taustaa_ja_voittajat_inarins.pdf.xml

Sámegielaid birra Lea rehkenastojuvvon ahte sullii 20 000 - 30 000 olbmo sámástit.	De samiske språkene Det fins mellom 20 000 – 30 000 personer som snakker samisk.
Gollegiella lea ásahuvvon dan dihte ahte movttiidahttit sámi gielaid ovddidan- ja ealáskahttinbargguid.	Gollegiella er opprettet for å motivere til utvikling og revitalisering av de samiske språkene.
Stuorimus sámegiella lea davvisámegiella mii ságastuvvo Norggas, Ruoŧas ja Suomas.	Det største språket er nordsamisk som snakkes i Norge, Sverige og Finland.
Ruoŧas ja Norggas ságastuvvo maiddái lullisámegiella, julevsámegiella, ubmisámegiella ja bihtánsámegiella.	I Sverige og Norge snakkes også sørsamisk, lulesamisk, umesamisk og pitesamisk.
Suomas gávdno earret davvisámi maiddái anárašgiella ja nuortalašgiella.	I Finland snakkes enaresamisk og skoltesamisk i tillegg til nordsamisk.
Ruoššas leat eanas ságasteaddjit gielddasámegielagat ja hui unnán olbmot ságastit nuortalašgiela, áhkkilsámegiela ja darjjesámegiela.	I Russland snakker de fleste samene kildinsamisk og svært få snakker skoltesamisk, akkalasamisk og tersamisk.
Buot sámegielat leat uhkiduvvon gielat.	De samiske språkene er truet.
Ovdalaš bálkkašumi vuoitit:	Tidligere prismottakere:
Divvun ja Giellatekno Romssa Universitehtas ja Aleksandra Andrejevna Antonova ja Nina Jeliseevna Afanasjeva ožžo jagi 2012 giellabálkkašumi. Antonova ja Afanasjeva oaččuiga bálkkašumi go leaba guhká bargan bajideame gielddasámegiela árvvu go soai leaba čállán girjjiid, jorgalan sámegillii ja sámegielas, dasa lassin leaba ortográfalaš gažaldagaiguin bargan.	Språkprisen for 2012 ble delt mellom Divvun og Giellatekno ved Universitetet i Tromsø for arbeidet med å lage teknologiske verktøy for samisk språk, og Aleksandra Andrejevna Antonova og Nina Jeliseevna Afanasjeva for sin innsats for det kildinsamiske språket.
Guokte sámi nissona, Máret Sárá, Kárášjogas ja Lajla Mattson Magga, Guovdageainnus juogadeigga jagi 2010 giellabálkkašumi.	To samiske kvinner, Máret Sárá og Lajla Mattson Magga, delte språkprisen i 2010.
Sárá lea ovddidan davvisámegiela oahpaheaddjin, journalistan ja girječállin.	Sárá har som lærer, journalist og forfatter arbeidet for å utvikle det nordsamiske språket.
Son lea čállán oahppogirjjiid ja čohkken sihke stohkosiid ja sátnevádjasiid girjin.	Hun har gitt ut flere lærebøker, rim- og reglebøker for barn og bøker med samiske ordtak.
Mattson Magga lea barggustis bokte gáhtten, oahpahan ja ovddidan lullisámegiela.	Mattson Magga har arbeidet for å bevare, undervise og utvikle det sørsamiske språket.
Son lea čállán lullisámi sátnegirjjiid, čáppagirjjálašvuođa- ja fágagirjjiid ja lea dasa lassin jorgaladdan ja čohkken gielladeavsttaid.	Hun har utviklet sørsamiske ordbøker og gitt ut både skjønnlitteratur og faglige bøker, i tillegg til oversettinger og innsamling av språkmateriale.
Sámi Siida Ohcejogas Suomas ja Henrik Barruk Straejmies Ruoŧas juogadeigga jagi 2008 bálkkašupmi.	2008 års vinnere var organisasjonen Sami Siida i Utsjoki, Finland og språkarbeideren Henrik Barruk fra Storuman, Sverige.
Sámi Siida oaččui bálkkašumi danin go sii leat 1970-logu rájis bargan sámegiela sajádaga nannemiin Ohcejoga gielddas.	Sami Siida har siden 1970-tallet arbeidet for å styrke det samiske språkets stilling i Utsjoki kommune.
Henrik Barruk lea guhká bargan upmisámegiela dokumenteremiin ja ealáskahttimiin.	Henrik Barruk har i mange år arbeidet med å dokumentere og revitalisere umesamisk.
Vuosttaš čállagat mat prentejuvvojedje 1600-logus ledje čállojuvvon upmisámegillii, earret eará okta ABC-girji.	De første skriftene som ble trykket på samisk på 1600-tallet var skrevet på umesamisk, blant annet en ABC - lesebok.
Harald Gaski ja Jouni Moshnikoff oaččuiga 2006 giellabálkkašumi.	Harald Gaski og Jouni Moshnikoff fikk språkprisen i 2006.
Jouni Moshnikoff (1940-2012) gudnejahttojuvvui go lea nu guhká ja garrasit bargan nuortasámegiela ovddidemiin.	Jouni Moshnikoff ble hedret for stort og langvarig engasjement for å fremme skoltesamisk / østsamisk, særlig med utarbeidelse av lærebøker og læremidler.
Harald Gaski lea dahkan viiddes giellaovddidanbarggu ja lea iežas dutkama bokte leamaš veahkkin loktet stáhtusa sámegielat girjjálašvuođas.	Harald Gaski kan vise til omfattende språkutviklingsarbeid og har gjennom sin forskning bidratt til å høyne statusen på samiskspråklig litteratur.
Ella Holm Bull ja Anarâškielâ servi (anárašgiela searvi) ožžo easka ásahuvvon davviriikkalaš sámegiela Gollegiella-giellabálkkašumi jagi 2004.	Ella Holm Bull og Anarâškielâ servi (Foreningen for enaresamisk) fikk det nyopprettede nordisk samisk språkpris - Gollegiella - i 2004.
Ella Holm Bull (1929-2006) ražai eallinagi lullisámegiela ovddidemiin. Su ulbmil lei loktet giela geavaheami sihke njálmmálaš ja čálálaš giellan.	Ella Holm Bull (1929-2006) arbeidet hele livet med å fremme bruken av sørsamisk som et muntlig og skriftlig språk.
Anarâškielâ servi lea dan rájis go searvi ásahuvvui Anáris jagis 1986 garrasit bargan anárašgiela ealáskahttimiin.	Anarâškielâ servi har siden det ble grunnlagt i 1986 i Enare, Finland gjort et betydningsfullt revitaliseringsarbeid for å fremme enaresamisk språk.