dc2006-2.pdf.xml

Sámedikki dievasčoahkkin	Sametingets plenum
Čoahkkingirji 02/06	Møtebok 02/06
Kautokeinoveien 50, N-9730 Kárášjohka	Saksnr. Sakstittel
Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no	h. t. Sametingets forretningsorden § 4 019/06Samisk læringsplakat og prinsipper for opplæring i læreplanverket for
Áigi: Miessemánu 30. b. 2006 - geassemánu 02. b..	Kunnskapsløftet - samisk
Báiki: Kárášjohka	020/06Sametingets revidert budsjett 2006 021/06Kontrollkomiteen - beretning perioden 2005- april 2006 022/06Kjøreregler for arbeidet i Sametingets fagkomiteer 023/06Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i
Áššelistu	Finnmark fylke
014/06 Vuođđudeapmi 015/06 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus čoahkkinortnega § 20 vuođul 016/06 Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul 017/06 Sámediggeráđi riikkaidgaskasaš áŋgiruššansuorgi - čielggadus 018/06 Ođđa áššiid dieđiheapmi Sámedikki čoahkkinortnega § 4 vuođul 019/06 Sámi oahppoplakáhtta ja prinsihpat oahpahussii Máhttolokten - sámi oahppoplánabuktosis 020/06 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2006 021/06 Bearráigeahččanlávdegotti dieđáhus - áigodahkii golggotmánus 2005 - cuoŋománnui 2006 022/06 Sámedikkiid fágalávdegottiid bargonjuolggadusat 023/06 Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku fylkka rievdaduvvon meahccegeavaheami várás 024/06 Sámedikki jagi 2007 čoahkkinplána 025/06 Váidinorgána nammadeapmi sámi organisašuvnnaid doarjjanjuolggadusaid vuođul 026/06 Ođđa lahttu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii 027/06 Spiekasteapmi Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusain	024/06Sametingets møteplan 2007 025/06Oppnevning av klageorgan i henhold til retningslinjer for tilskudd til
Čoahkkináiggit	samiske organisasjoner
Áigi Ášši Siidu	026/06Valg av nytt medlem til valgkomiteen og tilskuddstyret 027/06Unntak fra kjørereglene for arbeidet i Sametingets fagkomiteer
Disdat 30.05.06 dii. 09.00 - 09.20 014/06 dii 09.20 - 15.40 015/06 dii 15.40 - 16.40 016/06 dii. 16.40 - 17.00 017/06 dii. 17.30 - 18.10 022/06 dii. 18.10 - 18.10 024/06 Gaskavahkku 31.05.06 dii. 09.00 - 10.30 018/06 dii. 11.00 - 11.10 027/06 dii. 11.10 - 12.30 019/06 dii. 14.00 - 15.10 020/06 dii. 15.35 - 16.00 021/06 dii. 16.00 - 17.00 018/06 Duorastat 01.06.06 dii. 09.00 - 09.05 025/06 dii. 09.05 - 09.10 026/06 dii. 09.10 - 14.40 023/06 Bearjadat 02.06.06 dii. 08.30 - 10.10 017/06 joatkka	Møtesekvenser
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 014/06	Sak 14/06
Ášši meannudeapmi álggahuvvui maŋŋebárgga miessemánu 30. b. 2006 dii. 09.00.	Saken påbegynt tirsdag 30. mai 2006 kl. 09.00.
Áirasat	Representanter
Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis:	Følgende representanter var til stede ved konstitueringen:
1.	32.
Lene Hansen 6.	Vibeke Larsen
11.	11.
Aili Keskitalo 33.	Aili Keskitalo33.
Roger Pedersen 12.	Roger Pedersen 12.
Berit Marie P. Eira (Per Andersen Bæhr ovddas 30.31.05.06)	Berit Marie P. E. Eira (vara for Per Andersen Bæhr 30. – 31.05.06)
34. ii lean várrelahttu Tone Finnesen ovddas 30.05.06	13.
13. ii lean várrelahttu Isak Mathis O. Hætta ovddas	Ingen vara for Isak Mathis O. Hætta35.
14.	Anders Urheim 14.
Klemet Erland Hætta 36.	Klemet Erland Hætta36.
Miriam Paulsen 15 Josef Vedhugnes 37.	Miriam Paulsen 15 Josef Vedhugnes37.
Jarle Jonassen 16.	Jarle Jonassen 16.
Olaf Eliassen 38.	Olaf Eliassen38.
Maja Lisa Kappfjell (Sten Erling Jønsson ovddas, lobihis jávkan) 17.	Maja Lisa Kappfjell (vara for Sten Erling Jønsson, ugyldig fravær) 17.
Tone Merete Orti Olsen (Wiebke Synnøve Slåtsveen ovddas)	Tone Merete Orti Olsen (vara for Wiebke Synnøve Slåtsveen)
Rita-Alise Porsanger 19.	Innvilgende permisjoner
Permišuvnnat olles dievasčoahkkimis	Permisjoner for hele plenumsmøtet
Permišuvnnat osiid dievasčoahkkimis	Permisjoner for deler av plenumsmøtet
Áirras nr. 34 Tone Finnesen oaččui permišuvnna miessemánu 30. b. 2006. Áirras nr. 9 Synnøve Solbakken-Härkönen oaččui permišuvnna miessemámu 31. b. 2006. dii 13.30. – 15.30 Áirras nr. 25 Randi A. Skum oaččui permišuvnna miessemánu 30. – 31. b. 2006. Áirras nr. 26 Bjarne-Store Jakobsen oaččui permišuvnna geassemánu 01. ja 02. b. 2006. Áirras nr 12 Per Andersen Bæhr oaččui permišuvnna miessemánu 30.-31. b. 2006. Áirras nr 20 Toril Bakken oaččui permišuvnna miessemánu 30.-31. b. 2006. Áirras nr. 4 Marianne Balto Henriksen oaččui permišuvnna geassemánu 02. b. 2006. Áirras nr. 6 Per-Ivar Henriksen oaččui permišuvnna geassemánu 02. b. 2006. Áirras nr. 18 Per Edvind Varsi oaččui permišuvnna miessemánu 31. b. 2006 dii. 13.30 – 15.30. ja geassemánu 02. b. 2006. Áirras nr. 17 Tone Merete Orti Olsen oaččui permišuvnna geassemánu 01. – 02. b. 2006. Áirras nr. 19 John Harald Skum oaččui permišuvnna geassemánu 02. b. 2006.	Representant nr. 1 Magnhild Mathisen innvilget permisjon fra 31. mai 2006 kl. 12.00 Representant nr. 34 Tone Finnesen innvilget permisjon fra 30. mai 2006 Representant nr. 9 Synnøve Solbakken-Härkönen innvilget permisjon 31. mai 2006 kl. 13.30 – 15.30 Representant nr. 25 Randi A. Skum innvilget permisjon 30. – 31. mai 2006 Representant nr. 26 Bjarne Store-Jakobsen innvilget permisjon 01. og 02. juni 2006 Representant nr. 12 Per Andersen Bæhr innvilget permisjon 30.-31.05.2006 Representant nr. 20 Torill Bakken innvilget permisjon 30. – 31. mai 2006 Representant nr. 4 Marianne Balto Henriksen innvilget permisjon 02.06.06 Representant nr. 6 Per-Ivar Henriksen innvilget permisjon 02.06.2006 Representant nr. 18 Per Edvind Varsi innvilget permisjon 31.05.2006 kl. 13.30 – 15.30 og 02. 06.2006 Representant nr. 17 Tone Merete Orti Olsen innvilget permisjon 01.-02.06.2006 Representant nr. 19 John Harald Skum innvilget permisjon 02.06.2006
Anne Dalheim lei čoahkkimis áirasa nr 23 Tor Mikalsen ovddas Berit Marie P. Eira lei čoahkkimis áirasa nr. 12 Per Andersen Bæhr ovddas Tone Merete Orti Olsen lei čoahkkimis áirasa nr. 17 Wiebke Synnøve Slåtsveen ovddas Kristin N. Harila lei čoahkkimis áirasa nr. 20 Toril Bakken ovddas Per-Bjørn Lakselvnes lei čoahkkimis áirasa nr. 25 Randi A. Skum ovddas Laila Wilks lei čoahkkimis áirasa nr. 39 Kirsten Appfjell ovddas Nanna Thomassen lei čoahkkimis áirasa nr. 30 Susanne Amalie Andersen ovddas Maja Lisa Kappfjell lei čoahkkimis áirasa nr. 38 Sten Erling Jønsson ovddas Ranveig Matheussen lei čoahkkimis áirasa nr. 26 Bjarne Store-Jakobsen ovddas Sigrun Rasmussen lei čoahkkimis áirasa nr. 1 Magnhild Mathisen ovddas	Anne Dalheim møtte for representant nr. 23 Tor Mikalsen Berit Marie P. Eira møtte for representant nr. 12 Per Andersen Bæhr Tone Merete Orti Olsen møtte for representant nr. 17 Wiebke Synnøve Slåtsveen Kristin N. Harila møtte for representant nr. 20 Toril Bakken Per-Bjørn Lakselvnes møtte for representant nr. 25 Randi A. Skum Laila Wilks møtte for representant nr. 39 Kirsten Appfjell Nanna Thomassen møtte for representant nr. 30 Susanne Amalie Andersen Maja Lisa Kappfjell møtte for representant nr. 38 Sten Erling Jønsson Ranveig Matheussen møtte for representant nr. 26 Bjarne Store-Jakobsen Sigrun Rasmussen møtte for representant nr. 1 Magnhild Mathisen
I Áššebáhpirat	I Dokumenter
Cuoŋománu 27. b. 2006 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu.	Møteinnkalling av 27.04.06 med forslag til saksliste.
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái: Cuoŋománu 27. b. 2006 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvo.	Innkalling av 27.04.06 med innstilling til saksliste godkjennes.
Sámediggi dohkkeha ahte liigeášši 026/06 Ođđa lahtu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii biddjojuvvo gieđahallamii duorastaga geassemánu 01. b. 2006.	Sametinget godkjenner at tilleggssak 026/06 Valg av nytt medlem til valgkomiteen og tilskuddstyret legges til sakskartet som sak torsdag 01. juni 2006.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 38 čoahkis.	Av 43 representanter var 38 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Čoahkkinjođihangotti gohččun b. 27.04.06 oktan áššelisttuin dohkkehuvvui ovttajienalaččat Liigeášši 026/06 Ođđa lahttu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii dohkkehuvvui ja lasihuvvui áššelistui áššin duorastaga geassemánu 01 b. 2006	ŽMøtelederskapets innkalling av 27.04.06 med saksliste ble enstemmig godkjent. ŽTilleggssak 026/06 Valg av nytt medlem til valgkomiteen og tilskuddsstyret, ble godkjent og lagt til sakskartet som sak torsdag 01. juni 2006.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
1 Josef Vedhugnes Egil Olli, čoahkkinortnegii Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii	1 Josef Vedhugnes Egil Olli, til forretningsorden Jánoš Trosten, forretningsorden
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Cuoŋománu 27. b. 2006 beaiváduvvon gohččun ja áššelistu dohkkehuvvui.	Innkalling av 27.04.06 med innstilling til saksliste godkjennes.
Sámediggi dohkkeha ahte liigeášši 026/06 Ođđa lahtu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii biddjojuvvo gieđahallamii duorastaga geassemánu 01. b. 2006.	Sametinget godkjenner at tilleggssak 026/06 Valg av nytt medlem til valgkomiteen og tilskuddstyret legges til sakskartet som sak torsdag 01. juni 2006.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 30.05.06 dii. 09.20.	Behandlingen av saken ble avsluttet 30.05.06 kl. 09.20.
Vuođđogiella: dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 15/06	Sak 15/06
Sámediggeráđi doaibmadieđáhus čoahkkinortnega § 20 vuođul	Sametingsrådets beretning om virksomheten iht. forretningsorden § 20
Arkiva	Arkiv
Arkiiváššenr.	Arkivsaksnr..
Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga 30.05.06 dii. 09.20	Saken påbegynt tirsdag 30.05.06 kl. 09.20
Nr Beavi Geas / Geasa Namahus	dato Avsender / MottakerTittel
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi evttohus:	Sametingsrådets forslag:
Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvo diehtun.	Sametingsrådets beretning tas til orientering.
Dieđáhus válddahallá Sámediggeráđi doaimmaid áigodagas 14.02.06-10.05.06.	Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter i perioden 14.02.06-10.05.06.
1 Doaimmaid válddahallan	1 Om virksomheten
Sámediggeráđđi lea dán áigodagas doallan 5 čoahkkima ja meannudan 32 ášši.	Sametingsrådet har i denne perioden avholdt 5 møter og behandlet 32 saker.
Čujuhuvvo čoahkkingirjjiide R 02/06, R 03/06, R 04/06, R 05/06 ja R 06/06.	Det vises til møtebok R 02/06, R03/06, R04/06, R05/06 og R06/06.
Sámediggeráđđi áigu dán dieđáhusas válddahallat máŋga dain áššiin maiguin ráđđi lea bargan dán áigodagas.	Sametingsrådet vil i denne beretningen omtale flere saker rådet har arbeidet med i perioden.
2 Áššesuorggit	2 Saksområder
2.1 Oahpahus	2.1 Opplæring
2.1.1 Máhttolokten	2.1.1 Kunnskapsløftet
Sámediggeráđđi lea dahkan álgomearrádusa sámi sisdollui našuvnnalaš oahppoplánain oktasašfágain osku ja etihkka, geografiija, servodatfága ja historjá.	Sametingsrådet har gjort innledende vedtak om samisk innhold i nasjonale læreplaner i fellesfagene religion og etikk, geografi, samfunnsfag og historie.
Sámediggeráđđi gulahallá dál Máhttodepartemeantta politihkalaš jođihemiin oahppoplánaid sámi sisdoalu birra.	Sametingsrådet er nå i dialog med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet om samisk innhold i læreplanene.
2.1.2 Fága- ja diibmojuohku ohppiide geain lea sámegieloahpahus	2.1.2 Fag- og timefordeling for elever som har samisk opplæring
Sámediggi lea hálddahuslaš ráđđádallamiid bokte Máhttodepartemeanttain dohkkehan fága- ja diibmojuogu ohppiide geain lea oahpahus sámegielas ja sámegillii.	Sametinget har gjennomført administrative konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet og kommet til enighet om fag- og timefordeling for elever som får opplæring i og på samisk.
Lagat dieđut fága- ja diibmojuogu birra gávdnojit Johtočállosis F-009-06, ja dat gávdno dán neahttačujuhusas: http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/bn.html	Detaljene omkring fag- og timefordelingen fremgår av Rundskiv F-009-06 som finnes på denne nettadresse: http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/bn.html
Deháleamos váldočuoggát leat ahte Sámedikki evttohus bajidit diibmologu vuosttašgillii (sámi / dáru) ja nuppigillii (sámi / dáru) dorjojuvvui, ja ahte oahppit geain lea oahpahus sámegielas ja sámegillii besset eret bákkolaš oahpahusgáibádusas eará amasgielain / gielalaš čiekŋudeamis danne go dain ohppiin lea juo oahpahus golmma gielas vuođđoskuvllas.	De viktigste hovedpunktene er at Sametinget fikk gjennomslag for å øke timetallet til førstespråket (samisk / norsk) - og andrespråket (samisk / norsk). Videre er elever som har opplæring i og på samisk unntatt for kravet om obligatorisk opplæring i andre fremmedspråk / språklig fordypning. Dette fordi disse elevene allerede har opplæring i tre språk i grunnskolen.
Dain ohppiin lea goitge vejolašvuohta oažžut oahpahusa eará amasgielain / gielalaš čiekŋudeami jus dan háliidit.	Disse elevene har likevel rett til opplæring i andre fremmedspråk / språklig fordypning dersom de ønsker det.
Nubbi váldočuokkis lea ahte ohppiin geain lea sámegieloahpahus leat eanet oahpahusdiimmut go eará ohppiin geat čuvvot našuvnnalaš fága- ja diibmojuogu, ja dat sorjjasta das makkár molssaeavttu vállješ.	Et annet hovedpunkt er at det samlede timetallet for elever som får samisk opplæring er høyere enn for øvrige elever som følger nasjonal fag- og timefordeling, alt etter hvilke alternativ som velges.
Dat dahkkui dainna oaiviliin ahte nannet vuosttašgiela ja nuppigiela oahpahusa, ja hehttet ahte dat goaridit eará fágaid oahpahusa.	Dette er gjort nettopp for å styrke opplæringen i førstespråket og andrespråket, og for å unngå at opplæringen i andre fag svekkes.
Dát lea spiehkastatmearrádus mii guoská ohppiide geat ožžot sámegieloahpahusa ja geat orrot guovlluid olggobealde mat meroštallojuvvojit sámi guovlun oahpahuslágas.	Det er en unntaksbestemmelse som gjelder for elever som får samisk opplæring og som er bosatt utenfor definisjon av samisk distrikt i opplæringsloven.
Muhto sii sáhttet goitge beassat eará fágaid oahpahusas eret main leat gitta 76 diimmu mánáidceahkis, nu ahte daid ohppiid diibmolohku ii šatta nu olu stuorát go dain ohppiin geain ii leat sámegieloahpahus.	Disse kan likevel bli fritatt for opplæring i andre fag med inntil 76 timer på barnetrinnet slik at timetallet for disse elevene ikke skal bli urimelig høyere enn for øvrige elever som ikke har opplæring i samisk.
2.1.3 Sámi oahppoplakáhtta, vuođđoskuvlla oahppoplánat ja vuođđooahpahusa oppalaš oahppoplánat	2.1.3 Samisk læringsplakat, læreplaner for grunnskolen og gjennomgående læreplaner for grunnopplæringen
Sámi oahppoplakáhtta, sámi oahppoplánat vuođđoskuvlii ja sámegiela ja dárogiela oahppoplánat mat galget čuovvut 13-jagi skuvlamannodaga, leat leamaš gulaskuddamis.	Samisk læringsplakat og samiske læreplaner for grunnskolen og læreplaner i fagene samisk og norsk som skal gjelde for hele det 13-årige skoleløpet har vært til høring.
Sámi oahppoplakáhtta ja oahpahusa prinsihpat meannuduvvojit sierra áššin dán dievasčoahkkimis.	Samisk læringsplakat og prinsipper for opplæringen behandles som egen sak under denne plenumssamlingen.
Sámediggeráđđi mearridii sámegiela vuosttašgiela ja nuppigiela oahppoplána sisdoalu 20.04.06.	Dette er gjennomgående læreplaner for opplæring i samisk språk for grunnskolen og videregående opplæring.
Dat leat oppalaš oahppoplánat sámegieloahpahussii vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas, ja dat gávdnojit Sámi oahpponeahtas ja Sámedikki neahttasiiddus.	Disse er publisert på Samisk læringsnett og Sametingets nettside.
Oahppoplánat leat sihke davvisámegillii ja dárogillii, ja leat dál jorgaluvvome julevsámegillii ja lullisámegillii.	Læreplanene foreligger på nordsamisk og norsk og er under oversetting til lulesamisk og sørsamisk.
Oahppoplánaid bokte ožžot oahppit ollislaš ja oppalaš oahpahusmannodaga sámegielas olles vuođđooahpahusas ja dat mearkkaša ahte sámegiella nannejuvvo.	Læreplanene vil gi et helhetlig og gjennomgående opplæringsløp i samisk for hele grunnopplæringen og vil kunne bety en styrking av det samiske språket.
Sámegiela nuppigiela oahppoplánain lea earenoamáš hápmi Máhttoloktema eará oahppoplánaid bálddas.	Læreplanene i samisk som andrespråk har en unik struktur sammenlignet med andre læreplaner i Kunnskapsløftet.
Plána lea heivehuvvon sihke daidda ohppiide geain leat ovdalaš dieđut sámegiela birra, ja daidda geain eai leat ovdalaš dieđut sámegiela birra, ja ulbmil lea ahte buot oahppit movttiiduvvošedje oahppat sámegiela.	Planen er tilpasset elever både med og uten forkunnskaper i samisk språk med den hensikt at alle elever blir motiverte til å lære samisk.
Vuođđoskuvlla eará oahppoplánaid: biebmu ja dearvvašvuohta, musihkka, servodatfága, duodji, risttalašvuohta-, osku- ja eallinoaidnomáhttu ja oppalaš oahppoplána dárogielas ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan, gulaskuddan lea čoahkkáigesson, ja Sámedikki ráhkkaneapmi gárvet plánaid lea čađahuvvon.	For øvrige samiske læreplaner for grunnskolen: mat og helse, musikk, samfunnsfag, naturfag, duodje, kristendoms-, religions- og livssynskunnskap og gjennomgående læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk, er oppsummering av høringen og Sametingets forberedelse til ferdigstillelse gjennomført.
Plánat leat sáddejuvvon Máhttodepartementtii, ja sii galget dohkkehit plánaid 2006 giđa mielde.	Planene er oversendt Kunnskapsdepartementet som fastsetter disse i løpet av våren 2006.
Sámediggi lea bivdán ráđđádallamiid plánaid dohkkeheami oktavuođas.	Sametinget har bedt om konsultasjoner i forbindelse med fastsettingen.
2.1.4 Dutkan	Sign: _________________ / _________________
Sámediggeráđđi lea mannan dievasčoahkkima rájes čuovvolan máŋga sámi dutkanášši.	Sametingsrådet har siden forrige plenum fulgt opp flere saker som vedrører samisk forskning.
Presideanta Aili Keskitalo searvvai Sámi dutkanprográmma loahpahankonferánsii Romssas 23.-24.05.06 maid Norgga dutkanráđđi lágidii.	President Aili Keskitalo deltok på Norges forskningsråds avlutningskonferanse for Program for samisk forskning i Tromsø 23.-24.02.06.
Presideanta doalai sártni sámi dutkama mearkkašumi birra sámi mearridanorgánaide.	Presidenten holdt innlegg om samisk forsknings betydning for samiske beslutningstakere.
Ođđa sámi dutkanprográmma lea dál álggahuvvome.	Et nytt program for samisk forskning er nå under utarbeidelse.
Sámediggi searvá dan bargui.	Sametinget deltar i dette arbeidet.
Vuolláičála: _________________ / _________________ 28.02.06 lei presideanttas čoahkkin Norgga dutkanráđiin, ja doppe digaštalle davviguovllu strategiija.	28.02.06 hadde presidenten møte med Norges forskningsråd der forskningsrådets nordområdestrategi ble diskutert.
Presideanta ovddidii Sámedikki oainnu ja deattuhii dehálašvuođa das ahte eamiálbmotipmárdus váldo mielde dutkanráđi davviguovllu strategiijai.	Presidenten la fram Sametingets syn og poengterte at det var av sentral betydning at urfolksdimensjonen måtte inn i forskningsrådets nordområdestrategi.
Sámediggi lea maiddái sádden gulaskuddancealkámuša dutkanráđđái dan birra.	Sametinget har også gitt høringsuttalelse til Forskningsrådet på dette.
20.-21.03.06 lágiduvvui julevsámi dutkankonferánsa Árran julevsámi guovddážis.	20.-21.03.06 ble det avholdt lulesamisk forskningskonferanse på Árran lulesamisk senter.
Presideanta sárdnidii sámi dutkama mávssolašvuođa birra sámi servodaga ovdáneapmái.	Presidenten holdt innlegg om samisk forsknings betydning for utviklingen av samiske samfunn.
Romssa universitehta lágidii dutkankonferánssa Svalbárddas 23.-26.04.06.	Universitetet i Tromsø arrangerte forskningskonferanse på Svalbard 23.-26.04.06.
Presideanta humai sáhkavuorustis dan birra, maid alit oahppu mearkkašá davviguovlluid eamiálbmogiidda.	Presidenten holdt innlegg om høyere utdannings betydning for urfolk i nord.
Presideanttas lei čoahkkin Norgga dutkanráđi dieđadivišuvnnain Kárášjogas 27.04.06.	Presidenten har hatt møte med divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd i Karasjok 27.04.06.
Presideanta muitalii sámi dutkama boahttevaš dárbbuid birra.	Presidenten informerte om framtidige behov for samisk forskning.
Divišunstivrra jođiheaddji muitalii movt dutkanráđđi áigu vuoruhit sámi dutkama.	Divisjonsstyrets leder informerte om forskningsrådets videre satsing på samisk forskning.
Sii soabadedje doallat jahkásaš čoahkkimiid Sámedikki ja Norgga dutkanráđi gaskkas.	Det ble enighet om faste årlige møter mellom Sametinget og Norges forskningsråd.
Sámediggeráđđi dovddahii ahte dál livččii áigi buoridit sámi ovddastusa dutkanráđi stivrenorgánain.	Sametingsrådet ga uttrykk for at det er på tide med bedre samisk representasjon i forskningsrådets styrende organer.
2.2 Bajásšaddan	2.2 Oppvekst
Sámedikkis lea leamaš jahkásaš čoahkkin mánáidáittardeddjiin Reidar Hjermann Guovdageainnus 07.03.06.	Sametinget har hatt sitt årlige møte med barneombud Reidar Hjermann i Kautokeino 07.03.06.
Sámedikki bealis searvvai presideanta Aili Keskitalo ja Ann-Helene Saari Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegottis (SNPL).	Fra Sametinget møtte president Aili Keskitalo og Ann-Helene Saari fra Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU).
Čoahkkima fáddá lei mánáid bajásšaddaneavttut.	Tema på møtet var samiske barns oppvekstvilkår.
Sámediggi čujuhii ahte mánáidsuodjalusa ásahusain lea unnán sámegiel- ja kulturmáhttu.	Sametinget la fram at det er mangel på samisk språk og kulturkompetanse i barnevernets institusjoner.
Nu lea bálvalus sámi mánáide heittot.	Dette gir et dårligere tilbud til samiske barn.
Sámi dustehusruovttut leat maiddái beare unnán.	Det er også for få samiske fosterhjem.
Danne ferte garraseappot geahččalit háhkat eanet dustehusruovttuid.	Det må derfor gjøres et større rekrutteringsarbeid for å skaffe flere fosterhjem.
Lassin lea dárbu bargat metodaovddidemiin sámi mánáidsuodjalusas.	Videre er det behov for metodeutviklingsarbeid innenfor samisk barnevern.
Mánáidsuodjalusa ovddidanguovddáš Romssas lea ožžon earenoamáš ovddasvástádusa sámi mánáidsuodjalusa metodaovddiideapmái.	Barnevernets utviklingssenter i Tromsø (BVUNN) har fått spesielt ansvar for metodeutvikling innenfor samisk barnevern.
Fágasuorggis lea dárbu čađat bargat metodaovddidemiin, muhto guovddážis eai leat fásta ekonomalaš rámmat dan bargui.	Det er behov for et kontinuerlig metodeutviklingsarbeid innenfor fagfeltet men senteret mangler faste økonomiske rammer for å gjøre dette arbeidet.
Sámediggi váillaha maiddái sámegiela- ja kulturgelbbolašvuođa Mánáidáittardeaddjis, ja soabaimet bargat viidásit dainna áššiin.	Sametinget etterlyste i tillegg samisk språk- og kulturkompetanse hos Barneombudet, og det er enighet om å jobbe videre med saken.
Čoahkkimis mánáidáittardeddjiin lei sáhka sámi mánáid dili birra mánáidgárddiin ja skuvllain, ja sámi mánáid oahpponeavvodili birra.	Situasjonen for samiske barn i barnehage og skole, og læremiddelsituasjonen for samiske barn ble tatt opp på møtet med Barneombudet.
Lassin čoahkkáigesse ovdalaš digaštallojuvvon áššiid, ja digaštalle movt daid galgá viidásit čuovvolit.	I tillegg ble saker som er tatt opp tidligere oppsummert og drøftet for videre oppfølging.
Das sáhttá namuhit boazodoallo- ja njuovvanmuddema mii hehtte mánáidgárdemánáid oahppamis guovddáš sámi kulturhálddašeami, ja ovttasbarggu gaskal davviriikkalaš mánáidáittardeddjiid sámi áššiid ektui.	Her kan nevnes reindrift- og slaktingsreguleringer som forhindrer at barnehagebarn kan erfare og lære om forvaltning av sentral samisk kultur, og samarbeid mellom nordiske barneombud om samiske spørsmål.
SNPL ovddidii áššiid sámi nuoraidovddasteaddji birra Mánáidáittardeaddji nuoraidráđis, ja Sámedikki nuoraidkonferánssa 2005 cealkámušat ahte buot ohppiin Norggas galggašii vejolašvuohta válljet sámegiela siidogiellan, ja Oahpahuslága § 6-2 rievdadeami, sámegiel oahpahus vuođđoskuvllas. Leat ovttaoaivilis bargat viidásit áššiiguin.	SUPU tok opp sakene om samisk ungdomsrepresentasjon i Barneombudets ungdomsråd, og uttalelsene fra Sametingets ungdomskonferanse 2005 om samisk som valgfritt sidemål for alle elever i
2.2.2 Mánáidgárddit	Det er enighet om å jobbe videre med sakene.
Sámediggi lea dássážii 2006:s juolludan earenoamášdoarjaga 42 mánáidgárdái / ossodahkii, ja ruđaid sámegieloahpahussii 11 dáčča mánáidgárdái.	Sametinget har hittil i 2006 tildelt særskilt tilskudd til 42 samiske barnehager / avdelinger, og midler til samiskopplæring i 11 norske barnehager.
Vuolláičála: _________________ / _________________	2.3 Språk
2.3.1 Sámedikki giellastivra	2.3.1 Sametingets språkstyre
Sámedikki ođđa giellastivrras lei vuosttaš čoahkkin Troandimis, gos sii maiddái čoahkkinaste Sámediggeráđiin.	Sametingets nye språkstyre har avholdt sitt første møte i Trondheim, hvor de også hadde møte med Sametingsrådet.
Čoahkkimis čielggadedje earret eará giellastivrra fápmudusa ja bargguid ovddasguvlui.	I møtet ble blant annet språkstyrets mandat og oppgaver framover avklart.
Giellastivra galgá áigodagas árvvoštallat giellastivrra mandáhta ja njuolggadusaid, ráhkadit guovttegielalašvuođaruđaid njuolggadusaid, ráhkadit strategalaš giellaplána sámeálbmotfondii ja ráhkadit sámegiela ulbmilprográmma.	Språkstyret skal i perioden evaluere språkstyrets mandat og retningslinjer, utarbeide retningslinjer for tospråklighetsmidlene, lage strategisk språkplan for samefolkets fond og utarbeide målsettingsprogram for samisk språk.
Sámediggeráđđi nammadii guokte várrelahtu giellastivrii 2006-2009 áigodahkii.	Sametingsrådet har oppnevnt to varamedlemmer til språkstyret for perioden 2006-2009.
Elle Marja Vars ovddas lea Gudmund Johnsen nammaduvvon.	For Elle Marja Vars er Gudmund Johnsen oppnevnt.
Heidi Andersen ovddas lea Adele Nystø Rahka nammaduvvon.	For Heidi Andersen er Adele Nystø Rahka oppnevnt.
2.3.2 Divttasvuona suohkan sámegiela hálddašanguvlui	2.3.2 Tysfjord kommune inn i forvaltningsområdet for samisk språk
Dan oktavuođas go Divttasvuona suohkan šattai sámegiela hálddašanguovlun, bovdii Sámediggeráđđi diehtojuohkinčoahkkimii ášši birra.	I forbindelse med at Tysfjord kommune er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, inviterte Sametingsrådet til et informasjonsmøte om saken.
Čoahkkima dolle Gásluovttas 14.03.06.	Møtet ble avholdt i Kjøpsvik den 14.03.06.
Čoahkkimis ledje iešguđet instánssat ja almmolaš orgánat mielde maidda Divttasvuona suohkana searvan giellahálddašanguvlui váikkuha.	På møtet deltok ulike instanser og offentlige organ som blir berørt av Tysfjord kommunes innlemmelse i språkforvaltningsområdet.
Sámediggeráđđi čilgii makkár iešguđetlágan beliid searvan mielddisbuktá Divttasvuona suohkanii ja guoskevaš instánssaide.	Sametingsrådet informerte om de ulike sidene denne innlemmelsen i forvaltningsområdet vil ha for Tysfjord kommune og de berørte instansene.
Sámediggeráđđi, presideantta ja várrepresideantta bokte, čuovvolii čoahkkima ja bovdii Divttasvuona suohkana politihkalaš jođiheami ságastallamii státusa ja ovdáneami birra sámelága giellamearrádusaid olaheami heivehanbarggus.	Som en oppfølging til møtet inviterte Sametingsrådet v / presidenten og visepresidenten Tysfjord kommunes politiske ledelse til samtale om status og framdrift i arbeidet med å legge til rette for å oppfylle samelovens språkbestemmelser.
Čoahkkin lei Ájluovttas 05.05.06.	Møtet ble avholdt på Drag 05.05.06.
Divttasvuona suohkana sátnejođiheaddji ja ráđđeolmmái čilgiiga barggu státusa ja makkár plánat suohkanis leat viidásit barggus.	Ordfører og rådmann i Tysfjord kommune redegjorde for status i arbeidet og planene kommunen har i det videre arbeidet.
2.3.3 Giellamovttiidahttinstipeanda 2005/2006	2.3.3 Språkmotiveringsstipend 2005/2006
Sámediggi lea skuvlajagis 2005/2006 juolludan 1 127 679 ru stipeandan 493 oahpppái geain lea sámegiella joatkkaskuvladásis.	Sametinget har for skoleåret 2005/2006 tildelt kr. 1 127 679 i stipend til 493 elever som har samisk på videregående nivå.
Das váldet 212 oahppi sámegiela vuosttašgiellan, 263 oahppi váldet ges sámegiela nubbigiellan ja 18 oahppi váldet sámegiela válljenfágan.	Derav er det 212 som tar samisk som 1. språk, 263 som tar samisk som 2. språk og 18 som tar samisk som valgfag.
Dat juhkkojuvvojit ná fylkkaid gaskkas:	Slik fordeler dette seg på fylkene:
Finnmárku Romsa Nordlánda Davvi-Trøndelága Lulli-Trøndelága Opplánda Hedmárku Hordalánda Suopma Ruoŧŧa	FylkeSamisk som 1. språkSamisk som 2. språkSamisk som valgfag Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Oppland Hedmark Hordaland Finland Sverige
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
2.4.1 Vuođđudusa Davveoarjesámi museasiidda ásaheapmi	2.4.1 Etablering av stiftelsen Nordvestsamisk museumssiida
Davveoarjesámi museasiida ásahuvvui 25.04.06.	Nordvestsamisk museumssiida ble stiftet 25.04.06.
Dát lea museaid Sámiid Vuorká-Dávviriid, Porsáŋggu musea, Jáhkovuona mearrasámi musea ja Guovdageainnu gilišilju nannen.	Dette er en konsolidering av museene Sámiid Vuorká-Dávvirat / De samiske samlinger, Porsanger museum, Kokelv sjøsamiske museum og Guovdageainnu gilišilju / Kautokeino bygdetun.
Nannen mearkkaša ahte museat ožžot oktiiordnejuvvon doaimma ja bargiidhálddašeami.	Konsolideringen innebærer at museene vil ha en samordnet drift og personalforvaltning.
Sámediggeráđđi nammadii guokte lahtu stivrii, dálá eaiggádat nammadedje guokte ja bargit fas ovtta.	Sametingsrådet oppnevnte to medlemmer til styret, de nåværende eiere oppnevnte to og de ansatte en.
Stivrra čoahkádus šattai ná:	Sammensetningen av styret ble som følger:
Lahtut Persovnnalaš várrelahtut Leder Liv Østmo Åge Gaup Sámediggeráđđi nammadan Ingar Eira Ole Johan Nikodemussen Sámediggeráđđi nammadan Kåre Olli Synnøve Persen Eaiggádat nammadan Reidar Erke Kirsten Karen Bals Eaiggádat nammadan Marit Reiersen Anne May Olli Bargit nammadan	MedlemmerPersonlig vara Leder Liv Østmo Åge GaupOppnevnt av Sametingsrådet Ingar Eira Ole Johan NikodemussenOppnevnt av Sametingsrådet Kåre Olli Synnøve PersenOppnevnt av eierne Reidar Erke Kirsten Karen BalsOppnevnt av eierne Marit Reiersen Anne May OlliOppnevnt av ansatte
2.4.2 Romssa ja Davit Nordlándda sámi museadoaimmaid oassečielggadus	2.4.2 Delutredning for samisk museumsvirksomhet i Troms og Nordre Nordland
Davit Nordlándda ja Romssa sámi museadoaimmaid oassečielggadusa ráhkadeami oktavuođas lágidii Sámediggi čoahkkima 21.03.06.	I forbindelse med utarbeidelsen av delutredningen for samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms, arrangerte Sametinget et møte 21.03.06.
Buot guoskevaš birrasat ledje bovdejuvvon.	Alle berørte miljøer var invitert.
Čoahkkimis biddjojuvvojedje čielggadusa váldočuoggát ovdan.	På møtet ble utredningens hovedpunkter presentert..
Ollugat serve ja bohte ollu buorit evttohusat maid Sámediggi áigu váldit mielde viidáset proseassas.	Det var godt oppmøte og det kom mange konstruktive innpill som Sametinget vil ta med seg i den videre prosessen.
Oassálastit ledje hui duhtavaččat go Sámediggi lei gohččun dákkár čoahkkimii.	De fremmøtte uttrykte stor tilfredshet med at Sametinget hadde innkalt til et slikt møte.
Mearriduvvui maiddái ahte čielggadus galgá sáddejuvvot formálalaš gulaskuddamii guoskevaš beliide, oktan gielddaiguin, ja ahte dat galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis áramusat čakčamánus.	Det er også besluttet at utredningen skal sendes på formell høring til berørte parter, inkludert kommuner, og at den vil behandles i plenum tidligst i september.
2.4.3 Našuvnnalaš sámi museafierpmádaga ásaheapmi - Árran fierpmádatoktiiordnejeaddji	2.4.3 Opprettelse av nasjonalt samisk museumsnettverk - Árran nettverkskoordinator
Oassin Sámediggeráđi dieđáhusa čuovvoleamis sámi museaid 2004 ja museaođastusa birra, galgá ásahuvvot našuvnnalaš sámi museafierpmádat.	Som et ledd i oppfølging av Sametingsrådets melding om samiske museer 2004 og museumsreformen, skal det opprettes et nasjonalt samisk museumsnettverk.
Sámediggi lea bidjan Árran julevsámi guovddáža doaibmat fierpmádatoktiiordnejeaddjin.	Sametinget har tildelt Árran lulesamisk senter rollen som nettverkskoordinator.
Sámediggeráđis lei várrepresideantta Johan Mikkel Sara bokte čoahkkin Árraniin 05.05.06 čielggadan dihtii dakkár fierpmádaga sisdoalu ja Árrana rolla firpmádatoktiiordnejeaddjin.	Sametingsrådet ved visepresident Johan Mikkel Sara hadde møte med Árran 05.05.06 for å klarlegge innholdet i et slikt nettverk og rollen til Árran som nettverkskoordinator.
Čoahkkimis bivddii Árran Sámedikki fuolahit ahte Árranis lea dat fágalaš ja ekonomalaš vuođđu, mii dárbbašuvvo dán fierpmádaga jođiheapmái.	På møtet ba Árran om at Sametinget må sørge for at Árran har den faglige og økonomiske basisen som skal til for å drive nettverket.
Go dát lea čielggas, de ráhkaduvvo formálalaš fierpmádatšiehtadus Sámedikki ja Árrana gaskkas, ja dasto gohčču Árran fierpmádaga vejolaš oassálastiid seminárii mas fierpmádat ásahuvvo formálalaččat.	Når dette er på plass vil det utarbeides en formell nettverksavtale mellom Sametinget og Árran, og deretter vil Árran innkalle potensielle deltagere i nettverket til et seminar hvor nettverket skal etableres formelt.
2.4.4 Seminára Divttasvuona rádjalovsema dutkan- ja duođaštandoaimma ásaheami birra	2.4.4 Seminar om etablering av forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselostrafikken i Tysfjord
Sámediggeráđđi lágidii 05.05.06 seminára Divttasvuona rádjalovsema dutkan- ja duođaštandoaimma ásaheami birra.	Sametingsrådet arrangerte 05.05.06 seminar om etablering av forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselostrafikken i Tysfjord.
Sámediggeráđi bealis oassálasttiiga presideanta Aili Keskitalo ja várrepresideanta Johan Mikkel Sara.	Fra Sametingsrådet deltok president Aili Keskitalo og visepresident Johan Mikkel Sara.
Seminára duogáš lea ahte 2006 stáhtabušeahtas várrejuvvui 1 000 000 ru dán ulbmilii 2006 várás.	Bakgrunnen for seminaret er at det i statsbudsjettet for 2006 ble avsatt kr 1 000 000 til dette formålet i 2006.
Seminárain háliidii Sámediggi ásahit dialoga guoskevaš beliiguin digaštallat doaimma sisdoalu, mo ruđat galget geavahuvvot, ja mo bargu galgá jotkojuvvot.	Med seminaret ønsket Sametinget å etablere dialog med berørte parter for å diskutere innholdet i virksomheten, hvordan midlene skal brukes, og hvordan arbeidet skal videreføres fremover.
Ollugat serve ja bohte ollu buorit evttohusat.	Det var godt oppmøte og mange konstruktive innspill.
Várrepresideanta loahpahii seminára dainna dieđuin ahte ráđđi áigu árvvoštallat maŋidit plánejuvvon meannudeami miessemánu dievasčoahkkimis daid ollu momeanttaid geažil mat bohte ovdan semináras.	Visepresidenten avsluttet seminaret med å informere om at rådet ville vurdere å utsette den planlagte behandlingen i mai-plenum på grunn av at de mange momenter som kom frem på seminaret.
Dát addá maiddái vejolašvuođa čađahit buori meannudeami.	Dette ville også kunne gi rom for en god behandling av saken.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
buot golmma riikkas.	INTERREG-prosjektet " Recalling Ancestral Voices - Repatriation of Sámi Cultural Heritage / kartlegging av samisk gjenstandsmateriale ” er nå fullfinansiert, både med EU-midler og nasjonal finasiering i alle tre land.
Prošeakta lea ovttasbargoprošeakta Norgga beale Sámedikki, Suoma beale Siidamusea ja Ruoŧa beale Ájtte gaskkas.	Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget i Norge, Siida-museet i Finland og Ájtte i Sverige.
Prošeavtta ulbmil lea kártet dan sámi kulturárbbi mii gávdno Davviriikkaid ja Eurohpa ásahusain.	Prosjektets målsetting er å kartlegge den samiske kulturarven som finnes på institusjoner i Norden og Europa.
Plána mielde doaibmagoahtá prošeaktajođiheaddji geassemánus 2006, ja čavčča mielde biddjojuvvojit prošeaktamielbargit virggiide buot golmma riikkas.	Etter planen vil prosjektleder tiltre i juni 2006, og i løpet av høsten vil det tilsettes prosjektmedarbeidere i alle tre land.
2.4.6 Speallanruđat sámi valáštallamii	2.4.6 Spillemidler til samisk idrett
Ovdal Norsk Tipping vuoittu juogadeami 2006 valáštallanulbmiliidda sáddii Sámediggeráđđi 07.04.06 reivve kulturministarii mas deattuhuvvui man mávssolaš dat lea ahte várret speallanruđaid sámi valáštallaulbmiliidda.	I forkant av fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping til idrettsformål i 2006, sendte Sametingsrådet 07.04.06 et brev til kulturministeren der betydningen av å avsette spillemidler til samiske idrettsformål ble poengtert.
Sámediggeráđđi dovddahiit reivves vuordámuša ahte juohke jagi lassánit ruđat dassážiigo go doarjja boahtá dohkálaš dássái.	Sametingsrådet uttrykte i brevet en forventning om en årlig oppjustering til en oppnår et akseptabelt nivå på støtten.
Sámediggeráđđi lea Kultur- ja girkodepartementii (KGD:ii) evttohan Riddu Riđđu festivála Gáivuonas guovddáš ásahussan.	Sametingsrådet har anbefalt Riddu Riđđu festivalen i Kåfjord som knutepunktinstitusjon overfor Kultur- og kirkedepartementet (KKD).
Dát lea Sámedikki jagi 2005 jahkedieđáhusa čuovvoleapmi.	Dette er en oppfølging av Sametingets årsmelding for 2005.
Stáhtus guovddáš festiválan mearkkaša ahte festivála oažžu bistevaš doaibmadoarjaga stáhtabušeahta bokte.	En status som knutepunktfestival innebærer at festivalen vil få fast driftsstøtte over statsbudsjettet.
Sámediggeráđđi áigu čuovvolit ášši KGD:in politihkalaš dási čoahkkimis.	Sametingsrådet vil følge opp saken med KKD med et møte på politisk nivå.
2.4.8 Sámi prográmmaráđđi	2.4.8 Samisk programråd
Sámediggeráđđi lea nammadan Sámi prográmmaráđi áigodahkii 2006-2009.	Sametingsrådet har oppnevnt Samisk programråd for perioden 2006-2009.
Prográmmaráđđái nammaduvvojedje:	Følgende personer er oppnevnt:
Sámi prográmmaráđi jođiheaddji čohkká maiddái Kringkastingsráđis.	Lederen for samisk programråd har også plass i Kringkastingsrådet.
Hálddašanođastusa oktavuođas bovdejuvvui Sámediggi guovllulaš gulaskuddamii Álttás 14.03.06.	I forbindelse med forvaltingsreformen ble Sametinget invitert til den regionale høringen i Alta 14.0306.
Čoahkkimii oassálasttii ráđđelahttu Jarle Jonassen.	På møtet deltok rådsmedlem Jarle Jonassen.
Gulaskuddančoahkkima bovdejumi oktavuođas sáddii Sámediggeráđđi reivve gieldaministarii mas bivddii dollojuvvot sierra čoahkkima áššis.	I forbindelse med invitasjonen til høringsmøtet ble det sendt brev fra Sametingsrådet til kommunalministeren der det ble bedt om eget møte angående saken.
Dát čoahkkin dollojuvvui 04.04.06 Oslos.	Dette møtet ble avholdt 04.04.06 i Oslo.
Čoahkkimis šiehtadedje bealit ahte Sámediggi galggai buktit cealkámuša ovdal miessemánu gaskkamuttu daid váikkuhusaide, maid bargguid sirdin stáhtalaš dásis guovllulaš dássái mielddisbuktá.	På møtet ble partene enige om at Sametinget skulle komme med innspill i forhold til konsekvenser for overføring av oppgaver fra statlig til regionalt nivå innen midten av mai.
Ođđa čoahkkin áššis galgá dollojuvvot geassemánu gaskkamuttus.	Nytt møte om saken skal være i midten av juni.
2.5.2 Gielddakonferánsa	Sign: _________________ / _________________
Sámediggi lágidii jahkásaš gielddakonferánssa 03.05.06 dán jagi.	Sametinget holdt sin årlige kommunekonferanse 03.05.06 i år.
Čoahkkima fáddá lei hálddašanođastus ja viessobáŋkku prošeakta Utfordringer i planlegging av det bygde miljøet i samiske områder (hástalusat huksejuvvon birrasa plánemis sámi guovlluin).	Temaene på møtet var forvaltningsreformen og Husbankens prosjekt Utfordringer i planlegging av det bygde miljøet i samiske områder.
2.6 Rájáidrasttideaddji bargu	2.6 Grenseoverskridende arbeid
Jahkebeallásaš oktavuohtačoahkkimat galget dollojuvvot Olgoriikadepartemeantta ja Sámedikki gaskkas dakkár áššiin mat gusket davviguovlluide oppalaččat, ja Árkalaš ráđđái ja Barentaovttasbargui erenoamážit.	Det skal holdes halvårlige kontaktmøter mellom Utenriksdepartementet og Sametinget i saker som har med nordområdene generelt å gjøre, og Arktisk råd og Barentssamarbeidet spesielt.
Vuosttaš oktavuohtačoahkkin dollojuvvui stáhtačálli Liv Monica Stubholt, Olgoriikadepartemeanttas, ja Sámedikki presideantta ja várrepresideantta gaskkas Oslos 06.03.06.	Det første kontaktmøtet ble avholdt mellom statssekretær Liv Monica Stubholt i Utenriksdepartementet og Sametingets president og visepresident i Oslo den 06.03.06.
Čoahkkin gieđahalai ráđđehusa davviguovlostrategiijabarggu ja eamiálbmotbarggu Árkalaš ráđi ja Barentsovttasbarggu rámmaid siskkobealde, Davviriikkaid sámekonvenšuvnna, dálkkádatrievdamiid ja EU territoriála ovttasbarggu sámi prográmmat.	Dagsorden for møtet var arbeidet med regjeringens nordområdestrategi og urfolksarbeidet innenfor rammen av Arktisk råd og Barentssamarbeidet, Nordisk samekonvensjon, klimaendringer og samiske programmer i EUs territorielle samarbeid.
Ráđđelahtu Jarle Jonassen lea doallan čoahkkima ráđđehusa davviguovlluid áššedovdilávdegottiin Hámmárfeasttas 10.03.06.	Rådsmedlem Jarle Jonassen hadde et møte med regjeringens ekspertutvalg for nordområdene i Hammerfest den 10.03.06.
Jonassen doalai álgosáhkavuoru eamiálbmotfáttá birra.	Jonassen holdt et innledende innlegg om urfolkstematikk.
Várrepresideanta Johan Mikkel Sara lea oassálastán Norgga sáttagoddái guovttebeallásaš davviguovloságastallamis Kanadain 10.-11.05.06 Ottawas.	Visepresident Johan Mikkel Sara har deltatt i Norges delegasjon under den bilaterale nordområdedialogen med Canada 10.-11.05.06 i Ottawa.
Várrepresideanta doalai sáhkavuoru Sámedikki politihka birra dálkkádatrievdamiid ja davviguovlluid álbmogiid ektui.	Visepresidenten holdt et innegg om Sametingets politikk som omhandlet klimaendringer og nordlige folk.
2.6.2 Sámi parlamentáralaš ráđđi	2.6.2 Samisk parlamentarisk råd
Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) doalai dán jagi vuosttaš čoahkkimi Levis Suomas 16.-17.03.06.	Samisk parlamentarisk råd (SPR) avholdt sitt første møte i år i Levi i Finland 16.-17.03.06.
Sámedikki bealis oassálaste Aili Keskitalo, Magnhild Mathisen, Kirsti Guvsám, Jarle Jonassen, Marianne Balto Henriksen, Synnøve Solbakken-Härkönen ja Anders Urheim.	For Sametinget deltok Aili Keskitalo, Magnhild Mathisen, Kirsti Guvsám, Jarle Jonassen, Marianne Balto Henriksen, Synnøve Solbakken-Härkönen og Anders Urheim.
Earret eará digaštallojuvvui ođđa stivralahtuid válljen, jagi 2005 jahkedieđáhus, 2006-2007 doaibmaplána, SPRa nuoraidbargu, eamiálbmogat ođđa davviguovlopolitihka hábmemis, Suoma EU ovdagoddi, strategiijat sápmelaččaid várás, lahtuid nammadeapmi Sámi giellalávdegoddái, Sámekonvenšuvdna ja ONa eamiálbmotjulggaštusa bargojoavku.	Saker som ble drøftet var blant annet valg av nye styrerepresentanter, årsmelding 2005, virksomhetsplan 2006-2007, SPRs ungdomsarbeid, urfolk i utformingen av ny nordområdepolitikk, Finlands formannskap i EU, strategier for samer, oppnevning av medlemmer til Samisk språknemnd, Samekonvensjonen og FNs urfolksdeklarasjonsarbeidsgruppe.
2.7.1 Nammadeapmi báikkálaš dearvvašvuođadoaimmaid stivrraide	2.7.1 Oppnevning til styrene i lokale helseforetak
Davvi Dearvvašvuohta lea nammadan ođđa stivrraid báikkálaš dearvvašvuođadoaimmaide.	Regionalt helseforetak Nord har oppnevnt nye styrer for de lokale helseforetakene.
Sámedikki evttohusa vuođul lea Ragnhild Nystad nammaduvvon Finnmárkku Dearvvašvuođa stivralahttun, Marianne Balto Henriksen lea nammaduvvon Universitehtabuohcceviesu dearvvašvuođadoaimma stivralahttun ja John Aslak Kappfjell lea nammaduvvon Helgelánddabuohcceviesu dearvvašvuođadoaimma stivralahttun.	Etter forslag fra Sametinget er Ragnhild Nystad oppnevnt som styremedlem i Helse Finnmark HF., Marianne Balto Henriksen er oppnevnt som styremedlem i Universitetssykehuset HF og John Aslak Kappfjell er oppnevnt som styrerepresentant i Helgelandsykehuset HF.
Sámediggi lea máŋga jagi bargan dan ala ahte sihkkarastit sámi ovddastusa dearvvašvuođadoaimmaid stivrraide, ja nammadeamit lea stivrraid gelbbolašvuođa deaŧalaš nannen.	Sametinget har i flere år jobbet for å sikre samisk representasjon i styrene for helseforetakene, og oppnevningene er en viktig styrking av styrenes kompetanse.
Sámedikki stivralahttoevttohasat Hålogalánddabuohcceviesuid, Nordlánddabuohcceviesuid ja Sykehusapoteket Nord dearvvašvuođadoaimmaide eai dorjojuvvon.	Sametinget har ikke fått gjennomslag for sine forslag til styrerepresentanter i Hålogalandssykehuset HF., Nordlandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF.
Sámediggeráđđi šalloša dan.	Sametingsrådet beklaget dette.
Dáid dearvvašvuođadoaimmai doaibmaguovllus ásset ollu sápmelaččat, ja dearvvašvuođadoaimmat dárbbašit sakka dan gelbbolašvuođa mii Sámedikki evttohasain lea.	Disse helseforetakene har en betydelig samisk befolkning i sitt virkeområde, og vil ha stort behov for den kompetansen Sametingets kandidater innehar.
Sámi ovddastus dáin stivrrain lea hui deaŧalaš vai sihkkarastá ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa sámi álbmogii, seammaláhkai go álbmogii muđuige.	Samisk representasjon i disse styrene vil være svært
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ viktig for å sikre en likeverdig helse- og sosialtjeneste til det samiske folk, på linje med den øvrige befolkning.
2.8.1 Guolástusvuoigatvuođat	2.8.1 Rettigheter til fiske
Sámediggi lea ovttas Finnmárkku fylkkagielddain leamaš mielde ráđđádallamiin Guolástus- ja riddodepartemeanttain čoavdit ovttas stáhta eiseválddiiguin dan čielggadeami mandáhta, mii galgá čielggadit sámiid ja earáid mearrabivdovuoigatvuođa Finnmárkkus.	Sametinget har sammen med Finnmark Fylkeskommune vært i konsultasjoner med Fiskeri- og kystdepartementet for å komme fram til en løsning med statlige myndigheter vedrørende mandatet for utredningen om samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark.
Dát lea dan Stuorradikki mearrádusa čuovvoleapmi, mii dahkkojuvvui oktanaga finnmárkkulága mearridemiin 2005 geasi.	Dette er en oppfølging av Stortingets vedtak som ble fattet sammen med vedtaket av finnmarksloven sommeren 2005.
Proseassa lea ádjánan guhkit go dárbbašuvvui danne go lea measta jahki vássán dan rájes go Stuorradiggi mearridii finnmárkkulága.	Prosessen har tatt lengre tid enn nødvendig da det er nesten ett år siden finnmarkslovsvedtaket ble fattet i Stortinget.
Dán áigodagas leat dollojuvvon 2 ráđđádallančoahkkima, nubbi ođđajagimánus ja nubbi cuoŋománus.	I denne perioden har det blitt avholdt 2 konsultasjonsmøter, i januar og april.
Sámedikki deaŧaleamos oainnut dán barggus leat leamaš ahte ferte ásahuvvot sorjjasmeahttun áššedovdilávdegoddi, ahte čielggadeapmi galgá buvttihit konkrehta láhkaevttohusa mii sihkkarastá ja dohkkeha sápmelaččaid ja earáid guolástanvuoigatvuođa mearrabivdui Finnmárkkus, sámi mielde- ja iešmearrideami resursahálddašeamis, ja vel njuolggadusaid mat sihkkarastet ahte sámi beroštumit doarvái bures deattuhuvvojit ja váldojuvvojit vuhtii.	Sametingets viktigste posisjoner i dette arbeidet har vært at det må opprettes et uavhengig ekspertutvalg, at utredningen fører til konkrete lovforslag som sikrer og anerkjenner samer og andre rett til fiske i havet utenfor Finnmark, til samisk med- og selvbestemmelse i ressursforvaltningen, samt regler som sikrer at samiske interesser blir i tilstekkelig grad vektlagt og tatt hensyn til.
Sámediggi lea bidjan vuođđun ahte Stuorradikki finnmárkoláhkamearrádusas jo lea dohkkehuvvon ahte sámiin ja earáin lea guolástusvuoigatvuohta.	Sametinget har lagt til grunn at det i Stortingets finnmarkslovsvedtak allerede ligger en anerkjennelse av at samer og andre har rett til fiske.
Sámediggeráđđi lea ilus go beassá dieđihit ahte mii dál sáhtti soahpat rámmaid, hámi ja čoahkádusa, dainna eavttuin ahte dat ii rievdaduvvo mearkkašahtti láhkai stáhta eiseválddiid viidáset meannudeamis.	Sametingsrådet finner det gledelig å kunne melde at vi nå har kommet frem til rammene av noe som kan være enighet for mandatet som sådan, dets form og sammensetning, forutsatt at det ikke endres vesentlig i den videre behandling hos statlige myndigheter.
Mandáhta lagat sisdoalu ferte vuos ráđđehus meannudit politihkalaččat ovdalgo Sámediggeráđđi sáhttá joatkit detáljaiguin.	Det nærmere innhold av mandatet må først politisk behandles av regjeringen, før Sametingsrådet kan komme tilbake til dette i detalj.
2.8.2 Biologalaš šláddjivuođakonvenšuvdna	2.8.2 Konvensjonen om biologisk mangfold
Sámediggi oassálasttii Norgga sáttagoddái gávccát áššeoasálaščoahkkimis biologalaš šláddjivuođakonvenšuvnna birra.	Sametinget deltok i den norske delegasjonen under det åttende partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold.
Čoahkkin dollojuvvuin Curitibas, Brasilis 20.-31.03.06.	Møtet ble avhold i Curitiba, Brasil i perioden 20.-31.03.06.
Ruoŧa beale Sámediggi ja Sámiráđđi ledje maiddái ovddastuvvon áššeoasálaščoahkkimis.	Sametinget i Sverige og Samerådet var også representert på partsmøtet.
Sámi ovddasteaddjit oassálaste vuosttažettiin fáttáide eamiálbmotáššiid, genaresurssaid geavaheami ovdduid oažžuma ja juohkima, suodjalusguovlluid, vieris sisaboahtti šlájaid, biodiversitehta ja dálkkádatrievdamiid, ja meara ja rittuid biošláddjivuođa birra.	De samiske utsendingene konsentrerte seg hovedsaklig om temaene som omhandlet urfolksspørsmål, tilgang til og fordeling av fordeler ved bruk av genressurser, verneområder, fremmede innvandrende arter, biodiversitet og klimaendringer, samt marin- og kyst biomangfold.
Dahkkojuvvojedje maiddái muhtun mearrádusat mat sáhttet leat positiivvat konvešuvnna eamiálbmotdimenšuvnna nannemii.	Det ble gjort enkelte vedtak som kan virke positivt for styrkingen av urfolksdimensjonen i konvensjonen.
Earret eará mearriduvvui buoridit eamiálbmotoassálastima genaresurssaid regima ráhkadeamis.	Det ble blant annet gjort vedtak om å bedre urfolksdeltakelse under utarbeidelsen av et regime for genressurser.
Viidáseappot mearriduvvui ráhkadit indikáhtora árbevirolaš máhtu oktavuođas, ja dákkár máhtuid čohkkenraportta nuppi muttu.	Videre ble det vedtatt at det utarbeides indikatorer knyttet til tradisjonell kunnskap, samt fase to for samlerapporten om slike kunnskaper.
Guovlosuodjalus lea ain okta dain stuorra áŋgiruššansurggiin.	Områdevern fortsetter å være et av de store satsningsområdene.
Boahtte áššeoasálaščoahkkima rádjai šaddet eamiálbmogiid kultur- ja intelektuála árbbi etihkalaš kodaid árvvusatnin deaŧalaš fáddán.	Fram mot det neste partsmøtet blir etiske koder for respekt for urfolks kulturelle- og intellektuelle arv et viktig tema.
Muđui lei čoahkkima mihtilmasvuohtan dat defensiiva miellaguottut eamiálbmogii rollii biologalaš šláddjivuođa ektui, mat muhtun stáhtain leat.	Forøvrig var møtet preget av enkelte staters defensive holdninger knyttet til urfolkenes rolle i forhold til det biologiske mangfoldet.
Sámediggeráđđi várrepresideantta Johan Mikkel Sara bokte lea leamaš Statoila studiemátkkis Kanadai 25.03-03.04.06.	Sametingsrådet ved visepresident Johan Mikkel Sara har deltatt på en studietur til Canada i regi av Statoil i tiden 25.03-03.04.06.
Duogáš lea dat ahte Statoil lea álggahan ovttasbarggu fitnodagain UNEP / GRIDArendal máŋgga áššiid oktavuođas mat čatnasit árktalaš guovlluid birrasiidda ja servodagaide.	Bakgrunnen er at Statoil har innledet samarbeid med UNEP / GRIDArendal om en rekke problemstillinger knyttet til miljø og samfunn i arktiske strøk.
Ovttasbargu čalmmustahttá earret eará daid vásihusaiguin ávkkástallama, mat vulget oljo / gássaprošeavttain Ruoššas, Kanadas ja Alaskas, ja huksenprošeavttaid eamiálbmotberoštumiid integreremis.	Samarbeidet fokuserer blant annet på erfaringsoverføring av konsekvenser av olje- / gassprosjekter i Russland, Canada og Alaska, samt integrering av urbefolkningsinteresser i utbyggingsprosjekter.
Studiemátkki prográmmas ledje čoahkkimat eiseválddiiguin, berošteaddjijoavkkuiguin, oljoservviiguin ja earáiguin.	Programmet til studieturen omfattet møter med myndigheter, interessegrupper, oljeselskaper med flere.
Calgary geavahuvvui vuolggasadjin galledit ođđa ja boares huksenguovlluid davit Kanadas.	Med utgangspunkt i Calgary besøkte man nye og eldre utbyggingsområder i nordlige Canada.
Mátki adnojuvvo deaŧalaš vásáhusávkkástallanvuođđun sidjiide geat	Turen anses
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
galget bargat davviguovlluin.	som et viktig grunnlag for erfaringsoverføring til de som skal jobbe med nordområdene.
Oassálastit ovddastedje Statoil, Oljo- ja energiijadepartemeantta, Birasdepartemeantta earret Sámedikki.	Deltakerne var representanter fra Statoil, Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, i tillegg til Sametinget.
Sámediggeráđđi, presideantta Aili Keskitalo bokte, doalai sáhkavuoru mineráladoaimmaid birra sámi guovlluin Davviriikkaid minerálasymposias Troandimis go lei ožžon bovdehusa Báktelágádusas.	Sametingsrådet ved president Aili Keskitalo holdt et innlegg om mineralvirksomhet i samiske områder på Nordisk Mineral Symposium i Trondheim 21.04.06, etter en invitasjon fra Bergvesenet.
Oassálastit ovddastedje Davviriikkaid bákteindustriija ja gullevaš eiseválddiid.	Deltakerne var representanter for bergindustrien i Norden og tilhørende myndigheter.
Maŋŋá čoahkkima lea Biebmo- ja gávpedepartemeanta bivdán dollojuvvot čoahkkima Sámediggeráđiin.	I etterkant av møtet har Nærings- og handelsdepartementet bedt om et møte med Sametingsrådet.
Duogáš lea dat ahte sii háliidit ođasmahttit dieđuideaset dain surggiin, mat gusket sámi vuoigatvuođaide, kultuvrii, ealáhusdoaimmaide ja mineráladoaimmaide ovdalgo ođđa minerálaláhkabargu álggahuvvo.	Bakgrunnen for dette er at de ønsker å oppdatere seg på området vedrørende samiske rettigheter, kultur, næringsutøving og mineralaktivitet i forkant av at arbeidet med ny minerallov tas opp.
Sii háliidit dán čoahkkima geassemánus.	De ønsker et slik møte i juni.
Sámediggeráđđi, várrepresideantta Johan Mikkel Sara bokte, doalai Statoil Arctic Environment Conferences sáhkavuoru ráđđádallanšiehtadusa biira mii lea Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskkas.	Sametingsrådets ved visepresident Johan Mikkel Sara har holdt et innlegg om konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigher på Statoil Arctic Environment Conference.
Konferánsa lágiduvvui Svalbárddas 26-30.04.06.	Konferansen foregikk på Svalbard i perioden 26-30.04.06.
Dán jagi konferánsa čalmmustahtii birasdutkama, teknologiijaovddeami ja ovttasdoaibmama oljoindustriija ja earáid gaskkas.	Årets konferanse fokuserte på miljøforskning, teknologiutvikling og sameksistens mellom oljeindustrien og andre.
Oassálastit ovddastedje eiseválddiid, dutkama, fitnodagaid ja berošteaddjijoavkkuid.	Deltakerne kom fra myndigheter, forskning, selskaper og interessegrupper.
Sámediggeráđđi oassálasttii dan ovttasdoaibmanjovkui, mii čalmmustahtii eamiálbmoga ja oljoindustriija gaskavuođa.	Sametingetsrådet deltok i sameksistensgruppen som fokuserte på forholdet mellom urbefolkning og oljeindustrien.
Dán joavkku eará oassálastit ovddastedje UNEP / GRID-Arendal, Barentsčállingotti, Arkhangelsk Oblast, Murmansk Oblast, RAIPON / Nenets, WWF, guolástusberošteaddjiid ja earáid.	Andre deltagere i denne gruppen var representanter fra UNEP / GRID-Arendal, Barentssekretariatet, Arkhangelsk Oblast, Murmansk Oblast, RAIPON / Nenets, WWF, fiskeriinteressene og andre.
2.8.4 Bozodoallolága ođasmahttin	2.8.4 Revisjon av reindriftsloven
2006 leat dollojuvvon golbma ráđđádallančoahkkima politihkalaš dásis Sámedikki ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta gaskkas.	Det er avholdt tre konsultasjonsmøter i 2006 på politisk nivå mellom Sametinget og Landbruks- og matdepartementet.
Čoahkkimat gieđahalle ođđa boazodoalloláhkabarggu.	Møtene omhandlet arbeidet med ny reindriftslov.
Dan bargggus lea deaŧalaš oččodit boazodoallolága álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ja bozodoalu virolašvuođa vuođul.	I arbeidet er det viktig at man søker å få en reindriftslov i tråd med folkerettslige forpliktelser og reindriftens sedvaner.
Ráđđádallamiin lea leamaš konstruktiiva dialoga ja guldalandáhttu.	Konsultasjonene har vært preget av konstruktiv dialog og lydhørhet.
Ráđđi vuordá ahte Sámedikki dievasčoahkkin meannuda ođđa boazodoalloláhkaevttohus čakčamánus.	Rådet forventer at forslag til ny reindriftslov vil bli behandlet i Sametingets plenum i september.
2.8.5 Ráđđádallamat bozodoalu vuoigatvuođaid birra Meavkkis-Arvenjárggas	2.8.5 Konsultasjonen om reindriftas rettigheter i Mauken-Blåtind
17.02.06 dollojuvvui ráđđádallančoahkkin Sámedikki ja Suodjalusdepartemeantta gaskkas hálddáhusdásis.	17.02.06 ble det avholdt et konsultasjonsmøte mellom Sametinget og Forsvarsdepartementet på administrativt nivå.
Čoahkkimis gieđahallojuvvojedje ja kártejuvvojedje boahttevaš ráđđádallanproseassa eavttut ja bargovuohki Sámedikki mearrádusa vuođul áššis 59/05 Boazodoalu vuoigatvuođat Meavkkis-Arvenjárggas.	Møtet omhandlet og kartla premisser og arbeidsform for den framtidige konsultasjonsprosessen sett i lys av Sametingets vedtak i sak 59/05 Reindriftas rettigheter i MaukenBlåtind.
Čoahkkimis dovddahuvvui ahte Sámediggi ráđđádallanproseassa bokte ferte oažžut geahččat daid čielggadusaid ja eará dokumeanttaid mat biddjojuvvojit vuođđun departemeantta oainnuide, dás maiddái suodjalusa dárbbuide, álbmotrievttálaš árvvoštallamiidda, boazodoallofágalaš čielggademiide jna..	På møtet ble det gitt uttrykk for at Sametinget gjennom konsultasjonsprosessen må få tilgang til utredninger og andre dokumenter som legges til grunn for departementets standpunkter, herunder forsvarets behov, folkerettslige vurderinger, reindriftsfaglige utredninger mv..
02.05.06 beaiváduvvon reivves lea Suodjalusdepartemeanta sádden njeallje dakkár dokumeantta Sámediggái, ja dieđihuvvo ahte ávdnasat mat gusket álbmotrievtti gaskavuhtii sáddejuvvojit maŋŋá sierra sáttan.	I brev av 02.05.06 har Forsvarsdepartementet oversendt fire slike dokumenter til Sametinget, og det opplyses om at materialet vedrørende forholdet til folkeretten vil bli ettersendt i en egen ekspedisjon.
Boahtte ráđđádallančoahkkima áigi ja áššit eai leat mearriduvvon.	Tidspunkt og agenda for det neste konsultasjonsmøtet er ikke fastsatt.
2.9 Ealáhusat	2.9 Næring
Sámediggeráđis lea leamaš čoahkkin eanadoallo- ja biebmoministariin Terje Riis-Johansen 05.04.06 mas Sámedikki evttohus eanadoallošihtadallamiidda ovddiduvvui.	Sametingsrådet har hatt møte med landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen 05.04.06 hvor Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene ble presentert.
Sámediggi ovddidii čuovvovaš evttohusa eanadoallošiehtadallamiidda:	Sametinget fremmet følgende innspill til jordbruksforhandlingene:
Lassi mielkeearit dálá doaluide sámi guovlluin stuorra doaibmaviiddideami oktavuođas ja áinnas ráddjejuvvon doaluide main leat vuollil 100 tonna earit Ásahit rekrutereneriid daidda nuoraid ja nissoniid várás, geat áigot váldit badjelasaset mielkebuvttadandoaluid Ložžet njuolggadusaid geavatkeahtes eriid oktavuođas nu ahte dat váldojuvvojit atnui fas	ŽØkte melkekvoter til eksisterende bruk i samiske områder ved omfattende driftsutbygging gjerne avgrenset til bruk som har kvoter under 100 tonn ŽInnføre rekrutteringskvoter for unge og kvinner som vil overta melkeproduksjonsbruk
Vuolláičála: _________________ / _________________ Oččodit buoret ovttasbarggu birasgáhtteneiseválddiiguin geahpedan dihtii boraspirevahágiid dain guovlluin gos leat sávzzat	Sign: _________________ / _________________ ŽLempe på regelverket rundt sovende kvoter for å få dem aktive igjen ŽFå i stand et bedre samarbeid med miljøvernmyndighetene for å redusere rovvilttap i områder med sau
Sámediggeráđđi čujuhii dasa ahte mielkeearit leat njiedjan sámi guovlluin.	Sametingsrådet viste til at det har vært en nedgang i melkekvotene i de samiske områdene.
Seamma njiedjan lea registrerejuvvon maiddái riikkas muđuige.	Samme nedgang er registrert i resten av landet.
Dat mii dagaha dili vearrábun sámi guovlluin, lea ahte eanadoallobirrasat leat smávvát, ja lea váttis ásahit eará buvttadanbirrasiid go dat mat dál jo gávdnojit.	Det som gjør situasjonen verre i samiske områder er at jordbruksmiljøene er små, og det er vanskelig å etablere andre produksjonsmiljøer enn de som finnes i dag.
Sámediggeráđđi čujuhii dasa ahte váldobuvttademiid vuođđu sámi guovlluin lea mielkebuvttadeapmi ja sávzadoallu.	Sametingsrådet viste til at hovedproduksjonene i samiske områder er basert på melkeproduksjon og sauehold.
Geanohuvvan eanadoallobiras mas doaluid lohku njiedjá, dagaha váddáseabbon doalahit earret eará meieriijaid, njuovahagaid ja viidásetbuvttadeami báikegottiin.	Et svekket jordbruksmiljø med færre bruk fører til at det blir vanskeligere å opprettholde blant annet meierier, slakterier og videreforedlingsanlegg i distriktene.
Sáhttá maid dagahit ahte nuoraid ja nissoniid rekruteren bisána go dáluid gaska guhku.	Det kan også føre til at rekruttering av unge og kvinner svikter som følge av at det kan bli langt mellom gårdene.
Aktiiva buvttadanbirrasat leat deaŧalaččat sihke ealáhusa fágalaš dássái ja sin loaktimii, geat leat eanadoalus.	Aktive produsentmiljøer er viktige både for det faglige nivået i næringen og trivselen for de som er i jordbruket.
Stáhta bijai ovdan fálaldagas 06.05.06.	Staten la fram sitt tilbud 06.05.06.
Sámedikki sávaldat oažžut sierra eriid sámi guovlluide, váldojuvvui osohahkii vuhtii.	Sametinget fikk delvis gjennomslag for ønsket om særskilte kvoter til samiske områder.
Šiehtadallit válljejedje várret 1 miljon lihtera eanet mielkeearrin Finnmárkui.	Avtalepartene valgte å sette av 1 millioner liter mer i melkekvote for Finnmark.
Dálá earit dahket šiega 19 miljon lihtera.	Dagens kvoter utgjør litt over 19 millioner liter.
Dát earrelassáneapmi mearkkaša ollu daidda doaluide, mat sáhttet ávkkástallat dán lassánemiin.	Denne kvoteøkningen har stor betydning for de bruk som får dra nytte av tillegget.
Stáhta ággan lea earret eará váldit vuhtii sámi kultuvrra ja árbevieruid.	Staten har lagt til grunn blant annet hensynet til samisk kultur og tradisjon.
Sámediggeráđđi lágidii seminára Sámedikki áirasiid várás guovllulaš boraspirenammagottiin 16.03.06 Romssas.	Sametingsrådet holdt et seminar for Sametingets representanter i de regionale rovviltnemndene den 16.03.06 i Tromsø.
Sihke dat njeallje bistevaš lahtu ja várrelahtu gohččojuvvojedje seminárii.	Både de fire faste medlemmene og varamedlemmene ble innkalt.
Viđas serve dan lassin ahte Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvi oassálastii eaktodáhtolaččat.	5 møtte i tillegg til at Norske reindriftssamers landsforbund deltok etter eget ønske.
Seminára ulbmil lei oččodit oktilis boraspirepolitihka Sámedikki bealis.	Hensikten med seminaret var å få til en enhetlig rovviltpolitikk fra Sametingets side.
Sámediggeráđđi oaidná dárbbašlažžan čuovvolit dán barggu vai ráhkaduvvojit čielga ulbmilat Sámedikki boraspirepolitihkkii.	Sametingsrådet ser at det er nødvendig å følge opp dette arbeidet for å utarbeide klare mål for Sametingets rovviltpolitikk.
Sámediggeráđđi (SDR) lea ovttas Eanadoallo- ja biebmodepartemeanttain (EBD) nammadan ođđa boazodoallostivrra aigodahkii 2006-2009.	Sametingsrådet (SDR) har i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet (LMD) oppnevnt nytt reindriftsstyre for perioden 2006-2009.
2.10 Eará	2.10 Annet
Sámediggi lea dál gárvvistan elektrovnnalaš ekonomiijagiehtagirjji.	Sametinget har nå ferdigstilt arbeidet med etableringen av en elektronisk økonomihåndbok.
Giehtagirjái besset buot bargit Sámedikki intraneahta bokte.	Håndboka er tilgjengelig for samtlige ansatte via Sametingets intranett.
Stáhta ekonomiijastivrenguovddážis Hámaris lea leamaš prošeaktajođiheapmi ja bargu lea dahkkojuvvon ovttas Stáhta ekonomiijastivrenguovddážiin 2.11.2005 rájes.	Senter for statlig økonomistyring (SSØ) i Hamar har hatt prosjektledelsen og arbeidet har pågått i samarbeid med SSØ siden 2.11.2005.
Prošeakta galggai plána mielde leat gárvvis njukčamánu 1. b. 2006, muhto gárvvisteapmi ja loahpparaporta maŋiduvvui miessemánu 16. beaivái 2006 váilevaš kapasitehta geažil.	Prosjektet skulle etter planen vært avsluttet 1. mars 2006, men ferdigstillelse og sluttrapport ble utsatt til 16. mai 2006 av kapasitetsmessige årsaker.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ Økonomihåndboka er utarbeidet etter en prosessbasert struktur der følgende hovedprosesser inngår; budsjett, regnskap, lønn og godtgjørelser, styringsinformasjon og tilskuddsforvaltning.
Barggus lea doarjjahálddašeapmi mearkkašahtti láhkai deattuhuvvon, ja doarjjaortnegiid njuolggadusaid ođasmahttin lea váldoáŋgiruššansuorgi ekonomiijagiehtagirjji dievasmahttimis.	Tilskuddsforvaltningen har vært tillagt betydelig vekt i arbeidet og revisjon av retningslinjer for tilskuddsordningene vil være et hovedinnsatsområde for å komplementere økonomihåndboka.
Sámediggeráđi áigumuš lea ahte ođđa njuolggadusat váldojuvvojit atnui ođđajagimánu 1. b. 2007 rájes.	Sametingsrådet tar sikte på at de nye retningslinjene blir innført fra 1. januar 2007.
Doarjjahálddašeami viidáset barggus galgá maiddái ortnegiid árvvoštallan leat guovddážis.	I det videre arbeidet med tilskuddsforvaltningen vil også evaluering av ordningene stå sentralt.
Ekonomiijagiehtagirji galgá oktilaččat ođasmahttojuvvot.	Økonomihåndboka vil være gjenstand for kontinuerlig revisjon.
3 Ođđa áššiid dieđiheapmi – čuovvoleapmi	3 Kunngjøring av nye saker – oppfølging
3.1 Movt ráđđi lea čuovvolan daid ođđa áššiid, mat almmuhuvvojedje dievasč oahkkima áššis 05/06	3.1 Rådets oppfølging av nye saker kunngjort på plenumsmøtet sak 05/06
Evttohus 1: Doarjja sámi vuođđo- ja joatkkaoahpahussii – diibmomáksomeriid haddemudden	Forslag 1: Tilskudd til samisk i grunn- og videregående opplæring – prisjustering av timesatsen
Sámediggeráđđi diehtá ahte lea stuora gaska gaskal lassigoluid ja doarjagiid mat addojit oahpahussii sámegillii ja sámegielas.	Sametingsrådet er klar over gapet som er mellom merutgifter og tilskudd til undervisning i og på samisk.
Čujuhit dan bargojoavkku raportii, maid GGD vuođđudii: Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene (KRD mai 2002)	Det vises til rapporten fra arbeidsgruppe nedsatt av KRD.: Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene (KRD mai 2002).
Lassegolut gullevaččat luohkkájuohkimiidda ja joavkojuohkimiidda iešguđet giellavejolašvuođaid vuođul mat leat O97:s Sámegiella.	Tilskuddet til grunnskolen skal dekke følgende typer utgifter: ŽMerutgifter knyttet til klassedeling og gruppedeling på grunn av de ulike språkalternativene i L97-Samisk.
Dát guoská hálddašanguvlui. Lassegolut gullevaččat jođihit sierra skuvllaid / luohkáid Sámegillii oahpahusa váste ásahuvvon oahpahuslága (§ 6-2) mielde dahje iežas álgaga vuođul Lassegolut gullevaččat oahpahit oktagašlašohppiid oahpahuslága (§ 6-2) mielde Lassegolut konverteret diimmuid sámegiela ja sámegillii oahpahussii	Dette gjelder for forvaltningsområdet ŽMerutgifter knyttet til drift av egne skoler / klasser for undervisning på samisk etablert i samsvar med opplæringsloven (§ 6-2) eller på eget initiativ ŽMerutgifter knyttet til undervisning av enkeltelever i samsvar med opplæringsloven (§6-2) ŽMerutgifter til konvertering av timer til undervisning i og på samisk
Diibmomáksomearri lea muddejuvvon haddegoargŋuma mielde 246,50 ruvnnus 2002:s 282 ruvdnun 2006 rájes.	Det er foretatt prisjustering av timesatsen fra kr. 246,50 pr. time i 2002 til kr. 282,- i 2006.
Diibmomáksomearri ii leat doarvái gokčat buot duohta goluid, nu mo Sámediggeráđđii vásiha, ii vel maŋimus haddemuddemiin ge.	Timesatsen er ikke tilstrekkelig for å dekke de reelle kostnadene, slik Sametingsrådet erfarer, selv etter siste prisjustering.
Sámediggeráđđi oaivvilda ahte doarjjaortnet sámegiel oahpahussii vuođđoskuvllas ja joatkka oahpahusas ferte rivdaduvvot vai dat vuhtiiváldá dáid dárbbuid mat leat čadnojuvvon sámegiel oahpahussii.	Sametingsrådet mener at ordningen for tilskudd for opplæring i samisk i grunn- og videregående skole må enders slik at den imøtekommer behovene knyttet til opplæring i samisk.
Dán áigu Sámediggeráđđi váldit ovdan guovddáš eiseválddiiguin nu fargga go lea vejolaš.	Dette vil Sametingsrådet ta opp med sentrale myndigheter så snart det lar seg gjøre.
Evttohus 2: Boazodoallolága ođasmahttin	Forslag 2: Revisjon av reindriftsloven
Sámediggeráđđi čujuha ráđi doaibmadieđáhussii boazodoallolága barggu birra mii dál lea dahkkojuvvomin.	Sametingsrådet viser til rådets beretning om virksomheten som omhandler det pågående arbeidet med reindriftsloven.
Evttohus 3: Sáidesáikonuohttuma gáržžideamit Várjjatvuonas	Forslag 3: Begrensninger for seinot-snurpere i Varangerfjorden
Guovvamánu 28. b. 2006 váldui oktavuohta Guolástus- ja riddodepartemeanttain sáidesáikonuohttuma gáržžideami birra Várjjatvuonas.	Den 28.02.06 er det gjort en henvendelse til Fiskeri- og kystdepartementet angående ” Begrensninger for seinot-snurpere i Varangerfjorden ”.
Čujuhuvvui ahte sáidesáikonuohttumat gurrejit sáiddiid vuonas, nu ahte dat goarida guovllu bivdiid guollebivddu.	Det blir påpekt at seinot-snurperne tømmer fjordene for sei, slik at fiskerne som bor i området ikke kan utføre fisket på en tilfredsstillende måte.
Čujuhuvvui maiddái ahte Sámediggi lea máŋgii deattuhan ahte lagasvuođa- ja sorjavašvuođaprinsihppa galggašii leat resurssaid vuođđun.	Det blir vist til at Sametinget gjentatte ganger har fastslått at nærhets- og avhengighetsprinsippet skal ligge til grunn for ressursene.
Loahpas gáibiduvvui ahte stáhta eiseválddit dastanaga gildet dakkár bivddu, mearriduvvon riddorájáid siskkobealde.	Det kreves til slutt at statlige myndigheter straks innfører et forbud mot et slikt fiskeri, innenfor de vedtatte fjordlinjene.
Sámediggi ii leat ožžon vástádusa.	Sametinget har ikke fått svar på henvendelsen.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Evttohus 4: Ollislaš kultur- ja ealáhuspolitihkalaš plána	Forslag 4: Helhetlig kultur- og næringspolitisk plan
Sámediggi áigu 2006 mielde gárvet boahtte 4 jagi áigodaga sámediggeplána.	Sametinget vil i løpet av 2006 gjøre ferdig sametingsplanen for neste fireårs periode.
Dat plána galgá sisttisdoallat sihke kulturpolitihkalaš ja ealáhuspolitihkalaš strategiijaid.	I denne planen vil både kulturpolitiske og næringspolitiske strategier inngå.
Sámediggeplána galgá stivret buot surggiid Sámedikkis.	Sametingsplanen vil være styrende for alle sektorer Sametinget er i befatning med.
Plána lea bajitdási dokumeanta mii lea veahkkeneavvun ráđđái iešguđet surggiid politihkahábmenbarggus.	Planen er et overordnet dokument som rådet bruker aktivt ved politikkutformingen innen de ulike sektorene.
Dievasčoahkkin lea ovdal meannudan iešguđelágan oasseplánaid muhtun surggiide nugo Sámedikki dieđáhus guolásteami birra ealáhussan ja kultuvran riddo- ja vuotnaguovlluin (2004), boazodoallošiehtadussi cealkámuš ja kulturpolitihkalaš dieđáhus (2004).	Plenum har tidligere behandlet ulike delplaner for enkelte sektorer så som melding om fiske som næring og kultur i kyst- og fjordområdene (2004), reindriftsmelding og kulturpolitisk redegjørelse (2004).
Dakkáraš suorgeplánat šaddet dávjá hui bienasta-bitnii ja oanehit áigái, ja danne boarásnuvvojit plánat jođanit.	Slike sektorplaner har en tendens til å bli altfor detaljerte og av kortsiktig karakter og av den grunn blir planene fort gamle.
Sámediggeráđđi oaidná maiddái ahte dakkár plánaid ii leat nu álki ođastit.	Sametingsrådet ser også begrensninger i hvor ofte slike planer kan oppdateres.
Sámediggeráđđi ii oainne ahte ohcamat stivrešedje kultur-ja ealáhuspolitihka doaimma.	Sametingsådet har ikke inntrykket av at det er søknader som styrer virksomheten i kultur- og næringspolitikken.
Sámedikkis leat máškidis ortnegat maid vuođul sáhttá álkit heivehit váikkuhangaskaoapmegeavaheami rievdadusaid sámi servodaga rievdamiid mielde.	Sametinget har fleksible ordninger som gjør det enkelt å tilpasse endringer i virkemiddelbruken i forhold til endringer i de samiske samfunn.
Sámi servodagat vásihit dál stuora hástalusaid olmmošlogu njiedjamiin, earenoamážit riddo- ja vuotnaguovlluin.	Samiske samfunn står overfor utfordringer når det gjelder synkende folketall, spesielt i kyst- og fjordområdene.
Nubbi bealli leat dat ollu almmolaš bargosajit ja bargosajit mat dárbbašit almmolaš doarjaga.	Et annet forhold er den høye andelen offentlige arbeidsplasser og arbeidsplasser som er avhengige av offentlige tilskudd.
Dat ii váikkut hutkkalaš doaibmamii ealáhusas, ja dás lea sihke priváhta ealáhusain ja almmolaš eiseválddiin stuora ovddasvástádus.	Det siste forholdet bidrar ikke til nyskapende virksomheter i næringslivet, og her har både det private næringslivet og offentlige myndigheter et stort ansvar.
Hástalussan lea hábmet ollislaš jurddašeami buot servodatsurggiin ja gos buot suorggit gehččojuvvojit oktan.	Utfordringen ligger i å ha en helhetlig tenkning på alle samfunnsområder der alle sektorene sees under ett.
Danne lea sámediggeplána dakkár ollislaš plána buot surggiid badjel, mii sáhttá doaibmat vuođđun positiiva ovdáneapmái, ii dušše kultur- ja ealáhuspolitihkas, muhto maiddái eará surggiin.	Av den grunn vil en sametingsplan være en slik sektorovergripende plan som kan skape grunnlag for en positiv utvikling ikke bare innen kultur- og næringsliv, men også på andre områder.
Evttohus 5: Fierpmádathuksen sámi nuoraid gaskkas	Forslag 5: Nettverksoppbygging blant samisk ungdom
Sámediggeráđđi oaivvilda ahte diehto- ja guottuidduddjonbargu lea dehálaš maiddái sámi servodagas.	Sametingsrådet er av den formening at kunnskaps- og holdningsskapende arbeid er viktig også i det samiske samfunn.
Dan oktavuođas lea earret eará dehálaš addit sámi nuoraide vejolašvuođa oahppat guhtet guimmiineaset, ja guhtet guimmiideaset birra, buoridandihte diehtojođu sápmelaččaid birra sápmelaččaid gaskkas.	I den sammenheng er det bl.a. viktig å gi samisk ungdom anledning til å lære av og om hverandre, for å øke kunnskapen om samer blant samer.
Sámediggi bargá sihke oanehisáigge- ja guhkesáiggeperspektiivvas, ja máŋgga dásis, hábmendihte buriid bajásšaddaneavttuid sámi mánáide ja nuoraide. Sii galget oažžut vejolašvuođa ovdánahttit ja nannet iežaset sámi identitehta ja gullevašvuođa sámi servodahkii.	Sametinget arbeider kortsiktig og langsiktig, og på flere plan, for å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge, hvor de gis mulighet til å utvikle og styrke sin samiske identitet og tilhørighet til det samiske samfunn.
Dán barggus geahččalit váldit vuhtii ja juohkit dieđuid otná sámi servodaga máŋggabealatvuođa ja variašuvnnaid birra.	I dette arbeidet tilstrebes det å ta hensyn til, og spre kunnskap om, mangfoldet og variasjonene i det samiske samfunn i dag.
Sámediggi váikkuha doarjagiid bokte iešguđet ulbmiliidda ahte láhčojuvvojit arenat gos iešguđet guovlluid sámi nuorat besset deaivvadit, ja doaimmat mat dagahit ahte sámi nuorat buorebut dovdet sámi servodaga máŋggabealatvuođa.	Sametinget bidrar gjennom tilskudd til ulike formål til å tilrettelegge for arenaer hvor samisk ungdom fra ulike områder kan møtes, og til tiltak som også bidrar til å øke kunnskapen blant samisk ungdom om mangfoldet i det samiske samfunn.
Ovdamearkkat dása leat iešguđetlágan sámi / eamiálbmotfestiválat, sámi valáštallandoalut, doaibma- ja prošeaktadoarjagat sámi nuoraidorganisašuvnnaide, Sámi Váhnenfierpmádagat, Nuoraidbláđđi Š, Infonuorra Sápmi, ja earát.	Eksempler her er ulike samiske- / urfolksfestivaler, samiske idrettsarrangement, drifts- og prosjektstøtte til samiske ungdomsorganisasjoner, Samisk Foreldrenettverk, Ungdomsbladet Š, Infonuorra Sápmi, med mer.
Sámedikki jahkásaš nuoraidkonferánssa oasseulbmil lea doaibmat deaivvadanbáikin buot Norgga bealde sámi nuoraide, gos sii besset lonohallat vásáhusaid ja oaiviliid, čatnat oktavuođaid ja fierpmádaga.	Et av formålene med Sametingets årlige ungdomskonferanser er å være en arena hvor ungdom fra hele Sápmi på norsk side kan møtes og utveksle erfaringer og synspunkter, knytte kontakter og nettverk.
Nuoraidkonferánsa lea maiddái váikkuhan buoret ipmárdussii sámi nuoraid máŋggabealatvuođa birra.	Også tematisk har ungdomskonferansene bidratt til økt forståelse for mangfoldet blant samisk ungdom.
Sámedikki ovttasbargošiehtadusaid bokte iešguđet fylkkagielddaiguin lea buorre vejolašvuohta juohkit dieđuid sámi dili birra álbmogii, ja oččodit iešguđelágan arenaid gos sámi nuorat sáhttet deaivvadit.	Sametingets samarbeidsavtaler med ulike fylkeskommuner er gode utgangspunkt for å øke kunnskapen om samiske forhold generelt i befolkningen, og for å utvikle ulike arenaer for kontakt mellom samisk ungdom.
Sámediggeráđi mielas lea vuosttaš vuorus eanemus ávkkálaš kanaliseret diehto- ja guottuidduddjonbarggu vuoruheami, ja fierpmádathuksejeaddji doaimmaid, dasa ahte ain doalahit ja ovdánahttit doaimmaid mat dál juo gávdnojit nuoraid váste. Sámediggeráđđi háliida ahte Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi (SNPL) searvá dasa.	Sametingsrådet anser det som mest hensiktsmessig i første omgang å kanalisere innsatsen for kunnskaps- og holdningsskapende arbeid, og nettverkskapende virksomhet, gjennom fortsatt å bidra til å opprettholde og videreutvikle eksisterende tiltak for ungdom.
Sámediggeráđđi lea maiddái ovddidan ođđa ášši	Sametingsrådet vil involvere
Vuolláičála: _________________ / _________________ evttohusa SNPLii.	Sign: _________________ / _________________ Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) i dette.
SNPL searvá vejolaš fierpmádathuksejeaddji doaimmaid / nuoraiddoaimmaid hábmenbargui, lassin sin doibmii Sámedikki nuoraidkonferánssain.	SUPU tilbyr seg å bidra i arbeidet med utformingen av eventuelle nettverkskapende tiltak / virksomhet for ungdom, i tillegg til sitt arbeid med Sametingets ungdomskonferanser.
Sámediggeráđđi oaivvilda viidásit ahte maiddái almmolaš eiseválddiin lea ovddasvástádus dakkár diehto- ja guottuidduddjonbargguide, ja háliida dan oktavuođas čujuhit prošektii Sámi ofelaš.	Sametingsrådet er videre av den formening at det tilligger også offentlige myndigheter et ansvar for denne type kunnskaps- og holdningsskapende arbeid, og ønsker i den sammenheng å fremheve prosjektet med de Samiske veiviserne.
Evttohus 6: Sámi mánáidsuodjalusmánáid vuoigatvuođat	Forslag 6: Samiske barnevernbarns rettigheter
Maŋemus áiggi dáhpáhusat Finnmárkkus bidjet sámi mánáidsuodjalusa hástalusaid guovddážii.	Den siste tids hendelser i Finnmark aktualiserer utfordringene vi står overfor i samisk barnevern.
Sámediggeráđđi jáhkká ahte lea dárbu buoridit mánáidsuodjalusa fálaldaga sámi mánáide.	Sametingsrådet tror at det er nødvendig med en opprustning av det tilbudet barnevernet gir til samiske barn.
Sámi mánáin leat rievttit Norgga lága ja gaskariikkalaš konvenšuvnnaid bokte.	Samiske barn har rettigheter i norsk lov og i internasjonale konvensjoner.
Mánáidkonvenšuvdna art.30, mii dál lea laktojuvvon Norgga láhkii, lea badjelis Norgga lága.	Barnekonvensjonens art.30, som nå er inkorporert i norsk lovgivning, har forrang foran norsk lovgivning.
Das duođaštuvvojit sámi mánáid rievttit geavahit iežaset kultuvrra, giela ja osku.	Her stadfestes samiske barns rett til å bruke sin kultur, språk og religion.
ILO-konvenšuvnnas nr.169, art.25 duođaštuvvo sámi geavaheddjiid riekti oažžut dohkálaš dearvvašvuođabálvalusaid.	I ILOkonvensjon nr.169, art.25 stadfestes samiske brukeres rett til tilfredsstillende helsetjenester.
Sámelága § 3-5 čuožžu ges ahte mánáin geat orrot sámegiela hálddašanguovllus, lea riekti oažžut sámegiel bálvalusa dearvvašvuođa- ja sosiálaásahusain.	I sameloven § 3-5 gis barn bosatt i forvaltningsområdet for samisk språk, rett til å bli betjent på samisk i helse- og sosialinstitusjoner.
Dat mearkkaša ahte mánás gii lea eret sámegiela hálddašanguovllus, lea riekti beassat mánáidsuodjalusásahussii gos lea sámegiel giellagelbbolašvuohta.	Det vil si at et barn fra forvaltningsområdet har rett til en barneverninstitusjon med samisk språkkompetanse.
Sámi mánát dárbbašit ja sis lea riekti oažžut dakkár fálaldaga mánáidsuodjalusas mii lea heivehuvvon sin gillii ja kultuvrii.	Samiske barn har behov for og rett til et tilbud i barnevernet tilpasset deres språk og kultur.
Riikka eiseválddiin lea ovddasvástádus fállat sámi mánáide doaimma mii lea heivehuvvon dan gillii ja kultuvrii.	Nasjonale myndigheter har ansvar for å gi samiske barn et tjenestetilbud tilpasset eget språk og kultur.
Suohkaniid mánáidsuodjalusat fertejit doaibmat nu ahte sáhttet fuomášit ja dustet mánáid maid ballet eallit váivves dahje várálaš diliin.	Barnevernet i kommunene må settes i stand til å kunne fange opp barn som lever under bekymringsverdige forhold.
Lea hui dehálaš hukset sámi giella- ja kulturgelbbolašvuođa Mánáid-, nuoraid- ja bearašetáhtas, davvi regiovnnas.	Det er avgjørende at det bygges opp samisk språk- og kulturkompetanse i Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten), region nord.
Dat regionkantuvra lea ožžon earenoamáš ovddasvástádusa sámi mánáide, Ráđđehusa doaibmaplána Máŋggabealatvuohta ja ovttadássásašvuohta 2002-2005 mielde.	Dette regionkontoret har fått spesielt ansvar for samiske barn, iflg. Regjeringens handlingsplan Mangfold og Likeverd 2002-2005.
Gelbbolašvuohta mii das huksejuvvo boahtá ávkin báikkálaš mánáidsuodjalussii.	Kompetansen som bygges opp her vil det lokale barnevern kunne dra nytte av.
Dál ferte hui garrasit bargat dan ala ahte háhkat eanet dustehusruovttuid ja fáhkkaásahusaid gos lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta, vai hehttet dan ahte mánát geat biddjojit dustehusruovttuide šaddet guođđit iežaset vuođđo kulturbirrasa.	Det må gjøres et omfattende rekrutteringsarbeid for å skaffe flere samiske fosterhjem og akuttinstitusjoner med samisk språk og kulturkompetanse, slik at vi unngår at samiske barn som plasseres i fosterhjem sendes ut av sitt opprinnelige kulturelle miljø.
Mánáidsuodjalusa ovdánahttinguovddáš Romssas dárbbaša fásta ekonomalaš rámmaid Mánáid- ja bearašdepartemeanttas vai besset joatkevaččat bargat dan suorggis.	Barnevernets utviklingssenter i Tromsø trenger faste økonomiske rammer fra Barne- og familiedepartementet for å kunne drive et kontinuerlig arbeid på dette feltet.
Sámediggi lea máŋga jagi dorjon Mánáidsuodjalusa ovdánahttinguovddáža prošeaktaruđaiguin metodaovdánahttimii sámi mánáidsuodjalusa váste.	Sametinget har støttet Barnevernets utviklingssenter med prosjektmidler til metodeutvikling innenfor samiske barnevern i flere år.
Dát gelbbolašvuohta ferte fievrriduvvot mánáidsuodjalusa fágabargiide.	Denne kompetansen må videreføres til fagarbeidere innenfor barnevernet.
Sámi mánáid dilli go deaivvadit mánáidsuodjalusain váldui áššin čoahkkimis Mánáidáittardeddjiin 07.03.06.	Situasjonen for samiske barn i møte med barnevernet ble tatt opp i møte med Barneombudet 07.03.06.
Viidáseappot lea Sámediggeráđđi reivvestis beaiváduvvon 13.03.06 Mánáid- ja dásseárvoministarii Karita Bekkemellem bivdán čoahkkima gos sámi mánáid deaivvadeapmi mánáidsuodjalusain lea okta fáddá.	Videre har Sametingsrådet i brev av 13.03.06 til Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem bedt om et møte hvor samiske barns møte med barnevernet er ett av temaene.
Evttohus 7: Diehtojuohkin boazodoallovuoigatvuođaid birra	Forslag 7: Informasjon om reindriftsrettigheter
Sámediggeráđđi diehtá ahte boazodoalu dábálaš vuodjinlohpi siskkobealde boazoguohtunorohaga lea čadnon doibmii.	Sametingsrådet er kjent med at reindriftens generelle kjøreløyve innenfor sitt reinbeitedistrikt er knyttet opp mot driften.
Dat mearkkaša ahte vuodjin boraspire bivddu dihte, ii definerejuvvo boazodoallo doaibmabargun.	Det innebærer at å kjøre skuter i forbindelse med jakt og felling av rovvilt ikke defineres som driftstiltak.
Sámediggeráđđi lea ovttaoaivilis dasa ahte jus boazodoalli oažžu vahátnávddi goddinlobi, siskkobealde su boazoguohtunorohaga, de ii galggaše dárbbašit ohcat vuodjinlobi mii sus juo lea boazodoallin.	Sametingsrådet er enig i at dersom en reindriftsutøver får fellingstillatelse på skadedyr innefor sitt reinbeitedistrikt, skulle det være unødvendig å måtte søke om kjøreløyve utøver den tillatelsen man allerede har som reindriftsutøver.
Sámediggeráđđi áigu čuovvolit dán ášši Direktoratet for naturforvaltning ektui ja guoskevaš regionálalaš boraspireládvegottiid bokte.	Sametingsrådet vil følge opp denne saken i forhold til Direktoratet for naturforvaltning og gjennom de aktuelle regionale rovviltutvalgene.
Evttohus 8: Sápmelaččaid váksun čearddalašvuođa vuođul berre dutkojuvvot !	Forslag 8: Etnisk overvåking av samefolket må granskes !
Sámediggeráđđi lea máŋgii divvon gažaldaga sápmelaččaid politihkalaš vákšuma birra čearddalašvuođa vuođul Ráđđehussii.	Sametingsrådet har flere ganger tatt opp spørsmålet om politisk overvåking av samer på etnisk grunnlag med regjeringen.
Sápmelaččaid vákšun čearddalašvuođa vuođul lea hirbmat dehálaš ášši.	Spørsmålet om overvåking av samer på etnisk grunnlag er en meget viktig sak.
Danne lea Sámediggeráđđi reivvestis beaiváduvvon 15.05.06 stáhtaráđđái Knut Storberget bivdán ráđđehusa	Sametingsrådet har derfor i brev av 15.05.06 til statsråd Knut Storberget anmodet om at regjeringen igangsetter særskilte undersøkelser for å redegjøre hvorvidt det har forekommet overvåking av samer på etnisk grunnlag.
Ráđđi bivddii ahte ásahuvvošii lávdegoddi man mandáhtta lea guorahallat vákšunpolitiijaid vákšumiid eaŋkilsápmelaččain, sámi ásahusain ja organisašuvnnain.	Rådet har bedt om at det opprettes et utvalg med mandat å granske overvåkingspolitiets overvåking av enkeltsamer, samiske institusjoner og organisasjoner.
Reivves deattuha Sámediggeráđđi man dehálaš lea ahte mii leat ožžon čuvgii dáruiduhttima čiegus beali.	I brevet understreker Sametingsrådet betydningen av at vi får tatt et oppgjør med den skjulte siden av fornorskningen.
Reivves maiddái aiddostahttojuvvui ahte dát lea riikka eiseválddiid ovddasvástádus, ja vuođus lea ahte dakkár vákšun lea juoga maid dálá ráđđehus vejolaččat áigu šállošit.	Det presiseres at dette er et ansvar som tillegger landets myndigheter, og legger til grunn at en slik overvåkning er noe dagens regjering eventuelt vil beklage.
Evttohus 9: NAV ođastus (ođđa bargo- ja čálgohálddašeapmi)	Forslag 9: NAV reformen (ny arbeids- og velferdsforvaltning)
NAV – ođastus lea okta dain stuorámus čálgoođastusain maii Norggas lea čađahuvvome.	NAV – reformen er en av de største velferdsreformene som er i ferd med å gjennomføres i Norge.
Sámediggeráđi mielas lea dehálaš ahte sámi álbmoga sámegiela- ja kulturgelbbolašvuohta gozihuvvo ođastusas.	Sametingsrådet er opptatt av at samiske befolkningen blir ivaretatt med samisk språk- og kulturkompetanse i reformen.
Geatnegasvuođat mat Norggas leat sápmelaččaide eamiálbmogin, gáibidit proseassa ođastusas mii sihkkarastá sámi geavaheddjiid.	De forpliktelsene Norge har overfor samene som urfolk, tilsier at det bør være en prosess i reformen som sikrer de samiske brukerne.
Seammaládje geatnegahttet Sámelága giellanjuolggadusat ođđa etáhta hálddašit sámegiela.	Likeledes forplikter samelovens språkregler den nye etaten i forhold til å inneha samisk språkkompetanse.
Sámi ealáhusat, earenoamážit boazodoallu, gávdnojit olu suohkaniin.	De samiske næringene, spesielt reindrifta, er lokalisert til flere kommuner.
Leat maiddái olu sámi geavaheaddjit geain lea reálagelbbolašvuohta ovdalii formálagelbbolašvuođa.	Likeledes er det mange samiske brukere som har en stor grad av realkompetanse fremfor formalkompetanse.
Dát bealit dahket ahte dan ođđa etáhtas leat earenoamáš hástalusat go guoská sámi guovlluide.	Disse forholdene tilsier at den nye etaten stilles overfor spesielle utfordringer i de samiske områdene.
Sámediggeráđđi diehtá ahte Ávjovári eamiálbmotregiovdna lea ohcan doaibmat ođđa ođastusa pilotkantuvran.	Sametingsrådet er kjent med at Avjuvarre urfolksregion har søkt om å bli pilotkontor i den nye reformen.
Dat livččii dehálaš ovddidandihte oktasaš gelbbolašvuođa das ahte movt vuhtiiváldit sámegiela, kultuvrra ja servodateallima ođđa etáhtas.	Dette vil være viktig for å utvikle en felles kompetanse i hvordan ivareta samisk språk, kultur og samfunnsliv i den kommende etaten.
Oktasaš fokus eamiálbmotregiovnnas veahkeha sirdit gelbbolašvuođa eará sámi guovlluide.	Felles fokus fra urfolksregionen vil gjøre det enklere å overføre kompetanse til andre samiske områder.
Sámediggeráđđi bivddii reivvestis Bargo- ja searvadahttindepartementii beaiváduvvon 10.05.06 ahte Ávjovári eamiálbmotregiovnna ohcan dohkkehuvvo, ja ahte regiovdna oažžu státusa pilotkantuvran.	Sametingsrådet har i brev av 10.05.06 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet bedt om at søknaden fra Avjuvarre urfolksregion imøtekommes, og at regionen får status som pilotkontor.
Dat ášši čuovvoluvvo čoahkkimis gaskal Sámedikki ja Bargo- ja searvadahttindeparteamenta 30.06.06.	Denne saken vil bli fulgt videre opp i møte mellom Sametinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet 30.06.06.
Evttohus 10: Sámi mediafoandda ásaheapmi – Beaivválaš sámi aviisa vuosttaš mihttomearrin	Forslag 10: Etablering av samisk mediefond – Samisk dagsavis første milepæl
Sámediggeráđđi háliida guovdilastit sámi media ovdánahttima.	Sametingsrådet vil sette fokus på utvikling av samisk media.
Earret eará mielddisbuktá dat ahte áigu bargat dan ala ahte sámi preassadoarjja stuoriduvvo, ja ulbmil lea ásahit sámi beaiveaviissa.	Blant annet innebærer dette å arbeide for å øke den samiske pressestøtten med formål om etablering av samisk dagsavis.
Sámediggeráđđi áigu fargga ságastallat Kultur- ja girkodepartemeanttain sámi media ovdánahttima birra oppalaččat, ja eareoamážit eanet preassadoarjaga dárbbu birra.	Sametingsrådet vil i nær fremtid etablere dialog med Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med utvikling av samisk media generelt og behovet for økt pressestøtte spesielt.
Evttohus 1, áirras Willy Ørnebakk, BB:a sámediggejoavku	Forslag 1, representant Willy Ørnebakk, Arbeiderpartiets sametingsgruppe
Sámediggi čujuha dan stuorra beroštupmái maid bargiid bargobiras lea ožžon, ja ráfehisvuhtii organisašuvnnas Sámedikki hálddahuslaš nuppástuhttima geažil.	Sametinget viser til den store oppmerksomheten omkring de ansattes arbeidsmiljø, og til uroen i organisasjonen i forbindelse med den administrative omstillingen i Sametinget.
Sámediggi bivdá Sámediggeráđi 2006 čakčamánu dievasčoahkkimis bidjat ovdan raportta daid doaibmabijuid birra mat leat čađahuvvon buoridan dihtii bargobirrasa, ja čuovvolan dihtii bargobirasiskkadeami.	Sametinget ber om at Sametingsrådet, i plenumsmøtet i september 06, legger fram en rapport om de tiltak som er iverksatt og som er planlagt gjennomført, for å bedre arbeidsmiljøet, og for å følge opp arbeidsmiljøundersøkelsen.
Evttohus 2, áirras Willy Ørnebakk, BB:a sámediggejoavku	Forslag 2, representant Willy Ørnebakk, Arbeiderpartiets sametingsgruppe
Sámedikki presideanta geavahii Sámedikki sárdnestuolu 2006 guovvamánu dievasčoahkkimis moaitit bargi.	Sametingspresidenten anvendte Sametingets talerstol til å påtale en ansatt under plenumsmøtet i februar 06.
Presideantta doaibmavuohki rihkku parlamentáralaš geavada.	Presidentens handlemåte er et brudd på parlamentarisk praksis.
Sámediggi mearkkaša ahte Sámedikki presideanta ii leat šállošan doaibmavuogis Sámedikki sárdnestuolus.	Sametinget konstaterer at Sametingspresidenten ikke har beklaget sin handlemåte fra Sametingets talerstol.
Sámediggi šálloša dan, ja háliida dáinna lágiin dievaslaččat dovddahit šálu dán dáhpáhusa geažil.	Sign: _________________ / _________________ Sametinget beklager dette, og vil på denne måten samlet gi uttrykk for sin beklagelse for det inntrufne.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 40 čoahkis.	Av 43 representanter var 40 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Willy Ørnebakk evttohus 1 hilgojuvvui 21 jienain.	ŽWilly Ørnebakks forslag 1 ble forkastet med 21 stemmer.
19 jienastedje beali.	19 stemte for.
Willy Ørnebakk evttohus 2 hilgojuvvui 21 jienain.	ŽWilly Ørnebakks forslag 2 ble forkastet med 21 stemmer.
19 jienastedje beali.	19 stemte for.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
17 Lene Hansen 18 Anne Dalheim 19 Vibeke Larsen 20 Miriam Paulsen 21 Olaf Eliassen 22 Bjarne Store-Jakobsen 23 Willy Ørnebakk 24 Johan Mikkel Sara 25 Anders Urheim 26 Per Edvin Varsi 27 Terje Tretnes 28 Maja Lisa Kappfjell 29 Jánoš Trosten Willy Ørnebakk, čoahkkinortnegii Josef Vedhugnes, čoahkkinortnegii 30 Bjarne Store-Jakobsen 31 Jarle Jonassen 32 Aili Keskitalo, áššejođiheaddji Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii	Sign: _________________ / _________________ Synnøve Solbakken-Härkönen 10 Willy Ørnebakk 11 John Harald Skum 12 Per Ivar Henriksen 13 Ann-Mari Thomassen 14 Kirsti Guvsám 15 Gunn-Britt Retter 16 Maja Lisa Kappfjell 17 Lene Hansen 18 Anne Dalheim 19 Vibeke Larsen 20 Miriam Paulsen 21 Olaf Eliassen 22 Bjarne Store-Jakobsen 23 Willy Ørnebakk 24 Johan Mikkel Sara 25 Anders Urheim 26 Per Edvin Varsi 27 Terje Tretnes 28 Maja Lisa kappfjell 29 Jánoš Trosten Willy Ørnebakk, til forretningsorden Josef Vedhugnes, til forretningsorden 30 Bjarne Store-Jakobsen 31 Jarle Jonassen 32 Aili Keskitalo, saksordfører Jánoš Trosten, til forretningsorden
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvo diehtun.	Sametingsrådets beretning ble tatt til orientering.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 30.05.06 dii. 15.40.	Behandlingen av saken ble avsluttet 30.05.06 kl.15.40.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 16/06	Sak 16/06
Gažaldagat Sámedikkeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul	Spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11
Arkiva	Arkiv
Arkiiváššenr.	Arkivsaksnr..
Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 30. b. 2006 dii. 15.40.	Saken påbegynt tirsdag 30.05.06 kl. 15.40
Nr Beavi Geas / Geasa Tihttal	dato Avsender / MottakerTittel
22.04.05 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Oktagaslaš oahpahusvuoigatvuohta sámi oahppiide 22.05.06 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Oarjelsámegiela doaibmaplána ja doaibmaprográmma 22.04.05 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Giellatjiehppe	sametingsgruppe Sildekvoter til Nord-Norske lokalsamfunn
22.05.06 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Sallitbivdoearit Davvi-Norgga báikegottiin	23.05.06Representant Willy Ørnebakk, APs
23.05.06 Áirras Willy Ørnebakk, BB:a sámediggejoavku Lea go Sámediggeráđđi árvvoštallan fas rahpat vejolašvuođa beassat njuolga geahččat dokumeanttaid Sámedikki poastalisttain, ja goas sáhttet geavaheaddjit vuordit ahte njuolgga geahččan dahkkojuvvo almmolaččat vejolažžan ?	sametingsgruppe Har Sametingsrådet vurdert å gjenåpne direkte
23.04.05 Áirras Vibeke Larsen, BB:a sámediggejoavku Vejolašvuohta dárkkistit ekonomiija maŋŋel go Sámediggi lea váldán atnui ođđa ekonomivuogádaga.	23.04.05Representant Vibeke Larsen, APs
II Evttohusat ja mearkkašumit	sametingsgruppe Muligheten for økonomikontroll etter
Gažaldat 1, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	implementeringen av det nye økonomisystemet i
Oktagaslaš oahpahusvuoigatvuohta sámi oahppiide Skábmamánu dievasčoahkkimis 2002 ovddidii Bargiidbellodaga sámediggejoavku, doarjagiin Olgešbellodagas, Johttisámiid listtus ja Sámiid Válgalihtus, čuovvovaš lasseevttohusa – mii dohkkehuvvui ovttajienalaččat – meannudettiin ášši 46/2002 Sámi oahpahus olggobealde hálddašanguovllu;	II Forslag og merknader
” Sámediggi gáibida ahte Oahpahuslága § 6.2 rievdaduvvo nu ahte buot sámi mánát – beroškeahttá ássanbáikkis – sihkkarastojuvvojit vuoigatvuođa oahpahussii sámegielas ja sámegillii.	Spørsmål 1, representant Anders Urheim, APs sametingsgruppe
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ ” Sametinget krever at Opplæringsloven § 6.2 endres til at alle samiske barn - uavhengig av bosted - sikres individuell rett til opplæring i og på samisk.
Sámediggi áigu sierra áššin ovddidit evttohusa Oahpahuslága árvvoštallama ja rievdadusa birra. ”	Sametinget vil som egen sak fremme forslag om evaluering og endring av Opplæringsloven. ”
Sámedikki ovttajienalaš mearrádus lea dieđusge váldojuvvon mielde 1. kapihttalii; Láhkavuođđu.	Sametingets enstemmige vedtak er naturlig nok tatt inn under kapittel 1; Lovgrunnlag.
Guovvamánu dievasčoahkkimis 2003 jearai vuolláičálli Sámediggeráđis mo ráđđi lea čuovvolan bajábealde namuhuvvon dievasčoahkkinmearrádusa.	Under plenum i februar 2003 stilte undertegnede spørsmål til Sametingsrådet om hva rådet har foretatt seg for å følge opp ovennevnte plenumsvedtak.
Dát vuosttažettiin danne go dalle čuožžilii oalle moivi go Sámediggeráđđi ovddidii Stuorradikki gielddalávdegoddái dievasčoahkkima mearrádusa ráđi evttohussan, muhto maiddái gažaldat mo ráđđi lea čuovvolan ovttajienalaš dievasčoahkkinmearrádusa.	Dette primært på grunnlag av at det da oppstod betydelig forvirring da Sametingsrådet presenterte overfor Stortingets kommunalkomite rådets innstilling som plenums vedtak, men også spørsmål om hva rådet har gjort for å følge opp det enstemmige plenumsvedtaket.
Dát lei váldoduogáš mu dalá gažaldahkii.	Dette var hovedbakgrunnen for mitt spørsmål da.
Sámediggeráđđi vásitidii dalle ahte ” (..)	Sametingsrådet svarte da at ” (..)
danne ii sáhte Sámediggeráđđi oaidnit ahte ráđđi ii leat bargan dievasčoahkkinmearrádusa mielde.	Sametingsrådet kan derfor ikke se at rådet ikke har handlet i henhold til plenumsvedtaket.
Gieldalávdegoddi lea fuomášahttojuvvon ahte sii dál ieža leat ožžon referáhta ráđi evttohusas áššis 34/02 eaige dievasčoahkkima mearrádusa.	Kommunalkomiteen er gjort oppmerksom på at de selv nå har fått referert rådets innstilling i sak 34/02 og ikke vedtaket fra plenum.
Sámediggeráđđi lea refereren ráđi evttohusa áššis 34/02, mii dadjá;	Dette vil i følge våre opplysninger bli gjort kjent for Stortinget ” - og rådet henviser da til at den daværende Kommunalkomiteen er gjort oppmerksom på at Sametingsrådet har referert til rådets innstilling i sak 34/02, som lyder;
Sámediggi oaivvilda ahte prinsihpalaččat berre buot oahppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan, leat lága vuođul vuoigatvuohta sámegiel oahpahussii.	” Sametinget mener at prinsipielt bør alle elever med samisk som førstespråk ha lovfestet rett til opplæring på samisk.
Sámediggi ii áiggo dattetge geavatlaččat čađahahtti sivaid geažil dán vuoru gáibidit oktagaslaš vuoigatvuođa oahpahussii sámegillii., muhto ahte Oahpahuslága § 6-2, 2. lađas, rievdaduvvo nu ahte galget dušše leat uhcimusat 5 oahppi gielddas geat sáhttet gáibidit oahpahusa sámegillii, ja geain lea vuoigatvuohta dakkár oahpahussii nu guhká go lea uhcimusat 3 oahppi joavkkus..	Sametinget vil imidlertid på grunn av praktiske gjennomførbare årsaker ikke i denne omgang kreve en individuell rett til opplæring på samisk, men at Opplæringsloven § 6-2, 2. ledd, endres slik at det kun skal være minst 5 elever i en kommune som kan kreve opplæring på samisk, og har rett til slik opplæring så lenge det er minst 3 elever i gruppa. ”.
Sámediggeráđđi biehttalii dalle ahte sii leat hilgon dievasčoahkkima mearrádusa, muđui dat livččii lean hui duođalaš.	Sametingsrådet avviste da at man har tilsidesatt plenums vedtak, noe som i motsatt fall ville vært meget alvorlig.
Go Sámediggeráđđi ii lean vel čuovvulan mearrádusa, de ovddidii vuolláičálli ođđa gažaldaga ráđđái, dál guovvamánu dievasčoahkkimis 2004.	På grunn av at vedtaket fortsatt ikke var fulgt opp av Sametingsrådet, fremmet undertegnede på nytt spørsmål til rådet, nå under februar-plenum 2004.
Seamma gažaldat geardduhuvvui, gč. 3. čuoggá.	Samme spørsmål ble gjentatt, jf. punkt 3.
Ráđđi ii vástidan čálalaš gažaldahkii vástádusastis, ja mus lea dalle duođalaš ágga vel oktii ovddidit seamma gažaldaga – dál goalmmát háve:	Rådet unnlot å svare på det skriftlige spørsmålet i sitt svar, og jeg finner derfor alvorlig grunn til atter å reise samme spørsmål – for tredje gang nå:
Maid lea Sámediggeráđđi dahkan čuovvolit dán ovttajienalaš mearrádusa ?	1. Hva har Sametingsrådet gjort for å følge opp dette enstemmige vedtaket ?
2.	2.
Dievasčoahkkima mearrádusas áššis 46/02 mearridii Sámediggi ovttajienalaččat ahte ” Sámediggi áigu sierra áššin ovddidit evttohusa Oahpahuslága árvvoštallama ja rievdadusa birra.”- mii muđui lea refererejuvvon dikki jahkedieđáhusain jna..	I vedtaket i plenum sak 46/02 vedtok Sametinget enstemmig at ” Sametinget vil som egen sak fremme forslag om evaluering og endring av Opplæringsloven.”- som øvrig er referert til i tingets årsmeldinger m.v..
Mii lea sivvan dasa go ráđđi ii čuovvul dievasčoahkkima mearrádusaid ?	Hva ligger bak at rådet ikke følger opp plenums vedtak ?
Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus	Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11
Sámediggeráđđi doarju ollásit jagi 2002 dievasčoahkkinmearrádusa ja bargá oktilaččat rievdadit oahpahuslága.	Sametingsrådet stiller seg helt og fullt bak plenumsvedtaket fra 2002 og arbeider kontinuerlig for å endre opplæringsloven.
Dievasčoahkkinmearrádusa sierračáláhus sáddejuvvui dalá Oahpahus- ja dutkandepartementii ja meannuduvvui máŋga hálddahuslaš ja politihkalaš čoahkkimis Sámedikki ja fágadepartmeantta gaskkas.	Særutskrift av plenumsvedtaket er sendt til daværende Utdannings- og forskningsdepartement og behandlet på flere administrative og politiske møter mellom Sametinget og fagdepartementet.
Sámediggi celkkii čuovvovaččat NOU 2003:16 - I første rekke.	I forbindelse med uttalelsen til NOU 2003:16 - I første rekke.
Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, oktavuođas:	Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, uttalte Sametinget følgende:
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Juovlamánus 2004 doalai dalá Oahpahus- ja dutkandepartemeanta gulaskuddama oahpahuslága ja friijaskuvlalága birra.	I desember 2004 avholdt daværende Utdannings- og forskningsdepartementet ei høring om opplæringsloven og friskoleloven.
Gulaskuddancealkámušastis geardduhii Sámediggi ođđasis jagi 2002 dievasčoahkkinmearrádusa ahte sámi oahppiin galgá leat oktagaslaš vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas ja sámegillii.	I sin høringsuttalelse gjentok Sametinget på nytt plenumsvedtaket fra 2002 om at samiske elever skal ha individuell rett til opplæring i og på samisk.
Maŋimusat ođđajagimánu 16. b. 2006 dollojuvvui čoahkkin sámediggepresideantta ja Máhttodepartemeantta stáhtačálli gaskkas mas dát fáddá váldojuvvui erenoamážit ovdan.	Senest den 16. januar 2006 ble det avholdt møte mellom sametingspresidenten og statssekretæren i Kunnskapsdepartementet der dette temaet ble tatt opp eksplisitt.
Presideanta ovddidii dalle gáibádusa rievadit oahpahuslága vai sámi oahppit ožžot oktagaslaš vuoigatvuođa oahpahussii sámegillii.	Presidenten la da fram krav om endring av opplæringsloven slik at samiske elever gis individuell rett til opplæring på samisk.
Sámediggeráđđi ráhkada dál stuorát juridihkalaš čilgejumi máŋga suorgái oahpahuslágas mat erenoamážit gusket sámi oahppiide.	Sametingsrådet utarbeider nå en større juridisk redegjørelse for flere områder av Opplæringsloven som spesielt berører samiske elever.
Danne lea Sámediggeráđđi dovddahan ahte Sámediggi háliida čađahit ráđđádallamiid departemeanttain dán áššis.	Sametingsrådet har derfor signalisert at Sametinget ønsker å gjennomføre nye konsultasjoner med departementet om denne saken.
Gažaldat 2, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Spørsmål 2, representant Anders Urheim, APs sametingsgruppe
Oarjelsámegiela doaibmaplána ja doaibmaprográmma	Hovedmål for Sametingets politikk i det sørsamiske samfunnet er:
Sámedikki mearrádus lei ahte giella, kultuvra ja oahpahus galget leat vuoruhuvvon suorggit oarjelsámi guovllu sápmelaččaide.	” å styrke og videreføre det sørsamiske språket, identitet, kultur og samiske samfunn ved å gi samene i området muligheter til kulturutfoldelse og næringsutvikling på egne premisser ”.
Doaibmaplána konkretiserejuvvui 12 váldočuoggái bokte; giellaguovddážat, kulturguovddážat ja dávvirvuorkkát, oarjelsámi teáhter, nissonfierpmádat ja nuoraidbargu, Interreg, oarjelsámegiella, oahpahus ja gelbbolašvuohta, duodji, boazodoallu ja oarjelsámi guovlluid areála, duođaštusat ja dutkan, media ja ovttasbargošiehtadusat gaskal Sámedikki ja guoskevaš njeallji	Sametinget står overfor en særlig stor utfordring med å sikre og videreføre samisk kultur, næringer, språk og samfunnsliv i det sørsamiske området. ”
Vuolláičála: _________________ / _________________ fylkkagieldda.	Sametingets vedtak var at språk, kultur og utdanning skal være prioriterte innsatsområder for samene i det sørsamiske området.
Dievasčoahkkima 01/05 oktavuođas - guovvamánu 2005 – ovddidii vuolláičálli evttohusa 10-jagi doaibmaprográmma oarjelsámegiela, kultuvrra ja identitehta ektui.	I forbindelse med plenum 01/05 – februar 2005 – fremmet undertegnede forslag om 10-årig handlingsprogram for sørsamisk språk, kultur og identitet.
Evttohusa váldosisdoallu lea ahte Sámediggi berre váldit ovddasvástádusa das ja váikkuhit dan ahte barggu čuovvoleapmi lea systemáhtalaš ja oktilaš go guoská oarjelsámi giela, kultuvrra ja identitehta ealáskahttimii.	Kjernen i forslaget er at Sametinget bør ta initiativ til og bidra til at det gjennomføres en systematisk og kontinuerlig oppfølging av arbeidet med revitalisering av sørsamisk språk, kultur og identitet.
Dán ferte geahččat (unnimusat) logijagi perspektiivvain, jos oarjelsámegiella galgá bissut boahtteáiggis, geahča raporttaid, ja ahte Sámediggi ferte vuolggahit jurdaga ahte álggahuvvo logijagi doaibmaprográmma oarjelsámi giela ja kultuvrra ektui.	Dette bør sees (minst) i et tiårig perspektiv hvis sørsamisk språk skal overleve i fremtiden, jfr. Rapporter, og at Sametinget må ta initiativ til at det igangsettes et tiårig handlingsprogram rettet mot sørsamisk språk og kultur.
Váldoulbmiliin ferte leat oarjelsámegiela nannen ja ealáskahttin.	Hovedmålsettingen må være å styrke og revitalisere sørsamisk språk.
Dievasčoahkkimis mii čuovui čujuhii Sámediggeráđđi ovttasbargošiehtadusaide gaskal Sámedikki ja fylkkagielddaid Norlánda, Davvi- ja Lulli-Trøndelága ja Hedmárkku mat vuolláičállojuvvojedje guovvamánu 11. b. 2005.	Sametingsrådets tilsvar påfølgende plenum var henvisning til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark som ble undertegnet 11.
Doppe čuožžu ahte bealit geatnegahttet aktiivvalaččat oasseovddasvástidit sámi kultuvrra, giela ja servodateallima sihkkarastima ja ovdánahttima, ja ahte šiehtadusa bokte lea beliin geatnegasvuohta bargat dan ala ahte ollislaš oahppomannolaga galgá leat vejolaš čađahit sámegillii.	Sign: _________________ / _________________ februar 2005, der partene forpliktes til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk kultur, språk og samfunnsliv, og at gjennom avtalen er partene forpliktet til å arbeide for at det skal bli mulig å gjennomføre et helhetlig utdanningsforløp i samisk.
Bealit áigo maiddái fátmmastit stáhta ja suohkana eiseváldiid dán bargui.	Partene vil også involvere statlige og kommunale myndigheter i dette arbeidet.
Oarjelsámegiella ja kultuvra lea hui heajos dilis.	Sørsamisk språk og kultur er svært marginalisert.
Danne mun oainnán dárbbašlažžan jearrat čuovvovaš gažaldaga Sámediggeráđis:	Jeg tillater meg derfor å stille følgende spørsmål til Sametingsrådet:
Movt lea Sámediggeráđđi geahččalan ollašuhttit oarjelsámegiela mearriduvvon doaibmaplána ja oarjelsámi giela, kultuvrra ja identitehta ealáskahttima ?	Hva har Sametingsrådet gjort for å oppfylle vedtatte sørsamiske handlingsplan og revitalisering av sørsamisk språk, kultur og identitet ?
Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11
Sámediggeráđđi čujuha dasa ahte dohkkehuvvon máttasámi doaibmaplánas ja doaibmaprográmmas leat ollu vuoruhuvvon doaibmabijut politihkkahábmemis máttasámi guovllu várás.	Sametingsrådet viser til at vedtatt sørsamisk handlingsplan og handlingsprogram omfatter et bredt spekter av prioriterte tiltak for politikkutforming for det sørsamiske området.
Máttasámi doaibmaplána ja doaibmaprográmma lea dokumeanta maid Sámediggi geavaha politihkkahábmemii iešguđet surggiin máttasámi guovllu várás.	Sørsamisk handlingsplan og handlingsprogram er et dokument som Sametinget bruker for politikkutformingen innen de ulike områdene for det sørsamiske området.
Sámediggeráđđi čujuha maid dasa ahte dievasčoahkkin lea ovdal meannudan iešguđet oasseplánaid muhtun surggiin mat lea mielde ollašuhttimin dohkkehuvvon máttasámi doaibmaplána.	Sametingsrådet viser også til at plenum har tidligere behandlet ulike delplaner for enkelte sektorer som har innvirkning til å oppfylle vedtatte sørsamisk handlingsplan.
Čujuhuvvo vel dasa ahte doaibmaplána lea konkretiserejuvvon 12 čuoggáin, ja maiddái Sámedikki ja guoskevaš fylkkasuohkaniid gaskasaš ovttasbargošiehtadussii.	Det vises også til at handlingsplanen er konkretisert gjennom 12 punkter, samt samarbeidsavtale mellom Sametinget og de berørte fylkeskommuner.
Dakkár konkrehta doaibmabijuid ovdamearkan sáhttá namuhit:	Som noen eksempler på konkrete tiltak kan nevnes:
- Investerenruđaid oččodeapmi girjebussiide, mas máttasámi girjebusse lea vuosttaš	- Opprettelsen av samisk språksenter på Røros - Bortfall av studieavgift for studenter ved høgskolen i Nord-Trøndelag for studenter som leser samisk - Arbeidet for investeringsmidler for bokbusser, der sørsamisk bokbuss er den første nyinvesteringen
Gažaldat 3, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Spørsmål 3, representant Anders Urheim, APs sametingsgruppe
Dievasčoahkkinášši 09/05 Giellaiskkadeapmi 2004 gieđahallamis mearridii Sámediggi ovttajienalaččat čuovvovačat Bajásšaddan- ja oahpahuslávdegotti mearrádusevttohusa vuođul: ” Sámediggi buktá čuovvolan- ja vuoruhannotáhta gielladieđáhusa ektui mas maiddái árvvoštallá čuovvovaš čuoggáid (dan vuolde):	Under behandlingen av plenumsak 09-05 Språkundersøkelsen 2004, vedtok Sametinget enstemmig følgende, etter enstemmig innstilling fra Oppvekst- og utdanningskomiteen: ” Sametinget kommer med et oppfølgings- og prioriteringsnotat i forhold til språkmeldingen hvor også følgende punkter tas med i vurderingen (herunder):
” Gielletjiehppe-ortnet heivehuvvo nu, ahte jus dárbbašlaš, sáhttá dat dahkkot fásta lasseortnegin sámegieloahpahussii, erenoamážit julev- ja oarjelsámi guovlluin. ”	” Gielletjiehppeordningen tillempes, slik at om nødvendig kan dette gjøres til fast supplement til samiskopplæringen, særskilt i lule- og sørsamisk område. ”
Dievasčoahkkináššis 11/05 (guovvamánus 2005) evttohin mun evttohusa ressursaskuvllaid / gelbbolašvuođaguovddážiid birra julevsámi guvlui Norgga bealde mas muitaluvvo sámi skuvllaid heajos dili birra, erenoamážit unnán sámegiel oahppogirjjiid ja čáppágirjjálaš girjjiid birra.	Under plenum sak 11/05 (februar 2005) fremmet undertegnede forslag om ressursskoler / kompetansesentra i lulesamisk område på norsk side, der det redegjøres for samiske skolers prekære situasjon, særskilt med hensyn til svært få lærebøker og skjønnlitteratur på sitt språk.
Julevsámegiela heajos dili dihte lea erenoamáš dehálaš láhčit dili buriid ja buvttadeaddjis oahpponeavvodoaimmahagaide ja bidjat ressursaid dakkár doaimmaide.	På grunnlag av den prekære situasjonen for lulesamisk språk, er det særskilt viktig at det tilrettelegges for gode og produktive læremiddelverksteder, og at ressurser kanaliseres til slike tiltak.
Doppe gos dakkár barggut leat juo álggahuvvon lea dehálaš doarjut doaimmaid.	Der slikt arbeid allerede er igangsatt, er det viktig å støtte opp om tiltakene.
Dálá dilis lea lossat jođihit vuođđoskuvlla buot váttisvuođaiguin mat leat sámegieloahpu ektui, ee. doaimmahit smávit oahpponeavvobuvttademiid.	Slik dagens situasjon er, er det krevende å drive en grunnskole med alle de problemstillinger som eksisterer i forhold til samisk språkundervisning, bl.a. forestå for småskala-produksjon av læremidler.
Dasa lassin lea maid dárbu bagadallat oahpaheddjiid.	Det er i tillegg behov for veiledning av lærere.
Dievasčoahkkimis mii čuovui (miessemánus 2005) vástidii Sámediggeráđđi ahte ásahit ressursaguovddážiid / gelbbolašvuođaguovddážiid iešguđet sámi guovlluide sáhttá leat buorre doaibmabidju buoridan dihte sámegieloahpu dási.	Sign: _________________ / _________________ I sitt tilsvar påfølgende plenum (mai 2005) redegjorde Sametingsrådet at etablering av ressurssentre / kompetansesentre i ulike samiske områder kan være et godt virkemiddel for å få forbedre kvalitet i samiskopplæringen.
Ájluovtta ja Moske skuvllat leat ohcan doarjaga Sámedikkis giellatjiehppe (giellačeahppi) doibmii dán skuvlajahkái, muhto ii goabbáge skuvla ožžon doarjaga.	Drag og Musken skoler i Tysfjord har søkt om midler fra Sametinget til giellatjiehppe (språkrøkter) for inneværende skoleår, men begge har fått avslag.
Mu mielas lea danne dárbbašlaš jearrat čuovvovačča:	Jeg finner grunn til å stille følgende spørsmål:
Movt heive ohcamiid duohta juolludeapmi / biehttaleapmi - nugo dán guovtti skuvlla ektui - Sámedikki dievasčoahkkinmearrádusain, gč. badjelis, ja movt heive dákkár vuohki Sámediggeráđi iežas julggaštusain nugo dás lea čilgejuvvon ?	Hvordan samsvarer faktiske tildelinger / avslag – som i disse tilfellene – med plenums vedtak, jf. over, og hvordan samsvarer en slik praksis med Sametingsrådets egne erklæringer, som her redegjort for ?
Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11
Áirras Anders Urheim lea ovddidan gažaldaga Giellatjiehppeortnega birra.	Spørsmål fra representanten Anders Urheim om Gieallatjiehppeordningen.
Måske skåvllå lei ohcan doarjaga bistevaš giellabargi virgái, ja Ájluovtta skåvllå fas lei ohcan doarjaga gaskkaboddosaš / prošeaktavirgái skuvlii.	Søknadene fra Musken skole gjaldt fast stilling som språkmedarbeider, mens søknaden fra Drag skole gjaldt oppretting av midlertidig / prosjektstilling ved skolen.
Doarjjastivra meannudii áššiid 04.-06.01.2006, ášši TS 57/06 Måske skåvllå ja TS 066/06 Ájluovtta skåvllå.	Søknadene ble behandlet av tilskuddsstyret 04.-06.01.2006, sak TS 57/06 for Musken skole og TS 066/06 for Drag skole.
Goappaš ohcamat hilgojuvvojedje.	Begge søknadene ble avslått.
Ii goabbáge ohcciin leat váidán mearrádusa.	Ingen av avslagene er påklaget.
Sámedikkeráđđi lea váiddaorgána áššiide mat leat meannuduvvon Doarjjastivrras.	Sametingsrådet er klageorgan for saker som har vært til behandling i tilskuddsstyret.
Dábálaččat lea nu ahte Sámedikkeráđđi ii atte mearkkašumiid áššemeannudeapmái maid vuollásaš ráđđi lea bargan konkrehta áššiin, go leat olggobealde váiddagieđahallama njuolggadusaid hámi ja rámmaid.	Det er i utgangspunktet slik at Sametingsrådet ikke kommenterer den behandlingen et underliggende råd har foretatt i konkrete saker utenfor den form og de rammer reglene for klagebehandling gir.
Sámedikkeráđđi áigu baicca cealkit oppalaš cealkámuša áššiide mat gusket gažaldahkii.	Sametingsrådet vil derimot knytte kommentarer av mer generell art til forhold som relaterer seg til spørsmålet.
Go giellaruđat juogaduvvojit ferte Doarjjastivra ja Sámedikkeráđđi čuovvut njuolggadusaid ja vuoruhemiid maid Sámediggi lea mearridan dievasčoahkkimis.	Ved fordelingen av språkmidlene må tilskuddstyret og sametingsrådet forholde seg til de regler og de prioriteringer som Sametinget har fastsatt i sine plenumsvedtak.
Giellaruđaide leat njuolggadusat mat galget stivret vuoruheami juohke ovttaskas áššis.	For språkmidlene er det spesielle retningslinjer som skal styre prioriteringen i det enkelte sak.
Rievdadusat ja vuoruheamit giellaruđaid geavaheapmái fertejit danne maiddái biddjot dáid njuolggadusaide.	Endringer og prioriteringer av bruken av språkmidlene må derfor også innarbeides i disse retningslinjene.
Sámegiela ođđasit bajashuksenbarggu lea Norgga stáhta váldán badjelasas.	Arbeidet med å gjenoppbygge det samiske språket er en av de store ansvarshandlingene Norge som stat har påtatt seg.
Dán barggus lea Sámedikkis guovddáš rolla.	I dette arbeidet har Sametinget en sentral rolle.
Ruđat maid Sámediggi hálde dán bargui, eai vástit dárbbuide mat leat čadnon dása.	De midlene som Sametinget foreløpig disponerer til dette samsvarer ikke med omfanget av de oppgavene som skal løses.
Sámedikkeráđđi oaidná danne hui dehálažžan ahte ruđaid geavaheami stivren čoahkáiduvvo njuolggadusaide, ii ge Sámedikki mearrádusaide eará áššiin.	Sametingsrådet ser det derfor som svært viktig at styring av bruken av midlene konsentreres til formuleringer i disse retningslinjene og ikke relateres til Sametingets vedtak i andre saker.
Sámediggeráđđi čujuha muđui ahte vuođđoskuvlaoahpahus lea suohkaniid ovddasvástádus maiddái go guoská oahpahussii sámegielas ja sámi kultuvrras.	Sametingsrådet viser for øvrig til at grunnskoleopplæringen er et kommunalt ansvar også når det gjelder opplæring i samisk språk og kultur.
Gažaldat 4, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Spørsmål 4, representant Anders Urheim, APs sametingsgruppe
Áššis 11/05 (Johkamohkis) ovddidii vuolláičálli ođđa ášši Davvi-Norgga báikegottiid sallitbivdoeriid birra.	I Sak 11/05 (Jokkmokk) fremmet undertegnede ny sak om sildekvoter til nord-norske lokalsamfunn Problemstillingen er fortsatt at sild til en verdi for flere milliarder kroner taes årlig opp i nord-norske fjorder, og at mesteparten av denne fangsten føres ut av landsdelen, og svært lite av denne verdiskapningen tilfaller lokalsamfunnet hvor silden fanges. Fiskere i samiske områder er utelukket
Guolásteaddjit ollu guovlluin eai beasa searvat dán bivdui, go eai leat bivdoearit.	Sign: _________________ / _________________ fra å delta i dette lukrative fisket, dette grunnet manglende kvoter.
Vearrámus ovdamearka lea Divttasvuotna, gos stuorámus oassi bivdoearis norgalaš giđđagođđi sallihiin bivdjojuvvojit.	Det verste eksemplet i så måte, er Tysfjorden, hvor størstedelen av kvoten av norsk vårgytende sild tas opp.
Álgoárvun lea meroštallojuvvon leat badjel 1,2 miljárda ruvnno.	Førstehåndsverdien er beregnet til over 1,2 milliarder kroner.
Báikkálaš guolásteddjiin eai leat vuoigatvuođat ja vejolašvuođat bivdit dáid.	Lokale fiskere har ikke rettigheter og dermed tilgang til dette fisket.
Báikegottiid olbmot leat geavahusas láigodálolaččat.	Lokalbefolkningen er i praksis husmenn.
Olbmot fertejit čohkkát gáttis ja geahččat go árvvut miljon ruvnnuid ovddas vižžojuvvojit olggobealde fanasnávsttuid, almmá ahte sis lea makkárge riekti viežžat das dietnasa.	Man må sitte på land og se på at verdier for hundrevis av millioner kroner håves opp utenfor båtstøa, uten den minste rett til å skaffe seg inntekt av dette.
Sámedikki oainnu mielde lea buot guolásteddjiin dákkár guovlluin dieđusge vuoigatvuohta oažžut rievttálaš oasi sallitbivdoearis.	Etter Sametingets syn har alle fiskere i slike områder en selvsagt rett til å få sin rettmessige andel av sildekvoten.
Sámediggi ávžžuhuvvui jođáneamos lági mielde váldit oktavuođa Guolástusdepartemeanttain ja oččodit sallitbivdoeriid njuolggadusaid rievdaduvvot, nu ahte bivdoearit máhcahuvvojit ja juogaduvvojit fatnasiidda main lea gullevašvuohta riikkaoassái – earenoamážit guovlluide gos sallitbivdu čađahuvvo.	Sametinget ble anmodet om snarlig å kontakt med Fiskeridepartementet for å få endret reglene for tildeling av sildekvoter, slik at kvotene blir tilbakeført og tildelt båter med tilhørighet i landsdelen – ikke minst til distrikter hvor sildefisket foregår.
Sámediggeráđi vástádus dievasčoahkkimis mii čuovui, lei earret eará ahte Sámedikki bealis áigo bargat viidásit geahččalit oažžut bivdinvuoigatvuođaid ruovttoluotta sámi guovlluide, nu go Sámediggi mearridii iežas dieđáhusas čakčamánu 23. b. 2004.	Samtingsrådets tilsvar påfølgende plenum var da bl.a. at man fra Sametingets side vil fortsette å arbeide med å få tilbakeført fiskerettigheter til samiske omtråder, slik Sametinget vedtok i sin melding den 23. september 2004.
Dilli ii leat rievdan, ja danne mun divun gažaldaga Sámediggeráđđái, ahte maid leat sii dahkan daid cealkámušaid ja čuolmmaid ektui ?	Situasjonen har ikke endret seg, og jeg finner derfor grunn til å stille spørsmål om hva har Sametingsrådet gjort i forhold til disse erklæringer og problemstillingene ?
Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11
Sámediggi bidjá vuođđun ahte lagašvuođa- ja sorjjasvuođaprinsihppa lea hui deaŧalaš riddo- ja vuotnaguovlluid resurssaid juogadeamis.	Sametinget legger til grunn at nærhet-og avhengighetsprinsippet er svært viktig for fordelingen av ressurser i kyst og fjordområdene.
Vuolláičála: _________________ / _________________ ráđđádallančoahkkimiin Guolástus- ja riddodepartemeanttain Stuorradikki Finnmárkkulága mearrádusa čuovvoleami oktavuođas mii guoská sápmelaččaid ja earáid guolástanvuoigatvuhtii.	Det er også viktig at rettighetene til fiskeriressurser i samiske områder ses i sammenheng med rettighetsarbeidet som utføres og er noe vi også har fulgt opp i konsultasjonsmøtene med Fiskeri-og kystdepartementet i forbindelse med oppfølgningen av Stortingets vedtak om Finnmarksloven vedrørende samer og andres rett til å utøve fiske.
Guolástus- ja riddodepartemeanta lea nammadan struktuvralávdegotti mii galgá guorahallat guolástusealáhusa struktuvrraid.	Fiskeri-og kystdepartementet har nedsatt et strukturutvalg hvor det skal være en gjennomgang av strukturene i fiskerinæringen.
Lea deaŧalaš ahte vuoigatvuođabargu ja earrejuohkkimat gehččojuvvojit ollislaš perspektiivvas.	Det er naturlig at rettighetsarbeidet og kvotefordelingene sees på i et helhetlig perspektiv.
Sámediggi áigu dán čuovvolit go lávdegoddi lea geigen evttohusas borgemánus.	Sametinget vil følge opp dette når utvalget har avgitt sin innstilling i august.
Gažaldat 5, áirras Willy Ørnebakk, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Spørsmål 5, representant Willy Ørnebakk, APs sametingsgruppe
Lea go Sámediggeráđđi árvvoštallan fas rahpat vejolašvuođa beassat njuolga geahččat dokumeanttaid Sámedikki poastalisttain, ja goas sáhttet geavaheaddjit vuordit ahte njuolga geahččan dahkkojuvvo almmolaččat vejolažžan ?	Har Sametingsrådet vurdert å gjenåpne direkte dokumentinnsyn til Sametingets postlister, og når kan brukerne
Bargiidbellodaga sámediggejoavkku ulbmil lea ahte Sámedikki doaibma galgá dahkkojuvvot eanet rabasin, eanet heivehuvvon geavaheaddjiide ja eanet gollobevttolažžan, nu mo Sámedikki dievasčoahkkin miessemánus 2001 dáhtui.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe har som målsetting at Sametingets virksomhet gjøres mer åpent, mer brukertilpasset og mer kostnadseffektivt, slik Sametingets plenum i mai 2001 gikk inn for.
Dan rájes lea Sámediggi ožžon ruovttusiiddu mii doaibmá bures ja mii sáhttá oahpásmahttit Sámedikki politihkalaš árgabeaivái, ja dás sáhttá maiddái oaidnit njuolga buot poastta mii boahtá ja mii manná.	Siden da har Sametinget fått en oppegående hjemmeside som kan bli porten til innsyn i Sametingets politiske hverdag, og denne kan også gi direkte innsyn i all inngående og utgående post.
Dalle go poastalista lei nu ahte beasai dokumeanttaid geahččat njuolgga, de das ledje ollu buorit bealit.	I perioden mens postlisten ga anledning til direkte dokumentinnsyn, så ga dette svært mange positive sider.
Sáhttit oanehaččat namuhit earret eará.: Álbmot ja erenoamážit sámediggeáirasat besse čuovvut mielde ráđi doaimma dievasčoahkkimiid gaskkas, ja geat dat váldet oktavuođa Sámedikkiin.	Vi vil her nevne kort noen forhold som bl.a.: ŽPublikum og særlig sametingsrepresentantene fikk anledning å følge med i rådets løpende virksomhet mellom plenumsmøtene, og hvilke henvendelser som løper inn til Sametinget.
Dakkár rabasvuohta attii buot áirasiidda, erenoamážit opposišuvnnas, vejolašvuođa doaimmahit álbmotválljen áirasa doaimmaid buorebut go ovdal.	En slik åpenhet ga alle representanter, særlig opposisjonen, en anledning å skjøtte sine folkevalgte verv på en bedre måte enn tidligere.
Danne galggašii leat dárbbašmeahttun deattuhit ahte dat nanne sámi demokratiija.	Derfor skulle det nesten være unødvendig å påpeke at dette vil styrke det samiske demokratiet.
Mii háliidit maid namuhit ahte mediat, sihke sámi ja dáru, ožžo áidnalunddot vejolašvuođa, álkis ja geavaheaddjláđis láhkai vejolašvuođa oahpásmuvvat daidda áššiide mat dađistaga bohte Sámediggái ja manne Sámedikkis.	ŽVi vil også nevne at media, både samiske og norske, fikk en enestående anledning til, på en enkel og brukervennlig måte anledning å gjøre seg kjent med løpende saker inn / ut i Sametinget.
Rabasvuohta lea erenoamáš deaŧalaš go galgá boktit beroštumi Sámedikki bargui.	ŽEn åpenhet er særdeles viktig som interesseskaper for Sametingets arbeid.
Rabasvuohta addá maiddái eará almmolaš orgánaide dieđuid Sámedikki birra.	ŽEn åpenhet gir også andre offentlige organer kunnskap om Sametinget.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku čujuha dasa ahte joavkojođiheaddji čoahkkimis presideanttain 26.4.06 dieđihii ahte sisaboahtán dokumeanttaid lohku 2005 lei veaháš vuolábealde 15000, ja ahte su. 12000 dokumeantta lei Sámediggi ieš buvttadan.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe viser til at gruppeledere i møte med presidenten den 26.4.06 fikk en orientering om at antallet inngående dokumenter i 2005 var i underkant av 15000, og ca 12000 egenproduserte dokumenter.
Iešbuvttadandokumeanttaid oktavuođas vuordit ahte dáid dokumeanttaid lea áššemeannudeaddji árvvoštallan, ja das ii galggašii leat sivva eanet kvalitehtasihkkarastin go galgá rahpat njuolgga dokumeantageahččama.	Når det gjelder egenproduserte dokumenter, forventer vi at disse dokumentene er vurdert i saksbehandlingen, og der skulle det ikke være grunn for ytterligere kvalitetssikring for åpning for direkte dokumentinnsyn.
Sámedikki hálddahusas leat dál su. 110 jahkebarggu (ráđi vástádusa vuođul 3. gažaldahkii dievasčoahkkimis juovlamánus 2005).	Sametingets administrasjon har i dag ca 110 årsverk (jfr rådets svar til spørsmål nr 3 i plenum des. 2005).
Dáinna resurssain lea Bargiidbellodaga sámediggejoavku sihkar das ahte galgá leat vejolaš ásahit dohkálaš dagaldumiid máŋggageardánin dagahit bearráigeahččanortnegiid mat sirrejit dan moadde sisaboahtti dokumeantta mat galget graderejuvvot almmuheami oktavuođas internehttii.	Med denne ressursen til disposisjon er Arbeiderpartiets sametingsgruppe overbevist om at det skal være mulig å etablere tilfredsstillende rutiner for flerdoble kontrollordninger for å ta ut de få inngående dokumenter som skal graderes for publisering på internett.
Dát han mearkkaša ahte bargiin gaskamearálaččat lea 1-okta reive bargobeaivái maid dárbbašit árvvoštallat !	Satt på spissen har de ansatte i snitt under 1-ett brev pr arbeidsdag å vurdere !
Dálá njuolgga geahččama gidden ja dokumeanttaid diŋgon, lea sihke lossat, áigegáibideaddji, geavaheaddjiide uhccán álbmotláđis ja mii eat oppa eahpit ge ahte dálá ortnet mielddisbuktá liige bargonoađuheami áššemeannudeaddjiide.	Dagens stenging av direkte innsyn med bestilling av dokumenter er både tungvint, tidkrevende, lite publikumsvennlig for brukerne og vi er ikke i tvil om at dagens ordning medfører en ekstra arbeidsbelastning for saksbehandlerne.
Dán bargoáiggi sáhtášedje bargit baicce geavahit árvvoštallat lea go ágga doalahit poastta eret almmolašvuođas. Midjiide lea áibbas áddemeanttun ahte	Denne arbeidstiden kunne de ansatte heller ha benyttet til å vurdere om der er grunn for å unndra for offentligheten inngående post.
Vuolláičála: _________________ / _________________ njuolgga geahččan ii sáhte rahppojuvvot, ja mii čuoččuhit ahte dát lea organisatoralaš váttisvuohta mas ráđđi ferte váldit ovddasvástádusa.	For oss er det helt uforståelig at direkte innsyn ikke kan åpnes, og vi vil fremholde at det er et organisatorisk problem som rådet må ta ansvar for.
Mii bivdit sámediggeráđi vástidit dáid gažaldagaide: 1.	Vi ber sametingsrådet besvare følgende:
Áigu go sámediggeráđđi fuolahit ahte fas rahppojuvvo njuolgga dokumeantageahččan ja addit álbmogii vejolašvuođa viežžat boahtán ja mannan poastta almmolaš poastalisttas ? 2.	1. Vil sametingsrådet besørge for å gjenåpne direkte dokumentinnsyn og gi anledning for publikum å laste ned inngående og utgående post fra den offisielle postlisten ?
Goas áigu ráđđi čađahit njuolgga dokumeantgeahččama ?	2. Når vil rådet iverksette direkte dokumentinnsyn ?
3. Jus dat leat teknihkalaš sivat dasa go ii leat njuolgga geahččan, de mii bivdit sámediggeráđi čilget dan.	3. Dersom det er tekniske årsaker for ikke å åpne direkte innsyn, ber vi sametingsrådet redegjøre for dette.
Mii bivdit maiddái oažžut diehtit galle dokumeantta leat boahtán maŋimus 3 mánus mat molssaektosaččat gullet dáidda joavkkuide: a. Dokumeanttat mat doalahuvvojedje áibbas eret almmolašvuođas, áibbas graderejuvvon geahččama vuostái ?	Vi ber også om en oversikt over hvor mange inngående dokumenter de siste 3 månedene som alternativt faller under gruppene:
b..	a.
Dokumeanttat main dušše oasit dokumeanttas adde vuođu doalahuvvot eret almmolašvuođas, muhto ahte dokumeantta sáhtii oažžut go jearahuvvui.	Dokumenter som ble helt unntatt offentlighet, fullstendig gradert mot innsyn ? b. Dokumenter hvor kun deler av dokumentet ga grunnlag mot innsyn, men hvor dokumentet likevel kan fås ut ved forespørsel. c.
c. Buot dat eará dokumeanttat maidda ii leat láhkavuođđu graderet.	Resterende dokumenter som dermed vil være uten hjemmel for gradering.
Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Willy Ørnebakk - Bargiidbellodaga sámediggejoavku.	Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11
Sámediggeráđđi berošta ollu das ahte almmolašvuohta ja mediat galget beassat geavahit lágain mearriduvvon geahččanvuoigatvuođa Sámedikki dokumeanttaid ektui, ja viggá oččodit nu buori almmolašvuođa go vejolaš.	Sametingsrådet er svært opptatt av at allmennheten og mediene skal kunne bruke den lovbestemte innsynsretten i forhold til Sametingets dokumenter, og bestreber derfor meroffentlighet i størst mulig grad.
Sámediggeráđđi deattuha ahte almmolašvuođas dieđusge lea vuoigatvuohta geahččat Sámedikki almmolaš dokumeanttaid.	Sign: _________________ / _________________ Sametingsrådet understreker at allmennheten selvsagt har krav på og vil få innsyn i Sametingets offentlige dokumenter.
Otná čoavddus eaktuda dattetge ahte ferte váldit oktavuođa Sámedikkiin go áigu dákkár geahččanlobi.	Dagens løsning forutsetter imidlertid at man må henvende seg til Sametinget og be om slikt innsyn.
Dakkár ortnet lea dábálaš eanaš Norgga almmolaš etáhtain.	En slik ordning er vanlig blant de fleste offentlige etater i Norge.
Sámediggeráđđi lea gaskaboddasaččat mearridan ahte ii bija poasttas njuolga nehttii go mii otná dilis eat leat doarvái sihkkarat das ahte persovdnasuodjalus ja dokumeanttat mat eai leat almmolaččat, leat doarvái bures vuhtiiváldojuvvon.	Sametingsrådet har inntil videre besluttet å ikke legge ut sin post direkte på nett, fordi vi i dagens situasjon ikke i tilstrekkelig grad er sikker på at hensyn til personvernet og dokumenter som er unndratt offentlighet er ivaretatt på en sikker måte.
Sámediggeráđđi lea dál lágideamen ja buorideamen almmuhemiid teknihkalaš čovdosa vai teknologiija buorebut sáhttá min veahkehit sihkkarastit, buorebut go dál, persovdnadieđuid ja dakkár dieđuid maidda jávohisvuođageasku gusto.	Sametingsrådet arbeider med å tilrettelegge og forbedre den tekniske løsningen for publisering, slik at teknologien i større grad kan hjelpe oss med å sikre personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger enn hva tilfellet er i dag.
Dat bearráigeahččandagaldumit ja bearráigeahččandoaimmat mat gáibiduvvojit Sámedikki poastta gieđahallamis, gáibidit hui ollu resurssaid.	De kontrollrutiner og kontrolloppgaver som kreves ved behandling av Sametingets post er svært ressurskrevende.
Go geahččá ollislaččat de árvvoštallá ráđđi dan láhkai ahte Sámedikki dokumeanttaid njuolggo almmuheapmi maŋiduvvo doaisttážii.	Samlet sett er derfor rådets vurdering at direkte publisering av Sametingets dokumenter på nett innstilles inntil videre.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá maid oažžut statistihka mii čájeha daid maŋimus golmma mánus sisaboahtán dokumeanttaid, maidda almmolašvuođa vuhtiiváldin guoská.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber også om statistikk for inngående dokumenter med hensyn til offentlighet for de siste tre måneder.
Sámediggeráđđi sáhttá addit jerrojuvvon geahčastaga guovvamánu, njukčamánu ja cuoŋománu ovddas 2006:s.	Sametingsrådet kan gi oversikten som etterspørres for månedene februar, mars og april 2006.
Dán áigodagas bohte sisa 3 165 dokumeantta, main 838 eai lean almmolaččat.	Antallet inngående dokumenter var i perioden 3 165, og av disse var 838 unntatt offentlighet.
Dárkilet geahčastat ii leat ráhkaduvvon, go dakkár geahčastat gáibida iešguđet dokumeantta guorahallama oktan buot mildosiiguin.	Det er ikke mulig å få en mer detaljert oversikt, fordi en slik oversikt krever granskning av det enkelte fysiske dokumentet med alle vedlegg.
Dás čuovvu maiddái máŋggus Sámediggepresideantta Aili Keskitalo 11.05.2006 beaiváduvvon reivves Josef Vedhugnesii Sámedikki elektruvnnalaš gulahallama ja bálvalusbuvttadeami birra - ávžžuhus fas rahpat poastajournála dokumeantageahččama.	Vedlagt følger også kopi av brev av 11.05.06 fra Sametingspresident Aili Keskitalo til Josef Vedhugnes vedrørende Sametingets elektroniske kommunikasjon og tjenesteproduksjon - anmodning om gjenåpning av dokumentinnsyn i postjournalen.
Gažaldat 6, áirras Vibeke Larsen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Spørsmål 6, representant Vibeke Larsen, APs sametingsgruppe
Vejolašvuohta dárkkistit ekonomiija maŋŋel go Sámediggi lea váldán atnui ođđa ekonomivuogádaga.	Muligheten for økonomikontroll etter implementeringen av det nye økonomisystemet i Sametinget.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku čujuha iežamet gažaldahkii dievasčoahkkimis guovvamánus 2006, ja ráđi vástadussii mas ráđđi deattuha ahte ” leat ráhkadeame ja váldime atnui ođđa bušeahttastivrenreaiddu ja ođđa kontoplána.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe viser til vårt spørsmål i plenum februar 2006 og til rådets svar på spørsmålet hvor rådet understreker at ” det er under utarbeiding og implementering av et nytt budsjettstyringsverktøy og ny kontoplan ”.
Ráđđi logai ahte ođđa ekonomiijamálle galget váldit atnui 2006 giđa.	Den nye økonomimodellen ble av rådet tidfestet implementert til våren 2006.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea movttet go ođđa ekonomiijadárkkistanreaidu boahtá ja mun háliidan dan vuođul jearrat čuovvovaš gažaldagaid:	Arbeiderpartiets sametingsgruppe hilser en forbedret økonomistyringsverktøy velkommen og jeg vil ut fra dette be om svar på følgende:
Lea go ođđa ekonomiijamálle váldon atnui ?	1. Er den nye økonomimodellen implementert og tatt i bruk ?
Makkár vásáhusat leat elektruvnnalaš rehketmeannudanvuogádaga atnit ?	2. Hvordan har erfaringene vært med bruken av det elektroniske fakturabehandlingssystemet ?
Sáhttá go Sámediggi maŋŋel go lea atnigoahtán bušeahttadárkkistusa oažžut goalmmádasoasse- ja jahkebealraporttaid ?	3. Vil Sametinget etter implementeringen kunne få tertial-, eller halvårsrapporter på budsjettkontrollen ? 4.
Sáhttet go Sámedikki áirasat erenoamáš dárbbuid mielde oažžut bušeahttadárkkistusa bálkká ja mátkkiid birra mat leat juhkkojuvvon joavkkuide hálddahus, dievasčoahkkin, lávdegottit, ráđđi ja eará lávdegottit/suorggit ?	Vil Sametingets representanter kunne få tilstilt budsjettkontroll fordelt på lønn og reiser, splittet opp for gruppene administrasjon, plenum, komiteer, rådet og andre utvalg / områder etter særskilt behov ?
Sáhttá go dákkár ekonomiijadárkkistus addit historjjálaš dieđuid vai sáhttá čuovvut mielde ekonomalaš ovdáneami áiggiid čađa ?	5. Vil en slik budsjettkontroll kunne gi historisk data for å kunne følge med i den økonomiske utviklingen over tid ?
Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii áirasis Vibeke Larsen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Sign: _________________ / _________________
Ođđa ekonomiijamálle (dm.	Svar på spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11
ođđa kontoplána) lea ráhkaduvvon Norgga standárdda kontoplána ráhkadusa vuođul, ja váldojuvvui atnui ođđajagimánus 2006.	Ny økonomimodell (dvs. ny kontoplan) er utarbeidet iht. norsk standard kontoplans oppbygging, og denne ble tatt i bruk 1. januar 2006.
Ođđa kontoplána čađaheapmi leat maid mieddisbuktán ahte ferte ođđasis mearridit rehketdoallovuogádaga jearahallamiid ja raporteremiid.	Innføring av ny kontoplan har også medført ny definisjon av spørringer og rapporter i regnskapssystemet.
Maŋŋágo jagi 2005 jahkečielggadeapmi ovddiduvvui 2006 guovvamánu álgogeahčen, de leimmet gergosat 31.12.05 muttu olggosmanni dássádaga registreret / fievrridit sisaboahtti dássádahkan 01.01.06 muttus.	Etter at årsoppgjøret for 2005 var ferdigstilt i begynnelsen av februar 2006 var utgående balanse pr. 31.12.05 klar for å registreres / overføres som inngående balanse pr. 01.01.06.
Kontoplána rievdadusat ja doarjagiid girjenprinsihpat leat mielddisbuktán ahte mii leat ferten máŋget ja girjet juohke ovtta gustojeaddji lohpádusa ođđasis jagis 2006. 01.01.06 sisaboahtti dássádaga registreren buvttihii danne ollu liigebarggu.	Endringene i kontoplan og prinsippene for å bokføre tilskudd har medført at vi har måttet kopiere opp og bokføre hver enkelt gyldige tilsagn på nytt i 2006. Registrering av inngående balanse pr. 01.01.06 ga derfor svært mye ekstraarbeid.
Oktanaga ođđa kontoplána čađahemiin leat mii váldán atnui ođđa bálká- ja bargiidvuogádaga (SAP).	Samtidig med innføring av ny kontoplan har vi tatt i bruk nytt lønns- og personalsystem (SAP).
Dán čađaheapmi lea ee. mielddisbuktán ahte Sámediggi ieš girje buot mátkerehkegiid, buhtadusaid ja bálkádieđuid.	Innføringen av denne har bl.a. medført at Sametinget selv bokfører alle reiseregninger, godtgjørelser og lønnsdata.
Dán lea ovdal Stáhta ekonomiijastivrema guovddáš (SSØ) dahkan.	Tidligere ble alle disse forhold utført av Senter for statlig økonomistyring (SSØ).
Ođđa vuogádaga čađaheapmi ja dat ahte mii dahkat ieža eanet bálkásuorggis, lea maid gáibidan liigebargguid iežamet bargiin.	Implementering av nytt system og at vi utfører mer av arbeidet selv på lønnsområdet, har også krevd ekstra innsats av våre ansatte.
Ođđa bušeahttastivrenreaidu, mii lea njuolgga ovttastuvvon Agresso nammasaš rehketdoallovuogádagain, lea maid váldojuvvon atnui.	Implementering av et nytt budsjettstyringsverktøy som er direkte integrert med regnskapssystemet Agresso er også gjennomført.
Dákkár stuorra prošeavttaid čađaheapmi oktanaga lea addán midjiide hástalusaid resurssaid dáfus ja lea gáibidan ollu áiggi, muhto bargit leat rahčan ja vuogádat lea váldojuvvon atnui.	Gjennomføring av såpass store prosjekter samtidig har gitt oss kapasitetsmessige utfordringer og har vært tidkrevende, men de ansatte har stått på og systemene er på plass.
Dat prošeavttat mat leat vel báhcán, leat:	De gjenstående prosjektene er som følger:
- ESS - elektrovnnalaš iešbálvalus mii dahká vejolažžan bargiide geahččat ja doallat ortnegis iežaset dieđuid SAP:s interneahttauskkádaga bokte.	- ESS. - elektronisk selvbetjening som gjør det mulig for ansatte å se og vedlikeholde egne data i SAP via en internettportal.
Dan lassin sáhttet bargit maiddái iskat / čálihit iežaset bálkádieđuid.	I tillegg vil de ansatte også kunne sjekke / skrive ut sine egne lønnsslipper.
Vuolláičála: _________________ / _________________ - Elektrovnnalaš mátkerehkegat - sierra modula SAP:s mas juohkehaš registrere iežas mátkerehkegiid SAPa iešbálvalusdoaimma bokte.	- Elektroniske reiseregninger - en egen modul i SAP hvor den enkelte registrerer sine egne reiseregninger via selvbetjeningsfunksjonaliteten i SAP.
Son sádde mátkerehkega ovddasvástideaddjái dárkkisteapmái ja viidáseappot jođiheaddjái dohkkeheapmái.	Denne sender reiseregningen til ansvarlig for kontroll og videre til leder for godkjenning.
- Elektrovnnalaš rehketgieđahallan (EFB.)	- Elektronisk fakturabehandling (EFB.)
- buot rehkegat maid mii oažžut, skánnejuvvojit, duođaštvvojit ja čujuhuvvojit máksimii eletrovnnalaččat.	- alle inngående fakturaer vil bli skannet, attestert og anvist elektronisk.
Mii leat álggahan prošeaktabarggu ESS atnuiváldima oktavuođas (gč. guokte vuosttaš čuoggá bajábealde) ja rehkenastit álggahit ESSa 01.09.06 rájes.	Vi har startet med prosjektarbeidet mht. å implementere ESS (jfr. de to første punktene ovenfor) og regner med å få satt i gang ESS fra 01.09.06.
Dalá maŋŋá álggahit elektrovnnalaš rehketgieđahallanprošeavtta (EFB).	Umiddelbart etter det vil vi starte med prosjektet elektronisk fakturabehandling (EFB).
Dát prošeakta bistá vuordimis olggo jagi ja lea jurddašuvvon váldojuvvot atnui 01.01.07.	Dette prosjektet vil ventelig vare ut året og startpunktet er planlagt til 01.01.07.
Sámediggeráđi rehketdoalloraporteren bušeahta ektui dahkkojuvvo jahkedieđáhusa bokte Sámedikki dievasčoahkkimii.	Sametingsrådet rapportering av regnskap mot budsjett foretas via årsmeldingen til Sametingets plenum.
Dan lassin raportere Sámediggeráđđi bearráigeahččanlávdegoddái.	I tillegg rapporterer Sametingsrådet til kontrollkomitéen.
Sámediggi lea sihke ovdal ja maŋŋá bajábeale vuogádagaid atnuiváldima sáhttán viežžat tertiála-, dahje jahkebeal raportta rehketdoallovuogádagas. Dm.	Sametinget har både før og etter implementeringen av ovennevnte systemer kunne ta ut tertial-, eller halvårsrapporter fra regnskapssystemet.
golaheami čuovvoleami rehketdoalus bušeahta ektui.	Dvs. oppfølging av forbruk regnskapet mot budsjettet.
Leat maid oppa áiggi sáhttán viežžat historjjálaš dieđuid rehketdoallovuogádagas.	Historiske data fra regnskapssystemet har også hele tiden vært tilgjengelige.
Go mii leat atnuiváldán dakkár ođđa kontoplána 01.01.06 rájes, mii lea áibbas earalágan go dat ovddit, seammás go hálddahuslaš struktuvra lea rievdaduvvon, de lea lunddolaš ahte šaddá áigemolsun raporterema dáfus. Dm.	Da vi har innført ny kontoplan fra 01.01.06 som er forskjellig fra den forrige, samtidig som den administrative strukturen er endret, vil det naturlig komme et tidsskifte i forhold til rapporteringen.
ahte ovddit jagiid historjjálaš dieđuiguin lea váttis buohtastahttit.	Dvs. at tidligere års historiske data er vanskelig sammenlignbare.
Rehketdoallovuogádat lea maid oppa áiggi sáhttán raporteret bálkká, mátkkiid ja eará goluid.	Sign: _________________ / _________________ Regnskapssystemet har også hele tiden kunnet gi rapportering fordelt på lønn, reiser og andre kostnader.
Dáid sáhttá maid viežžat buohkanassii Sámedikki, politihkalaš dási ja hálddahuslaš dási dáfus, juohke ossodaga ja politihkalaš dási (dievasčoahkkima, ráđi) dáfus, juohke prošeavtta dáfus, jna..	Disse kan man også ta ut totalt for Sametinget, politisk nivå totalt, administrativt nivå totalt, pr. avdeling og politiske nivå (plenum, rådet), pr. prosjekt, etc..
Dás ferte maid namuhit ahte ođđa kontoplánastruktuvra válddahallá buorebut goluid juogadeami.	Herunder må nevnes at den nye kontoplan strukturen vil gi et riktigere bilde av fordelingen av kostnadene.
Ovddit bálkávuogádat gal ii addán vejolašvuođa raporteret dohkálaččat, ja min mielas berrešii várra gažaldagaid 3 - 5 geahččat dan vuođul.	Det tidligere lønnssystemet ga derimot ikke muligheten for tilfredsstillende rapportering, og vi oppfatter at spørsmålsstillingen i spørsmålene 3 - 5 kanskje kan ha utgangspunkt i dette.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 40 čoahkis.	Av 43 representanter var 40 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Dán áššis ii jienastuvvon.	Det ble ikke votert over denne saken.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
1 Willy Ørnebakk 2 Aili Keskitalo 3 Willy Ørnebakk 4 Aili Keskitalo 5 Vibeke Larsen 6 Jarle Jonassen	1 Willy Ørnebakk 2 Aili Keskitalo 3 Willy Ørnebakk 4 Aili Keskitalo 5 Vibeke Larsen 6 Jarle Jonassen 7 Vibeke Larsen 8 Jarle Jonassen 9 Anders Urheim 10 Jarle Jonassen 11 Anders Urheim 12 Jarle Jonassen 13 Anders Urheim 14 Johan Mikkel Sara 15 Anders Urheim 16 Johan Mikkel Sara 17 Anders Urheim 18 Johan Mikkel Sara 19 Anders Urheim 20 Johan Mikkel Sara Anders Urheim, til forretningsorden 21 Anders Urheim 22 Terje Tretnes 23 Anders Urheim
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 30.05.06 dii. 16.40.	Behandlingen av saken ble avsluttet 30.05.06 kl. 16.40.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 017/06	Sak 017/06
Sámediggeráđi riikkaidgaskasaš áŋgiruššansuorgi - čielggadus	Sametingsrådets internasjonale satsingsområde - redegjørelse
Politihkalaš dássi Beavi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámedikki dievasčoahkkin 29.05. - 02.06.06	Sametingets plenum29.05.02.06.06
Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 30. b.2006 dii. 16.40.	Saken påbegynt tirsdag 30. mai 2006 kl. 16.40
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi árvalus Sámediggái:	Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget:
Sámediggerađi riikaidgaskasaš vuoruhansurggiid čielggadeapmi váldojuovvo diehtun.	Sametingsrådets redegjørelse om internasjonal satsningsområde tas til etterretning.
Sámediggeráđi riikkaidgaskasaš vuoruhansuorggit – čielggadeapmi	Sametingsrådets internasjonale satsningsområde - redegjørelse
Álgu	Innledning
Sámediggeráđđi lea dál loahpaheame barggu dieđáhusa riikkaidgaskasaš vuoruhansurggiid birra.	Sametingsrådet er nå i sluttfasen i et arbeid med ei melding om internasjonale satsningsområder.
Mii geahččalit mearridit dieđáhusa farggamusat ja ovddidit dan dasto čoahkkinjođihangoddái.	Vi tar sikte på å vedta meldingen innen kort tid, og den vil da bli fremmet for møtelederskapet.
Dán vuođul ovddida dál Sámediggeráđđi dán politihkkasuorggi čielggadeami Sámedikki dievasčoahkkimii.	Med dette som et bakteppe fremmer Sametingerådet nå en redegjørelse på dette politikkområdet overfor Sametingets plenum.
Mii illudit bearjadaga digaštallamii gos mii sávvat oažžut ollu buriid evttohusaid iežamet viidáset bargui dieđáhusain.	Vi ser frem til fredagens debatt, og vi håper på å få mange konstruktive innspill til vårt videre arbeid med meldingen.
2002:s ovdanbiddjui dievasčoahkkimii Sámedikki riikkaidgaskasaš beroštumiid čielggadeapmi.	I 2002 ble det lagt frem i plenum en redegjørelse om Sametingets internasjonale engasjement.
Čielggadeamis eai dattetge lean áigumušat vuoruhit Sámedikki riikkaidgaskasaš vuoruhansurggiid oktan árvvoštallamiiguin ja hástalusaid guorahallamiiguin.	Redegjørelsen la imidlertid ikke opp til en klar prioritering av Sametingets internasjonale satsingsområder med vurderinger og analyser av utfordringer en står overfor.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Sámediggeráđi dieđáhus riikkaidgaskasaš strategiijaid birra lea jurddašuvvon leat vuosttaš dieđáhus mii eambbo ollislaččat geahččá sámiid dili ja hástalusaid mat sámiin leat riikkaidgaskasaš servodagas oažžun dihte ovdáneami mii nanne min boahtteáiggi.	Sign: _________________ / _________________ Sametingsrådets melding om internasjonale strategier er tenkt som den første meldinga som søker et mer helhetlig blikk på den situasjonen og de utfordringer samene har i det internasjonale samfunnet for å oppnå en utvikling som sikrer ens framtid.
Leat ollu riikkaidgaskasaš áššit ja arenat mat leat dehálaččat sámiide eamiálbmogin.	Det er et bredt felt av internasjonale saker og arenaer som er av betydning for samer som urfolk.
Sámedikkis ii leat vejolašvuohta seamma árjjalaččat oassálastit buot dáin surggiin.	Sametinget vil ikke kunne ha kapasitet til å delta like aktivt på alle disse områdene.
Sámediggi lea buktán mearkkašumiid Norgga olgoriikkapolitihka hábmemii, ja searvá Norgga organisašuvnnaid riikkaidgaskasaš delegašuvnnaide.	Sametinget har gitt innspill til utformingen av norsk utenrikspolitikk og deltar i norske delegasjoner til internasjonale organisasjoner.
Norgga eiseválddit áinnas gehččet Sámedikki dehálaš aktevran álbmotrievtti ja eamiálbmogiid sajádaga ovdánahttitmis máilmmis, ja Sámediggi áigu doaibmat áigeguovdilis ovttasbargoguoibmin go galgá hukset Norgga olgoriikapolitihka.	Norske myndigheter betrakter gjerne Sametinget som en viktig aktør for utviklingen av folkeretten og for urfolkenes posisjon i verden, og Sametinget vil være en relevant partner ved utforming av norsk utenrikspolitikk.
Sámediggi lea maiddái dehálaš aktevra go galgá ovddastit ja ovddidit beroštumiid ja sajádagaid davviguovluovttasbarggus.	Sametinget er også en viktig aktør for å representere og fremme interesser og posisjoner i nordområdesamarbeidet.
Lea dehálaš ahte Sámedikkis leat vejolašvuođat ja návccat váikkuhit áššiide mat leat dehálaččat sámiide.	Det er viktig at Sametinget skal kunne ha mulighet og ressurser til å påvirke forhold av betydning for det samiske folk.
Sámediggi sáhttá válljet diktit Norgga eiseválddiid ja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaid áiggis áigái mearridit makkár áššit galget leat áigeguovdilat, dahje sáhttá ieš organiseret barggu dan mielde maid Sámediggi oaidná leat dehálaččamus beroštumit sámi servodagas.	Sametinget har et valg mellom å bli styrt av den dagsorden som norske myndigheter og internasjonale organisasjoner til enhver tid setter, eller organisere arbeidet etter det som oppfattes som kjerneinteresser i det samiske samfunn.
Dás lea sáhka válljet ahte vuoruhit muhtun surggiid dahje bargat ollu surggiiguin.	Dette er et valg mellom å prioritere områder eller å ha en stor bredde.
Dálá ressursadiliin lea váttis ollu surggiiguin bargat, ja dagaha ahte šaddet ilá unnán árjjat dehálaš surggiide.	Ressurssituasjonen tilsier at dette siste er vanskelig, og medfører at innsatsen på viktige områder blir for svak.
Surggiid vuoruheapmi lea gáibideaddji bargu muhto dainna sáhttá ollet dobbelii.	Det å spisse arbeidet er krevende, men kan gi større gevinster.
Sámediggeráđi dieđáhus lea jurddašuvvon mearridit ja čilget Sámedikki riikkaidgaskasaš vuoruhansurggiid.	Sametingsrådets melding er ment å foreta og avklare denne spissinga av Sametingets internasjonale satsingsområder.
Dieđáhus galgá geatnegahttit Sámedikki – maiddái árjjaid ektui.	Meldinga er ment å forplikte Sametinget – også i forhold til ressursinnsatsen.
Go lea vuoruhan surggiid maiguin bargá riikkaidgaskasaččat, de dat dagaha ahte Sámediggi šaddá eanet iešheanálažžan Norgga eiseválddiid ektui ja ahte ieš maid ovddida áššiid Norgga eiseválddiide.	Et mer spisset internasjonalt arbeid vil gi Sametinget en mer pro-aktiv og selvstendig rolle i forhold til norske myndigheter.
Dan dihte Sámediggeráđđi mearrida muhtin bajitdási strategiijaid mat galget váikkuhit buot riikkaidgaskasaš barggu, seammás mii vuoruhit golbma erenoamáš vuoruhansuorggi mat leat olmmošvuoigatvuođaovdáneapmi, nanaguoddevaš ovdáneapmi ja davviguovlluid ovdáneapmi.	Sametingsrådet legger derfor opp til noen overordnede strategier som påvirker alt internasjonalt arbeid, samtidig retter vi oss inn mot tre særskilte satsingsområder som faller inn under begrepene menneskerettighetsutvikling, bærekraftig utvikling og nordområdeutvikling.
Sámediggái lea váttis hui čielgasit earuhit riikkaidgaskasaš ja sisriikkalaš barggu danne go: Sámit leat okta álbmot njealji riikkas Ovttaskas stáhtat fertejit vuhtiiváldit lágalaš áššiid lassáneami riikkaidgaskasaš organisašuvnnaid bokte mat guoskkahit eamiálbmogiid beroštumiid ja dárbbuid.	For Sametinget er det vanskelig å operere med noe klart skille mellom internasjonalt og nasjonalt rettet arbeid fordi: - Samene er et folk i fire land - Det er en tiltagende rettsliggjøring gjennom internasjonale organisasjoner som enkeltstater må ta hensyn til i forholdet til urfolks interesser og behov - Næringspolitikken i nord er blitt mindre nasjonal enn tidligere: Enkeltstatenes interesser må avklares i forhold til hverandre, og store internasjonale energiselskaper ønsker tilgang bla.
Ealáhuspolitihkka davviguovlluin ii leat šat nu sisriikkalaš go ovdal.	til olje- og gassressursene.
Go galgá hábmet Sámedikki riikkaidgaskasaš vuoruhansurggiid, de sáhttá leat dehálaš čielggadit goas Sámediggi ovddasta Norgga sámiid beroštumiid, sámiid beroštumiid eamiálbmogin dahje eamiálbmogiid beroštumiid oppalaččat.	Når Sametingets internasjonale stasingsområder skal utformes kan det være grunn til å ha bevissthet omkring når Sametinget representerer interessene til samene i Norge, samene som urfolk eller urfolk generelt.
Dát erohus ahte goas Sámediggi ovddasta gean, ii sáhte leat nu čielggas.	Denne distinksjonen mellom hva Sametinget representerer kan ikke være skarp.
Norgga sámiid beroštumit ja sámiid beroštumit eamiálbmogin leat ollu seamma beroštumit ja dain lea iešguđetlágan deaddu iešguđet oktavuođas.	Samene i Norge sine interesser og samene som urfolk sine interesser vil naturlig nok kunne gli over i hverandre og ha ulik vekt i ulike sammenhenger.
Lea goitge hui čielggas ahte leat hui ollu riikkaidgaskasaš áššesuorggit ja arenat, mat leat dehálaččat sámiide eamiálbmogin.	Det er imidlertid ingen tvil om at det er et enormt bredt felt av internasjonale saker og arenaer som er av betydning for samer som urfolk.
Sámedikkis ii boađe leat vejolašvuohta iige dáhttu seamma árjjalaččat oassálastit buot dáin surggiin.	Sametinget vil ikke kunne ha kapasitet og målsetting om å delta like aktivt på alle disse områdene.
- Sámi parlamentáralaš ráđđi ovddasta sámiid beroštumiid eamiálbmogin	Svært grovmasket kan det være grunn til å ha følgende utgangspunkt i vektlegging av hvilke interesser de ulike samiske institusjonene primært representerer internasjonalt: - Sametinget i Norge representere interessene til samene i Norge - Samisk parlamentarisk råd representerer interessene til samene som urfolk
Ollu servodatsuorggit ovdánit eambbo globála guvlui.	Det er dreining mot globalisering på mange samfunnsområder.
Dát mearkkaša ahte rádji gaskal sisriikkalaš ja riikkaidgaskasaš politihkas ii leat šat nu čielggas.	Dette betyr at grensene mellom nasjonal og internasjonal politikk brytes ned.
Seammaládje go eará aktevrrat Norgga servodagas ferte Sámediggi vuhtiiváldit ahte Norga dađistaga váldá olgoriikkalaš rievtti oassin iežas	På lik linje med andre aktører i det norske samfunn må Sametinget forholde seg til at Norge i økende grad importerer utenlandsk rett som del av eget lovverk
Vuolláičála: _________________ / _________________ láhkamearrádusaide ja daid dulkomii.	Sign: _________________ / _________________ og fortolkningen av dette.
Sámediggái leat riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat ja šiehtadusat erenoamáš dehálaččat, muhto EU- / EØS-ovttasbargu ja gaska- ja máŋggariikasaš šiehtadusat davvin leat ožžon stuorát mearkkašumi ealáhusovdáneapmái, ressurssaid hálddašeapmái ja gulahallamii riikarájiid rastá.	For Sametinget er internasjonale konvensjoner og avtaler særlig viktig, men EU- / EØS-samarbeidet og mellom- og flerstatlige avtaler i nord har også fått større betydning for næringsutvikling, forvaltning av ressurser og samhandling på tvers av landegrensene.
Danne lea riikkaidgaskasaš rievtti ovdáneapmi gáržžidan ovttaskas stáhtaid doaibmanviidodaga.	Utviklingen av internasjonal rett har dermed snevret inn enkeltstaters handlingsrom.
Sámediggi hálddaša prinsihpalaš oainnuid ja beroštumiid mat ovddiduvvojitt ja bealuštuvvojit riikkaidgaskasaš arenain.	Sametinget forvalter prinsipielle standpunkt og interesser som fremmes og forsvares på den internasjonale arena.
Dán dahká Sámediggi akto, Norgga delegašuvnnaid bokte ja ovttasbarggu bokte eará eamiálbmogiiguin.	Dette gjøres av Sametinget alene, gjennom norske delegasjoner og gjennom samarbeid med andre urfolk.
Šiehtadusaid ja konvenšuvnnaid hábmemiid bokte mat geatnegahttejit ovttaskas stáhtaid, hábmejuvvo maiddái Norgga ja davviriikkalaš sámepolitihkka.	Her skapes også norsk og nordisk samepolitikk gjennom utforming av avtaler og konvensjoner som forplikter enkeltstater.
Sámediggi galgá ain árjjalaččat searvat eamiálbmogiid riikkaidgaskasaš riekteovdáneapmái – historjá lea čájehan ahte dán barggu bokte Sámediggi nagoda geatnegahttit Norgga eiseválddiid sámiid gáibádusaid ja dárbbuid ektui.	Sametinget skal fortsatt bidra aktivt til den internasjonale rettsutviklingen for urfolk – historien har vist at det er gjennom dette arbeidet Sametinget har maktet å forplikte norske myndigheter i forhold samiske krav og behov.
Go sámit leat okta álbmot njealji riikkas, de lea ovttasbargu riikkarájiid rastá dehálaš.	I og med at samene er et folk innenfor fire stater, så er samarbeidet på tvers av statsgrensene viktig.
Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) lea dehálaš gaskaoapmi ovttasbarggu ovdánahttimii gaskal davviriikkalaš sámedikkiid ja Ruošša sámiid organisašuvnnaid.	Samisk parlamentarisk råd (SPR) er et viktig instrument for å utvikle samhandlingen mellom de nordiske Sametingene og med de russisk-samiske organisasjonene.
Politihkalaš beroštupmi davviguovlluide lea hui ollu lassánan.	Den politiske oppmerksomheten omkring nordområdene har økt betraktelig.
Dása leat vuosttažettiin oljo- ja gássabohkamat ággan.	Dette henger først og fremst sammen med olje- og gass letingen i nord.
Stuora ja smávva stáhtaid oktavuohta ja ovttaskas stáhtaid ja stuora riikkaidgaskasaš fitnodagaid oktavuohta váikkuha davviguovlluid ovdáneami.	Utviklingen i nordområdene preges imidlertid av forholdet mellom stormakter og enkelte småstater samt forholdet mellom enkeltstater og store internasjonale selskap.
Dákkár birrasis lea váttis Sámediggái ja Árktisa eamiálbmogiidda olahit sin iežaset oainnuiguin.	I en slik sammenheng er det vanskelig å nå fram fra Sametinget og urfolkene i Arktis sin side.
Goitge galgá Sámediggi ovddastit ja ovddidit sámi álbmoga beroštumiid, ja váikkuhit ahte Árktisa eamiálbmogiid dárbbut ja beroštumit váldojuvvojit vuhtii boahtteáiggi oljo- ja gássabohkamis ja - fievrrideamis.	Likevel skal Sametinget representere og fremme interessene til den samiske befolkningen, samt bidra til at urfolkene i Arktis sine behov og interesser ivaretas i forhold til bla. framtidig utvinning og transport av olje og gass.
Finnmárkkuláhka lea nannen sámi álbmoga ja Sámedikki sajádaga.	Den samiske befolkningen og Sametinget har fått en sterkere stilling som følge av finnmarksloven.
Láhka ii atte dušše sámiide geavahan- ja oamastanrievtti Finnmárkkus, muhto addá maid Sámediggái dehálaš sajádaga daid opmodagaid hálddašeamis maid Statsskog dál ferte addit.	Loven gir ikke bare samer bruks- og eiendomsrett i Finnmark, men gir også Sametinget en viktig plass i forvaltningen av eiendommene som Statsskog må gi fra seg.
Go Finnmárkkus rievdá geavahan- ja oamastanriekti de vurdo Norgga ja olgoriikkalaš fitnodagain stuorát beroštupmi go ovdal resurssaávkkastallamii.	Ved endringene i bruks- og eiendomsrett i Finnmark forventes det større interesse enn tidligere fra norske og utenlandske selskaper omkring ressursutnyttelse i Finnmark.
Sámedikkis lea dás dehálaš sajádat mii galgá geavahuvvot ovddidan dihte nanaguoddevaš ealáhuspolitihka olles Finnmárkkus.	Sametinget har her en viktig strategisk posisjon som skal utnyttes for en bærekraftig næringspolitikk for hele Finnmark.
Norgga politihkas lea davviguovlluid ovttasbargu gohčoduvvon ealáhus- / energiija- dahje olgoriikapolitihkka.	I norsk politisk sammenheng er nordområdesamarbeidet adressert som nærings- / energi- eller utenrikspolitikk.
Sámiid ja eará Árktisa eamiálbmogiid beroštumit leat unnán váldon vuhtii Norgga olgoriikapolitihkas davviguovlluid ektui.	Det er tatt lite hensyn til samene og andre urfolk i Arktis i norsk utenrikspolitikk overfor nordområdene.
Okta sivva lea ahte Norgga davviguovlopolitihkka dávjá váikkuha stuora stáhtáid oktavuhtii – ja danne šaddá sámiid ja eará eamiálbmogiid beroštumiide unnán sadji.	En grunn er at norsk nordområdepolitikk i stor grad bærer preg av forholdet til stormakter – og samiske og andre urfolks interesser får derfor liten plass.
Sámedikkis ja davviguovlluid eamiálbmogiin leat goitge rievttit stuora ekonomalaš luondduriggodagaide, ja bohtet maiddái garrasit váikkuhit oljo- ja gássabohkamiidda ja - fievrridemiide.	Sametinget og urfolkene i nord har likevel rettigheter til potensielt store økonomiske naturressurser, og vil også kunne berøres i betydelig grad av utvinning og transport av olje og gass.
Goitge lea unnán ruhta ja unnán kapasitehta ja gelbbolašvuohta ulbmillaččat bargat ovddidan ja bealuštan dihte eamiálbmogiid beroštumiid davvin.	Likevel er det lite midler og begrenset kapasitet og kompetanse å gi inn i et målrettet arbeid for å fremme og forsvare urfolkenes interesser i nord.
Vaikko Sámedikkis eai leat stuora ressurssat veahkkin ovddidan dihte gáibádusaid riikkaidgaskasaččat dahje Norgga olgoriikapolitihka ektui, de lea Sámedikkis stuora normatiiva váikkuhanfápmu.	Selv om Sametinget ikke har store ressurser å sette bak krav internasjonalt eller overfor norsk utenrikspolitikk så har Sametinget betydelig normativ innflytelse.
Erenoamážit Finnmárkkulága barggu bokte duođaštuvvui Sámedikki fápmu, ja gehččui álbmotrievtti, sisriikkalaš ja riikkaidgaskasaš eamiálbmogiid nana ovddasteaddjin.	Ikke minst gjennom arbeidet med finnmarksloven fikk Sametinget bekreftet sin autoritet, og ble oppfattet som en kraftfull representant for folkeretten og urfolk internasjonalt og nasjonalt.
Dát lea dehálaš danne go riikkaidgaskasaš rievttit, šiehtadusat ja konvenšuvnnat hábmejit sisriikkalaš politihka eambbo dál go ovdal.	Dette har stor betydning fordi nasjonal politikk påvirkes i større grad enn før av internasjonal rett, avtaler og konvensjoner.
Vuosttaš golmma bajitdási strategiijain háliida Sámediggeráđđi deattuhit Sámedikki rolla iešheanalis aktevran ovttas earáiguin.	Sametingetsrådet vil vektlegge Sametingets rolle som selvstendig aktør i samspill med andre som et første av tre overordnede strategier i forhold til internasjonale satsningsområder.
Orru leame nu ahte Norgga eiseválddit leat geahččan Sámedikki oassin Norgga servodagas seamma dásis go fylkkat.	Det kan se ut som om norske myndigheter i hovedsak har oppfattet Sametinget som en del av det norske samfunnet på lik linje med fylkene.
Sámediggeráđđi háliida ahte Sámedikkis livččii iešheanáleabbo rolla ja dan oktavuođas sáhttá namuhit ahte leat gáibidan sierra státuhsa ON bistevaš	Sametingsrådet ønsker at Sametinget skal kunne ha en en mer selvstendig rolle og i denne sammenheng kan nevnes at det er fremmet krav om egen status i forhold til FN ` s Permanente Forum for urfolks saker Sametingets selvstendige rolle for å ivareta rettigheter og
Vuolláičála: _________________ / _________________ forumas eamiálbmot áššiin. Sámedikki iešheanalis rolla vuhtiiváldit sámiid rivttiid ja beroštumiid guoská dieđusge maid Barents- ja davviguovloovttasbargui.	Sign: _________________ / _________________ interesser for det samiske folk gjelder selvsagt også innenfor Barents- og nordområdesamarbeidet.
Lea maid dárbbašlaš hábmet gievrrat ja eanet geatnegahtti vuođu Sámedikki ja Olgoriikadepartemeantta ovttasbargui.	Det er også nødvendig å skape en sterkere og mer forpliktende plattform for samarbeidet mellom Sametinget og Utenriksdepartementet.
Dálá dili mielde lea stuorát oassi ovttasbarggus ad-hoc áššit ja čoahkkimat ovdalii go daid ráđđádallanprinsihpaid čuovvoleapmi, mat dál leat formaliserejuvvon rámman Sámedikki ja Norgga eiseválddiid gulahallamii.	Slik situasjonen nå er, preges samarbeidet av ad-hoc saker og møter mer enn oppfølging av konsultasjonsprinsippet som nå er etablert som formalisert ramme rundt samhandlingen mellom Sametinget og norske myndigheter.
Gulahallan lea nubbi strategiija maid mii háliidit deattuhit.	Kommunikasjon er den andre strategien vi vil fremheve.
Sámedikkis lea iešheanalis autoritehta ja sajádat Norgga stáhtas ja Norgga servodagas.	Sametinget har en selvstendig autoritet og plass innenfor den norske stat og i det norske samfunn.
Dán olis ja daid konvenšuvnnaid olis maid Norga lea vuolláičállán, lea Sámedikki riekti ja geasku doaibmat riikkaidgaskasaš arenain bealuštan ja ovddidan dihte iežas beroštumiid.	I og med dette, og de konvensjoner Norge har undertegnet, så har Sametinget en rett og plikt til å opptre på internasjonale arenaer for å forsvare og fremme sine interesser.
Dát dagaha eanet áktiivalaš riikkaidgaskasaš barggu Sámedikki bealis mii ferte vuođuštuvvot ja gaskustuvvot sámi servodahkii.	Dette vil gi et mer aktivt internasjonalt arbeid fra Sametingets side, som må begrunnes og formidles til det samiske samfunn.
Danne ferte juohkit eambbo dieđuid Sámedikki barggu birra, ja maid sáhttá oláhit go Sámediggi doaibmá riikkaidgaskasaččat.	Det må derfor gis mer informasjon om hva Sametinget gjør, og om hva som realiseres gjennom Sametingets opptreden internasjonalt.
Dan lassin lea olgoriikkalaš fitnodagaid ja eará olgoriikkalaš aktevrraid diehtodárbu lassánan – ja boahtá vuordimis lassánit vel eambbo dađistaga go Finnmárkkuláhka váldojuvvo atnui.	I tillegg har informasjonsbehovet om utenlandske selskaper og andre utenlandske aktører økt – og forventes å øke videre ettersom finnmarksloven implementeres.
Dát áššit gáibidit ollu stuorát gulahallanfágalaš gearggusvuođa Sámedikki bealis.	Til sammen setter dette høyere krav til kommunikasjonsfaglig beredskap fra Sametingets side.
Goalmmát bajitdási strategiijan ferte leat ruhtadeapmi.	Som et tredje overordnet strategi kommer vi ikke utenom finansiering.
Sámediggi ferte vuoruhit oažžut eanet doaibmaruđaid riikkaidgaskasaš bargui.	Det må prioriteres høyt fra Sametingets side å øke driftsmidlene til internasjonalt arbeid.
Lea dárbu stuora lassáneapmái vai Sámediggi galgá sáhttit bargat daid ollu bargguid mat gávdnojit dán suorggis, ja vai sáhttá olgoriikkalaš fitnodagaide ja riikkaidgaskasaš arenain bealuštit ja ovddidit sámiid beroštumiid.	Det er behov for en betydelig økning for at Sametinget skal kunne realisere de mange oppgaver som finnes innenfor dette feltet, og for å forsvare å fremme samenes interesser overfor utenlandske selskaper og på den internasjonale arenaen.
Sámediggi ferte dán dárbui oažžut ipmárdusa ráđđehusas.	Sametinget må skape en forståelse for dette behovet hos regjeringen.
Lea dárbu lasihit doaibmaruđaid vai Sámediggi ieš galgá beassat vuoruhit ruhtageavaheami, ja vai Sámediggi galgá sáhttit čuovvolit daid bargguid mat čuvvot daid konvenšuvnnaid maid Norgga eiseválddit leat vuolláičállán eamiálbmogiid oassálastima oktavuođas dakkár politihkalaš proseassain mat gusket sidjiide.	En økning i driftsmidlene er nødvendig for at Sametinget skal kunne ha et handlingsrom for selv å kunne prioritere ressursbruken, og for at Sametinget skal kunne realisere de oppgaver som følger av de konvensjoner som norske myndigheter har undertegnet vedrørende urfolks deltagelse i politiske prosesser som berører dem.
Doaibmaruđaid lassáneapmi juhkkojuvvo daid bargguide mat leat eanemus guovddážis ja áigeguovdilepmosat čuovvolan dihte Sámedikki defineren vuoruhansurggiid.	En økning i driftsmidlene vil bli fordelt mellom aktiviteter som er de mest sentrale og operativt relevante for å realisere Sametingets definerte satsningsområder.
SPR ektui lea dárbbašlaš ásahit šiehtaduvvon ipmárdusa davviriikkaid Sámedikkiid ovttasbargoorgána ruhtadeami birra davviriikkaid eiseválddiin.	I forhold til SPR er det nødvendig å etablere en omforent forståelse blant nordiske myndigheter vedrørende finansiering av dette samarbeidsorganet for de nordiske Sametingene.
Áiggi vuollái ii leat dohkálaš ahte Norga akto galgá ruhtádit dán, iige leat dohkálaš ahte ruhtadeapmi lea nu unnán ahte ii leat vejolaš ásahit SPR:i dohkálaš fágalaš doarjjadoaimmaid.	Det er i lengden ikke holdbart at dette finansieres av Norge alene, og heller ikke holdbart at finansieringen av SPR er på et så lavt nivå at det ikke er mulig å etablere tilfredsstillende faglige støttefunksjoner for SPR.
Ruhtadeami čielggadeapmi ferte leat dehálaš oassi davviriikkaid sámekonvenšuvnna čuovvoleamis – mii eaktuda lagat ovttasbarggu davviriikkaid Sámedikkiid gaskkas.	En avklaring vedrørende finansiering må ses på som en vesentlig del i forbindelse med realiseringen av en nordisk samekonvensjon – som forutsetter et sterkere samarbeid mellom Sametingene i Norden.
Erenoamáš deaŧalaš vuoruhansuorgin lea olmmošvuoigatvuođaovddideapmi.	Som et særlige satsningsområder vil menneskerettighetsutvikling stå sentralt.
Álbmogiid riekti iešmearrideapmái lea dehálaš vuođđu.	Prinsippet om folkenes rett til selvbestemmelse er her en viktig bærebjelke.
Iešmearridanriekti lea ovdánan ovttas politihkalaš ovdánemiin.	Selvbestemmelsesretten har utviklet seg i takt med den politiske utviklingen.
Iešmearridanriekti oidno máŋgga álbmotrievttálaš reaidduin, ee. ON-šiehtadusas ja 1966 ONkonvenšuvnnas siviila ja politihkalaš rivttiid (SP) birra ja ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš rivttiid (ESK) birra.	Retten til selvbestemmelse kommer til uttrykk i mange folkerettslige instrumenter, blant annet i FN-pakten, samt FN-konvensjonene av 1966 om henholdsvis sivile og politiske rettigheter (SP) og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)1.
Sáhttá álkit ákkastallat ahte sámiin lea riekti iešmearrideapmái SP 1. artihkkala mielde, ja ahte leat álbmotválljen Sámedikkit mat hálddašit dán oktasaš rievtti.	Det kan legges trygt til grunn at samene har rett til selvbestemmelse i henhold til SP artikkel 1, og at det er de folkevalgte Sametingene som forvalter denne kollektive retten.
Eamiálbmotjulggaštus šaddá dehálaš reaidun nannen dihte eamiálbmotrivttiid unnimus meriid.	- Urfolkserklæringen vil være et svært viktig verktøy for å sikre minstestandarder for urfolks rettigheter.
Sámediggeráđi mielas lea dehálaš ahte Sámediggi aktiivalaččat doarju bargojoavkku (WGDD) jođiheaddji eamiálbmotjulggaštusa teakstaevttohusa, ja ahte aktiivvalaččat bargá ON-vuogádaga ektui ovddidan dihte evttohusa.	- Sametingsrådet ser det som viktig at Sametinget aktivt støtter lederen i arbeidsgruppen (WGDD) sitt tekstforslag til urfolkserklæring, og at det arbeides aktivt mot FN-systemet for forslaget.
Áššedovdijoavkku Sámekonvenšuvdnaevttohus geigejuvvui sámeministariidda ja sámediggepresideanttaide Helssegis 16.11.2005.	1 Deler av dette underkapitlet bygger på utkastet til nordisk samekonvensjon fra den finsk-norsksvensk-samiske ekspertgruppen
Áššedovdijoavkku evttohusa leat Suopma, Norga ja Ruoŧŧa sádden oktasaš gulaskuddamii guovvamánus 2005:s iešguđetge riikkas, ja gulaskuddanáigemearri lea geassemánu 12. b. 2006.	Norge og Sverige sendt på høring parallelt i de enkelte land i februar 2006 med høringsfrist 12. juni 2006.
Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna lea hui dehálaš ášši sámiide.	En Nordisk samekonvensjon er en svært viktig sak for samene.
Danne lea lunddolaš ahte bargu oažžut dán konvenšuvnna dohkkehuvvot, lea vuoruhuvvon.	Det er derfor naturlig at arbeidet med å få på plass en slik konvensjon prioriteres sterkt.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Nanaguoddevaš ovdáneapmi mas erenoamážit deattuha biologalaš šláddjivuođa ja barggu dálkkadatrievdademiiguin, lea maid erenoamáš vuoruhansuorgi maid Sámediggi áigu vuoruhit.	En bærekraftig utvikling med særlig fokus på det biologiske mangfoldet og arbeidet med klimaendringer er også et særlig satsningsområde som Sametingsrådet vil prioritere.
Sámi servodagas leat hástalusat mat gáibidit dynámalaš ja surggiidrasttideaddji politihka ja hálddašeami mas eamiálbmotrivttiid, kultursuodjalusa ja luondduhálddašeami ferte ovttas geahččat.	Det samiske samfunnet står overfor utfordringer som fordrer en dynamisk- og sektorovergripende politikk og forvaltning der urfolksrettigheter, kulturvern og naturforvaltning må ses i sammenheng.
Dát lea dehálaš, ii dušše danne go sámi kultuvra lea nannosit čadnon lundui, muhto maid danne go riikkaidgaskasaš biraskonvenšuvnnaid ferte ovttas geahččat eamiálbmotrivttiiguin.	Dette er viktig ikke bare fordi samisk kultur kan sies å være nært knyttet til naturen, men også fordi internasjonale miljøkonvensjoner må ses i sammenheng med urfolksrettighetene.
Riikkaidgaskasaš birasgáhttenbargu lea áidna vuohki duostut daid hástalusaid maid dálkkádatrievdamat ja guhkás fievrriduvvon nuoskkideapmi buktet.	Internasjonalt miljøvernsamarbeid er den eneste løsningen for å møte de utfordringene som klimaendringer og langtransportert forurensning medfører.
Biologalaš šláddjivuođa gáhttemis lea hástalus oažžut konvenšuvdnamearrádusaid sisriikkalaš láhkamearrádusaide, nu ahte biologalaš šláddjivuođa gáhttema ovddasvástádus sirdojuvvo báikkálaš dássái.	Og for bevaringen av det biologiske mangfoldet er det utfordringer knyttet til å implementere vedtak fra konvensjonen om biologisk mangfold i nasjonal lovgivning, slik at løsninger for å hindre tap av biologisk mangfold blir dratt ned på lokalt nivå.
Sámediggeráđi maŋimus ja goalmmát erenoamáš vuoruhansuorgi lea Davviguovlluid ovdáneapmi.	Til slutt, og som et tredje særlig satsningsområde, vil Sametingsrådet i denne redegjørelsen legge vekt på Nordområdeutvikling.
Davviguovlluin gávdnojit stuorra luondduresurssat, sihke ođasmahtti ja eahpeođasmahtti.	I nordområdene finnes det enorme naturressurser, både fornybare og ikkefornybare.
Dát luondduresurssat leat leamaš vuođđun olbmuid eallinvuohkái, kultuvrii ja ovdáneapmái duhátjagiid čađa.	Disse naturressursene har vært grunnlaget for folks levemåte, kultur og utvikling i årtusener.
Rikkis luondduresurssat leat seammás leamaš vuođđun stuora gávppašeapmái ja ovttastallamii mii lea leamaš olbmuid gaskkas dáin guovlluin.	Disse rike ressursforekomstene har samtidig vært grunnen til den utstrakte grad av handel og samhandel som har vært mellom folk i disse områdene.
Maŋimus 100 jagi jođanis teknologalaš ovdáneapmi lea dahkan ahte dát stuora luondduresurssat eambbo ja eambbo áitet eamiálbmogiid kultuvrra.	De siste 100 årenes stadige raskere teknologiske utvikling har gjort at de rike naturressursene indirekte mer og mer framstår som en trussel mot urfolks kultur.
Seammás go vejolašvuohta ávkkástallat luondduresurssaiguin stuorru, ja dás erenoamážit eahpeođasmahtti resurssaiguin, de lea eamiálbmogiid vejolašvuohta váikkuhit ja mearridit dáid resurssaid badjel unnon.	For samtidig som mulighetene til å utnytte naturressursene øker, og særlig de ikke-fornybare ressursene, har urfolks muligheter til innflytelse og kontroll over disse ressursene blitt svekket.
Davviguovlluid stuora luondduresurssat buktet sihke sihkkarvuođapolitihkalaš, ekonomalaš ja birasgáhttenhástalusaid.	Nordområdenes rike naturressurser gir utfordringer både av sikkerhetspolitisk, økonomisk og miljømessig karakter.
Dáid hástalusaid ii sáhte dustet nu ahte eamiálbmotperspektiivvas ii leat guovddáš ja diehttelas sadji davviguovlluid politihka guorahallamiin ja mihtto- ja doaibmabidjohábmemis.	Ingen av disse utfordringene kan møtes uten at urfolksperspektivet har en sentral og selvfølgelig plass i analyser og utforming av mål og tiltak i en nordområdepolitikk..
Sámediggeráđđi áiddostahttá ahte sámiin sierra álbmogin leat vuoigatvuođat davviguovllu petroleumresurssaide.	Sametingsrådet fastslår at samene som eget folk har rettigheter til petroleumsressursene i nordområdene.
Danne fertejit sámiid eamiálbmotrievttit speadjalastit dan movt daid guovlluid petroleumresurssaid plánejit ávkkastallat, movt doaimmat čađahuvvojit ja movt árvvuid juhket.	Samenes urfolksrettigheter må derfor gjenspeile seg i hvordan petroleumsressursene fra disse områdene planlegges utnyttet, hvordan aktiviteten gjennomføres og hvordan verdiene fordeles.
Sámediggi vuordá ahte daid áššiid birra digaštallojuvvo ja ráđđádallojuvvo.	Dette forventer Sametinget at det vil være dialog og konsultasjoner om.
Davviguovllu ovdáneamis lea ealáhusovdáneamis, EU-ovttasbarggus, Árktalaš ovttasbarggus, Barentsovttasbarggus, nuoraidbarggus, valáštallanovttasbarggus ja máhttoipmárdusas guovddáš sadji.	Innenfor bolken som omfattes av Nordområdeutvikling har næringsutvikling, EU samarbeid, Arktisk samarbeid, Barentssamarbeidet, ungdomsarbeid, idrettssamarbeid og kunnskapsdimensjonen sentrale plasser.
Dás háliidan erenoamážit namuhit ahte Norga váldá badjelasas Árktalaš ráđi ovdagotti 2006 čavčča.	Her vil jeg spesielt nevne at Norge overtar formannskapet i Arktisk rådet høsten 2006.
Dat lea buorre liiba álggahit lagat digaštallamiid ovttasbargovugiid birra ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas.	Dette en god anledning til å inngå nærmere drøftinger mellom regjeringen og Sametinget om former for samarbeid.
Davviguovlovuoruheamis ferte eamiálbmotolli viidásit ovttaiduvvot buot vuoruhansurggiin, nugo dálkkádatrievdamat, ja dás iešguđetlágan heivehanstrategiijat, ollislaš resursahálddašeapmi, ja beaktileabbo ovttasbargu.	I nordområdesatsningen må urfolksdimensjonen videre integreres naturlig i alle satsingsfelt, sånn som klimaendringer, herunder ulike tilpasningsstrategier, helhetlig resursforvaltning, og mer effektivt samarbeid.
Guovddáš čoavddasánit eamiálbmotperspektiivva fátmmasteami ektui leat dohkkehit eana- ja resursavuoigatvuođaid, ieš- ja mielmearrideapmi mearrádusain, návccaid- ja gelbbolašvuođaovdáneapmi, ja ovttasbargu gaskal stáhtaid ja eamiálbmogiid.	Helt sentrale stikkord for å integrere urfolksperspektivet er anerkjennelse av land- og ressursrettigheter, selv- og medbestemmelse i beslutninger, kapasitets- og kompetanseutvikling, og samarbeid mellom stater og urfolk
Dáiguin sániiguin loahpahan ja bovden buot áirasiid buori digaštallamii bearjadaga.	Med disse ord avslutter jeg, og jeg inviterer alle representantene til en fruktbar debatt på fredag.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 23 čoahkis.	Av 43 representanter var 23 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Dán áššis ii jienastuvvon.	ŽDet ble ikke votert over denne saken.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
1 Aili Keskitalo, áššejođiheaddji 2 Gunn-Britt Retter Terje Tretnes 3 Hilde Anita Nyvoll Vangen Johan Mikkel Sara Hilde Anita Nyvoll Vangen 4 Anders Urheim Johan Mikkel Sara Anders Urheim 5 Randi A. Skum Henrik Eriksen Inger Jørstad Randi A. Skum 6 Johan Mikkel Sara Anders Urheim Aili Keskitalo Johan Mikkel Sara Jarle Jonassen, čoahkkinortnegii 7 Anne Dalheim 8 Gunn-Britt Retter 9 Synnøve Solbakken-Härkönen 10 Terje Tretnes 11 Lene Hansen 12 Olaf Eliassen 13 Johan Mikkel Sara 14 Aili Keskitalo, áššejođiheaddji	InnleggReplikk 1 Aili Keskitalo, saksordfører 2 Gunn-Britt RetterTerje Tretnes 3 Hilde Anita Nyvoll VangenJohan Mikkel Sara Hilde Anita Nyvoll Vangen 4 Anders UrheimJohan Mikkel Sara Anders Urheim 5 Randi A. SkumHenrik Eriksen Inger Jørstad Randi A. Skum 6 Johan Mikkel SaraAnders Urheim Aili Keskitalo Johan Mikkel Sara Jarle Jonassen, til forretningsorden 7 Anne Dalheim 8 Gunn-Britt Retter 9 Synnøve Solbakken-Härkönen 10 Terje Tretnes 11 Lene Hansen 12 Olaf Eliassen 13 Johan Mikkel Sara 14 Aili Keskitalo, saksordfører
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggerađi riikaidgaskasaš vuoruhansurggiid čielggadeapmi váldojuovvo diehtun.	Sametingsrådets redegjørelse om internasjonal satsningsområde tas til etterretning.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui bearjadaga geassemánu 02. b. 2006 dii. 10.10.	Behandlingen av saken ble avsluttet 02.06.06 kl. 10.10.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 18/06	Sak 18/06
Ođđa áššiid dieđiheapmi Sámedikki čoahkkinortnega § 4 vuođul	Kunngjøring av nye saker i. h. t. Sametingets forretningsorden § 4
Arkiva	Arkiv
Arkiiváššenr.	Arkivsaksnr..
Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahku miessemánu 31. b. 2006 dii. 16.00.	Saken påbegynt onsdag 31.05.06 kl. 09.00.
Nr Beavi Geas / Geasa Tihttal	dato Avsender / MottakerTittel
19.05.06 Áirras Per Edvind Varsi, BB:a sámediggejoavku Cieggan speallalasvuhtii	19.05.06Representant Per Edvind Varsi, APs
30.05.06 Áirras Klemet Erland Hætta, NSR ovttasbargojoavku	30.05.06Representant Klemet Erland
Giđđalodden	Vårjakt på ender
30.05.06 Áirras Kjersti Myrnes Balto, NSR ovttasbargojoavku	30.05.06Representant Kjersti Myrnes Balto,
Lassi stáhtaruđat sámi fágaide joatkkaskuvladásis 30.05.06 Áirras Miriam Paulsen / Tone Finnesen, NSR ovttasbargojoavku Ollislaš ja ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldat julevsámi guovlluin	Paulsen / Tone Finnesen, NSRs
30.05.06 Áirras Josef Vedhugnes, BB:a sámediggejoavku Sámediggeráđđi bivdojuvvo čielggadit dievasčoahkkimii Sámedikki oainnu doaibmobidjoplánaevttohusa birra gárgidan bibmonguliid oktavuođas ja dan čuovvoleami 30.05.06 Áirras Marianne Balto Henriksen, BB:a sámediggejoavku Ealli eanandoallu miehtá riika	30.05.06Representant Marianne Balto
30.05.06 Áirras Marianne Balto Henriksen, BB:a sámediggejoavku Davviguovlopolitihkka ja eamiálbmotdimenšuvdna	Nordområdepolitikken og urfolksdimensjonen
30.05.06 Áirras Magnhild Mathisen, BB:a sámediggejoavku	30.05.06Representant Magnhild Mathisen,
Gonagasreappá vuoiggalaš hálddašeapmi	Rettferdig forvaltning av kongekrabben
30.05.06 Áirras Magnhild Mathisen, BB:a sámediggejoavku	30.05.06Representant Magnhild Mathisen,
Duoji riektesuodjalus	Rettsvern for duodji
30.05.06 Áirras Per Ivar Henriksen, BB:a sámediggejoavku	APs sametingsgruppe
Oktasaš ovddidanplána Deanuleagi várás	30.05.06Representant Per-Ivar Henriksen,
30.05.06 Áirras Vibeke Larsen, BB:a sámediggejoavku Sámi organisašuvnnaid doarjjajuolludeami njuolggadusaid revideren 30.05.06 Áirras Hilde Anita Nyvoll Vangen, BB:a sámediggejoavku Musihkka- ja kulturskuvlla rámmaplána	30.05.06Representant Vibeke Larsen, APs
30.05.06 Áirras Henrik Eriksen, BB:a sámediggejoavku Ealli gilit – konsešuneavttuid rievdadeapmi	Vangen, APs sametingsgruppe
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 40 av 109
30.05.06 Áirras Willy Ørnebakk, BB:a sámediggejoavku Bisset našuvnnalaš guolleeriid privatiserema	sametingsgruppe Stopp privatiseringen av de nasjonale fiskekvoter
30.05.06 Áirras Per Edvind Varsi, BB:a sámediggejoavku Ollislaš plána bieggafápmohuksemii	30.05.06Representant Per Edvind Varsi, APs
30.05.06 Áirras Maja Lisa Kappfjell, BB:a sámediggejoavku	APs sametingsgruppe
Åarjelsamien maahtoe-gærjagåetiem evtiedidh 30.05.06 Áirras Maja Lisa Kappfjell, BB:a sámediggejoavku	APs sametingsgruppe
Nannendiimmut sámegielas oahppiide geain lea sámegiella 1. ja 2. giellan 30.05.06 Áirras Laila Wilks, Åarjel Læstoe	sørsamisk opplæring, språk og kultur
Diehtojuohkin doarjjaortnegiid birra	Informasjon om tilskuddsordninger
30.05.06 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Ájluovta Doajmmapárkka	30.05.06Representant Anders Urheim, APs
30.05.06 Áirras Anders Urheim, BB:a sámediggejoavku Sámegiellaåhpadus – julevsáme - joarkkaåhpadusán	30.05.06Representant Anders Urheim, APs
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Evttohus 1, áirras Per Edvind Varsi, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 1, representant Per Edvind Varsi, APs sametingsgruppe:
Cieggan speallalasvuhtii	Spilleavhengighet
Riikaviidosaččat leat badjel 70 000 olbmo Norgga álbmogis definerejuvvon patalogalaš speallin dahje dakkár speallin, geas leat váttisvuođat speallamiin.	På landsbasis er over 70 000 av befolkningen i Norge definert som patologiske spillere eller problemspillere.
Meroštallamat čájehit maiddái ahte 3,2 % nuorain dahje 11 000 nuoras leat čielga mearkkat ahte sáhttet oažžut váttisvuođaid speallama geažil.	Beregninger viser også at 3,2 % eller 11 000 tenåringer har klare tegn til spilleproblemer.
Maŋimus jagiid lea daid olbmuid lohku lassánan, geain leat váttisvuođat speallama geažil.	De siste årene har det vært en økning i tallet på personer med spilleproblem.
Ii leat vel iskojuvvon galle sápmelačča leat cieggan speallalasvuhtii, muhto vuordimis dat leat ollu.	Det foreligger ingen tall for hvor mange samer som er blitt spilleavhengige, men en går ut i fra at flere lider av spilleavhengighet.
Dakkár olbmuid, geat leat cieggan speallalašvuhtii, dikšot dábálaččat guovllulaš dearvvašvuođadoaimmain.	Behandling av spilleavhengige skjer vanligvis i regi av de regionale helseforetak.
Maiddái sápmelaš gii lea cieggan speallalasvuhtii, dárbbaša veahki earáin go bearrašis ja sogalaččain.	Også den samiske spilleavhengige har behov for hjelp fra andre enn familie og slekt.
Mii oaidnit dárbbu fálaldagaide sihke gárrenmirkkuide ja speallamii cieggan olbmuide, mat leat heivehuvvon sámi máŋggabealatvuhtii.	Vi ser det som nødvendig at det finnes tilbud både for rusmisbrukere og spilleavhengige som er tilpasset det samiske mangfoldet.
Dát guoská sihke eastadeapmái, dikšumii ja maŋŋásuodjaleapmái.	Dette gjelder både forebygging, behandling og ettervern.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi áŋgiruššat speallalasvuhtii cieggama gažaldagain vai buorrána dikšofálaldat sápmelaččaide geat leat cieggan speallalasvuhtii.	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 41 av 109 Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber Sametingsrådet om å engasjere seg i problematikken med spilleavhengighet, dette for å bedre behandlingstilbudet for samiske spilleavhengige.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Viser til NOU 2004:28 ” Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold ” hvor det blant annet står:
Evttohus 2, áirras Klemet Erland Hætta, Norgga Sámi Riikasearvvi ovttasbargojoavku	Jakten var tradisjonelt dessuten underlagt strenge sedvanerettslige regler om utvalg av arter og tidsrammer.
Giđđalodden	Slik utvalget forstår biomangfoldkonvensjonen, er denne typen jakt ikke en form for bruk som myndighetene er forpliktet til å støtte opp under.
Čijuhit dokumentii NOU 2004:28 mas earret eará čuožžu:	Om begrensninger for jakt strider mot andre deler av folkeretten, særlig urfolksrettigheter, er et annet spørsmål.
Giđđaloddemis lea guhkes árbevierru muhtun sajiin Finnmárkkus ja erenoamážit Guovdageainnu suohkana ássiid gaskkas, gos giđđaloddemis lea erenoamáš rolla, erenoamážit fuolaheamis ja doaimmaheamis árbevirolaš sámi meahcceealáhusa.	Vårjakt på ender har vært en lang samisk tradisjon i deler av Finnmark. Spesielt blant innbyggere bosatt i Kautokeino kommune, har vårjakt på ender hatt en spesiell rolle, spesielt for å ivareta og utøve tradisjonell samisk utmarksbruk.
Biošláddjivuođalávdegoddi hilgu giđđaloddema go sin mielas ii leat dát dárbbašlaš lasáhus luondduruovttudollui.	Biomangfoldutvalget avviser vårjakt på ender da de ikke anser dette som et nødvendig tilskudd til naturalhusholdning.
Dat ahte sámi geavahus lea árbevirolaš, ii galgga hehttet dan heiveheamis dálá teknologalaš ja ekonomalaš ovdáneapmái.	At en samisk bruksmåte er tradisjonell skal ikke utelukke at bruken kan tilpasses til dagens tekniske og økonomiske utviklingen.
Go gieldá dákkár sámi árbevieruid, de dat sáhttá mielddisbuktit ahte sámi árbevierut ovttaid mielde gildojuvvojit ja nu oalát jávket.	Ved å forby slike samiske tradisjoner, vil konsekvensen kunne bli at samiske tradisjoner en etter en blir forbudt og dermed helt dør ut.
Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte sámi árbevierut gildojuvvojit dainna ákkain ahte dat eai dárbbašuvvo dálá teknologalaš ja ekonomalaš ovdáneamis.	Sametinget kan ikke akseptere at samiske tradisjoner blir forbudt med den begrunnelsen at det ikke er behov etter dagens tekniske og økonomiske utviklingen.
1950:s jo attii Eanadoallodepartemeanta Guovdageainnu ovdagotti ohcama vuođul lobi doaimmahit ” jakt og fangst av alke, lomvier, teist, lundefugl, skarver, terner, fiskeender og gaul (ringgås) til utgangen av mai 1950 i Kautokeino herred til utnyttelse som menneskeføde ”.	Allerede i 1950 ga landbruksdepartementet etter søknad fra Kautokeino formannskap, tillatelse til ” jakt og fangst av alke, lomvier, teist, lundefugl, skarver, terner, fiskeender og gaul (ringgås) til utgangen av mai 1950 i Kautokeino herred til utnyttelse som menneskeføde ”.
Maiddái 1951:s ja 1952:s addojuvvui giđđaloddenlohpi olggos miessemánu.	Også i 1951 og 1952 ble det gitt tillatelse til jakt ut mai måned.
Ja jagiide 1994 ja 1995 rabai Birasgáhttendepartemeanta ođđa geahččalanortnega.	Og for 1994 og 1995 åpnet Miljøverndepartementet ny prøveordning.
Birasgáhttendepartemeanta viiddidii geahččalanortnega maiddái gustot 1996:i, loddet daid seamma šlájaid go 1995:s. 1997:s mearridii departemeanta ahte ii galgga šat beassat loddet.	Prøveordningen ble av Miljøverndepartementet utvidet til også å gjelde i 1996, med de samme jaktbare artene som i 1995. I 1997 besluttet departementet å ikke åpne for fortsatt jakt.
1999:s rabai fas Birasgáhttendepartemeanta gáržžiduvvon giđđaloddema Guovdageainnu suohkanis..	I 1999 åpnet Miljøverndepartementet igjen for avgrenset vårjakt på ender i Kautokeino kommune.
Geahččalanortnet gustui álgojurdaga mielde guovtti jahkái.	Prøveordningen gjaldt i utgangspunktet for to år.
2001:s ozai Guovdageainnu suohkan oažžut giđđaloddema bistevaš ortnegin.	I 2001 søkte Kautokeino kommune om at vårjakt på ender skulle bli en permanent ordning.
Birasgáhttendepartemeanta mearridii guhkidit geahččalanortnega ovttain jagiin.	Miljøverndepartementet besluttet å forlenge prøveordningen med ett år.
Birasgáhttendepartemeanta guhkidii geahččalanortnega ovttain jagiin (jahkái 2002), ja de njukčamánus 2003 mearridii guhkidit dan vel njeljiin jagiin, dát mearkkaša gitta jagi 2006.	Miljøverndepartementet forlenget prøveordningen med ett år (for 2002), for så i mars 2003 å vedta forlengelse med ytterligere 4 år, dvs. til og med 2006.
Dat ahte álo ferte ohcat erenoamáš ortnegiid vai beassá doaimmahit sámi árbevieruid, lea juoga maid Sámediggi ii sáhte dohkkehit.	Det at man hele tiden må søke om ekstraordinære prøveordninger for å kunne utøve samiske tradisjoner, er noe som Sametinget ikke kan godta.
Erenoamážit berre sámi árbevieruid geahččat ovttas álbmotrivttiin ja erenoamážit eamiálbmotvuoigatvuođaiguin.	Spesielt bør samiske tradisjoner ses i sammenheng med folkeretten og særlig urfolksrettigheter.
Danne go dát lea vissis guovlluid deaŧalš sámi árbevierru, maid lea deaŧalaš joatkit.	Sametinget kan ikke godta at tradisjonell samisk vårjakt på ender må basere seg på prøveordninger.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 42 av 109
Evttohus 3, áirras Kjersti Myrnes Balto, Norgga Sám Riikasearvvi ovttasbargojoavku	Forslag 3, representant Kjersti Myrnes Balto, NSR. / Samarbeidsgruppa:
Lassi stáhtaruđat sámi fágaide joatkkaskuvladásis	Ekstra statlige midler til samiske fag på videregående nivå
Sámegiel fágas lea dál automatihkka das ahte Stáhta fievrrida stáhtaruđaid x diimmu ovddas skuvlaeaiggádiidda joatkkaskuvladási juohke oahppi nammii, dm. fylkkagielddaide fylkkagielddaid joatkkaskuvllaid oktavuođas.	I samiskfaget er det i dag en automatikk i at Staten overfører statlige midler med x antall timer pr. elev på videregående nivå til skoleeiere, dvs. fylkeskommuner når det gjelder de fylkeskommunale videregående skoler.
Ortnet sihkkarastá ahte oahppit geat válljejit sámegiela, ožžot sámegiel fálaldaga oassin joatkkaoahpus.	Ordningen sikrer at elever som velger samisk får tilbud om samisk som del av den videregående opplæring.
Ortnet berre maiddái gustot sámi kulturmáhttofágii Jo 1 ja Jo 2 dásis.	Ordningen bør gjelde også for faget samisk kulturkunnskap på vk 1 og vk 2 nivå.
Uhccán oahppit válljejit fága ja sii vuoittahallet dan gilvvus guđe fágat dat galget álggahuvvot skuvllain.	Det er få elever som velger faget og disse vil tape kampen om hva slags fag som skal komme i gang på skolene.
Skuvllaid gáržžes bušeahtat dagahit ahte fágat main leat uhccán oahppit, eai álggahuvvo.	Magre budsjett i skolene gjør at fag med få elevvalg ikke vil bli igangsatt.
Go uhccán oahppit válljejit sámi kulturmáhtu Jo 1 ja Jo 2, de fága ii álggahuvvo go fága vuoittahallá daidda fágaide main lea guhkes árbevierru skuvllas.	Når det er få elever som velger samisk kulturkunnskap vk 1 og vk 2, kommer ikke faget i gang fordi faget taper i forhold til fag med lang tradisjon i skoleverket.
Danne ii álggahuvvo sámi kulturmáhttofága lassi ekonomalaš veahki haga.	Faget Samisk kulturkunnskap vil derfor ikke bli igangsatt uten ekstra økonomisk drahjelp.
NSRa sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi bargat dan ala ahte oažžut fievrriduvvot diimmuid sámi kulturmáhttui joatkkaoahpu Jo 1 ja Jo 2 dásis seamma prinsihpaid vuođul go diimmuid fievrrideapmi sámegiel fágii.	NSRs sametingsgruppe ber Sametingsrådet arbeide for å få overført timer til samisk kulturkunnskap på videregående nivå til vk 1 og vk 2 faget etter samme prinsipper som overføring av timer til samiskfaget.
Dát sihkkarastá ahe oahppit geat válljejit sámi kulturmáhtu Jo 1 ja Jo 2, ožžot dakkár fálaldaga.	Dette vil sikre at elever som velger samisk kulturkunnskap vk 1 og vk 2 vil kunne få tilbud om det.
Ortnega sáhttá maŋŋá álkit fievrridit Máhttoloktemii prográmmafágain sámi historjá ja servodat, mii osohahkii fievrriduvvo sámi kulturmáhttofágii.	Ordningen kan senere lett overføres til Kunnskapsløftet for programfaget samisk historie og samfunn som delvis vil videreføre faget samisk kulturkunnskap.
Sámediggeráđđi ferte dán ovddidit departementii nu ahte departemeanta fievrrida ekonomalaš juolludusaid sierra diibmologu bokte sámi kulturmáhttui seamma láhkai go sámegiel fágii.	Sametingsrådet må løfte dette overfor departementet slik at departementet overfører økonomiske bevilgninger i form av særskilt timefordeling til samisk kulturkunnskap på lik linje med samiskfaget.
Evttohus 4, áirras Miriam Paulsen / Tone Finnesen, Norgga Sámi Riikasearvvi ovttasbargojoavku	Forslag 4, representant Miriam Paulsen og Tone Finnesen, NSR. / Samarbeidsgruppa:
Ollislaš ja ovttaárvoaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldat julevsámi guovlluin	Et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud i lulesamisk område.
Sámediggi lea sámi dervvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid dieđáhusa meannudettiin deattuhan Sámedikki váldoulbmila: ” Ollislaš ja ovttaárvosaš dervvašvuođa- ja sosiálafálaldat sámi álbmogii nugo maiddái álbmogii muđuige ”	Sametinget har ved behandling av melding om samisk helse og sosialtjenester understreket Sametingets hovedmål: ” Et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud for det samiske folk på lik linje med den øvrige befolkning. ”
Sámediggi lea áigodagas 2002 - 2003 ruhtadan čielggadanprošeavtta ” Sámi dearvvašvuođa- ja sosiálaguovddáš – máŋggakultuvrralaš gelbbolašvuođaguovddáš julevsámi guovllus ”.	Sametinget har i løpet av 2002 – 2003 finansiert et utredningsprosjekt ” Samisk helse og sosialsenter – et flerkulturelt kompetansesenter i lulesamisk område. ”
Prošeakta lea ráhkadan dakkár modealla, man ulbmil lea fuolahit ja ovddidit ollislaš ja ovttaárvosaš dearvvašvuođa ja sosiálafálaldaga sihke sámi ja dáža álbmogii dán guovllus.	Prosjektet har utarbeidet en modell som har som mål å ivareta og utvikle et helhetlig og likeverdig helse og sosialtilbud til både den samiske og norske befolkningen i regionen.
Dán barggu lagat válddahállan boahtá ovdan ovdalis sáddejuvvon prošeaktaraporttain.	Nærmere beskrivelser av dette arbeidet fremgår av tidligere sendte prosjektrapporter.
Sámediggi ávžžuha Divttasvuona suohkana oassálastit dán prošektii.	Sametinget oppfordrer Tysfjord kommune til å ta del i dette prosjektet.
Julevsámi guovllu sámi divššohasain lea vuoigatvuohta oažžut dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldaga mii lea heivehuvvon sámi kultuvrii ja gillii.	Samiske pasienter i lulesamiske områder har rett på et helse og sosialtilbud som er tilpasset samisk kultur og språk.
Almmolaš dearvvašvuođabálvalusain stáhta ja suohkaniid bokte lea ovddasvástádus láhčit dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldaga sámi divššohasaide.	De offentlige helsetjenestene ved stat og kommune har ansvaret for å tilrettelegge helse og sosialtilbudet til samiske pasienter..
Sámediggi oaivvilda ahte ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldat sámi divššohasaide eaktuda ahte fálaldat lea vuođđuduvvon sámi gillii ja kultuvrii.	Sametinget mener at et likeverdig helse og sosialtilbud til samiske pasienter forutsetter at tilbudet tar utgangspunkt i samisk språk og kultur.
Sámediggi muittuha viidáseappot ahte Divttasvuona suohkan gullá sámi giellalága hálddašanguvlui, ja das lea erenoamáš ovddasvástádus fuolaheamis sámi geavaheaddjiid sin iežaset gillii.	Sametinget vil videre minne om at Tysfjord kommune er
Vuolláičála: _________________ / _________________ Bálvalusfálaldat mii vuođđuduvvo sámi gillii ja kultuvrii, lea ain guovddážis Sámedikki barggus ovddideamen ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa sámi divššohasaide, sihke báikkálaš ja guovddáš dásis.	Et tjenestetilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur vil fortsatt stå sentralt i Sametingets arbeid for en likeverdig helse og sosialtjeneste til samiske pasienter, både på et lokalt og sentralt nivå.
Sámediggi áigu veahkehit viidáset barggus sihkkarastimiin ollislaš ja ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldaga julevsámi guovllus, dakko bokte ahte ášši váldojuvvo ovdan guovddáš- ja regiovnnalaš eiseválddiiguin.	Sametinget bes bistå i det videre forarbeidet med sikring av et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud i det lulesamiske området, gjennom at saken tas opp med sentrale- og regionale myndigheter.
Evttohus 5, áirras Josef Vedhugnes, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 5, representant Josef Vedhugnes, Aps sametingsgruppe:
Sámediggeráđđi bivdojuvvo čielggadit dievasčoahkkimii Sámedikki oainnu doaibmabidjoplánaevttohusa birra gárgidan bibmonguliid oktavuođas ja dan čuovvoleami	Sametingsrådet bes om å utrede sak for plenum om Sametingets syn og oppfølging av forslag til en tiltaksplan mot
Bargiidbellodaga sámediggejoavku čujuha min 06.12.05 ovddiduvvon evttohussii ” ođđa áššin ” ahte čielggadit vejolašvuođa ásahit biebmangearggusvuođaovttadaga gárgidan bibmonguliid vuostái, ja viidáseappot sámediggeráđi čuovvoleapmái 13.02.06 beaiváduvvon reivviin Guolástus- ja riddodepartementii.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe viser til vårt forslag til ” ny sak ” fremlagt 6.12.05 vedr. å utrede en mulighet for å etablere en oppdrettsberedskapsenhet mot rømt oppdrettsfisk, og videre til sametingsrådets oppfølging med brev av 13.2.06 til Fiskeri- og kystdepartementet.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku čujuha dasa ahte ii leat vel čađahuvvon oktage konkrehta doaibmabidju fáhtet gitta gárgidan bibmonguliid.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe viser til at det fortsatt ikke er iverksatt noen konkrete tiltak for gjenfangst av rømt oppdrettsfisk.
Muhto ain digaštallojuvvo makkár ovddasvástádus ealáhusas galgá leat, ja makkár gáibádusat ja ovddasvástádus eiseválddiin leat go ealáhusii ii leat biddjojuvvon gáibádus máksit čorgema ovddas maŋŋá gárgidemiid.	Derimot drøftes det fortsatt hvilke ansvar næringen skal ha, og hvilke krav og ansvar myndighetene har uten at næringen er pålagt krav om å betale for oppryddig etter rømmingstilfeller.
Ii galggašii leat eahpádus das ahte sus, geas lea guolli mearas, dat lea ovddasvástádus eastadit ja hehttet gárgideami.	Det skulle ikke herske tvil om at det er den som har fisk i sjøen som har ansvar for å forebygge og forhindre rømming.
Viidáseappot sáhttá leat dárbbašlaš ahte eiseválddit gohččot biebmanealáhusa čađahit doaibmabijuid, áinnas oktasašortnegin, fáhtet gitta gárgidan bibmonguliid.	Videre kan det være påkrevd at oppdrettsnæringen blir pålagt av myndighetene å iverksette tiltak, gjerne som en fellesordning for å fange rømt oppdrettsfisk.
Vejolaš modealla sáhttá leat ásahit oktasaš gearggusvuođaovttadaga mas leat reaiddut ja gelbbolašvuohta nu ahte lea gearggus dalán doaibmagoahtit go mihkkege dáhpáhuvvá.	En mulig modell kan være å etablere en felles beredskapsenhet med utstyr og kompetanse for rask innsats.
Gárgidan bibmonguolli nuoskkida birrasa seamma ollu go ovdamearkka dihtii oljodurdda man várás lea ásahuvvon oljosuodjalusgearggusvuođaovttadat.	Rømt oppdrettsfisk er like miljøforurensende som for eksempel oljesøl hvor det er etablert en oljevernberedskapsenhet.
Dat stuorra gárgidanlogut muitalit iešalddiset ahte ii oktage, eai eiseválddit iige biebmanealáhus, leat váldán duođas gearggusvuođaovttadaga ásaheami eaige ovddasvástádusa das.	De høye rømmingstallene taler sitt tydelige språk om at ingen, verken myndighetene eller oppdrettsnæringen har tatt på alvor og ansvar for å etablere en beredskapsenhet.
Bibmiid bealis sáhttá sivva leat dat ahte politiijaeiseválddit heaittihit ollu gárgidanáššiin almmá ášši vuolggaheami haga bibmiid vuostái.	For oppdretterne kan årsaken være at svært mange av rømmingstilfellene henlegges av politiet uten at det reises tiltale mot oppdretterne.
Geahčastat maid Guolástusdirektoráhta aiddo lea almmuhan (cuoŋománus 2006), čájeha ahte dál 2006:s leat registrerejuvvon 470 763 luosa ja dápmoha mat leat gárgidan.	En nylig oversikt fra Fiskeridirektoratet (april 2006) viser at til nå i 2006 er det registrert 470 763 laks og ørret på rømmen.
Dát leat suorggahahtti dieđut go buohtastahttá jahkásaš gárgidemiiguin 2001 – 2005 rájes goas gaskamearálaččat gárgidedje 515 000 luosa ja dápmoha, ja dalle eai leat ” sevdnjeslogut ” mielde.	Dette er alarmerende opplysninger sammenliknet med de årlige rømminger siden 2001 – 2005 hvor det i gjennomsnitt rømte 515 000 laks og ørret, og da er ikke ” mørketallene ” med.
Lassin bohtet eará guollešlájat nugo ee. dorski.	I tillegg kommer andre fiskeslag som bl.a. torsk.
Rusttetváilevašvuođat leat sivvan badjel beallái gárgidemiin Guolástusdirektoráhta geahčastaga mielde.	Anleggssvikt er årsaken til over halvparten av alle rømmingstilfeller i følge Fiskeridirektoratets oversikt.
Gárgidan luossa ja dápmot lea birasnuoskkideapmi, erenoamážit riikka luossajogaide, ja erenoamážit mearrasámi ássanguovlluide.	Laks og ørret på rømmen er en miljøforurensing, særlig for de lakseførende vassdrag i landet, og særlig for de sjøsamiske bosettingsområdene.
Sámediggeráđđi bivdojuvvo čielggadit ášši 2006 čakčamánu dievasčoahkkimii oktan konkrehta doaibmabidjoevttohusain bibmonguliid gárgideami vuostái ja evttohusain mo Sámediggi áigu áŋgiruššat áššiin.	Sametingsrådet bes utrede en sak for plenum i september 2006 med forslag til konkrete tiltak mot rømming av oppdrettsfisk og forslag til Sametingets engasjement i saken.
Evttohus 6, áirras Marianne Balto Henriksen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 6, representant Marianne Balto Henriksen, Aps sametingsgruppe:
” Ealli eanandoallu miehtá riika ”	” Et levende landbruk over hele landet ”
Mearrádusevttohus:	Forslag til vedtak:
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 44 av 109
Sámediggi illuda go dán jagi eanandoallošiehtadusa loahppameanus evttohuvvo juolludit Finnmárkui 1 miljon lihttara lassi mielkeeari.	Sametinget registrerer med glede at det i årets jordbruksoppgjør foreslås å tildele Finnmark en ekstra melkekvote på 1 million liter.
Dán mielkemiljovnna berre vuosttažettiin atnit nannet smávit mielkedolliide eanet gánnáhahtti doaimma nu ahte doaluid lohku ii njieja vel eambbo, ja vai sihkkarastá máŋggabealatvuođa giliin.	Denne melkemillionen bør først og fremst brukes til å sikre mer lønnsom drift på små melkebruk, slik at en stopper ytterligere nedgang i antall bruk, og sikrer mangfoldet i bygdene.
Finnmárkku fylkkamánni berre danne ovttas fylkka fágaservviiguin oažžut bargun ráhkadit guovllulaš eavttuid maid vuođul galgá juohkit mielkemiljovnna Finnmárkku boanddaide.	Fylkesmannen i Finnmark bør derfor sammen med faglagene i fylket gis i oppgave å lage regionale kriterier som skal brukes under tildelingen melkemillionen til bøndene i Finnmark.
Mii háliidit danne ávžžuhit Ráđđehusa váikkuhit dássema áiddostahttimii go eanandoallošiehtadus loahpas meannuduvvo Stuorradikkis.	Vi vil derfor oppfordre Regjeringen til å bidra til en slik utjevningsmessig presisering, når jordbruksoppgjøret behandles i Stortinget
Duogáš:	Bakgrunn:
Soria Moria-julggaštusas lea okta mihttomeriin bisuhit ealli eanandoalu miehtá riika.	I Soria Moria-erklæringa er en av målsettingene å opprettholde et levende landbruk over hele landet.
Dán vai sáhttá buvttadit sihkkaris biepmu, sihkkarastit biebmolágideami ja seammás váikkuhit miehtá riikka barggolašvuhtii ja ássamii.	Dette for å kunne produsere trygg mat, sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet.
Norgga eanandoallu vásiha rievdama mas mielkedoaluid lohku njiedjá muhto doalut šaddet stuorábut.	Det norske landbruket opplever en utvikling med stadig færre, men større melkebruk.
Dát dáhpahuvvá miehtá riikka, iige dušše Finnmárkkus.	Dette gjelder hele landet, og er ikke spesielt for Finnmark.
Goitge dát váikkuha Finnmárkku ja sámi guovlluid erenoamážit go Finnmárkku eanadoalus ii leat dakkár šláddjivuohta mii gávdno eará guovlluin Norggas.	Likevel er dette av stor betydning for Finnmark og for de samiske områder, da Finnmarksjordbruket ikke har det mangfoldet som finnes andre steder i landet.
Finnmárkku boanddat ja boanddat sámi guovlluin máhttet mielkki buvttadit buot buoremusat ja lea dehálaš nannendihte ealli eanandoalu fylkkas.	Melkeproduksjon er det bøndene i Finnmark og i de samiske områder kan aller best, og er viktig for å sikre et levedyktig landbruk i fylket.
1997:s ledje fylkkas 248 mielkebuvttadeaddji, ja olles fylkka mielkeearri lei 22,8 milj. lihttara.	I 1997 hadde fylket 248 melkeprodusenter, mens den totale melkekvoten for fylket var på 22,8 mill liter.
2005:s ledje mis 185 mielkebuvttadeaddji, ja olles earri lei 19,5 milj lihttara.	I 2005 hadde vi 185 melkeprodusenter, mens den totale kvoten var 19,5 mill liter.
Mielkebuvttadeddjiid ja mielkeeari logu njiedjan lea duođalaš, olles 25% ja leat eanaš smávvadoalloboanddat geat heitet.	Denne nedgangen i antall melkeprodusenter og i kvoten er dramatisk, hele 25 % og det er stort sett melkebøndene med små bruk som legger ned.
Danne lea Sámediggi hui duhtavaš dán jagi eanandoallošiehtadusa loahppameanuin gos evttohuvvo várret Finnmárkui 1 miljon lihttara liige mielkeeari.	Sametinget er derfor svært tilfreds med forslaget til årets jordbruksoppgjør der Finnmark foreslås forbeholdt en ekstra kvotetildeling på 1 million liter melk.
Dát lea hui buorre evttohus nannen dihte Finnmárkku eanandoalu. Ja maid nannen dihte sámi ássma.	Dette er et meget godt forslag for å sikre landbruket i Finnmark, og også å sikre den samiske bosetningen.
Sámediggi ii leat goitge sihkar dálá evttohusa váikkuhusaid, danne go dáid eriid geavahusláidestusat leat mearriduvvon loahppaprotokollas, namalassii ahte daid galgá bidjat oalle hálbái vuovdemassii friddja márkanis.	Sametinget er likevel usikker på virkningen av dette forslaget slik det ligger nå. Dette fordi føringene for bruk av disse midlene er bestemt i sluttprotokollen, nemlig at de skal legges ut på salg på det frie marked til en forholdsvis billig penge.
Dálá njuolggadusaid mielde sáhttá boanda oastit mielkeeari mii vástida gitta 30% boandda dálá mielkeearis.	I henhold til dagens regelverk kan en kjøpe melkekvote for inntil 30 % av den kvoten bonden har per i dag.
Dát ortnet dahká boanddaide geain juo lea stuorra earri ja nu maid buoret ekonomiija vejolažžan oastit vel eanet mielkeeari.	Denne ordningen favoriserer de bøndene som allerede har store melkekvoter, og da også økonomi og mulighet til å kjøpe mer melkekvote.
Maiddái sámi eanandoallu sáhttá vuoittahallat.	Også det samiske jordbruket kan bli taperen.
Finnmárkku eanandoalus leat stuorra hástalusat doallolugu njiedjamii, ja maid ođđa gáibádusaide dollui.	Landbruket i Finnmark står overfor store utfordringer når det gjelder nedgangen i antall bruk og når det gjelder nye krav til drifta.
2024:s fertejit buot mielkedoalut leat váldán hiŋgaliid eret, vai gusat besset luovos vázzit, ja dát rievdadeapmi lea hui divrras.	I 2024 må alle melkebruk ha lagt om fra bås- til løsdrift, en omlegging som er svært kostbar.
Dán olggosgolu šaddá unnit doaluide váttis nagodit, lea várra ahte oallugat eai nagot dán olggosgolu máksit ja nu bággehallet heaitit.	Denne kostnaden vil være vanskelig å takle for de mindre melkebøndene, og det er stor fare for at mange av disse ikke vil klare kostnadene og blir tvunget til å legge ned.
Sin deháleamos vejolašvuohta šaddá mielkeeari oastimiin stuoridit iežaset doalu ja nu nagodit olggosgoluid mat bohtet go hiŋgaliid galgá váldit eret.	Deres viktigste mulighet blir derfor å bygge seg opp nå, ved å kjøpe mer melkekvote. På denne måten vil de kunne øke lønnsomheten og være i stand til å klare kostnadene omleggingen til løsdrift medfører.
Vai dat lea vejolaš, berre olles dahje oassi mielkemiljovnnas várrejuvvot mielkeboanddaide geain leat unna earážat.	For at dette skal være mulig bør hele eller deler av melkemillionen øremerkes de melkebøndene som har små kvoter.
Tabeallas oaidná ahte bealli fylkka mielkeeriin lea vuollel 100 000 lihttara.	Tabellen nedenfor viser at halvparten av melkekvotene i fylket i dag er under 100 000 liter.
Dáidda doaluide šaddá váttis ruhtadit stuorát rievdademiid go ii leat gánnáhahtti.	Disse brukene vil kunne få problemer med å finansiere en større ombygging, da lønnsomheten ikke vil være tilstede.
Vuollel 60 tonna 60 – 80 tonna 80 – 100 tonna 100 – 150 tonna Badjel 150 tonna	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 45 av 109
Gáldu: Finnmárkku fylkkamánni eanandoalloossodat	Under 60 tonn60 – 80 tonn80 – 100 tonn100 – 150 tonnOver 150 tonn 18 stk28 stk45 stk76 stk18 stk Kilde: Fylkemannens landbruksavdeling, Finnmark
Vuolláičála: _________________ / _________________ Sihkkarastin dihte ahte mielkemiljovdna hehtte eanet doalloheaittihemiid Finnmárkkus, de ferte goit oassi dás várrejuvvot doaluide main leat vuollel 100 000 lihttara.	For å sikre at melkemillionen hindrer en ytterligere nedlegging av antall bruk i Finnmark må iallfall deler av denne øremerkes bruk under 100 000 liter.
Dál lea SEH (Stáhta eanandoallohálddahus) mii juohká eriid.	I dag er det SLF (Statens landbruksforvaltning) som tildeler kvoter.
Dan sáhttet sii ain dahkat, go sáhttá ráhkadit guovllulaš eavttuid mat stivrejit dán liige mielkeeari juohkima.	Dette kan de fremdeles gjøre. Det kan likevel utformes regionale kriterier som styrer denne ekstra tildelingen av melkekvote.
Finnmárkku fylkkamánnái ovttas fylkka fágaservviiguin (Norgga boanddaidsearvi ja Norgga boanddaid- ja smávvadálolaččaid searvi) sáhttá bidjat bargun hábmet daid guovllulaš eavttuid mat stivrejit mielkemiljovnna vuovdima, nu ahte dat buoremus lági mielde váikkuha Finnmárkku eanandollui.	Fylkesmannen i Finnmark sammen med faglagene i fylket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) bør derfor gis i oppgave å utforme regionale kriterier som styrer salget av melkemillionen, slik at den får en størst mulig positiv virkning for landbruket i Finnmark.
Maiddái sámi guovlluide olggobealde Finnmárkku lea dárbbašlaš erenoamáš doaimmaide vai bisuha šláddjás doallostruktuvrra.	Også i samiske områder utenfor Finnmark, er det behov for ekstraordinære tiltak for å opprettholde en variert bruksstruktur.
Evttohus 7, áirras Marianne Balto Henriksen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 7, representant Marianne Balto Henriksen, Aps sametingsgruppe:
Davviguovlopolitihkka ja eamiálbmotdimenšuvdna	Nordområdepolitikken og urfolksdimensjonen.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea ilus go ođđa Ráđđehus nu doaimmalaččat bargá davviguovlopolitihkain.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe er glad for den aktive nordområdepolitikken den nye Regjeringa fører.
Eamiálbmotpolitihkka lea oassi das, ja dat addá áibbas ođđa vejolašvuođaid hábmet dakkár eamiálbmotpolitihka mii duođas vuhtiiváldá davviguovllu eamiálbmogiid beroštumiid – earenoamážit unnitálbmogiid davvi-Ruoššas – geat vásihit olu sosiála váttisvuođaid ja nákkuid eatnamiid ja resurssaid alde go deaivvadit industriijaliserejuvvon ja kapitálai čadnojuvvon máilmmiin.	Urfolkspolitikken er en integrert del av denne, noe som gir helt nye muligheter for å utforme en urfolkspolitikk som virkelig tar hensyn til interessene til urfolkene i nord – ikke minst gjelder det de små nordlige folkene i Russland – som møter mange sosiale problemer og konkurranse om arealer og ressurser, i sitt møte med den industrialiserte og kapitalbaserte verden.
Ráđđehus deattuha ahte Sámediggi ráđđádallamiid čađa dahje eará ládje buktá eavttuid go Davviguovlopolitihka eamiálbmotdimenšuvdna galgá hábmejuvvot.	Regjeringa legger stor vekt på at Sametinget igjennom konsultasjoner eller på andre måter vil være premissleverandør i utforming av urfolksdimensjonen i Nordområdepolitikken.
Jus Sámediggi galgá sáhttit searvat dán dehálaš prosessii, de ferte dát ášši dál biddjot Sámedikki politihkalaš áššin.	For å kunne bidra i denne viktige prosessen, er det avgjørende at Sametinget nå setter denne saken på den politiske dagsorden.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi ráhkkanit fáddábeaivvi čakčamánu 2006 dievasčoahkkima oktavuođas, gos ee. čuovvovaš guovddáš hástalusaid berre deattuhit;	Arbeiderpartiets Sametingsgruppe ber Sametingsrådet om å forberede en temadag i forbindelse med Sametingsplenum i september 2006 hvor bl.a. følgende sentrale utfordringer bør fokuseres;
Makkár ovdamuniid addá eamiálbmotdimenšuvdna davviguovlluide ja movt dáid ovdamuniid sáhttá ávkkástallat Davviguovlovuoruheamis ?	Hvilke fortrinn gir urfolksdimensjonen i Nordområdet og hvordan utnytte dette fortrinnet i Nordområdesatsingen ?
Mat leat báikkálaš ja regiovnnalaš hástalusat Davviguovlopolitihkas, go geahččá sámi čalmmiiguin ?	Hva er den lokale og regionale utfordringen i Nordområdepolitikken sett fra et samisk ståsted ?
Árvvoštallat movt báikkálaš servodagaid ja sámi servodagaid boahttevaš rolla galgá oažžut našuvnnalaš mearkkašumi, ja ovttas našuvnnalaš eiseváldiiguin deattuhit:	ŽVurdere hvordan lokalsamfunnenes og de samiske samfunnenes fremtidige rolle skal kunne få en nasjonal betydning og sammen med nasjonale myndigheter vektlegge:
Ovdánahttinvejolašvuođaid, ovdánahttinfámu ja báikkálaš- ja sámi servodagaid heivehangálgga, ja dan geahččat ovttas dainna ahte movt oljo- ja gássasdoaimma buvttadeapmi sáhttá loktet sámi servodatovdáneami.	utviklingspotensialet, utviklingskraften og tilpasningsevnen i de lokale- og samiske samfunnene og se den i sammenheng med hvordan avkastningen av olje og gassvirksomheten kan gi et positivt løft til den samiske samfunnsutviklingen.
Čalmmustahttit sámi servodaga báikkálaš gelbbolašvuođa ja vásáhusaid.	ŽSynliggjøre lokal- og erfaringsbasert kompetanse i det samiske samfunnet.
Geahččat movt sámi ásahusat ja gelbbolašvuođabirrasat galggašedje beassat eanet searvat servodatplánemii.	Se hvordan de samiske institusjoner og kompetansemiljøer bør få en mer aktiv rolle i samfunnsplanleggingen
Čalmmustahttit oljo- ja gássabohkamiid birashástalusaid.	ŽSynliggjøre de miljømessige utfordringer rundt olje- og gassutvinningen.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 46 av 109
Čilget movt eamiálbmotdimenšuvdna sáhttá doaibmat dehálaš ” olgoriikapolitihkalaš ” ovdamunnin Norgii ja oljogávppiide.	ŽSynliggjøre hvordan urfolksdimensjonen kan bli et viktig ” utenrikspolitisk ” kort for Norge og for oljeselskapene.
Lea dehálaš ahte eamiálbmotdimenšuvdna lea guovddáš oassin regiovnnalaš politihkas ja danne lea hástalus ahte movt ferte bargat jus galgá olahit viiddis regiovnnalaš dohkkeheami ja njeaidit vuostálasvuođaid.	ŽDet er viktig at urfolksdimensjonen må inngå som en sentral del av den regionale politikk og derfor vil utfrodringen være hvordan man må jobbe for å oppnå en bred regional aksept og bygge ned motsetningene.
Sámi báikkálaš servodagat sáhttet šaddet dehálaš ovdamearkkat Davviguovllu plánenmodellii, gos hearkivuohta ja heivehannákca šaddet guovddáš čoavddasánit.	ŽDe samiske lokalsamfunn kan bli de viktige eksempler i nye planleggingsmodeller i Nordområdet der sårbarhet og tilpasningsevne blir nøkkelbegrep.
Fáddábeaivái berre maiddái bovdet sámi ásahusaid, gelbbolašvuođabirrasiid ja eará aktevrraid main leat dehálaš rollat eamiálbmotdimenšuvnna hábmemis.	Til temadagen bør også de samiske institusjoner, kompetansemiljøer og andre aktører som har viktige roller i utforming av urfolksdimensjonen inviteres til å delta.
Sámediggi berre maiddái árvvoštallat ásahit sámi Davviguovlolávdegotti, gos maiddái sámi gelbbolašvuođaguovddážiin leat áirasat, ja lávdegotti berre Sámediggi jođihit.	Sametinget bør også vurdere å etablere et samisk Nordområdeutvalg hvor representanter også fra det samiske kompetansemiljøer utnevnes, og utvalget bør ledes av Sametinget.
Evttohus 8, áirras Magnhild Mathisen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 8, representant Magnhild Mathisen, Aps sametingsgruppe:
Gonagasreappá vuoiggalaš hálddašeapmi	Rettferdig forvaltning av kongekrabben
Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaidná ahte lávdegoddi lea evttohan ođđa hálddašeami gonagasreappás.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe konstaterer at et utvalg har lagt frem et nytt forslag til forvaltningen av kongekrabbe.
Doppe doalahuvvojit sii guđiin lea buohtalasealáhus ja unna fatnasat ain olggobealde, ja lea jáhkehahtti ahte evttohuvvon njuolggadusčálus dasa lassin doalaha olggobealde máŋga vuotnaguolásteaddji geain leat unna fatnasat, ja geain otne lea gonagasreabbáearri.	Der blir kombinasjonsnæringsutøvere med små båter fortsatt holdt utenfor, og det foreslåtte regelverket vil i tillegg trolig stenge ute mange av de fjordfiskerne med mindre båter, som har krabbekvote i dag.
Dát lea áibbas dohkkemeahttun.	Det er helt uakseptabelt.
Stuora oassi ássiin vuonain Porsáŋggu rájes ja nuorttasguvlui, leat sápmelaččat ja kvenat.	En stor del av fjordbefolkningen i fjordene fra og med Porsanger og østover, er samer og kvener.
Danne leat eiseválddit geatnegahtton, álbmot- ja álgoálbmotrievtti vuođul, sihkkarastit ávnnaslaš vuođu olbmuide geat ásset guovllus.	Myndighetene er derfor i henhold til folke- og urfolksretten, forpliktet til å sikre det materielle grunnlaget for bosetningen i området.
Danne lea hui šállošahtti ahte ovddit guolástusministara mandáhta mielde, ii galgan lávdegottebarggus biddjot vuođđun álbmotriekti.	Det er derfor meget beklagelig at utvalgsarbeidet i følge mandatet fra den forrige fiskeriminister, ikke skulle legge folkeretten til grunn.
Vaikko muhtin álbmotriektemearrádusat unnitálbmotsuddjema várás, maiddái leat mearriduvvon Norgga láhkan olmmošvuoigatvuođalágas.	Det til tross for at enkelte folkerettsbestemmelser for minoritetsbeskyttelse, også er vedtatt som norsk lov gjennom Menneskerettsloven.
Go guovddáš riekteprinsihpat biddjojit eret mandáhtas, ferte boađus maid šaddat danin go lea.	Når fundamentale rettsprinsipper settes til side i mandatet, må resultatet bli deretter.
Bargu ferte ođđasit dahkkot, ja guolástuseiseválddit fertejit ieža dahkat álgoálbmotlaš- ja unnitálbmotlaš árvvoštallama, ovdalgo ođđa láhkaásahusat oasálastimii gonagasreabbábivdui mearriduvvojit.	Arbeidet må gjøres på nytt, fiskerimyndighetene må derfor selv foreta de urfolks- og minoritetsrettslige vurderingene, før nye deltakelsesforskrifter for kongekrabbefisket fastsettes.
Dasa leat geatnegahtton go lea sámi beroštumiide guoskevaš ášši.	Dette er man forpliktet til når samiske interesser er involvert
Bargiidbellodaga sámediggejoavku gáibida ahte buohkain guoskevaš guovlluin gos guolástus lea ealáhusláhki, maiddái sis guđiin lea eanandoallu ja/dahje eará báikáičadnon ealáhus buohtalasealáhussan, galgá leat čielga riekti oasálastit gonagasreabbábivddus beroškeahttá fanassturrodagas dege eará byrokráhtalaš gáibádusain.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe krever at alle i de berørte områdene som har fiske som levevei, også de som driver i kombinasjon med jordbruk og / eller andre stedbundne næringer, skal ha en selvsagt rett til å delta i kongekrabbefiske uten hinder av båtstørrelser, eller andre byråkratiske krav.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku evttoha čuovvovaš prinsihpaid reabbáeriid juolludeapmái;	Arbeiderpartiets sametingsgruppe vil foreslå følgende prinsipper for tildeling av krabbekvoter;
- Álgoálbmotlaš- ja dološ vieruiduvvanrievttiid prinsihpaid vuođul galget maiddái unnimus fatnasat main lea dorskelohpi joavkkus I ja II, buohtalastojuvvon guolásteddjiid loguin ja merkenregistreremiin, mat gullet vearrámus reabbáguovlluide, juolluduvvot reabbáeari 2006:s. - Dárbbu mielde biddjo omd. 15 000 sturrosaš reabbáhivvodat, guovlluprinsihpa mielde, addindihte guolásteddjiide geain leat unna fatnasat ja geat vuoigatmeahttun vugiin eai leat ožžon rievtti gonágasreappá bivdit.	- I henhold til urfolks- og sedvanerettslige prinsipper skal også de minste båtene med torskeadgang i
Vuolláičála: _________________ / _________________ - Fatnasat, gullevaččat vearrámus reabbáguovlluide, mat leat deavdán gáibádusaid kommersiála reabbábivdui mii sisafievrriduvvui 2002:s muhto liikká eai leat ožžon eari go fanas ii leat deavdán guhkkodatgáibádusa, galget juolluduvvot dábálaš eari 2006:s ja maŋŋel.	gruppe I eller II, kombinert med fiskerimanntall og merkeregistrering, hjemmehørende i de verste krabbeområdene, tildeles krabbekvote i 2006.
- Unnit fatnasat main lea unnit doaibmaviidodat, ja leat gullevaččat Nordkáhpa nuorttabeallái, luvvejuvvojit gáibádusas ahte dohkkehuvvon dorskehivvodat galgá bivdojuvvon liinnain dege njáŋggofirpmiin.	krabbekvote etter at kommersielt fiske ble innført i 2002, men som likevel ikke har fått kvote på grunn av lengdebegrensningen, skal tildeles ordinær kvote i 2006 og seinere.
Sivvan dasa lea go njáŋggofierbme- ja liinnábivdu vuonain lea meastta áibbas veadjetmeahttun reabbá dihte.	Årsaken er at garn- og linefisket inne på fjordene er til dels umuliggjort på grunn av krabben.
Danne ferte maid váđđobivdu dohkkehuvvot eaktun oažžut reabbáeari.	Derfor må også juksafiske telle som kriterium for å få krabbekvote.
- Vuonaid reabbáhivvodaga dihte, ja go árbevirolaš guolásteapmi garrasit hehttehuvvo, eai galgga fatnasat mat leat unnibut go vissis sturrodat reabbáguovllus nuorttabealde Nordkáhpa, dárbbašit jahkásaš dohkkeheami doalahandihte reabbáeari.	for båter under en viss størrelse i krabbeområde øst for Nordkapp, ikke behøve en årlig kvalifisering for å opprettholde krabbekvoten.
- Vai sihkkárvuohta doalahuvvo, berrejit guolásteaddjit geain leat unna fatnasat oažžut formálalaš vejolašvuođa bivdit iežaset reabbáeriid eará báikkáláš fatnasiiguin mat leat dohkálaš sturrodagas.	- For å ivareta sikkerhetsaspektet, bør fiskere med små båter få formell mulighet til å fiske sine
Evttohus 9, áirras Magnhild Mathisen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 9, representant Magnhild Mathisen, Aps sametingsgruppe:
Duoji riektesuodjalus	Rettsvern for duodji
Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaivvilda ahte lea stuora dárbu rievtti bokte suodjalit sámi duoji.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe mener at det er et stort behov for rettsbeskyttelse av samisk duodji.
Riektesuodjalus mearkkaša dán oktavuođas ahte galgá hehttet olggobeal olbmuid vearrivuođalaččat geavahit duoji gávppálaš ulbmiliin.	Rettsvern innebærer i denne sammenheng rettsvern mot utenforståendes urettsmessige bruk av duodji i kommersiell øyemed.
Čujuhuvvo ahte internašunála iige našunála láhkamearrádus atte doarvái suodjalusa duodjái.	Det vises til at verken internasjonal eller nasjonal lovgivning gir et tilstrekkelig vern for duodji.
Dat mat dás spiehkastit leat earenoamáš buktagat mat heivejit patenteremii.	Et unntak her er særegne produkter som egner seg for patentering.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámedikki váikkuhit dasa ahte ráhkaduvvo sámi duoji riektesuodjaleami birra čielggadeapmi.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber sametingsrådet bidra til at det lages en utredning om rettsvern av sámi duodji.
Čujuhit muđui duoji riektesuodjalusa raportii (utredning Rettsvern for duodji av SEG juni 2005).	Det vises for øvrig til rapport om rettsvern for duodji, (utredning Rettsvern for duodji av SEG juni 2005)
Evttohus 10, áirras Per Ivar Henriksen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 10, representant Per-Ivar Henriksen, Aps sametingsgruppe:
Sámediggi ferte váldit oktavuođa Suoma beale Sámedikkiin, ja ovttas dainna váldit ovdan dán ášši Sámi parlamentáralaš ráđis.	Sametinget må ta kontakt med Sametinget på finsk side, og sammen ta opp denne saken i Samisk parlamentarisk råd.
Sámediggi ferte maid farggamusat bivdit ráđđádallamiid Norgga birasgáhtteneiseválddiiguin ja gáibidit ahte álggahuvvo proseassa mii galgá mielddisbuktit dakkár oktasaš ovddidanplána Deanuleagi várás, mas lea eaktun ahte sámi vuoigatvuođat, árbevirolaš luonddudoallu ja Deanuleagi doahkálaš hálddašeapmi doarvái bures váldojuvvojit vuhtii.	Sametinget må også snarest be om konsultasjoner med de norske myndigheter og forlange at det settes i gang en prosess som skal lede til en felles utviklingsplan for Tanadalen, der det er en forutseting at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til samiske rettigheter, tradisjonell naturbruk og en forsvarlig forvaltning av Tanadalens ressurser.
Deanučázádaga guolásteami oktavuođas berre biddjojuvvot govttolaš bajimus mearri mátkkošteaddji bivdiid lohkui, ja ásahuvvot njuolggadusat mat eastadit ahte joga árbevirolaš geavaheaddjit vahágahttojuvvojit dárbbašmeahttumit, dahje ahte sin beroštumit olgguštuvvojit turistaguolásteami geažil.	Når det gjelder fisket i Tanavassdraget, bør det legges opp til et rimelig tak på antallet tilreisende fiskere, og innføres regler som gjør at de tradisjonelle brukerne av elva ikke blir unødig skadelidende, eller at deres interesser blir satt til side på grunn av turistfisket.
Vuođustus: Bargiidbellodaga sámediggejoavku atná deaŧalažžan ahte sápmelaččat galget leat eaktudeaddjin mátkebuktagiidda mat leat vuođđuduvvon lundui ja sámi kultuvrii, ja ahte sámi álbmot ieš ferte leat mielde hábmemin mátkeealáhusstrategiijaid ja - plánaid.	Begrunnelse: Arbeiderpartiet sametingsgruppe mener at det er vesentlig at samene skal være premissleverandører til reiselivsprodukter basert på natur og samisk kultur, og den samiske befolkningen må selv delta i utforming av reiselivsstrategier og planer.
Dakkár plánaid ulbmil lea ovddidit buriid ollislašbuktagiid mátkeealáhusa várás, fuolahit báikegotteolbmuid vuoigatvuođaid, ja sihkkarasit Deanuleagi birrasa dohkálaš hálddašeami.	Målet med slike planer er å utvikle gode helhetsprodukter for reiselivet, ivareta lokalbefolkningens rettigheter, og sikre en forsvarlig forvaltning av miljøet i Tanadalen.
Dát mielddisbuktá ahte ferte ráhkadit geavahanplánaid Deanuleagi várás, ja dáin plánain ferte evttohit proseassaid mat fuolahit báikegotteolbmuid váikkuheami, bearráigeahču ja vuoigatvuođaid.	Dette innebærer at det må utarbeides bruksplaner for Tanadalen, og i disse planene må det legges opp til prosesser som ivaretar lokalbefolkningens innflytelse, kontroll og rettigheter.
Vuolláičála: _________________ / _________________ 1994:s meannudii Norgga-Suoma rádjačážádatkommišuvdna dan eanet uhcit bearráigeahčakeahtes bartahuksema Suoma bealde Deanuleagis.	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 48 av 109 I 1994 behandlet den norsk- finske grensevassdragskommisjonen den mer eller mindre ukontrollerte hyttebyggingen på finsk side av Tanadalen.
Rádjačážádatkommišuvnna oktasašcealkámušas čujuhuvvo earret eará dasa ahte bartahuksen lea noađđin Deanu luossabivdui, ja ahte ferte ráhkadit váikkuhusčielggadeami huksemiid oktavuođas Deanuleagis.	I fellesuttalelsen fra grensevassdragskommisjonen pekes det blant annet på at denne hyttebyggingen medfører økt press på laksefisket i Tanelva, og at det måtte utarbeides en konsekvensutredning i forbindelse med utbygging i Tanadalen.
Dakkár oktasaš sávaldat ahte gáržžidit bartahuksema Suoma bealde, lea maid máŋa jagi dassái váldojuvvon mielde dan Deanučázádaga máŋggadoaimmatplánii, maid rádjačážádatkommišuvdna ráhkadii.	Slike felles ønskemål om å begrense hyttebyggingen på finsk side, er også for flere år siden nedfelt i den flerbruksplanen for Tanavassdraget som grensevassdragskommisjonen utarbeidet.
Dál lea plánejuvvomin hirpmus stuorra áŋgiruššan mátkeealáhusain Deanučázádaga guora.	Det planlegges for tiden en massiv satsning på reiselivsnæringen langs Tanaelva.
Dát plánat mielddisbuktet 450 bartta huksema, eatnašat 100 mehtera avádagas, máŋggas nu lahka go 20-30 mehtera Deanus eret.	Disse planene innebærer en utbygging av 450 hytter, de fleste i 100 meters beltet, mange så nær som 20-30 meter fra Tanaelva.
Dát sáhttá mielddisbuktit Deanu privatiserema ja leagi sámi álbmot sáhttá olgguštuvvot iežaset lagašbirrasa ovddideamis.	Dette vil kunne føre til en privatisering av Tana elva, og den samiske befolkningen langs dalen risikerer å bli tilsidesatt i utviklingen av sitt nærmiljø.
Nubbi ja hui duođalaš boađus dán huksemis lea EU čáhcedirektiivva čađaheapmi, mii gáibida ahte rájáidrasttideaddji čáhcegávdnosat galget hálddašuvvot ovttaláhkai, mii sáhttá bággehit seamma hirpmus stuorra huksema Norgga bealde Deanučázádaga.	En annen og svært alvorlig følge av denne utbyggingen er implementeringen av EU`s vanndirektiv, som krever en lik forvaltning av grenseoverskridende vannforekomster. Dette kan tvinge frem en like massiv utbygging på norsk side av Tana vassdraget.
Danne berre ákkasteamis eiseválddiiguin deattuhit ahte vuhtiiválddidettiin dán guovllu sámi oktasašberoštumiid, lea hui sávahahtti ahte Suoma njuolggadusat šaddet hui seammaláganat go Norgga njuolggadusat.	Derfor bør argumentasjonen overfor myndighetene legge vekt på at det av hensyn til de samiske fellesinteressene i dette området, er sterkt ønskelig at det finske regelverket blir mest mulig likt det norske.
Evttohus 11, áirras Vibeke Larsen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 11, representant Vibeke Larsen, Aps sametingsgruppe:
Sámi organisašuvnnaid doarjjajuolludeami njuolggadusaid revideren	Revidering av retningslinjer for tildeling av tilskudd til samiske organisasjoner
Sámi organisašuvnnaid doarjjajuolludeami njuolggadusat mearriduvvojedje Sámedikkis geassemánu 9. b. 1993.	Retningslinjer for tildeling av tilskudd til samiske organisasjoner ble fastsatt av Sametinget 9. juni 1993.
Dan rájes eai leat dát njuolggadusat reviderejuvvon.	Siden den tid har disse retningslinjene ikke vært gjenstand for en eneste revidering.
Danne heive bidjat jearaldaga vuhtiiváldá go dát doarjjaortnet sámepolitihkalaš máŋggabealátvuođa mii gávdno ja mas lea potensiála sámi servodagas.	Det er derfor på sin plass å stille spørsmål ved om denne tilskuddsordningen ivaretar det samepolitiske mangfoldet som eksisterer og har potensiale i det samiske samfunnet.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi árvvoštallat daid gustovaš njuolggadusaid sámi servodaga ovdáneami vuođul ja buktit Sámediggái reviderejuvvon njuolggadusaid.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber Sametingsrådet evaluere de gjeldende retningslinjer på grunnlag av utviklingen i det samiske samfunnet og komme tilbake til Sametinget med reviderte retningslinjer.
Evttohus 12, áirras Hilde Anita Nyvoll Vangen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 12, representant Hilde Anita Nyvoll Vangen, Aps sametingsgruppe:
Musihkka- ja kulturskuvlla rámmaplána	Rammeplan for musikk- og kulturskolen
Min maŋisboahttit galget fievrridit min kultvrra viidásit.	Det er våre etterkommere som skal bringe vår kultur videre.
Lea dehálaš ahte maiddái sámivuohta šaddá lunddolaš oassin árgabeaivvis earret eará stoahkama, musihka ja kultuvrra bokte.	Det er viktig at også det samiske blir en naturlig del av hverdagen blant annet gjennom lek, musikk og kultur.
Dán oktavuođas lea musihkka- ja kulturskuvllas dehálaš doaibma.	Musikk- og kulturskolen har en viktig oppgave i denne forbindelse.
Dan dihte ferte sámi perspektiiva čalmmustahttojuvvot musihkka- ja kulturskuvlla rámmaplánas.	Derfor må det samiske perspektivet tydeliggjøres i rammeplanen for musikk- og kulturskolen.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá Sámedikki álggahit barggu čalmmustahttit sámi perspektiivva musihkka- ja kulturskuvlla rámmaplánas.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber om at Sametinget starter et arbeid for å tydeliggjøre det samiske perspektivet i rammeplanen for musikk- og kulturskolen.
Evttohus 13, áirras Henrik Eriksen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 13, representant Henrik Eriksen, Aps sametingsgruppe:
Viessosajiid eanačuoldinohcamat meannuduvvojit eanalága ja vuovdelága vuođul.	Søknader om fradeling av boligtomter blir behandlet etter jordloven og skogloven.
Eananopmogagaid sirdimat earáide go lagas fulkkiide, meannduvvojit konsešunlága vuođul.	I forbindelse med eiendomsoverdragelser blir disse utenom nær slekt behandlet etter konsesjonsloven.
Buot sirdimat árvvoštallojuvvojit ássan- ja doallogeatnegasvuođaid mearrádusaid ektui.	Alle overdragelser blir vurdert etter bestemmelsene om bo - og driveplikt.
Mihttomearrin lea ahte suohkaniid buvttadeaddji areálat galget aktiivvalaččat geavahuvvot, vai suohkana ođasmuvvi riggodagat hálddašuvvojit buoremus vuogi mielde.	Det er et mål at de produktive arealene i kommunene skal være i aktiv bruk, slik at de fornybare ressursene i kommunene skal bli forvaltet på en best mulig måte.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Stuoradiggi mearridii juovlamánus 2003:s konsešunlága rievdadusaid (lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom).	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 49 av 109 Stortinget har i desember 2003 vedtatt endringer i konsesjonsloven (lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom).
Lágas čuožžu ahte eanadoalloeatnamat mat leat unnit go 100 dekara, sáhttet vuvdojuvvot doaibmalobi haga jus eambbo go 20 dekara eatnamis ii leat ollásit gilvojuvvon.	I loven står det at landbrukseiendommer under 100 dekar kan omsettes konsesjonsfritt dersom ikke mer enn 20 dekar av eiendommen er fulldyrket.
Jus orru ulbmillaš, de sáhttá juohke eaŋkil suohkan bidjat konsešunráji 0.	Det kan innføres konsesjonsgrense 0 i den enkelte kommune, dersom en ser det som hensiktsmessig.
Konsešunlága váldoulbmil lea muddet ja bearráigeahččat vuođđoopmodagaid vuovdimiid olahandihte árjjalaš suodjalusa eanadoalu buvttadaneatnamiid hárrái ja sihkkarastindihte dakkár eaiggádan- ja doallooktavuođaid mat leat buoremus ávkin servodahkii.	Hovedformålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og sikre eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.
Konsešuvdna mearkkaša ahte almmusvuohta galgá dohkkehit, dán oktavuođas, vuođđoopmodaga háhkama.	Konsesjon betyr at det offentlige skal godkjenne, i denne sammenhengen, erverv av fast eiendom.
Jus eavttut leat sajis, de sáhttá háhkan dáhpáhuvvat konsešuvnna haga.	Er vilkårene tilstede, kan ervervet skje konsesjonsfritt.
Prinsihpas sáhttet eatnamat gosa ii leat huksejuvvon ja mat leat vuollel 100 dekara, vuvdojuvvot almmá makkárge lágaid.	I prinsippet vil ubebygde eiendommer under 100 dekar kunne omsettes fritt.
Dat doalvu spekuleremii eanadoalloeatnamiid oastimiid ja vuovdimiid oktavuođas.	Dette åpner for spekulasjon i kjøp og salg av landbrukseiendommer.
Eatnamiid hattit sáhttet máŋga oktavuođas mearridit ahte bissot go eatnamat eanadoalus vai šaddet go lusta- ja astoáiggeeatnamat.	Prisen for eiendommene vil i mange tilfeller avgjøre om hvorvidt salgsobjektene forblir som landbrukseiendommer eller at disse blir rene ferie- og fritidseiendommer.
Rikkis ruhtaluvvejeaddjit sáhttet veahkkin nannet eretfárrema Norgga giliin go eanadoalloeatnamat mat leat vuollel 100 dekara geavahuvvojit eará ulbmiliidda go čielga eanadollui.	Kapitalsterke investorer kan være med på å forsterke avfolkningsprosessen i bygde-Norge ved at landbrukseiendommer under 100 dekar blir brukt til andre formål enn til rene jordbruksformål.
Soria Moria-julggaštusas galgá Ráđđehus vuoruhit boanddaid geat vižžet eanas oasi iežaset sisaboađus eanadoalus ja eará vuođđoealáhusdoaimmas.	I Soria Moria erklæringen skal Regjeringen, prioritere bønder som henter en vesentlig del av sin inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet.
Otná konsešunlágain hedjona smávvadoaluid / lotnolasdoaluid birgenláhki, muhtun giliin rahppojuvvo eanadoalu monopoliseren, ja dat lea dan maŋŋel stuora áittan sámi guovlluid ássamii.	Med dagens konsesjonslov svekkes eksistensen til småbruk / kombinasjonsbruk, det åpnes for monopolisering av landbruket i enkelte bygder og den er etter dette en stor trussel mot bosetningen i samiske områder.
Sámediggi ávžžuha ráđđehusa rievdadit konsešunlága.	Sametinget anmoder regjeringen om å endre konsesjonsloven.
Mihttomearri ferte leat ahte eanadoallit ja ođđaásaheaddjit áibbas sihkkarit ožžot vuoigatvuođaid dárbbašlaš eatnamiidda, ja ahte unnimus doalut ožžot vejolašvuođa oastit lassieatnamiid hálbái.	Siktemålet må være at aktive jordbrukere og nyetablere sikres tilgang til nødvendige jordarealer, og at de minste driftsenhetene får mulighet til å få kjøpt tilleggsarealer til rimelig kostnad.
Ráđđehus ferte maiddái árvvoštallat dárkkistit konsešunlága čađahuvvon rievdadusaid, ja fas geavahišgoahtit daid mearrádusaid mat sihkkarastet ahte eanadoalloeatnamat geavahuvvojit eanadoalloulbmilii.	Regjeringen må også vurdere å revidere den foretatte endringen i konsesjonsloven, og gjeninnføre de bestemmelsene som sikret at jordbruksareal blir anvendt til landbruksformål.
Evttohus 14, áirras Willy Ørnebakk, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 14, representant Willy Ørnebakk, Aps sametingsgruppe:
Bisset našuvnnalaš guolleeriid privatiserema	Stopp privatiseringen av de nasjonale fiskekvoter
Dilli guolástusain lea dál nu ahte 10% bivdofatnasiin váldet 80% guolis.	Situasjonen i fiskeriene er nå at 10% av fartøyene tar 80% av fisken.
Guovdilastin stuorru jagis jahkái.	Konsentrasjonen øker år for år.
Kannibalisma ráđđe, ja stuorrát sturrot.	Kannibalismen rår, og de store blir større.
Sii geat leat oastán eriid, leat giddanan vuogádahkii.	De som har kjøpt kvoter er fanget av systemet.
Báŋkkut ja ruhtadanásahusat leat deaŧalaš eaktudeaddjit, ja dinejit ollu ruhtadettiin eriid vuovdima ja oastima.	Banker og finansinstitusjoner er viktige premissgivere, og tjener stort på finansiering ved kjøp og salg av kvoter.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku bivdá ahte Sámediggi dál gáibida ahte buot konsešuvdnaortnegat rievdaduvvojit eriid / guolástanvuoigatvuođaid áigáiráddjejuvvon háldovuoigatvuohtan, (ovdamearkka dihtii 10-15 jahkái) dainna lágiin ahte máksojuvvo resursadivat dahje ahte gáibiduvvo servodatgeatnegasvuohta (ovdamearkka dihtii gáddáibuktingeatnegasvuohta).	Arbeiderpartiets sametingsgruppe ber om at Sametinget nå reiser krav om at alle konsesjonsordningene omgjøres til tidsbegrenset disposisjonsrett for kvote / fiskerettigheter, (for eksempel 10 -15 år) mot en ressursavgift eller en samfunnsforpliktelse (for eksempel leveringsplikt).
Dát mielddisbuktá ahte oassálastit fertejit ohcat vuoigatvuođaid ođasmahttima maŋŋágo áigodat lea nohkan, dahje go hálddašeapmi rievdá, ja ahte juksá vuoigatvuođaid juogadeami servodaga dáhtu mielde juogadeami ja árvobuvttadeami dáfus.	Dette vil innebære at aktørene må søke om fornying av rettighetene etter at tidsperioden er over, eller ved endringer av disponeringer, og at man oppnår fordeling av rettighetene etter samfunnets ønsker om fordeling og verdiskapning.
Gaskadilleortnegiid ferte ráhkadit vái sii geat leat oastán vuoigatvuođaid dálá regima vuolde, ožžot ollislaš árvovuolideami investeremiin omd. 15-jagi áigodagas.	Overgangsordninger må lages for de som har kjøpt rettigheter under nåværende regime, med full avskrivning av investeringene over f. eks en 15–års periode.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Sámediggi ferte bargat dan ala ahte vuoigatvuođat bohtet ruovttoluotta oktasašvuhtii, ja ahte álggahuvvo bargu čielggadit molssaektosaš modeallaid mo dán sáhttá čađahit.	Sametinget må jobbe for at rettighetene kommer tilbake på fellesskapets hender, samt sette i gang et arbeide for å utrede alternative modeller på hvordan dette kan gjennomføres.
Dasto ferte Sámediggi maiddái leat gearggus veahkehit guollebivdiid oažžut dáid ereiid.	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 50 av 109 I neste omgang må Sametinget også forberede seg på å bistå fiskerne med å få tilgang til disse kvotene.
Evttohus 15, áirras Per Edvind Varsi, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 15, representant Per Edvind Varsi, Aps sametingsgruppe:
Ollislaš plána bieggafápmohuksemii	Samlet plan for vindkraftutbygging
Bargiidbellodaga sámediggejoavku ja Sámediggi leaba nuppát geárddi gáibidan ollislaš plána bieggafápmohuksemii.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe og Sametinget har gjentatte ganger tatt opp kravet om en samlet plan for vindkraftutbygging.
Servodatdigaštallama vuođul sáhttá duođaštit ahte jámma bohtet ođđa ohcamat mas ohcet huksenlobi.	Gjennom samfunnsdebatten kan man enkelt konstatere at det stadig vekk dukker opp nye søknader om tillatelse til utbygging.
Seammás media čađa oaidnit olmmošjoavkkuid mat dovdet iežaset ollásit dulbmojuvvon stuora huksejeddjiin.	Samtidig blir vi gjennom media kjent med grupper av mennesker som føler seg fullstendig overkjørt av store tunge utbyggere.
Dehálaš aktevrrat, nu go omd. mátkkoštusealáhus, leat maid mielde cuiggodeame ja várreme plánakeahtes huksema vuostá.	Viktige aktører, som f. eks reiselivsnæringen, er også på banen med advarende pekefingre i forhold til planløs utbygging.
Seammás dagahit navdimat boahttevaš energiijaheđiid ektui ahte huksengáibádusat šaddet vel eanet áigeguovdilat.	Samtidig gjør utsiktene til framtidige energikriser krav om utbygging enda mer aktuell.
Norggá čázádat- ja energiijadirektoráhtta lea ovdanbuktán ođđa einnustusa.	Norges vassdrags- og energidirektoratet har lagt frem en ny prognose.
Dás čuožžu ahte bieggafápmu sáhttá gokčat badjel beali min lassánan energiijageavaheami 2020 rádjái.	Her heter det at over halvparten av vårt økte energibruk frem mot 2020 kan dekkes ved vindkraft.
Alit elrávdnjehattit leat dagaheamin bieggafámu eambbo gilvonávccalažžan vaikko stáhtadoarjja ain lea dárbbašlaš.	Høyere strømpriser er i ferd med å gjøre vindkraft mer konkurransedyktig, selv om statsstøtte fortsatt er nødvendig.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku deattuha ahte dál lea eambbo dehálaš go goassege ovdal ahte Sámediggi bidjá eanet resurssaid oažžut čađa ahte ráhkaduvvo oktasaš plána bieggofápmohuksemii.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe understreker at det nå er viktigere enn noensinne at Sametinget setter inn store ressurser på å få gjennomslag for å få utarbeid en samlet plan for vindkraftutbygging.
Evttohus 16, áirras Maja Lisa Kappfjell, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 16, representant Maja Lisa Kappfjell, Aps sametingsgruppe:
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 51 av 109
Evttohus 17, áirras Maja Lisa Kappfjell, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 17, representant Maja Lisa Kappfjell, Aps sametingsgruppe:
Evttohus 18, áirras Maja Lisa Kappfjell, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 18, representant Maja Lisa Kappfjell, Aps sametingsgruppe:
Evttohus 19, áirras Maja Lisa Kappfjell, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 19, representant Maja Lisa Kappfjell, Aps sametingsgruppe:
Evttohus 20, áirras Ann Mari Thomassen, Norgga Sámi Riikasearvvi ovttasbargojoavku	Forslag 20, representant Ann Mari Thomassen, NSR. / samarbeidsgruppa:
Nannendiimmut sámegielas oahppiide geain lea sámegiella 1. ja 2. giellan	Styrkingstimer i samisk for elever med samisk som 1. og 2. språk.
NSRa ovttasbargojoavku ii leat duhtavaš dainna go stáhta eiseválddiin ii leat dáhtu rievdadit oahphuslága nu ahte dat oahppit, geain lea 1. ja 2. giella olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, ožžot lága bokte vuoigatvuođa oahpahussii maiddái sámegillii.	NSRs samarbeidsgruppe er ikke fornøyd med at statlige myndigheter ikke har vilje til å endre opplæringsloven slik at elever med 1. og 2. språk utenfor forvaltningsområdet for samisk språklov får lovfestet rett til opplæring også på samisk.
Vai juvssašii doaibmi guovttegielalašvuođa ulbmila, de lea áibbas dárbbašlaš ahte sámi oahppit ožžot vejolašvuođa geavahit sámegiela reaidogiellan maiddái eará fágain go sámegiel fágas.	For å nå målet om funksjonell tospråklighet er det tvingende nødvendig at samiske elever får muligheten til å bruke samisk som redskapsspråk også i andre fag enn samiskfaget.
Sámegiel oahpahusa vuosttašgiela ja nuppigiela oahpahussii leat menddo uhccán diimmut ahte oahppit ožžot dan veahki mii dárbbašuvvo eatnigiela ovddideamis.	Samiskopplæring til 1. språkselever og 2. språkselever får alt for lite timer til at elever får den oppbakkingen som trengs for å utvikle morsmålet.
Áigi lea gárži gávdnat dohkálaš čovdosiid.	Det haster å få tilfredsstillende løsninger.
NSRa ovttasbargojoavku bivdá Sámediggeráđi bargat dan ala ahte oažžut vuoigatvuođa vel 5 oahpahusdiibmui earret daid diimmuid mat 1. giela ja 2. giela oahppiin leat sámegiel fágas.	NSRs samarbeidsgruppe ber sametingsrådet arbeide for en rett til 5 undervisningstimer utover de timer som elever med 1. og 2. apråk har i samiskfaget.
Dán ferte atnit áibbas unnimus oahpahusdiibmomearrin jus galgá juksat doaibmi guovttegielalašvuođa ulbmila.	Dette er å regne for det absolutte minimum av undervisningstimer som må til for å nå målet om funksjonell tospråklighet.
Evttohus 21, áirras Laila Wilks, Åarjel Læstoe	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 53 av 109
Diehtojuohkin doarjjaortnegiid birra	Informasjon om tilskuddsordninger.
Geavaheaddjit fertejit oažžut dieđuid Sámedikki doarjjaortnegiid ja áŋgiruššansurggiid birra.	Sametingets tilskuddsordninger og satsningsområder må gjøres kjent for brukerne.
Ollugat eai dieđe makkár vejolašvuođat leat ohcat doarjaga doarjjavuogádaga bokte, ja sivvan dasa lea mealgadii dat go lea váttis fidnet dieđuid.	Mange kjenner ikke til de mulighetene som finnes til å søke støtte gjennom tilskuddssystemet, og dette skyldes i stor grad vanskelig tilgjengelig informasjon.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Mii bivdit ahte Sámediggeráđđi fuolaha ahte ráhkaduvvo diehtojuohkingihpa / - ávdnasat mat leat geavaheaddjái fidnenláhkai.	Vi ber om at Sametingsrådet sørger for at det utarbeides informasjonsbrosjyre / materiell som gjøres tilgjengelig for brukerne.
Doarjjastivra berre maiddái mátkkoštit ja muitalit doaimmaidis birra.	Tilskuddsstyret bør også foreta reiser for å informere om sin virksomhet.
Evttohus 22, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 22, representant Anders Urheim, Aps sametingsgruppe:
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 54 av 109 Senter for samisk helseforskning bør oppfordres til å følge opp dette arbeidet med kartlegging og dokumentasjon av eventuelle skadevirkninger.
Evttohus 23, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 23, representant Anders Urheim, Aps sametingsgruppe:
Evttohus 24, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 24, representant Anders Urheim, Aps sametingsgruppe:
Evttohus 25, áirras Anders Urheim, Bargiidbellodaga sámediggejoavku	Forslag 25, representant Anders Urheim, Aps sametingsgruppe:
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 35 čoahkis.	Av 43 representanter var 35 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Vuolláičála: _________________ / _________________ Evttohus 1: Ođđa áššit 22-25 ovddiduvvojedje maŋŋel áigemeari mii lea dii. 16.00.	Forslag 1: Nye saker 22-25 ble fremmet etter fristen som er kl. 16.00.
Áššit dohkkehuvvojit čoahkkinortnega § 6 vuođul.	Sakene godkjennes etter forretningsorden § 6.
Evttohus 2: Ođđa áššit 1-25 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái.	Forslag 2: Nye saker 1-25 oversendes Sametingsrådet til behandling.
Čoahkkinjođihangott evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽMøtelederskapets forslag 1 ble enstemmig vedtatt.
Čoahkkinjođihangott evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽMøtelederskapets forslag 2 ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Ođđa áššit 22-25 dohkkehuvvojit čoahkkinortnega § 6 vuođul.	Nye saker 22-25 godkjennes etter forretningsorden § 6.
Ođđa áššit 1-25 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái.	Nye saker 1-25 oversendes Sametingsrådet til behandling.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 31.05.06 dii. 17.00.	Behandlingen av saken ble avsluttet 31.05.06 kl. 17.00.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 58 av 109
Vuođđogiella:Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 19/06	Sak 019/06
Sámi oahppoplakáhtta ja prinsihpat oahpahussii Máhttolokten - sámi oahppoplánabuktosis	Samisk læringsplakat og prinsipper for opplæring i læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk
Politihkalaš dássi Beavi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámediggeráđđi 19.04.06 R 038/06 Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 9.-11.05.06 007/06 Sámedikki dievasčoahkkin 29.05. - 02.06.06	Sametingsrådet19.04.06R 038/06 Oppvekst- og utdanningskomite9.-11.05.06OUK 007/06 Sametingets plenum29.05.02.06.06
Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahku miessemánu 31. b.2006 dii. 11.10.	Saken påbegynt onsdag 31. mai 2006 kl. 11.10
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
19.04.06 Sámediggeráđđi Ášši R 038/06 17.11.05 Sámedikkis gulaskuddanásahusaide Bovdehus buktit gulaskuddancealkámuša sámi oahppoplakáhta birra ja sámegiela oahppoplánaid birra Gulaskuddancealkámuš sámi oahppoplakáhttii - Mielddus dokumeanta 1 Njukčamán u 2006 Sámedikki hálddahus Sámi oahppoplakáhtta - Gulaskuddanraporta 07.03.06 Gonagaslaš Máhttodepartemeanta	19.04.06SametingsrådetSak R. 038/06 17.11.2005Fra Sametinget til høringsinstanser Invitasjon til høring om samisk læringsplakat og læreplaner i samisk språk
Ođđa oassi II Máhttoloktema oahppoplánabuktosii - bovdehus buktit cealkámuša oahpahusprinsihpaid evttohussii.	Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - invitasjon til høring av utkast til Prinsipper for opplæringen.
Oahpahusprinsihpat - dokumeanta 4 mielddus, Máhttodepartemeanta gulaskuddanreive	Prinsipper for opplæring – vedlegg til dokument 4, høringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái:	Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen:
A: Sámediggi mearrida sierra sámi oahppoplákahta mii galgá Máhttolokten - sámi oahppoplánabuktosii.	A: Sametinget vedtar egen samisk læringsplakat som skal inn i læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Sámi skuvla ja oahppofitnodat galgá:	Det første punktet i samisk læringsplakat skal lyde slik: Den samiske skolen og lærebedriften skal:
- láhčit dili nu ahte oahppit ja fidnooahppit ožžot kvalitehtalaš buori oahpahusa mas vuođđun lea sámegiella, sámi kultuvra ja servodateallin.	- legge til rette for at elevene / lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv
B: Sámediggi ráhkada sierra sámi prinsihppaoasi “ Prinsihpat ja rámmat sámi skuvlla oahpahusa várás ” mii galgá leat oassin Máhttolokten – sámi oahppoplánabuktosis.	B: Sametinget utarbeider en egen samisk prinsippdel ” Prinsipper og rammer for opplæringen i samisk skole og lærebedrift ” som skal være en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk.
Prinsihpat galget gustot olles 13 jagi skuvlamannolahkii.	Prinsippene skal gjelde for hele det 13-årige skoleløpet.
Sámi oahppoplakáhtta galgá leat oassin dan prinsihppaoasis.	Samisk læringsplakat skal inngå i denne prinsippdelen.
Bajášaddan- ja oahppolávdegotti árvalus	Innstilling fra Oppvekst- og utdanningskomiteen:
Olles lávdegoddi dáiguin miellahtuiguin: NSR:a sámediggejoavku; Synnøve Solbakken-Härkönen, Aili Keskitalo, Kjersti Myrnes Balto, Tor Dalseng, John Harald Skum ja Tone Fin nesen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Jørn Are Gaski, Inger Jørstad, Josef Ingmar Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll Vangen ja Per Ivar Henriksen, Sámit Mátta / Lulli-Norggas; Risten Guttorm ja Åarjel læstoes; Laila Wilks.	Merknader: Hele komiteen, medlemmene fra NSRs sametingsgruppe; Synnøve Solbakken-Härkönen, Tor Dalseng, Aili Keskitalo, Tone Finnesen, John-Harald Skum, Kjersti Myrnes Balto, Arbeiderpartiets sametingsgruppe; Jørn Are Gaski, Inger Jørstad, Josef I. Vedhugnes, Hilde Nyvoll Vangen og Per-Ivar Henriksen, Samer bosatt i Sør-Norge; Risten Guttorm og Åarjel læstoe; Laila Wilks.
Buot oahppit, maiddái sámi oahppit, galggašedje vuhtiiváldojuvvot našuvnnalaš oahppoplakáhtas.	Alle elever, også de samiske, burde vært ivaretatt innenfor den nasjonale læringsplakaten.
Go dat ii dahkkon, de lei dehálaš hábmet sámi oahppoplakáhta.	Når dette ikke ble gjort, var det viktig at en samisk læringsplakat ble utformet.
Sámediggi lea vástidan Oahpahusa prinsihpat- evttohusa gulaskuddamii.	Sametinget har gitt høringssvar til utkast til Prinsipper for opplæring.
Mii vuordit ahte min cealkámušat váldojit vuhtii ja ahte dat lasihuvvojit našuvnnalaš prinsihppaoassái.	Vi forventer at uttalelsen blir tatt til følge og blir innarbeidet i den nasjonale prinsippdelen.
Dainna lágiin galget buot skuvllat ja skuvlaeaiggádat oažžut dieđu makkár ovddasvástádus sis lea oahpahussii sámegielas ja sámegillii, ja sámi dili ektui oppalaččat.	Dette for å sikre at alle skolene og skoleeiere blir bevisstgjort sitt ansvar i forhold til opplæring i og på samisk, og om samiske forhold generelt.
Sihkkarastindihte oahpahusa sámegillii ja ovddidandihte sámegiela, de lea dehálaš ahte gávdnojit oahpponeavvut buot dásiide ja buot fágain.	For å sikre opplæring på samisk samt utvikling av samisk språk er det viktig å ha tilgang på læremidler tilpasset alle nivå i alle fag.
Fágain main maiddái ovdal leat leamaš sierra sámi plánat, váilojit ain oahpponeavvut.	Det er fortsatt mangel på læremidler i fag som også tidligere har hatt egne samiske planer.
Joatkkaskuvllas eai báljo leat sámi oahpponeavvut, dušše fágain sámegiella vuosttašgiellan, duodji ja boazodoallu gávdnojit muhtun sámi oahpponeavvut.	I videregående skole er mangelen på læremidler på samisk nesten total. Unntaket er fagene samisk førstespråk, duodji og reindrift der det finnes noe.
Lávdegoddi deattuha ahte lea dehálaš ahte sámi girjjálašvuohta, sihke fága- ja čáppagirjjálašvuohta, lea olamuttus.	Komiteen vil påpeke at det er viktig å ha tilgang på samisk litteratur innenfor både fag- og skjønnlitteratur.
Digitála oahpponeavvuid ovddideapmi ferte heivehuvvot, ja ferte sihkkarastojuvvot ahte girjerádjosiin gávdnojit sámi oahpponeavvut.	Det må tilrettelegges for utvikling av digitale læremidler og sikre at bibliotekene har tilgang på samiske læremidler.
Sámi skuvllaid ja maiddái eará skuvllaid oahpaheddjiin lea stuora dárbu váldit lasseoahpu.	Det er et stort behov for etterutdanning av lærere både innenfor den samiske skolen og i andre skoler.
Jus sámi oahppoplakáhtta ja sámi sisdoallu našuvnnalaš plánain galget ollašuvvot, de dasa fertejit ekonomalaš resurssat.	Det må tilføres økonomiske ressurser for at den samiske læringsplakaten og det samiske innholdet i de nasjonale planer kan oppfylles.
Evttohus: Olles lávdegoddi	Forslag: Hele komiteen.
Lávdegoddi doarju Sámediggeráđi evttohusa.	Komiteen støtter Sametingsrådets forslag.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 35 čoahkis.	Av 43 representanter var 35 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Bajásšaddan- ja oahppolávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽOppvekst- og utdanningskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
A: Sámediggi mearrida sierra sámi oahppoplákahta mii galgá Máhttolokten - sámi oahppoplánabuktosii.	A: Sametinget vedtar egen samisk læringsplakat som skal inn i læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk.
Vuosttaš čuokkis sámi oahppoplakáhtas galgá leat:	Det første punktet i samisk læringsplakat skal lyde slik:
Sámi skuvla ja oahppofitnodat galgá:	Den samiske skolen og lærebedriften skal:
- láhčit dili nu ahte oahppit ja fidnooahppit ožžot kvalitehtalaš buori oahpahusa mas vuođđun lea sámegiella, sámi kultuvra ja servodateallin.	- legge til rette for at elevene / lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv
B: Sámediggi ráhkada sierra sámi prinsihppaoasi “ Prinsihpat ja rámmat sámi skuvlla oahpahusa várás ” mii galgá leat oassin Máhttolokten – sámi oahppoplánabuktosis.	B: Sametinget utarbeider en egen samisk prinsippdel ” Prinsipper og rammer for opplæringen i samisk skole og lærebedrift ” som skal være en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk.
Prinsihpat galget gustot olles 13 jagi skuvlamannolahkii.	Prinsippene skal gjelde for hele det 13-årige skoleløpet.
Sámi oahppoplakáhtta galgá leat oassin dan prinsihppaoasis.	Samisk læringsplakat skal inngå i denne prinsippdelen.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahku miessemánu 31. b. 2006 dii. 12.30.	Behandlingen av saken ble avsluttet 31.05.06 kl. 12.30.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 20/06	Sak 20/06
Arkiiváššenr.. 05/188506 / 25 - 58	Sametingets revidert budsjett 2006
Politihkalaš dássi Beavi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámediggeráđđi 28.03.06 R 024/06 Plána- ja finásalávdegoddi 8.-11.05.06 008/06 Sámedikki dievasčoahkkin 30.05.02.06.06	Sametingsrådet28.03.06R 024/06 Plan- og finanskomite8.-11.05.06008/09 Sametingets plenum30.05. - 02.06.06
Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku miessemánu 31. b. 2006 dii. 14.00.	Saken påbegynt onsdag 31. mai 2006 kl. 14.00
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
31.01.06 Gielda- ja guovlodepartemeanta 2006 Stádabušeahtas– Sámediggái– Juolluduvvojit gitta 2 450 000 ruvnno sámi prográmmaid čađaheapmái siskkobealde Interreg III A	31.01.06Kommunalregionaldepartmentet Statsbudsjett 2006 – Sametinget - Tilsagn om inntil kr 2 450 000 til gjennomføring av de samiske programmene innenfor Interreg III A
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái	Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen:
Sámediggi lea definerejuvvon nettobušeterejuvvon doaibman, ja danne doalaha ja juohká Sámediggi bušeahttabadjebáhcagis.	Sametinget er definert som en nettobudsjettert virksomhet, derfor beholder og fordeler Sametinget sine budsjettoverskudd.
Vejolaš vuollebáza gokčojuvvo boahtte jagi bušeahtas.	Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års budsjett.
Sámediggi dárkkista jahkásaččat bušeahta miessemánu dievasčoahkkimis, guovvamánus dohkkehuvvon jahkedieđáhusa vuođul, mas lea maiddái jahkerehketdoallu mielde.	Sametinget foretar årlige budsjettrevisjoner i mai plenum, på bakgrunn av vedtaket av årsmelding i februar som også inkluderer årsregnskapet.
Sámediggi sáhttá hálddašit sorjjasmeahttumit departemeanttaid poastta 50 juolludan ruđaid.	Sametinget kan forvalte post 50-midler tildelt fra departementene fritt.
Dát ii gusto várrejuvvon ruđaide eará departemeanttaid poasttain, nugo poasttain 22 ja 72.	Dette gjelder ikke øremerkede midler som kommer fra andre departementale poster, så som postene 22 og 72.
Lassijuolludeamit váldojit dattetge mielde reviderejuvvon bušehttii.	Tilleggsbevilgningene vil likevel tas med i det reviderte budsjettet.
Muđui čujuhuvvo Sámedikki jahkerehketdollui ja Sámedikki jagi 2005 jahkedieđáhussii ášši 11/05.	Det vises for øvrig til Sametingets årsregnskap og Sametingets årsmelding 2005 sak 11/05.
Sámedikki jagi 2005 rehketdoallu čájeha 671 629 ruvdnosaš badjebáhcaga.	Sametingets regnskap for 2005 viser et regnskapsmessig overskudd på kr 671 629.
Sámedikki jagi 2005 badjebáza, mii lea 671 629 ruvnno, juogaduvvo ođđasit jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas.	Sametingets overskudd i 2005 til refordeling i revidert budsjett 2006 vil være på kr 671 629.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Liigejuolludusaid juogadeapmi ja jagi 2006 bušeahta ođđasit juogadeapmi, boahtá ovdan vuolábealde tabeallain, oktan dasa gulli čilgehusain iešguđetge poasttaide.	Sign: _________________ / _________________ Fordeling av ekstra tildelinger og refordeling av budsjettet for 2006 fremgår av nedenforstående tabeller med tilhørende omtale av de enkelte poster.
S á m e d ik k i b o a đ u t ja g o lu t b u o h k a n a s s ii	Sametingets samlede inntekter og utgifter
B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d e a p m i O đ đ a s is ju o g. b u šR e v.	Budsjett -06Ekstra tildeling Refordeling budRev.
b u š - 0 6	bud-06
D o a ib m a b o a đ u id s u b m i2 5 3 8 8 1 0 0 02 4 5 0 0 0 02 5 6 3 3 1 0 0 0	Driftsinntekter Bevilgninger fra departementene253 881 0002 450 000256 331 000
G ir je r á d jo b á lv a lu s a t8 1 0 5 0 0 08 1 0 5 0 0 0	Virkemidler Opplæring28 348 00028 348 000 Språk45 353 00045 353 000 Kultur41 141 00041 141 000 Bibliotektjenester8 105 0008 105 000 Næring24 800 0001 850 00026 650 000 Miljø- og kulturvern14 983 00014 983 000 Helse- og sosialsatsing4 400 0004 400 000 Reginonal utvikling og samarbeid1 550 0001 550 000 Internasjonalt arbeid1 574 0001 574 000 Likestillingstiltak650 000650 000 Samiskrelatert statistikk i Norge300 000300 000 Andre Tilskudd (politisk arbeid)4 451 0004 451 000 Konferanser1 085 0001 085 000 Utdeling av pris100 000100 000 Samefolkets fond Andre virkemidler500 000500 000
D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n4 4 0 0 0 0 04 4 0 0 0 0 0	Sum virkemidler177 340 0001 850 000179 190 000
G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u1 5 5 0 0 0 01 5 5 0 0 0 0	Sum driftsinntekter - virkemidler76 541 000600 00077 141 000
S á m iid e g u o s k i s ta tis tih k k a N o r g g a s3 0 0 0 0 03 0 0 0 0 0	Driftskostnader Drift politisk nivå18 291 000140 000671 62919 102 629 Drift administrasjon54 875 000460 00055 335 000 Investeringer1 500 0001 500 000 Spesielle prosjekter1 875 0001 875 000
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Poasta 50 Juolludeamit departemeanttain	Post 50 Bevilgninger fra departementene
B u o h k a n a s ta b e a lla S á m e d ik k i b o a đ u t b u o h k a n a s s ii - r e v id e r e ju v v o n b u š e a h tta 2 0 0 6	Totaltabell Sametingets samlede inntekter - revidert budsjett 2006
K a p.	Kap..
P o a s ta V á ld d a h a lla n B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d.	PostBeskrivelseBudsjett -06 Ekstra tildelingRefordel.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	budRev.
b u š - 0 6	bud-06
2 4 8.	I HD.
2 1 O a h p a h u s - ja d u tk a n d e p a r te m e n ta - O D D1 5 0 0 0 0 01 5 0 0 0 0 0 8 5 6.	- LD2 000 0002 000 000 206.50Utdannings- og forskningsdept.
5 0 M á n á id - ja b e a r a š d e p a r te m e n ta - M B D1 1 4 3 5 0 0 01 1 4 3 5 0 0 0 1 4 2 9.	- UFD1 000 0001 000 000 552..72Kommunal- og regionaldept.
5 0 B ir a s d e p a r te m e a n ta - B D2 0 0 0 0 0 02 0 0 0 0 0 0	- KRD 320.53Kultur- og kirkedept.
Sámedikki jagi 2006 ollislaš bušeahtta lea oktiibuot 258 531 000 ru, oktan Sámeálbmotfoandda vuoittuin, mii lea 4 650 000 ru..	Sametingets totale budsjett for 2006 er på totalt kr 258 531 000, inkl avkastning til Samefolkets fond på kr 4 650 000.
Sámediggi lea juolludanreivves Gielda- ja guovlodepartemeanttas (GGD:s), ožžon 2 450 000 ru liigejuolludeapmin Interreg:ii, kapihttala 552 poasttas 72 Našuvnnalaš doaibmabijut guovlluid ovddideapmái.	Sametinget har i tildelingsbrevet fra kommunal- og regionaldepartementet (KRD) fått en tilleggsbevilgning til Interreg på kr 2 450 000 over kapittel 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling.
Badjebáhcaga juogadeapmi ja liigejuolludeapmi	Fordeling av overskuddet og ekstra tildeling
Vuolábealde tabeallas čájehuvvo mo 671 629 ruvdnosaš badjebáza juogaduvvo, oktan Gielda jaguovlodepartemeantta liigejuolludemiin, mii lea 2 450 000 ru..	Tabellene nedenfor viser fordelingen av overskuddet på kr 671 629, samt ekstra tildelingen på kr 2 450 000 fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Poasta 01 Politihkalaš dási doaibmagolut	Post 01 Driftsutgifter politisk ledelse
P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d.	Driftsutgifter politisk ledelse3,5 %
1 1 1 0 S á m e d ik k i č o a h k k in jo đ ih a n g o d d i1 1 1 0 0 0 01 1 1 0 0 0 0	Post 01 BenevnelseBud 2006 Ekstra tildeling Refordeling bud.
1 1 2 0 S á m e d ik k i b e a r r á ig e a h č č a n lá v d e g o d d i3 5 0 0 0 03 5 0 0 0 0	Rev. bud-06
1 5 1 0 S á m e d ig g e r á đ đ i5 8 6 6 0 0 05 8 6 6 0 0 0	Sametingets plenum5 600 000671 6296 271 629 Sametingets møtelederskap1 110 0001 110 000 Sametingets kontrollkomite350 000350 000 Sametingsgruppene2 000 0002 000 000 Samisk parlamentarisk råd550 000550 000 Sametingets tilskuddstyre640 000140 000780 000 Sametingsrådet5 866 0005 866 000 Sametingets språkstyre350 000350 000 Samisk språknemnd1 000 0001 000 000 Sametingets ungdomspolitisk utvalg (SUPU) 325 000325 000 Sametingsvalget - fagutvalg500 000500 000-
Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid rievdadeamit áššis 013/06, dagahit lassaneami goluid jagi 2006.	På bakgrunn av endringer i reglementet for Sametingets politiske nivå sak 013/06, medfører endringene i reglementet økte utgifter i 2006.
Dievasčoahkkin lea mearridan ahte ođđa njuolggadusat galget leat fámus ođđajagimánu 1.	Plenum har vedtatt at de nye reglene skal gjelde fra 1.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ januar 2006 og at endringene i reglementets punkt 2.1.4 for de politiske gruppene gjelder ut valgperioden.
Dán jagi liigegolut leat juogaduvvon ná: Teaksta Ovdalaš njuolggadusat Ođđa njuolggadusaid vuođul Lassaneapmi	Økte utgiftene i året er fordelt slik:
Fásta dohkkeh.	Tekst Tidligere reglementEtter ny reglement Økning Faste godtj.
áirasat 1 440 000 1 620 000 180 000 Fásta dohkkeh.	representanter1 440 0001 620 000180 000 Faste godgj.
Oktiibuot liigegolut 693 400	gruppe ledere840 0001 155 000315 000 Ekstra gruppemøte 1550 x 4 x 32198 400 Totalt ekstra utgifter 693 400
Várrejuvvo 671 629 ru politihkalaš jođiheami liigegoluid máksimii, jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas.	Det avsettes kr 671 629 til å dekke merutgifter til politisk ledelse i revidert budsjett 2006.
Sámediggi lea jagi 2006 rájes ožžon GGD:s 600 000 ru Interreg barggu doabmagoluid máksimii.	Sametinget har fra 2006 fått kr 600 000 fra KRD til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg.
Dán supmis galgá 140 000 ru mannat politihkalaš barggu goluide Interreg prográmma olis.	Av dette skal kr 140 000 gå til å dekke utgifter vedrørende det politiske arbeidet med Interreg programmet.
Sámediggi várre 140 000 ru jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas politihkalaš barggu goluide Interreg olis.	Sametinget avsetter kr 140 000 i revidert budsjett for 2006 til å dekke utgifter vedrørende politisk arbeid med Interreg.
Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut	Post 01 Driftsutgifter administrasjon
P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d.	Post 01 BenevnelseBud 2006 Ekstra tildeling Refordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 6	bud-06
Nugo namuhuvvo poasttas 01 politihkalaš jođiheami doaibmagoluide, oaččui Sámediggi GGD:s 600 000 ru doabmagoluid máksimii Interreg barggu olis.	Som nevnt under post 01 driftsutgifter politisk ledelse, fikk Sametinget midler fra KRD på kr 600 000 til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg.
Dáin ruđain galgá 460 000 ru adnot hálddahuslaš goluid máksimii Interreg barggu olis.	Av dette skal kr 460 000 gå til å dekke de administrative utgifter vedrørende arbeidet med Interreg.
Várrejuvvo 460 000 ru dáid goluid máksimii jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas.	Det avsettes kr 460 000 til å dekke disse utgiftene i revidert budsjett for 2006.
Poasta 300 Ealáhus	Post 300 Næring
P o a s ta 3 0 0 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d.	Post 300 BenevnelseBudsjett -06 Ekstra tildelingRefordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 6	bud-06
3 0 0 2 0 D u o d je š ie h ta d u s8 5 0 0 0 0 08 5 0 0 0 0 0	Fiskeri4 100 0004 100 000 Jordbruk3 000 0003 000 000 Duodji - avtale8 500 0008 500 000 Annet næringsliv6 000 0006 000 000 Interreg1 000 0001 850 0002 850 000
Sámediggi lea GGD:s ožžon 2 450 000 ru liigejuolludussan go searvá bargui ja áimmahuššá čállingoddeovddasvástádusa Interreg III A prográmmas, Sápmi i Nord-prográmmas ja Åarjel-saemien Dajve Ruoŧa-Norgga-prográmmas.	Sametinget har fått tilleggsbevilgning fra KRD på kr 2 450 000 til deltakelse og ivaretagelse av sekretariatansvaret for Interreg III A programmene, Sápmi i Nord-programmet og Åarjel-saemien Dajve i Sverige-Norge-programmet.
Dáin ruđain galgá 600 000 ru adnot doabmagoluid máksimii Interreg prográmmaid barggu olis.	Av dette skal kr 600 000 gå til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg programmene.
Báhcán 1 850 000 ru galgá adnot dan guovtti namuhuvvon Interreg prográmmii.	De resterende midlene på kr 1 850 000 skal gå til de to nevnte Interreg programmene.
Sámediggi várre dán ulbmilii 1 850 000 ru jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas.	Sametinget avsetter kr 1 850 000 i revidert budsjett for 2006 til dette formålet.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Plána- ja finansalávdegotti árvalus	Innstilling fra Plan- og finanskomiteen
Mearkkašumit	Merknader
Olles lávdegoddi: Norgga Sámiid Riikasearvi; Roger Pedersen, Ann - Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes.	Hele komiteen med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes.
Norgga Sámiid Riikasearvi / Sámeálbmotbellodat; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten.	Norske Samers Riksforbund / Samefolkets parti; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes.
Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti.	Samefolkets parti; Amund P. Anti.
Finnmarkslista; Toril Bakken	Finnmarkslista; Toril Bakken
ovddida čuovvovaš mearkkašumiid:	fremmer følgende merknader:
Departemeantta juolludusain šaddet buorit eavttut nannet ovttasbarggu riikarájiid rastá.	Merknad 1
Sámi álbmogii lea juste rájárastá ovttasbargu erenoamáš deaŧalaš oktasaš kultuvrra, giela, árvvuid ja ealáhusaid gaskkusteami oktavuođas.	For den samiske befolkningen er nettopp grenseoverskridende samarbeid av særlig betydning for utveksling av felles kultur, språk, verdier og næringer.
Mearkkašupmi 2	Merknad 2
Go guoská dutkan- ja duođaštandoibmii rádjalovssaid hárrái Divttasvuonas, de Sámediggi lágidii rabas čoahkkima ášši birra Ájluovttas 05.05.06.	Angående forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord. Sametinget arrangerte åpent møte om saken på Drag den 05.05.06.
Signálat mat bohte dán čoahkkimis čájehit čielgasit ahte lea dárbu geavahit eanet áiggi prosessii.	Signalene fra dette møtet tyder på at det er behov for å bruke mer tid på prosessen.
Sámediggi oaidná ahte dán lea dárbu vuhtii váldit.	Dette ser Sametinget som nødvendig å ta til følge.
Dát mielddisbuktá dan ahte ii leat ulbmillaš meannudit ášši reviderejuvvon bušeahta 2006 oktavuođas.	Det medfører at det ikke vil være hensiktsmessig å behandle saken under revidert budsjett 2006.
Ášši berre ovddiduvvot sierra áššin čakčat 2006.	Saken bør fremmes som egen sak i løpet av høsten 2006.
Lávdegotti eanetlohku: Norgga Sámiid Riikkasearvi; Roger Pedersen, Ann - Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes.	Komiteens flertall med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes.
Norgga Sámiid Riikkasearvi / Sámeálbmotbellodat; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten.	Norske Samers Riksforbund / Samefolkets parti; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten.
Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti.	Samefolkets parti; Amund P. Anti.
Mearkkašupmi 3	Merknad 3
Ráđi árvalus reviderejuvvon bušeahtas 2006 čájeha ahte Sámedikkis lea buorre bearráigeahčču ekonomiija ektui go guoská ollislaš sisaboađuide ja goluide.	Rådets innstilling i revidert budsjett for 2006 viser at Sametinget har god økonomisk kontroll over Sametingets samlede inntekter og utgifter.
Reviderejuvvon bušeahtas 2006 lea badjelbáza juohkima várás 671 629 ruvnno.	I revidert budsjett for 2006 framkommer et overskudd til refordeling på kr 671 629.
Lávdegotti unnitlohku: Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes.	Komiteens mindretall med medlemmene fra: Arbeiderpartiets Sametingsgruppe; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes.
Finnmarkslista; Toril Bakken	Finnmarkslista; Toril Bakken
ovddida čuovvovaš mearkkašumiid:	fremmer følgende merknader:
Mearkkašupmi 4	Merknad 4
Lávdegotti unnitlohku vuoruhii dábálaš bušeahttameannudeames juovlamánus 2005 resurssaid sámi kultuvrii, gillii ja ealáhusaide.	Komiteens mindretall prioriterte ved ordinær budsjettbehandlinger desember 2005 ressurser til samisk kultur, språk og næringer.
Dát lea deaŧalaš sámi servodaga ovdánahttimii, ja dat mearkkaša ahte Sámediggi ferte ollu eanet vuoruhit dan mii lea deaŧalaš servodaga ovdánahttimii.	Dette er viktig for samiske samfunns utvikling, dette betyr at Sametinget må i mye sterkere grad prioritere det som er viktig for utviklingen av samfunnet.
Lávdegotti unnitlohku váldá vuhtii daid liigegoluid politihkalaš doibmii, maid unnitlogu evttohus dagahii, Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid muddema oktavuođas.	Komiteens mindretall tar til etterretning de merutgifter til politisk virksomhet, som forslaget fra flertallet medførte, ved reguleringen av reglement for Sametingets politiske nivå.
Lávdegotti unnitlohku lea miellagiddevašvuođain bidjan merkii ahte Sámediggeráđđi ii čuovvol eanetlogu iežas mearkkašumi	Komiteens
Vuolláičála: _________________ / _________________ áššis 13/06 Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusat, árvvoštallama oktavuođas ahte čatnat buot buhtadusaid Sámedikki bálkákomišuvnna ektui.	Sign: _________________ / _________________ mindretall har med interesse lagt merke til at Sametingsrådet ikke følger opp flertallets egen merknad fra sak 13/06 Reglement for Sametingets politiske nivå, vedrørende vurdering om å knytte alle godtgjørelser opp mot Stortingets lønnskommisjon.
Mearkkašupmi 5	Merknad 5
Dutkan- ja duođaštandoaibma rádjalovssaid hárrái Divttasvuonas Go guoská juolludussii 1 000 000 ruvnno dutkan- ja duođaštandoaimma ásaheapmái rádjalovssaid hárrái Divttasvuonas, de lea Sámediggi álggahan barggu rabas seminára bokte miessemánu 5. b. 2006 Ájluovttas.	Forsknings og dokumentasjonsenter for grenselosene i Tysfjord Vedrørende bevilgningen på kr 1 000 000 til etablering av forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord, har Sametinget igangsatt arbeidet gjennom åpent seminar 5. mai 2006 på Drag.
Sámediggi čájeha áddejumi dasa ahte ollugiid mielas dat lea stuorra, viiddis ja rašis ášši, nugo lea boahtán ovdan semináras, maiddái iešguđetlágan oainnut ja eará árvalusat.	Sametinget utviser forståelse for at flere oppfatter det som et stort, omfattende og sårbart sakskompleks, som det er framkommet gjennom seminaret, herunder ulike oppfatninger og andre skriftlige innspill.
Berrejit dollojuvvot sierra seminárat iešguđet báikkiin ja áigumuššan biddjojuvvo ahte ášši meannuduvvo dievasčoahkkimis jagis 2006.	Flere seminarer og på ulike steder bør avholdes og man tar sikte på videre behandling under plenum i løpet av 2006.
Dassážii go loahpalaččat lea čilgejuvvon áššejohtu ja organiseren, hálddaša Sámediggi ruđaid.	Inntil endelig avklaring om framdrift og organisering foreligger, disponerer Sametinget midlene.
Dieđuid čohkkema vel ealli informánttain ferte álggahit johtilit, ja čađahit dan dutkanfágalaččat ja etihkalaččat dohkálaš vugiin.	Innsamling av informasjon fra nålevende informanter må igangsettes snarest, og skje på en forskningsfaglig og etisk forsvarlig måte.
Duođaštanproseassa ferte dattetge vuoruhuvvot johtilit, ja nammaduvvo ovddasteaddji refereansajoavku mas eanetlogus leat guoskevaš báikkálaš olbmot ja dutkanfágalaš ovddastus čilgen dihte movt dán čađahit, go informánttaid agi geažil álgá leat hoahppu.	Dokumentasjonsprosessen skal imidlertid prioriteres snarest, og det oppnevnes da en representativ referansegruppe med flertall fra den berørte lokalbefolkningen og med forskningsfaglige representasjon for å avklare gjennomføringen av dette, da informantenes alder tilsier at dette haster.
Sámediggi árvvoštallá dutkan- ja duođaštandoaimma iešheanalis ja ulbmillaš organiserema.	Sametinget vil vurdere en selvstendig og formålstjenlig organisering av forsknings- og dokumentasjonsvirksomheten.
Evttohus	Forslag
Olles lávdegoddi: Norgga Sámiid Riikasearvi; Roger Pedersen, Ann - Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes.	Hele komiteen med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes.
Norgga Sámiid Riikasearvi / Sámeálbmotbellodat; Gunn - Britt Retter, Jánoš Trosten.	Norske Samers Riksforbund / Samefolkets parti; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten.
Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes.	Arbeiderpartiets sametingsgruppe; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes.
Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti.	Samefolkets parti; Amund P. Anti.
Finnmarkslista; Toril Bakken	Finnmarkslista; Toril Bakken
Evttohus 1	Forslag 1
Sámediggi guorrasa Sámediggeráđi árvalussii.	Sametinget slutter seg til Sametingsrådets innstilling.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 33 čoahkis.	Av 43 representanter var 33 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Plána- ja finánsalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽPlan- og finanskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
2 Vibeke Larsen 3 Anders Urheim Johan Mikkel Sara Anders Urheim 4 Ann-Mari Thomassen Anders Urheim Ann-Mari Thomassen 5 Marianne Balto Henriksen Terje Tretnes Marianne Balto Henriksen 6 Jarle Jonassen Klemet Erland Hætta Willy Ørnebakk Jarle Jonassen 7 Johan Mikkel Sara Anders Urheim 8 Olaf Eliassen 9 Terje Tretnes 10 Willy Ørnebakk 11 Olaf Eliassen 12 Jánoš Trosten, áššejođiheaddji	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggi lea definerejuvvon nettobušeterejuvvon doaibman, ja danne doalaha ja juohká Sámediggi bušeahttabadjebáhcagis.	Sametinget er definert som en nettobudsjettert virksomhet, derfor beholder og fordeler Sametinget sine budsjettoverskudd.
Vejolaš vuollebáza gokčojuvvo boahtte jagi bušeahtas.	Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års budsjett.
Sámediggi dárkkista jahkásaččat bušeahta miessemánu dievasčoahkkimis, guovvamánus dohkkehuvvon jahkedieđáhusa vuođul, mas lea maiddái jahkerehketdoallu mielde.	Sametinget foretar årlige budsjettrevisjoner i mai plenum, på bakgrunn av vedtaket av årsmelding i februar som også inkluderer årsregnskapet.
Sámediggi sáhttá hálddašit sorjjasmeahttumit departemeanttaid poastta 50 juolludan ruđaid.	Sametinget kan forvalte post 50-midler tildelt fra departementene fritt.
Dát ii gusto várrejuvvon ruđaide eará departemeanttaid poasttain, nugo poasttain 22 ja 72.	Dette gjelder ikke øremerkede midler som kommer fra andre departementale poster, så som postene 22 og 72.
Lassijuolludeamit váldojit dattetge mielde reviderejuvvon bušehttii.	Tilleggsbevilgningene vil likevel tas med i det reviderte budsjettet.
Muđui čujuhuvvo Sámedikki jahkerehketdollui ja Sámedikki jagi 2005 jahkedieđáhussii ášši 11/06.	Det vises for øvrig til Sametingets årsregnskap og Sametingets årsmelding 2005 sak 11/05.
Sámedikki jagi 2005 rehketdoallu čájeha 671 629 ruvdnosaš badjebáhcaga.	Sametingets regnskap for 2005 viser et regnskapsmessig overskudd på kr 671 629.
Sámedikki jagi 2005 badjebáza, mii lea 671 629 ruvnno, juogaduvvo ođđasit jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas.	Sametingets overskudd i 2005 til refordeling i revidert budsjett 2006 vil være på kr 671 629.
Liigejuolludusaid juogadeapmi ja jagi 2006 bušeahta ođđasit juogadeapmi, boahtá ovdan vuolábealde tabeallain, oktan dasa gulli čilgehusain iešguđetge poasttaide.	Fordeling av ekstra tildelinger og refordeling av budsjettet for 2006 fremgår av nedenforstående tabeller med tilhørende omtale av de enkelte poster.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
S á m e d ik k i b o a đ u t ja g o lu t b u o h k a n a s s ii	Sametingets samlede inntekter og utgifter
B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d e a p m i O đ đ a s is ju o g. b u šR e v.	Budsjett -06Ekstra tildeling Refordeling budRev.
b u š - 0 6	bud-06
D o a ib m a b o a đ u id s u b m i2 5 3 8 8 1 0 0 02 4 5 0 0 0 02 5 6 3 3 1 0 0 0	Driftsinntekter Bevilgninger fra departementene253 881 0002 450 000256 331 000
G ir je r á d jo b á lv a lu s a t8 1 0 5 0 0 08 1 0 5 0 0 0	Virkemidler Opplæring28 348 00028 348 000 Språk45 353 00045 353 000 Kultur41 141 00041 141 000 Bibliotektjenester8 105 0008 105 000 Næring24 800 0001 850 00026 650 000 Miljø- og kulturvern14 983 00014 983 000 Helse- og sosialsatsing4 400 0004 400 000 Reginonal utvikling og samarbeid1 550 0001 550 000 Internasjonalt arbeid1 574 0001 574 000 Likestillingstiltak650 000650 000 Samiskrelatert statistikk i Norge300 000300 000 Andre Tilskudd (politisk arbeid)4 451 0004 451 000 Konferanser1 085 0001 085 000 Utdeling av pris100 000100 000 Samefolkets fond Andre virkemidler500 000500 000
D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n4 4 0 0 0 0 04 4 0 0 0 0 0	Sum virkemidler177 340 0001 850 000179 190 000
G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u1 5 5 0 0 0 01 5 5 0 0 0 0	Sum driftsinntekter - virkemidler76 541 000600 00077 141 000
S á m iid e g u o s k i s ta tis tih k k a N o r g g a s3 0 0 0 0 03 0 0 0 0 0	Driftskostnader Drift politisk nivå18 291 000140 000671 62919 102 629 Drift administrasjon54 875 000460 00055 335 000 Investeringer1 500 0001 500 000 Spesielle prosjekter1 875 0001 875 000
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Poasta 50 Juolludeamit departemeanttain	Post 50 Bevilgninger fra departementene
B u o h k a n a s ta b e a lla S á m e d ik k i b o a đ u t b u o h k a n a s s ii - r e v id e r e ju v v o n b u š e a h tta 2 0 0 6	Totaltabell Sametingets samlede inntekter - revidert budsjett 2006
K a p.	Kap..
P o a s ta V á ld d a h a lla n B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d.	PostBeskrivelseBudsjett -06 Ekstra tildelingRefordel.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	budRev.
b u š - 0 6	bud-06
2 4 8.	I HD.
2 1 O a h p a h u s - ja d u tk a n d e p a r te m e n ta - O D D1 5 0 0 0 0 01 5 0 0 0 0 0 8 5 6.	- LD2 000 0002 000 000 206.50Utdannings- og forskningsdept.
5 0 M á n á id - ja b e a r a š d e p a r te m e n ta - M B D1 1 4 3 5 0 0 01 1 4 3 5 0 0 0 1 4 2 9.	- UFD1 000 0001 000 000 552..72Kommunal- og regionaldept.
5 0 B ir a s d e p a r te m e a n ta - B D2 0 0 0 0 0 02 0 0 0 0 0 0	- KRD 320.53Kultur- og kirkedept.
Sámedikki jagi 2006 ollislaš bušeahtta lea oktiibuot 258 531 000 ru, oktan Sámeálbmotfoandda vuoittuin, mii lea 4 650 000 ru..	Sametingets totale budsjett for 2006 er på totalt kr 258 531 000, inkl avkastning til Samefolkets fond på kr 4 650 000.
Sámediggi lea juolludanreivves Gielda- ja guovlodepartemeanttas (GGD:s), ožžon 2 450 000 ru liigejuolludeapmin Interreg:ii, kapihttala 552 poasttas 72 Našuvnnalaš doaibmabijut guovlluid ovddideapmái.	Sametinget har i tildelingsbrevet fra kommunal- og regionaldepartementet (KRD) fått en tilleggsbevilgning til Interreg på kr 2 450 000 over kapittel 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling.
Badjebáhcaga juogadeapmi ja liigejuolludeapmi	Fordeling av overskuddet og ekstra tildeling
Vuolábealde tabeallas čájehuvvo mo 671 629 ruvdnosaš badjebáza juogaduvvo, oktan Gielda jaguovlodepartemeantta liigejuolludemiin, mii lea 2 450 000 ru..	Tabellene nedenfor viser fordelingen av overskuddet på kr 671 629, samt ekstra tildelingen på kr 2 450 000 fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Poasta 01 Politihkalaš dási doaibmagolut	Post 01 Driftsutgifter politisk ledelse
P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d.	Driftsutgifter politisk ledelse3,5 %
1 1 1 0 S á m e d ik k i č o a h k k in jo đ ih a n g o d d i1 1 1 0 0 0 01 1 1 0 0 0 0	Post 01 BenevnelseBud 2006 Ekstra tildeling Refordeling bud.
1 1 2 0 S á m e d ik k i b e a r r á ig e a h č č a n lá v d e g o d d i3 5 0 0 0 03 5 0 0 0 0	Rev. bud-06
1 5 1 0 S á m e d ig g e r á đ đ i5 8 6 6 0 0 05 8 6 6 0 0 0	Sametingets plenum5 600 000671 6296 271 629 Sametingets møtelederskap1 110 0001 110 000 Sametingets kontrollkomite350 000350 000 Sametingsgruppene2 000 0002 000 000 Samisk parlamentarisk råd550 000550 000 Sametingets tilskuddstyre640 000140 000780 000 Sametingsrådet5 866 0005 866 000 Sametingets språkstyre350 000350 000 Samisk språknemnd1 000 0001 000 000 Sametingets ungdomspolitisk utvalg (SUPU) 325 000325 000 Sametingsvalget - fagutvalg500 000500 000-
Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid rievdadeamit áššis 013/06, dagahit lassaneami goluid jagi 2006.	På bakgrunn av endringer i reglementet for Sametingets politiske nivå sak 013/06, medfører endringene i reglementet økte utgifter i 2006.
Dievasčoahkkin lea mearridan ahte ođđa njuolggadusat galget leat fámus ođđajagimánu 1.	Plenum har vedtatt at de nye reglene skal gjelde fra 1.
Vuolláičála: _________________ / _________________ beaivve rájes jagi 2006, ja ahte njuolggadusaid rievdadus čuoggáš 2.1.4, mii guoská politihkalaš joavkkuide, lea fámus válgaáigodaga lohppii.	Sign: _________________ / _________________ januar 2006 og at endringene i reglementets punkt 2.1.4 for de politiske gruppene gjelder ut valgperioden.
Dán jagi liigegolut leat juogaduvvon ná:	Økte utgiftene i året er fordelt slik:
Teaksta Ovdalaš njuolggadusat Ođđa njuolggadusaid vuođul Lassaneapmi	Tekst Tidligere reglementEtter ny reglement Økning Faste godtj.
Fásta dohkkeh. áirasat 1 440 000 1 620 000 180 000 Fásta dohkkeh.	representanter1 440 0001 620 000180 000 Faste godgj.
Oktiibuot liigegolut 693 400	gruppe ledere840 0001 155 000315 000 Ekstra gruppemøte 1550 x 4 x 32198 400 Totalt ekstra utgifter 693 400
Várrejuvvo 671 629 ru politihkalaš jođiheami liigegoluid máksimii, jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas.	Det avsettes kr 671 629 til å dekke merutgifter til politisk ledelse i revidert budsjett 2006.
Sámediggi lea jagi 2006 rájes ožžon GGD:s 600 000 ru Interreg barggu doabmagoluid máksimii.	Sametinget har fra 2006 fått kr 600 000 fra KRD til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg.
Dán supmis galgá 140 000 ru mannat politihkalaš barggu goluide Interreg prográmma olis.	Av dette skal kr 140 000 gå til å dekke utgifter vedrørende det politiske arbeidet med Interreg programmet.
Sámediggi várre 140 000 ru jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas politihkalaš barggu goluide Interreg olis.	Sametinget avsetter kr 140 000 i revidert budsjett for 2006 til å dekke utgifter vedrørende politisk arbeid med Interreg.
Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut	Post 01 Driftsutgifter administrasjon
P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d.	Post 01 BenevnelseBud 2006 Ekstra tildeling Refordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 6	bud-06
Nugo namuhuvvo poasttas 01 politihkalaš jođiheami doaibmagoluide, oaččui Sámediggi GGD:s 600 000 ru doabmagoluid máksimii Interreg barggu olis.	Som nevnt under post 01 driftsutgifter politisk ledelse, fikk Sametinget midler fra KRD på kr 600 000 til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg.
Dáin ruđain galgá 460 000 ru adnot hálddahuslaš goluid máksimii Interreg barggu olis.	Av dette skal kr 460 000 gå til å dekke de administrative utgifter vedrørende arbeidet med Interreg.
Várrejuvvo 460 000 ru dáid goluid máksimii jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas.	Det avsettes kr 460 000 til å dekke disse utgiftene i revidert budsjett for 2006.
Poasta 300 Ealáhus	Post 300 Næring
P o a s ta 3 0 0 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 6 L iig e ju o lu d.	Post 300 BenevnelseBudsjett -06 Ekstra tildelingRefordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 6	bud-06
3 0 0 2 0 D u o d je š ie h ta d u s8 5 0 0 0 0 08 5 0 0 0 0 0	Fiskeri4 100 0004 100 000 Jordbruk3 000 0003 000 000 Duodji - avtale8 500 0008 500 000 Annet næringsliv6 000 0006 000 000 Interreg1 000 0001 850 0002 850 000
Sámediggi lea GGD:s ožžon 2 450 000 ru liigejuolludussan go searvá bargui ja áimmahuššá čállingoddeovddasvástádusa Interreg III A prográmmas, Sápmi i Nord-prográmmas ja Åarjel-saemien Dajve Ruoŧa-Norgga-prográmmas.	Sametinget har fått tilleggsbevilgning fra KRD på kr 2 450 000 til deltakelse og ivaretagelse av sekretariatansvaret for Interreg III A programmene, Sápmi i Nord-programmet og Åarjel-saemien Dajve i Sverige-Norge-programmet.
Dáin ruđain galgá 600 000 ru adnot doabmagoluid máksimii Interreg prográmmaid barggu olis.	Av dette skal kr 600 000 gå til å dekke driftsutgifter vedrørende arbeidet med Interreg programmene.
Báhcán 1 850 000 ru galgá adnot dan guovtti namuhuvvon Interreg prográmmii.	De resterende midlene på kr 1 850 000 skal gå til de to nevnte Interreg programmene.
Sámediggi várre dán ulbmilii 1 850 000 ru jagi 2006 reviderejuvvon bušeahtas.	Sametinget avsetter kr 1 850 000 i revidert budsjett for 2006 til dette formålet.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 31.05.06 dii. 15.10.	Behandlingen av saken ble avsluttet 31.05.06 kl. 15.10.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 21/06	Sak 021/06
Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku miessemánu 31. b. 2006 dii. 15.35.	Saken påbegynt onsdag 31. mai 2006 kl. 16.35.
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Tihttal	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
02.09.2005 Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi 2004 - 2005 bvl doaibmadieđáhus	02.09.2005Sametingets kontroll- og konstitusjonskomite Virksomhetsberetning for kontroll- og konstitusjonskomiteen 2004 - 2005.
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Bearráigeahččanlávdegotti evttohus:	Kontrollkomiteens innstiling:
Bearráigeahččanlávdegotti dieđáhus áigodagas golggotmánu 2005 cuoŋománu 2006 rádjai váldojuvvui diehtun.	Kontrollkomiteens - beretning perioden oktober 2005 - april 2006 tas til orientering.
Álggahus	Innledning
Sámediggi válljii golggotmánu 20. beaivve 2005, áššis 45/05 čuovvovaš lahtuid bearráigeahččanlávdegoddái:	Sametinget valgte den 20. oktober 2005 i sak 45/05 følgende medlemmer i kontrollkomiteen:
1.	1.
Per-Ivar Henriksen, jođiheaddjin 2.	Per-Ivar Henriksen, leder 2.
Hilde Anita Nyvoll Vangen, nubbinjođiheaddjin 3.	Hilde Anita Nyvoll Vangen, nestleder 3.
Per Edvind Varsi, lahttun 4.	Per Edvind Varsi, medlem 4.
Klemet Erland Hætta, lahttun 5.	Klemet Erland Hætta, medlem 5.
Lene Hansen, lahttun	Lene Hansen, medlem
Lávdegotti čoahkkimat	Møter i komiteen
● Čoahkkin Kárášjogas juovlamánu 1. ja 2. beaivve 2005 ● Čoahkkin Oslos ođđajagimánu 25. ja 26. beaivve 2006 ● Telefončoahkkin guovvamánu 22. beaivvi 2006 ● Čoahkkin Kárášjogas njukčamánu 16. beaivvi 2006	ŽMøte 1. og 2. desember 2005 i Karasjok ŽMøte 25. og 26. januar 2006 i Oslo ŽTelefonmøte 22. februar 2006 ŽMøte 16. mars 2006 i Karasjok
Muđui lea lávdegotti jođiheaddji Per-Ivar Henriksen skábmamánu 11. beaivve 2006, doallan čoahkkima ovddeš Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti jođiheddjiin Jørn Are Gaskiin Deanus, ja Ytre Vest-Finnmark suohkanrevišuvnna jođiheddjiin.	I tillegg har komiteleder Per-Ivar Henriksen den 11. november 2006 hatt møte med tidligere leder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen Jørn Are Gaski i Tana, og med leder av Ytre Vest- Finnmark kommunerevisjon.
Lávdegotti jođiheaddji doalai maiddái čoahkkima várrepresideanttain njukčamánu 1. beaivve 2006.	Komitelederen har også hatt møte med visepresidenten 1. mars 2006.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Bearráigeahččanlávdegotti doaibma	Virksomheten til kontrollkomiteen
Maŋŋel go Sámedikki áššemeannudanvuohki rievdaduvvui, lea Bearráigeahččanlávdegoddi ollu eambbo ožžon čielga dahkamuša bearráigeahččan- ja áššemeannudandoaimmaid hárrái main lea konstitušuvnnalaš hápmi, ja nu lea ge čoahkkinortnet váldon eret lávdegotti doaibman.	Kontrollkomiteen har ved endring av Sametingets forretningsorden i større grad fått rendyrkete oppgaver i forhold til kontroll og saksbehandlingsoppgaver av ” konstitusjonell ” karakter. For eksempel er forretningsorden en oppgave som er fratatt komiteen.
Dát lea dagahan ahte lávdegotti lahtut maiddái leat Sámedikki fágalávdegottiid lahttun.	Som følge av dette er medlemmer av komiteen også medlemmer i Sametingets fagkomiteer.
Bearráigeahččanlávdegoddi lea vuosttáš jahkebealis geavahan áiggis lávdegotti njuolggadusaid ja doaimmaid dovddiideapmái.	Kontrollkomiteen har det første halvåret konsentrert sin virksomhet om å sette seg inn i regelverket for komiteen og komiteens arbeidsoppgaver.
Lávdegotti jođiheaddji Per-Ivar Henriksen doalai skábmamánu 11. beaivve 2005 čoahkkima Sámedikki bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti ovddeš jođiheddjiin guorahallat lávdegotti barggu.	Leder av komiteen Per-Ivar Henriksen hadde den 11. november 2005 møte med tidligere leder i Sametingets kontroll- og konstitusjonskomité for å gjennomgå arbeidet i komiteen.
Dán čoahkkimis guorahalaiga lávdegotti ovddit áigodaga doaibmadieđáhusa ja ságastalaiga ovttaskas áššiid birra mat ledje gieđahallon.	På møtet ble siste periodes virksomhetsberetning fra komiteen gjennomgått og enkelte saker som var blitt behandlet drøftet.
Muđui ságastalaiga dáid fáttáid birra:	Videre ble følgende tema drøftet:
- Parlamentáralaš bearráigeahčču, ja maid dat sisttisdoallá ?	- Parlamentarisk kontroll, og hva legges i det ?
- Galgá go juohke ovttaskas ášši ovddiduvvot dievasčoahkkimii, vai galgá go dat dahkkot doaibmadieđáhusas ?	- Skal hver enkelt sak legges frem for plenum, eller skal det gjøres i en virksomhetsberetning ?
- Lávdegotti álggahanvuoigatvuohta	- Komiteens initiativrett
- Áššemeannudeapmi ja ráhkkaneapmi jođiheaddji doibmii	- Saksbehandling og forberedeleser som leder
Lávdegoddi doalai iežas vuosttaš čoahkkima juovlamánu 1. ja 2. beaivve 2005 Kárášjogas.	Komiteen hadde sitt første møte den 1. og 2. desember 2005 i Karasjok.
Dán čoahkkimis guorahallojedje čuovvovaš fáttát:	På møtet ble følgende tema tatt opp:
- Bearráigeahččanlávdegotti áššemeannudanvuohki ja njuolggadusat	- Gjennomgang av forretningsorden og regelverk for kontrollkomiteen
- Bearráigeahččanlávdegotti guokte ovddit jahkedieđáhusa	- Gjennomgang av de to foregående årsmeldingene til komiteen
- Diehtojuohkin, áššemeannudandábit ja ovddasvástádus	- Orientering og saksbehandlingsrutiner og ansvar
- Bearráigeahčču ruhtadoalu hálddašemiin ja parlamentáralaš bearráigeahčču	- Kontroll med økonomiforvaltning og parlamentarisk kontroll
- Diehtojuohkin riikkarevišuvnna raportta birra	- Saker til behandling – kontrollordninger i Sametinget
Dievasčoahkkima jođiheaddji Josef Vedhugnes oassálasttii čoahkkimis kursajođiheaddjin ja čilgii áššemeannudanvuogi.	Plenumsleder Josef Vedhugnes deltok på møtet som kursleder og gjennomgikk forretningsordenen.
Lávdegottis lei dasto čoahkkin ođđajagimánu 25.-26. beaivve 2006 Oslos.	Komiteen hadde videre møte i Oslo 25. – 26. januar 2006.
Čoahkkin biddjui Osloi, ea. ea. vai besset doallat čoahkkima riikkarevišuvnnain.	Møtet ble lagt til Oslo blant annet for å avholde møte med Riksrevisjonen.
Čoahkkimis mii dollui riikkarevišuvnnain muitaluvvui obbalaččat riikkarevišuvnna doaimma birra ja daid doaimmaid birra mat riikkarevišuvnnas leat Sámedikki hárrái.	På møtet med Riksrevisjonen ble det informert om Riksrevisjonens arbeid generelt og de oppgaver Riksrevisjonen har ovenfor Sametinget.
Dollui maiddái čoahkkin Odd Jørgen Sørengeniin LO Stat:as, oaččuhan dihte buoret ipmárdusa Stáhta mátkkoštannjuolggadusain ja mo Sámediggi hálddaša daid.	Det ble også avhold møte med Odd Jørgen Sørengen fra LO Stat. Dette for å få en nærmere forståelse av Statens reiseregulativ og Sametingets praktisering av dette.
Sørengen čilgii goabbátge beliid ipmárdusa mátkkoštannjuolggadusain ja hálddašeamis, ja das šattai čielggasin ahte Sámmedikkis lea rievttes meannudeapmi mátkkoštannjuolggadusaid hárrái.	Sørengen informerte om partenes forståelse av reiseregulativet og praktisering av det, og det ble konkludert med at Sametinget hadde en korrekt praktisering av reiseregulativet.
Njukčamánu 16. beaivve doalai Bearráigeahččanlávdegoddi čoahkkima Kárášjogas.	Den 16. mars hadde Kontrollkomiteen møte i Karasjok.
Dán čoahkkima oktavuođas dollui čoahkkin Finnmárkku fylkkagieldda bearráigeahččanlávdegottiin, mii muitalii doaimmas birra.	I forbindelse med møtet ble det avhold et møte med Kontrollutvalget i Finnmark fylkeskommune som orienterte om sin virksomhet.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Muđui leat Bearráigeahččanlávdegottis leamaš čoahkkimat lávdegottebarggu oktavuođas Sámedikkis 7. vahkus 2006:s, ja Sámedikki dievasčoahkkima oktavuođas 9. vahkus 2006:s.	Videre har Kontrollkomiteen hatt møter i forbindelse med komitéarbeidet i Sametinget i uke 7, 2006 og i forbindelse med Sametingets plenum i uke 9, 2006.
Áššit meannuduvvon bearráigeahččanlávdegottis	Sign: _________________ / _________________
Isak M. O. Hætta váidalus	Saker behandlet i komiteen
Váidalus Sámedikki lávdegoddeválljejumiid hárrái, bođii Sámediggái 09.01.2006, ja ovddiduvvui lávdegoddái.	Klage på valg av komiteer i Sametinget fra Isak Mathis O. Hætta 09.01.2006 ble fremlagt for komiteen.
Bearráigeahččanlávdegoddi mearridii čoahkkimis ođđajagimánu 25. beaivve 2006 ahte eai gieđahala ášši formálalaččat.	Kontrollkomiteen besluttet i møte den 25. januar 2006 at saken ikke tas opp til formell behandling.
Ággan dasa lea, ahte ášši lea juo gieđahallon Sámedikki dievasčoahkkimis.	Dette er begrunnet med at saken er avgjort av Sametinget i plenum.
Sámedikki čoahkkinortnega rievdadus	Sametingets forretningsorden – revidering
Bearráigeahččanlávdegoddi gieđahalai ášši čoahkkimistis 13.02.2006 ja vel telefončoahkkimis 22.02.2006.	Kontrollkomiteen behandlet saken under sitt møte den 13.02.2006 og i telefonmøte den 22.02.2006.
Ášši sáddejuvvui dievasčoahkkimii, gos dahkkui mearrádus áššis 06/06.	Saken ble oversendt plenum som fattet vedtak i sak 06/06.
Guorahallan Sámedikki juolludeami hárrái Goahtegearregii	Undersøkelse av Sametingets tilskudd til Goahtegearret
Bearráigeahččanlávdegoddi lea guorahallan dokumeanttaid áššis mat gustojit juolludemiide Goahtegearregii.	Kontrollkomiteen har gjennomgått dokumenter i saken angående tilskudd til Goahtegearret, Samenes naturressursforbund.
Dat dieđut mat dássážii gávdnojit, eai atte Bearráigeahččanlávdegoddái doarvái ákkaid joatkit barggu áššiin.	De opplysninger som til nå foreligger, gir ikke Kontrollkomiteen grunn til å gå videre med saken.
Bearráigeahččanlávdegoddi áigu dette dadjat ahte sáhttá leat dárbu Sámediggái rievdadit dábiid doarjjamáksimiid hárrái.	Kontrollkomiteen vil imidlertid påpeke at det kan være grunn for Sametinget å endre rutiner vedrørende utbetaling av tilskudd.
Nugo dál lea, de máksojuvvojit doarjagat servviide dahje eará juridihkalaš ovttadagaide ea.ea. revisorraporttaid vuođul rehkegiid ovddas mat leat badjel jagi boarrásat máksinbottus.	Slik forholdet er i dag utbetales tilskudd til organisasjoner eller øvrige juridiske enheter basert blant annet på revisorrapporter for regnskap som er over ett år gammel ved utbetalingstidspunktet.
Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu danne ráđi árvvoštallat omd. vearroduođaštusaid gáibidit, ovdal go doarjagat máksojit.	Kontrollkomiteen ber derfor rådet vurdere krav om for eksempel skatteattest før utbetaling av tilskudd.
Ná sáhttá sihkkarastit ahte doarjagat dušše máksojit servviide mat cevzet ekonomalaččat, ja ahte doarjja veahkkin ovddida daid doaimmaid mat leat vuođđun mearrádussii.	Dette for å sikre at tilskudd kun utbetales til organisasjoner som er økonomisk levedyktige og slik at tilskuddet bidrar til å fremme de tiltak som ligger til grunn for vedtaket.
Dokumeanttaid almmuheapmi Sámedikkis	Offentliggjøring av dokumenter i Sametinget
Bearráigeahččanlávdegoddi guoskkahii reivvestis 02.03.2006 Sámediggeráđđái, gažaldaga dokumeanttaid almmuheami hárrái Sámedikkis.	Kontrollkomiteen tok i brev av 02.03.2006 til Sametingsrådet opp spørsmålet om offentliggjøring av dokumenter i Sametinget.
Dát dahkkui media dieđuid vuođul mat leat čiegus dokumeanttaid almmuheami birra Sámedikki poastalisttuin.	Dette på bakgrunn av opplysninger i media om offentliggjøring av hemmelige dokumenter i Sametingets postlister.
Dát guoská dokumentii, mii guoskkahii evttohusa stuoradiggedieđáhussii Barentsábi hálddašanplána hárrái, ja vel siskkaldas dokumeanttaid ođđa organiserema hárrái.	Dette gjelder dokumenter vedrørende utkast til stortingsmelding om forvaltningsplan for Barentshavet, samt interne dokumenter om evaluering av omorganiseringen.
Bearráigeahččanlávdegoddi dadjá ahte dakkár almmuheapmi sáhttá dagahit Sámediggái heajos beaggima, ja dáhtui dán siva dihte máhcahuvvot dieđuid, main boahtá ovdan manne dát lea dáhpáhuvvan ja makkár doaimmaid Sámediggi lea álggahan, vai dát ii galgga dáhpáhuvvat šat nuppes.	Kontrollkomiteen viser til at en slik offentliggjøring kan bidra til å svekke Sametingets omdømme og ba på denne bakgrunn om tilbakemelding på hvorfor dette har skjedde og hvilke tiltak Sametingsrådet har igangsatt slik at dette ikke gjentar seg.
Bearráigeahččanlávdegoddi ii leat ožžon vástádusa dán ávžžuhussii.	Komiteen har ikke fått svar på denne henvendelsen.
Lávdegotti čuovvoleapmi ja plánat dán áigodahkii	Oppfølging og planer for Komiteen i perioden
Bearráigeahččanlávdegoddi mearkkaša ahte eai gávdno obbalaš njuolggadusat protokollaid meannudeami várás buot Sámedikki orgánaide.	Kontrollkomiteen merker seg at det ikke finnes samlede regler for behandling av protokoller for alle organ i Sametinget.
Bearráigeahččanlávdegoddi oaivvilda ahte daid ásaheapmi berre árvvoštallot ja ahte dat gieđahallojit lagamus áiggis.	Kontrollkomiteen mener at dette bør vurderes utarbeidet og behandlet i nær fremtid.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Bearráigeahččanlávdegoddi maiddái dáhtošii ahte árvvostallo njuolggadusaid ásaheapmi Sámedikki ođđaáiggi diehtojuohkinteknologiija geavaheapmái.	Komiteen er også opptatt av at Sametingets bruk av moderne informasjonsteknologi vurderes regelfestet.
Berre árvvoštallot sierra njuolggadusaid ásaheapmi neahttasadjái samediggi.no.	Det bør vurderes et eget regelsett for nettstedet samediggi.no.
Riikkarevišuvnna mearkkašumit Sámedikki ruhtadollui jagi 2004:s leat duogážin go lávdegoddi áigu dárkkistit Sámedikki dábiid doarjagiid hálddašeami hárrái.	På bakgrunn av Riksrevisjonens merknader til Sametingets regnskap for 2004 vil komiteen følge opp Sametingets rutiner for forvaltning av tilskudd.
Lávdegoddi lea juo čujuhan vissis osiide ja áigu ain ovddosguvlui atnit daid čalmmis.	Komiteen har allerede påpekt enkelte områder og vil fortsatt ha fokus på dette.
Lávdegoddi áigu maiddái guorahallat dábiid doarjagiid máksima hárrái ea. ea sámi servviide.	Sign: _________________ / _________________ Komiteen vil videre se på rutiner verdrørende utbetaling av tilskudd blant annet til samiske organisasjoner.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 38 čoahkis.	Av 43 representanter var 38 til stede.
Áššis ii čađahuvvon jienasteapmi.	Det ble ikke gjennomført noen votering i saken.
Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvui diehtun.	ŽKontrollkomiteens beretning ble tatt til orientering.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Bearráigeahččanlávdegotti dieđáhus áigodagas golggotmánu 2005 cuoŋománu 2006 rádjai váldojuvvo diehtun.	Kontrollkomiteens - beretning perioden oktober 2005 - april 2006 tas til orientering.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 31.05.06 dii. 16.00.	Behandlingen av saken ble avsluttet 31.05.06 kl. 16.00.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 22/06	Sak 22/06
Sámedikkiid fágalávdegottiid bargonjuolggadusat	Kjøreregler for arbeidet i Sametingets fagkomiteer
Meannudeamit	Arkiv
Politihkalaš dássi Beavi Áššenr..	Arkivsaksnr..
Čoahkkinjođihangoddi 21.04.06 005/06 Plána- ja finásalávdegoddi 8.-11.05.06 009/06 Sámedikki dievasčoahkkin 29.05.2.06.06	Saken påbegynt tirsdag 30.05.06 kl. 17.30
Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 30. b. 2006 dii. 17.30.	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
I Mildosat:	Møtelederskapet21.04.06005/06 Plan- og finanskomiteen9.-11.05.06009/06 Sametingets plenum29.05.02.06.06
Nr Beavi Geas / Geasa Namahus	dato Avsender / MottakerTittel
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Čoahkinjođihangotti mearrádusárvalus lávdegoddái:	Møtelederskapets forslag til innstilling overfor komiteen:
Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusat	Kjøreregler for arbeidet i Sametingets fagkomiteer
1. Lávdegottiid organiseren ja bargu	1) Komiteenes organisering og arbeid
a) Vuosttas gearddi go lávdegottit čoahkkanit, lávdegottit válljejit jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji jus dievasčoahkkin ii leat juo válljen.	a) Første gang komiteene trer sammen velger komiteene leder og nestleder dersom de ikke er valgt av plenum.
Válga guoská olles válgaáigodahkii.	Valget gjelder for hele valgperioden.
Lávdegottiid vállema dáfus, gč. čoahkkinortnega § 22.	Angående valg av komiteer, se forretningsorden § 22.
b.) Lávdegottiid lahtuin lea seamma geatnegasvuohta boahtit lávdegoddečoahkkimiidda go dievasčoahkkimii.	b) Medlemmene i komiteene har samme plikt til å møte i komiteene som i Sametinget.
Galgá čoahkkinjođihangottis ohcat virgelobi lávdegoddečoahkkimiidda, gč. čoahkkinortnega § 17 c. Dievasčoahkkinjođiheaddji fuolaha ahte juolluduvvon virgelobit dieđihuvvojit lávdegodde-jođiheddjiide.	Permisjon til komitémøtene må søkes fra møtelederskapet, jf. forretningsorden § 17 pkt. c. Plenumsleder sørger for at innvilgede permisjoner meldes fra til komitélederne.
Gohččojuvvon várrelahttu vuolgá miellahttun dan lávdegoddái gos fásta áirras lea miellahttun.	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 76 av 109 En vararepresentant som blir innkalt, trer inn som medlem i den komiteen som den faste representanten sitter i.
c) Čoahkkinjođihangoddi gohčču buot Sámedikki áirasiid oktasaš lávdegoddečoahkkimiidda ja ráhkada áigeplána čoahkkimiidda.	c) Møtelederskapet innkaller til felles komitémøter for alle Sametingets representanter og setter opp tidsplan for møtene.
Čoahkkimat dollojuvvojit ovdal dievasčoahkkimiid ja biddjojuvvojit jus fal heive nubbin maŋimuš vahkkui ovdal dievasčoahkkima.	Møtene holdes i forkant av plenumsmøtene, og legges fortrinnsvis til nest siste uke før plenum.
d) Lávdegoddejođiheaddji gohčču lávdegottiid telefončoahkkimii áššejođiheaddji válljet.	d) Komitéleder innkaller komiteene til telefonmøte for valg av saksordførere.
Lávdegottit sáhttet delegeret válljema lávdegoddejođiheaddjái gii ovttas nubbinjođiheddjiin mearrida dán.	Komiteene kan delegere valget til komitéleder, som sammen med nestleder fatter beslutning om dette.
Stuorra áššiin sáhttá válljet eanet go ovtta áššejođiheaddji.	I større saker kan det velges flere saksordførere.
Jus válljejuvvon áššejođiheaddji ii leat sajis olles dahje stuorra oasi áiggis go okta ášši gieđahallojuvvo, de	Har den valgte saksordfører forfall ved behandling av hele eller store deler av en sak, velges det en ny saksordfører.
Sámediggeráđi lahtuide ii sáhte bidjat áššejođiheaddjibarggu.	Sametingsrådets medlemmer kan ikke inneha oppgaven som saksordfører.
Doaibma áššejođiheaddjin galgá biddjojuvvot lávdegottiid lahtuide vuoru mielde.	Funksjonen som saksordfører skal rullere blant komiteens medlemmer.
e) Mearrádusa das gii lea válljejuvvon áššejođiheaddjin galgá dallánaga sáddet lávdegottiid lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddjái.	e) Beslutningen om hvem som er valgt som saksordførere skal umiddelbart oversendes komiteens medlemmer og plenumsleder.
Dievasčoahkkinjođiheaddji fuolaha mearrádusa Sámedikki áirasiidda ja Sámedikki neahttasiidduide.	Plenumsleder sørger for at Sametingets representanter blir informert om beslutningen og for at beslutningen legges ut på Sametingets nettsider.
f) Lávdegoddejođiheaddji jođiha lávdegotti čoahkkimiid.	f) Komitéleder leder møtene i komiteen.
Og lávdegoddejođiheaddji ii leat sajis, valdá nubbinjođiheaddji badjelasas jođiheaddji bargguid.	Har lederen forfall, overtar nestlederen lederens oppgaver.
Lávdegoddi sáhttá doalla čoahkkimiid og unnimusat golbma viđádasoassi miellahttuin leat sajis, ja lávdegoddemearrádus lea fámus og unnimusat golbma viđádasoassi miellahtuin leat sajis og mearrádus dahkkojuvvo, gč. Čoahkkinortnega § 22.	En komité kan holde møte når minst tre femtedeler av medlemmene er til stede, og et komitévedtak er gyldig når minst tre femtedeler av medlemmene er til stede når vedtaket fattes. Ved stemmelikhet avgjør komitélederens stemme, jf. forretningsorden § 22.
g) Lea lávdegoddejođiheaddji ovddasvástádus fuolahit ahte lávdegoddečoahkkimiin čállojuvvo čoahkkingirji ja ahte buot áššebáhpirat maid lávdegoddi gieđahallá registrerejuvvojit.	g.) Komitélederen har ansvar for at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen og for at alt av dokumenter i sakene komiteen behandler blir registrert.
– goas álgá ja goas loahpahuvvo, geat leat mielde čoahkkimis ja vejolas guhkit dahje oanehit	I tillegg til innstillingen skal protokollen inneholde dato og tid for møte – når det starter og når det slutter, en oversikt over hvem som har deltatt på møtet og eventuelle permisjoner av kortere eller lengre varighet.
áiggi virgelobit. Lea áššejođiheaddji ovddasvástádus fuolahit ahte lávdegoddeárvalus lea nugo lávdegoddi lea mearridan áššis, gč. muđui 2 b ja 2 c vulobealde.	Saksordføreren er ansvarlig for at komiteens innstilling er i samsvar med det som komiteen har besluttet i saken, jf. forøvrig pkt. 2 b og c nedenfor.
h) Áššejođiheaddjit čilgejit lávdegoddái áššiid maid lea ožžon gieđahallat ja geahččalit háhkat dieđuid ja iskat áššiid maid lávdegoddi dáhttu.	h) Saksordførerne presenterer for komiteen sakene som den har fått oversendt, og søker å skaffe til veie opplysninger og foreta undersøkelser som komiteen ber om.
i) Lea lávdegoddejođiheaddji ovddasvástádus ahte áššit ovdánit ja ahte árvalus gárvána áigemeari sisa.	i) Komitéleder har ansvaret for framdrift i sakene og for at innstillingen er ferdig innen fristen.
Čoahkkinjođihangoddi sáhttá guhkidit lávdegotti áigemeari buktit árvalusa dahje sirdit ášši eará lávdegoddái gieđahallamii.	Møtelederskapet kan gi en komité utsettelse i fristen for avgivelse av en innstilling, eller overføre saken til behandling i en annen komité.
Čoahkkinjođihangoddi sáhttá maid mearridit ahte ášši galgá vuos gieđahallojuvvot ovtta lávdegottis ja ahte dán lávdegotti árvalusevttohus galgá sáddejuvvot muhtun eará lávdegoddái gulaskuddamii ovdal go árvalus buktojuvvo.	Møtelederskapet kan også vedta at en sak først skal behandles i en komité og at denne komiteens utkast til innstilling forelegges en annen komité til uttalelse før innstillingen avgis.
j) Og lávdegoddi dáhttu dieđuid / dokumentašuvnna áššis maid čoahkkinjođihangoddi lea sádden gieđahallamii, galgá lávdegoddi divvut čálalaš gažaldagaid dasa gii lea buktán árvalusevttohusa áššis – Sámediggeráđđi dahje čoahkkinjođihangoddi.	j) Når komiteen ønsker opplysninger / dokumentasjon i en sak som komiteen har fått oversendt til behandling fra møtelederskapet, skal komiteen rette skriftlige spørsmål til den som har fremmet forslag til innstilling i saken – Sametingsrådet eller møtelederskapet.
Lávdegoddejođiheaddji ja áššejođiheaddji galgaba čállit gažaldagaid vuollái.	Spørsmålene skal være underskrevet av komitéleder og saksordfører.
Sámediggeráđi, vejolaččat čoahkkinjođihangotti, vástádusat galget doaimmahuvvot lávdegoddái nu jođánit og vejolaš juogo čálalaš hámis dahje njálmmálaččat.	Svarene fra Sametingsrådet, eventuelt møtelederskapet, skal foreligge så raskt som mulig i skriftlig form eller ved muntlig orientering for komiteen.
2. Lávdegoddeárvalus – hápmi ja ovddideapmi	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 77 av 109
a) Lávdegoddeárvalus galgá váldonjuolggadussan geigejuvvot čoahkkinjođihangoddái dastán maŋŋá go lávdegoddečoahkkin lea nohkan, muhto maŋimusat dii. 12.00 beaivvi ovdal go ášši gieđahallojuvvo dievasčoahkkimis.	a) En komitéinnstilling skal som hovedregel avgis til møtelederskapet umiddelbart etter at komitémøtet er over, men senest kl. 12.00 dagen før saken behandles i plenum.
Dasto galgá árvalus juhkkojuvvot áirasiidda maŋimusat dii. 16.00 beaivvi ovdal go ášši gieđahallojuvvo dievasčoahkkimis.	Innstillingen skal videre gjøres tilgjengelig for representantene senest kl. 16.00 dagen før saken behandles i plenum.
b.) Lávdegottit galget buktit čálalaš árvalusaid.	b) Komiteene skal avgi skriftlige innstillinger.
Árvalusat galget leat nu oanehaččat og vejolaš ja dain ii galgga geardut čállosiid maidda seamma bures sáhttá čujuhit.	Innstillingene skal være så korte som mulig og ikke gjengi dokumenter som en like godt kan vise til.
Lávdegoddeárvalusat galget hábmejuvvot nu ahte iešguđet lávdegoddelahtut besset buktit oainnuset buoremus lági mielde.	Innstillingen fra komiteene legges opp slik de ulike medlemmene i komiteen kommer til orde på en best mulig måte.
c) Lávdegoddeárvalusas galgá Sámediggeráđi, vejolaččat čoahkkinjođihangotti, árvalusevttohus álo leat vuođđun ja árvalusas sáhttet leat okta dahje eanet mearkkašumit ja okta dahje eanet vuoste-, rievdadus- dahje lassievttohusat.	c) I en komitéinnstilling skal Sametingsrådets, eventuelt møtelederskapets, forslag til innstilling alltid legges til grunn, og innstillingen kan bestå av en eller flere merknader og et eller flere mot-, endrings- eller tilleggsforslag.
Árvalusas galgá oidnot čielgasit geat dorjot iešguđet mearkkašumiid ja evttohusaid.	Det skal gå klart fram av innstillingen hvem som står bak de ulike merknadene og forslagene.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Evttohusaide mat gieđahallojuvvojit ja hábmejuvvojit árvalusas galgá biddjojuvvot nummir ja dat galget čuožžut sierra sajis maŋábealde mearkkašumiid.	Forslag som omhandles og utformes i innstillingen skal nummereres og framgå i et eget avsnitt etter merknadene.
Sin lohku, geat dorjot iešguđet mearkkašumiid ja evttohusaid, mearrida guđe vuoru mielde dat čállojuvvojit, nu ahte dat geain lea stuorámus doarjja, čužžot vuosttažin.	Antallet medlemmer som står bak avgjør rekkefølgen på merknadene og forslagene, slik at de med størst oppslutning refereres først.
d) Lávdegottit galget meroštallat áigedárbbu dievasčoahkkimis dain áššiin maid gieđahallet.	d) Komiteene skal sammen med innstillingen anslå tidsbehovet i plenum for hver enkelt sak de behandler.
Áššejođiheaddjit ráhkadit čállosa čoahkkinjođihangosddái gos árvalit áigegeavaheami dievasčoahkkimis ja čilgejit geat ovddidit iešguđet frakšuvnnaid oainnuid.	Saksordførerne legger fram et notat til møtelederskapet med et forslag til tidsbruk i plenum og en orientering om hvem som presenterer ulike fraksjoners syn i saken.
Čoahkkinjođihangoddi mearrida áššejođiheddjiid evttohusaid vuođul man ullu áigi biddjojuvvo áššiide dievasčoahkkimis.	Møtelederskapet avgjør avsatt taletid i plenum på bakgrunn av saksordførernes forslag.
e) Og ášši mii lea gieđahallojuvvon lávdegottis ovddiduvvo dievasčoahkkimii, de čilge vuos áššejođiheaddji ášši mii gieđahallojuvvo, áššemeannudeami lávdegottis ja dan oainnu maid ieš doarju.	e) Når en sak som har vært behandlet i en komité legges fram for plenum, presenterer først saksordføreren saken som er til behandling, saksbehandlingen i komiteen og det synet vedkommende selv står bak.
Iešguđet frakšuvnnat čilgejit vejolaš eará oainnuid áššis, gč. 2 d ovddabealde.	Eventuelle andre syn i saken presenteres av de ulike fraksjonene, jf. pkt. d foran.
3. Eará bealit	3) Andre forhold
a) Sámedikki fágalávdegottit sáhttet buktit árvalusaid dušše áššiin maid čoahkkinjođihangoddi lea sádden gieđahallamii.	a) Sametingets fagkomiteer kan ikke avgi innstillinger i andre saker enn de møtelederskapet har oversendt til behandling.
b.) Lávdegottit sáhttet doallat gulaskuddamiid.	b) Komiteene kan avholde høringer.
Gulaskuddamin oaivvilduvvo čoahkkin gos lávdegotti ožžot čilgehusaid olbmuin dahje joavkkuin mat ieža leat dáhtton deaivat lávdegotti dahje maid lávdegoddi lea bovden čoahkkimii.	Med høringer menes et møte der komiteene mottar forklaringer fra personer eller grupper som selv har bedt komiteen om å få møte komiteen eller som komiteen har inviterer til møtet.
Lávdegoddejođiheaddji mearrida ovttas nubbinjođiheddjiin ja áššejođiheddjiin galgá og gulaskuddan dollojuvvot ja geaid dohko galgá vejolaččat bovdet.	Komitélederen beslutter i samråd med nestleder og saksordfører om en høring skal holdes og hvem som eventuelt skal inviteres.
Lávdegottiid gulaskuddamat leat rahpasat nu guhká og lávdegottit eai leat eará mearridan.	Komiteenes høringer foregår for åpne dører så lenge komiteene ikke har bestemt noe annet.
c) Lávdegottit sáhttet ohcat čoahkkinjođihangottis oažžut máksojuvvot goluid ovdamearkka dihte dutkanmátkkiide áššiin maid lávdegottit gieđahallet dahje gulaskuddamiidda maid lávdegottit háliidit doallat olggobealde dábálaš lávdegoddečoahkkimiid.	c) Komiteene kan søke møtelederskapet om å få dekket utgifter til for eksempel befaringer i saker som komiteene behandler eller til høringer som komiteene ønsker å gjennomføre utenom de ordinære komitémøtene.
d) Dábálaš lávdegoddečoahkkimat leat váldonjuolggadussan gitta.	d) De ordinære komitémøtene er som hovedregel lukket.
Lávdegottit sáhttet dattetge mearridit nuppi láhkái og nu háliidit, gč. Čoahkkinortnega § 23.	Komiteene kan imidlertid bestemme det motsatte når de ønsker det, jf forretningsorden § 23.
4. Oktavuohta mediain ja almmolašvuođain	4) Forholdet til media og offentligheten
a) Ovttaskas lávdegoddelahtus lea friijavuohta bealuštit politihkas oppalaš ja prinsihpalaš vuođu alde ja maid vuosttildit eará áirasiid ja bellodagaid oppalaš ja prinsihpalaš vuođu alde.	a) Det enkelte komitémedlem står fritt til å forfekte sin politikk på et generelt og prinsipielt grunnlag, og også imøtegå andre representanters og partiers politikk på generelt og prinsipielt grunnlag.
Dattetge ii berre guorahallamiid ja oaivillonohallamiid lávdegottiin geavahit áššin medias.	Medieutspill med basis i drøftelser og ordskifter i komiteen bør imidlertid ikke skje.
Lávdegoddelahtut berrejit fuolahit dan ahte guorahallamat lávdegottiin šaddet ávkkálaččat, almmá dan ahte gáržžidit ovttage vuoigatvuođa ovddidit oainnus almmolašvuođas.	Komitémedlemmene må ta hensyn til at drøftingene i komiteene skal være fruktbare, uten at dette skal skje på bekostning av den enkeltes rett til ytring i det offentlige rom.
b.) Lávdegottit ásahit konsensusa das mo muđui háliidit bargat media ektui.	b) Komiteene etablerer en konsensus om hvordan de forøvrig ønsker å arbeide i forhold til media.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Innstilling fra Plan- og finanskomiteen
Plána- ja finansalávdegotti árvalus Mearkkašumit	Merknader
Olles lávdegoddi: Norgga Sámiid Riikasearvi; Roger Pedersen, Ann - Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes.	Hele komiteen med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti
Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti.	Samefolkets parti; Amund P. Anti.
Finnmarkslista; Toril Bakken	Finnmarkslista; Toril Bakken
Mearkkašupmi 1	Merknad 1
Lávdegotti oainnu mielde lea ášši 44/03 mearrádus lávdegottiid ásaheames rievdadahttán bargovuogi nu ahte dat lea šaddan eanet ulbmillaš ja demokráhtalaš.	Etter komiteens syn har vedtaket om opprettelse av komiteer i sak 44/03 ført til en mer fruktbar og demokratisk arbeidsform.
Lávdegottiid čoahkádus lea politihkalaš rájáid gaskka, man geažil lea vejolaš gulahallat ja oažžut ovttamielalašvuođa viidát.	Komiteene er tverrpolitisk sammensatt, noe som gir mulighet til dialog og bred enighet i sakene.
Lávdegottit meannudit áššiid, mat leat eanet ja eanet šaddan moalkásat ja detáljadásis ollu čiekŋaleappot, ja fágalávdegottiid ovttaskas lahtuin lea vejolaš oažžut buoret fágalaš áddejumi.	Komiteene går dypere inn i sakene, som i økende grad mer komplekse og detaljerte, og de enkelte medlemmene i fagkomiteene gis mulighet til økt faglig innsikt.
Lávdegotti unnitlohku: Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes.	Komiteens mindretall med medlemmene fra: Arbeiderpartiets sametingsgruppe; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild
Finnmarkslista; Toril Bakken	Finnmarkslista; Toril Bakken
Mearkkašupmi 2	Merknad 2
Mii oaidnit Sámedikki čoahkkinortnega §:s 23 ahte lávdegotti čoahkkimat váldoáššis leat gitta čoahkkimat.	Vi registrerer at Sametingets forretningsorden § 23 sier at komitemøtene i hovedsak er lukket.
Min mielas ii leat lunddolaš ahte Sámedikki čoahkkimat leat gittačoahkkimat, ja bivdit ahte Sámedikki čoahkkinortnet boahtte rievdadeami oktavuođas rievdaduvvo nu ahte lávdegoddečoahkkimat váldoáššis leat rahpasat.	Vi finner det ikke naturlig at Sametingets møter er lukket, og ber om at Sametingets forretningsorden blir endret slik at komitemøtene i hovedsak blir åpne ved neste revidering av tingets forretningsorden.
Evttohus	Forslag
Olles lávdegoddi: Norgga Sámiid Riikasearvi; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes.	Hele komiteen med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti
Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti.	Samefolkets parti; Amund P. Anti.
Finnmarkslista; Toril Bakken	Finnmarkslista; Toril Bakken
Ovddidit čuovvovaš evttohsua:	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 79 av 109
Evttohus 1	Forslag 1
1 d), ođđa vuosttaš cealkka: Lávdegotti jođiheaddji gohčču lávdegottis telefončoahkkimii válljet áššejođiheaddjiid ja suoivvanáššejođiheaddjiid.	1 d) Ny første setning: Komitéleder innkaller komiteene til telefonmøte for valg av saksordførere og skyggesaksordførere.
1 d), ođđa njealját cealkka: Jos válljejuvvon áššejođiheaddji ii leat mielde ášši rahpamis, osiin dan meannudeames dahje ii leat mielde oppage mielde ášši meannudeames, válljejuvvo ođđa	1 d) Ny fjerde setning: Har den valgte saksordfører forfall ved åpningen eller behandlingen av hele eller store deler av en sak, velges det en ny saksordfører.
Lávdegotti jođiheaddji sáhttá maŋidit ášši rahpama jos áššejođiheaddji lea oanehis áiggi eret.	Komitéleder kan utsette åpningen av saken dersom saksordfører har kortere fravær i saken.
1 e), Ođđa vuosttaš cealkka: Mearrádus das gii lea válljejuvvon áššejođiheaddjin ja suoivvanáššejođiheaddjin galgá sáddejuvvot dalán lávdegotti lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddjái.	1 e) Ny første setning: Beslutningen om hvem som er valgt som saksordførere og skyggesaksordfører skal umiddelbart oversendes komiteens medlemmer og plenumsleder.
1 f), Ođđa goalmmát cealkka: Jos sihke jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji leaba eret, de vállje lávdegoddi sadjásašjođiheaddji.	1 f) Ny tredje setning: Dersom både leder og nestleder har forfall velger komiteen setteledere.
Ođđa čuokkis: 1 g) Áššiid evttohusat ja mearkkašumit maid lávdegoddi lea meannudeamen, galget ovddiduvvot čálalaččat ja sáddejuvvot elektrovnnalaččat lávdegoddečálliide.	Nytt punkt: 1 g.) Forslag og merknader til saker som komiteen har under behandling, skal fremmes skriftlig og sendes elektronisk til komitésekretær.
Go ášši álggahuvvo, de galgá biddjojuvvot maŋimuš áigemearri evttohusaid ja mearkkašumiid buktimii.	Når saken påbegynnes skal det fastsettes siste frist for innlevering av forslag og merknader.
Čuokkis g) - j) čoahkkinjođihangotti árvalusas sirdojuvvo ovtta bustávva vuollelii.	Punkt g) - j) i møtelederskapets innstilling flyttes en bokstav ned.
Ođđa čuokkis: 1 l) Áššiid meannudettiin galgá lávdegottis leat vejolaš geavahit daid áššebáhpiriid mat leat sihke sáme- ja dárogillii, geahča Sámelága giellanjuolggadusaid.	Nytt punkt: 1 l) Dokumenter som foreligger på samisk og norsk skal være tilgjengelig for komiteen under behandling av komitèsaker jf. Samelovens språkregler.
Ođđa čuokkis čoahkkinjođihangotti árvalusa sadjái: 2 a) Lávdegotti árvalus galgá váldoáššis addojuvvot čoahkkinjođihangoddái dalán maŋŋá lávdegoddečoahkkima, muhto maŋimuštá 40 diimmu ovdal go ášši galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis.	Nytt punkt som erstatter møtelederskapets innstilling: 2 a) En komiteinnstilling skal som hovedregel avgis til møtelederskapet umiddelbart etter komitemøtet, men senest 40 timer før saken skal behandles i plenum.
Dasto galgá árvalus buktojuvvot áirasiidda maŋimuštá 36 diimmu ovdal go ášši galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis.	Innstillingen skal videre gjøres tilgjengelig for representantene senest 36 timer før saken skal behandles i plenum.
Lávdegotti eanetlohku: Norgga Sámiid Riikkasearvi; Roger Pedersen, Gunn - Britt Retter, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes.	Komiteens flertall med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Gunn-Britt Retter, Ann-Mari
Norgga Sámiid Riikkasearvi / Sámeálbmotbellodat; Gunn-Britt Retter, Jánoš Trosten.	Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes.
Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti.	Norske Samers riksforbund / Samefolkets parti; Gunn-Britt Retter,
Evttohus 2	Forslag 2
Ođđa maŋimuš cealkka 2 e)	Ny siste setning 2 e) Eventuelle andre syn i saken presenteres og fremmes formelt av forslagsstillerne.
Evttohusa ovddideaddjit čalmmustit ja ovddidit formalalaččat vejolaš eará oainnuid áššái.	Komiteens mindretall med medlemmene fra: Arbeiderpartiets sametingsgruppe; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild
Lávdegotti unnitlohku; Bargiidbellodaga sámediggejoavku; Vibeke Larsen, Egil Olli, Magnhild Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes.	Mathisen, Willy Ørnebakk, Bjørg Eli Masternes.
Finnmarkslista; Toril Bakken	Finnmarkslista; Toril Bakken
Ovddidan čuovvovaš evttohusa:	Forslag 3
Evttohus 3	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 80 av 109
Ođđa čuokkis 2 e) čoahkkinjođihangotti árvalusa sadjái	2 e) som erstatter møtelederskapets innstilling:
Go ášši lea meannuduvvon lávdegottis, de ovddiduvvo dat dievasčoahkkimii, áššejođiheaddji čalmmusta ášši mii lea leamaš meannuduvvomin, áššemeannudeami lávdegottis, ja lávdegotti oainnu áššái.	Når en sak som har vært behandlet i en komite legges fram for plenum, presenterer saksordføreren saken som har vært til behandling, saksbehandlingen i komiteen, og komiteflertallets syn i saken.
Vejolaš eará oainnuid áššái čalmmustit ja ovddidit formalalaččat evttohusaid ovddideaddjit, geahča čoahkkinortnega § 5.	Eventuelle andre syn i saken presenteres og fremmes formelt av de ulike forslagsstillerne jfr, forretningsorden § 5.
Olles lávdegoddi: Norgga Sámiid Riikasearvi; Roger Pedersen, Ann - Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Per Bjørn Lakselvnes.	Hele komiteen med medlemmene fra: Norske Samers Riksforbund; Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti
Sámeálbmotbellodat; Amund P. Anti.	Samefolkets parti; Amund P. Anti.
Finnmarkslista; Toril Bakken	Finnmarkslista; Toril Bakken
Evttohus 4	Forslag 4
Sámediggi doarju Čoahkkinjođihangotti árvalusa earret juo mearriduvvon rievdadusaid.	Sametinget slutter seg til Møtelederskapets innstilling med unntak av de allerede vedtatte endringer.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 40 čoahkis.	Av 43 representanter var 40 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽPlan- og finanskomiteens forslag 1 ble enstemmig vedtatt.
Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 3 hilgojuvvui 22 jienain.	ŽPlan- og finanskomiteens forslag 3 ble forkastet med 22 stemmer.
18 jienastedje beali.	18 stemte for.
Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽPlan- og finanskomiteens forslag 2 ble enstemmig vedtatt.
Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 4 mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽPlan- og finanskomiteens forslag 4 ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
1 Kirsti Guvsám, áššejođiheaddji 2 Willy Ørnebakk 3 Roger Pedersen Marianne Balto Henriksen 4 Ann-Mari Thomassen Willy Ørnebakk Anders Urheim Ann-Mari Thomassen 5 Kirsti Guvsám, áššejođiheaddji	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 81 av 109
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusat	Kjøreregler for arbeidet i Sametingets fagkomiteer
1. Lávdegottiid organiseren ja bargu	1) Komiteenes organisering og arbeid
a) Vuosttas gearddi go lávdegottit čoahkkanit, lávdegottit válljejit jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji jus dievasčoahkkin ii leat juo válljen.	a) Første gang komiteene trer sammen velger komiteene leder og nestleder dersom de ikke er valgt av plenum.
Válga guoská olles válgaáigodahkii.	Valget gjelder for hele valgperioden.
Lávdegottiid vállema dáfus, gč. čoahkkinortnega § 22.	Angående valg av komiteer, se forretningsorden § 22.
b.) Lávdegottiid lahtuin lea seamma geatnegasvuohta boahtit lávdegoddečoahkkimiidda go dievasčoahkkimii.	b) Medlemmene i komiteene har samme plikt til å møte i komiteene som i Sametinget.
Galgá čoahkkinjođihangottis ohcat virgelobi lávdegoddečoahkkimiidda, gč. čoahkkinortnega § 17 c. Dievasčoahkkinjođiheaddji fuolaha ahte juolluduvvon virgelobit dieđihuvvojit lávdegodde-jođiheddjiide.	Permisjon til komitémøtene må søkes fra møtelederskapet, jf. forretningsorden § 17 pkt. c. Plenumsleder sørger for at innvilgede permisjoner meldes fra til komitélederne.
Gohččojuvvon várrelahttu vuolgá miellahttun dan lávdegoddái gos fásta áirras lea miellahttun.	En vararepresentant som blir innkalt, trer inn som medlem i den komiteen som den faste representanten sitter i.
c) Čoahkkinjođihangoddi gohčču buot Sámedikki áirasiid oktasaš lávdegoddečoahkkimiidda ja ráhkada áigeplána čoahkkimiidda.	c) Møtelederskapet innkaller til felles komitémøter for alle Sametingets representanter og setter opp tidsplan for møtene.
Čoahkkimat dollojuvvojit ovdal dievasčoahkkimiid ja biddjojuvvojit jus fal heive nubbin maŋimuš vahkkui ovdal dievasčoahkkima.	Møtene holdes i forkant av plenumsmøtene, og legges fortrinnsvis til nest siste uke før plenum.
d) Lávdegotti jođiheaddji gohčču lávdegotti telefončoahkkimii válljet áššejođiheaddjiid ja suoivvanáššejođiheaddjiid.	d) Komitéleder innkaller komiteene til telefonmøte for valg av saksordførere og skyggesaksordførere.
Lávdegottit sáhttet delegeret válljema lávdegoddejođiheaddjái gii ovttas nubbinjođiheddjiin mearrida dán.	Komiteene kan delegere valget til komitéleder, som sammen med nestleder fatter beslutning om dette.
Stuorra áššiin sáhttá válljet eanet go ovtta áššejođiheaddji.	I større saker kan det velges flere saksordførere.
Jus válljejuvvon áššejođiheaddji ii leat mielde ášši rahpamis, osiin dan meannudeamis dahje ii leat oppage mielde ášši meannudeamis, válljejuvvo ođđa áššejođiheaddji.	Har den valgte saksordfører forfall ved åpningen eller behandlingen av hele eller store deler av en sak, velges det en ny saksordfører.
Lávdegotti jođiheaddji sáhttá maŋidit ášši rahpama jos áššejođiheaddji lea oanehis áiggi eret.	Komitéleder kan utsette åpningen av saken dersom saksordfører har kortere fravær i saken.
Sámediggeráđi lahtuide ii sáhte bidjat áššejođiheaddjibarggu.	Sametingsrådets medlemmer kan ikke inneha oppgaven som saksordfører.
Doaibma áššejođiheaddjin galgá biddjojuvvot lávdegottiid lahtuide vuoru mielde.	Funksjonen som saksordfører skal rullere blant komiteens medlemmer.
e) Mearrádusa das gii lea válljejuvvon áššejođiheaddjin ja suoivvanáššejođiheaddjin galgá sáddejuvvot dalán lávdegotti lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddjái.	e) Beslutningen om hvem som er valgt som saksordførere og skyggesaksordfører skal umiddelbart oversendes komiteens medlemmer og plenumsleder.
Dievasčoahkkinjođiheaddji fuolaha mearrádusa Sámedikki áirasiidda ja Sámedikki neahttasiidduide.	Plenumsleder sørger for at Sametingets representanter blir informert om beslutningen og for at beslutningen legges ut på Sametingets nettsider.
f) Lávdegoddejođiheaddji jođiha lávdegotti čoahkkimiid.	f) Komitéleder leder møtene i komiteen.
Go lávdegoddejođiheaddji ii leat sajis, valdá nubbinjođiheaddji badjelasas jođiheaddji bargguid.	Har lederen forfall, overtar nestlederen lederens oppgaver.
Jos sihke jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji leaba eret, de vállje lávdegoddi sadjásašjođiheaddji.	Dersom både leder og nestleder har forfall velger komiteen setteledere.
Lávdegoddi sáhttá doalla čoahkkimiid go unnimusat golbma viđádasoassi miellahttuin leat sajis, ja lávdegoddemearrádus lea fámus go unnimusat golbma viđádasoassi miellahtuin leat sajis go mearrádus dahkkojuvvo, gč. čoahkkinortnega § 22.	En komité kan holde møte når minst tre femtedeler av medlemmene er til stede, og et komitévedtak er gyldig når minst tre femtedeler av medlemmene er til stede når vedtaket fattes. Ved stemmelikhet avgjør komitélederens stemme, jf. forretningsorden § 22.
g) Áššiid evttohusat ja mearkkašumit maid lávdegoddi lea meannudeamen, galget ovddiduvvot čálalaččat ja sáddejuvvot elektrovnnalaččat lávdegoddečálliide.	g.) Forslag og merknader til saker som komiteen har under behandling, skal fremmes skriftlig og sendes elektronisk til komitésekretær.
Go ášši álggahuvvo, de galgá biddjojuvvot maŋimuš áigemearri evttohusaid ja mearkkašumiid buktimii.	Når saken påbegynnes skal det fastsettes siste frist for innlevering av forslag og merknader.
h) Lea lávdegoddejođiheaddji ovddasvástádus fuolahit ahte lávdegoddečoahkkimiin čállojuvvo čoahkkingirji ja ahte buot áššebáhpirat maid lávdegoddi gieđahallá registrerejuvvojit.	h) Komitélederen har ansvar for at det blir ført protokoll fra møtene i komiteen og for at alt av dokumenter i sakene komiteen behandler blir registrert.
Árvalussii lassin galgá čoahkkingirjjis čuožžut guđe beivviid ja galle áiggi čoahkkin dollojuvvo – goas álgá ja goas loahpahuvvo, geat leat mielde čoahkkimis ja vejolas guhkit dahje oanehit áiggi virgelobit.	I tillegg til innstillingen skal protokollen inneholde dato og tid for møte – når det starter og når det slutter, en oversikt over hvem som har deltatt på møtet og eventuelle permisjoner av kortere eller lengre varighet. Saksordføreren er
Lea áššejođiheaddji ovddasvástádus fuolahit ahte lávdegoddeárvalus lea nugo lávdegoddi lea mearridan áššis, gč. muđui 2 b ja 2 c vulobealde.	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 82 av 109 ansvarlig for at komiteens innstilling er i samsvar med det som komiteen har besluttet i saken, jf. forøvrig pkt. 2 b og c nedenfor.
i) Áššejođiheaddjit čilgejit lávdegoddái áššiid maid lea ožžon gieđahallat ja geahččalit háhkat dieđuid ja iskat áššiid maid lávdegoddi dáhttu.	i) Saksordførerne presenterer for komiteen sakene som den har fått oversendt, og søker å skaffe til veie opplysninger og foreta undersøkelser som komiteen ber om.
j) Lea lávdegoddejođiheaddji ovddasvástádus ahte áššit ovdánit ja ahte árvalus gárvána áigemeari sisa.	j) Komitéleder har ansvaret for framdrift i sakene og for at innstillingen er ferdig innen fristen.
Čoahkkinjođihangoddi sáhttá guhkidit lávdegotti áigemeari buktit árvalusa dahje sirdit ášši eará lávdegoddái gieđahallamii.	Møtelederskapet kan gi en komité utsettelse i fristen for avgivelse av en innstilling, eller overføre saken til behandling i en annen komité.
Čoahkkinjođihangoddi sáhttá maid mearridit ahte ášši galgá vuos gieđahallojuvvot ovtta lávdegottis ja ahte dán lávdegotti árvalusevttohus galgá sáddejuvvot muhtun eará lávdegoddái gulaskuddamii ovdal go árvalus buktojuvvo.	Møtelederskapet kan også vedta at en sak først skal behandles i en komité og at denne komiteens utkast til innstilling forelegges en annen komité til uttalelse før innstillingen avgis.
k) Go lávdegoddi dáhttu dieđuid / dokumentašuvnna áššis maid čoahkkinjođihangoddi lea sádden gieđahallamii, galgá lávdegoddi divvut čálalaš gažaldagaid dasa gii lea buktán árvalusevttohusa	k) Når komiteen ønsker opplysninger / dokumentasjon i en sak som komiteen har fått oversendt til behandling fra møtelederskapet, skal komiteen rette skriftlige spørsmål til den som har fremmet forslag til innstilling i saken – Sametingsrådet eller møtelederskapet.
Lávdegoddejođiheaddji ja áššejođiheaddji galgaba čállit gažaldagaid vuollái.	Spørsmålene skal være underskrevet av komitéleder og saksordfører.
Sámediggeráđi, vejolaččat čoahkkinjođihangotti, vástádusat galget doaimmahuvvot lávdegoddái nu jođánit go vejolaš juogo čálalaš hámis dahje njálmmálaččat.	Svarene fra Sametingsrådet, eventuelt møtelederskapet, skal foreligge så raskt som mulig i skriftlig form eller ved muntlig orientering for komiteen.
l) Áššiid meannudettiin galgá lávdegottis leat vejolaš geavahit daid áššebáhpiriid mat leat sihke sáme- ja dárogillii, geahča sámelága giellanjuolggadusaid.	l) Dokumenter som foreligger på samisk og norsk skal være tilgjengelig for komiteen under behandling av komitèsaker jf. samelovens språkregler.
a) Lávdegotti árvalus galgá váldoáššis addojuvvot čoahkkinjođihangoddái dalán maŋŋá lávdegoddečoahkkima, muhto maŋimuštá 40 diimmu ovdal og ášši galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis.	a) En komitéinnstilling skal som hovedregel avgis til møtelederskapet umiddelbart etter komitémøtet, men senest 40 timer før saken skal behandles i plenum.
Dasto galgá árvalus buktojuvvot áirasiidda maŋimuštá 36 diimmu ovdal go ášši galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis.	Innstillingen skal videre gjøres tilgjengelig for representantene senest 36 timer før saken skal behandles i plenum.
b.) Lávdegottit galget buktit čálalaš árvalusaid.	b) Komiteene skal avgi skriftlige innstillinger.
Árvalusat galget leat nu oanehaččat go vejolaš ja dain ii galgga geardut čállosiid maidda seamma bures sáhttá čujuhit.	Innstillingene skal være så korte som mulig og ikke gjengi dokumenter som en like godt kan vise til.
Lávdegoddeárvalusat galget hábmejuvvot nu ahte iešguđet lávdegoddelahtut besset buktit oainnuset buoremus lági mielde.	Innstillingen fra komiteene legges opp slik de ulike medlemmene i komiteen kommer til orde på en best mulig måte.
c) Lávdegoddeárvalusas galgá Sámediggeráđi, vejolaččat čoahkkinjođihangotti, árvalusevttohus álo leat vuođđun ja árvalusas sáhttet leat okta dahje eanet mearkkašumit ja okta dahje eanet vuoste-, rievdadus- dahje lassievttohusat.	c) I en komitéinnstilling skal Sametingsrådets, eventuelt møtelederskapets, forslag til innstilling alltid legges til grunn, og innstillingen kan bestå av en eller flere merknader og et eller flere mot-, endrings- eller tilleggsforslag.
Árvalusas galgá oidnot čielgasit geat dorjot iešguđet mearkkašumiid ja evttohusaid.	Det skal gå klart fram av innstillingen hvem som står bak de ulike merknadene og forslagene.
Evttohusaide mat gieđahallojuvvojit ja hábmejuvvojit árvalusas galgá biddjojuvvot nummir ja dat galget čuožžut sierra sajis maŋábealde mearkkašumiid.	Forslag som omhandles og utformes i innstillingen skal nummereres og framgå i et eget avsnitt etter merknadene.
Sin lohku, geat dorjot iešguđet mearkkašumiid ja evttohusaid, mearrida guđe vuoru mielde dat čállojuvvojit, nu ahte dat geain lea stuorámus doarjja, čužžot vuosttažin.	Antallet medlemmer som står bak avgjør rekkefølgen på merknadene og forslagene, slik at de med størst oppslutning refereres først.
d) Lávdegottit galget meroštallat áigedárbbu dievasčoahkkimis dain áššiin maid gieđahallet.	d) Komiteene skal sammen med innstillingen anslå tidsbehovet i plenum for hver enkelt sak de behandler.
Áššejođiheaddjit ráhkadit čállosa čoahkkinjođihangosddái gos árvalit áigegeavaheami dievasčoahkkimis ja čilgejit geat ovddidit iešguđet frakšuvnnaid oainnuid.	Saksordførerne legger fram et notat til møtelederskapet med et forslag til tidsbruk i plenum og en orientering om hvem som presenterer ulike fraksjoners syn i saken.
Čoahkkinjođihangoddi mearrida áššejođiheddjiid evttohusaid vuođul man ullu áigi biddjojuvvo áššiide dievasčoahkkimis.	Møtelederskapet avgjør avsatt taletid i plenum på bakgrunn av saksordførernes forslag.
e) Go ášši mii lea gieđahallojuvvon lávdegottis ovddiduvvo dievasčoahkkimii, de čilge vuos áššejođiheaddji ášši mii gieđahallojuvvo, áššemeannudeami lávdegottis ja dan oainnu maid ieš doarju.	e) Når en sak som har vært behandlet i en komité legges fram for plenum, presenterer først saksordføreren saken som er til behandling, saksbehandlingen i komiteen og det synet
Evttohusaid ovddideaddjit čalmmustit ja ovddidit formálalaččat vejolaš eará oainnuid áššái.	Eventuelle andre syn i saken presenteres og fremmes formelt av forsalgsstillerne.
3. Eará bealit	3) Andre forhold
a) Sámedikki fágalávdegottit sáhttet buktit árvalusaid dušše áššiin maid čoahkkinjođihangoddi lea sádden gieđahallamii.	a) Sametingets fagkomiteer kan ikke avgi innstillinger i andre saker enn de møtelederskapet har oversendt til behandling.
b.) Lávdegottit sáhttet doallat gulaskuddamiid.	b) Komiteene kan avholde høringer.
Gulaskuddamin oaivvilduvvo čoahkkin gos lávdegotti ožžot čilgehusaid olbmuin dahje joavkkuin mat ieža leat dáhtton deaivat lávdegotti dahje maid lávdegoddi lea bovden čoahkkimii.	Med høringer menes et møte der komiteene mottar forklaringer fra personer eller grupper som selv har bedt komiteen om å få møte komiteen eller som komiteen har inviterer til møtet.
Lávdegoddejođiheaddji mearrida ovttas nubbinjođiheddjiin ja áššejođiheddjiin galgá go gulaskuddan dollojuvvot ja geaid dohko galgá vejolaččat bovdet.	Komitélederen beslutter i samråd med nestleder og saksordfører om en høring skal holdes og hvem som eventuelt skal inviteres.
Lávdegottiid gulaskuddamat leat rahpasat nu guhká go lávdegottit eai leat eará mearridan.	Komiteenes høringer foregår for åpne dører så lenge komiteene ikke har bestemt noe annet.
Vuolláičála: _________________ / _________________ c) Lávdegottit sáhttet ohcat čoahkkinjođihangottis oažžut máksojuvvot goluid ovdamearkka dihte dutkanmátkkiide áššiin maid lávdegottit gieđahallet dahje gulaskuddamiidda maid lávdegottit háliidit doallat olggobealde dábálaš lávdegoddečoahkkimiid.	c) Komiteene kan søke møtelederskapet om å få dekket utgifter til for eksempel befaringer i saker som komiteene behandler eller til høringer som komiteene ønsker å gjennomføre utenom de ordinære komitémøtene.
d) Dábálaš lávdegoddečoahkkimat leat váldonjuolggadussan gitta.	d) De ordinære komitémøtene er som hovedregel lukket.
Lávdegottit sáhttet dattetge mearridit nuppi láhkái go nu háliidit, gč. čoahkkinortnega § 23.	Komiteene kan imidlertid bestemme det motsatte når de ønsker det, jf forretningsorden § 23.
4. Oktavuohta mediain ja almmolašvuođain	4) Forholdet til media og offentligheten
a) Ovttaskas lávdegoddelahtus lea friijavuohta bealuštit politihkas oppalaš ja prinsihpalaš vuođu alde ja maid vuosttildit eará áirasiid ja bellodagaid oppalaš ja prinsihpalaš vuođu alde.	a) Det enkelte komitémedlem står fritt til å forfekte sin politikk på et generelt og prinsipielt grunnlag, og også imøtegå andre representanters og partiers politikk på generelt og prinsipielt grunnlag.
Dattetge ii berre guorahallamiid ja oaivillonohallamiid lávdegottiin geavahit áššin medias.	Medieutspill med basis i drøftelser og ordskifter i komiteen bør imidlertid ikke skje.
Lávdegoddelahtut berrejit fuolahit dan ahte guorahallamat lávdegottiin šaddet ávkkálaččat, almmá dan ahte gáržžidit ovttage vuoigatvuođa ovddidit oainnus almmolašvuođas.	Komitémedlemmene må ta hensyn til at drøftingene i komiteene skal være fruktbare, uten at dette skal skje på bekostning av den enkeltes rett til ytring i det offentlige rom.
b.) Lávdegottit ásahit konsensusa das mo muđui háliidit bargat media ektui.	b) Komiteene etablerer en konsensus om hvordan de forøvrig ønsker å arbeide i forhold til media.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui disdaga miessemánu 30. b. 2006 dii. 18.10.	Behandlingen av saken ble avsluttet 30.05.06 kl. 18.10
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________ Møtesekretærer: Inga M. Eira / Marit E. Mienna Side 84 av 109
Vuođđogiella: dárogiella	Originalspråk:Norsk
Ášši 23/06	Sak 23/06
Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku fylkka rievdaduvvon meahccegeavaheami várás	Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke
Politikalaš dássi Beavi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámediggeráđđi 19.04.06 R 040/06 Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 9.-11.05.06 007/06 Sámedikki dievasčoahkkin 29.05.2.06.06	Sametingsrådet24.04.06R 040/06 Nærings- og kulturkomiteen9.-11.05.06007/06 Sametingets plenum29.05.2.06.06
Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga geassemánu 01. b. 2006 dii. 09.10.	Saken påbegynt onsdag 01. juni 2006 kl. 09.10.
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Tihttal	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi mearrádusárvalus lávdegoddái	Sametingsrådets forslag til innstilling overfor komiteen:
I. Sámedikki njuolggadusat mat gusket mehciid rievdaduvvon ávkkástallanvugiide	I. Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark)
Sámediggi mearrida čuovvovaš gaskaboddosaš njuolggadusaid meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiide, vrd. finnmárkkulága 4. § ja 1. §.	Sametinget fastsetter følgende midlertidige retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark), jf. finnmarkslovens § 4, jf. § 1:
1 § Ulbmil	§ 1 Formål
Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, boazodoalu, meahcásteami, ealáhusaid ja servodateallima vuođu Finnmárkku fylkkas.	Retningslinjenes formål er å bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv i Finnmark fylke.
Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, árbevirolaš ealáhusaid, meahcásteami ja servodateallima ceavzilis ovdáneami, sápmelaččaid iežaset árvvuid ja oainnuid vuođul.	Retningslinjene skal bidra til å sikre en bærekraftig utvikling for samisk kultur, tradisjonelle næringer og utmarksbruk og samfunnsliv på samenes egne premisser.
Njuolggadusat galget dasa lassin sihkkarastit ahte sámi álbmot beassá searvat ja váikkuhit mearrádusaide mat gusket Finnmárkku eatnamiid ja meahcceriggodagaid hálddašeapmái.	Retningslinjene skal også bidra til å styrke det samiske folks aktive deltakelse i beslutninger vedrørende disponeringene av grunn og naturressurser i fylket.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
2 § Meahccedoaba	§ 2 Meahcci- begrepet
Meahccin namahuvvojit dat seamma guovllut mat gullet nugohčoduvvon “ utmark ” doahpagii olgoáibmolága (friluftsloven) 1. §, muhto dat ii mearkkaš ahte meahcci ja dán doahpaga sisdoallu sámi ipmárdusa mielde lea seamma go olgoáibmolága “ utmark ” doaba.	Meahcci (utmark) skal som hovedregel forstås på samme måte som i friluftslovens § 1, men den samiske benevnelsen meahcci og forståelsen av denne er ikke identisk med friluftslovens definisjon av utmark.
Dáid njuolggadusaid dulkodettiin ferte danin muitit ahte ii olgoáibmolága “ utmark ” doaba álo heive iige govčča seamma go sámi meahcci doaba.	Ved tolkningen av retningslinjene må det derfor legges til grunn at friluftslovens definisjon av utmark ikke alltid vil samsvare med det samiske forståelsen av hva som hører til meahcci.
Dát njuolggadusat eai govčča eanet go dan maid olgoáibmolága “ utmark ” doaba dahka.	Retningslinjene er imidlertid begrenset til å gjelde utmark i friluftslovens forstand.
3 § Goas galget njuolggadusat geavahuvvot	§ 3 Når retningslinjene skal legges til grunn
Áššiin gos lea sáhka meahcceeatnamiid ávkkástallanvugiid rievdadeamis, galget stáhta, fylkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddit ja vel Finnmárkkoopmodat árvvoštallat movt rievdadeapmi váikkuha sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii.	I saker om endret bruk av meahcci skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, samt Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Vuosttaš cealkaga váikkuhusárvvoštallama vuođđun galget leat Sámedikki njuolggadusat.	Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum.
Go galga mearridit goas lea sáhka meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallamis, de ferte juohke áššis árvvoštallat dan, ja earet eará árvvoštallat leat go seamma guovllus ovdal leamaš sisabahkkemat ja doaimmaid, doaimma viidodaga ja hámi ja man guhká doaimmat bohtet bistit.	Hva som er å anse for endret bruk må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet hvor blant annet tidligere tiltak i området, tiltakets eller planenes omfang, karakter og varighet må vurderes.
Gaskaboddosaš rievdadusat ja doaimmat, mat mielddisbuktet eanet rieja dahje eará muosehuttimiid, sáhttet maid muhtomin rievdadit meahcceávkkástallama.	Også midlertidige disponeringer og tiltak som medfører økt støynivå eller andre forstyrrelser kan under visse omstendigheter medføre endret bruk av meahcci.
Mearrádusat mat sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama: a. Stáhtalaš, fylkkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseváldiid mearrádusat mat gusket doaimmaide mehciin dahje mat mielddisbuktet ahte otná meahcceávkkástallan viiddiiduvvo, dego earet eará luoddaráhkadeamit, čáhcádatdulvadeamit, ruvkedoaimmat, viesso / viste- ja bartahuksemat, biegga- dahje eará sorttat el-fápmo rusttegiid huksemat, dálve ja bievlamádiijaid ráddjen, astoáiggi dahje eará ulbmiliid váras, astoáiggevisttiid ja ráhkkanusaid huksemat, nášunalpárkkaid dahje eará suodjalanguovlluid ásaheamit, dahje buot dáid namuhuvvon doaimmaid viiddideamit meahcis.	Vedtak som kan medføre endret bruk av meahcci: a. Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheters vedtak om tiltak i meahcci eller utvidelser av eksisterende bruk av meahcci slik som blant annet veiutbygginger, utbygginger av vassdrag, bergverksvirksomhet, hus- og hyttebygginger, oppføring av vind- eller annen type kraftverk, fastlegging av løyper og barmarksløyper for fritids eller andre formål, oppføring av fritidsanlegg, etablering av nasjonalparker eller andre typer verneområder, eller utvidelser av slike nevnte tiltak i meahcci.
Plánat mat galget heivehit meahcásteami sáhttet maid mielddisbuktit rievdadusaid meahcceávkkástallamii, nugo fylkkaplána, suohkaniid areála- ja heivehanplánat ja suodjalanplánat mat mearkkšahtti ollu gáržžidit dahje eara láhkái hehttejit sámi árbevirolaš ávkkástallama suodjalanguovllus.	Også planer som regulerer utmarksbruk kan medføre endret bruk, herunder blant annet fylkesplanen, kommunenes areal- og reguleringsplaner og verneplaner som vil medføre at samisk tradisjonell bruk innskrenkes vesentlig eller på andre måter hindres innenfor verneområdet.
b..	b.
Finnmárkkuopmodaga mearrádusat mat gusket eanan- ja meahcceriggodagaid vuovdimii dahje láiguheapmái iešguđet ulbmiliid váras, dego viesso / viste- ja bartahuksemat, bieggamillorusttegat, čáhcádagaid láiguheapmi el-fápmobuvttádeapmái, rievdadusat vuovdehálddašeami oktavuođas, suodjalanmearrádusat, ja vel lobit eananeaiggáda minerálaid roggamiidda ja bohkamii.	Finnmarkseiendommens vedtak om blant annet salg, bortfeste eller bortleie av grunn eller rettigheter til grunn i meahcci til ulike formål, slik som hus- og hytteformål, vindkraftverk, bortleie av vassdrag til energiproduksjon, bruksendringer i forbindelse med skogsforvaltning, vernevedtak, samt tillatelser til undersøkelse og drift av ikke-mutbare mineraler.
Maiddái eará lobit maid eananeaiggát Finnmárkkoopmodat sáhttá addit, sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama, nugo de go addojuvvo lohpi nuppástuhttet šattuid ja meahcceduovdagiid gilvima ja čuollama bokte.	Også andre tillatelser som Finnmarkseiendommen kan gi i kraft av sin grunneierposisjon vil kunne medføre endret bruk av utmark, slik som tillatelser til å foreta endringer i vegetasjon og naturformasjonene gjennom nydyrking, beplantning og hogst.
Rievdadusat mat gusket árbevirolaš ávkkástallamii ja meahccegeavaheapmái, eai mielddisbuvtte dábálaččat rievdaduvvon ávkkástallama dáid njuolggadusaid vuođul, jus rievdadusat dahje doaimmat eai mielddisbuvtte mearkkašahtti stuorát meahccejohtolaga dahje earaládje leat mearkkašáhtti vahágin dahje hehttehussan eará meahcceávkkástalliide.	Endringer innenfor tradisjonell høsting og bruk av meahcci vil som hovedregel ikke anses som endret bruk av utmark, forutsatt at endringene eller tiltakene ikke medfører vesentlig økning i menneskelig aktivitet eller andre vesentlige ulemper eller hindringer for andre brukere av områdene.
5 § Movt rievdaduvvon ávkkástallanvugiid váikkuhusat galget árvvoštallojuvvot	§ 5 Hvordan virkningene av endret bruk skal vurderes
Almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkoopmodat galget árvvoštallat movt doaibma dahje plána sáhttá váikkuhit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmai, ealáhusaide ja servodateallimii.	Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen skal vurdere hvilke virkninger et tiltak eller planer vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv.
Go galga árvvoštallat movt mearrádus sáhttá váikkuhit sámi beroštumiide, galget sámi árbevirolás meahccegeavaheami erenoamašvuođat ja kultuvrralaš erohusat vuhtiiváldojuvvot.	Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samiske interesser, så skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci.
Galgá gudnijahttet ja vuhtiiváldit sámiid árbevirolaš máhtu ja meahcceipmárdusa ja dákkár máhttu galgá leat guovddáš vuođđun mearrádusaide.	Respekt for og hensyntagen til samenes tradisjonelle kunnskaper knyttet til bruken av meahcci skal være en sentral del av grunnlaget for avgjørelsene som tas.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Go lea gažaldat das, ahte lea go dain njuolggádusain sáhka árbevirolaš ávkkástallamis, de galgá árvvoštallat ávkkástallojuvvo go árbevirolaš vuogi mielde, earet eará ferte iskat man guhká ávkkástallan lea doaimmahuvvon ja mainna lágiin dat lea doaimmahuvvon.	Sign: _________________ / _________________ I bedømmelsen av om det foreligger tradisjonell bruk etter disse retningslinjene skal det vurderes om bruken skjer på en tradisjonell måte, herunder må brukens varighet og karakter vurderes.
Vaikko vel ávkkástallanvuohki leage ođasmahttojuvvon teknihkalaš ja ekonomalaš ovdáneami sivas, de dat liikká sáhttá leat árbevirolaš ávkkástallanvuohki.	At en bruksmåte er tradisjonell utelukker ikke at bruken kan ha blitt tilpasset til den tekniske og økonomiske utviklingen.
6 § Váikkuhusat sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii	§ 6 Virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv
a. Váikkuhusat sámi kultuvrii Árvvoštallan galgá iskat makkár váikkuhusat šáddet meahccebirrasii, makkár sosiála ja kultuvrralaš váikkuhusat šaddet ollislaš sámi kultuvrii guoskevaš guovllus, erenoamážit váikkuhusaid sámi árbevirolaš ealáhusaide, meahcásteapmai ja báikegottiide.	a. Virkninger for samisk kultur Virkningene for det fysiske miljøet samt de sosiale og kulturelle konsekvensene for den samiske kulturen i det aktuelle området som helhet, inkludert de særlige virkningene for tradisjonelle samiske næringer og utmarksbruk og lokalsamfunn skal utgjøre grunnlaget for vurderingene.
Galgá árvvoštallat mot doaibma dahje plána váikkuha sámi kultturárbái.	Det skal vurderes hvilke virkninger tiltaket eller planen får for samisk kulturarv.
Galgá erenoamážit vuhtiiváldit ahte doaibma dahje plána ii galgga gudnehuhttet dahje čuohcat billistanláhkái sámi bassi báikkiide, hávdesajiide dahje eará báikkiide main lea earenoamáš kultuvrralaš árvu.	Det skal særlig tas hensyn til at tiltak eller planer ikke skal krenke eller virke ødeleggende for samiske hellige steder, gravplasser og andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning.
Go galgá árvvoštallat makkár doaibma sáhttá leat mearkašahtti hehttehussan čuovvovaš vuolitčuoggáid mielde, de galgá deattuhit dan árbevirolaš máhtu mii sámi meahcásteddjiin lea.	Ved vurderingen av hva som vil være til vesentlig hinder etter de følgende underpunktene, skal det legges vekt på den tradisjonelle kunnskapen de samiske utmarksbrukerne besitter.
Vuođđun árvvoštallamii galgá maid leat ahte vel smávit doaibmabijut ge sáhttet dagahit mealgat vahágiid ja sáhttet heajosmahttet buot sámi meahcceávkkástallama gierdanvuođu.	Det skal også legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for all samisk bruk av meahcci.
Galgá earenoamážit kártet ja vuhtiiváldit ovdalaš doaibmabijuid seamma geavahanguovllus.	Det skal særlig legges vekt på kartlegge og ta hensyn til tidligere tiltak i samme bruksområde.
Go lea áigumin čađahit juogalágan doaimma, de ferte dan vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin lea juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas lea sin meahcásteapmái.	Tiltaket som vurderes gjennomført må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken.
Galgá earenoamážit vuhtiiváldit makkár njuolggo dahje gaskkalaš váikkuhusat doaimmas šaddet sámi árbevirolaš meahcceávkkástallamii dahje luondduriggodagaid geavaheapmái dan guovllus, dan oktavuođas galgá geahččat makkár vahágiid doaibma iešalddis dagaha ja makkár eará heajos lassiváikkuhusat dan čuvvot.	Det skal tas særlig hensyn til hvilke direkte og indirekte virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene, herunder følgeskader og andre negative ringvirkninger.
b..	b.
Váikkuhusat árbevirolaš sámi boazodollui Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas leat boazodoalu eanageavaheapmái, earenoamážit galget čilgejuvvot dat guovllut mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ceavzilis boazodollui, nugo earet eará johtolagat, johtingeainnut, guottet- ja ragatbáikkit, bálgan- dahje livvasajit, njuovadan- ja mearkunbáikkit, čakča- ja dálveguohtumat, giđđa-ja geasseguohtoneatnamat, daid vuolde maid guovllut main lea earenoamáš árvu boazodollui.	Virkninger for tradisjonell samisk reindrift Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for reindriftens arealbruk, særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for en bærekraftig reindrift slik som blant annet; flytteleier, trekkveier, kalvings- og brunstområder, luftings- eller rasteområder, slakte- og merkeplasser, høst- og vinterbeiter, vår- og sommerbeiter, herunder områder av særverdi for reindriften, klarlegges.
Galgá nu guhkás go vejolaš garvit dakkár doaimmaid mat hehttejit boazodoalu vejolašvuođa jođihit ealáhusa ja johtit bohccuiguin daid guohtoneatnamiidda gos boazu lágalaččat sáhttá guohtut, ja doaimmaid mat muđui leat arvat hehttehussan boazodollui beassat heađuškeahttá doaimmahit boazodoalu, sirdit bohccuid siskkobealde lobálaš guohtunguovllu, ja doaimmaid mat leat mearkkašahtti hehttehussan go galgá geavahit guovlluid árbevirolaš vuogi mielde, nugo namahuvvon vuosttaš gurgadagas.	Tiltak som vesentlig hindrer reindriftens adgang til å uhindret drive og forflytte rein i de deler av beiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes, samt tiltak som for øvrig er til vesentlig hinder for bruk av tradisjonelle områder som nevnt i første avsnitt, bør unngås så langt det er mulig.
Diekkár doaimmat sáhttet dagahit earalágan jođihanvuogi, mii sáhttá leat stuora vahágin boazodollui.	Slike tiltak vil kunne medføre endringer i driftsmønsteret som vil være til betydelig skade for reindriften.
Johtingeaidnun rehkenastejuvvojit maid bissovaččat ásahuvvon báikkit gos bidjá bohccuid fievrredeapmái, ja gos fas luoitá bohccuid.	Som flyttlei regnes også faste inn- og avlastningsplasser for transport av rein.
Go galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat leat boazodollui, de galgá čielggadit boazodoalu árbevirolaš ávkkástallanvugiid ja vieruid ja jođihanvugiid dan dihto guovllus ovttasráđiid boazodolliiguin, ja dat čielggadeapmi galgá biddjojuvvot árvvoštallamii vuođđun.	Ved vurderinger av virkningene for reindriften skal den tradisjonelle bruken og driftsmåtene for reindriften i det konkrete området klarlegges i dialog med reineierne selv og legges til grunn for vurderingene.
c. Váikkuhusat árbevirolaš sámi meahcásteapmái Galgá árvvoštallat makkát váikkuhusat mearrádusas leat meahcásteddjiide ja giliolbmuid guovlluid geavaheapmái ja ávkkástallamii, earenoamážit galgá váikkuhusaid guoarahallat guovlluin mat leat dárbbašlaččat bisuhit ceavzilis sámi meahcásteami nugo earet eará; movt gilit árbevirolaččat leat geavahan lagasguovlluid ja lagasmehciid, nugo bivdin ja bivdobáikkit, guolástanbáikkit, luomejeakkit,	c. Virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for utmarksbrukeres og bygdefolks arealbruk, særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for bærekraftig samisk utmarksbruk slik som blant annet; bygders tradisjonelle nær- og bruksområder, herunder jakt-og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses og høstingsområder, klarlegges.
Vuolláičála: _________________ / _________________ gámasuidnenbáikkit ja galgá maid čielggadit movt sii earaládje leat ávkkástallan ja ožžon birgejumi luondduriggodagain.	Tiltak som vesentlig hindrer samiske utmarksbrukeres tradisjonelle bruk og høsting av utmarksressursene, i områder som de tradisjonelt har brukt, bør unngås så langt det er mulig.
Doaimmat mat dagahit mearkkašeanveara ráđđengáržžideami giliolbmuid, lotnolaseallimii ja eará árbevirolaš sámi meahcásteddjiid lagas- ja birasmehciid ávkkástallamii, sáhttet čuohcat hui hejot sin birgejupmái, ja hehttet sin eallit iežaset kultuvrra mielde.	Sign: _________________ / _________________ kombinasjonsbrukere og andre som utøver tradisjonell samisk utmarksbruk vil kunne svekke disses livsgrunnlag, og hindre deres utøvelse av sin kultur.
Mearrádusain mat dagahit diekkár gáržžidemiid, omd. árbevirolaš meahcástanguovlluid suodjaleapmi, berre daddjot ahte galgá ain leat lohpi árbevirolaš vuogi mielde ávkin atnit mehciid ja meahci valljodagaid.	Vedtak som medfører slike begrensninger, f.eks vern av tradisjonelle bruksområder, bør tillate at tradisjonell bruk og høsting skal få fortsette.
Go árvvoštallá makkár váikkuhusat šaddet meahcásteddjiide, de galget árbevirolaš ávkkástallanvuogit ja dábit dan dihto guovllus čielggaduvvot ovttasráđiid meahcásteddjiiguin ja dat čielggadeapmi galgá biddjot árvvoštallamii vuođđun.	Ved vurderinger av virkningene for utmarksbrukere skal den tradisjonelle bruken i det konkrete området klarlegges i dialog med utmarksbrukerne selv og legges til grunn for vurderingene.
d. Váikkuhusat árbevirolaš sámi ealáhusaide Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas leat árbevirolaš meahcceealáhusaide dahje lotnolasealáhusaide, eanandollui, šibitdollui ja maiddái eará árbevirolaš ealáhusvugiide. Galgá earenoamážit čielggadit váikkuhusaid dakkár guovlluin mat leat dárbbašlaččat diekkár ealáhusaid ceavzimii, nugo earet eará; meahcásteddjiid dahje lotnolasealáhusabargiid árbevirolaš eanageavahanvugiid, dan vuolde bivdoguovllut, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja movt sii earaládje leat atnán ávkki ja geavahan luondduvalljodagaid. Eanandolliid árbevirolaš eanageavahanguovllut, dan vuolde šibihiid guohtuneatnamat, meahcceláddjenbáikkit, vuovdedoallu, johtingeainnut ja bálgát galget maid čielggaduvvot.	d. Virkninger for tradisjonelle samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for tradisjonelle utmarksnæringer eller kombinasjonsnæringer, jordbruk, bufehold samt andre tradisjonelle næringsformer, særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for slike næringers bærekraft, slik som blant annet; utmarks- eller kombinasjonsutøveres tradisjonelle bruksområder, herunder jakt-og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses og høstingsområder, jordbrukernes tradisjonelle bruksområder, herunder beitearealer i utmark for bufe, utmarksslåtter, skogbruk, trekkveier og stier, klarlegges.
Go árvvoštallat makkár váikkuhusat šaddet árbevirolaš ealáhusvugiide, de galget árbevirolaš ávkkástallanvuogit ja dábit dan dihto guovllus čielggaduvvot ovttasráđiid ealáhusa bargiiguin, ja dat čielggadeapmi galgá biddjot árvvoštallamii vuođđun.	Ved vurderinger av virkningene for de tradisjonelle næringsformene skal den tradisjonelle bruken i det konkrete området klarlegges i dialog med næringsutøverne selv og legges til grunn for vurderingene.
e. Váikkuhusat sámi servodateallimii, eallinvugiide ja sámi ealáhusaide Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhus mearrádusas lea sámi servodateallimii; nugo sámi ealáhusaide, eallinvugiide, ássamii ja organisašuvdnaeallimii.	e. Virkninger for samisk samfunnsliv, levemåter og samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk samfunnsliv, herunder samiske næringer, levemåter, bosetting og organisasjonsliv.
§ 7 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searvat mearridanprosessii	§ 7 Berørte samiske interessers aktive deltakelse i beslutningsprosessen
Go galgá árvvoštallat makkár váikkuhusaid rievdaduvvon meahcceávkkástallan dagaha sámi beroštumiide, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat viežžat čálalaš cealkámušaid, njálmmálaš čilgehusaid jna. mat čilgejit makkár oainnut guoskevaš sámi berošteddjiin leat jurddašuvvon areálageavaheapmái dahje áigumušaide.	Ved vurderinger av hvilke virkninger endret bruk av utmark vil få for samiske interesser skal offentlige myndigheter samt Finnmarkseiendommen innhente skriftlige uttalelser, muntlige forklaringer mv. som klarlegger hvilke synspunkter berørte samiske interesser har til de planlagte arealdisponeringene eller planene.
Almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat galget nu árrat go vejolaš ovttasbargagoahtit iešguđetlágan sámi beroštumiiguin maidda mearrádusproseassa guoská, ja galget almmuhit buot guoskevaš ja ođasmahttojuvvon dieđuid guoskevaš bealalaččaide barggadettiin áššemeannudemin.	Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen skal så tidlig som mulig aktivt involvere de ulike samiske interessene som gjør seg gjeldende i beslutningsprosessen, og komme med all relevant og oppdatert informasjon til berørte parter undervegs i saksbehandlingen.
Sámi bealálaččat galget beassat geavahit sámegiela gulahallangiellan.	Samiske parter skal få benytte samisk som kommunikasjonsspråk.
Dát guoská sihke čálalaš dieđuid ovddideapmái ja maiddái njálmmálaš čilgehusaide.	Dette gjelder både fremleggelse av skriflige innspill og muntlige forklaringer.
Makkár bealušteaddjit galget beassat buktit cealkámušaid jna. mearrádusas ráhkkanahttin bargguin, ferte mearriduvvot sierra árvvoštallama vuođul.	Hvilke interesser som skal uttale seg mv. ved forberedelsen av vedtaket, må avgjøres utifra en konkret vurdering.
Áššiin mat sáhttet váikkuhit boazodollui, galgá viežžat cealkámušaid jna. guovllustivrras, orohagas / orohagain, boazosiiddain, bearrašiin / doaluin, ja eaŋkilolbmuin maidda mearrádus sáhttá guoskat.	I saker som vil kunne ha virkninger for reindrift skal det innhentes uttalelser mv. fra områdestyret, distriktet / distriktene, reindriftssiidaer, familier / driftsenheter, og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Áššiin mat sáhttet váikkuhit lotnolasealáhusaide, árbevirolaš meahcásteapmái, eanandollui, šibitdollui dahje eará meahcceberoštumiide, galgá viežžat cealkámušaid jna. meahcceservviin, giliservviin ja eará servviin, sávzaguohtonservviin, bivdo- ja guoslástanservviin ja eará berošteaddji organisašuvnnain dahje ovttadagain, ja siiddain, bearrašiin ja eaŋkilolbmuin maidda mearrádus sáhttá guoskat.	I saker som vil kunne ha virkninger for kombinasjonsnæringer, tradisjonell utmarksbruk, jordbruk, bufehold eller andre utmarksinteresser skal det innhentes uttalelser mv. fra utmarkslag, bygdelag og foreninger, sauebeitelag, jeger- og fiskeforeninger og andre interesseorganisasjoner eller sammenslutninger, samt siidaer, familier og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket.
Almmolaš eisveválddit ja Finnmárkkuopmodat galget ášši ráhkkanahttinbargguin earenoamážit láhčit dili nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusa bargit dahje earát geat guhkit áiggiid orrot ja barget mehciin, duohtavuođas galget sáhttit searvat ja buktit cealkámuša áššái.	Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen skal ved saksforberedelsen særlig legge til rette for at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift eller andre som befinner seg i meahcci over lengre perioder, skal ha en reell mulighet til å få deltatt og uttalt seg i saken.
§ 8 Movt diehtit ahte njuolggadusat leat árvvoštallojuvvon	Sign: _________________ / _________________
Almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat galget ášši ráhkkanahttinbargguin čilget makkár sámi beroštumit leat guorahallojuvvon, movt váikkuhusat sámi kultuvrii jna. leat čielggaduvvon ja árvvoštallojuvvon, ja gii lea buktán cealkámušaid ja čilgehusaid ja muđui leamaš mielde áššemeannudeamis iešguđet sámi berošteddjiid ovddasteaddjin.	Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen skal ved saksforberedelsen gjøre rede for hvilke samiske hensyn som er vurdert, hvordan virkningene for samisk kultur mv. er blitt klarlagt og vurdert, og hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og forøvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av ulike samiske interesser.
Mearrádus áššis oktan vuođustusain berre almmuhuvvot dárogillii ja sámegillii.	Vedtak i saken med begrunnelse bør offentliggjøres på norsk og samisk.
Mearrádusas ja vuođustusas galgá boahtit ovdan movt váikkuhusat sámi kultuvrii jna. leat árvvoštallojuvvon, makkár deaddu daid árvvoštallamiidda lea biddjojuvvon, ja lea go biddjojuvvon eaktun ahte sihkkarastit sámi kultuvrra jna. luondduvuođu.	Av vedtaket og begrunnelsen skal det fremgå hvordan virkningene for samisk kultur mv. har vært vurdert, hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, og om det er stilt vilkår med sikte på å særlig sikre naturgrunnlaget for samisk kultur mv..
Almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat berre gozihit ahte sámi beroštumit ožžot dieđuid mearrádusa sisdoalus ja váikkuhusain sámegillii.	Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen bør sørge for at berørte samiske interesser gjøres kjent med vedtakets innhold og virkninger på samisk.
§ 9 Sámedikki cealkámus	§ 9 Sametingets uttalelse
Jus doaimma dahje plánaid viidodat, iešvuohta dahje bistevašvuohta lea dakkár mii berre Sámedikki ovdii, de lea almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodaga geatnegasvuohta bivdit Sámedikkis cealkámuša áššái.	Hvis tiltakets eller planenes omfang, karakter eller varighet tilsier det, plikter offentlige myndigheter eller Finnmarkseiendommen å innhente uttalelse fra Sametinget.
Dat guoská doaimmaide dahje plánaide mat dagahit mearkkašanveara váikkuhusaid sámi kultuvrii jna..	Dette gjelder for tiltak eller planer som vil kunne få betydelige virkninger for samisk kultur mv..
Sámedikkis lea iežas dáhtu mielde vuoigatvuohta buktit cealkámuša dihto áššiide dađi mielde go oaidná dárbbu dan dahkat.	Sametinget har etter eget initiativ rett til å avgi uttalelse i konkrete saker når det finner det nødvendig.
§ 10 Njuolggadusaid čuovvoleapmi	§ 10 Oppfølgning av retningslinjene
Go Sámediggi mearrida loahpalaš njuolggadusaid mehciid rievdaduvvon ávkkástallamii, de áigu láhčit rabas ja fátmmasteaddji bargojođu, ja sáddet njuolggadusaid viidát guláskuddamii iešguđetlágan berošteddjiide Finnmárkkus.	Sametinget vil ved fastsettelsen av den endelige retningslinjene for endret bruk av meahcci, legge til rette for en åpne og inkluderende prosess, og foreta omfattende høringer av ulike interesser i Finnmark.
§ 11 Njuolggadusaide bagadusat	§ 11 Veileder til retningslinjene
Sámediggi sáhttá hábmet bagadusaid njuolggadusaide jus dasa orro dárbu.	Sametinget kan utforme en veileder til retningslinjene hvis det anses som hensiktsmessig.
II.	II.
Sámediggi oaidná ahte Finnmárkkulága ja njuolggadusaid atnuiváldin dáidá dagahit ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid almmolaš instánssaide geat galget njuolggadusaid čuovvut.	Sametinget ser at finnmarksloven og innføringen av retningslinjene vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige instanser som skal følge retningslinjene.
Sámediggi vuordá ahte stáhta gokčá dieid vejolaš goluid, ja ahte čađahuvvo čuovvolanbargu dán ektui mii lea oassin olles Finnmárkkulága čađahanbargguin.	Sametinget forutsetter at eventuelle utgifter dekkes av staten og at det gjøres et nødvendig oppfølgningsarbeid i forhold til dette som er en del av den totale gjennomføringen av finnmarksloven.
007/06 Ealáhus- ja kulturlávdegotti evttohus	Innstilling fra Nærings- og kulturkomiteen
Mearkkašupmi	Merknad
Lávdegotti eanetlogus, lahtuin Lene Hansen, Nanna A. Thomassen, Klemet Erland Hætta, Jarle Jonassen, Anne Dalheim, Miriam Paulsen, Norgga sámiid riikkasearvvis, Per Andersen Bæhr, Guovdageainnu johttisámiidlisttas ja Olaf Eliassen, Guovddášbellodagas	Komiteens flertall, medlemmene Lene Hansen, Nanna A. Thomassen, Klemet Erland Hætta, Jarle Jonassen, Anne Dalheim, Miriam Paulsen, Norske samers riksforbund, Per Andersen Bæhr, Kautokeino flyttsameliste og Olaf Eliassen, Senterpartiet.
Mearkkašupmi 1	Merknad 1
Lea hui illudahtti ja historjjálaš dáhpáhus go sámit Norggas dál ožžot vejolašvuođa iehčanasat ráhkadit gustovaš njuolggadusaid Finnmárkku fylkka rievaduvvon meahccegeavaheami várás.	Det er veldig gledelig og en historisk begivenhet at samer i Norge gis mulighet på selvstendig grunn å utarbeide gjeldende retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke.
Dát lea Sámediggái stuorra ovddasvástádussan, ja dan ovddasvástádusa lea Sámediggi gearggus váldit badjelasas ja lea ge gelbbolaš dan bargui.	Det er et stort ansvar som Sametinget får, og det ansvaret er Sametinget beredt på og vise seg verdig til.
Eanetlohku lea ilus go Finnmárkku fylkka rievaduvvon meahccegeavaheami ráhkadeapmi vuođđuduvvo finnmárkkulága 4. paragráfii, mas daddjojuvvo ahte Sámediggi beassá ráhkadit njuolggadusaid das mo meahccegeavaheami rievdadusa váikkuhusa sámi kultuvrii, boazodollui, meahccegeavaheapmái, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii galgá árvvoštallat.	Sign: _________________ / _________________ Flertallet er glad for at utgangspunktet for utarbeidelse av Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke, hjemles i finnmarkslovens §4, hvor Sametinget kan lage retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes.
Eanetlohku oaidná erenoamáš deaŧalažžan ahte gaskaboddasaš njuolggadusat leat válbmasat go finnmárkkuláhka doaibmagoahtá suoidnemánu 1. b. 2006 rájes, vai dát fuolaha sámi beroštumiid areálaáššiid áššemeannudeamis nu ahte hálddašanorgánat sáhttet dahkat mearrádusaid finnmárkkulága § 10 vuođul.	Flertallet ser det som særlig viktig at de midlertidlige retningslinjene er klare når finnmarksloven trer i kraft 1. juli 2006, dette for å ivareta samiske forhold i saksbehandling av arealsaker, slik at forvaltningsorganene blir i stand å fatte vedtak etter finnmarkslovens §10.
Lávdegotti eanetlohku lea duhtavaš viidáset barggu evttohuvvon proseassain ahte Sámediggi galgá hábmet loahpalaš njuolggadusaid Finnmárkku fylkka rievaduvvon meahccegeavaheami várás.	Flertallet i komiteen er tilfreds med den skisserte prosessen for det videre arbeidet med å utforme Sametingets endelige retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke.
Rabas ja searvadeaddji gulaskuddamat galget čuvgehit evttohusaid ja sihkkarastit ahte berošteaddjit besset buktit árvalusaid ovdalgo loahpalaš njuolggadusat dohkkehuvvojit.	Åpne og inkluderinger høringer skal belyse og sikre innspill fra interesserte, før de endelige retningslinjene fattes.
Lávdegoddebarggu oktavuođas, go loahpalaš njuolggadusat galget hábmejuvvot, berre lávdegoddi maiddái árvvoštallat geavahit dan vejolašvuođa ahte čađahit gulaskuddama lávdegotti áššemeannudeami oktavuođas.	I forbindelse med komitearbeidet med å utforme de endelige retningslinjene bør komiteen også vurdere å benytte muligheten med å avholde høring i forbindelse med komiteens behandling av saken.
Sámedikki mearridan lávdegoddebargonjuolggadusaid mielde sáhttá lávdegoddi čađahit gulaskuddamiid dakkár áššiin, mat dan mielas leat deaŧalaččat.	I følge kjøreregler fastsatt for Sametingets komitéarbeid, har komiteene mulighet å avholde høringer i saker hvor man anser det som viktig.
Dán sáhttá lávdegoddi árvvoštallat viidáset áššemeannudeami oktavuođas go Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku fylkka rievaduvvon meahccegeavaheami várás ráhkaduvvojit.	Dette er noe som komiteen kan vurdere ved den videre saksbehandlingen av utarbeidelsen av Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke.
Dan vuogi sáhtášii maiddái Ealáhus- ja kulturlávdegoddi geavahit ášši 23/06 meannudettiin, miessemánu lávdegoddečoahkkimis 2006.	Den ordningen kunne også Nærings- og kulturkomiteen benyttet ved behandlingen av sak 23/06, ved komitémøte i mai 2006.
Sámediggi eaktuda ahte departemeanta fargga dohkkeha njuolggadusaid, vai dat bohtet fápmui oktanaga Finnmárkkulágain, suoidnemánu 1. b. 2006.	Sametinget forutsetter at departementet snarlig godkjenner retningslinjene, slik at de trer i kraft samtidig med finnmarksloven, 1. juli 2006.
Dát čuovvu Stuorradikki Finnmárkkulága meannudeami, gč. finnmárkkulága § 4.	Dette i tråd med Stortingets behandling av finnmarksloven, jfr §4 i finnmarksloven.
Lávdegotti unnitlogus, lahtuin Marianne Balto Henriksen, Henrik Eriksen, Rune Guttorm, Knut Store, Ranveig Matheussen, Anders Urheim, Per Edvind Varsi, Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus, ovddidedje čuovvovaš mearkkašumiid:	Komiteens mindretall, medlemmene Marianne Balto Henriksen, Henrik Eriksen, Rune Guttorm, Knut Store, Ranveig Matheussen, Anders Urheim, Per Edvind Varsi, Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremla følgende merknader:
Mearkkašupmi 2:	Merknad 2:
Finnmárkkuopmodat váldá badjelasas hálddašanovddasvástádusa Finnmárkku eatnamiin suoidnemánu 1. b. 2006 rájes.	Finnmarkseiendommen overtar forvaltningsansvaret for grunnen i Finnmark med virkning fra 1. juli 2006.
Finnmárkkulága § 4 “ Sámedikki válddahus meahcceeatnamiid nuppástuvvan geavahussii ” vuođul lea Sámediggi ožžon váikkuhangaskaoami váikkuhit fylkka areálahálddašeami.	Gjennom finnmarkslovens § 4 ” Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark ” har Sametinget fått et virkemiddel for å påvirke arealforvaltningen i fylket.
Lea historjjálaš dáhpáhus go sámi servodat sihke sáhttá váikkuhit meahccegeavaheami rievdama, ja ráhkadit dasa njuolggadusaid.	Det er en historisk hendelse at det samiske samfunn både kan påvirke, og utarbeide retningslinjer for endret bruk av utmark.
Dát bidjá Sámediggái stuorra ovddasvástádusa, muhto maiddái geatnegasvuođa čájehit ahte buot guoskevaš beliide Finnmárkkus, addojuvvo vejolašvuohta ovddidit árvalusaid.	Dette gir Sametinget et stort ansvar, men også en plikt til å vise at man gir alle berørte parter i Finnmark en mulighet til å komme med forslag.
Sámedikki presideanta lea finnmárkkuláhkabarggus lohpidan rabas ja searvvaheaddji proseassa go Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku rievdaduvvon meahccegeavaheami várás ráhkaduvvojit.	Sametingspresidenten har under finnmarkslov-arbeidet gitt lovnader om en åpen og inkluderende prosess med utarbeidelse av Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmarka i Finnmark.
Mihttomearrin ferte leat oččodit buriid njuolggadusaid mat vuhtiiváldet dan mo sámi beroštumiid galgá fuolahit.	Målet må være å få til gode retningslinjer som tar hensyn til hvordan man skal ivareta samiske forhold.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Finnmárkku álbmoga oaivilat váldojuvvojit vuhtii, ja man bokte duddjojuvvo luohttámuš ja gullevašvuohta njuolggadusaide.	For å oppnå dette er det viktig å ha en grundig demokratisk prosess hvor hele Finnmarks befolkning blir hørt, og gjennom prosessen skape tillit og eierskap til retningslinjene.
Njuolggadusráhkadanproseassa vásihuvvo gitta, ja oanehis áigemearri ii fuolat daid vuordámušaid mat álbmogis leat rabasvuhtii.	Prosessen forut for utarbeidelsen av retningslinjene oppfattes som lukket, og den korte tidsfristen ivaretar ikke de forventningene som befolkningen var forespeilet om åpenhet.
Sámedikki presideanttas lea maid vuoigatvuohta beassat searvvahit iežas bellodagaid ja organisašuvnnaid áššemeannudeapmái, ii ge dán beali leat leamaš vejolaš fuolahit.	Sametingsrepresentantene har også krav på å kunne involvere sine respektive partier og organisasjoner i saksforberedelsen, og heller ikke dette har det vært mulig å gjennomføre.
Vurdojuvvo ahte njuolggadusevttohus sáddejuvvo viiddes gulaskuddamii ovdalgo Sámediggi dahká loahpalaš mearrádusa.	Det forventes at forslaget til retningslinjer sendes ut på bred høring før Sametinget gjør sitt endelige vedtak.
Sámediggeráđđi sáhttá bidjat evttohuvvon njuolggadusaid vuođđun, ja gulaskuddancealkámušaid vuođul ovddidit ášši loahpalaš meannudeapmái.	Sametingsrådet kan legge til grunn de foreslåtte retningslinjene, og på grunnlag av høringsuttalelsene fremlegge saken til endelig behandling.
Evttohus ii váldojuvvot realitehtameannudeapmái dál, ja meannuduvvo baicce go bajábeale proseassa lea čađahuvvon.	Sign: _________________ / _________________ Utkastet tas ikke opp til realitetsbehandling på dette tidspunkt, og behandles i stedet når ovennevnte prosess har vært gjennomført.
Evttohus:	Forslag:
Lávdegotti eanetlogus, lahtuin Lene Hansen, Nanna A. Thomassen, Klemet Erland Hætta, Jarle Jonassen, Anne Dalheim, Miriam Paulsen, Norgga sámiid riikkasearvvis, Per Andersen Bæhr, Guovdageainnu johttisámiidlisttas ja Olaf Eliassen, Guovddášbellodagas,	Komiteens flertall, medlemmene Lene Hansen, Nanna A. Thomassen, Klemet Erland Hætta, Jarle Jonassen, Anne Dalheim, Miriam Paulsen, Norske samers riksforbund, Per Andersen Bæhr, Kautokeino flyttsameliste og Olaf Eliassen, Senterpartiet
Evttohus 1:	Forslag 1:
Lávdegotti eanetlohku doarju Sámediggeráđi evttohusa lávdegoddái áššis 23/06 Sámedikki Finnmárkku fylkka rievdaduvvon meahccegeavaheami njuolggadusat.	Komiteens flertall støtter Sametingsrådets forslag til innstillingen overfor komitéen i sak 23/06 Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke.
Lávdegotti unnitlohku, lahtut Marianne Balto Henriksen, Henrik Eriksen, Rune Guttorm, Knut Store, Ranveig Matheussen, Anders Urheim, Per Edvind Varsi, Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus, lea čuovvovaš evttohus:	Komiteens mindretall, medlemmene Marianne Balto Henriksen, Henrik Eriksen, Rune Guttorm, Knut Store, Ranveig Matheussen, Anders Urheim, Per Edvind Varsi, Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremla følgende merknader:
Evttohus 2:	Forslag 2:
1.	1.
Rievdaduvvon meahccegeavaheami njuolggadusevttohus lea vuođđun viiddes gulaskuddamii.	Forslaget til retningslinjer for endret bruk av utmark danner grunnlaget for en bred høring.
Maŋŋá gulaskuddama evttoha Sámediggeráđđi njuolggadusaid mas gulaskuddancealkámušat leat árvvoštallojuvvon ja vejolaččat váldojuvvon mielde.	Etter høringsrunden kommer Sametingsrådet med en innstilling til retningslinjer der høringsuttalelsene er vurdert og eventuelt innarbeidet.
2.	2.
Dassážiigo Sámedikki rievdaduvvon meahccegeavaheami loahpalaš njuolggadusat leat ráhkaduvvon ja dohkkehuvvon, čađahit hálddahus ja Finnmárkoopmodat rievdaduvvon meahccegeavaheami finnmárkkulága áigumušaid vuođul, ja finnmárkkulága ulbmilparagráfa vuođul, mas deattastuvvo ahte eatnamat ja luondduriggodagat galget hálddašuvvot buorrin ássiide ja erenoamážit vuođđun sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii.	Frem til Sametingets endelige retningslinjer for endret bruk av utmark er utarbeidet og vedtatt, praktiserer forvaltningen og Finnmarkseiendommen endret bruk av utmarka med utgangspunkt i intensjonen til finnmarksloven, og finnmarkslovens formålsparagraf, hvor det fastslås at grunn og naturressurser skal forvaltes til beste for innbyggerne og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Evttohus 3, áirras Terje Tretnes, Sámeálbmot bellodat	Forslag 3, representant Terje Tretnes, Samefolkets liste:
I. Sámediggi oaivvilda ahte gaskaboddasaš njuolggadusat finnmárkkulága várás leat áibbas deaŧalaččat sihkkarastimis sámi beroštusaid go finnmárkkuláhka boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2006 rájes dassážiigo bistevaš njuolggadusat ásahuvvojit.	I. Sametinget er av den oppfatning at midlertidige retningslinjer for finnmarksloven er avgjørende for å sikre samiske interesser når finnmarksloven trer i kraft den 1. juli 2006 og fram til permanente retningslinjer er etablert.
Sámediggi áigu meannudit bistevaš njuolggadusevttohusa maŋŋágo vuđolaš gulaskuddanproseassa, nu mo Sámediggeráđđi evttoha, lea čađahuvvon.	Sametinget vil behandle forslag til permanente retningslinjer etter at en grundig høringsprosess, slik Sametingsrådet foreslår, er gjennomført.
Bistevaš njuolggadusat mearriduvvojit sorjankeahtes vuođu alde, mas buot vuoiggaduvvon bealit galget sáhttit gozihuvvot.	De permanente retningslinjene vil bli fastsatt på fritt grunnlag, hvor alle berettigede hensyn skal kunne ivaretas.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Sámediggi oaidná čielgasit dan mearkkašumi ja ávkki mii lea viiddes, álbmotlaš ja demokráhtalaš gulaskuddanproseassas bistevaš njuolggadusaid hábmema oktavuođas.	Sametinget ser klart betydningen og nytten av en bred, folkelig og demokratisk høringsprosess omkring utformingen av de permanente retningslinjene.
Njuolggadusaid lobálašvuohta, ja álbmoga njuolggadusaid sisdoalu áddejupmi ja dohkkeheapmi, eaktuda ahte dieđut leat fidnemis ja ahte lea váikkuhanvejolašvuohta.	Retningslinjenes legitimitet, og befolkningens forståelse av og aksept for innholdet i dem, forutsetter tilgang til informasjon og mulighet for påvirkning.
Danne áigu Sámediggi erenoamážit deattuhit rabas ja searvadahtti proseassa Finnmárkku fylkka meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiid bistevaš njuolggadusaid oktavuođas.	Sametinget vil derfor særlig vektlegge en åpen og inkluderende prosess i utformingen av permanente retningslinjer for endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke.
Buot beallálaččat geat háliidit buktit evttohusaid, ávžžuhuvvojit searvat árjjalaččat dán bargui.	Alle parter som ønsker å komme med innspill oppfordres til å delta aktivt i dette arbeidet.
II.	II.
Sámediggi mearrida čuvvovaš gaskaboddosaš njuolggadusaid meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiide, vrd. finnmárkkulága 4. §:	Sametinget fastsetter følgende midlertidige retningslinjer for endret bruk av meahcci / utmark, jf. finnmarkslovens § 4:
Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, boazodoalu, meahcásteami, ealáhusaid ja servodateallima vuođu Finnmárkku fylkkas.	Sign: _________________ / _________________ § 1 Formål Retningslinjenes formål er å bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv i Finnmark fylke.
Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, árbevirolaš ealáhusaid ja meahcásteami ja servodateallima ceavzilis ovdáneami, sápmelaččaid iežaset árvvuid ja oainnuid vuođul.	Retningslinjene skal bidra til å sikre en bærekraftig utvikling for samisk kultur, tradisjonelle næringer og utmarksbruk og samfunnsliv på samenes egne premisser.
Njuolggadusat galget dasa lassin sihkkarastit ahte sámi álbmot beassá searvat ja váikkuhit mearrádusaide mat gusket fylkka eatnamiid ja meahcceriggodagaid hálddašeapmái.	Retningslinjene skal også bidra til å styrke det samiske folks aktive deltakelse i beslutninger vedrørende disponeringene av grunn og naturressurser i fylket.
Njuolggadusat galget geavahuvvot áššiin meahcceeatnamiid rievaduvvon ávkkástallanáššiin, vrd. finnmárkkulága §§ 4 ja 10.	§ 2 Virkeområde Retningslinjene gjelder for saker om endret bruk av meahcci / utmark, jf. finnmarkslovens §§ 4 og 10.
Áššiin gos lea sáhka meahcceeatnamiid ávkkástallanvugiid rievdadeamis, galget stáhta, fylkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddit ja vel Finnmárkkuopmodat árvvoštallat movt rievdadeapmi váikkuha sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii.	I saker om endret bruk av meahcci / utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, samt Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Vuosttaš cealkaga váikkuhusárvvoštallama vuođđun galget leat Sámedikki njuolggadusat.	Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum.
Sámi doaba meahcci ja dán doahpaga dábálaš áddejupmi ii leat seamma go olgoáibmolága (friluftsloven) “ utmark ” doaba.	Den samiske benevnelsen meahcci og den alminnelige forståelsen av dette begrepet er ikke identisk med friluftslovens definisjon av utmark.
Meahcci galgá dáin njuolggadusain áddejuvvot seammaláhkai go doaba “ utmark ” olgoáibmolága 1 §:s.	Meahcci skal i disse retningslinjer forstås på samme måte som utmark i friluftslovens § 1.
Go galgá mearridit goas lea sáhka meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallamis, de ferte juohke áššis árvvoštallat dan, ja earet eará árvvoštallat leat go seamma guovllus ovdal leamaš sisabahkkemat ja doaimmaid, doaimma viidodaga ja hámi ja man guhká doaimmat bohtet bistit.	§ 3 Endret bruk av meahcci / utmark Hva som er å anse for endret bruk av meahcci / utmark må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet hvor blant annet tidligere tiltak i området, tiltakets eller planenes omfang, karakter og varighet må vurderes.
Gaskaboddosaš rievdadusat ja doaimmat, mat mielddisbuktet eanet rieja, earalágan nuoskkideami dahje muosehuhttimiid, sáhttet maid muhtomin rievdadit meahcceávkkástallama.	Også midlertidige disponeringer og tiltak som medfører økt støynivå, annen type forurensning eller forstyrrelser kan under visse omstendigheter medføre endret bruk av meahcci / utmark.
Namuhuvvojit čuvvovaš mearrádusat mat sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama: a. Stáhtalaš, fylkkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddiid mearrádusat mat gusket doaimmaide mehciin dahje mat mielddisbuktet ahte otná meahcceávkkástallan viiddiiduvvo, dego earet eará luoddaráhkadeamit, čáhcádatdulvadeamit, ruvkedoaimmat, viesso / viste- ja bartahuksemat, biegga- dahje eará sorttat el-fápmo rusttegiid huksemat, dálve ja bievlamádiijaid ráddjen astoáiggi dahje eará ulbmiliid váras, astoáiggevisttiid ja ráhkkanusaid huksemat dahje buot dáid namuhuvvon doaimmaid viiddideamit meahcis.	Vedtak som kan medføre endret bruk av meahcci / utmark i finnmarkslovens forstand: a. Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheters vedtak om tiltak i meahcci / utmark eller utvidelser av eksisterende tiltak slik som blant annet veiutbygginger, utbygginger av vassdrag, bergverksvirksomhet, hus- og hyttebygginger, oppføring av vind- eller annen type kraftverk, fastlegging av løyper og barmarksløyper for fritids- eller andre formål, eller oppføring av fritidsanlegg, eller utvidelser av slike nevnte tiltak i meahcci / utmark.
Plánat mat galget heivehit meahcásteami, nugo fylkkaplána, suohkaniid areála- ja heivehanplánat ja álbmotmehciid dahje eará suodjalanguovlluid ásaheami plánat ja mearrádusat mat gáržžidit dahje eara láhkái hehttejit sámi árbevirolaš ávkkástallama suodjalanguovllus, sáhttet maiddái mielddisbuktit meahcceávkkástallama rievdadeami.	Også planer som regulerer utmarksbruk, herunder blant annet fylkesplaner, kommunenes areal- og reguleringsplaner, samt planer og vedtak om etablering av nasjonalparker eller andre typer verneområder som vil medføre at samisk tradisjonell bruk innskrenkes eller på andre måter hindres innenfor verneområdet, kan medføre endret bruk.
Vuolláičála: _________________ / _________________ b.. Finnmárkkuopmodaga mearrádusat mat gusket eanan- ja meahcceriggodagaid vuovdimii dahje láiguheapmái iešguđet ulbmiliid váras, dego viesso / viste- ja bartahuksemat, bieggamillorusttegat, čáhcádagaid láiguheapmi el-fápmobuvttádeapmái, rievdadusat vuovdehálddašeami oktavuođas, suodjalanmearrádusat, ja vel lobit eananeaiggáda minerálaid roggamiidda ja bohkamii.	b. Finnmarkseiendommens vedtak om blant annet salg, bortfeste eller bortleie av grunn eller rettigheter til grunn i meahcci / utmark til ulike formål, slik som hus- og hytteformål, vindkraftverk, bortleie av vassdrag til energiproduksjon, bruksendringer i forbindelse med skogsforvaltning, vernevedtak, samt tillatelser til undersøkelse og drift av ikke-mutbare mineraler.
Maiddái eará lobit maid eananeaiggát Finnmárkkoopmodat sáhttá addit, sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama, nugo de go addojuvvo lohpi nuppástuhttet šattuid ja meahcceduovdagiid gilvima ja čuollama bokte.	Også andre tillatelser som Finnmarkseiendommen kan gi i kraft av sin grunneierposisjon vil kunne medføre endret bruk av utmark, slik som tillatelser til å foreta endringer i vegetasjon og naturformasjonene gjennom nydyrking, beplantning og hogst.
Rievdadusat mat gusket árbevirolaš ávkkástallamii, eai mielddisbuvtte dábálaččat rievdaduvvon ávkkástallama dáid njuolggadusaid vuođul, jus rievdadusat dahje doaimmat eai mielddisbuvtte eanet meahccejohtolaga dahje earaládje leat mearkkašáhtti vahágin dahje hehttehussan eará meahcceávkkástalliide, geahča muđui 4. § 3. lađđasa maŋimus čouggá.	Endringer innenfor tradisjonell høsting og bruk av meahcci / utmark er ikke å anse som endret bruk av utmark, forutsatt at endringene eller tiltakene ikke medfører vesentlig økning i menneskelig aktivitet eller andre vesentlige ulemper eller hindringer for andre brukere av områdene, se for øvrig § 4 3. ledd siste pkt. § 4 Hovedregler for vurderingen Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv, så skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci / utmark.
§ 4 Árvvoštallama njuolggadusat	Respekt for og hensyntagen til samenes
Galgá gudnijahttet ja vuhtiiváldit sámiid árbevirolaš máhtu ja meahcceipmárdusa ja dákkár máhttu galgá leat guovddáš vuođđun árvvoštallamii.	Sign: _________________ / _________________ tradisjonelle kunnskaper knyttet til bruken av meahcci / utmark skal være en sentral del av grunnlaget for vurderingen.
Go lea áigumin čađahit juogalágan doaimma, de ferte dan vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin leat juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas lea sin meahcásteapmái.	Tiltaket som vurderes gjennomført må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken.
Galgá earenoamážit vuhtiiváldit makkár njuolggo dahje gaskkalaš váikkuhusat doaimmas šaddet sámi árbevirolaš meahcceávkkástallamii dahje luondduriggodagaid geavaheapmái dan guovllus, dan oktavuođas galgá geahččat makkár vahágiid doaibma iešalddis dagaha ja makkár eará heajos lassiváikkuhusat dan čuvvot.	Det skal tas særlig hensyn til hvilke direkte og indirekte virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene, herunder følgeskader og andre negative ringvirkninger.
Go lea gažaldat das, ahte lea go dain njuolggádusain sáhka árbevirolaš ávkkástallamis, de galgá árvvoštallat ávkkástallojuvvo go árbevirolaš vuogi mielde, earet eará ferte iskat man guhká ávkkástallan lea doaimmahuvvon ja mainna lágiin dat lea doaimmahuvvon.	I bedømmelsen av om det foreligger tradisjonell bruk etter disse retningslinjene skal det vurderes om bruken skjer på en tradisjonell måte, herunder må brukens varighet og karakter vurderes.
Vaikko vel ávkkástallanvuohki leage ođasmahttojuvvon teknihkalaš ja ekonomalaš ovdáneami sivas, de dat liikká sáhttá leat árbevirolaš ávkkástallanvuohki.	At en bruksmåte er tradisjonell utelukker ikke at bruken kan ha blitt tilpasset til den tekniske og økonomiske utviklingen.
Vuođđun galgá biddjojuvvot ahte maiddái smávva doaibmabijut sáhttet dagahit mearkkašahtti vahága ja hedjonahttit sámi meahcceávkkástallama ceavzilvuođa.	Det skal legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for samisk bruk av meahcci / utmark.
Erenoamážit galgá váldit vuhtii ovdalis ja eará áigeguovdilis doaibmabijuid seamma ávkkástallanguovllus, ja makkár váikkuhusat dáin doaibmabijuin oktiibuot lea sámi beroštusaide.	Det skal særlig tas hensyn til tidligere og andre aktuelle tiltak i samme bruksområde, og den samlede effekten slike tiltak har for samiske interesser.
Go árvvoštallá váikkuhusaid sámi kultuvrii jna., de galgá sámi meahcceávkkástalliid árbevirolaš máhttu deattuhuvvot.	Ved vurderingen av virkningen for samisk kultur m.v. skal det legges vekt på den tradisjonelle kunnskapen de samiske utmarksbrukerne besitter.
Árvvoštallan galgá iskat makkár váikkuhusat šáddet meahccebirrasii, makkár sosiála ja kultuvrralaš váikkuhusat šaddet ollislaš sámi kultuvrii guoskevaš guovllus, erenoamážit váikkuhusaid sámi árbevirolaš ealáhusaide, meahcásteapmái ja báikegottiide.	§5Virkninger for samisk kultur Virkningene for det fysiske miljøet samt de sosiale og kulturelle konsekvensene for den samiske kulturen i det aktuelle området som helhet, inkludert de særlige virkningene for tradisjonelle samiske næringer og utmarksbruk og lokalsamfunn, skal utgjøre grunnlaget for vurderingene.
Galga árvvoštallat mot doaibma dahje plána váikkuha sámi kultturárbái.	Det skal vurderes hvilke virkninger tiltaket eller planen får for samisk kulturarv.
Galgá erenoamážit vuhtiiváldit ahte doaibma dahje plána ii galgga gudnehuhttet dahje čuohcat billistanláhkái sámi bassi báikkiide, hávdesajiide dahje eará báikkiide main lea earenoamáš kulturhistorjjálaš árvu.	Det skal særlig tas hensyn til at tiltak eller planer ikke skal krenke eller virke ødeleggende for samiske hellige steder, gravplasser og andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning.
§6 V áikkuhusat árbevirolaš sámi boazodollui	§6Virkninger for tradisjonell samisk reindrift Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for reindriftens arealbruk.
Galgá garrasit deattuhit makkár váikkuhusat mearrádusas leat boazodoalu eanageavaheapmái, earenoamážit galget čilgejuvvot dat guovllut mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ceavzilis boazodollui, nugo earet eará johtolagat, johtingeainnut, guottet- ja ragatbáikkit, bálgan- dahje livvasajit, njuovadan-	Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for en bærekraftig reindrift slik som blant annet; flytteleier, trekkveier, kalvings- og brunstområder, luftings- eller rasteområder, slakte- og merkeplasser, høst- og vinterbeiter, vår- og sommerbeiter, herunder områder av særverdi for reindriften, vektlegges sterkt.
Galgá árvvoštallojuvvot sáhttá go doaibmabidju dahje plána dagahit earalágan jođihanvuogi, mii sáhttá leat stuora vahágin boazodollui.	Det skal vurderes om tiltaket eller planen vil kunne medføre endringer i driftsmønsteret som vil være til betydelig skade for reindriften.
Johtingeaidnun rehkenastejuvvojhit maid bissovaččat ásahuvvon báikkit gos bidjá bohccuid fievrredeapmái, ja gos fas luoitá bohccuid.	Som flyttlei regnes også faste inn- og avlastningsplasser for transport av rein.
Galgá garrasit deattuhit deastta boazodoalu vejolašvuhtii beassat friija doaimmahit boazodoalu ja johtalit bohccuiguin dain guovlluin gos boazu lobálaččat beassá vádjolit, ja deastta ain ávkkástallat árbevirolaš guovlluin nu mo namuhuvvon vuosttaš teakstaoasis.	Hensynet til reindriftens adgang til å uhindret drive og forflytte rein i de deler av beiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes, samt hensynet til fortsatt bruk av tradisjonelle områder som nevnt i første avsnitt, skal vektlegges sterkt.
Go galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat leat boazodullui, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama ja boazodoalu erenoamáš doaibmanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun go árvvoštallet váikkuhusaid.	Ved vurderinger av virkningene for reindriften skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig vektlegge den sedvanlige bruken og de særlige driftsmåtene for reindriften i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene.
§ 7 Váikkuhusat árbevirolaš sámi meahcásteapmái	§ 7 Virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for utmarksbrukeres og bygdefolks arealbruk.
Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas leat meahcásteddjiide ja giliolbmuid guovlluid geavaheapmái ja ávkkástallamii. Earenoamážit galgá váikkuhusaid garrasit deattuhit guovlluin mat leat dárbbašlaččat bisuhit ceavzilis sámi meahcásteami nugo earet eará; movt gilit árbevirolaččat leat geavahan lagasguovlluid ja lagas mehciid, nugo bivdin ja bivdobáikkit, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja galgá maid čielggadit movt sii earaládje leat ávkkástallan ja ožžon birgejumi luondduriggodagain.	Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for bærekraftig samisk utmarksbruk slik som blant annet; bygders tradisjonelle nær- og bruksområder, herunder jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses- og høstingsområder, vektlegges sterkt.
Deasta sámi meahcceávkkástallaid árbevirolaš meahcceriggodagaid ávkkástallan dain guovlluin gos sii árbevirolaččat lea ávkkástallan meahcceriggodaid, galgá garrasit deattuhuvvot.	Sign: _________________ / _________________ Hensynet til samiske utmarksbrukeres tradisjonelle bruk og høsting av utmarksressursene i områder som de tradisjonelt har brukt, skal vektlegges sterkt.
Seamma láhkai galgá garrasit deattuhit ahte doaibmabijut mat mielddisbuktet lagaš- ja ávkkástallanguovlluid mearkkašahtti háldogáržžidemiid báikegotteolbmuide, lotnolasealáhusaid doaimmaheaddjiide ja earáide geat doaimmahit árbevirolaš sámi meahcceávkkástallama, sáhttet hedjonahttit sin eallinvuođu, ja hehttet sin kulturdoaimmaheami.	På samme måte skal det vektlegges sterkt at tiltak som medfører vesentlige rådighetsinnskrenkninger for nær- og bruksområdene til bygdefolk, kombinasjonsbrukere og andre som utøver tradisjonell samisk utmarksbruk, vil kunne svekke disses livsgrunnlag, og hindre deres utøvelse av sin kultur.
Berre maid garrasit deattuhit dan ahte dahket go doaibmabijut, omd. árbevirolaš ávkkástallanguovlluid suodjaleapmi, vejolažžan joatkit árbevirolaš meahcceávkkástallama.	Det bør også vektlegges sterkt om tiltak som f.eks vern av tradisjonelle bruksområder vil tillate at tradisjonell bruk og høsting får fortsette.
Seamma gusto maid sámi árbevirolaš ealáhusdoaimmaheaddjiid guovlluide, vrd. 8. §.	Det samme gjelder for områder for samiske tradisjonelle næringsutøvere jf. §8.
Go árvvoštallá váikkuhusaid meahcceávkkástalliide, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidja dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii.	Ved vurderinger av virkningene for utmarksbrukere skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig vektlegge den sedvanlige bruken, og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene.
Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas leat árbevirolaš meahcceealáhusaide dahje lotnolasealáhusaide, eanandollui, šibitdollui ja maiddái eará árbevirolaš ealáhusvugiide.	§8Virkninger for tradisjonelle samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for tradisjonelle utmarksnæringer eller kombinasjonsnæringer, jordbruk, bufehold samt andre tradisjonelle næringsformer.
Galgá garrasit deattuhit váikkuhusaid dakkár guovlluin mat leat dárbbašlaččat diekkár ealáhusaid ceavzimii, nugo earet eará; meahcásteddjiid dahje lotnolasealáhusabargiid árbevirolaš eanageavahanvugiid, dan vuolde bivdoguovllut, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja movt sii earaládje leat atnán ávkki ja geavahan luondduvalljodagaid. Eanandolliid árbevirolaš eanageavahanguovllut, dan vuolde šibihiid guohtuneatnamat, meahcceláddjenbáikkit, vuovdedoallu, johtingeainnut ja bálgát.	Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for slike næringers bærekraft, slik som blant annet; utmarks- eller kombinasjonsutøveres tradisjonelle bruksområder, herunder jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses- og høstingsområder, jordbrukernes tradisjonelle bruksområder, herunder beitearealer i utmark for bufe, utmarksslåtter, skogbruk, trekkveier og stier, vektlegges sterkt.
Go árvvoštallá váikkuhusaid sámi ealáhusvugiide, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii.	Ved vurderinger av virkningene for de samiske næringsformene skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig legge vekt på den sedvanlige bruken og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene.
§ 9 Váikkuhusat sámi servodateallimii, eallinvugiide ja sámi ealáhusaide	§ 9 Virkninger for samisk samfunnsliv, levemåter og samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk samfunnsliv, herunder samiske næringer, levemåter, bosetting og organisasjonsliv.
§ 10 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searvat mearridanprosessii	§ 10 Berørte samiske interessers aktive deltakelse i beslutningsprosessen Som et ledd i opplysningen av saken etter gjeldende forvaltningsprinsipper bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig ta hensyn til følgende: a) Offentlige myndigheter samt Finnmarkseiendommen bør som et ledd i opplysningen av saken innhente både skriftlige og muntlige uttalelser som vil bidra til å klarlegge virkningene av de planlagte arealdisponeringene eller planene.
Lea deaŧalaš ahte guoskevaš bealit ožžot relevánta ja áigeguovdilastojuvvon dieđuid plánejuvvon doaibmabijuid birra.	Det er viktig at berørte parter får tilgang til relevant og oppdatert informasjon om planlagte tiltak.
b.) Lea deaŧlaš ahte iešguđet sámi beroštusat mat bohtet ovdan, nu árrat go vejolaš searvvahuvvojit aktiivvalaččat.	b) Det er viktig at de ulike samiske interessene som gjør seg gjeldende så tidlig som mulig aktivt involveres.
Guđe beroštusain galgá viežžat cealkámušaid mearrádusa ráhkkanettiin, ferte mearridit konkrehta árvvoštallama vuođul.	Hvilke interesser som det skal innhentes uttalelser fra mv. ved forberedelsen av vedtaket, må avgjøres ut fra en konkret vurdering.
c) Áššiin mat sáhttet váikkuhit boazodollui, berre viežžat cealkámušaid jna. guovllustivrras, orohagas / orohagain, boazosiiddain, bearrašiin / doaluin, ja eaŋkilolbmuin maidda mearrádus sáhttá guoskat.	c) I saker som vil kunne ha virkninger for reindrift bør det innhentes uttalelser mv. fra områdestyret, distriktet / distriktene, reindriftssiidaer, familier / driftsenheter, og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket.
d) Áššiin mat sáhttet váikkuhit lotnolasealáhusaide, árbevirolaš meahcásteapmái, eanandollui, šibitdollui dahje eará meahcceberoštumiide, berre viežžat cealkámušaid jna. meahcceservviin, giliservviin ja eará servviin, sávzaguohtonservviin, bivdo- ja guoslástanservviin ja eará berošteaddji organisašuvnnain dahje ovttadagain, ja siiddain, bearrašiin ja eaŋkilolbmuin maidda mearrádus sáhttá guoskat.	d) I saker som vil kunne ha virkninger for kombinasjonsnæringer, tradisjonell utmarksbruk, jordbruk, bufehold eller andre utmarksinteresser bør det innhentes uttalelser mv. fra utmarkslag, bygdelag og foreninger, sauebeitelag, jeger- og fiskeforeninger og andre interesseorganisasjoner eller sammenslutninger, samt siidaer, familier og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket.
e) Sámi bealálaččat berrejit beassat geavahit sámegiela gulahallangiellan.	e) Samiske parter bør få benytte samisk som kommunikasjonsspråk.
Dát guoská sihke čálalaš dieđuid ovddideapmái ja maiddái njálmmálaš čilgehusaide.	Dette gjelder både fremleggelse av skriftlige innspill og muntlige forklaringer.
f) Almmolaš eisveválddit ja Finnmárkkuopmodat berrejit ášši ráhkkanahttinbargguin earenoamážit láhčit dili nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusa bargit dahje earát geat guhkit áiggiid orrot ja barget mehciin, duohtavuođas galget sáhttit searvat ja buktit cealkámuša áššái.	Sign: _________________ / _________________ f) Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen bør ved saksforberedelsen særlig legge til rette for at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift eller andre som befinner seg i meahcci / utmark over lengre perioder, skal ha en reell mulighet til å få deltatt og uttalt seg i saken.
§ 11 Gáibádusat vuođustussii	§ 11 Krav til begrunnelse Som et ledd i begrunnelsen av vedtak i samsvar med gjeldende forvaltningsregler bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen redegjøre for hvordan virkningene for samisk kultur mv. har vært vurdert, hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, på hvilken måte alternativer er vurdert, og om det er vurdert å stille vilkår med sikte på å særlig sikre naturgrunnlaget for samisk kultur mv..
Berre maid almmuhuvvot geat dat leat buktán cealkámušaid ja čilgejumiid ja muđui leamaš mielde áššeráhkkaneamis iešguđet sámi beroštusaid bealis.	Det bør også redegjøres for hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og forøvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av ulike samiske interesser.
§ 12 Sámedikki cealkámus	§ 12 Sametingets uttalelse Sametinget har etter eget initiativ rett til å avgi uttalelse i konkrete saker når det finner det nødvendig.
§ 13 Loahpalaš njuolggadusai fápmui boahtin ja mearrideapmi	§ 13 Ikrafttredelse og fastleggelse av endelige retningslinjer Retningslinjene trer i kraft 1.7.2006, og gjelder frem til de endelige retningslinjene blir fastsatt, likevel ikke utover 1.7.2007.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 41 čoahkis.	Av 43 representanter var 41 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Ealáhus- ja kulturlávdegotti evttohus 1 gessojuvvui ruovttoluotta.	ŽNærings- og kulturkomiteens forslag 1 ble trukket.
Evttohus 2 ja 3 biddjojuvvojedje vuostálagaid.	ŽForslagene 2 og 3 ble satt opp mot hverandre.
Evttohus 3 mearriduvvui 23 jienain 18 jiena vuostá mat dorjo evttohus 2.	Forslag 3 ble vedtatt med 23 stemmer mot 18 stemmer som ble avgitt for forslag 2.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
10 Willy Ørnebakk 11 Randi A. Skum 12 Inger Jørstad 13 Ann-Mari Thomassen 14 Josef Vedhugnes 15 Johan Mikkel Sara 16 Klemet Erland Hætta 17 Henrik Eriksen 18 Jánoš Trosten 19 Jørn Are Gaski 20 Lene Hansen 21 Egil Olli 22 Terje Tretnes 23 Anne Dalheim 24 Gunn-Britt Retter 25 Marianne Balto Henriksen 26 Olaf Eliassen 27 Jarle Jonassen 28 Klemet Erland Hætta 29 Klemet Erland Hætta, áššejođiheaddji Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii	Sign: _________________ / _________________ Terje TretnesPer Ivar Henriksen Jørn Are Gaski Josef Vedhugnes Terje Tretnes Klemet Erland Hætta, til forretningsorden Toril BakkenPer Edvin Varsi Klemet Erland Hætta Terje Tretnes Toril Bakken Olaf EliassenWilly Ørnebakk Klemet Erland Hætta Per Edvin Varsi Olaf Eliassen Per Andersen BæhrJánoš Trosten Willy Ørnebakk Toril Bakken Per Andersen Bæhr Marianne Balto Henriksen Klemet Erland Hætta, til forretningsorden Marianne Balto Henriksen, til forretningsorden Klemet Erland Hætta, til forretningsorden Josef Vedhugnes, til forretningsorden Aili Keskitalo 10 Willy Ørnebakk 11 Randi A. Skum 12 Inger Jørstad 13 Ann-Mari Thomassen 14 Josef Vedhugnes 15 Johan Mikkel Sara 16 Klemet Erland Hætta 17 Henrik Eriksen 18 Jánoš Trosten 19 Jørn Are Gaski 20 Lene Hansen 21 Egil Olli 22 Terje Tretnes 23 Anne Dalheim 24 Gunn-Britt Retter 25 Marianne Balto Henriksen 26 Olaf Eliassen 27 Jarle Jonassen 28 Klemet Erland Hætta 29 Klemet Erland Hætta Jánoš Trosten, til forretningsorden
I. Sámediggi oaivvilda ahte gaskaboddasaš njuolggadusat finnmárkkulága várás leat áibbas deaŧalaččat sihkkarastimis sámi beroštusaid go finnmárkkuláhka boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2006 rájes dassážiigo bistevaš njuolggadusat ásahuvvojit.	Sign: _________________ / _________________ I. Sametinget er av den oppfatning at midlertidige retningslinjer for finnmarksloven er avgjørende for å sikre samiske interesser når finnmarksloven trer i kraft den 1. juli 2006 og fram til permanente retningslinjer er etablert.
Sámediggi áigu meannudit bistevaš njuolggadusevttohusa maŋŋágo vuđolaš gulaskuddanproseassa, nu mo Sámediggeráđđi evttoha, lea čađahuvvon.	Sametinget vil behandle forslag til permanente retningslinjer etter at en grundig høringsprosess, slik Sametingsrådet foreslår, er gjennomført.
Bistevaš njuolggadusat mearriduvvojit sorjankeahtes vuođu alde, mas buot vuiggaduvvon bealit galget sáhttit gozihuvvot.	De permanente retningslinjene vil bli fastsatt på fritt grunnlag, hvor alle berettigede hensyn skal kunne ivaretas.
Sámediggi oaidná čielgasit dan mearkkašumi ja ávkki mii lea viiddes, álbmotlaš ja demokráhtalaš gulaskuddanproseassas bistevaš njuolggadusaid hábmema oktavuođas.	Sametinget ser klart betydningen og nytten av en bred, folkelig og demokratisk høringsprosess omkring utformingen av de permanente retningslinjene.
njuolggadusaid lobálašvuohta, ja álbmoga njuolggadusaid sisdoalu áddejupmi ja dohkkeheapmi, eaktuda ahte dieđut leat fidnemis ja ahte lea váikkuhanvejolašvuohta.	Retningslinjenes legitimitet, og befolkningens forståelse av og aksept for innholdet i dem, forutsetter tilgang til informasjon og mulighet for påvirkning.
Danne áigu Sámediggi erenoamážit deattuhit rabas ja searvadahtti proseassa Finnmárkku fylkka meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiid bistevaš njuolggadusaid oktavuođas.	Sametinget vil derfor særlig vektlegge en åpen og inkluderende prosess i utformingen av permanente retningslinjer for endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke.
Buot beallálaččat geat háliidit buktit evttohusaid, ávžžuhuvvojit searvat árjjalaččat dán bargui.	Alle parter som ønsker å komme med innspill oppfordres til å delta aktivt i dette arbeidet.
II.	II.
Sámediggi mearrida čuvvovaš gaskaboddosaš njuolggadusaid meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiide, vrd. finnmárkkulága 4. §:	Sametinget fastsetter følgende midlertidige retningslinjer for endret bruk av meahcci / utmark, jf. finnmarkslovens § 4:
Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, boazodoalu, meahcásteami, ealáhusaid ja servodateallima vuođu Finnmárkku fylkkas.	§ 1 Formål Retningslinjenes formål er å bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv i Finnmark fylke.
Njuolggadusat galget doarjut ja nannet sámi kultuvrra, árbevirolaš ealáhusaid ja meahcásteami ja servodateallima ceavzilis ovdáneami, sápmelaččaid iežaset árvvuid ja oainnuid vuođul.	Retningslinjene skal bidra til å sikre en bærekraftig utvikling for samisk kultur, tradisjonelle næringer og utmarksbruk og samfunnsliv på samenes egne premisser.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Njuolggadusat galget dasa lassin sihkkarastit ahte sámi álbmot beassá searvat ja váikkuhit mearrádusaide mat gusket fylkka eatnamiid ja meahcceriggodagaid hálddašeapmái.	Retningslinjene skal også bidra til å styrke det samiske folks aktive deltakelse i beslutninger vedrørende disponeringene av grunn og naturressurser i fylket.
Njuolggadusat galget geavahuvvot áššiin meahcceeatnamiid rievaduvvon ávkkástallanáššiin, vrd. finnmárkkulága §§ 4 ja 10.	§ 2 Virkeområde Retningslinjene gjelder for saker om endret bruk av meahcci / utmark, jf. finnmarkslovens §§ 4 og 10.
Áššiin gos lea sáhka meahcceeatnamiid ávkkástallanvugiid rievdadeamis, galget stáhta, fylkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddit ja vel Finnmárkkuopmodat árvvoštallat movt rievdadeapmi váikkuha sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii.	I saker om endret bruk av meahcci / utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, samt Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Vuosttaš cealkaga váikkuhusárvvoštallama vuođđun galget leat Sámedikki njuolggadusat.	Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum.
Sámi doaba meahcci ja dán doahpaga dábálaš áddejupmi ii leat seamma go olgoáibmolága (friluftsloven) “ utmark ” doaba.	Den samiske benevnelsen meahcci og den alminnelige forståelsen av dette begrepet er ikke identisk med friluftslovens definisjon av utmark.
Meahcci galgá dáin njuolggadusain áddejuvvot seammaláhkai go doaba “ utmark ” olgoáibmolága 1 §:s.	Meahcci skal i disse retningslinjer forstås på samme måte som utmark i friluftslovens § 1.
Go galgá mearridit goas lea sáhka meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallamis, de ferte juohke áššis árvvoštallat dan, ja earet eará árvvoštallat leat go seamma guovllus ovdal leamaš sisabahkkemat ja doaimmaid, doaimma viidodaga ja hámi ja man guhká doaimmat bohtet bistit.	§ 3 Endret bruk av meahcci / utmark Hva som er å anse for endret bruk av meahcci / utmark må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet hvor blant annet tidligere tiltak i området, tiltakets eller planenes omfang, karakter og varighet må vurderes.
Gaskaboddosaš rievdadusat ja doaimmat, mat mielddisbuktet eanet rieja, earalágan nuoskkideami dahje muosehuhttimiid, sáhttet maid muhtomin rievdadit meahcceávkkástallama.	Også midlertidige disponeringer og tiltak som medfører økt støynivå, annen type forurensning eller forstyrrelser kan under visse omstendigheter medføre endret bruk av meahcci / utmark.
Namuhuvvojit čuvvovaš mearrádusat mat sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama: a. Stáhtalaš, fylkkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddiid mearrádusat mat gusket doaimmaide mehciin dahje mat mielddisbuktet ahte otná meahcceávkkástallan viiddiiduvvo, dego earet eará luoddaráhkadeamit, čáhcádatdulvadeamit, ruvkedoaimmat, viesso / viste- ja bartahuksemat, biegga- dahje eará sorttat el-fápmo rusttegiid huksemat, dálve ja bievlamádiijaid ráddjen astoáiggi dahje eará ulbmiliid váras, astoáiggevisttiid ja ráhkkanusaid huksemat dahje buot dáid namuhuvvon doaimmaid viiddideamit meahcis.	Vedtak som kan medføre endret bruk av meahcci / utmark i finnmarkslovens forstand: a. Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheters vedtak om tiltak i meahcci / utmark eller utvidelser av eksisterende tiltak slik som blant annet veiutbygginger, utbygginger av vassdrag, bergverksvirksomhet, hus- og hyttebygginger, oppføring av vind- eller annen type kraftverk, fastlegging av løyper og barmarksløyper for fritids- eller andre formål, eller oppføring av fritidsanlegg, eller utvidelser av slike nevnte tiltak i meahcci / utmark.
Plánat mat galget heivehit meahcásteami, nugo fylkkaplána, suohkaniid areála- ja heivehanplánat ja álbmotmehciid dahje eará suodjalanguovlluid ásaheami plánat ja mearrádusat mat gáržžidit dahje eara láhkái hehttejit sámi árbevirolaš ávkkástallama suodjalanguovllus, sáhttit maiddái mielddisbuktit meahcceávkkástallama rievdadeami.	Også planer som regulerer utmarksbruk, herunder blant annet fylkesplaner, kommunenes areal- og reguleringsplaner, samt planer og vedtak
b..	b.
Finnmárkkuopmodaga mearrádusat mat gusket eanan- ja meahcceriggodagaid vuovdimii dahje láiguheapmái iešguđet ulbmiliid váras, dego viesso / viste- ja bartahuksemat, bieggamillorusttegat, čáhcádagaid láiguheapmi el-fápmobuvttádeapmái, rievdadusat vuovdehálddašeami oktavuođas, suodjalanmearrádusat, ja vel lobit eananeaiggáda minerálaid roggamiidda ja bohkamii.	Finnmarkseiendommens vedtak om blant annet salg, bortfeste eller bortleie av grunn eller rettigheter til grunn i meahcci / utmark til ulike formål, slik som hus- og hytteformål, vindkraftverk, bortleie av vassdrag til energiproduksjon, bruksendringer i forbindelse med skogsforvaltning, vernevedtak, samt tillatelser til undersøkelse og drift av ikke-mutbare mineraler.
Maiddái eará lobit maid eananeaiggát Finnmárkkoopmodat sáhttá addit, sáhttet rievdadit meahcceávkkástallama, nugo de go addojuvvo lohpi nuppástuhttet šattuid ja meahcceduovdagiid gilvima ja čuollama bokte.	Også andre tillatelser som Finnmarkseiendommen kan gi i kraft av sin grunneierposisjon vil kunne medføre endret bruk av utmark, slik som tillatelser til å foreta endringer i vegetasjon og naturformasjonene gjennom nydyrking, beplantning og hogst.
Rievdadusat mat gusket árbevirolaš ávkkástallamii, eai mielddisbuvtte dábálaččat rievdaduvvon ávkkástallama dáid njuolggadusaid vuođul, jus rievdadusat dahje doaimmat eai mielddisbuvtte eanet meahccejohtolaga dahje earaládje leat mearkkašáhtti vahágin dahje hehttehussan eará meahcceávkkástalliide, geahča muđui 4. § 3. lađđasa maŋimus čouggá.	Endringer innenfor tradisjonell høsting og bruk av meahcci / utmark er ikke å anse som endret bruk av utmark, forutsatt at endringene eller tiltakene ikke medfører vesentlig økning i menneskelig aktivitet eller andre vesentlige ulemper eller hindringer for andre brukere av områdene, se for øvrig § 4 3. ledd siste pkt.
§ 4 Árvvoštallama njuolggadusat	§ 4 Hovedregler for vurderingen Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv, så skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci / utmark.
Galgá gudnijahttet ja vuhtiiváldit sámiid árbevirolaš máhtu ja meahcceipmárdusa ja dákkár máhttu galgá leat guovddáš vuođđun árvvoštallamii.	Respekt for og hensyntagen til samenes tradisjonelle kunnskaper knyttet til bruken av meahcci / utmark skal være en sentral del av grunnlaget for vurderingen.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Go lea áigumin čađahit juogalágan doaimma, de ferte dan vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin leat juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas lea sin meahcásteapmái.	Tiltaket som vurderes gjennomført må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken.
Galgá earenoamážit vuhtiiváldit makkár njuolggo dahje gaskkalaš váikkuhusat doaimmas šaddet sámi árbevirolaš meahcceávkkástallamii dahje luondduriggodagaid geavaheapmái dan guovllus, dan oktavuođas galgá geahččat makkár vahágiid doaibma iešalddis dagaha ja makkár eará heajos lassiváikkuhusat dan čuvvot.	Det skal tas særlig hensyn til hvilke direkte og indirekte virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene, herunder følgeskader og andre negative ringvirkninger.
Go lea gažaldat das, ahte lea go dain njuolggádusain sáhka árbevirolaš ávkkástallamis, de galgá árvvoštallat ávkkástallojuvvo go árbevirolaš vuogi mielde, earet eará ferte iskat man guhká ávkkástallan lea doaimmahuvvon ja mainna lágiin dat lea doaimmahuvvon.	I bedømmelsen av om det foreligger tradisjonell bruk etter disse retningslinjene skal det vurderes om bruken skjer på en tradisjonell måte, herunder må brukens varighet og karakter vurderes.
Vaikko vel ávkkástallanvuohki leage ođasmahttojuvvon teknihkalaš ja ekonomalaš ovdáneami sivas, de dat liikká sáhttá leat árbevirolaš ávkkástallanvuohki.	At en bruksmåte er tradisjonell utelukker ikke at bruken kan ha blitt tilpasset til den tekniske og økonomiske utviklingen.
Vuođđun galgá biddjojuvvot ahte maiddái smávva doaibmabijut sáhttet dagahit mearkkašahtti vahága ja hedjonahttit sámi meahcceávkkástallama ceavzilvuođa.	Det skal legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for samisk bruk av meahcci / utmark.
Erenoamážit galgá váldit vuhtii ovdalis ja eará áigeguovdilis doaibmabijui seamma ávkkástallanguovllus, ja makkár váikkuhusat dáin doaibmabijuin oktiibuot lea sámi beroštusaide.	Det skal særlig tas hensyn til tidligere og andre aktuelle tiltak i samme bruksområde, og den samlede effekten slike tiltak har for samiske interesser.
Go árvvoštallá váikkuhusaid sámi kultuvrii jna., de galgá sámi meahcceávkkástalliid árbevirolaš máhttu deattuhuvvot.	Ved vurderingen av virkningen for samisk kultur m.v. skal det legges vekt på den tradisjonelle kunnskapen de samiske utmarksbrukerne besitter.
Árvvoštallan galgá iskat makkár váikkuhusat šáddet meahccebirrasii, makkár sosiála ja kultuvrralaš váikkuhusat šaddet ollislaš sámi kultuvrii guoskevaš guovllus, erenoamážit váikkuhusaid sámi árbevirolaš ealáhusaide, meahcásteapmai ja báikegottiide.	§5Virkninger for samisk kultur Virkningene for det fysiske miljøet samt de sosiale og kulturelle konsekvensene for den samiske kulturen i det aktuelle området som helhet, inkludert de særlige virkningene for tradisjonelle samiske næringer og utmarksbruk og lokalsamfunn, skal utgjøre grunnlaget for vurderingene.
Galga árvvoštallat mot doaibma dahje plána váikkuha sámi kultturárbái.	Det skal vurderes hvilke virkninger tiltaket eller planen får for samisk kulturarv.
Galga erenoamážit vuhtiiváldit ahte doaibma dahje plána ii galgga gudnehuhttet dahje čuohcat billistanláhkái sámi bassi báikkiide, hávdesajiide dahje eará báikkiide main lea earenoamáš kulturhistorjjálaš árvu.	Det skal særlig tas hensyn til at tiltak eller planer ikke skal krenke eller virke ødeleggende for samiske hellige steder, gravplasser og andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning.
§6 V áikkuhusat árbevirolaš sámi boazodollui	§6Virkninger for tradisjonell samisk reindrift Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for reindriftens arealbruk.
Galgá garrasit deattuhit makkár váikkuhusat mearrádusas leat boazodoalu eanageavaheapmái, earenoamážit galget čilgejuvvot dat guovllut mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ceavzilis boazodollui, nugo earet eará johtolagat, johtingeainnut, guottet- ja ragatbáikkit, bálgan- dahje livvasajit, njuovadan- ja mearkunbáikkit, čakča- ja dálveguohtumat, giđđa-ja geasseguohtoneatnamat, daid vuolde maid guovllut main lea earenoamáš árvu boazodollui.	Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for en bærekraftig reindrift slik som blant annet; flytteleier, trekkveier, kalvings- og brunstområder, luftings- eller rasteområder, slakte- og merkeplasser, høst- og vinterbeiter, vår- og sommerbeiter, herunder områder av særverdi for reindriften, vektlegges sterkt.
Galgá árvvoštallojuvvot sáhttá go doaibmabidju dahje plána dagahit earalágan jođihanvuogi, mii sáhttá leat stuora vahágin boazodollui.	Sign: _________________ / _________________ til betydelig skade for reindriften.
Johtingeaidnun rehkenastejuvvojhit maid bissovaččat ásahuvvon báikkit gos bidjá bohccuid fievrredeapmái, ja gos fas luoitá bohccuid.	Som flyttlei regnes også faste inn- og avlastningsplasser for transport av rein.
Galgá garrasit deattuhit deastta boazodoalu vejolašvuhtii beassat friija doaimmahit boazodoalu ja johtalit bohccuiguin dain guovlluin gos boazu lobálaččat beassá vádjolit, ja deastta ain ávkkástallat árbevirolaš guovlluin nu mo namuhuvvon vuosttaš teakstaoasis.	Hensynet til reindriftens adgang til å uhindret drive og forflytte rein i de deler av beiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes, samt hensynet til fortsatt bruk av tradisjonelle områder som nevnt i første avsnitt, skal vektlegges sterkt.
Go galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat leat boazodullui, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama ja boazodoalu erenoamáš doaibmanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun go árvvoštallet váikkuhusaid.	Ved vurderinger av virkningene for reindriften skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig vektlegge den sedvanlige bruken og de særlige driftsmåtene for reindriften i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene.
§ 7 Váikkuhusat árbevirolaš sámi meahcásteapmái	§ 7 Virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for utmarksbrukeres og bygdefolks arealbruk.
Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas leat meahcásteddjiide ja giliolbmuid guovlluid geavaheapmái ja ávkkástallamii. Earenoamážit galgá váikkuhusaid garrasit deattuhit guovlluin mat leat dárbbašlaččat bisuhit ceavzilis sámi meahcásteami nugo earet eará; movt gilit árbevirolaččat leat	Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for bærekraftig samisk utmarksbruk slik som blant annet; bygders tradisjonelle nær- og bruksområder, herunder jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses- og høstingsområder, vektlegges sterkt.
Deasta sámi meahcceávkkástallaid árbevirolaš meahcceriggodagaid ávkkástallan dain guovlluin gos sii árbevirolaččat lea ávkkástallan meahcceriggodaid, galgá garrasit deattuhuvvot.	Hensynet til samiske utmarksbrukeres tradisjonelle bruk og høsting av utmarksressursene i områder som de tradisjonelt har brukt, skal vektlegges sterkt.
Seamma láhkai galgá garrasit deattuhit ahte doaibmabijut mat mielddisbuktet lagaš- ja ávkkástallanguovlluid mearkkašahtti háldogáržžidemiid báikegotteolbmuide, lotnolasealáhusaid doaimmaheaddjiide ja earáide geat doaimmahit árbevirolaš sámi meahcceávkkástallama, sáhttet hedjonahttit sin eallinvuođu, ja hehttet sin kulturdoaimmaheami.	På samme måte skal det vektlegges sterkt at tiltak som medfører vesentlige rådighetsinnskrenkninger for nær- og bruksområdene til bygdefolk, kombinasjonsbrukere og andre som utøver tradisjonell samisk utmarksbruk, vil kunne svekke disses livsgrunnlag, og hindre deres utøvelse av sin kultur.
Berre maid garrasit deattuhit dan ahte dahket go doaibmabijut, omd. árbevirolaš ávkkástallanguovlluid suodjaleapmi, vejolažžan joatkit árbevirolaš meahcceávkkástallama.	Det bør også vektlegges sterkt om tiltak som f.eks vern av tradisjonelle bruksområder vil tillate at tradisjonell bruk og høsting får fortsette.
Seamma gusto maid sámi árbevirolaš ealáhusdoaimmaheaddjiid guovlluide, vrd. 8. §.	Det samme gjelder for områder for samiske tradisjonelle næringsutøvere jf. §8.
Go árvvoštallá váikkuhusaid meahcceávkkástalliide, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii.	Ved vurderinger av virkningene for utmarksbrukere skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig vektlegge den sedvanlige bruken, og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene.
Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas leat árbevirolaš meahcceealáhusaide dahje lotnolasealáhusaide, eanandollui, šibitdollui ja maiddái eará árbevirolaš ealáhusvugiide.	§8Virkninger for tradisjonelle samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for tradisjonelle utmarksnæringer eller kombinasjonsnæringer, jordbruk, bufehold samt andre tradisjonelle næringsformer.
Galgá garrasit deattuhit váikkuhusaid dakkár guovlluin mat leat dárbbašlaččat diekkár ealáhusaid ceavzimii, nugo earet eará; meahcásteddjiid dahje lotnolasealáhusabargiid árbevirolaš eanageavahanvugiid, dan vuolde bivdoguovllut, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja movt sii earaládje leat atnán ávkki ja geavahan luondduvalljodagaid. Eanandolliid árbevirolaš eanageavahanguovllut, dan vuolde šibihiid guohtuneatnamat, meahcceláddjenbáikkit, vuovdedoallu, johtingeainnut ja bálgát.	Særlig må virkningene for områder som anses som nødvendige for slike næringers bærekraft, slik som blant annet; utmarks- eller kombinasjonsutøveres tradisjonelle bruksområder, herunder jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre utnyttelses- og høstingsområder, jordbrukernes tradisjonelle bruksområder, herunder beitearealer i utmark for bufe, utmarksslåtter, skogbruk, trekkveier og stier, vektlegges sterkt.
Go árvvoštallá váikkuhusaid sámi ealáhusvugiide, de galget almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat erenoamážit deattuhit virolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii.	Ved vurderinger av virkningene for de samiske næringsformene skal offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig legge vekt på den sedvanlige bruken og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene.
§ 9 Váikkuhusat sámi servodateallimii, eallinvugiide ja sámi ealáhus aide	§ 9 Virkninger for samisk samfunnsliv, levemåter og samiske næringer Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk samfunnsliv, herunder samiske næringer, levemåter, bosetting og organisasjonsliv.
§ 10 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searvat mearridanprosessii	§ 10 Berørte samiske interessers aktive deltakelse i beslutningsprosessen Som et ledd i opplysningen av saken etter gjeldende forvaltningsprinsipper bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen særlig ta hensyn til følgende: a) Offentlige myndigheter samt Finnmarkseiendommen bør som et ledd i opplysningen av saken innhente både skriftlige og muntlige uttalelser som vil bidra til å klarlegge virkningene av de planlagte arealdisponeringene eller planene.
Lea deaŧalaš ahte guoskevaš bealit ožžot relevánta ja áigeguovdilastojuvvon dieđuid plánejuvvon doaibmabijuid birra.	Det er viktig at berørte parter får tilgang til relevant og oppdatert informasjon om planlagte tiltak.
b.) Lea deaŧlaš ahte iešguđet sámi beroštusat mat bohtet ovdan, nu árrat go vejolaš searvvahuvvojit aktiivvalaččat.	Sign: _________________ / _________________ involveres.
Guđe beroštusain galgá viežžat cealkámušaid mearrádusa ráhkkanettiin, ferte mearridit konkrehta árvvoštallama vuođul.	Hvilke interesser som det skal innhentes uttalelser fra mv. ved forberedelsen av vedtaket, må avgjøres ut fra en konkret vurdering.
c) Áššiin mat sáhttet váikkuhit boazodollui, berre viežžat cealkámušaid jna. guovllustivrras, orohagas / orohagain, boazosiiddain, bearrašiin / doaluin, ja eaŋkilolbmuin maidda mearrádus sáhttá guoskat.	c) I saker som vil kunne ha virkninger for reindrift bør det innhentes uttalelser mv. fra områdestyret, distriktet / distriktene, reindriftssiidaer, familier / driftsenheter, og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket.
d) Áššiin mat sáhttet váikkuhit lotnolasealáhusaide, árbevirolaš meahcásteapmái, eanandollui, šibitdollui dahje eará meahcceberoštumiide, berre viežžat cealkámušaid jna. meahcceservviin, giliservviin ja eará servviin, sávzaguohtonservviin, bivdo- ja guoslástanservviin ja eará berošteaddji	d) I saker som vil kunne ha virkninger for kombinasjonsnæringer, tradisjonell utmarksbruk, jordbruk, bufehold eller andre utmarksinteresser bør det innhentes uttalelser mv. fra utmarkslag, bygdelag og foreninger, sauebeitelag, jeger- og fiskeforeninger og andre interesseorganisasjoner eller sammenslutninger, samt siidaer, familier og enkeltpersoner som vil kunne berøres av vedtaket.
e) Sámi bealálaččat berrejit beassat geavahit sámegiela gulahallangiellan.	e) Samiske parter bør få benytte samisk som kommunikasjonsspråk.
Dát guoská sihke čálalaš dieđuid ovddideapmái ja maiddái njálmmálaš čilgehusaide.	Dette gjelder både fremleggelse av skriftlige innspill og muntlige forklaringer.
f) Almmolaš eisveválddit ja Finnmárkkuopmodat berrejit ášši ráhkkanahttinbargguin earenoamážit láhčit dili nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusa bargit dahje earát geat guhkit áiggiid orrot ja barget mehciin, duohtavuođas galget sáhttit searvat ja buktit cealkámuša áššái.	f) Offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen bør ved saksforberedelsen særlig legge til rette for at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift eller andre som befinner seg i meahcci / utmark over lengre perioder, skal ha en reell mulighet til å få deltatt og uttalt seg i saken.
§ 11 Gáibádusat vuođustussii	§ 11 Krav til begrunnelse Som et ledd i begrunnelsen av vedtak i samsvar med gjeldende forvaltningsregler bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen redegjøre for hvordan virkningene for samisk kultur mv. har vært vurdert, hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, på hvilken måte alternativer er vurdert, og om det er vurdert å stille vilkår med sikte på å særlig sikre naturgrunnlaget for samisk kultur mv..
Berre maid almmuhuvvot geat dat leat buktán cealkámušaid ja čilgejumiid ja muđui leamaš mielde áššeráhkkaneamis iešguđet sámi beroštusaid bealis.	Det bør også redegjøres for hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og forøvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av ulike samiske interesser.
§ 12 Sámedikki cealkámus	§ 12 Sametingets uttalelse Sametinget har etter eget initiativ rett til å avgi uttalelse i konkrete saker når det finner det nødvendig.
§ 13 Loahpalaš njuolggadusaid fápmui boahtin ja mearrideapmi	§ 13 Ikrafttredelse og fastleggelse av endelige retningslinjer Retningslinjene trer i kraft 1.7.2006, og gjelder frem til de endelige retningslinjene blir fastsatt, likevel ikke utover 1.7.2007.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 01.06.06 dii. 14.40.	Behandlingen av saken ble avsluttet 01.06.06 kl. 14.40.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 24/06	Sak 24/06
Sámedikki jagi 2007 čoahkkinplána	Sametingets møteplan 2007
Politihkalaš dássi Beavi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Čoahkinjođihangoddi 21.04.06 004/06	Møtelederskapet21.04.06004/06
Sámedikki dievasčoahkkin 29.05. – 02.06.06	Sametingets plenum29.05. - 02.02.06
Ášši meannudeapmi álggahuvvui disdaga miessemánu 30. b. 2006 dii. 18.10.	Saken påbegynt tirsdag 30. mai 2006 kl. 18.10
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Čoahkinjođihangotti árvalus Sámediggái:	Møtelederskapets forslag til innstilling overfor plenum:
Sámedikki dievasčoahkkimat 2007:	Sametingets plenumsmøter 2007:
- Uke 09 guovvamánu 26. b. – njukčamánu 02. b. - Uke 21 miessemánu 21. – 25. b. - Uke 39 čakčamánu 24. – 28. b. - Uke 48 skábmamánu 26. – 30. b..	- Uke 09 26. februar – 02. mars
Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2007:	Sametingets komitémøter 2007:
- Uke 07 guovvamánu 12 – 16. b. - Uke 19 miessemánu 07. – 11. b. - Uke 37 čakčamánu 10. – 14. b. - Uke 46 skábmamánu 12. - 16. b..	- Uke 3710. – 14. september
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 40 čoahkis.	Av 43 representanter var 40 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Čoahkkinjođihangotti evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽMøtelederskapets forslag ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámedikki dievasčoahkkimat 2007:	Sametingets plenumsmøter 2007:
- Uke 09 guovvamánu 26. b. – njukčamánu 02. b. - Uke 21 miessemánu 21. – 25. b. - Uke 39 čakčamánu 24. – 28. b. - Uke 48 skábmamánu 26. – 30. b..	- Uke 09 26. februar – 02. mars
Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2007:	Sametingets komitémøter 2007:
- Uke 07 guovvamánu 12 – 16. b. - Uke 19 miessemánu 07. – 11. b. - Uke 37 čakčamánu 10. – 14. b. - Uke 46 skábmamánu 12. - 16. b..	- Uke 3710. – 14. september
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 30.05.06 dii. 18.10.	Behandlingen av saken ble avsluttet 30.05.06 kl. 18.10.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Vuođđogiella: dárogiella	Originalspråk: norsk
Ášši 25/06	Sak 25/06
Váidinorgána nammadeapmi sámi organisašuvnnaid doarjjanjuolggadusaid vuođul	Oppnevning av klageorgan i henhold til retningslinjer for tilskudd til samiske organisasjoner
06/1288	Arkiv
Meannudeamit	Arkivsaksnr..
Politihkalaš dássi Beavi Áššenr	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámedikki valgalávdegoddi 31.05.2006 001/06 Sámedikki dievasčoahkkin 01.06.2006 025/06	Valgkomiteen31.05.06001/06 Sametingets plenum01.06.06025/06
Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga geassemánu 01. b.2006 dii. 09.00.	Saken påbegynt torsdag 01.06.06 kl. 09.00.
I Mildosat	NrDok.
Nr Beavi Geas / Geasa Tihttal	dato Avsender / MottakerTittel
Doarjjanjuolggadusat sámi organisašuvnnaide Sámedikkis mearriduvvon 09.06.1993	Retningslinjer for tilskudd til samiske organisasjoner Fastsatt av Sametinget 09.06.1993
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Válgalávdegotti árvalus:	Valgkomiteens forslag til innstilling:
Sámediggi nammada čuovvovaš váidinorgána mearrádussii mii lea dahkkon sámi organisašuvnnaid doarjjanjuolggadusaid vuođul.	Sametinget oppnevner følgende klagenemnd for vedtak fattet i h. h. t. retningslinjene for tilskudd til samiske organisasjoner.
Henrik Eriksen, jođiheaddji	Henrik Eriksen, leder
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 37 čoahkis.	Av 43 representanter var 37 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Válgalávdegotti evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽValgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
1 John Harald Skum, áššejođiheaddji	1 John Harald Skum, saksordfører
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggi nammada čuovvovaš váidinorgána mearrádussii mii lea dahkkon sámi organisašuvnnaid doarjjanjuolggadusaid vuođul:	Sametinget oppnevner følgende klagenemnd for vedtak fattet i h. h. t. retningslinjene for tilskudd til samiske organisasjoner:
Henrik Eriksen, jođiheaddji Kirsten Appfjell Olaf Eliassen	Henrik Eriksen, leder Kirsten Appfjell Olaf Eliassen
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 01.06.06 dii. 09.05.	Behandlingen av saken ble avsluttet 01.06.06 kl. 09.05.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Samisk
Ášši 26/06	Sak 26/06
Ođđa lahttu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii	Valg av nytt medlem til valgkomiteen og tilskuddstyret
Politikalaš dássi Beavi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Čoahkkinjođihangoddi 29.05.06 Ášši CJ 07/06 Ođđa lahttu válljen válgalávdegoddái ja doarjjastivrii Válggalávdegoddi 31.05.06 002/06 Sámediggi dievasčoahkkin 30.05. - 02.06.06	Møtelederskapet29.05.06007/06 Valgkomiteen31.05.06002/06 Sametingets plenum01.06.06026/06
Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga geassemánu 01. b. 2006 dii. 09.05.	Saken påbegynt torsdag 01. juni 2006 kl. 09.05.
I Mildosat	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Tihttal	Valg av nytt medlem i Sametingets tilskuddsstyre og i Sametingets valgkomite
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Válgalávdegotti árvalus:	Valgkomiteens forslag til innstilling:
Sten Erling Jønsson ii leat šat válgalávdegotti lahttu.	Sten Erling Jønsson går ut som medlem i valgkomiteen.
Josef Vedhugnes válljejuvvo válgalávdegotti ođđa lahttun.	Josef Vedhugnes velges som nytt medlem i valgkomiteen.
Sten Erling Jønsson ii leat šat doarjjastivrra lahttu.	Sten Erling Jønsson går ut som medlem i tilskuddstyret.
Maja Lisa Kappfjell válljejuvvo doarjjastivrra ođđa lahttun.	Maja Lisa Kappfjell velges som nytt medlem i tilskuddstyret.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 39 čoahkis.	Av 43 representanter var 39 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Válgalávdegotti evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽValgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
1 John Harald Skum, áššejođiheaddji	1 John Harald Skum, saksordfører
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sten Erling Jønsson ii leat šat válgalávdegotti lahttu.	Sten Erling Jønsson går ut som medlem i valgkomiteen.
Josef Vedhugnes válljejuvvo válgalávdegotti ođđa lahttun.	Josef Vedhugnes velges som nytt medlem i valgkomiteen.
Sten Erling Jønsson ii leat šat doarjjastivrra lahttu.	Sten Erling Jønsson går ut som medlem i tilskuddstyret.
Maja Lisa Kappfjell válljejuvvo doarjjastivrra ođđa lahttun.	Maja Lisa Kappfjell velges som nytt medlem i tilskuddstyret.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 01.06.06 dii. 09.10.	Behandlingen av saken ble avsluttet 01.06.06 kl. 09.10.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 27/06	Sak 27/06
Spiekasteapmi Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusain	Unntak fra kjørereglene for arbeidet i Sametingets fagkomiteer
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Čoahkinjođihangoddi 31.05.06 008/06	Møtelederskapet31.05.06008/06
Sámedikki dievasčoahkkin 29.05. – 02.06.06	Sametingets plenum30.05. - 2.06.06
Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahku miessemánu 31. b. 2006 dii. 11.00	Saken påbegynt onsdag 31. mai 2006 kl. 11.00
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
30.05.2001 Marianne Balto Henriksen Ohcan spiehkastit Sámedikki fágalávdegottiid bargonjuolggadusain	30.05.06Marianne Balto HenriksenSøknad om dispensasjon fra kjørereglene for arbeidet i Sametingets fagkomiteer
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Čoahkinjođihangotti evttohus:	Møtelederskapets forslag til innstilling
- Sámedikki njuolggadusat Finnmárkku fylkka rievdaduvvon meahccegeavaheami várás - guhkiduvvo	Sametinget setter bestemmelsen i § 6 ut av kraft slik at det gis utsatt frist til å fremme innstilling og forslag i sak 23/06 Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcci (utmark) i Finnmark fylke
Ealáhus- ja kulturlávdegotti áigemearri guhkiduvvo dii. 14.00 rádjái ja eará áirasiid áigemearri guhkiduvvo dii. 20.00 rádjái, 31.05.2006.	Nærings- og kulturkomiteen gis utsatt frist til kl 14.00 og øvrige representanter gis utsatt frist til kl 20.00, 31.05.2006.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 39 čoahkis.	Av 43 representanter var 39 til stede.
Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuoru mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Čoahkkinjođihangotti evttohus hilgojuvvui 18 jienain.	ŽMøtelederskapets forslag ble forkastet med 18 stemmer.
21 jienastedje beali.	21 stemte for.
Sámedikki čoahkkinortnega § 6 mielde galgá leat 2/3 eanetlohku ovdal go Sámediggi sáhttá fámuhuhttit mearrádusa.	I hht. Sametingets forretningsorden § 6 må det 2/3 flertall til for å sette bestemmelsen ut av kraft.
Vuolláičála: _________________ / _________________	Sign: _________________ / _________________
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
Jørn Are Gaski, čoahkkinortnegii Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii 1 Egil Olli	Jørn Are Gaski, til forretningsorden Jánoš Trosten, til forretningsorden 1 Egil Olli
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui gaskavahku miessemánu 31. b. 2006 dii. 11.10.	Behandlingen av saken ble avsluttet 31.05.06 kl. 11.10.
Vuolláičála: _________________ / _________________ Vuolláičállit leat lohkan čoahkkingirjji ja duođaštit ahte čállojuvvon mearrádusat leat nu movt Sámediggi lea mearridan.	Sign: _________________ / _________________