nsr_veeljemeprogramme.doc.xml

Veeljemeprogramme	III. GÏELE
VEDTH GÏELEM NSR-se !	VII. EATNEME
SISVEGE:	X. MEEDIJAH
1.	XII.
MAADTHVUAJNOE JÏH VISJOVNH	GASKELAANTI BARKOE
Nøørjen Saemiej Rijhkesiebrien bïjre (NSR)	Om Norske Samers Riksforbund (NSR)
Nøørjen Saemiej Rijhkesiebrie (NSR) lea saemien åejviesiebrie mij byjressiebriej tjïrrh kultuvre-, siebredahke- jïh bievnesbarkojne giehteleminie jïh dovne veeljemisnie meatan Saemiedigkieveeljemasse.	Norske Samers Riksforbund (NSR) er en samisk hovedorganisasjon som både driver aktivt kultur-, samfunns- og opplysningsarbeid gjennom sine lokallag og stiller til valg til Sametinget.
NSR-sne leah saemieh gaajhkijste dajvijste, gaajhkijste jieliemijstie jïh jeatjah tjïertijste, jïh Saemiedigkien tjïrrh saemiej ektiebuerien gaavhtan barkedh.	NSR samler samer fra alle områder og fra alle næringer og interessegrupper til arbeid for samenes felles beste gjennom Sametinget.
Tseegkemen mænngan, jaepien 1968, lea NSR gaajhkide saemide nuepine orreme jïjtsh gïelem buektedh Nøørjen jïh gaskelaanti siebredahkesne.	Siden stiftelsen i 1968 har NSR vært et alternativ for alle samer til å gjøre sin stemme gjeldende i det norske og internasjonale samfunn.
NSR lea 40 jaepiej raajan tjïelke saemien gïeline saemien siebredahken jïh kultuvren tseegkemisnie jïh øøvtiedimmesne meatan orreme, jïh NSR sæjhta dovne båetije jaepine jïjtjereerehke saemien gïeline meatan.	NSR har vært en klar samisk stemme i oppbyggingen og utviklingen av samisk samfunnsliv og kultur i nærmere 40 år, og NSR vil fortsette som en selvstendig, samisk røst også i fremtiden.
Saemiedigkie	Sametinget
Saemiedigkie lea saemiej almetjeveeljeme åårgane Nøørjesne, jïh tjoevere reerehke tsiehkiem Nøørjen reeremen åårgani gujmie utnedh.	Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge, og må ha en selvstendig rolle i forhold til norske styrende organer.
Saemiedigkie galka Nøørjen saemiej åvteste årrodh dovne naasjovnen jïh gaskelaanti daltesisnie jïh meatan gaajhkine aamhtesinie saemiej bïjre.	Sametinget skal representere samene i Norge på nasjonalt og internasjonalt nivå, og øve innflytelse i alle saker som angår samer.
Saemiedigkien tjïrrh NSR sæjhta jïjtjereeremem saemiej tsiehkine tjïrrehtidh - prinsibpe mij dovne IN-n (FN) jïh gaskelaanti konvensjovnine.	Gjennom Sametinget vil NSR virkeliggjøre samisk selvbestemmelse i egne forhold - et prinsipp som FN og internasjonale konvensjoner støtter opp om.
Saemiedigkie galka geehtedh mejtie staaten diedteh Maadtoelaaken § 110a-n mietie dorjesuvvieh.	Sametinget skal påse at de forpliktelsene staten har påtatt seg gjennom Grunnlovens § 110 a virkeliggjøres.
Saemiedigkie tjoevere tjerkebe meatan siebredahken øøvtiedimmesne saemiej dajvine.	Sametinget må få reell innflytelse over samfunnsutviklingen i de samiske områdene
NSR lij voestes gietjeste Saemiedigkien reeremisnie.	NSR har hatt lederskapet i Sametinget siden etableringen.
Saemiedigkiepresideenth NSR-ste leah:	Følgende fra NSR har vært og er presidenter for Sametinget:
Saemiedigkieveeljemasse 2005 lea NSR-n Rijhketjåahkoe Aili Keskitalom, Guovdageaidnu, presideentekandidaatine veeljeme.	Til sametingsvalget 2005 har Landsmøtet i NSR valgt Aili Keskitalo, Guovdageaidnu, som presidentkandidat.
Jis veeljesåvva, dellie dïhte voestes nyjsenæjja mij Saemiedigkien presideente.	Hvis hun blir valgt vil hun være sametingets første kvinnelige president.
Urresth Saepmie	Det moderne Sápmi
Saemien siebredahken tseegkemisnie ij lij gaajhkide saemientjïertide seamma nuepie jïjtsh aamhtesh buektedh, jïh aamhtesinie saemiej bïjre ij lij nuekies saemien jïjtjereereme.	I oppbyggingen av det samiske samfunnet har ikke alle grupper av samer hatt like muligheter til å tale sin sak, og det har heller ikke vært nok samisk selvbestemmelse i prosesser som angår samer.
Daaletje saemien siebredahkesne politigke jïh kultuvre urriemdimmiem daarpesje.	I dagens samiske samfunn er det behov for politisk og kulturell fornyelse.
Daelie jienebh jienebh saemieh tjerkebe domtoem jïjtsh saemienvoeten bïjre åadtjoeh, mij dellie jeahta båetije saemien siebredahken dïejveldimmine orre jïh gïeltijes saemien gïelh sjidtieh.	Flere og flere samer får i dag en sterkere bevissthet om sin samiske identitet, noe som innebærer at fremtidens samiske samfunnsdebatt vil berikes med nye og spennende samiske stemmer.
NSR sæjhta jåerhkedh aktøørine meatan saemien siebredahken øøvtiedimmesne jïh stoeremosth dejtie orre gïelide bertedh guktie dah urresth saemien siebredahkese govlesuvvieh.	NSR vil fortsatt være en aktør i den samiske samfunnsutviklingen, og vil i størst mulig grad legge til rette for at disse stemmene blir hørt i det moderne samiske samfunnet.
Almetjetjïertine saemiej leah reaktah jïjtjh reeredh, dïsse lissine dovne reaktah jïh diedte saemien siebredahken øøvtiedimmiem reeredh.	Samene har som et eget folk rett til selvbestemmelse. Med dette følger både en rett og en plikt til å forvalte det samiske samfunnets utvikling.
NSR sæjhta dejnie barkojne meatan, jïh mijjieh sijhtebe barkedh guktie gaajhkh saemien siebredahken bielieh leah ïedtjine meatan saemien jïjtjereeremereaktide øøvtiedidh jïh tjïrrehtidh.	Dette ønsker NSR å ta del i, og vi vil arbeide for at alle deler av det samiske samfunn kan være aktiv med i utformingen og gjennomføringen av samiske selvbestemmelsesrett.
Saemiej jïjtjereeremereaktah leah dovne jïjtsh eatnemen maelmieh utnedh guktie saemide bøøremes.	Utøvelsen av samiske selvbestemmelsesrett må også omfatte disponeringen av egne naturrikdommer og - ressurser til beste for det samiske samfunnet.
Eah bath galkh jielemevåaromem jïh dovletje aerpiem saemijste dijpedh.	Ikke i noe tilfelle kan det samiske folk fratas sitt eksistensgrunnlag og historiske arv.
NSR-n mïelesne:	NSR tror på:
jienebh saemieh eevtjedh guktie sijhtieh saemien siebredahkesne jïh kultuvresne ïedtjine meatan	§ å stimulere en bredere andel av befolkningen til å delta aktivt i samisk samfunns- og kulturliv
saemieh gelkieh meatan gaajhkine raerine, moenehtsinie jïh ståvrojne, dovne tjielten, regijovnen jïh naasjovnen daltesisnie	§ samisk representasjon i alle relevante råd, utvalg og styrer, både kommunalt, regionalt og nasjonalt
sjïere aalkoealmetjedajve gusnie gaajhkide almetjidie seamma reaktah	§ en egen urfolkssone, med like rettigheter for hele befolkningen
praktigke seammavierhtege saemiej jïh laedtiej gaskem gaajhkine dajvine	§ praktisk likestilling mellom samer og nordmenn på alle områder
saemiej leah reaktah lïeredh jïh reaktah ietniengïelem utnedh	§ samers rett til å lære og rett til å bruke sitt eget morsmål
saemien tjiehpiesvuekide jïh kultuvrem øøvtiedidh guktie saemien symbolveartene lea gaajhkide saemide	§ å utvikle samisk kunst og kultur, slik at den samiske symbolverden favner alle samer
Saemien byjressiebredahkh leah aerniesijjieh saemiej vierhtegidie jïh jieliemidie.	De samiske lokalsamfunnene er arnesteder for samiske verdier og livsutfoldelse.
Saemieh dubpene daebpene årroeminie, jïh saemien voenh - dovne gaedtiebealesne jïh sjisjnjelaantesne - dah leah goh rudtjh saemien siebredahkese, kultuvrese jïh jieliemasse.	Samisk bosetting er spredt, og det er de samiske småbygdene - både langs kysten og i innlandet - som tradisjonelt utgjør ryggraden i samisk samfunns-, kultur- og næringsliv.
Urresth lea daelie orre kriebpesjimmieh dejtie sijjide gusnie årroeminie.	I en moderne verden stilles det imidlertid nye krav til stedet der en bor.
NSR vuajna daerpies ” orre ” jieliemasse bertedh - miehtjesijjine dovne - veasojde saemien voenine beerkedh.	NSR ser det som nødvendig å legge til rette for et ” moderne ” liv - også i utkantstrøk - for å sikre bosettingen i de samiske bygdene.
Saemien dajvine skuvle lea vihkeles vierhtege-, maahtoe- jïh åssjalommesbihkedæjja jïh hijven sijjie gustie aelkedh saemien siebredahkesne meatan ïedtjine barkedh.	Skolen i samiske områder er en viktig formidler av verdier, kunnskap og holdninger og kan gi et godt utgangspunkt for å bli en aktiv deltaker i det samiske samfunnet.
NSR-n mïelesne:	NSR tror på:
saemiej leah reaktah dejnie dej båeries dajvine årrodh jïh dejtie øøvtiedidh daaletje jïh båetije aejkiej premissi mietie	§ samers rett til å bebo og utvikle sine tradisjonelle områder på dagens og fremtidens premisser
vielie teknologijem jïh gaskesadteme sjisjnjestruktuvrem miehtjesijjine bigkedh	§ mer utbygd teknologisk og kommunikasjonsmessig infrastruktur i utkantstrøk
tjerkebe barkedh gellienlaaketje kultuvren, byjres-feestivaali jïh jeatjah råajvarimmiej åvteste saemiej siebredahkesne	§ økt satsing på mangfoldig kulturliv, lokale festivaler og andre tiltak i samiske lokalsamfunn
saemiej vuekieh, gïelem jïh vierhtegh ellies lohkehtimmien tjïrrh buektiehtidh	§ samiske tradisjoner, språk og verdier formidles gjennom et helhetlig opplæringssystem.
Orre veartene	Den nye verden
Jienebh jïh jienebh saemieh orrijieh jallh bæjjanieh staarine jïh søøkesbigkeme sijjine.	Flere og flere samer bosetter seg eller vokser opp i byer og tettbygde strøk.
Seamma vihkele guktie jielijes byjressiebredahkh dajvine tjirkedh, lea guktie staaren saemiej saemien jielemevåarome, dovne kultuvre, sosijale jieleme jïh barkoeh.	Like viktig som å sikre levedyktige lokalsamfunn i distriktene er det å gi samer i byene et samisk livsgrunnlag, både kulturelt, sosialt og yrkesmessig.
Joekoen vihkele barkedh guktie staaren saemien maanah, noerh jïh båarasåbpoeh almetjh åadtjoeh saemienvoetine jieledh jïh årrodh.	Særlig viktig er det å legge til rette for at samiske barn, unge og eldre i byene får leve og bo under forhold hvor deres samiske bakgrunn blir vektlagt.
NSR-n mïelesne:	NSR tror på:
saemiej leah reaktah jïjtsh kultuvrem øøvtiedidh jïh dejnie giehtelidh staarine jïh søøkesbigkeme sijjine	§ samers rett til å utøve og utvikle sin kultur i byer og tettbygde strøk
staarine nænnoes saemien buerie- jïh øøhpehtimmiefaaleldahkh maanide, noeride jïh båarasåbpojde	§ sterke samiske velferds- og utdanningstilbud for barn, unge og eldre i byene
staarine tjerkebelaakan tsiehkesjidh gusnie saemieh	§ sterkere markering av samisk tilstedeværelse i byene
staaren almetji leah reaktah jïjtsh staaren saemien faaleldahkh tjuvtjiehtidh	§ at befolkningen i byer har rett til å påvirke sin bys samiske tilbud
Romsese staatusem vedtedh gaskelaanti aalkoealmetjestaarine	§ å gi Tromsø status som internasjonal urfolksby
saemien tjåangkenimmie sijjieh staarine darjodh	§ å skape fysiske møtesteder for samer i byene
Nænnoes roehtsh	Sterke røtter
Maadtojne saemien kultuvrese jïh jieliemasse lea guktie voengem jïh kultuvremojhtesidie reeredh.	Mye av grunnlaget for samisk kultur og levevei ligger i god forvaltning av miljøet og kulturminnene.
Guedtijes voengepolitigkem jïh ïedtjeles kultuvrevaarjelimmiepolitigkem tjirkedh, dellie saemien eatneme- jïh kultuvremaadtoeh båetije boelvide tjirkesovvedh.	Ved å sikre en bærekraftig miljøpolitikk og en aktiv kulturvernspolitikk, vil samisk natur- og kulturgrunnlag sikres også for kommende generasjoner.
NSR-se seamma aamhtese dïhte guktie dovletje, daaletje jïh båetije aejkide reeredh.	For NSR er forvaltning av fortid, nåtid og fremtid én og samme sak.
NSR-n mïelesne:	NSR tror på:
ålja- jïh gassreeblemh Barensemearosne vaeniemdidh	å begrense olje- og gassutvinning i Barentshavet
byjrese jïh regijonaale reereme laanten jïh mearoen maelmide reeredh	lokal og regional forvaltning av naturressurser på land og i havet
dokumentasjovne, vaarjelimmie, reereme jïh buekteme saemien kultuvremojhtesijstie	dokumentasjon, vern, forvaltning og formidling av samiske kulturminner
Tjåenghkies almetjh	Et sammensveiset folk
Saemieh leah aktesne orreme staati raasten jïh boelvejoekehtsi namhtah.	Tradisjonelt har samer levd sammen uavhengig av statsgrenser og generasjonsskiller.
NSR åtna vihkeles aerpie dïhte jïh sæjhta nimhtie galka båetije aejkine dovne.	Dette er en arv NSR synes er viktig, og som noe vi ønsker å ta med oss i fremtiden.
Dierie boelvi gaskem jïh laanteraasti dåaresth lea hijven maehtedh vuekieh biejverdidh jïh saemien gellienlaaketjevoetem tjirkedh.	Kontakten mellom generasjonene og på tvers av landegrensene er verdifulle for bevaring av tradisjoner og for å opprettholde samisk mangfold.
NSR sæjhta tjerkebe ektiebarkoem laanteraasti raastah, dellie aaj nænnobe politigkem gaskelaanti gaskem åadtjodh.	NSR ønsker også å etablere et sterkere samarbeid på tvers av landegrensene, også for å få større politisk tyngde internasjonalt.
Dovne åårganisasjovni ektiebarkojne Saemieraerien tjïrrh jïh Saemiedigkiej parlamentarijkeri gaskem.	Dette gjelder både samarbeidet mellom organisasjonene gjennom Samerådet, og mellom parlamentarikerne i Sametingene.
NSR veanhta byøroe buerebelaakan bertedh guktie ektiebarkoem laanti raastah nænnoestidh dagkarinie aamhtesinie saemien gïeli, kultuvri jïh siebredahki bïjre jïh nimhtie buerebe våaromem saemien tseegkemasse raasti bijjelen.	NSR mener at det bør legges bedre til rette for styrking av samarbeidet på tvers av landegrensene i saker som gjelder samiske språk, kultur og samfunn og gi bedre grunnlag for grenseoverskridende samisk organisering.
Dah gujht vihkielommes ulmieh saemiekonvensjovnine.	Dette må være et av de viktigste formålene med en samekonvensjon.
NSR-n mïelesne:	NSR tror på:
saemiekonvensjovne mij saemiej reaktah almetjinie tjirkie jïh ektiebarkose raasti bijjelen aamhtesinie mej seamma ulmieh	en samekonvensjon som sikrer samenes rettigheter som et eget folk og bidrar til
raasti jïh boelvi bijjelen barkoe øøhpehtimmesne jïh syjhtemisnie	grense- og generasjonsoverskridende arbeid innen utdanning og omsorg
jielijes kultuvre ektels sijjine jïh boelvi bijjelen	et levende kulturliv på felles arenaer og på tvers av generasjonene
jåerhkedh Saemien parlamentarigke raeriem øøvtiedidh, jïh båetije aejkide ajve akte Saemiedigkie	å videreutvikle Samisk parlamentarisk råd, og på sikt jobbe for ett felles Sameting
saemien dajvine kollektijve saadtesimmiem raasti bijjelen bueriemdidh	aktiv deltakelse i Samerådet og dets internasjonale arbeid
Loejhtsvoete, seammavierhtege jïh ektievoete	bedre utbygd kollektivtransport på tvers av landegrensene i samiske områder
Solidariteete lea NSR-se daerpies lahtese.	Solidaritet er et sentralt begrep i NSRs politikk.
Sosijaale domtoe, politigke dåarjoeh jïh ïedtjeles barkoeh viesjies tjïertide, leah dagkerh vierhtegh gustie NSR lea tseegkesovveme.	Sosial samvittighet, politisk støtte til og aktivt arbeid i forhold til utsatte grupper er blant de verdier NSR er tuftet på.
Byøroe barkedh rihpestjelmien jïh ektiebïejeme siebredahken åvteste, vuesehten gaavhtan guktie dej homofili vuestie.	Det bør arbeides for et åpent og inkluderende samisk samfunn, gjennom for eksempel aksept for homofil legning.
Båetije aejkine dovne NSR sæjhta sosijaale, etnigke jïh politigke neerrehtimmiem vuastalidh jïh nyjsenæjjan garmanæjjan gaskem, dovne vierhtegebarkosne jïh stinkes vierhkievierhtiejgujmie.	NSR ønsker også i fremtiden å motvirke sosial, kjønnsmessig, etnisk og politisk diskriminering, gjennom både holdningsskapende arbeid og konkrete virkemidler.
Dam buektiehtidh jaksedh, dellie daerpies jienebh maahtoeh jïh jienebh vierhkievierhtieh.	For å oppnå dette er det behov for økt kompetanse og flere virkemidler.
Nyjsenæjjese garmanæjjese galka seamma nuepie guktie jieledh, øøhpehtimmiem jïh barkoem veeljedh, jïh dovne seamma nuepie siebredahken øøvtiedimmesne meatan.	Kvinner og menn skal ha like muligheter til livsutfoldelse, utdanning og yrkesvalg, og ha lik innflytelse over samfunnsutviklingen.
NSR-n mïelesne:	NSR tror på:
siebredahke gusnie fiere guhtese sijjie jïh gusnie fiere guhten seamma vierhtege	et inkluderende samfunn med plass til alle og hvor alle er likestilte
jïemne representasjovne nyjsenæjjaj garmanæjjaj gaskem dåhkasjehteme jïh rååresjadteme åårganine	jevn kjønnsmessig representasjon i besluttende og rådgivende organer
buerie- jïh syjhtemefaaleldahkh saemide saemiej vierhtegi mietie	velferds- og omsorgstilbud for samer tuftet på samiske verdier
solidariteete jïh ektiebarkoe jeatjah aalkoealmetji- jïh vaenielåhkoen almetji gujmie giej elties sjïeresvoete jïh reaktah dyødtoeh	solidaritet og samarbeid med andre urfolks- og minoritetsgrupper som får sin egenart og
Maanah jïh noerh	Barn og unge
Saemide maanah jïh noerh sjïere sijjieh fuelhkesne jïh byjresisnie.	Tradisjonelt i det samiske samfunn er barn og unge sentrale i familiens og lokalmiljøets prioriteringer.
NSR sæjhta dejtie båeries vierhtegidie juhtiehtidh, jïh sæjhta saemien siebredahkh gusnie hijven bæjjanidh saemien vierhtegigujmie, saemien gïeline, saemien maahtojne jïh kultuvrine.	NSR ønsker å videreføre disse grunnleggende verdier og ønsker et samisk samfunn der det er tilrettelagt for gode oppvekstvilkår, med vekt på samiske verdier, språk, kunnskap og kulturuttrykk.
Nimhtie maahta saemien gïelem jïh kultuvrem nubpien boelvese tjirkeslaakan buektedh.	Slik kan samisk språk og kultur formidles til stadig nye generasjoner, innenfor trygge rammer.
Faaleldahkh maanide, noeride jïh eejhtegidie / åelide tjoeverieh daaletje fuelhkieleahtan mietie, jïh daejredh saemieh abpe laantesne årroeminie.	Tilbudene til barn, unge og deres foresatte må være tilpasset dagens familiestrukturer og det faktum at samer bor over hele landet.
NSR-n mïelesne:	NSR tror på:
gaajhkide saemien maanide galka nuepie saemien aarenaj sijse tjaangedh, seamma gusnie årroeminie	alle samiske barn skal ha tilgang til samiske arenaer, uansett hvor i landet de bor.
saemien noeride reaktah aamhtesinie meatan mah dej bïjre	samisk ungdom skal sikres medbestemmelsesrett i saker som angår dem
Reaktah: Finnmarhkelaake / Maelmïelaake / Biegkefaamoe / Militære / Vaarjelimmieplaanh	Rettigheter: Finnmarksloven / Mineralloven / Vindkraft / Forsvar / Verneplaner
Minngemes boelhkesne lij vihkielommes gyjhtjelasse reaktaj bïjre.	Rettighetsspørsmålet har stått sentralt i inneværende periode.
Saemiedigkie lea barkeme Finnmarhkelaakem almetjereaktaj mietie åadtjodh.	Sametinget har arbeidet for at Finnmarksloven er innenfor folkerettslige rammer.
Saemiedigkie naa jijnjh bievnestjåanghkoeh Finnmarhkelaaken bïjre øørni dovne mearoebealesne jïh sjisnjelaantesne, jïh nimhtie dan barkose konstruktijve vuajnoeh jïh reaktadïejveldæmman.	Sametinget har avholdt en rekke informasjonsmøter om Finnmarksloven både på kyst og innland, og har i forbindelse med
Kriebpesjimmieh konsultasjovni bïjre leah buektiehtamme.	dette fått konstruktive bidrag i rettighetsdebatten. Kravet om konsultasjoner har ført frem.
Justisetjïerte jïh Saemiedigkie konsultasjovnide tjïrrehtin mearan Finnmarhkelaakem digkiedin.	Justiskomiteen og Sametinget gjennomførte konsultasjonene i forbindelse i forbindelse med drøftinger av Finnmarksloven.
Saemiedigkieraerie lea IN-n (FN) almetjereaktaj sjïererabportøørese jïh ILO-n maehtelesmoenehtsasse moeneme, vihkeles dajvine Nøørjen aalkoealmetjepolitigke ij leah man hijven.	Sametingsrådet har gitt innspill til FN. ' s spesialrapportør for urfolksrettigheter, og til ILO. ' s ekspertutvalg om at Norges urfolkspolitikk på sentrale områder er mangelfull.
Joekoen saemiej reaktah jïjtjereeremen bïjre moenesovveme.	Spesielt er samens rett til selvbestemmelse påpekt.
jeahteme raeriestimmiem maelmïelaaken bïjre tjoevere vuertedh goske saemiej reaktah Finnmarhkesne leah tjïelkesovveme jïh dåhkasjahteme, jïh maelmiereeblemem tjøødtjedehtedh goske reaktagyjhtjelasse lea tjïelkesovveme	og anerkjent og at utvinning av mineralforekomster stoppes inntil rettighetsspørsmålet er avklart.
saemien dajvide iktebïejeme jïh ellies vuartasjimmiem kriebpesjamme, gaajhki biegkejårreldahki bïjre jïh mij dejstie sjædta	krevd en samlet og helhetlig konsekvensutredning for alle vindmølleparker i samiske områder
militæren plaanide vuastalamme Mauken / Blåtind-dajvem dijpedh ekspropieredh	gått imot forsvarets planer om ekspropriasjon av Mauken / Blåtind
eensi barkeme guktie militære jïh båatsoe orre mååhtedimmiem darjodh gumhtie Hálkkavárren vuetjemedajvem nuhtedh, jïh vuastalamme dam vuetjemedajvem vijriemdidh	arbeidet aktivt for at Forsvaret og reindrifta etablerer en ny avtale om bruk av
kriebpesjamme vaarjelimmieprossesh voengen bïjre gelkieh vuertedh goske reaktah leah tjïelkesovveme	stilt krav om at verneprosessene til miljø stilles i bero inntil rettighetsspørsmålet er avklart
prosjeektem aatskadamme, giehtjedidh guktie saemiej mïelh tjaetsiedajvi bïjre	iverksatt prosjekt for å vurdere samiske interesser knyttet til vassdrag
Gïele / Lohkehtimmie jïh øøhpehtimmie	Språk / Opplæring og utdanning
barkeme saemien gïelem åvtese bïejedh jïh guktie fierhten saemien maanan reaktah saemien lohkehtæmman tjirkedh	arbeidet aktivt med å fremme samisk språk og at samiske barn skal sikres individuell rett til opplæring på samisk
soejkesjinie «Sjïerepedagogigke maahtoe-øøvtiedimmieplaane 2004-2005» barkeme (Kompetansehevingsplan i spesialpedagogikk 2004-2005), joekoen lohkeme- jïh tjaelemedåeriesmoeride jïh guektiengïelenvoetem vuartasjamme luvle- jïh åarjelsaemiej dajvine jïh Åarjel-Romsesne jïh noerhte Noerhtelaantesne	arbeidet med ” Kompetansehevingsplan i spesialpedagogikk 2004-2005 ”, med fokus på lese- og skrivevansker samt tospråklighet i lule- og sørsamiske områder og Sør-Troms og nordre Nordland
saemien learoeplakaatine saemien skuvlese jïh saemien øøhpehtimmiesijjide barkeme	arbeidet med å utarbeide en samisk læringsplakat for den samiske skolen og samiske opplæringssteder
barkeme lohkemestipeendem jïlle- jïh universiteeten daltesisnie åadtjodh	arbeidet med å etablere utdanningsstipend på høyskole- og universitetsnivå
barkeme saemien gïelejarngh tseagkodh	arbeidet med opprettelsen av samiske språksentre
saemien gïelejarngi jïh Saemiedigkien gaskem viermienektiebarkose eevtjeme	tatt initiativ til nettverksamarbeid mellom samiske språksentre og Sametinget
aatskadamme saemien staeriedimmieprogrammem elektronigke daatagietedallemese	igangsatt arbeidet med samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling
buektiehtamme «Saemien dotkemeprogramme» - m guhkiemdidh jïh nænnoestidh	fått gjennomslag for at ” Program for samisk forskning ” forlenges og styrkes
meatan orreme jïllebe øøhpehtimmiem saemien noeride nænnoestidh	vært med å styrke høyere utdanning for samisk ungdom
barkeme Saemien baakoedaatabaangkem bueriemdidh	jobbet med oppdateringen av Samisk orddatabank
eevtjeme saemien gïelen reeremedajvem vijriemdidh	tatt initiativ til utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk
Maanagïerth / Maanah jïh noerh	Barnehager / Barn og unge
saemien maanagïertine guessine minneme, joekoen saemien gïele- jïh kultuvrebarkoem vuartasjidh	fulgt aktivt opp alle samiske barnehager i landet ved besøk. Fokus har vært samisk språk- og kulturarbeid
barkeme saemien maanaj reaktah orre maanagïertelaakesne nænnoestidh, vg fierhten saemien maanan leah reaktah faaleldahkh maanagiertesne åadtjodh mah leah dej saemienvuekien mietie sjiehtesjamme	arbeidet aktivt for at samiske barns rettigheter styrkes i ny barnehagelov, bl.a. ved at alle samiske barn skal ha en individuell rett til barnehagetilbud som er tilpasset deres samiske bakgrunn
jienebh vierhtieh saemien maanagïertide buektiehtamme	fått tilført mer midler til samiske barnehager
Saemien gaarsje	Samisk idrett
åvteprosjeektem dåårjeme, goerehtidh gusnie gaarsjebigkemh tsaekedh åådtjestæmman jïh råantjavuejiemasse Finnmarhkesne	bidratt til forprosjekt for utredning av idrettsanlegg for lassokasting og reinkappkjøring i Finnmark
ektiebarkoeprosjeektem tjïrrehtamme SVL-N-n jïh SVL-n gaskelaanti moenehtsisnie, ellies vuartasjimmieh saemien gaarsjen bïjre buektedh	gjennomført samarbeidsprosjekt med SVL-N og SVL. ' s internasjonale komité for å fremskaffe en helhetlig oversikt over virksomheten i samisk idrett
barkeme guktie spealadimmievierhtieh saemien gaarsjese åadtjodh	aktivt jobbet for at samisk idrett tildeles støtte i form av spillemidler
Voenge- jïh kultuvrevaarjelimie / Ålja jïh gasse / Biologijen gellienlaaketje	NSR har:
barkeme saemien våarhkoesijjieh stuerebe jïh vaenebe sijjine darjodh, jollebe faagemaahtoem åadtjodh	arbeidet for å samordne samiske museer til større og færre enheter for å oppnå en faglig kvalitetsheving
aamhtesh vuartasjamme gusnie vaarjelimmie kultuvremojhtesh leah bigkemijstie øølegamme jallh skaadasovveme	fulgt aktivt opp saker hvor automatisk fredede kulturminner er blitt skadet eller ødelagt av utbygginger
faage-åårganine saemien våarhkoesijjieforumem tseegkeme Saemiedigkien våarhkoesijjiebarkose	etablert samisk museumsforum som et faglig organ for Sametingets museumsvirksomhet
barkeme Luvliesaemien våarhkoesijjie bigkesovvedh jïh dïsse vierhtieh staateste øørneme	jobbet aktivt for å realisere Østsamisk museum og bidratt til statlig finansiering
giehtjedimmieh petrolejummebarkoen bïjre kriebpesjamme guktie voengem krøøhkeste, guktie båatsoem jïh gøølemem dæjpa jïh dovne Barensedajvem aalkoe-almetjidie	virkninger for reindrift og fiskeri samt urfolksdimensjonen i Barentsregionen
meatan orreme / meatan saemiej mïelh buektedh, Gaskesadtemeforumesne åljan jïh gassen bïjre, Romsen jïh Finnmarhken fylhki gaskem	deltatt / deltar i Kontaktforum for olje og gass mellom Troms og Finnmark, for
Gøøleme	NSR har:
eensi barkeme guktie mearoegaedtie- jïh fjovlegøølemem biejverdidh gietskie- jïh jearohkevoeten prinsibpen mietie	arbeidet målrettet for å ivareta kyst- og fjordfisket, hvor nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn
barkeme guktie gøølemereaktah bååstide almetjidie saemien fjovle- jïh mearoegaedtiedajvine bïejesovvedh	jobbet for at fiskerettigheter tilbakeføres befolkningen i samiske kyst- og fjordområder
barkeme noeri gøølemeøørnegem jåerhkedh, jïh rekrudteringelåhkoeh mearoegaedtie- jïh fjovlegøølemasse tsaekedh	jobbet for å videreføre ungdomsfiskeordningen og innføre rekrutteringskvoter i kyst- og fjordfisket
joekoen mearoegaedtien nyjsenæjjaj tsiehkiem vuartasjamme, mah edtjieh gøølemebarkoen ohtside uvtemesth bïejesovvedh	rettet et spesielt fokus på kystkvinnenes situasjon, som skal prioriteres i forhold til søknader om fiskerirelatert virksomhet
Sjiehtedimmieraerie gøølemelåhkojde, desnie tjïrrehtamme mietenegeaksaguelien gøølemen bïjre dejnie golme noerhtemes fylhkine	fått gjennomslag i Reguleringsrådet for kvote mht. fiske av rognkjeks i de tre nordligste fylkene
barkeme guktie aalemekonsesjovnh dejnie saemien dajvine maaksohth juakasovvedh	jobbet for at oppdrettskonsesjoner skal tildeles vederlagsfritt i de samiske områdene
sjïere tjaalegem gøølemen bïjre buakteme, gusnie barkoevuekieh, ulmieh jïh uvtebïejemh	utarbeidet en egen melding om fiskeri, hvor strategier, målsettinger og prioriteringer fremkommer
Båatsoe	NSR har:
vuastalamme edtjieh diedtem utnedh bovtselåhkoem sjiehtesjidh, jïh dovne jeahteme reeremen åårganh tjoeverieh aamhtesi bïjre båatsojne soptsestalledh jïh dejnie båatsojne ektesne barkedh	gått imot at det brukes tvang mht. reintallstilpasningen og samtidig presisert at styringsorganene må ha en tett dialog og samarbeid med næringen om saker
åejviej gujmie barkeme edtjieh båatsoen vuekide nænnoestidh, joekoen guktie bovtside leekedidh.	jobbet overfor sentrale myndigheter for å skape aksept for tradisjonell reindrift, med et spesielt fokus på slakting av rein.
Tjïrrehtamme guktie luhpie ruavtam miehtjeleekedimmesne utnedh	Fått gjennomslag for at bruk av krumkniv ved slakting i felt fortsatt skal være tillatt
dorjeme guktie Saemiedigkie båatsoen rååresjadtemisnie vielie meatan, vuajnoeh rååresjadtemi åvtelen buektedh	bidratt til at Sametinget har fått en mer aktiv rolle under reindriftsforhandlingene, ved at innspill rettes i forkant av forhandlingene
meatan orreme guktie Laanteburrie-jïh beapmoedepartemeente doekemeråajvarimmieh bïejeme, bovtsenbearkoen doekemh jieniedehtedh	bidratt til at Landbruks- og matdepartementet har iverksatt markedsføringstiltak for å øke salget av reinkjøtt
Laanteburrie / Ovjuvrereereme	NSR har:
barkeme Saemiedigkie galka vielie meatan laanteburrierååresjadtemisnie, jïh vuajnoeh rïekte Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeentese buektedh	jobbet for å styrke Sametingets rolle i jordbruksforhandlingene, og fremmer synspunkter direkte overfor Landbruks - og matdepartementet
meatan orreme / meatan regijonale øøvtiedimmieprogrammine Romsesne jïh Finnmarhkesne, mij jeahta stinkes gaskesadteme fylhkemaenniej laanteburrien goevtesigujmie sjïdtedh	deltatt / deltar i de regionale utviklingsprogrammene i Troms og Finnmark, som innebærer formalisert kontakt med fylkesmennenes landbruksavdelinger
stuerebe prosjeektem aatskadamme guktie barkoeh laanteburresne tjirkedh	tatt initiativ til å få iverksatt et større prosjekt i Finnmark for å sikre sysselsettingen i jordbruket
WTO-mååhtedimmine barkeme saemien laanteburriem tjirkedh	jobbet aktivt med WTO-avtalen for å sikre samisk landbruk
vierhtiejgujmie dåårjeme dan prosjeektese Ohtjelåhkoen beapmoebuekteme, mij Deanoen jåerhkeskuvlen dïedten nuelesne	bidratt økonomisk til prosjektet Småskala matproduksjon, som Tana videregående skole står ansvarlig for
staaten ovjuvrepolitigkine barkeme jïh joekoen staaten diedtide saemiej jieliemidie moeneme	jobbet aktivt med statens rovviltpolitikk og påpekt statens forpliktelser overfor samiske næringer
Miehtjejielemh / Duedtie	NSR har:
duedtie-øøvtiedimmieprogrammem aatskadamme gusnie ulmie lea duedtiem faagine, kultuvrine jïh jielieminie nænnoestidh	iverksatt et utviklingsprogram for duodji, med formål å styrke duodji som fag, kultur og næring
aatskadamme jielememååhtedimmiem vytnesjæjjide vuartasjidh	igangsatt arbeidet med å få utredet spørsmålet om en næringsavtale for duodji-utøvere
golmenjaepien aalkoedåarjeginie nyjsenæjjide barkeme, dejtie mah miehtje- jallh duedtiejielieminie aelkiestieh	jobbet for oppstartstilskudd - for inntil tre år - for kvinner som etablerer seg i utmarks- eller duodji-næringene
miehtjejieliemidie faagseminaarem øørneme	avholdt fagseminar for utmarksnæringer
meatan orreme guktie nyjsenæjjah stuerebe aalkoedåarjegem åadtjoeh sïejhme jielemedarjoemisnie	bidratt til at kvinner får større investeringsstøtte innen generell næringsvirksomhet
aatskadamme, jïh nualan tjaaleme, ektiebarkoemååhtedimmiem saemien tjiehpiji siebriej gujmie, saemien gellienlaaketje kultuvrejielemem biejverdidh jïh guktie tjiehpiji båetije øøkonomijem vuejniehtidh	for å ivareta mangfoldet i samisk kulturliv og skape økonomisk forutsigbarhet for kunstnerne
joekehth tjiehpiji siebriej barkosne meatan orreme, dej jaepietjåahkosne meatan	fulgt opp arbeidet i de ulike kunstnerorganisasjonene, ved å delta på deres årsmøter
Tjiehpijepolitigke tjaelemebarkoem aatskadamme	igangsatt arbeidet med en Kunstpolitisk melding
barkeme guktie Saemien Vaarjele sijjiem åådtje dennie orre dotkemeståaposne Guovdageaidnu-sne	jobbet for at Samisk Arkiv blir en del av det nye vitenskapsbygget i Guovdageaidnu
lidteratuvrestipeendh noeride tseegkeme	etablert litteraturstipend for ungdom
barkeme guktie øøkonomije gaajhkide kultuvrebielide buerebe sjïdtedh	jobbet for at de økonomiske rammene på alle kulturfelt styrkes
dåarjoe-øørnegh saemien musigkefestivaalide tseegkeme	fått etablert tilskuddsordninger for samiske musikkfestivaler
Starne- jïh sosijaale barkoeh / Maanasyjhteme	NSR har:
barkeme guktie prosjeektevierhtieøørnegh starne- jïh sosijaleprosjeektide Saemiedigkesne stinkes sjïdtedh	arbeidet for at prosjektmiddelordninger for helse- og sosialprosjekter i Sametinget blir permanente
barkeme ektiebarkoeåårganem tseegkedh Saemiedigkien jïh regijonale starneråajvarimmiej gaskem	arbeidet for etablering av samarbeidsorgan mellom Sametinget og de regionale helseforetakene
barkeme edtjieh psykiatrije faaleldahkh saemien maanide nænnoestidh	arbeidet aktivt for styrking av det psykiatriske behandlingstilbudet for samiske barn
barkeme guktie Seidajok faaleldahkejarnge galka beerkesovvedh	arbeidet for opprettholdelse av Seidajok behandlingssenter
barkeme guktie psykigke starnevaarjelimmien jïh geeruvevaarjelimmien tsavtsem bueriemdidh.	arbeidet for opprustning av psykisk helsevern og rusvern for samene.
Saemide seammavierhtegen åvteste barkeme, dejtie mah skiemhtjegåetesne tjaaleldihkie	Arbeidet for likeverd for samiske pasienter innlagt på sykehus
meatan orreme rehabiliteringen- / habiliteringen faaleldahkh saemide bueriemdidh	bidratt til å styrke av rehabiliterings- / habiliteringstjenesten for samer
staatem gihtjeme barkoem dåarjodh, guktie Gaske-Finnmarhken maahtoejarngide ikte bïejedh jïh - øørnedh	bedt staten støtte arbeidet med samordning og samlokalisering av kompetansesentrene i Midt-Finnmark
barkeme voestesstarnen faaleldahkh saemien tjieltine nænnoestidh	arbeidet for styrking primærhelsetjenesten i samiske kommuner
maanasyjhtemen dajvekontovren tseegkemem Altesne dåårjeme	støttet etablering av barnevernets regionkontor i Alta
saemien maanan reaktah nænnoestamme, maanasyjhtemisnie åadtjodh jïjtse kultuvrem, gïelem jïh jaahkoem utnedh.	styrket samiske barns rett til å bruke sin kultur, språk og religion i kontakt med barnevernet.
Daelie lea Nøørjen laakese jååhkesjamme, jïh maanasyjhteme saemien dajvine tjoevere saemien gïele- jïh kultuvremaahtoem dan barkosne biejverdidh	Dette er nå nedfelt i norsk lov, og barnevernstjenesten i samiske områder må ivareta samisk språk- og kulturkompetanse i sin tjeneste
stinkes ektiebarkoetjåahkoeh saemien aamhtesi bïjre tseegkeme, starneministeren jïh maana- jïh fuelhkieministeren gujmie	etablert faste samarbeidsmøter med helseministeren og barne- og familieministeren om samiske saker
Seammavierhtege / Nyjsenæjjakampaanjh / Veeljeme	Likestilling / Kvinnekampanjer / Valg
eevtjemeseminaarem ” Saemiedigkesne nyjsenæjjafaamoe ” tjïrrehtamme	gjennomført motivasjonsseminaret ” Kvinnekraft på Sametinget ”
dåarjoeøørnegh politigke partijide tseegkeme, mah vyøhkesieh nyjsenæjjam veeljemelæstoen voestes sæjjan bïejedh	opprettet tilskuddsordninger for politiske partier som samarbeider for å få kvinner på toppen av valglistene
nyjsenæjjabrosjyrem dorjeme mearan saemïelåhkoen tjaeliehtimmien bïjre	utarbeidet en kvinnebrosjyre i forbindelse med innskriving i samemanntallet
raeriestamme jalkesimmiemandaath leah vuelievuesiehtamme almetjasse	foreslått at utjevningsmandater skal forbeholdes det underrepresenterte kjønn
åvtese råajvarimmieh bïejeme mah seammavierhtegem øøvtedieh båatsosne, laanteburresne, gøølemisnie jïh iktebïejeme jielieminie	prioritert tiltak som fremmer likestilling i reindrift, jordbruk, fiskeri og kombinasjonsnæringer
dotkemeprosjeektem tseegkeme, Saemiedigkie seammavierhtege politigkesijjine	etablert forskningsprosjekt om Sametinget som likestillingspolitisk arena
Regijonaale jïh noerhtelaanti ektiebarkoe	Regionalt og nordisk samarbeid
aatskadamme, jïh nualan tjaaleme, ektiebarkoemååhtedimmiem Romsen- jïh Finnmarhken fylhketjielti gujmie, dejnie ulmine gelkieh regijonen saemien råajvarimmieh nænnoestidh	tatt initiativ til, og undertegnet, samarbeidsavtale med Troms- og Finnmark fylkeskommuner med formål å styrke samiske tiltak i regionen
åarjelsaemien aamhtesi bïjre, dellie ektiebarkoemååhtedimmiem dorjeme Åarjel-Trøøndelaagen, Noerhte-Trøøndelaagen, Noerhtelaanten jïh Hedmarhken Fylhketjielti gujmie	tegnet samarbeidsavtale med Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Hedmark fylkeskommuner angående sør-samiske saker
regijonaale øøvtiedimmieprogrammine (RØØP) Romsen jïh Finnmarhken tjieltide barkeme, mij jielemeøøvtiedimmien bïjre saemien dajvine	arbeidet aktivt til utformingen av regionale utviklingsprogrammer (RUP) for Troms og Finnmark, som omfatter næringsutvikling i samiske områder
Regijonaalebarkoe-moenehtsisnie meatan orreme regijonide nænnoestidh.	deltatt i Regionaliseringsutvalget for å styrke regionene.
Vihkielommes dïhte guelmienbielien barkoe reeremen, Saemiedigkien jïh regijonaale åejviej gaskem guktie saemien kultuvrem, gïelem jïh jielemem tjirkedh	Fokus har vært trepartsforhandlinger mellom regjeringen, Sametinget og regionale myndigheter for å sikre samisk kultur, språk og næringsliv
barkeme guktie råajvarimmiedajve Noerhte-Romsese jïh Finnmarhkese bïejesovvedh.	jobbet aktivt for at tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark skal opprettholdes.
Ulmie lea aalkoealmetjedajve tseegkesovvedh	Målsettingen er opprettelse av urfolkssone
Gaskelaanti barkoe	Internasjonalt engasjement
barkosne meatan orreme IN-n (FN) aalkoealmetji tjïelkestimmine, Nøørjen delegasjovnen tjïrrh, barkoedåehkien 10. seesjovnesne Genevesne, Svejtsesne.	deltatt i arbeidet med FNs urfolkserklæring, gjennom den norske delegasjonen på arbeidsgruppens 10. sesjon i Genève, Sveits.
Ulmie lea gaskelaanti uhtjemes riektedimmieh aalkoealmetjidie bïejedh	Målet er å fastsette internasjonale minstestandarder for urfolks rettigheter
aatskadamme aalkoealmetjekontovrem Murmanskesne tseegkedh	tatt initiativ til etablering av et urfolkskontor i Murmansk
meatan orreme / meatan Reeremen Europapolitigken Forumesne, aalkoealmetji mïelide biejverdidh	deltatt / deltar i Regjeringens Europapolitiske Forum, for å ivareta urfolksdimensjonen
ILO-se tjïelkestamme 169. konvensjovnen fulkesimmien bïjre	rapportert til ILO om oppfølgingen av konvensjon nr. 169
Saemiedigkie galka raeriestidh, nænnoestimmieh nænnoestidh jïh gaajhki Nøørjen saemiej åvteste soptsestidh, jïh dovne faaleldahkh jïh juhtiehtimmieh gaajhkide saemide buektedh mah abpe laantesne årroeminie.	Sametinget skal gi råd, fatte beslutninger og uttale seg på vegne av samer i Norge og samtidig yte tjenester og overføringer til samer bosatt i hele landet.
Saemiedigkie galka aaj jeatjah åejvide baalteginie årrodh dejnie dajvine gusnie saemieh årroeminie.	Sametinget skal også inngå som partner for andre myndigheter i områder hvor det bor samer.
Nimhtie dam Saemiedigkie tjoevere dovne tjarke jarngels darjomh utnedh jïh meatan årrodh dejnie veasoedajvine gusnie saemieh jielieminie veasoeminie.	Sametinget må derfor på samme tid ha sterke sentrale funksjoner og være tilgjengelig ute i områder hvor samer faktisk lever og bor.
NSR åtna Saemiedægkan lea dajveles hammoe sjiehteles, byjressiebredahkine meatan jïh dovne jaksehtallemisnie orre gaskesadteme teeknologijen tjïrrh.	NSR tror på en desentralisert modell for Sametinget, hvor tilstedeværelse i lokalsamfunnene og tilgjengelighet via moderne kommunikasjonsteknologi utfyller hverandre.
NSR åtna Saemiedigkie galka dåarjoehtæjjine jïh stædtjoeloetijinie, dovne jïjtse siebredahkesne jïh jeatjah almetjidie.	NSR mener at Sametinget skal være en alliansebygger og en konfliktløser både i vårt eget
Reeremen jïh departemeenti vuestie Saemiedigkie tjoevere tjerkebe faamoem jïh loevebe tsiehkiem åadtjodh.	samfunn og i forhold til andre folk. Sametinget må få mer myndighet og en friere stilling i forhold til Regjeringen og departementene.
Ektiebarkoe galka darhkelimmien jïh dïejveldimmien gujmie.	Samarbeidet skal skje gjennom formelle konsultasjoner og forhandlinger.
Saemiedigkie galka jïjtse barkoem nænnoestidh noerhtelaanti, regijonale jïh gaskelaanti åårgani tjïrrh - guktie IN-ine (FN).	Sametinget skal styrke sitt arbeid gjennom nordiske, regionale og internasjonale organ - som FN.
Saemiedigkie galka dovne riekte guektienbielien ektiebarkoem utnedh jeatjah aalkoealmetjigujmie jïh dej lihtseginie.	Sametinget skal dessuten ha direkte bilateralt samarbeid med andre urfolk og deres representanter.
Saemiedigkien jïh Saemieparlameenten raerien tjïrrh galkebe joekoenlaakan baaltediedtijes ektiebarkoem øøvtiedidh veartenen jeatjah aalkoealmetjigujmie mej jielemevuekieh aajhtoej nuelesne.	Gjennom Sametinget og Samisk parlamentarisk råd skal vi særlig utvikle et solidarisk samarbeid med andre urfolk i verden, som har sin eksistens truet.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
Saemiedigkie vierhtieh åådtje guktie nuepieh Maadtoelaaken jïh Saemïelaaken mietie laavenjostedh jïh dej daerpiesvoeti mietie mah saemien siebredahkesne	at Sametinget får bevilgninger som gir det muligheter til å løse sine oppgaver i henhold til Grunnloven og Sameloven og behovene i det samiske samfunnet til enhver tid
Saemiedigkie byjjes dïejveldimmiereaktah staaten åejviej gujmie åådtje	at Sametinget får formell forhandlingsrett overfor sentrale statlige myndigheter
169. ILO-konvensjovnem Nøørjen laakese byjjehtidh	innarbeiding av ILO-konvensjon nr. 169 i norsk lov
saemien gïelen reeremedajvem vijriemdidh	utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk
vierhtide Saemien Øøvtiedimmiefondese jieniemdidh	økte bevilgninger til Samisk Utviklingsfond
vierhtide Saemieparlameenten raaran jieniemdidh guktie dïsse nuepie sjædta elliessaemien ektiebarkoem nænnoestidh jïh jïjtse reeremem tseegkedh	økte bevilgninger til Samisk parlamentarisk råd som gir det muligheter til å styrke det allsamiske samarbeidet og til å etablere en egen administrasjon
II.	II.
REAKTAH	RETTIGHETER
Nøørjen Jïllemesreakta Tjeehpesboeltedåapmosne / Svartskogendommen Gáivoenesne / Kåfjord nænnoestamme mijjieh saemiej leah reaktah jïjtjemh dajvide.	Norges Høyesterett har slått fast i dommen om Svartskogen i Gáivuotna / Kåfjord at vi samer har rettigheter til våre egne områder.
Dïhte histovrije tjïrrehtimmie seamma goeren mietie NSR barkeme jaepien 1968 mænngan.	Dette er et historisk gjennombrudd for den linjen NSR har arbeidet etter siden 1968.
NSR sæjhta jåerhkedh gæmhpodh saemiej laante- jïh tjaetsiereaktaj åvteste.	NSR vil fortsette å kjempe for samenes rettigheter til land og vann.
Staate Nøørje lea gøøkte ålmegi laantesne tseegkesovveme - saemieh jïh laedtieh - jïh dam laakesne jïh reeremisnie vuesiehtidh.	Norge som stat er etablert på territoriet til to folk - samer og nordmenn - og dette faktum skal avspeiles i lovverk og forvaltning.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
saemien eekereaktah ILO-konvensjovnen jiehtegi mietie nænnoestidh	identifisering av samisk eiendomsrett i henhold til ILO-konvensjonens bestemmelser
Saemiereaktamoenehtse goerehtalla jïh raarastalla guktie saemiej reaktah dejnie dajvine Finnmarhken åarjelen	at Samerettsutvalget utreder og legger frem forslag til sikring av samiske rettigheter i områdene sør for Finnmark
saemiej reaktah mearoen maelmide, dovne gøølemen, jååhkesjidh	at samenes rett til de marine ressursene i havet, herunder fiske, anerkjennes
maadtjielemi reaktavåaromem saemiej reaktaj mietie tjirkedh	å sikre rettsgrunnlag for primærnæringene, tuftet på samiske rettigheter
saemiej reaktagoerkesh jïh dovletje vuekieh Nøørjen laakesne jïh reeremisnie tjirkesovvedh	at samiske rettsoppfatninger og sedvaner blir ivaretatt i norsk lovgivning og forvaltning
Gïelelohkehtimmie	Språkopplæring
Saemiej reaktah ietniengïelem lïeredh jïh øøvtiedidh lea NSR-se vihkeles prinsibpe.	For NSR er samers rett til å lære og utvikle sitt morsmål et viktig prinsipp.
Jijnjh saemieh leah saemiengïelehth bæjjanamme, jïh jeatjebh jis saemien lohkeme- jïh tjaelemelïerehtimmien namhtah bæjjanamme.	Mange samer har vokst opp uten samisk språk, og andre igjen har vokst opp uten lese- og skrivetrening på samisk.
NSR sæjhta jieniebidie nuepie saemiengïelem dovne tjaaleldh jïh njaalmeldh nuhtedh.	NSR vil legge til rette for at flere får mulighet til å lære å bruke samisk, både muntlig og skriftlig.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
saemien gïelejarngide nuepieh jijnjh gïeleråajvarimmieh darjodh dejnie dajvine gusnie saemiengïele deadtoven nuelesne	at samiske språksentre gis mulighet til å sette i verk flere språktiltak i områder hvor språket er truet
lohkeme- jïh tjaelemelohkehtimmieh dejtie saemiengïelen almetjidie guhth eah jïjtsh ietniengïelem lïereme lohkedh tjaeledh	lese- og skriveopplæring for samiskspråklige som ikke har lært å lese og skrive sitt morsmål
permisjovneøørnegh baalhkine dejtie mah sijhtieh saemien lïeredh	permisjonsordninger med lønn for ikke-samiskspråklige som vil lære samisk
learohkh gïelelohkehtimmiem åadtjodh, åarjel-, noerhte- jallh luvlesaemien, dan guhten gïelese	at elever skal få språkundervisning på nord-, lule og sørsamisk, alt etter hvilken språkform de har tilknytning til
Saemien gïelem utnedh lea vihkeles gaskesadteme- jïh viedtemevierhtie saemien byjressiebredahki gaskemsh.	Bruken av samisk språk er et viktig kommunikasjons- og bindemiddel i samiske lokalsamfunn.
Daerpies saemien gïelem vååjnesasse bïejedh jïh ovmessie daltesinie saemien åtnoem jieniemdidh.	Det er viktig å gjøre samisk språk synlig, og øke bruken av samisk på ulike nivåer.
Dïsse lissine lea vihkele saemiengïelem åtnose bertedh bievnese- jïh gaskesadteme teknologijesne (IKT), guktie nuerebe boelve gaajhkine dajvine saemiengïelem soptsestimmiegïeline bæjjanieh.	I tillegg er det viktig å legge til rette for bruk av samisk språk innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at den yngre generasjonen vokser opp med samisk som et funksjonelt språk på alle områder.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
daaletje saemien gïelejarngide øøvtiedidh jïh jienebh tseagkodh	å utvikle eksisterende samiske språksentre, og opprette nye
saemien dajvine geajnoesjiltine jïh kaarhtine, saemien sijjienommide seamma vierhtege goh daaroen sijjienommide	at samiske stedsnavn likestilles med norske på veiskilt og kart i samiske områder
saemien reeremedajvesne gaajhkh byjjes gåetieh saemien gïelese sjiltesovvedh	at alle offentlige bygg skiltes på samisk innenfor forvaltningsområdet for samisk språk
staeriedimmieprogrammem jïh jeatjah IKT-viehkievierhtieh øøvtiedidh guktie saemien njaalmeldh jïh tjaaleldh utnedh	å få utviklet korrekturprogram og andre hjelpemidler innen IKT, for bruk av samisk i skriftlig og muntlig form
jeatjah gaskesadtemehammoeh, vg guktie mobiltellefovnem utnedh, saemien gïelem nuhtjemasse bïejedh	at andre kommunikasjonsformer, f.eks. bruk av mobiltelefon, legges til rette for bruk av samisk språk
Saemien dotkemegïeline	Samisk som vitenskapsspråk
Båetije aejkieh gujht saemiengïelen akademijam kriebpesjieh.	Fremtiden vil stille krav til utvikling av samiskspråklig akademia.
NSR sæjhta gaajhkide dajvide saemiengïelen øøhpehtimmien jïh dotkemen åvteste barkedh jïh stuerebe dotkemesijjiem saemien gïelese.	NSR vil satse på alle nivåer av samiskspråklig utdanning og forskning, og skape en større vitenskapelig arena for samisk språk.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
dotkijidie skreejrehtidh saemien dotkemegïeline utnedh	å stimulere forskere til å bruke samisk som forskningsspråk
saemien smaarehtjïerti smaarehtsiehkieh jïh baakoelåhkoeh hammoedidh, dah mah daalatjasse eah saemien tjaelemegïelen mietie	normering av dialekttrekk og vokabular i samiske dialekter, som hittil ikke er dekket av det samiske skriftspråket
IV. KULTUVRE	Arkiv, bibliotek og museer
Vaarjelh, gærjagåetieh jïh våarhkoesijjieh	Arkiv, bibliotek og museer forvalter det kollektive minnet gjennom å sikre, bevare og
Vaarjelh, gærjagåetieh jïh våarhkoesijjieh kollektijve mojhtesem reerieh edtjieh tjirkedh jïh biejverdidh, jïh bievnesh jïh daatah buektedh vijregåbpoe barkose jïh dotkemasse saemiej bïjre.	formidle informasjon og data om samiske forhold for videre bearbeiding og forskning. På
Dah maehtieh joekehthlaakan hijven jïh tjirkes vuesiehtimmiemierieh darjodh buerie saemien jïjtjeguelmiem øøvtiedidh.	ulike måter kan de gi gode og trygge referanserammer for utviklingen av et positivt samisk selvbilde.
Nimhtie vaarjelh, gærjagåetieh jïh våarhkoesijjieh vihkeles sijjieh saemien kultuvrese jïh jïjtjedomtose.	Arkiv, bibliotek og museer blir gjennom dette viktige arenaer for samisk kultur og identitetsutøvelse.
Saemien Vaarjelem dotkeme vihtesjimmiejarngine øøvtiedidh	Samisk Arkiv utvikles til et vitenskapelig dokumentasjonssenter
saemien jarngeh øørnedh guktie privaate vaarjelh tjirkedh jïh biejverdidh	samiske sentre settes i stand til å sikre og bevare private arkiv
saemien gærjagåetiebarkoem aktese bïejedh noerhtelaanti daltesasse	det samiske bibliotekarbeidet samordnes på nordisk plan
øøkonomije øørnemh saemien gærjabusside tjirkedh jïh dejtie øøvtiedidh	ordninger med samiske bokbusser sikres økonomisk og utvides
Saemiedigkien våarhkoesijjieplaanem geehtedh jïh saemien våarhkoesijjide daerpies sijjie kultuvrevaarjelimmiebarkosne	Sametingets museumsplan følges opp og at samiske museer skal spille en viktig rolle i kulturvernarbeidet
saemien kultuvre-eerpegh gelkieh bååstide saemide	samiske kulturskatter tilbakeføres til Sápmi
saemien våarhkoesijjide maahtoejarngine øøvtiedidh, kultuvremojhtesi vaarjelæmman jïh buektiehtæmman	samiske museer utvikles som kompetansesentre for kulturminnevern og - formidling
Tjaaleldahkh / lidteratuvrh	Litteratur
Saemien siebredahke gaajhkide boelvide saemiengïelen voestestjaaleldahkh daarpesje.	Det samiske samfunn trenger originallitteratur på samisk for alle aldersgrupper.
Joekoen bæjjanimmie boelvese saemien tjaaleldahkh daerpies, jïh dannasinie dle orre eevtjemh mijjen tjaeliejidie sjïdtedh.	Spesielt den oppvoksende generasjon har behov for samisk litteratur, og dette skaper nye utfordringer for våre forfattere.
Saemien tjaaleldahkh byøroeh orrestehtedh daaletje saemien lohkiji kriebpesjimmiej gaavhtan.	Samisk litteratur må moderniseres for å møte dagens samiske leseres krav.
Juktie onne lohkijetjïerth dellie saemiengïelen tjaaleldahkh ohtjelåhkose trugkesuvvieh.	På grunn av relativt små lesergrupper trykkes begrensede opplag av samiskspråklig litteratur.
Daerpies dåarjegh åejvijste jieniemdidh, edtjedh saemien tjaaleldahkh darjodh jïh saadtesidh.	Det er nødvendig med fortsatt og økt støtte fra myndighetene til produksjon og distribusjon av samisk litteratur.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for å:
eevtjedh guktie saemien tjaaleldahkh orrestehtedh jïh gihtjedimmiem jieniemdidh	stimulere til modernisering og økt etterspørsel av samisk litteratur
saemien tjaeliejidie nuepie tjaaleldahkine ållesaejkien barkedh	gi samiske forfattere mulighet til å jobbe med litteratur på heltid
åesteme-øørnege saemien tjaaleldahkide tjirkesovvedh jïh væjranidh	sikre at innkjøpsordningen for samisk litteratur opprettholdes og utvides
tjirkedh guktie saemien tjaaleldahkh mah byjjes dåarjegigujmie saadtesieh, dah gaajhkesidie faalasovvedh	sikre at samisk litteratur som gis ut med offentlig støtte gjøres tilgjengelig for alle
saemien tjaaleldahkh jijhtiehtidh gaajhkine gærjagåetine	gjøre samisk litteratur tilgjengelig ved alle bibliotek
maanide jïh noeride saadtesimmiem saemien tjaaleldahkijste jieniemdidh	øke utgivelsen av samisk litteratur for barn og unge
Saemien musigke jïh joejkeme	Samisk musikk og joik
Saemien musigke jïh joejkeme lea tjarke saemien kultuvrejiehtesh.	Samisk musikk og joik er sentrale samiske kulturuttrykk.
Musigke raasth tjøøpkie jïh kultuvri jïh ålmehtjïerti gaskem ektievuekiem øøvtede.	Musikken bryter grenser og skaper samhørighet mellom kulturer og folkegrupper.
Musigkese jïh joejkemasse vihkeles sijjiem jïh nuepiem vedtedh guktie åvtanidh jïh saemide ålmeginie vuesiehtidh.	Det er viktig å gi musikken og joiken rom og mulighet til å utvikle seg og representere samene som folk.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for å:
båetije aejkiej meatan dovletje jïh daaletje musigkem jïh joejkemem øøvtiedidh	bidra til fortsatt utvikling av moderne og tradisjonell samisk musikk og joik
dåarjege-øørnemh bueriemdidh, saemien musigkem jïh orre musigkehammoeh saadtesidh	bedre støtteordninger for utgivelse av samisk musikk og nye musikalske uttrykksformer
saemien tjoejehtæjjide stuerebe nuepiem vedtedh saemide vuesiehtidh, dovne naasjovnesne jïh gaskelaantine	gi samiske musikere større mulighet til å representere samene, både nasjonalt og internasjonalt
Filmh jïh TV	Film og TV
Filme lea tjiehpiesvuekie mij jijnjesidie jaksa.	Film er en kunstart som når ut til et stort publikum.
Vihkele saemieh jïjtjh meatan gosse saemien filmem darjodh.	Det er viktig at det er samer selv som står bak, når samiske filmer skal produseres.
Filmevuekie lea iktesth øøvtiedimmesne, jïh vihkele saemide nuepiem vedtedh filmemeedijan tjïrrh soptsestidh jïh øøvtiedimmesne meatan årrodh.	Filmkunsten er i stadig utvikling, og det er viktig å gi samer muligheten til å uttrykke seg gjennom filmmediet og delta i utviklingen.
TV lea daerpies meedija maam voerkeslaakan nuhtedh dovne saemien gïelem gorredidh, saerniej jïh saemien filmevuesiehtimmien tjïrrh.	TV er et sterkt medium som kan brukes bevisst for å styrke samisk språk gjennom nyhetsdekning og femvisning av samiske filmer.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for å:
haestemem jïh darjomenuepide saemien filmese jïh TV-ese nænnostidh	styrke rekruttering til og produksjonsmulighetene for samisk film og TV
saemien filmese jienebh nuepieh vedtedh saadtesæmman jïh vuesiehtæmman filmefestivaaline	gi samisk film økte muligheter for distribusjon og visninger på filmfestivaler
saemien filmh jïh TV-programmh digitaliseredh, jïh gærjagåetine jïh saemien jarngine dejtie faaledh	digitalisere samiske filmer og TV-programmer, og gjøre dem tilgjengelig for biblioteker og samiske sentre
saemiengïelen gïelejorkelimmiem filmijste jieniemdidh, joekoen maanide jïh noeride	øke samiskspråklig dubbing av filmer, særlig for barn og unge
Teatere jïh scenevuekie	Teater og scenekunst
Saemien scenevuekie lea akte dejstie tjiehpieshammojste mah minngemes luhkiejaepiej tjerkemes åvtanamme.	Samisk scenekunst er en av de kunstformene som har utviklet seg mest i løpet av de siste tiårene.
Loejhtes-teateretjïerth jïh åarjelsaemien teatere leah gellienlaakan saemien teaterejielemem nænnoestamme, mearan Beaivvás Sámi Teateren jienebh fealadimmieh jïh dan gellielaaketje darjomh darjoeh guktie saemien teatere jieniebidie gietskebe domtoe.	Frie teatergrupper og sørsamisk teater har styrket mangfoldet i samisk teaterliv, samtidig som Beaivváš Sámi Teahters økte turnevirksomhet og mangfold i produksjonen gjør at flere får et forhold til samisk teater.
Daerpies gaajhkide saemien scenevuekien lihtside øøvtiedidh jïh tjirkedh, vuartasjidh guktie øøhpehtimmie, jïh darjomenuepide bueriemdidh.	Det er behov for å utvikle og kvalitetssikre alle ledd i samisk scenekunst, ved økt fokus på utdanning og bedre produksjonsmuligheter.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
Beaivvás Sámi Teaterem fealadimmieteaterinie naasjovnen diedtine nænnoestidh	at Beaivváš Sámi Teahter styrkes som et turneteater med nasjonalt ansvar
åarjelsaemien teaterem nænnoestidh	at sørsamisk teater styrkes
loejhtes-teateretjïertide dåarjegh, saemien boelhketjh darjodh jïh fealadæmman aaj	at frie teatergrupper får støtte til produksjon av samiske stykker og til turnering
loejhtes-revytjïertide nuepieh saemien revybarkoem øøvtiedidh	at frie revygrupper får mulighet til å utvikle samisk revyarbeid
Visuelle tjiehpiesvuekieh	Visuell kunst
Aarkebiejjiej saemien siebredahkesne saemien tjiehpiesvuekieh gelkieh vielie vååjnedidh.	Samisk kunst skal bli mer synliggjort i hverdagen i de samiske samfunnene.
Maahta systemh saadtesæmman tseagkodh jïh visuelle tjiehpiesvuekieh sinsitnine låtnodh.	Dette kan gjøres ved å opprette systemer for distribusjon og utveksling av visuelle kunstverk.
Dïsse lissine daerpies våaroeminie hoksedh guktie visuelle tjiehpiesvuekide vielie øøvtiedidh.	I tillegg er det behov for å gi den visuelle kunsten grunnlag for fortsatt faglig utvikling.
Saemien øøhpehtimmie tjiehpiesvuekide gujht maahta riektes otnjege.	En samisk kunstutdanning vil være et stort steg i riktig retning.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
saemien naasjovnegallerijem Saemien Vaarjelen bealese tseegkedh	å opprette et samisk nasjonalgalleri i tilknytning til De Samiske Samlinger
løøneme-øørnegh saemien tjiehpiesvuekide øørnedh, vuesiehtimmide saemien jarngine jïh byjjes ståapojne	etablere utlånsordninger for samiske kunstverk til utstillinger i samiske sentre og i offentlige bygninger
Saemien Tjiehpijeraerie stïnkes darjoejimmine sjïdtedh	at Samisk Kunstnerråd styrkes som en permanent virksomhet
sjïere saemien øøhpehtimmiem tjiehpiesvuekide	en egen samisk kunstutdanning
Saemien festivaalh leah hijven sijjieh saemien tjiehpiesvuekide jïh kultuvrese, jïh dovne vihkeles tsiehkieh saemien jïjtjevuekiem nænnoestidh jïh saemien gyhtjelasside guerkiehtidh.	Samiske festivaler er gode arenaer for samisk kunst og kultur, og er viktige faktorer i utviklingen av samisk identitet og forståelse for samiske spørsmål.
Dïsse lissine dle saemien tjiehpijh jïh artisth nuepiem åadtjoeh jïjtsh hammoeh buektiehtidh jïh øøvtiedidh.	I tillegg gir festivalene samiske kunstnere og artister mulighet til å utøve og utvikle sine uttrykk.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
festivaalide dåarjodh mah daelie våaromedåarjegh Saemiedigkeste åadtjoeh	å styrke festivalene som i dag mottar grunntilskudd fra Sametinget
unnebh festivaalh jïh kultuvre-øørnemh vielie øøvtiedidh	å videreutvikle mindre festivaler og kulturarrangementer
saemien tjiehpijh jïh artisth eevtjedh jeatjah festivaaline meatan, Noerhtelaantine jïh gaskelaanti aalkoealmetji festivaaline	å stimulere samiske kunstnere og artister til økt deltakelse ved andre festivaler på Nordkalotten og internasjonale urfolksfestivaler
Nænnoes saemien gaarsje lea noeride daerpies jïjtjevuekiej åvteste, seamma vierhtegh jïh vuekieh nænnoestidh.	Et sterkt samisk idrettsliv er en viktig identitetsfaktor for ungdom, og dette styrker samholdet om felles verdier og normer.
Dagkerh sijjieh leah daerpies utnedh gusnie saemieh abpe Saepmeste gaarsjese jïh jeatjah darjoemidie tjåangkenieh.	Det er viktig å ha arenaer der samer fra alle områder i Sápmi kan møtes til idrettsaktiviteter og konkurranser.
NSR sæjhta saemien gaarsje- jïh noeresiebride nuepieh vedtedh ektiesaemien gaarsjine jïh gaarsjefaagen gyhtjelassi gujmie barkedh.	NSR vil være en pådriver for å gi samiske idretts- og ungdomsorganisasjoner muligheter til å arbeide med fellessamisk idrett og idrettsfaglige spørsmål.
Råantjavuejeme lea sjïere gaarsje mij aaj dorje guktie nænnoes dovletje vuekieh aalkoealmetji luvnie Arktisne biejverdidh.	Reinkappkjøring er en unik sportsgren, som også bidrar til å ivareta sterke historiske tradisjoner blant urfolk i Arktis.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
elliessaemien gaarsje-øørnemh dåarjodh giesie- jïh daelviegaarsjese jïh aaj råantjavuejemem	å støtte allsamiske idrettsarrangement innen sommer- og vintergrener, samt reinkappkjøring
jienebh saemien gaarsjedæjjah jïh laantetjïerth meatan gaskelaanti gaarsje-øørneminie, vg Arctic Winter Games	økt deltakelse av samiske utøvere og landslag ved internasjonale idrettsarrangementer, slik som f.eks. Arctic Winter Games
stïnkes øøkonomije dåarjegh saemien gaarsjebarkose jïh saemien gaarsjen prosjeektide spealadimmiebeetnegijstie vedtedh	å sikre fast økonomisk støtte til samisk idrettsarbeid, og å finansiere samiske idrettsprosjekter over spillemidlene
saemien naasjovnebigkemh tseegkesovvedh, noerhtelaanti tjoejkemesåeliemidie jïh råantjavuejiemasse	at det etableres samiske nasjonalanlegg for nordiske skigrener og reinkappkjøring
vuejiehtæjjine stoerre gaarsjegåetieh saemien voenine tseagkodh	å bli en pådriver for etablering av idrettshaller i samiske bygdesamfunn
NSR-se lea vihkele barkedh gill-akt saaman hijven jieledem jïh øøvtiedimmienuepieh øørnedh, seamma gusnie voenesne jallh staaresne årroeminie.	For NSR er arbeidet for livskvalitet og utviklingsmulighet for den enkelte same viktig, uansett om en bor i bygd eller by.
Vihkele hijven kultuvre- jïh bueriefaaleldahkh saemide bïejedh, mearan dovne jeatjabidie faaleldahkh bueredeminie, jïh siebredahke tjoevere jienebh vierhtieh teknologijen, gaskesadtemen jïh kultuvren sjisjnjestruktuvrese vedtedh.	Det er viktig å bygge opp gode kultur- og velferdstilbud til den samiske befolkningen parallelt med forbedret tilbud den øvrige befolkningen, og samfunnet må satse enda flere ressurser på teknologisk, kommunikasjonsmessig og kulturell infrastruktur.
Vuejiehtæjjine NSR sæjhta Saemiedigkien tjïrrh barkedh guktie tjielte, fylhketjielte jïh staate veasomh saemien voenine utnehte jïh tjirkie.	NSR vil gjennom Sametinget være en pådriver overfor kommuner, fylkeskommuner og staten for å opprettholde og styrke bosettingen i de samiske bygdene.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
Saemiedigkien kultuvreståapoeplaanem tjïrrehtidh, orre kultuvreståapoeh tseagkodh jïh daaletje kultuvre- jïh darjomeståapoej juhtiehtimmiem tjirkehtehtedh	å gjennomføre Sametingets kulturhusplan ved å bidra til etablere nye og sikre drift av eksisterende kultur- og aktivitetshus
jienebh kollektijve faaleldahkh, jienebh busse- jïh vinhtsevalkesh saemien dajvine	å bedre kollektivtilbudet i form av økt buss- og fergetrafikk i samiske områder
girtefealadimmieh aelhpebe sjïdtedh, dovne jienebh girtesaadtesh Noerhtelaanti raasti bijjelen	at flyreiser blir billigere, samt at det blir opprettet flere flyruter på tvers av grensene på Nordkalotten
saemien dajvine jienebh byjjes barkoesijjieh	at det legges til rette for flere offentlige arbeidsplasser i samiske områder
tjielti kapasiteetem mearoegaedtien soejkesjinie jïh aamhtesgietedalleminie nænnoestidh	kommunenes kapasitet innen kystsoneplanlegging og saksbehandling må styrkes
NSR sæjhta gellienlaaketje jielemem jïh jienebh barkoeh saemien dajvine saemiej premissi mietie øøvtiedidh.	NSR står for utvikling av en allsidig næringsvirksomhet og økt sysselsetting i samiske områder på samiske premisser.
Saemien kultuvren iebnine leah eatnemen mubpesth jïh ij-mubpesth maelmieh.	De fornybare og ikke-fornybare ressursene i naturen i Sápmi utgjør det materielle grunnlag for samisk kultur.
Ij-mubpesth maelmiem tjoeveribie dan laakan nuhtjedh guktie ibie båetije boelvi jielemevåaromem øølegh, jïh reebledahkh gelkieh saemide buerine.	De ikke-fornybare naturressursene må utnyttes på en slik måte at vi ikke undergraver eksistensgrunnlaget for fremtidige generasjoner og ressursuttaket skal komme det samiske samfunn til gode.
NSR sæjhta jåerhkedh barkedh eatnemeguedtijes jielemh øøvtiedidh, dah mah saemien kultuvrem nænnostieh jïh voenine veasomh guedtieh, mohte eah eatnemen eerjedh.	NSR vil fortsette sitt arbeid med å utvikle naturbaserte næringer som styrker samisk kultur og opprettholder bosettingen i bygdene, men som samtidig ikke ødelegger balansen i naturen.
NSR sæjhta maadthjieliemidie nænnoestidh jïh øøvtiedidh; båatsoe, laanteburrie, gøøleme, miehtjesjielemh jïh duedtie jïh dejstie ektiedimmieh.	NSR vil styrke og utvikle primærnæringene jordbruk, reindrift, fiske, utmarksnæringer og duodji, samt kombinasjoner av disse.
Miehtjeslaante galka maadthjieliemidie saemiej vuekiej jïh båeries åtnoej mietie tjirkesovvedh.	Utmarka skal sikres for primærnæringene i henhold til samiske tradisjoner og sedvane.
NSR ulmiem dåårje øøkologije-, kultuvre- jïh øøkonomijeguedtijes båatsoem utnedh jïh båatsoen mieriekriebpesjimmieh jïh jïjtjeståvroem nænnoestidh.	NSR støtter målsettingen om en økologisk, kulturell og økonomisk bærekraftig reindrift og at reindriftens rammebetingelser og selvstyre styrkes.
Mearoegaedtien vierhtegh ektievoeten maelmijste tjoevere tjerkebe ståvrojne nænnoestidh, byjres reereminie jïh dåarjegh guktie vuasah øøvtiedidh jïh maarhnabarkose.	Verdiskapningen på kysten skal styrkes gjennom strengere styring av fellesskapets ressurser, lokal forvaltning og støtte til produktutvikling og markedsarbeid.
NSR sæjhta barkedh edtja maadthjielemi reaktah tjirkedh jïh guktie saemien reaktagoerkesh jïh båeries åtnoeh biejverdalledh jïh laakese jïh reeremasse bïejesovvedh.	NSR vil arbeide for å sikre primærnæringenes rettigheter, og for at samiske rettsoppfatninger og sedvaner blir ivaretatt og innarbeidet i lovgivning og forvaltning.
NSR sæjhta duedtien åesiestimmiem jïjtjemh siebredahkesne jieniemdidh.	NSR vil arbeide for økt omsetning av duodjiprodukter i vårt eget samfunn.
Orre jielemh tjoeverieh maahtoen, kultuvren jïh daaletje gaskesadtemen sjisjnjestruktuvren mietie øøvtiedidh.	Nye næringer skal utvikles basert på kompetanse, kultur og moderne kommunikasjonsinfrastruktur.
Byjjes mieriekriebpesjimmieh jïh tjïelke råajvarimmieh gelkieh barkoejielemen skreejrehtimmine ektesne jielemevåaromem saemien dajvine nænnoestidh, jïllebe darjoehtæmman jïh vierhtiedarjoemasse dovne båeries jïh orre jielieminie.	Offentlige rammebetingelser og konkrete tiltak skal sammen med stimulering av næringslivet styrke levegrunnlaget i samiske områder i form av økt sysselsetting og verdiskapning i tradisjonelle og nye næringer.
NSR dåårje galka joekedimmie barkoeskaehtien bååstide bïejedh dejtie barkoesijjide barras veasoedajvine Saepmesne.	NSR støtter gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift for bedrifter i tynt befolkede områder i Sápmi.
Gøøleme	Fiske
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
saemien reaktah jïh båeries åtnoeh, mearoegaedtie- jïh fjovlegøølemisnie, loesegøølemisnie jïh jaevriegøølemisnie jïh dejstie iktebiejieminie, dah gelkieh tjaalasovvedh, laakesne jïh reeremisnie nænnodh jïh båetije aejkide tjirkesovvedh	at samiske sedvaner og rettigheter innen kyst- og fjordfiske, laksefiske og innlandsfiske og kombinasjoner av disse, dokumenteres, anerkjennes i lov og forvaltning og sikres for fremtiden
saemien gøølemedajvem tseegkedh gusnie maelmiereereme jïh låhkoejoekedimmie lea regijovnen jïh byjresen daltesisnie gietske- jïh jearohkevoeten prinsibpen mietie	å opprette en samisk fiskerisone der forvaltning av ressurser og fordeling av kvoter skjer på regionalt og lokalt nivå i henhold til nærhets- og avhengighetsprinsippet
barkoem tjirkedh guktie øøhpehtimmien tjïrrh nueriebidie eevtjedh, jïh noeride sjïere eevtjemelåhkoeh	å sikre rekruttering av ungdom til næringen gjennom opplæringsordninger og egne rekrutteringskvoter for ungdom
joekedimmïelåhkoeh juekedh mearoepluahteste mearoegaedtien pluahtese	å omfordele kvoter fra den havgående flåte til kystflåten
deallahtimmiediedtem gaedtiebealan industrijese rïektedalledh jïh garrebelaakan provhkesovvedh	at det skal legges vekt på lokalt eierskap, miljøhensyn og fjordfiskernes tradisjonelle rettigheter ved oppdrettsetableringer
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
jielemen vierhtegh tjoeverieh lokngesidh, jïh jielemen kultuvren jïh siebredahken bielieh biejverdidh jïh øøvtiedieh	at verdiskapningen i næringen må økes og at kulturelle og samfunnsmessige sider av næringen blir ivaretatt og utviklet
laanteburriem voenine tjåadtjoehtidh jïh tjirkedh, oktegh jïh jeatjah jieleminie aktesne	å opprettholde og styrke jordbruket i bygdene, alene og i kombinasjon med andre næringer
Saemiedigkien dååhkasjehteme laanteburrieplaane saemien veasoedajvide fulkesovvedh	at Sametingets vedtatte jordbruksplan for de samiske bosettingsområder følges opp
staate tjoevere laanteburriepolitigken dajvem saemien dajvide tseegkedh	at Staten må etablere en landbrukspolitisk sone for samiske bosettingsområder
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
jielemen vierhtegh tjoeverieh lokngesidh, jïh båeries vuekieh, kultuvrem jïh jeatjah båatsoen siebredahken bielieh biejverdidh jïh øøvtiedieh	at verdiskapningen i næringen må økes, og tradisjonelle, kulturelle og andre samfunnsmessige sider ved reindriften må ivaretas og utvikles aktivt
hijven øørnegi gujmie eevtjemem båatsose boelveste måbpan tjirkedh	å sikre rekruttering til reindriften gjennom gode ordninger for generasjonsoverganger
orre båatsoelaakem jååhkesjidh jïh våaroeminie saemien reaktagoerkesi mietie	at det vedtas en ny reindriftslov med forankring i samisk rettsoppfatning
båatsoelaaken jïh soejkesje- jïh bigkemelaaken reaktatsiehkieh aktese øørnesovvedh edtjieh båatsoen mïelh gaajhkene siebredahken soejkesjinie gorredidh	at bestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven samordnes for å styrke reindriftens innflytelse i all samfunnsplanlegging
almetjidie maahtoeh båatsoen bïjre jieniemdidh jïh guktie båatsoem guerkiehtidh	å øke kunnskapen om og forståelsen for reindrift i befolkningen
Saemiedigkien tsiehkie tjirkesovvedh edtja båatsoen båetije aejkide tjirkedh jielemepolitigke- jïh reeremegyhtjelassine	at Sametingets rolle i sikringen av reindriftens fremtid styrkes innen næringspolitiske og forvaltningsmessige spørsmål
Daaletje ovjuvrereereme lij guktie ovjuvrh saemien dajvine jeananin.	Dagens rovdyrforvaltning har medført økning i bestanden av rovdyr i samiske områder.
Jielemh leah jïjtjh tjoeveramme øøkonomije dïedtem guedtedh jienebi teehpi jïh jeatjahtovveme maaksovi åvteste.	I stor grad har næringene selv vært nødt til å bære de økonomiske konsekvensene gjennom økt tap og omstillingskostnader.
daerpies råajvarimmieh buektiehtidh teehpide ovjuvri gaavhtan vaeniemdidh	nødvendige tiltak for å redusere tapene forårsaket av rovdyr iverksettes
ovjuvri låhkoeh sjiehtesjidh jïh maeksemeøørnegh tseegkesovvedh, mah setnies teehph maeksieh jïh mah fierhten jieliemasse sjïehtesovveme	bestanden av rovdyr tilpasses og at det etableres erstatningsordninger som dekker reelle tap og som er tilpasset den enkelte næring
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
vielie duedtien vuasah stuerebe maarhnesne doekesovvedh	å tilrettelegge for at duodji-produkter skal kunne selges på et større marked
lohkehtimmie- jïh øøhpehtimmiefaalaldahkide gorremdidh maadth-, jåarhke- jïh jïlleskuvledaltesisnie	at opplærings- og utdanningstilbudene styrkes på grunnskole-, videregående skole- og høgskolenivå
lohkehtimmieh tjirkedh faage-, vytnesjæjja- jïh mïestereprievieøørnegi gujmie	at opplæring sikres gjennom styrking av fag-, svenne- og mesterbrevordninger
sjïere jielemelatjkoeh duadtan jïh jeatjah jieliemidie	egne næringsavtaler for duodji og andre næringer
Iktebïejeme jielemh jïh giehtelimmieh	Kombinasjonsnæringer og foredling
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
båeries jielemesjiehtesjimmieh joekehth jielemigujmie jïjtsh jielemehammojne jilliemdidh, øøvtiedidh jïh tjirkesovvedh	at den tradisjonelle næringstilpasning med kombinasjon av ulike næringer skal få status som egen næringsform, styrkes og videreutvikles
råajvarimmieh maeksiehtidh mah øøkologije miehtjesburriem nænnoestieh jïh mah leah mij iktebïejeme jieliemijstie	å finansiere tiltak som styrker økologisk utmarksbruk som en del av næringskombinasjoner
iktebïejeme jieliemidie lohkehtimmieh tseegkesovvedh	at det etableres opplæringstilbud for næringskombinasjoner
orre øøkologijeguedtijes miehtjejielemh øøvtiedidh	å utvikle nye økologisk bærekraftige utmarksnæringer
nuepiem tjirkedh byjres raaveskh nuhtedh	at muligheten for videreforedling av lokale råvarer må styrkes
vielie ektiebarkoe raaveskedeallahtæjjaj, aaliji, sadtesæjjaj jïh maarhnanalmetji gaskemsh, hijven saemien vuasah ellies guvvine buektedh	at økt samarbeid mellom råvareleverandører, produsenter, distributører og
Fealadimmie	markedsaktører skal gi gode samiske produkter med helhetlig profil
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
fealadimmieh saemien dajvine jïjtsh våaroemi jïh daerpesvoeti mietie øøvtiedidh	at reiselivet i de samiske områdene utvikles på egne vilkår og etter egne behov
maarhnavuesiehtimmie saemien jielemen, darjomi jïh vuelkemi bïjre Nøørjesne jïh gaskelaantine nænnodh	at markedsføringen av samiske opplevelser, aktiviteter og reisemål styrkes i Norge og internasjonalt
fealadimmieh saemien kultuvrejiehtesi åvteste krøøhkestieh jïh guktie saemide buerine sjïdtedh	at samisk kulturuttrykk brukes med respekt i reiselivet, og på en måte som kommer samene selv til nytte
eevtjedh guktie jijjedehteme- jïh gåassomefaaledh saemien goeren mietie saemien dajvine tseegkesovvedh	stimulere til etablering av overnattings- og serveringstilbud med samisk profil i samiske områder
Mijjen aalkoealmetjeviellh jïh - åabpah jeatjah dajvine veartanisnie byjreshaestemigujmie jïjtsh giefiesvoeten åvteste jielieminie.	Våre urfolksbrødre og - søstre i andre deler av verden lever med miljøutfordringer knyttet til sin fattigdom.
Mijjieh saemieh jis byjreshaestemigujmie mijjen ræjhkoesvoeten åvteste.	Vi samer lever med miljøutfordringer knyttet til vår rikdom.
Eatnamasse gietskies årrodh jïh eatnemem nuhtedh lea daerpies saemien roehtsese, jieliemasse, jieliedasse jïh kultuvrese.	Nærhet til og aktiv bruk av natur og miljø er viktig for samisk identitet, levevei, livsutfoldelse og kultur.
Eah leah saemieh oktegh eatnemem saemien dajvesne nuhtedh, jïh ij leah staate gaajhken aejkien vaarjelimmie soejkesjebarkosne saemide krøøhkestamme.	Samtidig er samene ikke alene om å bruke naturen i våre områder og staten har vist seg som en aktør som ikke alltid tar hensyn til samene i sitt verneplanarbeid.
Dajvine dubpene daebpene Saepmien eatneme aaj bestesåvva eatnemen eajhnijste jïh almetjen darjoemistie.	Naturmiljøet i Sápmi påvirkes også av naturfenomener og menneskelige aktiviteter i tilstøtende og fjernere områder.
Mijjese haestemh goerkesadtedh guktie eatnemem nuhtedh, ihke ibie misteh darjoeh mijjen kultuvren maadtegen vuestie.	Vår utfordring er å bevisstgjøre hverandre om at vår bruk av naturen også kan utgjøre en trussel mot naturgrunnlaget for vår kultur.
Ibie galkh saemiej reaktaj åvteste gæmhpodh eatnemen maelmide åadtjodh guktie eatneme dïhte mij teehpie.	Kampen for samiske rettigheter til naturressursene skal ikke vinnes for at naturen skal tape.
Mijjen lea diedte guktie eatnemem nuhtedh jïh dam biejverdidh.	All bruk av naturen innebærer en plikt til å ta vare på naturen.
Guktie saemien åtnoedajvide reeredh tjoevere dan laakan darjodh guktie dïhte guedtijes økologijen mietie, jïh dagkeres reereme tjoevere gaajhkide jaehkemes.	Forvaltning av samiske naturbruksområder må utformes slik at den er økologisk bærekraftig, og en slik forvaltning må ha tillit i hele befolkningen.
NSR-se hævvi dïhte økologije bïevnehke jïh kriebpesjimmie guedtijes øøvtiedimmien bïjre, mij galka våaroeminie gaajhkene båetije politigkesne guktie eatnemem reeredh.	For NSR er det selvsagt at det økologiske perspektiv og kravet om bærekraftig utvikling skal utgjøre fundamentet i all fremtidig politikk når det gjelder forvaltning av naturen.
Dïhte mij saemide vihkele gelkieh gaajhkine laakine jïh soejkesjebarkojne krøøhkestidh.	Det skal tas hensyn til samiske interesser i alle typer lov- og planarbeid.
Juktie Saemiedigkie galka tjerkebe voengepolitigken jïh eatnemefaagen ïedtjh biejverdidh, dellie vihkele IN-n (FN) giehtelimmiesoejkesjem darjodh voengen jïh øøvtiedimmien gaavhtan - Agenda 21.	For at Sametinget skal kunne ivareta et sterkere miljøpolitisk og miljøfaglig engasjement, er det viktig å få realisert FNs handlingsplan for miljø- og utvikling - Agenda 21.
Daate soejkesje naasjovni åejviej diedten nuelesne galka fierhten laanten aalkoealmetjigujmie ektesne barkedh, voengehaestemigujmie barkedh byjresisnie jïh gaskelaanti gaskem.	Denne planen forplikter nasjonale myndigheter til å samarbeide med sitt urfolk for å løse miljøutfordringene lokalt og globalt.
Eah galkh aalkoealmetjh altese dajvijste voengedeerjeldigkie bigkemi åvteste tråågkesovvedh, vg ålja-, gassh- jïh maelmiereeblemh jïh tjaetsiedeemmemh.	Urfolk skal ikke fortrenges fra sine områder på grunn av utbygginger som har miljøødeleggende virkninger, for eksempel olje-, gass- og mineralutvinninger og vannkraftutbygginger.
Aajhtoeh jïh deerjemh	Trusler og forurensning
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
aatomefaamoevearhkh jïh deerjeldigkie garreindustrijh Kolanjaarkesne steegkedh	forbedret beredskap langs kysten av Nord-Norge i forbindelse med økt transport av olje langs kysten
Åtnoe jïh vaarjelimmie	Bruk og vern
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
vaarjelimmiedajveh jïh nasjovneparhkh eah galkh saemien jieleme- jïh kultuvreåtnoem fijnehtidh	at etablering av nasjonalparker og verneområder ikke skal være til hinder for samisk nærings- og kulturutøvelse
guktie saemieh dajvide nuhtjeminie, dïhte galka våaroeminie gaajhkine reeremesoejkesjinie	at samisk bruk av områder skal ligge til grunn for forvaltningsplaner der dette innføres
motovrefeeleme miehtjedajvesne galka eatnemen klyøhkemen mietie sjiehtesjidh	at motorisert ferdsel i utmarka tilpasses naturens tåleevne
miehtjejielemen åtnose, saemien dajvine luhpie derhviegåetiem tsaekedh	at det tillates bygging av gammer til bruk i utmarksnæringer i samiske områder
VIII.	VIII.
SKUVLE JÏH ØØHPEHTIMMIE	SKOLE OG OPPLÆRING
Mijjieh saemide reaktah jïh mijjen lea diedte maahtoeh mijjen jïh mijjen byjresken bïjre øøvtiedidh jïh buektiehtidh.	Vi samer har en grunnleggende rett til og et selvstendig ansvar for å utvikle og formidle kunnskap om oss selv og våre omgivelser.
Mijjen saemien siebredahkide øøvtiedidh, dellie edtjebe båeries jïh dotkeme maahtoeh iktedidh.	Vi skal forene tradisjonell kunnskap med vitenskapelig kunnskap for å utvikle de samiske samfunn.
Saemien siebredahke galka urresth maahtoesiebredahkine sjïdtedh, dan laakan guktie ij båeries vuekie jïh kultuvre diedtesovvh.	Det samiske samfunn skal utvikles til et moderne kunnskapssamfunn, uten at tradisjoner og kultur undervurderes.
10-jaepien saemien skuvlelearoeplaane - L97S - lij vihkeles tsiehkie saemiej øøhpehtimmiehistovrijesne.	Den samiske læreplanen for den 10-årige grunnskolen - L97S - var en milepæl i samisk utdanningshistorie.
NSR sæjhta barkedh guktie orre jorkelimmieh øøhpehtimmiesystemesne leah saemien learohken jïh saemien siebredahken daerpiesvoeti mietie, jïh guktie ellies saemien øøhpehtimmiepolitigkem øøvtiedidh.	NSR vil arbeide for at nye reformer i opplæringssystemet tar utgangspunkt i den samiske elevens og det samiske samfunnets behov, og for at det utvikles en helhetlig samisk opplæringspolitikk.
NSR dovne veanhta skuvli jïh maanagïerti fysigken byjreske tjoevere plaanevearhki kriebpesjimmiej mietie.	NSR mener også at skolenes og barnehagenes fysiske miljøer må tilfredsstille planverkenes krav.
Gaajhkh saemien maanah gelkieh man saemien bïjre utnedh seamma gusnie årroeminie.	Alle samiske barn skal ha noe samisk å forholde seg til - uansett hvor i landet de bor.
Dïhte mij saemien Nøørjen jeatjah maanide dovne siejhme sjædta jis fierhten biejjien skuvline jïh maanagiertine vååjnese.	Ved å synliggjøre det samiske i hverdagssituasjoner i barnehager og skoler, kan det samiske bli en naturlig del av hverdagen også for andre barn i Norge.
Skuvlen eejehtsøørnege lea øøhpehtimmiefaaleldahki sjisjnjelen jïh saemien maanide saemien maanide dovne desnie galka saemien sisvege.	Skolefritidsordningen er en integrert del av opplæringstilbudet, og skal også ha et samisk innhold for samiske barn.
Saemien maanide, noeride jïh geervide sjïere daerpiesvoetigujmie, tjoeverieh sjiehtesjamme øøhpehtimmiefaaleldahkh tjirkesovvedh jïh sjïerepedagogigken viehkieh saemien vierhtegi mietie.	Samiske barn, unge og voksne med særskilte behov må sikres et tilpasset opplæringstilbud og spesialpedagogisk bistand basert på samiske verdier.
Saemien sjïerepedagogigken dåarjoesysteme tjoevere nænnodh.	Det samisk spesialpedagogiske støttesystemet må styrkes.
Orre øøhpehtimmïelaake abpe jieliedasse lïeremem beaja jïh tjoevere abpe saemien øøhpehtimmiesystemem dijpedh.	Den nye opplæringsloven legger opp til livslang læring. Dette må gjenspeiles gjennom hele det samiske opplæringssystemet.
Gaajhkh jåarhkeskuvlen learohkh gelkieh saemiej bïjre lïeredh.	Alle elever på videregående skoler skal få undervisning om samiske forhold.
Saemien learohki leah reaktah lohkehtimmiem saemien aamhtesinie åadtjodh.	Samiske elever har rett til undervisning i samiske emner.
Daalatjasse lij nuepie jijnjijste saemijste øøhpehtimmiem vaeltedh nåake sjïehtesjamme faaleldahki åvteste.	Mange samer er blitt fratatt muligheter til formell utdanning gjennom dårlige tilpassede tilbud for samer helt opp til vår tid.
Geervelohkehtimmie lea daerpies råajvarimmie jieledebueriem bijjiemdidh, jïh nimhtie dellie buerebe nuepiem barkoem ohtsedh.	Voksenopplæring er et viktig tiltak for å høyne livskvalitet og å gi forbedrede muligheter på arbeidsmarkedet.
NSR sæjhta saemiengïelen maahtoebyjreskh øøvtiedidh mearan dotkemem saemien aamhtesi bïjre daaroengïelesne jïh jeatjah gïeline nænnostidh.	NSR vil arbeide for utvikling av samiskspråklige kompetansemiljø, samtidig som forskningen om samiskrelaterte tema på norsk og andre språk styrkes.
Saemien dajvine gaajhkh jïlleskuvlh jïh universiteeth tjoeverieh faaleldahkh saemien kultuvremaahtoen jïh kultuvregoerkesen bïjre utnedh.	Alle høgskoler og universiteter i samiske områder skal ha tilbud innenfor kulturforståelse og samisk kulturkunnskap.
Profesjovne- jïh maadthøøhpehdimmine veadtaldihkie dovne.	I profesjons- og grunnutdanninger skal dette være obligatorisk.
Annje jijnjh saemien lohkehtimmievierhtieh fååtesieh, dovne sïejhme learoegærjah jïh jeatjah learoevierhtieh gaajhke øøhpehtimmiesystemesne maanagierteste universiteetese.	Det er fortsatt stor mangel på undervisningsmateriell på samisk, både tradisjonelle lærebøker og andre typer læremidler i hele opplæringssystemet, fra barnehage til universitet.
Saemien learohkh jïh lohkehtæjjah gelkieh saemien våaromegærjam fierhtene faagesne utnedh fierhtene klaassedaltesisnie gaajhke øøhpehtimmiesystemen tjïrrh.	Samiske elever og lærere skal ha tilgang på en grunnbok på samisk innenfor hvert fag på hvert klassetrinn gjennom hele opplæringssystemet.
Learoevierhtiedarjome jïh - øøvtiedimmie tjoevere saemien skuvlen øøvtiedimmiem fulkesadtedh, vg learoeplaani jorkelimmien bïjre.	Læremiddelproduksjon og - utvikling skal holde tritt med utviklingen av den samiske skolen, i forhold til f.eks. læreplanreformer.
Øøhpehtæmman byøroe bievnes- jïh gaskesadtemeteknologije viehkine (IKT) bïejesovvedh.	Det må bli tilrettelagt for undervisning ved hjelp av informasjons- og
saemiengïelen maanah faaleldahkh ietniengïelese maanagiertine åadtjoeh	samiskspråklige barn får rett til barnehagetilbud på sitt morsmål
saemien maanah gieh eah saemien maehtieh, sjiehtesjamme saemiengïelen faaleldahkh åadtjoeh	samiske barn som ikke behersker samisk får rett til et tilpasset samiskspråklig barnehagetilbud
tjielten åejvieh jienebh saemien maanagierth bigkieh jïh jienebh vierhtieh dejtie vedtedh	kommunale myndigheter bygger flere samiske barnehager og gir økte driftsmidler
saemien maanagierten soejkesjem	samisk barnehageplan virkeliggjøres
jienebh saemien åvteskuvlelohkehtæjjah mah saemien gïelem maehtieh, joekoen dajvine saemien reeremedajven ålkolen	det utdannes flere samiske førskolelærere med kompetanse i samisk, spesielt i områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk
NSR sæjhta:	Grunnskole
øøhpehtimmïelaaken prinsibpe sjædta mij jeahta saemieh, seamma gusnie årroeminie, saemien øøhpehtimmiem åadtjoeh	opplæringslovens prinsipp om at alle samer, uansett bosted, skal ha rett til undervisning i samisk virkeliggjøres
skuvline gusnie saemien learohkh, øøhpehtimmiem vedtedh saemien gïelesne, histovresne, kultuvregoerkesisnie jïh duedtesne	det skal gis opplæring i samisk språk, historie, kulturforståelse og duodji på skoler med samiske elever
reaktah saemien lohkehtidh jeatjah faagine sjïdtedh, guktie dovne saemien learohkh saemien mubpine gïeline, nuepiem åadtjoeh ellies guektiengïelenvoetem jaksedh	retten til undervisning i andre fag på samisk gjennomføres, slik at også elever med
Jåarhkelohkehtimmie	samisk som andrespråk får styrket muligheten til full tospråklighet
NSR sæjhta:	Videregående opplæring
jåarhkelohkehtimmien faaleldahkh gaajhkine saemien dajvine nænnodh, jïh saemien learohki reaktah jåarhkelohkehtæmman jååhkesjidh	det videregående opplæringstilbudet styrkes for alle samiske språkområder og samiske elevers rett til videregående opplæring på samisk fastslås
programmh dorjesovvedh jolle drop-out vuastalidh saemien noeri gaskem	det utarbeides programmer for å motvirke høy drop-out blant samisk ungdom
saemien jåarhkeskuvlide øøvtiedimmienuepieh, jïh saemien stuvreme tjirkesovvedh	de samiske videregående skolene sikres utviklingsmuligheter og samisk styring
sjïere saemien learoeplaanh saemien jåarhkelohkehtæmman darjodh ellies 13-jaepien lohkehtimmiedaltesem tjirkedh	det utvikles egne samiske læreplaner for samisk videregående utdanning, for å sikre et helhetlig 13-årig opplæringsløp
faaleldahkh lohkehtæmman båatsosne, duedtesne, iktebïejeme jielieminie jïh eatnemeåtnosne nænnodh jïh tjirkesovvedh, vg øøvtiedimmien tjïrrh faagelohkehtæjjan øøhpehtæmman	fagopplæringstilbud i reindrift, duodji, næringskombinasjoner og naturbruk styrkes og sikres, bl.a. gjennom utvikling av faglærerutdanninger
saemien learoehkidie giej lea saemien faagegievlesne, dejtie stipeendeøørnegem vuartasjidh aaj båetije aejkiej åvteste	stipendordningen for elever med samisk i fagkretsen evalueres med tanke på fremtidig styrking
saemiengïele voestes- jallh mubpine gïeline jåarhkeskuvlesne galka lissiepoengh jïllebe øøhpehtæmman vedtedh	samisk som første- eller andrespråk på videregående skole skal gi ekstrapoeng ved opptak til høyere utdanning
katalogem darjodh mij vuesehte magkerh saemien skuvle- / lohkemefaaleldahkh jïh stipeendh saemien learoehkidie / studeentide gååvnesieh	det utarbeides katalog over samiske skole- / studietilbud og stipender for samiske elever / studenter
sjïere saemien øøhpehtimmieplaanem geerve almetjidie darjodh gusnie jeahta magkerh daerpiesvoeth, diedte jïh barkoejuekeme saemide dennie lohkehtimmesne	det blir utarbeidet en egen samisk voksenopplæringsplan, som omfatter kartlegging av behov, ansvar og arbeidsfordeling innen voksenopplæring for samer
viermiegaskese tseegkesovvedh dejtie mah geervelohkehtimmesne	det etableres et nettverk for aktører i samisk voksenopplæring
geerve saemiej reaktah saemien lohkedh, laaken jïh beetnehøørnegi tjïrrh tjirkesovvedh	voksne samers rett til samiskopplæring sikres gjennom lovverk og finansieringsordninger
tjieltine gusnie saemieh, dejtie tjieltide nænnoestidh guktie maehtieh laakediedteme diedth geervelohkehtæmman darjodh	kommuner med samisk befolkning settes i stand til å oppfylle sine lovpålagte forpliktelser i forhold til voksenopplæring
Jïllebe øøhpehtimmie jïh dotkeme	Høyere utdanning og forskning
saemien dotkemeraerie elliessaemien ektiebarkose tseegkesovvedh	det opprettes et samisk forskningsråd i tilknytning til det allsamiske samarbeidet
saemien dotkemasse eevtjedh, luhkienjaepien programme dorjesovvedh gusnie saemiengïelen dotkeme uvtemesth	det opprettes et tiårig program for rekruttering til samisk forskning, der samiskspråklig forskning prioriteres
ektiebarkoem raasti bijjelen skreejrehtidh dotkeme institusjovni gaskem mej lea diedte saemien dotkemen åvteste	det må stimuleres til grenseoverskridende samarbeid mellom forskningsinstitusjoner som har samisk forskning som ansvarsområde
Romsen universiteeten lea haamoe jïh diedte saemien dotkemen jïh jïllebe øøhpehdimmien åvteste	Universitetet i Tromsø ivaretar sin rolle og ansvar innenfor samisk forskning og høyere utdanning
Saemien jïlleskuvlese nuepieh edtja dotkeme jïlleskuvline jïh universiteetine åvtanidh	Samisk høgskole får reelle muligheter til å utvikle seg til en vitenskapelig høgskole og et samisk universitet
gellienkultuvren jïh guektiengïelen pedagogigke lohkehtæjjaøøhpehtimmesne viedteldh sjïdtedh	flerkulturell og tospråklighetspedagogikk blir obligatorisk ved lærerutdanningene
Saemien jïlleskuvle, Bådujjen jïlleskuvle jïh Noerhte-Trøøndelaagen jïlleskuvle nuepiem åadtjoeh, ektiebarkoem øøvtiedidh åarjel-jïh luvlesaemien lohkehtæjjah åarjel- jïh luvlesaemien dajvide øøhpehtidh	Samisk høgskole, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag får muligheter til å utvikle reelt samarbeid i forhold til utdanning av lærere for lule- og sørsamiske områder
stipeendøørnegh mah Saemiedigkie reerie, dah gelkieh uvtemesth faagedajvide gusnie daerpies saemien maahtoem utnedh	stipendordninger som Sametinget forvalter skal prioritere fagområder der det er behov for å bygge samisk kompetanse
saemiengïelen lohkemefaaleldahkh jïllebe daltesinie buaranidh jïh væjranidh, dovne dejtie mah eah saemien voestes gïeline utnieh	studietilbudet i samisk språk på høyere nivå forbedres og utvides, også for de som ikke har samisk som førstespråk
NSR sæjhta:	Læremidler
saemien lohkehtæmman uvmese learoevierhtieh sjïdtedh, joekehth gïeledajvide sjiehtesjamme jïh learoehkidie saemien mubpine gïeline	det utvikles varierte læremidler for samisk språkopplæring, tilpasset de ulike språkområdene og for elever med samisk som andrespråk
saemien lohkehtæjjide buerebh nuepieh learoevierhtieøøvtiedimmine jïh jeatjah pedagogken øøvtiedimmiebarkojne barkedh, vg saemien skuvli teknigke sjisnjestruktuvrine, lohkehtæjjanøøhpehtimmie-institusjovni jïh saemien bertemi gujmie ektesne barkedh	samiske lærere skal ha bedre mulighet til å arbeide med læremiddelutvikling og annet pedagogisk utviklingsarbeid, f.eks. gjennom styrking av samiske skolers tekniske infrastruktur, samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner og samiske forlag
dïhte barkoe, guktie sjïerepedagogigken learoevierhtieh saemien learoehkidie øøvtiedidh, jienebi vierhtiej gujmie tjirkesovvedh	arbeidet med utvikling av spesialpedagogiske læremidler tilpasset samiske elever styrkes gjennom økte bevilgninger
learoevierhtiepedagogigke tjoevere saemien lohkehtæjjaj maadthøøhpehtimmesne tjirkesovvedh jïh minngie- jïh jåarhkeøøhpehtimmie faaleldahkine	læremiddelpedagogikk bør styrkes som en del av grunnutdanningen for samiske lærere, og som etter- og videreutdanningstilbud
sjïere beetnehøørnegigujmie saemien learoevierhtieh jïllebe øøhpehtæmman øøvtiedidh, uvtemesth faagide mah joekoen vihkele saemien siebredahken øøvtiedæmman	utviklingen av læremidler på samisk for høyere utdanning i fag som er spesielt viktige for utviklingen av samisk samfunn skal prioriteres med særskilte finansieringsordninger
saemien learoegærjah øøvtiedidh, aaj dejtie unnebe saemien gïeledajvide	samiske lærebøker skal også sette fokus på de mindre samiske språkområdene
vielie saemien sisvegh naasjovnen learoeplaanine jïh learoegærjah vuartasjimmien tjïrrh tjirkedh	det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene økes og lærebøkene kvalitetssikres
IX.	IX.
STARNE JÏH SOSIJAALE RÅAJVARIMMIEH	HELSE OG SOSIALE TILTAK
Starnefaaleldahkh jïh sosijaale råajvarimmieh sjiehtesjidh saemien utniji daerpiesvoeti mietie abpe jieleden tjïrrh.	Helsetjenester og sosiale tiltak må tilpasses samiske brukeres behov gjennom hele sitt livsløp.
Saemiej leah reaktah guarkasovvedh, dovne gïeline jïh kultuvrine, gåessie starne- jïh sosijaalen institusjovnh jieleden boelhkesne uhtsieh.	Samer har rett til å bli forstått, både språklig og kulturelt, når de oppsøker institusjoner innen helse- og sosialvesenet i alle livsfaser.
NSR sæjhta vielie meatan saemien sjïerestarnefaaleldahkide øøvtiedidh.	NSR vil satse på å videreutvikle de samiske spesialisthelsetjenestene.
Dejtie byøroeh naasjovnen saemien maahtoejarngine sjïdtedh mij laantedaltesisnie klinigken faalaldahkh, bihkedimmiem jïh lohkehtimmiem maahta vedtedh.	Disse bør utvikles til nasjonalt samisk kompetansesenter som kan yte kliniske tjenester, veiledning og undervisning på landsbasis.
Dovne edtjieh jienebh byjres nuepieh saemien sjïerefaaleldahkide utnedh, vg feelijen jïh teelemedisijnen.	De skal også gi økt lokal tilgjengelighet på samiske spesialisttjenester gjennom for eksempel ambulering og telemedisin.
Dïsse lissine skiemtjegåetieh saemien pasientigujmie tjoeverieh jïjtsh saemien maahtoeh lutnjedh, jïh starne- jïh sosijaaløøhpehtimmie saemien faagalmetjh åadtjodh.	I tillegg må sykehus med samiske pasienter øke sin samiske kompetanse, og utdanningen av samiske fagfolk innen helse- og sosialsektoren styrkes.
Saemien heaptojde jïh båarasåbpojde tjoevere syjhtemefaaleldahkem vedtedh, mij lea dej saemien vuekien mietie.	Samiske funksjonshemmede og eldre må gis et omsorgstilbud grunnlagt på deres samiske bakgrunn.
Kultuvre- jïh gïelesjiehtesjamme jealaskimmiefaaleldahkh maanide jïh geerve almetjidie byøroeh bigkesovvedh.	Kultur- og språktilpasset rehabiliteringstilbud for barn og voksne må bygges ut.
Saemiej maahtoemedisijne tjoevere starnefaaleldahkine saemide dåhkasjehtedh.	Samisk folkemedisin må få aksept som en del av helsetilbudet for den samiske befolkning.
Saemieh gelkieh daaletje jïh urriedimmie bievnesh saemiengïelese tjirkesovvedh, dovne skeamtjoej, gietedalleme soejkesji jïh viehkiefaaleldahki bïjre.	Samene skal sikres relevant og oppdatert informasjon på samisk om sykdommer, behandlingsopplegg og hjelpetjenester.
Råajvarimmieh guktie vielie geeruvh vuastalidh, tjoeverieh gorremdidh.	Tiltak for å motvirke økt rusmisbruk må intensiveres.
Joekoen geeruvh saemien noeri gaskem tjoeverieh vuastalidh.	Spesielt må rusmisbruk blant samisk ungdom motvirkes.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for å:
gaajhkide saemien utniejidie starne- jïh sosijaale faalldahkide saemiengïelese tjirkedh jïh utniji daerpiesvoeten jïh kultuvren vuekien mietie sjiehtesjidh	sikre alle samiske brukere tilgang på helse- og sosialtjenester på samisk og tilpasset brukernes behov og kulturelle bakgrunn
starne- jïh sosijaale faaleldahki soejkesjem saemide geehtedh	følge opp plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen
starnedimmien saemien baakoebarkoem dåarjodh	støtte arbeid innen samisk fagterminologi for helsevesenet
kriminalsåjhtoem saemien utniejidie sjiehtesjidh	tilpasse kriminalomsorgen for samiske brukere
siebredahke galka åvtelbarkoem geeruvi vuestie tjerkebelaakan barkedh	samfunnet legger inn større ressurser i forebyggende arbeid mot bruk av rusmidler
jienebh teelemedisijnen faaleldahkh saemien dajvide	tilbudet innen telemedisin økes i de samiske områdene
Maanah jïh noerh	Barn og unge
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for å:
jealaskimmiefaaleldahkh saemien maanide bigkedh	habiliteringstilbud for samiske barn bygges ut
maanasåjhtoen geehtijh saemien maanide tjieltine tseegkedh, mah geehtieh saemien maanah årromefaaleldahkh saemien hiejmesne åadtjoeh	opprette barnevernsvakter for samiske barn i kommunene, som ser til at samiske barn får botilbud i samiske hjem
maanasåjhtoen moenehtsen åelesne galka saemien gïele- jïh kultuvremaahtoeh maanasåjhtoen institusjovni sijse bïejedh	sikre at barnevernsnemndene blir forpliktet til å sørge for å få samisk språk- og kulturkompetanse inn i barnevernsinstitusjonene
saemien maanavaaksjojem tseegkedh	opprette samisk barneombud
kriseteelefovnem saemien maanide jïh noeride tseegkedh	etablere krisetelefon for samiske barn og unge
saemien viehkesjimmiehiejmem maanide jïh noeride tseegkedh	etablere samiske beredskapshjem for barn og unge
starnefaaleldahkh jïh - bievnesh saemien noeride bueriemdidh	forbedret helsetilbud og - informasjon til samiske ungdom
PPD-faaleldahkem saemien dajvine vååjnehtidh jïh saemien maahtoem faaleldahkesne nænnoestidh	synliggjøre PPD-tjenesten i samiske områder og styrke samisk kompetanse i tjenesten
jienebh geeruven namhtah faaleldahkh noeride byjresisnie	utvide rusfrie tilbud for ungdom i sitt nærmiljø
Starnebarkijh jïh voestesgoeren faaleldahkh	Helsepersonell og førstelinjetjenesten
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for å:
jienebh saemiengïelen starnebarkijh øøhpehdæmman skreejrehtidh, vg lissiepoengigujmie, låhkoe- jïh stipendøørnegigujmie	stimulere til utdanning av mer samisktalende helsepersonell, f.eks. gjennom tilleggspoeng, kvote- og stipendordninger
starne- jïh sosijaalsåelemen profesjovne- jïh maadtøøhpehdimmide nænnoestidh, maahtoeh gellienkultuvren jïh gelliengïelen tsiehkiej bïjre veadtaldihkie sjïdtedh	styrke profesjons- og grunnutdanningene i helse- og sosialsektoren, ved at kunnskap om flerkulturelle og flerspråklige forhold blir obligatorisk
starne- jïh sosijaalsåeliemasse maadth- jïh jåarhkøøhpehtimmieh tseegkedh	få etablert grunn- og videreutdanninger for tolker innenfor helse- og sosialsektoren
darjodh guktie stinkesdåakterøørnege saemide dovne saemien dajvine sjïdtedh	bidra til at fastlegeordningen blir reell også for pasienter i samiske områder
Starneråajvarimmieh	Helseforetakene
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for å:
saemien toelhkefaaleldahkem skiemtjegåetine vijriemdidh	utvide samisk tolketjeneste ved sykehusene
saemien lihtsegh jïh saemien maahtoeh starneråajvarimmiej ståvrojne tjirkedh, guktie starneråajvarimmieh saemien skeamtjoejidie buerebelaakan gietedalledh	sikre samisk representasjon og kompetanse i helseforetakenes styrer, slik at helseforetakene
saemiengïelen sealoesårkoefaaleldahkem skiemtjegåetine tseegkedh mah saemien skeamtjojh gietedellieh	få etablert samiskspråklig sjelesørgertjeneste på sykehus som behandler samiske pasienter
Saemien meedijah øøvtiedidh lij dovne demokratijen jïh gïelepolitigken tsiehkie.	Utviklingen av samisk media har både en demokratisk og en språkpolitisk dimensjon.
Maadtoelaaken § 110 a jeahta saemien kultuvre lea sjïere kultuvre Nøørjen kultuvren baalte, jïh nimhtie dam saemien kultuvrem vaarjelidh jïh øøvtiedidh seammalaakan goh daaroen kultuvrem.	Grunnlovens § 110 a legger til grunn at den samiske kultur er en egen kultur likestilt med den norske, og at den samiske kulturen derfor har krav på den samme beskyttelse og utviklingsmulighet som den norske.
Saemiej leah reaktah jiehtesh jïh bievnesh luejhtedh jïh jïjtsh meedijainstitusjovnh øøvtiedidh.	Det samiske folk har rett til ytrings- og informasjonsfrihet, og til å utvikle egne, frie og uavhengige medieinstitusjoner.
Staaten lea diedte bertedh guktie mijjieh saemieh maehtebe meedijah jïh teknologijem kultuvrøøvtiedimmesne nuhtedh jïh ov-viedteldh lahtestalledh.	Staten har en plikt til å legge til rette for at vi samer kan nyttiggjøre oss av medier og teknologi som redskap i kulturutviklingen og virkeliggjøring av ytringsfriheten.
Saemien utnedh fierhtene meedijesne jïh fierhtene bievnesi- jïh gaskesadteme teknologijesne.	Samisk må kunne brukes i alle medier og i all slags informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Ajve voerkes kultuvrepolitigken barkoe maahta gïele- jïh kultuvredeerjemem vuastalidh mij meedijateknologijen øøvtiedimmien minngesne.	Bare en bevisst kulturpolitisk satsning kan forhindre en språklig og kulturell utarming som følge av den medieteknologiske utviklingen.
Saemien meedijan jïh gihtjedimmien dotkemem jïh øøvtiedimmiebarkoem byøroe eevtjedh jïh gorremdidh.	Rekrutteringen til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor samisk media og journalistikk bør styrkes.
Vielie gaskeviermiem utnedh jïh gamtebaantebigkemh saemien dajvine, dellie mijjese orre nuepieh dovne bievnesh buektedh, barkoeh øøvtiedidh jïh gïeline barkedh.	Økt bruk av internett og bredbåndsutbygging i samiske områder gir nye muligheter for både informasjonsspredning, næringsutvikling og språkarbeid.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
saemien meedijafondem mij øøvtiedimmienuepieh saemien meedijabarkose tjirkie	at det opprettes et samisk mediefond som sikrer utviklingsmulighetene for samiske medievirksomheter
nuepide goerehtidh, maehtedh bigkedh jïh beetnegh vedtedh ektiesaemien etermeedijan barkose	at man utreder muligheten for å bygge opp og finansiere et fellessamisk etermedieforetak
beetnehøørnegh tseegkedh åarjel- jïh luvlesaemien gïelide meedijesne tjirkedh	at det opprettes finansieringsordninger som sikrer sør- og lulesamisk språkbruk i media
eetigkebarkoem saemien meedijesne nænnoestidh, vg sjïere saemien pressefaage	at etikkarbeidet innen samisk media styrkes, f.eks. ved at man støtter opprettelsen av et eget samisk pressefaglig utvalg
Raadijo jïh TV	Radio og TV
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
beajjetje ektiesaemien TV-saadtegidie vijriemdidh	at de daglige fellessamiske TV-sendingene utvides
raadijosaadtegidie vijriemdidh, jïh joekoen vierhtieh åarjel- jïh luvlesaemien saadtegh raadijosne jïh TV-sne øøvtiedidh	at radiosendingene utvides og særlige ressurser brukes til å utvikle lule- og sørsamiske sendinger i radio og TV
saemien maanah jïh noerh gelkieh beajjetje faaleldahkh åadtjodh sjiehtesjamme dan mietie man båeries dah	at samiske barn og unge skal ha tilbud om daglige sendinger tilpasset ulike aldersgrupper
konsesjovnekriebpesjimmieh privaate etermeedijan-aktøøride geehtedh, guktie gamte meedijafaaleldahkh saemide sjïdtedh - saemien gïelese dovne	at konsesjonsbetingelsene for private etermedieaktører skjerpes og følges opp, slik at det utvikles et bredt medietilbud for det samiske folket - også på samisk
Saemien plaerieh jïh boelhketjaalegh	Samiske aviser og tidsskrift
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
pressedåarjegem saemide jieniemdidh guktie gellienlaaketje saemien pressem dovne saemien jïh daaroen åadtjodh	å øke pressestøtten for samiske aviser, slik at man får en mangfoldig samisk presse på både samisk og norsk
barkedh guktie beajjetje saemiengïelen saadtesimmieh åadtjodh	arbeide for å få realisert daglige samiskspråklige utgivelser
saemien boelhketjaalegi saadtesimmieh tjirkedh, guvvieraajroeh jïh spielh maanide jïh noeride	å sikre faste utgivelser av samiske tidsskrift, tegneserier og spill for barn og ungdom
dåarjegh gusnie religijovne saemien boelhketjaalegidie tjirkedh	at støtten til religiøse tidsskrifter på samisk sikres
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
saemien journalist-øøhpehtimmiem Saemien jïlleskuvlesne bachelor-daltesasse vijriemdidh, jïh nuepide goerehtidh jeatjah aalkoealmetji institusjovni gujmie vyøkesadtedh, master-øøhpehtimmiem meedijesne jïh journalistigkesne åadtjodh	at samisk journalistutdanning ved Samisk høgskole utvides til bachelor-nivå, og at man utreder muligheten for en master-utdanning i media og journalistikk i samarbeid med andre urfolksinstitusjoner
sjïere kriebpesjimmiej jïh berteme lohkemefaaleldahki gujmie tjirkedh åarjel-, luvle- jïh luvliesaemien journalisth åadtjodh	at rekrutteringen av sør-, lule- og østsamiskspråklige journalister skal sikres ved særskilte opptaksbetingelser og tilrettelagte studietilbud
saemien journalistide faaleldahkh minngie- jïh jåarhkeøøhpehtimmesne øøvtiedidh jïh jeatjah journalistide mah sijhtieh vielie saemiej bïjre daejredh	at det utvikles etter- og videreutdanningstilbud for samiske journalister, og for journalister som ønsker utvidede kunnskaper om samiske forhold
XI.	XII.
RELIGIJOVNE JÏH JIELEMEVUEKIEH	RELIGION OG LIVSSYN
Iktesth saemiej luvnie voejkenes vierhtegh jïh religijovne nænnoes tsiehkieh.	Åndelige verdier og religion har alltid vært sentrale elementer i hverdagslivet til vårt folk.
ILO-konvensjovnen mietie jïh Nøørjen laaken jïjtse religijovnen bïjre, NSR sæjhta jiehtedh man vihkele lea siebredahkesne sijjie saemien jielemevuekiej vierhtegidie.	Med bakgrunn i ILO-konvensjonen og norsk lov om fri religionsutøvelse, vil NSR understreke betydningen av at samfunnet gir rom for samiske livssynsverdier.
Dovne daerpies saemien siebredahkesne maehtedh gaajhkh jielemevuekieh jïh almetjen sjïeresvoetem guarkedh.	Samtidig er det viktig å også stimulere til aksept og toleranse for alle typer livssyn og legninger innad i det samiske samfunnet.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for å:
jielemevuekien tjaaleldahkh / lidteratuvrh saemide jïh saemien gïelese buektiehtidh, joekoen maanide jïh noeride	få utgitt livssynsorientert litteratur for samer og på samisk, spesielt for barn og unge
saadtesimmieh tjelmehts almetjidie jïh båarasåbpojde dåarjodh, religijovne teeksth mah baantese lohkesovveme	støtte utgivelse av religiøse tekster lest inn på bånd, beregnet for blinde, svaksynte og eldre
Saemien Gærhkoeraeriem øøkonomine jïh barkijigujmie nænnoestidh	styrke Samisk Kirkeråd med økonomiske og personellmessige ressurser
saemien gïelem jïh saalmevuekieh saemien ålmegejieliemisnie nænnoestidh	styrke bruken av samisk språk og salmetradisjoner i det samiske menighetslivet
daerpiesvoeth goerehtidh, rihpesjielemevuekien saemien faaleldahki bïjre maanide jïh noeride	utrede behovet for livssynsnøytral samiske tilbud for barn og unge
Dan daerpies gaskelaanti reaktanjoelkedassi gujmie, maehtedh aalkoealmetji jïh vaenielåhkoen almetji mïelh tjirkedh.	Internasjonale rettsregler er av avgjørende betydning for sikring av urfolks og minoriteters interesser.
Mijjieh dïedtem damtebe jïjtjemh båetije aejkiej bïjre, jïh jeatjah aalkoealmetji mïeli åvteste.	Vi kjenner et ansvar for vår egen fremtid, og for andre utsatte urfolksgruppers interesser.
Dovne oktegh vihkele gaskelaanti barkoem gorredidh, jïh Nøørjen jïh noerhtelaanti åejviej gujmie ektesne.	Det er viktig at vi styrker vårt engasjement i internasjonalt arbeid alene, og i samarbeid med norske og nordiske lands myndigheter.
Saemiedigkie galka meatan aalkoealmetji jïh vaenielåhkoen almetji maadtoereaktaj gujmie barkedh, jïh barkosne meatan raeffiem jïh vaenebh vaeknieh åadtjoehtidh.	Sametinget skal gi sitt bidrag i anstrengelsene for urfolks og minoriteters grunnleggende rettigheter og i arbeidet for fred og nedrustning i verden.
Saemiedigkie galka dej åårganisasjovni jïh åårganigujmie ektesne barkedh mej ulmie lea aalkoealmetji jïh vaenielåhkoen almetji reaktah tjirkedh, jïh raeffiem jïh vaenebh vaeknieh åadtjoehtidh.	Sametinget skal samarbeide med organisasjoner og organer som har sikring av urfolks og minoriteters rettigheter samt nedrustning og fred som formål.
EU tjoevere joekoenlaakan aalkoealmetji daerpiesvoetide krøøhkestidh gosse rååresjedtieh.	EU må ta særlig hensyn til urfolkenes behov i sine strategier for nordområdene.
Aalkoealmetji lihtsehlåhkoeh tjoeverieh Barentseraeresne jïh Arktigke raerien åårganine nænnodh.	Urfolksrepresentasjonen må styrkes i Barentsrådets og Arktisk råds organer.
NSR sæjhta:	NSR vil arbeide for:
saemiej ektiebarkoem gorremdidh Saemien parlamentarigken raeresne jïh Saemieraeresne	å styrke det samiske samarbeidet i Samisk parlamentarisk råd og Samerådet
Russlaanten saemiej reaktah gorremdidh jïh nuepieh ållessaemien ektiebarkose	å styrke de russiske samers rettigheter og muligheter for allsamisk samarbeid
Saemieraerien gaskelaanti viehkiebarkoem aalkoealmetjidie gorremdidh	å styrke Samerådets internasjonale hjelpearbeid for urfolk
saemien lihtsegem Noerhtelaanti Raeresne	samisk medlemskap i Nordisk Råd
varki geervedh dejnie Saemiekonvensjovnine, jïh guktie konvensjovne saemien aamhtesinie vihkeles barkoevierhtine sjædta ektiebarkoem buektiehtidh noerhtelaanti jïh Russlaanten gaskem	at arbeidet med Samekonvensjonen fullføres raskt, og at konvensjonen blir det sentrale redskapet for å fremme samarbeidet mellom de nordiske land og Russland i samiske saker
Intereg-programmh raasti rastah jåerhkedh jïh øøvtiedidh	at de grenseoverskridende Interreg-programmene utvikles og videreføres
øøkonomije våaroeminie hoksedh guktie aalkoealmetjh leah meatan dovne Barentseraeresne jïh Arktigken raeresne	at det økonomiske grunnlaget for urfolkenes deltakelse styrkes både i Barentsrådet og Arktisk Råd
øøkonomije våaroeminie hoksedh guktie aalkoealmetjh leah meatan dennie Arktigken universiteetesne	å sikre det økonomiske grunnlaget for urfolks deltakelse i Arktisk Universitet
jienebh laanth ILO-konvensjovnem dåhkasjehtedh jïh konvensjovne Nøørjen laakine sjïdtedh	at flere land ratifiserer ILO-konvensjonen og at den gjøres til norsk lov
IN-n (FN.) Stinkes Forumem aalkoealmetjidie jïh Sjïererabportøøren tsiehkie IN-n sjisjnjelen jïh bæjngolen nænnoestidh	at FNs Permanente Forum for urfolk og Spesialrapportørens posisjon styrkes innad i FN og utad
barkedh guktie dïejveldimmie aalkoealmetji byjjehtimmien bïjre geervesovvedh, byjjehtimmiem IN-sne dåhkasjehtedh jïh mænngan IN-konvensjovnine aalkoealmetji reaktaj bïjre fulhkesidh	at forhandlingene om urfolksdeklarasjonen fullføres, og at deklarasjonen skal bli vedtatt i FN og senere fulgt opp i form av en FN-konvensjon om urfolkenes rettigheter
aalkoealmetji kultuvrh jïh siebredahkh IN-n åårganijste jïh naasjovni åejvijste abpe veartanisnie geehtesovvedh - joekoen bigkeminie kaatastrofen mænngan	at urfolkenes kultur og samfunn skal ivaretas av FNs organer og nasjonale myndigheter overalt i verden - særlig ved gjenoppbygging etter katastrofer