evaluering_av_driftstilskuddsordningen_for_duodji_2005-2009.pdf.xml

Rapport	Raporta
2010:3	2010:3
Evaluering av driftstilskudds-ordningen for duodji 2005-2009	Duoji doaibmadoarjagiid árvvoštallan 2005-2009
Stig Karlstad (red..)	Stig Karlstad (doaim.)
Ivar Lie	Ivar Lie
Tittel: Evaluering av driftstilskuddsordningen for duodji 2005-2009	Namma: Duoji doaibmadoarjagiid árvvoštallan 2005-2009
Forfatter: Stig Karlstad (red.) og Ivar Lie	Čállit: Stig Karlstad (doaim.) ja Ivar Lie
Norut Alta - Áltá rapport: 2010:3	Norut Alta - Áltá raporta: 2010:3
ISBN: 978-82-7571-192-0	ISBN: 978-82-7571-192-0
Oppdragsgiver: Sametinget Sámediggi	Barggaheaddji: Sámediggi
Prosjektleder: Stig Karlstad	Prošeavtta jođiheaddji: Stig Karlstad
Oppsummering:	Čoahkkáigeassu:
Denne rapporten er en evaluering av driftstilskuddsordningen for duodji.	Dát raporttas árvvoštallat doaibmadoarjjaortnega mii duodjái lea ásahuvvon.
Duodji omfatter en lang og særegen samisk håndverks- og næringstradisjon.	Duodji lea earenoamáš sámi giehtadáida ja ealáhusvuohki mas lea guhkes árbevierru.
Et særtrekk er at produksjonsmiljøene er små og ofte basert på deltidsarbeid.	Duoji dovdomearka lea ahte dat doaimmahuvvo smávva duddjonbirrasiin ja lea duojáris oasseáiggebargun.
For å utvikle en næringsrettet duodji med økt produksjon, omsetning og lønnsomhet er det inngått en næringsavtale mellom Sametinget og næringsorganisasjonene.	Sámediggi ja ealáhusorganisašuvnnat leat ásahan ealáhusšiehtadusa man ulbmil lea ovdánahttit duoji ealáhussan, dan láhkái ahte nannet buvttadeami ja vuovdima ja dahkat duoji eanet gánnáhahttin.
Som en del av denne ble det i 2005 etablert en driftstilskuddsordning for duodjiutøvere med etnisk samisk bakgrunn organisert i enkeltmannsforetak, og en omsetning over kr 50.000 ekskl. mva..	Oassin dán šiehtadusas ásahuvvui 2005:s doaibmadoarjjaortnet duojáriidda geain lea sámi čearddalaš duogáš, ja geain lea organiserejuvvon sierra ovttaolbmofitnodat ja geat vuvdet badjel 50.000 kr ovddas, earret lassiárvodivvaga.
Driftstilskuddsordningen skal være en tilpasning for den enkelte aktør som følge av manglende muligheter til fulle inntekter fra duodjivirksomheten.	Doaibmadoarjja galgá leat veahkkin duojárii vai son birge go leat váilevaš vejolašvuođat oažžut olles dietnasa duodjedoaimmas.
Evalueringen ser på effekten av ordningen, kriteriene for driftstilskudd i forhold til ordningens hensikt og vurderer saksbehandlingen.	Árvvoštallanraporttas geahččat makkár ávki ortnegis lea leamaš, movt doaibmadoarjaga eavttut doibmet ortnega ulbmila ektui ja árvvoštallat maid áššemeannudeami
Emneord: Driftstilskudd – Næringsavtale – Duodji - Sametinget	Fáddásánit: Doaibmadoarjja – Ealáhusšiehtadus – Duodji - Sámediggi
Dato: Mars 2010, senest revidert 28. april 2010	Dáhton: Njukčamánnu 2010, divoduvvon maŋemus cuoŋománu 28. beaivvi 2010
Antall sider:	Siidolohku:
Pris: kr 100,-	Haddi: kr 100,-
Utgiver: Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA	Almmuheaddji: Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA
Foretaksnummer: 983 551 661 MVA	Fitnodatnummar 551 661 MVA
Telefon: 78 Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no	Telefovdna: Telefáksa: E-poasta: post@finnmark.norut.no
www.finnmark.norut.no	www.finnmark.norut.no
Trykk: Norut Alta – Àltá as	Deaddilan: Norut Alta – Àltá as
Forord	Ovdasátni
Denne rapporten er en evaluering av driftstilskuddsordningen for duodji.	Dán raporttas árvvoštallat duoji doaibmadoarjjaortnega.
Duodji omfatter en lang og særegen samisk håndverks- og næringstradisjon.	Duodji lea earenoamáš sámi giehtabargu ja ealáhusvuohki mas lea guhkes árbevierru.
Et særtrekk er at produksjonsmiljøene er små og ofte basert på deltidsarbeid.	Duddjoma earenoamášvuohta lea ahte dat doaimmahuvvo smávva duddjonbirrasiin ja lea dávjá duojáris oasseáiggebargun.
For å utvikle en næringsrettet duodji med økt produksjon, omsetning og lønnsomhet er det inngått en næringsavtale mellom Sametinget og næringsorganisasjonene.	Sámediggi ja ealáhusorganisašuvnnat leat ásahan ealáhusšiehtadusa man ulbmil lea ovdánahttit duoji ealáhussan, dan láhkái ahte nannet buvttadeami ja vuovdima ja dahkat duoji eanet gánnáhahttin.
Som en del av denne ble det i 2005 etablert en driftstilskuddsordning for duodjiutøvere med etnisk samisk bakgrunn organisert i enkeltmannsforetak, og en omsetning over kr 50.000 ekskl. mva..	Oassin dán šiehtadusas ásahuvvui 2005:s doaibmadoarjjaortnet duojáriidda geain lea sámi čerdii gullevaš duogáš, ja geain lea organiserejuvvon sierra eaŋkilolbmofitnodat ja geat vuvdet badjel 50.000 kr ovddas, earret lassiárvodivvaga.
Driftstilskuddsordningen skal være en tilpasning for den enkelte aktør som følge av manglende muligheter til fulle inntekter fra duodjivirksomheten.	Doaibmadoarjja galgá leat veahkkin nannet duojára dienasvuođu vai son birge go leat váilevaš vejolašvuođat oažžut olles dietnasa duodjedoaimmas.
Evalueringen ser på effekten av ordningen, kriteriene for driftstilskudd i forhold til ordningens hensikt, vurderer saksbehandlingen samt ser på enkelte forhold vedrørende behandling av persondata (duodjiregisteret) i datasystemet.	Árvvoštallamis geahččat makkár ávki ortnegis lea leamaš, movt doaibmadoarjaga eavttut doibmet ortnega ulbmila ektui ja árvvoštallat maid áššemeannudeami. Geahččat maid muhtun beliid das movt persuvdnadieđuid (duodjeregistara) meannudit dihtorsystemas.
Oppdragsgiver for rapporten er Sametinget.	Raportta barggaheaddji lea Sámediggi.
Kontaktpersoner hos Sametinget har vært Jørn Gunnar Olsen og John Osvald Grønmo.	Oktavuođaolbmot Sámedikkis leaba leamaš Jørn Gunnar Olsen ja John Osvald Grønmo.
Prosjektrapporten er utarbeidet av seniorforsker Stig Karlstad i samarbeid med forsker Ivar Lie.	Seniordutki Stig Karlstad lea bargan prošeaktaraporttain ovttas dutkiin Ivar Lie.
Lie har bidratt i kapittel 2 med datagrunnlag og tilrettelegging av tabeller der.	Lie lea leamaš veahkkin čohkket datadieđuid 2. kapihttalii ja son lea maid heivehan tabeallaid mat das leat.
Stig Karlstad har foruten arbeidet med rapporten også vært prosjektleder.	Stig Karlstad lea bargan raporttain ja dasa lassin lea son leamaš prošešavtta jođiheaddji.
Arbeidet er utført innenfor en økonomisk ramme på ca. fem ukeverk, og i tillegg kommer merverdiavgift og andre utgifter.	Bargu lea čađahuvvon sullii viđa vahkkobarggu ekonomalaš rámma siskkobealde, dasa lassin boahtá lassiárvodivat ja eará golut.
Norut Alta – Áltá retter en stor takk til oppdragsgiver og informanter til bidrag med intervju og datagrunnlag ellers.	Norut – Áltá hálida giitit barggaheaddji ja informánttaid geaid leat jearahallan ja geat earaládje leat leamaš veahkkin dieđuid čohkkemis.
Alta, 30.3.2010, senest revidert 28.4.2010	Áltá, 30.3.2010, divodan maŋemus 28.4.2010
Sveinung Eikeland Stig Karlstad	Sveinung Eikeland Stig Karlstad
Adm. dir. Norut Alta – Áltá Prosjektleder / seniorforsker	Háld. dir. Norut Alta – Áltá Prošeaktajođiheaddji / seniordutki
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3
Innhold	Sisdoallu
Forord... 1	Ovdasátni... 1
Tabelloversikt... 5	Tabeallat... 5
Figuroversikt... 5	Govvosat... 5
Sammendrag... 6 Om driftstilskuddsordningen for duodji og evalueringstemaene... 7	Čoahkkáigeassu... 6 Duoji doaibmadoarjjaortnegiid ja árvoštallanfáttaid birra... 7
1.1 Kort om driftstilskuddsordningen for duodji... 7	1.1 Oanehaččat duoji doaibmadoarjjaortnega birra... 7
1.2 Analysetema og datagrunnlag... 9 Driftstilskuddene, duodjinæringen og effekter på produksjon, antall utøvere,	1.2 Analysafáttát ja datavuođđu... 9 Doaibmadoarjagat, duodjeealáhus, beaktilit buvttadeapmi, duojáriid lohku,
lønnsomhet og bedriftsutvikling... 10	gánnáhahttin ja fitnodatovddideapmi... 10
2.1 Problemstillinger, analysetilnærming og datagrunnlag... 10	2.1 Áššečuolmmat, analysalahkonaddan ja datavuođđu... 10
2.2 Søkere som er godkjente medlemmer i ” duodjiregisteret ” – dvs. som	2.2 Ohccit geat leat dohkkehuvvon lahttun ” duodjeregistarii ” – namalassii sii
oppfyller kriteriene... 11	geat devdet eavttuid... 11 2.3 Ohcamušat oažžut duodjedoarjagiid... 12 2.4 Ekonomalaš váldologut... 14
2.3 Søknader om driftstilskudd... 12	2.4.1 Iežas dujiid vuovdin – ovddideapmi ja movt juohkása sohkabeali ja
2.4 Økonomiske nøkkeltall... 13	geográfiija ektui... 14
2.4.1 Omsetning av egenprodusert duodji – utvikling og fordeling på kjønn og	2.4.2 Doaibmaboađus ja bálkádienas (ja veaháš duodjelanjaid ja vuovdinkanálaid
geografi... 13	birra)... 15
2.5 Resultat av behandling av driftstilskudd – utvikling og fordeling på beløp,	2.5 Doaibmadoarjagiid meannudeami boađus – ovdáneapmi ja movt
kjønn og geografi... 17	juolluduvvon summa juohkása sohkabeali ja geográfiija ektui... 17
2.6 Oppsummerende vurderinger... 19 Vurdering av kriteriene for driftstilskudd... 22	2.6 Oktiičohkkejeaddji árvvoštallamat... 20 Doaibmadoarjagiid eavttuid árvvoštallan... 23
3.1 Problemstillinger og kriteriene for duodjiregisteret og driftstilskudd til	3.1 Áššečuolmmat, eavttut maid vuođul beassá duodjeregistarii ja
virkemiddelbruken ?... 23	doaibmadoarjagat duodjefitnodagaide... 23
3.2.1 Kriteriene i Sametingets valgmantall – avgrensningsutfordringer... 23	24 3.2.1 Sámedikki jienastuslogu gáibádusat – ráddjenhástalusat... 24
3.2.2 Videreføring av samisk duodji- og kulturkompetanse – er dispensasjon en	3.2.2 Sámi duodje- ja kulturmáhtu viidáseappot fievrredeapmi – lea go sierralohpi
3.2.3 Aktørvurderinger og konklusjoner... 25	áitta vai vejolašvuohta... 25
3.3 Krav til selskapsform – enkeltpersonforetak eller også andre... 26	3.2.3 Oasálastiid árvvoštallan ja loahppajurdagat... 26
3.3.1 Selskapsformer og driftstilskuddsordningen... 26	3.3 Makkár fitnodatorganiseren gáibiduvvo – ovttaolbmofitnodat dahje eará... 27
3.3.2 Aktøroppfatninger og sluttvurderinger... 27	3.3.1 Fitnodatorganiserenvuogit ja doaibmadoarjjaortnet... 27
3.3.3 Konklusjoner... 29	3.3.3 Loahppajurdagat... 31
3.4 Dokumentasjon av omsetningstall egenprodusert duodji - håndverk eller	3.4 Iežasráhkaduvvon dujiid - giehtabarggu dahje ” made in Hong Kong ” dujiid
” made in Hong Kong ”... 30	vuovdima dokumenteren... 32
3.4.1 Regnskapsplikter, - praksis og kontrollmuligheter... 30	3.4.1 Rehketdoallogeatnegasvuođat, - bargodábit ja bearráigeahččanvejolašvuođat32
3.4.2 Vurderinger og konklusjoner... 31 Vurdering av saksbehandling, saksgang og duodjiregisteret... 33	3.4.2 Árvvoštallamat ja loahppajurdagat... 33 Áššemeannudeami, áššejođu ja duodjeregistara árvvoštallan... 35
4.1 Vurdering av saksbehandling og saksgang – tofaset søknadsprosess... 33	4.1 Áššemeannudeami ja áššejođu árvvoštallan – guovtteoasát ohcanproseassa35
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3
4.4.1 Oversikt... 36	4.2 Duodjeregistarii dohkkeheapmi ja eavttut maid vuođul dasa beassá... 36
forslag til endring av rutine for datainnsamling... 37	4.3 Doaibmadoarjjaohcamušaid meannudeapmi... 37
4.5 Duodjiregisteret – hensiktsmessig forvaltning i forhold til krav til behandling	4.4 Áššemeannudeami, raportačállimiid jna. čoahkkáigeassu ja
av person- og bedriftsdata... 38	loahppaárvvoštallamat... 38
4.5.1 Duodjiregister iflg. lov og forskrifter – sensitive persondata, konsesjonsplikt	4.5 Duodjeregisttar – vuogas hálddašeapmi mii guoská gáibádusaide movt
mv.... 39	galgá persuvdna - ja fitnodatdieđuid gieđahallat... 41
4.5.2 Informasjonssikkerhet, tekniske tilpasninger og ressursbruk relatert til et	4.5.1 Lágat ja láhkaásahusat mat gusket Duodjeregistarii – hearkkes
persondataregister for duodjiutøvere (duodjiregister) og annen næringsvirksomhet... 41	persuvdnadieđut, konsešuvdnageatnegasvuohta ja diekkárat... 41
4.5.3 En annen innfallsvinkel – duodjiutøverne er næringsutøvere som driver små	4.5.2 Dieđuidvurkkodan sihkarvuohta, teknihkalaš heiveheamit ja resursaid
bedrifter... 47	geavaheapmi duojáriid persuvdnadiehtoregistarii (duodjeregistarii) ja eará ealáhusdoaimmaide... 44
4.5.4 Tilgjengelighet til opplysninger om andre næringstilskudd i Sametinget –	4.5.4 Vejolašvuohta beassat oaidnit dieđuid Sámedikki eará ealáhusdoarjagiid
lovgrunnlag og praksis... 47	birra – láhkavuođđu ja movt lávejit bargat... 51
4.5.5 Oppsummering og konklusjon... 48 Litteratur... 50	4.5.5 Čoahkkáigeassu ja loahppajurdagat... 52 Girjjálašvuohta... 54
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3
Tabelloversikt	Tabeallat
Tabell 2.1... Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret fordelt på kjønn... 11	Tabealla 2.1 Movt duojáriid lohku Duodjeregistaris juohkása sohkabeali ektui... 12
Tabell 2.2... Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret fordelt på region... 12	Tabealla 2.2 Movt duojáriid lohku Duodjeregistaris juohkása regiovnnaid ektui... 12
Tabell 2.3... Antall søkere om driftstilskudd til duodji fordelt på kjønn... 12	Tabealla 2.3 Gallis leat ohcan doaibmadoarjaga duodjái ja movt logut juohkásit sohkabeali ektui... 12
Tabell 2.4... Antall søkere om driftstilskudd til duodji fordelt på region... 12	Tabealla 2.4 Gallis leat ohcan doaibmadoarjaga duodjái ja movt logut juohkásit regiovnnaid ektui... 13
Tabell 2.5... Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret som ikke søkte driftstilskudd, fordelt på kjønn... 13	Tabealla 2.5 Duojáriid lohku geat leat Duodjeregistaris geat eai ohcan doaibmadoarjaga, movt juohkásit sohkabeali ektui... 13
Tabell 2.6... Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregisteret som ikke søkte driftstilskudd, fordelt på region... 13	Tabealla 2.6 Duojáriid lohku geat leat Duodjeregistaris geat eai ohcan doaibmadoarjaga, movt juohkásit regiovnnaid ektui... 13
Tabell 2.7... Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd... 14	Tabealla 2.7 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga... 14
Tabell 2.8... Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kvinner og menn... 14	Tabealla 2.8 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga; nissonolbmot ja dievdoolbmot... 14
Tabell 2.9... Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; fordelt på kommuner... 14	Tabell 2.9... Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan
Tabell 2.10. Nøkkeltall i gjennomsnitt for utøvere regnskapsåret 2007... 15	doaibmadoarjaga; guđege suohkanis... 15
Tabell 2.11. Nøkkeltall for utøvere 2005-2007... 16	Tabealla 2.10 Duojáriid gaskamearálaš váldologut rehketdoallojagis 2007... 16
Tabell 2.12. Nøkkeltall i gjennomsnitt for søkere med lønnsinntekt utenom duodji... 16	Tabealla 2.11 Duojáriid váldologut 2005-2007... 16
Tabell 2.13. Resultat av behandling av driftstilskudd... 17	Tabealla 2.12 Ohcciid gaskamearálaš váldologut geain lea bálkádienas lassin duddjomii17
Tabell 2.14. Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd.... 18	Tabealla 2.13 Doaibmadoarjagiid meannudeami bohtosat... 18
Tabell 2.15. Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kvinner og menn... 18	Tabealla 2.15 Doaibmadoarjagiid juohkin duojáriidda geat leat ohcan doaibmadoarjaga;... nissonolbmot ja dievdoolbmot... 19
Tabell 2.16. Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kommuner19	Tabealla 2.16 Doaibmadoarjagiid juohkin duojáriidda geat leat ohcan doaibmadoarjaga;
Tabell 2.17.	... suohkanat... 19
Oppsummering Driftstilskuddet – budsjett, tildelte midler, antall duodjiutøvere i duodjiregisteret, antall tilskudd, gjennomsnittlig tilskudd pr utøver... 20	... lohku geat leat Duodjeregistaris, doarjagiid lohku, gaskamearálaš doarjja guđege duojárii.... 21
Figuroversikt	Govvosat
Figur 4.1... Sikkerhetsarkitektur – inndeling i soner... 44	Govus 4.1.. Sihkarvuođaarkitektuvra – sonaide juohkin... 47
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Stig Karlstad (prosjektleder / red.) og Ivar Lie	Stig Karlstad (prošeaktajođiheaddji / doaim.)
Norut Alta – Áltá Rapport 2010:3	ja Ivar Lie Duoji doaibmadoarjjaortnega árvvoštallan 2005 – 2009 Norut Alta – Áltá Raporta 2010:3
Denne rapporten er en evaluering av driftstilskuddsordningen for duodji.	Dán raporttas árvvoštallat duoji doaibmadoarjjaortnega.
Duodji omfatter en lang og særegen samisk håndverks- og næringstradisjon.	Duodji lea earenoamáš sámi giehtabargu ja ealáhusvuohki mas lea guhkes árbevierru.
Et særtrekk er at produksjonsmiljøene er små og ofte basert på deltidsarbeid.	Duddjoma earenoamášvuohta lea ahte dat doaimmahuvvo smávva duddjonbirrasiin ja lea dávjá duojáris oasseáiggebargun.
For å utvikle en næringsrettet duodji med økt produksjon, omsetning og lønnsomhet er det inngått en næringsavtale mellom Sametinget og næringsorganisasjonene.	Sámediggi ja ealáhusorganisašuvnnat leat ásahan ealáhusšiehtadusa man ulbmil lea ovdánahttit duoji ealáhussan, dan láhkái ahte nannet buvttadeami ja vuovdima ja dahkat duoji eanet gánnáhahttin.
Som en del av denne ble det i 2005 etablert en driftstilskuddsordning for duodjiutøvere med etnisk samisk bakgrunn organisert i enkeltmannsforetak, og en omsetning over kr 50.000 ekskl. mva..	Oassin dán šiehtadusas ásahuvvui 2005:s doaibmadoarjjaortnet duojáriidda geain lea sámi čearddalaš duogáš, ja geain lea organiserejuvvon sierra eaŋkilolbmofitnodat ja geat vuvdet badjel 50.000 kr ovddas, earret lassiárvodivvaga.
Driftstilskuddsordningen skal være en tilpasning for den enkelte aktør som følge av manglende muligheter til fulle inntekter fra duodjivirksomheten.	Doaibmadoarjja galgá leat veahkkin nannet duojára dienasvuođu vai son birge go leat váilevaš vejolašvuođat oažžut olles dietnasa duodjedoaimmas..
Evalueringen fokuserer på følgende tre forhold vedrørende drifttilskuddsordningen:	Árvvoštallamis čalmmustahttet golbma beali mat gusket doaibmadoarjjaortnegii:
1.	1.
Vurdering av effekten av driftstilskuddsordningen – herunder utviklingstrekk og økonomi for duodjiutøverne som omfattes av ordningen 2.	Árvvoštallat doaibmadoarjjaortnega ávkki – das geahččat daid duojáriid ovdáneami ja ekonomiija geaidda dát doarjjaortnet guoská 2.
Vurdering av kriteriene for driftstilskudd 3.	Árvvoštallat eavttuid mat doaibmadoarjagii leat biddjojuvvon 3.
Vurdering av saksbehandling, saksgang og utformingen av duodjiregisteret	Árvvoštallat áššemeannudeami, áššejođu ja movt duodjeregisttar lea ráhkaduvvon
- herunder å se på muligheten for å etablere et duodjiregister som kan godkjennes av	- dás geahččat maid livččii go vejolaš ásahit dakkár duodjeregistara maid
Datatilsynet	Databearráigeahčču sáhtášii dohkkehit.
Problemstillingene under hvert enkelt analysetema belyses i de respektive kapitlene i rapporten der de enkelte analysetema gjennomgås og drøftes.	Váttisvuođat mat ovdanbohtet juohke áidna fáttás maid analyseret, gieđahallojuvvojit dain kapihttaliin raporttas gos guhtege analysafáttá guorahallojuvvo ja digaštallojuvvo.
Kapittel 1 presenterer driftstilskuddsordningen og de enkelte evalueringstemaene.	1. kapihttalis muitalit doaibmadoarjaortnega birra ja makkár fáttát galget árvvoštallojuvvot.
Kapittel 2 presenterer omfanget og fordelingen av driftstilskuddene samt analyserer duodjinærngens utvikling og mulige effekter av virkemiddelbruken på bl.a. produksjon, antall utøvere, lønnsomhet og bedriftsutvikling.	2. kapihtal muitala doaibmadoarjagiid viidodaga ja juohkima, ja das analyseret duodjeealáhusa ovdáneami ja makkár vejolaš ávki váikkuhangaskaomiin lea go geahččá earet eará buvttadeapmái, duojáriid lohkui, man gánnáhahtti duddjon lea ja movt fitnodagat ovdánit.
Kapittel 3 vurderer kriteriene for driftstilskuddsordningen i forhold til hensikten med tilskuddsordningen.	3. kapihttalis árvvoštallat movt doaibmadoarjjaortnega eavttut doibmet doaibmadoarjagiid ulbmila ektui.
Herunder vurderes krav til etnisitet, selskapsform og omfang av egenprodusert duodji for å være berettiget til driftstilskudd.	Das árvvoštallat gáibádusaid mat gusket čearddalašvuhtii, movt fitnodat galgá organiserejuvvot ja man ollu galgá ieš duddjot ovdal lea vuođđu oažžut doaibmadoarjaga.
I kapittel 4 gjennomgås søknadsprosedyrer, saksbehandling og hensiktsmessigheten av å ha et elektronisk duodjiregister sett i forhold til de krav til systemer og rutiner for datasikkerhet som kreves til behandling av sensitive data.	4. kapihttalis geahčadit ohcanáššejođu, áššemeannudeami ja man vuogas lea doalahit elektruvnnalaš duodjeregistara go atná muittus daid gáibádusaid mat leat systemaide ja bargodábiide go galgá gieđahallat hearkkes dieđuid.
De fleste kapitlene / delkapitlene avsluttes med oppsummerende vurderinger og / eller konklusjoner.	Eanas kapihttaliid / kapihtaloasiid loahpas leat loahpalaš árvvoštallamat dahje loahppajurdagat.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 1 Om driftstilskuddsordningen for duodji og evalueringstemaene	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 1 Duoji doaibmadoarjjaortnegiid ja árvvoštallanfáttáid birra
” Duodji ” omfatter en lang og særegen samisk håndverks- og næringstradisjon samtidig som det formidler en viktig del av samisk kunsthåndverkstradisjon.	” Duodji ” lea earenoamáš sámi giehtabargu ja ealáhusvuohki mas lea guhkes árbevierru, ja seammás dat maid gaskkusta dehálaš oasi sámi giehtaduodjeárbevierus.
Videre er det mange sjangere innenfor duodji både knyttet til reindriftsmiljøet, de sjøsamiske næringstradisjonene og ulike samiske områder.	Gávdnojit maid ollu iešguđetlágán duddjonmállet, mat leat čadnon juogo boazodoallobirrasii, mearrasámi ealáhusárbedieđuide ja maiddái iešguđet sámi guovlluide.
Et særtrekk er at produsentmiljøene er små og i stor grad basert på deltidsarbeid.	Okta earenoamášvuohta lea ahte duddjonbirrasat leat smávvat ja duodji lea eanas oasseáiggebargu.
Et fåtall har duodji som hovednæringsvei.	Dušše hui moaddásis lea duodji váldoealáhussan.
Dette betyr at flertallet har begrenset produksjonskapasitet på grunn av annet arbeid, at større produksjon vil kreve nye investeringer og at produksjon av duodji er tidkrevende.	Dát mearkkaša ahte eanetlogus lea rádji man ollu sáhttet duddjot danin go sis lea eará bargu, ja ahte jus galggaše eanet duddjot, de dat gáibida ođđa investeremiid. Duddjon gáibida maid ollu áiggi.
Det er og har vært tradisjon for at duodji utøves som binæring tilpasset årssykluser og annet arbeide, bl.a. innen reindrift, sjøsamiske næringskombinasjoner osv..	Sihke dál ja ovdal lea leamaš nu ahte duddjon lea lassidienas maid duojárat barget jagi áiggiid mielde ja dalle go heive eará bargguid ektui, earet eará boazodoalus, mearrasámi lotnolasealáhusain jna..
På tross av disse variasjonene er det mange enkeltprodusenter som produserer produkter av svært høy kvalitet, og det er et betydelig potensial for økt omsetning.	Vaikko vel leat ge diekkár variašuvnnat, de leat ollu eaŋkilduojárat mat duddjojit dujiid main lea hui alla kvalitehta, ja lea hui stuora vejolašvuohta lasihit vuovdima.
Ikke minst er det en rekke utøvere som i dag får deler av sin inntekt fra duodji, og mange som ønsker å satse mer.	Ja dál leat ge maid ollu duojárat geaidda duodji addá lassidietnasa, ja ollugat hálidivčče viiddidit doaimma.
Selv om fokus her er duodji som næring, er det også viktig å understreke at mye av den tradisjonelle duodjiutøvelsen ikke har en kommersiell tilnærming, men utøves som en del av en livsstil.	Vaikko dás galgá ge leat sáhka duoji birra nugo sierra ealáhus, de lea dehálaš deattuhit ahte stuora oassi árbevirolaš duddjomis ii doaimmahuvvo vuovdima várás, dat gullá olbmuid eallinvuohkái.
I slike sammenhenger tjener produktene både som bruksgjenstander og pynt til den nærmeste familien, eller som gaver.	Diekkár oktavuođain adnojit duojit atnudávvirin ja čikŋan lagamus bearrašii dahje skeaŋkan.
1.1 Kort om driftstilskuddsordningen for duodji	1.1 Oanehaččat duoji doaibmadoarjjaortnega birra
Driftstilskuddsordningen i duodji ble etablert i 2005.	Duodjái ásahuvvui doaibmadoarjjaortnet 2005:s.
Den inngår som en del av Næringsavtalen for duodji mellom Sametinget og de to duodji organisasjonene Duojáriid ealáhussearvi og Landsorganisasjonen Sámiid Duodji.	Dat lea oassi Sámedikki ja dan guovtti duodjesearvvi; Duojáriid ealáhussearvi ja Riikkaorganisašuvdna Sámiid Duodji Ealáhusšiehtadusas.
Disse forhandler og inngår hver høst avtale om den økonomiske rammen for hvert påfølgende budsjettår.	Sii šiehtadallet ja vuolláičállet juohke čavčča soahpamuša mas lea maŋit bušeahttajagi ekonomalaš rámma.
Næringsavtalen har som mål ” å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og økt omsetning av egenproduserte varer ”, og hadde for 2009 en budsjettert totalramme på 9,21 mill. kr. Bevilgningen inngår i sametingsbudsjettet på ordinær måte.	Ealáhusšiehtadusa ulbmil ” lea ovddidit duoji ealáhussan nu ahte dat šaddá eanet gánnáhahttin ja buoridit iežasráhkaduvvon dujiid vuovdima ”. Šiehtadusa bušeahtas lei 2009:s 9,21 mill. kr. ollislaš rámma. Juolludeamit biddjojuvvojit Sámedikki bušehttii dábálaš lági mielde.
Samisk håndtverk, " sámi duodji ", er den samiske benevnelsen for håndlagede samiske	Duoji ealáhusšiehtadussii gullet čuovvovaš doarjjaortnegat:
bruksgjenstander som klær, redskaper, husgeråd, fangstredskaper og smykker (utsmykking).	Sámi giehtabargu gohčoduvvo sámegillii duodjin.
Samisk håndtverk har lang tradisjon.	Duodjin gohčoduvvojit gieđain ráhkaduvvon
Også i dag anvendes grunnlagsmaterialer fra naturen til samisk håndtverk.	sámi atnudiŋggat nugo biktasat, ávdnasat, viessodávvirat, bivdobiergasat ja čiŋat (čiŋahandávvirat) Sámi duojis lea guhkes árbevierru.
Samisk håndtverk utføres etter gamle tradisjsoner, men tilpasses nye arbeidsteknikker og anvendelsesområder etter områder.	Sámi duodji duddjojuvvo boares árbevirolaš málliid mielde, muhto dat heivehuvvo ođđa bargoteknihkaide ja bargosurggiide.
(Kilde:Samerådet)	(Gáldo:Sámeráđđi)
Rapporten ” Merkevareutvikling for duodjiprodusenter ”, 9.6.2009.	Raporta ” Merkevareutvikling for duodjiprodusenter ”, 9.6.2009.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3
 Driftstilskudd til duodjiutøvere (budsjett for 2009 var 3,3 mill. kr)	 Doaibmadoarjja duojáriidda (2009 bušeahtta lei 3,3 mill. kr.)
- nærmere om tildelingskriteriene, jfr. nedenfor og i senere kapittel	- dárkileappot juohkineavttuid birra, geahča vuolábealde ja maŋŋelis kapihttalis
 Utviklings – og investeringstiltak (budsjett for 2009 var 3,4 mill. kr)	 Ovddidan – ja inversterendoarjja (2009 bušeahtta lei 3,4 mill. kr.)
- kompetansehevingstiltak / opplæring og kurs	- gealboháhkandoaimmat / oahpaheapmi ja kursset
- investeringer	- investeremat
- bedriftsutviklingstiltak	- fitnodaga ovddidandoaimmat
- utviklingsprosjekter og konsulentbistand	- ovddidanprošeavttat ja konsuleantaveahkki
- salgs- og markedsføringstiltak	- vuovdin- ja márkanastindoaimmat
- duodjistipend til elever som tar videregående utdanning	- duodjestipeanda ohppiide geat váldet joatkkaoahpahusa
 Velferdsordninger til utøvere av duodji (budsjett for 2009 var 0,2 mill. kr)	 Buresbirgejeaddjiortnegat duojáriidda (2009 bušeahtta lei 0,2 mill. kr.)
 Organisasjonstilskudd til duodjiorganisasjoner (budsjett for 2009 var 1,56 mill. kr)	 Organisašuvdnadoarjja duodjeservviide (2009 bušeahtta lei 1,56 mill. kr.)
- Landsorganisasjonen Sámiid Duodji (1,1 mill. kr) og Duojáriid ealáhussearvi	- Riikkasearvi Sámiid Duodji (1,1 mill. kr) ja Duojáriid ealáhussearvi (0,5 mill..
(0,5 mill. kr)	kr.)
 Duodjiutsalg (avsatt ramme for 2009 var 0,55 mill. kr)	 Duodjegávppit (2009 sirrejuvvon rámma lei 0,55 mill. kr.)
- omfatter helårsdrevne stasjonære utsalg som selger samisk duodji med faste	- dasa gullet bissovaš vuovdinbáikkit mat vuvdet sámi duoji birra jagi ja main leat
åpningstider fem dager i uka.	fásta rahpanáiggit vihtta beaivvi vahkus.
 Administrative kostnader til fag og økonomisk utvalg (avsatt ramme for 2009 var 0,2 mill. kr)	 Hálddašangolut fágalaš ja ekonomalaš lávdegottiide (2009 sirrejuvvon rámma lei 0,2 mill. kr.)
Driftstilskuddsordningen, som er hovedfokus for denne utredningen, skal være en tilpasning for den enkelte aktør til manglende muligheter for fulle inntekter fra duodjivirksomheten.	Doaibmadoarjjaortnet, mii lea váldoáššin dán čielggadeamis, galgá leat veahkkin duojárii geas leat váilevaš vejolašvuođat oažžut olles dietnasa duddjondoaimmas.
De utøverne som kommer inn under ordningen med driftstilskudd må være registrert i duodjiregisteret, jf. nærmere kriterier for opptak der senere.	Duojárat geat galget sáhttit ohcat doaibmadoarjaga dán ortnegis, galget leat registrerejuvvon duodjeregistarii, maŋŋelis čilgejuvvo makkár eavttuid galgá deavdit ovdal go beassá dien registarii.
Det innebærer bl.a. at de må være enkeltmannsforetak og kunne vise til en salgsinntekt fra egenprodusert duodji som er større enn kr 50.000 eksklusive moms.	Dat mielddisbuktá earet eará ahte sis ferte leat ásahuvvon ovttaolbmofitnodat ja sii galget sáhttit duođaštit ahte leat iežasetráhkaduvvon dujiid vuovdán badjel 50.000 kr ovddas earret momssa.
Beregningsregelen for utmåling av tilskuddet størrelse, forutsatt at de oppfyller kravene foran, er at:	Doarjaga sturrodaga rehkenastinvuođđu lea, jus sii leat ovdalis namuhuvvon gáibádusaid deavdán:
 Tilskudd ytes inntil 40 % av egenprodusert duodji og begrenset oppad til kr 150.000.	 Sáhttá oažžut gitta 40 % rádjái doarjaga iežasduddjojuvvon dujiid vuovdinsummas, bajemus rádji lea 150.000 kr..
Totalt 72 duodjiutøvere var pr. 2009 registrert i duodjiregisteret og godkjent som mulige mottakere av driftstilskudd.	Oktiibuot 72 duojára ledje 2009 čállojuvvon duodjeregistarii ja nu ledje ge dohkkehuvvon vejolaš doaibmadoarjja vuostáiváldin.
Utøverne skal hvert år sende inn eget rapportskjema til Sametinget om blant annet økonomi og kompetanse innen duodji.	Duojárat galget jahkásaččat sáddet sierra raportaskovi Sámediggái, mas earet eará čilgejit duodjedoaimma ekonomiija ja iežaset gelbbolašvuođa.
Det er opprettet et eget næringsskjema for duodjivirksomheten som benyttes til dette formål.	Lea ásahuvvon sierra ealáhusskovvi duojáriidda mii galgá dán ulbmilii adnot.
Ved hjelp av en slik årlig rapportering kan Sametinget følge opp om mottakerne av driftstilskudd oppfyller kravene for å bli tildelt driftstilskudd på nytt.	Diekkár jahkásaš raporttaid vuođul sáhttá Sámediggi čuovvut ollašuhttet go doaibmadoarjagiid vuostáiváldit gáibádusaid maid vuođul sáhttet ođđasis oažžut doaibmadoarjaga.
Det er inngått avtale med et konsulentfirma om utarbeidelse av økonomisk rapport for utviklingen av duodji, basert på nevnte årlige rapportering fra utøverne, for årene 2007, 2008 og 2009.	Lea ráhkaduvvon šiehtadus konsuleantafitnodagain ahte ráhkadit ekonomalaš raportta duoji ovdáneami birra, man vuođđun leat namuhuvvon jahkásaš raporttat duojáriin, jagiide 2007, 2008 ja 2009.
Ved investeringer kan det ytes inntil 50 % tilskudd av godkjente kostnader til søknader fra	Investeremiid oktavuođas sáhttá juolluduvvot gitta 50 % doarjja dohkkehuvvon goluide ohcciide
enkeltpersonforetak.	geain lea ovttaolbmofitnodat.
Finnut Consult AS har på oppdrag fra Sametinget gjennomført en utredning om utfordringer	Finnut Consult AS lea Sámedikki ovddas ráhkadan čielggadeami mas leat geahččan duoji
innen kompetanse, opplæring og utvikling i duodji.	gelbbolašvuođaháhkan hástalusaid, oahpaheami ja ovdáneami.
Utredningen har spesielt fokusert på hvordan utviklingsarbeid kan øke sysselsettingen og inntjeneingen i duodji.	Čielggadeapmi lea earenoamážit čalmmustahttán dan movt ovddidanbarggut sáhttet lasihit bargguid ja nu maiddái dietnasa duodjedoaimmain.
Asplan Viak AS.	Asplan Viak AS.
, Karasjok	, Kárášjohka
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Utøvere må ha enten formell - eller realkompetanse innen duodji virksomhet. Den formelle kompetansen får de ved å gå VG1 design og håndverk og VG2 design og duodji på videregående skole samt to års lære i bedrift.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 oahpu sii ožžot go čađahit joatkkakursse1 design ja giehtaduojis ja joatkkakursse 2 design ja duojis joatkkaskuvllas ja barget guokte jagi oahppin muhtun fitnodagas.
Høgskolen i Oslo tilbyr masterstudium i duodji ved Samisk høgskole i Kautokeino.	Oslo allaskuvla fállá masterdási oahpu duojis, mii čađahuvvo Sámi allaskuvllas Guovdageainnus.
Overføringen av kunnskap skjer dermed ikke bare mellom dagens utøvere av yrket og deres nærmeste, men er tilgjengelig for de med interesse for dette håndverket.	Duodjemáhttu ii fievrreduvvo ge šat viidáseappot árbemáhttun dušše dálá duojáriid ja sin lagamuččaid gaskkas, dál lea eatnasiin geain lea beroštupmi duodjái, vejolaš dan oahppat.
1.2 Analysetema og datagrunnlag	1.2 Analysafáttát ja datavuođđu
Denne evalueringen skal se på drifttilskuddsordningen med fokus på tre områder	Dán árvvoštallamis galgat geahččat doaibmadoarjjaortnega ja čalmmustahttit golbma suorggi
1.	1.
Vurdering av effekten av driftstilskuddsordningen – herunder utviklingstrekk og økonomi for duodjiutøverne som omfattes av ordningen 2.	Árvvoštallat doaibmadoarjjaortnega ávkki – das geahččat daid duojáriid ovdáneami ja ekonomiija geaidda dát doarjjaortnet guoská
Vurdering av kriteriene for driftstilskudd 3.	2. Árvvoštallat eavttuid mat doaibmadoarjagii leat biddjojuvvon. 3.
Vurdering av saksbehandling, saksgang og utformingen av duodjiregisteret	Árvvoštallat áššemeannudeami, áššejođu ja duodjeregistara hábmema
- herunder å se på muligheten for å etablere et duodjiregister som kan godkjennes av	- dás geahččat maid livččii go vejolaš ásahit dakkár duodjeregistara maid
Datatilsynet	Databearráigeahčču sáhtášii dohkkehit.
Problemstillingene under hvert enkelt analysetema vil vi komme nærmere inn på i de respektive kapitlene der de enkelte analysetema gjennomgås og drøftes.	Váttisvuođat mat ovdanbohtet juohke áidna fáttás maid analyseret, gieđahallojuvvojit dain kapihttaliin raporttas gos guhtege analysafáddá guorahallojuvvo ja digaštallojuvvo.
Datagrunnlaget vil variere både innen og mellom de tre analysetemaene.	Datavuođđu rievddada sihke juohke golmma fáttá siskkobealde ja maiddái daid gaskkas.
Vi vil benytte tilgjengelig dokumentasjon og innhente opplysninger fra offentlige registre der det er mulig og innen tilgjengelig ressursramme.	Mii áigut geavahit dokumentašuvnnaid mat leat gávdnamis ja viežžat dieđuid almmolaš registariin gos lea vejolaš dieđuid oažžut daid bargorámmaid siskkobealde mat mis leat.
Bl.a. vil vi utnytte tilgjengelig bearbeidet materiale basert på den spesielle innrapporteringen til Sametinget som den enkelte utøver som mottar driftstilskudd skal gjøre årlig.	Mii áigut atnit veahkkin earet eará daid gieđahallojuvvon dieđuid mat Sámedikkis leat, mat leat dain vásedin raporttain maid juohke duojár gii oažžu doaibmadoarjaga galgá deavdit ja sáddet jahkásaččat.
Vi har også sett på et utvalg søknadene som er behandlet, og vi har benyttet oss av intervju med noen utvalgte nøkkelaktører med ulik bakgrunn - herunder som har søkt om tilskudd, personer som representerer interesseorganisasjoner og blant saksbehandlernivået som behnadler søknader om driftstilskudd mv..	Mii leat maid válljen muhtun gieđahallojuvvon ohcamušaid maid leat geahččan, ja leat válljen muhtumiid jearahallat geaidda dát ášši guoská ja geain lea iešguđetlágán duogáš – sis searvvis leat muhtumat geat leat ohcan doarjaga, olbmot geat ovddastit berošteaddjiservviid ja áššemeannudandásis sin geat meannudit doarjjaohcanohcamusaid ja diekkáriid.
En god del av dokumentasjon og datagrunnlag er innhentet gjennom Sametinget.	Stuora oasi dieđuin maid ala hukset leat viežžan Sámedikkis.
Ytterligere har vi gjennomgått utredninger og annen litteratur som er relevant for evalueringen.	Dasa lassin leat geahčadan čielggademiid ja eará girjjálašdieđuid mat gusket dán árvvoštallamii.
Vurderingen av duodjiregisteret om lagring av sensitive data mv. er bl.a. basert på innspill og informasjon fra Datatilsynet.	Duodjeregistara árvvoštallan mii guoská hearkkes dieđuid vurkkodeapmái jna. lea huksejuvvon earet eará Databearráigeahču oaiviliidda ja dieđuide.
Vurdering av eventuelle alternative løsninger er basert på dette, erfaringer fra Reindriftsforvaltningens reindriftsdatabaser og lignende, og vil kunne gi inntak til vurderinger av kostnads og personellmessige konsekvenser for mulige løsninger.	Dan vuođul leat maid huksen árvvoštallama mii guoská dasa makkár vejolaš eará čovdosiid sáhtášii gávdnat, vásáhusat Boazodoallohálddahusa boazodoallodatabasáin ja sullasaččain. Daid vuođul sáhtášii árvvoštallat maid diekkár vejolaš čovdosat mávssáše ja makkár olmmošlaš návccaid dat gáibidivčče.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 2 Driftstilskuddene, duodjinæringen og effekter på produksjon, antall utøvere, lønnsomhet og bedriftsutvikling	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 2 Doaibmadoarjagat, duodjeealáhus ja beaktilit buvttadeapmi, duojáriid lohku, gánnáhahttin ja fitnodatovddideapmi
2.1 Problemstillinger, analysetilnærming og datagrunnlag	2.1 Áššečuolmmat, analysalahkoneapmi ja datavuođđu
Driftstilskuddsordningen for duodjiutøvere har fungert siden 2005.	Duojáriid doaibmadoarjjaortnet lea leamaš 2005 rájes.
Fram til juni 2009 var det 72 utøvere som oppfylte kriteriene for å være med i duodjiregisteret og dermed kunne søke om driftstilskudd.	Geassemánu rádjái 2009 ledje 72 duojára geat devde eavttuid maid vuođul leat beassan duodjeregistarii lahttun ja geat dasto sáhtte ohcat doaibmadoarjaga.
Sentrale problemstillinger vedrørende ” effekter ” av ordningen, som vi vil belyse her, er:	Guovddáš áššečuolmmat mat gusket dasa makkár ” ávki ” ortnegis lea, maid mii das čuvget, leat:
 hvilke effekter tilskuddet har hatt på antall duodjiprodusenter (enkeltpersonforetak) og på omsetning fra egenprodusert duodji (jf. mål / målekriterier i Sametingets budsjett for 2009 for driftstilskudd til duodji).	 Movt doarjja lea váikkuhan duojáriid lohkui (ovttaolbmofitnodagaide) ja dan duoji vuovdimii maid duojárat ieža duddjojit (vrd. ulbmila / ulbmileavttuid Sámedikki 2009 bušeahtas mii guoská duoji doaibmadoarjagii).
 I tillegg vil vi se på lønnsomhetsforhold blant duodjiutøvere (lønnsomhet og egenprodusert omsetning er mål iflg. den helhetlige næringsavtalen for duodji).	 Dasa lassin áigut geahččat man gánnáhahtti duddjon lea duojáriidda (gánnáhahttin ja iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin lea ulbmil duoji ollilaš ealáhusšiehtadusas).
 I den grad datagrunnlaget gir muligheter for det vil vi også omtale andre former for bedriftsutvikling blant duodjibedriftene under driftstilskuddsordningen.	 Dađi mielde makkár vejolašvuođaid data vuođđu addá, áigut maid guoskkahallat eará fitnodatovddidemiid mat leat vejolaččat daid duodjefitnodagaide mat gullet doaibmadoarjjaortnegii.
Det er alltid vanskelig å årsaksforklare virkninger basert på kun et virkemiddel – her driftstilskudd.	Lea álo váttis čilget manne váikkuhusat leat dakkárat go leat, dušše ovtta váikkuhangaskaoami vuođul – mii dás lea doaibmadoarjja.
Markedsforholdene endres over tid, antall aktører, råvaretilgang osv. er andre effekter som kan spille inn på faktorene nevnt over.	Márkandilálašvuođat rivdet áiggi mielde, duojáriid lohku, ávnnasdilálašvuohta jna. leat eará bealit duddjomis mat sáhttet vaikkuhit ovdalis namuhuvvn dilálašvuođaide.
I tillegg vil også aktørenes økonomiske motiver kunne spille inn.	Dasa lassin lea duojára ekonomalaš dilli maid váikkuheaddji.
Som vist i Norut / NIBR (2001) var det svært få som innrapporterte salgsinntekter over kr 120.000.	Nugo oaidná Norut / NIBR (2001) raporttas, de ledje áibbas moattes geat dieđihedje ahte sis leamaš dienas badjel 120.000 kr..
Motivet for det ble antatt å være økonomisk. Det utløste ikke økt tilskudd om de rapporterte inn mer salg utover dette.	Lei jáhkkemis ahte sivvan dasa lei ekonomalaš bealli, dat ahte ii oaččo doarjaga jus čállá raportii ahte lea dinen eanet go dien.
Den økonomiske veksten kan derfor være vanskelig å bruke som målestokk.	Danin sáhttá leat váttis geavahit ekonomiija buorráneami mihttun.
Datagrunnlaget består av innrapportert datamateriale fra enkeltutøvere som de må sende inn i forbindelse med søknader om medlemskap i duodjiregisteret, søknader om driftstilskudd samt data fra saksbehandlingen – herunder møtebøker og oversikter over behandlingsresultat for de enkelte saker.	Dieđut maid ala hukset leat raporttat maid duojárat galget sáddet go ohcet beassat mielde duodjeregistarii, doaibmadoarjjaohcamušat ja dieđut mat bohtet áššemeannudemiin – nugo čoahkkingirjjit ja dieđut mat čájehit gieđahallama bohtosa juohke áššis.
Dette omfatter opplysninger om søknadsbeløp, tilskudd, omsetning, kjønn, kommunetilhørighet og lignende Ytterligere har vi benyttet tidligere utredninger om duodjinæringen, bl.a. utredninger basert på pålagt rapportering som de enkelte utøverne som mottar driftstilskudd må oversende Sametinget hvert år, der data om bl.a. lønnsomhet og aldersstruktur er med.	Dasa gullet
Dvs. på produksjon av nye produkter, kompetansehevning, utvidet marked og nye investeringer.	Dat mearkkaša ođđa buktagiid ráhkadeapmi, gealbolokten, viidát márkan ja ođđa investeremat.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 forvaltning.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 ohcansumma sturrodat, doarjja, vuovdin, sohkabealli, suohkanii gullevašvuohta ja diekkár sullasaš dieđut.
Her er hensikten å få fram aktørenes vurderinger av driftstilskuddets betydning for ovennevnte faktorer i duodjivirksomheten.	Ulbmil dainna lea oažžut ovdan movt oassálastit ieža árvvoštallet doaibmadoarjaga ávkki ovdalis namuhuvvon faktoriid ektui duodjeealáhusa.
2.2 Søkere som er godkjente medlemmer i ” duodjiregisteret ” – dvs. som oppfyller kriteriene	2.2 Ohccit geat leat dohkkehuvvon lahttun ” duodjeregistarii ” – namalassii sii geat devdet eavttuid
Da opptak til duodjiregisteret ble utlyst for første gang i 2005 var det totalt 164 søkere.	Dalle 2005:s go vuosttaš geardde almmuhedje ahte sáhttá ohcat beassat duodjeregistarii, bohte oktiibuot 164 ohcci.
Av disse ble 130 avslått og 34 innvilget.	Dain biehtteluvvo 130 ohcamuša ja 34 mieđihuvvo.
I årene 2007-2009 ble det i følge Sametingets datagrunnlag behandlet 8-14 søknader årlig om å bli godkjent i registeret.	Jagiin 2007-2009 meannuduvvojedje jahkásaččat Sámedikki datadieđuid vuođul 8-14 ohcamuša beassat dohkkehuvvot duodjeregistarii.
Med unntak av fire søknader i 2007, tre i 2008 og én i 2009 ble alle søknadene de årene godkjent.	Earret njeallje ohcamuša 2007:s, golbma 2008:s ja okta 2009:s de dohkkehuvvo buot ohcamušat dieid jagiid.
Det lave antallet nye søknader skyldes at en ikke trenger søke på nytt om en har blitt godkjent før.	Sivvan dasa ahte leat nu unnán ođđa ohccit lea ahte ii dárbbaš ođđasis ohcat jus juo ovdal lea dohkkehuvvon.
En skal imidlertid melde fra om det har skjedd endringer i registeropplysningene og at en ikke lenger oppfyller kriteriene til duodjiregisteret.	Galgá gal dieđihit jus dieđut mat registaris leat, leat rievdan dan láhkái ahte ii šat deavdde eavttuid maid vuođul lea duodjeregistaris mielde.
De fleste avslag hele perioden duodjiregisteret har eksistert skyldes at søkerne ikke oppfylte kravene til minimum kr 50.000 i omsetning av egenprodusert duodji, eller manglet tilstrekkelig dokumentasjon på det.	Eanas ohcamušat mat leat biehttaluvvon olles dán áigodagas go duodjeregisttar lea leamaš doaimmas, leat biehttaluvvon danin go ohccit eai leat olahan gáibádusa ahte galget iežaset duddjojuvvon dujiid vuovdán unnimusat 50.000 kr ovddas, dahje ahte sis váilot doarvái duođaštusat dasa.
Bare ytterst få personer har fått avslag pga. at de ikke har oppfylt krav til etnisitet, produkt eller selskapsform.	Dušše áibbas moaddásii lea ohcamuš biehttaluvvon dan sivas ahte sii eai leat čearddalaš sápmelaččat, dahje eai deavdde gáibádusaid mat leat buktagii dahje fitnodatvuohkái.
Det var 72 utøvere i duodjiregisteret i 2009.	2009:s ledje 72 duojára duodjeregistaris.
Det innebærer en økning på 47 % siden 2006.	Dat mearkkaša 47 % lassáneami 2006 rájes.
Kvinner har hele tiden utgjort klart størst andel med ca. 65 % av duodjiutøverne og har vokst mer enn antall menn.	Nissonolbmot leat čađat leamaš stuora eanetlogus, sullii 65 % duojáriin leat nissonolbmot ja sin lohku lea lassánan eanet go dievdoolbmuid lohku.
Det er mange flere duodjiutøvere enn i Sametingets duodjiregister, og det framkommer også av at Næringsorganisasjonen Riikasearvi Sámiid Duodji / Landsorganisasjonen Sámiid Duodji i 2009 hadde omlag 220 regulære medlemmer samt i overkant av 100 medlemmer som er assosierte gjennom lokale lag og foreninger.	Leat ollu eambbo duojárat go sii geat leat Sámedikki duodjeregistaris. Dan oaidná maid das go Riikkasearvvi Sámiid Duojis ledje 2009:s birrasii 220 dábálaš miellahtu ja vel badjelaš 100 miellahtu geat gullet organisašuvdnii báikkálaš servviid bokte.
Et flertall av disse har en omsetning av egenprodusert duodji på under kr 50.000 pr år.	Eanas oassi sis vuvdet iežaset dujiid badjel 50.000 kr ovddas jahkásaččat.
Basert på et utvalg av 50-60 % av utøverne i duodjiregisteret de ulike årene, framgår at gjennomsnittsalderen på utøverne i perioden 2006-2008 var hhv. 46, 49 og 51 år, og dermed økt i perioden.	Dieđuid vuođul mat mis leat go leat geahččan 50-60 % duojáriid dieđuid geat leat duodjeregistaris guđege jagi, lea ahte duojáriid gaskamearálaš ahki áigodagas 20062008 lei 46, 49 ja 51 jagi. Oaidná ahte ahki lea jagiid mielde loktanan.
I 2008 var gjennomsnittsalderen blant kvinner 52 år og blant menn 48.	2008:s lei nissonolbmuid gaskamearálaš ahki 52 jagi ja dievdoolbmuid gaskamearálaš ahki lei 48.
Tabell 2.1 Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret fordelt på kjønn	Tabaella 2.1Movt duojáriid lohku Duodjeregistaris juohkása sohkabeali ektui
2006 2007 2008 2009 Endring	2006 2007 2008 2009 Rievdan Registrerejuvvon duojárat +47 %
Registrerte utøvere +47 % Kvinner 31 37 39 47 +52 % Menn +39 % Kvinneandel 63 % 63 % 62 % 65 %	Nissonolbmot 31 37 39 47 +52 % Dievdoolbmot +39 % Nissonolbmuid lohku 63 % 63 % 62 % 65 %
Duodjiutøverne fra Kautokeino utgjør hele 60 % av bedriftene i duodjiregisteret, dernest følger Karasjok med 21 % og Tana / Nesseby med 8 %.	Olles 60 % duojáriin geain lea fitnodat duodjeregistaris leat eret Guovdageainnus, dan maŋis čuovvu Kárášjohka; 21 % ja Deatnu / Unjárga 8 %.
Landet ellers har bare ca. 10 % av utøverne i registeret, men antallet der har økt noe.	Muđui riikkas leat dušše 10 % duojáriin mielde registaris, muhto dat lohku lea veaháš lassánan.
Tabell 2.2 Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret fordelt på region	Tabealla 2.2 Movt duojáriid lohku Duodjeregistaris juohkása regiovnnaid ektui
Kautokeino +43 % Karasjok 14 15 15 +7 % Tana / Nesseby Andre 5 6 8 Sum +47 % Andel Kautokeino 61 % 61 % 60 % 60 % Andel Kautokeino og Karasjok 90 % 85 % 84 % 81 %	Registrerejuvvon duojárat 2006 2007 2009 Rievdan Guovdageaidnu +43 % Kárášjohka 14 15 15 +7 % Deatnu / Unjárga Muđui earát 5 6 8 Oktiibuot +47 % Guovdageainnu oassi 61 % 61 % 60 % 60 % Guovdageainnu ja Kárášjoga oassi 90 % 85 % 84 % 81 %
2.3 Søknader om driftstilskudd	2.3 Doaibmadoarjjaohcamušat
Kvinneandelen blant de som søker driftstilskudd har økt de siste årene fra 63 % i 2006 til 71 % i 2009.	Nissonolbmuid lohku geat leat ohcan doaibmadoarjaga lea lassánan maŋemus jagiid. Dat lei 63 % jagis 2006 ja lea lassánan 71 % rádjái 2009:s.
Tabell 2.3 Antall søkere om driftstilskudd til duodji fordelt på kjønn	Tabealla 2.3 Gallis leat ohcan doaibmadoarjaga duodjái ja movt logut juohkásit sohkabeali ektui
2006 2007 Endring Søkere driftstilskudd +14 % Kvinner 34 35 41 +28 % Menn -11 % Kvinneandel 63 % 64 % 65 % 71 %	2006 2007 2008 2009 Rievdan Doaibmadoarjaga ohccit +14 % Nissonolbmot 32 34 35 41 +28 % Dievdoolbmot -11 % Nissonolbmuid oassi 63 % 64 % 65 % 71 %
Antall søkere om driftstilskudd har økt fra ca. 50 til nærmere 60, eller 14 %.	Ohcciid lohku geat leat ohcan doaibmadoarjaga lea lassánan sullii 50 % rájes lagabui 60 % rádjái dahje 14 %.
Kautokeino har klart størst andel av søkerne med 59 % og dernest følger Karasjok med 24 % og øvrige regioner 17 %.	Eanemus ohcamušat bohtet čielgasit Guovdageainnus, namalassii 59 % ja dasto Kárášjogas, 24 % ja eará regiovnnain 17 %.
Tabell 2.4 Antall søkere om driftstilskudd til duodji fordelt på region	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabealla 2.4 Gallis leat ohcan doaibmadoarjaga duodjái ja movt logut juohkásit regiovnnaid ektui
Kautokeino +6 % Karasjok 13 14 14 0 % Tana / Nesseby Andre 5 5 4 Sum +14 % Andel Kautokeino 63 % 58 % 57 % 59 % Andel Kautokeino og Karasjok 90 % 83 % 83 % 83 %	Doaibmadoarjaga ohccit Rievdan Guovdageaidnu +6 % Kárášjohka 13 14 14 0 % Deatnu / Unjárga Muđui earát 5 5 4 Oktiibuot +14 % Guovdageainnu oassi 63 % 58 % 57 % 59 % Guovdageainnu ja Kárášjoga oassi 90 % 83 % 83 % 83 %
Det er flere menn enn kvinner som ikke søkte om driftstilskudd enda det er betydelig flere kvinner i duodjiregisteret.	Leat eanet dievdoolbmot go nissonolbmot geat eai ohcan doaibmadoarjaga, vaikko leat ge arvat eanet nissonolbmot duodjeregistaris.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabell 2.5 Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregistret som ikke søkte driftstilskudd, fordelt på kjønn	Tabealla 2.5 Duojáriid lohku geat leat Duodjeregistaris geat eai ohcan doaibmadoarjaga, movt logut juohkásit sohkabeali ektui
Utøvere som ikke søkte Kvinner 3 Menn Kvinneandel 50 % 44 % 43 %	Duojárat geat eai ohcan Nissonolbmot 3 Dievdoolbmot Nissonolbmuid oassi 50 % 44 % 43 %
Av de 20 % eller 14 i duodjiregisteret som ikke søkte om driftstilskudd i 2009, var det flest fra Kautokeino.	Dat 20 % dahje 14 duojára duodjeregistaris geat eai ohcan doaibmadoarjaga 2009:s, leat eatnasat eret Guovdageainnus.
Det er naturlig at de er såpass mange ut fra at de utgjør en stor andel av registeret.	Lea lunddolaš ahte leat dien meare oallugat, danin go dan guovllus leat eanemus olbmot duodjeregistaris.
Her skiller utøverne utenfor Finnmark seg ut ved at under halvparten av disse som er i duodjiregisteret ikke har søkt om driftstilskudd.	Dás oaidná erohusa olggobeale Finnmárkku duojáriin, go vuollel bealli sis geat leat duodjeregistaris eai leat ohcan doaibmadoarjaga
Tabell 2.6 Antall registrerte duodjiutøvere i Duodjiregisteret som ikke søkte driftstilskudd, fordelt på region	Tabealla 2.6 Duojáriid lohku geat leat Duodjeregistaris geat eai ohcan doaibmadoarjaga, movt logut juohkásit regiovnnaid ektui
Utøvere som ikke søkte 2007 2008 Kautokeino Karasjok 1 Tana / Nesseby Andre Sum Andel Kautokeino 83 % 78 % 64 % Andel Kautokeino og Karasjok 100 % 89 % 71 %	Duojárat geat eai ohcan 2007 2008 Guovdageaidnu Kárášjohka 1 Deatnu / Unjárga Muđui earát Oktiibuot Guovdageainnu oassi 83 % 78 % 64 % Guovdageainnu ja Kárášjoga oassi 100 % 89 % 71 %
2.4 Økonomiske nøkkeltall	2.4 Ekonomalaš váldologut
2.4.1 Omsetning av egenprodusert duodji – utvikling og fordeling på kjønn og geografi	2.4.1 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin – ovdáneapmi ja movt juohkásit sohkabeali ja geografiija ektui
Omsetningen har vokst både totalt og pr. utøver.	Vuovdin lea lassánan sihke oktiibuot ja maiddái guđege duojára nammii.
Totalt var veksten i treårs perioden 2005-2008 på 76 % eller ca. 20 % økning hvert år.	Oktiibuot lassánii vuovdin golmma jagi áigodagas 2005-2008 76 % dahje sullii 20 % guđege jagi.
Pr. utøver vokste omsetningen med 54 % på tre år, eller 16 % årlig.	Juohke duojára ektui lassánii johtu 54 % golmma jagis, dahje 16 % jahkái.
Gjennomsnittlig omsetning av egenprodusert duodji utgjorde i 2008 ca. kr 176.000 pr. utøver.	Gaskamearálaččat vuvddii juohke duojár 2008:s iežas duoji birrasii 176.000 kr ovddas.
Utvalgsundersøkelsen i Økonomisk rapport (20.8.2008) viser at i 2007 hadde ca. halvparten salgsinntekter fra egenprodusert duodji på kr 50 -100.000, ca. 20 % mellom 100 – 150.000, ca. 10 % fra 150-250.000 og ca. 20 % solgte for over kr 250.000.	Ekonomalaš raportta lávdegotti iskkadeapmi (20.8.2008) čájeha ahte 2007:s lei bealli duojáriin geat vuvde iežaset ráhkaduvvon dujiid gaskal 50-100.000 kr. ovddas. Sullii 20 % duojáriin vuvde birrasii 100-150.000 kr ovddas ja sullii 10 % vuvde birrasii 150250.000 kr ovddas ja sullii 20 % vuvde badjel 250.000 kr ovddas.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabell 2.7 Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd	Tabealla 2.7 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga
2005 2006 2007 2008 Endring Omsetning, egenprodusert duodji 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Antall utøvere 51 53 54 58 +14 % Gjennomsnittsomsetning pr. utøver 114 100 138 500 157 000 176 200 +54 %	2005 2006 2007 2008 Rievdan Vuovdin, iežasráhkaduvvon duodji 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Duojáriid lohku 51 53 54 58 +14 % Duojáriid gaskamearálaš vuovdin 114 100 138 500 157 000 176 200 +54 %
Omsetningen er klart større blant kvinner enn menn	Nissonolbmot vuvdet čielgaseappot eambbo go dievdoolbmot
Tabell 2.8 Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kvinner og menn	Tabealla 2.8 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga; nissonolbmot ja dievdoolbmot
2005 2006 2007 2008 Endring Sum omsetning kvinner 3 956 000 5 111 000 6 091 000 7 705 000 +95 % Sum omsetning menn 1 861 000 2 228 000 2 389 000 2 513 000 +35 % Sum omsetning, totalt 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Andel av omsetning blant kvinner 68 % 70 % 72 % 75 % Gjennomsnittlig omsetning, kvinner 123 600 150 300 174 000 187 900 +52 % Gjennomsnittlig omsetning, menn 98 000 117 300 125 700 147 800 +51 %	2005 2006 2007 2008 Rievdan Oktiibuot vuovdin nissonolbmot 3 956 000 5 111 000 6 091 000 7 705 000 +95 % Oktiibuot vuovdin dievdoolbmot 1 861 000 2 228 000 2 389 000 2 513 000 +35 % Oktiibuot vuovdin, buohkat 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Nissonolbmuid oassi vuovdimis 68 % 70 % 72 % 75 % Gaskamearálaš vuovdin, nissonolbmot 123 600 150 300 174 000 187 900 +52 %
Omsetningen pr. utøver er lavest i Kautokeino og høgest i Karasjok, men veksten i omsetning var lavest i Karasjok	Heajumus dienas guđege duojárat ektui lea Guovdageainnus ja alimus Kárášjogas, muhto vuovdin lassána unnimus Kárášjogas.
Tabell 2.9 Omsetning av egenprodusert duodji blant duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; fordelt på kommuner	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabealla 2.9 Iežasráhkaduvvon dujiid vuovdin duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga; guđege suohkanis
2005 2006 2007 2008 Endring Kautokeino 2 902 000 3 479 000 4 090 000 5 013 000 +73 % Karasjok 2 412 000 2 719 000 3 151 000 3 314 000 +37 % Andre Finnmark 443 000 644 000 749 000 1 045 000 Andre fylker 61 000 497 000 489 000 846 000 Sum omsetning 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Andel av omsetning Kautokeino 50 % 47 % 48 % 49 % Andel av omsetning Karasjok 41 % 37 % 37 % 32 % Andel av omsetning andre 9 % 16 % 15 % 19 % Gjennomsnittlig omsetning, Kautokeino 90 700 112 200 131 900 147 400 +63 % Gjennomsnittlig omsetning, Karasjok 172 300 209 100 225 100 236 700 +37 % Gjennomsnittlig omsetning, andre 100 600 126 800 137 600 189 100 +88 %	2005 2006 2007 2008 Rievdan Guovdageaidnu 2 902 000 3 479 000 4 090 000 5 013 000 +73 % Kárášjohka 2 412 000 2 719 000 3 151 000 3 314 000 +37 % Finnmárku muđui 443 000 644 000 749 000 1 045 000 Eará fylkkat 61 000 497 000 489 000 846 000 Oktiibuot vuovdin 5 817 000 7 339 000 8 480 000 10 218 000 +76 % Guovdageainnu oassi vuovdimis 50 % 47 % 48 % 49 % Kárášjoga oassi vuovdimis 41 % 37 % 37 % 32 % Earáid oassi vuovdimis 9 % 16 % 15 % 19 % Gaskamearálaš vuovdin, Guovdageaidnu 90 700 112 200 131 900 147 400 +63 % Gaskamearálaš vuovdin, Kárášjohka 172 300 209 100 225 100 236 700 +37 % Gaskamearálaš vuovdin, earát 100 600 126 800 137 600 189 100 +88 %
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 2.4.2 Driftsresultat og lønnsinntekt (og litt om produksjonslokaler og salgskanaler)	2.4.2 Doaibmaboađus ja bálkádienas (ja veaháš duodjelanjaid ja vuovdinkánalaid birra)
Innholdet i dette underkapitlet er basert på den samme ” Økonomisk rapport for utvikling i duodji ” som danner grunnlaget for de årlige duodjiforhandlingene.	Dán vuolitkapihttala sisdoallu lea huksejuvvon dan seamma raportii ” Ekonomalaš raporta duoji ovdáneami birra ” mii lea vuođđun jahkásaš duodješiehtadallamiidda.
Data innhentes ved at mottakerne av driftstilskudd hvert år er pålagt å sende inn rapportskjema om den økonomiske utviklingen mv. i duodjivirksomheten.	Dieđuid čohkkejit raportaskoviin maid doaibmadoarjagiid vuostáiváldit leat geatnegasat sáddet juohke jagi, gos čilgejit duodjedoaimma ekonomalaš ovdáneami jna..
Den siste økonomiske rapporten ble utarbeidet 20.8.2008, og inneholder økonomiske nøkkeldata for driftsårene 2005-2007 (grunnlag for saksbehandling i 2006-2008).	Maŋemus ekonomalaš raporta ráhkaduvvui 20.8.2008, ja dat sisttisdoallá doaibmajagiid 20052007 ekonomalaš váldologuid (mat ledje vuođđun 2006-2008 áššemeannudemiide).
Om lag 50-55 % av tilskuddsmottakerne sendte inn økonomisk rapportskjema de første årene det ble søkt om driftstilskudd.	Birrasii 50-55 % doarjagiid vuostáiváldiin sáddejedje ekonomalaš raportaskovi vuosttaš jagiid go ohce doaibmadoarjagiid.
Etter det vi er informert om var svarprosenten lavere ved datainnsamlingen i 2009, og det ble derfor ikke utarbeidet noen økonomisk rapport til forhandlingene i 2009.	Daid dieđuid mielde maid mii leat ožžon, de eai leat nu oallugat vástidan 2009 dieđuid čohkkema oktavuođas, ja danin ii ráhkaduvvon ekonomalaš raporta 2009 šiehtadallamiidda.
Dermed mangler vi oppdaterte data for flere nøkkeltall for driftsåret 2008, og vi har måttet klare oss med nøkkeldataene fra 2008-rapporten (dvs. driftsøkonomiske for 2007) der vi ikke har hatt adgang til andre data.	Danin mis váilot ođđaseamos dieđut ollu váldologuid birra mat gullet doaibmajahkái 2008, ja mii leat ferten birgestallat daid váldotállaiguin mat gávdnojit 2008-raporttas (mii mearkkaša 2007 doaibmaekonomalaš tállat), dain oktavuođain gos eat leat gávdnan eará dieđuid.
Sammen med de oppdaterte omsetningstallene vi her har presentert tidligere t.o.m. 2008, og som er basert på alle bedriftene som har søkt driftstilskudd, vil vi likevel få et brukbart inntrykk av den økonomiske situasjonen blant duodjibedriftene.	Ovttas ođđaseamos vuovdintállaiguin maid dás leat čájehan gitta 2008 rádjái, ja mat leat vuođustuvvon buot fitnodagaide mat leat ohcan doaibmadoarjaga, de mii liikká oažžut muhtun muddui buori gova das makkár ekonomalaš dilli duodjefitnodagain lea.
Driftsresultat duodji	Duoji doaibmaboađus
Av de 29 duodjibedriftene i analyseutvalget som har svart, varierte driftsresultatet i 2007 fra et underskudd på kr 14 606 til et overskudd på kr 381 417.	Dan 29 duodjiefitnodagas mat leat mielde dan joavkkus maid leat geahčadan, ja mat leat vástidan, rievddadii 2007 doaibmaboađus, heajumus lei 14 606 kr. vuolláibáza ja buoremus lea 381 417 kr. vuoitun.
Dette fordeler seg på 5 utøvere med et negativt driftsresultat, 14 utøvere med et driftsresultat mellom 0 og kr 100 000 og 11 utøvere med et driftsresultat over kr 100 000. Et samla driftsresultat for 29 utøvere utgjør totalt kr. 2 732 278, og innebærer dermed et gjennomsnittlig driftsresultat på kr 94 216.	Dáin loguin leat melde 5 duojára geain lei negatiiva doaibmaboađus, 14 duojára geain lei doaibmaboađus gaskal 0 ja 100 000 kr. ja 11 duojára geain lei doaibmaboađus badjel 100 000 kr. 29 duojára oktasaš doaibmaboađus lea oktiibuot 2 732 278 kr, mii mearkkaša ahte gaskamearálaš doaibmaboađus lea 94 216 kr..
Tabell 2.10 Nøkkeltall i gjennomsnitt for utøvere regnskapsåret 2007	Tabealla 2.10 Duojáriid gaskamearálaš váldologut rehketdoallojagis 2007
Salgsinntekt egenprod. duodji Off. driftstilskudd Totale salgsinntekter Driftskostnader duodji Driftsresultat Gj.	Iežas duoji vuovdindienas Alm. doaibmadoarjja Oppalaš vuovdindietnasat Doaibmagolut duodji Doaibmaboađus Gaskamearri N=29
snitt N=29 165 353 62 555 245 984 153 828 94 216 Høyeste verdi 629 595 150 000 870 104 596 544 381 Laveste verdi 50 160 20 000 65 900 15 180 -14 609	165 353 62 555 245 984 153 828 94 216
Utviklingen i nøkkeltall over de tre første årene ordningen med økonomisk rapport fungerte, viser at salgsinntektene fra egenprodusert duodji og de totale salgsinntektene økte i perioden.	Váldotállaid ovdáneapmi dan golbma vuosttaš jagi go ekonomalaš raportta sáddenortnet doaimmai, čájeha ahte iežasráhkaduvvon duoji vuovdin ja ollislaš vuovdindietnasat lassánedje dan áigodagas.
Imidlertid økte også driftskostnadene, slik at gjennomsnittlig driftsresultat var tilnærmet det samme i 2007 som i 2006.	Muhto maiddái doaibmagolut lassánedje, nu ahte 2007 gaskamearálaš doaibmaboađus lei oalle sullii seamma go 2006 boađus.
Det var en markert økning i gjennomsnittlig driftsresultat fra 2005 til 2006/2007.	Gaskamearálaš doaibmaboađus lea oalle mearkkašanveara lassánan 2005 rájes 2006/2007 rádjái.
Dette skyldes trolig at ordningen med driftstilskudd ble opprettet i den perioden og gir seg utslag i bedre driftsresultat fra det ene året til det andre.	Sivvan dasa lea árvideames ahte dien áigodagas ásahuvvui doaibmadoarjjaortnet, ja dat lea dagahan ahte doaibmaboađus jagis jahkái leat buorránan.
Tabell 2.11 Nøkkeltall for utøvere 2005-2007	Tabealla 2.11 Duojáriid váldologut 2005-2007
egenprod.	Iežas duoji
Gj. snitt 2007 (N=29) 165 353 245 984 153 828 94 216 Gj.	vuovdindienas Oppalaš vuovdindietnasat Doaibmagolut duodji Doaibmaboađus G. mearri 2007 (N=29) 165 353 245 984 153 828 94 216
snitt 2006(N=30) 138 142 138 545 93 636 94 670 Gj.	138 142 138 545 93 636 94 670
snitt 2005(N=30) 118 929 153 656 95 355 37 138	118 929 153 656 95 355 37 138
Lønnsinntekt utenom duodji	Bálkádietnasat earret duoji
Av de 29 duodjibedriftene som leverte rapportskjemaet for inntektsåret 2007, var det 15 utøvere som oppga at de hadde lønnsinntekt utenom duodji.	Dan 29 duodjefitnodagas mat sáddejedje raportaskovi dienasjahkái 2007, almmuhedje 15 duojára ahte sis lea eará bálkádienas lassin duodjedietnasa.
Det vil si at halvparten av de som svarte hadde lønnsinntekt utenom duodji.	Dat meakkaša ahte bealis sis geat vástidedje lei bálkádienas lassin dasa maid duojis dinejedje.
Total lønnsinntekt er oppgitt til 1,52 mill. kr og gir gjennomsnittlig lønnsinntekt for de 15 på kr 101 338.	Almmuhuvvon bálkádietnasat oktiibuot leat 1,52 mill. kr. ja gaskamearálaš bálkádienas dan 15 duojárii šaddá de 101 338 kr..
Gjennomsnittlig lønnsinntekt utenom duodji er gått ned fra 2006, jf. tabellen nedenfor.	Gaskamearálaš bálkádienas maid dinejit lassin dasa maid duddjomiin dinejit, lea njiedjan 2006 rájes, geahča tabealla dás vuoábealde.
Det er svært liten forskjell mellom gruppen som har oppgitt lønnsinntekt utenom duodji og hele gruppen, jf. tabellen ovenfor.	Lea hui unnán erohus dan joavkkus mii lea almmuhan ahte sis lea bálkádienas earret duoji ja olles joavkku, geahča tabeallas dás bajábealde.
Tabell 2.12 Nøkkeltall i gjennomsnitt for søkere med lønnsinntekt utenom duodji	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabealla 2.12 Ohcciid gaskamearálaš váldologut geain lea bálkádienas lassin duddjomii
Salgsinnt	Iežas duoji
egenprod. duodji Totale salgsinntekter Driftskostnaderduodji Driftsresultat Lønnsinntekt utenom duodji Gj. snitt 2007(N=15) 154 659 242 883 153 999 92 866 101 338 Gj.	vuovdindienas Oppalaš vuovdindietnasat Doaibmagolut duodji Doaibmaboađus Bálkádienas earret duoji G. mearálaš 2007 (N=15) 154 659 242 883 153 999 92 866 101 338
snitt 2006 (N=18) 132 870 133 335 102 066 78 287 158 473 Gj.	G. mearálaš 2006 (N=18) 132 870 133 335 102 066 78 287 158 473
snitt 2005 (N=17) 129 536 170 520 110 336 34 391 131 942	G. mearálaš 2005 (N=17) 129 536 170 520 110 336 34 391 131 942
Produksjonslokaler, salgskanaler og kompetanse	Duodjelanjat, vuovdinkanálat ja gelbbolašvuohta
Hvorvidt søkere har egne eller bruker felles produksjonslokaler, er interessant for avtalepartene å få mer informasjon om.	Šiehtadallanbealálaččaide lea miellagiddevaš oažžut eanet dieđuid dan birra man muddui ohcciin leat iežaset duodjelanjat vai duddjojit go oktasaš duodjelanjain.
Det ble derfor spurt om hvorvidt de i 2007 hadde egne, bruker felles lokaler eller leier produksjonslokaler.	Danin jerrojuvvui 2007:s ahte leat gos sis sin iežaset duodjelanjat, geavahit go oktasaš lanjaid vai láiguhit go lanjaid.
Av de 29 i analyseutvalget, hadde nærmere 80 % (23) egne produksjonslokaler, kun 1 utøver brukte felles produksjonslokale, 3 utøvere leide lokaler og 2 utøvere fant ikke noen av kriteriene som aktuelle.	Lagabui 80 % (23) dan 29 duojáris geat ledje mielde guorahallanjoavkkus vástidedje ahte sis leat iežaset duodjelanjat, dušše 1 duojár geavahii oktasaš duodjelanjaid, 3 duojára láigohedje lanjaid ja 2 duojára eai gávdnan makkárge vástádusa mii sidjiide heivii.
Søkerne ble videre bedt om å oppgi de viktigste salgskanalene innenfor 6 mulige salgskanaler, og det var 18 som svarte på dette spørsmålet.	Ohccit bivdojuvvo čállit mat leat sin deháleamos vuovdinkanálat, sii galge válljet 6 vejolaš vuovdinkanála gaskkas, ja ledje 18 geat vástidedje dán gažaldaga.
Svarene viste at salg Direkte til kunde og Egen salgsbod er viktigst for de utøverne som svarte, deretter Butikk og Messer.	Vástádusat čájehit ahte vuovdin Njuolga kundarii ja Iežas vuovdinbuvri leat dehálepmosat daid duojáriidda geat vástidedje, dasto Rámbuvri ja Márkanat.
Som for tidligere år mente utøverne som svarte at Postordre og Internet er minst viktig.	Nugo ovddit jagiid ge, de vástidedje duojárat dál maid ahte Poasttas diŋgon / vuovdin ja Inteneahtta leat unnimus dehálaččat sidjiide.
En oppsummering viser at de tradisjonelle salgskanalene er viktigst, herunder direkte til kunde og i egen salgsbod spesielt.	Čoahkkágeassu čájeha ahte árbevirolaš vuovdinkanálat leat dehálepmosat, nugo njuolga vuovdin kundarii ja earenoamážit dat ahte alddis lea vuovdinbuvri.
Nyere salgskanaler som postordre og internet har mindre omfang.	Leat unnán geat geavahit ođđa vuovdinkanálaid nugo poasttas vuovdima ja interneahta.
I det årlige rapporteringsskjemaet fra utøverne skal det også opplyses om realkompetanse og formell kompetanse.	Duojáriid jahkásaš raporterenskovis galgá maid almmuhit lea go sus alddis čohkkon máhttu dahje formálalaš gelbbolašvuohta.
Imidlertid var svargrunnlaget vedrørende dette så svakt i den siste tilgjengelige økonomiske rapporten fra 2008 (10 tilfredsstillende svar) at det gir for lite grunnlag til å presentere en oversikt over kompetansegrunnlaget til utøverne.	Muhto maŋemus ekonomalaš raporttas 2008:s, leat nu moattes vástidan (10 dohkálaš vástádusa) ahte dat lea beare unnán vuođđu man mielde sáhtášii presenteret duojáriid gelbbolašvuođa.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 2.5 Resultat av behandling av driftstilskudd – utvikling og fordeling på beløp, kjønn og geografi	2.5 Doaibmadoarjagii meannudeami boađus – ovdáneapmi, movt doarjjasumma juogaduvvo ja movt juohkásit sohkabeali ja geográfiija ektui
Driftstilskuddsordningen ble opprettet i 2005, men 2006 var det første året driftstilskudd ble tildelt.	Doaibmadoarjjaortnet ásahuvvui 2005:s, muhto doaibmadoarjja juogaduvvui vuosttaš geardde 2006:s.
De aller fleste får driftstilskudd på 40 % av omsetningen året før søknadsbehandlingen skjer.	Eatnasiidda juolluduvvo 40 % doaibmadoarjja dan vuovdima ektui mii lei jagi ovdal ohcamuša meannudeami.
Noen har omsetning over kr 375.000, som er maksimalt beregningsgrunnlag for tilskudd, og får derfor ikke mer enn maksimaltilskuddet på kr 150.000.	Muhtumiid duodjejohtu lea badjel 375.000 kr., mii lea eanemus maid sáhttá dinet man vuođul doarjja rehkenastojuvvo, ja danin sii eai oaččo ge eambbo go 150.000 kr. mii lea alimus doarjjasumma.
Det er en tendens til at klart flere har omsetning på mer enn kr 375.000 (ca. 20 % i 2009) og derfor ikke oppnår mer enn maksimaltilskuddet på kr 150.000.	Orro mannamen dan guvlui ahte čađat leat eanebut geain duodjejohtu lea eambbo go 375.000 kr. (sullii 20 % 2009:s) ja danin sii eai olat oažžut eanet go eanemusdoarjaga, mii lea 150.000 kr..
Vi ser at antall som har søkt om driftstilskudd har økt jevnt i perioden 2006-2009.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Mii oaidnit ahte sin lohku geat ohcet doaibmadoarjaga lea jámma lassánan áigodagas 2006-2009.
Bare noen få av disse har fått avslag fordi de ikke oppfylte vilkårene for å få støtte.	Dušše moaddásii lea biehttaluvvon doarjja danin go eai deavdde eavttuid maid vuođul doarjja addojuvvo.
De fleste av de som står i Duodjiregisteret de siste årene, og som ikke har søkt, har trolig omsetning under kr 50.000, og dermed ikke grunnlag for å søke driftstilskudd.	Eatnasiin sis geat leat Duodjeregistaris mielde, geat leamaš das mielde maŋemus jagiid, ja geat eai leat ohcan, lea árvideames duodjedienas vuollel 50.000 kr, ja danin sis ii leat vuođđu ohcat doaibmadoarjaga.
Her kan nok også være noe naturlig avgang som følge av høg alder på en del av utøverne.	Sáhttá gal maid leat lunddolaš sivva dasa ahte muhtumat eai šat oza, go muhtun duojárat leat juo oalle alla agát olbmot.
Tabell 2.13 Resultat av behandling av driftstilskudd	Tabealla 2.13 Doaibmadoarjagiid meannudeami bohtosat
Tildelingsår / Saksbehandlingsår 2006 2007 2008 2009	Ohcan ja ožžon biehttalusa danin go lea vuovdán vuollel 50.000 kr..
Søkt og fått tilskudd på 40 % av omsetning forrige år Søkt og fått maksimalt tilskudd på kr. 150.000 Søkt og fått avslag pga omsetning under kr. 50.000 Søkt og fått avslag av andre grunner Sum søknader Andel innvilget driftstilskudd 96 % 96 % 100 % 100 % Andel innvilget 40% av omsetning forrige år 90 % 89 % 89 % 83 %	Ohcan ja ožžon biehttalusa eará sivaid dihtii Oktiibuot ohcamušat Man stuora oassi lea ožžon doaibmadoarjaga 96 % 96 % 100 % 100 % Man stuora oassi ožžon 40 % ovddit jagi dietnasa ektui 90 % 89 % 89 % 83 %
Samlede driftstilskudd til duodjinæringen har økt fra 2,2 til 3,6 mill. kr i perioden 20062009, en økning på 64 %.	Oktiibuot doaibmadoarjja duodjeealáhussii lea lassánan 2,2 mill. kr. rájes gitta 3,6 mill. kr. rádjái áigodagas 2006-2009, mii lea 64 % lassáneapmi.
Økningen skyldes både flere søknader og at flere får høyere tilskuddsbeløp.	Lassáneapmi boahtá sihke das ahte leat eambbo ohccit ja ahte eanebuidda juolluduvvo stuorát doarjjasumma.
Mens driftstilskuddene i gjennomsnitt var på kr 43.000 i 2006 var de økt med 44 % til kr 63.000 i 2009.	2006:s ledje doaibmadoarjagat gaskamearálaččat 43.000 kr. ja 2009 rádjái leat dat lassánan 63.000 kr. rádjái, dahje 44 %.
Tabell 2.14 Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd.	Tabealla 2.14 Juolluduvvon doaibmadoarjja duojáriidda geat leat ohcan doaibmadoarjaga.
Driftstilskudd totalt 2 206 000 2 803 000 3 233 000 3 622 000 +64 % Budsjettert / avsatt tilskudd 3,3 mill kr 3,0 mill kr 3,0 mill kr 3,3 mill kr Antall utøvere 51 53 54 58 +14 Gjennomsnittstilskudd pr. utøver 43 300 52 900 59 900 62 500 +44 % Driftstilskudds andel av omsetning året før 38 % 38 % 38 % 35 % Driftstilskudds andel av omsetning samme år 30 % 33 % 32 %	Juolludanjahki / Áššemeannudanjahki 2006 2007 2008 2009 Rievdan Oktiibuot doaibmadoarjja 2 206 000 2 803 000 3 233 000 3 622 000 +64 % Bušehttii biddjon / sirrejuvvon doarjja 3,3 milj kr 3,0 miljkr 3,0 milj kr 3,3 miljkr Duojáriid lohku 51 53 54 58 +14 Gaskamearálaš doarjja guđege duojárii 43 300 52 900 59 900 62 500 +44 % Doaibmadoarjjaoassi ovddit jagi vuovdimis 38 % 38 % 38 % 35 % Doaibmadoarjjaoassi seamma jagi vuovdimis 30 % 33 % 32 %
Hele 75 % av samlede driftstilskudd ble i 2009 tildelt kvinnelige utøvere, en økning fra 69 % i 2006.	Olles 75 % oppalaš doaibmadoarjagis juolluduvvui 2009:s duojáriidda geat leat nissonolbmot, dat lea 69 % lassáneapmi 2006 ektui.
Det skyldes at kvinnelige utøvere i gjennomsnitt mottar større tilskudd (pga. større omsetning) og at det er klart flere kvinner som søker og mottar tilskudd.	Sivvan dasa lea ahte nissonolbmot gaskamearálaččat ožžot stuorát doarjagiid (go vuvdet eanet) ja go leat čielgasit eanet nissonolbmot geat ohcet ja ožžot doarjaga.
Tabell 2.15 Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kvinner og menn	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Tabealla 2.15 Juolluduvvon doaibmadoarjja duojáriidda geat leat ohcan doaibmadoarjaga; nissonolbmot ja dievddut
Tildelingsår / Saksbehandlingsår 2006 2007 2008 2009 Endring	Gaskamearálaš doaibmadoarjja, nissonolbmot 47 500 58 300 66 600 66 400 +40 %
Driftstilskudd til kvinner 1 520 000 1 982 000 2 332 000 2 723 000 +79 % Driftstilskudd til menn 686 000 866 000 962 000 900 000 +31 % Driftstilskudd totalt 2 206 000 2 848 000 3 294 000 3 622 000 +64 % Andel av driftstilskudd til kvinner 69 % 70 % 71 % 75 % Gjennomsnittlig driftstilskudd, kvinner 47 500 58 300 66 600 66 400 +40 % Gjennomsnittlig driftstilskudd, menn 36 100 45 600 50 600 52 900 +47 %	Gaskamearálaš doaibmadoarjja, dievdoolbmot 36 100 45 600 50 600 52 900 +47 %
Desidert størst andel av driftstilskuddene går til duodjiutøvere i Kautokeino kommune, nemlig 1,8 mill. kr eller 51 % i 2009.	Buot stuorámus oassi doaibmadoarjagiin mannet Guovdageainnu suohkana duojáriidda, namalassii 1,8 mill. kr dahje 51 % 2009:s.
Andelen har ligget stabilt på dette nivå de senere år.	Diet oassi lea alle jámma leamaš dien dásis maŋemus jagiid.
Nest størst andel av samlet tilskudd går til Karasjok med 29 % i 2009, men andelen har gått gradvis ned fra 41 % i 2006.	Nubbin stuorámus oassi oktasaš doarjagiin manná Kárášjohkii, 29 % jagis 2009, muhto dát oassi lea dađistaga njiedjan 42 % rájes 2006:s.
For andre regioner har andelen av samlede driftstilskudd økt fra 10 % til 20 % i perioden 2006-2009.	Eará regiovnnain lea oppalaš doaibmadoarjjaoassi lassánan 10 % rájes 20 % rádjái áigodagas 2006-2009.
Ser en på gjennomsnittlig driftstilskudd pr. duodjiutøver var den i 2009 høyest i Karasjok med kr 76.000, lavest i Kautokeino med kr 54.000 og i andre regioner kr 71.000.	Jus geahčča gaskamearálaš doaibmadoarjagii juohke duojára nammii, de dat lei 2009:s alimus Kárášjogas, gos lei 76.000 kr., ja vuolemus Guovdageainnus, gos lei 54.000 kr.. Eará regiovnnain lei 71.000 kr..
Ser en på utviklingen i gjennomsnittlige tilskudd perioden 2006-2009 har de økt mest i Kautokeino (+60 % og minst i Karasjok (+18 %	Jus geahččá movt gaskamearálaš doarjja lea ovdánan áigodagas 2006-2009, de dat lea ovdánan eanemusat Guovdageainnus (+60 % ja unnimusat Kárášjogas (+18 %
Tabell 2.16 Tildelt driftstilskudd til duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd; kommuner	Tabealla 2.16. Doaibmadoarjagiid juohkin duojáriidda geat leat ohcan doaibmadoarjaga;
Tildelingsår / Saksbehandlingsår 2006 2007 2008 2009 Endring	suohkanat
Kautokeino 1 084 000 1 363 000 1 670 000 1 843 000 +70 % Karasjok 903 000 1 027 000 1 141 000 1 067 000 +18 % Andre Finnmark 195 000 259 000 286 000 402 000 Andre fylker 24 000 199 000 197 000 311 000 Sum driftstilskudd 2 206 000 2 848 000 3 294 000 3 622 000 +64 % Andel av driftstilskudd Kautokeino 49 % 48 % 51 % 51 % Andel av driftstilskudd Karasjok 41 % 36 % 35 % 29 % Andel av driftstilskudd andre 10 % 16 % 15 % 20 % Gjennomsnittlig driftstilskudd, Kautokeino	Juolludanjahki / Áššemeannudanjahki 2006 2007 2008 2009 Rievdan Guovdageaidnu 1 084 000 1 363 000 1 670 000 1 843 000 +70 % Kárášjohka 903 000 1 027 000 1 141 000 1 067 000 +18 % Muđui Finnmárkkus 195 000 259 000 286 000 402 000 Eará fylkkat 24 000 199 000 197 000 311 000 Oktiibuot doaibmadoarjja 2 206 000 2 848 000 3 294 000 3 622 000 +64 % Doaibmadoarjaga oassi Guovdageaidnu 49 % 48 % 51 % 51 % Doaibmadoarjaga oassi Kárašjohka 41 % 36 % 35 % 29 % Doaibmadoarjaga oassi earát 10 % 16 % 15 % 20 % Gaskamearálaš doaibmadoarjja, Guovdageaidnu
33 900 44 000 53 900 54 200 +60 %	33 900 44 000 53 900 54 200 +60 %
Gjennomsnittlig driftstilskudd, Karasjok 64 500 79 000 81 500 76 200 +18 % Gjennomsnittlig driftstilskudd, andre 43 800 50 900 53 700 71 300 +63 %	Gaskamearálaš doaibmadoarjja, earát 43 800 50 900 53 700 71 300 +63 %
2.6 Oppsummerende vurderinger	2.6 Oktiičohkkejeaddji árvvoštallamat
Ved en oppsummering av dataanalysene foran, samt at vi ser dette i sammenheng med kvalitative vurderinger (bl.a. basert på innsikt fra intervjuene), vil vi nedenfor gi noen indikasjoner på effekter av driftstilskuddsordningen.	Dás vuolábealde áigut muhtun árvvoštallamiid buktit dasa makkár váikkuhus doaibmadoarjjaortnegis lea leamaš. Dan dahkat go geahččat buot ovdalis čilgejuvvon dataanalysaid, ja guorahallat daid kvalitatiiva árvvoštallamiid oktavuođaš (maid earet eará leat čohkken jearahallamiin).
Kvantitative analyser av effekter	Váikkuhusaid kvantitatiiva suokkardallan
Som det gikk fram tydelig av analysene foran er det en høy konsentrasjon av landets duodjiutøvere i kommunene Karasjok og Kautokeino.	Nugo čielgasit bođii ovdan ovdalis čilgejuvvon analysain, de dán riikkas leat eanemus duojárat Kárášjoga gielddas ja Guovdageainnu suohkanis.
I 2008 var hele 81 % av utøverne i duodjiregisteret fra de to kommunene.	2008:s ledje olles 81 % duodjeregistara duojáriin eret dien guovtti suohkanis.
Duodji er en kvinnedominert næring med 65 % av utøverne i duodjiregisteret og 71 % av søknadene om driftstilskudd.	Duodji lea dakkár ealáhus gos leat hui ollu nissonolbmot, olles 65 % duojáriin duodjeregistaris leat nissonolbmot ja 71 % sis geat ohcet doaibmadoarjagiid, leat nissonolbmot.
Gjennomsnittsalderen er relativt høy og har økt fra 46 år i 2005 til 51 år i 2007.	Gaskamearálaš ahki lea oalle allat ja 2005 rájes 2007 rádjái lea dat loktanan 46 jagis 51 jahkái.
Funn fra analysen kan oppsummeres i følgende underpunkt:	Gávdnosiid maid guorahallamiin lea ovdanbuktán sáhttá čuovvovaš vuolitčuoggáide čohkket:
 Antall duodjiutøvere i duodjiregisteret har økt betydelig, fra 49 utøvere i 2006 til 72 i 2009 (+47 %	 Duojáriid lohku duodjeregistaris lea oalle ollu lassánan, 2006:s ledje das 49 duojára ja 2009:s ledje 72 (+47 %
 De totale salgsinntektene av egenprodusert duodji har økt med 76 % i perioden 2005-2008 blant utøverne som har søkt driftstilskudd, og utgjorde 10,2 mill. kr. i 2008.	 Oppalaš vuovdindietnasat mat bohtet dujiin maid ieš lea ráhkadan, leat lassánan 76 % áigodagas 2005-2008 duojáriid gaskkas geat leat ohcan doaibmadoarjaga, ja lei 10,2 mill. kr. 2008:s.
 Gjennomsnittlig salgsinntekt for egenprodusert duodji var i 2008 på kr 176.200, noe som var en økning på 54 % fra 2005.	 Gaskamearálaš vuovdindienas dujiin maid ieš lea ráhkadan lei 2008:s 176.200 kr., ja dat lea 54 % lassáneapmi 2005 ektui.
 Det er blitt flere duodjiutøvere / - bedrifter med høyere omsetning enn det var i 2005, og i 2007 var det 6 utøvere / bedrifter med over kr. 250 000 i omsetning på egenprodusert duodji.	 Leat boahtán eanet duojárat / duodjefitnodagat main lea eanet dienas go 2005:s lei, ja 2007:s ledje 6 duojára / duodjefitnodaga geat / mat vuvde iežaset ráhkaduvvon dujiid badjel 250 000 kr. ovddas.
 Det er klart flere kvinnelige utøvere i dudjiregisteret, og antall kvinner øker mest.	 Leat áibbas čielgasit eanet nissonolbmot geat leat duodjeregistaris, ja nissonoolbmuid lohku lassána eanet go dievdduid lohku.
Kvinner har også hatt 20-25 % høyere gjennomsnittlig omsetning av egenprodusert duodji i perioden 2005-2008.	Nissonolbmuin lea maid leamaš 20-25 % eanet gaskamearálaš vuovdindienas iežaset ráhkaduvvon dujiin áigodagas 2005-2008.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3  Driftsresultatet for de som er med i undersøkelsen (rapport 20.8.2008), var i gjennomsnitt på kr 94 216, noe som er på samme nivå som i 2006, men betydelig høyere enn driftsresultatet i 2005 (året før tildeling av driftstilskudd) da det var på kr 37.000.	 Sin doaibmaboađus geat leat mielde guorahallamis (raporta 20.8.2008), lei gaskamearálaččat 94 216 kr.. Dat lea seamma dássi go lei jagis 2006, muhto oalle ollu eambbo go 2005 doaibmaboađus lei (jagi ovdal go álge juohkit doaibmadoarjaga), mii lei 37.000 kr..
 Om lag halvparten av de som har svart har oppgitt å ha lønnsinntekt utenom duodji, og de hadde i perioden 2005-2007 en gjennomsnittlig lønnsinntekt på hhv. kr 132.000, kr 158.000 og kr 101.000.	 Sullii bealli sis geat leat vástidan, leat čállán ahte sis lea bálkádienas lassin duddjomii, ja sin gaskamearálaš bálkádienas jagis 2005 lei 132.000 kr., 2006:s dat lei 158.000 kr. ja 2007:s fas 101.000 kr..
At lønnsinntekten var mindre i 2007 enn tidligere år kan muligens bety at flere utøvere velger å bruke mer tid på duodji.	Dat ahte bálkádienas lei unnit 2007:s go ovddit jagiid, sáhttá mearkkašit dan ahte eanet duojárat válljejit geavahit eanet áiggi duddjomii.
 Kartleggingen viser også at produksjonslokaler og salgskanaler er tradisjonelle og lite har endret seg.	 Kárten čájeha maid ahte duodjelanjat ja vuovdinkanálat leat árbevirolaččat ja unnán lea rievdan áiggi mielde.
De aller fleste har egne produksjonslokaler og de fleste selger direkte til sluttbruker hjemme eller fra egen salgsbod	Eatnasiin leat alddineaset duodjelanjat ja eatnasat vuvdet duoji ruovttus dahje iežaset vuovdinbuvddain njuolga oastái.
Ovennevnte viser at de fleste evalueringsindikatorene, definert med utgangspunkt i evalueringsmandatet, har utviklet seg positivt i hele perioden driftstilskuddsordningen har vart.	Ovdalis čilgejuvvon áššit čájehit ahte eanas mihtut maid árvvoštallamis geavahit, mat leat dan árvvoštallanmandáhtas mii mis lei, čujuhit ahte lea leamaš buorre ovdáneapmi olles dan áigodaga go doaibmadoarjjaortnet lea leamaš doaimmas. Ovdamearkkadihte lea
Omsetningen har for eksempel økt også i 2008/2009 selv om finanskrisa satte inn og var forventet å redusere turiststrømmen og kjøpekraften derfra.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 vuovdin lassánan maiddái 2008/2009 vaikko dalle lei finánsaroassu ja ledje vuordán ahte bohtet unnit turisttat ja ahte dat váikkuha vuovdimii.
En av hovedproblemstillingene for tilskuddsmyndigheten Sametinget kan bli å avveie hvor mye de er villig til å prioritere av samlet tilskuddsramme for å oppnå denne effekten ?	Okta váttis váldočuolbma Sámediggái, mii lea doarjjaeiseváldi, lea máhttit veardádallat man ollu sis lea dáhttu vuoruhit ollislaš doarjjarámmas joksan dihtii dán váikkuhusa ?
Problemstillingen vil aktualiseres for eksempel hvis mange flere kommer inn i duodjiregisteret og utøverne øker omsetningen betydelig ettersom tilskuddet øker proporsjonalt med omsetningen (40 % maksimalt kr 150.000).	Dát čuolbma šadda hui áigeguovdil ovdamearkkadihte de jus ollu eanet duojárat bohtet duodjeregistarii ja duojáriid dienas lassána danin go doarjjasumma lassána seammás go vuovdin lassána (40 % eanemusat 150.000 kr.).
Dersom det fortsatt er slik at næringsrettet duodji skal prioriteres, i den hensikt å øke omsetning og lønnsom sysselsetting, vil en måtte revurdere strukturen på tilskuddene – dvs. hvordan tilskuddene tildeles.	Jus ain lea nu ahte duodji ealáhussan galgá vuoruhuvvot, dainna ulbmiliin ahte lasihit dinema ja gánnáhahtti bargosajiid, de dáidá fertet ođđasis veardádallat doarjagiid struktuvrra – namalassii dan movt doarjagat juogaduvvojit.
Tabell 2.17 Oppsummering Driftstilskuddet – budsjett, tildelte midler, antall duodjiutøvere i duodjiregisteret, antall tilskudd, gjennomsnittlig tilskudd pr utøver.	Tabealla 2.17 Čoahkkáigeassu doaibmadoarjagat - bušeahtta, juolluduvvon doarjagat, duojáriid lohku geat leat duodjeregistaris, doarjagiid lohku, gaskamearálaš doarjja guđege duojárii
Budsjettår 2006 2007 2008 2009 2010 Budsjett - 3,28 mill kr 3,0 mill kr 3,0 mill kr 3,3 mill kr 3,65 mill kr Tildelt - 2,206 mill kr 2,803 mill kr 3.233 mill kr 3.622 mill kr Antall utøvere 49 59 63 72 Antall mottakere - 49 51 54 58 Gjennomsnittlig tilskudd pr utøver	Bušeahttajahki 2006 2007 2008 2009 2010 Bušeahtta - 3,28 mill kr 3,0 mill kr 3,0 mill kr 3,3 mill kr 3,65 mill kr Juolluduvvon - 2,206 mill kr 2,803 mill kr 3.233 mill kr 3.622 mill kr Duojáriid lohku 49 59 63 72 Vuostáiváldiid lohku - 49 51 54 58 Gaskamearálaš doarjja guđege duojárii
- kr 43.300 kr 52.900 kr 59.900 kr 62.500	- 43.300 kr 52.900 kr 59.900 kr 62.500 kr
Kvalitative analyser av effekter (dokument og intervjubasert datagrunnlag)	Ávkki kvalitatiiva analysat (dokumeanttat ja dieđut maid jearahallamiin leat čohkken)
Hovedinntrykkene fra de kvantitative dataene ovenfor understøttes av gjennomgangen vi har hatt av øvrige dokumenter og intervju med representanter for duodjinæringen / duodjiorganisasjonene og forvaltningen.	Váldojurddadovdu mii boahtá ovdalis čilgejuvvon kvantitatiiva datain, nannejuvvo dain eará dokumeanttain maid mii leat geahčadan ja jearrahallamiin maid leat čađahan, mas ledje mielde duodjeealáhusa / duodjeservviid ja hálddahusa ovddasteaddjit.
Informantene er samstemte i at driftstilskuddsordningen har ført til at mange flere har funnet grunnlag for å satse mer på duodjivirksomheten og ført til økt omsetning.	Informánttain lea seamma oaivilvuohta das ahte doaibmadoarjjaortnet lea váikkuhan dan ahte eanebut leat gávnnahan ahte lea vuođđu bargagoahtit eanet duodjedoaimmaiguin ja dat lea maid dagahan dan ahte vuovdin lea lassánan.
På grunn av tilskuddskravene har det motivert / presset flere til å formalisere forholdene i bedriften sin ved å registrere seg med enkeltmannsforetak og skaffe seg organisasjonsnummer hos Brønnøysundregistrene.	Gáibádusat mat leat doaibmadoarjagiidda, leat movttiidahttán / bággen eanebuid formáliseret iežaset fitnodatdoaimmaid, ja leat registreren ovttaolbmofitnodagaid ja ožžon organisašuvdnanummara Brønnøysundregistariin.
Man har også et større incentiv til både å synliggjøre og øke omsetningen ettersom tilskuddsutmålingen er utformet slik at tilskuddene øker med økende omsetning. Selv om noen mener at de fleste driftstilskuddsmottakerne drev med duodji også før ordningen, og	Lea maid šaddan stuorát ágga sihke oainnusindahkat bargguid ja lasihit vuovdima, danin go doarjjaulbmilat leat hábmejuvvon dan láhkái ahte doarjja lassána dađimielde go duodjejohtu lassána.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 at hovedeffekten er styrket satsing hos allerede etablerte duodjiutøvere, hevdes det at mange ikke ville begynt eller fortsatt med duodji uten driftstilskuddsordningen, særlig kvinner.	Vaikko muhtumat oaivvildit ge ahte eanas doarjjavuostáiváldit barge juo dujiin ovdal go dát ortnet ásahuvvui, ja ahte váldováikkuhus dasto lea ge nannet duojáriid mat juo leat sajáiduvvan duojárat, de daddjo maid ahte máŋggas eai livčče álgán dahje joatkán dujiin jus doarjjaortnet ii livčče ásahuvvon, earenoamážit nissonolbmot.
Det er også de som mener at driftstilskuddsordninga er det viktigste av duodjivirkemidlene da det er en forutsigbar og langsiktig basisinntekt for virksomheten som en kan stole på.	Leat maid sii geat oaivvildit ahte doaibmadoarjjaortnet lea dehálaš váikkunagaskaoapmi duodjái, danin go dan sáhttá juo ovdagihtii rehkenastit ja dat lea dakkár vuođđodienas masa sáhttá luohttit.
En informant framhevet tilskuddsmidlenes betydning for utøverne ved de følte at driftstilskuddsordningen betydde en anerkjennelse av duodjinæringen, og at selve anerkjennelsen er viktigere motivasjonsfaktor enn selve tilskuddsbeløpet.	Okta informánttain lohká maid ahte doarjjaortnet lea maid váikkuhan dasa ahte duodji lea dohkkehuvvon ealáhussan, ja ahte dát dohkkeheapmi lea dehálit movttiidahttinfaktor go iešalddis doarjjasumma.
Det er en klar bevissthet både hos næringsrepresentanter og myndigheter at driftstilskuddet på 40 % av salgsinntektene er et særdeles gunstig virkemiddel for duodjiutøverne.	Sihke ealáhusa ovddasteddjiin ja eiseválddiin lea hui čielga oaidnu dasa ahte doaibmadoarjja mii juolluduvvo 40 % vuovdindietnasa ektui, lea earenoamáš ábas váikkuhangaskaoapmi duojáriidda.
Av datagrunnlaget foran framkommer at nærmere 2/3 av driftsresultatet skyldes driftstilskuddet, og uten driftstilskuddet ville det nesten ikke vært noe overskudd å leve av.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 doaibmadoarjja dahká lagabui 2/3 oasi doaibmabohtosis, ja almmá doaibmadoarjaga haga ii livčče báljo leamaš dan meare dienas ahte dainna birgešii.
Duodjiprodukter er dyre og relativt eksklusive produkter i markedet, og ved lavkonjunkturer går salget ned.	Duojit leat divrasat ja oalle earenoamáš gálvu márkanis, ja go servodagas lea heittot ruhtaáigi, johtá duodji hejot.
Da gir driftstilskuddet muligheter for duodjibedriften til å overleve selv om en driver for ” halv maskin ”, og en kan utnytte tida til å utvikle seg.	Diekkár dilis dahká doaibmadoarjja vejolažžan duodjefitnodahkii ceavzit vaikko vel bargá ge dušše ” bealle fámuin ”, ja sáhttá dán áiggi geavahit iežas ovddideapmái.
Et grunnleggende spørsmål vedrørende virkemiddelordningen er om en tilskuddssats på 40 % av omsetning inntil kr 375.000, i et ubegrenset antall år, er en for bra ordning dersom formålet er lønnsom næringsutvikling.	Okta vuođđogažaldat mii guoská váikkuhandoarjjaortnegii, lea ahte lea go 40 % doarjjamearri vuovdima ektui gitta 375.000 kr rádjái, vaikko man ollu jagiid, dette nu buorre ortnet jus ulbmil lea oažžut gánnáhahtti ealáhusovdáneami.
Vurdert som kulturelt betinget næringstiltak vil en naturligvis stå friere til å gi høye tilskudd til ulike kulturelt gode formål enn for tiltak der lønnsomhet vektlegges mer.	Jus dán árvvoštallá kulturguoddi ealáhusdoaibman, de diehttelas lea álkit addit alla doarjagiid iešguđetlágán buriid kultuvrralaš ulbmiliidda go de jus doarjagiid ulbmilis galgá eanet deattuhit gánnáhahttima go kultuvrra.
Når det gjelder driftstilskuddets effekt på utviklingen i duodjibedriftene, så vises det til at riktignok finnes egne virkemidler som investerings- og utviklingstilskudd.	Mii guoská dasa man ávkkálaš doaibmadoarjja lea duodjefitnodagaid ovdáneapmái, de čujuhuvvo dasa ahte gávdnojit gal juo sierra váikkuhangaskaoamit nugo investeren-ja ovdánahttindoarjja.
Imidlertid, før man kommer så langt, så hevdes det at det er driftstilskuddene som gir den faste økonomisk tryggheten slik at en tør satse.	Almmatge, ovdal nie guhkás joavdá, de čuoččuhuvvo ahte leat doaibmadoarjagat mat addet dan meare nanu ruđalaš oadjebasvuođa ahte duojár duostá duođas bargagoahtit nannet iežas doaimma.
40 % i driftstilskudd er relativt mye for små aktører, og gir en viss frihet til å kunne eksperimentere med produksjon og produktutvikling.	40 % doaibmadoarjjan lea oalle ollu dakkár duojáriidda geat smávvát barget, ja dat addá vissis friddjavuođa geahččaladdat buvttademiin ja buktagiid ovdánahttimiin.
Duodjiutøvere flest vil gjerne slippe arbeidskrevende søknadsarbeid som ulike prosjekttilskudd krever (for eksempel søknader om investeringstilskudd, utviklingstilskudd mv.).	Eanas duojárat hálidivčče áinnas beassat ohcamušbargguin maidda manná ollu áigi, nugo iešguđetlágan prošeaktaohcamušain (ovdamearkkadihte investerendoarjja, ovdánahttindoarjja jna.).
I følge nøkkelinformanter bruker derfor enkelte duodjiutøvere det økonomiske fundamentet og fleksibiliteten som driftstilskuddet gir til mindre produksjonsmaskiner og mindre investeringer generelt.	Muhtun váldoinformánttaid dieđuid mielde geavahit ge muhtun duojárat dan ekonomalaš vuođu ja vejolašvuođaid maid doaibmadoarjja addá smávit buvttadanmašiinnaide ja smávit investeremiidda.
Noen har også brukt den styrkede økonomien driftstilskuddet gir til å leie seg inn hjelpepersonell når de selv er på opplæring.	Doaibmadoarjja buorida ruhtadili, ja danin leat muhtumat maid sáhttán bálkáhit veahkkebargiid dan botta ieža leat oahpu váldimin.
Driftstilskuddet oppleves dermed veldig fleksibelt og enklere, særlig for småskalabedrifter, enn å måtte søke tilskudd til hvert eneste investerings- og utviklingstiltak.	Danin lea eandalii smávva fitnodagaid mielas doaibmadoarjja miha eanet muhttálaš ja álkit go dat ahte čađat šaddat ohcat sierra doarjaga juohke áidna investeremii ja ovdánahttindoibmii.
Dvs. høyeste omsetning som utløser 40 % tilskudd av hele omsetningsbeløpet. Maksimalt	Mearkkaša alimus summa maid sáhttá dinet go galgá oažžut 40 % doarjaga olles vuovdinsumma
tilskudd er kr 150.000.	Alimus doarjja lea 150.000 kr..
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 3 Vurdering av kriteriene for driftstilskudd	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 3 Doaibmadoarjagiid eavttuid árvvoštallan
3.1 Problemstillinger og kriteriene for duodjiregisteret og driftstilskudd til duodjibedrifter	3.1 Áššečuolmmat, eavttut maid vuođul beassá duodjeregistarii ja doaibmadoarjja duodjefitnodagaide
Her skal vi for enkelte av kriteriene om driftstilskudd vurdere om de er formålstjenlige i forhold til å oppnå målsettingen med ordningen.	Dás áigut árvvoštallat muhtun doaibmadoarjagiid eavttuid, ahte leat go dat ulbmillaččat doarjaga mihttomeari hárrái.
For å kunne søke om driftstilskudd forutsettes det at en allerede har søkt og fått godkjent medlemskap i duodjiregisteret.	Eaktun dasa ahte galgá sáhttit ohcat doaibmadoarjaga, lea ahte galgá leat ohcan miellahttun duodjeregistarii, ja dohkkehuvvon dasa lahttun.
Medlemskap i duodjiregisteret forutsetter at en oppfyller følgende kriterier:	Go duodjeregistarii galgá beassat mielde, de ferte deavdit čuovvovaš eavttuid:
 Søkere må oppfylle kriteriene for registrering i Sametingets valgmantall.	 Ohcci galgá deavdit eavttuid maid vuođul beasašii čálihit iežas Sámedikki jienastuslohkui.
Registrering innebærer også at man må avgi erklæring om at man oppfatter seg som same.	Jienastuslohkui čáliheapmi mearkkaša maid dan ahte ferte čálalaččat duođaštit ahte dovdá iežas sápmelažžan.
Man trenger imidlertid ikke å være innført i manntallet.	Muhto ii dárbbaš gal leat čálihuvvon jienastuslohkui.
I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra dette kravet	Earenoamáš dilálašvuođain sáhttá spiehkastit dán gáibádusas.
 Å ha et enkeltpersonforetak og være innført i merverdiavgiftsmanntallet	 Ohccis galgá leat ovttaolbmofitnodat ja galgá leat dieđihuvvon lassiárvodivatlohkui.
 Omsetning av egenprodusert duodji basert på samisk kultur og tradisjoner på minimum kr 50.000 eksklusiv mva	 Galgá leat vuovdán dujiid maid ieš lea ráhkadan, maid vuođđu lea sámi kultuvra ja árbevierru, unnimustá 50.000 kr. ovddas earret lassiárvodivvada.
 Dokumentasjon ved egenerklæring om realkompetanse og / eller dokumentasjon av formell kompetanse i samisk duodji	 Galgá ieš čálalaččat duođaštit makkár reálagelbbolašvuohta ja/dahje formálalaš gelbbolašvuohta sus lea sámi duojis.
 Søkere som mottar driftstilskudd er pliktige til å gi nødvendige opplysninger i forbindelse med utarbeidelse av økonomisk rapport	 Ohccit geat ožžot doaibmadoarjaga leat geatnegasat almmuhit dárbbašlaš dieđuid go ekonomalaš raporta galgá ráhkaduvvot.
Beregningsregelen for utmåling av driftstilskuddet størrelse, forutsatt at de oppfyller kravene foran, er at tilskudd ytes inntil 40 % av egenprodusert duodji, men begrenset oppad til kr 150.000.	Meroštallannjuolggadus man vuođul rehkenastá doaibmadoarjaga sturrodaga, sidjiide geat muđui devdet ovdalis namuhuvvon gáibádusaid, lea ahte juolluduvvo gitta 40 % doarjja iežasráhkaduvvon duoji vuovdinsumma ektui, muhto eanemus doarjja maid sáhttá oažžut, lea 150.000 kr..
I dette kapitlet er det først og fremst problemstillinger som relatert til de tre første kulepunktene vi fokuserer på.	Dán kapihttalis mii geahčadit vuosttažettiin daid áššečuolmmaid mat gusket dás bajábeallái biddjojuvvon jorbačuoggáid golmma vuosttaš čuoggáide.
Den første problemstillingen (1. kulepunkt) er å vurdere hvilke konsekvenser det vil få for ordningen dersom Sametinget åpner for at også søkere som ikke oppfyller dette kriteriet kan oppnå driftstilskudd.	Vuosttaš áššečuolbma (1. jorbačuokkis) lea árvvoštallat makkár váikkusat das livčče dán doarjjaortnegii jus Sámediggi mearridivččii ahte maiddái ohccit geat eai deavdde dán eavttu galget sáhttit oažžut doaibmadoarjaga.
Dette gjelder søkere som ikke oppfyller kriterier for registrering i Sametingets valgmantall, men som oppfyller de andre kriteriene som innehaver av enkeltpersonforetak samt egenprodusert duodji med omsetning på minimum kr 50.000 ekskl. mva..	Dat guoská ohcciide geat eai deavdde eavttuid maid mielde beasaše čálihuvot Sámedikki jienastuslohkui, muhto
Det siste kulepunktet er drøftet annet sted, bl.a. i kapittel 4.	Maŋemus čáhppes čuokkis gieđahallojuvvo eará sajes, ea.ea 4. kapihttalis.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 I forhold til 2. kulepunkt drøfter vi konsekvensene dersom det åpnes for at også andre selskapsformer enn enkeltmannsforetak kan motta driftstilskudd.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 geat devdet duoid eará eavttuid, namalassii ahte sis lea ovttaolbmofitnodat ja ahte sii vuvdet dujiid maid ieža leat ráhkadan unnimusat 50.000 kr. ovddas earret lassiárvodivvada.
Særlig aksjeselskap, men også delt ansvar selskap (DA), ansvarlig selskap (ANS), stiftelser, lag og foreninger kan være aktuelle alterativer.	De mii smiehttat earenoamážit oasusservviid, muhto maiddái dakkár fitnodagat main lea juogaduvvon ovddasvástádus (DA), ovddasvástideaddji fitnodagat (ANS), vuođđudusat, searvvit ja organisašuvnnat sáhttet leat áigeguovdilat.
Hvordan kan dette forenes med kriterier som i første kulepunkt ?	Movt dát searvvit heivejit vuosttaš čáhppes čuoggá gáibádusaide ?
Vil det for eksempel være hensiktsmessig og mulig å kreve at samtlige eiere / andelshavere i et selskap må oppfylle kriteriet for registrering i Sametingets valgmantall ?	Sáhtášii go ovdamearkkadihte leat ávkkálaš ja vejolaš gáibidit ahte buot oamasteaddjit / oasusoamasteaddjit ovtta fitnodagas galget deavdit eavttuid maid vuođul beasaše čálihit iežaset Sámedikki jienastuslohkui ?
Den tredje problemstillingen har bakgrunn i at mange duodjiutøvere selger både egenprodusert duodji og duodji / souvenirer som er kjøpt inn fra andre.	Goalmmát áššečuolbma duogáš lea ahte ollu duojárat vuvdet sihke dujiid maid ieža leat ráhkadan ja dujiid / mátkemuittuid maid earáin leat oastán.
Spørsmålet er da hvordan søker skal gå fram for å skille mellom disse, dvs. dokumentere at omsetningen kun stammer fra egenprodusert duodji ?	Dies badjána ge gažaldat ahte movt ohcci galgá sirret dieid ? Movt galgá duođaštit ahte son lea dušše iežasráhkáduvvon duoji vuovdán ?
Ettersom dette handler om kvalitetssikring av data for å sikre at saksbehandlingen skjer i samsvar med tilskuddsordningens hensikt, samtidig som ordningen skal være minst mulig ressurskrevende for søker og forvalter, er utfordringen hva som er hensiktsmessige, men også forsvarlige, krav til duodjiutøvernes dokumentasjon.	Go juo dás lea sáhka dataid doallevašvuođa sihkkarastimis, dainna ulbmiliin ahte sihkkarastit ahte áššemeannudeapmi dáhpáhuvvá doarjjaortnega áigumuša mielde, seammás go ortnet galgá unnimus lági mielde resurssaid gáibidit sihke ohccis ja hálddašeaddjis, de lea ge hástalus guorahallat makkár dokumentašuvnna galgá duojáris gáibidit, mii lea sihke ávkkálaš ja dohkálaš.
3.2 Etnisk samisk eller samisk tilhørighet - trussel eller mulighet i virkemiddelbruken ?	3.2 Čearddalaš sápmelaš dahje sámi gullevašvuohta – áittan dahje vejolašvuohtan váikkuhangaskaomiid geavaheapmái ?
3.2.1 Kriteriene i Sametingets valgmantall – avgrensningsutfordringer	3.2.1 Sámedikki jienastuslogu gáibádusat – ráddjenhástalusat
Kravene til Sametingets valgmantall, som er nødvendig å oppfylle for å kunne søke driftstilskudd til duodjinæringen, innebærer følgende:	Sámedikki jienastuslogu gáibádusain, maid ferte deavdit jus galgá sáhttit ohcat doaibmadoarjaga duodjeealáhussii, lea čuovvovaš sisdoallu:
 at man er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret	 galgá lea badjel 18 jagi dahje deavdit 18 jagi válgajagis
 at man har samisk språk som hjemmespråk, eller	 ahte sámegiella lea ruovttugiella, dahje
 at man har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk	 ahte lea dahje lea leamaš váhnen, áhkku dahje áddjá dahje máttut geain lei
som hjemmespråk, eller	sámegiella ruovttugiellan, dahje
 at man er barn av person som står eller har stått i samemanntallet	 ahte lea dakkár olbmo mánná gii lea dahje gii leamaš sámi jienastuslogus
Som det framgår er kriteriene i samemanntallet ganske vide.	Dás oaidná ahte sámi jienastuslogu gáibádusat leat oalle viidát.
Man trenger ikke å kunne samisk eller ha samisk kulturforståelse dersom dine oldeforeldre eller nærmere slektsledd har eller har hatt samisk som hjemmespråk.	Lea doarvái ahte muhtumis du máttáráhkuin dahje máttarádjáin dahje muhtun lagas sogalaččas lea dahje lea leamaš sámegiella ruovttugiellan.
En utfordring som også oppstår ved en slik definisjon er det juridiske om hvilke kriterier som legges til grunn for å bli definert som samisk.	Dákkár definišuvnnain badjána maid dat juridihkalaš hástalus ahte makkár eavttuid vuođul galgá soapmása dohkkehit sápmelažžan.
Har dine besteforeldre samisk bakgrunn og snakker samisk kan du definere deg som samisk selv om du har vokst opp et sted uten samisk språk eller kulturforståelse.	Jus du áhkuin ja ádjáin lea sámi duogáš ja hupme sámegiela, de don sáhtát iežat defineret sápmelažžan, vaikko ieš leat ge bajásšaddan dakkár báikkis gos ii gullo sámegiella ja gos ii leat sámi kulturipmárdus.
Alle elever som går på Kautokeino videregående skole får opplæring i samisk kultur og språk.	Buot oahppit Guovdageainnu joatkkaskuvllas ožžot oahpu sámi kultuvrras ja sámegielas.
Det vil si at personer uten øvrig samisk tilknytning kan ha stor språklig og kulturell forståelse for det samiske, men får ikke lov til å definere seg som same.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Dat mearkkaša ahte olbmot geain muđui ii leat makkárge sámi gullevašvuohta sáhttet oahppat bures giela ja oažžut buori sámi kulturipmárdusa, muhto sii eai oaččo iežaset defineret sápmelažžan.
Kravet om at personer må oppfylle kriteriene for å kunne registrere seg i samemanntallet oppleves dermed som ulogisk eller vanskelig å forstå for flere.	Dat gáibádus, ahte olmmoš galgá muhtun eavttuid deavdit ovdal beassá čálihit iežas sámi jienastuslohkui, ii leat jierpmálaš oallugiid vásáhusaid mielde, ja dan lea oallugiidda váttis ipmirdit.
Hvis duodji utøveren har personer som jobber for seg har man ingen garanti for at disse har samisk bakgrunn.	Jus duojáris leat veahkkebargit, de lea váttis duođaštit ahte buohkain sis lea sámi duogáš.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 å tildele driftstilskudd så lenge flere av råvarene som benyttes i produksjonen av duodjiprodukter kjøpes fra eksterne kommersielle leverandører uten samisk tilhørighet.	Ii ge oro jierpmálaš gáibidit sámi duogáža jus galgá doaibmadoarjaga oažžut, danin go duojárat ostet ollu duodjeávdnasiid olggobeale gávpegálvovuovdaleddjiin main ii leat sámi gullevašvuohta.
3.2.2 Videreføring av samisk duodji- og kulturkompetanse	3.2.2 Sámi duodje-ja kulturmáhtu viidáseappot fievrredeapmi-
– er dispensasjon en trussel eller mulighet	– lea go sierra lohpi áitta vai vejolašvuohta
Hovedregelen som ligger i kriteriene om å kunne stå i Sametingets valgmantall har vært uendret siden 2005.	Váldonjuolggadus man vuođđun leat Sámedikki jienastuslohkui čálihan eavttut, lea bisson rievddakeahttá 2005 rájes.
Da ble det fastlagt etter forhandlinger mellom Næringsorganisasjonene og Sametinget.	Dalle dat mearriduvvui maŋŋá Ealáhusorganisašuvnnaid ja Sámedikki gaskasaš šiehtadallamiid.
Imidlertid fant en gode grunner til i spesielle tilfeller å dispensere fra kravet om å være etnisk samisk.	Almmatge gávdne buriid ákkaid dasa manne earenoamáš dilálašvuođain ferte addit sierra lobi spiehkastit dan gáibádusas ahte galgá leat čearddalaš sápmelaš.
Kanskje en av årsakene er utfordringene duodji virksomheten står overfor når det gjelder rekruttering til yrket.	Dát sáhttá leat okta dain hástalusain mat duodjeealáhusas leat go galget oaččuhit eanebuid dan ámmáhii.
Utøverne blir eldre, og yngre voksne i husholdningen forlater husholdet for å etablere egne hushold.	Dálá duojárat boarásnuvvet, ja nuorra rávisolbmot ferrejit báikkis eret ja ásahit iežaset dállodoaluid.
Produksjonsenhetene blir således tidlig splittet og utvikler ikke sine egne ressurser (Norut Alta-Áltá / NIBR 2001).	Danin bieđgana duodjeoahppanvuođđu juo árrat ja ruovttuin eai oahpa šat duddjot (Norut Alta-Áltá / NIBR 2001).
Den tradisjonelle overføringen av kunnskap om duodji, fra en generasjon til den neste i de enkelte husholdninger, er klart svekket og i ferd med å forsvinne.	Árbevirolaš duodjemáhtu fievrredeapmi buolvvas bulvii mii ruovttuin dáhpáhuvvá, lea buore muddui juo jávkagoahtán.
Gjennom utdanning i skolesystemet vil andre uten tilknytning til det samiske kunne tilegne seg kunnskaper om duodji.	Dábálaš skuvlasystemain sáhttet maiddái earát, geain ii leat čanastat sámivuhtii, beassat oahppat duoji.
Hensikten med driftstilskuddet er blant annet å skulle fremme samisk kultur gjennom slik virksomhet, jf. kulepunkt tre.	Doaibmadoarjaga ulbmil lea earet eará dat ahte ovddidit sámi kultuvrra duodjedoaimmaid bokte, vrd. goalmmát jorbačuoggá.
Om dette er mulig å ivareta kun gjennom utøvere med samisk bakgrunn må vurderes.	Ja ferte árvvoštallat lea go dán vejolaš áimmahuššat dušše de go doarju duojáriid geain lea sámi duogáš.
Utviklingen i dag går i retning av at utdanningsinstitusjoner vil spille en viktig rolle i utdanning av duodji utøvere i fremtiden.	Ovdáneapmi manná dan guvlui ahte oahpahanásahusat šaddet dehálaččat duoji oahpaheamis boahtteáiggis.
Dette åpner for at de uten samisk bakgrunn kan utdannes innen yrket.	Dat addá vejolašvuođa sidjiide geain ii leat sámi duogáš oažžut dán ámmátoahpu.
Det å ikke gi disse en lik mulighet til å livnære seg av duodjivirksomhet, slik som de med etnisk tilhørighet, kan bidra til en lavere interesse for håndverket blant førstnevnte gruppe.	Ja jus dáid olbmuide ii atte seamma vejolašvuođa nagodit birget duodjedoaimmain, seammaládje go sidjiide geain lea čearddalaš duogáš, de dat sáhttá váikkuhit dasa ahte vuosttaš namuhuvvon joavku ii beroš šat nu bearehaga duojis.
På ulike måter forsøker en gjennom ulike institusjonelle tiltak å videreføre kunnskap om duodji.	Iešguđetlágán institušuvnnat geahččalit iešguđetláhkái nannet duodjemáhtu viidásit fievrredeami.
Sametinget har for eksempel inngått avtaler med Samisk høgskole om å ” utvikle et grunnlag for utvikling av et kunnskapsbasert system for forvaltning av dokumentert tradisjonell kunnskap, árbediehtu ”.	Sámediggi lea ovdamearkkadihte dahkan šiehtadusa Sámi allaskuvllain man ulbmil lea ” gávnnahit vuođu man alde sáhttá ovddidit oahpuala huksejuvvon
Ytterligere kan nevnes at Sametinget har gitt opplæringsmidler til Opplæringskontoret i reindrift for å opprette lærlingeplasser i duodji.	namuhit ahte Sámediggi lea addán oahppodoarjagiid Boazodoalu oahpahuskántuvrii vai sáhttet ásahit duodjeoahppansajiid.
Duodjeinstituhtta har fått bevilget tilskudd til å etablere veilederstillinger i duodji.	Duodjeinstituhtta lea ožžon doarjaga vai sáhttá ásahit duodjái bagadallanvirggi.
Sametinget har også gitt tilskudd til et samarbeidsprosjekt mellom NatourNor og Duodjeinstituhtta til etablering av internettbutikk for salg av duodji.	Sámediggi lea maid addán doarjaga NatourNor ja Duodjeinstituhta ovttasbargoprošektii man ulbmil lea ásahit interneahttarámbuvrri gos sáhttet vuovdalit duoji.
Et sentralt spørsmål blir da om de med samisk bakgrunn alene vil være i stand til å videreføre duodjiproduksjonen.	Guovddáš gažaldahkan dasto šaddá ge ahte nákcejit go dušše sii geain lea sámi duogáš fievrredit viidáseappot duddjoma.
En vurdering av hvilke konsekvenser det kan få i større grad å slippe inn andre i næringen med interesse, kunnskaper og kanskje tilhørighet, blir kanskje viktig å ta stilling til.	Veadjá lea dehálaš smiehttagoahtit maiddái dan makkár váikkuhusat šattaše jus luoittáše ollu eanet eará olbmuid duodjeealáhussii, dakkáriid geain lea beroštupmi, máhttu ja soaitá vel sámi gullevašvuohta ge. Dán ášši
Det er flere perspektiver som her må ivaretas.	Prošeavtta čađahii dálá Norut Alta – Áltá mii 2001:s lei NIBR oassi.
Blir samisk kultur og tradisjon ivaretatt ved at andre uten samisk bakgrunn produserer og selger samiske produkter ?	Sáhttá go sámi kultuvrra ja árbedieđuid vuhtiiváldit go maiddái earát, geain ii leat sámi gullevašvuohta, ráhkadit ja vuvdet sámi dujiid ?
Hvor samisk er de samiske produktene ?	Man ollu sámivuohta lea sámi dujiin ?
Råvarene som benyttes i produksjonen blir i større og større grad tilvirket av andre enn en selv.	Šaddá eanet ja eanet dábálaš ahte leat earát go duojárat ieža geat ráhkadit ávdnasiid mat duodjái adnojit.
Det har foregått en gradvis frikobling mellom duodji og reindrift (Norut Alta / NIBR 2001).	Dađistaga lea duodji luovvanišgoahtán eanet ja eanet boazodoalus (Norut Alta / NIBR 2001).
Råvarene kan nå kjøpes nær sagt hvor som helst.	Dál sáhttá duodjeávdnasiid oastit vaikko gos.
3.2.3 Aktørvurderinger og konklusjoner	3.2.3 Oassálastiid árvvoštallan ja loahppajurdagat
Næringsorganisasjonene for duodjiutøvere har sentrale roller i videreføring av de samiske håndverkstradisjonene samt i å ivareta medlemmenes interesser.	Duojáriid ealáhusorganisašuvnnain lea guovddáš sadji sámi giehtaduodjedoaimmaid viidásit fievrredeamis ja dat galget maid áimmahuššat miellahtuid beroštumiid.
Siden de opprinnelige framforhandlede kriteriene for driftstilskudd åpnet for dispensasjon fra etnisitetskravet, har både Sametinget og næringsorganisasjonene støttet dette.	Go álgošiehtadallamiin rahpe vejolašvuođa addit lobi spiehkastit čearddalašvuođagáibádusas, de lea sihke Sámediggi ja ja ealáhusorganisašuvnnat dorjon dan.
Kriteriene er fortsatt uendret, og vi har fått bekreftet fra næringsorganisasjonene at de fortsatt støtter at det i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra etnisitetskravet.	Eavttut eai leat vel rievdaduvvon, ja ealáhusorganisašuvnnat leat midjiide duođaštan ahte sii dorjot dan ahte earenoamáš dilálašvuođain galgá sáhttit spiehkastit čearddalašvuođagáibádusas.
For å gi dispensasjon mener man bedriften må ha samisk kulturfaglig tilknytning og kompetanse.	Jus galgá sáhttit spiehkastit dien gáibádusas, de oaivvilduvvo ahte fitnodagas galgá leat sámi kulturfágalaš gullevašvuohta ja máhttu.
For eksempel mener en av organisasjonene at hvis en person flytter til en typisk samisk kommune og bor der lenge, så gir det et veldig lite bidrag hvis de starter produksjon av helt tradisjonelle samiske produkt, for eksempel skaller, som mange allerede lager.	Nubbi organisašuvnnain oaivvilda ovdamearkkadihte ahte jus muhtun olmmoš fárre čielga sámi suohkanii ja áso dohko guhkit áigái, ja oahppá duddjot dábálaš árbevirolaš sámi duoji, nugo ovdamearkkadihte goikkehiid, de dat buktá áibbas unnán ođđasa sámi duodjemáilbmái, danin go gávdnojit juo hui ollugat geat goikkehiid gorrot.
Derimot hvis de tilfører duodjinæringen noe nytt, for eksempel et nytt nisjeprodukt som få andre produserer, så er det greit.	Muhto, jus sii baicca buktet duodjeealáhussii juoidá ođđasa, ovdamearkkadihte áibbas ođđa duodjesortta maid eai nu beare gallis ráhkat, de sáhttá dohkkehit ahte spiehkasta gáibádusas.
Det er også greit hvis en duodjiutøver er inngiftet i en samisk familie, og bedriften dermed reelt er en del av samisk duodjinæring.	Dat lea maid dohkálaš dakkár oktavuođain go duojár lea náitalan sámi bearrašii, ja su fitnodat dien láhkái duođas lea oassi sámi duodjeealáhusas.
Fra saksbehandlernivå i Sametinget er inntrykket at det er en løpende, og muligens økende, diskusjon om hvor strengt en skal holde på kriteriet om at primært etniske samer skal ha muligheter til å komme inn i duodjiregisteret.	Sámedikki áššemeannudeddjiid dásis leat vuohttán ahte lea čađat leamaš sáhka dan birra ahte man garrasit galgá čuovvut gáibádusa ahte leat vuosttažettiin čearddalaš sápmelaččat geain galgá leat vejolašvuohta beassat duodjeregistarii. Ja dát ságastallan orro áiggi mielde lassánan.
I rapporten ” Merkevareutvikling for duodjiprodusenter ” (juni 2009), utarbeidet som et fellesprosjekt for de to næringsorganisasjonene i duodji, støttes at hovedregelen fortsatt bør være er at en duodjiutøver skal oppfylle kriteriene for å stå i Sametingets valgmantall.	Raporttas ” Mearkagálvvuid ovddideapmi duojáriidda ” (geassemánu 2009), maid dat guokte duodje ealáhusorganisašuvnna leaba ráhkadan oktasaš prošeaktan, dorjot dan ahte váldonjuolggadus ain galgá leat ahte duojár galgá deavdit eavttuid maid vuođul beasašii čálihit iežas Sámedikki jienastuslohkui.
Imidlertid er det uttrykt at en betydelig del av veksten i flere samiske lokalsamfunn de senere årene har kommet i samspill mellom samer og utøvere som ikke er samisk.	Almmatge lea daddjon ahte oalle stuora oassi máŋgga sámi báikkálaš servodaga ovdáneamis maŋemus jagiid lea boahtán sápmelaččaid ja eará olbmuid, geat eai leat sápmelaččat, ovttasdoaimmas.
Dette har bidratt til å gjøre samisk kultur kjent både nasjonalt og internasjonalt, og skapt grunnlag for nye næringer og karrieremuligheter både for samisk ungdom og andre som bor og lever i de samiske områdene.	Dat lea váikkuhan dasa ahte sámi kultuvra lea šaddan dovddusin sihke našuvnnalaččat ja internašuvnnalaččat, ja lea maid ráhkadan vuođu ođđa ealáhusaide ja bargoovdánanvejolašvuođaid sihke sámi nuoraide ja earáide geat orrot ja ellet sámi guovlluin.
Styringsgruppen for nevnte prosjekt drøftet derfor at duodji som næring og merkevare kan legge til rette for at det kan gjøres enkeltvise unntak fra hovedregelen for å skape nye utviklingsmuligheter både for tradisjonsduodji og slik at duodji som håndverk og næring kan ta nye former.	Namuhuvvon prošeavtta stivrenjoavku guorahalai ge dan ahte duodji nugo ealáhus ja gálvomearka galgá sáhttit láhčit dili nu ahte muhtun sierranas dilis galgá sáhttit spiehkastit váldonjuolggadusas. Dan berre sáhttit dahkat danin vai ásahuvvoše ođđa ovdánanvejolašvuođat sihke árbeduodjái ja maiddái duodjái nugo giehtadáida ja ealáhus mii sáhttá ođđa vugiid gávdnat.
Styringsgruppens definisjon av unntaket fra hovedregelen var i følge nevnte rapport at: unntaket bør gjelde for de som har fagbrev i duodji og / eller har opparbeidet seg realkompetanse innen duodji og ellers har tilhørighet og kjennskap til samisk kultur og språk.	Stivrenjoavku definerii namuhuvvon raporttas váldonjuolggadusas spiehkasteami ná: spiehkasteami berre árvvoštallat sin ektui geain lea fágareive duojis ja/dahje geain lea reálagelbbolašvuohta duojis ja geain muđui lea sámi gullevašvuohta ja geat dovdet sámi kultuvrra ja giela.
Et viktig forhold er hvor mange som til nå har fått dispensasjon fra kravet om samisk tilhørighet, og hvordan har det påvirket aktiviteten ?	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Dán oktavuođas lea dehálaš geahččat man gallásii dán rádjái lea mieđihuvvon spiehkastit sámi gullevašvuođa gáibádusas, ja movt dat lea váikkuhan doaimmaide ?
Hittil, per april 2010, er det i følge Sametingets datagrunnlag kun én person som har fått dispensasjon fra kravet om samisk etnisk tilhørighet.	Dán rádjái, namalassii cuoŋománu 2010 rádjái, lea Sámedikki dieđuid mielde dušše okta olmmoš geasa lea mieđihuvvon ahte beassá spiehkastit sámi čearddalašvuhtii gullevaš gáibádusas.
Vi har forstått at det har vært noen saker der det har vært vanskelig å fatte beslutning om dispensasjon skulle innvilges.	Mii leat ipmirdan ahte leat leamaš muhtun áššit gos leamaš váttis mearridit galgá go addot lohpi spiehkastit.
Det virker imidlertid å være klar støtte til det regelverket man har i dag, samtidig som det er behov for en klarere grensedragning av hvordan regelverket skal fortolkes slik at det blir enklere å innvilge de dispensasjoner man egentlig ønsker å gi støtte til.	Almmatge orro stuora doarjja čuovvut daid njuolggadusaid mat dál leat, seammás go lea dárbu oažžut čielgaseabbon daid rájiid maid siskkobealde njuolggadusaid galgá dulkot, vai šaddá álkit addit sierra lobi dakkár ohcciide geaidda hálidivčče addit doarjaga.
En regelendring der man for eksempel helt frafaller det etniske kravet, ville kunne føre til flere søknader om opptak i duodjiregisteret og at flere søker om driftstilskudd.	Jus rievdadivččii njuolggadusaid nu ahte oalát bidjá eret čearddalaš gáibádusa, de dat dagahivččii ahte eanebut sáhtáše ohcat miellahttun duodjeregistarii ja ahte eanebut sáhtáše ohcat doarjagiid.
Det er imidlertid ikke sikkert at antall søknader vil øke så mye når en samtidig beholder kompetanse- og produktkravene.	Muhto liikká ii leat daddjon ahte dat mielddisbuvttášii eanet ohcamušaid, danin go ain doalaha gelbbolašvuođa- ja buvttagáibádusaid.
Dersom de økonomiske rammene holdes uendret, vil det dog være en viss risiko for at støtten til etnisk samiske duodjiutøvere kan måtte nedjusteres litt.	Muhto jus ekonomalaš rámmat bissot rievddakeahttá, de gal liikká dáidá šaddat nu ahte doarjja čearddalaš sámi duojáriidda šaddá vuoliduvvot veaháš.
En regelendring vil muligens også kunne reise tvil om identiteten og ” ektheten ” til produktene, særlig hvis tilknytningen til de geografisk samiske regionene	Njuolggadusaid rievdadeapmi sáhttá gal maid dagahit ahte soaitá šaddat gažaldat das ahte gos duojit bohtet ja man ” albma ” duojit leat, earenoamážit de jus ii leat šat nu nanu gullevašvuohta sámi guovlluide.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 svekkes. Dersom en ikke klarer å opprettholde tilstrekkelig aktivitet og kompetanse i de etnisk samiske duodjimiljøene, kan det likevel bli nødvendig å utvide muligheten for støtte til andre duodjiutøvere med fagbrev og realkompetanse.	Jus ii nagot doalahit doarvái doaimma ja gelbbolašvuođa čearddalaš sámi duodjebirrasiin, de sáhttá liikká šaddat dárbu viiddidit doarjjaortnega nu ahte maiddái dakkár duojárat geain lea fágareive ja reálagelbbolašvuohta duojis sáhttet oažžut doarjaga.
3.3 Krav til selskapsform – enkeltpersonforetak eller også andre	3.3 Makkár fitnodatorganiseren gáibiduvvo– ovttaolbmofitnodat dahje maiddái eará
3.3.1 Selskapsformer og driftstilskuddsordningen	3.3.1 Fitnodatvuogit ja doaibmadoarjaortnegat
Kulepunkt to i kapittel 3.1 begrenser virkemidlet driftstilskudd til kun å omfatte enkeltmannsforetak.	3.1 kapihttala nuppi čáhppes čuoggá mielde sáhttá doaibmadoarjaga juolludit váikkuhangaskaoapmin dušše ovttaolbmofitnodagaide.
Enkeltpersonforetak er en virksomhet som drives for en enkelt persons regning og risiko.	Ovttaolbmofitnodat lea doaibma maid okta olmmoš jođiha dan guovttegávdnái ahte manná go bures vai ii.
Eieren bærer for eksempel hele det økonomiske ansvaret og alle forpliktelser dersom driften ikke skulle lønne seg og eventuelt gå konkurs.	Oamasteaddjis lea ovdamearkkadihte ollislaš ekonomalaš ovddasvástádus ja geatnegasvuođat jus doaimmain ii mana ruđalaččat bures dahje jus vejolaččat koŋkána.
Og skulle man bli syk over lengre tid så vil forpliktelsene duojáren har i foretaket overføres til den private økonomien.	Ja jus šaddá buohcci guhkit áigái, de lea duojára priváhta ruhtadilli mii šaddá guoddit fitnodaga geatnegasvuođaid dakkár dilis.
Det skilles altså ikke mellom personens private og selskapsrettslige ansvar.	Das ii leat erohus olbmo priváhta ja fitnodaga ovddasvástádusas.
Du og bedriften er ett !	Don ja du fitnodat leat okta !
Du er med andre ord personlig ansvarlig for selskapets gjeld, også med din private formue.	Nuppiin sániin dadjat, de lea fitnodaga vealgi du persuvnnalaš ovddasvástádus, mii čuohcá maiddái du priváhta opmodahkii.
Fordelen er at du har den fulle frihet til å disponere selskapets midler og treffe beslutninger.	Buorre bealli dákkár fitnodatvugiin lea ahte dus alddis lea ollislaš friddjavuohta disponeret fitnodaga ruđaid ja dahkat mearrádusaid.
Det stilles ingen krav til egenkapital ved dannelse av enkeltpersonforetak, med mindre bedriften har mer enn 30 ansatte.	Ii gáibiduvvo iežakapitála go galgá ásahit ovttaolbmofitnodaga, earret de jus fitnodagas leat eanet go 30 bargi.
Hvilke konsekvenser det kan få for ordningen å utvide driftstilskuddet til også å omfatte andre selskapsformer som aksjeselskap osv., henger delvis sammen med vurderingene relatert til etnisitetskravet i kulepunkt én foran.	Makkár váikkuhusaid dat dagašii doarjjaortnegii jus viiddida doaibmadoarjaga maiddái eará fitnodatvugiide nugo ovdamearkkadihte oasusservviide jna., vuolgá muhtun muddui das movt árvvoštallá čearddalašvuođagáibádusa mii namuhuvvo vuosttaš čáhppes
Dersom en fraviker kravet om å kunne stå i samemanntallet, vil de som ønsker å satse på å drive duodjivirksomhet i større omfang kunne ansette personer som behersker håndverket, men ikke har samisk etnisk opphav.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 čuoggás dás ovdalis. Jus guođđá dien gáibádusa ahte galgá sáhttit čálihit sámi jienastuslohkui, de sáhttet sii geat hálidit bargagoahtit duodjedoaimmain viidát oktavuođain virgáibidjat olbmuid geat máhttet duoji, muhto geat eai leat sápmelaččat.
Utviklingen som vist over går i retning av at råvarene ikke lenger er unike for den enkelte utøver, men av praktiske og effektivitetsmessige hensyn tilvirkes andre steder.	Nugo ovdalis leat čájehan, de lea ovdáneapmi nu ahte duojáris eai šat leat iežas earenoamáš ávdnasat, muhto baicca dakkár vuogas ja heivvolaš ávdnasat mat eará báikkiin leat ráhkaduvvon mat barggu geahpedit.
En må ta hensyn til det genuine samiske og hvordan det blir ivaretatt i dagens duodjiproduksjon og hvilke konsekvenser det kan få dersom aktørene blir større og mer kommersielle.	Ferte vuhtiiváldit duoji iežas earenoamáš sámivuođa ja geahččat movt dan áimmahuššet dálá duddjomis, ja makkár váikkuhusat leat jus duodjebirrasat šaddet stuorábut ja bargagohtet eanet dan guvlui ahte galgá ollu ráhkaduvvot ja ollu vuvdojuvvot.
Skattemessig er det også oftest en ulempe å ha enkeltpersonforetak.	Vearu dáfus lea maid dávjá heittot go lea ovttaolbmofitnodat.
Alt overskudd (inntekter minus fradragsberettigede utgifter) fra selskapet må føres i eierens private selvangivelse sammen med eventuelle andre inntekter eier av selskapet har.	Buot dienas (sisaboahtu earret goluid maid sáhttá gollun čállit) fitnodagas ferte čállot oamasteaddji priváhta iešdieđáhussii ovttas vejolaš eará dietnasiiguin mat fitnodagas soitet leat.
Det innebærer imidlertid i en del tilfeller at enkeltmannsforetak også kan være skattemessig fordelaktig.	Muhto muhtun oktavuođain gal lea nu ahte ovttaolbmofitnodagat vearu dáfus leat ávkkálaččat.
Det gjelder for eksempel hvis enkeltmannsforetaket går med underskudd, ettersom det vil det gi fradrag i eierens personlig inntekt, og dermed redusere eierens samlede skatt.	Ovamearkkadihte de jus ovttaolbmofitnodagas lea vuolláibáza, dan beassá fievrredit gollun oamasteaddji persuvnnalaš dietnasii, ja dien láhkái geahpedit oamasteaddji oppalaš vearu.
Dessuten, hvis summen av enkeltmannsforetakets overskudd og eierens øvrige inntekter er lav, vil det gi lavere skattlegging enn for eksempel aksjeselskap der skattesatsen er 28 %.	Ja lea maid nu, ahte jus ovttaolbmofitnodagas ja oamasteaddjis muđui lea hui heittot dienas oktiibuot, de dat dagaha unnit vearu go ovdamearkkadihte oasussearvvis, man vearroproseanta lea 28.
Kravet om at kun enkeltpersonforetak skal motta driftstilskudd kan altså være til hinder for å utvikle bedriften videre på grunn av den personlige risiko eieren av selskapet får ved å pådra selskapet gjeld ved investeringer og pga. skattemessige forhold.	Dat ahte gáibiduvvo ovttaolbmofitnodat ovdal go sáhttá doaibmadoarjaga oažžut, sáhttá ge leat hehttehussan fitnodaga viidásit ovddideapmái, danin go lea fitnodaga oamasteaddji iežas persuvnnalaš noađđi go šaddá vealggi váldit investeremiidda ja maiddái vearrodilálašvuođa geažil.
Enkeltpersonforetak er heller ingen garanti for at de ferdige produktene er laget av samer.	Ii ge ovttaolbmofitnodat leat makkárge dáhkádus dasa ahte duojit mat doppe ráhkaduvvojit, leat albma sámi duojit.
De kan ha ansatte uten samisk bakgrunn til å jobbe for seg.	Doppe sáhttet bargat olbmot geain ii leat sámi duogáš.
Næringen omsatte for 4,8 mill kr i 2007, som er en økning på 20 % fra 2005.	Ealáhusa gávpejorru 2007:s lei 4,8 mill. kr.. Dat lea 20 % lassáneapmi 2005 ektui.
Det meste av salget foregår direkte til kunde, egen salgsbod, butikk og / eller messer.	Stuorámus oassi gálvvuin vuvdojuvvo njuolga kundarii, sierra vuovdinbuvrriin, rámbuvrriin ja/dahje márkaniin.
Postordre og internett salg blir i liten grad benyttet.	Poasttas ja interneahtas vuovdin geavahuvvo áibbas unnán.
Det betyr at de er avhengig av direkte nærhet til kunden.	Dát mearkkaša ahte duojáriin ferte leat njuolga ja lagas oktavuohta kundariin.
En slik nærhet krever igjen at kundene kommer til dem.	Diekkár lagasvuohta gáibida ahte kunddar maid boahtá duojáriid lusa.
Næringen blir dermed sårbar i forhold til internasjonale konjunktursvingninger som igjen påvirker turiststrømmen.	Dasto šaddá ge ealáhus rašši internašuvnnalaš gávpemárkanbárrodagaid ektui mat váikkuhit turistarávdnjái.
Næringen har derfor behov for å etablere salgsorganisasjoner eller sterkere enkeltbedrifter som selv er i stand til å nå ut til andre markeder enn lokalmarkedet.	Danin lea ealáhusas dárbu ásahit vuovdinorganisašuvnnaid dahje nannosit ovttaolbmofitnodagaid mat ieža nagodit olahit stuorát márkaniidda go báikkálaš márkaniidda.
I sistnevnte tilfelle vil det nok være enklere å utvikle tilstrekkelig robuste bedrifter med andre organisasjonsformer enn enkeltmannsforetak.	Dien maŋit áššis gal dáidá leat álkit ovddidit doarvái nanu fitnodagaid eará organiserenmálliiguin go ovttaolbmofitnodagaiguin.
Utviklingen de siste årene viser at flere og flere får høyere inntekt fra duodji virksomheten, noe som kan tyde på at næringen beveger seg bort fra å være en hobby til å bli en viktigere inntektskilde enn før.	Maŋemus jagiid ovdáneapmi čájeha ahte eanebut ja eanebut dinejit dađistaga eanet duodjedoaimmain. Dat sáhttá čájehit dan ahte ealáhus lea rievdamen astoáiggedoaimmas dehálit dienasgáldon go ovdal leamaš.
Virkemidler som kun støtter enkelmannsbedrifter kan dermed virke hemmende for en slik dynamikk.	Dakkár váikkuhangaskaoamit mat dorjot dušše ovttaolbmofitnodagaid, sáhttet hehttet dákkár ovdáneami.
3.3.2 Aktøroppfatninger og sluttvurderinger	3.3.2 Oassálastiid oaivilat ja loahppaárvvoštallamat
Under de første forhandlingene var begge duodjiorganisasjonene enige om å begrense gruppen av personer (også juridiske personer) som kunne registrere seg i duodjiregisteret (internt notat Sametinget 8.6.2007).	Vuosttaš šiehtadallamiin leigga goappešat duodjeorganisašuvnnat ovttaoaivilis dasa ahte ferte gáržžidit dan olmmošjoavkku (maiddái juridihkalaš olbmuid) geat sáhttet dohkkehuvvot lahttun duodjeregistarii (Sámedikki siskkáldas notáhtta 8.6.2007).
Iflg. samme notat ble det i forhandlingsmøte 24.4.2007 mellom næringsorganisasjonene for duodji og Sametinget enighet mellom partene om følgende:	Seamma notáhtas daddjo ahte šiehtadallančoahkkimis 24.4.2007 gaskal duoji ealáhusorganisašuvnnaid ja Sámedikki, bohte bealálaččat ovttaide čuovvovaš áššis:
” Forhandlingspartene er prinsipielt enige om å utvide kriteriene for selskapsform ved opptak i duodjiregisteret.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 ” Šiehtadallanbealálaččat lea prinsihpalaččat ovttaoaivilis das ahte sáhttá viiddidit eavttuid mat gusket fitnodatvuohkái go galget beassat lahttun duodjeregistarii.
Sametinget foretar en utredning om ulike selskapsformer og vurderer etnisitet i forhold til de ulike selskapsformene.	Sámediggi galgá čielggadit makkár fitnodatvugiin sáhttá leat sáhka ja galgá maid árvvoštallat čearddalašvuođa čanastaga guđege fitnodatvuogi oktavuođas.
Utredningen skal være ferdig før 1.7.2007.	Dát čielggadeapmi galgá gárvvistuvvot ovdal 1.7.2007.
Forhandlinger om endring av kriteriene for opptak i duodjiregisteret skjer i forbindelse med de årlige forhandlingene om en duodjiavtale. ”. …	Šiehtadallamat mat gusket duodjeregistarii beassan gáibádusaid rievdadeapmái gieđahallojuvvojit seammás go jahkásaš duodjesoahpamuš šiehtadallojuvvo. ”. …
Etter dette har man internt på Sametinget utarbeidet flere interne notat og vurdert problemstillinger omkring konsekvenser av å endre ordningen.	Dan maŋŋil leat siskkáldasat Sámedikkis ráhkadan ollu siskkáldas notáhtaid ja árvvoštallan áššečuolmmaid mat gusket dasa makkár váikkuhusat das bohtet jus ortnega rievdada.
I vurdering av tillatte selskapsformer har man vært opptatt av å sikre den viktige koblingen mellom produsenten av duodji og duodjiproduktene.	Go leat árvvoštallan makkár fitnodatvugiid galggaše dohkkehit, de leat deattuhan dan ahte sihkkarastit duojára ja duodjegálvvuid dehálaš oktiigullevašvuođa.
Gjenkjennelsen av duodji som noe samisk er båret fram av nettopp den enkelte duojár – dvs. duodjiutøver med den nødvendige kunnskap som skal til for å lage en genuin vare der bakgrunn, levemåte tenkemåte, kulturforståelse og kompetanse skal være garantien for at det ferdige produktet har den ektheten som markedet krever og som gjør duodji til noe mer enn bare næring.	Lea namalassii juohke eaŋkil duojár gii dahká dan ahte duojis lea dat dovdomearka ahte dat lea sápmelačča giehtaduodji – mii mearkkaša ahte duojáris lea dat dárbbašlaš máhttu mii dárbbašuvvo go galgá ráhkadit dakkár gálvvu mas lea nu earenoamáš duogáš.
Konsekvensen av kravet om enkeltmannsforetak er at man begrenser den enkelte duojárs mulighet til å organisere sin virksomhet slik vedkommende selv ønsker. Spørsmålet er om to personer som har samme type produksjon skal ha ulike forutsetninger for å utvikle sin bedrift bare fordi selskapsformen er forskjellig.	Seammás ferte duojáris maid leat dakkár eallinmálle, jurddašeapmi, kulturipmárdus ja gelbbolašvuohta mii lea dáhkádussan dasa ahte gárvves gálvu lea dakkár albma duodji maid márkan gáibida ja mii dahká ahte duodji lea eanet go dušše ealáhus.
Et usikkerhetsmoment har vært om lemping av kravet til selskapsform vil gi mindre forutsigbarhet for hvem som registreres i duodjiregisteret, dvs. også hvem som lager	Váikkuhus das go gáibiduvvo dušše ovttaolbmofitnodat, lea ahte hehtte duojára organiseret iežas doaimmas nugo son ieš hálida.
Bl.a. er det i notat 8.6.2007 (” vår ref. 06/3799-14 ”) foretatt en grundig vurdering ” pro & contra ”	Gažaldahkan šaddá ge ahte galgá go guovtti olbmos, geat ráhkadeaba juste seammalágán dujiid, leat goabbatlágán vejolašvuohta ovddidit iežaskka fitnodagaid, dušše danin go leaba fitnodagaid organiseren goabbatláhkái.
av å akseptere andre selskapsformer enn enkeltmannsforetak, også der man vurderer kravene om etnisitet i forhold til dette. Jfr. også notat av 31.7.2007, ” vår ref. 06/3799-16 ”, og ikke minst notat av 11.9.2008 (” vår ref. 08/3500-9 ”).	Okta eahpesihkkaris bealli mii boahtá das jus rievdada fitnodatorganiserengáibádusa, lea ahte šattašii go de eanet eahpesihkarvuohta dan hárrái geat besset duodjeregistarii, mii mearkkaša ahte jerrojuvvo gii dujiid duddjo.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 produktene. Et enkeltmannsforetak har imidlertid som andre foretak anledning til å ha ansatte, og hittil har ikke registrering i duodjiregisteret blitt begrenset når det gjelder enkeltmannsforetak som har ansatte.	Muhto maiddái ovttaolbmofitnodagas lea seamma vejolašvuohta bálkáhit bargiid go eará fitnodagain, ja dán rádjái ii leat registreren duodjeregistarii gáržžiduvvon daid ovttaolbmofitnodagaid oktavuođas geain leat bálkáhuvvon bargit.
Da har man ikke lenger alltid en garantert kobling mellom den enkelte duojár og produktet, og slik sett lik andre selskapsformer.	De ii leat šat álo áibbas vissis ahte lea njuolga oktavuohta duojára ja duoji gaskkas, ja nu dat sulastahttet eará fitnodatvugiid.
Behovet for å ha forutsigbarhet for driftsstøtteordningen når det gjelder avsetning av midler over næringsavtalen er opplagt til stede, og derfor har en lagt inn kriterier for begrensninger i hvem som kan komme inn under ordningen.	Lea áibbas čielggas ahte lea dárbu ovdagihtii diehtit sulaid man oallugiidda doaibmadoarjjaortnet galgá juollut, go dás lea sáhka ruđain mat galget sirrejuvvot ealáhusšiehtadussii, ja danin leat ge biddjon eavttut mat muddejit geat besset dán ortnegis ohcat doarjaga.
Hovedforskjellen her synes ikke å ligge mellom enkeltmannsforetak og aksjeselskap ettersom begge kan ha ansatte som produserer duodji som utgjør omsetningen i foretaket.	Váldoerohus dán oktavuođas ii oro leamen dat ahte lea go ovttaolbmofitnodat vai oasussearvi, dasgo goappešat diein fitnodatvugiin sáhttet leat bargit geat ráhkadit dujiid maid fitnodat vuovdá.
Andre begrensningskriterier synes derfor mer passende enn selskapsform.	Danin orro leamen ahte eará ráddjenvuogit go dat ahte geahččat movt fitnodat lea organiserejuvvon, orrot leamen eanet heivvolaččat.
Det er argumentert at de mest aktuelle selskapsformene utenom enkeltmannsforetak, dersom det skal vurderes, er AS.	Lea ákkastallojuvvon ahte eanemus áigeguovdilis fitnodatvuogit earret ovttaolbmofitnodaga, jus daid galgá árvvoštallat, leat oasussearvi (AS), ovddasvástideaddji searvi (ANS) ja juogaduvvon ovddasvástideaddji searvi (DA), danin go diein lea oamasteapmi čielgasit definerejuvvon, vaikko ovttaolbmofitnodaga oamasteapmi leage buot čielgaseamos, go das lea dušše okta ovddasvástideaddji oamasteaddji. ”
, ANS og DA fordi eierskapet der er klart definert, selv om eieren bak enkeltmannsforetaket er mest entydig med kun én ansvarlig eier. ”	Vai galgá sáhttit ráddjet ohcciid logu ja ulbmiljoavkku, de ii berre duodjeregistarii sáhttit váldit lahttun oasseservviid (BA) ja searvefidnuid dahje vuođđudusaid (Sámedikki siskkáldas notáhtta 8.6.2007).
For å ha en avgrensing av søkermassen og målgruppen bør verken BA (andelslag og samvirkeselskap) eller stiftelser kunne tas opp i duodjiregisteret (internt notat Sametinget 8.6.2007).	& contra ” ahte galgá go dohkkehit eará fitnodatorganiserenvugiid go ovttaolbmofitnodagaid, maiddái dan oktavuođas go árvvoštallá gáibádusaid mat gusket čearddalašvuhtii. Vrd. maid notáhta 31.7.2007, ” min ref. 06/3799-16 ”, ja ii unnimusat notáhta 11.9.2008 (” min ref. 08/35009 ”).
En begrunnelse for nåværende vilkår er et ønske om at tilskuddet skal gå til duodjiprodusenten og ikke til passive eiere av virksomheten, samt ha etnisk samisk tilknytning.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Okta ágga manne hálidit dálá eavttuid doalahit, lea ahte doarjja manná njuolga duoji ráhkadeaddjái, ii ge fitnodaga passiiva oamasteddjiide, ja ahte lea dáhttu doalahit čearddalaš sámi gullevašvuođa.
Et annet hensyn er å forhindre at det gis støtte til samme person flere ganger.	Eará ášši lea ahte hálidit hehttet dan ahte addit doarjaga seamma olbmui máŋgga geardde.
Her vil det være mulighet å lege inn begrensninger i regelverket slik at en sikrer seg mot dette.	Dákko lea vejolaš bidjat njuolggadusaide gáržžidemiid vai sihkkarastá ahte nie ii dáhpáhuva.
For eksempel vil en kunne kreve at minst halvparten av eierne / eierandelen, eventuelt 100 % fyller kravene til Sametingets valgmantall, og videre at produksjonen i hovedsak skal utføres av personer med samisk bakgrunn.	Ovdamearkkadihte sáhttá gáibidit ahte unnimustá bealli oamasteddjiin / oasusoamasteddjiin, ja vaikko vel 100 % galget deavdit Sámedikki eavttuid maid vuođul beasaše Sámedikki jienastuslohkui, ja ahte duojáris gii dujiid ráhkada, áinnas galgá leat sámi duogáš.
I prinsippet er ikke dette andre typer av krav enn de man allerede anvender for i alle fall eieren av enkeltmanssforetak i duodjiregisteret.	Prinsihpas eai leat dát earámállet gáibádusat go dat mat juo geavahuvvojit, goittot sin ektui geat oamastit ovttaolbmofitnodagaid ja leat duodjeregistaris.
Begge avtalepartene for duodjinæringen, Landsorganisasjonen Sámiid Duodji (SD) og Duojáriid ealáhussearvi, støtter å åpne for at andre selskapsformer enn enkeltmannsforetak skal kunne få driftstilskudd (intervju mars 2010).	Goappešat duodjeealáhusa šiehtadallanbealit, Riikkaorganisašuvdna Sámiid Duodji (SD) ja Duojáriid ealáhussearvi, dorjot dan ahte maiddái eará fitnodatvuogit go ovttaolbmofitnodagat galget sáhttit oažžut doaibmadoarjaga (jearahallan njukčamánus 2010).
SD er klarest i sin støtte og grunngir at det bl.a. gir større sikkerhet for lønn, pensjon og sosiale goder hvis man for eksempel blir syk.	SD doarjja lea čielgaseamos, ja vuođusta ákkastallama dasa ahte doarjja dagahivččii ea.ea. ahte livččii sihkkarit bálkádilli, penšuvdna ja sosiála buorit jus ovdamearkkadihte buohccá.
Det er liten grunn til å nekte aksjeselskap fordi en vil oppnå de samme intensjonene bare en justerer litt på kravene.	Lea unnán ágga biehttalit doarjaga oasusservviide danin go olaha seamma mihttomeari go beare gáibádusaid rievdada veaháš.
Duojáriid ealáhussearvi har vært litt mer i tvil, men støtter også at aksjeselskap skal kunne få driftstilskudd dersom eierne oppfyller kriteriene som gjelder for å stå i Sametingets valgmantall.	Duojáriid ealáhussearvi lea leamaš eanet eahpádusas, muhto doarju dan ahte maiddái oasussearvvit galget sáhttit oažžut doarjaga, jus sii devdet eavttuid mat leat biddjon Sámedikki jienastuslohkui beassamii.
Det er vanskelig å stille krav til at ansatte skal være samer.	Lea váttis gáibidt ahte bargit galget leat sápmelaččat.
Eierne av aksjeselskap må også oppfylle kravene til faglig og kulturell kvalitet i produksjonen.	Fitnodagaid oamasteaddjit galget maid deavdit gáibádusaid ahte buvttadeamis lea fágalaš ja kultuvrralaš kvalitehta.
Sametinget / administrasjonen i Sametinget synes å ha vært den part som mest har ønsket å beholde kravet om at bare enkeltmannsforetak skulle få driftstilskudd (intervju saksbehandlere mars 2010).	Sámediggi / Sámedikki hálddahus orro leamen dat bealli mii eanemusat hálida doalahit gáibádusa ahte dušše ovttaolbmofitnodagat galget sáhttit oažžut doaibmadoarjaga (áššemeannudeddjiid jearahallan njukčamánus 2010).
Årsaken synes å være at man er redd for å miste kontrollen med at intensjonene i duodjiregisteret kan beholdes (bevare og utvikle samisk kultur mv.), en viss uro for at det vil komplisere saksbehandlingen og eventuelt kunne medføre økt press på de økonomiske rammene.	Sivvan orro leamen dat ahte sii ballet massimis stivrejumi dan ektui ahte nagodit go doalahit duodjeregistara ulbmila (doalahit ja ovddidit sámi kultuvrra jna.). Sii ballet maid veaháš das ahte šaddá beare váttis áššemeannudeapmi ja ahte dat dagaha maid garra deattu ekonomalaš rámmaide.
Spørsmål en stiller seg er hvis det er mange eiere, om da 50 % eller alle aksjonærene skal oppfylle etniske og andre krav, og risikerer en at de økonomiske rammene som er nå for ordningen sprenges.	Jerrojuvvo ahte jus leat ollu oamasteaddjit, galgá go de 50 % sis dahje buot oasusoamasteaddjit deavdit čearddalašvuhtii gullevašvuođa ja eará gáibádusaid, ja sáhttá go geavvat nu ahte dat ekonomalaš rámmat mat dál leat dán ortnegis, eai šat leat doarvái stuorrát.
Etter det vi er informert om har juristene i Sametinget drøftet og diskutert premissene og konsekvensene for ordningen relativt grundig og i lang tid.	Daid dieđuid mielde maid mii leat ožžon, de leat Sámedikki juristtat digaštallan ja guorahallan eavttuid ja váikkuhusaid oalle miha vuđolaččat ja guhkes áiggi.
Rent administrativt og fra et saksbehandlerperspektiv er enkeltmannsforetak enklest å håndtere, og slik sett vært foretrukket hittil fra Sametingets side.	Hálddahusa bealis ja áššemeannudeddjiid bealis lea álkimis gieđahallat ovttaolbmofitnodagaid, ja danin Sámediggi lea dan vuogi hálidan doalahit.
Vi er informert om at i budsjettet for 2009 avsatte Sametinget i plenum 1 mill. kr, redusert i revidert budsjett til kr 500.000, til duodjiutøvere som faller utenom næringsavtalen - her andre selskapsformer enn enkeltmannforetak. Tre bedrifter fikk da	Mii leat ožžon dihtosii ahte 2009 bušeahtas bijai Sámedikki dievasčoahkkin 1 mill. kr, duojáriidda geat šaddet olggobeallái ealáhusšiehtadusa, rievdaduvvon bušeahtas unniduvvui dát summa 500.000 kr. rádjái – dán vuollái bohtet eará fitnodagat go ovttaolbmofitnodagat.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 driftstilskudd på ca. kr 150.000 hver av disse avsatte midlene.	Golbma fitnodaga ožžo doaibmadoarjaga dáin sirrejuvvon ruđain, guhtege sullii 150.000 kr..
Samtidig som saksbehandlernivået mente at aksept av andre selskapsformer vil kunne nødvendiggjøre økte økonomiske rammer, ble det også fra en saksbehandler framhevet at nettopp ” det at denne særskilte posten oppsto i 2009 kan tyde på at det er et ønske om at også andre selskapsformer skal komme permanent inn under kriteriene.	Seammás go áššemeannudeddjiid bealis ákkastallojuvvui ahte jus rahpá ortnega maiddái eará fitnodatvugiide, de ferte ekonomalaš rámmaid lasihit, de lea maid okta áššemeannudeaddji čilgen ahte ” go dát earenoamáš poasta ásahuvvui 2009:s, de dat sáhttá čujuhit dan guvlui ahte maiddái eará fitnodatvuogit galget bissovaččat sáhttet daid eavttuid vuođul ohcat doarjaga.
Men det er da altså viktig å være klar over de konsekvenser det vil få for driftstilskuddsordningen, for eksempel at rammene må økes eller at det må gjøres andre innskrenkinger (tilskuddssats, andre adgangsbegrensninger eller lignende) ?	Muhto de lea dehálaš muitit dan makkár váikkuhusaid dat buktá doaibmadoarjjaortnegii, ovdamearkkadihte dan ahte rámmat fertejit viiddiduvvot dahje ahte ferte čađahit eará gáržžidemiid (doarjjameriid, eará beassangáržžidemiid dahje sullasaččaid) ?
3.3.3 Konklusjoner	3.3.3 Loahppaárvvoštallamat
Til syvende og sist dreier det hele seg om hva en ønsker å oppnå med næringsavtalen og driftstilskuddsordningen for duodji.	Loahpaloahpas lea dás sáhka das maid hálida joksat ealáhusšiehtadusain ja doaibmadoarjjaortnegiin mat leat duodjái ásahuvvon.
En hovedhensikt har vært at man vil ha en sterkere næringsrettet duodji.	Váldoulbmilin lea leamaš ahte hálidit nannet duoji ealáhussan.
Duodjinæringens lønnsomhet er ikke stor, og dersom aktører ikke tør satse pga. risiko ved enkeltmannsforetak, eller aktører som allerede har valgt å organisere seg som aksjeselskap, så er det et spørsmål om man egentlig har noen saklig grunn til å holde disse utenfor.	Duodjeealáhus ii leat beare gánnáhahtti, ja jus lea nu ahte muhtumat eai arvva ovttaolbmofitnodaga guovttegávdnái ovdánahttit, dahje jus soapmásat juo leat válljen organiseret doaimma oasussearvin, de sáhttá jearrat ahte lea go áššálaš ágga sin doalahit olggobealde.
Avveiinger man står overfor er om man ved å åpne for andre foretaksformer vil svekke denne målsettingen, og i hvilken grad det vil øke presset på de økonomiske rammene for ordningen.	Ferte vihkkedallat ahte jus sidjiide rahpá vejolašvuođa beassat ohcat doarjaga, lea go de heajosmahttimin doarjaga ulbmila, ja man garrasit dat boahtá čuohcat doarjjaortnega ekonomalaš rámmaide.
Ut fra intensjonene med driftstilskuddsordningen tror vi det er riktig å åpne for å akseptere andre selskapsformer enn enkeltmannsforetak, i alle fall aksjeselskap, men beholde krav om for eksempel minst halvpartene av eierandel og eller eierne oppfyller etnisitetskriteriet (med eventuell dispensasjon) slik det er i dag.	Doaibmadoarjjaortnega áigumušaid ektui jáhkkit mii ahte lea riekta dohkkehit maiddái eará fitnodatvugiid go ovttaolbmofitnodagaid, goittot oasusservviid, muhto sáhttá doalahit gáibádusa ahte ovdamearkkadihte bealli oamastanosiin dahje oamasteddjiin devdet čearddalašvuođaeavttuid (maiddái vejolaš sierralobiin) nugo dál lea.
Maksimalt tilskudd kan beholdes hvis en mener at de som driver i litt større omgang ikke trenger like gunstige ordninger.	Eanemus doarjjaráji sáhttá doalahit nugo lea, jus oaivvilda ahte sis geain lea stuorát doaibma eai dárbbaš seamma buriid doarjjaortnegiid.
I nevnte internnotat er tatt opp en del tilfeller / ” detaljer ” som kan åpne for smutthull eller noe manglende likebehandling, og der er også forslag til hvordan slike ” hull ” eller ” urettmessigheter ” kan tettes eller korrigeres.	Namuhuvvon notáhtas leat gieđahallajuvvon muhtun vejolaš oktavuođat / ” detáljat ” mat sáhttet rahpat earenoamáš sisabeassama dahje dagahit ahte ii šatta seammadássásaš meannudeapmi. Das leat maid evttohuvvon movt dákkár ” ráiggiid ” dahje ” vuoigameahttun diliid ” sáhttá duogŋat dahje divvut.
Vi mener at grunnlaget for å åpne for andre selskapsformer er til stede, og at næringsorganisasjonene ønsker det, slik at en bør kunne fatte prinsippvedtak om å gjennomføre endringen.	Mii oaivvildit ahte lea vuođđu rahpat vejolašvuođaid maiddái eará fitnodatvugiide, ja dan hálidit maiddái ealáhusorganisašuvnnat, nu ahte sáhtášii dahkat prinsihppamearrádusa mas daddjo ahte galgá dán rievdadusa čađahit.
Men at Sametinget i sine saksforberedelser legger inn de forbehold og korreksjoner som skal til.	Ja dasto sáhttá Sámediggi iežas áššeráhkkanemiin lasihit eavttuid ja divodemiid maidda lea dárbu.
I prinsippet trenger ikke aktiviteten i små aksjeselskap være annerledes enn i enkeltmannsforetak, men om tilskuddene gjennom dette vil øke merkbart blir det opp til Sametinget å ta stilling til budsjettrammene.	Duohtavuođas ii dárbbaš iešalddis smávva oasusservviid doaibma leat earalágán go ovttaolbmofitnodaga doaibma, muhto doalvu go dat dakkár dillái ahte doarjagat lassánit mearkkašahtti ollu, dan ferte Sámediggi mearridit go gieđahallá bušeahttarámmaid.
Det synes imidlertid ikke å være gode grunner å ekskludere duodjiaktivitet bare pga. selskapsform når en kan oppnå samme intensjoner ved noen justeringer av regelverket.	Eai oro goitge leamen doarvái buorit ákkat hilgut muhtun duojáriid danin go sii leat válljen organiseret iežaset fitnodagaid earaládje, go sáhttá seamma áigumuša joksat go beare fal njuolggadusaid veaháš heivehallá.
For større selskap (både enkeltmannsforetak, aksjeselskap mv.) kan en imidlertid vurdere egne budsjettrammer og tildelingskriterier for å fremme duodjiaktivitet i større skala og som kan gi ytterligere vekst i sysselsetting og sterkere grad av lønnsomhet.	Stuorát fitnodagaid oktavuođas (sihke ovttaolbmofitnodagaid, oasusservviid jna.) sáhttá almmatge árvvoštallat sierra bušeahttarámmaid ja eavttuid maid mielde doarjaga juohká vai ovddida duoji stuorát oktavuođas, mii sáhtášii nanusmahttet barguibidjamiid vel eanet ja dahkat doaimma eanet gánnáhahttin.
Mangel av tilpassede virkemidler som kan utvikle duodjinæringsvirksomhet i noe større skala, for eksempel ved at organisasjonsformer som er egnet til dette ekskluderes, kan dermed virke hemmende på utviklingen i duodjinærngen.	Go váilot heivvolaš váikkuhangaskaoamit mat sáhttet ovdánahttit duodjedoaimma stuorát oktavuođas, nugo ovdamearkkadihte dat ahte muhtun organiasernmállet eai dohkkehuvvo, de dat sáhttá doaibmat hehttehussan duodjeealáhusa ovdáneapmái.
Oppsummert konkluderer vi med at andre selskapsformer, i alle fall aksjeselskap, bør likestilles med enkeltmannsbedrifter.	Loahpalaš árvvoštallan min bealis lea ahte eará fitnodatvuogit, goittot oasussearvvit, berrejit meannuduvvot seamma dásis go ovttaolbmofitnodagat.
Det vil kunne føre til at for eksempel sølvsmier, knivprodusenter, lavvoprodusenter og andre aksjeselskap opptas i registeret.	Dat mielddisbuvttášii ahte ovdamearkkadihte silbarávddit, niiberáhkadeaddjit ja lávvoráhkadeaddjit ja eará oasussearvvit sáhtáše beassat duodjeregistarii.
Ønske om å begrense omfanget av samlede tilskudd må derfor skje gjennom andre avgrensinger enn selskapsform - for eksempel ved øvre antall ansatte eller omsetning, maksimalt antall år støtten gis for, redusert / differensiert / avtakende støttesats og eventuelt reduksjon i hvilke produktgrupper som skal prioriteres.	Danin ferte gávdnat eará vugiid go hálida gáržžidit ollislaš doarjagiid viidodaga, go dan ahte fitnodatorganiserema atnit gáržžideapmái vuođđun – sáhttá ovdamearkkadihte bargiid lohkui bidjat bajemus ráji dahje gálvovuovdima bokte gávdnat gáržžideami, mearridit man galle jagi eanemusat sáhttá oažžut doarjaga, geahpedit / dási mielde heivehit / dađistaga geahpedit doarjjameriid ja vejolaččat maid mearridit geahpedit duodjejoavkkuid maid áigu vuoruhit.
Slik som i budsjettet for 2009, kan en også i en overgangsfase avsette en totalramme for tilskudd til aksjeselskap, for eksempel 2-3 år,	Nugo 2009 bušeahtas, sáhttá maid álgoáigái mearridit ollislaš rámma man siskkobealde juohká oasusservviide doarjagiid, ovdamearkkadihte 2-3 jahkái, dassážii čohkke vásáhusaid dan hárrái geat dákkár doarjagiid ohcet.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 inntil en får mer erfaring med hvem som søker. Krav til kompetanse beholdes som før, og i tillegg at minst halvparten av eierne skal oppfylle etnisitetskravene.	Gelbbolašvuođagáibádus doalahuvvo nugo ovdal ge, ja dasa lassin gáibida ahte unnimusat bealli oamasteddjiin galget deavdit čearddalašvuođagáibádusa.
Ytterligere kan det presiseres at samme person ikke kan motta støtte gjennom mer enn en virksomhet.	Sáhttá vel dárkileappot dadjat ahte seamma olmmoš ii sáhte oažžut doarjaga eanet go ovtta doaimma bokte.
3.4 Dokumentasjon av omsetningstall egenprodusert duodji - håndverk eller ” made in Hong Kong ”	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 3.4 Iežasráhkaduvvon dujiid – giehtabarggu dahje ” made in Hong Kong ” dujiid vuovdima dokumenteren
3.4.1 Regnskapsplikter, - praksis og kontrollmuligheter	3.4.1 Rehketdoallogeatnegasvuođat, - bargodábit ja bearráigeahččanvejolašvuođat
En utfordring ved driftstilskuddsordningen er det økonomiske grunnlaget for tildeling.	Okta hástalus doaibmadoarjjaortnegiin lea makkár ekonomalaš vuođđu lea oažžut doarjaga.
Virksomheten skal ha en omsetning av egenproduserte varer på over kr 50 000 for å være berettiget til tilskudd.	Fitnodat galgá vuovdán iežasráhkaduvvon dujiid badjel 50.000 kr. ovddas ovdal go sáhttá oažžut doarjaga.
Beregningen av tilskuddet er (inntil) 40 % av egenprodusert omsetning med en øvre beløpsgrense for tilskudd på kr 150 000.	Doarjaga rehkenastin lea (gitta) 40 % iežasráhkaduvvon duoji vuovdimis ja bajemus doarjjarádji lea 150 000 kr..
En utfordring ved enhver virkemiddelordning er hvorvidt midlene blir tildelt i henhold til de kriterier som er satt.	Hástalus mii lea buot váikkuhangaskaomiid juolludeamis lea ahte juolluduvvojit go son ruđat mearriduvvon eavttuid mielde.
Svakheten ligger i om den dokumentasjonen som leveres for å få tilskudd er i tråd med gjeldende retningslinjer for å komme inn under ordningen.	Váddáseamos lea diehtit dan ahte lea go dokumentašuvdna mii sáddejuvvo dakkár ahte dat čuovvu guoskivaš njuolggadusaid mat ráddjejit geat sáhttet doarjaga oažžut.
Innen duodjivirksomheten skal det skilles mellom inntekter fra egenproduserte produkter og innkjøpte varer tilvirket av andre.	Duodjedoaimmas galgá sirret maid lea dinen iežasráhkaduvvon dujiin ja maid lea dinen gálvvuid vuovdimis maid lea earáin oastán.
Inntekten fra førstnevnte danner grunnlaget for tildeling av driftstilskuddet.	Iežasráhkaduvvon duoji dienas lea vuođđu man mielde doaibmadoarjja juolluduvvo.
Dette innebærer at det må lages et system der inntekten fra hver av de to produkttypene kommer tydelig frem, helst uten at det medfører vesentlige økonomiske eller personellmessige kostnader for den enkelte utøver.	Dát mielddisbuktá ahte ferte ráhkaduvvot vuogádat mas sáhttá sirret dán guovtti gálvovuovdima dietnasiid nu ahte álkit oaidná maid lea mas ge dinen, áinnas dan láhkái ahte dat ii dagat stuorát ekonomalaš liigegoluid dahje gáibit eanet olmmošlaš návccaid guđege duojáris.
For å nå omsetningskravet, eller komme opp i maksimalt tilskudd, kan det være fristende for enkelte utøvere å legge til grunn for tildelingen omsetning av ikke egenproduserte duodjiprodukter.	Olahan dihtii vuovdingáibádusa, dahje danin vai olahivččii oažžut nu ollu doarjaga go lea vejolaš oažžut, de sáhttet muhtun duojárat giktašuvvat čállit iežas duodjedienasin maiddái dakkár duodjegálvvuid dietnasa maid eai leat ieža ráhkadan.
Det må også vurderes om tilskuddsordningen i seg selv stimulerer til korrekt innrapportering.	Ferte maid guorahallat lea go doarjjaortnet juo dakkár ahte dat movttiidahttá olbmuid sáddet áibbas rievttes dieđuid.
I dag er det opp til næringsutøverne å inndele i selvprodusert og innkjøpte produkter fra andre.	Dál lea nu ahte lea duojár ieš gii galgá sirret iežasráhkaduvvon dujiid dujiin maid lea oastán earáin. ”
Det finnes ikke egne poster for hver av disse kategoriene i ” Næringsoppgaven ”.	Ealáhusskovis ” eai gávdno sierra poasttat maidda dieid sáhtášii sirret.
Næringsoppgaven skiller bare mellom momspliktige varer og ikke-momspliktige varer.	Ealáhusskovis sáhttá dušše momssageatnegas ja momssakeahtes gálvvuid sirret.
Tilskuddsmottaker må selv dele opp omsetningen sin i egenprodusert og annet salg i søknader og når de rapporterer til Sametinget.	Doarjjavuostáiváldi šaddá ohcamušain, ja de go sádde raportta Sámediggái, ieš sirret iežasráhkaduvvon gálvvuid vuovdima eará gálvovuovdimiin.
Rapporteringen er utelukkende basert på tillit, om en ikke kan finne fram til noen form for registreringer og kontrollordninger – stikkprøver eller lignende, som innebærer i alle fall en viss risiko dersom innrapporterte opplysninger er veldig uriktige.	Raportačállin lea oalát huksejuvvon luohttámuššii, nu guhká go ii gávdno makkárge registrerenvuohki dahje bearráigeahččanortnet – sierra iskkastallamat dahje sullasaččat, mat mielddisbuvttáše dan ahte duojár sáhttá gávnnahallat jus raportii čállá áibbas boasttu dieđuid.
Et grunnleggende spørsmål er om en skal fravike / redusere dokumentasjonskravet fordi dette dreier seg om små beløp, og at en kanskje får klare seg med en rapportering basert på tillit.	Vuođđogažaldat lea ahte galgá go juo oalát heaitit gáibideamis dokumentašuvnna dahje geahpedit dan gáibádusa, danin go dás lea sáhka nu smávva ruhtasummain, ja ahte dáidá fertet duhtat raporttaide mat leat ollislaččat huksejuvvon luohttámuššiii.
Dette er imidlertid ikke uproblematisk, og på de fleste områder i samfunnet kreves dokumentasjon, også for små utbetalinger fra det offentlige.	Muhto dat ii leat áibbas váttisvuođaid haga, ja eanas surggiin servodagas gáibiduvvo dokumentašuvdna, maiddái smávva summain maid almmolaš ásahusat mákset.
Eller at mer detaljert dokumentasjon / bilag enn det som er innsendt skal kunne framskaffes hvis det blir etterspurt.	Sáhttá maid válljet dan vuogi ahte duojár galgá sáhttit sáddet dárkilit dokumentašuvnna / mildosiid go dat maid lea sádden, jus doarjagiid juolludeaddji bivdá dakkár duođaštusaid.
Praksis i dag er at de fleste duodjibedrifter bruker regnskapsfører (informant, Sametinget mars 2010), og noen fører næringsoppgavene selv.	Dán áiggi lea dábálaš ahte eanas duodjefitnoagat geavahit rehketdoallofitnodagaid (informánta, Sámediggi njukčamannu 2010), ja muhtumat devdet ieža ealáhusskoviid.
Et spørsmål her er hvilken betydning det har hvem som fører regnskapene, og om regnskapsførerne har nok innsikt / kunnskap om Næringsorganisasjonene (intervju, mars 2010) hevder det er enighet med Sametinget at satsen er	Ealáhusorganisašuvnnat (jearahallan, njukčamánnu 2010) čuoččuhit ahte lea leamaš
nøyaktig 40 % og ikke inntil 40 %.	ovttaoaivvilvuohta dan hárrái ahte doarjjamearri lea juste 40 % ii ge gitta 40 % rádjái.
De sier Sametinget er enig med de om dette, men at Sametinget likevel har måtte ” proforma ” skrive inntil 40 % av formelle eller andre årsaker, men partene er enig om at i praksis skal de anvende nøyaktig 40 % driftstilskudd av egenprodusert omsetning.	Sii lohket ahte Sámediggi lea singuin ovttaoaivilis dien áššis, muhto ahte Sámediggi liikká lea ferten ” proforma ” dihte čállit gitta 40 % rádjái, dasa leat formálalaš dahje eará sivat, muhto bealálaččat leat boahtán ovttaide das ahte galgá juolluduvvot juste 40 % doaibmadoarjja iežasráhkaduvvon duoji vuovdima ektui.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 hvilke produkter som selges (bilag / kvitteringer / notater), hvem som har lagd de og hvilke formål og salgskanaler de er levert til (eget bruk, salg osv.).	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Ealáhusskoviid ii dárbbaš revisor dohkkehit (informánta Sámediggi).
Og hvor går grensa mellom et rent videresalg og egenprodusert produkt ettersom sistnevnte kan ha liten eller stor grad av egen bearbeiding.	Ja gokko lea rádji gaskal buhtis viidásit vuovdima ja iežas gálvvuid vuovdima, danin go dat maid iežas duodjin gohčoda, sáhttet maid leat dakkárat maiguin duojár ieš lea dušše eanet dahje unnit ieš bargan.
Vi tar utgangspunkt i lovverk og forskrifter for å avdekke hvilke dokumentasjonskrav til utøvernes økonomiske aktivitet som de allerede er pålagt.	Min vuolggabáiki leat lágat ja láhkaásahusat maid vuođul geahččat makkár dokumentašuvdnagáibádusaid duojár juo lea geatnegas deavdit mat gusket su ekonomalaš dillái.
Kanskje det er tilstrekkelig om det blir fulgt opp eller utnyttet, eventuelt hva er utilstrekkelig der, eller er problemet at regelverket ikke følges opp mht. dokumentasjon ?	Veadjá dat leat juo doarvái jus dan čuovvola dahje geavaha nu ahte dat lea duođai ávkin, dahje geahččá mii lea mii ii leat dohkálaš, dahje lea go váttisvuohtan dat ahte eai čuovo lágaid dan ektui mii guoská dokumentašuvdnii ?
Hvem er så regnskapspliktige ?	Geat lea dasto rehketdoallogeatnagasat ?
Alle aksjeselskaper og stiftelser er regnskapspliktige. Når det gjelder ANS.	Buot oasussearvvit ja vuođđudusat leat rehketdoallogeatnegasat.
/ DA. / KS er de regnskapspliktige om de har omsetning over 5 mill. kr og flere enn 5 ansatte.	Fitnodagat nugo ovddasvástideaddji searvvit (ANS), juogaduvvon ovddasvástideaddji searvvit (DA) ja KS fitnodagat leat rehketdoallogeatnegasat jus dain lea gálvojorru badjel 5 mill. kr ja jus dain leat eambbo go 5 bargi.
Foreninger med salg over 2 mill. kr er regnskapspliktige, og det gjelder også enkeltmannsforetak med eiendeler over 20 mill. kr eller som har ansatte tilsvarende mer enn 20 årsverk.	Searvvit mat vuvdet badjel 2 mill. kr leat rehketodoallogeatnegasat, ja dat guoská maid ovttaolbmofitnodagaide main leat opmodatoasit / oamit badjel 20 mill. kr ovddas dahje geain leat bargit mat dahket eanet go 20 jahkedoaimma.
Imidlertid, de fleste som ikke har regnskapsplikt må likevel føre regnskap (egentlig bokføringsplikt) etter bokføringsloven og bokføringsforskriften.	Almmatge, juohkehaš gii ii leat rehketdoallogeatnegas ferte liikká fievrredit rehketdoalu (duohtavuođas dat leat girjedoallangeatnegasvuohta) girjedoallanlága ja girjedoallanláhkaásahusa mielde.
Dette gjelder alle som skal levere næringsoppgave etter ligningsloven og alle som skal levere omsetningsoppgave for merverdiavgift etter merverdiavgiftloven.	Dát guoská buohkaide geat galget deavdit ja sáddet ealáhusskovi litnetlága mielde ja buohkaide geat galget deavdit vuovdinskovi man mielde lassiárvodivat rehkenastojuvvo lassiárvodivatlága mielde.
Ut fra ovennevnte er altså alle utøvere / bedrifter i duodjiregisteret bokføringspliktig.	Ovdalis čilgejumi mielde leat ge dasto buot duojárat / fitnodagat duodjeregistaris girjedoallangeatnegasat.
De er imidlertid ikke revisjonspliktige ettersom enkeltmannsforetak med omsetning under 5 mill. kr, og som ikke er regnskapspliktige (har eiendeler under 20 mill. kr og færre ansatte enn gjennomsnittlig 20 årsverk), er unntatt revisjonsplikt.	Muhto sii eai leat revišuvdnageatnegasat, danin go ovttaolbmofitnodagat main lea gávpejorru vuollel 5 mill. kr, ja mat eai leat rehketdoallogeatnegasat (go lea opmodatoassi / oamit vuollel 20 mill. kr ovddas ja main leat unnit bargit go gaskamearálaččat 20 jahkedoaimma), eai leat revišuvdnageatnegasat.
Bokføringsplikten etter bokføringsloven innebærer plikt til bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger slik at opplysningsplikten kan ivaretas.	Girjedoallangeatnegasvuohta girjedoallanlága mielde mearkkaša ahte lea geatnegasvuohta girjái fievrredit, spesifiseret, dokumenteret ja vurkkodit rehketdoallodieđuid dan láhkái ahte sáhttá áimmahuššat dieđihangeatnegasvuođa.
Informasjonen skal kunne etterkontrolleres og står bl.a. sentralt i myndighetenes skatte- og avgiftskontroll.	Daid dieđuid galgá maŋit áiggi sáhttit iskat ja dat leat earet eará guovddážis eiseválddiid vearro-ja divatbearráigeahču oktavuođas.
Når det gjelder spesifikasjon av pliktig regnskapsrapportering skal det utarbeides bokføringsspesifikasjon, kontospesifikasjon, leverandørspesifikasjon mv..	Mii guoská dasa movt spesifiseret geatnegas rehketdoalloraporttaid, de galgá ráhkaduvvot girjáičállinspesifiseren, kontospesifiseren, skáhppojeaddjispesifiseren jna..
3.4.2 Vurderinger og konklusjoner	3.4.2 Árvvoštallamat ja loahppajurdagat
I prinsippet er det ikke noe problem i kontoplanen for bokføringsregnskapet å definere egne kontonummer for ulike typer innkjøpte varer, egenproduserte salg og annet salg, og for produsenter med få produkter trenger ikke det være veldig krevende å løpende føre opp egenprodusert salg – enten ved at man tar vare på kvitteringer ved salg, fører det opp manuelt i bøker eller ved faste utsalgssteder der man eventuelt har kassaapparater.	Duohtavuođas ii leat mihkkege váttisvuođaid ráhkadit girjerehketdoalu kontoplánii sierra kontonummariid maidda čállá makkár gálvosorttaid lea oastán, makkár iežasráhkaduvvon dujiid ja eará gálvvuid lea vuovdán, ja dakkár duojáriidda geain eai leat nu ollu gálvosorttat ii leat nu beare gáibideaddji dađistaga čállit iežasráhkaduvvon dujiid vuovdima – sáhttá juogo vurket guitte maid čállá go vuovdá, čállit dan girjái dahje merket kassaapparáhttii jus vuovdá bissovaš vuovdinbáikkiin.
Da har man i alle fall tilgjengelig en noenlunde dokumentasjonsgrunnlag som tilskuddsmottaker uansett trenger når de i tilskuddssøknaden må oppgi hvor mye salg de har av egenproduserte varer.	De goit lea gávdnamis juobe muhtun muddui ge dokumentašuvdnavuođđu, maid doarjaga vuostáiváldi aŋkke dárbbaša go doarjjaohcamušas galgá čállit man ollu lea vuovdán iežasráhkaduvvon dujiid.
Så blir det opp til Sametinget hvor store krav de skal stille til at slik tilgjengelig informasjon finnes, og ikke minst hvordan og hvor ofte en velger å kontrollere det innrapporterte tallene for egenprodusert omsetning.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 dokumentašuvdna galgá leat gávdnamis, ja ii unnimusat dat movt ja man dávjá sii áigot bearráigeahččat iežasráhkaduvvon gálvvuid vuovdinloguid maid ohccit leat čállán raporttaide.
At muligheten er der for at det gjennomføres stikkprøver av og til, eller revisorgjennomgang, vil ofte være tilstrekkelig for å oppnå en bedring i innrapportering av økonomiske data – slik det er vanlig i all økonomisk virksomhet.	Dat ahte olmmoš diehtá ahte sáhttá muhtin boahtit čađahit iskama duollet dálle, dahje ahte revisor sáhttá iskat, lea dávjá doarvái ágga man vuođul ekonomalaš dieđuid raportačállin sáhttá buoriduvvot – nugo lea dábálaš buot ekonomalaš doaimmain.
Næringsorganisasjonene beskriver at i dag er det et samvittighetsspørsmål å dokumentere riktig.	Ealáhusorganisašuvnnat čállet ahte dál lea oamedovdoáššin dat ahte dokumentere go riekta.
De mener at kontroll i et visst omfang omkring tilskuddssaker til duodjibedrifter er riktig, slik det er vanlig ellers i samfunnet av preventive årsaker.	Sii oaivvildit ahte ferte gal muhtun muddui bearráigeahččat ahte doarjjajuolludeamit duodjefitnodagaide dáhpáhuvvet riekta, nugo muđui lea dábálaš servodagas vai ii oktage fillašuva verrošit.
Særlig hvis det er tvil bør Sametinget kunne ta stikkprøver.	Sámediggi berre sáhttit čađahit iskama jus lea eahpádus.
Sikrere vil det være hvis bedriftene er regnskapspliktige (og dermed revisjonspliktige). Fra saksbehandlernivå i Sametinget	Livččii sihkkareabbo jus fitnodagat livčče rehketdoallogeatnegasat (ja nu maiddái revišuvdnageatnegasat).
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 uttales at dokumentasjon kan være krevende for utøverne, men de fleste har allerede fullverdige regnskap som næringsoppgaven bygger på – så utfordringen er å skille mellom duodji og annen aktivitet.	Sámedikki áššemeannudandásis daddjojuvvo ahte dokumentašuvdna sáhttá leat gáibideaddji bargu duojáriidda, muhto eatnasiin leat liikká dievaslaš rehketdoalut maid geavahit vuođđun go devdet ealáhusskovi – nu ahte hástalussan lea sirret duoji eará doammain.
Dokumentasjonskravene må samsvare med intensjonen om at ordingen med duodjitilskudd skulle være enkel for utøverne.	Dokumentašuvdnagáibádusat fertejit heivet dan áigumuššii ahte duodjedoarjjaortnet galgá leat álki duojáriidda.
Hvis Sametinget skal gå inn i regnskapene å kontrollere, må en regne med økt saksbehandlingstid på kanskje to måneder.	Jus Sámediggi galgá gieđahallagoahtit rehketdoaluid bearráigeahččama dáfus, de ferte rehkenastit ahte áššemeannudanáigi sáhttá šaddat guokte mánu guhkit.
Ut fra forannevnte er det naturlig å konkludere med at tilskuddsmottaker må gjøres kjent med at myndighetene kan iverksette kontrolltiltak når de måtte ønske det, og at kontoplaner i regnskapene skal utføres slik at det skilles mellom egenproduserte varer og andre varer.	Ovdalis čilgemiid vuođul lea lunddolaš loahpalaččat árvvoštallat ahte doarjjavuostáiváldái ferte almmuhuvvot ahte eiseválddit sáhttet álggahit bearráigeahččandoaimmaid vaikko goas, ja ahte rehketdoaluid kontoplánat fertejit devdojuvvot nu ahte sáhttá sirret iežasráhkaduvvon dujiid eará gálvvuin.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 4 Vurdering av saksbehandling, saksgang og duodjiregisteret	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 4 Áššemeannudeami, áššejođu ja duodjeregistara árvvoštallan
4.1 Vurdering av saksbehandling og saksgang – tofaset søknadsprosess	4.1 Áššemeannudeami ja áššejođu árvvoštallan– guovtteoasát ohcanproseassa
Søknader om driftstilskudd til duodjibedrifter / - utøvere behandles i en todelt prosess, der nye medlemmer først må søke om å bli godkjent medlem av duodjiregisteret.	Go duodjefitnodagat / duojárat ohcet doaibmadoarjaga, de sin ohcamušat meannuduvvojit guovtti oasis. Ođđa miellahtut fertejit vuos ohcat dohkkehuvvot miellahttun duodjeregistarii.
Søknadsfristen er i juni..	Dat ohcanáigemearri lea geassemánus.
Faglig utvalg behandler søknadene.	Fágalaš lávdegoddi meannuda dieid ohcamušaid.
Dernest må det hvert år søkes om selve driftstilskuddet, og fristen for det er i oktober.	Dasto ferte juohkehaš ohcat iešalddis doaibmadoarjaga, ja dat áigemearri leat golggotmánnui.
Driftstilskuddssøknadene behandles av Tilskuddsstyret i Sametinget, men for saker opp til en øvre beløpsgrense er det delegert til administrasjonen å fatte vedtak.	Doaibmadoarjjaohcamušaid meannnuda Sámedikki Doarjjastivra, muhto hálddahus lea ožžon fápmudusa mearridit áššiin mat leat alimus doarjjaráji rádjái.
Hovedspørsmålet vi ønsker å besvare her er om saksprosedyren og saksgangen har fungert tilfredsstillende.	Váldogažaldat maid mii dás geahččalit vástidit, lea ahte leat go áššemeannudanbarggut ja áššejohtu doaibman dohkálaččat.
Det skal vi gjøre ved kort å belyse ulike delspørsmål:	Dan mii áigut dahkat go oanehaččat čuvget muhtun iešguđetlágán oalgegažaldagaid:
 Først beskriver vi saksgangen og gir noen vurderinger av denne.	 Álggos mii čilget áššejođu ja buktit dasa muhtun árvvoštallamiid.
 Dernest kommer vi inn på spørsmål om retningslinjene for tildeling følges og om habilitetsspørsmål i behandlingen av tilskuddssaker oppstår.	 Dasto mii ohcat vástádusa dasa ahte čuvvojuvvojit go njuolggadusat maid mielde juohkin galgá dáhpáhuvvat ja láve go doarjjaáššiid meannudeamis čuožžilit bealálašvuođagažaldat.
 Videre besvarer vi hvordan informasjon om ordningen og saksbehandlingen formidles	 Viidáseappot gávdnat vástádusa dasa movt diehtojuohkin ortnega birra gaskkustuvvo ja movt áššemeannudeami birra dieđihuvvo
 Endelig ser vi på hvor lang saksbehandlingstiden er, hva som er viktigste årsaker til avslag og om det er spesielle problemstillinger som er uklare og vanskelig å forholde seg til i saksbehandlingen.	 Ja loahpas geahččat man guhkes áššemeannuáigi lea, mat leat deháleamos ákkat ohcamušaid biehttaleamis ja leat go earenoamáš áššečuolmmat mat leat eahpečielgasat ja váddásat ipmirdit áššemeannudeamis.
I anbudsutlysningen er det imidlertid særlig fokusert på om det er hensiktsmessig å ha et Duodjiregister, som med dagens kriterier innebærer at søkerne må være etnisk samiske (sensitiv personopplysning).	Almmuheamis leat almmatge earenoamážit čalmmustahttán ahte lea go ávkkálaš ahte gávdno Duodjeregisttar, mii dálá eavttuid mielde mearkkaša ahte ohccit galget leat čearddalaš sápmelaččat (hearkkes dieđut olbmot birra).
Det kan innebære ” strenge ” krav til forvaltningen av registeret, eventuelt være mer ressurskrevende og kanskje være uhensiktsmessig i noen sammenhenger ?	Dat sáhttá bidjat ” garra ” gáibádusaid registara hálddašeddjiide, dahje soaitá gáibidit eanet návccaid ja veadjá maid leat heivemeahttun muhtun oktavuođain ?
Det kommer vi nærmere inn på i kapittel 4.2.	Dan gieđahallat dárkileappot kapihttalis 4.2.
Det kan for eksempel være aktuelt å intervjue noen få aktører som har fått innvilget og fått	Deháleamos dieđut ja oaivilat áššejođu ja áššemeannudeami árvvoštallamiidda, leat muhtun válljejuvvon áššedokumeanttat maid leat geahčadan, Sámedikki čoahkkingirjjit ja
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 notáhtat ja jearahallamat main leamaš mielde váldoinformánttat hálddahusa bealis ja geavaheddjiid ovddasteaddjit.
4.2 Opptak i Duodjiregisteret og opptakskriteriene	4.2 Duodjeregistarii dohkkeheapmi ja eavttut maid vuođul dasa beassá
Det følger av hovedavtalen § 7 at det skal foreligge et oppdatert register over alle som er berettiget til støtte i henhold til næringsavtalen.	Váldosoahpamuša § 7 mielde galgá gávdnot ođasmahttojuvvon registtar masa leat čállojuvvon buohkat geain lea riekti oažžut doarjaga ealáhusašiehtadusa olis.
Dette skal foreligge før forhandlingene om Næringsavtalen starter 15. august.	Dát registtar galgá leat gárvvis ovdal go Ealáhusšiehtadallamat álget borgemánu 15. beaivvi.
Medlemskap i registeret baseres på søknad fra hver enkelt utøver, og Sametingets søknadsskjema for opptak i Duodjiregisteret benyttes.	Juohke duojár ferte ohcat beassat miellahttun registarii, ja galgá geavahit Sámedikki ohcanskovi mii lea vásedin Duodjeregistarii ohcanskovvi.
Faglig utvalg, bestående av 5 medlemmer oppnevnt av organisasjonene i fellesskap, avgjør søknadene om medlemskap.	Fágalávdegoddi, mas leat 5 miellahtu maid duodjeorganisašuvnnat leat nammadan ovttasráđiid, mearrida gii galgá beassat miellahttun.
Sametingsrådet er klageinstans.	Sámediggeráđđi lea váidinásahus.
Medlemskap vurderes i henhold til en hver tid ” omforente kriterier mellom partene ”.	Miellahttovuohta árvvoštallojuvvo ” eavttuid vuođul maid bealálaččat leat soahpan ” áiggis áigái.
Utbetaling av direkte støtte for påfølgende års næringsavtale skjer på basis av dette registeret.	Njuolggodoarjaga máksin maŋit jagi ealáhussoahpamuša olis dáhpáhuvvá dan registara vuođul.
Registeret opprettes og vedlikeholdes av Sametinget.	Registara ásaha ja goziha Sámediggi.
Det sies ikke noe om man må registreres hvert år.	Ii daddjo mihkkege dan birra ahte ferte go dasa juohke jagi registrerejuvvot.
Administrasjonen i Sametinget uttaler imidlertid at eksisterende medlemmer i registeret ikke trenger søke på nytt hvert år, men må melde i fra dersom det har skjedd endringer i opplysningene som tidligere er innsendt.	Sámedikki hálddahus gal cealká ahte geat juo leat miellahtut registaris eai dárbbaš ođđasis ohcat juohke jagi, muhto fertejit dieđihit jus leat boahtán rievdadusat dieđuide maid ovdal lea sádden.
Omforente kriterier for registrering i duodjiregisteret ble avtalt av partene 29.6.2005.	Bealálaččat šiehtadalle eavttuid mat gusket duodjeregistarii čáliheapmái 29.6.2005.
Kriteriene er ikke en del av hovedavtalen eller næringsavtalen.	Eavttut eai leat oassin váldosoahpamušas dahje ealáhusšiehtadusas.
Det fremgår av næringsavtalen pkt. 10 (2009-avtalen) at ” regelverket ” for ordningene fastsettes av Sametinget i samråd med duodjiorganisasjonene.	Boahtá ovdan ealáhusšiehtadusa 10. čuoggás (2009-šiehtadusas) ahte lea Sámediggi gii mearrida ortnegii ” njuolggadusaid ” ovttasráđiid duodjeorganisašuvnnaiguin.
Regelverket innarbeides i Sametingets årlige budsjetter.	Njuolggadusat biddjojuvvojit oassin Sámedikki jahkásaš bušeahtaide.
Det sies ikke noe om hvordan eller når ” omforente kriterier mellom partene ” kan endres.	Ii daddjojuvvo mihkkege dan birra ahte movt dahje goas dát ” bealálaččaid gaskasaš šihttojuvvon eavttut ” sáhttet rievdaduvvot.
Gjeldende kriterier for å bli registrert i duodjiregisteret er:	Eavttut maid vuođul sáhttá beassat duodjeregistarii leat:
 Søker skal ha et enkeltpersonforetak og være innført i merverdiavgiftsmanntallet.	 Ohccis galgá leat ovttaolbmofitnodat ja son galgá leat čálihuvvon lassiárvodivatlohkui.
 Omsetningen av egenprodusert duodji skal være basert på samisk kultur og tradisjoner og være på minimum kr 50 000 eks. mva..	 Iežasráhkaduvvon duoji vuođđun galgá leat sámi kultuvra ja árbedieđut ja galgá leat diekkár dujiid vuovdán unnimusat 50 000 kr. ovddas earret lassiárvodivvada.
 Søker skal dokumentere ved egenerklæring realkompetanse og / eller dokumentere formell kompetanse i samisk duodji.	 Ohcci galgá ieš duođaštit makkár reálagelbbolašvuohta ja/dahje formálalaš oahppu sus lea sámi duojis.
 Søkere må oppfylle kriteriene for registrering i Sametingets valgmantall, men man trenger ikke å være innført i manntallet.	 Ohccit galget deavdit eavttuid maid vuođul sáhttet čálihit Sámedikki jienastuslohkui, muhto sii eai dárbbaš leat čálihuvvon jienastuslohkui.
I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra dette kravet	Earenoamáš dilis sáhttá spiehkastit dán gáibádusas
I søknaden om medlemskap i Duodjiregisteret må søker gi de opplysninger og sende med de vedlegg som er tilstrekkelig for at en i saksbehandlingen skal kunne vurdere om kriteriene er oppfylt.	Sáhttá ovdamearkkadihte leat vuogasvuohta jearahallat muhtun moadde duojára geat leat ožžon
Ved siden av personalia og vedlegg, skal det blant annet under ” opplysninger om produktene ”, som er grunnlag for å vurdere at de oppfyller krav til egenprodusert duodji basert på samisk kultur og tradisjoner, skrive opp hvilke produkter utøver produserer for salg og hva slags materialer som utøver bruker til produksjonen.	doarjaga ja geat eai leat ožžon, gullan dihtii sin oainnuid ja vejolaš moaitagiid áššemeannudeapmái.
Ellers skal det ved egenerklæring gis en beskrivelse av utøvers realkompetanse og formell kompetanse i duodji, og videre opplyses om omsetning og egenprodusert duodjiomsetning.	Sáhttá maid leat vuogasvuohta ságastallat muhtun olbmuiguin geat mearridit ohcamušaid.
tilskudd (Nygaard) er erfaringen at halvparten av de som fikk avslag på sin søknad delte seg i to grupper, de som forsto avslaget men var uenig i begrunnelsen og de som ikke forstod avslaget.	Eará árvvoštallamis mii guoská doarjagiidda (Nygaard) leat vásihan ahte bealli sis geaidda ii mieđihuvvon doarjja juohkásedje guovtti oassái, sii geat ipmirdedje biehttaleami, muhto eai dorjon ákkaid mat geavahuvvo ja sii geat eai ipmirdan biehttaleami.
Det kan reise spørsmål om kriteriene for tildeling er klare nok og om begrunnelsene for avslag kommer tydelig nok fram ?	Das sáhttá badjánit dakkár gažaldat ahte leat go eavttut maid vuođul doarjagat juogaduvvojit doarvái čielgasat ja lea go biehttaleami ákkastallan doarvái čielggas ?
Registrering i Sametingets valgmantall innebærer også at man må avgi erklæring om at man	Sámedikki jienastuslohkui čáliheapmi mearkkaša maid dan ahte olmmoš ferte čálalaččat
oppfatter seg som same.	duođaštit ahte son dovdá iežas sápmelažžan.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Go ohcá miellahttun Duodjeregistarii, de ferte ohcci addit dieid dieđuid ja sáddet doarvái mildosiid maid vuođul áššemeannudeamis sáhttá árvvoštallat ahte deavdá go eavttuid.
4.3 Behandling av søknad om driftstilskudd	4.3 Doaibmadoarjjaohcamušaid meannudeapmi
Søknad om driftstilskudd sendes på eget skjema innen søknadsfristen i oktober (25. oktober i 2009).	Doaibmadoarjjaohcamuš sáddejuvvo sierra skoviin ohcanáigemearis mii nohká golggotmánus (golggotmánu 25. beaivvi 2009:s).
Søknader sendt etter dette realitetsbehandles ikke, heter det i retningslinjene.	Ohcamušat mat dan maŋŋil bohtet, eai meannuduvvo, daddjo njuolggadusain.
Administrasjonen sier imidlertid at de hittil har utvist betydelig fleksibilitet mht. å la saker innkommet etter behandlingsfristen likevel bli behandlet, særlig de første årene før rutinene og ordningen var godt innarbeidet blant utøverne.	Hálddahus cealká almmatge ahte sii dán rádjái leat čájehan hui earenoamáš njuovžilvuođa, go liikká leat meannudan áššiid mat leat boahtán maŋŋil meannudanáiggi. Dat dáhpáhuvai earenoamážit daid vuosttaš jagiid ovdal go bargodábit ja ortnet lei doarvái dovddus duojáriid gaskkas.
I søknaden skal i tillegg opplysninger om formalia (navn, adresse, organisasjonsnummer og lignende), opplyses om søknadssum og omsetningsbeløp for egenprodusert duodji året før.	Ohcamušas galgá dábálaš dieđuide lassin (namma, adreassa, organisašuvdnanummar ja diekkárat) almmuhit man stuora doarjaga ohcá ja man ollu lea iežasráhkaduvvon duoji vuovdán ovddit jagi.
I tillegg skal det vedlegges Næringsoppgave, utskrift av ligning, omsetningsoppgave, skatteattest, attest for merverdiavgift samt en oversikt / liste med posteringer av solgte egenproduserte duodjiprodukter.	Dasa lassin galgá Ealáhusdieđáhus čuovvut mielddusin, nu maiddái livnnetduođaštus, vuovdindieđáhus, vearroduođaštus, lassiárvodivatduođaštus ja listu masa lea čállán iežasráhkaduvvon dujiid vuovdima.
Regnskapet skal være i samsvar med de produktene som søker har fått godkjent av Fagutvalget for duodji i forbindelse med tidligere søknad om medlemskap i Duodjiregisteret.	Rehketdoallu galgá leat daid gálvvuid mielde maid duojár lea ožžon dohkkehuvvot duodjin duoji Fágalávdegottis, go lea ohcan miellahttun Duodjeregistarii.
Tilskuddsmottaker skal oppfylle krav for driftstilskudd, og må altså være registrert i Duodjiregisteret for å kunne søke.	Doarjjavuostáiváldi galgá deavdit gáibádusaid maid vuođul sáhttá oažžut doaibmadoarjaga, ja ferte ge leat čálihuvvon Duodjeregistarii ovdal sáhttá ohcat doaibmadoarjaga.
Næringsavtalen, som forhandles og inngås mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene hvert år, fastslår rammer og hovedprioriteringer for tilskudd.	Ealáhusšiehtadus, maid duodjeorganisašuvnnat ja Sámediggi šiehtadallet jahkásaččat, nanne doarjagiid rámmaid ja váldovuoruhemiid.
De framforhandlede kriteriene blir ført inn i Sametingets budsjett og godkjennes i plenum for å sikre at bevilgningene er innenfor budsjettrammene.	Dat eavttut maid leat šiehtadallan fievrreduvvojit Sámedikki bušehttii ja dohkkehuvvojit dievasčoahkkimis, sihkkarastin dihtii ahte juolludeamit leat bušeahttarámmaid siskkobealde.
De enkelte søknadene om driftstilskudd avgjøres av Tilskuddstyret med Sametingsrådet som klageinstans.	Lea Doarjjastivra mii meannuda doaibmadoarjjaohcamušaid, ja Sámediggeráđđi lea váidinásahus.
Sametingets Tilskuddstyre forvalter ordningen, men har delegert deler av myndigheten til Sametingets administrasjon.	Sámedikki Doarjjastivra hálddaša ortnega, muhto lea mearridan sirdit muhtun oasi válddis Sámedikki hálddahussii.
Det innebærer bl.a. at tilskudd under kr 125.000 behandles administrativt.	Dat mearkkaša earet eará ahte hálddahus meannuda ohcamušaid mat leat vuollel 125.000 kr..
Akkurat den grensa kan virke litt unaturlig ettersom maksimalt tilskudd som kan gis er kr 150.000, og dermed vil bare saker med tilskudd mellom kr 125.000-150.000 styrebehandles.	Juste diet rádji orro leamen eahpelunddolaš, danin go eanemus doarjja maid sáhttá juolludit, lea 150.000 kr, ja dasto meannuda Doarjjastivra dušše daid áššiid main ohcet doarjaga gaskal 125.000-150.000 kr..
Kan det være mulig med en forenkling her ?	Ii go dákko livčče vejolaš hutkat álkit vuogi ?
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning, og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2010, kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd.	Muđui gusket njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07; Sámedikki ohcanvuđđosaš doarjjaortnegiid hálddašeami rievdadeapmi, ja gáibádusat mat bohtet Sámedikki 2010 bušeahttadokumeanttas, kapihttala 3.2 ohcanvuđđosaš doarjagat.
Samtidig med søknaden om driftstilskudd til duodji er alle søkere pålagt å sende inn et eget rapporteringsskjema om den økonomiske situasjonen / status for duodjibedriften året før, dvs. data om bedriftens økonomi i 2008 for innsendte søknader i 2009.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Seammás go duojárat ohcet doaibmadoarjaga, de sii leat geatnegasat sáddet sierra raportaskovi mas duodjefitnodaga ovddit jagi ekonomalaš dilli boahtá ovdan, mii mearkkaša ahte lea fitnodaga 2008 ekonomalaš dilli mii galgá čuovvut 2009 ohcamušaid.
Det spørres også om søkers kompetanse, dvs. om søker har fagbrev i duodji, har høgere utdanning i duodji og om det har skjedd endringer i kompetansen i løpet av året rapporteringen gjelder for.	Jerrojuvvo maid makkár gelbbolašvuohta ohccis lea, lea go sus fágareive duojis, alit oahppu duojis ja lea go gelbbolašvuođadilli moktege rievdan dan jagis masa raporta guoská.
Vi er imidlertid gjort kjent med at det framover er aktuelt å kutte kravet til å opplyse om kompetanse i rapporteringsskjemaet.	Mii leat ožžon dihtosii ahte boahtteáiggis áigot heaitit gáibideames ohcciin dieđuid sin gelbbolašvuođa birra raportaskoviin.
Bakgrunnen for rapporteringskravet er at i forbindelse med inngåelse av hovedavtale mellom næringsorganisasjonene og Sametinget ble det opprettet et økonomisk utvalg.	Raporterengáibádusa duogáš leat ahte go šiehtadallojuvvui váldosoahpamuš gaskal ealáhusorganisášuvnnaid ja Sámedikki, de ásahuvvui ekonomalaš lávdegoddi.
I henhold til hovedavtalens § 6 er mandatet til utvalget å “ utarbeide en felles beskrivelse av næringens økonomiske situasjon ”.	Váldosoahpamuša § 6 mielde lea lávdegotti mandáhtta “ ráhkadit oktasaš čilgehusa ealáhusa ekonomalaš dili birra ”.
Dette skal være et viktig grunnlagsdokument for forhandlingene mellom næringens organisasjoner og Sametinget.	Dat galgá leat dehálaš vuođđodokumeanta šiehtadallamiidda gaskal ealáhusorganisašuvnnaid ja Sámedikki.
Denne beskrivelsen skal presenteres i en rapport som skal vise den økonomiske utviklingen i duodji.	Diet čilgehus galgá ovdanbuktojuvvot raporttas mii galgá čájehit duoji ekonomalaš ovdáneami.
Fristen for duodjiutøvere til å sende dette skjemaet var for 2009 den 25. oktober.	Áigemearri duojárii sáddet dien skovi lei jahkái 2009 golggotmánu 25 beaivi.
Registrering i duodjiregisteret gir ingen rettigheter til tilskudd. Det er resultatet av	Tállat mat almmuhuvvojit galget čiegusdiehtun meannuduvvot, nu lea ohcciide dieđihuvvon.
4.4 Oppsummering og sluttvurderinger av saksbehandling, rapportering mv..	4.4 Áššemeannudeami, raportačállima jna. čoahkkáigeassu ja loahppaárvvoštallamat
4.4.1 Oversikt	4.4.1 Ollislaš govva
Gjeldende regelverk leger føringer på prosedyrer for forhandlinger, søknader og saksbehandling av driftstilskudd.	Guoskivaš njuolggadusat leat láidesteaddjin dasa movt šiehtadallamat galget čađahuvvot, movt ohcamušaid galgá čállit ja movt doaibmadoarjaga áššemeannudeapmi galgá leat.
Dette har vi presentert i oversikten nedenfor som en tofaset søknads- / saksbehandlingsprosess:	Dan guovtte-oasát ohcan- / áššemeannudamannolaga mii čájehit čuoggáin dás vuolábealde,:
 - Duodjiutøveren søker om registrering i duodjiregisteret  - Faglig utvalg behandler søknaden  - Evt. klage  - Sametingsrådet avgjør evt. klage  - Forhandlingene mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene  - Sametingsrådet lager regelverk i samråd med duodjiorganisasjonene  - Duodjiutøveren søker om driftstilskudd  - Tilskuddstyret behandler søknaden (delegert til administrasjonen for søknader som gjelder inntil kr. 125.000)  - Evt. klage  - Sametingsrådet avgjør evt. klage (evt Tilskuddstyret dersom delegert)  - Duodjiutøveren mottar driftstilskudd	 - Duojár ohcá beassat lahttun duodjeregistarii  - Fágalávdegoddi meannuda ohcamuša  - Vejolaš váidda ovddiduvvo  - Sámediggeráđi dahká vejolaš váiddaáššis mearrádusa  - Sámedikki ja duodjeorganisašuvnnaid šiehtadallamat  - Sámediggeráđđi ráhkada njuolggadusaid ovttasráđiid duodjeorganisašuvnnaiguin  - Duojár ohcá doaibmadoarjaga  - Doarjjastivra meannuda ohcamuša (addán hálddahussii fápmudusa mearridit ohcamušaid gitta 125.000 kr. rádjái).  - Vejolaš váidda ovddiduvvo  - Sámediggeráđi dahká vejolaš váiddaáššis mearrádusa (vejolaččat Doarjjastivra jus dasa lea addon dat fápmudus)  - Duojár oažžu doaibmadoarjaga
4.4.2 Oppsummerende vurderinger	4.4.2 Árvvoštallamiid loahpalaš oktiigeassin
Gjennomgangen foran viser at det stort sett er lagt opp til en ganske ryddig struktur på søknads- og saksbehandlingsprosedyren.	Gieđahallan dás ovddabealde čájeha ahte ohcan-ja áššemeannudanmannu dáhpáhuvvá oalle miha čorgadit. Muhtun surggiin leat mii juo čujuhan ahte sáhtášii árvvoštallat
På noen områder påpekte vi allerede i gjennomgangen enkelte rutiner som en kanskje kan vurdere å endre, og vi nevnte også at en utviste fleksibilitet mht. overholdelse av søknadsfrist for å unngå at utøverne fikk avslag på det grunnlag.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 rievdadit, ja namuheimmet maid ahte ohcanáigemeriid eai leat nu čavga doallan, garvin dihte ahte ohcciide dan vuođul ii mieđihuvvo doarjja.
Representanter for duodjinæringen som kjenner saksbehandlingen godt er fornøyd med den todelte søknadsprosedyren - dvs. at først må ikke-medlemmer søke duodjiregisteret før de kan søke driftstilskudd.	Duodjeealáhusa ovddasteaddjit, geat bures dovdet áššemeannudeami, leat duhtavaččat guovtteoasát áššemeannudanbargguiguin – mii mearkkaša ahte álggos fertejit sii geat eai leat miellahtut ohcat beassat miellahttun duodjeregistarii ovdal go sáhttet ohcat doaibmadoarjaga.
Slik de fortolker det innebærer det at Fagutvalget vurderer om produktene oppfyller de faglige kriteriene i duodjiregisteret, og så kan Sametinget passe på at kravet til minste omsetning er oppfylt i driftstilskuddssøknadene.	Sin dulkoma mielde mearkkaša dát dan ahte Fágalávdegoddi vuos árvvoštallá devdet go duojit daid fágalaš eavttuid maid vuođul daiguin sáhttá beassat duodjeregistarii, ja dasto beassá Sámediggi bearráigeahččat ahte doaibmadoarjjaohccit devdet unnimusmeari vuovdingáibádusa.
Det siste oppfatter de mer som en enkel formalitet å sjekke.	Dán maŋŋemus ášši lea sin mielas hui álki iskat.
Næringsorganisasjonene har heller ikke hatt vesentlige innvendinger til hvordan Sametingets administrasjon forbereder søknadsprosedyrene og håndterer søknadene til duodjiregisteret og om driftstilskudd.	Eai ge ealáhusorganisašuvnnat leat bearahaga moaitán dan movt Sámedikki hálddahus ráhkkanahttá ohcamiid meannudeami ja movt gieđahallá ohcamušaid duodjeregistarii ja doaibmadoarjjaohcamušaid.
Eneste problem har vært å samle tilstrekkelig antall medlemmer til å holde Fagutvalgsmøtene, noe som bl.a. i 2009 førte til lengre saksbehandlingstid.	Áidna váttisvuohta lea leamaš nagodit čohkket doarvái miellahtuid vai Fágalávdegoddi sáhttá doallat čoahkkimiid, mii earet eará 2009:s dagahii guhkit áššemeannudanáiggi.
På saksbehandlernivå i Sametinget er det antydet at det kan være unødvendig tungvint med den to-fasede søknadsbehandlingen, og at det ville vært enklere om søknader om opptak i duodjiregisteret og driftstilskudd hadde blitt utført under ett.	Sámedikki áššemeannudandásis leat geažuhan ahte soaitá leat dárbbašmeahttun ja lossa vuohki guovtti oasis meannudit ohcamušaid, ahte livččii ollu álkit jus sáhtášii meannudit ohcamušaid mat gusket dasa ahte beassat duodjeregistarii ja doaibmadoarjjaohcamušaid seamma oktavuođas.
Når man nå har en liste med godkjente produkter, basert på faglig godkjenning, så kanskje man ikke trenger	Go dál lea juo listu mas gávdná dohkkehuvvon sámi dujiid, mat fágalaččat leat dohkkehuvvon, de ii soaitte Fágalávdegotti dárbbašit daid jahkásaš dábimielde ohcamušmeannudemiide.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Fagutvalget i de årlige rutinepregede søknadsbehandlingene, som da kan behandles av Sametingets organer / administrasjon, ettersom disse primært vil bestå i å sjekke at tildelingskriteriene er oppfylt.	Daid sáhtáše de Sámedikki orgánat / hálddahus meannudit, danin go dan barggus lea deháleamos dat ahte iskat leat go ohcamušat juohkineavttuid mielde.
Når det gjelder retningslinjer og kriterier for behandling av sakene i Fagutvalg og tilskuddsstyre / administrasjon, er både næringsrepresentanter og Sametingsforvaltninga tydelige på at retningslinjene følges slik overordede organ har fastsatt, og slik at sakene behandles på en faglig forsvarlig og rettferdig måte.	Mii guoská njuolggadusaide ja eavttuide maid mielde Fágalávdegoddi ja doarjjastivra / hálddahus galgá áššiid meannudit, de leat sihke ealáhusa ovddasteaddjit ja Sámediggehálddahus cealkán čielgasit ahte njuolggadusaid galgá čuovvut nugo bajitdási orgána daid lea mearridan, ja nu ahte áššit meannuduvvojit fágalaččat dohkálaš vuogi mielde ja rievttuid.
Verken næringsorganisasjonene eller forvaltningen hadde hørt klager på det.	Eai ealáhusorganisašuvnnat ii ge hálddahusa leat gullan geange buktimin dasa moaitámušaid.
Det største problemet har vært at halvparten av tilskuddsmottakerne ikke har sendt inn data til ” økonomisk rapport ”, som utgjør viktig dokumentasjon for økonomiutvalgets arbeid og i næringsforhandlingene.	Stuorámus váttisvuohta lea leamaš ahte bealli doarjjavuostáiváldiin eai leat sádden dieđuid ” ekonomalaš raportii ”, mii lea dehálaš dokumentašuvdna ekonomilávdegotti bargguide ja ealáhusšiehtadallamiin.
Næringsorganisasjonene har følt at Sametingets representanter har prøvd å legge føringer på hvilke produkter som kan godkjennes for duodjiregisteret, men organisasjonene har konsekvent forholdt seg til Fagutvalgets anbefalinger.	Ealáhusorganisašuvnnat leat dovdan ahte Sámedikki áirasat geahččalit buktit iežaset oaiviliid dasa makkár duddjojuvvon gálvvut galggaše dohkkehuvvot duodjeregistarii, muhto organisašuvdna lea nannosit doalahan dušše Fágalávdegotti árvalusaide.
Når det unntaksvis har oppstått inhabilitetsproblemer, så har det blitt praktisert å melde seg inhabil når det har vært relevant.	Go muhtun hárve háve lea šaddan bealátvuođas gažaldat, de leamaš dáhpin ahte olmmoš gii dovdá iežas bealálažžan lea muitalan dan.
Når det gjelder informasjon til duodjiutøverne om virkemiddelordninger, søknadsfrister mv., så annonserer Sametinget i god tid og sender ut brev til alle medlemmene i duodjiregisteret.	Mii guoská diehtojuohkimii duojáriidda váikkuhangaskaomiid, ohcanáigemeriid ja diekkáriid birra, de almmuha Sámediggi daid buori áiggis, ja sádde reivve buot duodjeregistara miellahtuide.
Noen år har Sametinget til og med ringt opp medlemmer i registeret som de ikke hadde mottatt søknad fra og sjekket om de skulle søke.	Muhtun jagiid lea Sámedigge vel čuojahan nai muhtun miellahtuide registaris geain eai lean ožžon ohcamušaid, gullan dihte ahte leat go sii áigumen ohcat.
Sametinget legger også ut detaljert informasjon på sine hjemmesider.	Sámediggi bidjá maid dárkilis dieđuid iežas ruovttusiidduide.
Næringsorganisasjonene sender dessuten selv ut info til sine medlemmer om tilskuddsordningene.	Maiddái ealáhusorganisašuvnnat sáddejit dieđuid iežaset miellahtuide doarjjaortnega birra.
En av næringsorganisasjonene uttaler at til tross for at det legges ned mye arbeid i informasjon, så opplever en likevel noen ganger at duodjiutøvere sier de ikke har fått informasjon.	Nubbi ealáhusorganisašuvnnain cealká ahte vaikko sii bidjet ollu barggu diehtojuohkimii, de sii liikká vásihit muhtumin ahte duojárat lohket sii eai leat ožžon dieđuid.
Saksbehandlingstida har stort sett holdt seg under en måned, og næringsorganisasjonenes erfaringer er at det har fungert godt, med få unntak.	Áššemeannuáigi lea eanas áiggi leamaš vuollel mánu, ja ealáhusorganisašuvnnaid vásáhus leat ahte dat lea doaibman bures, earret muhtun moatti áššis.
Sametingets administrasjon sier at det kun var i innkjøringsåret 2006 og i 2009 at saksbehandlingstida til duodjiregisteret ble litt lang med inntil 3 mnd saksbehandlingstid, ellers har det bare tatt to uker.	Sámedikki hálddahusas dadjet ahte áššemeannudanáigi duodjeregistarii lei liiggás guhkki dušše álgojagiid 2006:s ja 2009:s, dalle dat lei goasii 3 mánu, muđui lea dat leamaš dušše guokte vahku.
En er imidlertid sårbar overfor personellsituasjonen og sykdom i administrasjonen som kan medføre betydelige forsinkelser.	Hálddahus lea liikká hui rašši bargiid dáfus, jus muhtun buohccá, de dat sáhttá dagahit oalle ollu maŋŋoneami.
Av kriterier som har vært litt vanskelig å fortolke og saksbehandle er kravet til samisk etnisk bakgrunn for å bli godkjent i duodjiregisteret.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Eaktu maid leamaš veaháš váttis ipmirdit ja áššemeannudit, lea sámi čearddalašvuođagáibádus, man vuođul galgá dohkkehuvvot duodjeregistarii.
Der er imidlertid åpnet for unntak i spesielle tilfeller for utøvere med sterk kulturell og geografisk tilknytning til samisk kultur / samisk duodji, og der det har vært utfordrende for Fagutvalget å ta stilling til slike saker slik kriteriene er utformet.	Muhto lea addon vejolašvuohta spiehkastit dien gáibádusas earenoamáš oktavuođain, jus ovdamearkkadihte lea sáhka duojáris geas leat nanu kultuvrralaš ja geográfalaš čanastagat sámi kultuvrii / sámi duodjái, dakkár diliin lea leamaš hástaleaddji Fágalávdegoddái dahkat mearrádusa dan vuođul movt eavttut dál leat hábmejuvvon.
4.4.3 Manglende innsending av økonomisk rapport fra tilskuddsmottakerne, forslag til endring av rutine for datainnsamling	4.4.3 Doarjjavuostáiváldiid váilevaš ekonomalaš raportasáddemat, evttohus movt sáhtášii dieđuidčohkkema earaládje čađahit
Iflg. Hovedavtalen for duodjinæringen skal det utarbeides en økonomisk rapport for utviklingen i duodji.	Duodjeealáhusa váldosoahpamuša mielde galgá ráhkaduvvot ekonomalaš raporta mas duoji ovdáneapmi čilgejuvvo.
Rapporten skal danne grunnlag for de årlige forhandlingene mellom Sametinget og næringsorganisasjonene.	Raporta galgá leat vuođđun Sámedikki ja ealáhusorganisašuvnnaid jahkásaš šiehtadallamiidda.
Det viser seg at bare om lag halvparten av de som søker om tilskudd svarer på skjema om økonomisk utvikling, noe som begrenser analysemulighetene.	Muhto dieđut čájehit ahte dušše sullii bealli sis geat ohcet doarjaga vástidit skovvái mas galget iežaset doaimma ekonomalaš ovdáneami čilget, ja dat gáržžida veaháš analyserenvejolašvuođaid.
Det er også arbeidskrevende å hente inn opplysningene.	Gáibida maid ollu áiggi go galgá čohkkegoahtit dieđuid.
Hittil har det i praksis vært ” frivillig ” for utøverne å besvare de skjema som blir tilsendt.	Dán rádjái lea duohtavuođas skovi vástideapmi leamaš ” eaktodáhtolaš ” ášši duojáriidda.
Det skyldes at det tidligere i utsendt dokument ikke ble satt som forutsetning for registrering i duodjiregisteret eller tilskuddstilsagn / - utbetaling at skjemaene om økonomisk utvikling blir utfylt og sendt inn.	Sivvan dasa lea ahte dokumeanttas mii ovdal lea sáddejuvvon, ii biddojuvvon gáibádussan ahte galgá deavdit ja sáddet ekonomalaš raportaskovi ovdal beassá čálihit duodjeregistarii dahje ovdal mieđihuvvo / máksojuvvo doarjja.
Riktig nok ble dette bedre da det ble tatt inn i skjema for 2008	Dilli šattai gal buoret dan rájes go dát oassi váldojuvvui mielde 2008 skovvái (mii sáddejuvvui 2009:s), ahte: ” Buohkat geat ohcet doaibmadoarjaga duodjái, leat geatnegasat deavdit dán skovi ”.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 (utsendt i 2009) at: ” Alle som søker om driftstilskudd til duodji er pålagt å fylle ut dette skjemaet ”, og det er tydeliggjort i Næringsavtalen for 2009, men det er ikke sagt noen om hvilke sanksjoner som vil påfølge av ikke å levere skjemaet.	Dat lea maid čuvgejuvvon 2009 Ealáhussoahpamušas, muhto ii daddjo mihkkege dan birra ahte makkár ráŋggáštus šaddá jus ii sádde skovi.
Ut fra en samlet vurdering foreslår vi å se på endringer i systemet rundt innhenting av opplysninger.	Ollislaš árvvoštallamiid vuođul evttohit mii ahte berre geahččat movt sáhttá rievdadit dan vuogi mii guoská dieđuid viežžamii.
Endringen kan gå ut på at skjema for den økonomiske utviklingen i duodji utgår og kobles sammen med søknad om driftstilskudd.	Okta rievdadanvuohki sáhttá leat ahte heaitit sáddemis sierra skovi masa galgá čállit duoji ekonomalaš ovdáneami birra, ja baicca ovttastahttit dan seamma skovvái mainna ohcá doaibmadoarjaga.
Det må stilles krav om at alle økonomiske tall og øvrige opplysninger skal oppgis før driftstilskudd kan innvilges.	Ferte gáibidit ahte visot ekonomalaš logut ja eará dieđut almmuhuvvojit ovdal go doaibmadoarjja mieđihuvvo.
Kravet om innsending av næringsoppgaver og selvangivelse må selvfølgelig opprettholdes.	Ja diehttelas ferte doalahit dan gáibádusa ahte galgá sáddet ealáhusdieđáhusa ja iešdieđáhusa.
Det gir Sametinget mulighet for å kvalitetssikre de tall som søkerne oppgir i dag på skjema for økonomisk utvikling.	Dat addá Sámediggái vejolašvuođa sihkkarastit ahte dat logut maid ohcci dál almmuha ekonomalaš ovdánanskovvái, dollet deaivása.
Søknadsfristen for driftstilskudd kan opprettholdes som i dag.	Doaibmadoarjaga ohcanáigemeari sáhttá doalahit nugo dat dál lea.
Fordelen med en slik omlegging er at Sametinget og økonomisk utvalg får et langt bedre utvalg og grunnlag for å analysere situasjonen i næringen ved at svarprosenten vil øke betraktelig.	Diekkár rievdadeami buorrevuohta lea ahte Sámediggi ja ekonomalaš lávdegoddi ožžot miha buoret válljenmuni ja vuođu analyseret ealáhusa dili, danin go de bohtet miha eanet vástádusat.
Det reduserer søkernes og utøvernes skjemavelde ved at kun ett skjema skal fylles ut og ikke to som i dag og til to forskjellige tidspunkt.	Dat geahpeda ohcciid ja duojáriid skovvehivvodaga, go šaddá dušše okta skovvi maid galgá deavdit, eai ge guokte nugo dál, maid galgá goabbat áigemearrái sáddet.
Det reduserer muligens også arbeidsomfanget for de som skal behandle søknadene og skjemaene.	Dat sáhttá maid geahpedit sin bargohivvodaga geat ohcamušaid ja skoviid galget gieđahallat.
Ulempen ved en slik omlegging er at tallene ikke er ” ferske ” når økonomisk rapport utarbeides.	Dákkár rievdadeami heajut bealli lea ahte logut maid de oažžu, eai leat áibbas ” varas logut ” dalle go ekonomalaš raporta ráhkaduvvo.
Det betyr at regnskapstallene er nærmere ett år gamle når økonomisk rapport skal utarbeides.	Dat mearkkaša ahte rehketdoallotállat leat lagabui jagi boarrásat go ekonomalaš raporta galgá ráhkaduvvot.
Dette er imidlertid en vanlig praksis i dag både i reindrifta og i landbruket.	Liikká lea dát dábálaš bargovuohki sihke baozodoalus ja eanadoalus.
Vi vil imidlertid hevde at det er bedre med dobbelt så mange svar som i dag, enn om de er så nye som mulig.	Mii áigut almmatge čuoččuhit ahte lea buoret go oažžu duppal nu ollu vástádusaid go dál, vaikko vel logut eai leat ođđaseamos logut.
Dataene viser at det ikke skjer store endringer fra år til år.	Dieđut čájehit ahte jagis jahkái eai dáhpáhuva nu beare stuora erohusat.
Dette opplegget er identisk med det som ble foreslått i ” Økonomisk rapport for duodji ” (20.8.2008).	Dát bargovuohki lea seamma go dat maid ” Duoji ekonomalaš raporta ” evttoha (20.8.2008).
4.5 Duodjiregisteret – hensiktsmessig forvaltning i forhold til krav til behandling av person- og bedriftsdata	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 4.5 Duodjeregisttar – vuogas hálddašeapmi mii guoská gáibádusaide movt galgá persuvdna- ja fitnodatdieđuid gieđahallat
Data om godkjente duodjibedrifter har blitt samlet i et såkalt ” duodjiregister ”.	Dieđut dohkkehuvvon duodjefitnodagaid birra leat čohkkejuvvon ” duodjeregistarii ”.
Duodjiregisteret inneholder opplysninger om medlemmer av nesten utelukkende samisk etnisk bakgrunn.	Duodjeregistaris leat dieđut miellahtuid birra geain dadjat juo buohkain lea čearddalaš sámi duogáš.
Samtidig er dette personer som driver næringsutøvelse.	Dát leat seammás olbmot geat jođihit ealáhusdoaimmaid.
Lov om personopplysning definerer i utgangspunktet at data om personers etniske bakgrunn som sensitive, men duodjiregisteret åpner i visse tilfeller for medlemmer blant utøvere som ikke er etniske samer.	Láhka mii guoská persuvdnadieđuide definere álgoálggus ahte dieđut olbmo čearddalaš duogáža birra leat hearkkes dieđut, muhto duodjeregisttar addá muhtun dilálašvuođain vejolašvuođa maiddái ohcciide beassat registarii geat eai leat čearddalaš sápmelaččat.
Nedenfor belyser vi først hvor entydig det er at duodjiregisteret må behandles som sensitive persondata, eller om situasjonen her gir grunnlag for unntak gjennom at andre lover er det som skal gjøres gjeldende.	Dás vuolábealde mii čuvget vuos dan man čabučielga ášši dat lea ahte duodjeregistara ferte gieđahallat seammaládje go hearkkes persuvdnadieđuid, dahje lea go dás sáhka dakkár dilis man vuođđun sáhttá leat ahte leat eará lágat mat galget dahkkot guoskivažžan.
I den sammenheng ser vi også på hvilke konsesjons- eller meldingsplikter som gjelder og kan innebære at det må søkes om særskilt konsesjon for et personregister som beskrevet ovenfor.	Dan oktavuođas geahččat mii makkár konsešuvdna- dahje dieđihangeatnegasvuođat dása gusket ja mearkkašit go dat ahte ferte ohcat earenoamáš konsešuvnna ovdalis čilgejuvvon persuvdnaregistarii.
For det andre er aktiviteten disse personene utøver næringsutøvelse, og i den sammenheng kommer vi senere inn på i hvilken grad dette har betydning for hvilket lovgrunnlag som skal legges til grunn når det gjelder oppbevaring og tilgang til data om enhetene / personene i duodjiregisteret.	Nuppádassii, de lea nu ahte dát olbmot jođihit ealáhusdoaimmaid. Ja dan oktavuođas áigut mii maŋŋelis geahččat dan man muddui das lea dadjamuš dasa makkár lágat galget biddjot vuođđun dasa mii guoská ovttadagaid / persuvnnaid birra dieđuid vurkkodeapmái ja oaidnimii.
I Sametinget har vurderinger omkring opprettelse av et dataregister for duodjiutøvere pågått noen år.	Sámedikkis leat muhtun jagiid juo guorahallan duojáriid dataregistara ásaheami.
Iflg. internt notat 8.6.2007 (06/3799 – 14) i Sametinget heter det at ” Slik det er i dag, så er registeret vedtatt opprettet ” og at et slikt register er underlagt visse plikter.	Sámedikki siskkáldas notáhtas 8.6.2007 (06/3799 – 14) celkojuvvo ahte ” Nugo dál lea, de lea mearriduvvon ahte diekkár registtar galgá ásahuvvot ” ja ahte dakkár registarii gullet dihto geatnegasvuođat.
Imidlertid sies det at ” dersom man fjerner begrepet ” duodjiregister ”, så vil man komme unna med at man gjør enkeltvedtak, uavhengig av om det er krav til etnisitet.	Muhto daddjo maid ahte ” jus bidjat eret namahusa ” duodjeregisttar ”, de sáhttá dahkat dušše eaŋkilmearrádusaid, ii ge dárbbaš smiehttat ahte gáibiduvvo čearddalaš duogáš.
eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning er å betrakte som sensitive personopplysninger.	Registtar lea dušše listu mas oaidná geat ožžot doaibmadoarjaga, eará oktavuođain dat ii leat beare miellagiddevaš ”.
I internt notat i Sametinget av 11.9.2008 (vår ref. 08/35009) heter det videre at ” det er ikke nødvendig å ha et duodjiregister for å kunne gi tilskudd til duodjiutøvere.	Sámedikki siskkáldas notáhtas 11.9.2008 (min ref. 08/3500-9) daddjo viidáseappot ahte ” ii leat dárbu duodjeregistarii go galgá juolludit doarjaga duojáriidda.
Dagens kriterier for registrering i duodjiregisteret kan uten problemer innarbeides som vilkår for tilskudd i hovedavtalen eller næringsavtalen ”.	Dat eavttut mat dál leat duodjeregistarii beassamii, sáhttet hui álkit fievrreduvvot váldosoahpamuššii eaktun maid vuođul doarjjajuohkimat galget dahkkot ”.
I de videre vurderinger har vi tatt utgangspunkt i at det er meningen at et duodjiregister skal videreføres, men bringes inn i fullt ut forskriftsmessige former.	Viidáseappot árvvoštallamiin leat mii geavahan vuođđun dan ahte lea jurdda doalahit duodjeregistara, muhto dat galgá ráhkaduvvot nu ahte lea lágalaččat áibbas riekta.
4.5.1 Duodjiregister iflg. lov og forskrifter – sensitive persondata, konsesjonsplikt mv..	4.5.1 Lágat ja láhkaásahusat mat gusket Duodjeregistarii – hearkkes persuvdnadieđut, konsešuvdnageatnegasvuohta ja diekkárat.
Utgangspunktet i dette underkapitlet er at duodjiutøvere kommer inn under Personopplysningsloven.	Dán vuolitkapihttala vuolggabáiki lea dat ahte duojárat gullet Persuvdnadiehtolága vuollái.
Derfor er vurderingene her basert på denne loven, Forskrift om personopplysning (www.lovdata.no) samt dokumentasjon og veiledninger fra Datatilsynets dokumentarkiv (www.datatilsynet.no).	Danin leat árvvoštallamat dás ráhkaduvvon Láhkaásahusat mat gusket persuvdnadieđuide lága vuođul (www.lovdata.no), ja daid dokumentašuvnnaide ja bagadusaide mat gávdnojit Databearráigeahču dokumeantaarkiivvas (www.datatilsynet.no).
Når det gjelder hvordan adgang til og lagring av personopplysninger rent praktisk og teknisk skal utføres på en forskriftsmessig måte, har vi hentet informasjon bl.a. fra grundige veiledninger hos	Mii guoská dasa movt lágalaččat galgá beassat oaidnit persuvdnadieđuid ja movt daid galgá vurkkodit praktihkalaččat ja teknihkalaččat, dasa
www.normen.no.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 leat viežžan dieđuid earet eará vuđolaš bagadusain dáppe: www.normen.no.
Ytterligere har vi benyttet oss av innspill og opplysninger fra flere	Dasa lassin leat mii geavahan rávvagiid ja dieđuid maid leat ožžon dain máŋggain ságastallamiin mat mis leamaš Databearráigeahčuin.
samtaler med Datatilsynet, men også kontakt med Sametinget og Reindriftsforvaltningen.	Mii leat maid ožžon dieđuid Sámedikkis ja Boazodoallohálddahusas.
Sistnevnte har erfaring fra arbeid med registerdata av reindriftsutøvere.	Boazodoallohálddahusas leat vásáhusat bargguin go leat čohkken registarii dieđuid boazodolliid birra.
Tamreindrift er å betrakte som en samisk næring ettersom det i utgangspunktet er bare etnisk samiske utøvere som kan drive tamreindrift.	Lojesbohccuiguin bargan gohčoduvvo sámi ealáhussan danin go leat dušše čearddalaš sápmelaččat mat besset diekkár boazodoaluin bargat.
Personopplysningsloven stiller i utgangspunktet strenge krav til forvaltning av sensitive personopplysninger.	Persuvdnadiehtolágas leat oalle garra gáibádusat dasa movt hearkkes persuvdnadieđuid galgá gieđahallat.
Samtidig må en vurdere om det er hensiktsmessig for Sametinget å opprette et elektronisk duodjiregister dersom en må forholde seg til de strengeste kravene i denne loven.	Seammás ferte árvvoštallat man ávkkálaš Sámediggái lea ásahit elektruvnnalaš duodjeregistara jus dan oktavuođas šaddet čuovvut garraseamos gáibádusaid dán lágas.
Det som må vurderes er hvilke krav til funksjonalitet og sikkerhet som må stilles til registeret i sin nåværende form, herunder hvilke tekniske-, personell- og ressursmessige tiltak, samt ulemper det innebærer å ha et register som oppfyller personopplysningslovens krav.	Ferte árvvoštallat makkár gáibádusaid mielde sáhttá registtar dálá hámis doaibmat ja makkár sihkarvuođagáibádusat galget leat, dás ferte guorahallat teknihkalaš doaimmaid, bargiid, ja resurssaid, ja makkár váivvádusaid dat mielddisbuktá go lea registtar mii lea ráhkaduvvon persuvdnalága gáibádusaid mielde.
Dette må vurderes opp mot andre alternative registerutforminger eller andre regelverk for duodjitilskudd der en unngår å komme i konflikt med personopplysningsloven.	Dan ferte árvvoštallat eará vejolaš čovdosiid ektui movt dákkár registara sáhtášii ráhkadit, dahje ferte árvvoštallat eará njuolggadusaid duodjedoarjagiidda gos ii dárbbaš boahtit dan dillái ahte rihkku persuvdnadiehtolága.
De behandlingsansvarlige sin meldingsplikt og konsesjonsplikt i personopplysningsloven er regulert i hhv. § 31 og § 33 (http://www.lovdata.no/all/tl‐20000414‐031‐	Áššemeannudeddjiid dieđihangeatnegasvuohta ja konsešuvdnageatnegasvuohta persuvdnadiehtolágas lea regulerejuvvon paragráfain 31 ja 33 (http://www.lovdata.no/all/tl‐20000414‐031‐006.html#33).
006.html#33).	Muhto ii álohii.
Her heter det at behandling av personopplysninger med elektroniske	Hearkkes persuvdnadieđut leat dakkárat go dieđut olbmo dearvvašvuođa, čearddalašvuođa, oskku, politihkalaš gullevašvuođa, ráŋggášvuloš daguid ja seksuála dili birra (geahča persuvdnadiehtolága § 2 nr. 8 gos oainnát olles dán listtu).
hjelpemidler er etter hovedregelen meldepliktig, og likeså opprettelse av manuelt personregister som inneholder sensitive personopplysninger.	Dieđut ja konsešuvdnaohcamušat sáddejuvvojit Databearráigehččui dahje persuvdnasuodjaleaddjái.
Elektronisk behandling av sensitive opplysninger er konsesjonspliktig.	Konsešuvdnageatnegasvuohta ii guoskka persuvdnadieđuid gieđahallamii stáhta dahje suohkana orgánain, jus dán gieđahallamii lea su iežas láhkavuođđu, geahča persuvdnadiehtolága § 33, 4. lađđasa.
Det er imidlertid noen unntak.	Liikká lea § 31 mielde geatnegasvuohta dieđihit dákkár dát persuvdnadieđuid gieđahallama.
Konsesjonsplikta gjelder altså i all hovedsak ved behandling av sensitive personopplysninger.	Dearvvašvuođa ásahusain, sosiála doaimmain, politiijain ja suodjalusas leat dábálaččat hui hearkkes dieđut.
Sensitive personopplysninger er blant anna opplysninger om helse, rase, tro, politisk tilhørsel, straffbare handlinger og seksuelle forhold (se personopplysningsloven § 2 nr. 8 for en uttømmende liste).	Fágaservviide gullevašvuohta ja politihkalaš gullevašvuohta leat maid hearkkes dieđut, muhto daid miellahttolisttuid eai dábálaččat meannut nu čiegus áššin go ovdamearkkadihte dás ovdalis namuhuvvon hearkkes dieđuid.
Meldinger og konsesjonssøknader sendes Datatilsynet eller til personvernombudet.	Ja nu sáhttá ge jurddašit ahte duodjeregistara miellahttovuohta, dán oktavuođas, ii dáidde dárbbašit leat nu beare hearkkes diehtu. Man
Med et ” annet register ” menes et register uten sensitive persondata fordi en eventuelt kan tillate	” Eará registarin ” oaivvilduvvo registtar mas eai leat hearkkes dieđut olbmuid birra, danin go
andre enn etniske samer å være medlem i duodjiregistret.	vejolaččat sáhtát diktit earáid go čearddalaš sápmelaččaid leat lahttun duodjeregistaris.
Et relevant spørsmål da vil være hvor mange ikke-samiske norske må være med i duodjiregisteret før det kan klassifiseres som et personregister uten sensitive data ?	Hui guovddáš gažaldat de lea man gallis geat eai leat sápmelaččat, namalassii dáččat ja rivgut, fertejit leat duodjeregistaris ovdal go dan sáhttá gohčodit dakkár persuvdnaregistarin gos eai leat hearkkes dieđut olbmuid birra ?
Etter det vi kjenner til var det i begynnelsen av 2010 kun én ikke-same i duodjiregisteret ?	Min dieđuid mielde lei álggugeahčen 2010 dušše okta miellahttu duodjeregistaris gii ii leat sápmelaš.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Behandling av personopplysninger i organ for stat eller kommune er unntatt for konsesjonsplikta når behandlinga har hjemmel i egen lov, se personopplysningsloven § 33, 4. ledd.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3
I vurderingene har vi in mente innspill fra Datatilsynets juridiske og datafaglige personell om at til tross for strenge formelle krav vil en likevel måtte foreta skjønnsmessige avveiinger som at det finnes forskjellige grader av sensitive data.	muddui sáhttá spiehkastit lágas, dan ferte ovddasvástideaddji meannudeaddji, namalassii Sámediggi ieš, mearridit (Databearráigeahčču, e-poasta medio 2009).
I e-post 12.3.2010 meddelte Datatilsynet at juridisk personell ved etaten hadde sett på saken og kommet fram til at ” opplysningene er å regne som sensitive personopplysninger ” og at duodjiregisteret dermed er konsesjonspliktig.	E-poasttas 12.3.2010 dieđihii Databearráigeahčču ahte sin ossodaga juridihkalaš olbmot leat geahččan ášši ja gávnnahan ahte ” dieđuid ferte meannudit hearkkes persuvdnadiehtun ” ja ahte duodjeregisttar dasto lea konsešuvdnageatnegas.
De kunne heller ikke se at det forelå noen lovhjemmel for datainnsamlingen som unntar Sametinget for konsesjonsplikt til duodjiregisteret, slik at det må søkes konsesjon for duodjiregisteret dersom det er forbeholdt samisk etniske søkere.	Eai sii máhttán gávdnat makkárge láhkavuođu mii attášii Sámediggái lobi čađahit dieđuidčohkkema duodjeregistarii dan láhkái ahte eai dárbbaš dasa ohcat konsešuvnna. Dasto lea nu ahte ferte ohcat duodjeregistarii konsešuvnna jus dat galgá leat dakkár listu mas galget leat dušše čearddalaš sápmelaš ohccit.
I duodjiregisteret er det imidlertid åpnet for i spesielle tilfeller å kunne gjøre unntak fra kravet om samisk etnisk bakgrunn, men inntil videre regner vi med at det ikke er nok til å ” slippe ” å bli definert som et register med sensitive data, selv om det da også kan være ikke-samer i registeret.	Muhto duodjeregistaris lea addojuvvon vejolašvuohta ahte earenoamáš dilis sáhttit spiehkastit čearddalaš sámi duogáš gáibádusas, muhto dál goit vuos ain rehkenastit mii ahte dat ii leat doarvái ” beassat ” das ahte definerejuvvot registarin mas leat hearkkes dieđut, vaikko vel de sáhttet ge maid dakkárat beassat dan registarii geat eai leat sápmelaččat.
Dette bør imidlertid sjekkes nærmere.	Dan ferte almmatge iskat dárkileappot.
I kontakten med Datatilsynet fikk vi samtidig avklaret hvilke andre data som var definert som sensitive, noe som kan være nyttig å vite hvis man skal vurdere alternative utforminger av innholdet i et register.	Ságastallamiiguin Databearráigeahčuin oaččuimet mii čielgasii makkár eará dieđuid lávejit defineret hearkkes diehtun, dan lea buorre diehtit jus áigu árvvoštallat movt earaládje sáhttá hábmet registara sisdoalu.
Vi fikk klargjort at økonomiske forhold, adresser, fødselsdato ikke er sensitive opplysninger.	Oaččuimet čielgasii ahte olbmo ruhtadilli, adreassa ja riegádandáhton eai leat hearkkes dieđut.
Heller ikke fødselsnummer (11 siffer) er taushetsbelagt (Forvaltningsloven § 13) og er heller ikke definert som sensitiv opplysning iflg. Lov om personopplysning.	Iige riegádannummar (11 siffar) ge leat čiegus diehtu (Hálddašanlága § 13 mielde) ja nu dat ii leat ge hearkkes diehtu Persuvdnadiehtolága mielde.
Fødselsnummer skal imidlertid bare brukes når det er saklig behov for det, dvs. når det er umulig å oppnå tilfredsstillende / sikker identifikasjon på andre måter (navn, fødselsdato, adresse, medlemsnummer mv.).	Almmatge galgá riegádannummar geavahuvvot dušše de go áššálaččat lea dárbu dan dahkat, namalassii de go earaládje (namain, riegádandáhtoniin, adreassain, miellahttonummariin ja diekkáriiguin) ii leat vejolaš doarvái sihkkarit duođaštit gii olmmoš lea.
I tillegg gjelder at hvis saker og opplysninger er offentlig iht. Offentlighetsloven, så er de tilgjengelig for allmennheten, selv om det også da kan gjelde visse føringer på hvordan ting kan offentliggjøres.	Dasa lassin dan sáhttá geavahit de jus áššit ja dieđut leat almmolaččat Almmolašvuođalága mielde, dasto dat leat almmolaččat buot olbmuide, vaikko de maid sáhttet leat muhtun bagadusat dasa movt áššiid sáhttá almmuhit.
Juridisk svartjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.	Databearráigeahču juridihkalaš vástidanbálvalus addá rávvagiid ja bagadallá persuvdnadiehtolága njuolggadusaid birra oppalaš vuođu alde.
De vil ofte ikke ta konkret stilling til hvorvidt Sametingets behandling av personopplysninger vil være konsesjonspliktig eller meldepliktig uten å ha en konkret formell sak å behandle.	Sii gal dábálaččat eai daja summal dan ahte lea go Sámedikki persuvdnadieđuid meannudeapmi konsešuvdnageatnegas dahje dieđihangeatnegas, sii dárbbašit vuos dihto ášši man meannudeami vuođul dan sáhttet cealkit.
Vi fikk imidlertid relativt konkrete svar og anbefalinger som både peker i retning av at duodjiregisteret er et sensitivt persondataregister og er konsesjonsbelagt når alle medlemmene er etnisk samiske.	Muhto mii almmatge oaččuimet oalle čielga vástádusaid ja rávvagiid mat čujuhit sihke dan guvlui ahte duodjeregisttar lea hearkkes persuvdnadieđuidregisttar ja ahte dat lea konsešuvdnageatnegas danin go buot dan miellahtut leat čearddalaš sápmelaččat.
Når det gjelder melde- og konsesjonsplikt anbefalte de å lese mer om det på Datatilsynets nettsider.	Mii guoská dieđihan-ja konsešuvdnageatnegasvuhtii, de sii rávvejedje eanet dan birra lohkat Databearráigeahču neahttasiidduin.
For eksempel kan det for noen ” offentlig tilgjengelige ” opplysninger kreves at det skal være	Ovdamearkkadihte sáhttá muhtun dieđuid oktavuođas, mat leat ” almmolaččat gávdnamis ”,
mulig å finne ut hvem som har sjekket / hentet ut opplysningene, eller at en må vite saksnummer eller lignende for å få tilgang.	gáibiduvvot ahte galgá sáhttit gávnnahit gii lea iskan / viežžan dieđuid doppe, dahje ahte galgá diehtit áššenummara dahje sullasaš dieđuid ovdal beassá dieđuide.
http://www.datatilsynet.no/templates/article____215.aspx.	http://www.datatilsynet.no/templates/article____215.aspx.
Link til konsesjonsskjema:	Liŋka konsešuvdnaskovvái:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____205.aspx	http://www.datatilsynet.no/templates/article____205.aspx
Dersom en virksomhet behandler personopplysninger på vegne av Sametinget, og Sametinget er den egentlige behandlingsansvarlige, er det krav om at det skal opprettes en databehandler avtale mellom virksomhetene, jf. personopplysningsloven § 15.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 ovddasvástideaddji meannudeaddji, de gáibiduvvo ahte diet doaimmat ráhkadit datagieđahallansoahpamuša, vrd. persuvdnadiehtolága § 15.
4.5.2 Informasjonssikkerhet, tekniske tilpasninger og ressursbruk relatert til et persondataregister for duodjiutøvere (duodjiregister) og annen næringsvirksomhet	4.5.2 Dieđuidvurkkodan sihkarvuohta, teknihkalaš heiveheamit ja resursageavheapmi duojáriid persuvdnadiehtoregistarii (duodjeregistarii) ja eará ealáhusdoaimmaide
Problemstillingene – og hva sier relevant lovverk, forskrifter og skriftlige veiledere:	Áššečuolmmat – ja maid dadjet guoskivaš lágat, láhkaásahusat ja čálalaš bagadusat:
Datatilsynet stiller strenge krav til hvordan et slikt duodjiregister med eventuelle sensitive persondata skal driftes med hensyn på arkivrutiner osv..	Databearráigeahčus leat garra gáibádusat dasa movt diekkár duodjeregisttar, mas sáhttet leat hearkkes persuvdnadieđut, galgá jođihuvvot ovdamearkkadihte arkiiva bealis.
Kravene til informasjonssikkerhet omkring behandling av sensitive personopplysninger er dessuten innskjerpet.	Dasa lassin leat gáibádusat mat gusket hearkkes persuvdnadieđuid juohkima sihkarvuhtii ráhkaduvvon vel garraseabbon.
Sametinget har tidligere gjort noen innledende vurderinger for å finne ut hva som er nødvendige endringer og hvilke ulemper det vil medføre å etablere et duodjiregister som oppfyller intensjonene i Lov om personopplysninger.	Sámediggi lea ovdal juo ráhkadan álgoárvvoštallamiid dan birra makkár dárbbašlaš rievdademiid lea dárbu dahkat ja makkár váivvádusaid dat buvttáše, jus áigu ásahit dakkár duodjeregistara mii čuovvu Persuvdnadiehtolága áigumušaid.
Sametinget vurderte da at å få gjennomført en godkjenning kunne bli for komplisert og arbeidskrevende ettersom de antok en måtte innføre en del nye rutiner samt tekniske tilpasninger.	Dálle árvvoštalai Sámediggi ahte dáidá šaddat beare váttis ja bargogáibideaddjin oažžut diekkár dohkkehuvvon listtu, danin go sii jáhku mielde dáidá šaddat ásahit ođđa bargodábiid ja ođđa teknihkalaš čovdosiid.
En var også inne på tanken om at å tillate andre / ikke-samiske som muligens ville forenkle forvaltningen av registeret, og kanskje stille geografiske betingelser i stedet.	Dalle lei maid jurdagis ahte jus diktá earáid, geat eai leat sápmelaččat, searvat lahttun registarii, de dat soaittášii álkidahttit registara hálddašeami, ja sáhtášii dan sadjái baicca bidjat geográfalaš eavttuid.
” Problemet ” deres er bl.a. at kravet til etnisitet i duodjiregisteret hemmer arbeidet med rapportering og dermed informasjonsflyten fra saksbehandlere og videre i systemet mv..	Sin ” váttisvuohta ” lea earet eará dat ahte duodjeregistara čearddalašvuođagáibádus hehtte raporterenbarggu ja nu maid diehtojuohkinjođu áššemeannudeddjiin viidáseappot systemas jna..
Det antas også å være generelt mer ressurskrevende i forvaltningsarbeidet.	Dat sáhttá maid dagahit oppalaččat eanet hálddašanbarggu.
De viser også til at det kun er de som søker om driftsstøtte og velferdsordninger som har etnisitets kravet så sterkt gjeldende.	Sii čujuhit maid dasa ahte nu garra čearddalašvuođagáibádus lea dušše sidjiide geat ohcet doaibmadoarjaga ja buresbirgejeaddjiortnegiid.
Ingen av de andre tilskuddsordningene, for eksempel investerings- og utviklingstilskudd, stiller et slikt krav, og er således mye friere.	Ii makkárge eará doarjjaortnegis leat diekkár gáibádus, nugo ovdamearkkadihte investeren- ja ovddidandoarjagis, ja danin dain ii leat nu čavga meannudeapmi.
Det er heller ikke så strenge krav til å drive reindrift iflg. representant fra Sametinget.	Nie garra gáibádusat eai leat boazodoalu jođiheamis ge, muhtun Sámedikki áirasa dieđuid mielde.
Problemstillingen er altså klassisk – en avveiing av ulemper og kostnader ved å forvalte en bestemt type dataregister i forhold til nytten av å beholde et kriterium som regulerer strengt hvem som skal ha adgang til et økonomisk virkemiddel.	Dás lea namalassii sáhka hui dábálaš áššečuolmmas – ahte ferte veardádallat váivvádusaid ja goluid mat leat go galgá vissis mállet dataregistara hálddašit, dan ektui man ollu ávki lea doalahit daid eavttuid mat nu garrasit ráddjejit dan geas galgá leat vejolašvuohta ohcat ekonomalaš váikkuhangaskaomiid.
Eller mer konkret: spørsmålet er om kravet om etnisitet skal opprettholdes for å få driftstilskudd eller om det finnes alternative måter å registrere personopplysningene på.	Dahje vel čielgaseappot: gažaldahkan lea ahte ferte go doalahit čearddalašvuođagáibádusa vuođđun oažžut doaibmadoarjaga vai gávdnojit go eará molsaeavttut movt registreret persuvdnadieđuid.
For å komme videre har vi forsøkt å avdekke nærmere hva regelvirket reelt sier og vurdere hva det innebærer av praktiske konsekvenser.	Vai joavdat viidáseappot árvvoštallamis, de leat geahččalan gávnnahit mii njuolggadusain duohtavuođas dárkilit daddjo ja makkár praktihkalaš váikkuhusat das leat.
Er det i praksis vesentlige forskjeller mellom å forvalte et persondataregister og et sensitivt persondataregister, begge deler skal behandles forsvarlig.	Lea go duohtadilis nu beare stuora erohus das movt halddaša persuvdnadiehtoregistara ja movt hálddaša hearkkes persuvdnadiehtoregistara, dasgo goappešat registariid ferte dohkálaččat hálddašit.
Eller kan en komme fram til enkle løsninger som samtidig oppfyller kravene om forsvarlig sikring av dataene.	Vai sáhttá go gávdnat álkit čovdosiid mat seammás devdet gáibádusaid mat lea dieđuidvurkkodan sihkarvuhtii.
behandlingsansvarlig og databehandleren skal sørge for tilfredsstillende	Diehtojuohkinsihkarvuohta meannuduvvo Persuvdnadiehtolága § 13:s ja das čujuhuvvo ahte ovddasvástideaddji meannudeaddji ja datagieđahalli galgaba bearráigeahččat ahte dieđut mat gusket persuvdnadieđuid meannudeapmái, gieđahallojuvvojit dohkálaš vuogi
http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html#15	http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html#15
Lov 2000-04-14 nr. 31: Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).	Lov 2000-04-14 nr. 31: Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 informasjonssikkerhet ved behandling av personopplysninger.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 mielde. 2.
I kapittel 2 i Forskrift til loven utdypes dette nærmere.	kapihttalis Láhkáasahusas čilgejuvvo dát vuđoleappot.
For å skjønne litt om intensjonen bak referer vi fra forskriftens § 2-1 at reglene gjelder særlig for behandling av personopplysninger som skjer med elektroniske hjelpemidler der det ” for å hindre fare for tapt liv og helse, økonomisk tap eller tap av anseelse og personlig integritet er nødvendig for å sikre konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet for opplysningene ”.	Vai buorebut ipmirda dan áigumuša, de mii čujuhit maid láhkaásahusa § 2-1 dadjá, ahte njuolggadusat gustojit earenoamážit de go elektrovnnalaš veahkkeneavvuiguin gieđahallá dakkár persuvdnadieđuid gos lea sáhka ” hehttet heakka ja dearvvašvuođa massima, ekonomalaš táhpas dahje áktejumi dahje gudnálašvuođa njeaidimis. Dakkár diliin lea dárbu sihkkarastit čiegusvuođa, dieđuid gávdnama ja integritehta ”.
For manuelle behandlinger gjelder kun de generelle reglene om informasjonssikkerhet i personopplysningslovens § 13.	Go ieš gieđahallá dieđuid, de gustojit dušše oppalaš njuolggadusat mat gusket persuvdnadieđuid sihkarvuhtii persuvdnadiehtolága § 13 mielde.
Men det står også at tiltakene skal ” stå i forhold til sannsynligheten for og konsekvens av sikkerhetsbrudd ”.	Muhto doppe daddjo maid ahte doaimmat galget ” leahket jáhkehahtti vejolašvuođa ja sihkarvuođarihkkuma váikkuhusaid ektui ”.
I forskriftens § 2-10 Fysisk sikring tas opp at ” det skal treffes tiltak mot uautorisert adgang til utstyr som brukes for å behandle personopplysninger etter forskriften ”.	Láhkaásahusa § 2-10 Fysalaš sihkkarastin namuha ahte ” galgá sihkkarastojuvvot nu ahte dakkár gii ii leat autoriserejuvvon ii beasa geavahit veahkkeneavvuid mat adnojit dakkár persuvdnadieđuid meannudeapmái mat gullet dán láhkaásahussii ”.
Og i forskriftens § 2-11 sier at ” personopplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenom den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypters eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig ”.	Ja láhkaásahusa § 2-11 cealká ahte ” persuvdnadieđut mat sirdojuvvojit elektrovnnalaččat dakkár sirdinmašiinnaid maid ovddasvástideaddji meannudeaddji ii ieš sáhte bearráigeahččat, galget ” gissojuvvot ” nu unnin go vejolaš dahje earaládje sihkkarastojuvvot, go lea dárbu dieđuid doallat čiegusin ”.
I § 2-15 Sikkerhet hos andre virksomheter, heter det at ” den behandlingsansvarlige skal bare overføre personopplysninger elektronisk til den som tilfredsstiller kravene i forskriften.	§ 2-15 mii lea Eará doaimmaid sihkarvuođa birra, daddjo ahte ” ovddasvástideaddji hálddašeaddji galgá dušše dakkáriidda sirdit persuvdnadieđuin elektrovnnalaččat geat devdet láhkaásahusa gáibádusaid.
Disse punktene berører mange av de praktiske utfordringer forvaltningen, inkl. Sametinget, står overfor når de skal ta stilling til forsvarlig behandling av personopplysninger i sine dataregistre.	Dát čuoggát gusket ollu daid praktihkalaš hástalusaide mat hálddahusain leat, maiddái Sámedikkis, go galget mearridit movt galget dohkálaččat gieđahallat iežaset dataregistariid persuvdnadieđuid.
For nærmere detaljer vises til informasjon om informasjonssikkerhet på Datatilsynets nettsider.	Jus dáhttu eanet diehtit dieđuid sihkkarastima birra, de sáhttá lohkat Databearráigeahču ruovttussiidduin.
Datatilsynet meddelte på e-post 12.3.2010 til utreder at en anbefalte å følge veiledningen på www.normen.no om hvordan slike sensitive data skal håndteres, selv om veilederen i utgangspunktet var utarbeidet for håndtering av helseopplysninger.	Databearráigeahčču dieđihii e-poasttas 12.3.2010 čielggadeaddjái ahte sii rávvejit čuovvut bagadusa maid gávdná dáppe: www.normen.no mii guoská dasa movt dákkár hearkkes dieđuid galgá gieđahallat, vaikko diet bagadus álgoálggos lei ráhkaduvvon dearvvašvuođadieđuid gieđahallama váste.
Imidlertid sa de samtidig at det er jo grenser for hvor sensitiv ting er, og at en derfor må vurdere og tilpasse hvor strenge sikkerhetsopplegg en skal legge opp til etter det.	Almmatge lohke sii seammás ahte gávdno rádji das maid man hearkkit dieđut leat, ja dan mielde veardádallat man garra sihkarvuođadoaimmaid galgá ásahit.
For eksempel vil en vanligvis tenke at helsemessige data bør sikres bedre enn data med registre over fagforeningsmedlemskap, som jo også er sensitive data pr lovdefinisjon.	Dábálaččat jurddaša goit olmmoš ahte dieđut olbmot dearvvašvuođa birra berrejit sihkkarastojuvvot ollu garraseappot go dakkár listtu dieđut mas oaidná fágasearvvi miellahtuid, mat láhkadefinišuvnna mielde maid leat hearkkes dieđut.
Praktiske tilpasninger – noen råd fra Datatilsynet, erfaringer fra Reindriftsforvaltningen og skriftlig veileder i informasjonssikkerhet for kommuner og fylker:	Praktihkalaš heiveheamit – muhtun rávvagat Databearráigeahčus, Boazodoallohálddahusa vásáhusat ja čálalaš bagadus suohkaniidda ja fylkkaide dieđuid sihkkarastima birra:
Kommunal virksomhet dekker et vidt spekter av tjenester som innebærer (elektronisk) behandling av ulike personopplysninger.	Suohkana doaimmaide gullet ollu bálvalusat mat mielddisbuktet ahte šaddá iešguđetlágán persuvdnadieđuid (elektrovnnalaččat) meannudit.
Moderne informasjonsteknologi muliggjør forskjellige former for behandling – som innsamling, bearbeiding, lagring og utlevering – av både sensitive og ikke-sensitive opplysninger.	Ođđaáigasaš diehtojuohkinteknologiija dahká vejolažžan meannudit dieđuid nu máŋggaládje – čohkket, bargat daiguin, vurket ja sáddet earáide – sihke hearkkes ja ii-hearkkes dieđuid.
I Veiledning i informasjonssikkerhet for kommuner og fylker, kapittel 4 Sikkerhetsmål, gis en svært god oversikt over hvilke	Čállosis Bagadallan suohkaniidda ja fylkkaide dieđuid sihkkarastima birra, 4.
typer praktiske sikkerhetsløsninger som offentlige etater / Sametinget vil måtte vurdere å følge opp i sine datasystemer:	kapihttalis Sihkarvuođaulbmil, gávdno hui buorre ollesgovva das makkár praktihkalaš sihkarvuođačovdosiid almmolaš etáhtat / Sámediggi dáidet šaddat čuovvolit iežaset dihtorvuogádagain:
FOR 2000-12-15 nr 1265: Forskrift om behandling av personopplysninger http://www.datatilsynet.no/templates/Temaforside____105.aspx.	FOR 2000-12-15 nr 1265: Forskrift om behandling av personopplysninger http://www.datatilsynet.no/templates/Temaforside____105.aspx.
Normen = Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren.	Norbma = Dearvvašvuođasuorggi dieđuidsihkkarastin norbma.
Normen omfatter alle krav som må	Norbma sisttisdoallá buot
tilfredsstilles for å oppfylle lov og forskriftskrav til informasjonssikkerhet i helsesektoren.	gáibádusaid maid ferte duhtadit ovdalgo deavdá gáibádusaid mat leat lágáin ja láhkaásahusain, mat gusket dearvvašvuođasuorggi dieđuidsihkkarastimii.
Normen kan også stille strengere krav enn det som følger av lovverket.	Norbma sáhttá maid bidjat garrasit gáibádusaid go daid mat lágain leat.
Datatilsynet 26.1.2005, TV-202:2005)	Databearráigeahčču 26.1.2005, TV-202:2005)
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3  Tilkopling til eksterne datanett; målet kan være å oppnå bedre saksbehandling og bedre tilgang til informasjon for brukerne	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3  Persuvdnadieđuid elektrovnnalaš meannudeapmi doaimma diehtojuohkinvuogádagas; ulbmil sáhttá leat seamma go alla kvalitehta áššemeannudeapmi
 Datakommunikasjon; målet kan være effektiv samhandling med andre samfunnssektorer eller forvaltningsnivå	 Dihtorgulahallan; ulbmil sáhttá leat njuovžilis ovttasdoaibma eará servodatossodagaiguin dahje hálddašandásiiguin
 Bruk av hjemmekontor og telependling som del av virksomhetens elektroniske behandling av personopplysninger	 Ruovttukántuvra ja telegeavaheapmi oassin doaimma persuvdnadieđuid elektrovnnalaš meannudeamis
Ovennevnte punkter antyder også noe om hva en må forvente av typer tiltak og ressursbruk for å forvalte (sensitive) personopplysninger på forskriftsmessig måte.	Ovdalis namuhuvvon čuoggát čujuhit maid veaháš dan guvlui ahte makkár doaimmaid ferte rehkenastit álggahit ja man ollu resurssaid ferte rehkenastit atnit go galgá (hearkkes) persuvdnadieđuid gieđahallat lágalaččat riekta.
Som en avrunding vil vi peke på noen konkrete praktiske løsninger av relevans for Sametinget, basert på innspill fra saksbehandlere ved Datatilsynet og fra Reindriftsforvaltningens erfaringer med forvaltning av reindriftsdatabaser, der behandling av etnisk / samiske personopplysninger inngår.	Loahpalaččat áigut čujuhit muhtun konkrehtalaš čovdosiidda mat leat áigeguovdilat Sámediggái, mat leat huksejuvvon daid vásáhusaide mat Databearráigeahču ja Boazodoallohálddahusa áššemeannudeddjiin leat mii guoská boazodoallodatabasa hálddašeapmái, gos maid gieđahallojuvvojit čearddalaš / sámi persuvdnadieđut.
Noen praktiske råd fra Datatilsynet, av relevans for duodjiregisteret, om datasystemer og sensitive persondata:	Muhtun praktihkalaš rávvagat Databearráigeahčus, mat gusket duodjeregistarii, datavuogádagaid ja hearkkes persuvdnadieđuid birra:
- Både sensitive persondata og persondata generelt skal oppbevares forsvarlig uten tilgang	- Sihke hearkkes persuvdnadieđut ja persuvdnadieđut muđui galget vurkkoduvvot
for uvedkommende.	dohkálaččat nu ahte vierrásat eai beasa daid oaidnit.
Hvert datasett må vurderes individuelt etter hvor høy grad av ” beskyttelse ” som skal legges inn i datasystemene.	Juohke diehtočoakkáldat galgá gieđahallojuvvot sierra dađimielde man alla dási ” suodjaleapmi ” galgá biddjojuvvon dihtorsystemaide.
Sensitive data skal i utgangspunktet ha høyere sikkerhetsklassifisering enn øvrige persondata, men også innen ulike sensitive data vil det kunne være riktig å skille mellom grader av sikkerhet ut fra hensiktsmessighet, risikograd og konsekvens.	Hearkkes dieđuin galgá leat alladit sihkarvuođasirren go eará persuvdnadieđuin, muhto maiddái hearkkes dieđuid lea buorre sirret sihkarvuođadási mielde, dađi mielde movt orro vuogas, makkár várra lea ja makkár váikkuhusat sáhttet šaddet.
Graderte helseopplysninger, eller data om rikets sikkerhet, vil antagelig være å betrakte som mer sensitiv enn lister over medlemmer i en fagforening ?	Čiegus dearvvašvuođadieđut dahje dieđut mat gusket riikka sihkarvuhtii, dáidet leat miha eanet čiegus dieđut go listu mas oaidná fágasearvvi miellahtuid ?
- Noen sikre datasystemer er oppbygd som to uavhengige ” tiltak ” – med en intern og en	- Muhtun sihkkaris dihtorsystemat leat huksejuvvon nugo guokte sierranas ” doaimma ”
ekstern sone som ikke er direkte forbundet med hverandre, men mellom disse ligger en såkalt mellomsone (” demilitarisert it-sone ”).	mat eai gula oktii – mas lea siskkáldas ja olgguldas sona main ii leat njuolgut oktiigullevašvuohta, muhto dan guovtto gaskkas lea gaskasona (” demilitarisert it-sone ”).
Skal en saksbehandler sende sensitive data som ligger i indre it-sone i egen virksomhet til andre (kunder, samarbeidsparter mv.) som er utenfor det interne datanettverket, så må saksbehandler først flytte dataene manuelt til mellomsonen og så sende / legge det derfra ut til ytre sone.	Jus áššemeannudeaddji galgá sáddet čiegus dieđuid iežas doaimma siskkáldas gaskasonas earáide (kundariidda, ovttasbargoguimmiide jna.) mat leat olggobealde su siskkáldas dihtorfierpmádaga, de ferte áššemeannudeaddji vuoš ieš manuálalaččat sirdit dieđuid gaskasonii, ja de fas das sáddet / sirdit olgguldas sonii.
Dette er for å unngå at data distribueres ut av virksomheten ved uhell.	Dat lea danin vai dieđut eai dáhpedorpmis sáddejuvo doaimma olggobeallái.
Hvis man skal gi adgang til det interne nettet utenfra, for eksempel fra regionkontor, så vil det være nødvendig med to sikre innloggingsnivå der det hver for seg kreves sikkerhetsidentifisering.	Jus olggobealde galgá beassat siskkáldas fierpmádahkii, ovdamearkkadihte regionálakántuvrras, de gáibiduvvojit guokte sihkarvuođa sisabeassandási mat goappešagat gáibidit sihkarvuođadovdomearkka.
Og så kan en heller ikke hente sikrede data til hjemmedatamaskin.	Ja sihkkarastejuvvon dieđuid ii sáhte viežžat ruovttudihtoris.
I Veiledning for informasjonssikkerhet for kommuner og fylker (Datatilsynet 2005) har man i kapittel 18 illustrert en sikkerhetsarkitektur med inndeling i sikret sone, intern sone og eksternt nettverk slik som i figuren under. i figuren under.	Čállosis Bagadallan suohkaniidda ja fylkkaide dieđuid sihkkarastima birra (Databearráigeahčču 2005) lea 18. kapihttalis čilgejuvvon sihkarvuođaarkitektuvra, mas leat sihkarvuođasonat juogaduvvon ná: sihkkaris sona, siskkáldas sona ja olggobeale fierpmádat, nugo oaidná govvosis dás vuolábealde.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3
Figur 4.1 Sikkerhetsarkitektur – inndeling i soner	Govus 4.1 Sihkarvuođaarkitektuvra – sonaide juohkin
Iht. beskrivelsen av opplegget skissert i figuren skal sensitive personopplysninger behandles og lagres i sikrede soner hvor kun autoriserte brukere gis adgang.	Dát govus čájeha ahte hearkkes persuvdnadieđut galget gieđahallojuvvot ja vurkejuvvot sihkkaris sonaide gosa besset dušše dohkkehuvvon geavaheaddjit.
En virksomhet kan opprette flere sikrede soner avhengig av behovet.	Okta doaibma sáhttá ráhkadit máŋga sihkkaris sona dárbbu mielde.
Det må som minimum være én teknisk sikkerhetsbarriere mellom sikret sone og intern sone.	Ferte unnimusat leat okta teknihkalaš sihkarvuođacaggi gaskal sihkkaris ja siskkáldas sona.
Skillet mellom eksterne nettverk og sikret sone skal utgjøres av to tekniske sikkerhetsbarrierer.	Gaskal olgguldas fierpmádaga ja sihkkaris sona galget leat guokte sihkarvuođacakki.
Ved ekstern formidling av sensitive personopplysninger skal data krypteres, for eksempel ved VPN-systemer.	Go hearkkes dieđuid sádde olgguldas fierpmádahkii, de galget dieđut áibbas čoahkkái ” gissojuvvot ” (krypterejuvvot), ovdamearkkadihte VPN-systemain.
Vi viser også til veilederens kapittel 6 der det er gitt en god oversikt over hvordan ulike typer personopplysninger behandles.	Čujuhit bagadusa 6. kapihttalii gos lea buorre ollislaš govva mas oaidná movt iešguđetlágán persuvdnadieđut gieđahallojuvvojit.
- Hvis det er snakk om en avdeling under Sametinget lokalisert et annet sted i landet, så	- Jus lea ságas Sámedikki ossodaga birra mii lea eará guovllus dán riikkas, de sáhttá leat
vil det være tilstrekkelig med pålogging via internett med vanlig brukernavn og passord dersom det ikke gjelder adgang til sensitive data.	doarvái dušše logget interneahtas nugo dábálaččat geavaheaddjenamain ja beassansániin, jus ii leat sáhka beassat oaidnit hearkkes dieđuid.
Man kan da gis adgang til å laste ned slike data, men forsvarlig behandling av data lokalt forutsettes likevel.	De sáhttá maid oažžut lobi viežžat diekkár dieđuid, muhto liikká gáibiduvvo ahte báikkálaččat gieđahallet dieđuid dohkálaš lági mielde.
- Hvis en ytre avdeling under Sametinget skal ha adgang til sensitive data på server hos	- Jus muhtun olggobeale ossodat Sámedikkis galgá beassat oaidnit hearkkes dieđuid
Sametinget, så må en logge inn gjennom et ekstra lag med pålogging og gå via en mellomsone.	Sámedikki serveris, de ferte máŋggain beassansániin logget sisa ja mannat gaskasona bokte.
Men da skal ikke data kunne hentes ned direkte til avdelingskontor, men kan flyttes til mellomsone og så sendes på e-post.	Muhto de eai galgga sáhttit doppe viežžat dieđuid ossodatkántuvrraide, muhto sáhttet daid sirdit gaskasonii ja sáddet ” čoahkkáigissojuvvon ” dieđuid e-poasttain.
Imidlertid kan sensitive personopplysninger kun sendes på e-post som kryptert, og ved bruk av sikrede VPN-løsninger slik at overføringer fra server til avdelingskontor er sikre.	Hearkkes persuvdnadieđuid sáhttet e-poasttain sáddet dušše čoahkkáigissojuvvon hámis ja go geavaha sihkkarastojuvvon VPN-čovdosiid, nu ahte sirdimat serveris ossodatkántuvrii leat sihkkarastojuvvon.
- Hvis saker iht. offentlighetsloven er gradert som offentlig, vil det i flere tilfeller likevel	- Jus áššit leat almmolašvuođalága mielde graderejuvvon almmolaš áššin, de aŋkke eanas
gjelde at de bare er tilgjengelig til en viss grad.	oktavuođain lea nu ahte dat leat dušše muhtun muddui almmolaččat.
For eksempel kan det være lagt inn en kravspesifikasjon i datasystemet at man skal kunne identifisere hvem som har sjekket eller hentet ut opplysninger.	Sáhttá ovdamearkkadihte biddjot dihtorii gáibádus ahte galgá sáhttit gávdnat gii lea iskan dahje viežžan dieđuid.
For eksempel opplever folk som er blitt sjekket for kredittopplysninger at de får brev med opplysning fra data / tjenesteleverandør navngitt firma har sjekket din kredittverdighet.	Ovdamearkkadihte vásihit olbmot geaid kredihttaárvu lea iskojuvvon ahte ožžot reivve data / bálvalusa skáhppojeaddjis ahte namahuvvon fitnodat lea iskan du kredihttaárvvu.
Omtale av Reindriftsforvaltnigens datasystem og sikkerhet i forvaltning av reindriftsdata:	Boazodoallohálddahusa dihtorsystema birra ja boazodoallodieđuid hálddašeami sihkarvuohta:
- Reindriftsforvaltningen (RF) lagrer data om alle landets reindriftsutøvere og deres	- Boazodoallohálddahus vurkkoda dieđuid buot dán riikka boazodolliid ja sin
siidaandeler (driftsenheter).	siidaossosiid (doaluid) birra.
Dette omfatter bl.a. persondatakjennetegn som personnummer, men indirekte også etnisitet, ettersom stort sett alle som driver tamreindrift er samiske.	Dat sisttisdollet earet eará persuvdnadieđuid nugo persuvdnanummara, muhto dain sáhttá oažžut maid dieđuid čearddalašvuođa birra, danin
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 go eanas oassi sis geat barget boazodoaluin Norggas leat sápmelaččat.
- Fordi det er elektronisk lagrede persondata, og særlig når de omfatter sensitive	- Danin go dat leat elektrovnnalaččat vurkejuvvon persuvdnadieđut, ja go dat vel
opplysninger (etnisitet), har en lagt inn ulike former for adgangsbegrensninger til dataene.	sisttisdollet hearkkes dieđuid (čearddalašvuođa birra), de leat sii bidjan iešguđetlágán beassancakkiid dáid dieđuide.
Tilgangskontroll regulerer hvilke ansatte som har adgang, hvilke variabler de får se og hva de kan gjøre med informasjonen (bare lese, endre osv..)	Beassanbearráigeahččan regulere makkár bargit dohko besset, makkár hámis sii besset oaidnit dieđuid ja maid sii sáhttet daid dieđuiguin bargat (dušše lohkat, rievdadit jna..)
Det er sporbarhet i datasystemet slik at en alltid vet hvem som har vært inne på databasen og eventuelt gjort hvilke endringer der.	Dihtorsystemas lea ohcangeaidnu, nu ahte álo sáhttá iskat geat databasas leat leamaš ja makkár vejolaš rievdadusaid sii leat dahkan.
Sikkerhetsopplegget skal hindre uønsket adgang fra hackere o.a., og det er anbefalinger om hvor raskt de ansattes datamaskin skal låse seg når man forlater arbeidsplassen midlertidig.	Sihkarvuođabálvalus galgá hehttet sávakeahtes hackeriid ja diekkáriid beassamis dieđuide, ja leat maid rávvagat man johtilit bargiid mašiinnat galget giddanit jus guođđá kántuvrra oanehit áigái.
- Databasen ligger kun på server så man kan vedlikeholde og har kontroll på endringer og	- Databasa lea dušše serveris, nu ahte sáhttá dan ortnegisdoallat ja bearráigeahččat
datakvaliteten.	rievdademiid ja datakvalitehta.
Serverrommet er låst og sikret, og det er ” brannmurer ” ut mot det åpne nettet utenfor etaten.	Serverlatnja lea álo lásas ja sihkkarastojuvvon, ja lea ” buollinmuvra ” rabas neahta vuostá olggobealde etáhta.
- Landbruksdepartementet, som RF er underlagt, sender årlig ut instrukser og oppfølging	- Eanandoallodepartemeanta, man vuollái Boazodoallohálddahus gullá, sádde jahkásaččat
hvordan datasikkerheten skal håndteres ved RF.	instruksaid ja čuovvolemiid ahte movt hálddahus galgá datasihkarvuođa gieđahallat.
Og de bruker påloggingsrutiner tilsvarende det som brukes i Altinn og eID.	Ja sii geavahit dakkár beassanrutiinnaid go Altinn ja eID geavahit.
- Reindriftsforvaltningen har seks områdekontor ulike steder i landet som daglig logger	- Boazodoallohálddahusas leat guhtta guovllukántuvrra iešguđet guovllus riikkas mat
seg på det sentrale datasystemet.	beaivválaččat loggejit guovddáš datavuogádahkii.
RF leier linjer hos en ISP-leverandør og bruker sikrede VPN forbindelser mellom områdekontor og hovedkontor.	Boazodoallohálddahus láiguha linnjáid ISP-skáhppojeaddjis ja geavaha sihkkaris VPN oktavuođaid guovllukántuvrraid ja váldohálddahusa gaskka.
Det brukes både fiber og SHDSL / ADSL.	Geavahit sihke fibera ja SHDSL / ADSL.
- Teknisk sett kan områdekontorene laste ned personidentifiserbare data til PC-er på	- Teknihkalaččat gal sáhttet guovllukántuvrrat sirdit persuvdnadovdodieđuid PC:aide
områdekontorene, og det forutsettes at de er sikret fra forsvarlig tilgang for utenforstående.	guovllukántuvrrain, ja doaivumis lea eaktun ahte dat leat sihkkarastojuvvon nu ahte vaikko gii ii beasa daid oaidnit.
Det er instruks at ingen skal lagre sensitive data på for eksempel bærbare PC-er, og der er jo utfordringer siden de fleste bruker det og folk kan ha behov for å jobbe på de hjemme.	Lea instruksa mii dadjá ahte ii oktage oaččo vurket hearkkes dieđuid ovdamearkkadihte giehtadihtoriidda, ja dušše dat lea juo hástalus, danin go eatnasat geavahit daid ja olbmuin soaitá leat dárbu bargat ruovttus.
I dag har man ikke kryptering på de ansatte sine PC-er, men brukernavn og passord.	Dál ii gávdno dieđuid ” čoahkkáigiessan ” (krypteren) vejolašvuohta bargiid giehtadihtoriin, dušše geavaheaddjinamma ja beassansátni.
Kryptering av data på enkeltstående pc-er er i dag relativt greit å legge opp til med nye operativsystem, slik at data på harddisk er uleselig uten riktige brukernavn og passord (eventuelt også koder / kodebrikker, fingeravtrykkleser etc.), selv om datamaskiner blir stjålet.	Dán áigge lea oalle álki ođđa operatiivasystemain ráhkadit giehtadihtoriid nu ahte dain sáhttá krypteret dieđuid, nu ahte garradiskka dieđuid ii sáhte lohkat jus ii leat rievttes geavaheaddjenamma ja beassansátni (vejolaččat maid kodat / kodabrihkat, suorbmasajiidlohkan jna.), vaikko dihtorat suoláduvvojit ge.
Risikoen som en står igjen med vurderes av RF som liten sammenlignet med nytten (risikoanalyse), når en ser på graden av sensitivitet på de aktuelle datasettene Reindriftsforvaltningen, og kanskje også Sametinget (vår kommentar), håndterer.	Boazodoallohálddahusa riskaanalysa čájeha ahte lea hui unnán riska dan ektui man ávki das lea, go bálddastahttá man dási hearkkes dieđuid Boazodoallohálddahusa databasain, ja vejolaččat maid Sámedikkis (min kommentára), gieđahallet.
Data kan dessuten anonymiseres, og demest følsomme variabler begrenses, før de lastes ned til PC-er og bearbeides, og det vil være tilstrekkelig til mange formål som statistikkproduksjon, analyser etc..	Dieđuid sáhttá muđui maid amasindahkat, ja nu sáhttá suodjalit daid buot hearkkimus dieđuid, ovdal go daid sirdá giehtadihtorii ja bargagoahtá daiguin, ja dat sáhttá leat doarvái hui ollu ulbmiliidda, nugo statistihkaid ráhkadeapmái, analysaide ja nu ain.
For eksempel når data om reindrifta for statistikkformål oversendes Statistisk sentralbyrå, så fjernes personnummer, men man beholder kjønn, fødselsår mv. (anonymisering)	Go ovdamearkkadihte sáddejit boazodoalu birra dieđuid Statistihkalaš guovddášbyråii statistihkaid ráhkadeapmái, de váldet eret persuvdnanummara, muhto diktet sohkabeali dieđu, riegádandáhtona jna. leahket (amasindahkan)
- I forbindelse med innrapportering av opplysninger fra reineiere, slakteri og samarbeid	- Boazoeaiggádiid ja njuovahagaid diehtoraporterema oktavuođas, ja ovttasbargguin eará
med andre offentlige etater og lignende (for eksempel Mattilsynet), har RF en ” webservice ” der avgrensede datasett kan gis adgang til eller de kan rapportere inn opplysninger som RF bruker i sin saksbehandling, beregning av tilskudd mv..	almmolaš ásahusaiguin ja sullasaččaiguin (ovdamearkkadihte Biebmobearráigeahčču), lea Boazodoallohálddahusas ” web-service ”, gosa ráddjejuvvon datadoaimmat sáhttet beassat dahje sáhttet raporteret dieđuid maid hálddahus geavaha iežas áššemeannudeamis, doarjjarehkenastimiin jna.. Boazodoallohálddahus oažžu dál vearrodieđuid njuolga
RF får nå også skattedata direkte fra Skatteetaten i slutten av oktober hvert år, der selvangivelse, næringsskjema, tilleggsskjema overføres rett inn i RF sine databaser og beregninger og rapporteringer kan gjøres mer automatisert.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 Vearroetáhtas golggotmánu loahpas juohke jagi, gos iešdieđáhus, ealáhusskovvi ja lassikovit fievrreduvvojit njuolga Boazodoallohálddahusa databasaide, ja dasto sáhttá rehkenastimiin ja raporttaiguin bargat eanet automáhtalaččat.
Dette ligner på de behov for rapportering om økonomisk utvikling i duodjibedriftene som Sametinget trenger fra duodjibedrifter som har fått driftstilskudd.	Dat sulastahttet daid raporterendárbbuide mat Sámedikkis leat duodjefitnodagaid ekonomalaš ovdáneami hárrái, maid Sámediggi dárbbaša duodjefitnodagain mat leat ožžon doaibmadoarjaga.
- Dataprogrammer og datautstyr: Det tekniske utstyret er stort sett standard	- Dataprográmmat ja databiergasat: Teknihkalaš rusttegat leat oalle muddui standárda
maskinvare / servere.	mašingálvvut / serverat.
Det som har kostet mest er utvikling av databaseprogramvaren som er utviklet spesielt for Reindriftsforvaltningen sine behov. Man har modulisert dataene og	Dat mii lea eanemus máksán, lea databaseprográmmagálvu mii lea ráhkaduvvon earenoamážit Boazodoallohálddahusa dárbbuide.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 har for eksempel en reineierdatabase, en for saksbehandlertjenester mv..	Leat moduliseren dataid ja sis lea ovdamearkkadihte okta boazodoallodatabase, okta áššemeannudanbálvalus jna..
I utviklingsarbeidet er det programmert brukergrensesnitt og forretningslogikk – dvs. behandlingsregel for måten å laste opp data på og hvilke data som skal lastes opp.	Ovddidanbargguin leat programmeren geavaheddjiid rádjemeari ja gávpelogihka – mii mearkkaša ahte lea meannudannjuolggadus dasa movt galgá lástet dieđuid ja makkár dieđuid galgá viežžat.
Man har brukt Microsoft SQl-server databaseprogram og programmert i MS Visual studio programspråk (C#).	Sii leat geavahan Microsoft SQl-server databaseprográmma ja programmeren dan MS Visual studio prográmmagillii (C#).
Det er antydet at RF sitt databaseopplegg, dvs. rammeverket som håndterer dataene, har kostet ca. 2 mill. kr å utvikle og installere.	Leat árvvoštallan ahte Boazodoallohálddahusa databasehoidu, dat rámmahoidu mii gieđahallá dataid, lea máksán sullii 2 mill. kr ovddidit ja installeret.
Men en sparer veldig mye i arbeid med saksbehandling og rapporteringsarbeid.	Muhto sii sestet ollu áiggi áššemeannudemiin ja raporterenbargguin.
Dette er imidlertid ganske omfattende system sammenlignet med et enklere system for et duodjiregister hos Sametinget.	Dát gal lea almmatge oalle stuora ja viiddis systema go bálddastahttá dan ollu unnit ja álkit systemain mii Sámedikki duodjeregistaris lea.
Men om en ser behov for databasesystem for alle næringsrettede virkemidler og tilskudd i Sametinget kan kanskje omfanget være sammenlignbart.	Muhto jus smiehttá ahte lea dárbu dakkár databasesystemii mii sáhttá hálddašit buot Sámedikki ealáhusaide gullevaš váikkuhangaskaomiid ja doarjagiid, de soaitá liikká sáhttit bálddastahttit ná stuora systemain.
- Personell, ressursbruk: Selve utviklingen og installeringen av databasesystemet ble gjort	- Bargit, resursageavaheapmi: Iešalddis databasesystema ovddideami ja installerema
på anbud av eksternt dataselskap.	barggai olggobealde dihtorfitnodat haddefálaldaga vuođul.
Ressursbruken hos RF da gikk ut på å utvikle kravspesifikasjon og følge opp at leveransene ble utført iht. bestillingen.	Boazodoallohálddahusa bargun šattai čilget ja spesifiseret makkár gáibádusat sis leat ja čuovvut ahte skáhppojeaddji skáhppui dan maid ledje diŋgon.
Driften av databasesystemet er rimelig, men i tillegg kommer selve arbeidet RF må gjøre med datainnleggingen, og det varierer veldig hvor mye data ulike etater har.	Databasesystema jođiheapmi lea oalle hálbi, muhto lassin boahtá dat bargu maid hálddahus ieš ferte bargat dataid sisabidjamiin, ja dat rievddada oalle ollu etáhtas etáhttii, man ollu data guđege etáhtas lea.
Datainnlegging hos RF skjer nå veldig effektivt, bl.a. ved at noen brukergrupper er gitt adgang til deler av datasystemet og selv legger inn en god del data elektronisk direkte via nettilkobling.	Hálddahusa databidjan dáhpáhuvvá dal hui njuovžilit, earet eará danin go muhtun geavaheaddjejoavkkuide lea addon beassanlohpi muhtun osiide datasystemas, ja nu sii ieža bidjet dohko oalle ollu dieđuid elektrovnnalaččat interneahta bokte.
Det er RF sine to dataansatte som har ansvaret for at systemet er oppe og går, men bruken av dataene, og innlegging av data som skjer manuelt, skjer på saksbehandlernivå og av annet fagpersonell ved etaten.	Leat Boazodoallohálddahusa iežas guokte databargi geaid ovddasvástádus lea bearráigeahččat ahte systema doaibmá, muhto dieđuid geavaheapmi, ja dieđuid bidjan maid guhtege ieš bargá, dahkko áššemeannudeddjiid dásis ja dan barget maid eará fágabargit etáhtas.
Det er datainnlegging en uansett har behov for i saksbehandlinga, men som nå legges inn og utnyttes langt mer effektivt og med høyere kvalitet.	Dat leat dakkár dieđut maid áššemeannudeaddjit aŋkke dárbbašit, muhto mat dál biddojuvvojit datai ja geavahuvvojit miha buorebut ávkin ja dain lea miha buoret kvalitehta.
Kort omtale av Sametingets datasystem relatert til datalagring og tilgangskontroll	Oanehaččat Sámedikki dihtorsystema birra go guoská dieđuid vurkkodeapmái ja beassanbearráigeahččamii
For å avgrense arbeidet har vi ikke foretatt en inngående presentasjon av Sametingets eget datasystem.	Ráddjen dihtii barggu, de eat leat mii ráhkadan makkárge dárkilis čilgehusa das makkár Sámedikki iežas dihtorsystema lea.
Delvis har vi også manglet tilstrekkelig med opplysninger om dette.	Eai ge mis leat leamaš doarvái dieđut ge dan birra.
For å ha et sammenligningsgrunnlag, har vi prioritert å innhente informasjon og erfaringer som sier noe om krav som Datatilsynet setter til datasystem som skal behandle ulike typer persondata, samt hvordan en annen etat / Reindriftsforvaltingen har utviklet et forsvarlig og hensiktsmessig datasystem for forvaltningen av reindriftsnæringen.	Vai mis lea juogalágán bálddastahttinvuođđu, de leat mii válljen čohkket dieđuid ja vásáhusaid mat muitalit juoidá daid gáibádusaid birra maid Databearráigeahčču bidjá dihtorsystemaide mat galget halddašit iešguđetlágán persuvdnadieđuid, ja maiddái dan movt muhtun eará etáhtta / Boazodoallohálddahus lea ovddidan dohkálaš ja heivvolaš dihtorsystema mainna hálddaša boazodoalloealáhusa.
Sametingets datasystem tar utgangspunkt i at det skal betjene en organisasjon med Sametingets hovedadministrasjon i Karasjok og sju stedlige kontorer ulike steder i landet.	Sámedikki dihtorsystema vuolggabáiki lea ahte dat galgá bálvalit organisašuvnna mas lea Sámedikki váldohálddahus Kárášjogas ja čieža báikkálaš kántuvrra iešguđetguovllus riikkas.
Administrasjonen har fire fagavdelinger: 1) Avdeling for rettigheter, næring og miljø, 2) Avdeling for opplæring, språk og kultur, 3) Avdeling for administrasjon og 4) Avdeling for kommunikasjon.	birasossodat, 2) Oahpahus-, giella-ja kulturossodat, 3) Hálddahusossodat ja 4) Gulahallanossodat.
Alle Sametingets ansatte logger seg på terminalserver med eget brukernavn og passord.	Buot Sámedikki bargit loggejit terminálaserverii iežas geavaheaddjenamain ja beassansániin.
Hver bruker har adgang til sitt definerte brukerområde på server iht. det brukernavn og passord de har.	Juohke geavaheaddji beassá dan geavahanbáikái serveris mii lea sutnje definerejuvvon, iežas namain ja beassansániin.
Flertallet av ansatte benytter bærbare PC-er.	Eanas oassi bargiin geavahit giehtadihtoriid.
Brukerfiler på PC synkroniseres med brukerfiler på server slik at bruker har adgang til disse filene når man er frakoblet, for eksempel på reise.	Giehtadihtoriid geavaheaddjefiillat synkroniserejuvvojit servera geavaheaddjefiillaiguin, nu ahte geavaheaddjis lea vejolašvuohta beassat daid fiillaide vaikko ii leat ge serverii čadnon, ovdamearkkadihte mátkkiin.
Data på bærbar PC er ikke krypterte, noe som begrenser hvilke data som er tilrådelig å oppbevare på disse maskinene.	Giehtadihtoriid dieđut eai leat “ čoahkkáigissojuvvon ” (krypterejuvvon), ja dat ráddje makkár dieđuid sáhttá vurkkodit dain mašiinnain.
Det interne nettet er sikret med brannmurer mot eksternt nett.	Siskkáldas neahtta lea sihkkarastejuvvon buollinmuvrrain olgguldas neahta vuostá.
Pålogging fra ansattes hjemmekontor skjer via sikker VPN oppkobling før pålogging på terminalserver.	Loggen bargiid ruovttukántuvrrain dahkko sihkkaris VPN laktimiin ovdalgo logge terminálaserverii.
De stedlige kontorene logger seg på Sametingets hoveddatasystem via internett med brukernavn og passord.	Báikkálaš kántuvrrat loggejit Sámedikki váldodihtorsystemii interneahta bokte geavaheaddjenamain ja beassansániin.
Sametinget kjører sentralt saksbehandlersystem lagret i database på server.	Sámediggi geavaha guovddáš áššemeannunsystema mii vurkkoduvvo servera databasas.
Vi har ikke lykkes å få informasjon om hvilken type sikkerhetsoppkobling man benytter fra de stedlige kontor til Sametingets sentrale servere.	Mii eat leat lihkostuvvan oažžut čielgasii makkár mállet sihkarvuođalaktima báikkálaš kántuvrrat geavahit go galget laktašuvvat Sámedikki guovddáš serveriidda.
Vi kjenner heller ikke til i hvilken grad man har særskilte sikre soner innenfor det interne nettverket, bl.a. for oppbevaring av sensitive data, eller om man har andre høyt klassifiserte sikkerhetsordninger.	Eat ge mii dieđe dan ge man muddui sis leat earenoamáš sihkkaris sonat siskkáldas fierpmádagas, gos earet eará vurkkodit hearkkes dieđuid, dahje leat go sis earalágán alladássái sirrejuvvon sihkarvuođaortnegat.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 4.5.3 En annen innfallsvinkel – duodjiutøverne er næringsutøvere som driver små bedrifter	4.5.3 Eará áššáiboađa – duojárat lea ealáhusbargit geat jođihit smávva fitnodagaid
Etter at prosjektarbeidet var fullført, kontaktet vi for sikkerhets skyld Datatilsynet (16.4.2010) på nytt, denne gangen juridisk avdeling, for å kvalitetssikre og bringe ytterligere klarhet i saken.	Maŋŋel go prošeaktabargu lei loahpahuvvon, de mii válddiimet sihkarvuođa dihte oktavuođa Databearráigeahčuin (16.4.2010) fas, dán vuoru sin juridihkalaš ossodagain, sihkkarastit iežamet dieđuid ja oažžut vel eanet čielgasa áššái.
De svar vi hadde fått tidligere virket å være ganske sammenfallende med hva Sametinget hadde fått til svar da de for noen år siden var i kontakt med Datatilsynet.	Vástádusat maid ovdal leimmet ožžon, ledje oalle muddui seamma sullasaš vástádusat go dat maid Sámediggi lei ožžon vástádussan muhtun jagiid dás ovdal go ledje leamaš oktavuođas Databearráigeahčuin.
Et av ” kontroll ” spørsmålene vi denne gang ønsket å stille var hvorfor informasjon om driftstilskudd til duodjinæringen ble definert som sensitivt og unntatt offentlighet, når Sametingets valgmantall, som også bare består av samer, legges ut til offentlig framvising i kommunene ?	Okta ” iskan ” gažaldagain maid mii dán vuoru hálideimmet jearrat lei manne dieđut mat gusket duodjeealáhusa doaibmadoarjagii definerejuvvojit hearkkes diehtun ja leat čuldojuvvon eret almmolašvuođas, go juo Sámedikki jienastuslohku, mas maid leat dušše sápmelaččat, biddjojuvvo almmolaš geahčadeapmái suohkaniin ?
Noe klart svar på det fikk vi ikke.	Dasa mii eat ožžon makkárge čielga vástádusa.
Etter å ha redegjort for driftstilskuddsordningen og hvem som er oppført i duodjiregisteret, presenterte den siste eksperten i Datatilsynet oss for en ny innfallsvinkel sammenlignet med tidligere svar fra etaten: ” Fordi de som søker om driftstilskudd for duodji gjør det i regi av Enkeltmannsforetak, og bl.a. er registrert i Brønnøysundregistrene, er de å betrakte som næringsdrivende.	Go čilgiimet doaibmadoarjjaortnega ja geat duodjeregistaris leat lahttun, čilgii Databearráigeahču maŋŋemus áššedovdi midjiide ođđa vuogi movt áššái lahkonit, dat lei midjiide ođas go bálddastahttá ovdalaš vástádusaiguin maid etáhtas leat ožžon: ” Danin go sii geat ohcet doaibmadoarjaga duodjái ohcet dan Ovttaolbmofitnodaga namas, ja sii leat earet eará registrerejuvvon Brønnøysund-registariidda, leat sii ealáhusjođiheaddjit.
Og næringsdrivende faller pr. definisjon utenfor personopplysningsloven ”.	Ja ealáhusjođiheaddjit leat definerejuvvon olggobeallái persuvdnadiehtolága ”.
At det er bedrifter følger jo også av at de leverer næringsoppgaver uttalte vår informant.	Dat ahte sii leat fitnodagat, boahtá gal maid juo ovdan das go sii fievrredit ealáhusdieđáhusa, čilgii min informánta.
Dette tyder på at behandlingen av søknader til duodjiregisteret og saker om driftstilskudd til duodji kan behandles som de øvrige sakene der Sametinget gir tilskudd til næringsvirksomhet.	Dát mearkkaša ahte ohcamušat duodjeregistarii ja duojáriid doaibmadoarjjaohcamušat sáhttet meannuduvvot seammaládje go eará áššit Sámedikkis gos sii addet doarjaga ealáhusdoaimmaide.
Dette gjelder både tilskudd til bedrifter og personlig næringsdrivende, enten de er samer eller andre som eier virksomhetene.	Dat guoská sihke fitnodagaid ja persuvnnalaš ealáhusjođiheddjiid doarjagiidda, ležžet dal sápmelaččat dahje earát geat dáid fitnodagaid oamastit.
Dvs. at opplysninger i (tilskudds) saker som gjelder duodjiutøvere i duodjiregisteret ikke trenger betraktes sensitive opplysninger fordi innehaver av enkeltmannsbedriftene der er samer.	Dat mearkkaša dan ahte (doarjja) áššit mat gusket duodjeregistara duojáriidda, eai dárbbaš meannuduvvot hearkkes diehtun, danin go dan registara ovttaolbmofitnodagaid omasteaddjit leat sápmelaččat.
Bare personlige opplysninger og bedriftshemmeligheter (nye produkter, nye produksjonsmetoder eller lignende) kan unntas offentlighet.	Dušše persuvnnalaš dieđut ja fitnodatčiegusvuođat (ođđa buktagat, ođđa buvttadanvuogit dahje diekkár sullasaš dieđut)
Bl.a. skal heller ikke personnummer legges ut på internett eller sendes på epost uten at den er kryptert.	Earet eará ii galgga persuvdnanummara bidjat nehttii dahje sáddet e-poasttain muđui go dat leat “ čoahkkáigissojuvvon ”.
Sistnevnte kontaktperson hos Datatilsynet ga uttrykk for å være ganske sikker i sin sak, selv om vi presiserte at vi hadde fått andre svar i tidligere kontakter med Datatilsynet.	Maŋŋemus oktavuohtaolbmos Databearráigeahčus orro oalle sihkkaris dieđut ášši birra, vaikko mii čujuheimmet ahte mii leat ožžon earalágán vástádusaid ovdalaš oktavuođain Databearráigeahčus.
Det som kan ha skjedd tidligere er at de vi snakket med ikke har koblet seg inn på tanken at dette er registrerte næringsdrivende, og dermed har tenkt privatpersoner.	Sáhttá leat nu ahte sii geaiguin mii ovdal leat hupman, eai leat oba fuobmán ge dan jurdilit ahte dás lea sáhka registrerejuvvon ealáhusjođiheddjiin, sii leat jurddašan dušše priváhta olbmuid.
Vi får i alle fall håpe at det var årsaken til de tidligere svarene da de siste vurderingene vil gjøre det noe lettere med registeret.	Fertet sávvat ahte die lea sivvan dasa manne mii ovdal oaččuimet earalágán vástádusaid, danin go dát maŋŋemus árvvoštallamat álkidahttet registara gieđahallama.
Det vil i så fall kunne bety at duodjiregisteret kan behandles på samme måte som andre tilskuddsaker til næringsutvikling fra Sametinget.	Dasgo dat mearkkašivččii dan ahte duodjeregistara sáhttet gieđahallat seammaládje go eará doarjjaáššiid maid Sámediggi juolluda ealáhusaid ovdánahttimii.
Ut fra dette, og vår gjennomgang av personopplysningsloven, offentlighetsloven og forvaltningsloven synes svaret fra den siste kontakten med Datatilsynet å være mest logisk.	Dán vuođul, ja persuvdnadiehtolága, almmolašvuođalága ja hálddašanlága mielde maid mii leat maid guorahallan, de orro maŋŋemus vástádus Databearráigeahču olbmás leamen jierpmáleamos jurddajohtu.
Denne saken er ikke enkel ettersom vi ikke kan konkludere når det er Datatilsynet som avgjør slikt og vi ikke vet hva de vil svare i en eventuell formell saksbehandling etter en skriftlig formell henvendelse eller søknad fra Sametinget.	Dát ášši ii leat álki, danin go mii eat sáhte dasa buktit loahppaárvvoštallama, dan sivas go lea Databearráigeahčču mii mearrida dákkár áššiin, ja mii eat dieđe maid sii vástidivčče formálalaš áššemeannudeamis, jus oččoše čálalaš jearaldaga dahje ohcamuša Sámedikkis.
4.5.4 Tilgjengelighet til opplysninger om andre næringstilskudd i Sametinget – lovgrunnlag og praksis	4.5.4 Vejolašvuohta beassat oaidnit dieđuid Sámedikki eará ealáhusdoarjagiid birra – láhkavuođđu ja movt lávejit bargat
Med unntak av tidligere omtalte duodjitilskudd, er Sametingets praksis at vedtak om tilskudd til næringsutvikling legges ut på Sametingets nettsider, både avslag og innvilgede søknader informeres om (Sametinget mars / april 2010). Dette gjelder saker	Earet duodjedoarjaga man birra leat ovdalis čilgen, de lea Sámedikkis dat bargovuohki ahte bidjet Sámedikki neahttasiidduide dieđuid geaidda lea mearriduvvon juolludit ealáhusovddidandoarjaga ja maiddái geaidda dat lea biehttaluvvon (Sámediggi njukčamánnu / cuoŋománnu 2010).
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 som ligger under Tilskuddsstyret og er behandlet der eller delegert videre for administrativ beslutning.	Dát guoská áššiide mat gullet doarjjastivrii ja maid dat lea mearridan dahje maidda lea hálddahussii addán mearridanfápmudusa.
Sakspapirene og begrunnelse for vedtak legges ikke ut.	Áššebáhpirat ja ákkastallan man vuođul mearrádus dahkko, ii almmuhuvvo dieppe.
Parter i saken får også begrunnelser for vedtak, og kan få sladdet versjon av saksframlegg.	Bealálaččat geaidda ášši guoská ožžot ákkastallamiid maid vuođul mearrádus lea dahkkon, ja sii sáhttet oažžut “ sillejuvvon ” oasi áššeovddideamis.
Andre kan be om sakspapirer, men da vil det skje etter særskilt vurdering om ønsket skal etterkommes helt eller delvis.	Earát sáhttet bivdit oažžut áššebáhpiriid, muhto de árvvoštallojuvvo earenoamážit ahte galgá go addit visot áššebáhpiriid vai dušše muhtun oasi.
Forretningshemmeligheter og personopplysninger er det de spesielt vektlegger i vurderinger om sakspapir utover selve vedtakene skal gjøres tilgjengelig for flere.	Go árvvoštallet galget go eará áššedieđut go iešalddis mearrádus almmuhuvvot eará olbmuide, de deattuhit earenoamážit fitnodatčiegusvuođaid ja persuvdnadieđuid suodjaleami.
Før opplysningene publiseres på Sametingets hjemmeside foretas en vurdering i fire trinn, der saken først vurderes av Sametingets arkiv, så går saken til hhv. ledelse, saksbehandler og så tilbake til arkivet som følger opp at riktig informasjon publiseres.	Ovdal go dieđut almmuhuvvojit Sámedikki ruovttusiidui, de árvvoštallojuvvojit dat vuos njealji dásis. Álggos árvvoštallá Sámedikki arkiiva dan, dasto manná ášši guoskivaš jođihangoddái, áššemeannudeaddjái ja fas ruovttoluotta arkiivii mii bearráigeahččá ahte rievttes dieđut almmuhuvvojit.
Offentlighetsloven og Forvaltningsloven gjelder for Sametingets virksomhet.	Almmolašvuođaláhka ja Hálddašanláhka guoská Sámedikki doaimmaide.
Iflg. Offentlighetslovens §3 er hovedregelen at alle har rett til innsyn i innholdet i alle dokumenter som mottas, ferdigstilles eller sendes fra Sametinget.	Almmolašvuođalága § 3 namuha ahte váldonjuolggadusa lea dat ahte buohkain lea riekti beassat oaidnit buot dokumeanttaid sisdoalu maid Sámediggi oažžu, gárvvista ja sádde.
Dokumenter med innhold underlagt taushetsbestemmelser, eller som faller inn under unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven, vil ikke være tilgjengelig på nett.	Dokumeanttat maid sisdoalu suodjalit almmolašvuođalága jaskavuođamearrádusat, dahje maidda gusket almmolašvuođalága spiehkastannjuolggadusat, eai leat gávdnamis neahtas.
Iflg. Offentlighetslovens §13 og Forvaltningslovens §13 gjelder dette først og fremst opplysninger om noens personlige forhold eller forretningshemmeligheter.	Almmolašvuođalága §13 ja Hálddašanlága §13 mielde gustojit dat vuosttažettiin olbmo persuvnnalaš dieđuide dahje fitnodatčiegusvuođaide.
Opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted regnes ikke som personlig.	Dieđut riegádanbáikki ja riegádandáhtona birra, persuvdnanummar, siviiladilli, ámmát, ássanbáiki ja bargobáiki eai leat persuvnnalaš dieđut.
Likevel skal ikke opplysninger om fødselsnummer / fødselsdato og lønn legges ut på internett (§7 i forskrift til offentlighetsloven).	Liikká ii galgga neahtas almmuhit olbmo riegádannummara / riegádandáhtona ja bálkká (§7 almmolašvuođalága láhkaásahusas).
Offentlighetsloven påpeker også adgang til meroffentlighet og pålegger forvaltningen å vurdere om et dokument, helt eller delvis, skal gjøres tilgjengelig for den som ønsker det selv om det i utgangspunktet er klassifisert som unntatt offentlighet av forvaltningsorganet.	Almmolašvuođaláhka čujuha maid ahte lea vejolaš vel eanet almmuhit ja bivdá hálddahusa árvvoštallat ahte galgá dokumeantta, oalát dahje muhtun muddui, almmuhit sidjiide geat hálidit dan oaidnit, vaikko dat álgoálggus lea ge merkejuvvon ii almmolaš
Ut fra den informasjon vi har, synes Samtingets praksis vedrørende offentlighet i tilskuddssaker omtalt i forrige avsnitt, å samsvare tilfredsstillende med lovverket.	Daid dieđuid vuođul mat mis leat, de orro Sámedikki bargovuohki mii guoská almmolašvuhtii doarjjaáššiin, nugo ovddit gurgadagas čilgiimet, čađahuvvomen dohkálaččat lágaid mielde.
Innovasjon Norge arbeider til dels med tilsvarende saker gjennom bl.a. å yte tilskudd til bedrifter og næringsdrivende.	Innovasjon Norge bargá muhtun muddui seammalágán áššiiguin, earet eará dan oktavuođas go juolludit doarjagiid fitnodagaide ja ealáhusjođiheddjiide.
Innovasjon Norge driver også med en del saker som gjør at de er unntatt fra Offentlighetsloven, med unntak av at positive vedtak i tildelingssaker som legges ut på etatens hjemmesider.	Innovasjon Norge bargá maid muhtun áššiiguin mat leat čuldojuvvon almmolašvuođalágas, ja positiiva mearrádusaid juolludanáššiin sii bidjet etáhta ruovttusiidduide.
4.5.5 Oppsummering og konklusjon	4.5.5 Čoahkkáigeassu ja loahppaárvvoštallan
Gjennomgangen i kapittel 4.5 av krav og hvilke konkrete praktiske forhold som kreves for å oppbevare og behandle persondata generelt, og sensitive persondata spesielt, gir et relativt konkret grunnlag for å ta stilling til hva som eventuelt er nødvendig av tiltak i Sametingets dataforvaltning i forhold til duodjiregisteret – forutsatt at duodjiutøvere kommer inn under Personopplysningsloven.	4.5 kapihttala čilgehusat mat gusket gáibádusaide ja makkár konkrehta dilálašvuođat gáibiduvvojit go galgá vurkkodit ja gieđahallat persuvdnadieđuid oppalaččat, ja earenoamážit hearkkes persuvdnadieđuid, addet oalle čielga vuođu man alde sáhttá mearridit dárbbašlaš doaibmabijuid maid Sámedikki dihtorhálddašeamis vedjet dárbbašit duodjeregistara gieđahallamii – jus Persuvdnadiehtoláhka boahtá guoskát duojáriidda.
Som det framgår er det også lagt ansvar på dataansvarlig myndighet selv, her Sametinget, i å vurdere hva som er tilstrekkelig / forsvarlige tiltak i forhold til intensjonene i Lov og forskrift om personopplysninger.	Nugo oaidná, de lea biddjojuvvon ovddasvástádus maiddái dieđuidhálddašeaddji eiseváldái, dán oktavuođas Sámediggái, árvvoštallat mii lea doarvái / dohkálaš dahku vai doaibma sáhttá jođihuvvot daid áigumušaid mielde mat leat Persuvdnadiehtolágas ja dan láhkaásahusain.
Her er snakk om avveiinger mellom risiko for data på avveie vurdert opp mot nytte / kostnader og konsekvenser.	Dás ferte veardádallat makkár várra lea jus dieđut mannet dohko gosa eai galgga, ja man ávki / man divrras lea dan hehttet ja makkár váikkuhusat sáhttet leat.
De vurderinger dataansvarlig må tenke på er om de vilkår og eksempler på løsninger som her er gjennomgått er innenfor de standarder og rutiner som virksomheten allerede besitter, eller om avvik er til stede som krever mindre eller større tiltak.	Dat maid dihtorovddasvástideaddjit fertejit árvvoštallat, lea ahte leat go dat eavttut ja árvaluvvon čovdosat mat dás leat čilgejuvvon daid standárddaid ja bargovugiid siskkobealde mat doaimmas juo leat, vai leat go dakkár váilevuođat mat gáibidit unnit dahje eanet doaibmabijuid.
Det krever noe mer inngående kjennskap til etatens egne datasystemer og rutiner enn vi har hatt anledning til å komme inn på, men som Sametingets egen dataadministrasjon vil ha innsikt i.	Dat gáibida maid miha eanet dárkilit dieđuid etáhta iežas dihtorsystemaid ja bargodábiid birra go dat mat mis leat, muhto mat Sámedikki iežas dihtorhálddahusas leat.
Et forhold som kanskje reiser tvil om hvor absolutt det er at duodjiregisteret skal klassifiseres som sensitivt persondataregister, kan ligge i ” åpningen ” at i spesielle tilfeller kan det dispenseres fra kravet om å være samisk.	Okta ášši mii sáhttá buktit eahpádusa dan hárrái ahte man dárbu lea duodjeregistara meannudit hearkkes persuvdnadiehtoregistarin, lea dat ahte das lea muhtun earenoamáš oktavuođain spiehkastanmunni sápmelašvuođa gáibádusas.
Avhengig av antall dispensasjoner som etter hvert gis til duodjiregisteret, er det da kanskje ikke å betrakte som et rent ” samisk	Beroškeahttá das man ollu spiehkasteamit addojuvvojit áiggi mielde duodjeregistara gáibádusain, de dan ii soaitte ge šat dárbbašit navdit ” buhtis sámi registarin ”.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 register ”. Ytterligere legger lovverket og veiledere opp til å bruke skjønn.	Dasa lassin addet lágat ja bagadusat vejolašvuođa geavahit iežas árvvoštallama vuođđun.
Er eventuelle sensitive data så sensitive at de krever strengeste prosedyre, jfr. vår omtale foran av Reindriftsforvaltningens løsninger vs. det strengeste opplegget for sensitive data, med innlogging gjennom to / flere soner, som Datatilsynet beskrev som en måte å gjøre det på.	Jus hearkkes dieđut leat dan lágán dieđut mat gáibidit garraseamos suodjaleami, vrd. min čilgehusain gos geahčadit Boazodoallohálddahusa čovdosiid, ja movt sáhttá hearkkimus dieđuid gieđahallat, namalassii logget guovtti / eanet sonaid bokte, mii lea Databearráigeahču mielas okta vejolaš suddjenvuohki.
Det finnes ikke alltid entydige svar selv om en spør Datatilsynet, og ulike etater har valgt forskjellige løsninger på samme type utfordringer.	Ii álo gávdno áibbas čielga vástádus, vaikko jearrá ge Databearráigeahčus, ja iešguđetlágán etáhtat leat váljjet guhtetlágán čovdosiid seamma mállet hástalusaide.
I kapittel 4.5.3 presenterte vi at vi også hadde fått en alternativ faglig vurdering fra Datatilsynet som innebærer at duodjiutøvere ikke faller inn under Personopplysningsloven fordi de er næringsutøvere.	4.5.3 kapihttalis mii muitaleimmet ahte leat ožžon eará fágalaš árvvoštallama Databearráigeahčus, mii mielddusbuktá dan ahte duodjeregistara duojáriidda ii guoskka Persuvdnadiehtoláhka, danin go sii leat ealáhusjođiheaddjit.
Det vil i så fall kunne bety at duodjiregisteret kan behandles på samme måte som andre tilskuddsaker til næringsutvikling fra Sametinget.	Dat mearkkašivččii ahte duodjeregistara sáhttá meannudit juste seammaládje go eará áššiid Sámedikkis gos juolludit doarjaga ealáhusaid ovddideapmái.
Ut fra dette, og vår gjennomgang av Personopplysningsloven, Offentlighetsloven og Forvaltningsloven synes svaret fra den siste kontakten med Datatilsynet å være mest logisk.	Dán vuođul, ja persuvdnadiehtolága, Almmolašvuođalága ja Hálddašanlága mielde maid mii leat maid guorahallan, de orro maŋŋemus vástádus Databearráigeahču olbmás leamen jierpmáleamos jurddajohtu.
Fordi Sametinget ikke kan ha den usikkerheten hengende over seg om hvordan saker om duodjiutøvere og duodjiregisteret skal behandles, er eneste løsning at Sametinget fremmer en skriftlig henvendelse til Datatilsynet, så vil de få et skriftlig svar om de trenger å søke konsesjon om sensitive data iht. Personopplysningsloven.	Ja go Sámediggi ii sáhte eallit dakkár eahpesihkkaris dilis, ahte ii dieđe movt áššit mat gusket duojáriidda ja duodjeregistarii galget meannuduvvot, de lea áidna čoavddus dasa ahte Sámediggi ovddida ášši čálalaččat Databearráigehččui, de sii ožžot doppe čálalaččat vástádusa dasa ahte dárbbašit go sii ohcat konsešuvnna gieđahallat hearkkes dieđuid Persuvdnadiehtolága ektui. Jus Sámediggi ferte ohcat konsešuvnna, de ferte ohcamušas
Hvis Sametinget må søke konsesjon, så skal det i søknaden opplyses hvilke datasystemer osv. som disponeres, og så vil Datatilsynet svare om det er tilfredsstillende eller eventuelt hva som er utilfredsstillende.	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3 čilget makkár dihtorsystemaid jna geavaha, de vástida Databearráigeahčču ahte lea go dat dohkálaš dahje vejolaččat mii dat lea mii ii leat dohkálaš.
Ut fra den siste kontakten med Datatilsynet skulle det være visse muligheter for å få et mer ” positivt ” svar enn hva de første tilbakemeldingene gikk ut på.	Maŋŋemus ságastallama mielde mii mis lei Databearráigeahču olbmuin, de orro leamen nu ahte leat vissis vejolašvuođat oažžut buoret vástádusa go dat dieđut maid mii álggos oaččuimet.
Det er viktig å få fram tydelig at tilskuddsmottakerne er næringsutøvere / bedrifter (selv om det er enkeltmannsforetak), ikke personlige søkere.	Lea dehálaš deattuhit dan ahte doarjjavuostáiváldit leat ealáhusjođiheaddjit / fitnodagat (vaikko leat ge ovttaolbmofitnodagat), eai ge persuvnnalaš ohccit.
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3
Litteratur	Girjjálašvuohta
Duodjinæringens økonomiske situasjon (2007) – Gjennomgang av data for duodjiutøvere registrert i duodjiregisteret i 2006.	Duodjinæringens økonomiske situasjon (2007) – duodjeregistara duojáriid dieđuid geahčadeapmi 2006.
SEG (Samisk Nærings- og Utredningssenter) ved Trine Länsman og Anne Marit Pedersen, juni 2007.	SEG (Samisk Nærings- og Utredningssenter), Trine Länsman ja Anne Marit Pedersen, geassemánnu 2007.
Gaski, M. og S. Eikeland (2001): Næringskombinasjoner 1997-2000.	Gaski, M. ja S. Eikeland (2001): Næringskombinasjoner 1997-2000.
Evaluering av driftsstøten i samiske områder.	Evaluering av driftsstøten i samiske områder.
NIBR-rapport 2001:14.	NIBR-raporta 2001:14.
Alta, september 2001.	Áltá, čakčamánnu 2001.
Merkevareutvikling for duodjiprodusenter (2009), kapitlene 1, 4.1, 4.4 og 4.8.	Merkevareutvikling for duodjiprodusenter (2009), kapitlene 1, 4.1, 4.4 og 4.8.
, Noodt & Reiding.	, Noodt & Reiding.
Alta / Kautokeino / Storslett, 9. juni 2009.	Áltá / Guovdageaidnu / Storslett, geassemánu 9. beaivi 2009.
Nygaard, V. og S. Skålnes (2007): Evaluering av tilskuddsordningen for Samisk utviklingsfond.	Nygaard, V. og S. Skålnes (2007): Evaluering av tilskuddsordningen for Samisk utviklingsfond.
Norut Alta – Áltá rapport 2007:7.	Norut Alta – Áltá raporta 2007:7.
Alta, 20. desember 2007.	Áltá, juovlamánu 20. beaivvi 2007.
Utfordringer innen kompetanse, opplæring og utvikling i duodji (2008).	Utfordringer innen kompetanse, opplæring og utvikling i duodji (2008).
Finnut Consult AS, utredning juni 2008.	Finnut Consult AS, čielggadeapmi geassemánu 2008.
Veiledning i informasjonssikkerhet for kommuner og fylker (2005).	Veiledning i informasjonssikkerhet for kommuner og fylker (2005).
Datatilsynet 26.1.2005, TV-202:2005	Datatilsynet 26.1.2005, TV-202:2005
Økonomisk rapport for utviklingen i duodji for 2007.	Økonomisk rapport for utviklingen i duodji for 2007.
Asplan Viak.	Asplan Viak.
Karasjok, 20.8.2008	Kárášjohka, 20.8.2008
Annen litteratur: se fotnoter inne i rapporten	Eará girjjálašvuohta: geahča smávvanohtaid raporttas
Norut Alta-Áltá rapport 2010:3	Norut Alta-Áltá rapport 2010:3
Postboks 1463 9506 Alta Besøksadr.	Poastaboksá 1463 9506 Áltá Fitnanadr.
Kunnskapsparken, Markedsgata 3	Kunnskapsparken, Markedsgata 3
Internett: www.finnmark.norut.no E-post: post@finnmark.norut.no Telefon +47 78 45 71 00 Telefaks +47 78 45 71 01 Foretaksnummer NO 983 551 661 MVA	Interneahtta: www.finnmark.norut.no E-poasta: post@finnmark.norut.no Telefovdna +47 78 45 71 00 Telefáksa +47 78 45 71 01 Fitnodatnummar NO 983 551 661 MVA
Norut Alta er et forskningsinstitutt i forskningskonsernet Norut	Norut Áltá lea Norut dutkankonsearna dutkaninstituhtta