saemiedigkieraerie-goeoelemevierhtiegaemhpoem-daaarjohte-noerhtene.html.xml

Saemiedigkieraerie göölemevierhtiegæmhpoem dåarjohte noerhtene / Marijne jielemh / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådet støtter Kystaksjonen / Marine næringer / Næringer / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie göölemevierhtiegæmhpoem dåarjohte noerhtene Sametingsrådet støtter Kystaksjonen Saemiedigkieraerie dåarjohte dam maam gohtje mearoegaedtiestujmiem jïh krïevenasside deallahtimmiedïedti bïjre noerhtene mejtie tjuara seahkaridh, naemhtie guktie Stoerredigkie aalkoelisnie nænnoesti. Sametingsrådet støtter Kystaksjonen og kravene om at leveringsforpliktelsene i nord må respekteres, slik Stortinget opprinnelig vedtok. – Göölemejielemh jïh göölemereaktah leah dïhte jïjtjehke jieledefaamoe, jïh våaromem biejieh dovne årroemasse jïh evtiedæmman gaajh gelline voenine jïh sijjine Noerhte-Nöörjesne, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta. - Fiskeriene og retten til å fiske er selve livsnerven og danner grunnlaget for både bosetting og utvikling i svært mange bygder og tettsteder i Nord-Norge, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka. Dïhte tjïerteste jalhts gelliej jaepiej mænngan striengkies jïh garre sjïehtesjimmiejgujmie, dellie dïhte darjome maam guelie jïh gueliejieleme sjugnede, vihkeles jïh guedtije biehkieh. Hun understreker at selv etter mange år med strenge og harde reguleringer, er aktiviteten som fisken og fiskerinæringen skaper, sentrale og bærende elementer. – Tjïelkelaakan maahta vihtiestidh dan åvteste årrojh fjovline jïh mearoegaedtiebealam Noerhte- Nöörjeste orreme, dah reaktah utnieh gueliem nuhtjedh jïh reeredh sijjen voengine jïh Barentsmearosne. – Det kan uten tvil fastslås at befolkningen gjennom sin bosetting i fjordene og langs kyst av Nord-Norge har rettigheter til bruk og forvaltning av fisken i sine nærområdet og i Barentshavet. Guktie voenges årrojh lin guelievierhtide nuhtjeme lij dïhte ellen vihkielommes gosse Nöörje jååhkesjimmiem åadtjoeji jaepien 1953, gosse mijjieh rïjtedimmiem vitnimh britiske trååleri vööste jïh åejvieladtji vööste, Muotka jeahta. Lokalbefolkningens forhold til fiskeressursene var avgjørende for medholdet Norge fikk i 1953 da vi vant fram i tvistesaken med britiske trålere og myndigheter, sier Muotka. Dïhte fåantoe daan rïjtedæmman lij göölemesiebriedahkh jïh Nöörje idtjin vielie sïjhth Stoerrebritannijen trååleflååta edtji fjovline gööledh. Bakgrunnen for denne tvisten var at fiskerisamfunnene og Norge ikke lengre ville ha Storbritannias trålflåte fiskende inne i fjordene. Dåapmoe jaepeste 1953 vihteste dah årrojh, jïh åtnoe göölemevierhtijste mearoegaedtiebealam, voenges provhkenjoelkedassh sjugniedieh mah leah jarngesne dan sjæjsjalæmman maam Haag-dåapmoestovle darjoeji. Dommen fra 1953 slår fast at bosettingen, og bruken av fiskeressursene langs kysten, danner lokale sedvaneregler som står sentralt i grunnlaget for Haag domstolens avgjørelse. Saemiedigkie lea sov barkoen tjïrrh gööleme-aamhtesigujmie jïh Mearoegaedtiemoenehtsen gïetedimmine buektiehtamme jarkelimmieh tjïrrehtidh jïh lissiehtassh åådtjeme Mearoevierhtielaakesne, Meatanårromelaakesne jïh Finnmaarhkeslaakesne mah voenges aajhterevoetem jïh reeremem nænnoestehtieh. Sametinget har gjennom sitt arbeid med fiskerisaker og Kystfiskeutvalgets behandling fått gjennomført forandringer og tilføyelser i Havressursloven, Deltakerloven og Finnmarksloven som styrker lokalt eierskap og forvaltning. - Trååleri voestes deallahtimmiedïedth leah faamosne, jïh edtjieh steeresovvedh nænnoestimmie sisvegen mietie. – Trålernes opprinnelige leveringsforpliktelser gjelder og skal håndheves i tråd med vedtakets innhold. Dastegh deallahtimmiedïedth eah steeresovvh, tjuara kvotide bååstede giesedh jïh dejtie mearoegaedtieflååtese vedtedh mah dïedtem åadtjoeh voengesne deallahtidh, Muotka tjïerteste. Hvis leveringsforpliktelsene ikke overholdes, må kvotene inndras og tildeles kystflåten med forpliktelser om levering lokalt, understreker Muotka.