dc2007-2.pdf.xml

Sámedikki dievasčoahkkin Čoahkkingirji 02/07	Sametingets plenum
Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00	Møtebok 02/07
Áigi: 22.05.07 – 25.05.07 Báiki: Kárášjohka	Tid: 22.05.07 - 25.05.07 Sted: Karasjok
Áššelistu	Saksnr. Sakstittel
013/07 Vuođđudeapmi 014/07 Sámediggeráđđi doaibmađiedahus Sámedikki čoahkkinortnega § 20 vuođul 015/07 Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul 016/07 Ođđa áššiid dieđiheapmi Sámedikki čoahkkinortnega § 4 vuođul 017/07 Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus 018/07 Sámedikki jagi 2008 čoahkkinplána 019/07 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2007 020/07 Sámedikki dorajjastivra raporta 2006 021/07 Sd.dieđ.nr. 21 (2006-2007) - Bivdofatnasiid strukturpolitihkka 022/07 Oahpahusa prinsihpat Máhttolokten-Sámi oahppoplánabuktosis 023/07 Sámedikki njuolggadusat finnmárkkulága § 4 vuođul 024/07 Plána ja huksenláhka 025/07 Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddi - ođđa lahtu nammadeapmi 026/07 Duodjeealáhusa váldošiehtadusa rievdadus 027/07 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren	013/07Konstituering 014/07Sametingsrådets beretning om virksomheten iht Sametingets forretningsorden § 20 015/07Spørsmål til Sametingsrådet iht Sametingets forretningsorden § 11 016/07Kunngjøring av nye saker iht Sametingets forretningsorden § 4 017/07Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse 018/07Sametingets møteplan 2008 019/07Sametingets reviderte budsjett 2007 020/07Sametingets tilskuddsstyrets rapport 2006 021/07St. meld. nr. 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten 022/07Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk 023/07Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven § 4 024/07Plan- og bygningsloven 025/07Finnmarkseiendommens kontrollkomite - oppnevning av nytt medlem 026/07Endring av hovedavtalen for duodjinæringen 027/07Reglement for sametingets politiske nivå - revidering
Čoahkkináiggit	Møtesekvenser
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 13/07 Čoahkkima vuođđudeapmi	Sak 13/07 Konstituering
Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga 22.05.07 dii. 09.00	Saken påbegynt tirsdag 22.05.07, kl. 09.00.
Áirasat	Representanter
Čuovvovaš áirasat ledje vuođđudeamis:	Følgende representanter var til stede ved konstitueringen:
1.	1.
Magnhild Mathisen 23.	Magnhild Mathisen23.
Tor Mikalsen 2.	Tor Mikalsen 2.
Gunn-Britt Retter 24.	Gunn-Britt Retter24.
Hilde Anita Nyvoll 3.	Hilde Anita Nyvoll 3.
Knut Store 25. ii várrelahttu Randi A. Skum ovddas 4.	Knut Store25. Ingen vara for Randi A. Skum 4.
Marianne Balto 26.	Marianne Balto26.
Bjarne Store-Jakobsen 5.	Bjarne Store-Jakobsen 5.
Jánoš Trosten 27.	Jánoš Trosten27.
Per-Bjørn Lakselvnes (Lene Hansen ovddas) 6.	Per-Bjørn Lakselvnes (vara for Lene Hansen) 6.
Per-Ivar Henriksen 28.	Per-Ivar Henriksen28.
Nanna Thomssen (Ann-Mari Thomassen ovddas) 7.	Nanna Thomassen (vara for AnnMari Thomassen) 7.
Egil Olli 29.	Egil Olli29.
Margit Eli A. Oskal (Henrik Eriksen ovddas) 8.	Margit Eli A. Oskal (vara for Henrik Eriksen) 8.
Terje Tretnes 30.	Terje Tretnes30.
Susanne Amalie Andersen 9.	Susanne Amalie Andersen 9.
Synnøve Solbakken-Härkönen 31.	Synnøve Solbakken-Härkönen31.
Kjersti Myrnes Balto 10.	Kjersti Myrnes Balto 10.
Marie Therese N. Aslaksen 32.	Marie Therese N. Aslaksen32.
Arild Pettersen Inga (Vibeke Larsen ovddas) 11.	Arild Pettersen Inga (vara for Vibeke Larsen) 11.
Aili Keskitalo 33.	Aili Keskitalo33.
Roger Pedersen 12.	Roger Pedersen 12.
Per Andersen Bæhr 34.	Per Andersen Bæhr34.
Tone Finnesen 13.	Tone Finnesen 13.
Isak Mathis O. Hætta 35.	Isak Mathis O. Hætta35.
Anders Urheim 14.	Anders Urheim 14.
Klemet Erland Hætta 36.	Klemet Erland Hætta36.
Miriam Paulsen 15 Josef Vedhugnes 37.	Miriam Paulsen 15 Josef Vedhugnes37.
Jarle Jonassen 16.	Jarle Jonassen 16.
Olaf Eliassen 38.	Olaf Eliassen38.
Sten Erling Jønsson 17. * Bjørg Eli Masternes (Wiebke Synnøve Slåtsveen ovddas) 39.	39.
Kirsten Appfjell-Eira	Kirsten Appfjell-Eira
22.	22.
Stein Are Olsen (Willy Ørnebakk ovddas) * Várrelahttu Bjørg Eli Masternes bođii čoahkkimii 24.05.07 dii. 09.00	Stein Are Olsen (vara for Willy Ørnebakk) * Vararepresentant Bjørg Eli Masternes tiltrådte møtet 24.05.07 kl. 09.00
Juolluduvvon permišuvnnat	Innvilgende permisjoner
Permišuvnnat olles dievasčoahkkimis	Permisjoner for hele plenumsmøtet
Áirras nr. 17 Wiebke Synnøve Slåtsveen Áirras nr. 21 Inger Jørstad Áirras nr. 22 Willy Ørnebakk Áirras nr. 25 Randi A. Skum Áirras nr. 27 Lene Hansen Áirras nr. 28 Ann-Mari Thomassen Áirras nr. 29 Henrik Eriksen Áirras nr. 32 Vibeke Larsen Áirras nr. 40 Rita-Alise Porsanger	Representant nr. 22 Willy Ørnebakk Representant nr. 25 Randi A. Skum Representant nr. 27 Lene Hansen Representant nr. 28 Ann-Mari Thomassen Representant nr. 29 Henrik Eriksen Representant nr. 32 Vibeke Larsen Representant nr. 40 Rita-Alise Porsanger
Permišuvnnat osiid dievasčoahkkimis	Permisjoner for deler av plenumsmøtet
Áirras nr. 13 Isak Mathis O. Hætta 22.05.07 Áirras nr. 5 Jánoš Trosten 23.05.07 dii. 09.00 - 12.00 Áirras nr. 39 Kirsten Appfjell-Eira 23.05.07 dii. 09.00 - 11.00 Áirras nr. 10 Marie Therese N. Aslaksen 23.05.07 dii. 15.50 – 18.00 ja 24.05.07 dii 13.30 – 17.30 Áirras nr. 14 Klemet Erland Hætta 23.05.07 dii. 17.30 – 18.00 ja 25.05.07 Áirras nr. 9 Synnøve Solbakken-Härkönen 24.05.07 dii. 13.30 – 15.00 Áirras nr. 41 Jørn Are Gaski 24.05.07 dii. 16.00 – 17.30 ja 25.05.07 Áirras nr. 42 Johan Mikkel Sara 24.05. ja 25.05.07 Áirras nr. 20 Toril Bakken 25.05.07 Áirras nr. 4 Marianne Balto 25.05.07 Áirras nr. 34 Tone Finnesen 25.05.07 Áirras nr. 35 Anders Urheim 25.05.07 dii 10.00 – 12.00	Representant nr. 13 Isak Mathis O. Hætta 22.05.07 Representant nr. 5. Jánoš Trosten 23.05.07 fra kl. 09.00 - 12.00 Representant nr. 39 Kirsten Appfjell-Eira 23.05.07 fra kl. 09.00 - 11.00 Representant nr. 10 Marie Therese N. Aslaksen 23.05.07 fra kl. 15.50 – 18.00 og 24.05.07 fra kl. 13.30 – 17.30 Representant nr. 14 Klemet Erland Hætta 23.05.07 fra kl. 17.30 – 18.00 og 25.05.07 Representant nr. 9 Synnøve Solbakken-Härkönen 24.05.07 kl. 13.30 – 15.00 Representant nr. 41 Jørn Are Gaski 24.05.07 fra kl. 16.00 – 17.30 og 25. 05.07 Representant nr. 42 Johan Mikkel Sara 24.05. og 25.05.07 Representant nr. 20 Toril Bakken 25.05.07 Representant nr. 4 Marianne Balto 25.05.07 Representant nr. 34 Tone Finnesen 25.05.07 Representant nr. 35 Anders Urheim 25.05.07 fra kl. 10.00 – 12.00
Várrelahtut	Terje Balandin møtte for representant nr. 21.
Terje Balandin lei čoahkkimis áirasa nr. 21 Inger Jørstad ovddas Stein Are Olsen lei čoahkkimis áirasa nr. 22 Willy Ørnebakk ovddas Per-Bjørn Lakselvnes lei čoahkkimis áirasa nr. 27 Lene Hansen ovddas Nanna Thomassen lei čoahkkimis áirasa nr. 28 Ann-Mari Thomassen ovddas Margit Eli A. Oskal lei čoahkkimis áirasa nr. 29 Henrik Eriksen ovddas Arild Pettersen Inga lei čoahkkimis áirasa nr. 32 Vibeke Larsen ovddas Tor Dalseng lei čoahkkimis áirasa nr. 40 Rita-Alise Porsanger ovddas Bjørg Eli Masternes lei čoahkkimis áirasa nr. 17 Wiebke Synnøve Slåtsveen ovddas	Inger Jørstad Stein Are Olsen møtte for representant nr.22 Willy Ørnebakk Per-Bjørn Lakselvnes møtte for representant nr. 27 Lene Hansen Nanna Thomassen møtte for representant nr. 28 Ann-Mari Thomassen Margit Eli A. Oskal møtte for representant nr. 29 Henrik Eriksen Arild Pettersen Inga møtte for representant nr. 32. Vibeke Larsen Tor Dalseng møtte for representant nr. 40 Rita-Alise Porsanger Bjørg Eli Masternes møtte for representant nr. 17 Wiebke Synnøve Slåtsveen
I Áššebáhpirat	I Dokumenter
Gohččun beaiváduvvon 27.04.07 ja áššelistu evttohus	Møteinnkalling av 27.04.07 med forslag til saksliste.
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Čoahkkinjođihangotti árvalus Sámediggái:	Møtelederskapets innstilling overfor Sametinget:
Gohččun beaiváduvvon 27.04.07 ja áššelistu dohkkehuvvo	Innkalling av 27.04.07 med innstilling til saksliste godkjennes
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 40 čoahkis.	Av 43 representanter var 40 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Čoahkkinjođihangotti gohččun beaiváduvvon 27.04.07 dohkkehuvvui ovttajienalaččat.	ŽMøtelederskapets innkalling av 27.04.07 ble enstemmig vedtatt.
Čoahkkinjođihangotti áššelisttu dohkkehuvvui 39 jienain. 1 jienastii vuostá.	ŽMøtelederskapets forslag til saksliste ble godkjent med 39 mot 1 stemme.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
1 Tone Finnesen, áššejođiheaddji Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii	Tone Finnesen, saksordfører Jánoš Trosten, forr. orden Jánoš Trosten, forr. orden
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Gohččun beaiváduvvon 27.04.07 ja áššelisttu dohkkehuvvui.	Innkalling av 27.04.07 med innstilling til saksliste godkjennes.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 22.05.07 dii. 09.20.	Behandlingen av saken ble avsluttet 22.05.07 kl. 09.20
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 14/07 Sámediggeráđi doaibmadieđáhus	Sak 14/07 Sametingsrådets beretning om virksomheten
Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga 22.05.07 dii. 09.10	Saken påbegynt tirsdag 22.05.07 kl. 09.10
I Mildosat	I Dokumentliste
Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus	dato Avsender / MottakerTittel
Čoahkkimat ja ovddasteamit	Møter og representasjoner
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi árvalus Sámediggái:	Sametingsrådets innstilling overfor Sametinget:
Sámediggi váldá Sámediggeráđi doaibmadieđáhusa diehtun.	Sametinget tar Sametingsrådets virksomhetsberetning til orientering.
1 Doaimma birra	1 Om virksomheten
Dán dieđáhusas lea Sámediggeráđi doaimmaid birra áigodagas 16.02.07 – 16.05.07.	Beretningen omfatter Sametingsrådets aktiviteter i perioden 16.02.07 - 11.05.07.
Sámediggeráđđi lea dán áigodagas doallan 6 čoahkkima ja meannudan 50 ášši.	Sametingsrådet har i denne perioden avholdt 6 møter og behandlet 50 saker.
Sámediggeráđđi áigu dán dieđáhusas válddahallat máŋga ášši maiguin ráđđi lea bargan dán áigodagas.	Sametingsrådet vil i denne beretningen omtale flere saker rådet har arbeidet med i perioden.
Nugo oidno mildosiin, de lea Sámediggeráđđi searvan ollu čoahkkimiidda ja ovddastemiide.	Som det framgår av vedleggene har Sametingsrådet i tillegg deltatt på flere møter og representasjoner.
Direktora virgáibidjan jahkemearrái	Tilsetting av direktør på åremål
Dálá direktora jahkemearri nohká 31.05.2008.	Nåværende direktørs åremålsperiode går ut den 31.5.2008.
Proseassa virgái bidjat direktora boahtte jahkemearreáigodahkii álggahuvvo čakčat 2007.	Prosessen med tilsetting av direktør for neste åremålsperiode igangsettes høsten 2007.
Sámediggeráđđi áigu ovddidit ášši vuosttaš dievasčoahkkimii 2008:s.	Sametingsrådet vil fremme saken til første plenumsmøte i 2008.
2.	2.
Áššesuorggit	Saksområder
Stuorradiggedieđáhus sámepolitihka birra	Stortingsmelding om samepolitikken.
Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea álggahan barggu stuorradiggedieđáhusain sámepolitihka birra.	Arbeids- og inkluderingsdepartementet har igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om samepolitikk.
Sámediggi lea ollu áššesurggiin maid birra dás vuollelis lea sáhka buktán árvalusaid bargui stuorradiggedieđáhusain.	Sametinget har på flere av saksområdene nedenfor gitt innspill til arbeidet med stortingsmeldingen.
Vuoigatvuođat	Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 6 av 107
Bivdofatnasiid strukturpolitihkka	Strukturpolitikk for fiskeflåten
Ráđđehus bijai 16.03.07 ovdan stuorradiggedieđáhusa nr. 21 bivdofatnasiid strukturpolitihka birra.	Regjeringen la den 16.03.07 fram stortingsmelding nr. 21 om strukturpolitikk for fiskeflåten.
Sámedikkiin ledje guokte konsultašuvnna ovdal go dieđáhus biddjui ovdan.	Det ble avholdt to konsultasjoner med Sametinget før meldingen ble lagt fram.
Sámedikki oaivilat strukturerendoaimmaid čađaheami birra bivdofatnasiidda gaskal 11 ja 15 mehtera, anuseretváldinortnega viidásitdoalvuma birra ja eambbo go 15 jagi áigeráddjejuvvon eriid birra eai váldojuvvon vuhtii stuorradiggedieđáhusas.	Sametingets standpunkter om gjennomføring av struktureringstiltak for båter mellom 11 og 15 meter, videreføring av kondemneringsordningen og tidsavgrensede kvoter på mer enn 15 år ble ikke tatt hensyn til i stortingsmeldingen.
Ja ráđđehus ii leat árvvoštallan ge mo dat doaimmat váikkuhivčče sámi guolásteapmái, go geahččá álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ektui, vaikko stáhtaráđđi lohpidii konsultašuvdnačoahkkimis guovvamánu 27. b. ráhkadit notáhta dan ektui.	Regjeringen har heller ikke foretatt en vurdering av tiltakenes virkninger for samiske fiskerier og da sett i forhold til folkerettslige forpliktelser. Dette på tross av løfter fra statsråden under konsultasjonsmøte 27. februar om å utarbeide et notat i forhold til dette.
Sámediggeráđđi oaivvilda ahte konsultašuvnnat gaskal Sámedikki ja ráđđehusa eai lean loahpahuvvon.	Sametingsrådet mener at konsultasjonene mellom Sametinget og regjeringen ikke var sluttført.
Bargu davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain	Arbeidet med nordisk samekonvensjon
Sámediggi searvá hálddahuslaš bargojovkui mas leat mielde Bargo- ja searvadahttindepartemeanta, Justisdepartemeanta, Olgoriikkadepartemeanta ja Sámedikki ovddasteaddjit.	Sametinget deltar i administrativ arbeidsgruppe med medlemmer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Sametinget.
Bargojoavku árvvoštallá konvenšuvdnaevttohusa nationála rievtti ja álbmotrievtti ektui.	Arbeidsgruppen vurderer konvensjonsforslaget med hensyn til nasjonal rett og folkeretten.
Vurdojuvvo ahte bargojoavkku raportta lea gárvvis 2007 suoidnemánu álgogeahčen.	Det ventes at rapporten fra arbeidsgruppen foreligger i begynnelsen av juli 2007.
Sámedikki presideanta Aili Keskitalo lei mielde semináras Stockholmmas 02. - 03.05.07 davviriikkalaš sámekonvenšuvdnaevttohusa oktavuođas.	Sametingspresident Aili Keskitalo deltok på seminar i Stockholm 02. - 03.05.07 om forslaget til nordisk samekonvensjon.
Raoul Wallenberg-instituttet nammasaš ásahus lágidii seminára ovttasráđiid Suoma Justiisadepartemeanttain, Norgga Bargo- ja searvadahttindepartemeanttain ja Ruoŧa Eanadoallodepartemeanttain.	Seminaret ble arrangert av Raoul Wallenberg-instituttet i samarbeid med Justisdepartementet i Finland, Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Norge og Jordbruksdepartementet i Sverige.
Sámedikki presideanttas Aili Keskitalos ja ráđđelahttus Jarle Jonassenis lea 26.03.07 leamaš čoahkkin Álttás Stuorradikki ealáhuslávdegottiin ođđa boazodoallolága birra.	Sametingspresident Aili Keskitalo og rådsmedlem Jarle Jonassen har den 26.03.07 hatt møte i Alta med Stortingets næringskomité om ny reindriftslov.
Ráđđi šállošii go konsultašuvdnašiehtadus ii leat čuvvojuvvon láhkaevttohusa ráhkadeami oktavuođas.	Sametingsrådet beklaget den manglende oppfølging av konsultasjonsavtalen i utarbeidelsen av lovforslaget.
Dasto daddjojuvvui ahte jos boazodoalloláhka galgá doaibmat ulbmila mielde, de ferte sihke boazodoallu ieš ja sámi servodat dan dohkkehit.	Det ble videre gitt uttrykk for at om reindriftsloven skal fungere etter hensikten, må den ha legitimitet i reindrifta selv og i det samiske samfunnet.
Ráđđi deattuhii ahte láhka ferte nannet ahte ILO-konvenšuvnnas nr 169 lea ovdamunni boazodoallolága ektui ja ahte boazologu unnideamis ferte leat vuođđogeasus.	Rådet framhevet at loven klart må stadfeste at ILO-konvensjon nr. 169 har forrang framfor reindriftsloven og at det må foreligge et bunnfradrag ved reintallsreduksjon.
Sámediggeráđđi oaivvilda ahte ferte dahkkojuvvot mearrádus mas Stuorradiggi bivdá ráđđehusa čielggadit boahtteáiggi boazodoallohálddašeami organiserema.	Sametingsrådet mener det må fattes et vedtak der Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning av den framtidige organiseringen av reindriftsforvaltningen.
Sámediggeráđđi lea fas bivdán čoahkkima lávdegottiin.	Sametingsrådet har bedt om ytterligere møter med komiteen.
Finnmárkkulága čuovvoleapmi	Oppfølging av finnmarksloven
03.02.07 lea leamaš hálddahuslaš konsultašuvdnačoahkkin Finnmárkkukomišuvnna ja Finnmárkku meahcceduopmostuolu láhkaásahusaid birra.	Det har den 03.02.07 vært et administrativt konsultasjonsmøte om forskriftene til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.
Šattai ovttaoaivilvuohta ja Justiisadepartemeanta lea nannen láhkaásahusa.	Det ble oppnådd enighet, og forskriften er fastsatt av Justisdepartementet.
Sámedikki presideantta ja justiisaministtara gaskasaš čoahkkimis cuoŋománu 18. b. lei ovttaoaivilvuohta das ahte Justiisadepartemeanta sádde reivve geavaheaddjiovddasteaddjái Finnmárkkus, mas bivdá árvalusaid makkár eavttuid berre árvvoštallat galget deattuhuvvot komišuvnna nammadeamis.	På møte mellom sametingspresidenten og justisministeren den 18.04.07 var det enighet om at Justisdepartementet sender brev til brukerrepresentanter i Finnmark, hvor det bes om innspill på kriterier som bør vurderes vektlagt ved oppnevning av kommisjonen.
Ovttaoaivilvuohta lei das ahte komišuvnna nammadeami oktavuođas galgá konsulterejuvvot.	Det er enighet om at det skal konsulteres om oppnevningen av kommisjonen.
Sámediggeráđis lea beroštupmi ahte dát dáhpáhuvašii nu johtilit go lea vejolaš vai komišuvnna livččii vejolaš ásahit jahkemolsumis 2007-2008.	Sametingsrådet er opptatt av at dette kan skje så raskt som mulig, slik at kommisjonen har mulighet til å etablere seg fra årsskifte 2007-2008.
Konsultašuvnnat minerálalága ja mearraresursalága hárrái	Konsultasjoner om mineralloven og havressursloven
Ođđa minerálalága oktavuođas leat dollojuvvon golbma konsultašuvdnačoahkkima (31.01, 27.02 ja 11.05.07), mas okta lei politihkalaš dásis.	Det har vært avholdt tre konsultasjonsmøter om ny minerallov (31.01, 27.02 og 11.05.07), hvorav ett har vært på politisk nivå.
Konsultašuvdnaproseassa lea dán rádjai leamaš čorgat ja Ealáhus- ja gávpedepartemeanta lea addán dárbbašlaš dieđuid Sámediggái.	Konsultasjonsprosessen har så langt vært ryddig og Sametinget er gitt nødvendig informasjon fra Nærings- og handelsdepartementet.
Departemeanta lea čájehan unnán dáhtu moktege miehtat Sámedikki vuordámušaide.	Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 7 av 107 vilje til bevegelse for å imøtekomme Sametingets forventninger.
Egil Olli Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus lei mielde čoahkkimis politihkalaš dásis ja ráđđi searvvaha su bargui dađistaga.	Egil Olli fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe deltok på møtet på politisk nivå og blir av rådet løpende involvert i arbeidet.
19.03.07 dollojuvvui álggaheaddji konsultašuvdnačoahkkin Guolástus- ja riddodepartemeanttain ođđa mearraresursalága hárrái.	Det har den 19.03.07 vært avholdt innledende konsultasjonsmøte med Fiskeri- og kystdepartementet om ny havressurslov.
Guolástus- ja riddodepartemeanta lea dovddahan ahte áigot ovddidit Od. prp. ođđa mearraresursalága hárrái maŋimuš stáhtaráđis ovdal geasi.	Fiskeri- og kystdepartementet har gitt uttrykk for at de tar sikte på at det skal fremmes en Ot.prp. om ny havressurslov i siste statsråd før sommeren.
Guolástus- ja riddodepartemeanta lea signaliseren ahte eai áiggo árvvoštallat dahje dahkat oainnu eamiálbmotáššiide láhkaevttohusasteaset.	Fiskeri- og kystdepartementet har signalisert at de ikke akter å vurdere eller ta stilling til urfolksspørsmål i sitt lovframlegg.
Ággan lea ahte dat livččii Riddoguolástuslávdegotti čielggadusa ovddalgihtii mearrideapmi.	Begrunnelsen er at dette vil innebære at de foregriper Kystfiskeutvalget sin utredning.
Sámediggi lea dovddahan ahte sáhttá leat váttis dohkkehit ođđa resursalága ovddideami, mii lea nu deaŧalaš sámi kultuvrii ja ealáhusaide, almmá ahte eamiálbmotriekti lea árvvoštallojuvvon.	Sametinget har gitt uttrykk for at det vanskelig kan aksepteres at det fremmes en ny ressurslov, som er så sentral for samisk kultur og næringsutøvelse, uten at urfolksretten er vurdert.
Sámi vuoigatvuođalávdegoddi	Samerettsutvalget
Čoahkkimis justiisaministtariin Knut Storberget 18.04.07 bivddii Sámedikki presideanta ahte biddjojuvvojit dárbbašlaš resurssat juohkit dieđuid sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusa birra albmaláhkai, go dat ovddiduvvo maŋŋelaš dán jagi.	På møte med justisminister Knut Storberget den 18.04.07 ba sametingspresidenten om at det ble avsatt nødvendige ressurser for fullverdig informasjon om Samerettsutvalgets utredning når den avgis senere i år.
Dat galgá láhčit vejolašvuođa digaštallat lávdegotti evttohusa.	Dette for å legge til rette for at utvalgets forslag kan diskuteres.
Justiisaministtar lei ovttaoaivilis, muhto movt dat galgá dahkkojuvvo ferte maŋŋá oaidnit.	Justisministeren var enig i dette, men hvordan dette skal gjøres må en komme tilbake til.
Sámedikki formálalaš sajádat ja bušeahttaprosedyrat	Sametinget formelle stilling og budsjettprosedyrer
Hálddahuslaš bargojoavku Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttaproseyraid birra geigii raporttas stáhtaráđđái Bjarne Håkon Hansen ja Sámedikki presidentii Aili Keskitalo 27.04.07.	Den administrative arbeidsgruppen om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer overleverte sin rapport til statsråd Bjarne Håkon Hansen og sametingspresident Aili Keskitalo den 27.04.07.
Bargojoavkkus leat Bargo- ja searvadahttindepartemeanta, Justiisadepartemeanta ja Sámedikki ovddasteaddjit.	Arbeidsgruppen har hatt medlemmer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Sametinget.
17.04.07 mannosaš čoahkkimis Sámedikki presideantta ja Bargo- ja searvadahttinministtara gaskka soabaduvvui movt raportta evttohus čuovvoluvvo.	Den 17.04.07 var det møte mellom sametingspresidenten og arbeids- og inkluderingsministeren for å etablere enighet om oppfølgingen av rapportens forslag.
Áigumuššan lea oažžut áigái šiehtadusa bušeahttaprosedyraid hárrái ovdal geasi 2007.	Det tas sikte på å få i stand en avtale om budsjettprosedyrer før sommeren 2007.
Šiehtadus biddjojuvvo Sámedikki dievasčoahkkimii meannudeapmái.	Avtalen vil bli forelagt Sametingets plenum for behandling.
Go guoská evttohussii Sámedikki formálalaš sajádaga birra, de šaddá das sierra ášši čakčamánu dievasčoahkkimii.	Når det gjelder forslag om Sametingets formelle stilling, vil dette bli egen sak til plenum i september.
Dásseárvu	Likestilling
SÁMIS – Davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánsa	SÁMIS - Nordisk samisk likestillingskonferanse
Davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánsa, SÁMIS, dollojuvvui Oslos 19. ja 20.04.07.	Nordisk samisk likestillingskonferanse, SÁMIS, ble arrangert i Oslo 19. og 20.04.07.
Konferánssa rahpe formálalaččat Ruoŧa, Suoma ja Norgga sámedikkiid presideanttat ja Norgga dásseárvoministtar.	Konferansen ble formelt åpnet av sametingspresidentene i Sverige, Norge og Finland og av likestillingsministeren i Norge.
Konferánssa ulbmilin lei siskildahttit sámi dásseárvobarggu ásahuvvon davviriikkalaš ovttasbargui dan bokte ahte čuvget dili dásseárvvu ja sohkabeal guoski áššiid ektui sámi servodagain.	Konferansens målsetting var å innlemme samisk likestillingsarbeid i det etablerte nordiske samarbeidet ved å belyse situasjonen med hensyn til likestilling og kjønnsrelaterte spørsmål i de samiske samfunn.
Dainna lágiin ahte iešguđet servodatbealit sámi servodagas erenoamážit – ja eamiálbmot servodagas oppalaččat- geahčaduvvojedje sohkabealperspektiivvas.	Dette ble gjort ved å se på ulike samfunnsforhold i samiske samfunn spesielt – og urfolkssamfunn generelt – i et kjønnsperspektiv.
Konferánssas ledje Norgga, Suoma ja Ruoŧa ovddasteaddjit, ja dasto eamiálbmot ovddasteaddjit Ruonáeatnamis ja Davveoarje-Ruoššas.	Konferansen hadde deltakere fra Norge, Sverige og Finland, samt urfolksrepresentanter fra Grønland og Nordvest-Russland.
Sámedikkis Norgga bealde lei váldoovddasvástádus konferánssas, ja SNF-Sámi NissonForumis fas lei prošeaktajođiheapmi.	Sametinget i Norge hadde hovedansvar for konferansen, mens SNF-Samisk KvinneForum hadde prosjektledelse.
Statistihkka	Statistikk
Sámedikkis ja Sámi instituhtas lei 23.04.07 čoahkkin Statistisk sentralbyråin Oslos.	Sametinget og Nordisk samisk institutt hadde den 23.04.07 møte med Statistisk sentralbyrå i Oslo.
Čoahkkima fáddán lei viidáset bargu sámi statistihka ráhkademiin.	Tema for møtet var det videre arbeidet med utarbeidelse av samisk statistikk.
Fágalávdegotti raporta válgaortnega čielggadeami birra	Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 8 av 107
Sámedikki fágalávdegoddi válgaortnega čielggadeami birra geigii raporttas 10.04.07 Sámediggeráđđái.	Sametingets fagutvalg for utredning av valgordningen overleverte rapport den 10.04.07 til Sametingsrådet.
Raporta lea sáddejuvvon gulaskuddamii.	Rapporten er sendt ut på høring.
Gulaskuddanáigemearrin lea biddjojuvvon 20.06.07.	Høringsfristen er satt til 20.06.07.
Konsultašuvnnat suodjalanplánaid hárrái	Konsultasjoner om verneplaner
Sámedikkis leat leamaš konsultašuvnnat ođđa suodjalanplánaid álggaheami ja álbmotmehciid hálddašeami birra.	Sametinget har vært i flere konsultasjoner om oppstart av nye verneplaner og om forvaltning av nasjonalparker.
18.04.07 lea leamaš konsultašuvdna Romssas Luondduhálddašandirektoráhtain Várnjárgga ja Sievjju álbmotmehciid hálddašanválddi nannema hárrái.	Det har vært gjennomført konsultasjon med Direktoratet for naturforvaltning den 18.04.07 i Tromsø om fastsetting av forvaltningsmyndigheten for Varangerhalvøya og Seiland nasjonalparker.
Bealit eai šaddan ovttaoaivilii hálddašanválddi organiserema hárrái.	Partene ble ikke enige om organiseringen av forvaltningsmyndigheten.
Romssa Fylkkamánniin leat leamaš konsultašuvnnat Ráissa álbmotmeahci hálddašanplána barggu birra.	Det har vært konsultasjoner med Fylkesmannen i Troms om forvaltningsplanarbeidet for Reisa nasjonalpark.
Finnmárkku Fylkkamánniin fas leat leamaš konsultašuvnnat Bajit Ánarjoga álbmotmeahci, Goahteluobbala álbmotmeahci, ja jekkiid ja njuoskaeatnamiid suodjalanplána viiddideami álgima birra, barggu birra Rávttošnjárgga álbmotmeahci hálddašanplánain, ja Várnjárgga ja Sievjju álbmotmeahci hálddašanplánaid ektui.	Med Fylkesmannen i Finnmark har det vært konsultasjoner om oppstart av utvidelse av Øvre Ánarjohkka nasjonalpark, Goahtteluoppal nasjonalpark, verneplan for myrer og våtmarker, arbeid med forvaltningsplanen for Stabbursdalen nasjonalpark og forvaltningsplaner for Varangerhalvøya og Seiland nasjonalparker.
Sámedikkis leat máŋga ášši maid árvvoštallat suodjalannjuolggadusaid mielde.	Sametinget har flere saker til vurdering etter retningslinjer for vern.
Daid gaskkas leat hálddašanplánat; Lyngsalpan eatnadatsuodjalanguovlu, Bajit Pasviikka álbmotmeahcci / eatnadatsuodjalanguovlu, Skarvan ja Roltdalen álbmotmeahcci ja Lierne álbmotmeahcci.	Blant disse er forvaltningsplaner for Lyngsalpan landskapsverneområde, Øvre Pasvik nasjonalpark / landskapsverneområde, Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Lierne nasjonalpark.
Norsk Tipping badjelbáhcaga juogadeamis valáštallanulbmiliidda 2007:s várrejuvvui 27.04.07 stáhtaráđis 500 000 ruvnno sámi valáštallamii.	Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping til idrettsformål i 2007, ble det i statsråd den 27.04.07 avsatt 500 000 kroner til samisk idrett.
Doarjja fievrriduvvo Sámediggái.	Tilskuddet vil bli overført Sametinget.
Sámediggeráđđi fuolaha juogadeami viidáset daid eavttuid mielde maid Kultur- ja girkodepartemeanta lea bidjan doarjagii.	Sametingsrådet vil sørge for at den videre fordelingen vil skje i tråd med de vilkår Kultur- og kirkedepartementet har satt for tilskuddet.
Filbma	Film
Ráđđelahttu Terje Tretnes lei 04.04.07 minisemináras Sámi filbmafestivála olis sámi filbmaguovddáža ásaheami birra Guovdageainnus ja makkár sisdoallu dán boahtteáiggi filbmaguovddážis galgá leat.	Rådsmedlem Terje Tretnes deltok den 04.04.07 på et miniseminar i regi av Samisk filmfestival om etableringen av et samisk filmsenter i Kautokeino og om hva innholdet i dette fremtidige filmsenteret skal være.
Seminárii serve sihke filbmasuorggi ja iešguđet filbmaásahusaid ja almmolaš ásahusaid ovddasteaddjit.	På seminaret deltok representanter både fra filmbransjen og fra ulike filminstitusjoner og offentlige institusjoner.
Semináras bođii ovdan ahte Guovdageainnu suohkan 30.03.07 vuođđudii internationála sámi filbmaguovddáža AS.	På seminaret kom det frem at Kautokeino kommune den 30.03.07 stiftet aksjeselskapet " Internasjonalt samisk filmsenter AS ".
Áigumuššan lea doallat guovddáža váldočoahkkima geassemánus 2007.	En tar sikte på å avholde generalforsamling for senteret i juni 2007.
Sámediggeráđis lea áigumuššan lagamus boahtteáiggis doallat oktasaš ságaskuššančoahkkima Finnmárkku fylkkagielddain, Guovdageainnu suohkaniin ja Sámi filbmaservviin viidáset barggu birra go guoská sámi filbmaguovddáža ásaheapmái.	Sametingsrådet tar sikte på, i nærmeste fremtid, å avholde felles drøftingsmøte med Finnmark fylkeskommune, Kautokeino kommune og Samisk filmforbund om det videre arbeidet med etableringen av et samisk filmsenter.
Ovttasbargu Sámedikki ja ABM-utvikling gaskka	Samarbeid mellom Sametinget og ABM-utvikling
Várrepresideanttas Johan Mikkel Saras lea leamaš čoahkkin 01.03.07 ABM-utvikling:in.	Visepresident Johan Mikkel Sara har hatt møte den 01.03.07 med ABM-utvikling.
ABMutviklingas lea guhkes vásihus ja nanu fágalaš máhttu fágasurggiin bibliotehka ja museat.	ABM-utvikling har lang erfaring og faglig tyngde innenfor fagfeltene bibliotek og museum.
Danne háliida Sámediggi ásahit bissovaš jahkásaš čoahkkimiid ABM-utvikling:in.	Sametinget ønsker derfor å etablere faste årlige møter med ABM-utvikling.
Áššit maid birra ságaškuššui čoahkkimis ledje fágalaš ja ekonomalaš bealit museaođastusas, bibliotehkaođastusas, sámi gielas nationála diehtovuođuin ja interneahtas, kultuvrralaš šláddjivuođajagi 2008:s ja ávnnaskeahtes kulturárbbi birra.	Saker som ble diskutert på møtet, var faglige og økonomiske sider ved museumsreformen, bibliotekreformen, samisk språk i nasjonale databaser og internett, det kulturelle mangfoldsåret i 2008 og immateriell kulturarv.
Boahtte čoahkkin ABM-utvikling:in lea plánejuvvon dollojuvvot golggotmánus.	Neste møte med ABMutvikling er planlagt i oktober.
Bibliotehkaođastus	Bibliotekreformen
Sámediggi lea sádden Girko- ja kulturdepartementii cealkámuša 2014 bibliotehkaođastusa birra.	Sametinget har gitt høringsuttalelse til Kirke- og kulturdepartementet om Bibliotekreform 2014.
Gulaskuddanevttohus ii báljo guoskkahan sámi bibliotehkafálaldaga, ja Sámediggi lea bivdán dan lasihit sierra teakstabihttán.	Samisk bibliotektjeneste er nesten ikke berørt i høringsutkastet, og Sametinget har bedt om at dette omtales i eget avsnitt.
Sámedikki gulaskuddancealkámušas vurdojuvvo ee. ahte ráđđehusa politihkka ja doaibmabijut sámi bibliotehkafálaldaga ektui čilgejuvvojit sierra.	I høringsuttalelsen sier Sametinget bl.a. at det forventes at regjeringens politikk og tiltak for samisk bibliotektjeneste, blir beskrevet særskilt.
Viidásit cealká Sámediggi ahte lea nationála ovddasvástádus hukset buori ja dohkálaš bibliotehkafálaldaga sámi álbmogii, ja Norgga stáhta ferte gulahallat Sámedikkiin dan ovddasvástádusa hálddašeamis.	Videre har Sametinget påpekt at det er en nasjonal oppgave å bygge opp et tilfredsstillende bibliotektilbud til den samiske befolkningen, og at dette ansvaret må den norske stat forvalte i dialog med Sametinget.
Dárbbašuvvo sierra sámi gelbbolašvuođaovdánahttinprográmma mii vuhtiiváldá báikkálaš dárbbuid sámi perspektiivva ja geográfalaš guovllu siskkobealde.	Det er behov for et eget samisk kompetanseutviklingsprogram som tar hensyn til de lokale behovene innenfor et samisk perspektiv og geografisk område.
Sámi oassi galgá šaddat lunddolaš oassin bibliotehkain ja buot norgga bibliotehkain galgá ovttaárvosaš fálaldat sámi geavaheddjiide oassin kultuvrralaš šláddjivuođas.	Det samiske må gis en naturlig plass i bibliotekene og alle landets bibliotek må ha et likeverdig tilbud til samiske brukere som en del av det kulturelle mangfoldet.
Ferte maiddái ráhkaduvvot sierra doarjjaortnet vai buot Norgga bibliotehkavuogádagat sáhttet váldit atnui sámi bustávaid.	Det må utvikles støtte for samiske tegn i dataverktøyene i alle biblioteksystemene som er i bruk i Norge.
Sámediggi čujuha maiddái ahte sámi girjjálašvuođa oastinortnet lea dehálaš doaibma sihke dan ektui ahte sihkkarastit buoret gálvojođu sámi girjjálašvuhtii, ja sihkkarastit vuolimusmeari sámi girjjálašvuođas bibliotehkain.	Sametinget har også påpekt at innkjøpsordning for samisk litteratur er et viktig tiltak både i forhold til å sikre økt omsetning av samisk litteratur og en minimumssamling av samisk litteratur i bibliotekene.
Nuortasámi musea	Østsamisk museum
Sámediggeráđis lei čoahkkin Nuortasámi museain ráđđečoahkkima oktavuođas Vuonnabađas 22.03.07.	Sametingsrådet hadde møte med Østsamisk museum under rådsmøtet i Varangerbotn den 22.03.07.
Nuortasámi musea čilgii huksenproseassa stáhtusa birra.	Østsamisk museum orienterte om status i byggeprosessen.
Fálaldatvuorru lea čađahuvvon huksema oktavuođas ja leat dál vuordimin dan bohtosa.	Byggeprosjektet har vært ute på anbud, og de venter nå på resultatet av denne.
Sihke Sámediggeráđđi ja Nuortasámi musea vurdet ahte huksen álggahuvvošii geassit 2007.	Både Sametingsrådet og Østsamisk museum forventer byggestart i løpet av sommeren 2007.
Eará áššit maid birra digaštallojuvvui ledje 2008 doaibmadoarjja, vuođđogeađggibidjan ja musea boahtteáiggi organiseren.	Andre saker som ble diskutert, var driftstilskudd for 2008, grunnsteinnedleggelse og framtidig organisering av museet.
Mátta-Várjjaga musea hálddašanovddasvástádus	Forvaltningsansvaret for Sør-Varanger museum
Várrepresideanttas Johan Mikkel Sara lea leamaš čoahkkin 22.03.07 Kultur- ja Girkodepartemeanttain (KGD.) Mátta-Várjjaga musea hálddašanovddasvástádusa birra.	Visepresident Johan Mikkel Sara har den 22.03.07 vært i møte med Kultur- og kirkedepartementet (KKD) om forvaltningsansvaret for Sør-Varanger museum.
Čoahkkimis ledje maid Mátta- Várjjaga gielda ja Finnmárkku fylkkagielda.	Med på møtet var også Sør- Varanger kommune og Finnmark fylkeskommune.
Čoahkkima fáddán lei KGD mearrádusa prinsihpalaš bealit ahte Mátta-Várjjaga musea ii galgga sirdojuvvot Sámedikki hálddašeapmái.	Tema for møtet var de prinsipielle sidene ved KKDs avgjørelse om at Sør-Varanger museum ikke skal overføres til Sametingets forvaltning.
Várrepresideantta Johan Mikkel Sara searvvai Deanus jahkásaš giellaguovddáščoahkkimii 22.03.07.	Visepresident Johan Mikkel Sara deltok i Tana på den årlige språksentersamlingen den 22.03.07.
Boahtte jagi giellaguovddáščoahkkin biddjojuvvui Aajege giellaguovddážii Rørosis.	Neste års språksentersamling blir lagt til Aajege språksenter i Røros.
Várrepresideantta Johan Mikkel Sara lei 21.02.07 Loabáin ja doalai diehtojuohkinčoahkkima gielddastivrrain.	Visepresident Johan Mikkel Sara var den 21.02.07 i Lavangen og holdt et informasjonsmøte med kommunestyret.
Fáddán ledje vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat gielddain mat leat mielde sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovllus.	Tema var rettigheter og plikter for kommuner som er med i forvaltningsområdet for sameloven.
Várrepresideantta Johan Mikkel Sara doalai ságaskuššančoahkkima Sámedikki giellastivrrain 30.03.07 man fáddán lei Sámeálbmotfoanda ja guovttegielalašvuođa ruđaid njuolggadusat.	Visepresident Johan Mikkel Sara holdt et drøftingsmøte med Sametingets språkstyre den 30.03.07 hvor Samefolkets fond og retningslinjer for tospråklighetsmidler var tema.
Mánát ja nuorat	Barn og unge
Romssa fylkkagieldda nuoraidkonferánsa	Troms fylkeskommunes ungdomskonferanse
Sámedikki áirras Susanne A. Andersen buvttii dearvuođaid Sámedikki ovddas Romssa fylkkagieldda nuoraidkonferánssa rahpamis guovvamánu 21.- 23. b.. Finnsnesas.	Sametingsrepresentant Susanne A. Andersen frembrakte hilsningsord på vegne av Sametinget ved åpningen av Troms fylkeskommunes ungdomskonferanse 21.- 23. februar på Finnsnes.
Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi (SNPL)	Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU)
Ráđđelahtus Ann Mari Thomassen lei čoahkkin 18.04.07 Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegottiin.	Rådsmedlem Ann Mari Thomassen har hatt møte med Sametingets ungdomspolitiske utvalg den 18.04.07.
SNPL muitalii muhtun áššiid birra maiguin barget 2007:s, earret eará 2006 nuoraidkonferánssa čuovvoleapmi, plánat ásahit oktavuođa Ruoŧa Sámedikki nuoraidlávdegottiin, bargu iešguđet ráđiin / lávdegottiin main SNPL lea mielde, 2007 nuoraidkonferánsa, 2008 bušeahtta ja eará barggut mat ihtet dađistaga.	SUPU orienterte om noen av sakene de arbeider med i 2007, blant annet oppfølging av ungdomskonferansen 2006, planer om å etablere kontakt med ungdomsutvalget ved Sametinget i Sverige, arbeid i ulike råd / utvalg SUPU er med i, ungdomskonferansen 2007, budsjettet 2008 og andre fortløpende saker.
Oahpahus	Opplæring
Sámediggi doalai jahkásaš fierpmádatčoahkkima 06.-07.03.07 Álttás sámi mánáidgárddiid giellabargiide.	Sametinget har avholdt årlig nettverksmøte 06.- 07.03.07 i Alta for språkmedarbeidere i samiske barnehager.
Fáddán lei giellabargu mánáidgárddis.	Tema var språkarbeid i barnehagen.
Doppe ledje 20 oassálasti Finnmárkkus ja Romssas.	Det var 20 deltakere fra Finnmark og Troms.
Čoahkkin doaibmá deaivvadanbáikin ja gelbbolašvuođaloktemin sámi mánáidgárddiid barggiide.	Møtet er en møteplass og kompetanseheving for ansatte i samiske barnehager.
Sii dárbbašit dakkáraš deaivvadanbáikki gos besset juohkit vásáhusaid, digaštallat iešguđetlágan čuolmmaid ja oažžut ođđa jurdagiid iežaset bargui mánáidgárddis.	Barnehageansatte i samiske barnehager har behov for slike møteplasser, da de her får delt erfaringer, drøftet ulike problemstillinger og får nye ideer til eget videre arbeid i barnehagen.
Bargit háliidedje eanet fierpmádatčoahkkimiid jagis, danne go dál manná beare guhkes áigi čoahkkimiid gaskkas.	Det ble ytret ønske om flere nettverksmøter i året, dette fordi det nå går altfor lang tid før neste møte.
Sámediggi lea oktiiordnen barggu mánáidgárderámmaplána jorgalemiin davvisámegillii ja dan deaddileami.	Sametinget har koordinert arbeidet med oversettelse av rammeplan for barnehagen til nordsamisk og trykking av denne.
Vuordit ahte davvisámegiel veršuvdna gárvána miesse / geassemánus, ja juogaduvvo dalle sámi mánáidgárddiide.	Den nordsamiske versjonen er ventet ferdigstilt i mai / juni i år og vil da bli distribuert til samiske barnehager.
Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta pláne ovttasbargguin Sámedikkiin ” Sámi bajasšaddankonferánssa ” Romsii geassemánu 18. – 19. b..	Barne- og likestillingsdepartementet planlegger i samarbeid med Sametinget ” Samisk oppvekstkonferanse ” i Tromsø 18.-19. juni 2007.
Konferánssas geahčaduvvojit iešguđet bealit movt lea bajásšaddat sámi identitehtain ja gullevašvuođain sámi kultuvrii otne.	Konferansen vil sette søkelys på ulike sider ved det å vokse opp med samisk identitet og tilhørighet til samisk kultur i dag.
Ulbmiljoavkun leat sii geat láhčet ja fállet bálvalusaid sámi mánáide ja nuoraide ja dasto gieldapolitihkkárat ja bargit geat barget fylkkamánniid luhtte ja fylkkagielddain.	Målgruppen er de som tilrettelegger og yter tjenester og tilbud rettet mot samiske barn og unge og kommunepolitikere og ansatte hos fylkesmennene og i fylkeskommunene.
Mánáidgárddiid sierra doarjaga ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b..	Søknadsfrist for særskilt tilskudd til samiske barnehager var 1. februar.
Sámediggi lea doallan čoahkkimiid muhtun gielddaiguin mat leat ohcan doarjaga.	Sametinget har avholdt møter med noen av søkerkommunene.
Čoahkkimat dollojuvvojedje dan geažil go buot ohcamat eai lean dievaslaččat ja go Sámediggi háliida gulahallat gielddaiguin ja mánáidgárddiiguin fálaldaga hárrái sámi gielas ja kultuvrras mánáidgárddiin.	Bakgrunnen for møtene var at noen av søknadene var ufullstendige og at Sametinget ønsker dialog med kommunene og barnehagene om tilbudet i samisk språk og kultur i barnehagene.
Sámediggi lea bagadallan sihke sámi ja dáčča mánáidgárddiid, earret eará doarjjaohcamiid hárrái, mánáidgárddiid sisdoalu hárrái ja sámegielat bargiide.	Sametinget har gitt veiledning til både samiske og norske barnehager, blant annet til søknad om tilskudd, barnehagens innhold og samisktalende ansatte.
Sámediggi lea searvan mánáidgárddiid davvin fierpmádahkii ovttas viđa davimus fylkkaid fylkkamánniiguin.	Sametinget har deltatt i nettverk for barnehager i nord sammen med fylkesmennene i de fem nordligste fylkene.
Rámmaplána implementeren ja gelbbolašvuođa ovddideapmi mánáidgárdesuorggis lea oassi fáttáin.	Implementering av rammeplanen og kompetanseutviking i barnehagesektoren var noen av temaene.
Gelbbolašvuođa kárten maid Sámi allaskuvla lea čađahan Sámedikki ávžžuhusa mielde lea gárvvis.	Samisk høgskole har utført kompetansekartlegging i samiske barnehager på oppdrag fra Sametinget.
Sámediggi bargá ovttas Máhttodepartemeanttain, Sámi allaskuvllain ja guoskevaš fylkkamánniiguin go guoská viidáset bargui gelbbolašvuođa ovddidemiin mánáidgárdesuorggis.	Sametinget samarbeider med Kunnskapsdepartementet, Samisk høgskole og aktuelle fylkesmenn om det videre arbeidet med kompetanseutvikling i barnehagesektoren.
Vuođđoskuvla	Grunnskolen
Sámediggi lea dohkkehan sámegiela čiekŋudeami oahppoplána njukčamánus 2007.	Sametinget har fastsatt Læreplan i fordypning i samisk i mars 2007.
Oahppoplána sámegielas vuosttašgiellan ja Oahppoplána sámegielas nubbingiellan lea jorgaluvvon davvi-, julev- ja máttasámegillii.	Læreplan i samisk som førstespråk og Læreplan i samisk som andrespråk er oversatt til nord- lule- og sørsamisk.
Joatkkaoahppu	Videregående opplæring
Sámediggi lea mearridan láhkaásahusa boazodoalu oahppoplánii Jo2 váste njukčamánus 2007.	Sametinget har vedtatt forskrift til læreplan for reindrift Vg2 i mars 2007.
Oahppoplánaevttohusat design ja duodji / duodje / duedtie Jo2, sámi musihkka ja lávdi, sámi visuála kultuvra ja sámi historjá ja servodat leat heivehuvvon maŋŋá gulaskuddama.	Forslag til læreplaner i design og duodji / duodje / duedtie Vg2, samisk musikk og scene, samisk visuell kultur og samisk historie og samfunn er bearbeidet etter høring.
Sámedikkis lea leamaš čoahkkin Oahpahusdirektoráhtain miessemánus 2007 goas árvvoštallui ahte leatgo oahppoplánat daid rámmaid siskkobealde maid departemeanta lea mearridan.	Sametinget har hatt møte med Utdanningsdirektoratet i mai 2007 for å vurdere om læreplanene er innenfor rammer fastsatt av departementet.
Paralealla ovttaárvosaš oahppoplánaevttohusat geografiijas, oskkus ja etihkas, servodatfágas ja historjjás leat heivehuvvon maŋŋá gulaskuddama ja leat sáddejuvvon Oahpahusdirektoráhtii ođđajagimánus ja guovvamánus 2007.	Forslag til parallelle likeverdige læreplaner i geografi, religion og etikk, samfunnsfag og historie er bearbeidet etter høring og sendt til Utdanningsdirektoratet i januar og februar 2007.
Sámedikkis lea leamaš čoahkkin Máhttodepartemeanttain (MD) miessemánus 2007.	Sametinget har hatt møte med Kunnskapsdepartementet (KD) i mai 2007.
Vurdojuvvo ahte dáid oahppoplánaid soaitá sáhttit bidjat loahpalaš konsultašuvnnaide ovdal geasseluomu.	Det forventes at disse læreplanene gjøres til gjenstand for endelig konsultasjon før sommerferien.
Sámediggi searvá sámi sisdoalu bargui nationála oahppoplánaid láhkaásahusaide bargoeallima fágaoahpahusa várás / Jo3 skuvllas.	Sametinget deltar i arbeidet med samisk innhold i forskrifter til nasjonale læreplaner for fagopplæring i arbeidslivet / Vg3 i skole.
Sámediggi lea mearridan ásahit ođđa oahppoplánaid sierra sámi fágaide ja rievdadusaid mat gusket duodjefágii.	Sametinget har gjort vedtak om etablering av nye læreplaner for særskilte samiske fag og endringer vedrørende duodjifaget.
MD:i lea sáddejuvvon reive guovvamánus 2007 man bokte leat bivdán departemeantta bidjat daid ođđa fágaid fálaldatstruktuvrii, juohkit duodjefága Jo3/fidnooahpahusas ja rahpat ruossalašvejolašvuođa (kryssløp).	Det er sendt brev til KD i februar 2007, der man ber om at departementet innplasserer de nye fagene i tilbudsstrukturen, foretar en deling av duodjifaget i Vg3/opplæring i bedrift og åpner for kryssløp.
Sámediggi searvá oktasaš bargojovkui Máhttodepartemeanttain ja Oahpahusdirektoráhtain boahtteáiggi oktavuohtavuogi hárrái go guoská stáhta sámi joatkkaskuvllaide ja boazodoalloskuvlii.	Sametinget deltar i felles arbeidsgruppe med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet om fremtidig tilknytningsform for statens samiske videregående skoler og reindriftsskole.
Sámediggi lea Máhttodepartemeantta ektui álggahan oahpahuslága kapihtal 6 Sámi oahpahus reviderema.	Sametinget har tatt initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for revisjon av opplæringslovens kapittel 6 Samisk opplæring.
Alit oahppu	Høyere utdanning
Alit oahppu lei oassefáddán konferánssas máttasámi oahpahusa birra njukčamánu 28. b.. Troanddimis.	Høyere utdanning var deltema på konferanse om sørsamisk opplæring 28.-28. mars i Trondheim.
Sámedikkis searvvai ráđđelahttu Jarle Jonassen.	Fra Sametinget deltok rådsmedlem Jarle Jonassen.
Sámediggi lea bivdán čoahkkima MD politihkalaš jođiheaddjiiguin ságaškuššan dihte doaibmabijuid rekrutteret máttasámi oahpuide.	Sametinget har bedt om et møte med politisk ledelse i KD for å drøfte tiltak for rekruttering til sørsamiske studier.
Sámediggi lea 28.02.07 beaiváduvvon reivves Norgga dutkanráđđái bivdán evttohit evttohasaid dan golmma divišuvdnastivrra ođđa čoahkádusaide.	Sametinget ble i brev av 28.02.07 fra Norges forskningsråd invitert til å foreslå kandidater til ny sammensetning av de tre divisjonsstyrene.
Sámediggi lea 19.04.07 beaiváduvvon reivves evttohan professor Bjørnar Olsen, Romssa universitehtas, hálddahuslaš jođiheaddji Else Grete Broderstad, Romssa universitehtas, vuosttašamanuensis Asta Balto, Sámi allaskuvllas ja vuosttašamanuensis Nils Øivind Helander, Sámi allaskuvllas.	Sametinget har i brev av 19.04.07 foreslått professor Bjørnar Olsen, Universitetet i Tromsø, administrativ leder Else Grete Broderstad, Universitetet i Tromsø, førsteamanuensis Asta Balto, Samisk høgskole og førsteamanuensis Nils Øivind Helander, Samisk høgskole.
Sámediggeráđđi lea ovddidan rávvagiid eanadoallošiehtadussii Eanadoallodepartementii čoahkkimis 27.03.07.	Sametingsrådet fremmet innspill til jordbruksavtalen overfor Landbruksdepartementet i møte den 27.03.07.
Rávvagiin deattuhii Sámediggeráđđi ahte eanadoalus lea stuorra mearkkašupmi ássamii ja barggolašvuhtii sámi guovlluin.	I innspillet la Sametingsrådet vekt på at jordbruket har stor betydning for bosettingen og
Sámediggi evttohii bajidit areáladoarjaga ráji 200 mihtus 300 mihttui.	Sametinget foreslo å heve grensen for arealtilskudd fra 200 til 300 mål.
Sámi guovlluin lea dárbu stuorát areálaide go máddelis guovlluin oanehis šaddosesoŋgga geažil.	Samiske områder har behov for større arealer enn i sørlige områder som følge av den korte vekstsesongen.
Dát dagaha dan ahte areáladárbu ealli nammii lea measta duppal geardái nu stuoris Davvi-Norggas go Mátta-Norggas.	Det fører til at arealbehovet pr dyr er nær dobbelt så stort i Nord-Norge som i SørNorge.
Dasto háliida Sámediggi heaittihit priváhta mielkeeriiguin gávppašeami, vejolaččat ahte priváhta mielkeeriid haddi ráddjejuvvo seamma dássái go stáhta eriid oastin.	Sametinget ønsker videre å avvikle privat omsetning av melkekvoter, eventuelt at prisen på privatomsatte kvoter begrenses til samme pris som for kjøp av statlige kvoter.
Sámediggeráđđi evttoha ahte lábbábierggu haddi bajiduvvo buoridan dihte buvttadusa mearrasámi guovlluin.	Sametingsrådet foreslår å øke prisen på lammekjøtt for å øke produksjonen i sjøsamiske områder.
Sámediggeráđđi ráđđelahttu Ann Mari Thomassen bokte searvvai seminárii 15.03.07 mii dollojuvvui Gratangsfjellet hoteallas sámi fanashuksema ja fanasgeavaheami birra.	Sametingsrådet ved rådsmedlem Ann Mari Thomassen deltok den 15.03.07 på seminar på Gratangsfjellet hotell om samisk båtbygging og båtbruk.
Lágideaddjin lei ” Nordnorsk fartøyvernsenter og Båtmuseum ”.	Arrangør var Nordnorsk fartøyvernsenter og Båtmuseum
Sámediggi lea 06.03.07 beaiváduvvon reivves Oljo- ja energiijadepartementii dovddahan ahte sáhttá leat váttis dohkkehit Forsanvatn elfápmorusttega huksema Hábmira ja Stáiggu gielddas daid molssaeavttuid vuođul mat dal leat.	Sametinget har i brev av 06.03.07 til Olje- og energidepartementet gitt uttrykk for at en vanskelig kan akseptere utbyggingen av Forsanvatn kraftverk i Hamarøy og Steigen kommune etter de foreliggende utbyggingsalternativer.
Huksenplánat rievdadit doaibmaminstara ja fuonidit doaibmavuođu guovllu boazodoalus dan muttos garrasit ahte dat čuohcá doaibmaovttadaga lohkui.	Utbyggingsplanene vil endre driftsmønsteret og svekke driftsgrunnlaget til reindrifta i området i en slik grad at det vil gå ut over antall driftsenheter.
Lea sivva oaivvildit ahte huksen nugo lea plánejuvvon rihkku álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid mat leat ON konvenšuvnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái, 27. artihkkala mielde.	Det er grunn til å mene at en utbygging som planlagt vil krenke de folkerettslige forpliktelsene etter FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.
Lea šihttojuvvon konsultašuvdnačoahkkin Oljo- ja energiijadepartemeanttain, 11.05.07.	Det er berammet konsultasjonsmøte med Olje- og energidepartementet 11.05.07.
Lotnolasealáhusa árvobuvttadanprográmma ja sámi mátkkoštusealáhusain áŋgiruššan	Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og satsning på samisk reiseliv
Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ja ráđđelahttu Jarle Jonassen leaba 26.04.07 leamaš konsultašuvdnačoahkkimis Bargo- ja searvadahttindepartemeanttain lotnolasealáhusaid árvobuvttadanprográmma birra.	Sametingspresident Aili Keskitalo og rådsmedlem Jarle Jonassen har den 26.04.07 hatt konsultasjonsmøte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner.
BSD bealis searvvai stáhtačálli Berit Oskal Eira.	Fra AID deltok statssekretær Berit Oskal Eira.
Bealit leat ovttaoaivilis ahte joatkit prográmmabargguin mas maiddái sámi mátkkoštusealáhusaiguin áŋgiruššamat leat mielde.	Partene er enige om å videreføre arbeidet med programmet, der også satsningen på samisk reiseliv inkluderes.
Sámi ovddidanfoandda evalueren	Evaluering av Samisk utviklingsfond
Sámi ovddidanfoandda evaluerema oktavuođas lea dahkkojuvvon šiehtadus olggobeale čielggadeaddjiin.	Det er inngått kontrakt med en ekstern utreder om evaluering av Samisk utviklingsfond.
Evalueren galgá loahpahuvvot 31.12.07.	Evalueringen skal sluttføres innen 31.12.07.
Čakčat 2006 mearridii Eurohpaparlameanta deklarašuvnna mainna gildojuvvo importeret njuorjjobuktagiid EU-riikkain.	Høsten 2006 vedtok Europaparlamentet en deklarasjon som går ut på å forby import av selprodukter i EU-land.
Sivvan dasa leat earret eará čuoččuhusat olmmošmeahttun bivdovugiid birra.	Årsaken er blant annet påstander om inhumane fangstmetoder.
Buorre das lea dat go EU-komišuvdna ođđajagimánus dán jagi lea dovddahan ahte ii áiggo gieldit njuorjjobuktagiid importerema.	Det positive er at EU-kommisjonen i januar i år har uttrykt at de ikke kommer til å lage et forbud mot import av selprodukter.
EU-komišuvdna háliida iskat leago njuorjjonálli dan muttos ceavzil ahte daiguin sáhttá ávkkástallat, ja bivdojuvvojitgo njurjot olmmošmeahttun vugiin.	EU-kommisjonen ønsker å undersøke om selbestanden er bærekraftig nok til å bli beskattet, og om fangst av sel foregår på en inhuman måte.
Sámediggeráđđi oaidná ahte dán lágan gildosis sáhttet leat váikkuhusat sámi bivdui ja guolásteapmái.	Sametingsrådet ser at et slikt forbud kan få konsekvenser for samisk fangst og fiskeri.
Ášši lea ovddiduvvon čoahkkimis 27.02.07 dalá konstituerejuvvon Guolástus- ja riddoministtariin Dag Terje Andersenain.	Saken er tatt opp på møte 27.02.07 med daværende konstituert Fiskeri- og kystminister Dag Terje Andersen.
Ráđđelahtus Jarle Jonassenis lea leamaš čoahkkin 09.03.07 Davvi-Trøndelága ja Mátta-Trøndelága boazodoalloorohagaiguin, ja Sámedikki boraspirelávdegotti 6. regiovnna ovddasteaddjiin.	Rådsmedlem Jarle Jonassen har den 09.03.07 hatt møte med reinbeitedistriktene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, og Sametingets representant i rovviltnemnda i region 6.
Čoahkkima ulbmilin lei ságaškuššat daid boraspire váttisvuođaid birra mat guovllus leat ja movt Sámedikki ovddastus lávdegottis sáhttá geavahuvvot ovddidit boazodoalu oainnu boraspirehálddašeamis.	Formålet med møtet var å drøfte de rovviltproblemene regionen står overfor og hvordan Sametingets representasjon i nemnda kan brukes til å fremme reindriftas syn i rovviltforvaltninga.
Sámediggi nammada ovtta lahtu boraspirelávdegottiide main leat sámi ealáhusberoštumit, dat lávdegottit leat njeallje ja dain guđesge leat vihtta lahtu.	Sametinget oppnevner et av fem medlemmer til de fire rovviltnemndene der det er samiske næringsinteresser.
Sámedikki ovddasteaddji boraspirelávdegottis 5 Hedmárku lea cealkán eret doaimmas lávdegottis.	Sametingets representant i rovviltnemnd 5, Hedmark, har frasagt seg sitt verv i nemnda.
Sámediggeráđđi áigu fargga nammadit ođđa lahtu.	Sametingsrådet vil snarlig oppnevne et nytt medlem.
Lávdegotti doaibmaáigi lea 2005 - 2009.	Nemndas virketid er perioden 2005 - 2009.
Dearvvašvuohta ja sosiála	Tildeling av prosjektmidler
Sámediggi hálddaša ruđaid ráđđehusa doaibmaplána čuovvoleapmái dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid birra sámi álbmoga váste, ” Mangfold og likeverd ”.	Sametinget disponerer midler til oppfølging av regjeringens handlingsplan for helse og sosialtjenester til den samiske befolkning, " Mangfold og likeverd ".
Ruđat juolluduvvojit váldoáššis dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide ohcama vuođul.	Midlene blir i hovedsak tildelt helse- og sosialprosjekter etter søknad.
Sámediggi lea dán áigodagas juogadan 2 155 000 ruvnno prošeaktaruđaid.	Sametinget har i denne perioden tildelt prosjektmidler for kr 2 155 000.
Barggu ” Barnas hus ” viidáset čuovvoleapmi	Videre oppfølging av arbeidet rundt ” Barnas hus ”
Sámediggi lea čuovvolan barggu prošeavttain ” Barnas Hus ”, mii válddahallá ođđa gulahallanmálle mánaid váste geat leat gillán vearredaguid.	Sametinget har fulgt opp arbeidet rundt prosjektet ” Barnas Hus ”, som omhandler en ny avhørsmodell av barn som har vært utsatt for overgrep.
Sámediggi lea čoahkkimis 18.04.07 justiisaministtariin čujuhan man deaŧalaš lea ahte sámi mánáid dárbbut ja riektesihkarvuohta gozihuvvojit ja sihkkarastojuvvojit dán barggus.	Sametinget har i møte med justisministeren den 18.04.07 påpekt viktigheten av at samiske barns behov og rettsikkerhet ivaretas og sikres i dette arbeidet.
Leat bivdán ahte láhččojuvvo vástesaš fálaldat sámi mánáide ja nuoraide geat leat gártan gillát veahkaváldimiid ja vearredaguid.	Det er bedt om at det legges til rette for et tilsvarende tilbud for samiske barn og unge som har blitt utsatt for vold og overgrep.
Sámediggi čujuhii ahte sámi mánáin geat leat gillán vearredaguid lea vuoigatvuohta ja gáibádus oažžut ovttadássásaš veahkkefálaldaga seamma dásis go eará mánát.	Sametinget viste til at samiske barn som har vært utsatt for overgrep har rett og krav på et likeverdig hjelpetilbud på lik linje med øvrige barn.
Dát eaktuda ahte sámi mánáid veahkkefálaldat vuođđuduvvo sámi gillii ja kultuvrii, ja ahte veahkkeinstánssain ja riektevuogádagas lea dárbbašlaš gelbbolašvuohta gozihit sámi mánáid.	Dette forutsetter at hjelpetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur, og at hjelpeinstansene og rettsystemet har den nødvendige kompetanse til å ivareta samiske barn.
Dasto čujuhii Sámediggi ahte dearvvasvuođadoaimmahagas lea julggaštus ahte sámi mánáin lea vuolggasajis dárbu ja vuoigatvuohta deaivvadit sámi gielain ja kultuvrrain.	Sametinget viste videre til at i helsevesenet er det en erkjennelse av at samiske barn har behov og rett til å bli møtt med utgangspunkt i samisk språk og kultur.
Dan julggaštusa vuođul leat ásahuvvon sierra mánáid- ja nuoraidpsykiátralaš veahkkeásahusat ja bearašdikšunovttadagat main lea gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras, ja gos pasieanttat sáhttet hállat sámegiela dikšuiguin.	Ut fra den erkjennelsen er det etablert egne barne- og ungdomspsykiatriske hjelpeinstanser og familiebehandlingsenheter hvor det er kompetanse i samisk språk og kultur, og hvor pasienter kan snakke samisk med behandlere.
Dát gelbbolašvuohta galgá leat buot sámi mánáid olamuttos riikkas, ja galgá gozihuvvot konseptas “ Barnas hus ”.	Denne kompetansen må være tilgjengelig for alle samiske barn i landet, og ivaretas i konseptet " Barnas hus ".
Spesialistadearvvašvuođabálvalusa lávdadeapmi	Desentralisering av spesialisthelsetjenesten.
Sámediggeráđđi lea oaidnán ahte Dearvvašvuohta Davvin lea 2006:s meannudan ášši ” spesialistadearvvašvuođabálvalusa lávdadeapmi ”.	Sametingsrådet har merket seg at sak vedrørende ” Desentralisering av spesialisthelsetjenesten ” ble behandlet som sak i helse Nord RHF i løpet av 2006.
Dan ovddabealde lea árvvoštallojuvvon makkár dárbbuid lea deaŧalaš vuhtii váldit vuođđun bálvalusa lávdadeapmái.	I forkant ble det gjort en vurdering av hvilke behov som er viktig å ta hensyn til som grunnlag for desentralisering av tjenesten.
Dan oktavuođas čujuha Dearvvašvuohta Davvin ahte dán barggu ferte geahččat ollislaš perspektiivvas.	I den forbindelse påpeker Helse Nord at dette arbeidet må sees i et helhetlig perspektiv.
Sámi pasieanttaid vuoigatvuohta ja dárbu oažžut ovttadássásaš dearvvašvuođabálvalusa, dahje Dearvvašvuohta Davvin ovddasvástádus sámi pasieanttaid ektui, ii váldojuvvon mielde árvvoštallamis.	Samiske pasienters rett og behov til en likeverdig helsetjeneste, eller Helse Nords ansvar ovenfor samiske pasienter, ble ikke tatt med i vurderingen.
Maŋŋá dán lea ráhkaduvvon plána šiehtadusspesialisttaid geavaheami váste.	I etterkant av dette er det laget en plan for bruk av avtalespesialister.
Dán plánas maid ii leat mielde sámi pasieanttaid dárbbu árvvoštallan.	I denne planen er også vurdering av samiske pasienters behov utelatt.
Stuorámus oassi sámi pasieanttain geavaha Dearvvašvuohta Davvin dearvvašvuođabálvalusaid.	Størstedelen av samiske pasienter mottar helsetjenester fra Helse Nord RHF.
Nugo Sámediggi oaidná, de ii leat spesialistadearvvašvuođabálvalusa lávdadeapmi árvvoštallojuvvon ollislaš oktavuođas, go sámi pasieanttaid vuoigatvuođat ja dárbu ii leat árvvoštallojuvvon plánain.	Slik Sametinget ser det, er ikke desentralisering av spesialisthelsetjenesten vurdert i en helhetlig sammenheng, da samiske pasienters rett og behov ikke er vurdert i planene.
Dát váikkuha daid sámi pasieanttaide, geat vásihit ahte sin dárbbut eai oidnojuvvo ja gozihuvvo.	Dette får konsekvenser for de samiske pasientene, som opplever at deres behov ikke blir sett og ivaretatt.
Sámediggeráđđi lea danne jearran movt Dearvvašvuohta Davvin go das lea ovddasvástádus, áigu gozihit ja sihkkarastit sámi pasieanttaid vuoigatvuođaid ja dárbbu spesialistadearvvašvuođa bálvalusa lávdadeami oktavuođas.	Sametingsrådet har derfor etterspurt hvordan Helse Nord som ansvarlig helseforetak, vil ivareta og sikre samiske pasienters rettigheter og behov i desentralisering av spesialisthelsetjenesten.
Guovlulaš ovddideapmi	Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 14 av 107
Ovttasbargošiehtadusat	Samarbeidsavtalene
Dollojuvvojit jahkásaš čoahkkimat hálddahuslaš ja politihkalaš dásis buot ovttasbargošiehtadusaid čuovvoleapmin fylkkagielddaiguin.	Det avholdes årlige møter på administrativt og politisk nivå som en oppfølging av alle samarbeidsavtalene med fylkeskommunene.
11.04.07 dollojuvvojedje hálddahuslaš čoahkkimat ovttasbargošiehtadusaid birra fylkkagielddaiguin máttasámi guovllus, ja Norlándda fylkkagielddain.	Den 11.04.07 ble det avholdt administrative møter angående samarbeidsavtalene med fylkeskommunene i sørsamisk område og med Nordland fylkeskommune.
Ráđđelahttu Jarle Jonassen lei mielde čoahkkimis 03.05.07 Rørosis máttasámi guovllu fylkkagielddaiguin.	Rådsmedlem Jarle Jonassen deltok den 03.05.07 på møte på Røros med fylkeskommunene i sørsamisk område.
Čoahkkima fáddán lei ovttasbargošiehtadusa čuovvoleapmi Sámedikki ja fylkkagielddaid gaskka.	Tema for møtet var oppfølging av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene.
Čoahkkimis lei sáhka doaibmaplána stáhtusa birra, ja bealit šadde ovttaoaivilii ahte vuoruhit čuovvovaš áššiid:	På møtet ble status for handlingsplanen diskutert, og partene ble enige om å prioritere følgende saker:
1.	1.
Giellaovddidanprográmma – ovddideapmi ja ruhtadeapmi (stáhta ovddasvástádus) 2.	Språkutviklingsprogrammet – utvikling og finansiering (statsansvar) 2.
Sámi sisdoallu joatkkaskuvllain – máhtolašvuohta sámi kultuvrra ja historjjá birra 3.	Samisk innhold i den videregående skole - kunnskap om samisk kultur og historie 3.
Skuvlafierpmádat 4.	Skolenettverk 4.
Boraspiret – maid ovttas sáhtášii dahkat	Rovvilt – se på hvordan man i fellesskap kan gjøre noe.
Rájárastá bargu	Grenseoverskridende arbeid
Ráđđelahtus Terje Tretnesis ja politihkalaš ráđđeaddis Geir Tommy Pedersenis lea leamaš čoahkkin 06.03.07 Kárášjogas delegašuvnnain maid dieđiheaddji Sinikka Bohlin Davviriikkaid ráđi čoahkkinjođihangottis jođihii davvi dimenšuvnna ektui ja oktavuođa ektui Davvioarje Ruoššain.	Rådsmedlem Terje Tretnes og politisk rådgiver Geir Tommy Pedersen har i Karasjok 06.03.07 hatt møte med en delegasjon ledet av rapportør Sinikka Bohlin i Nordisk Råds presidium for den nordlige dimensjon og forholdet til Nordvest Russland.
Bohlin lea maiddái Ruoŧa riikkabeivviid ovddasteaddji ja árktalaš parlamentáralaš komitea lahttu.	Bohlin er også representant i den svenske Riksdagen, og medlem av den arktiske parlamentariske komitè.
Sámediggi muitalii iežas dearvvašvuođa- ja kulturpolitihka birra ja árktalaš ráđi barggu birra go guoská ealáhusaide ja davveguovloovddideapmái, maiddái minerálaid, oljju ja gássa roggama birra.	Sametinget informerte om sin helse- og kulturpolitikk og om det arktiske arbeidet når det gjelder næringsliv og nordområdeutvikling, herunder utvinning av mineraler, olje og gass.
Maiddái lei sáhka barggu birra Davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain.	Arbeidet med Nordisk samekonvensjon ble også drøftet.
Sámedikki presideanta Aili Keskitalo searvvai čoahkkimii oktavuohtaforumis Olgoriikkadepartemeantta ja davvinorgga eiseválddiid gaskka Bådåddjos 15.03.07.	Sametingspresident Aili Keskitalo deltok på møte i kontaktforumet mellom Utenriksdepartementet og nordnorske myndigheter i Bodø den 15.03.07.
Čoahkkima jođihii olgoriikkaministtar Jonas Gahr Støre.	Møtet ble ledet av utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Ságaskuššui maid earret eará oktasaš áŋgiruššansurggiid birra mat leat ráđđehusa davveguovlostrategiijas ja Sámedikki dieđáhusas riikkaidgaskasaš áŋgiruššansurggiid birra.	Det ble blant annet drøftet de felles innsatsområder som regjeringens nordområdestrategi og Sametingets melding om internasjonale satsningsområder inneholder.
Sámediggi deattuhii erenoamážit barggu pilotprošeavttain eamiálbmogiid árbevirolaš máhtolašvuođaid birra.	Fra Sametingets side ble arbeidet med et pilotprosjekt rettet mot urfolks tradisjonelle kunnskaper særlig vektlagt.
Fierpmádatovttasbargu ja Árktalaš Ráđđi ledje maiddái fáttát maid birra ságaskuššui čoahkkimis.	Nettverkssamarbeid og Arktisk Råd var også blant temaene som ble drøftet på møtet.
Oktavuohtačoahkkin mii dollojuvvo juohke jahkebealis, dollojuvvui gaskal Sámedikki presideantta ja stáhtačálli Liv Monica Bargem Stubholt Olgoriikkadepartemeanttas 19.03.07.	Et av de halvårlige kontaktmøtene mellom Sametingets president og statssekretær Liv Monica Bargem Stubholt i Utenriksdepartementet ble avholdt den 19.03.07.
Dán čoahkkimis čuovvoluvvojedje fáttát maid birra ságaskuššui čoahkkimis 15.03.07 olgoriikkaministtariin.	Møtet fulgte opp temaene som var drøftet med utenriksministeren den 15.03.07.
Sámedikki presideanta doalai sáhkavuoru olmmošlaš dimenšuvnna birra Riikkaidgaskasaš polárajagi semináras Ruoŧa riikkabeivviin Stockholmas 18.04.07.	Sametingets president har holdt et innlegg om den menneskelige dimensjonen i Det internasjonale polaråret på et seminar i Sveriges Riksdag i Stockholm den 18.04.07.
Seminára lágidii Davviriikkaid Ráđi ruoŧa delegašuvdna, ja dat lei internationála Polárajagi birra 2007-2008 Ruoŧas.	Seminaret ble arrangert av den svenske delegasjonen i Nordisk Råd og omhandlet det Internationella Polaråret 2007-2008 i Sverige.
Ruoŧa ráđđehus selvehii iežas davveguovlopolitihka ja dálkkádatpolitihka birra semináras.	Den svenske regjeringen redegjorde for sin nordområdepolitikk og klimapolitikk under seminaret.
Árktalaš ovttasbargu	Arktisk samarbeid
Sámi parlamentáralaš ráđi ovddasteaddji Eva Jejlid lei ” The Standing Committee of Parliamentarians of the Arctic Region ” (Árktalaš parlamentáralaš komitea, SCPAR) čoahkkimis Brusselis 28.02.07.	Samisk parlamentarisk råd var representert ved Eva Jejlid på ” The Standing Committee of Parliamentarians of the Arctic Region ” (Arktisk parlamentarisk komitè, SCPAR) sitt møte i Brussel
Váldofáddán lei Davvi Dimenšuvnna ođđa politihkka ja ráhkkaneamit parlamentáralaš foruma Davvi Dimenšuvdna ásaheapmái.	Hovedtemaet var en ny politikk for Nordlig Dimensjon, og forberedelser til etablering av parlamentarisk forum for Nordlig Dimensjon.
Sámediggi lei ovddastuvvon Norgga delegašuvnnas vuosttaš Senior Arctic Official (SAO) čoahkkimis.	Sametinget var representert i Norges delegasjon under det første møtet i Senior Arctic Official (SAO).
Čoahkkin lei ámmátolbmodásis Norgga ovdagotti mielde Romssas 12. - 13.04.07.	Møtet var på embetsnivå under norsk formannskap i Tromsø 12. - 13.04.07.
Sámiráđđi lei maid ovddastuvvon čoahkkimis bissovaš oasseváldin Árktalaš Ráđis.	Samerådet var også representert på møtet i sin rolle som permanent deltaker i Arktisk Råd.
SAO-čoahkkin lei oassi čuovvolanbarggus norgga ovdagoddeprográmmii, ja dat mandáhta maid ministtarat adde ministtarčoahkkimis Salekhardas Ruošša bealde golggotmánus 2006.	SAO-møtet var en del av oppfølgingsarbeidet til det norske formannskapsprogrammet og det mandatet som ble gitt av ministrene under ministermøtet i Salekhard i Russland i oktober 2006.
Sámi parlamentáralš ráđđi	Samisk Parlamentarisk råd
Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) lea doallan čoahkkima Troanddimis 05.- 06.03.07.	Samisk parlamentarisk råd (SPR) har avholdt møte i Trondheim 5.-6.03.07.
Sámedikkis Norgga bealde serve Aili Keskitalo, Magnhild Mathisen, Kirsti Guvsám, Jarle Jonassen, Synnøve Solbakken-Härkönen ja Sten Erling Jønsson.	Fra Sametinget i Norge deltok Aili Keskitalo, Magnhild Mathisen, Kirsti Guvsám, Jarle Jonassen, Synnøve SolbakkenHärkönen og Sten Erling Jønsson.
Áššit mat meannuduvvojedje ledje earret eará eamiálbmogat ođđa davveguovlupolitihka hábmemis, SPR bargoortnega rievdadeapmi, sámi čáppagirjjálašvuođa oastinortnet ja OG 2018:s.	Saker som ble behandlet var blant annet urfolk i utformingen av ny nordområdepolitikk, endring av SPRs arbeidsorden, innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur og OL 2018.
Aili Keskitalo válljejuvvui SPR presideantan boahtte 16 mánnui.	Aili Keskitalo ble valgt som president i SPR for de neste 16 måneder.
Čoahkkimis geigejuvvui Sámi parlamentáralaš ráđi dásseárvobálkkašupmi.	Samisk parlamentarisk råds likestillingspris ble delt ut.
Risten Rauna Magga oaččui Sámi parlamentáralaš ráđi dásseárvobálkkašumi.	Risten Rauna Magga fikk Samisk parlamentarisk råds likestillingspris.
ON eamiálbmogiid bissovaš forum - ráhkkaneapmi	FNs permanente forum for urfolk - forberedelse
26. - 27.03.07 dollojuvvui " The Arctic Workshop on Indigenous Peoples ’ Territories, Lands and Natural Resources " Københámmanis.	Den 26. - 27.03.07 ble " The Arctic Workshop on Indigenous Peoples ’ Territories, Lands and Natural Resources " avholdt i København.
The Arctic Workshopas ledje oasseváldin ráđđehusaid ovddasteaddjit Danmárkkus, Norggas ja Ruoŧas, Sámedikkiid ovddasteaddjit Suomas, Norggas ja Ruoŧas, Ruonáeatnama ruovttustivrra, Sámiráđi ja The Inuit Circumpolar Council (ІСС) ovddasteaddjit.	Deltakere under The Arctic Workshop var representanter for regjeringene i Danmark, Norge og Sverige, sametingene i Finland, Norge og Sverige, Grønlands hjemmestyre, Samerådet og The Inuit Circumpolar Council (ІСС).
Mearriduvvui oktasaš raporta mii lea sáddejuvvon ON:i ja mii lea mielde vuođđodokumeanttain go dát fáddá meannuduvvo Bissovaš Foruma guđát sešuvnnas 14. - 25.05.07 Sámedikki presideanta ja várrepresideanta leigga mielde bargojoavkku čoahkkimis.	Det ble vedtatt en felles rapport som er oversendt FN, og som vil inngå som et av grunnlagsdokumentene i Permanent Forums behandling av dette temaet på sin 6. sesjon 14. - 25.05.07.
Eamiálbmot veahkis	Sametingets president og visepresident deltok under arbeidsgruppens møte.
Politihkalaš ráđđeaddi Torbjørn Urfjell Olgoriikkadepartemeanttas galledii Sámedikki 15.03.07 Kárášjogas.	Politisk rådgiver Torbjørn Urfjell i Utenriksdepartementet besøkte Sametinget i Karasjok den 15.03.07.
Čoahkkima fáddán lei eamiálbmot veahkis ja viidáset bargu dáiguin gažaldagaiguin.	Tema for møtet var urfolk i bistand og det videre arbeidet med dette spørsmålet.
Sámedikkis serve ráđđelahttu Terje Tretnes ja politihkalaš ráđđeaddi Geir Tommy Pedersen.	Fra Sametinget deltok rådsmedlem Terje Tretnes og politisk rådgiver Geir Tommy Pedersen.
Mo sámediggeráđđi lea čuovvolan daid ođđa áššiid mat dieđihuvvojedje guovvamánu dievasčoahkkimis áššis 04/07	Sametingsrådets oppfølging av nye saker kunngjort på plenum februar, sak 04/07
Evttohus 1: Areáladuohtadeamit lullisámi boazoguohtunguovllus	Forslag 1: Arealinngrep i sørsamisk reinbeiteområde
Boazodoallu duvdojuvvo čađat eret guovddáš boazoguohtuneatnamiin eará servodatberoštumiid geažil.	Reindrifta opplever til stadighet å bli fortrengt fra sentrale reinbeiteområder på bekostning av øvrige samfunnsmessige interesser.
Guohtuneatnamiid massin lea stuorámus áittan boahtteáiggi sámi boazodollui.	Tap at reinbeiteland er den største trusselen for fremtidig samisk reindrift.
Mii diehtit ahte dakkár huksemiin go čáhcefápmohuksemiin Voengel Njaarkes, leat váikkuhusat ollu guhkkelebbui go orohaga rájiid ja sáhttá rievdadit orohagaid doallovugiid.	Det er et kjent faktum at utbygginger, slik som vannkraftutbygging i Voengel Njaarke, får konsekvenser for områder langt utover reinbeitedistriktets grenser, samt kan medføre endringer i distriktenes driftsmønstre.
Sámediggeráđđi ádde ahte Voengel Njaarke-orohaga mielas ii leat rehálaš ahte ođđa bievlaguohtun, mii lei ággan ahte čađahit 1976 čáhcefápmohuksema, váldojuvvo eret 1991 orohatjuogadeamis.	Sametingsrådet har forståelse for at reinbeitedistrikt Voengel Njaarke opplever det som urettferdig at det nye barmarksbeitet, som var argumentasjonen for å realisere vannkraftutbygging 1976, fratas ved distriktsinndeling i 1991.
Stáhta boazodoallohálddahus ja boazodoalu stivrenorgánat dat čađahit orohatjuogadeami regulerejuvvon boazoguohtunguovllus, ja Sámediggeráđđi ii leat prinsihpalaš áššiid vuođul háliidan seaguhit iežas dáidda proseassaide.	Distriktsinndeling innenfor det regulerte reinbeiteområdet gjennomføres av Statens reindriftsforvaltning og reindriftas styringsorganer, Sametingsrådet har på et prinsipielt grunnlag ikke ønsket å involvere seg i disse prosessene.
Sámediggi meannuda dávjá dakkár areálaáššiid, main boazodoalu beroštumit leat áitojuvvon (báhčinšiljut, bartaguovllut, bieggamilloguovllut ja eará areálaáššit main Sámedikkis lea hálddašanváldi kulturmuitolága vuođul).	Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 16 av 107 Sametinget behandler jevnlig arealsaker der reindriftens interesser er truet (skytefelt, hyttefelt, vindmølleparker og andre arealsaker der Sametinget har forvaltningsmyndighet i henhold til kulturminneloven).
Dakkár áššiin main Sámediggeráđđi oaidná ahte boazodoalus leat deaŧalaš guohtumat plánaguovllus, lea deaŧalaš almmuhit ahte duohtadeamis leat váikkuhusat dakkár ealáhusa viidáset ovddideapmái, mii lea erenoamáš mávssolaš sámi gillii, kultuvrii ja servodateallimii.	I saker der Sametingsrådet ser at reindrifta har sentrale beiter i planområdet, er det viktig å gjøre kjent at inngrepet vil få konsekvenser for videre næringsvirksomhet av en næring som er av særlig betydning for samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Ođđa duohtadeamit boazodoalloeatnamiin berrejit čađahuvvot dakkár ollislaš váikkuhančielggadeami vuođul, mii čájeha buot ovddeš duohtademiid, dálá / plánejuvvon rusttegiid, doaimmaid ja muosehuhttimiid supmi.	Nye inngrep i reindriftens arealer bør gjøres på grunnlag av en helhetlig konsekvensutredning som i sum viser alle tidligere inngrep, eksisterende / planlagte anlegg, virksomhet og forstyrrelser.
Dát lea deaŧalaš vai oažžu ollislaš gova boazodoalu ovdáneamis ja duohta areáladilis.	Dette er viktig for å få en helhetlig oversikt over utviklingstendensen og den reelle arealsituasjonen i reindrifta.
Sámediggeráđi oaidnu lea ahte jus okta dahje eanet orohagat fertejit heaittihuvvot duohtademiid geažil boazoguohtunguovlluin, de dat rihkku Vuođđolága ja daid álbmotrievttálaš konvenšuvnnaid, maidda Norga lea čadnojuvvon.	Sametingsrådets holdning er at dersom en eller flere driftsenheter må avvikle på grunn av inngrep i reinbeitedistriktet, så er dette ikke i tråd med Grunnloven og de folkerettslige konvensjoner Norge er bundet av.
Seammaláhkai go evttoheaddjit ge, de lea ráđđi ottamielas das ahte stuorát duohtadeamit eai galgga dahkkojuvvot nu guhká go vuoigatvuođat eai leat čielggaduvvon.	I likhet med forslagstillerne, er rådet enig i at større inngrep ikke skal utføres all den tid rettighetsforholdene ikke er avklart.
Sámi vuoigatvuođalávdegotti evttohus II biddjojuvvo ovdan 2007 čavčča.	Innstillingen til Samerettsutvalget del II foreligger til høsten 2007.
Sámediggái evttohuvvo čielgaset rolla ođđa plána- ja huksenlágas go mii ovdal lei.	Sametinget forslås en tydeligere rolle i den nye plan- og bygningsloven enn tidligere.
Jus Sámediggi oažžu viiddiduvvot vuosttaldanválddi (ii dušše sámi kulturmuitoáššiin, muhto maiddái áššiin mat gusket sámi kultuvrii, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii oppalaččat) ja vel resurssaid dan čuovvoleapmái, de dat mearkkašivččii ahte Sámediggi sáhtášii leat mielde suodjaleamen boazodoalu guohtuneatnamiid ollu eanet go ovdal.	Dersom Sametinget får utvidet innsigelsesmyndighet (ikke bare i saker om samiske kulturminner, men også samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv generelt) samt kapasitet til oppfølging av denne, vil Sametinget kunne bidra til vern av reindriftas reinbeiteområder i større grad enn tidligere.
Sámediggi lea plána- ja huksenlága meannudettiin bidjan vuođđun ahte departemeantta areálaplánaid vejolaš loahppameannudeamit, maid Sámediggi lea vuosttaldan, dáhpáhuvvet stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnaprosedyraid vuođul.	Sametinget har i sin behandling av plan- og bygningsloven lagt til grunn at eventuelle sluttbehandlinger i departementet av arealplaner der Sametinget har reist innsigelse skjer i henhold til prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Ođđa plána- ja huksenlága meannuda Stuorradiggi áramusat 2007 čavčča.	Den nye plan- og bygningsloven vil tidligst bli behandlet i Stortinget høsten 2007.
Ráđđi aiddostahttá ahte eaktun daidda ođđa doaimmaide mat čuvvot ođđa plána- ja huksenlága, lea ahte Sámedikki bušeahtta nannejuvvo.	Rådet vil presisere at det forutsettes at de nye oppgavene som følger av ny plan- og bygningslov følges opp med en budsjettmessig styrking av Sametinget.
Jus Sámedikkis galgá sáhttit leat duohta konsultašuvdnabealálaš ja mielde almmolašrievttálaš areálahálddašeamis ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkaliid 6 ja 15 vuođul, de fertejit hálddahuslaš ja fágalaš návccat nannejuvvot mearkkašahtti láhkai.	Skal Sametinget ha forutsetning for å være en reell konsultasjonspart og deltaker i den offentligrettslige arealforvaltningen i henhold til ILOkonvensjon nr. 169 artikkel 6 og 15, må den administrative og faglige kapasiteten styrkes vesentlig.
Sámedikki ođđa areálahálddašanrolla geažil ja dan geažil go boazodoalu gáržžes guohtuneatnamat gáržžiduvvojit ain eanet, áigu Sámediggeráđđi árvvoštallat ovddidit bajimus areálapolithka Sámediggái.	På bakgrunn av Sametingets nye rolle i arealforvaltningen og på bakgrunn økende press på reindriftas allerede begrensede beitearealer, vil Sametingsrådet vurdere å utarbeide en overordnet arealpolitikk for Sametinget.
Ráđđi áigu máhccat dása biraspolitihkalaš čilgehusa oktavuođas čakčii.	Rådet vil komme nærmere inn på dette i forbindelse med den miljøpolitiske redegjørelsen til høsten.
Dan konkrehta ášši oktavuođas maid áirras Kirsten Appfjell-Eira váldá ovdan NSRa doaimma birra boazoguohtunguovllus, čujuhuvvo ráđi vástádussii NSRa ovttasbargojovkui 5. evttohusas.	Når det gjelder den konkrete problemstillingen fra representant Kirsten Appfjell-Eira om NSBs virksomhet i reinbeiteområde vises det til rådets svar til NSRs samarbeidsgruppe under forslag 5.
Evttohus 2: Sámedikki váikkuhus duodješiehtadussii	Forslag 2: Sametingets innflytelse på duodjiavtalen
Duodjeealáhusšiehtadusa šiehtadallamat álggahuvvojit juohke jagi borgemánu 15. b., ja galget leat loahpahuvvon golggotmánu 1. b..	Forhandlingene om en næringsavtale i duodji starter 15. august hvert år, og skal være avsluttet 01. oktober.
Dievasčoahkkin lea mearridan Sámedikki ja duodjeorganisašuvnnaid; Sámi duoji ja Duojáriid ealáhussearvvi gaskasaš váldošiehtadusa, mat muddejit dáid šiehtadallamiid.	Plenum har vedtatt en hovedavtale mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene; Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi, som regulerer disse forhandlingene.
Váldošiehtadusa 4. paragráfas daddjojuvvo ahte juohke organisašuvdna sáhttá nammadit guokte lahtu ja Sámediggi njeallje lahtu.	I hovedavtalens § 4 heter det at organisasjonene hver kan oppnevne to medlemmer og Sametinget fire medlemmer.
Dát mearkkaša ahte šiehtadallanlávdegottis leat gávcci olbmo.	Det betyr at forhandlingsutvalget består av åtte personer.
Sámedikki šiehtadallanlávdegoddi doahttala Sámedikki mearridan politihkalaš ulbmiliid ja mearrádusaid.	Sametingets forhandlingsutvalg forholder seg til de politiske mål og vedtak som Sametinget har vedtatt.
Loahppaprotokolla galgá dievasčoahkkin dohkkehit, dábálaččat skábmamánus.	Sluttprotokollen skal godkjennes av plenum som vanligvis skjer i november.
Jahkásaš bušeahttameannudemiid oktavuođas biddjojuvvojit láidestusat dasa mo maiddái duodjeealáhus galgá geavahit ruđaid.	I forbindelse med de årlige budsjettbehandlinger settes det føringer for bruken av midler også for duodjinæringen.
Dan lassin meannuda dievasčoahkkin Doarjjastivrra doaibmaraportta miessemánus.	Plenum behandler i tillegg rapport om Tilskuddsstyrets virksomhet i mai måned.
Muđui lea Sámediggeráđis jeavddalaš oktavuohta Sámedikki šiehtadallanlávdegottiin sihke ovdal šiehtadallamiid ja šiehtadallamiid áiggi.	For øvrig har Sametingsrådet løpende kontakt med Sametingets forhandlingsutvalg både før og under forhandlingene.
Sámediggeráđi oainnu mielde ii leat ulbmillaš ahte dievasčoahkkin galgá mearridit mo Sámedikki šiehtadallanlávdegoddi galgá šiehtadallat duodješiehtadusa.	Etter Sametingsrådets syn vil det ikke være hensiktsmessig at plenum skal binde Sametingets forhandlingsutvalg under forhandlingene om en næringsavtale i duodji.
Evttohus 3: Leairaskuvlafálaldaga ruhtadeapmi sámi ohppiide ferte čovdojuvvot.	Forslag 3: Finansiering av leirskoletilbud for samiske elever må finne sin løsning.
Leairaskuvla lea oassi vuođđooahpahusas ja lea čadnojuvvon oahpahusláhkii.	Leirskole er en del av grunnskoleopplæringen og er forankret i opplæringsloven.
Gielddat ožžot doarjaga leairaskuvlaoahpahussii.	Kommunene får tilskudd til leirskoleopplæring.
Doarjaga ulbmil lea movttiidahttit gielddaid addit buot oahppiide vejolašvuođa oktii searvat leairaskuvlii skuvlaáiggis, muhto gielddat eai leat geatnegahttojuvvon addit leairaskuvlafálaldaga.	Formålet med tilskuddet er å stimulere kommunene til å gi alle elever ett leirskoleopphold i løpet av skoletida, men kommunene er ikke forpliktet til å gi leirskoleopphold.
Oahpahuslága § 2-3 vuosttaš lađđasa vuođul sáhttá oassi oahpahusáiggis geavahuvvot leairaskuvlaoahpahussii.	Etter opplæringsloven § 2-3 første ledd, kan en del av undervisningstiden brukes til leirskoleopplæring.
Sámediggi oaidná ahte dárbbašuvvo dakkár leairaskuvla mii lea vuođđuduvvon sámi gillii ja kultuvrii, erenoamážit maŋŋá Máhttoloktema ásaheami.	Sametinget ser at det er behov for en leirskole som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur, spesielt etter innføringen av Kunnskapsløftet.
Sámi leairaskuvla lea daid oahppiid deaŧalaš sámegielat deaivvadansadji, geain lea sámegieloahpahus, muhto sáhttá maid leat mielde ollašuhttimin nationála oahppoplánaid sámi sisdoalu gelbbolašvuođaulbmiliid.	En samisk leirskole vil være en viktig arena for samisk språk for elever som har samiskopplæring, men vil også kunne bidra til at kompetansemålene med samisk innhold i de nasjonale læreplanene oppfylles.
Sámediggeráđđi áigu bivdit čoahkkima Máhttodepartemeantta politihkalaš njunušgottiin, mas earret eará dát fáddá guoskkahuvvo.	Sametingsrådet vil be om et møte med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet, hvor blant annet dette temaet blir berørt.
Evttohus 4: Sámeskuvla Loabáin	Forslag 4: Sameskolen i Lavangen
Sámedikkis ii leat váldi dahkat mearrádusaid ovttaskas skuvllaid ektui.	Sametinget har ikke mandat til å treffe tiltak overfor enkeltskoler.
Danne lea Sámediggi váldán oktavuođa Romssa fylkkamánniin ja jearran lea go sivva ballat Loabága sámeskuvlla boahtteáiggi hárrái, leat go čađahuvvon doaibmabijut mat bisuhit sámeskuvlla ja lea go guovllu sámi oahppiin buorre skuvlafálaldat.	Sametinget har derfor sendt en henvendelse til Fylkesmannen i Troms med spørsmål om det er grunn til bekymring for fremtiden for sameskolen i Lavangen, om det er gjennomført tiltak for å opprettholde sameskolen og om samiske elever i distriktet har et godt skoletilbud.
Oktavuođa váldimis boahtá maiddái ovdan ahte mii háliidit evttohusaid mo Sámediggi sáhttá váikkuhit dán oktavuođas, erenoamážit dainna ulbmiliin ahte gáhttet ja ođđasisealáskahttit sámegiela.	I henvendelsen går det også fram at vi gjerne vil motta innspill på hva Sametinget kan bidra med i denne sammenheng, spesielt med tanke på bevaring og revitalisering av samisk språk.
Evttohus 5: Bohccot mat vuddjojit jámas Nordlándda- ja Rørosa ruovdemáđiin	Forslag 5: Påkjørsel av rein på Nordlands- og Rørosbanen
Sámediggeráđđi lea maid fuolas nugo NSRa ovttasbargojoavkuge go ollu bohccot ja ealggat vuddjojit ruovdemáđiin almmá ahte eallit goddojuvvojit johtilit ja olmmošlaččat.	Sametingsrådet deler NSRۥs samarbeidsgruppes bekymring over at mange rein og elg blir påkjørt av tog uten at dyrene sikres en rask og human avliving.
Elliidsuodjalanlágas § 2 lea oppalaš mearrádus mii geatnegahttá buohkaid váldit vára buot elliin amaset dat dárbbašit gillát dárbbašmeahttumit.	Dyrevernlovens § 2 er en generell bestemmelse som pålegger alle om å fare vel med alle dyr slik at de ikke trenger å lide i utrengsmål.
Elliidsuodjalanlága § 6 geatnegahttá olbmuid doaibmat go deivet elliid mat iešguđet sivaid geažil leat skáidnašuvvan, buozas dahje leat nuommiris dilis.	Dyrevernslovens § 6 pålegger mennesker en handlingsplikt når det påtreffer dyr som av ulike årsaker er skadd, sykt eller hjelpeløs.
Dasto geatnegahttá § 9 ahte heakkahuhttin galgá dahkkojuvvot dainna lágiin ahte ealli ii dárbbaš gillát dárbbašmeahttumit.	Videre pålegger § 9 at avliving skal foretas på en måte som gjør at dyr ikke kommer i fare for å lide i utrengsmål.
Sámediggi lea váldán oktavuođa Ruovdemáđidoaimmahagain, ja leat bivdán ahte johtilit ásahuvvo bissovaš ortnet mii sihkkarastá ahte eallit vižžojuvvojit johtilit ja heakkahuhttojuvvojit go vuddjojit.	Sametinget har rettet en henvendelse til Jernbaneverket, der vi ber om at det snarlig etableres en permanent ordning som sikrer at dyr raskt blir innhentet og avlivet ved påkjørsel.
Ráđđi diehtá ahte gulahallan boazodoalu, Ruovdemáđidoaimmahagain ja NSB:in lea hui soaittáhagas ja dahkkojuvvo ovttaid mielde.	Rådet er kjent med at kommunikasjonen mellom reindrifta, Jernbaneverket og NSB baseres mest på tilfeldige og enkeltvise henvendelser.
Dát lea cuiggodanveara, erenoamážit go Ruovdemáđidoaimmahagas lea leamaš doaibma boazosámi guovlluin 1864 rájes, dalle go ruovdemáđi Troandin – Støren gárvvistuvvui, ja 1940 rájes dalle go Norlánddaruovdemáđi ásahuvvui.	Dette er kritikkverdig, særlig med tanke på at Jernbaneverket har hatt sin virksomhet i reindriftsamiske områder siden 1864, da strekningen Trondheim - Støren sto ferdig, og fra 1940 da Nordlandsbanen ble etablert.
Livččii buohkaide ávkin jos livččii gávdnon geatnegahtti arena gos beasašedje ságaskuššat hástalusaid mat bohciidit daid gaskka geat geavahit seamma guovlluid, ja erenoamážit ságaskuššat doaibmabijuid birra movt eastadit guktuid beliid ekonomalaš vahágiid, movt gozihit elliidsuodjaleami ja makkár sihkarvuođadagaldumit galget leat.	Det vil være i alles interesse å ha en forpliktende arena der man drøfter utfordringer som oppstår ved sambruk av samme områder, og særlig drøfter tiltak som forebygger økonomiske tap for begge parter, ivaretar dyrevernhensyn og sikkerhetsrutiner.
Sámediggi lea bivdán go lea váldán oktavuođa Ruovdemáđidoaimmahagain ahte ásahuvvo ovttasbargoforum gos guoskevaš oasálaččat Ruovdemáđidoaimmahagas, NSR:s ja boazodoalus jeavddalaččat deaivvadit ságaskuššat daid hástalusaid birra maid ruovdemáđi dagaha boazodollui.	I henvendelsen til Jernbaneverket ber Sametinget om at det etableres et samarbeidsforum der aktuelle aktører fra Jernbaneverket, NSB og reindrifta jevnlig møtes og drøfter de utfordringene jernbanelinja medfører for reindrifta.
Evttohus 6: Luossa- ja dápmotkonsešuvnnat Moskkis, Oarjevuonas, Divttasvuona suohkanis	Forslag 6: Laks- og ørretkonsesjoner i Musken, Hellmofjorden, Tysfjord kommune
Dan geažil go lea ollu bargu guolástusoktavuođas lea Sámediggi dán dálvvi oaidnán dárbbu vuoruhit barggu stuorradiggedieđáhusain.	På grunn av stor arbeidsmengde på fiskerisiden har Sametinget denne vinteren sett det som nødvendig å prioritere arbeidet med stortingsmeldinger.
Dát guoská stuorradiggedieđáhussii struktuvraváikkuhangaskaomiid hárrái bivdofatnasiidda ja stuorradiggedieđáhussii gonagasreabbáid birra.	Dette gjelder stortingsmelding om strukturvirkemidler for fiskeflåten og stortingsmelding om kongekrabben. Førstnevnte
Ovddimužžan namuhuvvon stuorradiggedieđáhus lea dán dievasčoahkkima áššelisttas.	Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 18 av 107 stortingsmelding er på sakskartet til dette plenum.
Go guoská luossa- ja dápmotkonsešuvnnaide Moskkis, de lea Sámediggi álgán geahčadit ášši ja áššiin bargojuvvo viidáset áiggis ovddosguvlui.	Når det gjelder laks- og ørretkonsesjoner i Musken har Sametinget begynt å se på saken og det vil bli arbeidet videre med saken i tiden fremover.
Evttohus 7: Sámi ovddidanfoanda – njuolggadusaid rievdadeapmi	Forslag 7: Samisk utviklingsfond – endring av regelverk
Lea ásahuvvon bargojoavku revideret daid doarjjaortnegiid njuolggadusaid main sáhttá ohcat doarjagiid Sámedikkis.	Det er etablert en arbeidsgruppe for revisjon av retningslinjer for søkerbaserte tilskuddsordninger i Sametinget.
Dát bargojoavku lea ovddidan Sámediggeráđđái evttohusa ođđa hálddašanmálle hárrái dan doarjjadoibmii main Sámedikkis sáhttá ohcat doarjaga.	Denne arbeidsgruppa har lagt frem for Sametingsrådet et forslag til skisse for ny forvaltningsmodell for Sametingets søkerbaserte tilskuddsvirksomhet.
Ođđa málle váldoulbmilin lea álkiduhttit ja oktiiortnet njuolggadusaid, ollašuhttit stáhta doarjjahálddašeami mearrádusaid, kapihtal 6, ja dasto váikkuhit dan ahte váikkuhangaskaoapmegeavaheapmi stivrejuvvo buorebut politihkalaččat.	Hovedhensikten med en ny modell er å forenkle og samordne regelverket, å oppfylle Bestemmelsene om statlig tilskuddsforvaltning, kapittel 6, samt å bidra til bedre politisk styring av virkemiddelbruken.
Ulbmilin lea ahte bargu gárvvistuvvo jagis 2007 ja ahte ođđa njuolggadusat galget leat doaimmas 01.01.08 rájes.	Målsettingen er at arbeidet skal være ferdigstilt i løpet av 2007 og at et nytt regelverk skal være operativt fra 01.01.08.
Dasa lassin leat Sámi ovddidanfoandda evalueremin olggobeale olbmot.	I tillegg pågår en ekstern evaluering av Samisk utviklingsfond.
Evalueren galgá loahpahuvvot ovdal 31.12.07.	Evalueringen skal sluttføres innen 31.12.07.
Nu guhká go dát barggut leat jođus de ii leat ulbmillaš rievdadit Sámi ovddidanfoandda njuolggadusaid.	Så lenge disse arbeidene pågår er det ikke hensiktsmessig å gjøre endringer i retningslinjene til Samisk utviklingsfond.
Go dáiguin bargguiguin leat geargan, de šaddá Sámedikkis buorre vuođđu árvvoštallat dákkár rievdadusaid, ja dievasčoahkkin oažžu vejolašvuođa ságaskuššat fáttá birra maŋŋá.	Når disse arbeidene er ferdigstilte vil Sametinget ha et godt grunnlag til å vurdere slike endringer, og plenum vil få muligheten til å diskutere temaet ved en senere anledning.
Evttohus 8: Sámi vuoigatvuođalávdegoddi – ávžžuhus čuovvut ráhkaduvvon málle	Forslag 8: Samerettsutvalget - oppfordring til å følge utarbeidet modell
Sámediggeráđi bealis leat mii dovddahan ahte min oainnu mielde lea lunddolaš ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi čuovvola dan barggu maid ovddit Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dahkan ja ahte bargojuvvo daiguin surggiiguin maid Sámi vuoigatvuođalávdegotti láhkaevttohus 1997:s siskkildii, muhto mat eai boahtán mielde finnmárkkuláhkii dán vuoru.	Fra Sametingsrådets side har vi gitt uttrykk for at det etter vårt syn vil være naturlig at Samerettsutvalget følger opp arbeidet som ble gjort av det forrige Samerettutvalget samt at det arbeides med de områder som var omfattet av Samerettsutvalgets lovforslag i 1997, men som ikke kom med i finnmarksloven i denne omgang.
Ovdamearkka dihte vuoigatvuođat guolástussii ja eará mariidna resurssaide, minerálaid roggamii ja dárbu heivehit dahje rievdadit eará lágaid.	Eksempler på slike aktuelle områder er rettigheter til fiske og andre marine ressurser, mineralutvinning og behovet for tilpasninger eller endringer av annet lovverk.
Sámi vuoigatvuođalávdegotti mandáhtas oidno ahte áigumuššan galgá leat identifiseret guoskevaš surggiid ILO 169 14. kapihttalii nr 2 dávistemiin.	Det framkommer av Samerettsutvalgets mandat at det skal ta sikte på å identifisere de aktuelle områdene i samsvar med ILO 169 artikkel 14 nr. 2.
Dattetge fertešii áddet dan ahte ii leat vejolaš dan áigemeari sisa maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi galgá doaibmat, buktit ollislaš ja dohkálaš detálja dási identifiserema go guoská oktasaš ja individuála oamastan- ja geavahanvuoigatvuođaide olles sámi guovllus olggobealde Finnmárkku.	Det er imidlertid grunn til å ha forståelse for at det for et tidsavgrenset arbeid som Samerettsutvalget representerer ikke vil være mulig å foreta en fullstendig og tilstrekkelig detaljert identifisering av kollektive og individuelle eiendoms- og bruksrettigheter i hele det samiske området utenfor Finnmark.
Finnmárkkulága málle komišuvnnain ja duopmostuoluin berre danne bidjat buori vuolggasaji sámi vuoigatvuođaid identifiseremii.	Finnmarkslovens modell med kommisjon og domstol bør derfor danne et godt utgangspunkt for identifisering av samiske rettigheter.
Sámediggeráđi mielas ii leat lunddolaš geahččalit njuolga váikkuhit Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu.	Sametingsrådet ser det ikke som naturlig å søke og direkte påvirke Samerettsutvalget i sitt arbeid.
Lávdegoddi bargá čielga mandáhta vuođul ja das leat máŋga ovddasteaddji maid Sámediggi lea nammadan.	Utvalget arbeider ut fra et klart mandat med flere representanter oppnevnt av Sametinget.
Danne eaktuda ráđđi ahte Sámi vuoigatvuođalávdegoddi diehtá Divttasvuona-Hellemo geavaheami ja suodjaleami bargojoavkku raportta birra ja ahte dat dieinna lágiin lea mielde oassin sin árvvoštallanávdnasiin.	Rådet forutsetter derfor at Samerettsutvalget er kjent med rapporten fra arbeidsgruppen for bruk og vern i Tysfjord-Hellemo, og at den går inn som en del av deres vurderingsmateriale.
Sámediggeráđđi ávžžuha ahte sii geat ovddastit njuolga guoskevaš beroštumiid ja geain leat árvalusat váldet njuolga oktavuođa ja gaskkustit oainnuideaset lávdegoddái.	Rådet oppfordrer de som representerer direkte berørte interesser og som har innspill om å ta direkte kontakt for å formidle sine synspunkter til utvalget.
Evttohus 9: Nannet vuoigatvuođaid oahppat sámegiela ja oahppat sámegillii.	Forslag 9: Styrking av retten til opplæring på samisk.
Sámedikki hálddahus lea maŋimuš áiggi váldán ovdan áššii mii guoská oahpahuslága 6. kapihttala revideremii sámi oahpahusa birra, konsultašuvdnačoahkkimis departemeanttaiguin 25.04.07.	Sametingets administrasjon har senest tatt opp spørsmålet knyttet til revisjon av opplæringsloven kapittel 6 om samisk opplæring, på konsultasjonsmøte med departementene 25.04.07.
Sámedikki bealis čujuhuvvui ahte Sámediggi lea máŋggaid gerddiid ja ollu oktavuođain bivdán revideret máŋga mearrádusa oahpahuslága 6. kapihttalis.	Fra Sametingets side ble det vist til at Sametinget gjentatte ganger og i flere sammenhenger har bedt om en revisjon av flere av bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 6.
Čujuhuvvui guoskevaš beliide Sámediggeráđi 2006 – 2009 politihklaš prográmmas, cealkámušaide dievasčoahkkinmeannudemiin ja Sámedikki máŋgga áirasa cealkámušaide.	Det ble vist til de aktuelle delene av Sametingsrådets politiske program for 2006 - 2009, uttalelser under plenumsbehandlinger og uttalelser fra flere av Sametingets representanter.
Sámediggeráđđi lea bivdán čoahkkima Máhttodepartemeantta politihkalaš jođiheaddjiiguin, mas earret eará váldojuvvo ovdan vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas ja sámegillii, beroškehttá gos ássá, vuoigatvuohta oahpahussii sámi oahpahusprográmma mielde vuođđoskuvllain ja joatkkaoahpahusas ja eará áigeguovdilis fáttát sámegiela oahpahusa birra.	Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 19 av 107 Sametingsrådet vil be om et møte med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet hvor blant annet individuell rett til opplæring i og på samisk, uavhengig av bosted, rett til opplæring etter et samisk utdanningsprogram i grunnskole og videregående opplæring og andre aktuelle temaer om samiskopplæringen, blir tatt opp.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 40 čoahkis.	Av 43 representanter var 40 til stede.
Dán áššis ii jienastuvvon.	Det ble ikke votert over denne saken.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
Sáhkavuorru Replihkka	Møtesekretærer: Trine G. Anti / Ellen M. GuttormSide 20 av 107
25 Tor Mikalsen 26 Marinne Balto 27 Klemet Erland Hætta 28 Johan Mikkel Sara 29 Terje Tretnes 30 Egil Olli 31 Anders Urheim 32 Aili Keskitalo, áššejođiheaddji	20 Terje Tretnes 21 Jarle Jonassen 22 Marie Therese Aslaksen 23 Arild Pettersen Inga 24 Per Andersen Bæhr 25 Tor Mikalsen 26 Marianne Balto 27 Klemet Erland Hætta 28 Johan Mikkel Sara 29 Terje Tretnes 30 Egil Olli 31 Anders Urheim 32 Aili Keskitalo, saksordfører
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggeráđi dieđáhus váldojuvvo diehtun.	Sametingsrådets beretning tas til orientering.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 22.05.07 dii. 14.10.	Saken ble avsluttet 22.05.07 kl. 14.10
Vuođđogiella: Norsk	Originalspråk: Norsk
Ášši 15/07 Gažaldagat Sámedikkeráđđái Sámedikki čoahkkinortnega § 11 vuođul	Sak 15/07 Spørsmål til Sametingsrådet i henhold til Sametingets forretningsorden § 11
Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga 22.05.07 dii. 14.10	Saken påbegynt tirsdag 22.05.07 kl.14.10
I Mildosat	I Dokumentliste
Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus	dato Avsender / MottakerTittel
15.05.07 Áirras Hilde Anita Nyvoll, Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus	15.05.07Representant Hilde Anita Nyvoll, Aps sametingsgruppe Klimautfordringene
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Gážaldat 1, Áirras Hilde Anita Nyvoll, Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus	Spørsmål 1, representant Hilde Anita Nyvoll, Aps sametingsgruppe
Dálkkádathástalusat Sámi ealáhusbarggus ja kultuvrras lea lávga oktavuohta lundui.	Klimautfordringene Samisk næringsutøvelse og kultur står nært knyttet til naturen..
Máilmmis leat ovddabealde stuorra birashástalusat ja dálkkádatrievdamat.	Verden står overfor store miljøutfordringer og klimaendringer.
ON dálkkádatpanela konkludere ahte lea hui jáhkehahtti ahte olbmot dat leat sivalaččat dálkkádatgássaid luoitimii maid geažil dálkkádagat leat rievdan.	FNs klimapanel konkluderer at det er overveiende sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har bidratt vesentlig til den observerte klimaendringen.
Eamiálbmogiidda dat ovddimusat čuhcet daid váikkuhusat.	Urfolk er de første som merker konsekvensene av dette.
Sámediggi sáhttá leat mielde váikkuheamen ahte šaddá stuorát áddejupmi, eanet áŋgiruššamat ja stuorát beroštupmi leat mielde unnideamen dálkkádatgássaluoitimiid.	Sametinget kan være med på å bidra til økt forståelse, engasjement og motivasjon til å være med og redusere klimautslipp.
Sámedikki 2006 jahkedieđáhusas ii leat mihkkege čiekŋaleabbot dálkkádatrievdamiid birra vaikko dat lea deaŧalaš.	Sametingets årsmelding for 2006 utdyper ikke klimautfordringene noe spesielt til tross for viktigheten av dette.
Mu gažaldagat Sámediggeráđđái leat:	Mine spørsmål til sametingsrådet er:
Maid áigu Sámediggi bargat dán ektui ?	Hva vil Sametinget gjøre i forhold til dette ?
Mainna lágiin Sámediggi áigu bidjat guovddážii biras- ja dálkkádatrievdanváttisvuođaid boahtteáiggis ?	Hvilket fokus vil Sametinget ha på miljø- og klimaendringsproblematikken i tiden fremover ?
Sámediggeráđi vástádus gažaldahkii	Sametingsrådet svar på spørsmål
2007 lea dán rádjai leamaš dat jahki go dálkkádatrievdamat leat deavdán ođasgova miehtá máilmmi.	2007 har så langt vært det året der klimaendringer har preget nyhetsbildet i alle deler av verden.
Dát beroštupmi rievdamiid sivaide ja váikkuhusaide lea dagahan ahte dálkkádatáššit dál leat hui badjin politihkalaš áššelisttas.	Denne oppmerksomheten omkring årsaker og konsekvenser av disse endringene har ført til at klimaspørsmål nå står høyt på den politiske dagsorden.
Lea áibbas riekta nu mo áirras Hilde Anita Nyvoll válddahallá miehtámáilmmi dálkkádathástalusaid.	Det er helt riktig slik representant Hilde Anita Nyvoll fremstiller de globale klimautfordringene.
Eamiálbmogat leat hui rašit dálkkádatrievdamiidda dannego eamiálbmogiid kultuvra ja ealllinvuohki lea hui bures heivehuvvon lundui.	Urfolk er særdeles sårbar for klimaendringer ettersom urfolks kultur og levesett er nøye tilpasset naturen.
Dan lassin lea Árktis dat guovlu máilmmis gos dálkkádagat rivdet johtilepmosit ja garrasepmosit.	I tillegg er Arktis en region som gjennomgår de raskeste og kraftigste klimaendringene på jorden.
ONa dálkkádatlávdegoddi čujuha čielggadusainis máŋga dálkkádatmodellii mat addet 40% eanet liegganeami Árktisis dálvet go miehtámáilimmi gaskameari.	FNs klimapanel viser i sine utredninger til flere klimamodeller som gir 40 % høyere oppvarming i Arktis vinterstid enn det globale gjennomsnittet.
Dálkkádathástalusat gusket vissásit midjiide sápmelaččaide, ja danne galgá dieđusge Sámediggi leat okta dálkkádatpolitihka oassálastiin.	Klimautfordringene angår oss samer i aller høyeste grad, og da skal naturligvis Sametinget være en aktør i klimapolitikken.
Dálkkádatrievdamat lei okta dain fáttáin maid Sámedikki presideanta válddii ovdan vuosttaš ođđajagesártnistis 2006.	Klimaendringer var ett av temaene som Sametingspresidenten tok opp i sin første nyttårstale i 2006.
Dát perspektiiva lea čuovvoluvvon Sámediggeráđi politihkalaš stivrendokumeanttain, sihke áigodaga 2006-2009 politihkalaš prográmmas, muhto erenoamážit dieđáhusas riikkaidgaskasaš áŋgiruššansurggiid birra.	Dette perspektivet har blitt fulgt opp i Sametingsrådets politiske styringsdokumenter, både i det politiske programmet for 2006-2009, men særlig i meldingen om internasjonale satsningsområder.
Dás lea dálkkádat sierra kapihttalin erenoamážit vuoruhuvvon doaibmabijuiguin.	Her har klima et eget kapittel med særskilte prioriterte tiltak.
Sámediggeráđđi bargá oppa áiggi dáiguin doaibmabijuiguin ja mii áigut joatkit dainna danne go mii oaidnit ahte barggus leat bohtosat.	Sametingsrådet jobber kontinuerlig med disse tiltakene og vi vil fortsette med det for vi ser at arbeidet gir resultater.
Sámediggeráđđi konstatere dál ahte eamiálbmogiid rahčan mielddisbuktá ahte eamiálbmotperspektiiva buorebut váldojuvvo mielde čielggademiide, dokumeanttaide, dutkamii, diehtojuohkimii ja eará beliide dálkkádathástalusaid oktavuođas.	Sametingsrådet registrerer nå en tendens til at summen av urfolkenes innsats medfører at urfolksperspektivet er bedre inkludert i utredninger, dokumenter, forskning, informasjon og annet som omfatter klimautfordringene.
Dálkkádatáššit leat váttes áššit ja lea ge ráddjejuvvon maid sápmelaččat uhca álmogažžan, ja Sámediggi ráddjejuvvon resurssaiguin, sáhttet dahkat.	Klimaproblemet er komplisert og det er begrenset hva samene som et lite folk, og Sametinget med sine begrensete ressurser kan utrette.
Mii eat sáhte okto gádjut máilmmi, muhto mii sáhttit váikkuhit dasa.	Vi kan ikke redde verden alene, men vi skal bidra med vårt.
Industraliserejuvvon stáhtat dat fertejit váldit váldoovddasvástádusa.	Det er de industrialiserte statene som må ta hovedansvaret.
Dálkkádatgássaid stuorámus luoitimat juohke olbmo nammii leat dakkár rikkes industraliserejuvvon stáhtain go Norggas, EU-riikkain ja Amerihká Ovttastuvvan Stáhtain.	De største utslippene av klimagasser per person finner vi i rike industrialiserte land som Norge, EU-landene og USA.
Sámediggeráđđi oaivvilda ahte riikkaidgaskasaš luonddugáhttenovttasbargu lea áidna čoavddus mo dustet daid hástalusaid maid dálkkádatrievdamat buvttihit.	Sametingsrådet mener at internasjonalt miljøvernsamarbeid er den eneste løsningen for å møte de utfordringene som klimaendringer medfører.
Jus galgat lihkostuvvat, de fertejit dat stáhtat máilmmis gos orrot eanemus olbmot, soabadit geatnegahtti šiehtadusaid.	Nøkkelen til å lykkes er at verdens mest folkerike stater enes om bindende avtaler.
Sámediggeráđđi váldá diehtun ahte dálkkádathástalusaid berret gieđahallat erenoamážit boahttevaš jahkedieđáhusain.	Sametingsrådet tar til etterretning at klimautfordringene bør omtales spesifikt i framtidige årsmeldinger.
2006 jahkedieđáhusas boahtá dálkkádatperspektiiva eanet eahpenjuolgga ovdan dain kapihttaliin mat gieđahallet ovttasbarggu riikkaidgaskasaččat.	I 2006 årsmeldingen kommer klimaperspektivet mer indirekte inn i kapitlene som omhandler samarbeid på internasjonalt nivå.
Sámediggeráđis lea leamaš árjjalaš gulahallan fáttá birra erenoamážit Olgoriikadepartemeanttain Ráđđehusa davviguovlostrategiija ráhkadeami oktavuoađas ja dan barggu oktavuođas mii dahkkojuvvo Árktalaš Ráđis.	Sametingsrådet har hatt en aktiv dialog om temaet med særlig Utenriksdepartementet med henblikk på utarbeidelsen av Regjeringens nordområdestrategi og det arbeidet som foregår i Arktisk Råd.
Dán barggu mii dieđusge čuovvolit dás dohko.	Dette arbeidet blir selvsagt fulgt opp fra vår side i tiden fremover.
Háliidan geavahit liibba máinnustit Máilmmi birasgáhttenbeaivvi riikkaidgaskasaš dálkkádatkonferánssa mii dollojuvvo Romssa geassemánu 4. ja 5. beivviid.	Jeg benytter også anledningen til å reklamere for Verdens miljøverndags internasjonale klimakonferanse som finner sted i Tromsø den 4. og 5. juni.
Dát dálkkádatkonferánsa lea buorrin ovdamearkan dasa mo Sámediggi sáhttá váikkuhit dán dillái.	Denne klimakonferansen er et godt eksempel på hvordan Sametinget kan arbeide for å påvirke situasjonen.
Mii leat dás váikkuhan dasa ahte eamiálbmotperspektiiva lea váldojuvvon mielde prográmmii ja Sámedikki presideanta lea šiehtadan sierra čoahkkima ONa birasgáhttenprográmma direktevrrain mas digaštallat daid dálkkádathástalusaid, maid eamiálbmogat fertejit dustet.	Her har vi bidratt til at urfolksperspektivet er innarbeidet i programmet og Sametingspresidenten har avtalt et eget møte med direktøren for FNs miljøvernprogram for å drøfte de klimautfordringene som urfolk står ovenfor.
Dan lassin mii maid geavahit liibba váikkuhit daid eará váikkuhanfámolaš olbmuid geat oassálastet prográmmii.	I tillegg benytter vi også anledningen til å påvirke andre innflytelsesrike personer som deltar i programmet.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 40 čoahkis.	Av 43 representanter var 40 til stede.
Dán áššis ii jienastuvvon	ŽDet ble ikke votert over denne saken.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 22.05.07 dii. 14.20	Behandlingen av saken ble avsluttet 22.05.07 kl. 14.20
Vuođđogiella: Norsk	Originalspråk: Norsk
Ášši 16/07 Ođđa áššiid dieđiheapmi	Sak 16/07 Kunngjøring av nye saker
Arkiiva	Arkiv
Arkiiváššenr.	Arkivsaksnr..
Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga miessemánu 22. b. 2007 dii. 14.20.	Saken påbegynt tirsdag 22.02.07 kl. 14.20
I Mildosat	I Dokumentliste
Nr Beaivi Geas / Geasa Namahus	dato Avsender / MottakerTittel
21.05.07 Áirras Marianne Balto, BB:a sámediggejoavku Ásahit davvisámi friddjagávpeguovllu !	21.05.07Representant Marianne Balto, APs sametingsgruppe Opprett et nordsamisk frihandelsområde !
21.05.07 Áirras Jánoš Trosten, Čielga Sámi Jietna	21.05.07Representant Toril Bakken, Finnmarkslista
Prošeakta " Fjellrev i Finnmark "	Revisjonsplikt for små foretak
21.05.07 Áirras Toril Bakken, Finnmárkolistu Revišuvdnageatnegasvuohta smávva fitnodagaid dáfus 21.05.07 Áirras Toril Bakken, Finnmárkolistu Ollislaš ealáhuspolitihkka – dárbu sámi ealáhusplánii 21.05.07 Áirras Synnøve Solbakken-Härkönen, NSR:a ovttasbargojavku	Helhetlig næringspolitikk - behov for samisk næringsplan 21.05.07Representant Synnøve SolbakkenHärkönen, NSRs samarbeidsgruppe
Sámi oahpaheaddjifierbmádat	Samisk lærernettverk
21.05.07 Áirras Kjersti Myrnes Balto, NSR:a ovttasbargojavku Unnán resurssat, oahpponeavvut ja iskangeahččaleamit sámegillii 21.05.07 Áirras Tor Mikalsen, NSR:a ovttasbargojavku Birasdieđáhus	Manglende ressurser, læremidler og kartleggingsprøver på samisk 21.05.07Representant Tor Mikalsen, NSRs samarbeidsgruppe Miljømelding
21.05.07 Áirras Klemet Erland Hætta, NSR:a ovttasbargojavku Suodjalanplánaproseassat sámi guovlluin	Verneplanprosesser i samiske områder
21.05.07 Áirras Anders Urheim, Sáme sosiálademokráhtalasj belludak Konsultašuvdnaortnegat Stuorradikki lávdegottiiguin	21.05.07Representant Anders Urheim, Samisk sosialdemokratisk parti Konsultasjonsordninger med Stortingets komiteer
21.05.07 Áirras Anders Urheim, Sáme sosiálademokráhtalasj belludak Boazodoallošiehtadusa ođđasis árvvoštallan	21.05.07Representant Anders Urheim, Samisk sosialdemokratisk parti Revurdering av reindriftsavtalen
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Evttohus 1, áirras Marianne Balto, BB:a sámediggejoavku	Forslag 1, representant Marianne Balto, APs sametingsgruppe
Ásahit davvisámi friddjagávpeguovllu !	Opprett et nordsamisk frihandelsområde !
Bivdit sámediggeráđi čielggadit davvisámi friddjagávpeguovllu ásaheami.	Sametingsrådet anmodes om å utrede opprettelse av nordsamisk frihandelsområde.
Suoma beale sámi davimus suohkaniin, ja erenoamážit suohkaniin Norgga bealde ráji leat máŋga oktasašvuođa.	Kommunene i den nordligste del av finsk lappland og spesielt kommunene på norsk side av grensen har flere ting til felles.
Dat gullet sámi kultuvrra ja ássama váldoguovlluide Davvikalohtas, gos leat guhkes árbevierut boazodoalu, eanandoalu ja meahcásteami dáfus.	De tilhører kjerneområdet for samisk kultur og bosetning på Nordkalotten med lange tradisjoner innen reindrift, jordbruk og utmarkshøsting.
Ja dat leat dakkár guovllus gos lea valjit minerálaresurssat.	Og de bebor et område som er rikt på mineralske ressurser.
Ovddeš áiggiid rájit eai hehtten gávpe- ja kulturlonohallama namuhanveara.	Grensene i tidligere tider la ingen særlig hindring for handels- og kulturutveksling.
Dalle ovdánahtte ekonomalaš ja kultuvrralaš oktasašvuođa riikkarájiid rastá.	Man utviklet et økonomisk og kulturelt fellesskap på tvers av landegrensene.
Giella elii ja báikkálaš servodagat vásihedje positiivvalaš ovdáneami.	Språket var levende og lokalsamfunn opplevde positiv utvikling.
Maiddái kveana-suoma kultuvra bisuhuvvui danne go čanastagat riikkarájiid rastá ledje čavdásat.	Også den kvensk - finske kultur kunne bestå fordi båndene over landegrensene var inntakt.
Máŋggat stuorapolitihkalaš mearrádusat ovddit jahkečuođis leat oktiibuot dagahan ahte sihke sápmelaččat ja kveanat Davvikalohtas leat massán olu oktavuođa guhtet guimmiineasetguin.	Flere storpolitiske beslutninger i det forrige århundre har i sum bidratt til at både samer og kvener på Nordkalotten har mistet mye av kontakten med hverandre.
Oktavuođadovdu riikkarájiid rastá lea hedjonan.	Følelsen av samhørighet over landegrensene er svekket.
Seammaládje lea gávpedoaibma ja gávppašeapmi sámi váldoguovlluid suohkaniin ja suohkaniid gaskka hedjonan.	Likeså har næringsvirksomhet og handel i og mellom kommunene i de samiske kjerneområdene blitt svekket.
Fargga lea dušše mássaturisma mii ovdána Suoma bealde, ja mii Norgga bealde fas leat huksen nanu almmolaš sektora ja sámi ásahusaid.	Grovt sett er det snart bare masseturisme som er i vekst på finsk side, mens vi på norsk side har bygd ut en sterk offentlig sektor og samiske institusjoner.
Árbevirolaš ealáhusat leat bázahallan.	Tradisjonelle næringer har tapt terreng.
Vaikko leat spiehkastagat, de lea dilli goappašat bealde ráji dainnalágiin ahte eanas smávvafitnodagat rahčet unnán gálvojoruin ja unnán gánnáhahttivuođain.	Selv om unntak finnes, så er situasjonen på begge sider av grensen at de fleste småbedrifter sliter med lav omsetning og svak lønnsomhet.
Stuora fitnodagat, mat dávjá leat multinašuvnnalaččat, dagahit buktagiid ja bálvalusaid ovdii mat leat báikkálaččat ráhkaduvvon.	Store, ofte multinasjonale selskaper, utkonkurrerer lokalproduserte varer og tjenester.
Báikkálaš fitnodagaide goappašat bealde ráji lea duollu ja váilevaš divatvuogádatovttastahttin goarádussan.	For lokale bedrifter på begge sider av grensen virker toll og manglende samordning av avgiftssystemet negativt.
Dat lea divrras ja byrokráhtalaš.	Det er fordyrende og byråkratisk.
Dát lea dakkár vahát mii boahtá lassin guhkes gaskkaide, ássamii mii lea bieđgguid, guhkes dálvviide jna..	Dette er en ulempe som kommer i tillegg til lange avstander, spredt befolkning, lange vintre osv..
Boađus lea ahte barggut ja olmmošlohku eanas rádjesuohkaniin njiedjá.	Resultatet er at sysselsettingen og folketallet synker i de fleste grensekommunene.
Sámi kultuvra hedjona.	Den samiske kultur svekkes.
Dál oaidnit ahte rádjesuohkaniid fitnodagain lassána beroštupmi ovttasdoibmii.	I dag kan det registreres en økt interesse for samhandel mellom bedrifter i grensekommune.
Olbmot leat fuomášan ahte sis leat oktasaš beroštumit ja ahte sáhttá ávkkástallat nuppi gelbbolašvuođain.	Man innser at man har felles interesser og at en kan dra nytte av hverandres kompetanse.
Mii eat jáhke ahte lea doarvái dušše smávvát heivehit praktihkalaš gávpepolitihka jus galgá nagodit jorgalahttit negatiivvalaš rievdama.	Vi tror ikke det er nok med små justeringer i den praktiske handelspolitikken, for å få snudd den hittil negative utvikling.
Ferte vuđolaččabut čađahit rievdadeami.	Det må en mer grunnleggende forandring til.
Danne áigut evttohit ahte ásahuvvo ” davvisámi friddjagávpeguovlu ”.	Vi vil derfor foreslå at det opprettes et ” nordsamisk frihandelsområde ”.
Vuosttažettiin rádjerasttildeaddji sierradoaibman, áinnas geahččalanprošeaktan, masa Láppi leana golbma – njeallje davimus suohkana (Ohcejohka, Anár, Soađegilli ja Enodat) ja Kárášjohka, Guovdageaidnu, Deatnu, Unjárga ja Porsáŋgu Norgga bealde váldojuvvojit mielde.	I første omgang som et grenseoverskridende særtiltak, gjerne som et prøveprosjekt, hvor tre – fire av de nordligste kommunene i Lappland (Utsjok, Inari, Sodankylä og Enontekiö) og Karasjok, Kautokeino, Tana, Nesseby og Porsanger på norsk side bør innlemmes.
- buoridit árvoháhkama fitnodatovttasbarggu, gávppašeami ja stuorát báikkálaš gálvo- ja	- å øke verdiskapingen gjennom bedriftssamarbeid, handel og økt lokal produksjon av varer og
bálvalusbuvttadeami bokte.	tjenester.
- ahte ii makkárge gálvvuin mat leat báikkálaččat buvttaduvvon ja mat johtet dán guovllu	- at alle lokalproduserte varer som omsettes innenfor dette området ikke skal belastes med toll eller
siskkobealde, galgga máksojuvvot duollu dahje lassiárvo- dahje investerendivat.	med merverdi- eller investeringsavgift.
- oktasaš ja unnit fitnodatvearromáksin fitnodagaid dáfus mat gullet guvlui.	- en felles og noe lavere bedriftsbeskatning for bedrifter med tilhørighet i området.
- buoridit investerendoarjjaortnegiid ja loatnaornegiid, nu ahte fitnodagat lassánit dan sadjái go	- å forbedre ordningen med gode investeringstilskudd og låneordninger, slik at vi kan oppleve
heaittuhuvvojit.	etableringer istedenfor avvikling.
- lasihit ealáhusdoaimma, dát gáibida dárbbašlaš buoridemiid infrastruktuvrra dáfus.	- å øke næringsaktiviteten, dette krever nødvendige forbedringer i infrastrukturen.
Dát livččii	Det vil være en
Okta ágga friddjagápveguovllu ásaheami vuostá sáhttá leat ahte Suopma ja Norga oččoše unnit dietnasiid (vearu ja divvagiid).	Et argument imot opprettelse av et frihandelsområde kan være at Finland og Norge vil få mindre inntekter (skatt og avgift).
Mii eat jáhke ahte nu geavvá.	Vi tror ikke det vil skje.
Go eambbo bargosajit huksejuvvojit, de mákset eanebut vearu.	Når flere arbeidsplasser skapes, vil flere betale skatt.
Šaddet unnit olbmot geat ellet sosiála- dahje bargguhisvuođaoajuin.	Vi vil få færre innbyggere på sosial- eller ledighetstrygd.
Dát golut mat dál leat stuorrát máŋgga rádjesuohkanis, bohtet unnut.	Disse utgiftene som i dag er betydelige for flere grensekommuner, vil gå ned.
Eará mearkkašupmi sáhttá leat ahte dán ii sáhte praktihkalaččat čađahit.	En annen anmerkning kan være at dette ikke lar seg gjennomføre i praksis.
Mii jáhkkit baicca ahte lea eambbo eiseválddiid dáhtu duohken.	Vi tror heller at det vil stå mer på myndighetenes vilje.
Buot deaŧaleamos lea ahte mii ” davvisámi friddjagávpeguovlluin ” sáhttit buoridit oktavuođaid sihke olmmošlaččat ja ealáhusaid dáfus.	For det aller viktigste er at vi med et ” nordsamisk frihandelsområde ” kan forbedre forbindelsene både mellomfolkelig og næringsmessig.
Gal dat goit várra čuovvu dálá davviguovlopolitihka ja sámepolitihkalaš ealáhusulbmiliid sámi ássanguovlluin.	Det må vel sies å samsvare med dagens nordområdepolitikk og de samepolitiske målsettinger om næringsutvikling i de samiske bosettingsområder.
Prošeakta «Fjellrev i Finnmarkš	Prosjektet " Fjellrev i Finnmark "
UiTø, NINA, SNO ja Direktoratet for naturforvaltning (DNF) leat ovttas prošeavtta bokte geahččaleamen seailluhit sakka áitojuvvon njállanáli Várnjárggas nuorta-finnmárkkus.	UiTø har i samarbeid med NINA, SNO og Direktoratet for naturforvaltning (DNF) gjennom prosjektet ” Fjellrev i Finnmark ” forsøkt å bevare den sterkt truede fjellrevbestanden på Varangerhalvøya i Øst-Finnmark.
Eanet dieđut prošeavtta birra: ecosystem-finnmark.com Vaikko prošeakta dál vuosttamužžan čađahuvvo Várnjárggas, de lea prošeakta nášunála doaibmabidju ja áigumuš.	Informasjon om prosjektet finnes på: ecosystem-finnmark.com Selv om prosjektet nå først og fremst gjennomføres på Varangerhalvøya, så er prosjektet et nasjonalt tiltak og har et nasjonalt formål.
Njállanálli lea erenoamáš heajos dilis ja jus náli galgá boahtte buolvvaide seilluhit, de lea dárbu erenoamáš doaibmabijuid dasa bidjat.	Fjellrevbestanden er særdeles svak og hvis den skal kunne bevares i fremtiden så må det igangsettes spesielle tiltak.
Prošeakta «Fjellrev i Finnmarkš lea dakkár doaibmabidju ja bohtosat prošeavtas leat dássážii erenoamáš buorit.	Prosjektet «Fjellrev i Finnmarkš er et slikt tiltak og resultatene hittil har vært svært oppløftende.
Njállanálli lea sakka lassánan prošeavtta álggadettiin 2004:s otnážii.	Fjellrevbestanden har vokst mye siden prosjektet startet i 2004 og fram til nå.
Dáđe bahábut loahpahuvvo jáhkkimis prošeakta dán jagis 2007:s.	Dessverre skal prosjektet antakeligvis avsluttes i år.
Prošeakta čađahuvvo guovddáš sámi guovllus ja Sámediggi ferte dál gáibidit ahte Birasgáhttendepartementa juolluda ruđaid prošektii, vai prošeakta ii loahpahuvvo dán jagis.	Prosjektet gjennomføres sentralt i det samiske området og Sametinget må fremlegge krav for Miljøverndepartementet om at prosjektet må viderefinansieres, slik at prosjektet ikke blir avsluttet i år.
Evttohus 3, áirras Toril Bakken, Finnmárkolistu	Forslag 3, representant Toril Bakken, Finnmarkslista
Revišuvdnageatnegasvuohta smávva fitnodagaid dáfus	Revisjonsplikt for små foretak
Ođđa láhkalávdegoddi nammaduvvui stáhtaráđis bearjadaga miessemánu 11. b. 2007.	Et nytt lovutvalg ble oppnevnt i statsråd fredag 11. mai 2007.
Lávdegoddi galgá earret eará guorahallat oasusservviid revišuvdnageatnegasvuođa ja árvvoštallat sáhttet go fitnodagat beasset dán geatnegasvuođas.	Utvalget skal blant annet se på revisjonsplikten for aksjeselskap og vurdere om disse selskapene kan bli fritatt for denne plikten.
Min davviriikalaš ránnját leat juogo ásahan dahje ásaheame ortnega man bokte smávimus oasussearvvit besset revišuvdnageatnegasvuođas.	Våre nordiske naboland har enten innført, eller er i ferd med å innføre, unntak for revisjonsplikt for de minste aksjeselskapene.
Dál leat smávva oasusservviin, main lea okta bargi, seamma geatnegasvuohta čađahit rehketdoallorevišuvnna go stuora Norgga fitnodagain main leat sihke čuođi ja duháha bargi.	I dag har små aksjeselskap med en ansatt samme plikt til revisjon av sine regnskaper, som de store norske konsernene med både hundre og tusener av ansatte.
Dát lea earret eará dagahan ahte leat olu NUF-fitnodagat (norskregistrerte utenlandske foretak / Norggas registrerejuvvon olgoriikka fitnodagat), danne go olu riikkain olggobealde Norgga besset dán revišuvdnageatnegasvuođas go gávpejorru lea vuollel 5 miljovnna.	Dette har blant annet ført til et stort antall NUF-selskap (norskregistrerte utenlanske foretak), fordi man i mange land utenfor Norge slipper denne revisjonsplikten når man har under 5 millioner i omsetning.
Norggas leat badjel 270 000 nu gohčoduvvon mikrofitnodagat, dat mearkkaša fitnodagat main leat vuollel 5 bargi.	I Norge har vi mer enn 270 000 såkalte mikrobedrifter, dvs bedrifter med under 5 ansatte.
Dát dahket 85 % buot Norgga fitnodagain (2004 logut).	Dette utgjør 85% av alle bedriftene i Norge (tall fra 2004).
Davviguovllu boaittobeal báikkiin leat logut vel stuorábut – dáppe leat eanas fitnodagat mikrofitnodagat, ja hui olu dáin fitnodagain leat dakkárat main lea okta dahje guokte bargi.	I distriktene i nordområdene er tallene enda større – her er de aller fleste bedrifter mikrobedrifter, og svært mange av dem bedrifter med en til to ansatte.
Priváhta ealáhuseallin lea hui deaŧalaš boaittobeale báikkiin, ja erenoamážit davviguovlluin, danne go dat lea mielde bisuheame bargosajiid, skuvllaid, gávppiid ja árbevirolaš eallinvuogi ja kultuvrra.	Det private næringsliv er svært viktig i distriktene og spesielt i nordområdene, da det bidrar til opprettholdelse av arbeidsplasser, skoler, butikker og tradisjonelt levesett og kultur.
Revišuvdnageatnegasvuohta lea hui divrras ovttaskas fitnodagaide, seammás go lea hirbmat áddjás bargu dakkár fitnodagaide main leat unnán bargit.	Revisjonsplikten koster mye penger for den enkelte bedrift, samtidig som det er svært tidkrevende arbeid for selskap med få ansatte.
Ekonomalaččat lea lossat jođihit unna fitnodagaža, erenoamážit boaittobeale báikkiin gos lea guhkkin eret stuora kunddarjoavkkuin.	Det er rent økonomisk svært tøft å drive en liten bedrift, spesielt i distriktene hvor man er langt unna de store kundegruppene.
Go dasa lassin leat hui byrokráhtalaš, divrras ja garra njuolggadusat, de dagaha dát ahte ásahuvvojit unnit fitnodagat go muđui livčče leamaš.	Når man i tillegg har et svært byråkratisk, fordyrende og strengt regelverk, vil dette føre til færre bedriftsetableringer enn man ellers ville hatt.
Oallugat válljejit maiddái ásahit ovttaolbmofitnodaga.	Mange velger også å opprette enkeltmannsforetak.
Dás leat olu várat, danne go juridihkalaččat ii leat earru priváhtaekonomiijas ja fitnodaga ekonomiijas.	Dette er risikofylt, siden ens egen privatøkonomi og bedriftens økonomi rent juridisk ikke er adskilt.
Smávvafitnodagain lea dávjá vuollegis margiidna goluid ja dietnasa gaskka, ja dain lea eaŋkilis ja čielga ekonomiija.	Småbedrifter har ofte lav margin mellom kostnader og inntekter, og en enkel og oversiktelig økonomi.
Muhtun fitnodagat bálkáhit autoriserejuvvon rehketdolliid, ja earát fas fuolahit rehketdoalu ieža.	Noen bedrifter bruker autorisert regnskapsfører, mens andre fører regnskapet selv.
Dáidda smávva fitnodagaide leat dát dievaslaš vuohki ja addá buori ipmárdusa ekonomiijas, seammás go sestet resurssaid ja besset baicca geavahit návccaid iežaset váldodoibmii, namalassii háhkat bargosajiid ja dinet ruđaid.	For disse små selskapene er dette fullverdig og gir god oversikt over økonomien, samtidig som man sparer ressurser, og kan konsentrere seg om sin hovedgesjeft, nemlig skape arbeidsplasser og tjene penger.
Lávdegottis mii dál lea ásahuvvon, leat vuosttažettiin revisoraid, autoriserejuvvon rehketdolliid ja eiseválddiid beroštumit váldojuvvon vuhtii, ja smávvafitnodagat mat rahčet daiguin oallut skoviiguin ja revišuvdnageatnegasvuođain beaivválaččat, eai leat bovdejuvvon mielde lávdegoddái.	Utvalget som nå er satt ned, består hovedsakelig av interessene til revisorer, autoriserte regnskapsførere og myndigheter, mens småbedrifter som sliter med skjemaveldet og revisjonsplikten til daglig, ikke er invitert inn i utvalget.
Mii ballat ahte dát ii mielddisbuvtte vuoiggalaš ja govttolaš bohtosiid visot smávvafitnodagaide boaittobeale báikkiin.	Vi er redd dette ikke kommer til å gi et rettferdig og fornuftig resultat for alle småbedrifter i distriktene.
Okta váikkuhus sáhttá leat ahte heaittiha revišuvdnageatnegasvuođa oasusservviide main lea unnit gálvojorru go 5 miljovnna, seammás go geatnegahttá daid seamma smávvafitnodagaid bálkáhit autoriserejuvvon rehketdolliid.	En konsekvens kan være at man tar vekk revisjonsplikten for aksjeselskaper med mindre enn 5 millioner i omsetning, samtidig som man påbyr de samme småselskapene å bruke autorisert regnskapsfører.
Jus nu šaddá, de bissu ášši goitge seammaládje, ja fitnodagat bággehallet máksit golu mainna eai vuoitte maidege eará go lassigoluid.	I så fall er man akkurat like langt, og vil fortsatt være påtvunget en kostnad som ikke gir annet utbytte enn økte kostnader.
Mii bivdit Sámedikki čuovvolit ášši, ja čuvget daid iešguđetge hástalusaid mat mikro- ja smávvafitnodagain leat revišuvdnageatnegasvuođa ektui, ja ovddidit ášši ruhtadandepartementii, mii lea nammadan lávdegotti.	Vi ber Sametinget om å følge opp saken, og belyse de ulike utfordringer mikro- og småskala bedrifter har i forhold til revisjonsplikten, og ta dette opp med finansdepartementet, som har oppnevnt utvalget.
Jus ložže ortnega nu ahte beassá revišuvdnageatnegasvuođas ii ge bággehala bálkáhit autoriserejuvvon rehketdoalli dagahivččii álkibun eaiggáduššat ja jođihit fitnodagaid boaittobeale báikkiin, ja sihkkarasttašii ahte servodagat ain birgejit.	En oppmykning hvor man slipper revisjonsplikt og ikke påtvinges autorisert regnskapsfører, vil gjøre det enklere å eie og drive bedrift i distriktene, og vil sikre fortsatt levedyktige samfunn.
Evttohus 4, áirras Toril Bakken, Finnmárkolistu	Forslag 4, representant Toril Bakken, Finnmarkslista
Ollislaš ealáhuspolitihkka – dárbu sámi ealáhusplánii	Helhetlig næringspolitikk - behov for samisk næringsplan
Ealáhuseallin ja Sámedikki bargu sámi ealáhusaiguin.	Næringslivet og Sametingets arbeid med samiske næringer.
Nana ja ealli priváhta ealáhusdoaibma lea ieš dat eallinsuotna servodagas, erenoamážit boaittobeale báikkiin.	Et sterkt og levende privat næringsliv er selve livsnerven i samfunnet, spesielt i distriktene.
Sámi guovlluin boahtá eallinvuohki ja kultuvra gillát garrasit jus eat bargga nannet ealáhusdoaimmaid.	I de samiske områdene vil levesettet og kulturen bli svært skadelidende om man ikke bidrar til et sterkt næringsliv.
Olu sámi ealáhusvuogit leat nannosit čadnon lundui, omd. Meahcásteapmi (boazodoallu, sáivaguollebivdu, murjen, urttas- ja guopparčoaggin), duodji, vuotnabivdu, dállodoallu, dáidda ja turisma.	Mange av de samiske næringsformene er nært knyttet opp til naturen, som f eks utmarksnæring (reindrift, innlandsfiske, bærsanking, urte- og soppsanking), duodji, fjordfiske, gårdsdrift, kunst og turisme.
Giella, eallinvuohki, kultuvra ja ássanminstarat leat álo leamaš hui nannosit čadnon luondduresurssaid geavaheapmái ja dan ealáhusdoibmii mii guovllus lea.	Språk, levesett, kultur og bosetningsmønster har alltid vært nært knyttet opp til utnytting av naturressurser og det næringslivet som finnes.
Iešguđetge luondduealáhusaid bokte ožžot davviguovllu olbmot vejolašvuođa joatkit boares árbevieruid ođđa hámis, ja dainnalágiin hábmet ođđa ja ođđamállet, guoddevaš servodaga.	Gjennom ulike naturnæringer gir man folk i nordområdene mulighet til å videreføre gamle tradisjoner i ny form, og dermed skape et nytt og moderne, bærekraftig samfunn.
Sámediggeráđđi lea ráhkadeame dieđáhusa meahcástanealáhusa birra, ja leat ovdal ráhkaduvvon njuolggadusat dáiddáriid ja duojáriid doarjjaortnegiid dáfus.	Sametingsrådet arbeider med en melding om utmarksnæring, og man har tidligere utarbeidet retningslinjer for tilskudd til kunstnere og duodji-utøvere.
Dasa lassin leat máŋgga sajis celkojuvvon iešguđetlágán ealáhuspolitihkalaš njuolggadusat, earret eará Sámedikki bušeahta bokte.	I tillegg er det nedfelt flere steder ulike næringspolitiske retninger, blant annet gjennom Sametingets budsjett.
Sámediggi buktá maiddái cealkámušaid iešguđetge stuoradiggedieđáhusaide, maŋemusat dán dievasčoahkkimis gos galgat meannudit ráđđehusa strukturdieđáhusa guollefatnasiid dáfus.	Sametinget gir også uttalelser til ulike stortingsmeldinger, senest under dette plenum hvor vi skal gjøre vedtak med tanke på regjeringens strukturmelding for fiskeflåten.
Sámediggi juolluda maiddái sierra ruđaid Sámedikki bušeahta bokte, ja njuolggadusaid ja ruđaid bokte mat leat delegerejuvvon Sámedikki Doarjjastivrii.	Sametinget bevilger også egne penger via Sametingets budsjett, og via retningslinjer og midler delegert til Sametingets tilskuddstyre.
Seammás dáhttut earret eará Mohtorjohtolatlága ja dan váikkuhusaid.	Samtidig ønsker man blant annet Motorferdselloven og dens konsekvenser.
Meahcceguovlluid nuppástuvvon geavaheami njuolggadusain leat stuora váikkuhusat iešguđetge sámi aktevrraid vejolavuođaide ovddidit iežaset luondduealáhusaid, danne og muhtumat loktejuvvojit ovdalii og earát.	Retningslinjer for endret bruk av utmark vil få store konsekvenser for ulike samiske aktørers mulighet til å utvikle sine naturnæringer, siden noen her forfordeles fremfor andre.
Leat hui negatiiva váikkuhusat og váilu ollislaš politihkka Oppalaččat addá dát stuora ja moalkás gova sámi ealáhuspolitihka dáfus.	Totalt sett gir dette et stort og komplisert bilde av den samiske næringspolitiske siden.
Dás váilu oppalaččat ollislaš politihkka, ja sámi ja dáčča álbmogii lea váttis čuovvut mielde makkár ealáhuspolitihkalaš ulbmilat Sámedikkis leat ja guđiid surggiid vuoruha.	Her er fullstendig mangel på helhetlig politikk, og det er vanskelig for den samiske og norske befolkningen å holde seg orientert om Sametingets næringspolitiske mål og hvilke områder man prioriterer.
Dát mielddisbuktá maiddái heittot guhkesáiggegeahčastaga.	Det gir også lite langsiktighet.
Eat nagot váikkuhit guhkesáiggevuoruhemiid, gos sámi ealáhusat ožžot bistevaš fokusa ja buoret rámmaeavttuid áiggi badjel.	Man klarer ikke å påvirke til en langsiktig satsing, hvor samiske næringer får vedvarende fokus og bedrede rammebetingelser over tid.
Dás leat leamaš heittot váikkuhusat sámi álbmoga dáfus: 1.	Dette har gitt uheldige konsekvenser for den samiske befolkningen: 1.
Eat nagot našauvnnalaš eiseválddiid ektui vuoruhit muhtun váldovuoruhansurggiid boahttevaš ja guoddevaš ealáhuspolitihka dáfus.	Man klarer ikke ovenfor nasjonale myndigheter å prioritere noen hovedsatsingsområder for en fremtidig og levedyktig næringspolitikk.
Danne eai leat ákkat ge buoridit rámmaeavttuid ja oažžut lassi juolludemiid sámi ealáhusovdánahttimii.	Dermed har man heller ikke argumentasjon for å bedre rammebetingelsene og få økte bevillinger til samisk næringsutvikling.
2.	2.
Eahpečielga dilli dagaha ahte Sámediggi vealaha iežas ealáhusaid, ii ge vuorut njulget dán dili.	Den uoversiktelige situasjonen gjør at Sametinget diskriminerer sine egne næringer, og prioriterer ikke å rette opp i dette.
Muhtun sámi ealáhusain šaddá unnit árvu og earáin.	Man gir noen samiske næringer lavere verdi enn andre.
Lea ovdamearkka dihte mearihis jávohisvuohta dáloniid meahcástanealáhusaid birra, ja unnán lea maiddái dahkkon vuotnaguolásteddjiid dáfus.	Det er for eksempel en nærmest øredøvende taushet med tanke på utmarksnæringer for fastboende, og man har heller ikke gjort mye for fjordfiskere.
Dát lea álbmoga iežas eallinvuohkeipmárdusa vuostá – oallugat oaivvildit ahte Sámediggi lea áibbas jávkkus ealáhuspolitihkalaš áššiin mat gusket boaittobeale báikkiid olmmošhivvodagaide.	Dette strider mot befolkningens oppfatning av eget levesett – mange mener sametinget er helt fraværende i næringspolitiske saker som angår den store massen av befolkning i distriktene.
3.	3.
Eat duostta oaivvildit maidege riidoguovlluid birra gos ovttaskas sámi ealáhusat ovddidit iežaset ja dulbmot earáid dainna og vigget suddjet iežaset fitnodaga dahje ealáhusa, dahje lasihit doaimma earáid duolbmamiin.	Man tør heller ikke mene noe om konfliktområder hvor enkelte samiske næringer tar seg til rette, og overkjører alle andre i sin streben etter å beskytte egen bedrift eller næring, eller øke på bekostning av andre.
Dát leat deaŧalaš suorggit, gos lea dárbu nana, čielga ja guovddáš oaiviliidda Sámedikki bealis.	Dette er viktige områder, hvor det er behov for sterke, klare og overordnede synspunkt fra Sametingets side.
4.	4.
Lea maiddái vealaheapmi sohkabeali dáfus.	Det diskrimineres også ut fra kjønn.
Lea nu mihá álkit digaštallat ja vuoruhit ” maskuliina ” ealáhusvugiid (bivddu, guolásteami), seammás og ” feminiina ” ealáhusat (murjen, urttasčoaggin, guopparčoaggin jna) eai báljo oba namuhuvvo ge.	Det er så mye enklere å snakke om, og prioritere de mer ” maskuline ” næringsformer (jakt, fiske), mens de mer ” feminine ” næringer (bærsanking, urtesanking, sopp etc) knapt nok nevnes.
5.	5.
Sámi álbmot ii oaččo makkárge čielggadeami Sámedikki vuoruhemiid dáfus, ja danne sáhttá massit deaŧalaš ođđaálggahemiid.	Den samiske befolkningen får ingen oversikt over Sametingets prioriteringer, og man kan derfor miste viktige nyetableringer.
Nu guhká og olbmot oidnet ahte sámi eiseválddit eai gáro vuoruhit luondduealáhusaid, de lea unnán movttiidahtti searvat dán lágán ealáhusaide.	Så lenge folk ser at samiske myndigheter ikke vil prioritere naturnæringer, er det svært lite motiverende å engasjere seg i denne type næring.
Sámi Ealáhusplána	Samisk Næringsplan
Sámedikkis váilu čielgasit ollislaš ealáhuspolitihkka.	Det er stor mangel på helhetlig næringspolitikk på Sametinget.
Nu guhká og ii leat ollislaš ealáhuspolitihkka, de joatká vealaheapmi ja bissu ain dakkár moive politihkka mii rievddada dan mielde guđe stuoradiggemearrádusa birra ain galgat buktit cealkámuša, dahje dan mielde mii ain soaitá leat prográmmas.	Så lenge man ikke har en helhetlig næringspolitikk, vil diskrimineringen fortsette, og man vil fortsatt ha en kaotisk politikk, som endrer seg etter hvilke stortingsmeldinger man skal uttale seg om, eller hva som tilfeldig vis er på dagsorden.
Sámi servodagaide livččii buorre jus livččii čielga, guhkesáigásaš ja ollislaš ealáhuspolitihkka mii bidjá čielga njuolggadusaid das guđiid ealáhusaid háliida vuoruhit, oanehit ja guhkit áiggi vuollái.	De samiske samfunn er tjent med å ha en klar, langsiktig og helhetlig næringspolitikk, som gir utvetydige føringer for hvilke næringer man ønsker å satse på, på kort og lang sikt.
Ulbmil ferte leat ovdánahttit ja sihkkarastit oadjebas, ođasmahtti ja guoddevaš bargosajiid mat čalmmustahttet min erenoamáš eallinvuogi davviguovlluin.	Målet må være å utvikle og sikre trygge, nyskapende og levedyktige arbeidsplasser med fokus på vår spesielle levemåte i nordområdene.
Danne bivdit Sámedikki álggahit barggu ráhkadit sámi ealáhusplána.	Vi ber derfor Sametinget starte arbeidet med å utarbeide en samisk næringsplan.
Evttohus 5, áirras Synnøve Solbakken-Härkönen, NSR:a ovttasbargojavku	Forslag 5, representant Synnøve Solbakken-Härkönen, NSRs samarbeidsgruppe
Sámi oahpaheaddjifierbmádat	SAMISK LÆRERNETTVERK
Máhttoloktema oktavuođas lea biddjon ollu ruhta oahpaheaddjiid gelbbolašvuođa nannemii.	I forbindelse med Kunnskapsløftet er det avsatt betydelige midler til kompetanseheving blant lærere.
Ovddasvástádus gelbbolašvuođaloktemis gullá skuvlaeaiggádiidda.	Det er skoleeiers ansvar å sørge for kompetanseheving.
Sámi oahpaheaddjit leat ožžon gelbbolašvuođaloktema dáža máhttoloktema vuođul.	De samiske lærerne har fått sin kompetanseheving på grunnlag av det norske kunnskapsløftet.
Gelbbolašvuođalokten Máhttolokten-Sámi vuođul lea hui unnán vuoruhuvvon.	Kompetanseheving på grunnlag av Kunnskapsløftet – Samisk er lite prioritert.
Ruhta gelbbolašvuođaloktemii lea háddjejuvvon skuvlaeaiggádiidda, ja kurssat Máhttolokten-Sámi vuođul eai bálljo fállojuvvo ge.	Midler som er avsatt til kompetanseheving er fordelt til skoleeiere, og det er få tilbud om kurs innenfor Kunnskapsløftet – Samisk.
Oahpahusa prinsihpat Máhttolokten-Sámi oahppoplánabuktosis mii lea áššin dán dievasčoahkkimis, dadjet čielgasit ahte skuvlaeaiggádiin lea ovddasvástádus das ahte sámi oahpaheaddjit ožžot gelbbolašvuođa sámi gielas, kultuvrras ja servodateallimis.	I prinsipper for opplæring i læreplanverket Kunnskapsløftet – Samisk, som er satt opp som sak til dette plenumet, kommer det klart fram at det er skoleeiers ansvar å se til at samiske lærere får kompetanse innen samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Lea dárbu ásahit sierra fierbmádaga sámi oahpaheaddjiide.	Det er behov for å opprette et eget nettverk for samiske lærere.
Fierbmádat galggašii koordineret gelbbolašvuođanannema ja maiddái lágidit kurssaid sámi oahpaheaddjiide ja skuvlajođiheaddjiide mánáidskuvladásis joatkkaoahpahusa dássái ja fátmmastit sihke davvi-, julev- ja máttasámeguovllu.	Formålet med nettverket vil være å koordinere kompetansehevingen og arrangere kurs for samiske lærere og skoleeiere fra barneskolenivå til videregående skole, og inkludere både det nordsamiske, lulesamiske og sørsamiske området.
Fierbmádagas galggašii maiddái leat sierra neahttabáiki doarjjan.	Nettverket burde også ha en egen internettside.
Sámi pedagogat váillahit deaivvadanbáikki.	Samiske pedagoger mangler et slikt møtested.
Ollu skuvllain leat dušše okta dahje moadde sámegielat oahpaheaddji geain leat unnán vejolašvuođat eará sámegielat oahpaheaddjiiguin lonohallat jurdagiid sámi oahpahusa hástalusaid birra ja oahpponeavvuid birra maid ieža leat ráhkadan.	Det er mange skoler som kun har en eller noen få samisklærere, og de har få muligheter for utveksling av ideer og tanker med andre samisklærere om utfordringene rundt samiskopplæringen og om læremidler de selv har utviklet.
Evttohan ahte Sámediggi čielggadivččii ovttas skuvlaeaiggádiiguin sámegiela hálddašanguovllus mo dákkár fierbmádat sámi oahpaheaddjiide ja skuvlajođiheaddjiide sáhtášii ásahuvvot ja ruhtaduvvot.	Vi vil foreslå at Sametinget i samarbeid med skoleeierne innen forvaltningsområdet for samisk språk utreder hvordan opprettelse og finansiering av et slikt nettverk for samiske lærere og skoleeiere kan utføres.
Evttohus 6, áirras Kjersti Myrnes Balto, NSR:a ovttasbargojavku	Forslag 6, representant Kjersti Myrnes Balto, NSRs samarbeidsgruppe
Unnán resurssat, oahpponeavvut ja iskangeahččaleamit sámegillii	Manglende ressurser, læremidler og kartleggingsprøver på samisk
Máhttolokten lea dál doaimmas.	Kunnskapsløftet er innført.
Nuppástuhttinresursa lea loahpahuvvon.	Konverteringsressursen er avviklet.
Ii vel ge gávdno oktage sámi oahponeavvu mii lea heivehuvvon Máhttoloktema ođđa oahppoplánaide.	Det finnes fortsatt ikke et eneste samisk læremiddel tilpasset de nye læreplanene under kunnskapsløftet.
Eai ge gávdno ođastuvvon iskangeahččaleamit sámegillii.	Det finnes heller ikke oppdaterte kartleggingsprøver på samisk.
Iskangeahččaleamit leat veahkkeneavvut maiguin omd. Sáhttá iskat leat og eaŋkilohppiin lohkanváttisvuođat.	Kartleggingsprøver er hjempemidler som f.eks kartlegger eventuelle problemer for enkeltelever i leseferdigheter.
Sámegiel čállingiella ii leat nu oidnosis, ja skuvllat vásihit ahte lea skuvlla váldoovddasvástádus oainnusindahkat sámegiela čállingiela ohppiide.	Det samiske skriftspråket er forholdsvis lite synlig, og for skoleverket oppleves det som om skolen har hovedansvar for å synliggjøre det samiske skriftspråket ovenfor elevene.
Daid skuvllaid oahpaheddjiin, mat čuvvot sámi oahppoplánaid, lea máŋgga geardde eanet noađđi og eará oahpaheddjiin.	Lærere i skoler som følger samisk læreplan har mangedobbel belastning.
Sis váilojit sihke oahpponeavvut ja veahkkeneavvut maiguin kártejit máhtolašvuođa dási, muhto goitge eai leat biddjon lassi resurssat oahpahusa heiveheapmái.	De mangler både læremidler og hjelpemidler til å kartlegge kunnskapsnivået men det er likevel ikke avsatt ekstra ressurser for å tilpasse undervisningen.
Sámegiella oahpahusgiellan sáhttá rievdat noađđin sihke skuvlaeaiggádiidda, bargiide ja ohppiide, ja skuvladoaimmahat govvida dili nationála skandálan.	Samisk som undervisningsspråk kan utvikle seg til en byrde for både skoleeiere, ansatte og elever, og berørte parter i skoleverket karakteriserer situasjonen som en nasjonal skandale.
NSR ovttasbargojoavku garrasit vuorjašuvvá sámi skuvlla ovdáneami hárrái ja bivdá Sámedikki bargat dan ala ahte stáhta jođaneamos lági mielde lasiha resurssat vai lea vejolaš hábmet ovttaárvosaš skuvladili sámi ohppiide.	NSR samarbeidsgruppe er sterkt bekymret for utvikling av den samiske skolen og ber Sametinget arbeide for at det straks settes inn statlige ressurser for å skape en likeverdig skolesituasjon for samiske elever.
Evttohus 7, áirras Tor Mikalsen, NSR:a ovttasbargojavku	Forslag 7, representant Tor Mikalsen, NSRs samarbeidsgruppe
Birasdieđáhus	Miljømelding
Báikkálaš ja máilmme birrasa vearráneapmi lea okta stuorámus hástalusain maid ovddabealde sámit ja eamiálbmogat leat.	Forverringer i det lokale og globale miljøet er en av de største utfordringer samer og urfolk generelt står over for.
Duođalaš ovdáneapmi lea ahte industriija ja fievrrideapmi rievdadahttet dálkkádagaid mat buktet stuorra váttisvuođaid eamiálbmogiidda árktisa ja tropihkalaš guovlluin.	En alvorlig utvikling er at industri og transport skaper klimaforandringer som gir store problemer for urfolk både i arktis og i tropiske områder.
Nubbi eará váttisvuohta mii lassána lea badjelmeari golaheapmi, erenoamážit riggámus riikkain, man geažil levvet birasmirkkot luonddus.	Et annet økende problem er at høgt forbruk, spesielt i de rikeste landene, resulterer i spredning av miljøgifter i naturen.
Mirkot čoagganit šattuide, elliide ja olbmuide, erenoamážit árktalaš guovlluin.	Giftene hoper seg opp i planter, dyr og mennesker, spesielt i arktiske områder.
Goalmmát guovddáš fáddá lea dat ahte luondduareálaid massima geažil luottahuhttojit šlájit máŋgga geardái johtileabbot og lea leamaš lunddolaš.	Et tredje sentralt tema er at tap av naturarealer gjør at arter utryddes mange ganger rasker enn det som har vært naturlig.
Dainna lágiin goariduvvo biologalaš šláddjivuohta mas sihke eamiálbmogat ja earát leat sorjavaččat.	Det biologiske mangfold som både urfolk og andre er avhengige av blir dermed fattigere og svakere.
Sámedikkis lea politihkka birrasa ektui máŋgga suorggis.	Sametinget har en politikk på miljø innen mange områder.
Muhto lea deaŧalaš ollislaččat geahččat vai Sámedikkis šaddá ollislaš biraspolitihkka.	Men det er viktig med en gjennomgang slik at Sametinget får en helhetlig politikk på miljø.
Danne ferte Sámediggi bidjat mihttun ráhkadit sierra birasdieđáhusa.	Sametinget må derfor ta mål av seg til å utarbeide en egen miljømelding.
Birasdieđáhusas berrejit ovddiduvvot earret eará čuovvovaš fáttát:	En miljømelding bør blant annet ta opp temaene:
Dálkkádatrievdamat Birasváttisvuođat eamiálbmot ja árktalaš perspektiivvas Birasmirkkuid čoagganeapmi lundui Areáladuohtadeamit mat goaridit biologalaš šláddjivuođa ja guohtoneatnamiid Mo mohtorjohtalus luonddus ja boazoguohtonguovlluin mohtorfievrruiguin galgá ráddjejuvvot Áitta guolástusaide (badjelmeare bivdu, vaháguhtti bivdoneavvut, bibmon luosaid gárgideapmi jna..)	Klimaendringer Miljøproblemer i urfolks og arktisk perspektiv Opphoping av miljøgifter i naturen Arealinngrep som medfører tap av biologisk mangfold og beiteland Hvordan kjøring i natur og reinbeiteområder med motoriserte kjøretøy skal begrenses Trusselen mot fiskeriene (overfiske, skadelige redskaper, rømming av oppdrettsfisk m.m..)
Oljosuodjalangearggusvuohta rittuin Sámedikki siskkáldas doaibma: Energiija golaheapmi, fievrrideapmi, birasseasti oastimat jna..	Oljevernberedskap langs kysten Sametingets interne drift: Energiforbruk, transport, miljøvennlige innkjøp m.m..
Evttohus 8, áirras Klemet Erland Hætta, NSR:a ovttasbargojavku	Forslag 8, representant Klemet Erland Hætta, NSRs samarbeidsgruppe
Suodjalanplánaproseassat sámi guovlluin	Verneplanprosesser i samiske områder
Stáhta lea dieđihan ođđa stuorra suodjalanplánaproseassaid sámi guovlluide, gosa sii plánejit ásahit ođđa suodjalanguovlluid.	Staten har varslet nye store verneprosesser i samiske områder, hvor man planlegger å opprette nye verneområder.
Sámediggi lea fuolastuvvan man johtilit stáhta eiseválddit áigot čađahit suodjalanproseassaid sámi guovlluin.	Sametinget er begymret over tempoet til verneprosessene som statlige myndigheter har lagt opp til i samiske områder.
Og dát sáhttá mielddisbuktit stuorra hehttehusaid guovlluid árbevirolaš geavaheapmái.	Da dette kan medføre store ulemper for utøvelse av tradisjonell bruk av områdene.
Dát erenoamážit og evttohuvvon suodjalanguovllut leat báikegottiid olbmuid lagamus birrasis.	Dette spesielt siden mange av de foreslåtte verneområdene ligger i umiddelbar nærhet for lokalbefolkningen.
Báikkálaš olbmot fertejit bisuhit árbevirolaš vuoigatvuođaideaset vái besset ávkkástallat luondduriggodagaiguin.	Lokalbefolkningen må beholde sine tradisjonelle rettigheter, for å kunne høste av naturresurssene.
Dál ge lea dárbu ávkkástallat luondduburiiguin seammaláhkai og ovdal ge.	Behovet for å høste av naturens spiskammers er i dag tilnærmet den samme som før.
Ollu guovllut mat evttohuvvojit suodjaluvvot, leat geasuheaddjit ja deaŧalaš bivdoguovllut báikegottiid olbmuide.	Mange av områdene som foreslås vernet er attraktive og viktige jakt- og fangstområder for lokalbefolkningen.
Ollugat liikojit viežžat luondduriggodagaid, sii murjejit, bivdet guliid, čuhppet muoraid, vižžžet duodjeávdnasiid ja bivdet fuođđuid dáin guovlluin.	Mange liker å høste av naturen, de plukker bær, fisker, hugger ved, sanker emner til duodji og driver med jakt i området.
Ja ollugiidda dát lea deatalaš oassi luondduruovttudoalus.	Og for mange er dette en betydelig del til naturalhusholdningen.
Seammás ferte maid sáhttit jearrat manne mis ain galget leat suodjalanguovllut ?	Samtidig må det også være lov å spørre seg om, hvorfor man ennå har verneverdige områder ?
Sáhttá og sivvan dasa leat ahte dát árbevirolaš hálddašeapmi mii dál sáhttá rievdat, lea leamaš ceavzil.	Kan det være fordi den tradisjonelle forvaltningen som nå står i fare å bli forandret, har vært bærekraftig.
Suodjaleapmi mielddisbuktá eanet doaimmaid olggobealde suodjaluvvon guovlluid, ja nu maiddái stuorát doaimmaid ja stuorát nuođuheami doppe.	Vern vil føre til økt aktivitet utenfor det vernede områder, og dermed større aktivitet og press der.
Makkár váikkuhusat das leat suodjalanguvlui ja guovlluide dastán olggobealde ?	Hva slags virkning får det for verneområdet og de nærliggende områder utenfor ?
Báikegoddeolbmuid kulturáddejupmi ja luonddugeavaheapmi dat berre leat vuođđun og deaŧalaš mearrádusat dahkkojuvvot suodjaleami oktavuođas.	Utgangspunktet i lokalbefolkningens kulturelle forståelse og bruk av natur bør være grunnlaget når viktige beslutninger knyttet til vern skal gjøres.
Báikki olbmuid árbevirolaš guovlogeavaheami vuođul galgá sidjiide addojuvvot vuoigatvuohta ávkkástallat luondduriggodagaiguin vejolaš suodjalanguovlluin.	På grunnlag av lokalbefolkingens tradisjonelle bruk av områder skal de gis rett til å høste i eventuelle verne områder.
Stáhta berre álggahit čielggademiid vai dovdagoahtá árbevirolaš sámi luondduhálddašeami.	Staten bør igangsette utredningsarbeid for å bli kjent med den tradisjonelle samiske naturforvaltningen.
Sámediggi gáibida ahte jus suodjalanbarggut plánejuvvojit álggahuvvot sámi guovlluin, de ferte vuos čielggadit báikkálaš olbmuid árbevirolaš vuoigatvuođaid ávkkástallamii, geavaheapmái ja hálddašeapmái dáin guovlluin.	Sametinget krever at dersom det planlegges å igangsettes vernearbeid i samiske områder må lokalbefolkningens tradisjonelle rettigheter til å høste, bruke og forvalte i områdene utredes først.
Evttohus 9, áirras Anders Urheim, Sáme sosiálademokráhtalasj belludak	Forslag 9, representant Anders Urheim, Samisk Sosialdemokratisk Parti
Konsultašuvdnaortnegat Stuorradikki lávdegottiiguin	Konsultasjonsordninger med Stortingets komiteer
Láhkalávdegoddi (vuosttaš Sámi vuoigatvuođalávdegoddi) lea badjelgeahččan ovtta deaŧalaš momeantta mii livččii galgan leat čalmmus; sámedikki ásaheapmi lea adnojuvvon nu deaŧalažžan, ahte dikki sajádat Norgga politihkalaš vuogádagas ii leat dohkálaččat formalalaččat muddejuvvon almmolaš politihkalaš vuogádagas.	Lovkomiteen (det første Samerettsutvalget) har oversett et vesentlig moment som burde ha vært åpenbar; man har vært for opptatt å etablere et sameting, men tingets rolle i det norske politiske system er ikke tilfredsstillende formelt regulert i dagens offisielle politiske system.
Dárbu lea ahte Sámedikki formalalaš sajádat muddejuvvo dárkileabbot almmolaš politihkalaš Norggas.	Det er behov for at Sametingets formelle rolle blir mer presist regulert og innarbeidet i det offisielle politiske Norge.
– sámiid álbmotválljen orgána – ja Stuorradikki gaskasaš oktavuohta.	Det er derfor formålstjenlig at enkelte paragrafer tilføyes i Sameloven som regulerer forholdet mellom Sametinget - som samenes folkevalgte organ - og Stortinget.
Bivdit ahte Sámediggi váldá álgaga ráđđehusain ja Stuorradikkiin heivehan dihte láhkarievdadusa Sámelágas.	Sametinget bes om å ta initiativ overfor regjering og Storting for å innarbeide en lovendring i Sameloven.
Dán láhkarievdadusa, dahje láhkareviderema, ulbmilin lea bidjat mearrádusaid maiguin formalalaččat muddet oktavuođa Sámedikki ja Stuorradikki fágalávdegottiid gaskka.	Denne lovendringen, eller lovrevideringen, har som formål å innføre bestemmelser som formelt regulerer forholdet mellom Sametinget og Stortingets fagkomiteer.
Evttohus 10, áirras Anders Urheim, Sáme sosiálademokráhtalasj belludak	Forslag 10, representant Anders Urheim, Samisk Sosialdemokratisk Parti
Boazodoallošiehtadusa ođđasis árvvoštallan	Revurdering av reindriftsavtalen
Bivdit ahte Sámediggi ođđasis árvvoštallat boazodoallošiehtadusa ja vejolaččat rievdadit lága. Bivdit váldit oktavuođa ráđđehusain ja Stuorradikkiin ja árvvoštallat leago dat ulbmilleamos vuohki stivret boazodoalu nugo dál Norgga bealde dahkkojuvvo.	Sametinget bes om å ta opp revurdering av reindriftsavtalen, med eventuelle loveendringer, med regjeringen og Stortinget for å vurdere om dagens styring av reindriften på norsk side er den mest hensiktsmessige.
Bivdit ahte Sámediggi váldojuvvo mielde ságaskuššamiidda ahte man ulbmillaš livččii guovtti oassái geográfalaččat juohkit šiehtadusruđaid boazodoalloguovllus.	Sametinget bes ta med i drøftingene hvorvidt det mest formålstjenlige er å innføre en todelt geografisk forvaltning av avtalemidlene i reindriftsområdet.
Geográfalaččat sáhtášii ovdamearkka dihte ráddjet davvi-guovlu; Romsa ja Finnmárku, ja mátta-guovlu; Romssa rájes (Romssa fylkkagieldda fylkaráji rájes) ja máttásguvlui; Norlánda, Davvi-Trøndeláhka, Mátta-Trøndeláhka ja Hedmárku.	Geografisk avgrensning kan eksempelvis utgjøre nord-området; Troms og Finnmark, og sør-området; fra Troms (fylkesgrensen fra Troms fylkeskommune) og sørover; Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og Hedmark.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 39 čoahkis.	Av 43 representanter var 39 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Ođđa áššit 1-10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái gieđahallamii.	Nye saker 1 – 10 oversendes Sametingsrådet for behandling.
Čoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽMøtelederskapets forslag ble enstemmig vedtatt
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
Sáhkavuorru Replihkka	1 Marianne Balto, forslagsstiller 2 Toril Bakken Jánoš Trosten Per Andersen Bæhr 5 Terje Tretnes 6 Olaf Eliassen Marianne Balto Jánoš Trosten, forslagsstiller Terje Balandin 10 Olaf Eliassen 11 Terje Tretnes 12 Toril Bakken, forslagsstiller 13 Anders Urheim 14 Arild Pettersen Inga 15 Sten Erling Jønsson 16 Toril Bakken 17 Toril Bakken, forslagsstiller 18 Marianne Balto 19 Klemet Erland Hætta 20 Olaf Eliassen 21 Terje Tretnes 22 Toril Bakken 23 Synnøve Solbakken-Härkönen, forslagsstiller 24 Magnhild Mathisen 25 Jarle Jonassen 26 Kjersti Myrnes Balto, forslagsstiller 27 Per Ivar Henriksen 28 Jarle Jonassen 29 Kjersti Myrnes Balto 30 Tor Mikalsen, forslagsstiller 31 Per Ivar Henriksen 32 Olaf Eliassen 33 Arild Pettersen Inga 34 Toril Bakken 35 Johan Mikkel Sara
1 Marianne Balto, áššejođiheaddji 2 Toril Bakken 3 Jánoš Trosten 4 Per Andersen Bæhr 5 Terje Tretnes 6 Olaf Eliassen 7 Marianne Balto 8 Jánoš Trosten, áššejođiheaddji 9 Terje Balandin 10 Olaf Eliassen 11 Terje Tretnes 12 Toril Bakken, áššejođiheaddji 13 Anders Urheim 14 Arild Pettersen Inga 15 Sten Erling Jønsson 16 Toril Bakken 17 Toril Bakken, áššejođiheaddji 18 Marianne Balto 19 Klemet Erland Hætta 20 Olaf Eliassen 21 Terje Tretnes 22 Toril Bakken 23 Synnøve Solbakken-Härkönen, áššejođiheaddji 24 Magnhild Mathisen 25 Jarle Jonassen 26 Kjersti Myrnes Balto, áššejođiheaddji 27 Per Ivar Henriksen 28 Jarle Jonassen 29 Kjersti Myrnes Balto 30 Tor Mikalsen, áššejođiheaddji 31 Per Ivar Henriksen 32 Olaf Eliassen 33 Arild Pettersen Inga 34 Toril Bakken 35 Johan Mikkel Sara 36 Tor Mikalsen 37 Klemet Erland Hætta, áššejođiheaddji 38 Olaf Eliassen 39 Egil Olli 40 Per Ivar Henriksen 41 Gunn-Britt Retter 42 Johan Mikkel Sara 43 Klemet Erland Hætta 44 Anders Urheim, áššejođiheaddji 45 Aili Keskitalo 46 Anders Urheim 47 Anders Urheim, áššejođiheaddji 48 Kirsten Appfjell-Eira 49 Per Andersen Bæhr 50 Sten Erling Jønsson 51 Jarle Jonassen 52 Anders Urheim 53 Roger Pedersen, čoahkkinortnegii	36 Tor Mikalsen 37 Klemet Erland Hætta, forslagsstiller 38 Olaf Eliassen 39 Egil Olli 40 Per Ivar Henriksen 41 Gunn-Britt Retter 42 Johan Mikkel Sara 43 Klemet Erland Hætta 44 Anders Urheim, forslagsstiller 45 Aili Keskitalo 46 Anders Urheim 47 Anders Urheim, forslagsstiller 48 Kirsten Appfjell-Eira 49 Per Andersen Bæhr 50 Sten Erling Jønsson 51 Jarle Jonassen 52 Anders Urheim 53 Roger Pedersen, til forr. orden
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Ođđa áššit 1-10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái gieđahallamii.	Nye saker 1 – 10 oversendes Sametingsrådet for behandling.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 22.05.07 dii. 16.45.	Behandlingen av saken ble avsluttet 22.05.07 kl. 16.45.
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 17/07 Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus	Sak 17/07 Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámediggeráđi čoahkkin Lávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 000/07	Sametingsrådet Komiteen7.-11.05.07 Sametingets plenum21.-25.05.07000/07
Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga miessemánu 22.b.2007 dii. 16.45.	Saken påbegynt tirsdag 22. mai 2007 kl. 11.35
Mildosat	Vedlegg
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
Álgu	Innledning
Sámediggeráđđi ovddida dákko bokte viđát dásseárvopolitihkalaš čilgehusa Sámedikki dievasčoahkkimii.	Sametingsrådet legger med dette fram den femte likestillingspolitiske redegjørelsen for Sametingets plenum.
Dán oktavuođas lea sáhka sohkabeale dásseárvvus.	I denne sammenheng gjelder det kjønnslikestilling.
Dásseárvogažaldagat fertejit álo bissut guovddážis jus galgá sáhttit sihkkarastit vuoiggalaš servodaga.	Likestillingsspørsmål bør alltid være i fokus for å sikre et rettferdig samfunn.
Dásseárvu nissonolbmo ja almmáiolbmo gaskkas sisttisdoallá iešmearrideami, vuoiggalašvuođa ja ovttadássásašvuođa, sihke fárrolaga ja oktagaslaččat.	Likestilling mellom kvinne og mann handler om selvbestemmelse, rettferdighet og likeverd, både kollektivt og individuelt.
Nissonolbmuin ja almmáiolbmuin galget leat seamma vuoigatvuođat, geatnegasvuođat ja vejolašvuođat buot servodatsurggiin sámi servodagas.	Kvinner og menn skal ha de samme rettighetene, pliktene og mulighetene på alle samfunnsområder i samiske samfunn.
Dat ii mearkkaš ahte buohkat, beroškeahttá sohkabealis, galget gieđahallojuvvot seamma láhkai dahje šaddat ovttalágánin.	Det betyr ikke at alle, uavhengig av kjønn, skal behandles likt eller bli like.
Das lea sáhka juohkehačča árvvusatnimis.	Det handler om respekt for individet.
Ovttalágan vejolašvuođaiguin dávjá sáhttá álggahit sierralágan doaimmaid nissonolbuid ja almmáiolbmuid várás.	Like muligheter handler ofte om å iverksette ulike tiltak for kvinner og menn.
Dásseárvu guoská buot servodatsurggiide.	Likestilling berører alle samfunnsområder.
Danne galgá dásseárvu leat oassin Sámediggeráđi politihkas.	Likestilling skal derfor være en integrert del av Sametingsrådets politikk.
Dásseárvvuin ferte bargat guhkesáiggeperspektiivvas.	Likestilling må arbeides med i et langsiktig perspektiv.
Dán proseassas mii fertet muhtumin bisánit ja geahčadit maid mii leat juksan, mii fertet geahččat mo mii galgat bargat viidáseappot hástalusaiguin, ja mii fertet duostat dustet ođđa hástalusaid.	I denne prosessen må vi av og til stoppe opp og se hva vi har klart å oppnå, vi må se på hvordan vi skal arbeide videre med utfordringene, og vi må tørre å ta tak i nye utforinger.
Danne áigu Sámediggeráđđi bidjat ovdan dásseárvopolitihkalaš čilgehusa juohke jagi válgaáigodagas.	Sametingsrådet vil derfor legge fram en likestillingspolitisk redegjørelse hvert år i valgperioden.
2006 dásseárvopolitihkalaš čilgehusas lei ođđa válljen Sámediggeráđđi ja ođđa válljen dievasčoahkkin vuolggasadjin.	I likestillingspolitisk redegjørelse for 2006 var utgangspunktet et nyvalgt Sametingsråd og et nyvalgt plenum.
Dalle lei deaŧalaš bidjat vuođu Sámedikki dásseárvopolitihkalaš viidáset bargui, sihke dakko bokte ahte čielggadit min vuolggasaji ja ahte čujuhit daid hástalusaid, maiguin mii áigut bargat viidáseappot.	Det var da viktig å legge en plattform for det videre likestillingspolitiske arbeidet i Sametinget, både ved å redegjøre for vårt utgangspunkt og ved å identifisere utfordringer som vi ville arbeide med framover.
Juo 2005 válggas leimmet ožžon buriid vásáhusaid maid mii sáhtiimet geavahit dán barggus.	Med valget i 2005 hadde vi allerede gjort noen vellykkede erfaringer som vi kunne bruke i dette arbeidet.
Ovdal válgga árvvoštallojuvui 2001 válga vuđolaččat, dalle go 39 áirasis ledje dušše 7 nissonolbmo.	Forut for valget ble det gjort en grundig evaluering av valget i 2001, hvor bare 7 av 39 representanter var kvinner.
Viidáseappot čalmmustuhttojuvvui nissoniid ovddastus árrat válgabarggus.	Videre ble det tidlig i valgarbeidet satt fokus på kvinnerepresentasjon.
Válgaboađus buoridii, nu go mii diehtit, Sámedikki nissonovddastusa ollu.	Valgresultatet ga som vi vet et positivt utslag på kjønnsrepresentasjonen i Sametinget.
Dát čájeha ahte lea ávki čalmmustuhttit dásseárvvu.	Dette viser også at det å ha fokus på likestilling gir resultater.
Dán dásseárvopolitihkalaš čilgehusas áigut vuosttažettiin geahčadit dan barggu maid mii leat čađahan mannan jagi.	I denne likestillingspolitiske redegjørelsen vil vi først se på det arbeidet vi har gjort i året som har gått.
Leat go mii nagodan váldit ovdan daid čuolbmačilgehusaid mat ovddiduvvojedje 2006:s.	Har vi klart å ta tak i de problemstillingene som ble presentert i 2006 ?
Leat go nagodan ávkkástallat daid vásáhusaiguin maid oaččuimet válgabarggus ?	Har vi klart å bruke de erfaringene vi gjorde med valgarbeidet ?
Mii Sámediggeráđis oaivvildit ahte mii leat joavdan guhkás.	Vi i Sametingsrådet mener vi har kommet et godt stykke på veien.
Mii leat earret eará lágidan davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánssa, mii leat formaliseren gulahallama daid organisašuvnnaiguin mat barget dásseárvoáššiiguin, mis lea leamaš nissonperspektiiva vuođđun boazodoallolága ođasmahttinbarggus, ja mii leat oččodan dásseárvoperspektiivva iežamet organisašuvdnii.	Vi har blant annet arrangert en nordisk samisk likestillingskonferanse, vi har fått formalisert dialogen med organisasjoner som arbeider med likestillingsspørsmål, vi har hatt et kjønnsperspektiv som utgangspunkt i arbeidet med revideringa av reindriftsloven, og vi har forsøkt å implementere et likestillingsperspektiv i vår egen organisasjon.
Dásseárvobargu gáibida ahte hástalusat čalmmustahttojuvvojit čađat.	Å arbeide med likestilling krever et kontinuerlig fokus på utfordringene.
Dán čilgehusa loahpas mii áigut danne oažžut ovdan guđe hástalusaiguin mii áigut bargat boahtte jagiid.	Til slutt i denne redegjørelsen vil vi derfor få fram hvilke utfordringer vi vil arbeide med i året som kommer.
Mii fertet dieđusge joatkit dainna bargguin mii lea álggahuvvon - čuovvolit dásseárvokonferánssa, fuolahit ahte gulahallan organisašuvnnaiguin ii šatta dušše šloapma, joatkit dihtomielalašvuođahuksema sihke politihkkaovddideamis ja hálddašeamis.	Vi må selvsagt fortsette arbeidet med det som er påbegynt – følge opp likestillingskonferansen, se til at dialogen med organisasjonene ikke bare blir prat, fortsette bevisstgjøringa i både politikkutvikling og forvaltning.
Muhto mii fertet maiddái váldit ovdan eará hástalusaid.	Men vi må også ta tak i andre utfordringer.
Mo addit saji almmáiolbmuide dásseárvopolitihkalaš deaivvadansajis.	Hvordan gi plass til mennene på den likestillingspolitiske arenaen ?
Mo bargat viidáseappot válganammademiid ja válggaid oktavuođas.	Hvordan jobbe videre når det gjelder nominasjoner og valg ?
Mo bargat meahcceeatnamiid geavaheami ja hálddašeami oktavuođas sohkabealperspektiivvas ?	Hvordan skal vi arbeide med bruk og forvaltning av utmarka i et kjønnsperspektiv ?
Sohkabealperspektiivva oččodeapmi Sámedikki bargui	Implementering av kjønnsperspektiv i Sametingets arbeid
Sámedikki váldoulbmil dásseárvobarggus lea oččodit dásseárvosaš sámi servodaga.	Sametingets hovedmålsetting når det gjelder likestilling er å arbeide for et likestilt samisk samfunn.
Sámiid álbmotválljenorgánan Norggas galgá Sámediggi leat okta sámi servodagaid ovddideami ja huksema eaktudeaddjin.	Som samenes folkevalgte organ i Norge skal Sametinget være en av premissleverandørene i å utvikle og bygge samiske samfunn.
Danne ferte Sámediggi leat maiddái dásseárvobarggu eaktudeaddjin.	Sametinget må derfor være premissleverandør også når det gjelder likestillingsarbeid.
Min vuolggasadjin ferte leat ahte oppalaččat lea hui uhccán politihkas sohkabeali dáfus bealátkeahttá.	Det vi må ha som utgangspunkt er at svært lite av politikk generelt er kjønnsnøytral.
Mis leat buohkain dakkár miellaguottut sohkabeliid birra, maid mii eat oppa smiehtas ge.	Vi har alle forutinntatte holdninger om kjønn som vi ikke reflekterer over.
Seammaláhkai go mii dagaimet válgabarggus ovdal 2005 válgga, de fertet árrat juo, buot politihkalaš proseassain, geahččalit suokkardit politihka váikkuhusaid nissonolbmuide ja almmáiolbmuide.	Som vi gjorde i valgarbeidet forut for valget i 2005, må vi tidlig, i alle politiske prosesser, forsøke å analysere hvilke konsekvenser politikken kan få for kvinner og for menn.
Dás lea dat geavatlaš váikkuhus ahte sohkabealperspektiivva ferte oččodit buot bargguide Sámedikki iežas organisašuvnnas, buot dásiin ja buot muttuin: politihkkahábmemis, ruhtajuolludemiin ja prográmmaid ja prošeavttaid plánemis, čađaheamis ja árvvoštallamis.	Dette har den praktiske konsekvens at kjønnsperspektivet må implementeres i alt arbeid i Sametingets egen organisasjon, på alle nivå og i alle faser i politikkutforming, ved tildeling av midler, i planlegging, gjennomføring og evaluering av program og prosjekt.
Dat mearkkaša nissonolbmuid ja almmáiolbmuid iešguđetlágan eallimiid, eavttuid, sávaldagaid ja dárbbuid vuhtiiváldin buot surggiin go mii hábmet politihkamet ja go mii dahkat mearrádusaideamet.	Det innebærer å ta hensyn til kvinners og menns ulike liv, vilkår, ønsker og behov på alle områder når vi utformer vår politikk og når vi tar beslutninger.
Nuppiid sániiguin daddjojuvvon de lea sáhka sihke politihkalaš proseassas – rievdadandáhtus vai šaddá dásseárvu, ja organisatoralaš proseassas – das mo dán dáhtu galgá geavahit geavadis.	Det er med andre ord både en politisk prosess – om vilje til endring for å skape likestilling, og en organisatorisk prosess – om hvordan denne viljen skal omsettes i praktisk handling.
Implementeren ii sáhte dattetge buhttet erenoamáš dásseárvodoaibmabijuid, muhto ferte boahtit lassin daidda.	Implementeringen kan likevel ikke erstatte særskilte tiltak på likestillingsområdet, men må kompletteres av slike.
Sámedikki organisašuvnnas leat mii sihke politihkalaš ja hálddahuslaš dásis geahččalan álggahit doaibmabijuid nu ahte dásseárvu lea mielde barggus.	I Sametingets organisasjon har vi både på politisk og administrativt nivå forsøkt å sette i gang tiltak for å kunne implementere likestilling i arbeidet.
Politihkalaš dásis lea mis maŋimus lávdegoddevahkus leamaš dásseárvominiseminára buot áirasiid várás.	På politisk nivå har vi under siste komitéuke hatt et miniseminar om likestilling for alle representanter.
Seminára lei ávkkálaš dan dáfus ahte dahkat áirasiid dihtomielalažžan dásseárvopolitihkalaš hástalusaid birra.	Seminaret var nyttig med hensyn til å bevisstgjøre representantene om likestillingspolitiske utfordringer.
Midjiide Sámediggeráđis lei maiddái ávkkálaš oažžut ollu buriid evttohusaid ja ráđiid viidáset bargui, ja mii máhccat dasa dán čilgehusa loahpageahčen.	Det var også nyttig for oss i Sametingsrådet å få mange gode innspill og råd i det videre arbeidet, noe vi vil komme tilbake til på slutten av denne redegjørelsen.
Sámedikki hálddahussii lea dollojuvvon kursa dan birra mo dásseárvu geavadis sáhttá váldojuvvot mielde áššemeannudeapmái.	For Sametingets administrasjon er det blitt holdt kurs om hvordan likestilling i praksis kan implementeres i saksbehandlingen.
Geavatlaš áššit maiguin Sámediggi lea bargamin, leat oahpistuvvon teorehtalaččat ovdamearkan.	Det er blitt gitt en teoretisk innføring med konkrete saker som Sametinget jobber med som eksempler.
Digaštallojuvvui maiddái mo dásseárvu lea fuolahuvvon barggadettiin iešguđet áššiiguin ja čájehuvvui maiddái mo lei sáhttit buorebut bargat.	Det ble også diskutert hvordan likestilling var ivaretatt i behandling av de forskjellige sakene og det ble gitt eksempler på hvordan ting kunne vært gjort bedre.
Viidáset bargu lea ráhkadit dagaldumiid mo implementeret dásseárvvu áššemeannudeapmái, ja galget dollojuvvo eanet dakkár kurssat, mat buoremus láhkai leat heivehuvvon iešguđet fágasurggiide.	Arbeidet videre vil bestå i å få på plass rutiner for implementering av likestilling i saksbehandlingen, og det vil bli holdt flere kurs som i størst mulig grad er tilpasset ulike fagområder.
Sámediggeráđđi galgá ain oččodit dásseárvoperspektiivva barguidasamet – buot dásiin ja buot muttuin.	Sametingsrådet skal framover fortsatt arbeide for å implementere likestillingsperspektivet i vårt arbeid
Strategiija gohčoduvvo fágagillii gender mainstreaming.	Viktigst i dette arbeidet er kanskje bevisstgjøring i hele organisasjonen.
nissonolbmuide go almmáiolbmuide.	konsekvenser for kvinner og for menn.
Mii geat dahkat mearrádusaid, fertet duostat mearridit áššiin nu ahte dásseárvu nissonolbmuid ja almmáiolbmuid gaskkas buorrána sámi servodagain.	Vi må tørre å gjøre beslutninger i saker til fordel for økt likestilling for både kvinner og menn i samiske samfunn.
Davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánsa: Fápmu ja fámohisvuohta sohkabealperspektiivvas	Nordisk samisk likestillingskonferanse: Makt og avmakt i et kjønnsperspektiv
Sámi NissonForum válddii oktavuođa Sámedikkiin guovvamánus 2006 ja ovddidii earret eará evttohusa čađahit davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánssa.	Sámi NissonForum gjorde i februar 2006 en henvendelse til Sametinget der de blant annet la fram et forslag om gjennomføring av en nordisk samisk likestillingskonferanse.
Sámediggeráđđi čuovvolii dán ávžžuhusa ja dásseárvokonferánsa Sámis lágiduvvui Oslos cuoŋománus dán jagi.	Sametingsrådet fulgte opp denne oppfordringen og likestillingskonferansen Sámis ble arrangert i Oslo i april i år.
Konferánsa lei Sámi NissonForuma, Sáráhka, Dievdduid ja Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegotti gaskasaš ovttasbargu.	Konferansen var et samarbeid mellom Sámi NissonForum, Sáhrakka, Dievddut, Sametingets ungdomspolitiske utvalg og Sametinget.
Sámediggi lei prošeaktaeaiggát ja Sámi NissonForum lei prošeaktajođiheaddjin.	Sametinget var prosjekteier og Sámi NissonForum hadde prosjektledelsen.
Konferánssa ulbmil lei čalmmustuhttit sámi servodagaid dásseárvo- ja sohkabealáššiid dili ja dan láhkai oččodit sámi dásseárvobarggu fárrui ásahuvvon davviriikkalaš ovttasbargui.	Konferansens målsetting var å belyse situasjonen hva gjelder likestilling og kjønnsrelaterte spørsmål i de samiske samfunn og slik søke å innlemme samisk likestillingsarbeid i det etablerte nordiske samarbeidet.
Gaskaboddasaš árvvoštallan čájeha ahte oassálastit ledje duhtavaččat konferánssain.	Den foreløpige evalueringen viser at deltakerne var fornøyd med konferansen.
Sámediggeráđđi lea hui ilus go mii leat lágidan dákkár stuorra konferánssa ja ahte beroštupmi lei nu buorre.	Sametingsrådet er veldig glad for at vi fikk gjennomført en så stor konferanse og at interessen for temaet var så stor.
Dattetge livččii lean sávahahtti ahte eambbo almmáiobmot ledje searvan.	Det hadde likevel vært ønskelig med flere mannlige deltakere.
Dásseárvvus lea sáhka goappašiid sohkabeliin ja lea ge easkka dalle go almmáiolbmot duođai servet dásseárvobargui, ahte mii sáhttit oažžut dásseárvosaš sámi servodaga.	Likestilling handler om begge kjønn og det er først når også mennene kommer ordentlig inn på den likestillingspolitiske arenaen at vi kan få et likestilt samisk samfunn.
Davviriikkalaš sámi dásseárvokonferánssa čuovvoleapmi lea vuoruhuvvon bargu Sámediggeráđđái ovddosguvlui.	Oppfølging av nordisk samisk likestillingskonferanse er et prioritert arbeid for Sametingsrådet framover.
Konferánssas čállojuvvo raporta mii almmuhuvvo Sámedikki ruovttusiiddus ja konferánssa neahttasiiddus.	Det vil bli utarbeidet en rapport fra konferansen som blir publisert på Sametingets hjemmeside og på konferansen sin nettside.
Konferánssa plánen- ja lágidanovttasbargu organisašuvnnaiguin lea leamaš buorre.	Samarbeidet med organisasjonene i planlegging og gjennomføring av konferansen har vært meget godt og positivt.
Konferánssa viidáset čuovvoleapmin áigu Sámediggeráđđi, ovttas organisašuvnnaiguin, čállit áigumušdokumeantta mii galgá gieđahallat viidáset barggu deaŧaleamos strategiijaid mo juksat dásseárvosaš sámi servodaga.	Som en videre oppfølging av konferansen vil Sametingsrådet, i samarbeid med organisasjonene, utarbeide et intensjonsdokument som skal ta for seg de viktigste strategier for det videre arbeidet med å nå målet om et likestilt samisk samfunn.
Dát strategiijat biddjojuvvojit vuođđun dan dásseárvodoaibmaprográmmii, mii galgá ráhkaduvvot ja ovddiduvvot dievasčoahkkimii skábmamánus dán jagi.	Disse strategiene vil legges til grunn for handlingsprogrammet for likestilling som vil bli utarbeidet og som blir lagt fram for plenum i november i år.
Ovttasbargu organisašuvnnaiguin	Samarbeidet med organisasjonene
Jagi 2006 dásseárvopolitihkalaš čilgehusas deattuheimmet man deaŧalaččat doaibmi eaktodáhtolaš organisašuvnnat ja sin oassálastin dásseárvopolitihkalaš digaštallamii leat.	I likestillingspolitisk redegjørelse i 2006 understreket vi viktigheten av godt fungerende frivillige organisasjoner og deres bidrag i den likestillingspolitiske debatten.
Dán čuovvoleapmin válddii Sámediggeráđđi 2006:s oktavuođa organisašuvnnaiguin oažžun dihtii bistevaš gulahallančoahkkimiid.	Som en oppfølging av dette gjorde Sametingsrådet i 2006 en henvendelse til organisasjonene for å få til faste dialogmøter.
Sámediggeráđđi doalai čoahkkimiid Sámi NissonForum, Sáráhkká ja Dievddut organisašuvnnaiguin loahpageahčen 2006.	Det ble avholdt møter mellom Sametingsrådet og Sámi NissonForum, Sáráhkka og Dievddut i slutten av 2006.
Dát gulahallan lea deaŧalaš midjiide vai gullat daid hástalusaid mat leat dásseárvosuorggis ja vai gullat siviilla sámi servodaga áŋgirušši organisašuvnnaid kritihkalaš jiena.	Denne dialogen er viktig for oss for å få innspill på utfordringer innen likestilling og få høre den kritiske røsten fra organisasjoner som engasjerer seg i de sivile samiske samfunn.
Mis leat ollu hástalusat maiguin bargat ja lunddolaš lea ahte organisašuvnnat leat eahpegierdevaččat ja háliidit ahte mii galggašeimmet dahkat eanet.	Vi har mange utfordringer å ta tak i og naturlig nok er organisasjonene utålmodige og ønsker at vi skulle få gjort mer.
Mii joatkit gulahallančoahkkimiiguin.	Dialogmøtene vil vi fortsette med og utvikle over tid.
Mis šaddá maiddái viiddes ovttasbargu dásseárvokonferánssa čuovvoleami bokte.	Gjennom oppfølgingen av likestillingskonferansen, vil vi også få et utstrakt samarbeid.
Mii illudit oaidnit ahte Norgga ráđđehus lea fuobmán dan barggu maid sámi organisašuvnnat čađahit.	Det er hyggelig å registrere at også den norske regjering har lagt merke til arbeidet som de samiske organisasjonene gjør.
Dievddut bovdejuvvojedje gieskat veahkehit barggus ođđa stuorradiggedieđáhusain almmáiolbmuid ja dásseárvvu birra.	Dievddut er nylig invitert til å bidra i arbeidet med en ny stortingsmelding som skal omhandle menn og likestilling.
Sámi ovddidanfoandda iskan dásseárvvu perspektiivvas	Likestillingstest av Samisk utviklingsfond
Ovddit sámediggeplána ovtta ulbmiliin lei ahte dat ruđat mat juolluduvvojit Sámi ovddidanfoandda bokte, galget váikkuhit nannet nissonolbmuid oassálastima ja dásseárvvu ealáhuseallimis.	I den forrige sametingsplanen var det en uttalt målsetting at midlene som ble tildelt gjennom Samisk utviklingsfond skulle bidra til å styrke kvinners deltagelse og likestilling i næringslivet.
Dán	Som en oppfølging av dette målet bestemte Sametingsrådet at det skulle gjøres en likestillingstest av fondet i
www.samis.no čuovvoleapmin mearridii Sámediggeráđđi ahte foanda galggai iskkaduvvot dásseárvvu perspektiivvas 2006:s.	www.samis.no 2006.
Iskkadeapmi galggai muitalit leat go juksan dan mihttomeari maid mii leimmet bidjan, ja guorahallat vejolašvuođaid álggahit doaibmabijuid jus mihttomearri ii lean juksojuvvon.	Testen skulle si noe om vi hadde nådd den målsettingen vi hadde satt oss, og å se på mulighetene for å sette inn tiltak hvis målet ikke ble nådd.
Iskkadeamis geavahuvvui ruoŧa 3R-vuohki.	Metoden som ble brukt i analysen var den svenske 3R-metoden.
Vuogis árvvoštallojuvvo juogadeami ovddasteapmi ja resursajuogadeapmi ja realitehta.	I metoden vurderes representasjon og ressursfordeling og realitet i fordelingen.
Ovddastusindikáhtora oktavuođas čájehii iskan ahte nissonolbmuid oassi ohcciid gaskkas lei uhcci.	For representasjonsindikatoren viste testen at kvinneandelen blant søkerne var lav.
Resursaindikáhtor čájehii ahte proseantta vuođul ruhtajuogadeapmi vástidii ohcciidjuogadeapmái.	Ressursindikatoren viste at den prosentvise fordelingen på midler tildelt, tilsvarte fordelingen av søkerne.
Dát mearkkaša ahte almmáiolbmot ožžo mealgat stuorát oasi foandda ruđain go dan maid nissonolbmot ožžo.	Dette betyr at menn fikk en betydelig større andel av fondets midler enn det kvinner gjorde.
Realitehtadigaštallan čalmmustuhtii máŋga siva dasa ahte ledje diet bohtosat ovddastusindikáhtoris ja resursaindikáhtoris.	Realitetsdiskusjonen satte søkelyset på flere årsaker til at man får de resultatene på representasjonsindikatoren og ressursindikatoren.
Ovddastus ja resursajuogadeapmi dávista muhtun muddui SOF-guovllu ealáhuseallima struktuvrraide.	Representasjon og ressursfordelingen gjenspeiler til en viss grad strukturene i næringslivet i SUF-området.
Sámi ovddidanfoanda lea árbevirolaččat vuoruhan doarjut vuođđoealáhusaid main leat eanaš almmáiolbmot.	Samisk utviklingsfond har tradisjonelt prioritert støtte til primærnæringen som er mannsdominerte næringer.
Iskan čájeha maiddái ahte nissonolbmot ja almmáiolbmot eai vállje seammaláhkai go álggahit ealáhusaid.	Testen viste også at kvinner og menn velger ulike næringer når de etablerer seg.
Eanaš nissonolbmot álggahit duodje-, bálvalus- ja kultur- / eaktodáhtolaš suorggi ealáhusaid.	De fleste kvinner etablerer seg innen duodji, service og handel og kultur / frivillig sektor.
Almmáiolbmot fas álggahit mátke-, boazodoallo- ja guolástusealáhusaid.	Mennene etablerer seg innenfor reiseliv, reindrift og fiskeri.
Iskkadeamis čalmmustuhttojuvvui maiddái gielddaid doaibmabidjoapparáhta ja man bures dát lea heivehuvvon nissonolbmuid ja almmáiolbmuid dárbbuide ja man ollu dieđut iešguđet gielddain leat Sámi ovddidanfoandda birra.	I testen ble det i tillegg satt søkelys på tiltaksapparatet i kommunene og hvor godt dette er tilpasset kvinners og menns behov og hvor mye kunnskap som er i de ulike kommunene om Samisk utviklingsfond.
Dat ahte nissonlaš ohcciid oassi lea stuorámus daid gielddain main foanda lea doaibman guhkimusat, sáhttá čujuhit ahte addojuvvojit menddo uhccán dieđut nissonolbmuide daid guovlluin mat eai leat gullan Sámi ovddadanfoandda doaibmguvlui nu guhká.	Det at andel kvinnelige søkere er størst i kommuner der fondet har hatt sitt virkeområde lengst, kan indikere at det gis for lite informasjon til kvinner i områder som ikke har vært innlemmet i Samisk utviklingsfond sitt virkeområde så lenge.
Jus dat ruđat mat juolluduvvojit Sámi ovddidanfoandda bokte, galget leat mielde nannemin nissonolbmuid oassálastima ja dásseárvvu ealáhuseallimis, de fertet leat mielas rievdadit Sámi ovddidanfoandda vuoruheami.	Hvis midlene som blir fordelt gjennom Samisk utviklingsfond skal bidra til å styrke kvinners deltakelse og likestilling i næringslivet, må vi være villige til å endre prioriteringen som gjøres i Samisk utviklingsfond.
Vuoiggalašvuođaprinsihpa vuođul lea sávahahtti lasihit nissonolbmuid oassálastima ealáhuseallimis.	Det å øke kvinners medvirkning i næringslivet er ønskelig ut i fra et rettferdighetsprinsipp.
Dan lassin leat nissonlaš ealáhusdoallit stuorra resursa mii ii leat geavahuvvon ja berrešii oažžut stuorát saji Sámedikki ealáhuspolitihkalaš áŋgiruššamii.	I tillegg er kvinnelige næringsutøvere en stor uutnyttet ressurs som bør få større plass i Sametingets næringspolitiske satsing.
Muhto nu go daddjojuvvui de dat gáibida ahte dat ruđat mat mannet ealáhusovddideapmái, vuoruhuvvojit earaláhkai go dál, dahje ahte dát poasta lasihuvvo mealgat ja ahte foandda áŋgiruššansuorggit viiddiduvvojit.	Dette krever imidlertid som sagt en omprioritering av de midlene som går til næringsutvikling i dag, eller en betydelig økning av denne budsjettposten og en utvidelse av innsatsområdene for fondet.
Dán jagi lea álggahuvvon Sámedikki doarjjaortnegiid njuolggadusaid ođasmahttin.	Det er i år igangsatt et arbeid med å revidere retningslinjene for Sametingets tilskuddsordninger.
Dát bargu dahkkojuvvo sohkabealperspektiivva vuođul.	Dette arbeidet bør gjøres med utgangspunkt i et kjønnsperspektiv.
Vai nissonolbmuide sihkkarastojuvvo váikkuhanfápmu ásahuvvon fitnodagain, de mii fertet maiddái gáibidit ahte ohccifitnodagaid stivračoahkádusa oktavuođas lea 40 % njuolggadus ollašuhttojuvvon.	For å sikre kvinners innflytelse i etablerte bedrifter må vi i tillegg stille krav om at 40 % regelen for styrer for søkerbedrifter er oppfylt.
Dásseárvoiskan čájeha maiddái ahte nissonolbmot eanet ohcet álggahanstipeanda- ja buvttaovddidandoarjaga go dan maid almmáiolbmot dahket.	Likestillingstesten viser også at kvinner i større grad søker støtte til etablererstipend og produktutvikling enn menn.
Foandda álggahanstipeanda leat ráddjejuvvon lotnolasealáhusaide ja lea váttis oažžut doarjaga dakkár buvttaovddideapmái, mas fitnodat ieš geavaha iežas gelbbolašvuođa buvttaovddideamis, go dušše olggobeale veahkkái sáhttá oažžut doarjaga.	Etablererstipend i fondet er begrenset til kombinasjonsnæringer og det er vanskelig å få tilskudd til produktutvikling der bedriften selv går inn med sin kompetanse i utviklingen av produktene, da kun ekstern bistand er støtteberettiget.
Jus mii háliidit earaláhkai juogadit ruđaid ealáhusovddideapmái, de ferte rievdadit bajábealde namuhuvvon beliiid vai nissonolbmot eanet sáhttet oažžut oasi das.	Hvis vi ønsker en annerledes fordeling av midler til næringsutvikling så må de overnevnte forholdene endres slik at kvinner i større grad kan få ta del i disse.
Sámedikki doarjjastivrra 2006 raporttas, mii maiddái meannuduvvo dán dievasčoahkkimis, oaidnit positiivva soju Sámi ovddidanfoandda sohkabealperspektiivvas.	I Sametingets tilskuddstyrets rapport for 2006, som også behandles i dette plenum, ser vi en positiv tendens når det gjelder kjønnsperspektivet i Samisk utviklingsfond.
Juolludemiid juohkáseapmi nissonolbmuide ja almmáiolbmuide čájeha ahte dat proseantaoassi mii manná nissonolbmuide, lea lassánan 29,8 proseanttas jagis 2005 41,5 prosentii jagis 2006.	Fordelingen av tilsagnene på kvinner og menn viser at prosentandelen som går til kvinner har økt fra 29,8 % i 2005 til 41,5 % i.
Sivvan lea vuosttažettiin dat ahte jagis 2006 ledje eanaš nissonolbmot geat ožžo doarjaga duodješiehtadusa bokte.	Dette skyldes i hovedsak at det i 2006 var overvekt av kvinner som fikk tilskudd over duodjiavtalen.
Dan lassin leat eanet nissonlaš ohccit geat leat ožžon doarjaga eanadoalu bokte go ovdal.	I tillegg er det flere kvinnelige søkere som har fått støtte over jordbruket enn tidligere.
Dát lea positiiva vuoiggaleabbo juogadeami dáfus sohkabeliid gaskkas.	Dette er positivt i forhold til en mer rettferdig fordeling mellom kjønnene.
Ferte anŋkke dahkat juoidá áŋgiruššansurggiiguin jus rievdadusain galggašedje leat guhkesáiggi váikkuhusat.	For å få en mer varig endring, må det likevel gjøres noe med innsatsområdene.
Juogadeamis bohtet dušše ovdan juolludeamit nissonolbmuide ja almmáiolbmuide, eai fal fitnodagaide.	I fordelingen framkommer bare tilsagnene til kvinner og menn, og ikke bedrifter.
Fitnodagat	Bedriftene mottar 52,9 % av
ožžot 52,9 % juolludemiin.	tilsagnene.
Dásseárvu boazodoalus	Likestilling i reindrifta
Boazodoallu lea sihke ealáhus, eallinvuohki ja deaŧalaš kulturovddideaddji.	Reindrifta er både en næring, en livsform og en viktig kulturbærer.
Danne lea Sámediggeráđđi erenoamáš duhtavaš go dát leat dat fágasuorgi mainna Sámediggi lea ollen guhkelepmosit oččodeamis dásseárvoperspektiivva buot dásiide ja muttuide.	Sametingsrådet er derfor spesielt fornøyd med at dette er det fagområdet Sametinget er kommet lengst med i arbeidet med å implementere et likestillingsperspektiv på alle nivå og i alle faser.
Boazodoallolága ođasmahttima oktavuođas lea Sámediggi čalmmustuhttán dan ahte boazodoallonissoniid riektedilli ja sadji boazodoalus galgá fuolahuvvot.	I forbindelse med revisjon av reindriftsloven har Sametinget rettet fokus på at reindriftskvinnenes rettsstilling og posisjon i reindrifta skal bli ivaretatt.
Dás leat leamaš deaŧalaččat dat mearrádusat mat gieđahallet nissonolbmuid vuoigatvuođaid earráneami ja/dahje jápmima oktavuođas, ja nissonolbmuid váikkuhanfápmu boazodoalu siskkáldas áššiide.	Herunder har bestemmelser som omhandler kvinners rettigheter ved samlivsbrudd og / eller dødsfall, og kvinners innflytelse på reindriftas interne spørsmål, vært av betydning.
Sámediggeráđđi lea buktán konkrehta evttohusaid konsultašuvnnain lága ođasmahttima oktavuođas.	Sametingsrådet har kommet med konkrete innspill under konsultasjoner om revisjon av loven.
Sámediggeráđđi lea čujuhan dasa ahte boazodoalus lea dávjá nu ahte nuppi náittosguoimmis ferte leat bálkábargu olggobealde boazodoalu.	Sametingsrådet har pekt på at det i reindrifta gjerne er slik at den ene av ektefellene må ha lønnet arbeid utenfor reindrifta.
Dát bálkáboađus sáhttá áinnas leat eanet go dan maid nubbi beallelaš dine boazodoalus.	I lønnsinntekt kan dette gjerne utgjøre mer enn den andre ektefellen tjener i reindrifta.
Dábálaččat lea nissonolmmoš gii bargá olggobealde boazodoalu.	Normalt er det kvinnene som er i arbeid utenfor reindrifta.
Jápmima dahje earráneami oktavuođas sáhttá šaddat dakkár dillái ahte dan beallelažžii, gii dine eanemusat olggobealde boazodoalu, čuohcá váldoealáhusmearrádus.	Ved dødsfall eller opphør av ekteskap / samboerskap kan man komme i den situasjon at den ektefellen som tjener mer utenfor reindrifta vil rammes av bestemmelsen om hovednæring.
Boađusin sáhttá šaddat eahpesávvojuvvon sohkabealvealaheapmi.	Dette kan gi en uønsket kjønnsdiskriminerende effekt.
Sámediggeráđđi lea maid evttohan ahte lágas mearriduvvo ahte jus goappašat beallelaččat / elošteaddjit ovttas leaba jođiheaddjit ja goappašagat bargaba ollesáiggi ealáhusas, de fertejit Stáhta ekonomalaš ortnegat bidjat beallelaččaid / elošteaddjiid ovttadássásažžan.	Sametingsrådet har også foreslått at det i loven fastslås at dersom begge ektefellene / samboerne i fellesskap står som ledere og begge arbeider full tid i næringen, må Statens økonomiske ordninger likestille ektefellene / samboerne.
Evttohuvvui maiddái ahte dakkár diliin go goappašat beallelaččat / elošteaddjit leaba oktasaččat jođiheaddjin siidaoasis, de galgá goappašagain leat 5 jiena goappásge orohaga jahkečoahkkimis.	Det ble også foreslått at det i tilfeller der begge ektefeller / samboere står som felles ledere i en siidaandel skulle begge ha 5 stemmer hver på distriktets årsmøte.
Dása ii ožžon Sámediggi mieđáhusa.	Dette har ikke Sametinget fått medhold i.
Danne evttoha Sámediggeráđđi ahte dakkár diliin go beallelaččat ovttas doaimmahit siidaoasi, de dát galgá dagahit ahte jietnalohku lasihuvvo orohtajahkečoahkkimis.	Sametingsrådet vil derfor foreslå at i tilfeller der siidaandelen blir drevet i fellesskap med ektefelle, skal dette generere til økt antall stemmer på distriktsårsmøtet.
Eaiggáduššama oktavuođas boazodoalus evttohii láhkalávdegodde ahte go guovttes geain goappás ge lea siddaoassi, náitaleaba, de nubbi siidaoassi orru geavatkeahttá nu guhká go náittosdilli dahje elošteapmi bistá.	Når det gjelder eierskap innenfor reindrifta var lovutvalgets forslag at dersom to med hver sin siidaandel inngår ekteskap, blir den ene siidaandelen lagt sovende så lenge ekteskapet eller samlivet består.
Sámediggi lea álo oaivvildan ahte dát čuohcá negatiivvalaččat nissonolbmo siidaoassái, go dávjjimusat leat nissonolbmot geat váldet barggu boazodoalu olggobealde.	Dette har Sametinget hele tiden ment ville slå negativt ut for kvinnens siidaandel, siden det oftest er kvinnene som tar arbeid utenfor reindrifta.
Sámediggeráđi áŋgiruššama geažil rievdaduvvui láhkateakstaevttohus nu ahte go guovttis geain lea goappásge siidaoassi, náitaleaba, de galgaba goappašat beallálaččat beassat doallat osiideaskka.	Etter Sametingsrådets påtrykk ble derfor utkast til lovtekst endret til at det ved ekteskap mellom to med hver sin siidaandel, skal begge ektefellene få beholde sine andeler.
Dát nanne čielgasit nissonolbmo vuoigatvuođaid boazodoalus.	Dette vil helt klart styrke kvinners rettigheter i reindrifta.
Sámediggeráđđi áigu viidáseappot dásseárvobarggus boazodoalus joatkit álggahuvvon barggu.	Sametingsrådet vil i det videre arbeidet med likestilling i reindrifta fortsette det arbeidet som er påbegynt.
Mis galgá buot evttohusain boazodoallošiehtadusaide ain leat dásseárvu diehttalas ja vuoruhuvvon oassi evttohusas.	Vi vil i alle innspill til reindriftsforhandlingene fortsette å ha likestilling som en selvsagt og prioritert del av innspillet.
Stuorradiggi lea lagamus boahtteáiggis meannudeamen boazodoallolága ođasmahttima.	Stortinget vil i nærmeste framtid behandle revisjonen av reindriftsloven.
Dalle šaddá vuordimis sáhka ođđa ođasmahttimis.	Da vil ventelig en ny revisjon stå for tur.
Dán vuoru leat šiehtadallamat guovddážis.	Denne gangen vil forvaltningen være i fokus.
Sámediggeráđđi áigu boahtte ođasmahttima oktavuođas bargat dan ala ahte nissonolbmot ožžot saji formálalaš forain ja boazodoalu stivrenorgánain.	Sametingsrådet vil i neste revidering arbeide for at kvinner får plass i de formelle foraene og i reindriftas styringsorganer.
Nu mo lea namuhuvvon álggos de ferte dásseárvobargu álo čalmmustuhttit hástalusid.	Som nevnt innledningsvis trenger arbeid med likestilling et kontinuerlig fokus på utfordringene.
Mii leat dál geahčasatan ruovttoluotta ja geahččalan oažžut ovdan oasi das maid mii leat juksan dán rádjai, seammás go leat dadjan juoidá dan birra mo mii galgat bargat viidáseappot dáid áššiiguin.	Vi har nå tatt et tilbakeblikk og forsøkt å få fram noe av det vi har fått til, samtidig som vi har sagt noe om hvordan vi skal arbeide videre med sakene.
Lea ain ollu bargu.	Det er mye arbeid som gjenstår.
Danne fertejit mis leat ođđa ulbmilat ja mii fertet identifiseret ođđa hástalusaid dásseárvobarggus.	Vi må derfor sette oss nye mål og identifisere nye utfordringer i likestillingsarbeidet.
Sámediggeráđđi áigu dán barggus bidjat vuođđun muhtun dain áššiin mat digaštallojuvvojedje lávdegoddevahku dásseárvosemináras.	Sametingsrådet vil i dette arbeidet ta utgangspunkt i noen av de sakene som ble diskutert på likestillingsseminaret under komitéuka.
Dásseárvu adnojuvvo dávjá nissonáššin.	Likestilling blir ofte sett på som en kvinnesak.
Okta stuorámus hástalusain dáidá leat oažžut eanet almmáiolbmuid searvat dásseárvopolitihkkii.	En av de største utfordringene er kanskje å få flere menn inn på den likestillingspolitiske arenaen.
Lávdegoddevahku semináras daddjojuvvui ahte dat almmáiolbmot, geat geahččalit searvat dásseárvopolitihkalaš digaštallamiidda, dávjá fertejit váldit ovddasvástádusa buot dain negatiiva daguin maid almmáiolbmot dahket ja leat dahkan áiggiid čađa.	På seminaret under komitéuka ble det sagt at menn som forsøker å delta i de likestillingspolitiske debattene, ofte må stå til ansvar for alt det menn gjør og har gjort av negativ karakter gjennom alle tider.
Danne jerrojuvvui mo galggašii oadjudit almmáiolbmuid dásseárvodigaštallamiidda.	Det ble derfor reist spørsmål om hvordan en skal få menn til å føle seg hjemme i likestillingsdebatten.
Mii fertet maiddái leat diehtomielas das ahte addit sidjiide vejolašvuođa leat mielde bidjamin eavttuid dán digaštallamii.	Vi må også være bevisst på og gi dem anledning til å være med på å legge premissene for denne debatten.
Danne ávžžuha Sámediggeráđđi erenoamážit dán lanja almmaiolbmuid ovddidit áššiid maid sii oaivvildit nannešedje almmáiolbmuid áŋgiruššama dásseárvvu oktavuođas.	Sametingsrådet vil derfor oppfordre spesielt mennene i denne salen til å fremme saker som de mener vil styrke mennenes engasjement når det gjelder likestilling.
Meahcceeatnamiid geavaheapmi ja hálddašeapmi lea eará fáddá masa dásseárvoperspektiiva berre ovttaiduhttojuvvot eanet.	Bruk og forvaltning av utmarka er et annet tema der likestillingsperspektivet bør integreres i sterkere grad.
Dát lea erenoamážit deaŧalaš dál go Finnmárkkuláhka aiddo lea boahtán fápmui, ja vuođđobargu lea dahkkojuvvomin daid guovlluid ektui, mat leat olggobealde Finnmárkku.	Dette er spesielt viktig nå når finnmarksloven nylig er trådt i kraft, og det foregår et grunnlagsarbeid når det gjelder områder utenfor Finnmark.
Meahcceeatnamiin leat sihke ealáhusdoaimmat, priváhta ávkkástallan ja astoáiggedoaimmat.	Utmarka er arena for både næringsaktivitet, høsting til privat bruk og friluftsopplevelser.
Diimmá čilgehusas jerrojuvvui leat go nissonolbmuin ja almmáiolbmuin iešguđetlágan dárbbut suodjalit iežaset vuoigatvuođaid dakkár oktavuođas, ja fuolahuvvojit go iešguđetlágan geavaheamit ja dárbbut doarvái bures.	I fjorårets redegjørelse ble det reist spørsmål om kvinner og menn har forskjellige behov for beskyttelse av sine rettigheter i en slik sammenheng, og blir ulik bruk og behov godt nok ivaretatt.
Dán mii fertet čuovvolit viidáseappot.	Dette må vi følge opp videre.
Lávdegoddevahku semináras válddii áirras Toril Bakken ovdan juoidá maid son vásihii almmáiolbuid dominánsan meahccegeavahandigaštallamis.	På seminaret under komitéuka trakk representant Toril Bakken fram det hun opplevde som menns dominans i utmarksdebatten.
Son vásihii ahte dat leat dat bealit meahccegeavahandigaštallamis mat daddjojuvvojit leat maskuliidnan, mat addet stáhtusa.	Hun opplevde at det er sidene i utmarksdebatten som gjerne blir omtalt som maskuline, som gir status.
Son geavahii ovdamearkan ahte su ealáhusdoaimmas oažžu guolásteapmi stuorát beroštumi ja stáhtusa go urtasiid čoaggin ja murjen.	Hun eksemplifiserte det med at i hennes næringsvirksomhet får fiske større oppmerksomhet og status enn sanking av urter og bær.
Dán čuovvolit áinnas mediat dainna lágiin ahte geassit ja čakčat leat ollu reportášat luossabivddu ja fuođđobivddu birra, muhto uhccán murjema birra.	Dette blir gjerne fulgt opp i media der det om sommeren og høsten er mange reportasjer om laksefiske og jakt, men lite om bærplukking.
Mii fertet jearrat lea go dán láhkai go meahcceeatnamiid geavaheami ja hálddašeami struktuvrrat galget biddjojuvvojit ?	Vi må spørre oss om dette også virker inn når strukturene for bruk og forvaltning av utmarka skal legges ?
Eará fáddá mii váldojuvvui ovdan lávdegoddevahkus lea birasmirkkuid ja sahkaneami váttisvuođat.	Et annet tema som ble tatt opp under komitéuka er problemer knyttet til miljøgifter og reproduksjon.
Sámi kulturdoaimmas lea deaŧalaš ávkkástallat luonddu buktagiiguin.	Viktig i samisk kulturutøvelse er å høste produkter av naturen.
Buktagiiguin mat min mielas leat dearvvašlažžan midjiide; ruoidna bohccobiergu, guolli mas lea omega 3, muorjjit main leat cvitamiinnat ja antioksidánttat.	Produkter som vi liker å tro er sunne for oss; magert reinkjøtt, fisk med omega 3, bær med c-vitaminer og antioksidanter.
Muhto mii ássat rašis guovlluin.	Vi bor imidlertid i sårbare områder.
Nuoskkideapmi Eurohpas dolvojuvvo davás áhperávnnjiid mielde.	Forurensning fra Europa føres nordover med havstrømmene.
Danne lea várra ahte borramušas davvi guovlluin lea ollu birasmirkko.	Det er derfor stor fare for at innholdet av miljøgifter i maten er stor i nordlige områder.
Dán sáhttá geahččat ii dušše ealáhusperspektiivvas, muhto maiddái bearašperspektiivvas.	Dette kan ses ikke bare i et næringsperspektiv, men også i et familieperspektiv.
Dálá nissonolbmot vurdet guhkit áiggi oažžut mánáid go ovdal, ja dalle čoagganit birasmirkkot goruhii guhkit áiggi.	For nåtidens kvinner venter lengere med å få barn enn tidligere, med lengere tid å akkumulere miljøgifter i kroppen.
Danne fertet nuppi bealis bargat dan ala ahte nissonolbmuin lea duohta válljenvejolašvuohta oažžut mánáid árat.	På den ene siden må vi derfor arbeide for at kvinner har et reelt valg når det gjelder å få barn tidligere.
Dan sáhttá dahkat dainna lágiin ahte buorida bearrašiid studerenruhtadeami, ja ahte buorida oahppofálaldagaid lagasbirrasiiin.	Dette kan gjøres ved bedre studiefinansiering for familier, og et utdanningstilbud i nærområdene.
Ferte maiddái bargat dan ala ahte almmáiolbmot ožžot buoret virgelohpevuoigatvuođaid riegádahttima oktavuođas.	Det må også arbeides for at mennene får bedre permisjonsrettigheter i forbindelse med fødsler.
Nuppi bealis ferte dálkkádatdutkan buorebut čalmmustuhttit eamiálbmogiid hástalusaid oppalaččat ja dálkkádatváikkuhusaid erenoamážit mánáid oažžumii sihke ovdal ja maŋŋá sahkaneami.	På den andre siden må klimaforskningen i større grad fokusere på urfolks utfordringer generelt og konsekvensene på kvinnenes reproduksjon spesielt.
Sámediggeválgga ođđa válgaortnega fágalávdegoddi geigii gieskat raporttas Sámediggeráđđái.	Fagutvalget for ny valgordning til sametingsvalget overleverte nylig sin rapport til Sametingsrådet.
Lávdegotti bargu galgá leat fágalaš vuođđun dasa ahte árvvoštallat sámelága válgamearrádusaid rievdadusevttohusaid.	Utvalgets arbeid skal danne et faglig grunnlag for å vurdere forslag til endringer av samelovens valgbestemmelser.
Dálá Sámedikkis leat sullii seamma ollu nissonolbmot go almmáiolbmot.	Nåværende Sameting har lik representasjon av kvinner og menn.
Dát lea áidnalunddot máilmmi dásis.	Dette er unikt i verdenssammenheng.
Boađus bođii maŋŋá vuđolaš ovdabarggu mas sohkabeale dássedeaddu lei áigumuššan.	Resultatet ble oppnådd etter et grundig forarbeid med kjønnsbalanse i fokus.
Mii várra oahpaimet válgabarggus ahte bohtosat eai boađe iešalddis eai dan oktavuođas ge ahte oččodit ovddastusa nissoniid ja álmmáiolbmuid bealis seamma dássái.	Det vi kanskje lærte av valgarbeidet er at resultatene ikke kommer av seg selv når det gjelder å få lik representasjon av kvinner og menn.
Ii ge lávdegoddi leat evttohan sierra doaibmabijuid bisuhit dan sohkabealovddastusa mii mis lea dál.	Utvalget har heller ikke foreslått noen spesielle tiltak for å opprettholde den kjønnsrepresentasjonen vi har nå.
Ášši lea dál sáddejuvvon gulaskuddamii, ja dál lea vejolašvuohta buktit ovdan oainnuid dasa.	Saken er nå sendt ut på høring, og det er anledning til å komme med sine synspunkter på dette.
Almmatge lea deaŧalaš ahte Sámedikkis maiddái boahtte válggas lea buorre dássedeaddu sohkabeliid gaskkas.	Det er uansett viktig at Sametinget også ved neste valg har en god balanse når det gjelder kjønn.
Hástalussan dáidá dallet leat ahte oččodit mielde maiddái nuorra almmáiolbmuid ?	Utfordringen da er kanskje å også rekruttere unge menn ?
Diimmá dásseárvopolitihkalaš čilgehusas deattuhuvvui deaŧalažžan ahte lea buorre mearrádusvuođđu go galget čielggaduvvot guđe stuorát rievdadusat ja doaibmabijut mat dárbbašuvvojit vai juksat duohta dásseárvvu.	I fjorårets likestillingspolitiske redegjørelse ble det trukket fram nødvendigheten av et godt beslutningsgrunnlag for å avklare hvilke større endringer og tiltak som er nødvendig for å oppnå reell likestilling.
Buoremus vuođđun servodatovddideapmái, dás maiddái dásseárvopolitihkkii, ferte nappo leat máhttu nissonolbmuid ja almmáiolbmuid eallima birra sámi guovlluin.	Grunnlaget for best mulig samfunnsutvikling, herunder likestillingspolitikk, må altså baseres på kunnskap om kvinners og menns liv i de samiske områdene.
Dát mearkkaša ahte mii fertet bargat dan ala ahte sámi perspektiiva dutkojuvvo ja čalmmustuhttojuvvo eanet servodatdigaštallama dásseárvogažaldagain.	Dette betyr at vi må arbeide for økt forskning og fokus på samisk perspektiv i likestillingsspørsmål i samfunnsdebatten.
Dál gávdno sámi statistihkka mainna dutkit sáhttet ávkkástallat.	Det foreligger nå en samisk statistikk som forskere kan dra nytte av.
Dásseárvokonferánssas oaččuimet maiddá ovdamearkkaid das ahte dahkkojuvvo ollu miellagiddevaš dutkan mii sáhttá čadnojuvvot dásseárvui sámi servodagain, ja mii seammás sáhttá movttiidahttit eanet dutkamii ja čielggademiide dán oktavuođas.	Under likestillingskonferansen fikk vi også eksempler på at det foregår mye interessant forskning som kan knyttes til likestilling i samiske samfunn. Utfordringene er å bruke denne forskningen i arbeidet med likestilling i samiske samfunn, og samtidig stimulere til mer forskning og utredning knyttet til dette.
Dásseárvobarggus leat ollu hástalusat maid ferte dustet ja ollu vuogit mo dáid hástalusaiguin bargat.	Det er mange utfordringer å ta tak i når det gjelder likestillingsarbeid og det er mange måter å tilnærme seg de ulike utfordringene på.
Lávdegoddevahku semináras daddjojuvvui ahte dásseárvobargu ii galgga šaddat dušše fiinna sátnin, muhto bargu gáibida doaibmama.	På seminaret under komitéuka ble det sagt at likestillingsarbeid ikke bare må bli fine ord, arbeidet krever handling.
Nu go dát čilgehus čájeha, de lea Sámediggeráđđi čalmmustuhttimin dán.	Som denne redegjørelsen viser har Sametingsrådet fokus på dette.
Sámediggeráđđi lea earret eará álggahan doaibmabijuid ja strategiijaid vai dásseárvu šaddá lunddolaš oassin buot beliin Sámedikki barggus.	Sametingsrådet har blant annet satt i gang tiltak og strategier for at likestilling skal bli en naturlig del av alle sider ved Sametingets arbeid.
Skábmamánu dievasčoahkkimii galgá dát bargu konkretiserejuvvot ain eanet dainna lágiin ahte ráhkaduvvo dásseárvodoaibmaplána.	Fram mot plenum i november vil dette arbeidet konkretiseres ytterligere gjennom utarbeidelsen av en handlingsplan for likestilling.
Dásseárvobargu gáibida politihkarasttideaddji searvama ja gáibida politihkalaš duostilvuođa.	Likestillingsarbeid krever en tverrpolitisk oppslutning og det krever politisk mot.
Digaštallamis dán dieđáhusa oktavuođas ain sávvá Sámediggeráđđi oažžut buriid evttohusaid doaibmaplánii.	I debatten i tilknytning til denne beretningen håper Sametingsrådet derfor på fortsatt gode innspill til handlingsplanen.
Dákko bokte lea Sámediggeráđđi bidjan ovdan dásseárvopolitihkalaš čilgehusa 2007 várás.	Med dette har Sametingsrådet lagt fram den likestillingspolitiske redegjørelsen for 2007.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 37 čoahkis.	Av 43 representanter var 37 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Dán áššis ii jienastuvvon.	ŽDet ble ikke votert over denne sak.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
Olaf Eliassen Jørn Are Gaski Magnhild Mathisen 11 Gunn-Britt Retter 12 Sten Erling Jønsson Aili Keskitalo 13 Terje Tretnes 14 Per Andersen Bæhr 15 Marianne Balto 16 Kjersti Myrnes Balto 17 Arild Pettersen Inga 18 Kirsti Guvsám 19 Jørn Are Gaski, čoahkkinortnegii 20 Bjørg Eli Masternes Aili Keskitalo	13 Terje Tretnes 14 Per Andersen Bæhr 15 Marianne Balto 16 Kjersti Myrnes Balto 17 Arild Pettersen Inga 18 Kirsti Guvsám 19 Jørn Are Gaski, til forretningsorden 20 Bjørg Eli Masternes Aili Keskitalo
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus váldojuvvui diehtun.	Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse tas til etterretning.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 24.05.07 dii. 11.50.	Behandlingen av saken ble avsluttet 24.05.07 kl. 11.50.
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 18/07 Sámedikki jagi 2008 čoahkkinplána	Sak 18/07 Sametingets møteplan 2008
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Čoahkkinjođihangoddi 17.04.07 01/07 Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 8. – 10.05.07 006/07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 18/07	Møtelederskapet17.04.0701/07 Oppvekst- og utdanningskomiteen8. – 10.05.07006/07 Sametingets plenum21.-25.05.0725/07
Ášši meannudeapmi álggahuvvui distaga miessemánu 22. b. 2007 dii. 17.15.	Saken påbegynt tirsdag 22. mai 2007 kl. 17.15
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
II Evttohusat ja mearkašumit	II Forslag og merknader
Čoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus	Møtelederskapets forslag til innstilling:
Sámedikki dievasčoahkkimat 2008:	Sametingets plenumsmøter 2008:
- 09. vahkus guovvamánu 25. b. – 29. b. - 22. vahkus miessemánu 26. b. - 30. b. - 39. vahkus čakčamánu 22. b. - 26. b. - 48. vahkus skábmamánu 24. b. - 28. b..	- Uke 09 25. – 29. februar
Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2008:	Sametingets komitémøter 2008:
- 07. vahkus guovvamánu 11. b. - 15. b. - 19. vahkus miessemánu 5. b. - 9. b. - 37. vahkus čakčamánu 8. b. - 12. b. - 46. vahkus skábmamánu 10. b. - 14. b..	- Uke 0711. - 15. februar
Bajášaddan- ja oahppolávdegotti árvalus:	Oppvekst- og utdanningskomiteens innstilling:
Álggaheapmi	Innledning
Čoahkkinjođihangoddi lea ovddidan čoahkkinplána jahkái 2008 dievasčoahkkima meannudeapmái.	Møtelederskapet har fremmet møteplan for 2008 for plenumsbehandling.
Lávdegotti ráva	Komiteens tilrådning
Olles lávdegoddi dáiguin miellahtuiguin: NSR:a sámedikkejoavku; Synnøve Solbakken-Härkönen, Kjersti	, Synnøve Solbakken-Härkönen, Jon Harald Skum, Tor Dalseng, Ingolf Kvandahl, Kjersti Myrnes Balto og Nils Djupen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.)
Myrnes Balto, Ingolf Kvandahl, John Harald Skum, Tor Dahlseng ja Nils Djupen, Sámit lulli-Norggas; Johan Mikkel Sara, Bargiidbellodaga sámedikkejoavku; Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Ingmar Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll ja Per-Ivar Henriksen, Čielga sámi jietna; Janoš Trosten; rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča: Sámediggi doarju Čoahkkinjođihangoddi mearrádusevttohusa.	; Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll og Per-Ivar Henriksen, Klar samisk røst (Ksr), Jánoš Trosten, Samer bosatt i Sør-Norge (Sbs), Johan Mikkel Sara har ingen merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende:
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 35 čoahkis.	Av 43 representanter var 35 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Bajasšaddan- ja oahppolávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽOppvekst- og utdanningskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
1 Kjersti Myrnes Balto, áššejođiheaddji Jørn Are Gaski	1 Kjersti Myrnes Balto, saksordfører Jørn Are Gaski
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámedikki dievasčoahkkimat 2008:	Sametingets plenumsmøter 2008:
- 09. vahkus guovvamánu 25. b. – 29. b. - 22. vahkus miessemánu 26. b. - 30. b. - 39. vahkus čakčamánu 22. b. - 26. b. - 48. vahkus skábmamánu 24. b. - 28. b..	- Uke 09 25. – 29. februar
Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2008:	Sametingets komitémøter 2008:
- 07. vahkus guovvamánu 11. b. - 15. b. - 19. vahkus miessemánu 5. b. - 9. b. - 37. vahkus čakčamánu 8. b. - 12. b. - 46. vahkus skábmamánu 10. b. - 14. b..	- Uke 0711. - 15. februar
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 22.05.07 dii. 17.20.	Behandlingen av saken ble avsluttet 22.05.07 kl. 17.20.
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk:Norsk
Ášši 19/07 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2007	Sak 19/07 Sametingets reviderte budsjett 2007
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámediggeráđđi 11.04.07 R 024/06 lávdegoddi 7.-11.05.07 PFL 004/07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 000/07	Sametingsrådet11.04.07R 051/07 Plan- og finanskomiteen7.-11.05.07PFK 004/07 Sametingets plenum21.-25.05.0718/07
Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku 23.05.07 dii. 09.05	Saken påbegynt onsdag 23.05.07 kl. 09.05
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
II Evttohusat ja mearkkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi mearrádusárvalus:	Sametingsrådets forslag til innstilling:
Sámediggi lea definerejuvvon nettobušehterejuvvon doaibman, danne doalaha ja juogada Sámediggi iežas bušeahttabadjebáhcaga.	Sametinget er definert som en nettobudsjettert virksomhet, derfor beholder og fordeler Sametinget sine budsjettoverskudd.
Vejolaš vuolláibáza gokčojuvvo boahtte jagi bušeahtas.	Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års budsjett.
Sámediggi čađaha jahkásaš bušeahttarevišuvnnaid miessemánu dievasčoahkkimis, guovvamánu jahkedieđáhusa mearrádusa vuođul mii maiddái sisttisdoallá jahkerehketdoalu.	Sametinget foretar årlige budsjettrevisjoner i mai plenum, på bakgrunn av vedtaket av årsmelding i februar som også inkluderer årsregnskapet.
Sámediggi sáhttá friija hálddašit poastta 50 ruđaid maid departemeanttat leat juolludan.	Sametinget kan forvalte post 50-midler tildelt fra departementene fritt.
Dát ii guoskka daidda ruđaide, mat leat várrejuvvon dihto doaimmaide ja bohtet eará departementála poasttain nu go poasttain 22 ja 72.	Dette gjelder ikke øremerkede midler som kommer fra andre departementale poster, så som postene 22 og 72.
Lassejuolludusat sáhttet dattetge váldojuvvot mielde reviderejuvvon bušehttii.	Tilleggsbevilgningene vil likevel tas med i det reviderte budsjettet.
Muđui čujuhuvvo Sámedikki jahkerehketdollui ja Sámedikki jahkedieđáhussii 2006 áššis 05/07.	Det vises for øvrig til Sametingets årsregnskap og Sametingets årsmelding 2006 sak 05/07.
Sámedikki jahkerehketdoallu 2006 čájeha rehketdoalu dáfus 1 629 862 ruvdnosaš badjebáhcaga.	Sametingets regnskap for 2006 viser et regnskapsmessig overskudd på kr 1 629 862.
Sámedikki 2006 badjebáza mii galgá ođđasis juogaduvvot reviderejuvvon bušeahtas, lea 1 629 862 ruvnno.	Sametingets overskudd i 2006 til refordeling i revidert budsjett 2007 vil være på kr 1 629 862.
Lassejuolludemiid juogadeapmi ja jagi 2007 bušeahta ođđasisjuogadeapmi boahtá ovdan vuolábeale tabeallain oktan iešguđet poastta máinnašumiiguin.	Fordeling av ekstra tildelinger og refordeling av budsjettet for 2007 fremgår av nedenforstående tabeller med tilhørende omtale av de enkelte poster.
S á m e d ik k i b o a đ u t ja g o lu t b u o h k a n a s s ii	Sametingets samlede inntekter og utgifter
B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d e a p m iO đ đ a s is ju o g. b u šR e v.	Budsjett -07Ekstra tildeling Refordeling budRev.
b u š - 0 7	bud-07
D o a ib m a b o a đ u id s u b m i2 7 0 1 4 7 0 0 02 0 0 0 0 02 7 0 3 4 7 0 0 0	Driftsinntekter Bevilgninger fra departementene270 147 000200 000270 347 000
G ir je r á d jo b á lv a lu s a t8 6 0 7 0 0 08 6 0 7 0 0 0	Virkemidler Opplæring29 433 00029 433 000 Språk50 379 00050 379 000 Kultur43 141 00043 141 000 Bibliotektjenester8 607 0008 607 000 Næring24 529 000430 00024 959 000 Miljø- og kulturvern14 771 00014 771 000 Helse- og sosialsatsing3 850 000200 0004 050 000 Reginonal utvikling og samarbeid3 100 000300 0003 400 000 Internasjonalt arbeid1 231 0001 231 000 Likestillingstiltak650 000650 000 Samiskrelatert statistikk i Norge300 000300 000 Andre Tilskudd (politisk arbeid)4 451 0004 451 000 Konferanser1 085 0001 085 000 Utdeling av pris100 000100 000 Samefolkets fond Andre virkemidler1 674 0001 674 000
D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n3 8 5 0 0 0 02 0 0 0 0 04 0 5 0 0 0 0	Sum virkemidler187 301 000200 000730 000188 231 000
G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u3 1 0 0 0 0 03 0 0 0 0 03 4 0 0 0 0 0	Sum driftsinntekter - virkemidler82 846 000-730 00082 116 000
S á m iid e g u o s k i s ta tis tih k k a N o r g g a s3 0 0 0 0 03 0 0 0 0 0	Driftskostnader Drift politisk nivå20 226 00020 226 000 Drift administrasjon58 245 000899 86259 144 862 Investeringer1 500 0001 500 000 Spesielle prosjekter2 875 0002 875 000
Poasta 50 Departemeanttaid juolludusat	Post 50 Bevilgninger fra departementene
B u o h k a n a s ta b e a lla S á m e d ik k i b o a đ u t b u o h k a n a s s ii - r e v id e r e ju v v o n b u š e a h tta 2 0 0 7	Totaltabell Sametingets samlede inntekter - revidert budsjett 2007
K a p.	Kap..
P o a s ta V á ld d a h a lla n B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	PostBeskrivelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordel.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	budRev.
b u š - 0 7	bud-07
Sámedikki ollislaš 2007 bušeahtta lea buohkanassii 274 797 000 ru sturrosaš, oktan Sámeálbmotfoandda 4 650 000 ruvdnoasaš reanttuiguin.	Totalt bevilget II274 797 000200 000274 997 000 Sametingets totale budsjett for 2007 er på totalt kr 274 797 000, inkl avkastning til Samefolkets fond på kr 4 650 000.
Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta (DFD) juolludus ii lean spesifiserejuvvon DFDa 2007 stáhtabušeahttaevttohusa mielde Sámediggái.	Bevilgningen for 2007 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) var ikke spesifisert i henhold til HODs forslag til statsbudsjettet for 2007 til Sametinget.
Sámediggi lea 2007 bušeahtastis bušehteren 5 700 000 ru..	Sametinget har i sitt budsjett for 2007 budsjettert med kr 5 700 000.
5 900 000 ru, dm. 200 000 ru eanet go dan maid Sámediggi lei eaktudan.	Ved tildelingsbrevet for 2007 var bevilgningen på kr 5 900 000, dvs kr 200 000 mer enn det Sametinget hadde forutsatt.
Badjebáhcaga ja lassejuolludusa juogadeapmi Vuolábeale tabeallat čajáhit 1 629 862 ru sturrosaš badjebáhca juogadeapmi, ja 200 000 ru sturrosaš juolludusa Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas.	Fordeling av overskuddet og ekstra tildeling Tabellene nedenfor viser fordelingen av overskuddet på kr 1 629 862, samt tildelingen på kr 200 000 fra Helse- og omsorgsdepartmentet.
Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut	Post 01 Driftsutgifter administrasjon
P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	Post 01 BenevnelseBud 2007 Ekstra tildeling Refordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
800 000 ru várrejuvvo hálddahusa bargui vuoigatvuođaáššiiguin ja guolástusáššiiguin.	Det avsettes kr 800 000 til arbeidet med rettighetssaker og fiskerisaker i administrasjonen.
Sivvan leat lassánan áššehivvodat ja áššesurgiid dárbbašlaš vuoruheapmi, dás maiddái sámi vuoigatvuođalávdegotti II ja guolástusáššiid erenoamáš čuovvoleapmi.	Dette på grunn av økt saksmenge og nødvendig prioritering av saksområdene, herunder spesielt oppfølging av samerettsutvalget II og fiskerisaker.
Lassin várrejuvvo 99 862 ru Sámedikki vistesuodjalanprošektii Sirpmás.	I tillegg avsettes det kr 99 862 til Sametingets bygningsvernprosjekt i Sirma.
Prošeakta lea vuosttažettiin olggobealde ruđaiguin ruhtaduvvon, muhto ii dattetge álggahuvvon ovdal loahpageahčen 2006.	Prosjektet er i hovedsak eksternt finansiert, men ble imidlertid ikke igangsatt før i slutten av 2006.
Danne leat golut gártan dán jagi, ja prošeavtta bisseheapmi dán muttus adnojuvvo unohassan.	Prosjektet er dermed påløpt kostnader i år, og stansing av prosjektet i dette stadiet anses som uheldig.
Sámediggi várre 899 862 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas hálddahusa bargui vuoigatvuođaáššiiguin ja guolástusáššiiguin ja lassin várrejuvvojit ruđat vistesuodjalanprošektii Sirpmás.	Sametinget avsetter kr 899 862 i revidert budsjett for 2007 til arbeidet med rettighets-og fiskerisaker i administrasjonen og i tilegg settes det av midler til bygningsvernsprosjektet i Sirbma.
P o a s ta N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	Post BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
2 0 4 S á m i fe s tiv á la t - v u o đ đ o d o a r jja1 7 3 0 0 0 01 7 3 0 0 0 0	Samisk kulturfond0,0 %
P o a s ta 2 0 0 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	Post 200 BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
P o a s ta 2 0 8 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. O đ đ a s is j. b u šR e v. b u š - 0 7	Litteratur3 236 000150 0003 386 000 Musikk1 550 0001 550 000 Billedkunst / duodji670 000670 000 Teaterformål500 000500 000 Barns oppvekstvilkår1 900 0001 900 000 Andre tiltak2 001 0002 001 000 Samiske språklige tegneserier300 000160 000460 000
2 0 8 0 0 N is s o n b lá đ đ i G á b a5 0 0 0 0 05 0 0 0 0 0	Samisk publikasjoner 0,0 %
2 0 8 0 2 M á n á id b lá đ đ i3 1 0 0 0 0-3 1 0 0 0 0	Post 208 BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud. Rev. bud-07
2 0 8 0 3 N u o r a id b lá đ đ i Š7 7 3 0 0 07 7 3 0 0 0	Kvinneblad500 000500 000 Nuorttanaste230 000230 000 Barneblad310 000-310 000 Ungdomsblad773 000773 000 Samiske språklige tegneserier
Maŋimus jagiid eai leat mánáidbláđet almmuhuvvon.	Det er ikke blitt utgitt barneblad de siste årene.
Danne sirdojuvvo 310 000 ru poasttas 2008 sámi prentosat postii 200 sámi kulturfoanda.	Derfor overføres midlene på kr 310 000 fra post 208 samiske publikasjoner til post 200 samisk kulturfond.
Dát ruđat galget geavahuvvot doaibmabijuide mánáid ja nuoraid várás.	Disse midlene går det tiltak for barn- og unge.
Poasta 300 Ealáhusat	Post 300 Næring
O đ đ a s is j. b u šR e v. b u š - 0 7	Samletabell - Samisk næring
3 0 1 D u o d je á s a h u s a t ja - o r g a n s is a š u v n n a t2 4 5 9 0 0 02 4 5 9 0 0 0	PostBenevnelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
Sámediggi várre 430 000 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas nannet ealáhusovddideami ja láhčit buoret ealáhusovddideapmái Sámi ovddidanfoandda geográfalaš guovllus.	Samisk utviklingsfond21 820 000430 00022 250 000 Duodjiinstitusjoner og organisasjoner2 459 0002 459 000 Grunntilskudd til Goahtegearrat250 000250 000
S á m i d e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ?	Samisk utviklingsfond3,5 %
P o a s taN a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	Post 300 BenevnelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
4 5 0 D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n3 8 5 0 0 0 02 0 0 0 0 04 0 5 0 0 0 0	Fiskeri4 050 000115 0004 165 000 Jordbruk2 950 000115 0003 065 000 Duodji - avtale8 220 0008 220 000 Annet næringsliv5 900 000200 0006 100 000 Interreg700 000700 000
Poasta 500 Regionála ovddideapmi ja ovttasbargu	Sametinget avsetter kr 430 000 i revidert budsjett for 2007, til å styrke og tilrettelegge bedre for næringsutvikling innenfor Samisk utviklingsfonds geografiske område.
G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u	Post BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildeling Refordeling bud. Rev. bud-07
P o a s taN a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	PostBenevnelseBudsjett -07Ekstra tildeling Refordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
5 0 0 O v tta s b a r g o š ie h ta d u s a t fy lk k a g ie ld d a ig u in3 1 0 0 0 0 03 0 0 0 0 03 4 0 0 0 0 0	Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene3 100 000300 0003 400 000
Sámediggi várre 300 000 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas nannet ja čalmmustuhttit sámi kultuvrra, giela ja servodateallima, ovttas regionála ovttasbargiiguin.	Sametinget avsetter kr 300 000 i revidert budsjett for 2007, til styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv i samarbeid med regionale samarbeidsaktører.
Plána- ja finánsalávdegotti árvalus:	Plan- og finanskomiteens - Innstilling
Álgu	Innledning
Sámediggeráđđi lea ovddidan reviderejuvvon bušeahta 2007.	Sametingsrådet har fremmet revidert budsjett 2007.
Sámedikkis lea 2006:s rehkedoalu dáfus 1 629 862 ruvdnosaš badjebáza mii galgá juogaduvvot reviderejuvvon bušeahtas.	Sametinget har i 2006 et regnskapsmessig overskudd på 1 629 862 som er til fordeling i revidert budsjett.
Sámediggi oaččui dan lassin 200 000 ru Dearvvvašvuođa- ja sosiáladepartemeanttas eanet og dan maid álggos lei vuordán.	Sametinget fikk i tillegg 200 000 mer fra Helse – og Sosialdepartementet enn først antatt.
Plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan Sámedikki reviderejuvvon bušeahta 2007, ja ovddida čuvvovaš mearkkašumiid ja evttohusaid:	Plan og finanskomiteen har behandlet Sametingets reviderte budsjett 2007, og har følgende merknader og forslag:
Mearkkašumit	Merknader
Lávdegoddi, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo ja Miriam Paulsen, Bargiidbellodaga (BB) sámediggejoavkku lahtut Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen ja Magnhild Mathisen, Norgga sámiid riikkasearvvi / Sámeálbmotbellodaga (NSR.	Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo og Miriam Paulsen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.), Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen og Magnhild Mathisen, Norske samers riksforbund / Samefolkets parti (NSR.
/ SáB) lahttu Gunn-Britt Retter, Finnmárkku listta lahttu Toril Bakken, Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahttu Terje Tretnes, oaivvildit ahte:	/ SáB), Gunn-Britt Retter, Finnmarkslista, Toril Bakken og Samefolkets parti (SáB), Terje Tretnes, har følgende merknad:
Lávdegoddi čujuha dasa ahte sámi guovlluid eanadoalus leat stuorra hástalusat.	Komiteen vil påpeke at jordbruket i samiske områder står overfor store utfordringer.
Doarjjastivrra 2006 raporta čájeha ahte eanadollui juolluduvvui lagabui 50% eanet ruhta og dan mii lei bušehterejuvvon.	Tilskuddsstyrets rapport for 2006 viser at tildelte midler til jordbruk overskred budsjettet med nærmere 50%.
Dat váikkuhangaskaoamit maid Sámediggi iežas vuogádagas ja maid Innovasjon Norge hálddašit, eai leat doarvái dasa ahte bisuhit dálá eanadoaluid logu sámi guovlluin.	Virkemidlene som er tilgjengelige innen for Sametingets eget system og Innovasjon Norge er ikke tilstrekkelige til å opprettholde dagens antall gårdsbruk i samiske områder.
Eanadoalu rámmaeavttut fertejit danne buoriduvvot mealgat.	Rammebetingelsene for å drive med gårdsbruk må derfor bedres betraktelig.
Sámi guovllluid eanadoalu maŋimus logijagi eahpesihkkaris boahtteáigi lea dagahan ahte eanadoallu ii leat vuoruhan huksemiid dahje bajásdoallama.	De usikre framtidsutsiktene som har vært i jordbruket i samiske områder det siste tiåret har ført til at gårdsbruk ikke har prioritert utbygginger eller vedlikehold.
Danne leat doalut gollan ja uhccán heivehuvvon dálááigái.	Det har ført til nedslitte bruk og lite tidsmessige bruk.
Doalut doaimmahuvvojit nu guhká og eai lonuhuvvo eaiggádat.	Gårdene drives så lenge det ikke skjer eierskifte.
Dáin doaluin leat máŋga dakkár dilis ahte nuorat leat balus daid váldimis badjelasaset.	Tilstanden for mange av disse brukene er av en slik karakter at unge vegrer seg for å overta.
Dan lassin leat eanadollui ođđa hástalusat, earret eará ođđa luovosdoallortnega.	I tillegg står jordbruket overfor nye krav, blant annet den nye løsdriftsordningen.
Lávdegoddi mearkkaša ahte lea nationála ovddasvástádus bisuhit eanadoalu sámi guovlluin.	Komiteen bemerker at det er et nasjonalt ansvar å opprettholde jordbruk i samiske områder.
Lávdegoddi háliida ahte Sámediggi galgá bargat guovddáš eiseválddiid ektui dainna ulbmiliin ahte nannet sámi eanadoalu.	Komiteen ønsker at Sametinget skal jobbe overfor sentrale myndigheter for å styrke det samiske jordbruket.
Lávdegoddi konstatere maiddái ahte doarjjastivrras lea vejolašvuohta ođđasis juogadit gitta 20% rádjai bušeahta ruđain daidda dárbbuide mat ain leat.	Komiteen konstaterer også at tilskuddsstyret har mulighet til å omfordele inntil 20% av midlene på budsjettet i forhold til behovene det til enhver tid er.
Doarjja Goahtegerrehii Lávdegoddi čujuha juolgenohtii Sámedikki 2007 bušeahta posttas 30200 mas čuožžu ahte doarjja máksojuvvo dainn eavttuin ahte buot juolludusreivve gáibádusat leat ollašuhttojuvvon.	Tilskudd til Goahtegearret Komiteen viser til fotnote i Sametingets budsjett 2007 post 30200 at tilskuddet utbetales under forutsetning av at alle krav i henhold til tildelingsbrev er oppfylt.
Lávdegoddi diehtá ahte bearráigeahččanlávdegoddi lea álgán guorahallat Sámediggeráđi doarjagiid Goahtegerrehii.	Komiteen er orientert om at kontrollkomiteen har igangsatt undersøkelse angående Sametingets tilskudd til Goahttegearret.
Danne ávžžuhuvvo Sámediggeráđđi vuordit máksimis doarjaga organisašuvdnii ovdalgo bearráigeahččanlávdegoddi lea buktán konklušuvnna áššis.	Sametingsrådet anmodes derfor å ikke utbetale tilskudd til organisasjonen før kontrollkomiteen har kommet med en konklusjon i saken.
Lávdegotti eanetlogus, NSR.	Komiteens flertall, medlemmer fra NSR.
, NSR.	, NSR.
/ SáB ja SáB lahtuin, lea čuovvovaš mearkkašupmi:	/ SáB og SáB har følgende merknad til:
Lávdegotti eanetlogus leat eahpádusat daid alla boraspiremáttodatmihtuid geažil sámi ássanguovlluin, gos leat sihke boazo- ja sávzaguohtumat.	Rovviltsforvaltning Komiteens flertall er skeptisk til de høye bestandsmålene for rovvilt i de samiske bosettingsområdene, hvor det beite for både rein og sau.
Massimat leat bistevaččat hui stuorrát, ja ollu guovlluin maiddái lassáneamen.	Tapstallene er stabilt meget høye, og i mange områder også økende.
Lávdegoddi oaivvilda ahte máttodatmihtut galget leat dárkileappot.	Komiteen mener det må bli sikrere bestandsmål.
Vái Stuorradikki eavttut dárkilis máttodatmihtuid ektui galget leat juvssahahttit, de ferte várret ollu ruđaid stuorra boraspiriid nationála gozihanprográmmas logahallamii ja metodaovddideapmái.	For at Stortingets forutsetninger om sikre bestandsmål skal være oppnåelig, må det settes inn betydelige midler til registrering og metodeutvikling i det nasjonale overvåkningsprogrammet for store rovdyr.
Viidáseappot ferte várret mearkkašahtti ollu ruđaid eastadandoaimmaide, ja ferte huksejuvvot apparáhta bivdoeriid ja beaiskkuid muddema váste.	Det må videre settes betydelige midler inn på forebyggende tiltak, og det må bygges opp et apparat for uttak av jaktkvoter og skadedyr.
Lávdegotti eanetlohku háliida ahte galgá leat luohttámuš boraspirehálddašeapmái, ja oaivvilda danne ahte vádjalusealliid ferte boraspirenammagoddi hálddašit.	Komiteens flertall ønsker at det skal være tillit til rovviltforvaltningen, og mener derfor at streifdyr må forvaltes av rovviltsnemda.
Lávdegoddi háliida maiddái ahte Sámediggi galgá oažžut duohta váikkuhanválddi bajimus boraspirepolitihkkii sámi guovlluin.	Komiteen ønsker også at Sametinget må få reell innflytelse på den overordnede rovviltpolitikken i samiske områder.
Dálá ortnet ii čuovo daid geatnegasvuođaid, mat stáhtas leat ráđđádallat eamiálbmogiiguin áššiin mat gusket sidjiide, gč. ILO-konvenšuvnna nr. 169 eamiálbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain, ii ge čuovo konsultašuvdnašiehtadusa.	Slik ordningen er i dag er den ikke i tråd med statens forpliktelser til å rådføre seg med urfolk i saker som berører dem jf. ILO-konvensjon nr.169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, og ikke i tråd med konsultasjonsavtalen.
Lávdegotti unnitlogus, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku lahtuin ja Finnmárkkulistta lahtus leat čuovvovaš mearkkašupmi:	Komiteens mindretall, medlemmer fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe og Finnmarkslista har følgende merknad:
Geahččaladdamat eanet doaimmaiguin Sámedikki bealis guovlolaš boraspirenammagottiid ektui.	Forsøksvirksomhet med økt aktivitet fra Sametingets side opp mot regionale rovviltnemnder.
Sámediggi lea ovddastuvvon njealji davimus boraspirenammagottiin, 5. regiovnna rájes 8. regiovnna rádjai.	Sametinget er representert i de fire nordligste rovviltnemndene, region 5 til 8.
Sámedikkis lea jođiheaddji 8. regiovnnas mas lea Finnmárku ja Romsa.	I region 8 som består av Finnmark og Troms har Sametinget lederen.
Regiovnnain lea muhtumassii iešguđetlágan vuođđoealáhusstruktuvra, boraspiremáddodat ja regiovnnat leat golmma fylkka viidosaččat.	Regionene har til dels forskjellig primærnæringsstruktur, rovviltbestand og strekker seg over et til tre fylker.
Dát lea hástalussan nammagotti ovddasteaddji doibmii, dáidá erenoamážit og ovddasta Sámedikki.	Dette gjør oppgaven som representant i nemnden utfordrende, kanskje spesielt som representant for Sametinget.
Sámediggi háliida nu stuorra váikkuhanfámu og vejolaš, mii eaktuda ahte leat lagaš oktavuođat guoskevaš ealáhusaiguin ja oassálastiiguin muđui.	Sametinget ønsker størst mulig innflytelse på dette området, noe som betinger gode og tette kontakter med de berørte næringene og aktørene ellers.
6. regiovnnas lea riidodássi ain eahpedohkálaš allat.	I region 6 ligger konfliktnivået fortsatt på et utilfredsstillende høyt nivå.
Dasa leat máŋga siva maidda Sámedikkis ii leat vejolaš váikkuhit.	Dette skyldes flere forhold utenfor Sametingets muligheter for påvirkning.
Regiovnnas lea golbma fylkka, main lea muhtumassii iešguđetlágan eavttut.	Regionen omfatter tre fylker, med til dels ulike forutsetninger.
Dattetge lea Sámediggi sierradilis ja danne das lea ge buorit vejolašvuođat leat mielde buorideamen regiovnna boraspirehálddašeami, seammás og dat dalle buorebut čuovošii Sámedikki politihka.	Likevel er Sametinget i en særstilling og har derfor store muligheter til å bidra med forbedringer rovviltforvaltningen i regionen, samtidig som denne vil komme mer i tråd med Sametingets policy.
Muhto de ii leat dán nammagotti Sámediggeovddasteaddjis vejolašvuohta doalahit lagaš gulahallama omd. boazodoaluin ja čuovvolit dán gulahallama, mii lea áibbaš dárbbašlaš jus bargu galgá lihkostuvvat.	Imidlertid har ikke Sametingets representant i denne nemnden reelle muligheter til tett og oppfølgende dialog med f.eks. reindriften, som er avgjørende forutsetning for et vellykket arbeid.
Dákkár čuolbmačilgehusat leat maid muhtumassii 5. regiovnnas.	Noe av den samme problemstillingen er å finne også i region 5.
Dán vuođul doarju danne Sámediggi geahččalandoaimma mii nanne sámi barggu 6. regiovnna boraspirenammagotti barggu, vejolaččat ahte dat maid guoská 5. regiovdnii.	På denne bakgrunn går derfor Sametinget inn for forsøksvirksomhet med styrking av det samiske arbeidet knyttet til rovviltnemnden i region 6, eventuelt at dette også omfatter region 5.
Geahččalandoaibma eaktuda ovttasbarggu guoskevaš fylkkagielddaiguin ja organisašuvnnaiguin.	Forsøksvirksomheten forutsettes gjennomført i samarbeid med berørte fylkeskommuner og organisasjoner.
Evttohusat	Forslag
Lávdegotti unnitlogus, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku lahtuin ja Finnmárkkulistta lahtus leat čuovvovaš mearkkašupmi:	Forslag fra Komiteens mindretall, medlemmer fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe og Finnmarkslista:
Evttohus 1:	Forslag 1
Poasta 12.1 Barentsovttasbargu nannejuvvo 200 000 ruvnnui, nu ahte dán jagi leat 350 000 ru hálddašeapmái kontos.	Post 12.1 Barentssamarbeidet styrkes med kr 200.000, slik at disponibelt på kontoen for inneværende år blir kr 350.000.
Ákkasteapmi: Lea dárbu nannet barggu sámelaččaid gaskkas Barentsguovllus, earret eará geahččaladdanprošeavtta čađaheami davveoarje Ruošša boazodoallosápmelaččaid gaskkas.	Begrunnelse: Styrking av arbeidet blant samene i Barentsregionen er nødvendig, blant annet gjennomføring av pilotprosjekt blant reindriftssamene i nordvest Russland.
Danne lea deaŧalaš ahte maiddái Sámediggi lasiha ekonomalaš oasis Barentsovttasbargui.	Derfor er det viktig at også Sametinget øker sin økonomiske andel til Barentssamarbeidet.
Sámedikki strategiija lea váikkuhit ahte Barentsovttasbargui searvvahuvvojit eamiálbmogat oassálastit ja leat mielde prošeavttain.	Sametinget har som strategi å bidra til at Barentssamarbeidet inkluderer urfolk med hensyn til deltakelse og prosjekter.
Veahkehit báikegottiid ovddidit bargofálaldagaiguin, dohkálaš dearvvašvuođa- ja čálgofálaldagaiguin, skuvla- ja oahppofálaldagaiguin ja eará vuođđostruktuvradoaibmabijuiguin.	Bidra til å utvikle lokalsamfunn med jobbtilbud, tilfredsstillende helse- og velferdstilbud, skole- og utdanningstilbud og annen infrastrukturtiltak.
Poasta 01 hálddahusa doaibmagolut (Ráđi evttohus) vuoliduvvojit vástideaddjin, nu ahte poasta lasihuvvo 699 862 ruvnnuin.	Post 01 driftsutgifter administrasjon (Rådets forslag) reduseres tilsvarende, slik at posten økes med 699 862,-.
Lávdegotti ráva	Komiteens tilrådning
Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča:	Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende:
Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa.	Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.
Áirras Anders Urheim, Sáme sosiálademokráhtalasj belludak ovddidii čuvvovaš evttohusaid	Representant Anders Urheim, Samisk sosialdemokratisk Parti, fremmet følgende forslag
Evttohus 2: Poasta 12.1 Barentsovttasbargu nannejuvvo ja lasihuvvo 200 000 ruvnnuin, nu ahte dat ruhtasubmi kontos maid beassá hálddašit, šaddá 350 000 ru, mii vuosttažettiin galgá geavahuvvot Guoládatnjárgga (Davvi-oarje Ruošša) ealáhusovddideami nannemii.	Forslag 2 Post 12.1 Barentssamarbeidet styrkes og økes med kr 200.000, slik at disponibelt beløp på kontoen for inneværende år blir kr 350.000, som primært skal brukes til å styrke næringsutvikling på Kolahalvøya (Nord-vestlige Russland).
99.862 ruvdnosaš juolludusevttohus Sámedikki vistesuodjalanprošektii nannejuvvo, ja eaktuduvvo gokčojuvvot Sámedikki dábálaš bušeahta bokte.	Forslag 3 Forslaget om bevilgning på kr 99.862 til Sametingets bygningsvernprosjekt strykes, og forutsettes dekkes gjennom Sametingets ordinære budsjett.
Poasta 01 Doaibmagolut – hálddahus – (Sámediggeráđi evttohusa ektui) vuoliduvvojit seammamađe, nu ahte lassáneapmi bargui sámi guolástusvuoigatvuođaiguin ja vuoigatvuođagáibádusaiguin mearraareálaide lasihuvvo buohkanassii 400 000 ruvnnuin.	Post 01 Driftsutgifter – administrasjon – (i forhold til Sametingsrådets forslag) reduseres tilsvarende, slik at økningen for arbeid med samiske fiskerirettigheter og rettighetshevdelser til havarealer økes totalt med kr 400.000.
Evttohus várret 300 000 ru 2007 reviderejuvvon bušeahta ” nannet ja čalmmustuhttit sámi kultuvrra, giela ja servodateallima, ovttas regionála ovttasbargiiguin ” – dm. Sámedikki dahkan ovttasbargošiehtadusat fylkkagielddaiguin – evttohuvvo sihkkojuvvot.	Forslaget om avsetning av kr 300.000 i revidert budsjett for 2007 til å ” styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv i samarbeid med regionale samarbeidsaktører ” – d.v.s. Sametingets inngåtte samarbeidsavtaler med fylkeskommunene – foreslås strøket.
Dát adnojuvvot leat oassin dikki dábálaš doaimmas.	Dette anses som en del av tingets ordinære drift.
Buohkanaššii addá dákkár ođđasisdisponeren 599.862 ru ođđasis juogadeapmái 2007 várás, ja evttohuvvo juolluduvvot ná:	Samlet vil slik omdisponering utgjøre kr 599.862 til re-fordeling for 2007, som foreslås bevilget slik:
Pitesamisk Hus; 50.000 ru..	Pitesamisk Hus; kr 50.000.
Juolludeamit giellaprošeavttaide olggobealde giellahálddašanguovllu – submi 300 000 ru, juogaduvvon ná; Lullisámi giellaguvlui; 100.000 ru..	Bevilgninger til språkprosjekter utenfor språkforvaltningsområdet – sum kr 300.000, fordelt slik; Sørsamisk språkområde; kr 100.000.
Julevsámi giellaguvlui; 100.000 ru..	Lulesamisk språkområde; kr 100.000.
Davvisámi giellaguvlui; 100.000 ru..	Nordsamisk språkområde; kr 100.000.
Juolludeamit sámi mánáide ja nuoraide; kr 249.862 ru, ja galgá juogaduvvot seamma ollu lullisámi, julevsámi ja davvisámi giellaguovlluide.	Bevilgninger til samiske barn og unge; kr 249.862, der fordelingen skal skje likt mellom sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språkområde.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 39 čoahkis.	Av 43 representanter var 39 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Plána- ja finánsalávdegotti evttohus 1 hilgojuvvui 20 jienain.	ŽPlan- og finanskomiteens forslag 1 ble forkastet med 20 stemmer.
19 jienastedje beali.	19 stemte for.
Áirras Anders Urheim evttohus 2 hilgojuvvui 20 jienain.	ŽAnders Urheims forslag 2 ble forkastet med 20 stemmer.
19 jienastedje beali.	19 stemte for.
Áirras Anders Urheim evttohus 3 hilgojuvvui 36 jienain.	ŽAnders Urheims forslag 3 ble forkastet med 36 stemmer.
3 jienastedje beali.	3 stemte for.
Plána- ja finánsalávdegotti mearrádusárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽPlan- og finanskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggi lea definerejuvvon nettobušehterejuvvon doaibman, danne doalaha ja juogada Sámediggi iežas bušeahttabadjebáhcaga.	Sametinget er definert som en nettobudsjettert virksomhet, derfor beholder og fordeler Sametinget sine budsjettoverskudd.
Vejolaš vuolláibáza gokčojuvvo boahtte jagi bušeahtas.	Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års budsjett.
Sámediggi čađaha jahkásaš bušeahttarevišuvnnaid miessemánu dievasčoahkkimis, guovvamánu jahkedieđáhusa mearrádusa vuođul mii maiddái sisttisdoallá jahkerehketdoalu.	Sametinget foretar årlige budsjettrevisjoner i mai plenum, på bakgrunn av vedtaket av årsmelding i februar som også inkluderer årsregnskapet.
Sámediggi sáhttá friija hálddašit poastta 50 ruđaid maid departemeanttat leat juolludan.	Sametinget kan forvalte post 50-midler tildelt fra departementene fritt.
Dát ii guoskka daidda ruđaide, mat leat várrejuvvon dihto doaimmaide ja bohtet eará departementála poasttain nu go poasttain 22 ja 72.	Dette gjelder ikke øremerkede midler som kommer fra andre departementale poster, så som postene 22 og 72.
Lassejuolludusat sáhttet dattetge váldojuvvot mielde reviderejuvvon bušehttii.	Tilleggsbevilgningene vil likevel tas med i det reviderte budsjettet.
Muđui čujuhuvvo Sámedikki jahkerehketdollui ja Sámedikki jahkedieđáhussii 2006 áššis 05/07.	Det vises for øvrig til Sametingets årsregnskap og Sametingets årsmelding 2006 sak 05/07.
Sámedikki jahkerehketdoallu 2006 čájeha rehketdoalu dáfus 1 629 862 ruvdnosaš badjebáhcaga.	Sametingets regnskap for 2006 viser et regnskapsmessig overskudd på kr 1 629 862.
Sámedikki 2006 badjebáza mii galgá ođđasis juogaduvvot reviderejuvvon bušeahtas, lea 1 629 862 ruvnno.	Sametingets overskudd i 2006 til refordeling i revidert budsjett 2007 vil være på kr 1 629 862.
Lassejuolludemiid juogadeapmi ja jagi 2007 bušeahta ođđasisjuogadeapmi boahtá ovdan vuolábeale tabeallain oktan iešguđet poastta máinnašumiiguin.	Fordeling av ekstra tildelinger og refordeling av budsjettet for 2007 fremgår av nedenforstående tabeller med tilhørende omtale av de enkelte poster.
S á m e d ik k i b o a đ u t ja g o lu t b u o h k a n a s s ii	Sametingets samlede inntekter og utgifter
B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d e a p m iO đ đ a s is ju o g. b u šR e v.	Budsjett -07Ekstra tildeling Refordeling budRev.
b u š - 0 7	bud-07
D o a ib m a b o a đ u id s u b m i2 7 0 1 4 7 0 0 02 0 0 0 0 02 7 0 3 4 7 0 0 0	Driftsinntekter Bevilgninger fra departementene270 147 000200 000270 347 000
G ir je r á d jo b á lv a lu s a t8 6 0 7 0 0 08 6 0 7 0 0 0	Virkemidler Opplæring29 433 00029 433 000 Språk50 379 00050 379 000 Kultur43 141 00043 141 000 Bibliotektjenester8 607 0008 607 000 Næring24 529 000430 00024 959 000 Miljø- og kulturvern14 771 00014 771 000 Helse- og sosialsatsing3 850 000200 0004 050 000 Reginonal utvikling og samarbeid3 100 000300 0003 400 000 Internasjonalt arbeid1 231 0001 231 000 Likestillingstiltak650 000650 000 Samiskrelatert statistikk i Norge300 000300 000 Andre Tilskudd (politisk arbeid)4 451 0004 451 000 Konferanser1 085 0001 085 000 Utdeling av pris100 000100 000 Samefolkets fond Andre virkemidler1 674 0001 674 000
D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n3 8 5 0 0 0 02 0 0 0 0 04 0 5 0 0 0 0	Sum virkemidler187 301 000200 000730 000188 231 000
G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u3 1 0 0 0 0 03 0 0 0 0 03 4 0 0 0 0 0	Sum driftsinntekter - virkemidler82 846 000-730 00082 116 000
S á m iid e g u o s k i s ta tis tih k k a N o r g g a s3 0 0 0 0 03 0 0 0 0 0	Driftskostnader Drift politisk nivå20 226 00020 226 000 Drift administrasjon58 245 000899 86259 144 862 Investeringer1 500 0001 500 000 Spesielle prosjekter2 875 0002 875 000
Poasta 50 Departemeanttaid juolludusat	Post 50 Bevilgninger fra departementene
B u o h k a n a s ta b e a lla S á m e d ik k i b o a đ u t b u o h k a n a s s ii - r e v id e r e ju v v o n b u š e a h tta 2 0 0 7	Totaltabell Sametingets samlede inntekter - revidert budsjett 2007
K a p.	Kap..
P o a s ta V á ld d a h a lla n B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	PostBeskrivelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordel.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	budRev.
b u š - 0 7	bud-07
Sámedikki ollislaš 2007 bušeahtta lea buohkanassii 274 797 000 ru sturrosaš, oktan Sámeálbmotfoandda 4 650 000 ruvdnoasaš reanttuiguin.	Totalt bevilget II274 797 000200 000274 997 000 Sametingets totale budsjett for 2007 er på totalt kr 274 797 000, inkl avkastning til Samefolkets fond på kr 4 650 000.
Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta (DFD) juolludus ii lean spesifiserejuvvon DFDa 2007 stáhtabušeahttaevttohusa mielde Sámediggái.	Bevilgningen for 2007 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) var ikke spesifisert i henhold til HODs forslag til statsbudsjettet for 2007 til Sametinget.
Sámediggi lea 2007 bušeahtastis bušehteren 5 700 000 ru..	Sametinget har i sitt budsjett for 2007 budsjettert med kr 5 700 000.
2007 juolludusreivves lei juolluduvvon 5 900 000 ru, dm. 200 000 ru eanet go dan maid Sámediggi lei eaktudan.	Ved tildelingsbrevet for 2007 var bevilgningen på kr 5 900 000, dvs. kr 200 000 mer enn det Sametinget hadde forutsatt.
Badjebáhcaga ja lassejuolludusa juogadeapmi Vuolábeale tabeallat čajáhit 1 629 862 ru sturrosaš badjebáhca juogadeapmi, ja 200 000 ru sturrosaš juolludusa Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas.	Fordeling av overskuddet og ekstra tildeling Tabellene nedenfor viser fordelingen av overskuddet på kr 1 629 862, samt tildelingen på kr 200 000 fra Helse- og omsorgsdepartmentet.
Poasta 01 Hálddahusa doaibmagolut	Post 01 Driftsutgifter administrasjon
P o a s ta 0 1 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	Post 01 BenevnelseBud 2007 Ekstra tildeling Refordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
800 000 ru várrejuvvo hálddahusa bargui vuoigatvuođaáššiiguin ja guolástusáššiiguin.	Det avsettes kr 800 000 til arbeidet med rettighetssaker og fiskerisaker i administrasjonen.
Sivvan leat lassánan áššehivvodat ja áššesurgiid dárbbašlaš vuoruheapmi, dás maiddái sámi vuoigatvuođalávdegotti II ja guolástusáššiid erenoamáš čuovvoleapmi.	Dette på grunn av økt saksmenge og nødvendig prioritering av saksområdene, herunder spesielt oppfølging av samerettsutvalget II og fiskerisaker.
Lassin várrejuvvo 99 862 ru Sámedikki vistesuodjalanprošektii Sirpmás.	I tillegg avsettes det kr 99 862 til Sametingets bygningsvernprosjekt i Sirma.
Prošeakta lea vuosttažettiin olggobealde ruđaiguin ruhtaduvvon, muhto ii dattetge álggahuvvon ovdal loahpageahčen 2006.	Prosjektet er i hovedsak eksternt finansiert, men ble imidlertid ikke igangsatt før i slutten av 2006.
Danne leat golut gártan dán jagi, ja prošeavtta bisseheapmi dán muttus adnojuvvo unohassan.	Prosjektet er dermed påløpt kostnader i år, og stansing av prosjektet i dette stadiet anses som uheldig.
Sámediggi várre 899 862 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas hálddahusa bargui vuoigatvuođaáššiiguin ja guolástusáššiiguin ja lassin várrejuvvojit ruđat vistesuodjalanprošektii Sirpmás.	Sametinget avsetter kr 899 862 i revidert budsjett for 2007 til arbeidet med rettighets-og fiskerisaker i administrasjonen og i tilegg settes det av midler til bygningsvernsprosjektet i Sirbma.
P o a s ta N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	Post BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
2 0 4 S á m i fe s tiv á la t - v u o đ đ o d o a r jja1 7 3 0 0 0 01 7 3 0 0 0 0	Samisk kulturfond0,0 %
P o a s ta 2 0 0 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	Post 200 BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
P o a s ta 2 0 8 N a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d. O đ đ a s is j. b u šR e v. b u š - 0 7	Litteratur3 236 000150 0003 386 000 Musikk1 550 0001 550 000 Billedkunst / duodji670 000670 000 Teaterformål500 000500 000 Barns oppvekstvilkår1 900 0001 900 000 Andre tiltak2 001 0002 001 000 Samiske språklige tegneserier300 000160 000460 000
2 0 8 0 0 N is s o n b lá đ đ i G á b a5 0 0 0 0 05 0 0 0 0 0	Samisk publikasjoner 0,0 %
2 0 8 0 2 M á n á id b lá đ đ i3 1 0 0 0 0-3 1 0 0 0 0	Post 208 BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildelingRefordeling bud. Rev. bud-07
2 0 8 0 3 N u o r a id b lá đ đ i Š7 7 3 0 0 07 7 3 0 0 0	Kvinneblad500 000500 000 Nuorttanaste230 000230 000 Barneblad310 000-310 000 Ungdomsblad773 000773 000 Samiske språklige tegneserier
Maŋimus jagiid eai leat mánáidbláđet almmuhuvvon.	Det er ikke blitt utgitt barneblad de siste årene.
Danne sirdojuvvo 310 000 ru poasttas 2008 sámi prentosat postii 200 sámi kulturfoanda.	Derfor overføres midlene på kr 310 000 fra post 208 samiske publikasjoner til post 200 samisk kulturfond.
Dát ruđat galget geavahuvvot doaibmabijuide mánáid ja nuoraid várás.	Disse midlene går det tiltak for barn- og unge.
Poasta 300 Ealáhusat	Post 300 Næring
O đ đ a s is j. b u šR e v. b u š - 0 7	Samletabell - Samisk næring
3 0 1 D u o d je á s a h u s a t ja - o r g a n s is a š u v n n a t2 4 5 9 0 0 02 4 5 9 0 0 0	PostBenevnelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
Sámediggi várre 430 000 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas nannet ealáhusovddideami ja láhčit buoret ealáhusovddideapmái Sámi ovddidanfoandda geográfalaš guovllus.	Samisk utviklingsfond21 820 000430 00022 250 000 Duodjiinstitusjoner og organisasjoner2 459 0002 459 000 Grunntilskudd til Goahtegearrat250 000250 000
S á m i d e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ?	Samisk utviklingsfond3,5 %
P o a s taN a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	Post 300 BenevnelseBudsjett -07 Ekstra tildelingRefordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
4 5 0 D e a r v v a š v u o đ a - ja s o s iá la á ? g ir u š š a n3 8 5 0 0 0 02 0 0 0 0 04 0 5 0 0 0 0	Fiskeri4 050 000115 0004 165 000 Jordbruk2 950 000115 0003 065 000 Duodji - avtale8 220 0008 220 000 Annet næringsliv5 900 000200 0006 100 000 Interreg700 000700 000
Poasta 500 Regionála ovddideapmi ja ovttasbargu	Sametinget avsetter kr 430 000 i revidert budsjett for 2007, til å styrke og tilrettelegge bedre for næringsutvikling innenfor Samisk utviklingsfonds geografiske område.
G u o v llu g u o v d a s a š o v d d id e a p m i ja o v tta s b a r g u	Post BenevnelseBudsjett -07Ekstra tildeling Refordeling bud. Rev. bud-07
P o a s taN a m a h u s B u š e a h tta - 0 7 L iig e ju o lu d.	PostBenevnelseBudsjett -07Ekstra tildeling Refordeling bud.
O đ đ a s is j. b u šR e v.	Rev.
b u š - 0 7	bud-07
5 0 0 O v tta s b a r g o š ie h ta d u s a t fy lk k a g ie ld d a ig u in3 1 0 0 0 0 03 0 0 0 0 03 4 0 0 0 0 0	Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene3 100 000300 0003 400 000
Sámediggi várre 300 000 ru 2007 reviderejuvvon bušeahtas nannet ja čalmmustuhttit sámi kultuvrra, giela ja servodateallima, ovttas regionála ovttasbargiiguin.	Sametinget avsetter kr 300 000 i revidert budsjett for 2007, til styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv i samarbeid med regionale samarbeidsaktører.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 23.05.07 dii. 10.10.	Behandlingen av saken ble avsluttet 23.05.07 kl. 10.10
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 20/07 Sámedikki dorajjastivra raporta 2006	Sak 20/07 Sametingets tilskuddsstyrets rapport 2006
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámediggeráđđi 25.04.07 R 061/07 Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 20/07	Sametingsrådet25.04.07R 061/07 Nærings- og kulturkomiteen7.-11.05.07 Sametingets plenum21.-25.05.07000/07
Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku 23.05.07 dii. 10.10	Saken påbegynt onsdag 23.05.07 kl. 10.10
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
25.04.07 Sámediggeráđđi Ášši R 061/07 20.03.07 Sámedikki doarjjastivra Sámedikki dorajjastivra raporta 2006	25.04.07SametingsrådetSak R 061/07 20.03.2007Sametingets tilskuddstyreSametingets tilskuddstyrets rapport 2006
II Evttohusat ja mearkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi mearrádusárvalus:	Sametingsrådets forslag til innstilling:
Sámediggeráđđi váldá vuhtii Sámedikki doarjjastivrra 2006 ruhtageavaheami raporta, ja sáddet dákko bokte viidáseappot gieđahallamii Sámediggái.	Sametingsrådet tar til etterretning Sametingets tilskuddstyrets rapport over bruken av virkemidlene for 2006, og oversender herved saken til videre behandling i Sametinget.
Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus:	Nærings- og kulturkomiteens innstilling:
Álggahus	Innledning
Sámedikki dievasčoahkkin lea ávžžuhan Sámedikki doarjjastivrra ovddidit jahkásaš raportta daid váikkuhangaskaomiid geavaheami birra maid Sámedikki doarjjastivra hálddaša.	Sametingets tilskuddstyre er av Sametingets plenum blitt anmodet om å fremlegge en årlig rapport over bruken av de virkemidler Sametingets tilskuddstyre forvalter.
Dat lea duogáš manne Doarjjastivra ovddida raportta 2006.	Dette er bakgrunn for at Tilskuddstyret legger frem sin rapport for 2006.
Mearkkašumit	Merknader
Lávdegoddi, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut, Per-Bjørn Lakselvnes, Susanne Amalie Andersen, Klemet Erland Hætta, Tor Mikalsen, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (BB) lahtut Tom Sottinen, Knut Store, Margit Eli Anti Oskal, Bjarne Store-Jakobsen, Marie Therese N. Aslaksen, Per Edvind Varsi, Guovddášbellodat (Gb) lahttu, Olaf Eliassen, Åarjel Læstoe (Ål) lahttu, Kirsten Appfjell-Eira, Guovdageainnu johttisápmelaččaid listu (Gjl) lahttu,	Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Per-Bjørn Lakselvnes, Susanne Amalie Andersen, Klemet Erland Hætta, Tor Mikalsen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.), Tom Sottinen, Knut Store, Margit Eli Anti Oskal, Bjarne Store-Jakobsen, Marie Therese N. Aslaksen, Per Edvind Varsi, Senterpartiet (Sp), Olaf Eliassen, Sørlista (Sl), Kirsten Appfjell-Eira, Kautokeino flyttsameliste (Kfl), Per A. Bæhr og Samisk sosialdemokratisk Parti (SSP.)
Per A. Bæhr ja Sáme sosialdemokráhtalasj belludak (SSB) lahttu Anders Urheim leat hui duhtavaččat go Sámi ovddidanfoandda doarjaga juohkáseapmi lea dássiduvvan sohkabeliid gaskka 2006:s.	Anders Urheim er meget fornøyd med at fordelingen av tilskudd fra Samisk Utviklingsfond (SUF) fordelt mellom kjønn i 2006 er utjevnet.
Seammás deattuha lávdegoddi ahte ferte ain geahččalit oažžut eanet nissonolbmuid ja nuoraid ealáhusaide, go ain lea stuorra erohus sohkabealjuogu gaskka muhtun ealáhusain.	Samtidig understreker komiteen at man må fortsette å fokusere på rekruttering av kvinner og ungdom, da det fortsatt er stor forskjell i fordelingen mellom kjønnene i noen næringer.
Sámedikkis lea leamaš ollu gerddiid oktavuohta guoskevaš guovddáš eiseválddiiguin dan birra ahte oažžut eanet ruđaid sámi kultuvrii ja SOF:ii.	Sametinget har ved flere anledninger vært i kontakt med ansvarlige sentrale myndigheter vedrørende økte midler til samisk kultur og SUF.
Olles lávdegoddi deattuha ahte lea deaŧalaš oažžut mealgat eanet doarjaga sámi kultuvrii ja Sámi ovddidanfondii guovddáš eiseválddiin, go adnošedje mealgat eanet ruđat dan ektui maid Sámediggi dál sáhttá addit.	Hele komiteen understreker viktigheten av at det gjennomføres et ordentlig løft i tilskudd til samisk kultur og Samisk utviklingsfond fra sentrale myndigheter, da behovet for økte midler er mye større enn det Sametinget klarer å dekke.
Lávdegotti eanetlohku, buohkat earret Sáme sosialdemokráhtalasj belludak, mearkkašit ahte duoji ealáhusšiehtadusa mihttomeriin, ferte kultuvra buktojuvvot eanet albmosii doaibmabijuid ja vuoruhemiid oktavuođas.	Komiteens flertall, alle med unntak av Samisk sosialdemokratisk parti vil bemerke at i målsettingene i næringsavtalen for duodji, må kultur synliggjøres mer i forhold til tiltak og prioriteringer.
Oktavuohta gaskal ealáhusa ja kultuvrra ferte deattuhuvvot.	Sammenhengen mellom næring og kultur må vektlegges.
Dan lea deaŧalaš dahkat vai duodji suodjaluvvo ja viidásetovddiduvvo eamiálbmot duoji, árbevieruid ja kultuvrra siskkobealde.	Dette er viktig for å ivareta og videreutvikle duodji innen urfolks håndverk, tradisjon og kultur.
Eanetlohku bivdá šiehtadallanbeliid váldit vuhtii dán boahttevaš šiehtadallamiin.	Flertallet ber forhandlingspartene ta hensyn til dette ved fremtidige forhandlinger.
Eanetlohku lea maid fuolas duodjái rekrutterema geažil, erenoamážit joatkkaskuvllaide.	Flertallet er også bekymret for rekrutteringen til duodji, spesielt til den videregående skolen.
Maiddái rekrutteren sámi joatkkaskuvlii duodjefágii lea njiedjan maŋimuš jagiid, ja leat unnán ohccit duodjefágii.	Også rekrutteringen til den samiske videregående skolen innefor fagkretsen duodji har vært synkende de siste årene, og antall søkere til duodjifaget er lavt.
Deaŧalaš lea ahte fágaoahpahus duojis nannejuvvo, earret eará dainna lágiin ahte ásahuvvojit ja nannejuvvojit stipeandaortnegat ja fidnooahppiortnegat ohppiide ja studeanttaide.	Det er viktig at fagopplæringen i duodji styrkes, blant annet ved å opprette og styrke stipendordninger og lærlingordning for elever og studenter.
Okta vuohki movt nannet boahtteáigái rekrutterema sáhttá leat ahte sihkkarastit vejolašvuođaid bidjat doibmii duodjebájiid duodješiehtadusa bokte.	En måte å styrke fremtidig rekruttering på kan være å sikre muligheter til drift av lokale duodjiverksted over duodjiavtalen.
Eanetlohku oaidná fuolain dan stuorra erohusa mii lea ohcciid logu, ollislaš ohcansubmi ja juolludusaid gaskka, čuoggás 2.7.	Flertallet ser med bekymring på det store gapet mellom antall søknader, total søknadssum og innvilgende tilsagn, under punkt 2.7.
Lea issoras dárbu oažžut eanet ruđaid sámi kultuvrii, ja erenoamážit gillájit sámi girjjálašvuohta ja musihkka, go dárbbu ja várrejuvvon ruđaid gaskasaš erohus lea erenoamáš stuoris.	Det er et skrikende behov for mer midler til samisk kultur, og spesielt er den samiske litteraturen og musikken skadelidende, hvor behovet og avsatte midler spriker enormt mye.
Doarjjastivra dadjá maiddái raporttastis ahte dárbu lea stuoris oažžut ruđaid sámi valáštallamii ja lávdegotti eanetlohku lea fuolas dan dili geažil mii lea árbevirolaš sámi valáštallamis, ovdamearkka dihte heargevuodjimis ja čuoigamis.	Tilskuddstyret sier også i sin rapport at behovet er stort for midler til samisk idrett, og komiteens flertall er bekymret over situasjonen for tradisjonell samisk idrett, for eksempel reinkappkjøring og langrenn.
Lávdegotti Sáme sosialdemokráhtalasj belludak lahttu lea bidjan merkii ahte Sámediggi lea ávžžuhan Sámedikki doarjjastivrra ovddidit jahkásaš raportta daid váikkuhangaskaomiid geavaheamis maid Sámedikki doarjjastivra hálddaša, mieldelohkkojuvvon Sámi ovddidanfoanda (SOF).	Samisk sosialdemokratisk partis medlem har merket seg at Sametingets tilskuddsstyre er av Sametinget blitt anmodet om å fremlegge en årlig rapport over bruken av de virkemidler Sametingets tilskuddstyre forvalter, herunder Samiske utviklingsfond (SUF).
njuolggadusaid revideren meannuduvvo dievasčoahkkimis jagis 2007.	Dette medlemmet anser rapporten som et godt grunnlag for evaluering av retningslinjene for tilskudd, og forventer at revidering av retningslinjene behandles i plenum i løpet av 2007.
Dasto oaivvilda dát lahttu ahte Sámi ovddidanfoanda ferte šaddat ulbmilaččabu dan ektui ahte geat duođai berrejit oažžut ekonomalaš doarjaga foanddas; sámi álbmot Norgga bealde. Danne mearkkaša	Dette medlemmet anser videre at Samisk Utviklingsfond bør bli mer målrettet i forhold til hvem som bør være de faktiske mottakere av økonomisk støtte fra fondet; den samiske befolkningen på norsk side.
dát lahttu ahte Sámediggi berre rievdadit váldoeavttu ahte ” geografalaš doaibmaguovllut ” galget leat doarjjavuoigaduvvon, ja deattuhit ja vuoruhit baicce váldoeavttu: ” sámi ulbmilat ” – nu ahte sámit galget vuoruhuvvot ruđaid juogadeamis Sámi ovddidanfoanddas.	Dette medlemmet vil derfor bemerke at Sametinget bør endre fra hovedkriteriet " geografiske virkeområder " for å være tilskuddsberettiget, til å vektlegge og prioritere hovedkriteriet:"samiske formål " - der samer skal prioriteres ved tildeling av midler fra Samisk utviklingsfond.
Lávdegotti ráva:	Komiteens tilrådning:
Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat:	Komiteen har for øvrig ingen merknader eller forslag til saken og tilrår Sametinget å vedta følgende:
Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa.	Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 39 čoahkis.	Av 43 representanter var 39 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Ealáhus- ja kulturlávdegotti mearrádusárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽNærings- og kulsturkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggi váldá vuhtii Sámedikki doarjjastivrra 2006 ruhtageavaheami raporta.	Sametinget tar til etterretning Sametingets tilskuddstyrets rapport over bruken av virkemidlene for 2006.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 23.05.07 dii. 11.55	Behandlingen av saken ble avsluttet 23.05.07 kl. 11.55
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 21/07 Sd.dieđ.nr. 21 (2006-2007) - Bivdofatnasiid strukturpolitihkka	Sak 21/07 St.meld. nr. 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámediggeráđđi 11.04.07 R 054/07 Plána- ja finánsalávdegoddi 7.-11.05.07 PFL 005/07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 21/07	Sametingsrådet11.04.07R 054/07 Plan- og finanskomiteenkomiteen7.-11.05.07PFK 005/07 Sametingets plenum21.-25.05.0721/07
Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku miessemánu 23. b.2007 dii. 13.35.	Saken påbegynt onsdag 23. mai 2007 kl. 13.35
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
Sámediggeráđi Ášši 054/07 I 21.08.06 Guolástus- ja riddodepartemeanta Gulaskuddan – NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten.	11.04.07SametingsrådetSak R 054/07 I21.08.06 Fiskeri- og kystdepartementetHøring – NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten.
NOU lea ovdal sáddejuvvon Sámedikki áirasiidda U 09.10.06 Sámediggi Gulaskuddancealkámuš: NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten I 13.02.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta Čoahkkingirji: Konsultašuvnnat, struktuvra 11.01.07, Oslo I 14.03.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta Čoahkkingirji: Konsultašuvnnat, struktuvra 27.02.07, Kárášjohka U Sámediggi ráđđeášši 36/02 Riddo-ja vuotnafatnasiid earre-, struktur- ja anuseretváldinortnegat U 20.10.02 Sámediggi, dievasčoahkkinášši 36/02 Riddo-ja vuotnafatnasiid earre-, struktur- ja anuseretváldinortnegat U 21.02.07 Sámediggi Posišunnotháhta: Konsultašuvnnat GRD:in Sd. dieđ. oktavuođas strukturpolitihka birra I 12.02.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta E-poasta konsultašuvnnaid birra U 14.02.07 Sámediggi E-poasta konsultašuvnnaid birra I 19.02.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta E-poasta konsultašuvnnaid birra U 22.02.07 Sámediggi E-poasta konsultašuvnnaid birra I 09.03.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta E-poasta konsultašuvnnaid birra I 26.03.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta Preassadieđáhus I 16.03.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta Preassadieđáhus U 09.03.07 Stáhtaministtara kantuvra Strukturpolitihkka guolásteami várás U 16.03.07 Sámediggi PRM.:	NOUen er tidligere sendt Sametingsrepresentantene U09.10.06SametingetHøringsuttalelse: NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten I13.02.07Fiskeri- og kystdepartementetProtokoll: Konsultasjon, struktur 11.01.07, Oslo I14.03.07Fiskeri- og kystdepartementetProtokoll: Konsultasjon, struktur 27.02.07, Karasjok U Sametinget rådssak 36/02Kvote- struktur- og kondemneringsordninger kyst- og fjordflåten U20.10.02Sametinget, Plenumssak 36/02Kvote- struktur- og kondemneringsordninger i kyst- og fjordflåten U21.02.07SametingetPosisjonsnotat: Konsultasjoner med FKD ang.
Ráđđehus rihkku lohpadusaid guolástuspolitihkas U 21.03.07 Sámediggi PRM.: Ráđđehus addá boasttu dieđuid Stuoradiggái I 17.11.06 Bargo- ja searvadahttindepartemeanta Gulaskuddancealkámuš I 16.03.07 Guolástus- ja riddodepartemeanta Sd. dieđ. nr.21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten; lea sáddejuvvon áirasiidda	St.meld. om strukturpolitikken I12.02.07Fiskeri- og kystdepartementetE-post om konsultasjon U14.02.07SametingetE-post om konsultasjon I19.02.07Fiskeri- og kystdepartementetE-post om konsultasjon U22.02.07SametingetE-post om konsultasjon I09.03.07Fiskeri- og kystdepartementetE-post om konsultasjon I26.03.07Fiskeri- og kystdepartementetPressemelding I16.03.07Fiskeri- og kystdepartementetPressemelding U09.03.07Statsministerens kontorStrukturpolitikken for fiskeriene U16.03.07SametingetPRM: Løftebrudd fra regjeringen U21.03.07SametingetPRM: Regjeringen feilinformerer I17.11.06Arbeids- og inkluderingsdepartementet Høringsuttalelse
II Evttohusat ja mearkašumit	II Forslag og merkander
Sámediggeráđi mearrádusárvalus:	Sametingsrådets forslag til innstilling:
Sámediggi čujuha Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikk for fiskeflåten ’ (bivdofatnasiid strukturpolitihkka).	Sametinget viser til St.meld. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikk for fiskeflåten ’.
Sámedikki deháleamos doaibma lea fuolahit ahte sápmelaččain, oktan álbmogin, lea vejolašvuohta nannet, ovddidit ja ođastit iežaset kultuvrra.	Sametingets fremste oppgave er å arbeide for at samene som ett folk gis mulighet til å bevare, utvikle og fornye vår kultur.
Ovtta álbmoga riekti jođihit iežaset kultuvrra lea vuđolaš olmmošvuoigatvuohta, ja dat mielddisbuktá ahte sihke Norgga eiseválddiin ja Sámedikkis lea geatnegasvuohta sihkkarastit sámi kultuvrra luondduvuođu, ja dasa gullet maiddái guolleresurssat.	Et folks rett til kulturutøvelse er en grunnleggende menneskerettighet, dette innebærer at både norske myndigheter og Sametinget har en plikt til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, som også omfattes av fiskeressursene.
Konsultašuvnnaid bokte Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid mielde (gč. ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 6 ja Konsultašuvnbargovugiid maid gonagaslaš res. mearridii suoidnemánu 1. b. 2005) galggaiga ráđđehus ja Sámediggi geahččalit boahtit ovttaoaivilii strukturpolitihka doaimmaid birra.	Gjennom konsultasjoner i henhold til Norges folkerettslige forpliktelser (jf. ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 6 og Konsultasjonsprosedyrer fastsatt ved kgl.res. 1. juli 2005), skulle regjeringen og Sametinget søke å oppnå enighet om tiltakene i struktureringspolitikken.
Sámediggi vuorjašuvvá garrasit go ráđđehus válljii loahpahit konsultašuvnnaid vaikko beliin ii lean seamma ipmárdus dan ektui ahte lei go šat dárbu konsulteret, ja departemeanta ollislaš čilgehusa haga buot relevánta beliid birra buot áššemeannudeami dásiin, ja vel nu ahte áigeguovdilis doaimmaid váikkuhusat sámi guolásteapmái, earenoamážit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ektui, eai lean árvvoštallojuvvon.	Sametinget ser med stor bekymring på at regjeringen valgte å avslutte konsultasjonen uten at det var en gjensidig forståelse fra partene om at det ikke var behov for videre konsultasjoner, uten at departementet hadde gitt full informasjon om alle relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken, og uten at aktuelle tiltaks virkninger for samiske fiskerier sett i forhold til folkerettslige forpliktelser var vurdert.
Maŋemus jagiid lea sámi guolásteapmi garrasit gillán oktavuođaid dihte gaskal ekologalaš dilálalašvuođaid ja čuovvu reguleremiid, nugo earret eará guolástusa beassangáržžideapmi.	Samisk fiske har de senere årene blitt sterkt skadelidende på grunn av sammenhengen mellom økologiske forhold og etterfølgende reguleringer, som blant annet adgangsbegrensninger til fiske.
Maŋŋel badjelaš logi jagi veaiddalaš bivddu unnit fatnasiid doaibmaviidodaga siskkobealde sámi vuotnaguovlluin, de bidje eiseválddit čakčat 1989:s johtui nu gohčoduvvon fanaseriid.	Etter et tiår med omtrent fritt fiske innenfor aksjonsradiusen til de mindre båtene i mange samiske fjordstrøk, innførte myndighetene såkalte fartøykvoter høsten 1989.
Dalle lei dorskenálli Barentsábis bivdojuvvon unnimus dássái ja dorski ii boahtán šat vuonaide.	Torskebestanden i Barentshavet var da fisket ned til et lavmål og store deler av fangstgrunnlaget var borte på kysten og i fjordene.
Dan dilis mearridedje eiseválddit čakčat 1989:s ahte livčče galgan bivdit vissis meari dorskiid ovtta jagi gaskal 1987-89 oažžun dihte nu gohčoduvvon fanaseari.	I denne situasjonen bestemte myndighetene høsten 1989 at man skulle ha fisket et visst kvantum torsk i ett av årene 1987-89 for å få såkalt fartøykvote.
Eanaš guolásteddjiide geain ledje fatnasat mat leat heivehuvvon vuotnabivdui, lei dat veadjetmeahttun.	For de aller fleste fiskerne med båter tilpasset fjordfisket var dette umulig å oppfylle.
Ii livčče mihkke maid bivdit.	Det hadde ikke vært noe å fiske på, både pga nedfisket bestand i Barentshavet og selinvasjoner en rekke steder langs kysten.
Vaikko olbmot dain mearrasámi guovlluin ledje bivdán dorskiid čuđiid ja duháhiid jagiid, de geavahedje dan váilvaš ” historjjálaš bivddu ” jagiin 1987/88/89 ággan váldit eret sin rivttiid eallit dain riggodagain mat álo leat leamaš vuođđun sin ássamii ja kultuvrii.	Til tross for at folk i disse sjøsamiske områdene hadde fisket torsk i hundrevis og tusenvis av år, var det den manglende ” historiske fangsten ” i årene 1987/88/89, som ble brukt som begrunnelse for å nekte oss retten til å leve av det som alltid har vært en av grunnpilarene for vår bosetting og kultur.
Olu guovlluin lea mearrasámi kultuvra duođalaš dilis.	Situasjonen for sjøsamisk kultur i mange områder er kritisk.
Fatnasiid strukturpolitihkas berrešii leat eaktun gozihit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sámiid ektui eamiálbmogin, ja nannet sámi riddo- ja vuotnaguolásteami dili.	Strukturpolitikken for fiskeflåten burde ha som premiss å ivareta de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk, og å styrke situasjonen for det samiske kyst- og fjordfiske.
Dat ii boađe ovdan dieđáhusas.	Dette er ikke tilfellet i meldingen.
Muhto doaibmabijuid váikkuhus sámi guolásteapmái ii leat ge árvvoštallojuvvon 1989 heivehandoaibmabijuid váikkuhusaid ektui.	Tiltakenes virkning for samisk fiske er da heller ikke vurdert i sammenheng med virkningene av reguleringstiltakene fra 1989.
Ráđđehusas lea álo geatnegasvuohta fuolahit sámiide daid vuoigatvuođaid mat čuvvot álbmotrievttis, maiddái ođđa strukturdoaimmaid evttohusaid oktavuođas.	Regjeringen er til enhver tid, også i forhold til forslag om nye strukturtiltak, forpliktet til å se til at samene sikres de rettigheter som følger av folkeretten.
Dakkár geatneagasvuohta ii sáhte hoigaduvvot eará čielggadusproseassaide, seammás go ođđa doaimmat čađahuvvojit.	Slike forpliktelser kan ikke skyves over til andre utredningsprosesser samtidig som nye tiltak gjennomføres.
Sámediggi čujuha ON konvenšuvdnii siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaide artihkal 27 mii sisttisdoallá vuoigatvuođa sápmelaččaide beassat bivdit ja searvat resurssaid hálddašeami mearridanproseassaide.	Sametinget viser til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 som innebærer en rett for samer til å få adgang til fiske og til å delta i beslutningsprosessene knyttet til forvaltningen av ressursene.
Čujuhit maiddái ILO-konvenšuvdnii nr. 169 artihkal 15 nr. 1, gč. artihkal 13 nr. 2 mii addá eamiálbmogiidda rievtti geavahit, hálddašit ja bisuhit guolleresurssaid.	Det vises også til ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 15 nr. 1, jf. artikkel 13 nr. 2 som gir utfolk rett til å delta i bruk, forvaltning og bevaring av fiskeressursene.
Viidásit čujuhit konvenšuvdnii biologalaš šláddjivuođa birra artihkal 8 j mii heiveha stáhta geatnegasvuođa vuhtiiváldit ja bisuhit eamiálbmogiid máhtolašvuođa, ođastemiid ja bargovugiid biologalaš šláddjivuođa seailluheami ja guoddevaš hálddašeami váste.	Videre vises det til Konvensjonen om biologisk mangfold artikkel 8 j som regulerer statens plikt til å respektere og opprettholde urfolks kunnskaper, fornyelser og praksiser for bevaring og bærekraftig forvaltning av det biologiske mangfoldet.
Dakkár geatnegasvuođa lea váttis doallat jus eamiálbmogiidda ii addo aktiivvalaš rolla geavahit, hálddašit ja bisuhit resurssaid.	En slik forpliktelse kan vanskelig oppfylles uten at urfolkene gis en aktiv rolle i bruk, forvaltning og bevaring av ressursene.
Sámediggi čielgasit oaivvilda ahte ráđđehusa evttohus bivdofatnasiid anuseretváldinortnegii ja struktureremii mat gusket sámiid beroštumiide, fámohuhttá vuođu sámi dehálaš bivdoealáhusas, dat fas mielddisbuktá guolleearrečoahki mii fámohuhttá guolásteami sámi ássama vuođđun, ja dat raššuda dan áibbaš dárbbašlaš rekruterenvejolašvuođa bivdoealáhussii sámi riddo- ja vuotnaguovlluin.	Det er Sametingets klare syn at regjeringens forslag til kondemneringsordninger og strukturering av fiskeflåten, hvor samiske interesser blir berørt, vil svekke grunnlaget for en svært viktig samisk næring. Det vil medføre en kvotekonsentrasjon som svekker fiske som grunnlag for samiske bosetting, og det vil svekke muligheten for en helt nødvendig rekruttering fra samiske kyst- og fjordområder til fiskerinæringen.
Go dan geahččá maŋemus logi jagiid regulerenpolitihka váikkuhusaid ektui, de oaidná ahte dat ođđa doaimmat garrasit billistit sámi ealáhusdoaimma mii fas áitá ássama sámi guovlluin.	Sett i sammenheng med virkningene av reguleringspolitikken de siste tiårene, hvor samiske hensyn og rettigheter ikke er ivaretatt, vil disse nye tiltakene være et vesentlig inngrep i samisk næringsvirksomhet som truer bosettingen i samiske områder.
Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) evttohuvvon doaimmat mielddisbuktet danne álbmotrievttálaš rihkkuma stáhta geatnegasvuođas sámi kultursuodjalusa ektui.	Tiltakene foreslått i St.meld. nr. 21 (2006-2007) innebærer derfor et folkerettslig brudd på statens plikt til samisk kulturvern.
Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte Stuoradiggi mearrida Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikken for fiskeflåten ’ strukturerendoaimmaid čađaheapmái fatnasiidda gaskal 11-15 mehtera, anuseretváldinortnega viidásitdoalvuma ja eanet go 15 jagi áigeráddjejuvvon bivdoeriid.	Sametinget konstaterer at regjeringen ikke har foretatt en vurdering av tiltakenes virkninger for samiske fiskerier og da sett i forhold til folkerettslige forpliktelser.
Sámediggi aiddostahttá ahte ráđđehus ii leat árvvoštallan doaibmabijuid váikkuhusaid sámi guolásteapmái álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid vuođul.	Sametinget fraråder at Stortinget vedtar St.meld. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikken for fiskeflåten ’ for gjennomføring av struktureringstiltak for båter mellom 11-15 meter, videreføring av kondemneringsordningen og tidsavgrensede kvoter på mer enn 15 år.
Sámediggi bivdá Stuoradikki sihkkarastit ahte doaibmabijuid váikkuhus sámi vuoigatvuođaide árvvoštallojuvvo ollislaččat ja dohkálaččat, ja ahte doaibmamearrádusat main leat sámi beroštumiid eai dahkko ovdal go lea čađahuvvon álbmotrievttálaš dohkálaš proseassa ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 16 – konsultašungeatnegasvuođa vuođul.	Sametinget har tillitt til at Stortinget sikrer at det foreligger et fullstendig og forsvarlig vurderingsgrunnlag av tiltakenes virkninger for samiske rettigheter, og at vedtak for tiltak av betydning for samiske interesser ikke foretas før det er gjennomført en folkerettslig forsvarlig prosess i henhold til ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 6 – konsultasjonsplikten
Plána- ja finánsalávdegotti árvalus:	Plan- og finanskomiteens innstilling:
Álggahus	Innledning
Riddofatnasiid strukturearreortnet ásahuvvui čakčat 2003, mii váikkuhii guolleeriide 2004 rájes, maŋŋel St.dieđ. nr. 20 (2002-2003) meannudeami ja mielddisbuvttii áibbas ođđa ortnega riddofatnasiidda.	Strukturkvoteordningen for kystflåten ble innført høsten 2003, med kvotemessig effekt fra 2004, etter behandlingen av St.meld nr. 20 (2002-2003) og innebar en helt ny ordning i kystflåten.
Mearrabivdofatnasiid strukturearreortnet ásahuvvui njukčamánus 2005, ja dat buhttii daid ovttadatearreortnegiid mat ledje ásahuvvon iešguđet mearrafanasjoavkkuide jagiid 2000, 2001 ja 2002 várás.	Strukturkvoteordningen for havfiskeflåten ble innført i mars 2005, og erstattet da tidligere enhetskvoteordninger fra 2000, 2001 og 2002 for ulike grupper i havflåten.
Stoltenberg ráđđehus bissehii strukturearreortnega gaskaboddosaččat čakčat 2005. Ođđajagimánu 6. beaivvi 2006 nammadii Guolástus- ja riddodepartemeanta lávdegotti mii galggai čielggadit bivdofatnasiid strukturgaskaomiid.	Strukturkvoteordningen ble midlertidig stanset av Stoltenberg regjeringen høsten 2005. 6. januar 2006 nedsatte Fiskeri- og kystdepartementet et utvalg som skulle utrede strukturvirkemidlene i fiskeflåten.
Lávdegoddi galggai árvvoštallat strukturdoaimmaid beavttu, daid mihttomeriid ektui ahte sihkkarastit guolleresurssaid oktasaš opmodahkan, ahte sihkkarastit dakkár bivdofatnasiid mat váikkuhit doaimmaid miehtá rittu ja ahte sihkkarastit ođđaáigásaš, molsašuddi ja gánnáhahtti bivdofatnasiid.	Utvalget skulle vurdere effekten av strukturtiltakene, i forhold til målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, å sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten og sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom.
Viidáseappot galggai lávdegoddi ovddidit strukturpolitihkkaevttohusa mii vuhtiiváldá dáid mihttomeriid, seammás go oččoda bivdofatnasiid mat leat heivehuvvon resursavuđđui.	Utvalget skulle videre fremme forslag til en strukturpolitikk som ivaretar disse målene, samtidig som den bidrar til en fiskeflåte som er tilpasset ressursgrunnlaget.
Mearkkašumit	Merknader
Lávdegoddi, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo ja Miriam Paulsen, Bargiidbellodaga (BB) sámediggejoavkku lahtut Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen ja Magnhild Mathisen, Norgga sámiid riikkasearvvi / Sámeálbmotbellodaga (NSR.	Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo og Miriam Paulsen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.), Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen og Magnhild Mathisen, Norske samers riksforbund / Samefolkets parti (NSR.
/ SáB) lahttu Gunn-Britt Retter, Finnmárkku listta lahttu Toril Bakken, Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahttu Terje Tretnes, leat čuovvovaš mearkkašumit:	/ SáB), Gunn-Britt Retter, Finnmarkslista (FIN.), Toril Bakken og Samefolkets parti (SáB), Terje Tretnes, har følgende merknad:
Guolástusresurssat leat sámi ealáhusaid nannema ja ovddideami vuođđuoelemeanta, ja dat lea oassi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđosis riddo- ja vuotnaguovlluin.	Fiskeriressursene er et grunnleggende element i bevaring og utvikling av de samiske næringer og er med på å danne det materielle grunnlaget for samisk kultur i kyst- og fjordområder.
Guolástusealáhus lea leamaš mávssolaš ja lea bisuhan sámi ássama hui olu riddo- ja vuotnaservodagain.	Fiskerinæringen har betydd mye og opprettholdt grunnlaget for samiske bosetninger i svært mange fjord- og kystsamfunn.
Guolástusealáhusa bokte leat dát servodagat ožžon árvoháhkama ja bargosajiid.	Fiskerinæringen har bidratt til verdiskapning og arbeidsplasser i disse samfunnene.
Maiddái boahtteáiggis šaddá guolástus áibbas guovddáš ealáhusgeaidnun rittuin ja vuonain.	Også i fremtiden vil fiskeri være en helt sentral næringsvei i fjordene og langs kysten.
Váldohástalus lea sihkkarastit ahte guolástusealáhusa ovdánahttin nu bures go vejolaš dássejuvvo servodatovdáneami ektui muđui, gos ferte vuhtiiváldit daid riddo- ja vuotnaguovlluid mat dárbbašit ealáhusa eanemusat.	Hovedutfordring er å sikre at utviklingen i fiskerinæringen på best mulig vis balanseres i forhold til samfunnsutviklingen for øvrig, hvor man må ta hensyn til de fjord- og kystsamfunnene som er mest avhengig av næringen.
Guolli lea " agálaš " oktasaš resursa mii gullá álbmogii ja man ávkkástallamis galgá vuhtiiváldit nanaguoddevaš bivdima, seammás go doalaha molsašuddi bivdofatnasiid riikkas.	Fisken er en ” evigvarende ” felles ressurs som tilhører folket og skal beskattes med hensyn til bærekraftig høsting, samtidig som en beholder en variert fiskeflåte i landet.
Guolástushálddašeami vuođđun ferte leat lagaš- ja sorjavašvuođaprinsihppa.	Fiskeriforvaltningen må bygge på nærhets- og avhengighetsprinsippet.
Das oaidnit resursajuogadeami guovllulaš ja báikkálaš perspektiivvas, nu ahte barggolašvuohta ja ássan vuonain ja rittuin sihkkarastojuvvo.	Her sees ressursfordelingen i et regionalt og lokalt perspektiv, slik at grunnlaget for sysselsetting og bosetning i fjordene og langs kysten sikres.
Dakkár vuođđoprinsihppa mielddisbuktá ahte sis, geat orrot lagamusat resurssaid ja geat leat eanemus sorjavaččat dainna resurssain ealihit iežaset, galgá leat vuosttašriekti bivdit daid resurssaid.	Et slikt grunnprinsipp innebærer at de som bor nærmest og er mest avhengig av ressursen for å livnære seg, skal ha en fortrinnsrett ved fangst av ressursen.
Sihkkarastin dihte nanu servodatovdáneami boahtteáigái vuonaide ja rittuide ferte ovdánahttit dakkár hálddašanmodeallaid mat dahket ahte báikki álbmogii lea ovdamunnin orrot lahka guolleresurssaid.	For å sikre en fremtidig livskraftig samfunnsutvikling i fjordene – og langs kysten, er det avgjørende at det utvikles forvaltningsmodeller hvor lokalbefolkningen kan dra nytte av å ha nærhet til fiskeressursene.
Sámedikki polithka áigumuš lea rievdadit dan dili ahte šaddet unnit guolásteaddjit ja bivdofatnasat, ja eanet ja eanet riddo- ja vuotnaservodagat masset dan ovdamuni ahte orrut lahka guolleresurssaid.	Sametingets politikk har til hensikt å endre en utvikling hvor det blir stadig færre fiskere og fartøy, og stadig flere fjord- og kystsamfunn har mistet sitt fortrinn i form av nærheten til ressursene.
Lávdegotti mearkkašumit St. dieđáhussii 21 (2006 – 2007) Lávdegotti mielas váikkuha bivdofatnasiid strukturpolitihkka garrasit ollislaš guolástuspolitihka ovddideapmái.	Komiteens merknader til St.meld. 21 (2006 – 2007) Komiteen anser at strukturpolitikken i fiskeflåten har stor innvirkning i utviklingen av en helhetlig fiskeripolitikk.
Bivdofatnasiid strukturpolitihkas leat stuorra váikkuhusat sámi guolásteddjiide ja sámi ássanguovlluide.	Strukturpolitikken i fiskeflåten vil ha store konsekvenser for samiske fiskere og samiske bosetningsområder.
Lávdegoddi doarju Sámediggeráđi oainnu ahte bivdofatnasiid strukturpolitihkas berre leat eaktun gozihit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sámiid ektui eamiálbmogin, ja nannet sámi riddo- ja vuotnaguolásteami dili.	Komiteen støtter Sametingsrådets syn i at strukturpolitikken i fiskeflåten bør ha som premiss å ivareta de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk, og styrke situasjonen for det samiske kyst- og fjordfiske.
Álbmotrievttálaš gaskavuođat Lávdegoddi lea ovttaoaivilis Sámediggeráđiin ahte ráđđehus ja Sámediggi berrejit geahččalit boahtit ovttaoaivilii dehálaš sámepolitihkalaš áššiin Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid vuođul (gč. ILO- konvenšuvnna nr. 169 artihkal 6 ja Konsultašunbargovugiid maid gonagaslaš res. mearridii suoidnemánu 1. b. 2005).	Forholdet til folkeretten Komiteen er enig med Sametingsrådet i at regjeringen og Sametinget må søke å oppnå enighet om viktige samepolitiske saker i henhold til Norges folkerettslige forpliktelser (jf. ILO – konvensjon nr. 169 artikkel 6 og Konsultasjonsprosedyrer fastsatt av kgl.res 1. juli 2005).
Mii háliidit deattuhit dan eamiálbmotdimenšuvnna go Norga 1990:s, vuosttaš riikan máilmmis, ratifiserii ILO- konvenšuvnna nr. 169.	Vi vil understreke urfolksdimensjonen med at Norge ratifiserte i 1990, som det første land i verden, ILO-konvensjon nr. 169.
Dan rájes lea dat konvenšuvdna leamaš guovddážis ráđđádallamiin sámiid vuoigatvuođaid birra sámi guovllu luondduresurssaide, ja daid mielhálddašeami birra.	Siden da har denne konvensjonen vært et sentralt grunnlag i overlegningene om samenes rett til, og medforvaltning av naturressursene i samisk områder.
Sihke ILO-konvenšuvdna nr. 169, ja artihkal 27 – unnitálbmogiid kultuvrra gáhttema birra, ONkonvenšuvdnnas siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra 1966:s, suodjala guolástusa sámi ealáhussan.	Både ILO-konvensjon nr. 169, og artikkel 27 – angående beskyttelse av minoriteters kultur, i FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter fra 1966, gir et vern for fisket som en samisk næring.
Árvvoštallamiid vuođul maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi, Sámi vuoigatvuođalávdegotti álbmotrievttálaš joavku, ja Sámiid guolástuslávdegoddi dahke 1997:s, lea stáhtas geatnegasvuohta sihkkarastit sámi riddo- ja vuotnaguolásteami vuođu dáid konvenšuvnnaid mielde.	Ut fra de vurderingene i 1997, som ble gjort av Samerettsutvalget, Samerettsutvalgets folkerettsgruppe, og Samisk fiskerutvalg, er staten forpliktet til å sikre grunnlaget for samisk kyst- og fjordfiske etter disse konvensjonene.
Dehálaš gažaldat Stuoradiggái, go galgá árvvoštallat dán ášši, lea ee. ahte lea go ILO-konvenšuvnna nr. 169 gaskavuohta čielggaduvvon.	Et viktig spørsmål for Stortinget, når man skal vurdere denne saken, er bl.a. om forholdet til ILOkonvensjon nr 169 er utredet.
Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámediggi ii šat sáhte dohkkehit ahte Norgga eiseválddit eai vuhtiiváldde sámiid beroštumiid guolástussektoris Norgga geatnegasvuođaid mielde, Vuođđolága § 110 a mielde ja ONa siviilla ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna artihkkala 27 mielde, mii lea 1999 mannosaš olmmošvuoigatvuođalága bokte šaddan oassin Norggá rievttis.	Komiteen mener at Sametinget ikke lengre kan godta at norske myndigheter ikke ivaretar samenes interesser i fiskerisektoren i h. h. t. Norges forpliktelser, i samsvar med Grunnlovens § 110 a og etter FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, som ved menneskerettighetsloven av 1999 er blitt en del av norsk rett.
Čujuhuvvo maiddái ILOkonvenšuvnna 7. artihkkalii mii addá eamiálbmogiidda vuoigatvuođa dahkat iežaset vuoruhemiid ja mii geatnegahttá stáhta láhčit dilálašvuođaid dasa ahte eamiálbmogiid sávaldagat deattuhuvvojit.	Det vises også til ILO konvensjonens artikkel 7, som gir urfolk en rett til å forta sine egne prioriteringer og en plikt for staten til å legge til rette for at urfolks ønsker vektlegges.
Norga dohkkehii ILO-konvenšuvnna 1989 ja dat mielddisbuktá ahte stáhta lea dohkkehan daid erenoamáš geatnegasvuođaid, maid konvenšuvdna bidjá stáhtii sámi álbmoga ektui.	ILO konvensjon nr. 169 er ratifisert av Norge i 1989 og innebærer at staten har akseptert de særskilte forpliktelsene som konvensjonen pålegger staten i forhold til det samiske folk.
Lávdegoddi čujuha maiddái dasa ahte 1990:a celkkii Guolástusdepartemeantta áššedovdit čuovvovaččat árvvoštaladettiin daid rievttálaš geatnegasvuođaid, mat eiseválddiin leat sámi álbmoga ektui go muddejit guolásteami: I dagens situasjon, der samisk kultur er så sterkt utsatt, vil ethvert vesentlig inngrep i samisk næringsvirksomhet som truer bosetting i samisk områder, kunne innebære et brudd med statens plikt til samisk kulturvern.	Komiteen vil også vise til at allerede i 1990 uttaler Fiskeridepartementets sakkyndige i en vurdering av hvilke rettslige, forpliktelser myndighetene har i forhold til den samiske befolkning ved reguleringer i fiske følgende: I dagens situasjon, der samisk kultur er så sterkt utsatt, vil ethvert vesentlig inngrep i samisk næringsvirksomhet som truer bosetting i samisk områder, kunne innebære et brudd med statens plikt til samisk kulturvern.
(Professor Carsten Smith, suoidnemánus 1990, su čoahkkáigeasu 9. čuoggás).	(Professor Carsten Smith, juli 1990, i sin oppsummering pkt. 9).
Lávdegoddi deattuha ahte dat álbmot- ja riikkaidgaskasaš lágat ja konvenšuvnnat, maid Norga lea dohkkehan, geatnegahttet Norgga eiseválddiid oččodit hálddašanortnegiid dáid vuođul.	Komiteen vil understreke at de folke- og internrettslige lover og konvensjoner som Norge har sluttet seg til forplikter norske myndigheter til å utvikle forvaltningsordninger som er i samsvar med disse.
Jus mahká 11-15 mehtera guhkkosaš fatnasat galget strukurerejuvvot, de vahágahttojuvvo erenoamážit mearrasámi guovlluid ássan ja ássanstruktuvra.	Dersom det for eksempel åpnes for strukturering av flåten 11 - 15 meter vil bosettingen og bosettingsstrukturen særlig i de sjøsamiske områdene bli varig skadelidende.
Dákkár evttohusaid ja daid váikkuhusaid ferte máhcahit, mii šaddá váttisin ja mii buvttiha eahpesihkarvuođa guolásteaddjiide ja guolástusservodagaide.	Slike forslag og konsekvensene av disse vil måtte reverseres, noe som vil bli vanskelig og skape stor usikkerhet blant fiskerne og i fiskerisamfunnene.
Lávdegoddi ádde ahte okta stuorradiggedieđáhusa ulbmiliin strukturpolitihkain lea sihkkarastit guhkesáigásašvuođa ealáhussii go čađaha strukturdoaibmabijuid almmá vuđolaš álbmotrievttálaš árvvoštallamiid haga, doaibmabijuid mat sáhttet rihkkut Riddoguolástuslávdegotti árvvoštallamiid sámi guolástusvuoigatvuođaid oktavuođas, de sáhttá boađusin leat áibbas eará go guhkesáigásašvuohta.	Komiteen forstår at en av hovedhensiktene med stortingsmeldinga om strukturpolitikken er å sikre langsiktighet i næringa. Ved å gjennomføre struktureringstiltak uten grundige folkerettslige vurderinger, tiltak som vil kunne være i strid med Kystfiskeutvalgets vurderinger av samiske rettigheter til fiske, risikerer en at en oppnår det motsatte av langsiktighet.
Strukturortnegat Stuorradiggedieđáhusas bivdofatnasiid strukturpolitihka birra váilu áibbas 1989 muddendoaibmabijuid váikkuhusaid árvvoštallan ja árvvoštallan das mo dieđáhusas evttohuvvon doaibmabijut váikkuhit sámi vuotna- ja riddoservodagaide.	Strukturordningene Det som mangler fullstendig i Stortingsmeldingen om strukturpolitikken for fiskeflåten, er en vurdering av konsekvensene av tidligere reguleringstiltak fra 1989, og om hvordan de foreslåtte tiltakene i meldingen vil slå ut for samiske fjord- og kystsamfunn.
Sámediggi oaidná ahte doaibmabijut 1989 rájes gitta otnážii leat váikkuhan negatiivalaččat sámi riddo- ja vuotnaservodagaide.	Sametinget konstaterer av reguleringstiltakene fra 1989 og frem til i dag har hatt en negativ virkning for samiske kyst- og fjordsamfunn.
Ođđa guolástuspolitihka ulbmil ferte leat jorgalahttit dán soju.	En ny fiskeripolitikk må ha som målsetting å snu denne trenden.
Danne lea ge deaŧalaš ahte boahttevaš muddemiid oktavuođas guorahallojuvvojit muddemiid sihke positiiva ja negatiiva vuđolaš váikkuhusat vuđolaččat ovdalgo doaibmabijut čađahuvvojit.	Derfor er det viktig at det ved fremtidige reguleringer, blir foretatt grundige analyser av både positive og negative konsekvenser av reguleringene, før tiltakene settes i verk.
Lávdegoddi ii oainne ahte ráđđehus lea čađahan dakkár guorahallamiid.	Komiteen kan ikke se at regjeringen har foretatt slike analyser.
Mii leat fuolastuvvan go St.dieđ. 21 (2006-2007) ja NAČ 2006:16 eai leat guorahallan váikkuhusaid daiida uhcit ja rašis guolástusservodagaide, ja geahčadan daid earret eará álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid oktavuođas sápmelaččaid ektui, vaikke vel Departemeanta konsultašuvnnain Sámedikkiin lea beavdegirjen ahte sii áigot čállit notáhta mas čilgejit mo áigeguovdilis evttohusat sáhttet váikkuhit sámi beroštusaid, ja dalle álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid čuovggas.	Med bekymring registrerer vi at St.meld. 21 (2006-2007) og NOU 2006:16 ikke har utredet konsekvensene for de mindre og sårbare fiskerisamfunn, samt sett på dette bl.a. i forhold til folkerettslige forpliktelser ovenfor samene. Dette til tross for at Departementet i konsultasjoner med Sametinget har protokollert at de vil utarbeide et notat der det redegjøres for hvorledes aktuelle forslag kan påvirke samiske interesser og da sett i forhold til folkerettslige forpliktelser.
Mii oaivvildit ahte strukturortnegat leat mielddisetbuktán ja mielddisbuktet stuorra ja dárbbašmeahttun háhkamiid go earrevuoigatvuođahattit leat gorgŋon ja gorgŋot ollu.	Vi mener at strukturordningene har ført til og vil medføre store og unødvendige investeringer da prisen på kvoterettighetene har økt og vil øke sterkt.
Dakkár badjelmeareháhkan noađuhivččii guollemáddodagaid ain eanet go gáibiduvvojit eanet earit, badjemearebivdima, heajut kvalitehta ja boasttuávkkástallamiid geažil.	En slik overinvestering vil medføre ekstra press på fiskebestanden gjennom krav om økte kvoter, mulig overfiske, dårligere kvalitet og feilbeskatninger.
go hattit gorgŋot earrevuovdimiid geažil, de dat dahká buolvamolsumiid ja ođđarekretteremiid veadjemeahttumin.	En slik prisøking av kvoter ved salg vil umuliggjøre generasjonsskifte og nyrekruttering.
Eanet politihkalaččat stivrejuvvon guolástuspolitihkka attášii nuorat buolvva vejolašvuođa bargat guolásteaddjin, muhto eaktun lea ahte earrehattit bissot dohkálaš dásis.	En mer politisk styrt fiskeripolitikk vil gi den yngre generasjon mulighet til å satse på fiskeryrket, dette forutsetter imidlertid at kvotekostnadene holdes på et akseptabelt nivå.
Lávdegoddi doarju dan evttohusa ahte guođđit áigibeai struktureriid.	Komiteen støtter forslaget om å gå bort fra evigvarende strukturkvoter.
Struktuvren lea geavadis deaŧalaš nationála resurssa privatiseren.	Strukturering er i praksis en privatisering av en viktig nasjonal ressurs.
Eriid vuovdin lea daid investoraid várás geat dušše áigot ávkkástallat ekonomalaččat investeremiideasetguin.	Salg av kvoter blir en arena for investorer som utelukkende skal ha økonomisk utbytte av sine investeringer.
Boađusin sáhttá šaddat ahte uhcit ja boaittobeale báikegottit vuoittahallet, gč. daid guovllulaš váikkuhusaid maid dálá ortnegat leat buvttihan ollu smávva guolástusservodagaide (kap 8.4.3).	Konsekvenser kan bli at de mindre og ikke ” sentrale ” lokalsamfunn blir de tapende parter, jfr. de distriktmessige konsekvenser dagens ordninger har medført for mange mindre fiskerisamfunn (kap 8.4.3).
Dás čujuhit sirdinstatistihkkii mii čájeha ahte ollu earit ja fatnasat čohkkejuvvojit siskkáldasat fylkkain (gč. kap. 8.4.3).	Her viser vi til overflyttingsstatistikken som viser at det foregår en storstilt sentralisering av kvoter og båter internt i fylkene (jf. kap. 8.4.3).
Áigodagas 2004 – 2006 lea Ákŋoluovtta gielda massán 20 % dorskeearis, Porsáŋggu gielda lea massán 50 % earis, ja vuoitin leat Álttá, Hámmárfeastta, Fálesnuori, Muosát, Báhcavuona ja Mátta-Várjjat gielddat.	I perioden 2004 – 2006 har Hasvik kommune tapt 20% av torskekvoten, Porsanger kommune har tapt 50% av kvoten, mens vinnerne er kommuner som Alta, Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Båtsfjord og Sør-Varanger.
Lávdegoddi mearkkaša ahte ollu joavkkut riddo- ja vuotnaguovlluin ja sámi servodaga ovttaskas olbmot leat garrasit vuosttaldan dan ahte evttohuvvo ásahit strukturortnegiid 11-15 mehter guhkkosaš fatnasiid várás.	Komiteen vil bemerke at mange grupper i kyst- og fjordområdene og enkelt personer i det samiske samfunn, har gitt sterke motforestillinger til at det foreslås å åpne for strukturordninger for fartøy i gruppen 11 – 15 meter.
Mii oaidnit statistihkas, mii lea vižžojuvvon jagi 2005 guolástusealáhus bušeahttanammagottis, ahte 11-15 mehter guhkkosaš fanasjoavkkus lea olles 55 % árvobuvttadeapmi juohke vuovdinruvnnos, 8-9,9 mehter fanasjoavkkus lei 59 % ja fabrihkkafeastanuohttofatnasiin fas nu vuollin go 36 %.	Vi ser av statistikken, hentet fra budsjettnemnda for fiskerinæringen for 2005, at fartøygruppen 10 – 15 meter har en verdiskaping på hele 55% av hver salgskrone, båter i gruppen 8
Lávdegoddi árvvoštallá positiivan sámi ássanguovlluide ahte rahppojuvvo sullii friija bivdu gitta 11 mehter guhkkosaš fatnasiidda.	Komiteen vurderer det som positivt for det samiske bosetningsområdet, at det åpnes for tilnærmet fritt fiske for båter opp til 11 meter.
Lávdegoddi eaktuda ahte friija guolásteapmi sihkkarastojuvvo ja ahte dát fanasjoavku bisuha guolleeriid ja ahte riddo- ja vuotnafanasearit eai mana earet.	Komiteen forutsetter at det frie fisket sikres og at denne fartøygruppen beholder fiskekvotene og at en unngår kvoteovergang fra kyst- og fjordflåten.
Lávdegoddi mearkkaša ahte kondemnerenortnet lea dagahan ahte smávvafatnasiid lohku lea uhccon mealgadit, earit leat čohkkejuvvon eret guovlluin, ja logahallojuvvon guolásteaddjiid lohku lea njiedjan (gč. Guolástusdirektoráhta statistihkaid 1990 - 2006).	Komiteen vil anmerke at kondemneringsordningen har medført at antallet mindre fiskefartøy er betydelig redusert, kvoter er ” sentralisert ” bort fra distriktene, og antall registrerte fiskere er redusert (jfr Fiskeridirektoratets statistikker 1990 - 2006).
Jus 11 - 15 mehter guhkkosaš fatnasat galget sturukuriserejuvvot, de sáhttá vearrámus jurddašuvvon dilis dálá 562 sturrosaš fanaslohku njiedjat sullii 300 sturrosaš lohkun.	Skulle fartøygruppen 11 - 15 meter struktureres, kan det i verste fall teoretisk redusere antallet båter i gruppen fra dagens 562 fartøy til ca 300 fartøy.
Dát dáhpáhuvvá jus olles fanasjoavku strukturiserejuvvon plánejuvvon strukturnjuolggadusaid mielde.	Dette dersom hele flåtegruppen gjennomgår en strukturering innenfor de planlagte regler for struktureringen.
Lávdegoddi čujuha dasa ahte daid struktureriid lassin, mat jávket vuotnaguovlluin, ja vel dat ahte kondemnerenortnet joatkašuvvá (loahppá 1.7.2008), de dat dagaha ahte buktojuvvo ain uhcit guolli gáddái báikkálaččat.	Komiteen viser i tillegg til at strukturkvoter som forsvinner fra fjordområdene, sammen med en fortsatt kondemneringsordning (som utløper 1.7.2008), vil gi ytterligere reduserte fiskeleveranser lokalt.
Dát buvttiha negatiiva servodatrievdamiid ain eanet riddo- ja vuotnaservodagaide go ollu báikkálaš guollevuostáiváldinbáikkit heaittihuvvojit, mii fas váikkuha ahte vuollet 11 mehter guhkkosaš fanasjoavku šaddá gillát.	Som følge av dette vil flere kyst- og fjordsamfunn oppleve negative samfunnsendringer ved at mange lokale fiskemottak vil bli lagt ned, som igjen medvirker til at flåtegruppen under 11 meter blir skadelidende.
Dat hárvenaččat mat ain leat doaimmas, mearkkašit olllu guollebuktimii, erenoamážit smávimus fatnasiidda.	De få som enda er i drift har stor betydning for leveringsmessige forhold, særlig gjelder dette for de minste fartøyene.
Mii háliidit vel deattuhit ahte dát fanasjoavku lea ollu guollevuostáiváldinbáikkiid geađejuolgin riddo ja vuotna smávvaservodagaide.	Vi vil på ny understreke at denne flåtegruppen er selve bærebjelken for mange fiskemottak i småsamfunn langs kyst og fjord.
Dieđáhusas (kap. 8.4.2) daddjojuvvo ahte evttohus sáhttá dagahit ahte fatnasat čohkkejuvvojit dainna lágiin ahte fatnasiid sáhttá sirdit guovlluid gaskkas.	I meldingen (kap. 8.4.2) anføres at konsekvenser av forslaget kan medføre flåtekonsentrasjoner ved at fartøy kan flyttes fra ett distrikt til et annet.
Viidáseappot sáhtti seamma kapihttalis oažžut dan áddejumi ahte doppe leat ovttaskasolbmot geat háliidit geavahit strukturortnega vejolašvuođaid ja ahte ruhtafámut de sáhttet čohkket fatnasiid ja guolleresurssa seamma fylkii.	Videre kan vi i samme kapittel utlede, at det vil være enkeltpersoner som vil benytte strukturordningens muligheter og at kapitalkreftene dermed vil styre lokalisering av flåten og fisken som ressurs innenfor samme fylke.
Mii ballat ahte dát dahkkojuvvo duohtan ja ahte eanaš oassi fatnasiin ja eriin čohkkejuvvo uhcit olbmuide ja uhcit báikkiide.	Dette frykter vi vil virkeliggjøres og at det meste av flåten og kvoter samles på færre hender og færre steder.
Ovddeš vásihusaid vuođul sáhttit oalle sihkkarit dadjat ahte hui ollu báikegottiin – ja erenoamážit vuotnaguovlluin – eai leat šat fatnasat mat buktet doarvái guliid báikkálaš guollevuostáiváldiide.	Ut fra tidligere erfaringer vil en med temmelig stor sannsynlighet kunne anta at svært mange lokalsamfunn - og da særlig i fjordområdene – ikke vil ha en bærekraftig flåte til å tilføre lokale fiskemottak råstoff.
Mii registreriimet kapihttalis 4.5.2 ja kapihttala 8.4.2 maŋimus oasis ahte ráđđehus diehtá ahte ollu smávva guovloservodagat, mat sorjájit guolástusas, sáhttet vaháguvvat daid evttohusaid geažil mat ovddiduvvojit St. dieđáhusas 21 (2006 - 2007).	Vi registrerer i kap. 4.5.2 og siste avsnitt i kap. 8.4.2 at regjeringen er oppmerksom på at flere mindre fiskeriavhengige distriktssamfunn kan bli skadelidende med de forslag som legges frem i St.meld. 21 (2006 - 2007).
Ráđđehusa signála lea danne ahte maŋimusat 2009 sii áigot árvvoštallat sturukturortnega ásaheami beavttuid.	Regjeringen signaliserer derfor at en innen 2009 vil evaluere effektene av innføringen av strukturordningen.
Guolástusdirektoráhta statistihkka (www.fiskeridirektoratet.no) čájeha ahte fatnasiid lohku lea njiedjan, ja guolásteaddjiid lohku lea njiedjan mii duođašta dan negatiivva ovdáneami mearrasámi ássanguovlluin.	Statistikk fra Fiskeridirektoratet (www.fiskeridirektoratet.no) viser at antall båter er redusert, og antall fiskere er gått ned og bekrefter den negative utviklingen i de sjøsamiske bosettingsområdene.
Boađusin lea ahte guollefatnasat čohkkejuvvojit, earit sirdojuvvojit fylkka siste smávit guovlluin stuorát ássanguovlluide main leat eanet máŋggalágan earálhusat, gč. kap. 8.4.3 mii čielgasit čájeha sirdimiid fylkkaid siskkobealde.	Resultatene er at flåten sentraliseres, kvoter flyttes innenfor fylket fra distriktene og til større bosentra med et mer variert næringsliv, jfr. kap. 8.4.3 som klart viser de fylkesinterne forflytninger.
Min oainnu mielde berre árvvoštallat strukturortnega ovdalgo čađahuvvojit ođđa struktureremat ja kondemneremat.	Etter vårt syn bør man gjennomføre evalueringen av strukturordningen før nye struktureringer og kondemneringer gjennomføres.
Maiddái berre vuos árvvoštallat opmodatčoahkkáiduvvanbeliid ovdalgo mearrida dakkár ortnegiid mat mielddisetbuktet ain eanet čoahkkáiduvvamiid.	Likeledes bør man også først gjennomføre en vurdering av eierskapskonsentrasjonsforhold, før man vedtar ordninger som fører til ytterligere konsentrasjoner.
Lávdegoddi oaivvilda ahte dakkár fatnasiid, mat leat gánnáhahttit ja heivehuvvon bivdit lagaš riddo- ja vuotnaguovlluin, ferte suddjet heaittiheami vuostá.	Komiteen mener at en lønnsom og tilpasset flåte for fiske i nære kyst- og fjordområder må skjermes mot nedbygging.
Vuogaš livččii árvvoštallat sirdit eriid ovdamearkka dihtii galmmihanfeastonuohttofatnasiin 11-15 mehter guhkkosaš fatnasiidda.	En overflytting av kvoter fra for eksempel frysetrålerne kan med fordel vurderes overført til flåten 11 – 15 meter.
Dát lasihivččii earrevuođu, ja bisuhivččii dán fanasjoavkku ja sihkkarattášii barggolašvuođa ja ássama lagaš riddo- ja vuotnaservodagain.	Dette vil øke kvotegrunnlaget, og opprettholde denne flåtegruppen og sikre sysselsetting og fortsatt bosetting i de nære kyst- og fjordsamfunn.
Lávdegoddi doarju sámediggeráđi das ahte 11-15 mehter guhkkosaš bivdofatnasiid struktureren maŋiduvvo ja árvvoštallajuvvo ođđasis maŋŋágo Carsten Smith-lávdegoddi lea buktán evttohusas.	Komiteen støtter sametingsrådet i at strukturering av flåten i størrelssegruppen 11 - 15 meter utsettes og vurderes på nytt etter at Carsten Smith utvalget har lagt fram sin innstilling.
Ráđđehus lea nammadan lávdegotti maid profeassor Carsten Smith jođiha ja mii galgá prinsihpalaš vuođul čielggadit sápmelaččaid ja earáid vuoigatvuođa guolásteapmái mearas olggobealde Finnmárkku.	Regjeringen har oppnevnt et utvalg under ledelse av professor Carsten Smith som på prinsipielt grunnlag skal utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark.
Lávdegoddi galgá geiget čielggadusas ovdal juovlamánu 31. b. 2007.	Utvalget skal levere sin utredning innen 31. desember 2007.
Lea hui šallošahtti go strukturortnet erenoamážit fatnasiid várás mat leat gaskal 11 ja 15 mehtera plánejuvvo čađahuvvot, ovdalgo dát čielggadus lea gárvvis.	Det er høyst beklagelig at en strukturordning særlig for fartøygrupper mellom 11 og 15 meter planlegges igangsatt, før denne utredningen foreligger.
Lávdegotti mielas ii berre leat strukureren ii ge kondemneren vuollel 15 mehter guhkkosaš fatnasiid várás.	Komiteens syn er at det verken bør være strukturering eller kondemnering for fartøy under 15 meter.
Jus kondemnerenortnet jotkojuvvo vuollet 15 mehter guhkkosaš fatnasiid várás, de ferte ásahuvvot ortnet nu ahte dat earit, mat gullet ” kondemnerejuvvon fatnasiidda ”, galget juhkkojuvvot eará guolásteaddjiide dan seamma geográfalš guovllus gosa earri álggos gulai.	Dersom kondemneringsordningen videreføres når det gjelder båter under 15 meter, må det innføres en ordning slik at kvoter tilhørende ” kondemnerte båter ” skal tildeles andre fiskere i samme geografiske område der kvoten blir inndratt. Tidligere kondemnerte kvoter søkes også i hovedsak tilbakeført områder der kvoten opprinnelig var hjemmehørende.
Mii rávvet máhcahit kondemnereneriid ja juohkit daid rekrutterenearrin dahje luoikat daid áigáiráddjojuvvon lasseearrin dálá fatnasiidda.	Vi anbefaler at kondemneringskvoter tilbakeføres, og tildeles som rekrutteringskvote eller til tidsbegrenset utlån som tilleggskvote til eksisterende fartøy.
Dan lassin čujuha Sámediggi dasa ahte lasseeari ásaheami, NAČ 2006:16, sáhtášii Sámediggi doarjut vissis eavttuid vuođul molssaeaktun dahje lassin guovloereeide.	I tillegg vil Sametinget vise til at en innføring av en suppleringskvote, NOU 2006:16, er noe Sametinget under visse forutsetninger kan støtte som et alternativ eller tillegg til distriktskvotene.
Mii ovdandoallat maiddái ahte guovloearreortnega nannen sáhttá lasihit seamma fanasjovkui liigeeriid, ja seammás sihkkarastit ahte guolli buktojuvvo gáddái ja ráhkaduvvo dakkár guovlluin mat leat erenoamáš váttis dilis.	Vi anfører også at en forsterking av distriktskvoteordningen kan tilføre samme flåtegruppe ekstra kvoter, og samtidig sikre landing og bearbeiding av fisk i spesielt utsatte distrikter.
Mii háliidit maiddái deattuhit ahte guovloearreortnega ásaheapmi (ii leat mielde St. dieđáhusas 21) lea buorre ja ortnet sihkkarastá guliid dakkár guovlluide mat leat váttis dilis ealáhusaid dáfus.	Vi vil også understreke at innføring av distriktskvoteordningen (ikke anført som en del av St.meld. 21) er positiv og ordningen vil sikre næringssvake områder leveranse av fisk.
Danne ferte geahččalit joatkit ortnega njuolggadusaid muddema bokte, omd. nu ahte ásahuvvojit geatnegahtti guollebuktinšiehtadusat mat sihkkarastet ahte bivdojuvvon guolit addet sávvojuvvon doaimma dihto báikegottiide.	Ordningen må derfor søkes videreført med justering av reglene f.eks. slik at det innføres forpliktende leveringsavtaler som vil gi en sikkerhet i at fiskeressurser som tas ut vil skape den aktivitet som er ønsket i øremerkede lokalsamfunn.
Vejolaš strukturerema oktavuođas galget earit bissut dan geográfalaš guovllus, gos struktureren čađahuvvo (dm. gáržžiduvvon fylkkaortnega).	Ved eventuell strukturering skal kvotene forbli i den geografiske regionen, der den finner sted (dvs en innskrenket fylkesordning).
Eriid vuovdin eret gielddas ii galgga leat vejolaš, vai nana geográfalaš čatnaseamit biddjojuvvojit fanaserrui, ja vai uhcida negatiiva váikkuhusaid smávva báikegottiide.	Salg av kvoter ut av en kommune skal ikke kunne gjennomføres, dette for å sette sterke geografiske bindinger på fartøykvota, og for å minske de negative virkningene for små lokalsamfunn.
Lávdegoddi berošta das ahte rekrutteren guolástusfidnui galgá sihkkarastojuvvot.	Komiteen er opptatt av at rekrutteringen til fiskeryrket sikres.
Lea sihke sávahahtti ja dárbu láhčit dasa ahte buorre rekrutteren guolástussii bisuhuvvo dakkár boahtteáiggis goas gilvu bargofámuid alde várra šaddá garas.	Det er ønskelig og nødvendig å legge til rette for å opprettholde god rekruttering til fiskeflåten i en fremtid da kampen om arbeidskraften sannsynligvis vil bli hard.
Dilálašvuođat fertejit láhččojuvvo dasa ahte guolásteaddjit galget sáhttit birgehit iežaset iežaset fatnasiiguin main lea doarvái buorre earrevuođđu.	Det må legges til rette for at unge fiskere skal kunne etablere seg med egne fartøy med et tilstrekkelig kvotegrunnlag.
Dan dáfus oaidná lávdegoddi positiivalažžan daid rekruttereneriid mat maŋimus áiggis lea juhkkojuvvon nuoraide álggahanmuttus.	I så måte ser komiteen positivt på de rekrutteringskvoter som den senere tid er tildelt ungdom i etableringsfasen.
Ortnet ferte joktojuvvot.	Ordningen må videreføres.
Lávdegoddi doarju evttohusa ahte heittihit doalloortnega.	Komiteen slutter seg til forslaget om avviklingen av driftsordningen.
Dát ortnet lea dagahan vejolažžan čohkket eanet eriid seamma fatnasii, dakkár eaiggát- dahje láigočoahkkáiduvvan lea unohas ealáhussii.	Denne ordningen har muliggjort samling av flere kvoter på en båt, en slik eier- eller leiekonsentrasjon er uheldig for næringen.
Evttohus	Forslag
Evttohus olles lávdegottis:	Forslag fra hele komiteen:
Evttohus 1	Forslag 1
Sámediggeráđi evttohusa 3. cealkkaoasi sadjái:	Erstatter 3. avsnitt i Sametingsrådets forslag.
Sámi guolástus lea maŋimus 10 jagiid garrasit vahágahttojuvvon ekologalaš beliid geažil ja daid muddemiid geažil mat dasto leat čuvvon, earret eará dat ahte leat ráddjejuvvon geat galget beassat bivdit.	Samisk fiske har de siste 10-årene blitt sterkt skadelidende på grunn av sammenhengen mellom økologiske forhold og etterfølgende reguleringer, med blant annet adgangsbegrensinger til fiske.
1989 čavčča ásahedje eiseválddit nu gohčoduvvon fanaseriid, mat earret eará čuhce sámi vuotnaguovlluid smávva fatnasiidda.	Høsten 1989 innførte myndighetene såkalte fartøykvoter, som blant annet rammet småskalaflåten i samiske fjordstrøk.
Dát mielddisbuvttii ahte dát fatnasat eai beassan bivdit, fatnasat mat ovdal ledje beassan bivdit friija.	Dette førte til lukking av fisket for denne flåten, en flåte som tidligere hadde hatt fritt fiske.
Dáid ekologalaš beliid geažil mearridedje eiseválddit 1989 čavčča ahte jus galggai oažžut fanaseari, de galggai lean bivdán vissis meari dorskiid ovtta dain jagiin gaskal 1987 ja 1989.	På grunn av disse økologiske forhold, bestemte myndighetene høsten 1989 at man skulle ha fisket et visst kvantum torsk i et av årene 1987 – 1989 for å få såkalt fartøykvote.
Eanaš guolásteaddjiide geain ledje fatnasat mat ledje heivehuvvon vuotnaguolástussii, dát lei vedjemeahttun ollašuhttit.	For de aller fleste fiskere med båter tilpasset fjordfisket var dette umulig å oppfylle.
Ii lean leamaš mihkege maid bivdit, sihke dan geažil go Barentsábi máddodat lei bivdojuvvon menddo garrasit ja dan geažil go njurjot ledje márran ollu riddoguovlluide ja vuonaide.	Det hadde ikke vært noe å fiske på, både pga nedfisket bestand i Barentshavet og selinvasjoner en rekke steder langs kysten og i fjordene.
Vaikke vel dáid mearrasámi guovlluid olbmot ledje bivdán dorskiid čuđiid ja duháhiid jagiid, de lei dat jagiid 1987/88/89 váilevaš ” historjjálaš bivdu ” mii geavahuvvui ággan dasa ahte biehttalit min ealiheames iežamet dainna resurssain mii álo lea leamaš okta min ássama ja kultuvrra geađgejulggiin.	Til tross for at folk i disse sjøsamiske områdene hadde fisket torsk i hundrevis og tusenvis av år, var det den manglende ” historiske fangsten ” i årene 1987/88/89 som ble brukt som begrunnelse for å nekte oss retten til å leve av det som alltid har vært en av grunnpilarene for vår bosetting og kultur.
Ollu guovllluid mearrasámi kultuvrra dilli lea balahahtti.	Situasjonen for sjøsamisk kultur i mange områder er kritisk.
Lávdegotti ráva	Komiteens tilrådning
Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča:	Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende:
Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa.	Sametinget støtter for øvrig møtelederskapets forslag til innstilling.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 31 čoahkis.	Av 43 representanter var 31 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Plána- ja finánsalávdegotti mearrádusárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽPlan- og finanskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggi čujuha Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikk for fiskeflåten ’ (bivdofatnasiid strukturpolitihkka).	Sametinget viser til St.meld. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikk for fiskeflåten ’.
Sámedikki deháleamos doaibma lea fuolahit ahte sápmelaččain, oktan álbmogin, lea vejolašvuohta nannet, ovddidit ja ođastit iežaset kultuvrra.	Sametingets fremste oppgave er å arbeide for at samene som ett folk gis mulighet til å bevare, utvikle og fornye vår kultur.
Ovtta álbmoga riekti jođihit iežaset kultuvrra lea vuđolaš olmmošvuoigatvuohta, ja dat mielddisbuktá ahte sihke Norgga eiseválddiin ja Sámedikkis lea geatnegasvuohta sihkkarastit sámi kultuvrra luondduvuođu, ja dasa gullet maiddái guolleresurssat.	Et folks rett til kulturutøvelse er en grunnleggende menneskerettighet, dette innebærer at både norske myndigheter og Sametinget har en plikt til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, som også omfattes av fiskeressursene.
Konsultašuvnnaid bokte Norgga álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid mielde (gč. ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 6 ja Konsultašuvnbargovugiid maid gonagaslaš res. mearridii suoidnemánu 1. b. 2005) galggaiga ráđđehus ja Sámediggi geahččalit boahtit ovttaoaivilii strukturpolitihka doaimmaid birra.	Gjennom konsultasjoner i henhold til Norges folkerettslige forpliktelser (jf. ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 6 og Konsultasjonsprosedyrer fastsatt ved kgl.res. 1. juli 2005), skulle regjeringen og Sametinget søke å oppnå enighet om tiltakene i struktureringspolitikken.
Sámediggi vuorjašuvvá garrasit go ráđđehus válljii loahpahit konsultašuvnnaid vaikko beliin ii lean seamma ipmárdus dan ektui ahte lei go šat dárbu konsulteret, ja departemeanta ollislaš čilgehusa haga buot relevánta beliid birra buot áššemeannudeami dásiin, ja vel nu ahte áigeguovdilis doaimmaid váikkuhusat sámi guolásteapmái, earenoamážit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid ektui, eai lean árvvoštallojuvvon.	Sametinget ser med stor bekymring på at regjeringen valgte å avslutte konsultasjonen uten at det var en gjensidig forståelse fra partene om at det ikke var behov for videre konsultasjoner, uten at departementet hadde gitt full informasjon om alle relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken, og uten at aktuelle tiltaks virkninger for samiske fiskerier sett i forhold til folkerettslige forpliktelser var vurdert.
Sámi guolástus lea maŋimus 10 jagiid garrasit vahágahttojuvvon ekologalaš beliid geažil ja daid muddemiid geažil mat dasto leat čuvvon, earret eará dat ahte leat ráddjejuvvon geat galget beassat bivdit.	Samisk fiske har de siste 10-årene blitt sterkt skadelidende på grunn av sammenhengen mellom økologiske forhold og etterfølgende reguleringer, med blant annet adgangsbegrensinger til fiske.
1989 čavčča ásahedje eiseválddit nu gohčoduvvon fanaseriid, mat earret eará čuhce sámi vuotnaguovlluid smávva fatnasiidda.	Høsten 1989 innførte myndighetene såkalte fartøykvoter, som blant annet rammet småskalaflåten i samiske fjordstrøk.
Dát mielddisbuvttii ahte dát fatnasat eai beassan bivdit, fatnasat mat ovdal ledje beassan bivdit friija.	Dette førte til lukking av fisket for denne flåten, en flåte som tidligere hadde hatt fritt fiske.
Dáid ekologalaš beliid geažil mearridedje eiseválddit 1989 čavčča ahte jus galggai oažžut fanaseari, de galggai lean bivdán vissis meari dorskiid ovtta dain jagiin gaskal 1987 ja 1989.	På grunn av disse økologiske forhold bestemte myndighetene høsten 1989 at man skulle ha fisket et visst kvantum torsk i et av årene 1987 – 1989 for å få såkalt fartøykvote.
Eanaš guolásteaddjiide geain ledje fatnasat mat ledje heivehuvvon vuotnaguolástussii, dát lei vedjemeahttun ollašuhttit.	For de aller fleste fiskere med båter tilpasset fjordfisket var dette umulig å oppfylle.
Ii lean leamaš mihkege maid bivdit, sihke dan geažil go Barentsábi máddodat lei bivdojuvvon menddo garrasit ja dan geažil go njurjot ledje márran ollu riddoguovlluide ja vuonaide.	Det hadde ikke vært noe å fiske på, både pga nedfisket bestand i Barentshavet og selinvasjoner en rekke steder langs kysten og i fjordene.
Vaikke vel dáid mearrasámi guovlluid olbmot ledje bivdán dorskiid čuđiid ja duháhiid jagiid, de lei dat jagiid 1987/88/89 váilevaš ” historjjálaš bivdu ” mii geavahuvvui ággan dasa ahte biehttalit min ealiheames iežamet dainna resurssain mii álo lea leamaš okta min ássama ja kultuvrra geađgejulggiin.	Til tross for at folk i disse sjøsamiske områdene hadde fisket torsk i hundrevis og tusenvis av år, var det den manglende ” historiske fangsten ” i årene 1987/88/89 som ble brukt som begrunnelse for å nekte oss retten til å leve av det som alltid har vært en av grunnpilarene for vår bosetting og kultur.
Ollu guovllluid mearrasámi kultuvrra dilli lea balahahtti.	Situasjonen for sjøsamisk kultur i mange områder er kritisk.
Fatnasiid strukturpolitihkas berrešii leat eaktun gozihit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sámiid ektui eamiálbmogin, ja nannet sámi riddo- ja vuotnaguolásteami dili.	Strukturpolitikken for fiskeflåten burde ha som premiss å ivareta de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk, og å styrke situasjonen for det samiske kyst- og fjordfiske.
Dat ii boađe ovdan dieđáhusas.	Dette er ikke tilfellet i meldingen.
Muhto doaibmabijuid váikkuhus sámi guolásteapmái ii leat ge árvvoštallojuvvon 1989 heivehandoaibmabijuid váikkuhusaid ektui.	Tiltakenes virkning for samisk fiske er da heller ikke vurdert i sammenheng med virkningene av reguleringstiltakene fra 1989.
Ráđđehusas lea álo geatnegasvuohta fuolahit sámiide daid vuoigatvuođaid mat čuvvot álbmotrievttis, maiddái ođđa strukturdoaimmaid evttohusaid oktavuođas.	Regjeringen er til enhver tid, også i forhold til forslag om nye strukturtiltak, forpliktet til å se til at samene sikres de rettigheter som følger av folkeretten.
Dakkár geatneagasvuohta ii sáhte hoigaduvvot eará čielggadusproseassaide, seammás go ođđa doaimmat čađahuvvojit.	Slike forpliktelser kan ikke skyves over til andre utredningsprosesser samtidig som nye tiltak gjennomføres.
Sámediggi čujuha ON konvenšuvdnii siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaide artihkal 27 mii sisttisdoallá vuoigatvuođa sápmelaččaide beassat bivdit ja searvat resurssaid hálddašeami mearridanproseassaide.	Sametinget viser til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 som innebærer en rett for samer til å få adgang til fiske og til å delta i beslutningsprosessene knyttet til forvaltningen av ressursene.
Čujuhit maiddái ILO-konvenšuvdnii nr. 169 artihkal 15 nr. 1, gč. artihkal 13 nr. 2 mii addá eamiálbmogiidda rievtti geavahit, hálddašit ja bisuhit guolleresurssaid.	Det vises også til ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 15 nr. 1, jf. artikkel 13 nr. 2 som gir utfolk rett til å delta i bruk, forvaltning og bevaring av fiskeressursene.
Viidásit čujuhit konvenšuvdnii biologalaš šláddjivuođa birra artihkal 8 j mii heiveha stáhta geatnegasvuođa vuhtiiváldit ja bisuhit eamiálbmogiid máhtolašvuođa, ođastemiid ja bargovugiid biologalaš šláddjivuođa seailluheami ja guoddevaš hálddašeami váste.	Videre vises det til Konvensjonen om biologisk mangfold artikkel 8 j som regulerer statens plikt til å respektere og opprettholde urfolks kunnskaper, fornyelser og praksiser for bevaring og bærekraftig forvaltning av det biologiske mangfoldet.
Dakkár geatnegasvuođa lea váttis doallat jus eamiálbmogiidda ii addo aktiivvalaš rolla geavahit, hálddašit ja bisuhit resurssaid.	En slik forpliktelse kan vanskelig oppfylles uten at urfolkene gis en aktiv rolle i bruk, forvaltning og bevaring av ressursene.
Sámediggi čielgasit oaivvilda ahte ráđđehusa evttohus bivdofatnasiid anuseretváldinortnegii ja struktureremii mat gusket sámiid beroštumiide, fámohuhttá vuođu sámi dehálaš bivdoealáhusas, dat fas mielddisbuktá guolleearrečoahki mii fámohuhttá guolásteami sámi ássama vuođđun, ja dat raššuda dan áibbaš dárbbašlaš rekruterenvejolašvuođa bivdoealáhussii sámi riddo- ja vuotnaguovlluin.	Det er Sametingets klare syn at regjeringens forslag til kondemneringsordninger og strukturering av fiskeflåten, hvor samiske interesser blir berørt, vil svekke grunnlaget for en svært viktig samisk næring. Det vil medføre en kvotekonsentrasjon som svekker fiske som grunnlag for samiske bosetting, og det vil svekke muligheten for en helt nødvendig rekruttering fra samiske kyst- og fjordområder til fiskerinæringen.
Go dan geahččá maŋemus logi jagiid regulerenpolitihka váikkuhusaid ektui, de oaidná ahte dat ođđa doaimmat garrasit billistit sámi ealáhusdoaimma mii fas áitá ássama sámi guovlluin.	Sett i sammenheng med virkningene av reguleringspolitikken de siste tiårene, hvor samiske hensyn og rettigheter ikke er ivaretatt, vil disse nye tiltakene være et vesentlig inngrep i samisk næringsvirksomhet som truer bosettingen i samiske områder.
Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) evttohuvvon doaimmat mielddisbuktet danne álbmotrievttálaš rihkkuma stáhta geatnegasvuođas sámi kultursuodjalusa ektui.	Tiltakene foreslått i St.meld. nr. 21 (2006-2007) innebærer derfor et folkerettslig brudd på statens plikt til samisk kulturvern.
Sámediggi ii sáhte dohkkehit ahte Stuoradiggi mearrida Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikken for fiskeflåten ’ strukturerendoaimmaid čađaheapmái fatnasiidda gaskal 11-15 mehtera, anuseretváldinortnega viidásitdoalvuma ja eanet go 15 jagi áigeráddjejuvvon bivdoeriid.	Sametinget konstaterer at regjeringen ikke har foretatt en vurdering av tiltakenes virkninger for samiske fiskerier og da sett i forhold til folkerettslige forpliktelser.
Sámediggi aiddostahttá ahte ráđđehus ii leat árvvoštallan doaibmabijuid váikkuhusaid sámi guolásteapmái álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid vuođul.	Sametinget fraråder at Stortinget vedtar St.meld. nr. 21 (2006-2007) ’ Strukturpolitikken for fiskeflåten ’ for gjennomføring av struktureringstiltak for båter mellom 11-15 meter, videreføring av kondemneringsordningen og tidsavgrensede kvoter på mer enn 15 år.
Sámediggi bivdá Stuoradikki sihkkarastit ahte doaibmabijuid váikkuhus sámi vuoigatvuođaide árvvoštallojuvvo ollislaččat ja dohkálaččat, ja ahte doaibmamearrádusat main leat sámi beroštumiid eai dahkko ovdal go lea čađahuvvon álbmotrievttálaš dohkálaš proseassa ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 16 – konsultašungeatnegasvuođa vuođul.	Sametinget har tillitt til at Stortinget sikrer at det foreligger et fullstendig og forsvarlig vurderingsgrunnlag av tiltakenes virkninger for samiske rettigheter, og at vedtak for tiltak av betydning for samiske interesser ikke foretas før det er gjennomført en folkerettslig forsvarlig prosess i henhold til ILO - konvensjon nr. 169 artikkel 6 – konsultasjonsplikten
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 23.05.07 dii. 15.25.	Behandlingen av saken ble avsluttet 23.05.07 kl. 15.25.
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 22/07 Oahpahusa prinsihpat Máhttolokten-Sámi oahppoplánabuktosis	Sak 22/07 Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámediggeráđđi 20.03.07 R 025/07 Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 22/07	Sametingsrådet20.03.07R 025/07 Nærings- og kulturkomiteen Sametingets plenum21. - 25.05.0722/07
Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku miessemánu 23. b.2007 dii. 15.25.	Saken påbegynt onsdag 23. mai 2007 kl.15.25
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
20.03.07 Sámediggeráđi Ášši R 025/07 04.07.2006 Sámedikkis reive Máhttodepartementtii	20.03.07SametingsrådetSak 025/07 Kunnskapsløftet - Samisk læringsplakat og prinsipper 04.07.2006Sametingets brev til Kunnskapsdepartementet
Oversendelse av Sametingets plenumsvedtak angående samisk læringsplakat og samisk prinsippdel / Diehtun sáddejuvvon Sámedikki dievasčoahkkima mearrádus sámi oahppoplákahta ja sámi prinsihppaoasi ektui. 18.09.06 Máhttodepartementtas Samisk læringsplakat og Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk / Departementta reive Sámi oahppoplakahtta ja oahpahusa prinsihpaid Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuktosis birra 30.11.2006 Sámedikkis reive Gulaskuddanásahusaide	Oversendelse av Sametingets plenumsvedtak angående samisk læringsplakat og samisk prinsippdel 18.09.06Fra KunnskapsdepartementetSamisk læringsplakat og Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk 30.11.2006Fra Sametinget til høringsinstanserOahpahusa prinsihpat Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuktosis-bovdejupmi buktit cealkámušaid / Prinsipper for opplæringen i læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk - invitasjon til høring: Brev med 3 vedlegg 02.2007Fra høringsinstanserGulaskuddancealkámušat / Høringsuttalelser 09.03.2007SametingetHøringsrapport 09.03.2007SametingetForslag til Prinsipper for opplæring - Samisk Oahpahusa prinsihpat - Sámi
II Evttohusat ja mearkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi mearrádusárvalus:	Sametingsrådets forslag til innstilling:
Sámediggi mearrida Oahpahusa prinsihpaid - Sámi, árvalusa mielde mii lea beaiváduvvon 09.03.2007.	Sametinget vedtar Prinsipper for opplæringen - Samisk i henhold til forslaget datert 09.03.07.
Dát galgá oassin Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuktosis ja galgá čielggadit skuvlaeaiggáda ovddasvástádusa addit ohppiide ollislaš buori kvalitehtalaš vuođđooahpahusa mas vuođđun lea sámegiella, sámi kultuvra ja servodateallin.	Den skal være en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk og skal tydeliggjøre skoleeiers ansvar for å gi elevene en helhetlig kvalitetsmessig god grunnopplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Sámediggi sádde Máhttodepartementtii Oahpahusa prinsihpaid - Sámi loahpalašmearrideapmái.	Sametinget oversender Prinsipper for opplæringen - Samisk til Kunnskapsdepartementet for fastsetting.
Jus Máhttodepartementa áigu rievdadit Sámedikki Oahpahusa prinsihpat - Sámi evttohusa, de bivdá Sámediggi konsultašuvnnaid ovdal loahpalašmearrideami.	Hvis Kunnskapsdepartementet vil gjøre endringer i Sametingets forslag til Prinsipper for opplæringen - Samisk, ber Sametinget om konsultasjoner før den endelige fastsettingen.
Bajášaddan- ja oahppolávdegotti árvalus:	Oppvekst- og utdanningskomiteens innstilling:
Álggaheapmi	Innledning
Sámediggi mearridii dievasčoahkkimis 31.05.06 ahte Oahppoplánabuktosii Máhttolokten – Sámi galggai ráhkaduvvot sierra sámi prinsihppaoassi.	Sametinget vedtok i plenum 31.05.06 at det skulle utarbeides en egen samisk prinsippdel til Læreplanverket Kunnskapsløftet – Samisk.
Ášši 19/06 mearrádus sáddejuvvui Máhttodepartementii, ja doppe lea dat váldon vuhtii.	Plenumsvedtaket i sak 19/06 ble oversendt Kunnskapsdepartementet som har tatt dette til etterretning.
Departemeanta lea buktán sisdoalu sámi oahpahusa prinsihpaide ja cealkán ahte lea departemeanta mii galgá mearridit prinsihpaid sámi oahpahussii.	Departementet har sagt hva prinsipper for samisk opplæring skal inneholde og at det er departementet som skal fastsette prinsipper for samisk opplæring.
Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosa oahpahusprinsihpat leat oassin Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosis, mii lea ovttaárvosaš Máhttoloktema Oahppoplánabuktosiin.	Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk og denne er likeverdig med læreplanverk til Læreplanverk for Kunnskapsløftet.
Oahppit sámi guovlluin ja oahppit olggobealde sámi guovlluid geat ožžot oahpahusa sámegielas ja sámegillii, galget oažžut oahpahusa Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosa vuođul, vrd. oahpahuslága láhkaásahusa § 1-1 ja oahpahuslága § 6.2 ja 6.3.	Elever i samiske distrikt og elever som får opplæring i og på samisk utenfor samiske distrikt skal få opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk, jf. Forskrift til opplæringslovens paragraf 1-1 og opplæringsloven paragraf 6.2 og 6.3.
Sámedikki evttohus Oahpahusprinsihpaide – Sámi lea viidát gulaskuddojuvvon.	Sametingets forslag til Prinsipper for opplæringen – Samisk har vært ute på bred høring.
Okta váldotendeansa gulaskuddanásahusain lea ahte cealkámušat deattuhit daid iešguđet dárbbuid mat berrejit váldot vuhtii oahpahusas jus prinsihppadokumeantta buorit áigumušat galget sáhttit duohtandahkkot.	En hovedtendens fra høringsinstansene er at innspillene peker på de ulike behov som bør legges til rette i opplæringen og i undervisningen dersom de gode intensjoner i prinsippdokumentet skal kunne virkeliggjøres.
Mearkašupmi:	Merknader
Olles lávdegoddi dáiguin miellahtuiguin: NSR:a sámedikkejoavku; Synnøve Solbakken-Härkönen, Kjersti Myrnes Balto, Ingolf Kvandahl, John Harald Skum, Tor Dahlseng ja Nils Djupen, Sámit lulli-Norggas; Johan Mikkel Sara, Bargiidbellodaga sámedikkejoavku; Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Ingmar Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll ja Per-Ivar Henriksen, Čielga sámi jietna; Janoš Trosten lea duhtavaš go dál leat ráhkaduvvon prinsihpat olles vuođđooahpahussii Máhttolokten – Sámi Oahppoplánabuktosis ja go skuvlaeaiggáda ovddasvástádus sámi oahpahussii buktojuvvo albmosii.	Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Synnøve Solbakken-Härkönen, Jon Harald Skum, Tor Dalseng, Ingolf Kvandahl, Kjersti Myrnes Balto og Nils Djupen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.); Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll og Per-Ivar Henriksen, Klar samisk røst (Ksr), Jánoš Trosten, Samer bosatt i Sør-Norge (Sbs), Johan Mikkel Sara er fornøyd med at det nå foreligger prinsipper for hele grunnopplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk og at skoleeiernes ansvar for samisk opplæring synliggjøres.
Oahpahusa prinsihpat leat hui deaŧalaččat sámi joatkkaoahpahussii mas ovdal eai leat leamaš bajitdási mihttomearit dahje prinsihpat sámi oahpahussii.	Prinsippene for opplæring er svært viktig for samisk videregående opplæring som tidligere ikke har hatt overordnede målformuleringer eller prinsipper for samisk opplæring.
Go oahppoplánabuvttus rievdaduvvo maŋitáiggis de lea deaŧalaš ahte sámi oahppoplánabuktosis lea oktavuohta sámi gillii, kultuvrii ja servodahkii, ja iige dušše leat heivehuvvon nationála láhkaásahusa mielde.	Ved en senere revisjon av læreplanverket er det viktig at det samiske læreplanverket forankres i samisk språk, kultur og samfunn, og ikke bare er en tilpasset utgave av den nasjonale forskriften.
Lávdegoddi deattuha ahte buorit rámmaeavttut nugo oahpponeavvut, oahpaheaddjiid lassioahpahus ja buorre áigi plánemii leat deaŧalaš eavttut Máhttoloktema ja prinsihpaid heiveheamis.	Komiteen poengterer at gode rammevilkår som læremidler, etterutdanning for lærere og god tid til planlegging er en viktig forutsetning for implementering av Kunnskapsløftet og prinsippene.
Máhttoloktema geažil šaddá stuorra dárbu oažžut lassioahpu oahpaheaddjiide ja ráhkadit oahpponeavvuid sámegillii.	Kunnskapsløftet utløser et stort behov for etterutdanning av lærere og utvikling av læremidler på samisk.
Lávdegoddi vuordá ahte biddjojuvvojit ekonomalaš resurssat vai Máhttolokten – sámi ja sámi sisdoallu nationála plánain sáhttá ollašuhttojuvvot.	Komiteen forventer at det tilføres økonomiske ressurser for at Kunnskapsløftet - samisk og det samiske innholdet i de nasjonale planer kan oppfylles.
Ain váilot oahpponeavvut fágain maidda ovdal juo leat leamaš sierra sámi plánat.	Det er fortsatt mangel på læremidler i fag som også tidligere har hatt egne samiske planer.
Dat guoská sihke julev-, mátta- ja davvisámegillii.	Dette gjelder både på lule-, sør- og nordsamisk.
Joatkkaskuvllain váilot measta buot oahpponeavvut sámegillii.	I videregående skole er mangelen på læremidler på samisk nesten total.
Dušše fágain sámegiella vuosttašgiellan, duodji ja boazodoallu gávdnojit veaháš sámegielat oahpponeavvut.	Unntaket er fagene samisk førstespråk, duodji og reindrift der det finnes noe.
Lávdegoddi čujuha ahte lea deaŧalaš oažžut sámi girjjálašvuođa, sihke fága- ja čáppagirjjálašvuođa.	Komiteen vil påpeke at det er viktig å ha tilgang på samisk litteratur innenfor både fag- og skjønnlitteratur.
Ferte láhčit digitála oahpponeavvuid ovddideami ja sihkkarastit ahte girjerájuin lea sámi oahpponeavvuid geavahanvejolašvuohta.	Det må tilrettelegges for utvikling av digitale læremidler og sikres at bibliotekene har tilgang på samiske læremidler.
Oahpaheaddjit geat oahpahit sámegielas ja/dahje sámegillii dárbbašit eanet áiggi ráhkkaneapmái dan geažil go váilot oahpponeavvut ja lea dárbu jorgalit.	Lærere som underviser i og / eller på samisk trenger mer tid til forberedelser på grunn av mangel på læremidler og behovet for oversetting.
Danne sis leat leamaš konverterenresurssat.	De har derfor hatt en konverteringsressurs.
Dát resursa lea váldojuvvon eret, mii lea ođđa bargošiehtadusa boađus maid oahpaheaddjiorganisašuvnnat ja Gielddaid guovddášlihttu leat šiehtadallan áigodahkii 01.08.06-31.12.09.	Denne ressursen er blitt fjernet som et resultat av den nye arbeidstidsavtalen som læreorganisasjonene og Kommunenes sentralforbund har fremforhandlet for perioden 01.08.06-31.12.09.
Lávdegotti mielas ii leat dohkálaš go sámi oahpaheaddjiid konverterenáigi lea váldojuvvon eret, ja ávžžuha šiehtadusbeliid váldit vuhtii sámi oahpaheaddjiid bargodili boahttevaš šiehtadallamiin.	Komiteen anser fjerning av samiske læreres konverteringstid som uakseptabel, og anmoder forhandlingspartene om å ta hensyn til samiske læreres arbeidssituasjon ved fremtidige forhandlinger.
Ášši lea hui duođalaš go dat dáhpáhuvvá dál go oahpaheaddjiin lea ollu liigebargu ođastusa heiveheami oktavuođas.	Saken er svært alvorlig når dette skjer nå som lærere har mye ekstraarbeid i forbindelse med implementeringen av reformen.
Konverterenresurssaid massin lea áitta sámegillii ja sámi servodaga boahtteáigái.	Tap av konverteringsressursen er en trussel mot det samiske språkets og det samiske samfunnets fremtid.
Dan sadjái go váldit eret konverterenresurssa, livččii daid baicce galgan nannet dassážii go sámi skuvllain leat doarvái oahpponeavvut.	I stedet for å fjerne konverteringsressursen, burde den vært økt inntil læremiddelbehovet i samiske skoler er dekket.
Sámi skuvllas leat ollu hástalusat go guoská ohppiid gielalaš ja kultuvrralaš ovddideapmái ja lea hui deaŧalaš doallat buori oktavuođa ruovttuin.	Den samiske skolen har mange utfordringer når det gjelder språklig og kulturell utvikling hos elevene og det er særlig viktig med god kontakt med hjemmet.
Danne evttohit ahte ásahuvvo almmolaš nationála sámi vánhenlávdegoddi.	Derfor vil vi foreslå at det opprettes et offentlig nasjonalt samisk foreldreutvalg.
Ferte árvvoštallojuvvot man muttos lea dárbu ásahit guovllulaš / fylkkalaš vánhenlávdegottiid lassin.	Det må vurderes i hvilken grad det etableres regionale / fylkesvise foreldreutvalg i tillegg.
Oaidnit ahte leat stuorra erohusat sámegiela hálddašanguovllus ja dan olggobealde go guoská oahpahusa láhčimii sámegielas ja sámegillii.	Man ser et stort skille mellom forvaltningsområdet og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk når det gjelder tilrettelegging for opplæring i og / eller på samisk.
Dávjá lea nu ahte doppe gos leat unnán sámi oahppit, váldojuvvojit sii eret eará fágadiimmuin ja nu masset eará deaŧalaš oahpahusa dahje juo ožžot lassidiimmuid.	Der det er få elever med samisk blir ofte de elevene med samisk tatt ut av timer i andre fag og går glipp av annen viktig undervisning eller at de får tilleggstimer.
Dát sirre ja sáhttá billistit ohppiid movtta sámegiel oahpahussii.	Dette kan virke ekskluderende og kan ødelegge elevenes motivasjon for samisk opplæring.
Lávdegoddi oaidná ahte lea deaŧalaš láhčit aktiivvalaš kultur- ja oahpahuslonuhallama iešguđet skuvllaid ja guovlluid gaskka sámi guovlluin, ovdamearkka dihte ohppiidlonuhallama ja giellalávgguid bokte ja ahte skuvllat fuolahit dávgasis čovdosiid sámegiela oahpahusa ektui.	Komiteen ser viktigheten av at det tilrettelegges for aktiv kultur- og læringsutveksling mellom ulike skoler og regioner innenfor de samiske områder, for eksempel gjennom elevutveksling og språkbad samt at skolene sørger for fleksible løsninger med hensyn til samiskundervisningen.
Lávdegotti ráva	Komiteens tilrådning
Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča:	Komiteen har for øvrig ingen merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende:
Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa.	Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 36 čoahkis.	Av 43 representanter var 36 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Bajasšaddan- ja oahppolávdegotti mearrádusárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽOppvekst- og utdanningskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
9 Kirsten Appfjell-Eira 10 Terje Tretnes 11 Anders Urheim 12 Nanna Thomassen 13 Jørn Are Gaski Jánoš Trosten Jørn Are Gaski Jánoš Trosten, čoahkkinortnegii 14 Marianne Balto Terje Tretnes Marianne Balto 15 Aili Keskitalo 16 Anders Urheim Hilde Anita Nyvoll	11 Anders Urheim 12 Nanna Thomassen 13 Jørn Are GaskiJánoš Trosten Jørn Are Gaski Jánoš Trosten, til forretningsorden 14 Marianne BaltoTerje Tretnes Marianne Balto 15 Aili Keskitalo 16 Anders Urheim Hilde Anita Nyvoll
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggi mearrida Oahpahusa prinsihpaid - Sámi, árvalusa mielde mii lea beaiváduvvon 09.03.2007.	Sametinget vedtar Prinsipper for opplæringen - Samisk i henhold til forslaget datert 09.03.07.
Dát galgá oassin Máhttolokten - Sámi oahppoplánabuktosis ja galgá čielggadit skuvlaeaiggáda ovddasvástádusa addit ohppiide ollislaš buori kvalitehtalaš vuođđooahpahusa mas vuođđun lea sámegiella, sámi kultuvra ja servodateallin.	Den skal være en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk og skal tydeliggjøre skoleeiers ansvar for å gi elevene en helhetlig kvalitetsmessig god grunnopplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Sámediggi sádde Máhttodepartementtii Oahpahusa prinsihpaid - Sámi loahpalašmearrideapmái.	Sametinget oversender Prinsipper for opplæringen - Samisk til Kunnskapsdepartementet for fastsetting.
Jus Máhttodepartementa áigu rievdadit Sámedikki Oahpahusa prinsihpat - Sámi evttohusa, de bivdá Sámediggi konsultašuvnnaid ovdal loahpalašmearrideami.	Hvis Kunnskapsdepartementet vil gjøre endringer i Sametingets forslag til Prinsipper for opplæringen - Samisk, ber Sametinget om konsultasjoner før den endelige fastsettingen.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 23.05.07 dii. 17.50.	Behandlingen av saken ble avsluttet 23.05.07 kl. 17.50
Vuođđogiella: dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 23/07 Sámedikki njuolggadusat finnmárkkulága § 4 vuođul	Sak 23/07 Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven § 4
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámediggeráđđi 11.04.07 R 056/07 lávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 23/07	Sametingsrådet11.04.07R 056/07 komiteen7.-11.05.07 Sametingets plenum21.-25.05.0723/07
Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga miessemánu 24. b. 2007 dii. 11.50.	Saken påbegynt torsdag 24.05.07 kl. 11.50
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
07.07.2006 Čujuhuslista «Sdo _Tittelš 07.07.2006 Čujuhuslista Gulaskuddannotáhta 14.09.2006 Čujuhuslista «Sdo _Tittelš 28.02.2007 Čujuhuslista Sámedikki rievdaduvvon meahcceávkkástallama njuolggadusat	11.04.07SametingsrådetSak R 056/07 07.07.2006Adresseliste«Sdo_Tittelš 07.07.2006AdresselisteHøringsnotat 14.09.2006Adresseliste«Sdo_Tittelš 28.02.2007AdresselisteSametingets retningslinjer om endret bruk av meahcci / utmark 28.02.2007AdresselisteSametingets retningslinjer etter Finnmarkslovens § 4 - utkast 7-14Innspill til Sametingsrådets utkast av 28.02.2007 15
Gulaskuddancealkámušat 07.07.2006 beaiváduvvon gulaskuddannotáhtii	Høringsuttalelser til høringsnotatet av 07.07.2006
II Evttohusat ja mearkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi mearrádusárvalus:	Sametingsrådets forslag til innstilling:
Sámediggi mearrida čuovvovaš njuolggadusaid sámi beroštumiid árvvoštallamii meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiid oktavuođas Finnmárkkus, gč. finnmárkkulága § 4:	Sametinget vedtar følgende retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark, jf finnmarksloven § 4:
§1 Ulbmil	§ 1 Formål
Njuolggadusaid ulbmilin lea sihkkarastit ahte almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat vuđolaččat ja dohkálaččat árvvoštallet váikkuhusaid sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii sámiid iežaset eavttuid vuođul ovdalgo mearriduvvojit rievdadusat meahcceeatnamiid ávkkástallanáššiin Finnmárkku fylkkas.	Retningslinjenes formål er å sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering på samenes egne premisser av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv før det treffes avgjørelse i saker om endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke.
Dieinna lágiin galgá njuolggadusaiguin sihkkarastojuvvot luondduvuođus sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii ja daid viidáset ovddideapmái, ja dasto dán luondduvuđđosa ceavzilis ovdáneapmi ja hálddašeapmi sápmelaččaid iežaset eavttuid vuođul.	På den måten skal retningslinjene bidra til å sikre naturgrunnlaget for og sikre videre utvikling av samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, samt en bærekraftig bruk og forvaltning av dette naturgrunnlaget på samenes egne premisser.
Njuolggadusat gusket stáhtalaš, fylkkagielddalaš ja gielddalaš eiseválddiide ja Finnmárkkuopmodahkii go meannudit áššiid meahcceeatnamiid ávkkástallama rievdadeamis Finnmárkku fylkkas, geahča finnmárkkulága §§ 4 ja 10.	Retningslinjene gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter samt Finnmarkseiendommens behandling av saker om endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke, jf. finnmarkslovens §§ 4 og 10.
Sámegiel doaba meahcci ja dán doahpaga dábálaš gielalaš áddejupmi ii leat seamma go olgoáibmolága (friluftsloven) “ utmark ” doaba.	Den samiske benevnelsen meahcci og den alminnelige språklige forståelsen av dette begrepet er ikke identisk med friluftslovens definisjon av utmark.
Dáin njuolggadusain galgá meahcci áddejuvvot seammaláhkai go doaba “ utmark ” olgoáibmolága vuosttaš paragráfas.	I disse retningslinjer skal meahcci forstås på samme måte som utmark i friluftslovens § 1 a.
Njuolggadusat eai geavahuvvo dalle go stáhta, fylkasuohkanlaš ja suohkanlaš eiseválddit mearridit meahcceeatnamiid ávkkástallanvugiid rievdadeamis dávistettiin mearriduvvon areálaplánii ja go njuolggadusat leat čuvvojuvvon areálaplána mearrideamis.	Retningslinjene kommer ikke til anvendelse ved statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheters vedtak om endret bruk av meahcci / utmark som er i samsvar med vedtatt arealplan dersom retningslinjene ble fulgt under vedtakelsen av arealplanen.
Areálaplána geavahuvvo dán oktavuođas oktasašnamahussan gielddaplána areálaoasis, muddenplánas ja huksenplánas.	Arealplan brukes i denne sammenhengen som fellesbetegnelse for kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og bebyggelsesplan.
Njuolggadusat maid eai geavahuvvo doaibmabijuide mat eai leat ohcangeatnegahttojuvvon plána- ja huksenlága mielde.	Retningslinjene kommer heller ikke til anvendelse på tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven.
Go galgá mearridit goas lea sáhka meahcceeatnamiid ávkkástallama rievdadeamis finnmárkkulága áddejumiin, de ferte juohke áššis dan sierra árvvoštallat.	Hva som er å anse for endret bruk av meahcci / utmark i finnmarkslovens forstand må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet.
Vuolggasadji galgá váldojuvvot guovllu virolaš ávkkástallamis ja árvvoštallojuvvo movt dan sáhtášii joatkit viidáseappot.	Det skal tas utgangspunkt i den sedvanlige bruken av området og vurderes hvorvidt denne bruken vil kunne videreføres.
Berre earret eará deattuhit ovddit doaibmabijuid guovllus ja ođđa doaibmabiju hámi ja viidodaga ja man guhká dat bistá.	Det bør blant annet legges vekt på tidligere tiltak i området og det nye tiltakets karakter, varighet og omfang.
Plánat mat muddejit meahcceeatnamiiguin ávkkástallama, mieldelohkkojuvvon maid earret eará gielddaid areála- ja muddenplánat, mat sáhttet gáržžidit árbevirolaš sámi ávkkástallama dahje eará láhkai leat dasa hehttehussan, lohkkojuvvo ávkkástallama rievdadeapmin dáid njuolggadusaid mielde.	Planer som regulerer utmarksbruk, herunder blant annet kommunenes areal- og reguleringsplaner, som vil medføre at tradisjonell samisk bruk innskrenkes eller på andre måter hindres, anses som endret bruk etter disse retningslinjer.
Seamma guoská álbmotmehciid ja eará suodjalanguovlluid ásaheami plánaide ja mearrádusaide mat sáhttet gáržžidit dahje eará láhkai heađuštit sámi árbevirolaš ávkkástallama.	Det samme gjelder planer og vedtak om etablering av nasjonalparker eller andre typer verneområder som vil medføre at tradisjonell samisk bruk innskrenkes eller på andre måter hindres.
Gaskaboddosaš rievdadusat ja doaimmat, mat mielddisbuktet eanet rieja, earalágan nuoskkideami dahje muosehuhttimiid, sáhttet maid muhtomin rievdadit meahcceávkkástallama.	Midlertidige disponeringer og tiltak som medfører økt støynivå, økt forurensning eller forstyrrelser kan medføre endret bruk av meahcci / utmark.
Maiddái dáláš doaimmaid viiddideapmi sáhttá leat ávkkástallama rievdadeapmi.	Også utvidelse av eksisterende tiltak kan være endret bruk.
Viesso / viste- ja bartahuksemat, geainnuid ráhkadeapmi, ruvkedoaimma álggaheapmi ja bieggamillorusttegiid ceggen leat ovdamearkkat ávkkástallama rievdadeamis, geahča finnmárkkulága ovdabargguid.	Hus- og hytteutbygging, bygging av veier, oppstart av gruvedrift og oppføring av vindmølleparker er eksempler på endret bruk, jf. finnmarkslovens forarbeider.
Maiddái earálágan doaimmat ja unnit duohtadandoaimmat sáhttet rievdadahttit ávkkástallama.	Også andre type tiltak og mindre inngripende tiltak kan innebære endret bruk.
Dasa sáhttet ovdamearkka dihte gullat iskosiid váldin / geahččalandoaibma lobit mat leat oassin lágat iskkademiin dan ektui ahte gávdnojitgo rogganveara minerálat / málmmat ruvkedoaimma váste.	Således kan for eksempel tillatelser til prøveuttak / prøvedrift som ledd i nærmere undersøkelser om det foreligger drivverdige mineraler / malmer for gruvedrift omfattes.
Dasto sáhttá leat bievlamáđiijaid ráhkadeapmi olggobealde árbevirolaš johtolagaid ja dispensašuvdnageavahus bievlavuodjenáššiin leat meahcceávkkástallama rievdadeapmi.	Videre vil fastlegging av barmarksløyper utenfor de tradisjonelle ferdselsveier og dispensasjonspraksis i saker om barmarkskjøring kunne innebære endret bruk.
Dasto sáhttet rievdadeamit dahje lobit maid eanaeaiggát Finnmárkkuopmodat addá, rievdadahttit meahcceávkkástallama.	Videre kan disposisjoner eller tillatelser Finnmarkseiendommen gir i kraft av sin grunneierposisjon, medføre endret bruk.
Dát guoská earret eará vuovdin, láigohan dahje eanaláigohan dahje eanavuoigatvuođaid mearrádusaide meahcis, ja lobiide rievdadit meahcceávkkástallama šattuid nuppástuhttima, meahcceduovdagiid gilvima ja čuollamiiguin jalgema bokte.	Dette gjelder blant annet vedtak om salg, bortfeste eller bortleie av grunn eller rettigheter til grunn i meahcci / utmark, og tillatelser til å foreta endringer i vegetasjon og naturformasjonene gjennom nydyrking, beplantning og flatehogst.
Njuolggadusat eai guoskka rievdadusaide árbevirolaš meahcceávkkástallama rámma siskkobealde, geahča finnmárkkulága ovdabargguid.	Retningslinjene gjelder ikke for endringer innenfor rammen av tradisjonell utmarksbruk, jf. finnmarkslovens forarbeider.
Rievdadusat mat gusket árbevirolaš meahcceávkkástallamii, eai dábálaččat lohkkojuvvo ávkkástallama rievdadeapmin dáid njuolggadusaid vuođul, jus rievdadusat dahje doaibmabijut eai mielddisbuvtte eanet meahccejohtolaga dahje earaládje leat mearkkašáhtti vahágin dahje hehttehussan eará meahcceávkkástalliide.	Endringer innenfor tradisjonsbasert høsting og bruk av meahcci / utmark er ikke å anse som endret bruk av utmark, forutsatt at endringene eller tiltakene ikke medfører vesentlig økning i menneskelig aktivitet eller andre vesentlige ulemper eller hindringer for andre brukere av områdene.
§4 Bajimuš árvvoštallanprinsihpat	§ 4 Overordnede prinsipper for vurderingen
Go galga árvvoštallat movt mearrádus sáhttá váikkuhit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcceávkkástallamii, ealáhusaide ja servodateallimii, galget sámi árbevirolás meahcceávkkástallama erenoamášvuođat ja kultuvrralaš erohusat vuhtiiváldojuvvot.	Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci / utmark.
Meahcceávkkástallama árbevirolaš geavahus ja máhtolašvuohta galgá leat guovddáš vuođđun árvvoštallamis.	Tradisjonell praksis og kunnskaper knyttet til bruken av meahcci / utmark vil være en sentral del av grunnlaget for vurderingen.
Meahcceávkkástallama rievdadeami oktavuođas berre vuolggasajis ovdagihtii čađahit konsultašuvnnaid guovllu vuoigatvuođaoamasteaddjiiguin, ávkkástalliiguin dahje guoskevaš sámi beroštumiiguin.	Endret bruk av utmark bør som utgangspunkt skje etter forutgående konsultasjoner med de som er rettighetshavere, brukere av området eller berørte samiske interesser i området.
Guoskevaš áššeoasálaččat sáhttet miehtat evttohusas, ja seammás bidjat eavttuid maid ferte ollašuhttit plána álggaheami ja doaibmabiju viidáset ovddideami oktavuođas ovdalgo sáhttá dadjat ahte guoskevaš oasálaččat leat miehtan.	De berørte kan samtykke i forslaget, og samtidig stille vilkår for iverksettelsen av planen og den videre utvikling av tiltaket som må oppfylles for at de berørte kan anses for å ha samtykket.
Plánejuvvon doaibmabiju ferte vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin leat juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas lea sin meahcásteapmái.	Det planlagte tiltaket må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken.
Dain oktavuođain go guoskevaš beroštumit eai leat miehtan, galgá plána dahje doaibmabiju geavahusárvu mii sáhttá rievdadahttit meahcceávkkástallama, álohii árvvoštallojuvvot daid vahágiid ektui mat plánas dahje doaibmabijus leat sámi kultuvrra ja servodateallima ávnnalaš vuđđui.	I de tilfeller det ikke foreligger samtykke fra de berørte interesser, skal nytteverdien av planen eller tiltaket som medfører endret bruk av utmark, alltid vurderes mot de ulemper planen eller tiltaket har som materielt grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv.
Ferte erenoamážit vuhtii váldit makkár váikkuhusat doaibmabijus sáhttet leat sámi árbevirolaš guovllu- dahje resursaávkkástallamii.	Det skal tas særlig hensyn til hvilke virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene.
Vuođđun galgá biddjojuvvot ahte maiddái smávva doaibmabijut sáhttet dagahit mearkkašahtti vahága ja hedjonahttit sámi meahcceávkkástallama ceavzilvuođa.	Det skal legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for samisk bruk av meahcci / utmark.
Vuhtii galgá váldit ovdalis ja eará guoskevaš doaibmabijuid seamma ávkkástallanguovllus, ja makkár váikkuhusat dáin doaibmabijuin oktiibuot leat sámi beroštumiide.	Det skal tas hensyn til tidligere og andre aktuelle tiltak i samme bruksområde, og til den samlede effekten av slike tiltak.
Dalle go lea sáhka stuorát rievdademiin dahje stuorát guovlluid ákkástallama rievdadeamis main sáhttá leat stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii, servodateallimii, boazodollui, meahcásteapmái dahje ealáhusaide, galgá maid Sámedikkiin konsultrerejuvvot, geahča gonagaslaš resolušuvnna 01.07.2005 konsultašuvnnaid hárrái stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka ja ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6, 7 ja 15.	I tilfelle det gjelder større endringer eller endret bruk av store områder som kan være av vesentlig betydning for samisk kultur, samfunnsliv, reindrift, utmarksbruk eller næringsliv, skal også Sametinget konsulteres, jf kgl. res 1. juli 2005 om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget og ILO-konvensjon nr. 169 art. 6, 7 og 15.
Dát guoská earret eará čázádatmuddemiidda, bieggamillorusttegiid ásaheapmái, stuorát valáštallan- ja astoáigeguovddážiidda, ruvkedoibmii dahje eará sullasaš ođasmuvvi resurssaiguin ávkkástallamii.	Dette gjelder blant annet ved regulering av vassdrag, etablering av vindkraftparker, større sports- og fritidssentre, gruvedrift eller annen lignende utnyttelse av ikke fornybare ressurser.
§5 Váikkuhusat sámi boazodollui	§ 5 Virkninger for samisk reindrift
Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat boazodollui.	Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for reindriften.
Erenoamážit galget váikkuhusat daid guovlluide mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ceavzilis boazodollui čilgejuvvot.	Det skal særlig legges vekt på virkningene for områder som anses som nødvendige for en bærekraftig reindrift.
Nugo earret eará johtolagaid, johtingeainnuid, čakča- ja dálveguohtumiid, giđđa- ja geasseguohtoneatnamiid, guottet- ja ragatbáikkiid, bálgan- dahje livvasajiid, njuovadan- ja mearkunbáikkiiid ektui.	Dette gjelder blant annet flytteleier, trekkveier og sesongbeiter som høst- og vinterbeiter, vår- og sommerbeiter, kalvings- og brunstområder og behov for luftings- eller rasteområder, slakte- og merkeplasser.
Johtingeaidnun lohkkojuvvojit maid bissovažžan ásahuvvon báikkit gos bidjá bohccuid fievrrideapmái, ja gos fas luoitá bohccuid.	Som flyttelei regnes også faste inn- og avlastningsplasser for transport av rein.
Eaktuduvvo ahte buot áššit mat gusket boazodoalu eanageavaheapmái, dahje sáhttet rievdadahttit boazodoalu eanageavaheami ovddiduvvojit Boazodoalu guovllustivrii, geahča plána- ja huksenlága § 10-1 nuppi lađđasa.	Alle saker som berører reindriftas arealbruk, eller kan medføre endringer i reindriftas arealbruk, forutsettes forelagt Områdestyret for reindrift, jf. plan- og bygningsloven § 10-1 annet ledd.
Boazodoalu guovllustivra, mii sáhttá ovddidit vuosteákkaid plána- ja huksenlága §§ 20-5 ja 27-2 mielde, sáhttá boazodoallofágalaččat árvvoštallat makkár mearkkašupmi plánejuvvon rievdadusain lea boazodollui, ja erenoamážit čilget movt doaibmabidju čuohcá boazodoalu sierraárvoguovlluide dahje unnimusguohtoneatnamiidda.	Områdestyret for reindrift, som har adgang til å fremme innsigelse etter plan- og bygningslovens §§ 20-5 og 27-2, kan gi en reindriftsfaglig vurdering av betydningen de planlagte endringene vil få for reindrifta, og særlig legge vekt på om tiltaket kommer i konflikt med reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter.
Ášši ovddideapmi Guovllustivrii dahje Guovllustivrra cealkámuš ii mearkkaš dan ahte ii dárbbaš viežžat cealkámuša boazodoalu guoskevaš vuoigatvuođaoamasteaddjiin.	Foreleggelse for Områdestyret eller uttalelse fra Områdestyret fritar ikke fra å innhente uttalelse fra de berørte rettighetshavere i reindriften.
§6 Erenoamáš váikkuhusat árbevirolaš sámi meahcásteapmái ja ealáhusaide	§ 6 Særlig om virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk og næringsutøvelse
Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat áiggiid čađa árbevirolaš meahcásteapmái ja ealáhusaide, dasa gullet lotnolasealáhusat, eanadoallu, šibitdoallu ja eará árbevirolaš ealáhusvuogit.	Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for hevdvunnen tradisjonell utmarksbruk og næringsutøvelse, herunder kombinasjonsnæringer, jordbruk, bufehold og andre tradisjonelle næringsformer.
Erenoamážit galgá váikkuhusaid guovlluide mat leat dárbbašlaččat dán lágan ealáhusaid ceavzilvuhtii, deattuhit.	Det må særlig legges vekt på virkningene for områder som anses som nødvendige for slike næringers bærekraft.
Dát leat earret eará árbevirolaš bivdin ja bivdobáikkit, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja juhkančáhcegáldut.	Dette gjelder blant annet tradisjonelle jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og drikkevannskilder.
Dat leat maid eanadolliid árbevirolaš ávkkástallanguovllut, masa gullet guohtoneatnamat meahcis, meahcceniittut ja mehciin ávkkástallan.	Dette gjelder også jordbrukernes tradisjonelle bruksområder, herunder beitearealer i utmark, utmarksslåtter og bruk av skog.
Seamma láhkai galgá garrasit deattuhit ahte doaibmabijut mat mielddisbuktet lagaš- ja ávkkástallanguovlluid mearkkašahtti háldogáržžidemiid báikegotteolbmuide, lotnolasealáhusaid doaimmaheaddjiide ja earáide geat doaimmahit árbevirolaš sámi meahcceávkkástallama, sáhttet hedjonahttit sin eallinvuođu ja hehttet sin kulturdoaimmaheami.	På samme måte må det legges stor vekt på at tiltak som medfører vesentlige rådighetsinnskrenkninger for nær- og bruksområdene til lokalbefolkningen, kombinasjonsbrukere og andre som utøver hevdvunnen tradisjonell samisk utmarksbruk, vil kunne svekke deres livsgrunnlag og hindre deres utøvelse av sin kultur.
Berre maid čilget dan ahte leago vejolaš joatkit árbevirolaš meahcceávkkástallamiin, omd. árbevirolaš ávkkástallanguovlluid suodjalandoaibmabijuid geažil.	Det må også legges vekt på om tiltak som for eksempel vern av tradisjonelle bruksområder vil tillate at tradisjonell bruk og høsting får fortsette.
Go árvvoštallá váikkuhusaid meahcceávkkástalliide ja sámi ealáhusvugiide, de galgá erenoamážit deattuhit árbevirolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii.	Ved vurderinger av virkningene for utmarksbrukere og de samiske næringsformene skal det særlig legges vekt på den tradisjonelle bruken og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene.
§7 Erenoamáš váikkuhusat sámi kultuvrii ja servodateallimii	§ 7 Særlig om virkninger for samisk kultur og samfunnsliv
Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat sámi kultuvrii ja servodateallimii.	Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for samisk kultur og samfunnsliv.
Earret eará galgá árvvoštallat makkár váikkuhus doaibmabijus lea fysálaš birrasii, ja makkár sosiálalaš ja kultuvrralaš váikkuhusat das leat sámi kultuvrii guoskevaš guovllus ollislaččat.	Det skal bl.a. vurderes hvilken virkning tiltaket får for det fysiske miljøet, samt de sosiale og kulturelle konsekvensene for den samiske kulturen i det aktuelle området som helhet.
Ferte maid árvvoštallat makkár váikkuhusat leat sámi kulturárbái.	Virkningen for samisk kulturarv skal også vurderes.
Erenoamážit ferte vuhtiii váldit ahte plánat dahje doaibmabidju eai loavkašuhte dahje heahppášuhte sámi bassi báikkiid, hávdesajiid ja eará báikkiid main lea erenoamáš kulturhistorjjálaš mearkkašupmi, geahča kulturmuitolága.	Det skal særlig tas hensyn til at tiltak eller planer ikke skal krenke eller virke skjemmende for samiske hellige steder, gravplasser og andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning, jf. lov om kulturminner.
Go árvvoštallá movt plánejuvvon meahcceávkkástallama rievdadeami doaibmabijut vahágahttet, heađuštit dahje duvdilit eret árbevirolaš ávkkástallama, de berre deattuhit ahte sáhtášiigo dan buhtadit ođđa bargosajiid láhčiimiin, gelbbolašvuođa viežžamiin ja ávkki bokte sámi kultuvrii ja servodateallimii guoskevaš guovllus.	I vurderingen om planlagte tiltak om endret bruk medfører skade, ulempe eller fortrengsel for tradisjonell bruk, bør det legges vekt på om disse kompenseres ved tilrettelegging av nye arbeidsplasser, ved tilføring av kompetanse og ved bidrag til fordel for samisk kultur og samfunnsliv i det aktuelle området.
§8 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searva t mearridanprosessii	§ 8 Berørte samiske interessers aktive deltakelse i beslutningsprosessen
Diehtojuohkima oktavuođaš gustojeaddji hálddašanprinsihpaid mielde, berrejit almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat:	Som et ledd i opplysningen av saken etter gjeldende forvaltningsprinsipper bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen:
a) ovddidit daid dieđuid ja kárttaid mat leat dárbbašlaččat vai son dahje sii geat oaivvildit ahte ášši guoská sidjiide, ožžot daid dieđuid mat leat dárbbašlaččat sin beroštumiid goziheapmái guovllus.	a) legge fram den informasjon og det kartverk som er nødvendig for at den eller de som mener seg berørt av saken, kan få den kunnskap som er nødvendig for å ivareta egne interesser i området.
Plánaevttohus meahcceávkkástallama rievdadeamis plána- ja huksenlága mielde berre almmuhuvvot ulbmillaš vugiin sihke dárogillii ja sámegillii.	Planforslag om endret bruk av utmark i samsvar med plan- og bygningsloven bør kunngjøres på hensiktsmessig måte både på norsk og samisk.
b) láhčit dilálašvuođaid nu ahte iešguđet guoskeváš sámi beroštumit sáhttet čájehit oainnuset nu árrat go lea vejolaš.	b) legge til rette for at de ulike samiske interessene som berøres, kan gjøre sitt syn gjeldende så tidlig som mulig.
Dat geas gálgá viežžat cealkámušaid mearrádusa ráhkkaneami oktavuođas, mearriduvvo konkrehta árvvoštallama vuođul.	Hvem det skal innhentes uttalelser fra ved forberedelsen av vedtaket, avgjøres ut fra en konkret vurdering.
c) áššiin mat sáhttet váikkuhit boazodollui, berre viežžat cealkámušaid jna. guovllustivrras, ja geahččalit gulahallat orohagaiguin ja siiddaiguin maidda mearrádus sáhttá guoskat.	c) i saker som kan ha virkninger for reindriften, innhente uttalelser mv. fra områdestyret og søke å etablere dialog med reinbeitedistrikter og siidaer som kan bli berørt.
d) áššiin mat sáhttet váikkuhit lotnolasealáhusaide, árbevirolaš meahcásteapmái, eanandollui, šibitdollui dahje eará meahcceberoštumiide, viežžat cealkámušaid jna. meahcceservviin, giliservviin ja eará servviin, sávzaguohtonservviin, bivdo- ja guolástanservviin ja eará berošteaddji organisašuvnnain dahje ovttadagain.	d) i saker som vil kunne ha virkninger for kombinasjonsnæringer, tradisjonell utmarksbruk, jordbruk, bufehold eller andre utmarksinteresser, innhente uttalelser mv. fra utmarkslag, bygdelag og foreninger, sauebeitelag, jeger- og fiskeforeninger og andre interesseorganisasjoner eller sammenslutninger.
Siiddaiguin, bearrašiiguin ja eaŋkilolbmuiguin maidda mearrádus sáhttá guoskat, berre váldit njuolga oktavuođa.	Siidaer, familier og enkeltpersoner som vil kunne ha partsinteresse, bør kontaktes direkte.
e) láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámegiel hálli bealálaččat besset geavahit sámegiela gulahallangiellan.	e) legge til rette for at samisktalende parter får mulighet til å benytte samisk som kommunikasjonsspråk.
Dát guoská sihke čálalaš dieđuid ovddideapmái ja njálmmálaš čilgehusaide.	Dette gjelder både ved fremleggelse av skriftlige innspill og muntlige forklaringer.
f) láhčit dili nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusbargit dahje earát geat guhkkit áiggiid orrot ja barget mehciin, duohtavuođas galget sáhttit searvat ja buktit cealkámuša áššái.	f) legge til rette for at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift eller andre som befinner seg i meahcci / utmark over lengre perioder, får en reell mulighet til å delta og uttale seg i saken.
§9 Vuođustangáibádusat	§ 9 Krav til begrunnelse
Mearrádusa vuođustusa oktavuođas gustojeaddji hálddašannjuolggadusaid mielde, berrejit eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat čielggadit mo váikkuhusat sámi kultuvrii jd. leat árvvoštallojuvvon, makkár mearkkašumi dat leat ožžon go mearrádusat dahkkojuvvojedje, guđeláhkai molssaeavttut leat árvvoštallojuvvon, ja lea go árvvoštallojuvvon bidjat eavttuid sihkkarastin dihtii sámi kultuvrra jd. luondduvuđđosa.	Som et ledd i begrunnelsen av vedtak i samsvar med gjeldende forvaltningsregler bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen redegjøre for hvordan virkningene for samisk kultur mv. har vært vurdert, hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, på hvilken måte alternativer er vurdert, og om det er vurdert å stille vilkår med sikte på å særlig sikre naturgrunnlaget for samisk kultur mv..
Berre maid almmuhuvvot geat dat leat buktán cealkámušaid ja čilgejumiid ja muđui leamaš mielde áššeráhkkaneamis iešguđet sámi beroštumiid bealis.	Det bør også redegjøres for hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og forøvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av ulike samiske interesser.
§10 Sámedikki cealkámus	§ 10 Sametingets uttalelse
Sámedikkis lea iežas dáhtu mielde vuoigatvuohta buktit cealkámuša dihto áššiide dađi mielde go oaidná dárbbu dan dahkat, geahča sámelága § 2 vuosttaš lađđasa nuppi čuoggá.	Sametinget har etter eget initiativ rett til å avgi uttalelse i konkrete saker når det finner det nødvendig, jf sameloven § 2 første ledd annet punktum.
§11 Loahpalaš njuolggadusaid fápmui boahtin ja mearrideapmi	§ 11 Ikrafttredelse og fastleggelse av endelige retningslinjer
Njuolggadusat bohtet fápmui suoidnemánu 1. b. 2007.	Retningslinjene trer i kraft 1. juli 2007.
Dát njuolggadusat bohtet Sámedikki gaskaboddosaš njuolggadusaid sadjái mat mearriduvvojedje geassemánu 1. b. 2006.	De erstatter Sametingets midlertidige retningslinjer vedtatt 1. juni 2006.
Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus:	Nærings- og kulturkomiteens innstilling:
Álggahus	Innledning
Sámediggái lea finnmárkkulága § 4 mielde addojuvvon váldi ráhkadit njuolggadusaid movt galgá árvvoštallat váikkuhusaid sámi kultuvrii, ealáhusaide ja servodateallimii go meahcceeatnamiid ávkkástallanvuogit rievdaduvvojit.	Sametinget er i finnmarksloven § 4 gitt myndighet til å gi retningslinjer for hvordan virkning for samisk kultur, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes.
Bargo- ja searvadahttindepartemeanta (BSD) galgá dohkkehit njuolggadusaid.	Retningslinjene skal godkjennes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
Evttohuvvon njuolggadusat galget boahtit daid gaskaboddosaš njuolggadusaid sadjái maid Sámediggi mearridii 2006:s ja maid BSD dohkkehii geassemánu 26. b. 2006.	De foreslåtte retningslinjer skal erstatte de midlertidige retningslinjer som Sametinget vedtok i 2006 og AID godkjente 26. juni 2006.
Evttohus:	Forslag:
Lávdegotti evttohus, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtuin, Per-Bjørn Lakselvnes, Susanne Amalie Andersen, Klemet Erland Hætta, Tor Mikalsen, Bargiidbellodaga sámediggejoavku (Bb.)	Forslag fra komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Per-Bjørn Lakselvnes, Susanne Amalie Andersen, Klemet Erland Hætta, Tor Mikalsen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.)
, Tom Sottinen, Knut Store, Margit Eli A. Oskal, Bjarne Store-Jakobsen, Marie Therese N. Aslaksen, Per Edvind Varsi, Guovddášbellodat (Gb), Olaf Eliassen, Åarjel Læstoe (Ål), Kirsten Appfjell-Eira, Guovdageainnu johttisápmelaččaid listu (Gjl), Per A. Bæhr ja Sáme sosialdemokráhtalasj belludak (SSP.)	, Tom Sottinen, Knut Store, Margit Eli Anti Oskal, Bjarne Store-Jakobsen, Marie Therese N. Aslaksen, Per Edvind Varsi, Senterpartiet (Sp), Olaf Eliassen, Åarjel Læstoe (Ål), Kirsten Appfjell-Eira, Kautokeino flyttsameliste (Kfl), Per A. Bæhr og Samisk sosialdemokratisk Parti (SSP.)
, Anders Urheim	, Anders Urheim
§ 1 Ulbmil	§ 1 Formål
Vuosttaš cealkagis sihkkojuvvo: “ sámiid iežaset eavttuid vuođul ”	Forslag 1:
§ 3 Rievdadusat meahcceeatnamiid ávkkástallamis Finnmárkku fylkkas	Strykes i første setning: “ på samenes egne premisser ”
Evttohus 2:	Forslag 2:
Lasáhus guđát teakstaoassái: “ mat eai dávis mearriduvvon areálaplánii. ”	Tillegg til 6. ledd: “ som ikke er i samsvar med vedtatt arealplan. ”
§ 4 Bajimuš árvvoštallanprinsihpat	§ 4 Overordnede prinsipper for vurderingen
Evttohus 3:	Forslag 3:
Olles § 4 rievdaduvvo leat ná: Go galga árvvoštallat movt mearrádus sáhttá váikkuhit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcceávkkástallamii, ealáhusaide ja servodateallimii, galget sámi árbevirolás meahcceávkkástallama erenoamášvuođat ja kultuvrralaš erohusat vuhtiiváldojuvvot.	Hele § 4 endres til: Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci / utmark.
Plánejuvvon doaibmabiju ferte vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin leat juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas leat sin meahcásteapmái.	Det planlagte tiltaket må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken.
Meahcceávkkástallama árbevirolaš geavahus ja máhtolašvuohta galgá leat guovddáš vuođđun árvvoštallamis.	Tradisjonell praksis og kunnskaper knyttet til bruken av meahcci / utmark vil være en sentral del av grunnlaget for vurderingen.
Ferte erenoamážit vuhtii váldit makkár váikkuhusat doaibmabijus sáhttet leat sámi árbevirolaš guovllu- dahje resursaávkkástallamii.	Det skal tas særlig hensyn til hvilke virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene.
Vuođđun galgá biddjojuvvot ahte maiddái smávva doaibmabijut sáhttet dagahit mearkkašahtti vahága ja hedjonahttit sámi meahcceávkkástallama ceavzilvuođa.	Det skal legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for samisk bruk av meahcci / utmark.
Vuhtii galgá váldit ovdalis ja eará guoskevaš doaibmabijuid seamma ávkkástallanguovllus, ja makkár váikkuhusat dáin doaibmabijuin oktiibuot leat sámi beroštumiide.	Det skal tas hensyn til tidligere og andre aktuelle tiltak i samme bruksområde, og til den samlede effekten av slike tiltak.
Meahcceávkkástallama rievdadeami oktavuođas berre vuolggasajis ovdagihtii čađahit konsultašuvnnaid guovllu vuoigatvuođaoamasteaddjiiguin, ávkkástalliiguin dahje guoskevaš sámi beroštumiiguin.	Endret bruk av utmark bør som utgangspunkt skje etter forutgående konsultasjoner med de som er rettighetshavere, brukere av området eller berørte samiske interesser i området.
Guoskevaš áššeoasálaččat sáhttet miehtat evttohusas, ja seammás bidjat eavttuid maid ferte ollašuhttit plána álggaheami ja doaibmabiju viidáset ovddideami oktavuođas ovdalgo sáhttá dadjat ahte guoskevaš oasálaččat leat miehtan.	De berørte kan samtykke i forslaget, og samtidig stille vilkår for iverksettelsen av planen og den videre utvikling av tiltaket som må oppfylles for at de berørte kan anses for å ha samtykket.
Dain oktavuođain go guoskevaš beroštumit eai leat miehtan, galgá plána dahje doaibmabiju geavahusárvu mii sáhttá rievdadahttit meahcceávkkástallama, álohii árvvoštallojuvvot daid vahágiid ektui mat plánas dahje doaibmabijus leat sámi kultuvrra ja servodateallima ávnnalaš vuđđui.	I de tilfeller det ikke foreligger samtykke fra de berørte interesser, skal nytteverdien av planen eller tiltaket som medfører endret bruk av utmark, alltid vurderes mot de ulemper planen eller tiltaket har som materielt grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv.
Dalle go lea sáhka stuorát rievdademiin dahje stuorát guovlluid ákkástallama rievdadeamis main sáhttá leat stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii, servodateallimii, boazodollui, meahcásteapmái dahje ealáhusaide, galgá maid Sámedikkiin konsultrerejuvvot, geahča gonagaslaš resolušuvnna 01.07.2005 konsultašuvnnaid hárrái stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka ja ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6, 7 ja 15.	I tilfelle det gjelder større endringer eller endret bruk av store områder som kan være av vesentlig betydning for samisk kultur, samfunnsliv, reindrift, utmarksbruk eller næringsliv, skal også Sametinget konsulteres, jf kgl. res 1. juli 2005 om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget og ILO-konvensjon nr. 169 art. 6, 7 og 15.
Dát guoská earret eará čázádatmuddemiidda, bieggamillorusttegiid ásaheapmái, stuorát valáštallan- ja astoáigeguovddážiidda, ruvkedoibmii dahje eará sullasaš ođasmuvvi resurssaiguin ávkkástallamii.	Dette gjelder blant annet ved regulering av vassdrag, etablering av vindkraftparker, større sports- og fritidssentre, gruvedrift eller annen lignende utnyttelse av ikke fornybare ressurser. ”
§ 7 Erenoamáš váikkuhusat sámi kultuvrii ja servodateallimii	§ 7 Særlig om virkninger for samisk kultur og samfunnsliv
Evttohus 4:	Forslag 4:
Maŋimuš teakstaoassái lasihuvvo " bissovaš " ovddabeallái sáni " bargosajiid ".	Tillegg til siste ledd tilføyes ordet " varige " foran " arbeidsplasser ".
§ 8 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searvat mearridanprosessii	§ 8 Berørte samiske interessers aktive deltakelser i beslutningsprosessen
Evttohus 5:	Forslag 5:
Maŋimuš cealkaga sadjái biddjojuvvo: “ Siiddaide ja eará oasálaččaide galgá dieđihit hálddahuslága mielde. ”	Siste setning strykes og erstattes med: “ Siidaer, og andre parter skal varsles i samsvar med forvaltningsloven. ”
Evttohus 6:	Forslag 6:
Rievdaduvvo leat ná: “ láhčit gulaskuddanáigemeriid ja čoahkkindoaimma nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusbargit ja earát geat leat meahcis guhkkit áiggi ožžot duohta vejolašvuođa buktit cealkámuša. ”	Endres til: “ å tilrettelegge høringsfrister og møtevirksomhet slik at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift og andre som befinner seg i meahcci / utmark over lengre perioder får en reell mulighet til å uttale seg. ”
Evttohus 7:	Forslag 7:
Njuolggadusaid evalueren boahtteáiggis šaddá leat mearrádus II romalaš loguid mielde ja ieš njuolggadusat leat dalle mearrádus I romalaš loguid mielde.	Det vedtas et romertall II om fremtidig evaluering av retningslinjene.
Mearrádus čuodjá ná:	Selve retningslinjene vil da bli et romertallsvedtak I. Vedtak får følgende ordlyd:
” Deaŧalaš lea ahte njuolggadusat váikkuhit daid ulbmila mielde ja šaddá dohkálaš váikkuhanfápmu meahcceeatnamiid hálddašeapmái Finnmárkku fylkkas.	” Det er viktig at retningslinjene virker etter sin hensikt og oppnår tilfredsstillende innflytelse på forvaltningen av meahcci / utmark i Finnmark fylke.
Sámediggi bidjá vuođđun ahte njuolggadusat árvvoštallojuvvojit oktilassii.	Sametinget legger til grunn at man foretar en fortløpende vurdering av retningslinjene.
Dattetge fertejit njuolggadusat leat doaibman muhtun áiggi ovdalgo lea doarvái buorre vuođđu albmaláhkai evalueret váikkuhusaid.	Retningslinjene må imidlertid ha virket i noe tid før det er tilstrekkelig grunnlag til å foreta en fullgod evaluering av virkningene.
Danne oaivvilda Sámediggi ahte njuolggadusaid berre evalueret sámediggeáigodagas 2009 – 2013.	Sametinget mener derfor at retningslinjene bør evalueres i løpet av Sametingsperioden 2009 – 2013.
Evalueremis ferte vuhtii váldit ahte njuolggadusat leat dušše okta oassi mainna almmolaččat muddet areálageavaheami ja ealáhusovddideami Finnmárkkus.	Ved evalueringen må det tas hensyn til at retningslinjene bare er en av flere offentlige reguleringer av arealbruk og næringsutvikling i Finnmark.
Danne lea sávahahtti árvvoštallat almmolaš muddemiid váikkuhusa sierranassii ja bálddalagaid.	Det vil derfor være ønskelig å vurdere effekten av offentlige reguleringer hver for seg og i sammenheng.
Dán lágan geahčadeapmi lea ávkkálaš danne vai oččošeimmet ollislaš gova almmolaš muddemiid váikkuhusain areálageavaheapmái ja ealáhusovddideapmái Finnmárkkus. ”	En slik gjennomgang vil være nyttig for å få et samlet bilde av de konsekvensene offentlige reguleringer har for arealbruk og næringsutvikling i Finnmark ”
Lávdegotti ráva:	Komiteens tilrådning:
Lávdegottis eai leat eanet evttohusat dahje mearkkašumit áššái ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat:	Komiteen har for øvrig ingen forslag eller merknader til saken og tilrår Sametinget å vedta følgende:
Muđui doarju Sámediggi Sámediggeráđi árvalusevttohusa.	Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.
Evttohus 8, áirras Isak Mathis O. Hætta, Daloniid Listtu ja áirras Janoš Trosten Čielga Sámi jietna	Forslag 8, representant Isak Mathis O. Hætta og representant Janoš Trosten, Fastboende liste og Klar samisk Røst
Sámedikki njuolggadusat finnmárkkulága §4 vuođul	Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven §4
Lasáhus 4. teakstaoassái: Muhto viesso-, barta- ja goahtehuksen ja sullasaš meahcceealáhusaid, ávkkástallama ja guvlui gullevašvuođa oktavuođas ii sáhte meroštallojuvvot rievdan ávkkástallamin.	Tillegg til 4 avsnitt: Men hus, hytte og gammebygging og lignende i forbindelse med utmarksnæring, høsting og område tilhørlighet vil ikke kunne defineres som endret bruk.
Sámediggi oaivvilda ahte smávva rusttegat mat leat oassin sámi mátkkoštusealáhusas eai sáhte dulkojuvvot rievdaduvvvon ávkkástallamin.	Sametinget mener at små anlegg som en del av samisk reiseliv ikke kan tolkes som endret bruk.
§ 3 vuolde, 5. teakstaoasis sihkkojuvvo maŋimuš cealkka.	Under § 3 i 5 avsnitt stryker siste setning.
Mii álgá ná ” Dasto sáhttá … ja nohká ná ”... leat meahcceávkkástallama rievdadeapmi.	Fra ” videre vil fastlegging av barmarks … … … … … …. endret bruk.
Danne go Sámedikkis lea luohttámuš báikkálaš eiseválddiide dán áššis.	Fordi at Sametinget har tillit til lokale myndigheter i denne saken.
§ 7 vuolde sihkkojuvvo čuovvovaš: Olles maŋimuš teakstaoassi sihkkojuvvo. Mii álgá ná ” Go árvvoštalla... ja nohká ná ”... searvodat eallimii guoskevaš guovllus. ”	Under § 7 stryke følende: Hele siste avsnitt strykes Fra ” I vurderingen om planlagt tiltak om endret bruk … …... den aktuelle området.
Dát buktá čuolmmaid ja váttisvuođaid ovttaskas olbmuide, smávva fitnodagaide ja gielddaide.	Dette vil føre til problemer og vanskelighet for enkeltpersoner, små bedrifter og kommuner.
Evttohus 9, áirras Toril Bakken, Finmárkolistu	Forslag 9, representant Toril Bakken, Finnmarkslista
Njuolggadusat rievdaduvvon meahcceávkkástallamii	Retningslinjer for endret bruk av utmark
Álggahus: Njuolggadusaiguin galgá sihkkarastojuvvot ahte almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat dohkálaččat árvvoštallet rievdaduvvon meahcceávkkástallama váikkuhusaid sámi álbmogii, nugo ovdanboahtá Finnmárkkulága §§ 4 ja 10.	Innledning: Retningslinjenes skal sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar forsvarlig vurdering av virkningene av endret bruk av utmark har for den samiske befolkningen, som fremgår av Finnmarksloven §§ 4 og 10.
Njuolggadusaid ulbmil lea fuolahit árbevirolaš sámi meahcceávkkástallama, ealáhusa ja kultuvrra, ja dohkkehit ođđa ealáhusaid ja ođđa teknologiija deaŧalaš oassin sámi kultuvrras.	Retningslinjenes intensjon er ivareta tradisjonell samisk utmarksbruk, næring og kultur, og anerkjenne nye næringer og ny teknologi som viktig del av den samiske kulturen.
Finnmárkkuláhka bođii fápmui suoidnemánu 1. b. 1997.	Finnmarksloven trådte i kraft 1. juli 1997.
Ain lea dárbu heivehallat ja válddahallat Finnmárkkulága geavahusa.	Det er fortsatt behov for justeringer og spesifiseringer i forhold til praktiseringen av Finnmarksloven.
Bissovaš ja dohkálaš njuolggadusaid álgun mat fuolahit sámi ealáhusa ja kultuvrra erenoamážit ja Finnmárkku álbmoga oppalaččat, mearriduvvojit danne njuolggadusat.	Som en start på varige og forsvarlige retningslinjer som ivaretar samisk næring og kultur i særdeleshet og Finnmarks befolkning generelt, vedtas derfor retningslinjer.
Jos njuolggadusain galgá leat makkárge árvu Finnmárkku álbmogii, de ferte oktavuohta iešguđet sámi ealáhusaid gaskkas gieđahallojuvvot.	For at retningslinjene skal ha noen verdi for Finnmarks befolkning, må de behandle forholdet mellom de ulike samiske næringer.
§1 Ulbmil ja váldoprinsihppa Sámedikki njuolggadusat galget fuolahit árbevirolaš sámi ealáhusaid dain guovlluin Finnmárkkus mat leat leamaš ja leat sámi geavahusas, ja sámi kultuvrra ja servodateallima.	§ 1 Formål og hovedprinsipp Sametingets retningslinjer skal ivareta de tradisjonelle samiske næringene i de områdene i Finnmark som har vært og er i samisk bruk, og samisk kultur og samfunnsliv.
Njuolggadusat galget sihkkarastit ahte rievdaduvvon meahcceávkkástallan ii šatta negatiivvalaš dain guovlluin mat leat deaŧalaččat árbevirolaš sámi ealáhusaide ja sámi kultuvrii.	Retningslinjene skal sikre at det ikke skjer en negativ endret bruk av utmark i områder som er viktige for de tradisjonelle samiske næringene og den samiske kulturen.
Dain oktavuođain go meahcceávkkástallan rievdaduvvo, de ii galgga dat buvttihit eretduvdima guovllus ja hehttehusaid daid resurssaid viežžamii mat gávdnojit doppe.	I de tilfeller hvor det skjer endret bruk, skal dette ikke medføre fortrening fra området og tilgang til de ressurser som finnes der.
Ollu guovlluin lea eahpečielga rádji sámi, dáža ja kvena kultur- ja ealáhusdoaibmama gaskkas, maid ferte vuhtii váldit dain árvvoštallamiin mat dahkkojuvvojit.	Mange områder har uklart skille mellom samisk, norsk og kvensk kultur- og næringsutøvelse, noe som skal hensyn tas i de vurderinger som gjøres.
Dásseárvu iešguđet sámi ealáhusaid ja álbmotjoavkkuid gaskkas galgá leat vuođđoprinsihppa rievdaduvvon meahcceávkkástallama váikkuhusaid árvvoštallamii.	Likeverd mellom ulike samiske næringer og befolkningsgrupper, skal være grunnleggende prinsipp for vurderingen av virkninger for endret bruk av meahcci / utmark.
§2 Doaibmaguovlu Mii adnojuvvo rievdaduvvon meahcceávkkástallamin mearriduvvo konkrehta árvvoštallama vuođul juohke áššis.	§ 2 Virkeområde Hva som anses som endret bruk av meahcci / utmark må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle.
Njuolggadusat eai gusto árbevirolaš meahcceávkkástallama rámmaid siskkobealde, geahča finnmárkkulága ovdabargguid, nu guhká go ávkkástallan ii viiddiduvvo ođđa guovlluide.	Retningslinjene gjelder ikke innenfor rammen av tradisjonell utmarksbruk, jmf finnmarkslovens forarbeider, så lenge bruken ikke utvides til nye områder. ”
“ Árbevirolaš ávkkástallan ” ja “ árbevirolaš ealáhus ” dajaldagaid doahpagii árbevirolaš ii leat biddjojuvvon rievddakeahtes áddejupmi, ja čujuha seamma ollu guovllu ja resurssaid ávkkástallamii go geavahanguvlui.	Tradisjonell bruk ” og ” tradisjonell næring ” er ikke tillagt statisk forståelse av begrepet tradisjonell, og refererer like mye til bruk av området og ressursene, som til bruksområdet.
§ 3 Váikkuhusat ealáhusaide.	§ 3 Virkninger for næring.
Sámi árbevirolaš meahcceealáhusaid, nugo boazodoalu, sáivačáhceguolásteami, murjema, urtasiid / šattuid / guobbariid čoaggima, šibitdoalu, eanadoalu ja eará árbevirolaš ealáhusvugiid leat ovddeš buolvvat doaimmahan soabalašvuođain, ja ain galgat geahččalit buori láhkai ovttastahttit iešguđelágan árbevirolaš ealáhusaid meahcceeatnamiin.	Samisk tradisjonell utmarksnæring, som reindrift, innlandsfiske, bærsanking, urte / plante / soppsanking, bufehold, jordbruk og andre tradisjonelle næringsformer har vært drevet i fredfullt samkvem i tidligere generasjoner, og det skal tilstrebes en fortsatt god kombinasjon og variasjon av tradisjonelle næringer i utmarka.
Árbevirolaš sámi meahcceealáhusat leat ovttadássásaččat ja ovttaárvosaččat dán árvvoštallamis.	De tradisjonelle samiske utmarksnæringer er likestilte og likeverdige i vurderingen.
Boazodoalus leat sierralágan vuoigatvuođat mat bohtet ovdan Finnmárkkulágas, Plána- ja huksenlágas ja Boazodoallolágas ja eará lágain.	Reindriften har særegne rettigheter som fremgår av Finnmarksloven, Plan- og bygningsloven og Reindriftsloven og annet lovverk.
Sámi ealáhusat leat áibbas deaŧalaččat dasa ahte bisuhit sámi kultuvrra ja servodateallima nanusin.	Samiske næringer er avgjørende for fortsatt sterk samisk kultur og samfunnsliv.
Jus leat ođđa luondduealáhusat meahcceeatnamiin, galget árvvoštallojuvvot dásseárvoprinsihpaid vuođul.	Ved nye naturnæringer i utmarka skal disse vurderes ut fra prinsippet om likeverd.
Soahpameahttunvuođa oktavuođas iešguđet sámi ealáhusšlájaid gaskkas, galget buot bealit guldaluvvot.	Ved uenighet mellom ulike typer samiske næringer, skal alle parter høres.
Nu guhkás go vejolaš galgá gávdnat čovdosiid maid buot bealit sáhttet dohkkehit, ja galgá geahččalit gávdnat duohta molssaeavttuid jus čájehuvvo veadjemeahttumin doaimmahit iešguđetlágan ealáhusvugiid seamma guovlluin.	Man skal så langt det er mulig finne løsninger som alle parter kan akseptere, og lete etter reelle alternativer om det viser seg umulig å drive ulike næringsformer innenfor samme områder.
Ođđa luondduealáhusat galget váldojuvvot mielde árbevirolaš meahcceávkkástallamii doppe gos lea vejolaš.	Der hvor det er mulig, skal nye naturnæringer innlemmes i den tradisjonelle utmarksbruken.
§ 4 Váikkuhusat sámi kultuvrii, luonddudollui ja servodateallimii Váikkuhusat sámi kultuvrii, luonddudollui ja servodateallimii galget deattuhuvvot.	§ 4 Virkninger for samisk kultur, naturbruk og samfunnsliv Det skal legges vekt på hvilken virkning endringen vil ha for samisk kultur, naturbruk og samfunnsliv.
Ferte erenoamážit deattuhit váikkuhusaid daidda guovlluide, mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ja deaŧalažžan sámiid árbevirolaš luonddudollui, kultuvrii ja servodateallimii.	Det må legges særlig vekt på virkningene for områder som anses som nødvendige og viktig for samenes tradisjonelle naturbruk, kultur og samfunnsliv.
Dát guoská erenoamážit árbevirolaš bivdoguovlluide, guolástansajiide, luomejekkiide, gámasuoidnesajiide ja eará sajiide main lea erenoamáš árvu sámi kultuvrii ja luonddudollui.	Det gjelder blant annet tradisjonelle jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og andre steder av spesiell verdi for samisk kultur og naturbruk.
§5 Vuođustangáibádusat Oassin mearrádusaid vuođustussii gustovaš hálddašannjuolggadusaid vuođul, berrejit almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat selvehit makkár váikkuhusat sámi kultuvrii jd. leat árvvoštallojuvvon.	§ 5 Krav til begrunnelse Som et ledd i begrunnelsen av vedtak i samsvar med gjeldende forvaltningsregler, bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen redegjøre for hvordan virkningene av samisk kultur mv. har vært vurdert.
Berre maid čilget gii lea buktán cealkámušaid ja čilgehusaid ja muđui searvan áššeráhkkaneapmái sámi beroštumiid beales.	Det bør også redegjøres for hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og for øvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av samiske interesser.
§6Loahpalaš njuolggadusaid fápmuiboahtin ja mearrideapmi Njuolggadusat bohtet fápmui suoidnemánu 1. b. 2007.	§ 6 Ikrafttredelse og fastleggelse av endelige retningslinjer. Retningslinjene trer i kraft 1. juli 2007.
Dat bohtet Sámedikki 01.06.06 mearridan gaskaboddosaš njuolggadusaid sadjái.	De erstatter sametingets midlertidige retningslinjer vedtatt 1. juni 2006.
Mearkkašumit 1, Sámi álbmot Bellodat áirras Terje Tretnes	Merknad 1, Samefolkets parti, representant Terje Tretnes
” Dasto sáhttá leat bievlamáđiijaid ráhkadeapmi olggobealde árbevirolaš johtolagaid ja dispensašuvdnageavahus bievlavuodjenáššiin leat meahcceávkkástallama rievdadeapmi. ”	“ Videre vil fastlegging av barmarksløyper utenfor de tradisjonelle ferdselsveiene og dispensasjonspraksis i saker om barmarkskjøring kunne innebære endret bruk ”
Nu guhká go dispensašuvdnageavahus čatnasa árbevirolaš ávkkástallamii ja lea árbevirolaš meahcceávkkástallama rámmaid siskkobealde, de ii galgga teakstaoassi masa čujuhuvvo bajábealde geavahuvvot vejolaš biehttaleapmái okto, vaikko dat sáhttá guoskat máŋgga ovttaskasohcamii gieldda guovllus.	Så lenge dispensasjonspraksisen er knyttet til tradisjonell høsting og innenfor rammene av tradisjonell utmarksbruk av meahcci skal ikke avsnittet som det henvises til ovenfor brukes til en evt. avslag alene, selv om dette kan gjelde flere enkeltsøknader i et område fra en kommune.
Dasto ii galgga dispensašuvdnageavahus mii addojuvvo muorračuohppamii maid guoskkahuvvot ja árvvoštallojuvvot dan mielde.	Videre må ikke praksis vedr. vedteigseddel som dispensasjon heller berøres og vurderes etter dette.
Mearkkašumit 2, Finmárkolistu áirras Toril Bakken	Merknad 2, Finnmarkslista, representant Toril Bakken
Njuolggadusat rievdaduvvon meahcceávkkástallamii	Retningslinjer for endret bruk av utmark
Dál lea measta jahki gollan dan rájes go Finnmárkkuláhka doaibmagođii, ja dat lea dagahan olu balu sihke sámi ja dáčča álbmoga gaskkas.	Finnmarksloven trådte i kraft for snart et år siden, og har skapt stor utrygghet hos den samiske og norske befolkning.
Oallugat leat eahpesihkkárat dan ektui ahte movt áššit meannuduvvojit Finnmárkkulága vuođul, ja leat vuorjašuvvan das go muhtun sámi joavkkut leat ožžon ovdamuniid ja earát fas eai.	Mange er usikker på hvordan saker vil behandles med utgangspunkt i Finnmarksloven, og det er uttrykt bekymring for at man har gitt fordeler til enkelte samiske grupper fremfor andre.
Finnmárkkuláhka addá sápmelaččaide ja sámi ealáhusaide ja kultuvrii earenoamáš vuoigatvuođaid – sin kultuvra galgá earenoamážit vuhtiiváldojuvvot.	Finnmarksloven gir samene og samisk næring og kultur særlige rettigheter – deres kultur skal hensyn tas spesielt.
Muhto, Finnmárkkuláhka ii namut maidege dan birra movt áššit galget meannuduvvot jus lea riidu beroštumiid alde iešguđet sámi joavkkuid gaskkas.	Men, Finnmarksloven sier ingenting om hvordan en sak skal behandles når det er interessekonflikter mellom ulike samiske interesser.
Dalle šaddá juohke áššemeannudeaddji duohkái dulkot movt háliida deattuhit iešguđet sámi beroštumiid.	Det blir da opp den enkelte saksbehandler å tolke hvordan man ønsker å vektlegge de ulike samiske interesser.
Sámi meahcceealáhusas ja luonddugeavahusas lea árbevierru máŋga duhát jagi maŋos, ja buot bealit meahcceealáhusas leat leamaš heaggadehálaččat sámi álbmoga eallimii.	Samisk utmarksnæring og naturbruk har årtusenlange tradisjoner, og alle deler av utmarksnæringer har vært livsviktig for overlevelsen til det samiske folk.
Boazodoallu, sáivaguollebivdu, murjen, urtasiid čoaggin, gárdun ja eará meahcceealáhusat leat eallán giehtalagaid, ja leat oktiibuot dahkan vuođu sámi kultuvrii ja eallinvuohkái.	Reindrift, innlandsfiske, bærsanking, urtesanking, snarefangst og andre utmarksnæringer har levd side om side, og til sammen utgjort grunnlaget for samisk kultur og levesett.
Eanetlogu evttohusas ii daddjo mihkkege daid iešguđetlágan árbevirolaš meahcceealáhusaid mearkkašumiid birra nubbin nuppi ektui.	I flertallets forslag sier man ingenting om de ulike tradisjonelle utmarksnæringers vekting i forhold til hverandre.
Go ii deattuhuvvo ahte dat leat ovttaárvosaččat, de šaddá áššemeannudeaddji ieš dan dulkot.	Når man ikke påpeker at disse er likeverdig, blir det opp til saksbehandler å tolke.
Go dasto geahččá eanetlogu evttohusa ollislaččat, de ii sáhte eahpiditge ahte boazodoalu beroštumit leat mihá eanet ja dárkileappot vuhtiiváldojuvvon go eará meahcceealáhusat.	Om man så videre ser på forslaget som helhet, kan det ikke være tvil om at hensyn til reindriftsnæringa er viet atskillig større oppmerksomhet og detaljeringsnivå, enn andre utmarksnæringer.
Orru leamen nu ahte boazodoallu lea vuoruhuvvon ovdalii buot eará ealáhusaid.	Det synes som reindriftsnæringen er prioritert foran alle andre næringer.
Dat lea hirbmat váidalahtti, ii ge soaba oktii Finnmárkkulága áigumušain ja sápmelaččaid ipmárdusain iešguđet ealáhusaid ovttaárvosašvuođa ja árvvusatnima hárrái.	Dette er sterkt beklagelig, og i strid med intensjonen i Finnmarksloven og samenes oppfatning av likeverdi og respekt mellom ulike næringer.
Nugo njuolggadusat ovddiduvvojit eanetlogu evttohusas, de dat vealahit sámi ealáhusaid ja vealahit maiddái daid ealáhusaid gos nissonolbmot árbevirolaččat leat leamaš eanetlogus, nugo muorje- ja urtosčoaggima.	Retningslinjene slik de fremstår fra flertallets forslag, diskriminerer mellom samiske næringer, og er også diskriminerende for de næringer hvor kvinner tradisjonelt har vært i flertall, som bær- og urtesanking.
Dat ii leat Sámediggái árvosaš, ja čájeha unnán áigumuša gozihit sámi beroštumiid.	Dette er Sametinget uverdig, og viser liten vilje til å bidra til å ivareta de samiske interessene.
Olu báikkiin Finnmárkkus leat sápmelaččat, dáččat ja kvenat eallán bálddalagaid buolvvas bulvii, ja lea hirbmat váttis earuhit sámi, dáčča ja kvena kultuvrra, luonddugeavahusa ja ealáhusa.	I mange deler av Finnmark har samer, nordmenn og kvener levd side om side i utallige generasjoner, og det er svært vanskelig å skille mellom samisk, norsk og kvensk kultur, naturbruk og næringsutøvelse.
Dat ii vuhtiiváldojuvvo njuolggadusain, ja dat sáhttá dagahit ahte Finnmárkku smávva báikkálaš servodagat raššot vel ain eanet, dan ovdii go váikkuhit ahte sin mávssolaš meahccegeavaheapmi jotkojuvvo.	Dette er ikke viet noe oppmerksomhet i retningslinjene, og kan bidra til ytterligere å svekke de små lokalsamfunn i Finnmark, i stedet for å bidra til at deres verdifulle bruk av utmarka videreføres.
Dat ii čuoza dušše dáčča ja kvena álbmogii, muhto maiddái daidda sápmelaččaide geaidda dat guoská.	Dette vil ikke bare gå utover den norske og kvenske befolkning, men også den samiske befolkningen som dette gjelder.
Mii šállošit garrasit ahte Sámediggi dohkkeha njuolggadusaid mat addet unnit ja iešguđetlágan árvvu iešguđet álbmotjoavkkuide ja ealáhusaide.	Vi beklager sterkt at Sametinget vedtar retningslinjer som gir mindre og ulik verdi til ulike befolkningsgrupper og næringer.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 39 čoahkis.	Av 43 representanter var 39 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Ealáhus- ja kulturlávdegotti evttohus 1-6 mearriduvvui 37 jienain. 2 jienastedje vuostá.	ŽNærings- og kulturkomiteens forslag 1 - 6 ble vedtatt med 37 stemmer mot 2 stemmer.
Ealáhus- ja kulturlávdegotti evttohus 7 mearriduvvui 38 jienain. 1 jienastii vuostá.	ŽNærings- og kulturkomiteens forslag 7 ble vedtatt med 38 stemmer mot 1 stemme.
Ealáhus- ja kulturlávdegotti ráva mearriduvvui 37 jienain. 2 jienastedje vuostá.	ŽNærings- og kulturkomiteens tilrådning ble vedtatt med 37 mot 2 stemmer.
Isak Mathis O. Hætta ja Jánoš Trosten evttohus 8 hilgojuvvui 37 jienain.	ŽIsak Mathis O. Hætta og Jánoš Trostens forslag 8 ble forkastet med 37 stemmer.
2 jienastedje beali.	2 stemte for.
Toril Bakken evttohus 9 hilgojuvvui 37 jienain.	ŽToril Bakkens forslag 9 ble forkastet med 37 stemmer.
2 jienastedje beali.	2 stemte for.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
1 Klemet Erland Hætta, áššejođiheaddji Toril Bakken	1 Klemet Erland Hætta, saksordfører Toril Bakken
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggi mearrida čuovvovaš njuolggadusaid sámi beroštumiid árvvoštallamii meahcceeatnamiid rievdaduvvon ávkkástallanvugiid oktavuođas Finnmárkkus, gč. finnmárkkulága § 4:	I Sametinget vedtar følgende retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark, jf finnmarksloven § 4:
Njuolggadusaid ulbmilin lea sihkkarastit ahte almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat vuđolaččat ja dohkálaččat árvvoštallet váikkuhusaid sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii ovdalgo mearriduvvojit rievdadusat meahcceeatnamiid ávkkástallanáššiin Finnmárkku fylkkas.	§ 1 Formål Retningslinjenes formål er å sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv før det treffes avgjørelse i saker om endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke.
Dieinna lágiin galgá njuolggadusaiguin sihkkarastojuvvot luondduvuođus sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusaide ja servodateallimii ja daid viidáset ovddideapmái, ja dasto dán luondduvuđđosa ceavzilis ovdáneapmi ja hálddašeapmi sápmelaččaid iežaset eavttuid vuođul.	På den måten skal retningslinjene bidra til å sikre naturgrunnlaget for og sikre videre utvikling av samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, samt en bærekraftig bruk og forvaltning av dette naturgrunnlaget på samenes egne premisser.
Njuolggadusat gusket stáhtalaš, fylkagielddalaš ja gielddalaš eiseválddiide ja Finnmárkkuopmodahkii go meannudit áššiid meahcceeatnamiid ávkkástallama rievdadeamis Finnmárkku fylkkas, geahča finnmárkkulága §§ 4 ja 10.	Retningslinjene gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter samt Finnmarkseiendommens behandling av saker om endret bruk av meahcci / utmark i Finnmark fylke, jf. finnmarkslovens §§ 4 og 10.
Sámegiel doaba meahcci ja dán doahpaga dábálaš gielalaš áddejupmi ii leat seamma go olgoáibmolága (friluftsloven) “ utmark ” doaba.	Den samiske benevnelsen meahcci og den alminnelige språklige forståelsen av dette begrepet er ikke identisk med friluftslovens definisjon av utmark.
Dáin njuolggadusain galgá meahcci áddejuvvot seammaláhkai go doaba “ utmark ” olgoáibmolága vuosttaš paragráfas.	I disse retningslinjer skal meahcci forstås på samme måte som utmark i friluftslovens § 1 a.
Njuolggadusat eai geavahuvvo dalle go stáhta, fylkagielddalaš ja gielddalaš eiseválddit mearridit meahcceeatnamiid ávkkástallanvugiid rievdadeamis dávistettiin mearriduvvon areálaplánii ja go njuolggadusat leat čuvvojuvvon areálaplána mearrideamis.	Retningslinjene kommer ikke til anvendelse ved statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheters vedtak om endret bruk av meahcci / utmark som er i samsvar med vedtatt arealplan dersom retningslinjene ble fulgt under vedtakelsen av arealplanen.
Areálaplána geavahuvvo dán oktavuođas oktasašnamahussan gielddaplána areálaoasis, muddenplánas ja huksenplánas.	Arealplan brukes i denne sammenhengen som fellesbetegnelse for kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og bebyggelsesplan.
Njuolggadusat maid eai geavahuvvo doaibmabijuide mat eai leat ohcangeatnegahttojuvvon plána- ja huksenlága mielde.	Retningslinjene kommer heller ikke til anvendelse på tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven.
Go galgá mearridit goas lea sáhka meahcceeatnamiid ávkkástallama rievdadeamis finnmárkkulága áddejumiin, de ferte juohke áššis dan sierra árvvoštallat.	Hva som er å anse for endret bruk av meahcci / utmark i finnmarkslovens forstand må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet.
Vuolggasadji galgá váldojuvvot guovllu virolaš ávkkástallamis ja árvvoštallojuvvo movt dan sáhtášii joatkit viidáseappot.	Det skal tas utgangspunkt i den sedvanlige bruken av området og vurderes hvorvidt denne bruken vil kunne videreføres.
Berre earret eará deattuhit ovddit doaibmabijuid guovllus ja ođđa doaibmabiju hámi ja viidodaga ja man guhká dat bistá.	Det bør blant annet legges vekt på tidligere tiltak i området og det nye tiltakets karakter, varighet og omfang.
Plánat mat muddejit meahcceeatnamiiguin ávkkástallama, mieldelohkkojuvvon maid earret eará gielddaid areála- ja muddenplánat, mat sáhttet gáržžidit árbevirolaš sámi ávkkástallama dahje eará láhkai leat dasa hehttehussan, lohkkojuvvo ávkkástallama rievdadeapmin dáid njuolggadusaid mielde.	Planer som regulerer utmarksbruk, herunder blant annet kommunenes areal- og reguleringsplaner, som vil medføre at tradisjonell samisk bruk innskrenkes eller på andre måter hindres, anses som endret bruk etter disse retningslinjer.
Seamma guoská álbmotmehciid ja eará suodjalanguovlluid ásaheami plánaide ja mearrádusaide mat sáhttet gáržžidit dahje eará láhkai heađuštit sámi árbevirolaš ávkkástallama.	Det samme gjelder planer og vedtak om etablering av nasjonalparker eller andre typer verneområder som vil medføre at tradisjonell samisk bruk innskrenkes eller på andre måter hindres.
Gaskaboddosaš rievdadusat ja doaimmat, mat mielddisbuktet eanet rieja, earalágan nuoskkideami dahje muosehuhttimiid, sáhttet maid muhtomin rievdadit meahcceávkkástallama.	Midlertidige disponeringer og tiltak som medfører økt støynivå, økt forurensning eller forstyrrelser kan medføre endret bruk av meahcci / utmark.
Maiddái dáláš doaimmaid viiddideapmi sáhttá leat ávkkástallama rievdadeapmi.	Også utvidelse av eksisterende tiltak kan være endret bruk.
Viesso / viste- ja bartahuksemat, geainnuid ráhkadeapmi, ruvkedoaimma álggaheapmi ja bieggamillorusttegiid ceggen leat ovdamearkkat ávkkástallama rievdadeamis, geahča finnmárkkulága ovdabargguid.	Hus- og hytteutbygging, bygging av veier, oppstart av gruvedrift og oppføring av vindmølleparker er eksempler på endret bruk, jf. finnmarkslovens forarbeider.
Maiddái earálágan doaimmat ja unnit duohtadandoaimmat sáhttet rievdadahttit ávkkástallama.	Også andre type tiltak og mindre inngripende tiltak kan innebære endret bruk.
Dasa sáhttet ovdamearkka dihte gullat iskosiid váldin / geahččalandoaibma lobit mat leat oassin lágat iskkademiin dan ektui ahte gávdnojitgo rogganveara minerálat / málmmat ruvkedoaimma váste.	Således kan for eksempel tillatelser til prøveuttak / prøvedrift som ledd i nærmere undersøkelser om det foreligger drivverdige mineraler / malmer for gruvedrift omfattes.
Dasto sáhttá leat bievlamáđiijaid ráhkadeapmi olggobealde árbevirolaš johtolagaid ja dispensašuvdnageavahus bievlavuodjenáššiin leat meahcceávkkástallama rievdadeapmi.	Videre vil fastlegging av barmarksløyper utenfor de tradisjonelle ferdselsveier og dispensasjonspraksis i saker om barmarkskjøring kunne innebære endret bruk.
Dasto sáhttet rievdadeamit dahje lobit maid eanaeaiggát Finnmárkkuopmodat addá, rievdadahttit meahcceávkkástallama.	Videre kan disposisjoner eller tillatelser Finnmarkseiendommen gir i kraft av sin grunneierposisjon, medføre endret bruk.
Dát guoská earret eará vuovdin, láigohan dahje eanaláigohan dahje eanavuoigatvuođaid mearrádusaide meahcis, ja lobiide rievdadit meahcceávkkástallama šattuid nuppástuhttima, meahcceduovdagiid gilvima ja čuollamiiguin jalgema bokte mat eai dávis mearriduvvon areálaplánii.	Dette gjelder blant annet vedtak om salg, bortfeste eller bortleie av grunn eller rettigheter til grunn i meahcci / utmark, og tillatelser til å foreta endringer i vegetasjon og naturformasjonene gjennom nydyrking, beplantning og flatehogst som ikke er i samsvar med vedtatt arealplan.
Njuolggadusat eai guoskka rievdadusaide árbevirolaš meahcceávkkástallama rámma siskkobealde, geahča finnmárkkulága ovdabargguid.	Retningslinjene gjelder ikke for endringer innenfor rammen av tradisjonell utmarksbruk, jf. finnmarkslovens forarbeider.
Rievdadusat mat gusket árbevirolaš meahcceávkkástallamii, eai dábálaččat lohkkojuvvo ávkkástallama rievdadeapmin dáid njuolggadusaid vuođul, jus rievdadusat dahje doaibmabijut eai mielddisbuvtte eanet meahccejohtolaga dahje earaládje leat mearkkašáhtti vahágin dahje hehttehussan eará meahcceávkkástalliide.	Endringer innenfor tradisjonsbasert høsting og bruk av meahcci / utmark er ikke å anse som endret bruk av utmark, forutsatt at endringene eller tiltakene ikke medfører vesentlig økning i menneskelig aktivitet eller andre vesentlige ulemper eller hindringer for andre brukere av områdene.
§ 4 Bajimuš árvvoštallanprinsihpat	§ 4 Overordnede prinsipper for vurderingen
Go galga árvvoštallat movt mearrádus sáhttá váikkuhit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcceávkkástallamii, ealáhusaide ja servodateallimii, galget sámi árbevirolás meahcceávkkástallama erenoamášvuođat ja kultuvrralaš erohusat vuhtiiváldojuvvot.	Ved vurderingen av hvilke virkninger vedtaket vil kunne få for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, skal det tas hensyn til de kulturelle særegenhetene som ligger til grunn for den tradisjonelle samiske bruken av meahcci / utmark.
Plánejuvvon doaibmabiju ferte vuos árvvoštallat dan ektui makkár meahcástallanvuogit sámi meahcásteddjiin leat juste dan guovllus, ja makkár váikkuhusat doaimmas leat sin meahcásteapmái.	Det planlagte tiltaket må vurderes opp mot den bruken samiske utmarksbrukere har av det aktuelle området, og de konsekvensene det vil få for denne bruken.
Meahcceávkkástallama árbevirolaš geavahus ja máhtolašvuohta galgá leat guovddáš vuođđun árvvoštallamis.	Tradisjonell praksis og kunnskaper knyttet til bruken av meahcci / utmark vil være en sentral del av grunnlaget for vurderingen.
Ferte erenoamážit vuhtii váldit makkár váikkuhusat doaibmabijus sáhttet leat sámi árbevirolaš guovllu- dahje resursaávkkástallamii.	Det skal tas særlig hensyn til hvilke virkninger tiltaket vil få for samisk tradisjonell bruk av området eller ressursene.
Vuođđun galgá biddjojuvvot ahte maiddái smávva doaibmabijut sáhttet dagahit mearkkašahtti vahága ja hedjonahttit sámi meahcceávkkástallama ceavzilvuođa.	Det skal legges til grunn at selv små tiltak kan innebære betydelig skade og svekke bærekraften for samisk bruk av meahcci / utmark.
Vuhtii galgá váldit ovdalis ja eará guoskevaš doaibmabijuid seamma ávkkástallanguovllus, ja makkár váikkuhusat dáin doaibmabijuin oktiibuot leat sámi beroštumiide.	Det skal tas hensyn til tidligere og andre aktuelle tiltak i samme bruksområde, og til den samlede effekten av slike tiltak.
Meahcceávkkástallama rievdadeami oktavuođas berre vuolggasajis ovdagihtii čađahit konsultašuvnnaid guovllu vuoigatvuođaoamasteaddjiiguin, ávkkástalliiguin dahje guoskevaš sámi beroštumiiguin.	Endret bruk av utmark bør som utgangspunkt skje etter forutgående konsultasjoner med de som er rettighetshavere, brukere av området eller berørte samiske interesser i området.
Guoskevaš áššeoasálaččat sáhttet miehtat evttohusas, ja seammás bidjat eavttuid maid ferte ollašuhttit plána álggaheami ja doaibmabiju viidáset ovddideami oktavuođas ovdalgo sáhttá dadjat ahte guoskevaš oasálaččat leat miehtan.	De berørte kan samtykke i forslaget, og samtidig stille vilkår for iverksettelsen av planen og den videre utvikling av tiltaket som må oppfylles for at de berørte kan anses for å ha samtykket.
Dain oktavuođain go guoskevaš beroštumit eai leat miehtan, galgá plána dahje doaibmabiju geavahusárvu mii sáhttá rievdadahttit meahcceávkkástallama, álohii árvvoštallojuvvot daid vahágiid ektui mat plánas dahje doaibmabijus leat sámi kultuvrra ja servodateallima ávnnalaš vuđđui.	I de tilfeller det ikke foreligger samtykke fra de berørte interesser, skal nytteverdien av planen eller tiltaket som medfører endret bruk av utmark, alltid vurderes mot de ulemper planen eller tiltaket har som materielt grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv.
Dalle go lea sáhka stuorát rievdademiin dahje stuorát guovlluid ákkástallama rievdadeamis main sáhttá leat stuorra mearkkašupmi sámi kultuvrii, servodateallimii, boazodollui, meahcásteapmái dahje ealáhusaide, galgá maid Sámedikkiin konsultrerejuvvot, geahča gonagaslaš resolušuvnna suoidnemánu 1.b.2005 konsultašuvnnaid hárrái stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskka ja ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6, 7 ja 15.	I tilfelle det gjelder større endringer eller endret bruk av store områder som kan være av vesentlig betydning for samisk kultur, samfunnsliv, reindrift, utmarksbruk eller næringsliv, skal også Sametinget konsulteres, jf kgl. res 1. juli 2005 om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget og ILO-konvensjon nr. 169 art. 6, 7 og 15.
Dát guoská earret eará čázádatmuddemiidda, bieggamillorusttegiid ásaheapmái, stuorát valáštallan- ja astoáigeguovddážiidda, ruvkedoibmii dahje eará sullasaš ođasmuvvi resurssaiguin ávkkástallamii.	Dette gjelder blant annet ved regulering av vassdrag, etablering av vindkraftparker, større sports- og fritidssentre, gruvedrift eller annen lignende utnyttelse av ikke fornybare ressurser.
§ 5 Váikkuhusat sámi boazodollui	§ 5 Virkninger for samisk reindrift
Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat boazodollui.	Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for reindriften.
Erenoamážit galget váikkuhusat daid guovlluide mat adnojuvvojit dárbbašlažžan ceavzilis boazodollui čilgejuvvot.	Det skal særlig legges vekt på virkningene for områder som anses som nødvendige for en bærekraftig reindrift.
Nugo earret eará johtolagaid, johtingeainnuid, čakča- ja dálveguohtumiid, giđđa- ja geasseguohtoneatnamiid, guottet- ja ragatbáikkiid, bálgan- dahje livvasajiid, njuovadan- ja mearkunbáikkiiid ektui.	Dette gjelder blant annet flytteleier, trekkveier og sesongbeiter som høst- og vinterbeiter, vår- og sommerbeiter, kalvings- og brunstområder og behov for luftings- eller rasteområder, slakte- og merkeplasser.
Johtingeaidnun lohkkojuvvojit maid bissovažžan ásahuvvon báikkit gos bidjá bohccuid fievrrideapmái, ja gos fas luoitá bohccuid.	Som flyttelei regnes også faste inn- og avlastningsplasser for transport av rein.
Eaktuduvvo ahte buot áššit mat gusket boazodoalu eanageavaheapmái, dahje sáhttet rievdadahttit boazodoalu eanageavaheami ovddiduvvojit Boazodoalu guovllustivrii, geahča plána- ja huksenlága § 10-1 nuppi lađđasa.	Alle saker som berører reindriftas arealbruk, eller kan medføre endringer i reindriftas arealbruk, forutsettes forelagt Områdestyret for reindrift, jf. plan- og bygningsloven § 10-1 annet ledd.
Boazodoalu guovllustivra, mii sáhttá ovddidit vuosteákkaid plána- ja huksenlága §§ 20-5 ja 27-2 mielde, sáhttá boazodoallofágalaččat árvvoštallat makkár mearkkašupmi plánejuvvon rievdadusain lea boazodollui, ja erenoamážit čilget movt doaibmabidju čuohcá boazodoalu sierraárvoguovlluide dahje unnimusguohtoneatnamiidda.	Områdestyret for reindrift, som har adgang til å fremme innsigelse etter plan- og bygningslovens §§ 20-5 og 27-2, kan gi en reindriftsfaglig vurdering av betydningen de planlagte endringene vil få for reindrifta, og særlig legge vekt på om tiltaket kommer i konflikt med reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter.
Ášši ovddideapmi Guovllustivrii dahje Guovllustivrra cealkámuš ii mearkkaš dan ahte ii dárbbaš viežžat cealkámuša boazodoalu guoskevaš vuoigatvuođaoamasteaddjiin.	Foreleggelse for Områdestyret eller uttalelse fra Områdestyret fritar ikke fra å innhente uttalelse fra de berørte rettighetshavere i reindriften.
§ 6 Erenoamáš váikkuhusat árbevirolaš sámi meahcásteapmái ja ealáhusaide	§ 6 Særlig om virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk og næringsutøvelse
Galgá árvvoštallat makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat áiggiid čađa árbevirolaš meahcásteapmái ja ealáhusaide, dasa gullet lotnolasealáhusat, eanadoallu, šibitdoallu ja eará árbevirolaš ealáhusvuogit.	Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for hevdvunnen tradisjonell utmarksbruk og næringsutøvelse, herunder kombinasjonsnæringer, jordbruk, bufehold og andre tradisjonelle næringsformer.
Erenoamážit galgá váikkuhusaid guovlluide mat leat dárbbašlaččat dán lágan ealáhusaid ceavzilvuhtii, deattuhit.	Det må særlig legges vekt på virkningene for områder som anses som nødvendige for slike næringers bærekraft.
Dát leat earret eará árbevirolaš bivdin ja bivdobáikkit, guolástanbáikkit, luomejeakkit, gámasuidnenbáikkit ja juhkančáhcegáldut.	Dette gjelder blant annet tradisjonelle jakt- og fangstområder, fiskeplasser, multemyrer, sennagressplasser og drikkevannskilder.
Dat leat maid eanadolliid árbevirolaš ávkkástallanguovllut, masa gullet guohtoneatnamat meahcis, meahcceniittut ja mehciin ávkkástallan.	Dette gjelder også jordbrukernes tradisjonelle bruksområder, herunder beitearealer i utmark, utmarksslåtter og bruk av skog.
Seamma láhkai galgá garrasit deattuhit ahte doaibmabijut mat mielddisbuktet lagaš- ja ávkkástallanguovlluid mearkkašahtti háldogáržžidemiid báikegotteolbmuide, lotnolasealáhusaid doaimmaheaddjiide ja earáide geat doaimmahit árbevirolaš sámi meahcceávkkástallama, sáhttet hedjonahttit sin eallinvuođu ja hehttet sin kulturdoaimmaheami.	På samme måte må det legges stor vekt på at tiltak som medfører vesentlige rådighetsinnskrenkninger for nær- og bruksområdene til lokalbefolkningen, kombinasjonsbrukere og andre som utøver hevdvunnen tradisjonell samisk utmarksbruk, vil kunne svekke deres livsgrunnlag og hindre deres utøvelse av sin kultur.
Berre maid čilget dan ahte leago vejolaš joatkit árbevirolaš meahcceávkkástallamiin, omd. árbevirolaš ávkkástallanguovlluid suodjalandoaibmabijuid geažil.	Det må også legges vekt på om tiltak som for eksempel vern av tradisjonelle bruksområder vil tillate at tradisjonell bruk og høsting får fortsette.
Go árvvoštallá váikkuhusaid meahcceávkkástalliide ja sámi ealáhusvugiide, de galgá erenoamážit deattuhit árbevirolaš ávkkástallama, ja erenoamážit ávkkástallanvugiid dan guovllus mas lea sáhka, ja bidjat dán vuođđun váikkuhusaid árvvoštallamii.	Ved vurderinger av virkningene for utmarksbrukere og de samiske næringsformene skal det særlig legges vekt på den tradisjonelle bruken og de særlige utnyttelsesmåtene i det aktuelle området, og legge dette til grunn for vurderingene av virkningene.
§ 7 Erenoamáš váikkuhusat sámi kultuvrii ja ser vodateallimii	§ 7 Særlig om virkninger for samisk kultur og samfunnsliv
Galgá árvvoštallojuvvot makkár váikkuhusat mearrádusas dahje doaibmabijus sáhttet leat sámi kultuvrii ja servodateallimii.	Det skal vurderes hvilke virkninger vedtaket eller tiltaket vil kunne få for samisk kultur og samfunnsliv.
Earret eará galgá árvvoštallat makkár váikkuhus doaibmabijus lea fysálaš birrasii, ja makkár sosiálalaš ja kultuvrralaš váikkuhusat das leat sámi kultuvrii guoskevaš guovllus ollislaččat.	Det skal bl.a. vurderes hvilken virkning tiltaket får for det fysiske miljøet, samt de sosiale og kulturelle konsekvensene for den samiske kulturen i det aktuelle området som helhet.
Ferte maid árvvoštallat makkár váikkuhusat leat sámi kulturárbái.	Virkningen for samisk kulturarv skal også vurderes.
Erenoamážit ferte vuhtiii váldit ahte plánat dahje doaibmabidju eai loavkašuhte dahje heahppášuhte sámi bassi báikkiid, hávdesajiid ja eará báikkiid main lea erenoamáš kulturhistorjjálaš mearkkašupmi, geahča kulturmuitolága.	Det skal særlig tas hensyn til at tiltak eller planer ikke skal krenke eller virke skjemmende for samiske hellige steder, gravplasser og andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning, jf. lov om kulturminner.
Go árvvoštallá movt plánejuvvon meahcceávkkástallama rievdadeami doaibmabijut vahágahttet, heađuštit dahje duvdilit eret árbevirolaš ávkkástallama, de berre deattuhit ahte sáhtášiigo dan buhtadit ođđa bissovaš bargosajiid láhčiimiin, gelbbolašvuođa viežžamiin ja ávkki bokte sámi kultuvrii ja servodateallimii guoskevaš guovllus.	I vurderingen om planlagte tiltak om endret bruk medfører skade, ulempe eller fortrengsel for tradisjonell bruk, bør det legges vekt på om disse kompenseres ved tilrettelegging av nye varige arbeidsplasser, ved tilføring av kompetanse og ved bidrag til fordel for samisk kultur og samfunnsliv i det aktuelle området.
§ 8 Guoskevaš sámi beroštumit galget duođalaččat beassat searvat mearridanp rosessii	§ 8 Berørte samiske interessers aktive deltakelse i beslutningsprosessen
Diehtojuohkima oktavuođaš gustojeaddji hálddašanprinsihpaid mielde, berrejit almmolaš eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat:	Som et ledd i opplysningen av saken etter gjeldende forvaltningsprinsipper bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen:
a) ovddidit daid dieđuid ja kárttaid mat leat dárbbašlaččat vai son dahje sii geat oaivvildit ahte ášši guoská sidjiide, ožžot daid dieđuid mat leat dárbbašlaččat sin beroštumiid goziheapmái guovllus.	a) legge fram den informasjon og det kartverk som er nødvendig for at den eller de som mener seg berørt av saken, kan få den kunnskap som er nødvendig for å ivareta egne interesser i området.
Plánaevttohus meahcceávkkástallama rievdadeamis plána- ja huksenlága mielde berre almmuhuvvot ulbmillaš vugiin sihke dárogillii ja sámegillii.	Planforslag om endret bruk av utmark i samsvar med plan- og bygningsloven bør kunngjøres på hensiktsmessig måte både på norsk og samisk.
b) láhčit dilálašvuođaid nu ahte iešguđet guoskeváš sámi beroštumit sáhttet čájehit oainnuset nu árrat go lea vejolaš.	b) legge til rette for at de ulike samiske interessene som berøres, kan gjøre sitt syn gjeldende så tidlig som mulig.
Dat geas gálgá viežžat cealkámušaid mearrádusa ráhkkaneami oktavuođas, mearriduvvo konkrehta árvvoštallama vuođul.	Hvem det skal innhentes uttalelser fra ved forberedelsen av vedtaket, avgjøres ut fra en konkret vurdering.
c) áššiin mat sáhttet váikkuhit boazodollui, berre viežžat cealkámušaid jna. guovllustivrras, ja geahččalit gulahallat orohagaiguin ja siiddaiguin maidda mearrádus sáhttá guoskat.	c) i saker som kan ha virkninger for reindriften, innhente uttalelser mv. fra områdestyret og søke å etablere dialog med reinbeitedistrikter og siidaer som kan bli berørt.
d) áššiin mat sáhttet váikkuhit lotnolasealáhusaide, árbevirolaš meahcásteapmái, eanandollui, šibitdollui dahje eará meahcceberoštumiide, viežžat cealkámušaid jna. meahcceservviin, giliservviin ja eará servviin, sávzaguohtonservviin, bivdo- ja guolástanservviin ja eará berošteaddji organisašuvnnain dahje ovttadagain.	d) i saker som vil kunne ha virkninger for kombinasjonsnæringer, tradisjonell utmarksbruk, jordbruk, bufehold eller andre utmarksinteresser, innhente uttalelser mv. fra utmarkslag, bygdelag og foreninger, sauebeitelag, jeger- og fiskeforeninger og andre interesseorganisasjoner eller sammenslutninger.
Siiddaide ja eará oasálaččaide galgá dieđihit hálddahuslága mielde.	Siidaer, og andre parter skal varsles i samsvar med forvaltningsloven.
e) láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámegiel hálli bealálaččat besset geavahit sámegiela gulahallangiellan.	e) legge til rette for at samisktalende parter får mulighet til å benytte samisk som kommunikasjonsspråk.
Dát guoská sihke čálalaš dieđuid ovddideapmái ja njálmmálaš čilgehusaide.	Dette gjelder både ved fremleggelse av skriftlige innspill og muntlige forklaringer.
f) láhčit gulaskuddanáigemeriid ja čoahkkindoaimma nu ahte boazodoallit, lotnolasealáhusbargit ja earát geat leat meahcis guhkkit áiggi ožžot duohta vejolašvuođa buktit cealkámuša.	f) tilrettelegge høringsfrister og møtevirksomhet slik at reindriftsutøvere, utøvere av kombinasjonsdrift og andre som befinner seg i meahcci / utmark over lengre perioder får en reell mulighet til å uttale seg.
§ 9 Vuođustangáibádusat	§ 9 Krav til begrunnelse
Mearrádusa vuođustusa oktavuođas gustojeaddji hálddašannjuolggadusaid mielde, berrejit eiseválddit ja Finnmárkkuopmodat čielggadit mo váikkuhusat sámi kultuvrii jd. leat árvvoštallojuvvon, makkár mearkkašumi dat leat ožžon go mearrádusat dahkkojuvvojedje, guđeláhkai molssaeavttut leat árvvoštallojuvvon, ja lea go árvvoštallojuvvon bidjat eavttuid sihkkarastin dihtii sámi kultuvrra jd. luondduvuđđosa.	Som et ledd i begrunnelsen av vedtak i samsvar med gjeldende forvaltningsregler bør offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen redegjøre for hvordan virkningene for samisk kultur mv. har vært vurdert, hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket, på hvilken måte alternativer er vurdert, og om det er vurdert å stille vilkår med sikte på å særlig sikre naturgrunnlaget for samisk kultur mv..
Berre maid almmuhuvvot geat dat leat buktán cealkámušaid ja čilgejumiid ja muđui leamaš mielde áššeráhkkaneamis iešguđet sámi beroštumiid bealis.	Det bør også redegjøres for hvem som har kommet med uttalelser og forklaringer og forøvrig deltatt i saksforberedelsen på vegne av ulike samiske interesser.
§ 10 Sámedikki cealkámus	§ 10 Sametingets uttalelse
Sámedikkis lea iežas dáhtu mielde vuoigatvuohta buktit cealkámuša dihto áššiide dađi mielde go oaidná dárbbu dan dahkat, geahča sámelága § 2 vuosttaš lađđasa nuppi čuoggá.	Sametinget har etter eget initiativ rett til å avgi uttalelse i konkrete saker når det finner det nødvendig, jf sameloven § 2 første ledd annet punktum.
§ 11 Loahpalaš njuolggadusaid fápmui boahtin ja mearrideapmi	§ 11 Ikrafttredelse og fastleggelse av endelige retningslinjer
Njuolggadusat bohtet fápmui suoidnemánu 1. b. 2007.	Retningslinjene trer i kraft 1. juli 2007.
Dát njuolggadusat bohtet Sámedikki gaskaboddosaš njuolggadusaid sadjái mat mearriduvvojedje geassemánu 1. b. 2006.	De erstatter Sametingets midlertidige retningslinjer vedtatt 1. juni 2006.
Deaŧalaš lea ahte njuolggadusat váikkuhit daid ulbmila mielde ja šaddá dohkálaš váikkuhanfápmu meahcceeatnamiid hálddašeapmái Finnmárkku fylkkas.	Det er viktig at retningslinjene virker etter sin hensikt og oppnår tilfredsstillende innflytelse på forvaltningen av meahcci / utmark i Finnmark fylke.
Sámediggi bidjá vuođđun ahte njuolggadusat árvvoštallojuvvojit oktilassii.	Sametinget legger til grunn at man foretar en fortløpende vurdering av retningslinjene.
Dattetge fertejit njuolggadusat leat doaibman muhtun áiggi ovdalgo lea doarvái buorre vuođđu albmaláhkai evalueret váikkuhusaid.	Retningslinjene må imidlertid ha virket i noe tid før det er tilstrekkelig grunnlag til å foreta en fullgod evaluering av virkningene.
Danne oaivvilda Sámediggi ahte njuolggadusaid berre evalueret sámediggeáigodagas 2009 – 2013.	Sametinget mener derfor at retningslinjene bør evalueres i løpet av Sametingsperioden 2009 – 2013.
Evalueremis ferte vuhtii váldit ahte njuolggadusat leat dušše okta oassi mainna almmolaččat muddet areálageavaheami ja ealáhusovddideami Finnmárkkus.	Ved evalueringen må det tas hensyn til at retningslinjene bare er en av flere offentlige reguleringer av arealbruk og næringsutvikling i Finnmark.
Danne lea sávahahtti árvvoštallat almmolaš muddemiid váikkuhusa sierranassii ja bálddalagaid.	Det vil derfor være ønskelig å vurdere effekten av offentlige reguleringer hver for seg og i sammenheng.
Dán lágan geahčadeapmi lea ávkkálaš danne vai oččošeimmet ollislaš gova almmolaš muddemiid váikkuhusain areálageavaheapmái ja ealáhusovddideapmái Finnmárkkus.	En slik gjennomgang vil være nyttig for å få et samlet bilde av de konsekvensene offentlige reguleringer har for arealbruk og næringsutvikling i Finnmark.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 24.05.07 dii.16.20	Behandlingen av saken ble avsluttet 24.05.07 kl. 16.20
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk:
Ášši 24/07 Plána ja huksenláhka	Sak 24/07 Plan- og bygningsloven
Arkiivaáššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Meannudeamit	Saken påbegynt torsdag 24.05.07 kl. 16.20
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga 24.05.07 dii.16.20	23.04.07SametingsrådetSak R 060/07 19.03.01SametingetSak R 68/01 NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven I – høring 25.02.04Sametinget Sak 007/04 NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II 23.04.07Miljøverndepartementet/Sametinget Utkast til plandel i plan- og bygningsloven – bestemmelser som har vært gjenstand for konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget 23.04.07Miljøverndepartementet/Sametinget Sluttprotokoll fra konsultasjon 05.02.07Miljøverndepartementet/SametingetProtokoll/referat fra konsultasjonsmøte 31.01.07 31.01.07Miljøverndepartementet/SametingetProtokoll/referat fra konsultasjonsmøte 05.01.07 05.01.07Miljøverndepartementet/Sametinget Protokoll / referat fra konsultasjonsmøte 30.11.06 21.12.06Sametinget/MiljøverndepartementetPlan- og bygningsloven – posisjonsnotat 1 22.01.07Sametinget/MiljøverndepartementetPlan- og bygningsloven – posisjonsnotat 2
I Mildosat	II Forslag og merknader
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Sametingsrådets forslag til innstilling:
Plána- ja huksenlága plánaoasi evttohus – mearrádusat maid oktavuođas leat dollojuvvon konsultašuvnnat Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskkas 23.04.07 Birasgáhttendepartemeanta / Sámediggi	Det vises til Miljøverndepartementets dokument av 23.04.07 med utkast til ny plandel av plan- og bygningsloven med merknader, samt omtale av samiske interesser. Det vises videre til Sametingsrådets vedtak i sak 060/07.
Konsultašuvnna loahppabeavdegirji	Loven anerkjenner dermed også tradisjonelle samiske utmarksnæringer.
05.02.07 Birasgáhttendepartemeanta / Sámediggi	Sametinget legger til grunn at eventuelle sluttbehandlinger i departementet av arealplaner der Sametinget har reist innsigelse skjer i henhold til Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Beavedegirji / referáhta konsultašuvdnačoahkkimis 31.01.07 31.01.07 Birasgáhttendepartemeanta / Sámediggi	Sametinget konstaterer at Sametingets innsigelsesmyndighet er et viktig skritt for å gjennomføre statens folkerettslige forpliktelser til konsultasjoner for tiltak av direkte betydning for samene og for offentligrettslig deltaking ved bruk, forvaltning og vern av naturressursene, jf. ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 6 og 15 nr. 1.
Beavedegirji / referáhta konsultašuvdnačoahkkimis 05.01.07 05.01.07 Miljøvernde Birasgáhttendepartemeanta partementet / Sámediggi Beavedegirji / referáhta konsultašuvdnačoahkkimis 30.11.06	Sametinget konstaterer at det kan vedtas statlige planretningslinjer for sikringen av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv og at slike planretningslinjer bare kan vedtas etter konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget.
21.12.06 Sámediggi / Birasgáhttendepartemeanta	Sametinget konstaterer at kommunene som planmyndighet skal sikre en aktiv medvirkning fra samiske lokalsamfunn og interesser i planprosessene i henhold til ILO-konvensjonen artikkel 6 og FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 artikkel 27.
Plána- ja huksenláhka– posišuvdnanotáhta 1	Sametinget framhever betydningen av at reindriftas arealbruk synliggjøres og styrkes i all planlegging med arealformålet ” Landbruks- natur- og friluftsformål, samt reindrift ” – LNFR-område.
22.01.07 Sámediggi / Birasgáhttendepartemeanta	Sametinget forutsetter at de nye oppgavene som følger av ny plan- og bygningslov følges opp med en budsjettmessig styrking av Sametinget.
Plána- ja huksenláhka – posišuvdnanotáhta 2	Sametinget vil framheve at det har vært gjennomført en god og effektiv konsultasjonsprosess med Miljøverndepartementet i denne saken.
II Evttohusat ja mearkašumit	Sametinget forutsetter at det ikke foretas substansielle endringer i lovframlegget for de områder hvor det har vært ført konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget.
Čujuhit Birasgáhttendepartemeantta 23.04.07 beaiváduvvon dokumentii, mas mielde láhkaárvalus mearkkašumiiguin, ja válddahallan sámi beroštumiid birra.	Sametinget gir på denne bakgrunn sitt samtykke til lovforslaget til plandelen i ny plan- og bygningslov for de områder det har vært konsultert Det vises til Miljøverndepartementets dokument av 23.04.07 med utkast til ny plandel av plan- og bygningsloven med merknader, samt omtale av samiske interesser.
Viidáset čujuhit Sámediggeráđi mearrádussii áššis 060/07.	Det vises videre til Sametingsrådets vedtak i sak 060/07.
Sámediggi konstatere ahte plánaoassi ođđa plána- ja huksenlágas nanne sámi beroštumiid goziheami buot areálaplánema oktavuođas.	Sametinget konstaterer at plandelen i ny plan- og bygningslov styrker ivaretakelsen av samiske interesser ved all arealplanlegging.
Buot plánaid ulbmilin plána- ja huksenlága mielde galgá leat sihkkarastit luondduvuđđosa sámi kultuvrii, ealáhusaide ja servodateallimii.	Alle planer etter plan- og bygningsloven skal ha som et formål å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Láhka dohkkema dakko bokte maid árbevirolaš sámi meahcástanealáhusaid.	Loven anerkjenner dermed også tradisjonelle samiske utmarksnæringer.
Sámediggi deattuha ahte láhka dohkkeha nannoseabbot Sámedikki sámi árvvuid hálddašeaddjin go Sámedikkis lea váldi buktit vuosteákkaid plánaid vuostá mat raššudit / goaridit sámi kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima vuođu.	Sametinget vil framheve at loven innebærer en styrket anerkjennelse av Sametinget som forvalter av de samiske verdiene ved at Sametinget har myndighet til å reise innsigelse mot planer som svekker grunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Sámediggi bidjá vuođđun ahte areálaplánaid vejolaš loahppameannudeamit departemeanttas, maidda Sámediggi lea buktán vuosteákkaid dahkkojuvvojit stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnaprosedyraid mielde.	Sametinget legger til grunn at eventuelle sluttbehandlinger i departementet av arealplaner der Sametinget har reist innsigelse skjer i henhold til Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Sámediggi konstatere ahte Sámedikki vuosteággaváldi lea deaŧalaš lávki stáhta álbmotrievttálaš konsultašuvdnageatnegasvuođaid čađaheames doaibmabijuid oktavuođas main lea njuolga mearkkašupmi sámiide ja almmolašrievttálaš searvamii luondduresurssaid geavaheami, hálddašeami ja suodjaleami oktavuođas, gč. ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6 ja 15 nr 1.	offentligrettslig deltaking ved bruk, forvaltning og vern av naturressursene, jf. ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 6 og 15 nr. 1.
Sámediggi konstatere ahte sáhttet mearriduvvot stáhtalaš plánanjuolggadusat sámi kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima luondduvuđđosa sihkkarastimii ja ahte dán lágan plánanjuolggadusaid sáhttá mearridit dušše konsultašuvnnaid bokte Sámedikkiin ja jos dat miehtá.	Sametinget konstaterer at det kan vedtas statlige planretningslinjer for sikringen av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv og at slike planretningslinjer bare kan vedtas etter konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget.
Sámediggi konstatere ahte gielddat plánaeiseváldin galget sihkkarastit ahte sámi báikegottit ja beroštumit leat aktiivvalaččat mielde váikkuheamen plánaproseassain ILO-konvenšuvnna guđát artihkkala ja 1966 mannosaš ON konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid 27. artihkkala ektui.	Sametinget konstaterer at kommunene som planmyndighet skal sikre en aktiv medvirkning fra samiske lokalsamfunn og interesser i planprosessene i henhold til ILO-konvensjonen artikkel 6 og FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 artikkel 27.
Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš oainnusin dahkat ja nannet boazodoalu areálageavaheami buot plánemis areálaulbmilin “ Eanadoallo-, luonddu- ja astoáigeulbmilat, ja dasto boazodoallu ” – nu gohčoduvvon LNFR-guovllus.	Sametinget framhever betydningen av at reindriftas arealbruk synliggjøres og styrkes i all planlegging med arealformålet ” Landbruks- natur- og friluftsformål, samt reindrift ” – LNFR-område.
Sámediggi eaktuda ahte ođđa doaimmat mat čuvvot ođđa plána- ja huksenlága čuovvoluvvojit Sámedikki bušeahta dáfus nannemiin.	Sametinget forutsetter at de nye oppgavene som følger av ny plan- og bygningslov følges opp med en budsjettmessig styrking av Sametinget.
Jos Sámediggi galgá sáhttit leat duohta konsultašuvdnaoasálaš ja searvat almmolašrievttálaš areálahálddašeapmái ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6 ja 15 ektui, de ferte hálddahuslaš ja fágalaš kapasitehta nannejuvvot mealgat.	Skal Sametinget ha forutsetning for å være en reell konsultasjonspart og deltaker i den offentligrettslige arealforvaltningen i henhold til ILOkonvensjonen nr. 169 artikkel 6 og 15 må den administrative og faglige kapasiteten styrkes vesentlig.
Sámedikki bušeahtalaš nannendárbbu ferte árvvoštallat daid ođđa doaimmaid ektui mat Sámedikkis leat suodjalanbarggu oktavuođas sámi guovlluin, gč. Šiehtadusa suodjalan njuolggadusaid hárrái luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin.	Nødvendigheten av budsjettmessig styrking av Sametinget må også ses i sammenheng med de nye oppgavene Sametinget har i forbindelse med vernearbeid i samiske områder, jf. Avtale om retningslinjer for vern etter naturvernloven i samiske områder.
Sámediggi deattuha ahte dán áššis lea čađahuvvon buorre ja beaktilis konsultašuvdnaproseassa Birasgáhttendepartemeanttain.	Sametinget vil framheve at det har vært gjennomført en god og effektiv konsultasjonsprosess med Miljøverndepartementet i denne saken.
Sámediggi eaktuda ahte eai dahkkojuvvo substanstassalaš rievdadusat láhkaovddidusas daid guovlluid ektui main leat čađahuvvon konsultašuvnnat Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskka.	Sametinget forutsetter at det ikke foretas substansielle endringer i lovframlegget for de områder hvor det har vært ført konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget.
Dán vuođul miehtá Sámediggi ođđa plána- ja huksenlága plánaoasi láhkaevttohussii daid guovlluid hárrái main leat leamaš konsultašuvnnat ja mii ovdanboahtá dokumeanttas mii lea sáddejuvvon 23.04.07 Birasgáhttendeparemeanttas.	Sametinget gir på denne bakgrunn sitt samtykke til lovforslaget til plandelen i ny plan- og bygningslov for de områder det har vært konsultert om og som framkommer i dokument oversendt fra Miljøverndepartementet 23.04.07.
Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus:	Nærings- og kulturkomiteens innstilling:
Álggahus	Innledning
Sámediggi lea ožžon ođđa Plána- ja huksenlága evttohusa meannudeapmái Birasgáhttendepartemeanttas.	Sametinget har mottatt forslag til ny Plan- og bygningslov for behandling fra Miljøverndepartementet.
Evttohus lea dan barggu loahpaheapmi mii lea leamaš jođus Plánaláhkalávdegotti nammadeami rájes 1998:s.	Forslaget er en sluttføring av arbeidet som har pågått siden oppnevningen av Planlovutvalget av 1998.
Plánaláhkalávdegoddi buvttii guokte oassečielggadusa.	Planlovutvalget avga to delutredninger.
Sámediggeráđđi buvttii oassečielggadusa 1 2001:s (ášši R 68/01), ja Sámedikki dievasčoahkkin buvttii gulaskuddancealkámuša 2004:s (ášši 007/04).	Sametingsrådet avga høringsuttalelse til delutredning 1 i 2001 (sak R 68/01), og Sametingets plenum avga høringsuttalelse i 2004 (sak 007/04).
Lávdegotti ráva:	Komiteens tilrådning:
Lávdegottis eai leat evttohusat dahje mearkkašumit áššái ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat:	Komiteen har ingen forslag eller merknader til saken og tilrår Sametinget å vedta følgende:
Sámediggi doarju Sámediggeráđi árvalusevttohusa.	Sametinget støtter Sametingsrådets forslag til innstilling.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 35 čoahkis.	Av 43 representanter var 35 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Ealáhus- ja kulturlávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽNærings- og kulturkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Čujuhit Birasgáhttendepartemeantta 23.04.07 beaiváduvvon dokumentii, mas mielde láhkaárvalus mearkkašumiiguin, ja válddahallan sámi beroštumiid birra.	Det vises til Miljøverndepartementets dokument av 23.04.07 med utkast til ny plandel av plan- og bygningsloven med merknader, samt omtale av samiske interesser.
Viidáset čujuhit Sámediggeráđi mearrádussii áššis 060/07.	Det vises videre til Sametingsrådets vedtak i sak 060/07.
Sámediggi konstatere ahte plánaoassi ođđa plána- ja huksenlágas nanne sámi beroštumiid goziheami buot areálaplánema oktavuođas.	Sametinget konstaterer at plandelen i ny plan- og bygningslov styrker ivaretakelsen av samiske interesser ved all arealplanlegging.
Buot plánaid ulbmilin plána- ja huksenlága mielde galgá leat sihkkarastit luondduvuđđosa sámi kultuvrii, ealáhusaide ja servodateallimii.	Alle planer etter plan- og bygningsloven skal ha som et formål å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Láhka dohkkema dakko bokte maid árbevirolaš sámi meahcástanealáhusaid.	Loven anerkjenner dermed også tradisjonelle samiske utmarksnæringer.
Sámediggi deattuha ahte láhka dohkkeha nannoseabbot Sámedikki sámi árvvuid hálddašeaddjin go Sámedikkis lea váldi buktit vuosteákkaid plánaid vuostá mat raššudit / goaridit sámi kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima vuođu.	Sametinget vil framheve at loven innebærer en styrket anerkjennelse av Sametinget som forvalter av de samiske verdiene ved at Sametinget har myndighet til å reise innsigelse mot planer som svekker grunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Sámediggi bidjá vuođđun ahte areálaplánaid vejolaš loahppameannudeamit departemeanttas, maidda Sámediggi lea buktán vuosteákkaid dahkkojuvvojit stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnaprosedyraid mielde.	Sametinget legger til grunn at eventuelle sluttbehandlinger i departementet av arealplaner der Sametinget har reist innsigelse skjer i henhold til Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Sámediggi konstatere ahte Sámedikki vuosteággaváldi lea deaŧalaš lávki stáhta álbmotrievttálaš konsultašuvdnageatnegasvuođaid čađaheames doaibmabijuid oktavuođas main lea njuolga mearkkašupmi sámiide ja almmolašrievttálaš searvamii luondduresurssaid geavaheami, hálddašeami ja suodjaleami oktavuođas, gč. ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6 ja 15 nr 1.	offentligrettslig deltaking ved bruk, forvaltning og vern av naturressursene, jf. ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 6 og 15 nr. 1.
Sámediggi konstatere ahte sáhttet mearriduvvot stáhtalaš plánanjuolggadusat sámi kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima luondduvuđđosa sihkkarastimii ja ahte dán lágan plánanjuolggadusaid sáhttá mearridit dušše konsultašuvnnaid bokte Sámedikkiin ja jos dat miehtá.	Sametinget konstaterer at det kan vedtas statlige planretningslinjer for sikringen av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv og at slike planretningslinjer bare kan vedtas etter konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget.
Sámediggi konstatere ahte gielddat plánaeiseváldin galget sihkkarastit ahte sámi báikegottit ja beroštumit leat aktiivvalaččat mielde váikkuheamen plánaproseassain ILO-konvenšuvnna guđát artihkkala ja 1966 mannosaš ON konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid 27. artihkkala ektui.	Sametinget konstaterer at kommunene som planmyndighet skal sikre en aktiv medvirkning fra samiske lokalsamfunn og interesser i planprosessene i henhold til ILO-konvensjonen artikkel 6 og FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 artikkel 27.
Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš oainnusin dahkat ja nannet boazodoalu areálageavaheami buot plánemis areálaulbmilin “ Eanadoallo-, luonddu- ja astoáigeulbmilat, ja dasto boazodoallu ” – nu gohčoduvvon LNFR-guovllus.	Sametinget framhever betydningen av at reindriftas arealbruk synliggjøres og styrkes i all planlegging med arealformålet ” Landbruks- natur- og friluftsformål, samt reindrift ” – LNFR-område.
Sámediggi eaktuda ahte ođđa doaimmat mat čuvvot ođđa plána- ja huksenlága čuovvoluvvojit Sámedikki bušeahta dáfus nannemiin.	Sametinget forutsetter at de nye oppgavene som følger av ny plan- og bygningslov følges opp med en budsjettmessig styrking av Sametinget.
Jos Sámediggi galgá sáhttit leat duohta konsultašuvdnaoasálaš ja searvat almmolašrievttálaš areálahálddašeapmái ILO-konvenšuvnna nr 169 artihkkaliid 6 ja 15 ektui, de ferte hálddahuslaš ja fágalaš kapasitehta nannejuvvot mealgat.	Skal Sametinget ha forutsetning for å være en reell konsultasjonspart og deltaker i den offentligrettslige arealforvaltningen i henhold til ILOkonvensjonen nr. 169 artikkel 6 og 15 må den administrative og faglige kapasiteten styrkes vesentlig.
Sámedikki bušeahtalaš nannendárbbu ferte árvvoštallat daid ođđa doaimmaid ektui mat Sámedikkis leat suodjalanbarggu oktavuođas sámi guovlluin, gč. Šiehtadusa suodjalan njuolggadusaid hárrái luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin.	Nødvendigheten av budsjettmessig styrking av Sametinget må også ses i sammenheng med de nye oppgavene Sametinget har i forbindelse med vernearbeid i samiske områder, jf. Avtale om retningslinjer for vern etter naturvernloven i samiske områder.
Sámediggi deattuha ahte dán áššis lea čađahuvvon buorre ja beaktilis konsultašuvdnaproseassa Birasgáhttendepartemeanttain.	Sametinget vil framheve at det har vært gjennomført en god og effektiv konsultasjonsprosess med Miljøverndepartementet i denne saken.
Sámediggi eaktuda ahte eai dahkkojuvvo substanstassalaš rievdadusat láhkaovddidusas daid guovlluid ektui main leat čađahuvvon konsultašuvnnat Birasgáhttendepartemeantta ja Sámedikki gaskka.	Sametinget forutsetter at det ikke foretas substansielle endringer i lovframlegget for de områder hvor det har vært ført konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget.
Dán vuođul miehtá Sámediggi ođđa plána- ja huksenlága plánaoasi láhkaevttohussii daid guovlluid hárrái main leat leamaš konsultašuvnnat ja mii ovdanboahtá dokumeanttas mii lea sáddejuvvon 23.04.07 Birasgáhttendeparemeanttas.	Sametinget gir på denne bakgrunn sitt samtykke til lovforslaget til plandelen i ny plan- og bygningslov for de områder det har vært konsultert om og som framkommer i dokument oversendt fra Miljøverndepartementet 23.04.07
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 24.05.07 dii.16.40.	Behandlingen av saken ble avsluttet 24.05.07 kl. 16.40
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 25/07 Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddi - ođđa lahtu nammadeapmi	Sak 25/07 Finnmarkseiendommens kontrollkomite - oppnevning av nytt medlem
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámediggeráđđi 11.04.07 R 052/07 lávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 25/07	Sametingsrådet11.04.07R 052/07 komiteen7.-11.05.07 Sametingets plenum21.-25.05.0725/07
Ášši meannudeapmi álggahuvvui duorastaga 24.05.07 dii. 16.40	Saken påbegynt torsdag 24.05.07 kl. 16.40
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
Sámediggeráđđi Ášši R 052/07 27.02.07 Kristin Normann Eretcealkin 27.02.07 Ole Henrik Magga Eretcealkin 07.12.05 Sámedikki divasčoahkkin Ášši 56/05 Finnmárkkuopmodaga stivrii ja bearráigeahččanlávdegoddái nammadeapmi.	SametingsrådetSak R 052/07 27.02.07Kristin NormannEretcealkin 27.02.07Ole Henrik MaggaEretcealkin 07.12.05Sametingets plenumSak 56/05 Oppnevning av Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomiteen.
Finnmárkkuopmodaga, Finnmárkkukomišuvnna ja Finnmárkku meahcceduopmostuolu lokaliseren	Lokalisering av Finnmarkseiendommen, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark 26.10.05SametingsrådetSak R 110/05 Oppnevning av Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomiteen.
Finnmárkkuopmodaga, Finnmárkkukomišuvnna ja Finnmárkku meahcceduopmostuolu lokaliseren	Lokalisering av Finnmarkseiendommen, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark
II Evttohusat ja mearkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi mearrádusárvalus:	Sametingsrådets forslag til innstilling:
Sámediggi čoavdá Ole Henrik Magga Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegotti miellahttuvuođas.	Sametinget fritar Ole Henrik Magga fra vervet som medlem av Finnmarkseiendommens kontrollkomite.
Sámediggi nammada … … … … … ….	Sametinget oppnevner … … … … … ….
ođđa lahttun Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddái.	som nytt medlem til Finnmarkseiendommens kontrollkomite.
Válgalávdegotti árvalus:	Valgkomiteens innstilling:
Sámediggi čoavdá Ole Henrik Magga Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegotti miellahttuvuođas.	Sametinget fritar Ole Henrik Magga fra vervet som medlem av Finnmarkseiendommens kontrollkomite.
Sámediggi nammada Jan Erik Henriksen, Áltá, ođđa lahttun Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddái.	Sametinget oppnevner Jan Erik Henriksen, Alta, som nytt medlem til Finnmarkseiendommens kontrollkomite.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 38 čoahkis.	Av 43 representanter var 38 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Válgalávdegotti árvalus vuosttaš oassi mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽValgkomiteens innstilling, første avsnitt ble enstemmig vedtatt.
Válgalávdegotti árvalus nubbi oassi mearriduvvui 36 jienain 2 jiena vuostá.	ŽValgkomiteens innstilling, andre avsnitt ble vedtatt med 36 stemmer mot 2 stemmer.
Dán áššis ovddiduvvui čuvvovaš beavdegirjelasáhus:	Det ble fremmet følgende protokolltilførsel i denne saken:
Beavdegirjelasáhus Isak Mathis O. Hætta, Daloniid Listu ja Jánoš Trosten, Čielga Sámi Jietna	Protokolltilførsel fra Klar Samisk Røst v. Janoš Trosten og Fastboende liste v. Isak Mathis O. Hætta
Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddi - ođđa lahtu nammadeapmi	Finnmarkseiendommens kontrollkomite – oppnevning av nytt medlem
Nannen dihte nissoniid vejolašvuođaid politihkalaš organain, nugo Sámedikkis, leimme sávvat ahte nissonolmmoš válljejuvvo bearráigeahččanlávdegoddái.	For å styrke kvinnenes muligheter i de politiske organer, som i Sametinget, hadde vi håpet at man hadde valgt inn en kvinne i kontrollkomiteen.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Sámediggi čoavdá Ole Henrik Magga Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegotti miellahttuvuođas.	Sametinget fritar Ole Henrik Magga fra vervet som medlem av Finnmarkseiendommens kontrollkomite.
Sámediggi nammada Jan Erik Henriksen, Áltá, ođđa lahttun Finnmárkkuopmodaga bearráigeahččanlávdegoddai.	Sametinget oppnevner Jan Erik Henriksen, Alta, som nytt medlem til Finnmarkseiendommens kontrollkomiteen.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 24.05.07 dii. 16.55	Behandlingen av saken ble avsluttet 24.05.07 kl. 16.55
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 26/07 Duodjeealáhusa váldošiehtadusa rievdadus	Sak 26/07 Endring av hovedavtalen for duodjinæringen
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Sámediggeráđđi 14.04.07 R 049/07 lávdegoddi 7.-11.05.07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 26/07	Sametingsrådet14.04.07R 049/07 komiteen7.-11.05.07 Sametingets plenum21.-25.05.0726/07
Ášši meannudeapmi álggahuvvui bearjadaga miessemánu 25. b. 2007 dii. 09.00.	Saken påbegynt onsdag 25. mai 2007 kl. 09.00
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
14.04.07 Sámediggeráđđi Ášši R 049/07 19.03.07 Sámiid duodji, Duojáriid ealáhussearvi ja Sámediggi Duodjeealáhusa váldošiehtadusa, 19.03.07 beaiváduvvon rivdadusaiguin 30.06.06 Sámiid duodji Váldošiehtadusa rievdadeapmi § 7 fágalaš lávdegoddi 29.03.05 Duodjeealáhusa váldošiehtadus 01.06.05 Sámedikki dievasčoahkkin Ášši 29/05 Duodjeealáhusa váldošiehtadus	14.04.07SametingsrådetSak R 049/07 19.03.07Sámiid duodji, Duojáriid ealáhussearvi og Sametinget Hovedavtale for duodjinæringen, med endringer av 19.03.07 30.06.06Sámiid duodjiEndring av hovedavtalen § 7 faglig utvalg 29.03.05Hovedavtale for duodjinæringen 01.06.05Sametingets plenumSak 29/05 Hovedavtalen for duodjinæringen
II Evttohusat ja mearkašumit	II Forslag og merknader
Sámediggeráđi mearrádusárvalus:	Sametingsrådets forslag til innstilling:
Váldošiehtadusa § 11 vuođul dohkkeha Sámediggi Duodjeealáhusa váldošiehtadusa rievdadusaid, beaiváduvvon njukčamánu 19. b. 2007.	I henhold til Hovedavtalens § 11 godkjenner Sametinget endringer i Hovedavtalen for duodjinæringen av 19. mars 2007.
Rievdadusat doaibmagohtet 01.01.08	Endringene trer i kraft fra 01.01.08.
Bajášaddan- ja oahppolávdegotti árvalus:	Oppvekst- og utdanningskomiteens innstilling:
Álggahus:	Innledning
Duodjeealáhusa váldošiehtadus lea doaibman 29.03.05 rájes.	Hovedavtalen for duodjinæringen har vært i funksjon siden 29.03.05.
Váldošiehtadusas hábmejuvvo vuoigatvuohta šiehtadallat Sámedikkiin, gii lea oasálaš, maid galgá šiehtadallat, makkár gáibádusat ja ovddasvástádus oasálaččain lea, ja dasto rámma ja struktuvra duodješiehtadallamiin.	Hovedavtalen skisserer retten til forhandlinger med Sametinget, hvem som er parter, hva som skal forhandles om, hvilke krav og ansvar partene har, samt ramme og struktur i duodjeforhandlingene.
Váldošiehtadus lea vuođđun duodješiehtadallamiidda ja galgá mearriduvvot Sámedikki dievasčoahkkimis.	Hovedavtalen er grunnlaget for duodjiforhandlinger og skal vedtas i Sametingets plenum.
Váldošiehtadusa ja ekonomalaš raportta vuođul čađahit oasálaččat jahkásaš šiehtadallamiid ealáhusšiehtadusa hárrái duojis.	På grunnlag av hovedavtalen og økonomisk rapport gjennomfører partene de årlige forhandlingene om en næringsavtale for duodji.
Váldošiehtadus lea veaháš rievdaduvvon.	Det er foretatt mindre endringer i hovedavtalen.
Mearkašupmi:	Merknader
Olles lávdegoddi; NSR:a sámedikkejoavku; Synnøve Solbakken-Härkönen, Kjersti Myrnes Balto, Ingolf	, Synnøve Solbakken-Härkönen, Jon Harald Skum, Tor Dalseng, Ingolf Kvandahl, Kjersti Myrnes Balto og Nils Djupen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.)
Kvandahl, John Harald Skum, Tor Dahlseng ja Nils Djupen, Sámit lulli-Norggas; Johan Mikkel Sara, Bargiidbellodaga sámedikkejoavku; Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Ingmar Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll ja Per-Ivar Henriksen, Čielga sámi jietna; Janoš Trosten; atná duoji guovddáš, kulturguoddi sámi ealáhussan.	, Jørn Are Gaski, Terje Balandin, Josef Vedhugnes, Hilde Anita Nyvoll og Per-Ivar Henriksen, Klar samisk røst (Ksr), Jánoš Trosten, Samer bosatt i Sør-Norge (Sbs), Johan Mikkel Sara anser duodji som en sentral, kulturbærende samisk næring.
Deaŧalaš lea oččodit eambogiid bargagoahtit ealáhusas.	Det er viktig å arbeide med rekruttering til næringen.
Lávdegoddi oaivvilda ahte lea deaŧalaš jurddašit guhkesáiggi mihtuin oččodit olbmuid eanet duddjogoahtit boahtteáiggis.	Komiteen mener det er viktig å tenke langsiktig i forhold til rekruttering av fremtidige næringsutøvere.
Okta vuohki movt sáhtášii oažžut eambogiid duddjogoahtit boahtteáiggis livčče ahte sihkkarastit báikkálaš duodjebájiide doaibmavejolašvuođaid duodješiehtadusa bokte.	En måte å styrke fremtidig rekruttering på kan være å sikre muligheter til drift av lokale duodjiverksted over duodjiavtalen.
Báikkálaš duodjebájit leat deaŧalaš arenat gos ollu mánát ja nuorat besset oažžut álgoduodjeoahpu.	Lokale duodjiverksted er viktige arenaer hvor mange barn og unge får sin første innføring i duodji.
Dát lea erenoamáš deaŧalaš dakkár guovlluin gos duodji ealáhussan lea hui fuones dilis.	Dette er spesielt viktig i områder hvor duodji som næring står særdeles svakt.
Lávdegoddi bivdá duodjeorganisašuvnnaid Sámi duoji ja Duojáriid ealáhussearvvi árvvoštallat ahte livččii go sáváhahtti addit báikkálaš duodjebájiide doarjaga duodješiehtadusa bokte.	Komiteen ber duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi vurdere om det er ønskelig å gi støtte til lokale duodjiverksted over duodjiavtalen.
Lávdegoddi vuordá ahte Sámediggi fuolaha dan ahte ráhkaduvvojit doarjjanjuolggadusat ealáhusorganisašuvnnaide ja ahte duodjeealáhusa váldošiehtadusa oasálaččat čuovvolit daid njuolggadusaid.	Komiteen forventer at Sametinget sørger for at det utarbeides retningslinjer for tilskudd til næringsorganisasjoner og at partene i hovedavtalen for duodjinæringen følger disse retningslinjene.
Sámediggi lea čakčamánu 2004 raporttas buktán álbmosiii lassiárvodivada luvvema váikkuhusaid.	Sametinget har i rapport fra sept. 2004 synliggjort konsekvenser av fritak for utgående moms.
Lávdegoddi bivdá Sámedikki bargat viidáset dainna ahte geahččalit unnidit momssa duodjebuktagiin.	Komiteen ber Sametinget om å arbeide videre for å få til en løsning med redusert moms på duodjiprodukter.
Lávdegotti ráva	Komiteens tilrådning
Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovačča:	Komiteen har for øvrig ingen ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende:
Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi árvalusevttohusa.	Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 34 čoahkis.	Av 43 representanter var 34 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Bajasšaddan- ja oahppolávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.	ŽOppvekst- og utdanningskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Váldošiehtadusa § 11 vuođul dohkkeha Sámediggi Duodjeealáhusa váldošiehtadusa rievdadusaid, beaiváduvvon njukčamánu 19. b. 2007.	I henhold til Hovedavtalens § 11 godkjenner Sametinget endringer i Hovedavtalen for duodjinæringen av 19. mars 2007.
Rievdadusat doaibmagohtet 01.01.08.	Endringene trer i kraft fra 01.01.08.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 25.05.07 dii. 09.40.	Behandlingen av saken ble avsluttet 25.04.07 kl.09.40.
Vuođđogiella: Dárogiella	Originalspråk: Norsk
Ášši 27/07 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren	Sak 27/07 Reglement for sametingets politiske nivå - revidering
Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr..	Politisk nivåMøtedatoSaksnr.
Čoahkkinjođihangoddi 25.04.07 04/07 lávdegoddi 7.-11.05.07 PFL 006/07 Sámedikki dievasčoahkkin 21.-25.05.07 27/07	Møtelederskapet25.04.0704/07 Plan- og finanskomiteen7.-11.05.07PFK 006/07 Sametingets plenum21.-25.05.0727/07
Ášši meannudeapmi álggahuvvui gaskavahkku miessemánu 25. b.2007 dii. 09.40.	Saken påbegynt onsdag 25. mai 2007 kl. 09.40
Nr.. Beaivi Geas / Geasa Namahus	Nr. Dok. dato Avsender / MottakerTittel
25.04.07 Čoahkkinjođihangoddi Ášši 04/07 01.03.2006 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái KS – om tapt arbeidsfortjeneste i kommuneloven 23.11.2006 Willy Ørnebakk Sámedikki doarjjastivrra birra – reivve 2. čuo. čoahkkinbuhtadusa birra lávdegodde- ja dievasčoahkkinvahkus	25.04.07MøtelederskapetSak 04/07 01.03.2006Reglement for Sametingets politiske nivå KS – om tapt arbeidsfortjeneste i kommuneloven 23.11.2006Willy ØrnebakkVedrørende Sametingets tilskuddstyre – pkt. 2 i brevet om godtgjørelse for møter i komité- og plenumsuka.
II Evttohusat ja mearkašumit	II Forslag og merknader
Čoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:	Møtelederskapets forslag til innstilling:
Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái	Reglement for Sametingets politiske nivå
Čuo. 2.1.2 evttohuvvo rievdaduvvot dánin:	Pkt. 2.1.2 foreslås endret til å lyde som følger:
2.1.2 Čoahkkinjođihangoddái	2.1.2 For møtelederskapet
Dievasčoahkkinjođiheaddji oažžu seamma jahkebuhtadusa go várrepresideanta.	Godtgjørelsen utbetales som lønn.
Čoahkkinjođihangotti eará áirasiin lea seamma jahkebuhtadus go eará fásta áirasiin 2.1.6 mielde ja molsašuddi buhtadusat 2.2.1 mielde earret buhtadusa aktiivvalaš oassálastima ovddas dievasčoahkkimis, man ovddas máksojuvvo guovtte – 2 – geardde máksomeari.	Møtelederskapets øvrige medlemmer har en årsgodtgjørelse som øvrige faste representanter etter 2.1.6 og variable godtgjørelser etter 2.2.1 med unntak av godtgjørelsen for aktiv deltakelse i plenumsmøtet, der det utbetales to – 2 – ganger satsen.
Čuo. 2.1.4 nubbi lađas evttohuvvo rievdaduvvot dánin:	Andre ledd i pkt. 2.1.4 foreslås endret til å lyde som følger: Som gruppeleder i Sametinget forstås den som er utnevnt som leder for en gruppe – en sammenslutning av representanter på en eller flere personer.
Joavkku stáhtusa dáid njuolggadusaid ektui oažžu go buktá čoahkkinjođihangoddái duođaštusa joavkku ásaheami birra ovdal 01.11 dan jagi go ođđa sámediggi vuođđuduvvo.	Status som gruppe i henhold til dette reglement har den gruppen som har levert inn dokumentasjon på etableringen av gruppen til møtelederskapet innen 01.11. det året et nytt sameting konstitueres.
Stáhtus gusto dán beaivvi rájes válgaáigodaga loahpa rádjái, nu guhká go ođđa sámediggeráđđi ii válljejuvvo maŋŋelis áigodagas ja Sámedikki joavkočoahkkádusat eai rivdda dan geažil.	Statusen gjelder fra denne dato og ut valgperioden, med mindre et nytt sametingsråd velges senere i valgperioden og gruppesammensetningene i Sametinget endres som en følge av dette.
Dalle gusto vejolaš ođđa joavkkuid stáhtus dan jagi 01.01. rájes mii boahtá.	Da gjelder statusen som gruppe for eventuelle nye grupper fra 01.01. det påfølgende året.
Ovddabealde namuhuvvon stáhtus joavkun gusto maid joavkočálliruđaid ja opposišuvdnaruđaid juogadeami oktavuođas.	Ovennevnte status som gruppe gjelder også ved tildelingen av gruppesekretærmidler og opposisjonsmidler.
Čuo. 2.2.1 evttohuvvo rievdaduvvot dánin:	Pkt. 2.2.1 foreslås endret til å lyde som følger:
2.2.1 Aktiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus joavko-, lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid oktavuođas	2.2.1 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til gruppe-, komité- og plenumsmøtene
Fásta áirasiidda ja gohččojuvvon várrelahtuide, earret Sámediggeráđi lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddáji máksojuvvo aktiivvalaš oassálastima ovddas ovtta joavkočoahkkimis juohke lávdegoddečoahkkima oktavuođas, lávdegoddečoahkkimiid ovddas, ovtta joavkočoahkkima ovddas juohke dievasčoahkkima oktavuođas ja dievasčoahkkimiid ovddas dáid máksomeriid mielde:	Faste representanter og innkalte vararepresentanter, med unntak av plenumsleder og medlemmene i Sametingsrådet, godtgjøres for aktiv deltakelse i ett gruppemøte i tilknytning til hvert komitémøte, komitémøter, ett gruppemøte i tilknytning til hvert plenumsmøte og plenumsmøter etter følgende satser:
Máksomearri: Telefončoahkkimiid ovddas mat bistet 30 minuvtta rádjái 200 ru Dievasčoahkkin dahje lávdegoddečoahkkin, 4 diimmu rádjai beaivái 800 ru Dievasčoahkkin dahje lávdegoddečoahkkin, badjel 4 diimmu beaivái 1 200 ru Joavkočoahkkin 1 550 ru	telefonmøter på inntil 30 minutterKr 200 møte i plenum eller komité, pr dag inntil 4 timerKr 800 møte i plenum eller komité, pr dag over 4 timerKr 1 200 pr gruppemøteKr 1 550
Áirras gii oažžu ollesbeaivebuhtadusa, juogo joavkočoahkkima, lávdegoddečoahkkima dahje dievasčoahkkima ovddas mii bistá guhkit go 4 diimmu, ii sáhte gáibidit eanet čoahkkinbuhtadusaid vaikke vel oassálasttášii ge eará čoahkkimiidda, go dát leat čadnojuvvon dievasčoahkkima áššemeannudeapmái.	Representanter som mottar godtgjørelse for hele dager, enten for gruppemøte eller komité- og plenumsmøte utover 4 timer, har ikke krav på ytterligere godtgjørelser selv om de deltar på andre møter, når disse er knyttet til saksbehandlingen i plenum.
Ođđa čuo. 2.2.2 mii evttohuvvo čuodjat ná:	Nytt pkt. 2.2.2 som foreslås å lyde som følger:
2.2.2 Bearráigeahččanlávdegoddái	2.2.2 For kontrollkomiteen
Bearráigeahččanlávdegotti jiđiheaddji oažžu seamma jahkebuhtadusa go maid eará fásta áirasat ožžot, 54 000 ru. jahkái, ja dasto vel 18 000 ru. lasáhusa jahkái.	Leder i kontrollkomiteen har en årsgodtgjørelse som øvrige faste representanter på kr. 54 000 med et tillegg på kr. 18 000 pr år.
Oassálastima ovddas Bearráigeahččanlávdegotti čoahkkimiin buhtaduvvo jođiheaddji ja eará lahtut Sámedikki daid máksomeriid ja eavttuid mielde mat leat áiggis áigái gustovaš Buhtadusregulatiivvas jna. lávdegottiid jođiheaddjiid, lahtuid ja čálliid várás, gč. stáhta bargiidgiehtagirjji.	For deltakelse i møter i Kontrollkomiteen godtgjøres leder og øvrige medlemmer etter de til enhver tid gjeldende satser og vilkår i Regulativ for godtgjørelse mv til leder, medlemmer og sekretærer i utvalg, jf. statens personalhåndbok.
Čuo. 2.2.2 evttohuvvo rievdaduvvot dánin: čuo. 2.2.3	Pkt. 2.2.2 foreslås endret til pkt. 2.2.3
Čuo. 2.2.3 evttohuvvo rievdaduvvot dánin: čuo. 2.2.4	Pkt. 2.2.3 foreslås endret til pkt 2.2.4
Čuo. 2.4 evttohuvvo rievdaduvvot dánin:	Pkt. 2.4 foreslås endret til å lyde som følger:
2.4 Massojuvvon bargodietnasa birra	2.4 Om tapt arbeidsfortjeneste
Doaibma Sámedikki áirrasin lea almmolaš doaibma maid lea sihke geatnegasvuohta ja vuoigatvuohta doaimmahit.	Vervet som sametingsrepresentant er et offentlig verv der det både er møteplikt og møterett.
Danne leage sámediggeáirasiin vuoigavuohta oažžut virgelobi dábálaš barggus nu ollu go lea dárbu geatnegasvuođaideaset dihte Sámedikkis dahje Sámedikki vuollásaš orgánain.	Dermed følger også at sametingsrepresentanter har rett til permisjon fra sitt ordinære arbeid i det omfang det er nødvendig på grunn av pliktene i Sametinget eller organer underlagt Sametinget.
Almmolaš suorggi bargiin lea dasa lassin vuoigatvuohta oažžut virgelobi bálkkáin, dábálaččat gitta 12 beaivvi rádjái kaleandarjagis.	Ansatte i offentlig sektor har dessuten krav på permisjon med lønn, vanligvis i inntil 12 dager pr kalenderår.
Beaivásaš máksu oktiibuot massojuvvon bargidienasin ii sáhte leat eambbo go 2 000 ru., mii sisttisdoallá sihke duođaštuvvon ja duođaškeahtes massojuvvon bargodietnasa.	Samlet utbetaling pr dag i tapt arbeidsfortjeneste kan ikke utgjøre mer enn kr. 2 000,- inkludert legitimert og ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste.
Dát njuolggadus guoská sihke bálkábargiide ja iehčanas ealáhusdolliide, ja bajimuš máksorádji guoská buot lágán gáibádusaide; refušuvdnagáibádusaide, iežas gáibádusaide dahje sadjásačča rehkegii.	Denne regelen gjelder både lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende og beløpsgrensen gjelder uansett type krav; refusjonskrav, egne krav eller regning fra stedfortreder.
Doahpagiin bálkábargin oaivvilduvvo dáin njuolggadusain dat gii oažžu bálkádietnasa.	ŽMed begrepet lønnsmottaker forstås i dette reglement den som mottar lønnsinntekt.
Doahpagiin iehčanas ealáhusdoallin oaivvilduvvo dat geas lea ealáhusdoaibma mii buktá dietnasa.	Med begrepet selvstendig næringsdrivende forstås den som har inntekt av næringsvirksomhet.
Ealáhusboahtun definerejuvvo dat submi maid deavdá vearrodieđáhusa čuoggái 2.7 Ealáhusboahtu.	Ž ŽNæringsinntekt defineres som det beløp som oppføres i selvangivelsen under punkt 2.7. Netto inntekt fra næring.
2.4.1 Duođaštuvvon massojuvvon bargodienas	2.4.1 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste
Duođaštuvvon massojuvvon bargodietnasa sáhttá máksit gitta 2000 ru rádjái beaivái sutnje gii sáhttá duođaštit bargodietnasa duohta massima.	Legitimert tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil kr 2 000 pr dag og ytes til den som kan dokumentere et faktisk tap av arbeidsinntekten.
Gessojuvvon bálkká vuođul	På bakgrunn av foretatt lønnstrekk
Bargi almmolaš dahje priváhta suorggis galgá go gáibida massojuvvon bargodietnasa gessojuvvon bálkká vuođul, buktit čuovvovaš duođaštusaid: bargoaddi duođaštusa fitnodaga namain ja čujuhusain, bargoáiggiin, gessojuvvon áigodagain, diibmo- dahje beaivebálkkáin oktan sosiálalaš goluiguin. bálkálihppu maid oažžu bargoaddis (iin), mii čájeha ahte bálká lea gessojuvvon. Almmolaš suorggi bargit galget gáibádussii bidjat mielddusin čállosa mii čájeha ahte dat beaivvit main bargis lea vuoigatvuohta oažžut virgelobi bálkkáin, leat geavahuvvon.	Krav om tapt arbeidsfortjeneste fra ansatte i offentlig eller privat sektor på bakgrunn av foretatt lønnstrekk skal dokumenteres som følger: Žbekreftelse fra arbeidsgiver med firmaets navn og adresse, arbeidstid, tidsrommet det er trukket for, satsen pr time eller dag inkludert sosiale utgifter Žlønnsslipp fra arbeidsgiver (e) som viser at trekk i lønn er foretatt Ž Ansatte i offentlig sektor skal i tillegg legge ved en oppstilling som viser at dagene vedkommende har rett til permisjon med lønn, faktisk er brukt opp.
Dáid beivviid galgá lohkat kaleandarjagi álggo rájes.	Avregningen av disse dagene gjøres fra kalenderårets start.
Bargoaddi refušuvdnagáibádusa vuođul	På bakgrunn av et refusjonskrav fra arbeidsgiver
Sámediggi sáhttá refušuvdnagáibádusa vuođul máksit massojuvvon bargodietnasa njuolga bargoaddái.	Sametinget kan utbetale tapt arbeidsfortjenesten direkte til arbeidsgiver på bakgrunn av et refusjonskrav.
Gáibádusas galget leat čuovvovaš duođaštusat: bargoaddi namma ja čujuhus áigodat man ovddas gáibiduvvo refušuvdna, mas boahtá ovdan guđe Sámedikki čoahkkimiin / doaimmain lea sáhka diibmo- dahje beaivemáksomearit oktan sosiálalaš goluiguin Sámediggi sáhttá gáibidit jahkebálkká duođaštuvvot vearrodieđáhusa máŋgosiin.	Kravet må inneholde følgende dokumentasjon: Žarbeidsgivers navn og adresse Žtidsrom det kreves refusjon for med angivelse av hvilke møter / oppdrag i Sametinget det gjelder Žsats pr time eller dag inkludert sosiale utgifter Ž ŽSametinget kan kreve dokumentasjon av årslønn ved kopi av selvangivelse.
Refušuvdnagáibádusa galgá sáddet Sámediggái nu fargga go vejolaš, ja maŋimuš guokte mánu maŋŋá go bargu lea doaimmahuvvon.	Refusjonskrav skal sendes Sametinget så snart som mulig, og senest to måneder etter at oppdraget er fullført.
Almmolaš suorggi bargit galget gáibádussii bidjat mielddusin čállosa mii čájeha ahte dat beaivvit main bargis lea vuoigatvuohta oažžut virgelobi bálkkáin, leat juo geavahuvvon.	Arbeidsgiver i offentlig sektor skal i tillegg legge ved en oppstilling som viser at dagene den ansatte har rett til permisjon med lønn for, faktisk er brukt opp.
Dáid beivviid galgá lohkat kaleandarjagi álggo rájes.	Avregningen av disse dagene gjøres fra kalenderårets start.
Iehčanas ealáhusdolliide	For selvstendig næringsdrivende
Iehčanas ealáhusdoalli sáhttá oažžut máksojuvvot massojuvvon bargodietnasa gitta 2 000 ru. rádjái beaivái.	Selvstendig næringsdrivende kan tilstås dekning for tap av inntekt med inntil kr. 2 000 pr dag.
Jus galgá joksat bajimuš máksomeari mii lea 2 000 ru., ferte duođaštit ahte lea 200 000 ru..	For å oppnå høyeste sats på kr. 2 000 må det dokumenteres med en skattbar netto næringsinntekt på kr. 200 000.
ealáhusboahtu. Dat addá beaivásaš máksomeari massojuvvon bargodietnasa ovddas iehčanas ealáhusdoallin mii lea 1 % ealáhusboađus jorbejuvvon lagamus 5 duháhii.	Dette gir en sats pr dag for tap av inntekt for selvstendig næringsdrivende på 1 % av netto skattbar næringsinntekt som er avrundet til nærmeste 5 tusen.
Iehčanas ealájusdoalli gáibádus massojuvvon bargodietnasa ovddas galgá molssaeavttolaččat duođaštuvvot ná: Ovddit jagi livnnetduođaštusain ja ealáhusdieđáhusain mainna mearrida ealáhusboađu, gč. mo ealáhusboahtu lea definerejuvvon ovddabealde.	Krav om tapt arbeidsfortjeneste fra selvstendig næringsdrivende skal dokumenteres alternativt som følger: ŽUtskrift av foregående års ligning og næringsoppgave for å fastsette næringsinntekt, jf. definisjon av næringsinntekt ovenfor.
Máŋgosiin sadjásačča bálkálihpus dahje rehkegiin dahkkojuvvon barggu ovddas, maid Sámediggi máksá gitta 2 000 ru. rádjái beaivái.	ŽKopi av lønnsslipp til stedfortreder eller regning for utført arbeid, som Sametinget dekker med inntil kr. 2 000 pr dag.
2.4.2 Massojuvvon bargodienas duođaštusa haga	2.4.2 Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste
Ruovttubargit, studeanttat, penšunisttat ja earát geat eai sáhte duođaštit bargodietnasa massima, sáhttet oažžut 800 ru beaivái.	Hjemmeværende, studenter, pensjonister og andre som ikke kan dokumentere tapt arbeidsfortjeneste, kan godtgjøres med kr 800 pr dag.
Buhtadus unniduvvo vejolaš bálkáhuvvon barggu sturrodaga mielde, jorbejuvvon lagamus 5 %.	Godtgjørelsen reduseres med størrelsen på eventuelt lønnet arbeid, avrundet til nærmeste 5 %.
Bálkábargi gii bargá oasseáigevirggis sáhttá oažžut duođaškeahtes massojuvvon bargodietnasa 800 ru. máksomeari mielde virgeproseantta ektui, jorbejuvvon lagamus 5 %.	Lønnsmottakere som arbeider i en deltidsstilling kan godtgjøres med ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste etter satsen på kr. 800 i prosentvis forhold til stillingen, avrundet til nærmeste 5 %.
Iehčanas ealáhusdoalli sáhttá oažžut 800 ru. beaivái duođaškeahtes massojuvon bargodietnasa.	Selvstendig næringsdrivende kan godtgjøres med kr 800 pr dag i ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste.
Buhtadus unniduvvo vejolaš eará bálkáhuvvon barggu sturrodaga mielde, jorbejuvvon lagamus 5 %.	Godtgjørelsen reduseres med størrelsen på eventuelt annet lønnet arbeid, avrundet til nærmeste 5 %.
Submi maid sáhttá oažžut duođaškeahtes massojuvvon bargodienasin bajábeali mearrádusaid mielde rehkenastojuvvojit čuovvovaš njuolggadusa mielde: 800 ru. mas gessojuvvo (800 ru. gerdojuvvon bálkáhuvvon barggu proseanttain)	Beløp som kan tilstås i udokumentert tapt arbeidsfortjeneste etter ovennevnte bestemmelser beregnes etter følgende regel: kr 800 minus (kr. 800 ganger prosent av stilling i lønnet arbeid)
Das geas lea eanet go 80 % virgi bálkáhuvvon bargo ii leat vuoigatvuohta oažžut duođaškeahtes massojuvvon bargodietnasa.	Ved lønnet arbeid i mer enn 80 % stilling avskjæres retten til ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste.
Josef Vedhugnes ja Vibeke Larsen árvalusevttohus:	Forslag til innstilling fra Josef Vedhugnes og Vibeke Larsen
Cuo. 2.1.4 vuosttas lađas evttohuvvo rievdaduvvot dánin:	Første ledd i pkt. 2.1.4 foreslås endret til å lyde som følger:
2.1.4 Politihkalaš joavkkuide	2.1.4 For de politiske gruppene
Joavkojođiheaddjit ožžot čuovvovaš buhtadusa: Jahkebuhtadusa nugo eará fásta áirasat 2.1.6 mielde oktan 12 000 ru. lasáhusain jahkái.	Gruppeledernes godtgjørelse utgjør som følger: ŽÅrsgodtgjørelse som øvrige faste representanter etter 2.1.6 med et tillegg på kr. 12 000 pr år.
Dán buhtadusas lea maid mielde buhtadus vejolaš telefongolut ovddas.	I denne godtgjørelsen inngår også godtgjørelse for eventuelle utgifter til telefon.
Buhtadus joavkku eará áirasiidda lea 3000 ru jahkái.	ŽGodtgjørelse på kr. 3000 pr år pr representant for øvrig i gruppen.
Molsašuddi buhtadusat nugo eará fásta áirasiidda 2.2.1 mielde, muhto earenoamáš juogadeami mielde joavkojođiheddjiide, mii dahká ovtta čuokkis čieža – 1,7 – geardde máksomeari.	ŽVariable godtgjørelser som til øvrige faste representanter etter 2.2.1, men med en fordelingsnøkkel spesielt for gruppelederne, som utgjør en komma sju – 1,7 – ganger satsen.
Plána ja finánsalávdegotti árvalus:	Plan- og finanskomiteens innstilling:
Mearkkašumit	Merknader
Lávdegoddi, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) lahtut Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo ja Miriam Paulsen, Bargiidbellodaga (BB) sámediggejoavkku lahtut Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen ja Magnhild Mathisen, Norgga sámiid riikkasearvvi / Sámeálbmotbellodaga (NSR.	Komiteen, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR.), Roger Pedersen, Ann-Mari Thomassen, Kirsti Guvsám, Aili Keskitalo og Miriam Paulsen, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap.), Vibeke Larsen, Egil Olli, Sten Erling Jønsson, Åge B. Pedersen og Magnhild Mathisen, Norske samers riksforbund / Samefolkets parti (NSR.
/ SáB) lahttu Gunn-Britt Retter, Finnmárkku listta lahttu Toril Bakken, Sámeálbmotbellodaga (SáB) lahttu Terje Tretnes, lea čuovvovaš mearkkašupmi: Lávdegoddi oaidná ahte lea dárbu ollisláččát revideret sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid, dainna váldoáigumušain ahte álkiduhttit njuolggadusaid áirasiidda ja hálddahussii.	/ SáB), Gunn-Britt Retter, Finnmarkslista (FIN.), Toril Bakken og Samefolkets parti (SáB), Terje Tretnes, har følgende merknad:
Čoahkkinjođihangoddi berre dan geažil árvvoštallat iešguđet vugiid movt buhtadit aktiivvalaš čoahkkinsearvama ja buhtadit massojuvvon bargodietnasa erenoamážit go guoská iešheanalis ealáhusdoibmii.	Møtelederskapet bør av den grunn vurdere ulike måter å godtgjøre aktiv møtedeltakelse og erstatning av tapt arbeidsfortjeneste spesielt innenfor selvstendig næringsvirksomhet.
Dasto árvvoštallat studeanttaid ja bargonávccahemiid ekonomalaš dili go servet Sámedikki politihkalaš bargui.	Dessuten vurdere studenters og uføreberettiges økonomiske situasjon ved deltakelse i Sametingets politiske arbeid.
Seamma revideremis berre maid árvvoštallat makkár vejolašvuođat ja váikkuhusat leat dahkat buhtadusaid penšonaddin.	I samme revidering bør det også vurderes virkninger og muligheter for å gjøre godtgjørelser pensjonsgivende.
Evttohus	Forslag
Evttohus olles lávdegottis:	Forslag fra hele komiteen:
Evttohus 1	Forslag 1
Vuosttaš lađđasis čuokkis 2.1.4 evttohuvvo rievdaduvvot čuovvovažžan:	Første ledd i pkt 2.1.4 foreslås endret til å lyde som følger:
2.1.4 Politihkalaš joavkkuide	2.1.4 For de politiske gruppene.
Joavkojođiheaddjis lea buhtadus nugo eará áirasiin 54.000 ruvnno ja lassin vel 46.000 ruvnno jahkái, ja dasto 3000 ruvnno buhtadus jahkái áirasa nammii muđui joavkkus.	Gruppeleder har en godtgjørelse som øvrige representanter på kr. 54.000 med et tillegg på kr. 46.000 pr år, samt godtgjørelse pr. representant for øvrig i gruppen kr. 3000 pr. år.
Dan buhtadusas lea mielde maiddái vejolaš telefonbuhtadus.	I denne godtgjørelsen inngår også godtgjørelse for eventuell utgifter til telefon.
Jos jávká almmá dohkálaš sivaid haga, de galgá gessojuvvot bissovaš buhtadusas.	Ved fravær uten gyldig grunn skal det trekkes i den faste godtgjørelsen.
Čuokkis 2.1.6 evttohuvvo rievdaduvvot čuovvovažžan:	Pkt 2.1.6 foreslås endret til å lyde som følger:
2.1.6 Eará fásta áirasiidda.	2.1.6 For øvrige faste representanter.
Sámedikki fásta lahtuide, earret Sámediggeráđi lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddjái, lea jahkebuhtadus 54.000 ruvnno.	Sametingets faste representanter, med unntak av medlemmene i Sametingsrådet og plenumsleder, har en årsgodtgjørelse på kr. 54.000.
Dát buhtadus siskkilda maiddái buhtadusa vejolaš telefongoluide.	I denne godtgjørelsen inngår også godtgjørelse for eventuelle utgifter til telefon.
Jus jávká almmá dohkálaš sivaid haga, de galgá gessojuvvot fásta buhtadusas.	Ved fravær uten gyldig grunn skal det trekkes i den faste godtgjørelsen.
Čk 2.2.1 Evttohuvvo rievdaduvvot čuovvovažžan:	Pkt 2.2.1 Foreslås endret til å lyde som følger:
2.2.1 Aktiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus joavko-, lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid oktavuođas	2.2.1 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til gruppe-, komité- og plenumsmøtene.
Fásta áirasiidda ja gohččojuvvon várrelahtuide, earret dievasčoahkkinjođiheaddjái ja Sámediggeráđi lahtuide buhtaduvvo aktiivvalaš oassálastima ovddas ovtta joavkočoahkkimis juohke lávdegotti čoahkkima oktavuođas, lávdegoddečoahkkimiid ovddas, ovtta joavkočoahkkima ovddas juohke dievasčoahkkima oktavuođas, dievasčoahkkimiid ovddas čuovvovaš máksomeriid mielde:	Faste representanter og innkalte vararepresentanter, med unntak av plenumsleder og medlemmene i Sametingsrådet, godtgjøres for aktiv deltakelse i ett gruppemøte i tilknytning til hvert komitémøte, komitemøter, ett gruppemøte i tilknytning til hvert plenumsmøte, plenumsmøter etter følgende satser:
Telefončoahkkimiid ovddas gitta 30 minuhta rádjai 200 ruvnno Dievasčoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ovddas gitta 4 diimmu rádjai 800 ruvnno beaivái Dievasčoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ovddas badjel 4 diimmu 1 200 ruvnno beaivái Joavkočoahkkimis 1 550 ruvnno	telefonmøter på inntil 30 minutter Kr 200 møte i plenum eller komité, pr dag inntil 4 timer Kr 800 møte i plenum eller komité, pr dag over 4 timer Kr 1 200 pr gruppemøte Kr 1 550
Áirasat geat ožžot ollesbeaivebuhtadusa, juogo joavkočoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ja dievasčoahkkima ovddas mii bistá guhkit go 4 diimmu, eai sáhte gáibidit eanet čoahkkinbuhtadusaid vaikko vel oassálastašedje eará čoahkkimiidda main lea oktavuohta áššemeannudeapmái dievasčoahkkimis.	Representanter som mottar godtgjørelse for hele dager, enten for gruppemøte eller komité- og plenumsmøte utover 4 timer, har ikke krav på ytterligere godtgjørelser selv om de deltar på andremøter, når disse er knyttet til saksbehandlingen i plenum.
Čk. 2.2.3.	Nytt pkt 2.2.3
Doarjjastivrra jođiheaddjis lea buhtadus nugo eará áirasiin 54.000 ruvnno ja lassin lea 18.000 ruvnno jahkái.	Leder i tilskuddstyret har en godtgjørelse som øvrige representanter på kr. 54.000 med et tillegg på kr. 18.000 pr år.
Oassálastima ovddas Doarjjastivračoahkkimiidda buhtaduvvo jođiheaddjái ja eará lahtuide áiggis áigái gustovaš máksomeriid ja eavttuid mielde mat leat Stáhta bargiidgiehtagirjjis ” Regulativ for godtgjørelse til leder, medlemmer og sekretær i utvalg ” čuoggás.	For deltakelse i møter i Tilskuddstyret godtgjøres leder og øvrige medlemmer etter de til enhver tid gjeldende satser og vilkår i Regulativ for godtgjørelse til leder, medlemmer og sekretær i utvalg, jf. Statens personalhåndbok.
Čk. 2.2.2 evttohuvvo rievdaduvvon čuoggán 2.2.4	Pkt 2.2.2 foreslås endret til pkt 2.2.4
Čk. 2.2.3 evttohuvvo rievdaduvvon čuoggán 2.2.5	Pkt 2.2.3 foreslås endret til pkt 2.2.5
Čk. 2.4 Massojuvvon bargodietnasa birra	Pkt 2.4 Om tapt arbeidsfortjeneste
Sámediggi ii guorras čoahkkinjođihangotti árvalussii go guoská čuoggá 2.4 revideremii dál.	Sametinget slutter seg ikke til møtelederskapets innstilling om revidering av pkt 2.4 på nåværende tidspunkt.
Lávdegotti ráva	Komiteens tilrådning
Lávdegottis eai lea eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat:	Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og rår Sametinget til å vedta følgende:
Sámediggi doarju muđui Sámediggeráđi mearrádusárvalusa	Sametinget støtter for øvrig møtelederskapets forslag til innstilling.
Evttohus 2, áirras Isak Mathis O. Hætta, Daloniid Listu	Forslag 2, representant Isak Mathis O. Hætta, Fastboende liste
Massojuvvon bargodietnasa birra	Om tapt arbeidsfortjeneste
Čuokkis 2.4.1 – Iehčanas ealáhusdolliide, geahča Čohkkinjođihangotti mearrádusárvalusa:	Punkt 2.4.1 - For selvstendig næringsdrivende, jamfør Møtelederskapets innstilling:
Olles kapihtal 2.4 sihkkojuvvo, nu mo boahtá ovdan ovttajienalaš Plána- ja finánsalávdegottis.	Hele kapittel 2.4 strykes, slik som det fremgår av innstillingen fra en samlet Plan- og finanskomite.
Ođđa evttohus, mii mearkkaša lassáneami 2.000 ruvnnus 4.000 ruvdnui beaivái massojuvvon bargodietnasis iehčanas ealáhusdolliide.:	Nytt forslag, som innebærer en økning fra kr. 2.000 til kr. 4.000 per dag for tapt arbeidsfortjeneste for selvstendig næringsdrivende:
Evttohus:	Forslag:
” Iehčanas ealáhusdoalli sáhttá oažžut máksojuvvot massojuvvon bargodietnasa gitta 4.000 ru.. Rádjai beaivái. ”	" Selvstendig næringsdrivende kan tilstås dekning for tap av inntekt med inntil kr. 4.000 pr. dag. "
III Jienasteapmi	III Votering
43 áirasis ledje 35 čoahkis.	Av 43 representanter var 35 til stede.
Jienasteapmi dahkkojuvvui čuovvovaš vuogi mielde:	Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:
Isak Mathis O. Hætta árvalus hilgojuvvui 33 jienain.	ŽIsak Mathis O. Hættas forslag ble forkastet med 33 stemmer.
2 jienasteddje beali.	2 stemte for.
Plána ja finánsalávdegotti árvalus mearriduvvui 34 jienain 1 jiena vuostá.	ŽPlan- og finanskomiteens forslag 1 ble vedtatt med 34 stemmer mot 1 stemmer.
Lávdegotti ráva mearriduvvui 34 jienain 1 jiena vuostá.	ŽKomiteens tilrådning ble vedtatt med 34 stemmer mot 1 stemme.
Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.	Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i denne saken.
V Sáhkavuorrolistu ja replihkat	V Taleliste og replikkordskifte
VI Sámedikki mearrádus	VI Sametingets vedtak
Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái	Reglement for Sametingets politiske nivå
2.1.2 Čoahkkinjođihangoddái	2.1.2 For møtelederskapet
Dievasčoahkkinjođiheaddji oažžu seamma jahkebuhtadusa go várrepresideanta.	Godtgjørelsen utbetales som lønn.
Čoahkkinjođihangotti eará áirasiin lea seamma jahkebuhtadus go eará fásta áirasiin 2.1.6 mielde ja molsašuddi buhtadusat 2.2.1 mielde earret buhtadusa aktiivvalaš oassálastima ovddas dievasčoahkkimis, man ovddas máksojuvvo guovtte – 2 – geardde máksomeari.	Møtelederskapets øvrige medlemmer har en årsgodtgjørelse som øvrige faste representanter etter 2.1.6 og variable godtgjørelser etter 2.2.1 med unntak av godtgjørelsen for aktiv deltakelse i plenumsmøtet, der det utbetales to – 2 – ganger satsen.
2.1.4 Politihkalaš joavkkuide	2.1.4 For de politiske gruppene.
Joavkojođiheaddjis lea buhtadus nugo eará áirasiin 54.000 ruvnno ja lassin vel 46.000 ruvnno jahkái, ja dasto 3000 ruvnno buhtadus jahkái áirasa nammii muđui joavkkus.	Gruppeleder har en godtgjørelse som øvrige representanter på kr. 54.000 med et tillegg på kr. 46.000 pr år, samt godtgjørelse pr. representant for øvrig i gruppen kr. 3000 pr. år.
Dan buhtadusas lea mielde maiddái vejolaš telefonbuhtadus.	I denne godtgjørelsen inngår også godtgjørelse for eventuell utgifter til telefon.
Jos jávká almmá dohkálaš sivaid haga, de galgá gessojuvvot bissovaš buhtadusas.	Ved fravær uten gyldig grunn skal det trekkes i den faste godtgjørelsen.
Sámedikki joavkojođiheaddjin lohkkojuvvo olmmoš gii lea nammaduvvon joavkku jođiheaddjin – áirrasčoahkádus mas leat okta dahje eanet olbmot.	Som gruppeleder i Sametinget forstås den som er utnevnt som leder for en gruppe – en sammenslutning av representanter på en eller flere personer.
Stáhtus joavkun dáid njuolggadusaid mielde lea joavku mii lea buktán duođaštusa joavkku ásaheamis čoahkkinjođihangoddái ovdal 01.11. dan jagi go ođđa sámediggi vuođđuduvvo.	Status som gruppe i henhold til dette reglement har den gruppen som har levert inn dokumentasjon på etableringen av gruppen til møtelederskapet innen 01.11. det året et nytt sameting konstitueres.
Stáhtus gusto dán dahtonis válgaáigodaga lohppii, jos ii válljejuvvo ođđa sámediggeráđđi maŋŋá válgaáigodagas ja joavkočoahkádusat Sámedikkis rievdašuvvet dan geažil.	Statusen gjelder fra denne dato og ut valgperioden, med mindre et nytt sametingsråd velges senere i valgperioden og gruppesammensetningene i Sametinget endres som en følge av dette.
Dalle gusto joavkostáhtus vejolaš ođđa joavkkuide 01.01. čuovvovaš jagi.	Da gjelder statusen som gruppe for eventuelle nye grupper fra 01.01. det påfølgende året.
Guoskevaš stáhtus gusto maid joavkočálliruđaid ja opposišuvdnaruđaid juohkimii.	Ovennevnte status som gruppe gjelder også ved tildelingen av gruppesekretærmidler og opposisjonsmidler.
2.1.6 Eará fásta áirasiidda.	2.1.6 For øvrige faste representanter.
Sámedikki fásta lahtuide, earret Sámediggeráđi lahtuide ja dievasčoahkkinjođiheaddjái, lea jahkebuhtadus 54.000 ruvnno.	Sametingets faste representanter, med unntak av medlemmene i Sametingsrådet og plenumsleder, har en årsgodtgjørelse på kr. 54.000.
Dát buhtadus siskkilda maiddái buhtadusa vejolaš telefongoluide.	I denne godtgjørelsen inngår også godtgjørelse for eventuelle utgifter til telefon.
Jus jávká almmá dohkálaš sivaid haga, de galgá gessojuvvot fásta buhtadusas.	Ved fravær uten gyldig grunn skal det trekkes i den faste godtgjørelsen.
2.2.1 Aktiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus joavko-, lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid oktavuođas	2.2.1 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til gruppe-, komité- og plenumsmøtene.
Fásta áirasiidda ja gohččojuvvon várrelahtuide, earret dievasčoahkkinjođiheaddjái ja Sámediggeráđi lahtuide buhtaduvvo aktiivvalaš oassálastima ovddas ovtta joavkočoahkkimis juohke lávdegotti čoahkkima oktavuođas, lávdegoddečoahkkimiid ovddas, ovtta joavkočoahkkima ovddas juohke dievasčoahkkima oktavuođas, dievasčoahkkimiid ovddas čuovvovaš máksomeriid mielde:	Faste representanter og innkalte vararepresentanter, med unntak av plenumsleder og medlemmene i Sametingsrådet, godtgjøres for aktiv deltakelse i ett gruppemøte i tilknytning til hvert komitémøte, komitémøter, ett gruppemøte i tilknytning til hvert plenumsmøte og plenumsmøter etter følgende satser:
Telefončoahkkimiid ovddas gitta 30 minuhta rádjai 200 ruvnno Dievasčoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ovddas gitta 4 diimmu rádjai 800 ruvnno beaivái Dievasčoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ovddas badjel 4 diimmu 1 200 ruvnno beaivái Joavkočoahkkimis 1 550 ruvnno	telefonmøter på inntil 30 minutterKr 200 møte i plenum eller komité, pr dag inntil 4 timerKr 800 møte i plenum eller komité, pr dag over 4 timerKr 1 200 pr gruppemøteKr 1 550
Áirasat geat ožžot ollesbeaivebuhtadusa, juogo joavkočoahkkima dahje lávdegoddečoahkkima ja dievasčoahkkima ovddas mii bistá guhkit go 4 diimmu, eai sáhte gáibidit eanet čoahkkinbuhtadusaid vaikko vel oassálastašedje eará čoahkkimiidda main lea oktavuohta áššemeannudeapmái dievasčoahkkimis.	Representanter som mottar godtgjørelse for hele dager, enten for gruppemøte eller komité- og plenumsmøte utover 4 timer, har ikke krav på ytterligere godtgjørelser selv om de deltar på andre møter, når disse er knyttet til saksbehandlingen i plenum.
2.2.2 Bearráigeahččanlávdegoddái	2.2.2 For kontrollkomiteen
Bearráigeahččanlávdegotti jođiheaddji oažžu seamma jahkebuhtadusa go maid eará fásta áirasat ožžot, 54 000 ru. jahkái, ja dasto vel 18 000 ru. lasáhusa jahkái.	Leder i kontrollkomiteen har en årsgodtgjørelse som øvrige faste representanter på kr. 54 000 med et tillegg på kr. 18 000 pr år.
Oassálastima ovddas Bearráigeahččanlávdegotti čoahkkimiin buhtaduvvo jođiheaddji ja eará lahtut Sámedikki daid máksomeriid ja eavttuid mielde mat leat áiggis áigái gustovaš Buhtadusregulatiivvas jna. lávdegottiid jođiheaddjiid, lahtuid ja čálliid várás, gč. stáhta bargiidgiehtagirjji.	For deltakelse i møter i Kontrollkomiteen godtgjøres leder og øvrige medlemmer etter de til enhver tid gjeldende satser og vilkår i Regulativ for godtgjørelse mv til leder, medlemmer og sekretærer i utvalg, jf. statens personalhåndbok.
Doarjjastivrra jođiheaddjis lea buhtadus nugo eará áirasiin 54.000 ruvnno ja lassin lea 18.000 ruvnno jahkái.	Leder i tilskuddstyret har en godtgjørelse som øvrige representanter på kr. 54.000 med et tillegg på kr. 18.000 pr år
Oassálastima ovddas Doarjjastivračoahkkimiidda buhtaduvvo jođiheaddjái ja eará lahtuide áiggis áigái gustovaš máksomeriid ja eavttuid mielde mat leat Stáhta bargiidgiehtagirjjis ” Regulativ for godtgjørelse til leder, medlemmer og sekretær i utvalg ” čuoggás.	For deltakelse i møter i Tilskuddstyret godtgjøres leder og øvrige medlemmer etter de til enhver tid gjeldende satser og vilkår i Regulativ for godtgjørelse til leder, medlemmer og sekretær i utvalg, jf. Statens personalhåndbok.
Čk. 2.2.2 rievdaduvvo čuoggán 2.2.4	Pkt 2.2.2 endres til pkt 2.2.4
Čk. 2.2.3 rievdaduvvo čuoggán 2.2.5	Pkt 2.2.3 endres til pkt 2.2.5
Čk. 2.4 Massojuvvon bargodietnasa birra	Pkt 2.4 Om tapt arbeidsfortjeneste
Sámediggi ii guorras čoahkkinjođihangotti árvalussii go guoská čuoggá 2.4 revideremii dál.	Sametinget slutter seg ikke til møtelederskapets innstilling om revidering av pkt 2.4 på nåværende tidspunkt.
Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 25.05.07 dii. 10.40.	Behandlingen av saken ble avsluttet 25.05.07 kl. 10.40.
Vuolláičállit leat lohkat čoahkkinbeavdegirjji, ja leat gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu movt Sámediggi mearridii.	Undertegnede har lest gjennom protokollen, og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak.
Čoahkkinjođihangoddi	Møtelederskapet
Josef Vedhugnes Tone Finnesen jođiheaddji	Josef VedhugnesTone Finnesen leder