihet både i lovgivningsprosesser og i forvaltning.	Vuođđoláhka § 108 addá geatnegasvuođa das ahte sámi kultuvra ain bisušii, ja dat ráddje stáhta doaibmafriijavuođa sihke láhkaaddinproseassain ja hálddašeamis.
Som en følge av Grunnloven § 108 er myndighetene forpliktet til å legge avgjørende eller stor vekt på hensynet til samiske kultur ved avgjørelser som angår samene.	Vuođđolága § 108 čuovusin leat eiseválddit geatnegahttojuvvon bidjat mearrideaddji dahje stuorra deattu sámi kultuvrra vuhtii váldimii mearrádusain mat gusket sámiide.
FNs erklæring om urfolks rettigheter fra 2007 er et uttrykk for minstestandardene i urfolksretten.	ON álgoálbmogiid 2007 julggaštus bidjá unnimus standárddaid álgoálbmotrievttis.
Erklæringen stadfester at urfolk har rett til selvbestemmelse, og i kraft av denne retten bestemmer urfolk selv sin politiske stilling, og rett til å fritt fremme sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.	Julggaštusas nannejuvvo ahte álgoálbmogiin lea iešmearridanriekti, ja dan rievtti vuođul mearridit álgoálbmogat iežas sin politihkalaš sajádaga, ja vuoigatvuođa friija ovddidit sin ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami.
Urfolk har, i utøvelsen av sin rett til selvbestemmelse, rett til autonomi eller selvstyre i saker som angår deres indre og lokale anliggender, samt til ordninger for finansiering av sine autonome funksjoner.	Álgoálbmogiin lea iešmearridanvuoigatvuođa geavaheamis, iešmearridanvuoigatvuohta iešstivrejupmái áššiin mat gusket sin siskkáldas ja báikkálaš áššiide, ja ortnegiidda maiguin ruhtadit iehčanas doaimmaid.
ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er et sentralt folkerettsinstrument i urfolksretten.	ILO-konvenšuvdna nr. 169 álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešmearrideaddji stáhtain lea guovddáš álbmotriekteinstrumeanta álgoálbmotrievttis.
Konvensjonen omhandler landrettigheter, arbeidsvilkår, yrkesopplæring, helse og utdanning.	Konvenšuvnnas gieđahallojuvvojit eanarievttit, bargoeavttut, ámmátoahpahus, dearvvašvuohta ja oahppu.
Konsultasjoner og deltakelse utgjør en viktig del av konvensjonen.	Konsultašuvnnat ja searvan leat dehálaš oasit konvenšuvnnas.
Loven er en implementering av FNs erklæring om urfolks rettigheter art. 19 og ILO konvensjon 169 art. 6, og formålet er å konsultere i god tro og i den hensikt å oppnå enighet mellom partene.	Láhka lea ON álgoálbmogiid julggaštusa implementeren álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra, art 19 ja ILO konvenšuvdna 169 art 6, ja ulbmilin lea konsulteret buriin jáhkuin ja dainna áigumušain ahte soahpat beliid gaskka.
I 2021 ble lov om endring i sameloven mv. (konsultasjoner) vedtatt.	2021:s mearriduvvojedje sámelága jna. (konsultašuvnnat) rievdadusat.
Endringen medfører endring i § 1-1 formål med loven og et nytt kapittel i sameloven, kapittel 4 konsultasjoner.	Rievdadus dagaha ahte § 1-1 lága ulbmila birra rievdá, ja šaddá ođđa kapihtal sámelágas, kapihtal 4 konsultašuvnnat.
Konsultasjonene omfatter ulike sakstyper, slik som lover, forskrifter, enkeltvedtak, retningslinjer, tiltak og beslutninger (f.eks.	Konsultašuvnnaide gullet iešguđege lágan áššit, nugo lágat, láhkaásahusat, ovttaskas mearrádusat, doaibmabijut ja mearrádusat (omd.
Loven skal ivareta samers rett til frie og forhåndsinformerte samtykke i alle saker som angår oss, og er ment å bidra til oppfyllelse av statens folkerettslige forpliktelser til konsultasjon med samene.	Lágas galgá gozihuvvot sámiid friija ja ovdagihtii dieđiheami vuođul miehtan dahje ii miehtan buot áššiin mat gusket midjiide, ja leat oaivvilduvvon stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ollašuhttimii konsultašuvnnaid ektui sámiiguin.
Sametinget har etterlyst en mekanisme for å overvåke om konsultasjonsforpliktelsene ivaretas.	Sámediggi lea váillahan mekanismma movt bearráigeahččat dan ahte gozihuvvojit go konsultašuvdnageatnegasvuođat.
Et av Sametingets hovedmål er å styrke og utvikle de samiske språkene i fremtiden.	Okta sámedikki váldomihttomeriin lea nannet ja ovddidit sámegielaid boahtteáiggis.
Det må legges til rette for bruk av samisk på alle samfunnsarenaer og det må etableres gode rammevilkår som sikrer dette.	Ferte láhččojuvvot sámegiela geavaheapmi buot servodatarenain ja fertejit ásahuvvot buorit rámmaeavttut sihkkarastin dihtii dan.
Strategidokumentet Giellalokten ble vedtatt av Sametingets plenum i desember 2018.	Strategiijadokumeanta Giellalokten mearriduvvui Sámedikki dievasčoahkkimis juovlamánus 2018.
Sametingets språkavdeling har i tillegg ansvaret for den samiske stedsnavntjenesten som forvalter samiske stedsnavn etter lov om stedsnavn.	Sámedikki giellaossodagas lea lassin ovddasvástádus sámi báikenammabálvalusas mii hálddaša sámi báikenamaid báikenammalága mielde.
Sametinget er stednavnstjeneste for samisk stedsnavn.	Sámediggi lea sámi báikenamaid báikenammabálvalus.
Offentlige instanser i forvaltningsområdet for samisk språk skal følge samelovens kapittel 3, og betjene sine brukere på samisk, både muntlig og skriftlig.	Almmolaš instánssat sámegiela hálddašanguovllus galget čuovvut sámelága kapihttala 3, ja bálvalit iežaset geavaheddjiid sámegillii, sihke njálmmálaččat ja čálalaččat.
Dette bidrar til at samisk brukes aktivt på ulike samfunnsområder i disse kommunene og fylkeskommunene.	Dát váikkuha dan ahte sámegiella geavahuvvo árjjalaččat iešguđege servodatsurggiin dáin gielddain ja fylkkagielddain.
En slik bok er utarbeidet for lulesamisk.	Dákkár girji lea ráhkaduvvon julevsámegiela várás.
I 2022 vil Sametinget sette i gang arbeidet med å utarbeide rettskrivingsbok i sørsamisk.	2022:s áigu Sámediggi álggahit riektačállinrávagirjji ráhkadeami máttasámegiela várás.
Sametinget anser det som nødvendig å opprettholde et nordisk språksamarbeid som felles fundament for bevaring, styrking og utvikling av samiske språk.	Sámediggi oaidná ahte lea dárbu ásahit davviriikkalaš giellaovttasbarggu oktasaš vuođđun sámegielaid suodjaleapmái, nannemii ja ovddideapmái.
Sámi Giellagáldu etableres som et permanent felles fagorgan i samiske språkspørsmål tilknyttet Sametinget i Norge fra 2022.	Sámi Giellagáldu ásahuvvo bissovaš oktasaš fágaorgánan sámi giellaáššiin Norgga beale Sámedikki oktavuhtii 2022:s.
Sametinget ønsker på sikt å se på muligheten for å gi språksentrene spesifikke oppdrag.	Sámediggi háliida áiggi mielde geahčadit vejolašvuođa addit giellaguovddážiidda dihto bargguid.
De samiske språksentrene er Sametingets viktigste samarbeidsaktører i arbeidet med å løfte språket, og i gjennomføringen av Sámi giellavahkku.	Sámi giellaguovddážat leat Sámedikki deaŧaleamos ovttasbargoaktevrrat barggus sámegiela loktemis, ja Sámi giellavahkku čađaheamis.
Sametinget gir derfor kr 50 000 i ekstra tilskudd til hvert språksenter for gjennomføring av Sámi giellavahkku i 2022.	Danne addá Sámediggi 50 000 ru liigedoarjaga guđege giellaguovddážii Sámi 2022 giellavahku čađaheapmái.
I tillegg gir Sametinget i 2022 et tilskudd på kr 100 000 til Gielem nastedh, Snåsa, for planlegging og gjennomføring av Sámi giellavahkkus hovedarrangement i 2022.	Dasa lassin addá Sámediggi 2022:s doarjaga 100 000 ru Gielem nastedh:ii, Snoasas, Sámi giellavahku váldodoaluid plánemii ja čađaheapmái 2022:s.
De samiske språksentrene Gielearenie, Gïelem nastedh og Aajege fikk i 2021 en ettårig økning på kr 150 000 hver i forbindelse med dokumentering og innsamling av samiske stedsnavn.	Sámi giellaguovddážat Gielearenie, Gïelem nastedh ja Aajege ožžo 2021:s jahkái lasáhusa 150 000 ru guhtege sámi báikenamaid dokumenteremii ja čohkkemii.
Denne bevilgningen videreføres for 2022, da arbeidet ikke er ferdigstilt.	Dát juolludus bisuhuvvo maiddái 2022:s, go bargu ii leat gárvvistuvvon.
Det er viktig at språksentrene i dokumentasjonsarbeid søker samarbeid med andre institusjoner som også arbeider med dokumentasjon av kulturminner og tradisjonell kunnskap, som for eksempel museer.	Dehálaš lea ahte giellaguovddážat duođaštanbarggus ohcalit ovttasbarggu eará ásahusaiguin mat maiddái barget kulturmuittuid ja árbedieđuid duođaštemiin, nugo ovdamearkka dihtii museaiguin.
Dette er et tiltak som er knyttet opp mot oppfølgingen av Hjertespråket.	Dát doaibmabidju čatnasa Váibmogiella čuovvuleapmái.
Målet med treffet er å utveksle erfaringer og ideer, kompetansedeling samt videreutvikling av språksentrene.	Deaivvadeami ulbmilin lea lonohallat vásihusaid ja jurdagiid, juohkit gelbbolašvuođa ja dasto viidáset ovddidit giellaguovddážiid.
Språkinteresserte synliggjør og øker bruken av samisk språk under Sámi giellavahkku.	Giellaberošteaddjit čalmmustit ja nannejit sámegiela geavaheami Sámi giellavahku áigge.
Samiske språktiltak med spesielt fokus på læring av språk, ord og begreper som hører til samisk tradisjonell kunnskap som gjennomføres i forbindelse med Sámi giellavahkku.	Sámi gielladoaibmabijut main fokuserejuvvojit erenoamážit giella, sánit ja doahpagat mat gullet sámi árbedieđuide mat čađahuvvojit Sámi giellavahku oktavuođas.
Oversette Bibeltekster til sør- og lulesamisk	Biibbalteavsttaid jorgaleapmi mátta- ja julevsámegillii
Samiskspråklige digitale arenaer for barn og unge, som for eksempel e-sport og sosiale medier.	Sámegielat digitála arenat mánáide ja nuoraide, nugo ovdamearkka dihtii e-valáštallan ja sosiála mediat.
Videregående elever har samisk i fagkretsen på videregående skole.	Joatkkaskuvllain ohppiin lea sámegiella fágasuorggis.
At samiske språk synes i samfunnet vil ha stor betydning for den samiske befolkningen, både de som har samisk som morsmål og de som ønsker å lære seg samiske språk.	Dat go sámegielat oidnojit servodagas lea dehálaš sámi álbmogii, sihke sidjiide geain lea sámegiella eatnigiellan ja sidjiide geat háliidit oahppat sámegielaid.
Samiske språk synes og høres lokalt, regionalt og nasjonalt under Sámi giellavahkku.	Sámegielat oidnojit ja gullojit báikkálaččat, regionála ja nationála dásis Sámi giellavahkus.
Synliggjøring av samiske språk er en sentral del av Giellalokten, og vi ser behovet for å involvere og samarbeide med ulike aktører i arbeidet for at samiske språk skal synes i samfunnet.	Sámegielaid čalmmusteapmi lea guovddáš oassi Giellaloktemis, ja mii oaidnit ahte lea dárbu searvvahit ja ovttasbargat iešguđege aktevrraiguin vai sámegielat oidnojit servodagas.
Sametinget tar initiativ til årlig markering av samiske språk gjennom Sámi giellavahkku.	Sámediggi váldá álgaga jahkásaččat sámegielaid čalmmusteamis Sámi giellavahku bokte.
Vi vil oppfordre og invitere næringslivet og lokale og offentlige aktører til å bidra til synliggjøring av de samiske språkene i forbindelse med Sámi giellavahkku.	Mii áigut hásttuhit ja bovdet ealáhuseallima ja báikkálaš ja almmolaš aktevrraid leat veahkkin čalmmusteamen sámegielaid Sámi giellavahku oktavuođas.
I arbeidet vil vi også søke samarbeid med unge samiskspråklige som produserer samisk digitalt innhold.	Dán barggus áigut mii maiddái geahččalit ovttas bargat nuorra sámegielagiiguin mat buvttadit sámi digitála sisdoalu.
Samelovens kapittel 3 er under revidering og det er ventet endringer i forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámelága kapihtal 3 lea ođasmahttojuvvomin ja vurdojuvvo ahte sámegiela hálddašanguovlu rievdaduvvo.
Det skal etter planen behandles i Stortinget i løpet av 2022.	Dat galgá plána mielde meannuduvvot Stuorradikkis 2022:s.
Som en følge av endringer i sameloven, er det naturlig at det utarbeides en ny tilskuddsmodell for tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner i samisk språkområde.	Lunddolaš lea ahte sámelága rievdadusaid geažil ráhkaduvvo ođđa doarjjamálle gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođadoarjagii sámi giellaguovllus.
Ny tilskuddsordning som er tilpasset de ulike språksituasjonene i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er etablert innen 2023.	Ođđa doarjjaortnet mii lea heivehuvvon iešguđege gielladiliide sámegiela hálddašanguovllu gielddain lea ásahuvvon ovdal jagi 2023.
Samelovens kapittel 3 er under revidering, og skal etter planen behandles i Stortinget i løpet av 2022.	Sámelága kapihtal 3 lea ođasmahttojuvvomin, ja galgá plána mielde meannuduvvot Stuorradikkis 2022:s.
Som en følge av endringer i sameloven, er det naturlig at det utarbeides en ny tilskuddsmodell for tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner i samisk språkområde.	Lunddolaš lea ahte sámelága rievdadusaid geažil ráhkaduvvo ođđa doarjjamálle gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođadoarjagii sámi giellaguovllus.
I arbeidet med ny tilskuddsmodell er det behov for utredninger og ulike beregningsgrunnlag.	Barggus ođđa doarjjamálliin dárbbašuvvojit čielggadeamit ja iešguđege meroštallanvuođđu.
Prosjektet vil i hovedsak gå ut på å utarbeide forslag til tilskuddsmodell.	Prošeavtta ulbmilin lea váldoáššis ráhkadit evttohusa doarjjamállen.
Utarbeidelse av tiltaksplan for de ulike språkene	Doaibmabidjoplána ráhkadeapmi iešguđege gielaid várás.
Utredningene av språksituasjonen for ume-, pite- og skoltesamisk legger frem ulike forslag til tiltak for styrking av språkene.	Gielladili čielggadusain ubmi-, bihtán- ja nuortalašgielaid várás ovddiduvvojit iešguđege evttohusat doaibmabidjun gielaid nannemii.
Arbeidet i 2022 vil i hovedsak bestå av oppfølging av rapportene gjennom utarbeidelse av tiltaksplaner for de ulike språkene, samt møter med de ulike språkområdene.	Bargu 2022:s lea váldoáššis raporttaid čuovvuleapmi doaibmabidjobáhkaid ráhkadeami bokte iešguđege gielaid várás, ja čoahkkimat iešguđege giellaguovlluiguin.
Oppfølging av utviklingsprogrammer for sør - og lulesamisk språk.	Ovddidanprográmmaid čuovvuleapmi mátta- ja julevsámegielaid várás.
Sámi giellavahkku (samisk språkuke) er en del av Giellalokten.	Sámi giellavahkku lea okta oassi Giellaloktemis.
Oppslutningen vokser fra år til år, og Sametinget ønsker å videreføre tiltaket som bidrar til å løfte frem og synliggjøre samisk språk.	Dasa guorrasit eanet ja eanet jagis jahkái, ja Sámediggi háliida joatkit doaibmabijuin mii váikkuha sámegiela loktema ja čalmmusteami.
Utarbeide utviklingsprogrammer for sørsamisk språk og lulesamisk språk.	Ovddidanprográmmaid ráhkadeapmi mátta- ja julevsámegielaid várás.
Arbeidet med utarbeidelse av utviklingsprogrammer for sør- og lulesamisk startet opp i 2021.	Bargu mátta- ja julevsámegielaid ovddidanprográmmaid ráhkademiin álggahuvvo 2021:s.
Arbeidet videreføres i 2022, og det forventes at utviklingsprogrammene legges frem for Sametingets plenum i løpet av 2022.	Bargguin jotkojuvvo 2022:s ja vurdojuvvo ahte ovddidanprográmmat ovddiduvvojit Sámedikki dievasčoahkkimii 2022:s.
Utgifter knyttet til oppfølgingen er en del av det administrative budsjettet.	Čuovvolangolut leat oassin hálddahusa bušeahtas.
Oppfølging av arbeidet med utredning om samisk språkombud	Barggu čuovvuleapmi sámi giellaáittardeaddji čielggademiin
Opprettelse av samisk språkombud.	Sámi giellaáittardeaddji ásaheapmi.
Tiltaket er startet i 2021.	Doaibmabidju lea álggahuvvon 2021:s.
Utredning av samisk språkombud vil foreligge i løpet av 2022.	Čielggadus sámi giellaáittardeaddjis gárvána 2022:s.
Rapporten skal danne grunnlag for det videre arbeidet med opprettelse av et samisk språkombud.	Raporta galgá leat vuođđun bargui viidáseappot sámi giellaáittardeaddji ásaheamis.
Utgifter knyttet til oppfølgingen er en del av det administrative budsjettet.	Čuovvolangolut leat oassin hálddahusa bušeahtas.
Mangel på samisk språkkompetanse er en stor utfordring på alle samfunnsområder.	Sámi giellagelbbolašvuođa váilun lea stuorra hástalussan buot servodatsurggiin.
En helhetlig satsning på rekruttering av samiskspråklig personell, og tilbud om opplæring i samisk for studenter og fagfolk vil være helt nødvendig for å dekke fremtidige behov i samfunnet.	Ollislaš áŋgiruššan sámegielat bargiid rekrutteremis, ja oahpahusfálaldat sámegielas studeanttaide ja fágaolbmuide lea áibbas vealtameahttun dárbbu gokčamii servodagas.
Øke antall søkere med samisk språk- og kulturkompetanse til barnehage- og lærerutdanning.	Lasihit ohcciidlogu geain lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta mánáidgárde- ja oahpaheaddjioahpuin.
I 2021 ble det utarbeidet en rapport av PwC «Sametingets rekrutteringsstrategier for det samiske samfunnet».	erenoamážit váilot ollu oahpaheaddjit ja mánáidgárdebargit. 2021 ráhkaduvvui PwC raporta “Sámedikki rekrutterenstrategiijat sámi servodaga várás”.
Dette tiltaket er et oppfølgings tiltak fra denne rapporten.	Dát doaibmabidju lea čuovvolandoaibmabidju dán raporttas.
Direktetilskuddet skal gå til strategisk arbeid for å få elever med samisk i fagkretsen til å søke på barnehage- og lærerutdanning.	Njuolggodoarjja galgá mannat strategalaš bargui oččodit ohppiid geain lea sámegiella fágasuorggis ohcat mánáidgárde- ja oahpaheaddjiohppui.
Målet på sikt er å rekruttere studenter til lærer - og barnehagelærerutdanning.	Ulbmilin lea áiggi mielde rekrutteret studeanttaid mánáidgárde- ja oahpaheaddjiohppui.
Det settes av kr 350 000 til Samisk videregående skole og Reindriftsskole i direkte tilskudd i 2022.	Várrejuvvo 350 000 ru Sámi joatkkaskuvlii ja boazodoalloskuvlii njuolggodoarjjan 2022:s.
Et behov som stadig fremheves er behovene for nettverk mellom institusjonene i områdene, koordineringsfunksjon mellom institusjoner og faglig rådgiving.	Dárbu mii dávjá ovddiduvvo lea fierpmádatdárbu ásahusaid gaskka guovlluin, oktiiordnendoaibma ásahusaid ja fágalaš ráđđeaddima gaskka.
Sametinget overtok fra 2018 forvaltningsansvaret som til da hadde vært tildelt sør- lule og markasamiske språktiltak av Fylkesmannen i Nordland.	Sámediggi válddii 2018:s badjelasas hálddašanovddasvástádusa mii dan rádjai lea leamaš Norlándda fylkkamannis mátta-, julev- ja márkasámi gielladoaibmabijuin.
For å styrke arbeidet med rekruttering i sør- og lulesamisk område har Sametinget opprettet to nye stillinger som skal jobbe med dette.	Nannen dihtii rekrutterenbarggu mátta- ja julevsámi guovllus, lea Sámediggi ásahan guokte ođđa virggi mat galget bargat dainna.
Stillingene er plassert på Snåsa og på Drag.	Virggit leat biddjojuvvon Snoasai ja Ájluktii.
Disse stillingene finansieres over administrasjonsbudsjettet i 2022.	Dát virggit ruhtaduvvojit 2022 hálddahusbušeahtas.
Sametinget avsetter midler til språk- og opplæringskonferanser som bidrar til opprettelse av nettverk for språkarbeidere og pedagoger og bidra til koordinering av språktiltak.	Sámediggi várre ruđaid giella- ja oahpahuskonferánssaide mat váikkuhit fierpmádaga ásaheami giellabargiid ja pedagogaid várás ja váikkuhit gielladoaibmabijuid oktiiordnema.
Den felles nordiske arbeidsgruppen som har hatt i oppdrag å utarbeide en rapport om grenseoverskridende opplærings samarbeid har ferdigstilt sin rapport,.	Oktasaš davviriikkalaš bargojoavku mas lea leamaš bargun ráhkadit raportta rájá rastá oahpahusovttasbarggus, lea gárvvistan raporttas, “Oktasaš árvovuođđu ja bajit doaibmaprinsihpat bajásgeassimii ja oahpahussii miehtá Sámi”.
Oppfølgning i 2022 er beskrevet under kapittel 5.11.5 Grenseoverskridende samisk opplæring, læremidler - prosjekt.	Čuovvuleapmi 2022:s lea čilgejuvvon kapihttalis 5.11.5 Rájárasttideaddji sámi oahpahus, oahpponeavvut - prošeakta.
Bygge opp et samisk navnefaglig arkiv som gjør navnematerialet lett tilgjengelig.	Ásahit sámi nammafágalaš arkiivva vai nammaávdnasat livčče álkidit olámuttus.
Det er initiert et samarbeid med Samisk Arkiv for å se på muligheten for å få bygge opp et samisk navnefaglig arkiv.	Sámi arkiivvain lea álggahuvvon ovttasbargu geahčadan dihtii vejolašvuođa ásahit sámi nammafágalaš arkiivva.
I 2022 vil arbeidet følges opp administrativt, og det settes ikke av egne midler til dette i 2022.	2022:s čuovvuluvvo bargu hálddahusas, ja dasa eai biddjojuvvo sierra ruđat 2022:s.
Sametinget har reell myndighet innen samiske barnehager og barnehager med samiske barn gjennom lov og forskrifter, og gjennom konsultasjoner.	Sámedikkis lea duohta váldi sámi mánáidgárddiin ja mánáidgárddiin gos leat sámi mánát, lágaid ja láhkaásahusaid bokte, ja konsultašuvnnaid bokte.
Sametingets myndighet innen barnehage har betydning for hvordan denne sektoren ivaretar det samiske samfunnets behov for utvikling i og rammene rundt samiske barnehager og barnehager med samiske barn.	Sámedikki váldi mánáidgárddiin lea dehálaš dasa movt dát suorgi goziha sámi servodaga dárbbu sámi mánáidgárddiid ja mánáidgárddiid gos leat sámi mánát, ovdáneami ja rámmaid.
For å styrke det samiske innholdet i samiske barnehager og andre barnehager med samiske barn vil Sametinget i 2022 fortsette sitt arbeid gjennom dialog og konsultasjoner med aktuelle aktører, og ha spesielt fokus på oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket, implementering av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), arbeid med kompetanseutvikling, arbeidet med kvalitet i barnehager mot 2030 og foreldreperspektivet.	Nannen dihtii sámi sisdoalu sámi mánáidgárddiin ja eará mánáidgárddiin gos leat sámi mánát, áigu Sámediggi 2022:s joatkit barggus gulahallama ja konsultašuvnnaid bokte guoskevaš aktevrraiguin, ja erenoamážit fokuseret NAČ 2016: 18 Váibmogiella čuovvuleami, rámmaplána implementerema mánáidgárddi sisdoalu ja doaimmaid birra (2017), barggu gelbbolašvuođa buoridemiin, kvalitehtabarggu mánáidgárddiin jagi 2030 guvlui ja vánhenperspektiivva.
Pilotbarnehagene skal arbeide med utprøving og videreutvikling av kompetanse knyttet til samisk kultur, tradisjonell kunnskap og samisk språk teoretisk og praktisk i barnehagen der samiske verdier og bruk av sterke språkmodeller er utgangspunktet.	Pilohttamánáidgárddit galget bargat gelbbolašvuođa geahččalemiin ja viidáset ovddidemiin, das mii čatnasa sámi kultuvrii, árbedieđuide ja sámi gillii teorehtalaččat ja geavatlaččat mánáidgárddis gos sámi árvvut ja nana giellamálliid geavaheapmi leat vuolggasadjin.
Pilotbarnehagene skal få faglig støtte og veiledning gjennom hele utviklingsprosessen.	Pilohttamánáidgárddit galget oažžut fágalaš doarjaga ja bagadusa olles ovddidanproseassa bokte.
som også går ut på å utvikle kompetansehevingstilbud innenfor samisk barnehagepedagogikk.	man áigumuššan lea maiddái ovddidit gelbbolašvuođafálaldaga sámi mánáidgárdepedagogihkas.
Problemstillingen for evalueringen var: “Hvordan bidrar tilskuddsordningene for barnehager til måloppnåelsen om at samiske barn blir samiskspråklige, og hvordan kan ordningen endres eller styrkes for å få høyere måloppnåelse?	Evaluerema áššečuolbman lei: “Movt váikkuhit doarjjaortnegat mánáidgárddiid ulbmila olaheapmái nu ahte sámi mánát šattašedje sámegielagin, ja mainna lágiin ortnega sáhttá rievdadit dahje nannet oažžun dihtii buoret ulbmilolahusa?
» Evalueringen peker på fire hovedutfordringer med tilskuddsordningen:	” Evalueremis leat njeallje váldohástalusa doarjjaortnega ektui:
Utvikling av pilotbarnehagene i prosjektet SáMOS.	Pilohttamánáidgárddiid ovddideapmi SáMOS prošeavttas.
Sametinget har en intensjon om å følge opp prosjektet og.	Sámedikkis lea áigumuš čuovvulit prošeavtta: «Rájáhis sámi oahpahus 2019» ja «Oktasaš árvovuođđu ja bajit doaibmaprinsihpat bajásgeassimii ja oahpahussii miehtá Sámi 2021».
I dette samarbeidet er det utviklet en fellessamisk verdi- og prinsipperklæring som angir standard for samiske barn og unges rettigheter til barnehagetilbud og opplæring, hvor samiske verdier, naturfilosofi, språk, kultur, lederskap og tradisjonskunnskap er bærende elementer i det pedagogiske arbeidet.	Dán ovttasbarggus lea ovddiduvvon oktasaš sámi árvo- ja prinsihppajulggaštus mii bidjá standárddaid sámi mánáid ja nuoraid vuoigatvuođaide mánáidgárdefálaldagas ja oahpahusas, ja man oktavuođas sámi árvvut, luonddufilosofiija, giella, kultuvra, jođiheapmi ja árbedieđut leat guoddi elemeantan pedagogalaš barggus.
Sametinget er bekymret for klimakrisen som også det samiske samfunn er berørt av.	Sámediggi lea fuolas dálkkádatroasu dihtii mii guoská maiddái sámi servodahkii.
Det er viktig at klimatiltak som omfatter Sápmi tar utgangspunkt i naturgrunnlaget for samisk kultur, samisk tradisjonskunnskap og samenes selvbestemmelsesrett.	Dehálaš lea ahte dálkkádatdoaibmabijut mat gusket Sápmái váldet vuolggasaji sámi kultuvrra luondduvuđđosis, sámi árbedieđuin ja sámiid iešmearridanrievttis.
Sametinget forutsetter at samisk bruk knyttet til reindrift, jordbruk, fiske og høsting fra utmark vektlegges ved forvaltning av nye verneområder, i kommunal planbehandling og ved konsesjoner til energianlegg, gruvevirksomhet og akvakultur med mer.	Sámediggi eaktuda ahte sámi geavahus boazodoalu, eanadoalu, guolástusa ja meahcceávkkástallama oktavuođas deattuhuvvojit ođđa suodjalanguovlluid hálddašeami oktavuođas, gielddalaš plánameannudeamis ja konsešuvnnaid oktavuođas energiijarusttegiidda, ruvkedoibmii ja akvakultuvrii jna.
Lovfesting av konsultasjonsplikten	Konsultašuvdnageatnegasvuođa láhkii čatnan
Det er særlig reiseliv, serveringsbransjen, duodjinæringen og kreative næringer som har hatt de største utfordringene.	Erenoamážit mátkeealáhusain, dárjjodansuorggis, duojis ja hutkás ealáhusain leat leamaš stuorámus hástalusat.
Trøndelag er valgt til Europeisk Matregion 2022.	Trøndeláhka lea válljejuvvon Eurohpalaš biebmoguovlun 2022.
Dette kan gi muligheter for å vise frem sørsamisk matkultur og løfte sørsamiske matprodusenter i Trøndelag og bidra til å bygge merkevaren samisk mat.	Dát sáhttá addit vejolašvuođaid čájehit ovdan máttasámi biebmokultuvrra ja loktet máttasámi biebmobuvttadeddjiid Trøndelágas ja váikkuhit sámi biebmu mearkagálvvu ásaheami.
Sametinget har derfor økt rammene for variert næringsliv, herunder økt støtte til Sápmi næringshage, samisk reiseliv og kreative næringer, samt til Interreg for å styrke samarbeidet mellom aktører i hele Sápmi.	Danne lea Sámediggi lasihan rámmaid juohkelágan ealáhuseallimii, nugo eanet doarjaga Sápmi ealáhussiidii, sámi mátkeealáhusaide ja hutkás ealáhusaide, ja Interreg:ii nannen dihtii ovttasbarggu aktevrraid gaskka miehtá Sámi.
Det er videre satt av midler til en egen strategi for attraktive lokalsamfunn og til oppfølging av reindriftslovutvalget.	Dasto leat várrejuvvon ruđat sierra strategiija várás geasuheaddji báikegottiid ektui ja boazodoalloláhkalávdegotti čuovvuleapmái.
Det politiske arbeidet innen næringsutvikling er også styrket ved at det er satt av midler til en ekstra politisk rådgiver.	Politihkalaš bargu ealáhusovddideamis lea maiddái nannejuvvon go leat biddjojuvvon lasseruđat politihkalaš ráđđeaddi várás.
Det er viktig at de medlemmene som Sametinget oppnevner i de regionale rovviltnemndene har et enhetlig kunnskapsgrunnlag om samiske næringer og rovviltforvaltningens betydning av dette.	Dehálaš lea ahte lahtuin maid Sámediggi nammada regionála boraspirelávdegottiide, lea ovttagaslaš máhttovuođđu sámi ealáhusaid birra ja boraeallihálddašeami mearkkašupmi dasa.
Det skal derfor arrangeres et rovviltseminar for de nyoppnevnte medlemmene og varamedlemmene i rovviltnemdene.	Danne galgá lágiduvvot boraealliseminára daid boraeallilávdegottiid lahtuide ja várrelahtuid mat gieskat leat nammaduvvon.
Tiltak og prosjekter som styrker virksomheter som er særlig hardt rammet av koronapandemien.	Doaibmabijut ja prošeavttat mat nannejit doaimmaid maidda koronadávda lea erenoamáš garrasit čuohcan.
Delstrategi for samisk reiseliv og klyngeprogram for samiske reiselivsbedrifter	Oassestrategiija sámi mátkeealáhusaid ja sámi mátkeealáhusfitnodagaid prográmma várás.
Flere samiske reiselivsaktører som leverer produkter basert på den samiske kulturen.	Eanet sámi mátkeealáhusaktevrrat mat vuvdet buktagiid sámi kultuvrra vuođul.
Samiske lokalsamfunn er attraktive både for bosetting og for næringsliv	Sámi báikegottit leat geasuheaddji sihke ássamii ja ealáhuseallimii
Dette vil finne sted de neste årene også.	Dát geavvá boahttevaš jagiin maiddái.
Synliggjøring av samisk musikk	Sámi musihka oainnusmahttin
Etablering av en samisk klynge av designbedrifter	Sámi designfitnodagaid ásaheapmi
Merkevareordning for samisk design	Sámi design mearkagálvoortnet
Det settes av kr 1 700 000 til prosjektene innen kreative næringer i 2022.	Hutkás ealáhusprošeavttaide várrejuvvo 1 700 000 ru 2022:s.
Dette er et samarbeid som gir gevinst for alle parter.	Dát lea ovttasbargu mas lea ávki buot beliide.
For 2022 ble det ikke oppnådd enighet mellom partene.	2022:s ii olahuvvon ovttamielalašvuohta beliid gaskka.
Prosedyren når det ikke oppnås enighet, jfr. samarbeidsavtalens §8, er at Sametingsrådet på eget grunnlag fremmer et økonomisk grunnlag for Samisk Kunstnerråd som da blir behandlet av Sametingets plenum for den kommende avtaleperioden, jfr. samarbeidsavtalens § 12.	Prosedyra go ii šatta ovttamielalašvuohta, gč. ovttasbargošiehtadusa § 8, lea ahte Sámediggeráđđi ieš bidjá ekonomalaš vuođu Sámi Dáiddárráđi várás, maid Sámedikki dievasčoahkkin meannuda čuovvovaš šiehtadusáigodaga várás, gč. ovttasbargošiehtadusa § 12.
For 2022 er rammen på kr 9 092 000 som tilsvarer lønns- og prisvekst for 2022,	Jahkái 2022 lea rámma 9 092 000 ru mii vástida jagi 2022 bálká- ja haddegoargŋuma,
Fondet har som mål å øke internasjonal kunstnerisk og kultursamarbeid med andre sirkumpolare urfolk.	Foandda ulbmilin lea lasihit internationála dáiddalaš ja kulturovttasbarggu eará sirkumpolára álgoálbmogiiguin.
Fondet er etablert under ISFI.	Foanda lea ISFI vuollásaš.
Sametinget setter i gang et arbeid med utviklingen av en samisk kunst- og kunstmuseumspolitikk.	Sámediggi álggaha barggu sámi dáidda- ja dáiddamuseapolitihka ovddidemiin.
For å imøtekomme økt husleie ved innflytting i det nye bygget, styrker Sametinget bevilgningen til museet med kr 7 300 000 for 2022.	Lassánan viessoláiggu geažil go fárrejit ođđa vistái, de nanne Sámediggi juolludusa museai 7 300 000 ruvnnuin 2022:s.
Sametinget har bedt RiddoDuottarMuseat stå for dette arbeidet.	Sámediggi lea bivdán RiddoDuottarMusea fuolahit dán barggus.
Av den grunn videreføres økningen i 2021 budsjettet på kr 500 000 som er øremerket dette arbeidet.	Dan geažil bisuhuvvo lasáhus 2021 bušeahtas 500 000 ru mii lea merkejuvvo dán bargui.
Bevilgningen i 2022 er økt med kr 150 000 i forbindelse med økte kostnader til større lokaler til Sametingets kunstsamling.	Juolludus 2022:s lea lassánan 150 000 ru dan oktavuođas go leat stuorát golut stuorát lokálaid geažil Sámedikki dáiddačoahkkádusas.
Dette arbeidet ble i 2021 støttet med en bevilgningsøkning på kr 250 000.	Dán bargui juolluduvvui 250 000 ru eanet doarjjan.
Samisk museumslag har i 2022 fått økt bevilgningen med kr 2 040 000 til samarbeid og kompetanseoverføring om samiske gjenstander i tyske museer.	Sámi museasearvi lea 2022:s ožžon 2 040 000 ru eanet juolludusa ovttasbargui ja gelbbolašvuođa buorideapmái sámi dávviriid sirdimis duiskalaš museain.
De 5 kulturhusene som også har museum flyttes til museumskapitlet: RDM, Tana og Varanger, Árran, Saemien Sijte, Várdobáiki.	Dat vihtta kulturviesu main maiddái lea musea sirdojuvvojit museakapihttalii: RDM, Deanu ja Várjjaga museasiida, Árran, Saemien Sijte, Várdobáiki.
Prosesser og prosjekter knyttet til tilbakeføring av Bååstede gjenstander.	Proseassat ja prošeavttat Bååstede dávviriid ruovttoluotta fievrrideami oktavuođas.
Prosjektet bygger på samarbeid med bibliotek og helsestasjoner.	Prošeakta vuođđuduvvá ovttasbargui bibliotehkaiguin ja dearvvašvuođastašuvnnaiguin.
Tiltaket ble i 2021 styrket med kr 400 000 som en del av oppfølgingen av Hjertespråket.	Doaibmabidju lea 2021:s nannejuvvon 400 000 ruvnnuin mii lea oassi Váibmogiela čuovvuleamis.
Det er to seksjoner i avdeling for kulturminner, areal og miljø (KAB) som arbeider med kulturminnevern:	Kulturmuito- areála- ja birasossodagas (KAB) leat guokte juhkosa mat barget kulturmuitosuodjalemiin:
Seksjon for kulturminner, 10 fast ansatte.	Kulturmuitojuogus, 10 fásta bargi.
Seksjon for bygningsvern, skjøtsel og kulturlandskap, 4 fast ansatte og 2 prosjektstillinger.	Vistegáhtten, seailluhan ja kultureanadat juogus, 4 fásta bargi ja 2 prošeaktavirggi.
Hovedoppgavene til seksjon for kulturminner samt seksjon for bygningsvern, skjøtsel og kulturlandskap er forvaltning, formidling og dokumentasjon av samiske kulturminner, samisk bygningsarv og fartøyvern.	Kulturmuitojuhkosa ja Vistegáhtten, seailluhan ja kultureanadat juhkosa váldobargun lea sámi kulturmuittuid, sámi huksenárbbi ja fanassuodjaleami hálddašeapmi, gaskkusteapmi ja duođašteapmi.
Videreutvikle Ceavccageađgi/Mortensnes som kulturminneområde.	Viidáset ovddidit Ceavccageađgi/Mortensnes kulturmuitoguovlun.
Bevare og utvikle de tilrettelagte samiske kulturminnene.	Láhččojuvvon sámi kulturmuittuid suodjaleapmi ja ovddideapmi.
Utvikle digitale formidlingsmetoder for samiske kulturminner.	Ovddidit digitála gaskkustanvugiid sámi kulturmuittuid várás.
Økt verdiskaping i Sápmi og økt samarbeid over landegrensene i Sápmi.	Buoret árvoháhkan Sámis ja eanet ovttasbargu riikarájáid rastá Sámis.
Sametinget ønsker å kunne bidra med en støtteordning slik at samiske aktører på norsk side har en større mulighet for egenfinansiering til sine prosjekter.	Sámediggi háliidivččii dakkár doarjjaortnega man bokte sámi aktevrrain Norgga bealde lea stuorát vejolašvuohta ieža ruhtadit sin prošeavttaid.
Dette skal bidra til at det for denne Interreg-perioden blir gjennomført flere samiske Interreg prosjekter på norsk side.	Dát galgá váikkuhit dan ahte dán Interreg-áigodagas čađahuvvojit eanet sámi Interreg prošeavttat Norgga bealde.
Prosjekter innenfor de fire innsatsområdene i Interreg Aurora.	Prošeavttat njealji áŋgiruššansuorggis Interreg Auroras.
Sametingets politiske sekretariat ble opprettet i oktober som et ledd i å sikre enhetlig oppfølging av politiske vedtak.	Sámedikki politihkalaš čállingoddi ásahuvvui golggotmánus mii lea oassi politihkalaš mearrádusaid ovttagaslaš čuovvuleami sihkkarastimis.
Det politiske sekretariatet skal tilrettelegge, kontrollere og vedlikeholde av saksflyten mellom ulike fagavdelinger og mellom de administrative og politiske enheter.	Politihkalaš čállingoddi galgá láhčit, bearráigeahččat ja dikšut áššejođu iešguđege fágaossodagaid gaskka ja hálddahuslaš ja politihkalaš ovttadagaid gaskka.
Målet er å styrke den politiske sekretariatsfunksjonen for Sametingsrådet og øvrig politisk ledelse og er et ledd i å organisere en enhetlig sekretariatfunksjon for møtevirksomheten i Sametinget.	Ulbmilin lea nannet Sámediggeráđi ja eará politihkalaš jođiheddjiid politihkalaš čállingoddedoaimma ja dat lea oassi ovttagaslaš čállingoddedoaimma čoahkkimiid várás organiseremis Sámedikkis.
Sametingets politiske sekretariat har som ansvar og oppgave å ivareta den parlamentariske virksomheten på Sametinget, herunder å saksbehandle for møtelederskapet og planlegging av plenums- og komitémøter.	Sámedikki politihkalaš čállingottis lea ovddasvástádus ja doaibma parlamentáralaš doaimma goziheamis Sámedikkis, maiddái áššemeannudeamis čoahkkinjođihangoddái ja dievasčoahkkin- ja lávdegoddečoahkkimiid plánen.
I tillegg har staben ansvar for forvaltning av arkiv, forvaltning av Sametingets valgmanntall, ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av sametingsvalg og åpningen av nytt Sameting, saksbehandlingen av klagesaker som sametingsrådet oversender til Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker samt saksbehandlings- og sekretæroppgaver for Sametingets kontrollutvalg.	Dasa lassin lea stábas ovddasvástádus arkiivva hálddašeamis, Sámedikki jienastuslogu hálddašeamis, ovddasvástádus sámediggeválggaid plánemis ja čađaheamis ja ođđa sámedikki rahpamis, daid váiddaáššiid meannudeamis maid sámediggeráđđi sádde Sámedikki váiddalávdegoddái já Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti áššemeannudeamis ja čállingoddedoaimmain.
Sametingets politiske sekretariat har 16 fast ansatte.	Sámedikki politihkalaš čállingottis leat 16 fásta bargi.
Sametinget vil igangsette en helhetlig gjennomgang og evaluering av den tekniske gjennomføringen av sametingsvalget 2021, hvor det blant annet har vært rapportert om utfordringer med å få oppdaterte valgmanntall og resultater fra valgmyndighetene.	Sámediggi áigu álggahit ollislaččat geahčadit ja evalueret 2021 sámediggeválggaid teknihkalaš čađaheami, go lea raporterejuvvon earret eará hástalusaid birra jienastuslogu áigádeami ektui ja bohtosiid oažžumis válgaeiseválddiin.
Sametingsvalget er et nasjonalt valg og bør bli behandlet på lik linje med stortingsvalget.	Sámediggeválga lea nationála válga ja berre meannuduvvot dássálaga stuorradiggeválggain.
Ny arbeidsorden tilpasset dagens Sameting.	Ođđa bargoortnet mii lea heivehuvvon otnáš sámediggái.
Det settes ned et utvalg for å foreta en helhetlig revidering av Sametingets arbeidsorden.	Nammaduvvo lávdegoddi mii galgá ollislaččat revideret Sámedikki bargoortnega.
Utvalget skal foreslå endringer i Sametingets forretningsorden, og kan også foreslå endringer i Sametingets grunnregler.	Lávdegoddi galgá evttohit rievdadusaid Sámedikki čoahkkinortnegis, ja sáhttá maiddái evttohit rievdadusaid Sámedikki vuođđonjuolggadusaide.
Utvalget skal gjøre kjent sine anbefalinger overfor sametingets representanter innen utgangen av 2023.	Lávdegoddi galgá buktit rávvagiiddis sámedikki áirasiidda ovdal jagi 2023 loahpa.
Anbefalingen vil danne grunnlag for en plenumssak fremmet av plenumsledelsen før utgangen av sametingsperioden.	Rávvagat leat vuođđun dievasčoahkkináššái maid dievasčoahkkinjođihangoddi ovddida ovdal go dát sámediggeáigodat nohká.