2009-06-19-101.html.xml

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Minerálaláhka - regjeringen.no Dato DÁHTON: LOV-2009-06-19-101 LÁHKA-2009-06-19-101 Departement DEPARTEMEANTA: Nærings- og fiskeridepartementet EGD (Ealáhus- ja gávpedepartemeanta) Publisert ULMMUHUVVON: I 2009 hefte 7 2009 gihpa 7 Ikrafttredelse FÁPMUIBOAHTIN: 01.01.2010 2010-01-01 Endrer RIEVDADA: LOV-1914-07-03-5, LÁGA-1914-07-03-5, LÁGA-1917-12-14-16, LÁGA-1949-06-17-3, LÁGA-1952-03-21-1, LÁGA-1959-10-23-3, LÁGA-1972-06-30-70, LÁGA-2003-11-28-98 LOV-1949-06-17-3, SYS-KODA: LOV-1952-03-21-1, BG14l, C02 EALÁHUSKODA: LOV-1972-06-30-70 2909, 29019, 230, 9125 Kunngjort GULAHUVVON: 19.06.2009   kl. 16.45 19.06.2009 dii. 16.45 Korttittel OANEHISNAMMA: Mineralloven Minerálaláhka Jf. tidligere lover 3 juli 1914 nr. 5, 17 juni 1949 nr. 3, 21 mars 1952 nr. 1 og 30 juni 1972 nr. 70. Láhka háhkamis ja roggamis minerálaresurssaid (minerálaláhka) Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapihtal 1. Álgomearrádusat § 1. § 1. Lovens formål Lága ulbmil Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling. Lága ulbmiliin lea ovddidit ja dáhkidit minerálaresurssaid servodatlaš dohkálaš hálddašeami ja geavaheami guoddevaš ovdáneami prinsihpaid mielde. § 2. § 2. Innenfor rammen av § 1 skal forvaltning og bruk av mineralressursene etter denne lov ivareta hensynet til: Doahttaleamit minerálaresurssaid geavaheami ja hálddašeami oktavuođas Vuosttaš paragráfa mielde galgá minerálaresurssaid hálddašeapmi ja geavaheapmi dán lága vuođul vuhtiiváldit: a) árvoháhkama ja ealáhusovdáneami, b) sámi kultuvrra, ealáhusaid ja kultuvrraid luondduvuođu, c) birrasiid ja lagamus guovlluid doaimma oktavuođas, d) roggama birasváikkuhusaid, ja e) guhkitáiggeplánema bakte mearridit geavaheami maŋŋil rogganáigodaga dahje movt máhcahit guovllu. verdiskaping og næringsutvikling, Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området. geahča § 68. § 3. § 3. Saklig virkeområde Áššálaš doaibmaguovlu Loven gjelder aktiviteter som har til formål å kartlegge mineralske ressurser med sikte på utvinning. Láhka guoská doaimmaide main ulbmil lea kártet minerála resurssaid gávdnostumi roggama várás. Loven gjelder ethvert uttak av mineralske forekomster. Láhka guoská buotlágan minerála resurssaid roggamiidda. Loven gjelder likevel ikke uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen. Láhka dattetge ii guoskka roggamii mii vuosttažettiin lea oassin guovllu eará ávkkástallamis. Departementet kan gi forskrift om hvilke aktiviteter eller uttak som omfattes av loven. Departemeanta sáhttá láhkaásahusa bakte mearridit makkár doaimmaide dahje roggamiidda láhka guoská. Tilsvarende kan bestemmes av Direktoratet for mineralforvaltning ved enkeltvedtak. Nu sáhttá maiddái Minerálahálddašandirektoráhtta eaŋkilmearrádusa bakte mearridit. § 4. § 4. Stedlig virkeområde Loven gjelder på norsk territorium med unntak av Svalbard. Lága doaibmaguovlu Láhka guoská buot norgga eatnamiid siskkobealde earret Svalbárddas. Loven gjelder ikke utenfor den private eiendomsrettens grenser i sjø. Láhka ii guoskka olggobealde priváhta oamastanguovlluid mearas. § 5. § 5. Forholdet til annet regelverk Tillatelser etter denne lov erstatter ikke krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning. Oktavuođat eará njuolggadusaide Lobit mat dán lága mielde mieđihuvvojit eai boađe eará lágaid mieđihan, dohkkehan, areálaplána dahje konsešuvnna gáibádusaid sadjái. Leting, undersøkelse, utvinning og drift på mineralske forekomster kan bare utøves innenfor de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning. Minerálaid gávdnoštumi ohcan, guorahallan, roggan ja doaibma sáhttá dušše čađahuvvot dán ja eará lágaid mearriduvvon gáržžidemiid mielde. Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; § 6. § 6. Forholdet til folkeretten Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Gaskavuohta álbmotriektái Láhka galgá geavahuvvot álbmotrievtti njuolggadusaid álgoálbmogiid ja unnitálbmogiid birra. § 7. § 7. metaller med egenvekt 5 gram/cm³ eller høyere, herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirikonium, wolfram, uran, kadmium og thorium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull, Lága minerálašlájat Dán lága mielde leat stáhta minerálat: a) metállat main iešdeaddu lea 5 grámma/cm3 dahje eanet, dákko bakte krom, máŋgana, molybden, Niobe, vanadium, ruovdi, nihkkel, veaiki, siŋka, silba, golli, kobolta, ladju, platina, datni, siŋka, zirikonium, wolfram, urána, kadmium ja thorium ja málmmat dákkár metállain. metallene titan og arsen og malmer av disse, Dattetge dát ii guoskka alluvialaš gollái, b) metállat titana ja arsena ja málmmat dain, c) magnehtakiisi ja riššačievra(riššakiisi). Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler etter første ledd. Eanaeaiggáda minerálat leat dán lága mielde buot minerálat mat vuosttaš lađđasa mielde eai gula stáhtii. Dette gjelder likevel ikke petroleum etter lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde. Dát dattetge ii guoskka petroleumii 1973 miessemánu 4.beaivvi lága nr. 21 mielde iskamis ja bohkamis petroleuma norgga eatnanguovlluin. Kapittel 2. Leting Kapihtal 2. Ohcan § 8. § 8. Leteretten Ohcanvuoigatvuohta Enhver kan lete etter mineralske forekomster på fremmed grunn med de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning. Juohkehaš sáhttá ohcat minerála gávdnoštumiid earáid eatnamiin daid gáržžidemiid mielde mat dán ja eará lágaid mielde čuvvot. Leteretten omfatter ikke innsamling av mineraler som ligger utenfor lovens formål og virkeområde. Ohcanvuoigatvuohta ii guoskka minerálaid čohkkemis olggobealde dán lága ulbmila ja doaibmaguovllu. Letingen skal ikke være til hinder for andres undersøkelse, utvinning og drift etter denne lov. Ohcan ii galgga eastadit earáid guorahallama, roggama ja doaimma mii dán lága mielde čađahuvvo. § 9. § 9. Leteren kan foreta arbeider i grunnens overflate som er nødvendige for å påvise mineralske forekomster. Ohcanvuoigatvuođa viidodat Ohcci sáhttá čađahit dakkár doaimmaid eanangierragis mat leat dárbbašlačča duođašteames minerála gávdnoštumiid. Inngrep som kan medføre skade av betydning, kan ikke foretas uten samtykke fra grunneieren og brukeren av grunnen. Meassamat mat sáhttet dagahit mearkkašahtti vahágiid, ii sáhte čađahit almmá eanaeaiggáda ja eatnama geavaheaddji dohkkeheami haga. § 10. § 10. Leteren skal varsle grunneieren og brukeren av grunnen senest en uke før letingen igangsettes. Dieđihangeatnegasvuohta Ohcci galgá eananeaiggádii ja geavaheaddjái dieđihit maŋimusat vahku ovdal go ohcagoahtá. Varsling kan skje muntlig eller skriftlig. Dieđiheapmi galgá leat juogo njálmmálaččat dahje čálalaččat. Dersom det er forbundet med urimelig ulempe å varsle muntlig eller skriftlig, kan varsling skje ved kunngjøring i en avis som er alminnelig lest på stedet. Jus njálmmálaš dahje čálalaš dieđiheapmi šaddá eahpegovttolaš váivvádussan, de sáhttá dieđihit almmuhusa bakte báikkálaš áviissas. Ved leting i Finnmark skal leter i tillegg skriftlig varsle Sametinget, Finnmarkseiendommen som grunneier, fylkesmannen og distriktsstyret for reindriften. Minerálaid ohcama oktavuođas Finnmárkkus galgá maiddái čálalaččat dieđihit Sámediggái, Finnmárkkuopmodahkii, mii lea eanaeaiggát, ja boazodoalu guovllustivrii mii lea dan guovllus gos áigu ohcat ja maiddái boazodoalu orohatstivrii. Når det er praktisk mulig, skal siidaene, jf. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) § 51, varsles muntlig. Go lea praktihkalaččat vejolaš, de galgá siiddaide njálmmálaččat dieđihit, vrd. 2007 geassemánu 15.beaivvi láhka nr. 40 boazodoalu birra (boazodoalloláhka) § 51. Varsling skal skje så tidlig som mulig og senest to uker før leting startes. Dieđihit berre nu árrat go vejolaš ja maŋimusat guokte vahku ovdal go ohcan álggahuvvo. Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten og om unntak fra denne. Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa dieđihangeatnegasvuođa ja das spiehkastatvejolašvuođaid birra. Endret ved lov 14 juni 2013 nr. 45 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 646). Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; Kapittel 3. Undersøkelse av grunneiers mineraler Kapihtal 3. Guorahallamis eanaeaiggáda minerálaid § 11. § 11. Avtale om undersøkelsesrett Den som vil undersøke forekomster av grunneiers mineraler, må inngå avtale med grunneieren. Šiehtadus guorahallanvuoigatvuođa birra Son guhte áigu iskat eanaeaiggáda minerálaid gávdnostumi, ferte šiehtadit eanaeaiggádin oažžumis soahpamuša. Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon, jf. § 37. Jus soahpamuša ii sáhte olahit, de sáhttá ohcat bággolonisteami, vrd. § 37. § 12. § 12. I tillegg til avtale med grunneier krever prøveuttak særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Geahččalanroggan Lassin šiehtadussii eananeaiggádiin gáibida geahččalanroggan ahte oažžu earenoamáš lobi Minerálahálddašandirektoráhtas. Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. Geahččalan roggamin oaivvilduvvo roggan mii lea dárbbašlaš árvvoštallamis minerálahivvodaga roggangánnáheami ektui. Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m³ masse unntatt i særlige tilfeller. Geahččalanrogganlobi ii sáhte mieđihit go dušše 2 000 m3 hivvodaga rádjái, ja dušše earenoamáš oktavuođain sáhttá viiddidit hivvodaga. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Lohpái sáhttet mearriduvvot sierranas eavttut. Før tillatelse gis, skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, brukeren av grunnen, fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen anledning til å uttale seg. Ovdalgo lohpi juolluduvvo, galgá Minerálahálddašandirektoráhtta addit eanaeaiggádii, eanageavaheaddjái, fylkkamánnái, fylkkasuohkanii ja suohkanii vejolašvuođa ovddidit cealkámuša. Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning minst tre uker før arbeidene igangsettes. Iskkadeaddji galgá čálalaččat dieđihit Minerálahálddašandirektoráhtii unnimusat golbma vahku ovdalgo bargu álggahuvvo. Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen. Minerálahálddašandirektoráhtta fas galgá dieđihit suohkanii, fylkkasuohkanii ja fylkkamánnái. Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette ledd tilsvarende. Geahččalanroggama oktavuođas Finnmárkkus guoská § 17 nuppi - guđat lađđasii vástideaddjin. Kapittel 4. Undersøkelse av statens mineraler Kapihtal 4. Guorahallamis stáhta minerálaid § 13. § 13. Den som vil sikre seg rett til å undersøke forekomster av statens mineraler, må søke Direktoratet for mineralforvaltning om undersøkelsesrett. Ohcamis guorahallanvuoigatvuođa Son guhte áigu iskat stáhta minerálagávdnostumi, ferte ohcat guorahallanvuoigatvuođa Minerálahálddašandirektoráhtas. Undersøkelsesrett kan bare nektes dersom søkeren tidligere har brutt vesentlige bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Guorahallanvuoigatvuohta sáhttá dušše biehttaluvvot jus ohcci árabut lea rihkkon dán lága dahje dán lága mielde dehálaš mearrádusaid. Undersøkeren kan bare få én undersøkelsesrett i samme område. Guorahalli sáhttá dušše oažžut ovtta guorahallanvuoigatvuođa seamma guovllus. Den som har utvinningsrett til forekomst av statens mineraler kan ikke søke om undersøkelsesrett i samme område. Son guhte juo lea ožžon vuoigatvuođa roggat stáhta minerálaid ii sáhte ohcat guorahallanvuoigatvuođa seamma guovllus. I Finnmark skal Direktoratet for mineralforvaltning orientere grunneieren, Sametinget, fylkesmannen, distriktsstyret for reindriften og kommunen om tillatelsen. Finnmárkkus galgá Minerálahálddašandirektoráhtta dieđihit eanaeaiggádii, Sámediggái, guoskevaš boazodoalu guovllustivrii ja orohatstivrii ja suohkanii go mieđihit lobi. Endret ved lov 14 juni 2013 nr. 45 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 646). Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; § 14. § 14. Forholdet til andre rettighetshavere Undersøkere med samme prioritet i et område har lik rett til å foreta undersøkelser. Gaskavuođat eará vuoigatvuođaguddiide Guorahallit geat guovllus vuoruhuvvojit seamma dásis lea vuoigatvuohta čađahit guorahallamiid. En undersøker kan ikke uten samtykke foreta undersøkelser i området til en annen undersøker med bedre prioritet eller en utvinner av forekomst av statens mineraler. Ii guđege guorahalli sáhte dohkkeheami haga čađahit guorahallamiid nuppi eará buoret vuoruhuvvon guorahalli guovllus dahje eará minerálaroggi guovllus. § 15. § 15. Undersøkelsesområdet Departementet kan gi forskrift om undersøkelsesområdet, herunder om dets form og størrelse. Guorahallanguovlu Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa guorahallanguovllu birra, ovdamearkka dihte guovllu hámi ja sturrodaga. § 16. § 16. Undersøkerens prioritet i et undersøkelsesområde regnes fra den dagen søknaden om undersøkelsesrett kommer inn til Direktoratet for mineralforvaltning. Vuoruhus Guorahalli vuoruhus guorahallanguovllus meroštallojuvvo dan beaivvi rájes go guorahallanohcamuš joavdá Minerálahálddašandirektoráhtii. Departementet kan gi forskrift om beregningen av undersøkerens prioritet. Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid man vuođul meroštallojuvvo movt guorahalli vuoruhuvvo. § 17. § 17. I Finnmark gir ikke undersøkelsesretten rett til å foreta undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning har gitt særskilt tillatelse til dette. Guorahallanohcamušat Finnmárkkus Guorahallanvuoigatvuohta Finnmárkkus ii mearkkaš vuoigatvuođa čađahit guorahallamiid dahje geahččalanroggama ovdalgo Minerálahálddašandirektoráhtta lea miehtan. Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes. Guorahalli galgá govttolaš gáibádusaid vuođul ovdanbuktit dieđuid ohcanguovllu sámi guoskevaš beroštumiid birra geaidda ohcan guoská. Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Sierranas lobi sáhttá hilgut jus sámi beroštumiid vuođul dan berre hilgut. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Árvvoštaladettiin galgá earenoamážiid vuhtiiváldit sámi kultuvrra, boazodoalu, ealáhusdoaimma ja servodateallima. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn. Jus ohcan mieđihuvvo, de sáhttá mearridit eavttuid vai dáid beroštumit vuhtiiváldojuvvojit. Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, Sametinget, kommunen, fylkesmannen og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg. Meannudeames ohcamuša galgá Minerálahálddašandirektoráhtta addit eanaeaiggádii, Sámediggái, suohkanii, guoskevaš guovllustivrii ja boazodoalu orohatstivrii vejolašvuođa ovddidit cealkámuša. Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden innvilges, skal søknaden avgjøres av departementet. Jus Sámediggi dahje eanaeaiggát vuostálastá ohcamuša mieđiheames, de galgá departemeanta mearridit ohcamuša. Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning. Jus departemeanta mieđiha ohcamuša daid oktavuođain mat ovdanbohtet viđat lassasis, de Sámedikki dahje eananeaiggáda váidda Gonagassii mearkkaša ahte álggahuvvon barggut galget bissehuvvot. Endret ved lov 14 juni 2013 nr. 45 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 646). Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; § 18. § 18. Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning, grunneieren og brukeren av grunnen om undersøkelsene minst tre uker før arbeidene igangsettes. Dieđihangeatnegasvuohta Guorahalli galgá čálalaččat dieđihit guorahallamiid birra Minerálahálddašandirektoráhtii, eanaeaiggádii ja guovllu geavaheaddjái maŋimusat golbma vahku ovdalgo barggut álggahuvvojit. Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen. Minerálahálddašandirektoráhtta ges galgá dieđihit suohkanii, fylkkasuohkanii ja fylkkamánnái. I Finnmark skal undersøker i tillegg skriftlig varsle Sametinget, fylkesmannen, og distriktsstyret for reindriften. Finnmárkkus galgá guorahalli dása lassin čálalaččat dieđihit Sámediggái, ja boazodoalu guovllustivrii ja orohatstivrii. Når det er praktisk mulig, skal siidaene, jf. reindriftsloven § 51, varsles muntlig. Go lea geavatlaččat vejolaš, de galgá siiddaide dieđihuvvot njálmmálaččat, vrd. boazodoallolága § 51. Varselet skal inneholde en plan for arbeidene og for atkomsten til og i undersøkelsesområdet, en redegjørelse for mulige skader som kan oppstå og for hvilke tiltak som skal settes i verk for å hindre slike skader. Dieđáhus galgá sisttisdoallat plána bargguid birra ja movt beassat guorahallanguvlui ja movt doppe vánddardit, čilget vejolaš vahágiid ja makkár doaimmaid álggahit mat eastadivčče dákkár vahágiid. Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten. Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa dieđihangeatnegasvuođa birra. Endret ved lov 14 juni 2013 nr. 45 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 646). Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; § 19. § 19. Undersøkelsesrettens innhold Undersøkeren kan gjøre nødvendige undersøkelser for å vurdere om det finnes en forekomst av mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Guorahallanvuoigatvuođa sisdoallu Guorahalli sáhttá čađahit dárbbašlaš guorahallamiid vai sáhttá árvvoštallat ahte leago minerálaid gávdnostupmi dakkár hivvodagas, sturrodagas ja lágášvuođas ahte lea gánnihahttin dahje govttolaš áiggis šaddá gánnihahttin. Undersøkelsesretten omfatter nødvendig tilgang til grunnen for å foreta undersøkelsene, herunder midlertidig lagringsplass. Guorahallanvuoigatvuohta mearkkaša ahte guorahalli dárbbu mielde beassá guovlluide máid áigu iskat, dás maiddái ásahit gaskaboddosaš vuorkunsaji. Undersøkelsesretten omfatter ikke veirett. Guorahallanvuoigatvuohta ii mearkkaš luoddavuoigatvuođa. Inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade kan bare foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen. Luonddumeassamat mat sáhttet dagahit mearkkašahtti vahágiid sáhttet dušše čađahuvvot jus eatnama eaiggát ja geavaheaddji dása mihtet. § 20. § 20. Prøveuttak Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Geahččalanroggan Geahččalanroggamiidda dárbbašuvvo sierranas lohpi man oažžu Minerálahálddašandirektoráhtas. Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. Geahččalanroggamiin oaivvilduvvo roggan mii lea dárbbašlaš gávdnostumi gánnihahttivuođa árvvoštallamis. Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m³ masse unntatt i særlige tilfeller. Go oažžu geahččalanrogganlobi de ii sáhte guovllus viežžat go 2 000 m3 ávdnasiid earret earenoamáš oktavuođain. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Lohpái sáhttet čadnot eavttut. § 12 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende. Nu lea maiddái § 12 nuppi ja goalmmát lađđasa mielde. Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette ledd tilsvarende. Geahččalanroggama oktavuođas Finnmárkkus guoská maiddái § 17 nuppi lađđasis guđat lađđasii. § 21. § 21. Hvis eieren eller brukeren av grunnen krever det, skal undersøkeren stille sikkerhet for kostnader til sikringstiltak etter § 49, opprydding etter § 50 og for det ansvaret som kan oppstå etter § 52. Dáhkádus Jus eatnama eaiggát dahje geavaheaddji dan gáibida, galgá guorahalli dáhkidit ahte máksá § 49 mielde dorvvolašvuođabarggu ja § 50 mielde čorgenbarggu goluid ja daid goluid mat čuvvot § 52 ovddasvástádusa olis. Tvist om omfanget av sikkerhetsstillelsen avgjøres ved skjønn, jf. § 53. Nággu dáhkádusa viidodaga ektui mearriduvvo dárboárvvoštallama bakte, vrd. § 53. Før slik tvist er avgjort, må undersøkelser ikke finne sted uten skjønnsrettens samtykke. Ovdalgo dákkár nággu čovdojuvvo, de eai galgga guorahallamat čađahuvvot árvvoštallandikki mieđiheami haga. § 22. § 22. Opphør av undersøkelsesretten Undersøkelsesretten opphører når syv år er gått fra den dagen den ble utferdiget, eller når forlenget frist etter § 23 er utløpt. Guorahallanvuoigatvuođa loahpaheapmi Guorahallanvuoigatvuohta loahpahuvvo čieža jagi maŋŋil dan beaivvi go oaččui dán vuoigatvuođa, dahje go guhkiduvvon áigemearri § 23 mielde lea dievvan. Fristen på syv år løper først fra den dagen undersøkeren får best prioritet i undersøkelsesområdet. Čieža jagi áigemearri doaibmagoahtá das rájes go guorahalli lea ožžon buoremus vuoruheami guorahallanguovllus. Når søknad om utvinningsrett eller forlengelse av undersøkelsesretten er kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning før utløpet av fristen etter første ledd, opphører undersøkelsesretten tidligst 30 dager etter avslag på søknaden eller tidligst samtidig med tildelingen av utvinningsretten. Go rogganvuoigatvuođa ohcamuš dahje guorahallanvuoigatvuođa áigodaga guhkidanohcamuš lea joavdan Minerálahálddašandirektoráhtii ovdal vuosttaš lađđasa mielde áigemeari loahpa, de loahpahuvvo guorahallanvuoigatvuohta áramusat 30 beaivvi maŋŋil ohcamuša hilguma dahje áramusat das rájes go rogganvuoigatvuohta mieđihuvvo. § 23. § 23. Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med inntil tre år, dersom søkeren sannsynliggjør at undersøkelsene ikke kan bli fullført innen fristen på grunn av ekstraordinære forhold som ikke skyldes søkeren. Guhkideames guorahallanvuoigatvuođa Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá guhkidit áigemeari § 22 vuosttaš lađđasa vuosttaš čuoggá mielde gitta golmmain jagiin, jus ohcci sáhttá duođaštit ahte guorahallamat eai sáhte čađahuvvot mearriduvvon áigemeari siskkobealde sierranas dilálašvuođaid dihte mat eai leat ohcci iežas sivvan. Har det vært tvist om undersøkelsesretten eller om adgangen til å foreta undersøkelser, kan Direktoratet for mineralforvaltning etter søknad forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med like lang tid som arbeidene har vært forhindret på grunn av tvisten. Jus lea leamašan nággu guorahallanvuoigatvuođa dahje guorahallanlobi birra, sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta, ohcamuša vuođul, guhkidit áigemeari § 22 vuosttaš lađđasa vuosttaš čuoggá mielde seamma áigodagain go máid barggut lea eastašuvvon nákku dihte. Søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning før utløpet av fristene etter § 22. Áigemeari guhkidanohcamuš ferte leat joavdan Minerálahálddašandirektoráhtii ovdal § 22 mearriduvvon áigemeari loahpa. § 24. § 24. Karantene ved opphør av undersøkelsesrett eller utvinningsrett Den som tidligere har hatt en undersøkelsesrett med best prioritet, kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme undersøkelsesområde før ett år etter at undersøkelsesretten opphørte. Errenáigi maŋŋil guorahallanvuoigatvuođa ja rogganvuoigatvuođa loahpaheami Das geas ovdal lea leamašan guorahallanvuoigatvuohta buoremus vuoruhemiin, ii sáhte oažžut ođđa guorahallanvuoigatvuođa seamma guovllus ovdal jagi maŋŋil ovddit guorahallanlobi loahpa. Den som tidligere har hatt utvinningsrett til forekomst av statens mineraler, kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme utvinningsområde før ett år etter at utvinningsretten opphørte. Das geas ovdal lea leamašan vuoigatvuohta roggat stáhta minerálaid, ii sáhte oažžut ođđa guorahallanvuoigatvuođa seamma rogganguovllus ovdal jagi maŋŋil rogganvuoigatvuođa loahpa. § 25. § 25. Undersøkelsesrapporter, måledata og prøvemateriale Departementet kan gi forskrift om undersøkerens plikt til å utarbeide, lagre og sende inn undersøkelsesrapporter, måledata og prøvemateriale. Guorahallanraporttat, mihtádusdieđut ja iskanávdnasat Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bakte mearridit guorahalli geatnegasvuođaid ráhkadeames, vurkemis ja sisa sáddemis guorahallanraporttaid, mihtádasdieđuid ja iskkadanávdnasiid. § 26. § 26. Overdragelse av undersøkelsesrett Undersøkelsesrett kan overdras. Daguheames guorahallanvuoigatvuođa Guorahallanvuoigatvuođa sáhttá daguhit. Overdragelsen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Daguheami galgá Minerálahálddašandirektoráhtta dohkkehit. Ved overdragelse gjelder §§ 13 og 27 tilsvarende. Daguheami oktavuođas gusket §§ 13 ja 27 vástideaddji doaimmaide. Søknad om godkjennelse skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning uten ugrunnet opphold etter at avtale om overdragelsen er inngått. Dohkkehan ohcamuš galgá sáddejuvvot Minerálahálddašandirektoráhtii farggamusat maŋŋilgo daguhanšiehtadus lea sohppojuvvon. Hvis noen erverver mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i et selskap med undersøkelsesrett, og erververen eller annen person eller selskap som nevnt i § 27 første ledd allerede har en undersøkelsesrett i samme eller overlappende område, skal den ene rettigheten enten avhendes eller begjæres slettet. Jus oktage lea háhkan eanet go 50 proseanta buot eaiggátosiin dahje jienastanvuoigatvuođalaččaid eaiggátosiin dakkár fitnodagas mas lea guorahallanvuoigatvuohta, ja son dahje eará olmmoš dahje fitnodat nugo namuhuvvon § 27 vuosttaš lađđasis juo lea ožžon guorahallanvuoigatvuođa seamma dahje badjálas guovllus, de galgá nuppi vuoigatvuođa juogo luobahit dahje gáibidit sihkkojuvvot. Direktoratet for mineralforvaltning skal fastsette en frist for avhending eller begjæring om sletting. Minerálahálddašandirektoráhtta galgá mearridit luobahan dahje sihkkuma áigemeari. Oversittes fristen, skal Direktoratet for mineralforvaltning slette en av rettighetene. Jus áigemeari ii doahttal, galgá Minerálahálddašandirektoráhtta sihkkut nuppi mieđihuvvon vuoigatvuođain. Kapittel 5. Utvinningsrett til grunneiers mineraler Kapihtal 5. Vuoigatvuohta roggat eanaeaiggáda minerálaid § 28. § 28. Den som vil utvinne forekomst av grunneiers mineraler, må inngå avtale med grunneieren. Rogganvuoigatvuođa šiehtadus Son guhte áigu roggat eanaeaiggáda minerálaid, ferte šiehtadit eanaeaiggádiin. Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon, jf. § 37. Jus ii leat vejolaš olahit šiehtadusa, de sáhttá ohcat bággolonisteami, vrd. § 37. Kapittel 6. Utvinningsrett til statens mineraler Kapihtal 6. Vuoigatvuohta roggat stáhta minerálaid § 29. § 29. Søknad om utvinningsrett Undersøker med best prioritet kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om utvinningsrett. Ohcamis rogganvuoigatvuođa Guorahalli geas lea buoremus vuoruhus sáhttá ohcat rogganvuoigatvuođa Minerálahálddašandirektoráhtas. Utvinningsrett skal gis når søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst av statens mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Rogganvuoigatvuohta gálgá mieđihuvvot go ohcci sáhttá veadjehahttit ahte guovllus gávdni stáhta minerálat leat dakkár valljodagas, hivvodagas ja hámis ahte sáhttá leat gánnáhahttin daid roggat, dahje ahte govttolaš gottolaš áiggis šaddet gánnáhahttin. Det kan ikke tildeles flere utvinningsretter i samme område. Seamma guovllus ii sáhte juohkit eanet rogganvuoigatvuođaid. Dersom søknaden gjelder områder som ikke er dekket av området for undersøkelsesretten, regnes søknaden også som søknad om undersøkelsesrett. Jus ohcan guoská guovlluide mat leat olggobealde guorahallanguovllu, de ohcan maiddái adnojuvvo guorahallanvuoigatvuođa ohcamuššan. Søknaden får prioritet fra den dagen søknaden kom inn til Direktoratet for mineralforvaltning. Ohcama vuoruhus rehkenastojuvvo dan beaivvi rájes go ohcan joavddai Minerálahálddašandirektoráhtii. Undersøkere med samme prioritet har lik rett til å søke utvinningsrett. Guorahallit geain lea seamma vuoruhus lea seamma riekti ohcat rogganvuoigatvuođa. Blir utvinningsrett gitt til flere enn én, får de retten i fellesskap, med mindre partene blir enige om en annen ordning. Jus rogganvuoigatvuohta mieđihuvvo eanet go oktii, de sii ovttas ožžot dán vuoigatvuođa, jus bealálaččat ieža eai šiehtat eará ortnega. Ved uenighet om utnyttelsen av utvinningsretten, kan hver av dem kreve fellesskapet oppløst. Jus šaddá soabatmeahttunvuohta rogganvuoigatvuođa nalde, sáhttá juohkehaš dain gáibidit searvevuođa loahpahuvvot. Lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15 gis anvendelse så langt den passer. Láhka 1965 geassemánu 18. beaivvi nr. 6 ovttaseaiggáduššama birra § 15 geavahuvvo nu guhkas go heive. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i forbindelse med tildeling av utvinningsrett. Departemeanta sáhttá mearridit áššemeannudan láhkaásahusa rogganvuoigatvuođa juohkima oktavuođas. § 30. § 30. Utvinningsrett i Finnmark Bestemmelsene i § 17 gjelder tilsvarende for utvinningsrett i Finnmark. Rogganvuoigatvuohta Finnmárkkus Mearrádusat § 17 leat vástideaddjin rogganvuoigatvuođa oktavuođas Finnmárkkus. § 31. § 31. Departementet kan gi forskrift om utvinningsområdet, herunder om form, størrelse og merking. Rogganguovlu Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa rogganguovllu birra, dákko bakte hámi, sturrodaga ja merkema. § 32. § 32. Utvinningsrettens innhold Utvinner kan ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster av statens mineraler i utvinningsområdet. Rogganvuoigatvuođa sisdoallu Minerálaroggi sáhttá roggat ja ávkkástallat stáhta buotlágan minerálaid rogganguovllus. Forekomst av grunneiers mineraler kan tas ut så langt det er nødvendig for å ta ut forekomst av statens mineraler. Eanaeaiggáda minerálaid gávdnostumi sáhttá roggat dan mađe máid dárbbaša vai sáhttá roggat stáhta minerálaid. Utvinner kan nyttiggjøre seg forekomst av grunneiers mineraler som blir tatt ut i medhold av første ledd. Minerálaroggi sáhttá ávkkástallat eanaeaiggáda minerálaid máid vuosttaš lađđasa mielde lea šaddan roggat. Dette gjelder likevel ikke hvis Direktoratet for mineralforvaltning før driften settes i gang finner at mineralforekomstene åpenbart kan utnyttes selvstendig. Dattetge ii leat nu jus Minerálahálddašandirektoráhtta ovdal go doaibma álggahuvvo gávnnaha ahte minerálagávdnostumit sáhttet iešheanalaččat ávkkástallojuvvot. Grunneieren eller den som utleder sin rett fra vedkommende, har i slike tilfeller rett til enten å overta mineralforekomstene mot å betale utvinneren av forekomst av statens mineraler et vederlag, eller å overlate utnyttelsen til utvinneren av forekomst av statens mineraler mot at denne betaler et vederlag. Eanaeaiggát dahje son guhte eaiggáda vuođul lea ožžon vuoigatvuođaid, lea dákkár oktavuođain riekti buhtadasa vuostá juogo ieš ávkkástallat stáhta minerálagávdnostumiid, dahje diktit stáhta minerálaid roggi ávkkástallat gávdnostumiid buhtadasa vuostá. Tvist om vederlagets størrelse avgjøres ved skjønn, jf. § 53. Nággu buhtadasa sturrodagas mearriduvvo árvvošteami vuođul, vrd. § 53. § 33. § 33. uttaket ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og det er gått mer enn ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt uten at drift er satt i gang, Rogganvuoigatvuođa loahpaheapmi Rogganvuoigatvuohta loahpahuvvo jus a) doaibmalohpi § 43 mielde ii leat juhkkojuvvon logi jagi sisa dan beaivvi rájes go rogganvuoigatvuohta juhkkojuvvui, b) roggan ii gáibit doaibmalobi nu movt láhka gáibida ja go lea vássán logi jagi das rájes go doaibmalohpi juhkkojuvvui iige doaibma leat álggahuvvon, c) guhkiduvvon áigemearri § 34 lea dievvan, dahje d) jahki lea vássán das rájes go doaibmalohpi loahpahuvvui. Dersom det er søkt om driftskonsesjon etter § 43 eller om forlengelse etter § 34 og søknaden avslås, opphører utvinningsretten tidligst 30 dager etter avslaget. Jus doaibmalohpi lea ohccojuvvon § 43 mielde dahje áigemeari guhkideapmi § 34 mielde ja ohcamuš hilgojuvvo, de rogganvuoigatvuohta loahpahuvvo áramusat 30 beaivvi maŋŋil go ohcamuš hilgojuvvui. Utvinneren beholder sin rett i den delen av utvinningsområdet som ikke er omfattet av søknaden om driftskonsesjon inntil fristen etter første ledd bokstav a eller en forlenget frist etter § 34 er løpt ut. Roggi bisuha vuoigatvuođas rogganguovllu oasis mii ii leat čadnon doaibmalobi ohcamuššii dassážiigo áigemearri vuosttaš lađđasa a-bustáva mielde dahje §34 mielde guhkiduvvon áigemearri lea dievvan. § 34. § 34. Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 33 første ledd bokstav a og b med inntil ti år av gangen. Guhkideames rogganvuoigatvuođa Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá guhkidit áigemeari § 33 vuosttaš lađđasa a ja b-bustávaid mielde gitta logi jagiin ain hávil. Forlengelse av fristen bør normalt gis dersom forekomsten må anses å være en rimelig reserve for søkerens drift. Guhkideapmi berre dábálaččat mieđihuvvot jus gávdnostupmi meroštallojuvvo govttolaš hearbevárrin ohcci doibmii. En søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning innen fristen i § 33 første ledd bokstav a til c. Áigemeari guhkidanohcamuš berre sáddejuvvot Minerálahálddašandirektoráhtii § 33 vuosttaš lađđasa a-c bustávaid áigemeari mielde. § 35. § 35. Overdragelse av utvinningsrett Ved overdragelse av utvinningsrett gjelder § 26 tilsvarende. Daguheames rogganvuoigatvuođa Rogganvuoigatvuođa daguheami oktavuođas guoská § 26 vástideaddji doibmii. § 36. § 36. Tinglysing Utvinningsrett skal tinglyses i grunnboken. Diggelogahallan Rogganvuoigatvuođa galgá diggelogahallát vuođđogirjái. Overdragelse og pantsettelse av utvinningsrett får rettsvern ved tinglysing i grunnboken. Rogganvuoigatvuođa daguheapmi ja pánten oažžu riektesuodjalusa go dat lea diggelogahallojuvvon vuođđogirjái. Det samme gjelder for andre rettsstiftelser i utvinningsretten dersom ikke annet er bestemt i forskrift i medhold av tredje ledd. Nu maiddái eará riektevuođđudusain jus eará ii leat mearriduvvon láhkaásahusas goalmmát lađđasa mielde. Departementet kan gi forskrift om tinglysing etter første og andre ledd. Departemeanta sáhttá mearridit diggelogahallama láhkaásahusa vuosttaš ja nuppi lađđasa mielde. Kapittel 7. Ekspropriasjon Kapihtal 7. Bággolonisteapmi § 37. § 37. Enhver kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å undersøke om det finnes forekomst av grunneiers mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Bággolotnut eanaeaiggáda minerálaid Juohkehaš sáhttá ohcat Minerálahálddašandirektoráhtas lobi bággolotnut dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid vai sáhttá guorahallat eanaeaiggáda minerálagávdnostumi valljodaga, sturrodaga ja lágášvuođa ja dan mielde árvvoštallat man gánnáhahttin gávdnostupmi lea, dahje šaddá govttolaš áiggi mielde. Enhver kan søke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av Juohkehaš sáhttá departemeanttas ohcat lobi bággolotnut a) eanaeaiggáda minerálaid gávdnostumi, b) dárbbašlaš eatnama ja rogganvuoigatvuođaid, dás maiddái boađáhaga gávdnostupmái, c) dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid reidemis eanaeaiggáda minerálaid. a) Árvvoštaladettiin bággolonisteami mieđáhusa de galgá maiddái deattuhit ahte leago ohcci guorahallan gávdnostumi. forekomst av grunneiers mineraler, Bággolotnumii sáhttet mearriduvvot eavttut. Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen. Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; geahča § 68. § 38. § 38. Ekspropriasjon av grunn og rettigheter for undersøkelse og utvinning av statens mineraler Undersøkeren kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å kunne foreta undersøkelsen. Bággolotnut eatnama ja vuoigatvuođaid stáhta minerálaid guorahallama ja roggama várás Guorahalli sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtas ohcat lobi bággolotnut dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid vai sáhttá čađahit guorahallama. Dersom det er en undersøker med bedre prioritet i undersøkelsesområdet, skal tillatelse til ekspropriasjon bare gis hvis vedkommende samtykker. Jus lea guorahalli mas lea buoret vuoruheapmi guorahallanguovllus, galgá bággolotnunlohpi dušše juolluduvvot jus son dasa miehtá. Utvinner av forekomst av statens mineraler kan søke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av Son guhte roggá stáhta minerálaid sáhttá departemeantas ohcat lobi bággolotnut: a) dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid roggama dihte, ja b) dárbbalaš eatnama ja vuoigatvuođaid minerálaid reidema dihte. nødvendig grunn og rettigheter til foredling av mineraler. Bággolonistanlohpái sáhttet čadnot eavttut. Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen. Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; geahča § 68. § 39. § 39. Erstatning Ved ekspropriasjon av rett til å utvinne forekomst av grunneiers mineraler etter § 37 andre ledd bokstav a skal erstatningen fastsettes på grunnlag av markedspris og uavhengig av påregnelighetskravet i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningslova) §§ 5 og 6. Erstatningen skal settes til en avgift per utvunnet enhet av mineralet hvis ikke særlige grunner taler mot dette. Buhtadas Bággolonisteames vuoigatvuođa eanaeaiggáda minerálaid roggama váste § 37 nuppi lađđasa a bustáva vuođul de galgá buhtadas mearriduvvot márkanhatti vuođul beroškeahttá vuorddehahttivuođa gáibádusa 1984 cuoŋománu 6.beaivvi lága nr. 17 buhtadasaid birra vuođđoopmodaga bággolonisteami oktavuođas (bággolotnunbuhtadasláhka) §§ 5 ja 6. Buhtadas mearriduvvo divvagiin juohke ovttadaga nammii maid lea roggan jus earenoamáš dilálašvuođat eai dan eastat. Det kan fastsettes en minsteavgift som skal betales uavhengig av produksjonens størrelse. Vuolimus divatmearri sáhttá mearriduvvot mii galgá máksojuvvot beroškeahttá buvttadanhivvodaga. Ved ekspropriasjon etter § 37 første ledd og andre ledd bokstav b og c og § 38 skal det ytes erstatning etter ekspropriasjonserstatningslova. Bággolonisteami oktavuođas mii čađahuvvo § 37 vuosttaš lađđasa ja nuppi lađđasa b ja c bustávaid ja § 38 vuođul de galgá máksojuvvot buhtadas bággolotnunbuhtadaslága mielde. Tilkjente erstatninger fastsettes til årlige beløp. Mieđihuvvon buhtadasat mearriduvvojit jahkásaš supmiin. Engangserstatning kan likevel fastsettes dersom særlige grunner foreligger. Háválasbuhtadas sáhttá dattetge mearriduvvot sierranas ákkaid ja dilálašvuođaid vuođul. Hver av partene kan kreve at erstatningen skal fastsettes ved nytt skjønn når det er gått ti år siden erstatningen ble fastsatt. Goappaš bealit sáhttet gáibidit ahte buhtadas galgá mearriduvvot ođđa árvvošteami bakte go lea vássán logi jagi das rájes go buhtadas mearriduvvui. Blir driften nedlagt, bortfaller erstatningen fra og med kalenderåret etter nedleggelsen. Jus doaibma heaittihuvvo, de buhtadas loahpahuvvo jagi maŋŋil heaittiheami. Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; § 40. § 40. Om ikke annet er bestemt i dette kapittel, gjelder bestemmelsene i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) og ekspropriasjonserstatningslova så langt de passer ved ekspropriasjon etter §§ 37 og 38. Dábálaš bággolotnunnjuolggadusat Jus eará ii mearriduvvo dán kapihttalis, de 1959 golggotmánu 23.b. lága nr. 3 vuođđoopmodaga bággolonisteami birra (bággolotnunláhka) ja bággolotnunbuhtadasláhka leat gustovačča nu guhkas go heivejit bággolonisteami oktavuođas §§ 37 ja 38 mielde. Er det satt vilkår om at retten som eksproprieres skal anvendes på en bestemt måte innen en viss frist, og fristen oversittes, kan den opprinnelige eieren eller rettighetshaveren kreve ekspropriasjonsvedtaket omgjort. Jus bággolotnuma mearrádusas lea eaktu ahte vuoigatvuohta galgá dihto ládje geavahuvvot vissis áiggis, ja áigemearri ii čuvvojuvvo, de álgoeaiggát dahje vuoigatvuođalaš sáhttá gáibidit bággolonistanmearrádusa nuppástuvvot. Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om tillatelse til ekspropriasjon i Finnmark. Mearrádusat § 17 nuppi - guđat lađđasii gusket vástideaddji doibmii go bággolotnun ohcamušat Finnmárkkus meannuduvvojit. Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; Kapittel 8. Drift Kapihtal 8. Doaibma § 41. § 41. Bergfaglig forsvarlig drift Drift på mineralforekomster skal skje på en bergfaglig forsvarlig måte. Báktefágalaš dohkálaš doaibma Minerálagávdnostumiid doaibma galgá dáhpáhuvvat báktefágalaš dokkalaš vuogi mielde. § 42. § 42. Ved uttak over 500 m³ masse skal det sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning. Dieđihangeatnegas roggan Go roggá badjel 500 m3 mássa de galgá čálalaš dieđáhus sáddejuvvot Minerálahálddašandirektoráhtii. Meldingen skal sendes inn minst 30 dager før oppstart av drift. Dieđáhus galgá sáddejuvvot unnimusat 30 beaivvi ovdal go doaibma álggahuvvo. I særlige tilfeller kan Direktoratet for mineralforvaltning kreve fremlagt driftsplan. Earenoamáš oktavuođain sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta gáibidit doaibmaplána. Direktoratet for mineralforvaltning kan bestemme at drift ikke kan settes i gang før driftsplanen er godkjent. Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá mearridit ahte doaibma ii sáhte álggahuvvot ovdalgo doaibmaplána lea dohkkehuvvon. § 43. § 43. Konsesjonspliktige uttak (driftskonsesjon) Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m³ masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning. Konsešuvdnageatnegas roggan (doaibmakonsešuvdna) Jus roggá eanet go 10 000 m3 minerálagávdnostumiid de gáibiduvvo doaibmalohpi man Minerálahálddašeandirektoráhtta juolluda. Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon. Buot luonddugeđggiid roggamiidda gáibiduvvo doaibmalohpi. Prøveuttak etter §§ 12 og 20 krever ikke driftskonsesjon. Geahččalanroggan §§ 12 ja 20 mielde ii gáibit doaibmalobi. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. Doaibmalohpi sáhttá dušše juolluduvvot dasa geas lea rogganvuoigatvuohta. Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis, skal det legges vekt på om søker er skikket til å utvinne forekomsten. Árvvoštaladettiin ahte galgá go mieđihit doaibmalobi, de galgá maiddái árvvoštallat ja deattuhit dan ahte leago ohccis dohkálaš máhtolašvuohta roggat gávdnostumi. Det kan settes vilkår i konsesjonen. Konsešuvdnii sáhttet čadnot eavttut. Driftsområdet skal fastsettes i konsesjonen. Doaibmaguovlu galgá mearriduvvot konsešuvnnas. Søknaden om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan. Doaibmalobi ohcan galgá sisttisdoallat doaibmaplána. Konsesjonen kan tidsbegrenses. Doaibmalohpi sáhttá áigeráddjejuvvot. Det kan bestemmes at konsesjonen skal revideres etter en nærmere angitt tid. Sáhttá maiddái mearriduvvot ahte doaibmalohpi galgá ođastuvvot lagabui mearriduvvon áigemearis. Konsesjonen kan uansett revideres hvert tiende år. Doaibmalohpi sáhttá dattetge ođastuvvot juohke logát jagi. Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om driftskonsesjon i Finnmark. Mearrádusat § 17 nuppi lađđasis guđat lađđasii guoská maiddái vástideaddji doaimmaide go lea sáhka meannudeames doaibmalobi Finnmárkkus. krav til faglige kvalifikasjoner hos personell som forestår drift av mineralforekomster etter denne lov, samt regler om godkjenning av tilsvarende kompetanse for borgere fra EØS-området. Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid: a) doaibmalobi ja doaibmalobi gáibádusa spiehkastaga birra, b) makkár fágalaš máhtolašvuođa galgá gáibidit bargiin geat dán lága mielde barget mineráladoaimmas, ja njuolggadusaid man mielde dohkkehit vástideaddji máhtolašvuođa EEO-guovllu bargiin. § 44. § 44. Melding om igangsetting og stans av drift For konsesjonspliktige tiltak etter § 43 skal det sendes inn melding til Direktoratet for mineralforvaltning før drift startes, stanses midlertidig eller legges ned. Dieđáhus doaimma álggaheami ja loahpaheami birra Konsešuvdnageatnegas doaimmat galget § 43 mielde sáddet dieđu Minerálahálddašandirektoráhtii ovdalgo doaibma álggahuvvo, gaskaboddosaččat loahpahuvvo dahje heaittihuvvo. § 45. § 45. En driftskonsesjon bortfaller hvis ikke driften er satt i gang senest fem år etter at den ble gitt. Doaibmalobi luohpan Doaibmalohpi loahpahuvvo jus doaibma ii leat álggahuvvon maŋimusat vihta jagi maŋŋilgo doaibmalohpi mieđihuvvui. Det samme gjelder hvis driften blir innstilt i mer enn ett år. Nu maiddái jus doaibma bisána guhkit go ovtta jagi. Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter første og andre punktum. Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá guhkidit áigemeari vuosttaš ja nuppi čuoggá vuođul. Fristen etter andre punktum kan forlenges med inntil tre år av gangen. Nuppi čuoggá mielde sáhttá áigemearri guhkiduvvot ain golmmain jagiin hávil. Driftskonsesjon faller også bort dersom Viiddideapmái sáhttet bidjot eavttut. skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 37 andre ledd bokstav a. Doaibmalohpi loahpahuvvo maiddái jus a) rogganvuoigatvuohta loahpahuvvo, b) šiehtadus mii addá vuoigatvuođa roggat ja ávkkástallat eanaeaiggáda minerálaid loahpahuvvo, dahje c) árvvošteapmi ii leat gáibiduvvon jagi sisa maŋŋilgo bággolotnunlohpi lea mieđihuvvon § 37 nuppi lađđasa a bustáva mielde. § 46. § 46. Opplysninger om drift Departementet kan gi forskrift om plikt til å sende inn driftsrapport til Direktoratet for mineralforvaltning og om rapportens innhold. Dieđut doaimma birra Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa man bakte geatnegahttojuvvo sáddet doaibmaraportta ja dieđuid raportta sisdoalu birra Minerálahálddašandirektoráhtii. Kapittel 9. Generelle bestemmelser Kapihtal 9. Oppalaš mearrádusat § 47. § 47. Områder unntatt fra leting og undersøkelse Det kan ikke letes og undersøkes i områder som omfattes av lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Guovllut gos ii sáhte ohcat ja guorahallat Ohcan ja guorahallan ii sáhte čađahuvvot daid guovlluin masa 2009 geassemánu 5.beaivvi láhka nr. 35 luondduguovlluid birra Oslo lagas suohkaniin (meahci-láhka) guoská. Leter og undersøker må ikke uten samtykke fra grunneieren, brukeren av grunnen og vedkommende myndighet lete eller undersøke i: Ohcci ja iskkadeaddji ii sáhte eanaeaiggáda, eatnama geavaheaddji ja guoskevaš eiseválddi dohkkeheami haga maidege ohcat dahje iskat: a) gilvojuvvon eatnamiin, b) industriijaguovlluin, dákko maiddái rogganbáikkiin, beaiveruvkkiin dahje doaibmi ruvkkiin, c) guovlu mii lea vuolil 100 mehtera eret gaskaboddosaš dahje bistevaš ásodagas, dás maiddái barttas, d) guovllut gos leat álbmogii ávkkálaš rusttegat ja báikkit mat leat vuolil 20 mehtera eret dákkár rusttegiin, e) guovlu mii gullá suodjalusa rusttegiidda dahje hárjehallanguvlui, f) heaittihuvvon ruvkeguovlluin, dás maiddái rokkahagain ja bázahasduvnniin. Departementet kan i forskrift fastsette at andre ledd skal gjelde tilsvarende for andre områder enn de som er nevnt i andre ledd. Departemeanta sáhttá láhkaásahusas mearridit ahte nubbi lađas galgá guoskat vástideaddji doaimmaide eará guovlluin nai go dušše dain mat namuhuvvojit nuppi lađđasis. Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad bestemme at forekomst av statens mineraler kan undersøkes i områder som nevnt i andre ledd dersom fordelene ved undersøkelsene er større enn den skade og ulempe det vil påføre grunneieren og brukeren av grunnen. Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá ohcamuša vuođul mearridit ahte stáhta minerálaid gávdnoštumi sáhttá iskat daid guovlluin mat namuhuvvojit nuppi lađđasis jus iskkadeapmi mearkkaša stuorit ovdamuni go vahága eanaeaiggádii ja eanageavaheaddjái. § 48. § 48. Arbeider etter denne lov skal utføres med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn nødvendig, og slik at arbeidene ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet. Várrogasvuođageasku Dán lága mielde bargu galgá čađahuvvot várrogasvuođain vai eai šatta dárbbašmeahttun stuora vahágat, ja nu ahte bargu ii dagat dárbbašmeahttun nuoskkideami dahje dárbbašmeahttun birasvahága. § 49. § 49. Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker, husdyr eller tamrein. Sihkkarastingeasku Son guhte guorahallá, roggá ja ávkkástallá minerála gávdnostumiid galgá álggahit ja fuolahit sihkkarastindoaimmaid olles guovllus vai bargu ii dagat várálašvuođaid olbmuide, biebmošibihiidda dahje bohccuide. Utvinner og driver har tilsvarende sikringsplikt for gruveåpninger, tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til området. Seamma sihkkarastingeaskku šaddá maiddái minerálaid roggi ja ávkkástalli čuovvut ruvkegoavkki, geađgeduvnni ja bázahasaid oktavuođas mat leat vurkejuvvon olggobealde vuoigatvuođaguovllu rogganguovllu lahkosis. Utvinners og drivers sikringsplikt etter første ledd gjelder også for tidligere arbeider som er foretatt av andre. Roggi ja minerálaid ávkkástalli sihkkarastingeasku vuosttaš lađđasa mielde guoská maiddái daid bargguide maid earát leat doaimmahan guovllus. Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes. Guovllu galgá bistevaččat sihkkarastit go bargu loahpahuvvo. Departementet kan gi forskrift om hvordan åpninger i grunnen og andre inngrep i terrenget skal sikres og om vedlikeholdet av sikringstiltakene. Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bakte mearridit movt rabas rokkahagat ja eará luonddumeassamat galget sihkkarastojuvvot ja movt fuolahit sihkkarastindoaimmaid. § 50. § 50. Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet. Čorgengeasku Iskkadeaddji, roggi ja minerálaid ávkkástalli galgá fuolahit ahte guovlu čorgejuvvo dohkálaččat sihke dalle go guovllus barget ja maiddái maŋŋil go bargu loahpahuvvo. Direktoratet for mineralforvaltning kan fastsette en frist for når oppryddingen skal være avsluttet. Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá mearridit áigemeari goas čorgenbarggut galget leat čađahuvvon. § 51. § 51. Dekning av kostnader ved opprydding og sikring Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som vil foreta eller har satt i gang undersøkelser, herunder prøveuttak, eller drift på mineralforekomster, å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak etter § 49 og oppryddingstiltak etter § 50. Máksimis goluid čorgema ja sihkkarastima oktavuođas Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá gáibidit ahte son guhte áigu čađahit dahje lea álggahan minerálagávdnostumiid iskkademiid, iskkadanroggama dahje ávkkástallama, galgá dáhkidit ahte máksá goluid mat gártet § 49 sihkkarastinbargguid ja § 50 čorgenbargguid olis. Departementet kan gi forskrift om krav til sikkerhetsstillelsen. Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa dáhkádusduođašteami gáibádusa hárrái. § 52. § 52. Erstatningsplikt Leteren plikter uten hensyn til skyld å erstatte skade som arbeidene påfører grunnen, bygninger eller anlegg. Buhtadasgeasku Roggi geatnegahttojuvvo, beroškeahttá sivalašvuođa, buhtadit daid vahágiid maid barggut dagahit eatnamii, visttiide dahje rusttegiidda. Første punktum gjelder tilsvarende for den ulempe som påføres grunneieren eller brukeren av grunnen. Vuosttaš čuokkis guoská maiddái váivvádusaide máid eanaeaiggát dahje guovllu geavaheaddji šaddá gillát. Det samme gjelder for undersøker av forekomst av grunneiers mineraler, dersom ikke erstatningsansvaret er regulert i avtale med grunneier. Vástideaddji doaimmain maiddái vuosttaš lađas guoská stáhta minerálaid iskkadeaddjái, jus buhtadasovddasvástádus ii leat muddejuvvon soahpamuša bakte eanaeaiggádiin. Tvist om krav om erstatning avgjøres ved skjønn, jf. § 53. Nággu buhtadasa hárrái mearriduvvo árvvošteami bakte, vrd. § 53. § 53. § 53. Skjønn Skjønn etter §§ 21, 32, 52 og 57 skal holdes som rettslig skjønn. Árvvošteapmi Árvvošteapmi §§ 21, 32, 52 ja 57 mielde galgá dahkkot riekteárvvošteami bakte. Nødvendige utgifter som etter lovverket er forbundet med et skjønn etter §§ 21, 32, 52 og 57 dekkes av leteren, undersøkeren og utvinneren. Dárbbašlaš goluid mat čuvvot §§ 21, 32, 52 ja 57 árvvošteami vuođul galgá ohcci, iskkadeaddji ja roggi máksit. Ved overskjønn gjelder likevel lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 54 a. Skjønnsretten kan foreta de granskinger av eiendommen som skjønnsretten finner nødvendig. Bajiidárvvošteami oktavuođas guoská dattetge 1917 geassemánu 1.beaivvi láhka árvvošteami ja bággolonistanáššiid birra § 54 a. Árvvoštallanriekti sáhttá dárkkistit opmodaga go dan gávnnaha dárbbašlažžan. Volder granskingen tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette under skjønnet. Jus dárkkisteapmi dagaha vahága dahje váivvádusa, de dasa buhtadas mearriduvvo árvvošteami oktavuođas. § 54. § 54. hvilke opplysninger søknader skal inneholde, om bruk av bestemte søknadsskjemaer og om søkerens plikt til å gi tilleggsopplysninger, og Gáibádusat ohcamušaide ja elektrovnnalaš gulahallanreaidduid geavaheapmi Departemeanta sáhttá láhkaásahusa bakte mearridit a) makkár dieđut galgá ohcamuššii čállit, dihto ohcanskoviid geavaheami ja ohcci geatnegasvuohta almmuhit liigedieđuid, ja b) ahte elektrovnnalaš gulahallan galgá geavahuvvot. bruk av elektronisk kommunikasjon. Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; Kapittel 10. Gebyrer og avgifter Kápihttal 10. Bálvalusmávssut ja divvagat § 55. § 55. Behandlings- og tilsynsgebyr Departementet kan gi forskrift om gebyrer for behandling av søknader og for tilsyn etter denne lov. Meannudan- ja gozihandivat Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa divvagiid birra dán lága mielde ohcamušaid meannudeapmái ja goziheapmái. § 56. § 56. Undersøker og utvinner av forekomst av statens mineraler skal betale en årlig avgift til staten for undersøkelsesrett og utvinningsrett. Jahkedivat stáhtii Stáhta minerálaid iskkadeaddji ja roggi galgá máksit jahkásaš divvaga stáhtii iskan ja rogganvuoigatvuođa ovddas. Avgiftenes størrelse fastsettes i forskrift etter tredje ledd. Divvaga sturrodat mearriduvvo láhkaásahusas goalmmát lađđasa mielde. Avgiftene skal betales forskuddsvis til Direktoratet for mineralforvaltning innen 15. januar. Divvagat galget máksojuvvot ovdalgihtii Minerálahálddašandirektoráhtii ovdal ođđajagimánu 15. beaivvi. Blir avgiftene ikke betalt innen fristen, skal en tilleggsavgift på 50 prosent betales innen 30. april samme år. Jus divvagat eai máksojuvvo rivttes áigái, de šaddá máksit 50 proseanta sturrosaš liigedivvaga ovdal seamma jagi cuoŋománu 30.beaivvi. Direktoratet for mineralforvaltning kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette. Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá earenoamáš dilálašvuođaid vuođul dás spiehkkut. Rettigheten faller bort dersom tilleggsavgiften ikke blir betalt innen fristen. Vuoigatvuođa manaha jus liigedivat ii máksojuvvo ovdal mearriduvvon áigemeari loahpa. Departementet kan gi forskrift om størrelsen på årsavgift etter første ledd og om betalingen av disse. Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa mas divvaga sturrodat vuosttaš lađđasa mielde mearriduvvo, ja movt dat galgá máksojuvvot. Departementet kan gi forskrift om at den som utvinner forekomst av statens mineraler skal betale en årlig avgift til staten. Departemeanta sáhttá láhkaásahusas mearridit ahte dat guhte roggá stáhta minerálaid galgá máksit jahkásaš divvaga stáhtii. § 57. § 57. Utvinner av forekomst av statens mineraler skal betale grunneieren en årlig avgift på 0,5 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes. Jahkedivat eanaeaiggádii Stáhta minerálaid roggi galgá eanaeaiggádii máksit jahkásaš divvaga mii lea 0,5 proseanta roggojuvvon minerálaid oppalaš gávpejorus. Avgiften for det enkelte år forfaller til betaling 31. mars året etter. Jahkásaš divat galgá máksojuvvot ovdal čuovvovaš jagi njukčamánu 31.beaivvi. Er det flere grunneiere i utvinningsområdet, fordeles avgiften mellom dem i forhold til det areal hver av dem eier i utvinningsområdet. Jus leat máŋga eanaeaiggáda rogganguovllus, juhkkojuvvo divat eaiggádiid gaskkas dan ektui man viiddis eanagáhppálagat sis leat rogganguovllus. Tvist om beregningen eller fordelingen av avgiften avgjøres ved skjønn, jf. § 53. Nággu divvaga meroštallama ja juogadeami birra mearriduvvo árvvošteami bakte, vrd. § 53. Departementet kan gi forskrift om beregningen av årsavgiften og om plikt til å føre protokoll for beregningen. Departemeanta sáhttá láhkaásahusa bakte mearridit movt meroštallat jahkedivvaga ja geatnegasvuođa čállit beavdegirjji divvaga meroštallama birra. § 58. § 58. For utvinning av statens mineraler på Finnmarkseiendommens grunn kan departementet ved forskrift fastsette en høyere årsavgift til grunneier enn angitt i § 57 første ledd første punktum. Aliduvvon eanaeaiggátdivat Finnmárkkus Minerálaid roggama oktavuođa Finnmárkkuopmodaga eatnamiin de sáhttá departemeanta láhkaásahusa bakte mearridit alit jahkedivvaga eanaeaiggádii go mii lea mearriduvvon § 57 vuosttaš lađđasa vuosttaš čuoggás. Kapittel 11. Tilsyn Kapihtal 11. Goziheapmi § 59. § 59. Tilsyn geahča § 68. § 60. § 60. Direktoratet for mineralforvaltning skal ved tilsyn ha uhindret tilgang til områder og anlegg og kunne foreta nødvendige undersøkelser av slike områder og anlegg. Iskkadeamit ja riekti oažžut dieđuid goziheami oktavuođas Minerálahálddašandirektoráhtta galgá goziheami oktavuođas eastatkeahttá beassat guovlluide ja rusttegiidda vai guovlluid ja rusttegiid sáhttá dárkkistit. Tiltakshaver plikter etter pålegg å legge frem for Direktoratet for mineralforvaltning opplysninger, dokumenter eller annet materiale av betydning for tilsynet. Hukseheaddji geatnegahttojuvvo gohččuma vuođul addit dieđuid, dokumeanttaid dahje eará ávdnasiid Minerálahálddašandirektoráhtii maid sii dárbbašit goziheami oktavuođas. Når særlige grunner tilsier det, kan slike opplysninger etter pålegg kreves av andre. Sierranas ákkaid vuođul, de earát maiddái sáhttát gohččuma vuođul gáibidit oažžut dákkár dieđuid. Utgiftene til tilsyn kan kreves dekket av den som tilsynet retter seg mot. Gozihangoluid sáhttá dat guhte gozihuvvo šaddat máksit Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; § 61. § 61. Departementet kan gi forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes. Siskkáldas dárkkisteapmi Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa siskkáldas dárkkisteami ja siskkáldas dárkkistanvuogádagaid birra vai sihkkarastá ahte láhkagáibádusat čuvvojuvvojit. Kapittel 12. Forvaltningstiltak og administrative sanksjoner Kapihtal 12. Hálddašandoaimmat ja hálddahuslaš ráŋggáštusat § 62. § 62. Direktoratet for mineralforvaltning kan gi pålegg om å rette eller stanse forhold som er i strid med bestemmelser eller vedtak gitt i eller i medhold av loven. Gohččun Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá gohččut njulget dahje bissehit doaimma mii rihkku mearrádusaid dahje láhkamearrádusaid. I pålegget skal det settes en frist for oppfyllelse. Gohččumis galgá ollášuhttináigemeari ovdanboahtit. § 63. § 63. Umiddelbar iverksetting ved Direktoratet for mineralforvaltning Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven, kan Direktoratet for mineralforvaltning sørge for å iverksette tiltaket. Minerálahálddašandirektoráhta gaskkahis čađaheapmi Jus ovddasvástideaddji ii doahttal doaibmagohččumiid čuovvut mat dán lága vuođul leat mearriduvvon, de Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá fuolahit ollášuhttima. Tiltak kan iverksettes uten forutgående pålegg dersom det er nødvendig for å avverge overhengende fare, eller dersom det etter omstendighetene vil være urimelig byrdefullt å finne frem til den ansvarlige. Doaimmat sáhttet čađahuvvot almmá ráhkkaneaddji gohččuma haga jus lea dárbbašlaš eastadeames vuordi várálašvuođa, dahje ahte lea váttis gávdnat su gii ovddasvástádusa guoddá. Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket av den ansvarlige. Goluid dákkár doaimmaid čađaheamis sáhttá gáibidit ahte ovddasvástideaddji máksá. Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gollomáksima gáibádus lea bággopántideami vuođđun. § 64. § 64. Midlertidig stans av virksomhet Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven, kan Direktoratet for mineralforvaltning kreve midlertidig stans av virksomheten. Doaimma gaskaboddosaš orusteapmi Jus ovddasvástideaddji ii doahttal lága dahje láhkavuođu mearriduvvon gohččumiid dahje doaimmaid, sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta gáibidit doaimma gaskaboddosaččat orustuvvot. Direktoratet for mineralforvaltning kan iverksette midlertidig stans av virksomheten uten forutgående pålegg dersom dette er nødvendig for å avverge overhengende fare. Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá čađahit gaskaboddosaš orusteami almmá ráhkkaneaddji gohččuma haga jus lea dárbun vai sáhttá eastadit vuordi várálašvuođa. Utgiftene til å stanse virksomheten kan kreves dekket av den ansvarlige. Goluid dákkár doaimmaid čađaheamis sáhttá gáibidit ahte ovddasvástideaddji máksá. Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gollomáksima gáibádus lea bággopántideami vuođđun. § 66. § 66. For å sikre at bestemmelsene i loven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan Direktoratet for mineralforvaltning treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller statskassen. Bággensáhkku Dáhkideames ahte láhkamearrádusat ja mearrádusat dán lága vuođul doahttaluvvojit, sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta mearridit bággensáhku man galgá stáhtii máksit. Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Bággensáhkku sáhttá mearriduvvot go fuomášuvvo ahte juogo lága dahje dan olis mearrádus lea rihkkojuvvon. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting av forholdet. Bággensáhku šaddá máksit das rájes go livččii galgan njulget dahje buoridit dili. Dersom særlige grunner tilsier det, kan tvangsmulkt fastsettes på forhånd, og løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Jus leat earenoamáš ákkat, sáhttá bággensáhku ovdalgihtii juo mearridit, ja doaibmá dan beaivvi rájes go vejolaš rihkkun dáhpáhuvvá. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Maiddái sáhttá mearriduvvot ahte bággensáhku galgá máksit nu guhka go lobihisvuohta bistá, dahje galgá máksojuvvot maŋŋil juohke rihkkuma. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor den ansvarliges kontroll. Bággensáhkku dattetge ii mearriduvvo jus váilevaš doahttaleami sivvan leat dilálašvuođat máid son geas lea ovddasvástádus ii hálddaš. Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt. Bággensáhkku sáhttá mearriduvvot juogo bisánkeahtes sáhkkun dahje hávális sáhkkun. Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Bággensáhku dubmejuvvo máksit son guhte ovddasvástida rihkkumuša. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning, skal tvangsmulkten som hovedregel ilegges dette. Jus rihkkun lea dáhpáhuvvan juogo fitnodaga dahje eará lihtu namas, de dat dábálaččat šaddá máksit sáhku. Er tvangsmulkt ilagt et selskap som inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap. Jus gávpevuođđudus, mii lea oassin konsearnas dubmejuvvo máksit bággensáhku, de sáhttá gáibidit ahte váldogávpevuođđudus máksá mearriduvvon bággensáhku. Er flere ansvarlige etter vedtak om tvangsmulkt, hefter de solidarisk for betaling av tvangsmulkten. Jus leat máŋga ovddasvástideaddji maŋŋil bággensáhku mearrádusa, de sii maiddái čatnasit máksit bággensáhku ovttas. Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Bággensáhku geasku lea bággopántideami vuođđun. Direktoratet for mineralforvaltning kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt. Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá earenoamáš dilálašvuođaid vuođul luohpat mearriduvvon bággensáhku. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt og frafall av påløpt tvangsmulkt. Departemeanta sáhttá láhkaásahusain mearridit dárkilat mearrádusaid bággensáhku birra, dákko bakte bággensáhku sturrodaga ja bisttu, bággensáhku mearrideami ja bággensáhku luohpama. Endret ved lover 25 mars 2011 nr. 8, 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533). Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; § 67. § 67. Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, å betale et pengebeløp til statskassen (overtredelsesgebyr). Rihkkundivat Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá geatnegahttit su guhte rihkku láhkamearrádusaid dahje mearrádusaid dán lága olis, máksit ruhtasupmi stáhtii (Rihkkundivat). Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Fysalaš olbmot sáhttet dušše šaddat máksit rihkkundivvaga dáhtolaš dahje ávvirmeahttun rihkkumiid dihte. Et foretak kan ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen skyldes forhold utenfor foretakets kontroll. Fitnodaga ii sáhte geatnegahttit máksit rihkkundivvaga jus rihkkuma sivat leat dilálašvuođat olggobealde fitnodaga hálddu. Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er og graden av skyld. Go árvvoštallá galgá go mearridit rihkkundivvaga ja divvaga sturrodaga de galgá earret eará árvvoštallat rihkkuma duođalašvuođa ja man muddui siva guoddá. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Rihkkundivvaga mearrádus lea bággopántideami vuođđun. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr, herunder om vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr, om størrelsen på overtredelsesgebyret, om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall og om frafall av ilagt overtredelsesgebyr. Departemeanta sáhttá láhkaásahusas addit dárkilat mearrádusaid rihkkudivvaga birra, dakko bakte eavttuid rihkkudivvaga mearrideames, rihkkundivvaga sturrodaga, reanttuid ja liigedivvaga jus rihkkundivat ii máksojuvvo mearreáiggis ja rihkkundivvaga luohpama birra. Láhka fápmuiboahtá 2010 ođđaj. 1.b; Endret ved lover 25 mars 2011 nr. 8, 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533). geahča § 68. Kapittel 13. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser Kapihtal 13. Fápmuiboahtin- ja gaskaboddosaš mearrádusat § 68. § 68. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fápmuiboahtin Láhka lea fámus dan beaivvi rájes go Gonagas mearrida. Fra 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 673. 2009 geassemánu 19.beaivvi res.nr. 673 mielde fápmuiboahtin 2010 ođđajagimánu 1.b. rájes. § 69. § 69. Overgangsbestemmelser Gaskaboddosaš mearrádusat Søknader etter lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk (bergverksloven), lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster (kalkstensloven), lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster (kvartsloven), lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster (mineralavståingsloven), lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. og lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven) kapittel II, jf. kapittel V, som er innkommet til rette instans før lovens ikrafttreden, behandles etter nevnte regelverk. Ohcamušat 1972 geassemánu 30.beaivvi lága nr. 70 báktedoaimma birra (bákteláhka), 1914 suoidnemánu 3.beaivvi láhka nr. 5 háhkamis kálkageađgegávdnostumit (kálkageađgeláhka), 1949 geassemánu 17.beaivvi láhka nr. 3 háhkamis kvartsagávdnostumit (kvartsaláhka), 1952 njukčamánu 21.beaivvi láhka nr.1 luobahit eatnama jna. ozolaš minerálaid doibmii (minerálaluobahanláhka), 2003 skábmamánu 28.beaivvi láhka nr. 98 konsešuvdna vuođđoopmodaga háhkamis (konsešuvdnaláhka) jnv. Ja 1917 juovlamánu 14.beaivvi láhka nr. 16 háhkamis guoikkaid, bávttiid ja eará vuođđoopmodagaid jnv. (industriijakonsešuvdnaláhka) Kapihtal II, vrd. Kapihtal V, mat leat joavdan rivttes ásahussii ovdal lága fápmuiboahtima, meannuduvvojit bajábealde namuhuvvon lágaid mielde. Mutingsbrev etter bergverksloven kapittel 3 gir fra lovens ikrafttreden samme rett som undersøkelsesrett etter denne lov og med samme prioritet som mutingsbrevet hadde etter bergverksloven § 16. Rogganreive báktelága 3. kapihttala mielde addá lága fápmuiboahtima rájes seamma rievtti go máid dán lága mielde iskkadanriekti dahká ja seamma vuoruhemiin go maid oaččui rogganreivves báktelága § 16 mielde. Fristen i § 22 første ledd regnes fra utstedelsen av mutingsbrevet. Áigemearri § 22 vuosttaš lađđasa mielde rehkenastojuvvo das rájes go rogganreive juridihkalaččat čállojuvvui. Utmål etter bergverksloven kapittel 4 gir fra lovens ikrafttreden samme rett som utvinningsrett etter denne lov. Báktelága 4.kapihtala mielde mihtádus addá lága fápmuiboahtima rájes seamma rievtti go maid oažžu dán lága rogganrievtti mielde. Fristen i § 33 første ledd bokstav a løper fra utstedelsen av utmålet. § 33 vuosttaš lađđasa a-bustáva áigemearri doaibmá mihtádusa mearrideami rájes. Bestemmelsene i § 45 første ledd gjelder fra lovens ikrafttreden med mindre annet følger av konsesjonsvilkår gitt før dette tidspunktet. § 45 vuosttaš lađđasa mearrádus lea gustovaš lága fápmuiboahtima rájes jus eará ii leat mearriduvvon konsešuvdnaeavttuin mat leat almmuhuvvon ovdal dán áigodaga. Bestemmelsen i § 20 er ikke til hinder for at den som ved lovens ikrafttreden har igangsatt prøvedrift med hjemmel i industrikonsesjonsloven, fortsetter slik virksomhet i inntil ett år etter lovens ikrafttreden. § 20 mearrádus ii eastat su guhte ovdal lága fápmuiboahtima juo lea álggahan iskkadanroggama industriijakonsešuvdnalága vuođul, joatkimis dákkár doaimma velá ovttain jagiin maŋŋil lága fápmuiboahtima. Igangværende drift med konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 13, ervervskonsesjon etter kalkstensloven, kvartsloven og konsesjonsloven kan fortsette driften uten hinder av § 43 på de vilkår som gjelder etter konsesjonen. Álggahuvvon doaibma industriijakonsešuvdnalága § 13, háhkankonsešuvdna kálkageađgelága, kvartsalága ja konsešuvdnalága konsešuvnna vuođul sáhttá joatkit doaimmain almmá § 43 eastagiid haga juolluduvvon konsešuvnna eavttuid vuođul. Konsesjonsvilkår som strider mot denne lovens øvrige regler med unntak av § 45 første ledd, skal likevel vike. Konsešuvdnaeavttut mat leat dán lága njuolggadusaid vuostá earret § 45 vuosttaš lađas, galget dattetge duššindahkkot. Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad endre vilkårene i konsesjonen. Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá ohcamuša vuođul rievdadit eavttuid konsešuvnnas. Direktoratet for mineralforvaltning kan dersom særlige grunner tilsier det, likevel kreve at tiltakshaver søker driftskonsesjon etter § 43. Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá sierranas dilálašvuođaid vuođul, dattetge gáibidit ahte doaibmaeaiggát ohcá doaibmalobi § 43 mielde. Ved lovens ikrafttredelse skal drivere på mineralressurser som ikke faller inn under nr. 5 sende melding og driftsplan til Direktoratet for mineralforvaltning. Lága fápmuiboahtima oktavuođas galget sii geat minerálaresurssaid rogget, ja geaidda 5.čuokkis ii guoskka sáddet dieđu ja doaibmaplána Minerálahálddašandirektoráhtii. Igangværende drift på mineralressurser som ikke faller inn under nr. 5 skal innen fem år fra lovens ikrafttredelse oppfylle kravene i § 43. Álggahuvvon doaibma mii ii guoská 5.čuoggái galgá viđa jagi sisa maŋŋil lága fápmuiboahtima ollášuhttit § 43 gáibádusaid. Direktoratet for mineralforvaltning kan i det enkelte tilfelle fravike denne tidsfristen. Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá juohke oktavuođas spiehkkut dán áigemearis. Igangværende virksomheter omfattes av § 51 fem år fra lovens ikrafttreden. Álggahuvvon doaimmaide guoská § 51 viđa jahkái maŋŋil lága fápmuiboahtima. For igangværende drift på forekomst av statens mineraler kan departementet fastsette en gradvis opptrapping av årlig avgift til grunneier de fem første årene etter lovens ikrafttredelse. Minerálaroggandoibmii mii mii juo lea álggahuvvon sáhttá departemeanta mearridit dađistaga lasihit jahkásaš divvaga man minerálaroggi galgá máksit eanaeaiggádii vuosttaš vihtta jagi maŋŋil lága fápmuiboahtima. § 70. § 70. Endringer i andre lover Rievdadusat eará lágain Når loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: 1 - - - 1949 geassemánu 17. beaivvi láhka nr. 3 oamastusháhkamis kvártsagávdnostumiid heaittihuvvo. 1 1952 njukčamánu 21. beaivvi láhka nr. 1 luobaheames eatnamiid jna. eahpeozolaš minerálagávdnostumiid doibmii heaittihuvvo. Se fotnote til lovens tittel om hvilke lover som ble opphevet ved denne lov. 1972 geassemánu 30. beaivvi láhka nr. 70 báktedoaimma birra heaittihuvvo.