evaluering_kulturutvikling_sam.pdf.xml

Sámedikki kulturdoarjjaortnega árvvoštallan	Evaluering av Sametingets tilskuddsordning Kulturutvikling
Sámi musihkka Govva: Johan-Marcus Kuhmunen	Samisk musikk Foto: Johan-Marcus Kuhmunen
Sámi mánát Govva: Jan Roger Østby	Samiske barn Foto: Jan Roger Østby
Deanu kulturskuvla Govva: Sámediggi	Kulturskolen Tana Foto: Sametinget
Tittel: Sámedikki Kulturdoarjjaortnega árvvoštallan	Tittel: Evaluering av Sametingets tilskuddsordning Kulturutvikling
Barggaheaddji: Sámediggi	Oppdragsgiver: Sametinget
Čoahkkáigeassu: 2006-2008 áigodagas lea Sámediggi juolludan 35 miljovnna doarjjan iešguđetlágan sámi kulturdoaimmaide doarjjaortnegis Kulturovddideapmi.	Oppsummering: I perioden 2006-2008 har Sametinget gjennom tilskuddsordningen Kulturutvikling bevilget 35 millioner til ulike samiske kulturtiltak.
Árvvoštallamis geahččat movt váikkuhangaskaoamit leat adnon, ja movt ohccit geat ohcet doarjjaortnegis doarjaga árvvoštallet Sámedikki bagadallama ja áššemeannudeami.	Evalueringen ser på hvordan virkemidlene er brukt, og hvordan søkere til tilskuddsordningen vurderer Sametingets service i forbindelse med veiledning og saksbehandling.
Árvvoštallan čájeha ahte doarjagat juolluduvvojit ollu iešguđetlágan doaimmaide mat leat ásahan ollu áŋgiruššama sámi kultureallimis.	Evalueringen har vist at midlene har gått til en rekke ulike tiltak som har skapt et bredt engasjement innen det samiske kulturliv.
Eanas prošeavttat eai livčče čađahuvvon Sámedikki váikkuhandoarjagiid haga. Dat čájeha ahte gávdnojit unnán eará ruhtadeaddjit daid prošeavttaide.	De fleste prosjektene ville ikke blitt gjennomført uten Sametingets virkemidler, noe som tilsier at det finnes få alternative finansiører til disse prosjektene.
Sámediggi sáhttá buoridit prošeavttaid čuovvolanbarggu ja bearráigeahččat doarjjamáksimiid buorebut.	Sametinget har et forbedringspotensial i forhold til tettere oppfølging av prosjektene og bedre kontroll i forbindelse med utbetalinger.
Fáddásánit: Sámediggi, kulturfoanda, doarjjaortnet Kulturovddideapmái, váikkuhangaskaoamit, sámi dáidda-ja kultureallin	Emneord: Sametinget, kulturfond, tilskuddsordning Kulturutvikling, virkemidler, samisk kunst- og kulturliv
Dáhton: Golggotmánu 1. beaivi 2010	Dato: 1. oktober 2010
Siidolohku:	Antall sider:
Deaddilan: Norut Alta – Àltá as	Foretaksnummer: 983 551 661 MVA
2006 rájes 2008 rádjái lea Sámediggi juolludan 35 miljovnna ruvnno iešguđetlágan sámi kulturdoaimmaide Sámi kulturfoandda váikkuhanortnegis.	I løpet av årene 2006‐2008 har Sametinget bevilget 35 millioner kroner til ulike samiske kulturtiltak innenfor virkemiddelordningen Samisk kulturfond.
Kulturfoandda namma lea dál Váikkuhangaskaoamit kultuvra. Namma rievdaduvvui 2008:s.	Kulturfondet endret navn til tilskuddsordningen Kulturutvikling i 2008.
Árvvoštallama leat čađahan Norut Alta dutkit.	Evalueringen er gjennomført av forskere ved Norut Alta.
ohcciid jearahallaniskkadeami dieđuidanalysaid ovddasvástideaddji 4. kapihttalis.	Eva Josefsen har vært ansvarlig for dataanalyser i spørreundersøkelsen blant søkerne til fondet / tilskuddsordningen i kapittel 4.
Vigdis Nygaard lea muđui dán raportta ovddasvástideaddji.	Vigdis Nygaard har hatt ansvaret for resten av rapporten.
Nygaard lea leamaš prošeavtta jođiheaddji.	Nygaard har vært prosjektleder.
Lea Sámediggi mii lea árvvoštallama barggaheaddji.	Evalueringen er gjennomført på oppdrag av Sametinget.
Norut hálida giitit informánttaid geain leat ožžon dieđuid váikkuhanortnega birra.	Norut vil takke sine informanter som har bidratt med kunnskap om virkemiddelordningen.
Namalassii informánttaid Sámedikkis ja buohkaid sin geat foanddas / váikkuhanortnegis leat ohcan doarjaga ja geat leat vástidan jearahallanskovi maid Norut Alta sáddii.	Dette gjelder informanter i Sametinget, og alle søkerne til fondet / tilskuddsordningen som har svart på spørreskjema fra Norut Alta.
Áltá, golggotmánu 1. beaivi 2010	Alta, 1. oktober 2010
Ovdasátni... 1	Sammendrag... 1
Sisdoallu... 3	Innledning... 3
Álgu... 3	1.1 Bakgrunn... 3
1.2 Árvvoštallama ulbmil... 4	1.3 Evalueringens innhold og avgrensning... 4
1.4.1 Čálalaš dieđut... 5	1.4 Metode... 5
1.4.2 Deháláš olbmuid jearahallan geain leamaš dahkamuš váikkuhanortnegiin... 6	1.4.2 Intervjuer med sentrale aktører i og omkring tilskuddsordningen... 6
1.4.3 Jearahallamiid čađaheapmi... 7	1.4.3 Gjennomføring av spørreundersøkelse... 6
Váikkuhanortnega birra... 9	Beskrivelse av virkemiddelordningen... 9
2.2 Njuolggadusat, mihttomearit ja ulbmil... 10	2.1 Historikk... 9
2.3 Ulbmilčilgenmállet bušeahtain... 11	2.3 Målstruktur i budsjettene... 11
2.3.2 Ulbmilolaheami eavttut... 13	2.3.1 Målgrupper... 13
2.3.3 Vuoruheamit jagis jahkái... 13	2.3.2 Kriterier for måloppnåelse... 13
2.3.4 Ulbmilčilgenmálle viidásit fievrredeapmi... 15	2.3.4 Videreførelse av målstruktur... 15
2.5 Movt bagadallan doaimmahuvvo... 17	2.5 Organisering av veiledningen... 17
2.6 Movt áššemeannudeapmi doaimmahuvvo... 18	2.6 Organisering av saksbehandlingen... 18
2.6.1 Rabas ja giddejuvvon ohcanáiggit... 20	2.7 Administrativ og politisk behandling av saker... 20
2.8 Váiddaáššit... 22	2.8 Klagesaker... 22
2.9 Dásseárvu... 23	2.9 Likestilling... 22
2.11 Movt informánttat árvvoštalle bohtosiid... 24	2.11 Informantenes vurdering av resultater... 24
2.12 Raportačállin ja bearráigeahčču... 26	2.12 Rapportering og kontroll... 25
Ohcamušaid ja ohcciid mihtilmasvuođat... 27	Kjennetegn ved søknadene og søkerne... 27
3.1 Ohcamušaid lohku... 27	3.1 Antallet søknader... 27
3.3 Galle ohcamuša leat dorjon – biehttalan doarjumis... 29	3.3 Antallet bevilgede søknader – avslag... 29
3.4.1 Dorjon... 30	3.4 Søknadsutvikling innenfor de ulike tiltaksområdene... 30
3.4.2 Biehttalan... 31	3.4.1 Tilsagn... 31
3.5 Movt ohcamušat juohkásit geográfalaččat... 32	3.5 Geografisk fordeling av søknadene... 32
3.5.1 Movt ohcamušat juohkásit suohkaniid mielde... 32	3.5.1 Kommunevis fordeling av søknader... 32
3.5.2 Doarjagiid juolludeapmi fylkkaide... 34	3.5.2 Fylkesvis fordeling av midlene... 34
3.6 Ohcci sohkabealli... 34	3.6 Søkerens kjønn... 35
3.7 Doarjagiid ruovttoluottageassin... 35	3.7 Tilbaketrekkinger... 35
Makkár oaidnu ohcciin lea váikkuhanortnegii... 37	Søkernes syn på virkemiddelordningen... 37
4.1 Ohccit ja prošeavttat... 38	4.1 Om søkere og prosjekter... 38
4.3 Prošeavttat maidda lea juolluduvvon doarjja... 42	4.3 Prosjekter som har fått støtte... 43
4.5 Oktiičohkkejeaddji árvvoštallan... 45	4.5 Oppsummering... 46
5.1 Ledje go juolludeamit váikkuhanortnega mihttomeriid mielde ?...	5.1 Har virkemiddelbruken vært i tråd med tilskuddsordningens målsetninger ?...
47	47
5.2 Leat go juolludemiiguin joksan foandda ulbmiljoavkkuid ja leat go leamaš ávkin ortnega nannensurggiide ?...	5.2 Har virkemidlene nådd fondets målgrupper og realisert ordningens satsingsområder ?...
47	47
5.3 Movt árvvoštallet leat go olahan dásseárvvu ja movt dásseárvvu vuhtiiváldet ?...	5.3 Hvordan vurderes likestillingseffekter og hvordan blir likestillingshensyn ivaretatt ?...
48	48
5.4 Leat go vuostáiváldit duhtavaččat bálvalusain ja bagadallamiin ?...	5.4 Er mottakerne fornøyde med service og veiledning ?...
48	48
5.5 Čađahuvvojit go prošeavttat nugo lei jurdda ?...	5.6 Kunne tiltakene blitt gjennomført uten støtte fra ordningen ?...
49	49
5.6 Livčče go doaimmaid sáhttán čađahit almmá doarjaga haga ?...	5.7 Hvilke effekter har ordningen hatt ?...
49	50
5.7 Makkár váikkuhusat leat doarjjaortnegis leamaš ?... 49	5.8 Samsvarer tilskuddsordningen med regelverket for tilskuddsforvaltning ?...
5.8 Movt doarjagiid hálddašeapmi heive oktii njuolggadusaide... 50	50
5.9 Ávžžuhusat... 51	5.9.1 Mål for virkemiddelordningen... 51
5.9.2 Movt sáhtášii doarjagiid atnit buorebut ja eanet ulbmillaččat ?...	5.9.2 En bedre og mer målrettet utnyttelse av midlene ?...
51	51
5.9.3 Njuovžilis áššejohtu ja mearrádusdahkan... 52	5.9.4 Likestilling... 52
5.9.4 Dásseárvu... 52	5.9.5 Kommunikasjonen med målgruppen og oppfølgingen av søkerne... 52
5.9.6 Váikkuhangaskaomiid geavaheami bearráigeahččan, čuovvoleapmi... 52	5.9.6 Kontroll med virkemiddelbruken, oppfølging... 52
Mildosat – jearahallanskovvi – sádden... 59	Vedlegg spørreskjema og utsendelsesbrev... 59
Čoahkkáigeassu	Sammendrag
Sámediggi lea 1994 rájes hálddašan ohcanvuđot váikkuhandoarjagiid kulturovddideami váste.	Sametinget har siden 1994 forvaltet søknadsbaserte virkemidler til kulturutvikling.
Doarjagat gohčoduvvo álggos Kulturfoandan, muhto go Sámediggi rievdadii váikkuhandoaibmaortnega 2008:s, de šattai doarjjaortnega namma Ohcanvuđot doarjagat Kultuvra.	Tilskuddene gikk under betegnelsen Kulturfondet, men ved omleggingen av Sametingets virkemiddelordninger i 2008, fikk midlene betegnelsen tilskuddsordningen Kulturutvikling.
Dat doarjjaortnet ii leat ovdal árvvoštallojuvvon.	Ordningen er ikke tidligere blitt evaluert.
Dát árvvoštallan geahčada jagiid 2006, 2007 ja 2008, dan áigodagas juolluduvvui oktiibuot 35 miljovdna sámi kulturovddidandoaimmaide.	Denne evalueringen tar for seg de tre årene 2006, 2007 og 2008, en periode hvor det til sammen er bevilget 35 millioner til samiske kulturutviklingstiltak.
Váikkuhandoarjagiid ulbmil lea leamaš ovddidit máŋggabealát dáidda ‐ ja kultureallima, ja sihkkarastit sámi váikkuhusa sámi kulturovddideapmái.	Målet for virkemidlene har vært å fremme et mangfoldig kunst‐ og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling.
Ortnegii gullet iešguđetlágan doaibmasuorggit. Jagiin 2006‐2008 ledje dat suoggit girjjálašvuohta, musihkka, govvadáida / duodji, teáhterulbmilat, mánáid bajásšaddaneavttut, eará doaimmat ja govvaráiddut sámegillii.	Ordningen består av ulike tiltaksområder, og for årene 2006‐ 2008 har disse vært litteratur, musikk, billedkunst / duodji, teaterformål, barns oppvekstvilkår, andre tiltak og samiskspråklige tegneserier.
Doarjjaortnegis sáhttet ollu iešguđetlágan oassálastit ohcat, ja dasa bohtet oalle viidát ohcamušat ja leat máŋggalágan doarjjavuostáiváldit.	Ordningen åpner for søknader fra en rekke ulike aktører, og kan vise til et bredt spekter av søkere og tilskuddsmottakere.
Árvvoštallanáigodagas lea Sámediggi vásihan ahte ohcamušaid lohku lea lassánan, muhto doarjjaortnega ekonomalaš rámmat eai leat seammaládje viiddiduvvon.	I evalueringsperioden har Sametinget opplevd en økning i antallet søknader uten at den økonomiske rammen for ordningen har blitt utvidet tilsvarende.
Ohcamušaid lohku lea eanemusat lassánan doaibmasuorggis girjjálašvuohta, ja dan suorggis šaddá Sámediggi biehttalit doarjumis ollu buriid ohcamušaid danin go ii leat doarvái ruhta.	vært størst, og hvor Sametinget må avslå mange gode søknader pga knappe midler.
Doaimmat maidda ohccojuvvo doarjja leat hui iešguđetláganat ja dat fátmmastit viidát; giehtaduoji rájes čáppagirjjálašvuođa girjjiide, CD ja jietnagirjjit, ja maiddái doarjagat iešguđetlágan lágidemiide ja jođihandoarjagat iešguđetlágan sámi organisašuvnnaide.	Tiltakene det søkes om midler til er svært varierte og favner vidt fra tilvirking av håndfaste produkter som skjønnlitterære bøker, CD er og lydbøker, til støtte av ulike arrangementer og drifting av ulike samiske organisasjoner.
Doarjjaortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra, mii lea addán mearridanfápmudusa Sámedikki	Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre, som har delegert fullmakt til Sametingets administrasjon i enkeltsaker.
hálddahussii muhtun eaŋkiláššiin.	blir gjort av Sametingets ulike fagteam.
Sámediggeráđđi lea váidinásahus.	Sametingsrådet er klageinstans.
Ulbmil dáinna árvvoštallamiin lea geahččat lea go váikkuhanortnet doaibman foandda ulbmiliid ektui ja makkár bohtosiid, ovdáneami ja ávkki leat olahan ortnegiin.	Målet med denne evalueringen er å vurdere om tilskuddsordningen har fungert i forhold til fondets målsetninger og hvilke resultater, utvikling og effekter som er oppnådd gjennom ordningen.
Árvvoštallamis lea sihke čilgejeaddji hápmi (gii oažžu doarjaga / gii ii oaččo, doarjjaoažžuid mihtilmasvuođat, iešguđetlágan prošeavttat), muhto dat lahkona áššái maiddái analyhtalaččat, ja de geahččat dieid beliid politihka hábmema	Evalueringen vil både ha en beskrivende form (hvem får midler / hvem får ikke, ulike kjennetegn ved tilskuddsmottaker, ulike typer prosjekter) men også en analyttisk tilnærming hvor disse ses i sammenheng med politikkutforming, utforming av ulike retningslinjer, strategier og prioriterte
oktavuođas, iešguđetlágan njuolggadusaid ráhkadeami, strategiijaid ja nannensurggiid ektui.	satsingsområder.
Doarjjaortnegii leat dan áigodagas mii dás árvvoštallojuvvo váikkuhan máŋga dehálaš rievdadusa maid Sámediggi lea dahkan; Sámedikki hálddahusa ođđa čumpeorganiseren, ođđa oktasaš njuolggadusat buot ohcanvuđot doarjagiidda mat čilgejit ekonomiijastivrema ja bearráigeahču, ja stuorát giddejupmi ulbmilčilgemiidda ja dasa movt doaimmaid vuoruhit bušeahtain jagis jahkái.	Tilskuddsordningen har i perioden som her evalueres blitt påvirket av flere viktige endringer i Sametinget; ny teamorganisering i Sametingets administrasjon, nye og felles retningslinjer for alle søkerbaserte tilskuddsordninger med rutiner for økonomistyring og kontroll, og større fokus på målformuleringer og prioritering av tiltak i de årlige budsjettene.
doarjaga jagiin 2006‐2008.	Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant alle som har søkt tilskuddsordningen om støtte i løpet av årene 2006‐2008.
Jearahallaniskkadeami vástidanproseanta lea bures 38 %.	Spørreundersøkelsen hadde en svarprosent på vel 38 %. Tallmaterialet
Logut maid leat čohkken, čájehit ahte doarjjaortnet adnojuvvo áibbas dárbbašlažžan jus prošeavttaid oppalohkái galgá sáhttit čađahit. Doarjjaortnegis lea ávki.	viser at ordningen oppfattes som nødvendig dersom prosjektene i det hele tatt skal kunne gjennomføres, tilskuddsordningen har sin berettigelse.
Ja vaikko oaidnit ge ahte muhtumat dain prošeavttain maidda ii addojuvvon doarjja, liikká leat čađahuvvon, de lea almmatge doarjjaortnet dehálaš čoavdda sámi kulturprošeavttaid álggaheapmái.	Og selv om det viser seg at noen av de avslåtte søknadene allikevel har blitt gjennomført, så er tilskuddsordningen en nøkkelfaktor for at samiske kulturprosjekter skal komme i gang.
Árvvoštallama dieđuin oaidnit maid ahte ohccit buori muddui leat duhtavaččat bálvalusain ja vehkiin	Materialet viser også at søkerne i stor grad synes å være tilfredse med den service og veiledning som de får fra Sametinget i søknadsprosessen.
maid ožžot Sámedikkis ohcanbarggu oktavuođas.	de som ikke får støtte på hvor tilfredse de er.
Dat čájeha ahte Sámedikkis lea buoridanmunni ja jus fállet buoret bagadallama, de sáhtáše eanet ohcamušaid árvvoštallat nu buorren ahte dat sáhtáše doarjaga oažžut.	Dette viser at Sametinget har et forbedringspotensial og at med bedre veiledning kan flere søknader bli vurdert som støtteberettiget.
Doarjjaoažžut lohket maid ahte prošeavttat čađahuvvojit plána mielde.	Tilskuddsmottakerne gir også uttrykk for at prosjektene blir gjennomført som planlagt.
Ja go geahččá daid vástádusaide maid leat ožžon vástideddjiin geat leat muitalan prošeavtta ulbmilolahusa birra, de orro leamen ahte prošeavttat váikkuhit ovddidit sámi dáidaga ja kultuvrra.	Og med utgangspunkt i de respondentene som gir uttrykk for hvordan måloppnåelse prosjektet har hatt, så synes det som om prosjektene har effekt på utviklingen av samisk kunst og kultur.
váikkuhandoarjagiiguin leat olahan iešguđetlágan ulbmiljoavkkuid ja ožžon áigái doaimmaid buot doarjjaortnega 7 nannensurggiin.	En gjennomgang av datafiler over tilskuddsmottakere og søkere viser at virkemidlene har nådd mange ulike målgrupper og realisert ordningens 7 satsingsområder.
Muhtun nannensurggiide eai leat boahtán nu ollu ohcamušat (teáhterulbmilat, govvadáida / duodji), ja eará surggiin lea gis hui garra gilvu doarjagiid alde (girjjálašvuohta, eará doaimmat).	Enkelte satsingsområder har ikke hatt så mange søknader (teaterformål, billedkunst / duordji), mens andre har hatt en stor konkurranse
Doarjjaortnet ii leat nu beare bures čalmmustahttán dásseárvvu, dat ii oba namuhuvvo ge jahkásaš	Søknadstilgangen har vært ujevn mellom de ulike tiltaksområdene, og konkurransen om midlene har derfor ikke vært lik for alle typer prosjekter.
bušeahtain ja vuoruhemiin.	Tilskuddsordningen har hatt lite fokus på likestilling ved at dette ikke nevnes i de årlige budsjettene og prioriteringene.
Eai ge leat ásahuvvon buorit bargodábit dasa ahte iskat makkár ávki prošeavttain lea dásseárvvu ovddideapmái.	Det er heller ikke gode rutiner for å måle likestillingseffekter av prosjektene.
Danin eai leat mis doarvái datadieđut maid vuođul livččiimet sáhttán árvvoštallat movt dásseárvu lea vuhtiiváldojuvvon doarjjaortnegis.	Vi har derfor ikke et tilstrekkelig datagrunnlag for å vurdere hvordan likestillingshensyn ivaretas i virkemiddelordningen.
Olles árvvoštallanáigodaga lea Sámediggi ožžon moaitámušaid main čujuhuvvo ahte doarjjaortnegiid hálddašeamis, nugo earet eará Kulturdoarjagiid hálddašeamis, lea váilevaš bearráigeahččan ja bargodagaldumit.	Gjennom hele evalueringsperioden er Sametinget blitt kritisert for manglende kontroll og rutiner for tilskuddsordninger som blant annet Kulturutvikling.
váikkuhanortnet hálddašuvvo doarjjaortnegiid hálddašannjuolggadusaid mielde.	Her er det gjort flere endringer for å sikre at virkemidddelordningen samsvarer med regelverket for tilskuddsforvaltning.
Ollu boares áššit leat čuovvoluvvon ja loahpahuvvon, nu ahte sáhttá geassit ruovttoluotta doarjagiid mat eai leat geavahuvvon ja juolludit daid ođđa doaimmaide.	Mange gamle saker er blitt fulgt opp og avsluttet slik at ubrukte midler kan trekkes tilbake og bevilges på nytt.
Muhto ii Sámediggi oro vel nagodan oažžut áibbas buriid bargodagaldumiid siskkáldas bearráigeahččamii.	Det ser ut som Sametinget ennå ikke er helt i mål med å få gode rutiner for internkontroll.
Dutkit buktet loahpas dan árvvoštallama rávvagiid Sámediggái mat gusket váikkuhandoaibmaortnega ulbmiliidda, movt doarjagiid sáhttá geavahit buorebut ja eanet ulbmillaččat, ja movt oažžut njuovžilit	Forskerne gir til slutt Sametinget råd i forhold til mål for virkemiddelordningen, en bedre og mer
áššemeannudeami ja mearrádusaid dahkama.	målrettet utnyttelse av midlene, samt effektivitet i saksbehandling og beslutning.
Mii ávžžuhit viidáseappot ahte berreše eanet čalmmustahttit dásseárvvu, rávvet movt Sámediggi sáhttá buorebut gulahallat ulbmiljoavkkuin ja čuovvolit ohcciid, ja movt nákcet buorebut bearráigeahččat váikkuhangaskaomiid geavaheami.	Videre anbefaler vi bedre fokus på likestilling, gir råd om hvordan Sametinget bedre kan kommunisere med målgruppen og følge opp søkere, samt få til en bedre kontroll med virkemiddelbruken.
1 Álgu	1 Innledning
1.1 Duogáš	1.1 Bakgrunn
Sámediggi lea 1994 rájes hálddašan ohcanvuđot váikkuhandoaibmaruđaid kulturovddideami várás.	Sametinget har siden 1994 forvaltet søknadsbaserte virkemidler til kulturutvikling.
Álggos juolluduvvo jahkásaččat 5 miljovnna ovddas doarjagat, ja maŋemus jagiid lea juolludandássi	Fra starten lå de årlige bevilgninger på 5 millioner, og de senere årene har nivået ligget opp mot 13,5 millioner.
leamaš lagabui 13,5 miljovnna. Dán árvvoštallamis geahččat golbma jagi, namalassii 2006, 2007 ja 2008.	Denne evalueringen tar for seg de tre årene 2006, 2007 og 2008, en periode hvor det til sammen er bevilget
Ulbmil dien áigodagas lea leamaš ovddidit máŋggabealát dáidda ‐ ja kultureallima, ja sihkkarastit ahte sámit besset váikkuhit sámi kulturovddideapmái.	Målet for virkemidlene har i denne perioden vært å fremme et mangfoldig kunst‐ og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling.
Ortnegii gullet iešguđetlágan doaibmasuorggit. Čuovvovaš suorggit gulle ortnegii áigodagas 2006‐2008	Ordningen består av ulike tiltaksområder, og for årene 2006‐2008 har disse vært:
 Girjjálašvuohta	 Litteratur
 Teáhterulbmilat	 Musikk
 Mánáid bajásšaddaneavttut	 Barns oppvekstvilkår
 Eará doaimmat	 Andre tiltak
 Govvaráiddut sámegillii	 Samiskspråklige tegneserier
Oalle iešguđetlágan ohcciin lea vejolašvuohta ohcat doarjagiid, ja oaidná ge ahte leat hui máŋggalágan ohccit ja doarjjavuostáiváldit.	Ordningen åpner for søknader fra en rekke ulike aktører, og kan vise til et bredt spekter av søkere og tilskuddsmottakere.
Danin leat ge doaimmat maidda ohcet doarjagiid maiddái hui máŋggaláganat; leat giehtaduoji ráhkadeami rájes gitta čáppagirjjálašvuođa girjjiide, CD ja jietnagirjjit ja maiddái doarjagat iešguđetlágan lágidemiide ja dehálaš sámi organisašuvnnaid	Tiltakene det søkes om midler til er derfor svært varierte og favner vidt fra tilvirking av håndfaste produkter som skjønnlitterære bøker, CD er og lydbøker, til støtte av ulike arrangementer og drifting av ulike samiske organisasjoner.
Lea Sámedikki doarjjastivra mii ortnega hálddaša, ja lea addán Sámedikki hálddahussii mearridanfápmudusa muhtun eaŋkiláššiin.	Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre, som har delegert fullmakt til Sametingets administrasjon i enkeltsaker.
Leat Sámedikki doaibmasurggiid fágajoavkkut mat fágalaččat árvvoštallet daid prošeavttaid maid doarjjastivra gieđahallá.	Den faglige vurderingen av prosjekter som behandles i tilskuddsstyret
Sámediggiráđđi lea váiddaásahus.	Sametingsrådet er klageinstans.
Doaibmaortnega hálddašeddjiid stuorámus hástalus leamaš dat ahte ohcamušaid lohku lea sakka lassánan loahpageahčen dan áigodaga maid dás galgat árvvoštallat.	Utfordringen for forvalterne av virkemiddelordningen har vært at antallet søknader har økt betraktelig i løpet av den perioden som her skal evalueres.
buriid ohcamušaide.	De økonomiske rammene for ordningen har ikke økt tilsvarende, og flere gode søknader må avslås.
Stáhta ekonomiijastivrema njuolggadusain daddjo ahte buot Sámedikki doarjjaortnegat galget jámma árvvoštallojuvvot.	Med grunnlag i bestemmelser for statlig økonomistyring skal alle Sametingets tilskuddsordninger evalueres med jevne mellomrom.
Dat galgá dahkkot danin vai oažžu dieđuid dan birra ahte man ollu ávki doarjjaortnegis lea, go geahččá makkár várit dasa adnojit, movt lea organiserejuvvon ja makkár	Dette er for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i
boasttas 208. ulbmilat dasa leat biddjon.	forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål.
Váikkuhangaskaoamit Kultuvra, ja dat mii ovdal lei Kulturfoanda, eai leat ovdal árvvoštallojuvvon.	Tilskuddsordningen Kulturutvikling og dens forløper Kulturfondet, er ikke tidligere evaluert.
Danin dán árvvoštallamis galgat geahččat dakkár suorggi gos eai gávdno nu beare ollu dokumeanttat mat muitalivčče makkár vásáhusat ovdal leamaš dáinna ortnegiin.	Denne evalueringen tar derfor for seg et materiale hvor det finnes begrenset dokumentasjon på tidligere erfaringer med ordningen.
Lea oppalohkái oalle unnán mii lea čállojuvvon dan birra.	Det er i det hele tatt lite som er nedfelt i skriftlig form.
1.2 Árvvoštallama ulbmil	publikasjoner.
Ulbmil dáinna árvvoštallamiin lea geahččat lea go doarjjaortnet doaibman foandda áigumušaid mielde ja makkár bohtosiid, ovdáneami ja váikkuhusaid leat olahan ortnegiin.	Målet med denne evalueringen er å vurdere om tilskuddsordningen har fungert i forhold til fondets målsetninger og hvilke resultater, utvikling og effekter som er oppnådd gjennom ordningen.
Árvvoštallan lea čilgejeaddji (gii oažžu doarjagiid / gii ii oaččo, doarjjavuostáiváldiid iešguđetlágan mihtilmasvuođat, iešguđetlágan prošeavttat), muhto dat lahkona áššái maiddái analyhtalaččat, ja de geahččat dieid beliid politihka hábmema oktavuođas, iešguđetlágan njuolggadusaid ráhkadeami, strategiijaid ja vuoruhansurggiid oktavuođas.	Evalueringen vil både ha en beskrivende form (hvem får midler / hvem får ikke, ulike kjennetegn ved tilskuddsmottaker, ulike typer prosjekter) men også en analyttisk tilnærming hvor disse ses i
Mii áigut geahččat ja árvvoštallat movt diehtojuohkin doaibmá dán ortnega birra ja movt áššemeannudeapmi doaibmá, das geahččat maid movt oktavuohta vejolaš ohcciiguin ja doarjjavuostáiváldiiguin doaibmá.	Vi vil gå inn og vurdere hvordan informasjonen om ordningen og saksbehandlingen fungerer, herunder hvordan kontakten med potensielle søkere og tilskuddsmottakere fungere.
Áigut čalmmustahttit dan makkár bálvalusa Sámediggi fallá, makkár vuordámušat doarjjavuostáiváldiin leat Sámediggái ja ollašuvvet go vuordámušat.	Fokuset vil være på den service Sametinget yter, hvilke forventninger tilskuddsmottakerne har til Sametinget, og om disse blir innfridd.
Áigut maid čalmmustahttit dan man muddui dásseárvu vuhtiiváldojuvvo ja dahkkojit go juolludeamit stáhta doarjjahálddašannjuolggadusaid mielde.	er i henhold til statens regelverk for tilskuddsforvaltning.
Árvvoštallama loahpas leat ávžžuhusat ja makkár rievdadusaid livččii vejolaš dahkat vai buorebut sáhtášii ávkki atnit ortnegis ja vai šattaše buoret oktavuođat ohcciiguin.	Evalueringen avrundes med anbefalinger og mulige forslag til endringer for en mer effektiv utnyttelse av ordningen og bedrede rutiner for kontakt med søkere.
1.3 Árvvoštallama sisdoallu ja ráddjehus	1.3 Evalueringens innhold og avgrensning
Árvvoštallama barggaheaddji ruhtarámmat leat leamaš váikkuheaddjin árvvoštallama sisdollui ja ráddjehussii.	Evalueringens innhold og avgrensning er påvirket av rammene for evalueringsoppdraget.
Árvvoštallan álggahuvvui go vuos lei almmolaš, rabas almmuheapmi dan birra, gos bivde	Evalueringen har kommet i stand gjennom en offentlig, åpen utlysning med konkurranse mellom ulike tilbydere.
Barggu rámmaid lei Sámediggi mearridan almmuhanteavsttas, ja Norut Alta lea iežas fálaldagas čilgen movt sin ipmárdusa mielde bargu galgá dahkkot.	Rammene for oppdraget er lagt i utlysningsteksten fra Sametinget, og Norut Alta har i sitt tilbud gitt sin fortolkning av oppdraget.
Dieđut mat leat gávdnamis ja áigemearit mat bargui leat biddjojuvvon, leat leamaš váikkuheaddjin dasa man vuogi leat válljen geavahit.	Tilgjengelige kilder og begrensede tidsrammer har påvirket valg av opplegg.
Mis lea leamaš vejolašvuohta geavahit Sámedikki iežas datalisttuid maidda leat registreren ohcamušaid ja ohcciid.	Vi har hatt mulighet til å bruke Sametingets egne datalister over registreringer av søknader og søkere.
Dat leat vuosttažettiin statistihkalaš dieđut maid vuođul mii eanas leat ráhkadan iešguđetlágan oppalaš govaid mat čájehit ohcci ja ohcamuša mihtilmasvuođaid.	Dette er primært et statistisk materiale som vi i all hovedsak
árvvoštallat daid sisdoalu ja buorrevuođa.	har brukt til å lage ulike oversikter over kjennetegn ved søker og søknad.
Eará dehálaš diehtogáldu maid leat atnán ávkin, leat jearahallamat.	Vi har ikke hatt mulighet til å gå inn i enkeltsaker for å vurdere innhold eller kvalitet.
Mii leat jearahallan guovddáš olbmuid Sámedikkis geain iešguđetláhkái leamaš dahkamuš váikkuhanortnegiin.	En annen viktig kilde har vært intervjuer med nøkkelpersoner i Sametinget som på ulike måter har vært involvert i virkemiddelordningen.
Mis lei maid miella dokumenteret ohcciid oainnu ja čuvget váikkuhanortnega maiddái dien bealis.	Vi har også vært interessert i å belyse virkemiddelordningen ved å dokumentere søkernes syn.
Leat čađahan jearahallaniskkadeami masa leimmet bovden searvat buohkaid geat leat ohcan doarjaga dan áigodagas maid galgat árvvoštallat.	Det er foretatt en spørreundersøkelse blant alle søkere i den perioden som skal evalueres.
álkin ahte eatnasat dan gillejit vástidit.	Vi har lagt vekt på å utforme en enkel spørreundersøkelse som flest mulig vil være i stand til å svare på.
Árvvoštallan guoská jagiide 2006, 2007 ja 2008.	Denne evalueringen omfatter årene 2006 t.o.m. 2008.
Vaikko livččii ge vejolaš cealkit juoidá ortnega ovdáneami birra gitta otnážii (2010 čavčča rádjái), de lea Sámediggi sávvan ahte galgat deattuhit daid jagiid go prošeavttat maidda lea juolluduvvon doarjja leat buori muddui juo loahpahuvvon ja raporta čállojuvvon.	utviklingen av ordningen helt fram til i dag (høsten 2010), har Sametinget ønsket å få kunnskap om de årene hvor bevilgede prosjekter i all hovedsak er avsluttet og ferdig rapportert.
Dákkár doarjjaortnegiin lea álo ” báhcán oassi ”, ja sáhttet mannat ollu jagit dan rájes mearrádus dahkko dassážii prošeakta loahpahuvvo.	Slike tilskuddsordninger har alltid et ” etterslep ” der det kan gå flere år fra vedtak til avsluttet prosjekt.
Go leat árvvoštallama loahpa bidjan jagi 2008 lohppii, de leat buori muddui nagodan garvit dan eahpesihkarvuođa mii dakkár dieđuin lea mat gusket áššiide mat eai leat loahpahuvvon.	Ved å sette et sluttpunkt for evalueringen med utgangen av 2008, har vi i stor grad gardert oss mot usikkerheter i datamaterialet som skyldes uavsluttede saker.
Mii čilget ortnega ja čájehit movt váikkuhangaskaoamit leat adnon, ja dasa lassin hálidit árvvoštallamis ohcat vástádusaid muhtun dehálaš gažaldagaide:	I tillegg til å gi en beskrivelse av ordningen og vise til hvordan virkemidlene er blitt brukt, ønsker vi i
 Leat go váikkuhandoarjagat adnon doarjjaortnega áigumušaid mielde ?	 Har virkemiddelbruken vært i tråd med tilskuddsordningens målsetninger ?
 Leat go váikkuhandoarjagiiguin olahan foandda ulbmiljoavkkuid ja maid leat nagodan ollašuhttit ortnega nannensurggiin ?	 Har virkemidlene nådd fondets målgrupper og realisert ordningens satsingsområder ?
 Makkár dásseárvováikkuhusaid leat olahan ja movt dásseárvvu vuhtiiváldet ?	 Hvilke likestillingseffekter er oppnådd og hvordan ivaretas likestillingshensyn ?
 Leat go vuostáiváldit duhtavaččat Sámedikki bálvalusain ja bagadallamiin ?	 Er mottakerne fornøyde med service og veiledning fra Sametinget ?
 Čađahuvvojit go prošeavttat nugo lei jurdda ?	 Kunne tiltakene blitt gjennomført uten støtte fra ordningen ?
 Makkár ávki lea doarjagis leamaš ?	 Hvilke effekter har ordningen hatt ?
 Movt doarjjaortnet heive oktii doarjjahálddašannjuolggadusaide ?	 Samsvarer tilskuddsordningen med regelverket for tilskuddsforvaltning ?
Dieid gažaldagaid gieđahallat loahpalaš árvvoštallankapihttalis. Ja áigut gažaldagaid vástidit daid dieđuid vuođul maid leat ožžon iešguđetge gálduin ja raportta kapihttaliid bohtosiid vuođul.	Disse spørsmålene blir tatt opp i konklusjonskapittelet og på basis av de ulike kildene og resultatene fra kapitlene i rapporten, vil vi gi svar på spørsmålene.
Loahpas buktit muhtun ávžžuhusaid mat gusket dasa movt váikkuhandoaibmaortnega sáhtášii viidáseappot ovddidit.	Til slutt vil vi komme med noen anbefalinger for videre utvikling av virkemiddelordningen.
Metodakapihttalis čájehit makkár gálduid leat geavahan čohkken dihtii dieđuid váikkuhandoaibmaortnega birra. Das čállit maid veaháš vejolaš metodii gullevaš hástalusaid ja heajut beliid birra mat sáhttet váikkuhan min bohtosiidda.	I metodekapittelet vil vi vise hvilke kilder vi har brukt for å få informasjon om virkemiddelordningen, og si litt om eventuelle metodiske utfordringer og svakheter som kan ha påvirket våre resultater.
Leat golbma váldodiehtočohkkema maid vuođul árvvoštallan lea čađahuvvon:	Evalueringen er gjennomført med tre hovedtyper av kilder:
 Sámedikki čálalaš dieđut / datafiillat	 Skriftlige kilder / datafiler fra Sametinget
 Doarjjavuostáiváldiide jearahallaniskkadeapmi	 Intervju med sentrale aktører i og omkring tilskuddsordningen
Mii leat geavahan máŋggalágan čálalaš dieđuid mat leat Sámedikkis.	Vi har benyttet flere skriftlige kilder fra Sametinget.
Deháleamos dokumeanttat maid leat atnán, leat Sámedikki bušeahtat dan golmma jahkái maid leat árvvoštallan.	De viktigste dokumentene har vært Sametingets budsjett for de tre årene som evalueres.
Bušeahtat leat čájehan makkár vuoruheamit jagis jahkái galget leat doarjjaortnegii vuođđun.	Budsjettene har vært rettesnor for hvilke prioriteringer som årlig skal legges til grunn for tilskuddsordningen.
Daid seamma jagiid	Vi har også satt oss inn i retningslinjene for
Mii leat maid lohkan doarjjaortnega njuolggadusaid ja Riikkarevišuvnna raporttaid mat gusket Sámedikki jahkásaš revišuvdnii.	tilskuddsordningen og Riksrevisjonens rapporter om årlig revisjon av Sametinget.
Fiillat main leat 2006‐2008 doarjjaortnega ohcamušaid ja ohcciid birra dieđut, leat Sámedikkis sáddejuvvon Excel ‐ formáhtas.	Filene med data om søknader og søkere til tilskuddsordningen 2006‐2008 er levert fra Sametinget i Excel ‐ formatet.
frekveansaiskkademiide ja ruossalastimiidda.	Forskerne har benyttet disse til å gjøre frekvenskjøringer og krysstabuleringer med de ulike variablene.
Datalisttuin leat dieđut main oaidná ohcci nama ja adreassa, suohkana, ohcanjagi, makkár orgána lea dahkan mearrádusa ohcamuššii, man stuora doarjaga lea ohcan, man stuorra doarjja lea mieđihuvvon, guđe doaibmasuorgái lea sádden ohcamuša, ohcci sohkabeali / institušuvnna, ja áššemeannudeaddji nama.	Datalistene inneholder opplysninger om søkers navn og adresse, kommune, søknadsår, søknadens vedtaksorgan, søknadsbeløp, innvilget beløp, hvilken tiltakspost søknaden er fremmet i, søkers kjønn / institusjon, og saksbehandlers navn. Når vi har fjernet saker som er blitt
Go leat váldán eret daid áššiid listtus main doarjja lea gessojuvvon ruovttoluotta ovdal go ášši lea loahpalaččat meannuduvvon, de báhcet vel oktiibuot 800 registrerejuvvon ohcamuša.	trukket fra listen før de har kommet opp til realitetsbehandling, står vi igjen med i alt 800 oppføringer av søknader.
Datafiillain leat maid listtut gosa leat čállán ohcamušaid maid leat geassán ruovttoluotta, dat leat áššit maidda lea juolluduvvon doarjja, muhto gos leat geassán oasi dahje olles juolluduvvon summa ruovttoluotta.	Datafilene har også lister over tilbaketrekkinger, det vil si saker som har fått bevilgninger, men hvor hele eller deler av beløpet er trukket tilbake.
Lea midjiide leamaš oalle hástalussan go muhtun dieđut eai leat devdojuvvon buot 800 áššái.	Vår utfordring har vært at en del av opplysningene ikke er fylt inn for alle 800 sakene.
Ovdamearkkadihte ii leat čállojuvvon buot jagi 2006 áššiide man stuora ruhtasumma leat ohcan guđege áššis.	For eksempel er det ikke ført inn søknadsbeløp på alle sakene fra 2006.
Jagi 2007 dieđuin orro leamen nu ahte áššemeannudeaddjit dávjá leat čállán doarjjasumma dušše daid áššiide main ohcansumma lea eará go juolluduvvon summa.	For året 2007 ser det ut til at saksbehandlere ofte bare har ført inn søknadsbeløp på de sakene hvor søknadsbeløpet er et annet
Orro leamen nu ahte áššit main váilot dieđut dan birra man stuora ruhtadoarjaga lea ohcan, leat dakkár áššit maidda lea juolluduvvon juste seamma stuora doarjja go leat ohcan.	enn tilsagnsbeløpet. Det kan se ut som at der det mangler opplysninger om søknadsbeløp, er dette det samme som tilsagnsbeløp.
Dušše muhtun sajiin leat čállán ohcansumma daid áššiide maidda ii leat mieđihuvvon doarjja.	I saker som ikke har oppnådd støtte, er søknadsbeløp bare sporadisk ført inn.
miha buoret datavuođđu, mas leat unnán váillit, muhto liikká eai leat dat ge dievaslaččat.	I 2008‐oppføringene er datagrunnlaget betraktelig bedre med få huller, men likevel ikke komplett.
Diet dilli lea gáržžidan min vejolašvuođaid dahkat buriid analysaid mat čájehivčče ohcansumma ja juolluduvvon summa gaskka dahje erohusa.	Denne utfordringen har begrenset våre muligheter til å gjøre gode analyser av gapet eller differansen mellom søknadsbeløp og innvilget beløp.
Mii leat muhtun muddui gávdnan dieđuid eará gálduin (doarjjastivrra jahkedieđáhusain) main oaidnit man stuora ruhtasumma leat ohcan oktiibuot guđege jagi, muhto mis eai leat dan muttos ollu dieđut eaŋkil ohcamušaid birra ahte sáhtášeimmet daid vuođul bálddastahttit ohcamušaid summa eará variabeliiguin.	Delvis har vi opplysninger fra andre kilder (tilskuddsstyrets årsmelding) om hvor stort det samlede søknadsbeløpet har vært for hvert av årene, men vi har ikke data på enkeltsøknadsnivå som gjør oss i stand til å kunne krysskjøre variabelen søknadsbeløp med andre variable.
Oppalaččat leat eanet váilevaš dieđut dain ohcamušain maidda ii leat juolluduvvon doarjja go dain ohcamušain maidda lea juolluduvvon doarjja.	Generelt er opplysningene om søknader som ikke har oppnådd støtte mer mangelfulle enn de
Dávjá eai leat merken ohcci sohkabeali dahje suohkanii gullevašvuođa dakkár ohcamušaide maidda ii leat juolluduvvon doarjja.	søknadene som har oppnådd støtte. Ofte har avslagssøknadene ikke blitt påført søkers kommune eller kjønn.
Dan mii gal leat oalle muddui sáhttán ieža deavdit ja danin lea ge leamaš vejolaš analyseret daid eará variabeliiguin.	Dette har vi i stor grad kunnet fylle inn på egenhånd og dermed gjort det mulig å gjøre analyser med disse variablene.
Muhto leat eará variabelat maid eat leat sáhttán deavdit ieža, danin go mis váilot dieđut daid birra, nugo ovdamearkkadihte dat makkár doaibmasuorgái ohcamuš gullá. 3. kapihttala tabeallain leat mii	Andre variabler med manglende utfyllinger, som for eksempel hvilket tiltaksområde søknaden er fremmet innenfor, har vi ikke tilstrekkelige opplysninger til å kunne fylle inn.
merken ” N ” diekkár oktavuođaide, dat čájeha man stuora oassi dat lea olles loguin.	I tabellene i kapittel 3, er det der vi har ufullstendige opplysninger, angitt hvor stort utvalget i beregningene er med ” N ”.
N=587 mearkkaša ahte leat 213 ohcamuša main mis váilot dieđut.	N=587 betyr at vi mangler opplysninger om 213 av søknadene.
Mii ipmirdit ahte Sámediggi lea gidden eanet fuomášumi dasa ahte deavdit rievttes dieđuid mat gusket sidjiide geat dán ortnegis leat ožžon doarjaga ja geaid galget viidáseappot čuovvolit doarjaga máksimiin ja raportačállimiin.	Vi forstår at Sametinget har hatt mer fokus på å fylle inn korrekte opplysninger om de som har mottatt tilskudd fra ordningen og som skal følges opp videre gjennom utbetalinger og rapporteringer.
Midjiide árvvoštalliide lea maid dehálaš gávnnahit makkár mihtilmasvuođat leat ohcciin ja ohcamušain geaidda / maidda ii leat juolluduvvon doarjja. Váilevaš	For oss som evaluatorer er det også interessant å vite hva som kjennetegner søkere og søknader som IKKE har oppnådd støtte.
dieđut dagahit ahte eat sáhte seamma dárkilvuođaid cealkit juoidá dien joavkku birra go sin birra geat leat ožžon doarjaga.	Manglende datagrunnlag gjør at vi ikke kan uttale oss med like stor nøyaktighet om denne gruppe som gruppen støttemottakere.
1.4.2 Deháláš olbmuid jearahallan geain leamaš dahkamuš váikkuhanortnegiin	1.4.2 Intervjuer med sentrale aktører i og omkring tilskuddsordningen
Mii leat telefuvnnas jearahallan guovddáš olbmuid geain leamaš dahkamuš doarjjaortnegiin – dat leat váikkuhangaskaoapmečumpe, fágačumppet, hálddahusjođiheaddjit, ja daid jagiid doarjjastivrra njunnošat mat dás árvvoštallojuvvojit.	Vi har foretatt telefonintervjuer med sentrale aktører i og omkring tilskuddsordningen – virkemiddelteamet, fagteam, administrativ ledelse, og ledelse i tilskuddsstyret for årene som evalueres.
Mii leat čađahan 5 jearahallama hálddahusain ja ovtta	Det er gjort 5 intervjuer med administrasjonen og ett med politiker.
politihkkáriin. Lei veaháš váttis gávdnat informánttaid geain leamaš dahkamuš doarjjaortnegiin buot golbma jagi, áššemeannudeaddjit leat molsašuvvan, ja ollugat leat sirdojuvvon eret váikkuhangaskaoapmečumppes ja earát boahtán sadjái.	Det har vært en utfordring å få tak i informanter som vært involvert i tilskuddsordningen i alle de tre årene.
Máŋggas sis leat mannan eará virggiide, main lea eanet ráđđeaddidoaibma doarjjaortnega ektui.	Saksbehandlere har kommet og gått, og mange har gått inn og ut av virkemiddelteamet, ofte over i andre, mer rådgivende funksjoner mht støtteordningen.
Muhto go leat ožžon dieđuid ollu informánttain geat leamaš dán barggus mielde iešguđet áigodagas, de dovdat liikká ahte leat ožžon buori gova das movt doarjjaortnet ja barggut mat dasa gusket leat ovdánan dán golmma jagis.	Ved hjelp av informasjon fra flere informanter som har vært med i ulike perioder, opplever vi å ha fått et godt overblikk over utviklingen i og rundt støtteordningen i løpet av de tre årene.
Sáhttá gal leat váttis muitit jur juohke diŋgga mii guoská ortnegii gitta 5 jagi maŋos áiggis, ja danin lea ge leamaš álkit oažžut dárkilit dieđuid mat gusket árvvoštallanáigodaga maŋemus oassái.	Det kan være vanskelig å huske detaljer rundt ordningen som går opp til 5 år tilbake i tid, og således har det vært lettere å få mer detaljerte opplysninger om den siste delen av evalueringsperioden.
1.4.3 Jearahallamiid čađaheapmi	1.4.3 Gjennomføring av spørreundersøkelse
doarjaga foanddas / doarjjaortnegis 2006‐2008 áigodagas.	Det er gjennomført en postal spørreundersøkelse blant all alle søkerne av tilskudd fra fondet / tilskuddsordningen i perioden 2006‐2008.
Jearahallanskovvi lei guovtti gillii, das lei čálus dárogillii ja davvisámegillii (geahča mildosa) ja dan mielde lei reive mas čilgejuvvui movt skovi galgá deavdit.	Spørreskjemaet var tospråklig med en norsk og nord ‐ samisk tekst (se vedlegg) og et følgebrev med instruksjon på utfylling av skjemaet.
Reivves čilgejuvvui iskkadeami duogáš, ja muitaluvvui maid ahte iskkadeapmi lea eaktodáhtolaš ja ahte dieđut doalahuvvojit čiegus diehtun nu ahte eaŋkilohcciid vástádusat eai galgga almmuhuvvot Sámediggái.	I brevet ble bakgrunnen for undersøkelsen forklart, og det gikk fram at undersøkelsen var frivillig og anonym slik
Skovvái lei biddjojuvvon vástidannummar vai Norut sáhttá oaidnit geat eai leat vástidan ja dasto sáhtii sidjiide sáddet muittuhusa čakčageasi.	Skjemaet ble påført et respondentnummer for at Norut skulle vite hvem som ikke hadde svart og dermed kunne foreta en ny henvendelse om å besvare spørreskjemaet.
Dieđuid dan birra geaidda jearahallanskoviid galggaimet sáddet, leat gávdnan Sámedikki datalisttuin gosa ohccit leat registrerejuvvon.	Utgangspunktet for utsendelsen av spørreskjemaet har vært Sametingets datalister over søkere.
Daidda listtuide eai lean čállojuvvon buot ohcciid adreassat, ja Sámediggi fertii ovdal iskkadeami geahčadit listtuid ođđasis ja deavdit listtuide adreassaid ohcamušaid vuođul.	I disse listene var det ikke ført inn adresser på alle søkerne, og Sametinget måtte i forkant av undersøkelsen gå gjennom listene på nytt og føre inn fullstendige adresser fra søknadene.
Listtuin maid mii oaččuimet ledje dieđut 800 ohcamuša birra.	De listene vi mottok innholdt opplysninger om 800 søknader.
Ollu ohccit ledje listtus jagis jahkái, mii mearkkaša ahte sii ledje ohcan doarjaga máŋgga geardde dan golmma jagis.	Mange av disse var gjengangere, det vil si at søker har søkt om støtte flere ganger i løpet av de tre årene.
Mis ii lean áigumuš sáddet máŋga jearahallanskovi seamma ohccái, ja danin válddiimet eret ohcamušaid mat bohte seamma ohccis máŋgga geardde.	Vi hadde ikke til hensikt å sende flere spørreskjema til samme søker, og tok derfor ut oppføringene som gikk igjen flere ganger.
Muhtun oktavuođain sáhtii seamma ohcci	I enkelte tilfeller kunne samme søker være oppført med ulike adresser, og i slike tilfeller sendte vi ut skjema til alle adressene.
Maŋŋá dan čorgema, de báhce midjiide vel 358 doarjjavuostáiváldi geaidda sáddiimet skovi.	Vi stod da igjen med 358 mottakere av skjema.
Jearahallaniskkadeapmi sáddejuvvui ohcciide geassemánu 7. beaivvi ja vástidanáigi lei geassemánu 20. beaivvi rádjái.	Undersøkelsen ble sendt ut til søkerne 7. juni med svarfrist 20. juni. I løpet av denne perioden fikk vi
Dien áiggis oaččuimet muhtun konvoluhtaid ruovttoluotta boasttas.	en del konvolutter i retur fra Posten.
Sivvan dasa lei eanas háviid dat ahte vuostáivaldi ii šat orron seamma adreassas.	Dette skyldes som regel at mottakeren ikke lenger bodde på den oppgitte adressen.
adreassa sivvan, dahje dat ahte fitnodat ii šat gávdnon.	I noen tilfeller kunne det være ufullstendig adresse, eller et firma som ikke lenger eksisterte.
Dát dilli ii lean nu amas midjiide, danin go reivesádden dakkár ohcciide geat leat registrerejuvvon adreassain mii muhtun oktavuođain lea 5 jagi boaris, dávjá mielddisbuktá rievdadusaid dahje dan ahte oažžut konvoluhtaid ruovttoluotta.	Dette var ikke uventet for oss da adresser til søkere som i enkelte tilfeller lå 5 år tilbake i tid, alltid vil medføre endringer og retur av konvolutter.
Mii geahččaleimmet gávdnat ođđa adreassaid daid ohcciide geaid reivviid oaččuimet ruovttoluotta ovdal go vástidanáigi nogai, ja lihkostuvaimet Google ohcanbáikki ja telefonkataloga dieđuid vuođul sáddet fas 19 iskkadanskovi ođđa adreassaide.	Vi gjorde et forsøk på å finne nye adresser til de returkonvoluttene som kom inn innen svarfristen, og ved hjelp av Google og telefonkatalogen ble 19 spørreskjema sendt ut på nytt til nye adresser.
Dan 19 ođđa skovis maid sáddiimet, lei boađus dušše okta vástádus, ja ođđa reivehivvodat mii bođii ruovttoluotta.	Av 19 nye skjema som ble
ohcat ođđa adreassaid daid ohcciide geaid reivvet bohtet ruovttoluotta boasttas.	Vi gjorde derfor ikke noe forsøk på å finne nye adresser til de mottakerne hvor skjemaene ble returnert av Posten etter den tid.
Unna oasáš ohcciin vástidii vástidanáiggi siste, muhto geasi mielde bohte eanet vástádusat.	Et lite antall svar kom inn innen svarfristen, men utover sommeren dukket det opp flere.
Go álggiimet fas bargui maŋŋá geasseluomu, borgemánu 2. beaivvi, de ledje boahtán 69 devdojuvvon jearahallanskovi.	Da vi tok opp arbeidet over sommerferien 2. august var det kommet inn 69 utfylte spørreskjema.
Sirriimet eret vuostáiváldiid geat ledje ožžon máŋga skovi dahje geat ledje dieđihan midjiide ahte sii	Vi satte oss da ned med registreringen av svar og returkonvolutter for å finne fram til hvem som hadde mottatt
eai sáhte vástidit.	skjema men ikke svart.
Sáhtii ovdamearkkadihte leat nu ahte son gii lei čállán ohcamuša ii šat lean organisašuvnnas barggus.	Dette kunne for eksempel være at den som hadde utformet søknaden ikke lenger jobbet i organisasjonen.
Dasto mis ledje 249 ohcci geaidda sáddiimet ođđa skoviid ja muittuhusa boastta mielde.	Vi kom da fram til 249 søkere som fikk et nytt skjema med purring i posten.
Dat sáddejuvvojedje borgemánu 4. beaivvi ja vástidanáiggi bijaimet borgemánu 25. beaivái.	Dette ble sendt ut 4. august med en svarfrist på 25. august.
Mii vurddiimet čakčamánu 3. beaivái ovdal go mearrideimmet ahte eat šat vuostáiváldde eambbo skoviid, ja de leimmet ožžon 113 vástádusa maiguin leat viidáseappot bargan 4. kapihttalis.	Vi ventet til 3. september med å sette strek for mottakelse av skjemaer, og hadde da fått inn svar som det er jobbet videre med i kapittel 4.
Vástidanproseanta Go váldit eret daid vástideddjiid geaiguin eat ožžon oktavuođa, go konvoluhtat bohtet ruovttoluotta (boasttu dahje váilevaš adreassa geažil), geat iešguđetlágan sivaid geažil ledje čállojuvvon máŋgga	Hvis vi trekker fra de respondentene som ikke ble nådd pga retur av konvolutter (endring i adresse eller ufullstendig adresse), som av ulike årsaker er blitt oppført flere ganger (ved at vi ikke har klart å luke ut gjengangere), eller som har opplyst oss om at de ikke er i stand til å svare (ved at den som har vært ansvarlig for søknaden ikke lenger jobber der, organisasjonen er nedlagt osv), så står vi igjen
geardde (go eat leat nagodan čuoldit eret ovttahat namaid), dahje sin geat ledje midjiide dieđihan ahte sii eai sáhte vástidit (danin go ohcamuša ovddasvástideaddji ii šat bargga doppe, organisašuvdna lea heaittuhuvvon jna.), de midjiide báhce vel 295 ohcci geat livčče sáhttán vástidit jearahallanskoviid maid ožžo.	med det faktiske antallet potensielle svar fra 295 respondenter.
Sis vástidedje 113 ohcci, ja 182 ohcci eai leat vástidan.	Av disse har vi fått 113 svar, og 182 respondenter har ikke svart.
Dasto lea vástidanproseanta 38,3  %.	Dette gir oss en svarprosent på 38,3 %.
Mii leat bures duhtavaččat go lei dien muttos alla vástidanproseanta dán mállet iskkadeamis, dat addá midjiide buori vuođu viidáseappot analyseret makkár oainnut ohcciin leat fondii / doarjjaortnegii	For denne typen undersøkelse, er vi godt fornøyd med en såpass høy prosent, og det gir oss et godt grunnlag for å gå videre med en analyse av søkernes syn på og erfaringer med fondet / tilskuddsordningen.
ja makkár vásáhusat sis leat dainna.	I ettertid er det kommet inn 5 nye svar.
Jearahallaniskkadeami heajut bealit Mii leat telefuvdnaságastallamiid bokte ja muhtun kommentárain mat ledje čállojuvvon vástidanskoviide ožžon dihtosii muhtun heajut beliid birra jearahallaniskkadeamis.	Vi har gjennom henvendelser på telefon og ved noen kommentarer som var skrevet på svarskjemaene fått opplysninger om noen svakheter ved spørreundersøkelsen.
Dás áigut namuhit earenoamážit guokte heajut beali.	Det er særlig to svakheter vi vil omtale her.
Vuosttaš lea dat makkár hástalus skovi deavdin lei ohcciide geat leat ohcan doarjaga máŋgga geardde iešguđetlágan prošeavttaide / doaimmaide. Máŋgga sajes skovis	Spørsmålsstillingen er flere steder knyttet til ” ditt prosjekt ” i entalls form, og for de som har flere prosjekter som kanskje har fått ulike utfall, kan det
jerrojuvvo ” du prošeavtta ” birra, ovttaidlogus, ja sidjiide geain leat ollu prošeavttat maidda leat ožžon iešguđetlágan mearrádusaid, lei várra váttis ipmirdit guđe prošeavtta birra skovis jerrojuvvo.	være forvirrende å vite hvilket en skal referere til i skjemaet.
Dan livččiimet várra sáhttán čoavdit jus leimmet ovdamearkkadihte čállit ahte jus leat ohcan máŋgga geardde, de čále skovvái dan prošeavtta birra masa maŋemus leat ohcan doarjaga 2006‐2008 áigodagas.	Dette kunne vi kanskje ha løst ved for eksempel å si at om du har søkt flere ganger, bruk det prosjektet du siste søkte om midler til i perioden 2006‐2008 som referanseprosjekt.
Diekkár hástalusaide lea váttis gávdnat buriid čovdosiid go áigumuš lea ráhkadit nu oanehis ja álkis skoviid ahte daidda sáhttá šaddat váttis deavdit dárkilit dieđuid.	Slike utfordringer er vanskelig å finne gode løsninger på da målet om å lage korte og enkle skjema kan gå på bekostning av presisjonsnivået.
Eará hástalus maid fuobmáimet, lea ahte skovvi heive hejot organisašuvnnaide mat čađat ohcet seamma doaimmaide doarjaga, ovdamearkkadihte festiválaide mat lágiduvvojit jahkásaččat.	En annen utfordring vi er blitt oppmerksomme på er at skjemaet passer dårlig for organisasjoner som søker til repeterende tiltak, for eksempel til festivaler som arrangeres årlig. Noen har også meldt
Muhtumat leat ge čilgen midjiide ahte váikko sii leat ge deavdán skovi, de sii almmatge eai leat beassan čuvget dan maid livčče hálidan.	tilbake at de ved å fylle ut skjemaet ikke har fått belyst det de ønsker.
Sii leat čuojahan midjiide ja muitalan makkár earenoamáš hástalusat sis leat leamaš iežaset ohcamušaid hábmenbargguin.	Disse har ringt oss opp og fortalt om spesielle utfordringer de har hatt med sine søknader.
Daid dieđuid eat leat váldán mielde kapihttalii mas čállit jearahallaniskkadeami birra, muhto leat daid geavahan eará sajiin raporttas gos	Disse opplysningene er ikke tatt med i kapittelet om spørreundersøkelsen, men trukket inne andre steder i rapporten der de tematisk hører hjemme.
2 Váikkuhanortnega birra	2 Beskrivelse av virkemiddelordningen
Dán kapihttalis čilget váikkuhanortnega birra, dan historihka, movt dat lea huksejuvvon, masa sáhttá oažžut doarjaga, makkár njuolggadusat, mihttomearit ja vuoruheamit ortnegis leat leamaš, movt bagadallan ja áššemeannudeapmi lea lágiduvvon ja movt daid áššiid mearrádusváldin doaimmahuvvo	I dette kapittelet gis en beskrivelse av virkemiddelordningen, det vil si dens historikk, hvordan den er bygget opp, hva en kan få tilskudd til, hvilke retningslinjer, mål og prioriteringer ordningen har hatt, hvordan veiledningen og saksbehandlingen er organisert og hvordan beslutningsprosessene rundt
ovddosguvlui.	disse sakene fungerer.
Mii geahččat maid movt váidináššit meannuduvvojit, makkár dásseárvobeaktu sáhttá ortnegis vuhttot, ja movt ortnega bohtosat árvvoštallojuvvojit.	Videre ser vi på hvordan klagesaker behandles, hvilke likestillingseffekter vi kan spore i ordningen, og hvilke vurderinger som gjøres av ordningens resultater.
Loahpas geahččat movt Sámediggi lea bargan raportačállima ja váikkuhangaskaomiid bearráigeahčuin.	Til slutt ser vi på hvordan Sametinget har jobbet med rapportering og kontroll med virkemidlene.
Váikkuhangaskaoapmeortnega historjá manná maŋos gitta Sámi kulturráđi ásaheapmái 1993:s.	2.1 Historikk
Dađistaga sirdojuvvui Kulturráđđái ovddasvástádus hálddašit váikkuhandoarjagiid iešguđetlágan sámi kulturulbmiliidda mat ovdal ledje Norgga Kulturráđi ja Kulturdepartemeantta hálddus.	Kulturrådet fikk etter hvert overført forvaltningsansvaret for virkemidler til ulike samiske kulturformål som tidligere hadde ligget under Norsk Kulturråd og Kulturdepartementet.
Sámediggeráđđi nammadii lahtuid Sámi kulturráđđái man hálddahus lei Ájluovttas Divttasvuonas.	Samisk kulturråds medlemmer var oppnevnt av Sametingsrådet og hadde sin administrasjon på Drag i Tysfjord.
1994 Stáhtabušeahta meannudeami oktavuođas mearriduvvui ahte galgá ásahuvvot Sámi kulturfoanda, ja sirrejuvvui 5 miljovdna dan ortnegii.	I forbindelse med Statsbudsjettet for 1994 ble det gjort vedtak om etablering av Samisk kulturfond, og det ble satt av 5 millioner til ordningen.
Sámi kulturráđđi doaimmai Sámi kulturfoandda stivran, ja barggai sierra láhkaásahusa mielde maid Sámediggi mearridii seamma jagi.	Samisk kulturråd fungerte som styre for
2000:s rievdadii Sámediggi organiserenmálle.	Samisk kulturfond, og jobbet etter en egen forskrift vedtatt av Sametinget samme år.
Dalle heaittihuvvo fágapolitihkalaš ráđit (Sámi kulturráđđi, Sámi ealáhusráđđi, Sámi kulturmuitoráđđi ja Sámi oahpahusráđđi), ja Sámediggi ásahii 2001:s Sámedikki doarjjastivrra mas galgá leat ovddasvástádus hálddašit Sámedikki doarjagiid, earet eará Sámi kulturfoandda ruđaid.	I forbindelse med omorganisering i Sametinget i 2000 ble de fagpolitiske rådene (Samisk kulturråd, Samisk næringsråd, Samisk kulturminneråd og Samisk utdanningsråd) nedlagt, og Sametinget opprettet i 2001 Sametingets tilskuddstyre som ansvarlig for forvaltningen av Sametingets tilskuddsmidler, deriblant Samisk kulturfond.
2004:s sirdojuvvo mánáid bajásšaddan eavttuid doarjagat maid dán fondii, mat ovdal gulle eará bostii, ja ráhkaduvvo ođđa njuolggadusat.	I 2004 ble midlene til barns oppvekstvilkår, som tidligere lå under en annen post, en del av fondet, og det ble utarbeidet nye retningslinjer. På slutten
Loahpageahčen 2005 ásahii Sámediggi ođđa teamorganiserema.	av 2005 innførte Sametinget en ny teamorganisering.
ásahuvvo čumppet gosa biddjojuvvo bargit Sámedikki iešguđet geográfalaš báikkálaš kantuvrrain.	Alt administrativt personale ble organisert på en ny måte der de inngikk i ulike team på tvers av Sametingets ulike geografiske lokaliteter.
Ovdal dan lei nu ahte buot áššemeannudeaddjit geat barge Sámi kulturfoanddain, barge Ájluovtta ossodagas Divttasvuonas.	Fram til dette hadde alle saksbehandlere som jobbet med Samisk kulturfond vært plassert ved kontoret i Drag i Tysfjord.
Dalle ohccit dihte juste geainna galge váldit oktavuođa Sámedikke hálddahusas jus sis ledje gažaldagat ohcamušaide.	For søkere var dette et velkjent punkt inn i Sametingssystemet hvor de visste hvem de skulle henvende seg til om de hadde spørsmål rundt sin søknad.
Ođđa teamorganiseren váikkuhii ahte bohte ođđa áššemeannudeaddjit doarjjaortnegtii, ja sii barge eará kanturbáikkiin.	Med den nye teamorganiseringen kom nye saksbehandlere inn i virkemiddelordningen, og disse satt på andre kontorsteder.
Dien áigodagas bohte Sámediggái ollu gáibádusat main gáibiduvvui buoret ruhtastivren.	Sametinget ble i denne perioden møtt med en rekke krav om bedre økonomistyring med sine midler.
Riikkarevišuvdna čujuhii doarjjahálddašeami heajut beliide ja váillahii buoret bargodábiid ja siskkáldas bearráigeahču.	Riksrevisjonen rapporterte om svakheter ved den generelle tilskuddsforvaltningen med behov for bedre rutiner og internkontroll.
Earet eará diet gáibádusat ledje sivvan dasa go Sámediggi nuppástuhtii iežas doarjjahálddašeami ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2008.	For å blant annet møte disse kravene la Sametinget om sin tilskuddsforvaltning med virkning fra 1. januar 2008 slik at nye overordnede retningslinjer skulle gjelde for alle tilskuddsordningene.
De ledje mearriduvvon ođđa bajitdási njuolggadusat mat galge guoskat buot doarjjaortnegiidda.	De tidligere retningslinjene for Samisk kulturfond falt derfor bort.
Dan rájes biddjojuvvo eret Sámi kultorfoandda ovdalaš njuolggadusat.	Samtidig jobbet Sametinget for å få en bedre struktur på de årlige budsjettene slik at det tydeligere
Seammás barggai Sámediggi oažžut buoret struktuvrra jahkásaš bušeahtaide, vai dain šaddá álkit oaidnit makkár vuoruheamit guđege jagi juolludemiide galge leat vuođđun, ja makkár mihttomeriid iešguđetlágan váikkuhandoarjagat galge olahit.	kom fram hvilke prioriteringer som skulle legges til grunn for de årlige bevilgningene og hvilke mål de ulike virkemidlene skulle bidra til å oppfylle.
Leat máŋga dehálaš rievdadeami mat leat váikkuhan doarjjaortnegii 2006 ‐ 2008 áigodagas:	Tilskuddsordningen har i perioden fra 2006 til 2008 blitt påvirket av flere viktige endringer:
 Sámedikki hálddahusa ođđa čumppet	 Ny teamorganisering i Sametingets administrasjon
 Ođđa, oktasaš njuolggadusat buot ohcanvuđot doarjjaortnegiidda ja ekonomiijastivren‐ ja bearráigeahččan bargodábit.	 Nye og felles retningslinjer for alle søkerbaserte tilskuddsordninger med rutiner for økonomistyring og kontroll.
 Buorebut čalmmustahttet ulbmiliid ja doaimmaid vuoruhemiid jahkásaš bušeahtain	 Større fokus på målformuleringer og prioritering av tiltak i de årlige budsjettene
Doarjjaortnega njuolggadusat leat okte rievdaduvvon dan áigodagas maid dás árvvoštallat.	For perioden som her skal evalueres har retningslinjene for tilskuddsordningen blitt endret en gang.
2006:s ja 2007: ledje fámus Kulturfoandda njuolggadusat mat mearriduvvojedje 2004:s.	For årene 2006 og 2007 gjaldt retningslinjer for Kulturfondet som ble vedtatt i 2004.
Dain njuolggadusain galgá doarjagiid geavaheamis leat čuovvovaš ulbmil:	I retningslinjene oppgis følgende mål for bruk av midlene:
” Sámi kulturfoandda váldoulbmil lea ovddidit sámi kulturdoaimmaid ja doaimmaid mat gusket mánáide ja nuoraide, ja nanosmahttet sámi álbmoga sámi kulturdoaimmaid muđui. ”	” Samisk kulturfonds hovedmål er å fremme tiltak for samisk kultur og tiltak for samiske barn og unge, samt stimulere samiske kulturaktiviteter for den samiske befolkningen. ”
Ulbmilolaheami eavttut leat čilgejuvvon hui viidát, dain gáibiduvvo dušše ahte doaibma galgá leat čađahuvvon ja ahte galgá raportta čállit nugo juolludanreivves gáibiduvvo. Njuolggadusain lea maid	Kriteriene for måloppnåelse er formulert svært vidt ettersom de kun inneholder krav om at tiltaket er gjennomført og at det rapporteres i henhold til krav i tilskuddsbrev.
okta čuokkis juolludaneavttuid birra, mas daddjo ahte Sámediggi mearrida ulbmila, strategiijaid ja doaimmaid iežas bušeahtain jagis jahkái.	Videre inneholder retningslinjene et punkt om tildelingskriterier hvor det vises til at Sametinget fastsetter mål, strategier og tiltak i sine årlige budsjetter.
Bušeahttamearrádus lea ge doarjjaortnega vuoruhemiid bajemusdási stivrejeaddji.	Budsjettvedtaket gir de overordnede prioriteringene for støtteordningen.
Sámedikki vuođđoáigumuš lea máŋggabealátvuohta, dásseárvu ja ollislaš geahččanbáiki.	Mangfold, likestilling og et helhetlig perspektiv skal være grunnprinsippet for Sametinget.
Dasa lassin čujuhuvvo dasa ahte doarjjastivra ieš sáhttá mearridit vel dárkilit eavttuid, ja ahte ortnet lea riikkaviidosaš.	I tillegg vises det til at tilskuddsstyret kan fastsette ytterligere kriterier, og at ordningen gjelder for hele
Viidáseappot leat njuolggadusain čuoggát mat čilgejit čuovvoleami ja bearráigeahččama, árvvoštallama ja movt doarjagiid galgá almmuhit, makkár gáibádusat leat ohcamuša sisdollui ja movt ohcamuša galgá čállit, áššemeannudeami ja váidagiid meannudeamii, máksima ja ruovttoluottamáksima ja maiddái bajitdási bearráigeahččama.	Videre inneholder retningslinjene punkter om oppfølging og kontroll, evaluering, kunngjøringer at ordningen, krav til søknadens innhold og form, søknadsbehandling og klagebehandling, utbetaling og tilbakebetaling, samt overordnet kontroll.
Dieid njuolggadusaid sadjái bohte ođđa bajitdási njuolggadusat mat gusket buot Sámedikki ohcanvuđot doarjagiidda.	Disse retningslinjene ble avløst av nye overordnede retningslinjer for alle Sametingets søknadsbaserte tilskuddsordninger.
Dat bohte fápmui ođđajagimánu 1. beaivvi 2008.	Disse tok til å gjelde fra 1. januar 2008.
Doarjjaortnegiid ulbmil lea diehttelas viidát go dalle go Kulturfoanddas ledje sierra njuolggadusat.	Formålet med alle tilskuddsordningene er naturlig nok videre enn det som var tilfellet med Kulturfondet da dette hadde egne retningslinjer.
Ođđa njuolggadusain deattuhuvvo ahte doarjjaortnegiid geavaheapmi galgá leat eanet ulbmillaš ja ahte dat galggaše boahtit buorebut ávkin geavaheddjiide ja servodahkii oppalaččat.	I de nye retningslinjene legges det mer vekt på en målrettet bruk av tilskuddsordningene og at de skal sørge for å oppnå tilfredsstillende bruker‐ og samfunnseffekter.
Dat mearriduvvojit iešguđetge suorggi bušeahttamearrádusain jagis jahkái.	Disse fastsettes i årlige budsjettvedtak på de ulike sektorene.
Bušeahttamearrádus galgá sisttisdoallat	I Sametingets årlige
doarjjaortnega áigumuša, guđege ulbmiljovkui guoskivaš juohkineavttuid, eavttuid movt ulbmila joksat, doarjagiid vuoruheami, juohkineavttuid ja eará formálalaš gáibádusaid	Budsjettvedtaket skal inneholde mål for tilskuddsordningen, tildelingskriterier som følge av målgruppedefinisjoner, kriterier for måloppnåelse, prioriteringer for tilskudd, tildelingskriterier og andre formaliakrav.
Go bálddastahttá Kulturfoandda ” boares ” njuolggadusaiguin, de oaidná ahte dálá njuolggadusain leat ollu dárkilit gáibádusat dasa movt ohcamuš galgá leat, makkár doarjjareivve sisdoallu galgá leat, raportagáibádus ja bearráigeahččangáibádus.	Retningslinjene inneholder mye mer detaljerte krav til søknaden, innholdet i tilskuddsbrev, rapporteringskrav og kontrollrutiner sammenlignet med de ” gamle ” retningslinjene for Kulturfondet.
2.3 Ulbmilčilgenmállet bušeahtain	2.3 Målstruktur i budsjettene
Doarjjaortnega váldoulbmil jagiin 2006‐2008 lei:	Hovedmålet for tilskuddsordningen har i årene 2006‐2008 vært:
Ovddidit máŋggabealát dáidda ‐ ja kultureallima, ja sihkkarastit ahte sámit besset váikkuhit sámi kultuvrra ovddideapmái	Fremme et mangfoldig kunst‐ og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling
2006:s ja 2007:s lea bušeahtain oalle muddui seamma vuogádat, dain leat váikkuhanortnega	I 2006 og 2007 har budsjettene mye av den samme strukturen ved at det formuleres strategier og tiltak på et overordnet nivå for virkemiddelordningen.
Dain oaidná strategiijaid ja doaimmaid maid sáhttá čuovvut vulosguvlui gitta dihto doaibmasuorgái, muhto oaidná maid surggiidgaskasaš bajitdási strategiijaid.	I disse vises det strategier og tiltak som kan ledes ned til spesielle tiltaksområder, men også mer overgripende strategier som går på tvers av flere tiltaksområder.
2006:s namuhuvvon 5 strategiija:	I 2006 er det listet opp 5 strategier:
 Veahkkin buoridit sámi dáiddaovdanbuktimiid rámmaeavttuid	 Bidra til å bedre rammevilkårene for de samiske kunstuttrykkene
 Leahket veahkkin oččodit oktilaš sámi dáiddaaoahpahusa	 Bidra til opprettelse av en sammenhengende høyere samisk kunstutdanning
 Veahkkin sámi dáiddáriidda olahit seamma rámmaeavttuid go dáiddáriin muđui leat Norggas	 Bidra til at samiske kunstnere oppnår de samme rammebetingelser som øvrige kunstnere i
 Veahkkin oččodit sámi mánáide ja nuoraide buriid bajásšaddanbirrasiid	Norge
 Veahkkin movttiidahttit sámi mánáid ja nuoraid čállit sámegillii	 Bidra til å sikre samiske barn og unge et godt oppvekstmiljø
Ubmilčilgemiin lea ollu sáhka sámi dáiddaeallima bargiid rámmaeavttuin ja man duohken	 Bidra til at samiske barn og unge stimuleres til å skrive på samisk
rámmaeavttuid olaheapmi lea, ja das leat guokte doaimma vásedin mánáide ja nuoraide.	Strategiene dreier seg mye om rammevilkår og rammebetingelser for aktørene i det samiske kunstliv og har to tiltak som rettes mot barn og unge.
Viidáseappot čilgejuvvojit 6 doaimma:	Videre formuleres 6 tiltak:
 Bargat viiddidit kultuvrii guoskivaš ekonomalaš rámmaid Sámedikki bušeahtain	 Arbeide for å få utvidet de økonomiske rammene for kultur innen Sametingets budsjett
 Ovttasbargat girjjálašvuođa ovddidemiin davviriikkalaš dásis	 Arbeide for samarbeid på nordisk plan for fremme av litteratur
 Bargat oččodit sierra ruđaid Sámediggái ja sámi institušuvnnaide maid sáhttá geavahit Kultuvrralaš skuvlalávkka sisdoalu ovddideapmái	 Arbeide for at det avsettes egne midler til Sametinget og samiske institusjoner for utvikling
 Bargat oččodit oktasaš arena sámi musihka gaskkusteapmái	av innholdet i Den kulturelle skolesekken
 Bargat oažžut čohkket báddejuvvon sámi musihka / luđiid mat leat vuorkkáin, ja oažžut daid albmosii	 Arbeide for felles arena for samisk musikkformidling
 Bargat viidáseappot ovddidit sámi filbmabargiid ja Davviriikkalaš filbmaguovddáža ovttasbarggu	 Arbeide for at arkivopptak av samisk musikk / joik samles og gjøres allment kjent
 Bargat oččodit sierra sámi filbmaguovddáža	 Arbeide for samarbeid mellom samiske filmaktører og Nordisk filmsenter utvikles videre
Diet muitalit min ipmárdusa mielde sihke politihkalaš vuoruhemiid mat čájehit movt Sámediggi galgá bargat vai nagoda buoridit kultursuorggi rámmaeavttuid, ja geaiguin Sámediggi galgá ovttasbargat iešguđetlágan doaimmaid čađaheamis.	 Arbeide for et eget samisk filmsenter Disse tolker vi både til å være politiske prioriteringer som går på hvordan Sametinget skal jobbe for å bedre rammebetingelsene for kulturområdet og hvem Sametinget skal samarbeide med for å gjennomføre de ulike tiltakene.
2007 bušeahtas leat maid namuhuvvon strategiijat ja doaimmat.	I budsjettet for 2007 er det også formulert strategier og tiltak.
Muhtumat dain leat seamma go 2006:s, muhto sáhttet leat čállojuvvon eanet oppalažžan.	Unntaket er den første strategien om rammevilkår hvor den i 2007 er konkretisert ned på tiltaksområdene.
Earret vuostaš strategiija mii guoská rámmaeavttuide, de leat 2007:s čilgen daid dárkilit doaibmasurggiid dásis.	Strategien om en sammenhengende høyere
Strategiija mii guoská oktilaš sámi dáiddaoahpahussii lea váldojuvvon eret.	samisk kunstutdanning er tatt ut.
Strategiijat:	Strategier:
 Buoret rámmaeavttut sámi girjjálašvuhtii, musihkkii, govvadáidagii / duodjái, teáhterii ja eará sámi kulturdoaimmaide	 Bedre rammevilkår for samisk litteratur, musikk, billedkunst / duodji, teater og andre samiske kulturtiltak
 Buorit rámmaeavttut sámi dáiddáriidda	 Gode rammevilkår for samiske kunstnere
 Buorre bajásšaddanbiras sámi mánáide ja nuoraide	 Et godt oppvekstmiljø for samiske barn og unge
Viidáseappot namuhuvvojit 6 doaimma:	Videre formuleres 6 tiltak
 Ovttasbargat davviriikkalaš dásis ovddidit sámi dáidaga ja kultuvrra geavaheami	 Arbeide for samarbeid på nordisk plan for fremme bruk av samisk kunst og kultur
 Bargat oččodit sierra ruđaid Sámediggái ja sámi institušuvnnaide maid sáhttá geavahit Kultuvrralaš skuvlalávkka sisdoalu ovddideapmái	 Arbeide for at det avsettes egne midler til Sametinget og samiske institusjoner for utvikling av innholdet i Den kulturelle skolesekken
 Bargat oččodit oktasaš arena sámi musihka gaskkusteapmái ovttas fylkasuohkaniin	 Arbeide for felles arena for samisk musikkformidling i samarbeid med fylkeskommunen
 Bargat viidáseappot ovddidit sámi filbmabargiid ja Davviriikkalaš filbmaguovddáža ovttasbarggu	 Arbeide for samarbeid mellom samiske filmaktører og Nordisk filmsenter utvikles videre
 Bargat oččodit sierra sámi filbmaguovddáža	 Arbeide for et eget samisk filmsenter
 Juohkit doarjagiid	 Tildele tilskudd
Davviriikkalaš ovttasbargu namuhuvvo goappešat jagiid. Nu dahkko maid Kultuvrralaš skuvlalávka, filbmaovttasbargu ja dat ahte oččodit sierra sámi filbmaguovddáža.	Samarbeid på det nordiske plan går igjen i de to årene, Dette gjelder også Den kulturelle skolesekken, samarbeid på filmfronten, og arbeid for et eget samisk filmsenter.
Musihkkagaskkusteami doaibma leat dárkileappot čilgejuvvon go vásedin fylkasuohkan namuhuvvo ovttasbargobealálažžan.	Felles arena for musikkformidling er blitt mer spesifisert ved at fylkeskommunene nevnes spesielt som samarbeidspart.
2008 bušeahtas leat olles ortnega bajemus dási ulbmilat ja strategiijat váldojuvvon eret, ja ulbmilat čilgejuvvojit das juohke doaibmasuorggi nammii:	I budsjettet for 2008 har de overordna målene for hele ordningen og strategiene blitt tatt bort, og målene formuleres her på hvert tiltaksområde:
 Girjjálašvuohta: Lasihit sámi girjjálašvuođa almmuheami meari	 Litteratur: Øke antallet utgivelser av samisk litteratur
 Musihkka: Lasihit sámi musihkkii gullevaš doaimmaid	 Musikk: Øke antallet tiltak innen samiske musikkuttrykk
 Govvadáida: Lasihit dáidda ‐ ja kulturdoaimmaid	 Billedkunst: Øke antallet kunst‐ og duodjitiltak
 Teáhter: Lasihit doaimmaid mat nannejit sámi revy‐ ja amatørteáhteriid doaimmaid	 Teater: Øke aktiviteten innen samisk revy‐ og amatørteaterviksomhet
 Mánáid bajásšaddan: Lasihit doaimmaid mánáid ja nuoraid bajásšaddandiliide	 Barns oppvekstvilkår: Øke antallet tiltak for samiske barn og unges oppvekstvilkår
 Eará kulturdoaimmat: Bisuhit ja ovdánahttit eará kulturdoaimmaid	 Andre kulturtiltak: Opprettholde og utvikle aktiviteten innen andre kulturtiltak
Dás mii oaidnit nuppástuvvama bušeahta áigumušain, go ulbmiliid meroštallan sirdašuvvá kvalitatiivva meroštallamis buhtis hivvodatmihtideapmái dahje olluvuođa meroštallamii. Dán ferte	 Tegneserier: Opprettholde utgivelser av samiskspråklige tegneserier Vi ser altså en endring i målstrukturen i budsjettet ved at det den går fra en kvalitativ til en ren kvantitativ målformulering.
suige ipmirdit daid ođđa gáibádusaid ektui, main gáibiduvvo bearráigeahčču ja ahte galgá sáhttit mihttomeriid joksama iskat, ahte leat go olahan doarjjaortnega ulbmila.	Dette må nok ses i sammenheng med de nye kravene som kom til målbarhet og kontroll hvor det skal være mulig å etterprøve om målene for ordningene er nådd.
Mii mearkkašit ahte 5 vuosttaš doaibmasuorggi ulbmil lea lasihit doaimmaid, ja eará kulturdoaimmaid ja govvaráidduid ulbmil lea doalahit aktivitehta.	Vi merker oss også at målet for de 5 første tiltaksområdene er å øke aktiviteten, så er den for andre
2.3.1 Ulbmiljoavkkut	2.3.1 Målgrupper
2008‐bušeahta ulbmilčilgemiin leat maid dahkkon eará rievdadusat, go vuosttaš geardde namuhuvvo	I 2008‐budsjettet er det også gjort andre endringer i målstrukturen ved at det for første gang angis målgruppe for hver av tiltaksområdene.
Nie čielgasit eai gal leat ulbmiljoavkkut definerejuvvon 2006‐ ja 2007‐bušeahtain.	En slik klar definisjon av målgrupper finner vi altså ikke i 2006‐ og 2007‐budsjettet.
Girjjálašvuohta: ‐ Lágádusat ja eará almmuheaddjit main lea sin iežaset fitnodat	Litteratur: ‐ Forlag og andre utgivere med eget firma
Musihkka: ‐ Sámi musihka almmuheaddjit	Musikk: ‐ Utgivere av samisk musikk
‐ Sámi musihkkarat ‐ Earát geat barget sámi musihkain	‐ Andre aktører som arbeider med musikk
Govvadáida / duodji: ‐ Sámi dáiddárat ja duojárat	Billedkunst / duodji: ‐ Samiske kunst‐ og duodjiutøvere
‐ Sajáiduvvan sámi duodje ‐ ja dáiddasearvvit	‐ Etablerte samiske duodji‐ og kunstorganisasjoner
Teáhterulbmilat: ‐ Revy‐ ja amatørteáhterjoavkkut	Teaterformål: ‐ Revy‐ og amatørteatergrupper
‐ Earát geat barget mánáiguin ja nuoraiguin / mánáid ja nuoraid	‐ Andre aktører som arbeider med teater‐ og reyvirksomhet for og med barn og unge
Mánáid Bajásšaddaneavttut: ‐ Priváhta institušuvnnat ja organisašuvnnat maid ulbmil lea álggahit prošeavttaid mat lasihit doaimmaid mánáide ja nuoraide	Barns oppvekstvilkår: ‐ Private institusjoner og organisasjoner som har som mål å etablere tiltak som stimulerer tiløkt aktivitet for samiske barn og unge
‐ Eará kulturbargit geat barget sámi mánáiguin ja nuoraiguin	‐ Andre kulturaktører som arbeider med samiske barn og unge
Eará kulturdoaimmat: ‐ Sámi kulturorganisašuvnnat ja kulturbargit	Andre kulturtiltak: ‐ Samiske kulturorganisasjoner og kulturutøvere
Govvaráiddut: ‐ Sámegiel govvaráidduid almmuheaddjit	Tegneserier: ‐ Utgivere av samiskspråklige tegneserier
2.3.2 Ulbmilolaheami eavttut	2.3.2 Kriterier for måloppnåelse
2008‐bušeahtta lea maid áidna bušeahtta dan golmma jagis gos leat čilgen ulbmilolaheami.	2008‐budsjettet er også det eneste av de tre som har formulert kriterier for måloppnåelse.
Dan leat ná čilgen:	Disse angir:
Girjjálašvuohta: ‐ Galle sámegiel girjji leat almmuhuvvon	Litteratur: ‐ Antall utgivelser av samisk litteratur
Musihkka: ‐ Galle sámi musihkkabuktaga leat almmuhuvvon	Musikk: ‐ Antall utgivelser av samisk musikk
‐ Galle musihkkadoaimma leat čađahuvvon	‐ Antall gjennomførte samiske musikktiltak
Govvadáida / duodji: ‐ Galle dáidda ‐ ja duodjedoaimma leat čađahuvvon	Billedkunst / duodji: ‐ Antall gjennomførte kunst‐ og duodjtiltak
Teáhterulbmil: ‐ Galle sámi revy‐ ja teáhterčájálmasa leat čađahuvvon	Teaterformål: ‐ Antall gjennomførte samiske revy‐ og teateroppsetninger
Manáid bajásšaddan: ‐ Galle prošeavtta leat álggahuvvon	Barns oppvekstvilkår: ‐ Antall igangsatte prosjekter
‐ Galle prošeavtta leat čađahuvvon	‐ Antall gjennomførte prosjekter
Eará kulturdoaimmat: ‐ Galle doaimma leat álggahuvvon	Andre kulturtiltak: ‐ Antall igangsatte tiltak
‐ Galle doaimma leat čađahuvvon	‐ Antall gjennomførte tiltak
Govvaráiddut: ‐ Galle govvaráiddu leat almmuhuvvon sámegillii	Tegneserier: ‐ Antall utgitte samiskspråklige tegneserier
Mii oaidnit dás ahte ulbmiliid olahaneavttut meroštallojuvvojit dušše dan ektui man galle doaimma ja buvttadeami leat ollašuvvan.	Vi ser at kriterier for måloppnåelsen utelukkende er et kvantitativt mål som teller antallet tiltak og produkter.
Makkár mállet doaimmat vuoruhuvvojit guđege jagi, dat boahtá ovdan Sámedikki bušeahtain guđege jagis.	De årlige prioriteringene for hvilke type tiltak som kan støttes kommer fram i Sametingets fremlagte budsjett for det aktuelle året.
Maiddái das oaidná ahte leat muhtun erohusat das movt dat čilgejuvvojit guđege jagi bušeahtain.	Igjen er det noen forskjeller i hvordan dette er formulert i de årlige budsjettene.
2006 bušeahtas eai leat namuhuvvon makkárge earenoamáš vuoruheamit, ja mii fertet lohkat strategiijaid ja doaimmaid ovdal go sáhttit vuohttit makkár prošeavttat daidda heivejit.	I budsjettet for 2006 er det ikke angitt noen spesielle prioriteringer, og vi må lese strategiene og tiltakene for å kunne avlede om ulike prosjekttyper passer inn.
2007:s ja 2008:s leat oalle dárkilit čilgen makkár mállet prošeavttaid dáhttot vuoruhit guđege doaibmasuorggis.	I 2007 og 2008 er det forholdsvis detaljerte beskrivelser av hvilke type prosjekter som prioriteres innenfor hvert tiltaksområde.
Goappáge jagi vuoruheamit leat biddjojuvvon tabellii, vai lea álkit oaidnit makkár rievdadusaid dien guovtti jagis leat dahkan.	se hvilke endringer som gjøres mellom de to årene.
Tabealla 2.1 Maid 2007 ja 2008 bušeahtain leat vuoruhan	Tabell 2.1 Årlige prioriteringer i budsjettet for 2007 og 2008
Girjjálaš‐ vuohta ‐ Vuosttažettiin čáppagirjjálašvuohta, sámegiel originálamánusat ‐ Nuoraidgirjjálašvuohta ‐ Ođđa ja nuorra čálliid girjjálašvuohta ‐ Girjjálaš lágideamit ‐ Čáppagirjjálašvuohta, orginálamánusat mátta‐, julev‐ dahje davvisámegillii ‐ Nuoraidgirjjálašvuohta, orginálamánusat mátta‐, julev‐ dahje davvisámegillii ‐ Čáppagirjjálašvuođa jorgaleapmi, originálamánusat eará gielaide ‐ Jietnagirjjit mánáide ja nuoraide ‐ Dokumentáragirjjálašvuohta mátta‐, julev ‐ dahje davvisámegillii Musihkka ‐ CD.	Litteratur ‐ Primært skjønnlitteratur med orginalmanus på samisk ‐ Ungdomslitteratur ‐ Litteratur skrevet av nye og unge forfattere ‐ Litteraturarrangement ‐ Skjønnlitteratur med orginalmanus på sør‐, – lule, eller nordsamisk ‐ Ungdomslitteratur med orginalmanus på sør‐, – lule, eller nordsamisk ‐ Oversetting av skjønnlitteratur med orginalmanus på andre språk ‐ Lydbøker på samisk for barn og unge ‐ Dokumentarlitteratur på sør‐, – lule, eller nordsamisk Musikk ‐ CD.
‐ almmuheamit, ieguđetlágan šáŋgerat ‐ Artistabálkkát ‐ CD.	‐ utgivelser med spredning i sjanger ‐ Artisthonorar ‐ CD.
‐ almmuheamit, ieguđelágan šáŋgerat ‐ Doaimmat mat movttiidahttet mánáid ja nuoraid searvat musihkkadoaimmaide Govvadáida / duodji ‐ Čájáhusat ‐ Katalogat ‐ Dáidda‐ ja duodjedoaimmat, earenoamážit dakkárat main leat mielde mánát ja nuorat ‐ Čájáhusat Norggas ‐ Duodje‐ ja/dahje dáiddakatalogat ‐ Dáidda‐ ja duodjedoaimmat, earenoamážit dakkárat main leat mielde mánát ja nuorat Teáhter‐ ulbmilat ‐ Teáhterdoaimmat mánáide ja nuoraide ja mánáiguin ja nuoraiguin ‐ Amatørteáhterdoaimmat ‐ Revydoaimmat ‐ Teáhterdoaimmat mánáide ja nuoraide ja mánáiguin ja nuoraiguin ‐ Amatørteáhterdoaimmat Mánáid bajás‐ šaddan ‐ Doaimmat mánáide ja nuoraide mat nannejin sin sámi iešvuođa, giela ja kulturipmárdusa ‐ Arenat mat ovdánahttet mánáid bajásšaddaneavttuid báikkálaččat sámi guovlluin ‐ PC ‐ stohkosat ja spealut sámegillii ‐ Prošeavttat mat ovdánahttet ođđa arenaid, deaivvadansajiid ja gaskkustanhámiid mánáide ja nuoraide ‐ Prošeavttat mat leat veahkkin sirdit árbedieđu ja máhtu ja mat nannejit sámegiela sohkabuolvvaid gaskka ‐ Arenat mat ovdánahttet mánáid bajásšaddaneavttuid báikkálaččat sámi guovlluin Eará doaimmat ‐ Kulturdoalut ja festiválat ‐ Dokumentašuvdna‐ ja registrerenprošeavttat ‐ Sámi kulturdoalut ja festiválat ‐ Ruhtadit oasi filbmaprošeavttain mat leat sámi dili birra ‐ Artistabálkkát sámi musihkkariidda Govva‐ ráiddut sámegillii ‐ Govvaráiddut sámegillii ‐ Oktanaga almmuhit mátta‐, julev ‐ dahje davvisámegillii	‐ utgivelser med spredning i sjanger ‐ Tiltak for å stimulere barn og unge til musikalsk aktivitet Billedkunst / duodji ‐ Utstillinger ‐ Kataloger ‐ Kunst‐ og duodjitiltak, spesielt der barn og unge er involvert ‐ Utstillinger i Norge ‐ Duodji‐ og / eller kunstkataloger ‐ Kunst‐ og duodjitiltak, spesielt der barn og unge er involvert Teater‐ formål ‐ Teatervirksomhet for og med barn og unge ‐ Amatørteatervirksomhet ‐ Revyvirksomhet ‐ Teatervirksomhet for og med barn og unge ‐ Amatørteatervirksomhet Barns oppvekst‐ vilkår ‐ Tiltak for barn og unge som styrker samisk identitet, språk og kulturforståelse ‐ Arenaer som fremmer barns oppvekstmiljø lokalt i samiske områder ‐ PC.
Go geahččat doaibmasuorggi girjjálašvuohta, de oaidnit ahte čáppagirjjálašvuohta ja nuoraidgirjjálašvuohta lea vuoruhuvvon goappešat jagiid.	‐ spill på samisk ‐ Prosjekter som bidrar til utvikling av nye arenaer, møteplasser og formidlingsformer for barn og unge ‐ Prosjekter som bidrar til å overføre tradisjonskunnskap og styrke samisk språk, på tvers av generasjoner ‐ Arenaer som fremmer barns oppvekstmiljø lokalt i samiske områder Andre tiltak ‐ Kulturarrangementer og festivaler ‐ Dokumentasjons‐ og registreringsprosjekter ‐ Samiske kulturarrangementer og festivaler ‐ Delfinansiering av filmproduksjoner om samiske forhold ‐ Artisthonorar til samiske musikkutøvere Samiske tegneserier ‐ Samiskspråklige tegneserier ‐ Parallellutgivelser på sør‐, – lule, eller nordsamisk Hvis vi ser på tiltaksområdet litteratur, ser vi at prioriteringen av skjønnlitteratur og ungdomslitteratur går igjen i de to årene.
2008:s lea earenoamážit daddjon ahte galgá vuoruhit originálamánusiid buot golmma suopmanii, ja dan mii dulkot dan láhkái ahte lea áigumuš earenoamážit vuoruhit julevsámegiela ja máttasámegiela go daid suopmaniidda leamaš	I 2008 er det konkret spesifisert at orginalmanus prioriteres på alle de tre samiske språkene, og dette tolker vi som en framheving av det lulesamiske og sørsamiske hvor antallet utgivelser har vært begrenset.
unnán almmuheamit. Ođđa vuoruheamit 2008:s leat jorgalit girjjiid eará gielain sámegillii, jietnagirjjit mánáide ja nuoraide ja dokumentašuvdnagirjjálašvuohta.	Nye prioriteringer i 2008 er oversatt litteratur til samisk, lydbøker for barn og unge og dokumentarlitteratur.
Das mii namalassii oaidnit dan ahte Sámediggi dovddusindahká 2008:s ahte sii áigot doarjut máŋggalágan ja máŋggahámát girjjálašvuođa, ja maiddái oažžut almmuhemiid buot sámegiel suopmaniidda.	Vi ser altså at Sametinget i 2008 gir signaler om større bredde i type litteratur og former for utgivelse, og språkform.
Musihkkasuorggis vuoruhuvvojit iešguđetlágan CD.	Under tiltaksområdet musikk, prioriteres CD.
‐ almmuheamit.	‐ utgivelser med spredning i sjanger.
Das dovddusindahká Sámediggi ahte sii eai áiggo doarjut dušše árbevirolaš sámi musihka.	Her gir Sametinget signal om at det ikke bare er tradisjonell musikk som skal støttes.
2007:s namuhuvvojit artistabálkkát earenoamážit, ja dat deattuha ge ahte galgá leat vejolaš gokčat musihkkariid bálkkáid iešguđetlágan konsearttain ja festiválain.	I 2007 blir artisthonorar spesielt nevnt, og understreker muligheten til å tildele honorar til musikere som deltar på ulike konserter og festivaler.
Diet vuoruheapmi lea 2008:s váldojuvvon eret musihkkasuorggis, ja sirdojuvvon ” eará doaimmaide ”.	Denne prioriteringen er fjernet under musikk, men flyttet til ” andre tiltak ” i 2008.
2008:s namuhuvvojit earenoamážit doaimmat mat galget movttiidahttit mánáid ja nuoraid searvat musihkkadoaimmaide, mii mearkkaša ahte hálidit hui	Tiltak for å stimulere barn og unge til musikalsk aktivitet fremheves i 2008, altså en spissing mot prosjekter med innhold for barn og unge.
Govvadáidaga / duoji doaibmasuorggis leat seamma golbma vuoruheami goappešat jagiin.	Tiltaksområdet billedkunst / duodji har de samme tre prioriteringene for begge årene.
Addojuvvo doarjja čájáhusaide, katalogaide ja dáidda ‐ ja duodjedoaimmaide, earenoamážit dakkáriidda main mánát ja nuorat leat mielde.	Det gis støtte til utstillinger, kataloger, og kunst‐ og duodjitiltak, spesielt der barn og unge er involvert.
Teáhtersuorggis vuoruhuvvojit teáhterdoaimmat mánáide ja nuoraide ja ja main barget mánáiguin ja nuoraiguin ja amatørteáhterdoaimmat.	Innenfor teaterformål prioriteres teatervirksomhet for og med barn og unge og amatørteatervirksomhet.
2008 lasihuvvo ođđa vuoruhandoaibma, namalassii	I 2008 kommer også en ny prioritet inn med revyvirksomhet.
revydoaibma. Das vuhtto ahte lea áigumuš dán suorggi doaimmaid viiddidit.	Tiltaksområdet barns oppvekstvilkår har prioriteringen av ” arenaer som fremmer barns
Mánáid bajásšaddaneavttuid doaibmasuorggis leat vuoruhan ” báikkit mat ovddidit mánáid bajásšaddandili báikkálaš sámi servodagain ” goappešat jagiin.	oppvekstmiljø lokalt i samiske samfunn ” felles for begge de to årene.
2007:s deattuhuvvo sámi iešvuođadovddu, giela ja kulturipmárdusa nannen ja ahte galgá ovddidit PC ‐ spealuid sámegillii.	I 2007 legges det vekt på styrking av samisk identitet, språk og kulturforståelse og utvikling av PC. ‐ spill på samisk.
2008:s leat diet vuoruheamit čállojuvvon veaháš oppalaš hámis; ahte prošeavttat galget váikkuhit dasa ahte ásahuvvojit sajit, deaivvadanbáikkit ja gaskkustanmállet mánáide ja nuoraide.	I 2008 er disse formulert i mer generelle vendinger ved at prosjektene skal bidra til utvikling av nye arenaer, møteplasser og formidlingsformer for barn og unge.
2008:s lea	Et nytt punkt i 2008 er overføring av tradisjonskunnskap og styrke språk på tvers av generasjoner.
Eará doaimmat suorgái gullet iešguđetlágan kulturdoalut ja festiválat.	Tiltaksområdet andre tiltak rommer ulike kulturarrangementer og festivaler.
2008:s gesset earenoamážit ovdan sámi doaluid.	I 2008 er det fremhevet
Dat ferte ipmirduvvot nu ahte hálidit earenoamážit čujuhit festiválaid / doaluid sámi sisdollui.	samiske arrangementer, noe som må tolkes som en spissing mot det samiske innholdet i festivalen / arrangementet. I 2007 nevnes dokumentasjons‐ og registreringsprosjekter.
2007:s namuhuvvojit dokumentašuvdna‐ ja registrerenprošeavttat. Dat ii leat mielde 2008:s, muhto sáhttá gal dulkot ahte dat fievrreduvvo viidáseappot go lohká vuoruheami ”	Dette er ikke med i 2008, men en viss videreførelse kan en lese i den nye prioriteringen ” delfinansiering av filmproduksjon om samiske forhold ”.
eará doaimmaide 2008:s.	Artisthonorar ble flyttet fra musikk til andre tiltak i 2008.
Govvaráiddut sámegillii lei ođđa doaibmasuorgi 2008 bušeahtas, vaikko dan doibmii juolluduvvui ge doarjja 2007 jagi mielde.	Samiskspråklige tegneserier var et nytt tiltaksområde i budsjettet for 2008 selv om det ut på året i 2007 ble bevilget noen midler til dette.
Dán doaibmasuorggis addet doarjaga ođđa sámegiel govvaráidduide, ja almmuhemiide buot golmma sámi suopmanii.	Tiltaksområdet støtter nyutvikling av samiske tegneserier, og
Go oktiičohkket dieđuid maid leat gávdnan go leat geahčadan 2007 ja 2008 vuoruhemiid, de sáhttá	paralellutgivelser på de tre samiske språkene.
dadjat ahte leat garraseappot deattuhan doaimmaid mat gusket buot golmma sámegiel suopmanii.	Oppsummert viser gjennomgangen av prioriteringene for 2007 og 2008 at det har foregått en større vektlegging av tiltak innenfor alle de tre samiske språkene.
Oaidnit maid ahte mánáid ja nuoraid vuoruheapmi galgá buot doaibmasurggiin speadjalastojuvvot, dat ii galgga leat dušše dan suorggis mii gohčoduvvo mánáid bajásšaddandilli.	Vi ser også at prioriteringen av barn og unge skal gjenspeiles i alle tiltaksområdene, ikke bare det som heter barns oppvekstvilkår.
2.3.4 Ulbmilčilgenmálle viidásit fievrredeapmi	2.3.4 Videreførelse av målstruktur
Áigut dušše oanehaččat namuhit ahte ulbmilčilgenmálle mii biddjojuvvui 2008 bušehttii, fievrreduvvo	Vi vil bare kort nevne at den målstrukturen som ble lagt i budsjettet for 2008 videreføres til 2009 og 2010.
viidáseappot sihke 2009:s ja 2010:s.	Mål formuleres på hvert tiltaksområde.
Juohke doaibmasuorgái biddjojuvvojit ulbmilat, ja dasto čilgejit doarjjaortnega ulbmiljoavkku guđege doaibmasuorggis, ulbmilolaheami eavttuid ja vuoruhemiid.	Videre formuleres målgruppe for tilskuddsordningen på hvert tiltaksområde, samt kriterier for måloppnåelse og prioriteringer.
2010:s lasihuvvui vel dat čilgehus mas daddjo gii sáhttá váikkuhanortnegis oažžut doarjaga guđege doaibmasuorggis.	I 2010 kom det inn et nytt element ved at det også angis hvem som kan være tilskuddsmottaker for hvert tiltaksområde i virkemiddelordningen.
Danin leat ulbmilčilgemat min mielas rievdan oalle ollu dan golmma jagis maid mii dás árvvoštallat. Álggos ledje ulbmilat čilgejuvvon hui oppalaš, bajitdási ulbmilin, muhto leat rievdaduvvon nu ahte lea biddjojuvvon ulbmilolahus juohke doaibmasuorgái.	Vi oppfatter derfor at målstrukturen i løpet av de tre årene som her evalueres har blitt endret ganske kraftig ved at den har gått fra en generell og overordnet målstruktur, til å definere målene på tiltaksområdenivå.
Leat bargan ollu dan ektui ahte oažžut ulbmiliid nu čielggasin ahte maŋit áiggis lea vejolaš iskat leat go olahan ulbmiliid.	Det er jobbet mye for å definere klare mål som det i etterkant er mulig å etterprøve om faktisk nås.
Go Sámediggi vuos lei geahččaladdan iešguđetlágan ulbmilčilgemiid, de lea diggi 2008‐bušeahta rájes gávdnan dakkár ulbmilčilgenmálle mii doaibmá, ja lea ge dan geavahan maŋit jagiid maid.	Etter en del prøving fant Sametinget fra og med 2008‐budsjettet fram til
Olles váikkuhandoaibmaortnega rámmat guđege jahkái ja dat movt daid rámmaid ruđaid galgá	en målstruktur som har fungert og derfor videreført i de påfølgende årene.
juogadit dan 7 doaibmasuorggi gaskka, mearriduvvojit bušeahtain jagis jahkái.	De årlige rammene for hele virkemiddelordningen og fordelingen av rammene for midler mellom de 7 ulike tiltaksområdene, legges i de årlige budsjettene. Tabellen under viser at de fleste
Tabeallas dás vuolábealde oaidná ahte juohke doaibmasuorggi rámma lea veaháš viiddiduvvon jagis jahkái, earret Mánáid bajásšaddaneavttut ja Eará doaimmat, mat leat veaháš gáržžiduvvon 2006 rájes 2007 rádjái.	tiltaksområdene har fått en årlig økning i sine rammer. Unntaket er Barns oppvekstvilkår og Andre tiltak som hadde en liten nedgang fra 2006 til 2007.
Tabealla 2.2 Doaibmasurggiid jahkásaš bušeahttarámmat (čállojuvvon duhát ruvnnuide)	Tabell 2.2 Årlige rammer i budsjettet innenfor hvert tiltaksområde (i tusen kroner)
Doaibmasuorgi	Tiltaksområder
Girjjálašvuohta 3 008 3 236 3 586 Musihkka 1 416 1 550 Govvadáida / duodji Teáhterulbmilat Mánáid bajásšaddan 2 024 1 900 1 900 Eará doaimmat 2 093 2 001 2 500 Govvaráiddut	Litteratur 3 008 3 236 3 586 Musikk 1 416 1 550 Billedkunst / duodji Teaterformål Barns oppvekstvilkår 2 024 1 900 1 900 Andre tiltak 2 093 2 001 2 500 Tegneserier
Lea vejolaš bušeahttarámmaid muhtun muddui muddet bušeahttajagi mielde.	Det er mulig å gjøre visse justeringer i budsjettrammene i løpet av budsjettåret.
Sáhttá ovdamearkkadihte sirdit geavakeahtes ruđaid ovtta doaibmasuorggis nubbái, ja bušeahta divodemiid oktavuođas lea vejolaš sirdit doarjagiid doaibmasurggiide main leat earenoamáš ollu ohcamušat.	For eksempel kan ubrukte midler flyttes fra ett tiltaksområde til et annet, og i revidert budsjett er det mulig å få tilført
Go geahčada bušeahtaid ovdal go daid leat rievdadan, vejolaš heivehemiid ja ođđa juolludemiid maid leat sirdán bušeahtaide, de dain oaidná ahte leat muhtun rievdadusat dahkkon 2007:s ja 2008:s. 2006 bušeahtas eai rievdadan maidege.	En gjennomgang av de opprinnelige budsjettene, eventuelle justeringer og overføring av nye midler, viser at det ble foretatt noen endringer i 2007 og 2008.
2007 nannejuvvui doaibmasuorgi govvaráiddut 160 000	I 2006 ble det ikke gjort noen endringer.
ruvnnuin ja girjjálašvuohta 150 000 ruvnnuin bušeahttadivodemiin.	I 2007 ble tiltaksområdet tegneserier styrket med kr 160 000, og litteratur med 150 000 under budsjettreguleringene.
2008 bušeahtas nannejuvvui doaibmasuorgi Eará kulturdoaimmat 750 000 ruvnnuin.	I 2008 ble tiltaksområdet Andre kulturtiltak styrket med kr 750 000.
Mis lea vejolašvuohta buohtastahttet váikkuhandoarjjaortnega bušeahttarámmaid daid juolludemiiguin mat leat dahkkon dan golmma jagis.	Vi har mulighet til å sammenligne tallene for de budsjetterte rammene for virkemiddelordningen og
Tabeallas dás vuolábealde oaidnit ahte buot golmma jagis lea juolluduvvon eanet doarjja go bušeahtaide leamaš biddjojuvvon.	de faktiske bevilgningene for de tre årene. Tabell 2.3 nedenfor viser at det er brukt flere midler enn budsjettert i alle de tre årene.
Dat ii dárbbaš mearkkašit dan ahte leat badjelmeari golahan, danin go juohke jagi máksojuvvojit ruovttoluotta doarjagat mat eai leat geavahuvvon (loga eanet dan birra 3.7 bajilčállaga vuolde).	Ettersom noen prosjekter som har fått støtte ikke blir igangsatt, vil det årlig blir tilbakeført midler gjennom tilbaketrekkinger av tidligere bevilgede, men uutnyttede midler (se punkt 3.7 for mer om dette).
Bušeahtas eai lean govvaráiddut biddjojuvon sierra doaibmasuorgin.	I budsjettet var tegneserier ikke ført opp som eget tiltaksområde.
Dan dahke maŋŋil bušeahttajagis.	Dette skjedde i løpet av budsjettåret.
Dat dahkkui danin go eará boasta mas juolludedje doarjagiid sámegiel mánáibláđđái heaittihuvvui, danin go ii	Dette kom som en følge av at en annen post med midler til samisk barneblad ikke lenger ble opprettholdt da
lean almmuhuvvon mánáidbláđđi maŋemus jagiid	det ikke var utgitt barneblad de siste årene.
Tabealla 2.3 Ekonomalaš rámmat ja juolluduvvon doarjagat 2006‐2008	Tabell 2.3 Oversikt over økonomiske rammer og faktiske tildelinger 2006‐2008
Bušeahttamearrádus 9 456 000 10 157 000 11 616 000 Juolluduvvon doarjagat 10 359 275 11 442 850 13 583 550	Budsjettvedtak 9 456 000 10 157 000 11 616 000 Faktiske tildelinger 10 359 275 11 442 850 13 583 550
Min dieđuid mielde lea badjelmeari golahuvvon dušše 2008:s, go leat golahan bures 600 000 ruvnno eanet.	Etter våre opplysninger er det bare for året 2008 det har vært et faktisk overforbruk på vel kr
Juohke jagi leat doarjjaortnegii sirdán doarjagiid mat leat máksojuvvon ruovttoluotta, ja danin lea leamaš vejolaš juolludit eanet prošeavttaide doarjagiid go álggos leamaš biddjon bušeahttarámmaide.	600 000. For alle årene har tilskuddsordningen blitt tilført ekstra midler ved tilbaketrekkinger som har gjort det mulig å bevilge midler til flere prosjekter enn den opprinnelige rammen tilsa.
2.5 Movt bagadallan doaimmahuvvo	2.5 Organisering av veiledningen
Sámedikki hálddahusas leat njeallje fágaossodaga + bargoveahka.	Sametingets administrasjon er organisert i fire fagavdelinger + stab.
Kulturfoanda / Ohcanvuđotdoarjja	Kulturfondet / tilskuddsordningen
Kultuvra gullá Oahpahus‐, giella‐ ja kulturossodahkii.	Kulturutvikling ligger under Avdelingen for opplæring, språk og kultur.
Loahpageahčen 2005 organiserejuvvui Sámedikki hálddahus ođđa teamaide, maid gohčodit čumppet.	Fra slutten av 2005 ble Sametingets administrasjon organisert i nye team.
Čumpeorganiseren lea njuovžilis bargoortnet gos eanas bargit leat mielde guovtti čumppes.	Teamorganiseringen er en fleksibel ordning der de fleste ansatte er medlem av to team.
Dán bargomálle sáhttá dárbbu mielde dađistaga rievdadit, dat ii leat čadnon dasa gos guđege bargis lea bargobáiki.	Strukturen kan endres etter behov, og er ikke begrenset av medarbeidernes tjenestested.
Oahpahus‐, giella‐ ja kulturossodagas leat máŋga bissovaš čumppe, ja dan váikkuhandoarjjaortnega ektui maid dás árvvoštallat, lea Oahpahusdoarjjačumppe ODO eanemus guovddážis, muhto dien ossodaga eará	Avdeling for opplæring, språk og kultur har flere faste team, og i forhold til tilskuddsordningen som her evalueres, er virkemiddelteamet ODO det mest sentrale, men andre fagteam under avdelingen kan også trekkes inn. Kultur‐ og ungeteamet ‐ KNO har også en
fágačumppiid sáhttá maid atnit veahkkin.	rolle, ved at de har ansvaret for politikkutviklingen innenfor fagområdet.
Kultur‐ ja nuoraidčumpe ‐ KNO lea maid dehálaš, dan ovddasvástádus lea ovddidit dien fágasuorggi politihka.	De fleste som er knyttet til virkemiddelteamet sitter i Kautokeino, men noen er lokalisert til Karasjok og Manndalen.
Eatnasat geat leat váikkuhangaskaoapmečumppes, barget Guovdageainnu ossodagas, muhtumat barget gal maid Kárášjoga hálddahusas ja Olmmáivákki ossodagas.	I datalistene over søknader til fondet / tilskuddsordningen er det angitt hvem som har saksbehandlet hver enkelt søknad.
Datalisttuin maidda leat čohkkejuvvon ohcamušat mat leat boahtán fondii / doarjjaortnegii, leat merkejuvvon gii guđege ohcamušas lea leamaš áššemeannudeaddji.	Dette viser at for hvert av de tre årene har rundt ti personer vært involvert i saksbehandlingen av søknadene til fondet.
Dain oaidnit ahte juohke jagi dien golmma jagis leat leamaš birrasii logi olbmo	Hvis vi går tilbake til perioden 2006‐2008 er det få av dagens ansatte i teamet som har vært med hele veien.
Bargit leat bargan iešguđet čumppiin, muhtumat leat heaitán, ja ođđa bargit leat álgán.	sluttet, og nye har kommet til.
Váikkuhandoaibmačumppe váldobargu Kulturfoanddain / doarjjaortnegiin lea bagadallat ohcciid ja meannudit áššiid mat bohtet.	Virkemiddelteamets viktigste oppgave i forhold til Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling, er veiledning av søkere og saksbehandling av innkomne saker.
Ohccit geat dovde foandda ovdal 2006 ledje hárjánan doallat oktavuođa dihto áššemeannudeddjiiguin Ájluovtta ossodagas, geain guđesge lei earenoamáš suorgái	Søkere som hadde erfaring med fondet før 2006 var vant til å forholde seg til faste saksbehandlere med sine spesialområder på kontoret på Drag.
ovddasvástádus. Go dat nuppástuvai ođđa čumppiid ásahemiin, mii mielddisbuvttii ahte bohte máŋga ođđa bagadalli eará kantuvrraide geat galget veahkehit ohcciid, de šattai ohcciiide hui moive dilli.	Da dette endret seg med ny teamorganisering og flere nye veiledere på andre kontorer skulle bistå søkerne, skapte det mye forvirring hos søkerne. En saksbehandler sier hun har
Okta áššemeannudeaddji muitala ahte máŋggas leat njuolga sutnje čuojahan ja bivdán foandaáššiin veahki máŋga jagi maŋŋá go son lei heaitán váikkuhandoarjjačumppes.	fått direkte telefoner om veiledning til fondet mange år etter at hun gikk ut av virkemiddelteamet.
Dat čájeha ahte manná áigi ovdal go ohccit hárjánišgohtet ođđa oktavuohtaolbmuide ja ođđa bagadallanmállii.	Dette viser at det også for søkeren tar tid å venne seg til nye kontaktpunkter og organisering av veiledningen.
Maŋŋá go ođđa čumpeorganiseren ásahuvvui, de lea Sámedikki guovddáš hálddahus mii doaimmaha eanas oktavuođaid.	Etter at den nye teamorganiseringen ble innført går det meste av kontakten via Sametingets sentralbord.
Guovddášhálddahusas dihtet geas guđege gažaldahkii lea gelbbolašvuohta, ja	Sentralbordet har oversikt over hvem som har kompetanse på spørsmålet det gjelder, og kan sette over til den saksbehandleren som kan svare og som måtte være til stede på kontoret.
sáhttet sirdit áššemeannudeaddjái gii sáhttá vástidit ja gii lea gávdnamis kantuvrras.	Saksbehandlerne er mye på farten, og enkelte ganger kan det være vanskelig å få ta i den rette.
Áššemeannudeaddjit leat dávjá jođus, ja muhtumin sáhttá leat váttis oažžut ságaide rievttes olbmo.	Med teamorganiseringen er likevel målet at flere skal være i stand til å ta seg av henvendelser som går på
Maiddái ealáhusáššiin lea váikkuhangaskaoapmečumpe.	Det finnes også et virkemiddelteam for næringssaker.
Go mii dán árvvoštallamis geavahit	Når vi i evalueringen bruker betegnelsen
váikkuhangaskaoapmečumppe, de mii oaivvildit dan váikkuhangaskaoapmečumppe mii bargá kultuvrrain.	virkemiddelteam, snakker vi om virkemiddelteamet for kultur.
Dan oanádus lea ODO.	Dette har forkortelsen ODO. generell veiledning.
Muhtumin vásiha ohcci liikká go čuojaha, ahte šaddá máŋgasiin hupmat.	Noen ganger kan nok likevel søkeren oppleve å bli satt over til flere personer.
Gažaldagat maid dávjá jerret go nie váldet oktavuođa vuosttaš geardde, lea ahte heive go su prošeaktajurdda váikkuhangaskaoapmeortnegii, ja dávjá jerret maid makkár doaibmasuorgái dat heivešii. Muhtumin sáhttá maid leat áigeguovdil muitalit eará ruhtadanortnegiid birra maid Sámediggi hálddaša.	De spørsmålene som oftest stilles ved en slik første henvendelse, er om prosjektidéen faller inn under virkemiddelordningen, og da gjerne hvilket tiltaksområde det passer inn under.
Lea maid viidáseappot dehálaš oažžut čielgasii ahte sáhttá go prošeaktajurdda	Noen ganger kan det også være aktuelt å lede søkeren mot andre finansieringsordninger i Sametinget.
heivet dan jagi vuoruhemiide, ja lea go dat vásedin muhtun daid vuoruhuvvon ulbmiljoavkkuid váste.	Videre vil det være viktig å få avklart om prosjektideen kan defineres innenfor årets prioriteringer, og er rettet mot noen av de prioriterte målgruppene.
Lassin dasa ahte bagadallet olbmuid geat váldet njuolggo oktavuođa Sámedikkiin, geavaha hálddahus ja doarjjastivrra politihkkárat maid vuogasvuođa muitalit doarjjaortnega birra go dollet čoahkkimiid suohkaniin.	Foruten å veilede de som tar direkte kontakt med Sametinget, benytter administrasjonen og politikerne i tilskuddsstyret muligheten til å opplyse om ordningen når de har møter i kommunene.
Doarjjastivrras leat 8‐10 čoahkkima juohke jagi, ja sii lágidit čoahkkimiid iešguđet suohkaniin, nu ahte sii lassin iežas čoahkkimii gos dahket mearrádusiad, maiddái dollet čoahkkima suohkaniin ja rabas čoahkkima gosa vaikko gii sáhttá boahtit oažžut dieđuid daid iešguđetlágan	Tilskuddsstyret har 8‐10 møter i året, og legger disse til ulike kommuner slik at de i forbindelse med selve beslutningsmøtet både har møter med kommunen og et åpent møte hvor hvem som helst kan komme og få informasjon om de ulike virkemiddelordningene til Sametinget.
Váikkuhangaskaoapmečumppe jođiheaddji dahje eará čumpelahtut čuvvot daid čoahkkimiid.	Teamleder for virkemiddelteamet eller andre fra virkemiddelteamet er til stede på disse møtene. Hvem som møter
Guhte guđege čoahkkima čuovvu, vuolgá das makkár áššiid doarjjastivra galgá meannudit.	avhanger av hvilke saker som skal behandles i tilskuddsstyret.
Sámediggi čilge maid doarjjaortnega birra dan diehtojuohkimis mii lea Sámedikki neahttasiidduin.	Sametinget veileder også om tilskuddsordningen gjennom sin informasjon på Sametinget nettside.
Oppalaš dieđut ortnega birra leat neahtas, ja 2007/2008 mielde bidje maid buot dieđuid jahkásaš vuoruhemiid birra (bušeahttadieđuid) nehttii, vai ohcci ieš álkit doppe daid sáhttá gávdnat. Dat leat	Generell informasjon om ordningen ligger på nettet, og i løpet av 2007/2008 ble all informasjon om de årlige prioriteringene (fra budsjettet) lagt ut slik at søkeren selv enkelt kunne finne denne.
dakkár dieđut maid ovdal ii ožžon ovdal go válddii njuolggo oktavuođa Sámedikkiin, dál dat leat álkit gávdnamis.	Dette var informasjon som tidligere bare kunne fås ved direkte henvendelse til Sametinget, men som nå ble lettere tilgjengelig.
2008 rájes biddjojuvvo maid iedšguđet doaibmasuorggi ohcanskovit nehttii nu ahte daid sáhttá doppe viežžat.	Fra 2008 ble også søknadsskjemaene for de ulike tiltaksområdene lagt ut på
Go ohcci geavaha daid skoviid, de diehtá sihkkarit ahte ohcamuš lea dakkár go galgá leat, ja ahte das leat vástádusat gažaldagaide maidda Sámediggi dárbbaša vástádusaid go galgá sáhttit ohcamuša dohkálaččat meannudit.	nettet for nedlasting. Ved å bruke disse er søkeren sikret at søknaden får en struktur og svarer på de spørsmål Sametinget ønsket for å få en forsvarlig behandling av søknaden.
Liikká leat ollu ohccit geat eai čále ohcamuššii buot dárbbašlaš dieđuid, ja de bidjá Sámediggi áigemeari goassážii lassidieđut galget doaimmahuvvot.	Likevel er det mange søkere som ikke fyller inn alle de nødvendige opplysningene, og da gir Sametinget søkeren en frist for å ettersende tilleggopplysninger.
Vásáhusat čájehit ahte vaikko vel ohcanskovit leat ge biddjojuvvon nehttii, de eai buohkat daid geavat, muhto válljejit ohcamuša sáddet dábálaš reiven.	Erfaringene viser at selv etter at søknadsskjemaene ble lagt ut på nett, er det ikke alle som bruker dem og velger å levere søknadene i brevs form.
Sámediggi láve maid váikkuhanortnega birra almmuhit aviissain, go guđege doaibmasuorggi ohcanáigi lahkona.	Sametinget har også kunngjort virkemiddelordningen i avisene i forbindelse med de ulike søknadsfristene.
Muđui ii geavat Sámediggi eará kanálaid olahan dihte vejolaš eará ohcciid dahje ođđa joavkkuid.	Ut over dette bruker ikke Sametinget andre kanaler for å nå ut til potensielle søkere eller for å nå nye grupper.
Čilgehus dasa lea dábálaččat dat ahte hálddahusas ii leat várri doaimmahit olggosguvlui eanet diehtojuohkima, sii fertejit vuoruhit ohcciid ja ohcamušaid mat juo leat boahtán. Seammás lea maid	Dette blir primært begrunnet med at administrasjonen har begrensede ressurser til utadrettet virksomhet og må prioritere de søkerne og søknadene som alt er inne.
dehálaš fállat albma buori bálvalusa ja árrat áššejođus gulahallagoahtit ohcciiguin, nu ahte sáhttet ohcamuša divodit dárbbu mielde vai šaddá buorre ohcamuš.	Samtidig er det viktig å framstå som serviceinnstilte og tidlig komme i en dialog med søkeren slik at nødvendige justeringer kan gjøres i forhold til å få i stand en god søknad.
Informánttat Sámedikki hálddahusas namuhit maid ahte čumpii molsašuvvet olbmot čađat geaid ferte oahpahit, ja dat goahcá olggosguvlui barganvejolašvuođaid.	Informanter ved Sametingets administrasjon nevner også at stor gjennomtrekk i teamet og stadig nye folk som må læres opp,
hálddahusa bagadallanbargamušaid.	begrenser mulighetene for en proaktiv rolle.
Go leat čállojuvvon čielga vuoruheamit, de lea maid álkit vástidit čielgasit gullá go prošeaktajurdda váikkuhandoaibmaortnegii vai ii.	Gjennom intervjuene med saksbehandlere kommer det fram at den endringen som skjedde i løpet av 2006‐2008 med en bedre målstruktur og prioriteringer i budsjettet, lettet administrasjonens veiledningsoppgave.
2.6 Movt áššemeannudeapmi doaimmahuvvo	2.6 Organisering av saksbehandlingen
Go ohcamušat bohtet Sámediggái, de juohká čumpejođiheaddji ohcamušaid iešguđet áššemeannudeaddjái.	Når søknader kommer inn til Sametinget fordeler teamleder søknadene til de ulike saksbehandlerne.
Juohke áššemeannudeaddji bargá dábálaččat ohcamušaiguin mat gullet máŋgga doaibmasuorgái, muhto juohkehaččas leat áinnas suorggit masa lea earenoamáš gelbbolašvuohta.	Hver saksbehandler jobber som regel med søknader innenfor flere tiltaksområder, men har gjerne sine områder hvor de har spesielle kompetanse.
Muhtumin sáhttá leat lunddolaš ahte áššemeannudeaddji gii ovdal leamaš oktavuođas ohcciin, čuovvu su viidáseappot áššemeannudeamis.	Noen ganger kan det være naturlig at en saksbehandler som tidligere har hatt kontakt med søkeren, følger denne opp videre i saksbehandlingen.
Muhto dat ii leat jur njuolggadus.	Det er derimot ingen regel.
Váikkuhangaskaoapmečumppes leat telefuvdnačoahkkimat juohke vahku, gos gieđahallat gažaldagaid mat gusket ohcamušaide dahje oppalaččat.	Virkemiddelteamet har ukentlige telefonmøter hvor søknader og generelle spørsmål tas opp.
Jahkemolsašumis 2005/2006, dalle go dát bargovuohki lei áibbas ođas ja ledje ođđa olbmot mielde, de manai áigi ovdal go sajáiduvve buorit bargodábit.	Da dette ved årsskiftet 2005/2006 var en helt ny arbeidsform med nye personer, tok det tid å få gode rutiner på plass. En informant omtaler telefonmøtene som evig lange hvor det var behov for å ta opp mange prinsipielle spørsmål.
Okta informánta muitala ahte diet telefunčoahkkimat ledje mearihis guhkit, ja álo manai	Denne perioden er også preget av en overgang fra en lenge innarbeidet
áigi divaštallat prinsihpalaš gažaldagaid. Dien áigodaga dovdomearka lea maid dat ahte ledje sirdašuvvamin eret dakkár sajáiduvvan doarjjajuohkin bargomálles mii ii lean gostege čilgejuvvon čálalaččat, dakkár čielgasit bargovuohkái mas lea eanet rabas diehtojuohkin juohke jagi doarjjajuohkimiid birra.	støttepraksis som ikke var nedfelt noe sted skriftlig, til en klarere og tydeligere definert informasjon om årets støttepraksis.
Earenoamážit ohcciide lei ovdal várra váttis diehtit movt doarjjaortnegiiguin barget Sámedikkis.	Ikke minst for søkerne kunne det tidligere være vanskelig å få vite hva som var gjeldende støttepraksis.
Dan vásihedje earenoamážit ođđa ohccit geat eai lean ovdal ohcan foanddas.	Dette gjaldt særlig nye søkere uten erfaring med fondet.
Áššemeannudeddjiin ledje veahkkenotáhtat maidda sáhtte dorvvastit, muhto dat eai lean dakkár	Saksbehandlerne hadde støttenotater å forholde seg til, men for søkerne var dette ikke en informasjon som var lett tilgjengelig.
Okta ovdamearka mii čájeha sajáiduvvan bargovieru, lei ahte sámegiel girjjálašvuohta vuoruhuvvui ovddabeallái girjjálašvuođa mii jorgaluvvo sámegillii.	Et eksempel på en innarbeidet støttepraksis var at samiskspråklig litteratur ble prioritert framfor litteratur oversatt til samisk.
Váikkuhangaskaoapmečumpe divaštalai dien áiggi maid fágalaččat dan ahte mii galgá definerejuvvot sámi kultuvran.	De faglige diskusjonene i virkemiddelteamet i denne perioden gikk også på ulike syn på hva som skulle defineres som samisk kultur.
Árbevirolaš kulturovdanbuktimat vai ođđaáigasaš kulturovdanbuktimat ledje fáttát maid dávjá divaštalle ja dan áššái sáhtte leat iešguđetlágan oaivilat.	Tradisjonelle kulturuttrykk versus moderne uttrykk var tema som ofte var oppe og hvor synspunktene kunne være forskjellige.
Dan áigodagas bohte maid máŋga ođđa ohcamuša main ohce artistabálkkáid artisttaide mat ledje mielde iešguđetlágan	I perioden kom det mange nye søknader om artisthonorar ved deltakelse på ulike festivaler.
festiválain. Čumpe divaštalai ahte sáhttá go dan navdit sámi kultuvrra ovddideapmin go sámi artisttat servet iešguđetlágan festiválaide main ii leat makkárge earenoamáš sámi sisdoallu.	Teamet hadde diskusjoner om deltakelse av samiske artister på ulike festivaler uten en spesiell samisk kontekst kunne anses å fremme samisk kultur.
Dan áigodagas vuoruhedje ge vuosttažettiin juolludit ruđa máksit bálkkáid artisttaide geat ledje mielde festiválain main lei sámi sisdoallu.	I løpet av perioden ble det derfor lagt vekt på å primært bevilge artisthonorar
Váikkuhangaskaoapmečumpe geavaha eará čumppiid fágaolbmuid máhtu veahkkin eaŋkiláššiin.	til festivaler med samisk tema.
eahpida lea go ohcamuš doarvái buorre ja heivvolaš.	Virkemiddelteamet støtter seg på en rekke fagpersoner i andre team i enkeltsaker.
Sámediggi oaivvilda ieš alddis leat buori gelbbolašvuođa juohke doaibmasuorggis, earenoamážit girjjálašvuođa bealis gávdno ollu earenoamáš čehppodat maid čumpe sáhttá geavahit.	Sametinget mener de selv har god kompetanse innenfor de ulike tiltaksområdene, og særlig på litteratursiden finnes en rekke fagfolk som kan trekkes inn.
Dasa lassin galgá girjjálašvuođaáššiid čuovvut olggobealde fágaolbmo konsuleantacealkámuš.	Litteratursøknadene skal dessuten være vedlagt konsulentuttalelser fra eksterne fagfolk.
Musihkkaáššiid (CD.	Behandling av musikksaker (CD.
‐ almmuheamit) meannudeapmi lea veaháš earalágan go eará doaibmasurggiid áššit, danin go dáid áššiid fertejit olggobeale musihkkafágalaš konsuleanttat árvvoštallat.	‐ utgivelser) skiller seg noe fra de andre tiltaksområdene ved at sakene blir vurdert av eksterne fagkonsulenter innen musikk.
Dat lea danin go Sámedikkis alddis ii leat musihkas	Dette er fordi Sametinget selv ikke har fagkompetansen på området.
fágačehppodat. Fágakonsuleanttaid árvvoštallan ii leat almmolaš.	Fagkonsulentenes vurderinger er unntatt offentligheten.
Hálddahusa informánttat deattuhit ahte áššemeannudeddjiid árgabeaivi lea šaddan álkit dan rájes go bohte ođđa njuolggadusat mat gáibidit buoret ekonomijjastivrema ja čielgasit ulbmilčilgenmálle jahkásaš bušeahtaide.	Informantene fra administrasjonen fremhever at de nye retningslinjene med bedre økonomistyring og en fastere målstruktur i de årlige budsjettene har forenklet saksbehandlernes hverdag.
Dat eai lean vuos mearriduvvon 2006:s, ja dalle lei váttis diehtit man ollu ruhta áiggis áigái lei báhcán bušeahtaide mii ii lean geavahuvvon ja man ollu lei golahuvvon.	I 2006 var disse ikke kommet på plass, og det var vanskelig å holde oversikten over hvor mye midler som var
Mii leat hálddahusas jearran movt sii veahkehit ohcciid gávdnat mielderuhtadeddjiid ohcamušaide.	igjen på budsjettet og hvor mye som var brukt.
Leat ožžon dan ipmárdusa ahte eanas ohcamušat mat bohtet váikkuhandoarjjaortnegii, lea ollásit ruhtaduvvon, ja dain eai leat mielderuhtadeaddjit.	Vi har inntrykk av at de fleste søknadene til denne virkemiddelordningen er fullfinansierte og ikke har medfinansiører.
Dat guoská eandalii girjjálašvuhtii ja musihkkii.	Dette gjelder særlig litteratur og musikk.
Muhtun stuora prošeavttaid ruhtada Norgga kulturráđđi veahkkin.	Noen store prosjekter har medfinansiering fra Norsk kulturråd.
Ain lea ollu mii ferte dahkkot vai ožžot dan muttos buriid bargodagaldumiid mat sihkkarastet ahte doaimmat eai álggahuvvo ovdal go leat ollásit ruhtaduvvon.	I de senere årene har regionale midler blitt viktige som medfinansiering, og gjennom Sametingets samarbeidsavtaler med fylkeskommunene er
2.6.1 Rabas ja giddejuvvon ohcanáiggit	det jobbet for en bedre koordinering og samarbeid om virkemidler.
Váikkuhanortnegis gieđahallet iešguđetlágan ohcanáiggiid, danin go muhtun doaibmasurggiide lea dušše okta ohcanáigi jagis, mearriduvvon dihto dáhtonii ja earáide lea rabas áigemearri ja sii sáhttet sáddet ohcamušaid dađistaga gitta vissis beaivái.	Det finnes ulike rutiner for tilskuddsordningens søknadsfrister ettersom noen tiltaksområder har lukkede frister mens andre har åpne frister.
Girjjálašvuhtii ja musihkkii lea mearriduvvon okta fásta ohcanáigi, mii lea giđabeallái.	For søknader til litteratur og musikk er det en lukket, årlige søknadsfrist. Fristen er på vårparten.
Dat mearkkaša	Dette betyr at alle søknader til tiltaksområdet må være inne til en konkret dato, og at alle disse blir
ahte buot ohcamušat dien doaibmasuorgái galget leat boahtán vissis dáhtonii, ja ahte buot ohcamušat meannuduvvojit oktanaga, dan láhkái ahte gehččet man buorre guhtege ohcamuš lea ja leat go dakkárat mat heivejit juste dan jagi vuoruhansurggiide.	vurdert samlet og satt opp mot hverandre i forhold til kvalitet og om de faller inn under de årlige prioriteringene.
Diekkár mearriduvvon ohcanáigemearri mielddisbuktá vuosttažettiin dan ahte buot ohcciide leat seamma eavttut, ja ahte lea duohta gilvu ohcamušaid gaskkas.	En slik søknadsfrist fremmer først og fremst like forutsetninger for alle søkere, og en reell konkurranse mellom søknadene.
Dán ortnega birra diehtá ohcci juo ovdagihtii, ja lágádusat, mat leat deháleamos ohccit dán suorggis, dihtet bures goas jahkásaš ohcanáigemearri lea ja sáhttet iežaset ohcamušaid gárvvistit daid mielde.	For søkeren gir ordningen en stor grad av forutsigbarhet, og forlagene som er de viktigste søkerne, kjenner godt til tidspunktet for de årlige fristene og kan planlegge sine søknader ut i fra dette.
ollu ohcamušat maid šaddet oktanis meannudit, ja ahte šaddá ollu bargu juste daid áiggiid.	For saksbehandlerne betyr dette at svært mange søknader må behandles samtidig, og at det oppstår et veldig arbeidspress i disse periodene.
Eará doaibmasurggiin (govvadáida, teáhter, mánáid bajásšaddaneavttut, eará doaimmat ja govvaráiddut) lea rabas ohcanáigi gitta čakčamánu 1. beaivái.	For de andre tiltaksområdene (billedkunst, teater, barns oppvekstvilkår, andre tiltak og tegneserier) er det en åpen frist fram til 1. september.
Dat mearkkaša ahte hálddahus bargá ohcamušaiguin ođđajagimánu 1. beaivvi rájes gitta čakčamánu 1. beaivái.	Dette betyr at administrasjonen tar imot søknader løpende fra 1. januar til 1. september.
Dan beaivvi maŋŋá eai meannuduvvo ohcamušat šat.	Søknader behandles ikke etter dette tidspunktet.
Duohta dilis mearkkaša dát ahte sii meannudit ohcamušaid dađistaga	I praksis betyr det at søknader behandles løpende til potten for det aktuelle tiltaksområdet er tom.
dassážii guđege doaibmasuorggi ruhtadanboasta guorrana.	For søker vil det være en fordel å fremme sin søknad tidligst mulig på året slik at en er sikret at det ennå finnes midler.
Danin lea ge ohccái buoremus sáddet ohcamuša álggugeahčen jagi, go dalle diehtá sihkkarit ahte gávdno ain ruhta.	Saksbehandler har begrenset mulighet til å vurdere søknader opp mot hverandre, og gode søknader
Áššemeannudeaddjis ii leat dákkár dilis nu stuora vejolašvuohta bálddastahttit ohcamušaid, ja danin sáhttá geavvat nu ahte šaddá biehttalit doarjaga buriide ohcamušaide dahje ii meannudit daid mat bohtet jur loahpageahčen ohcanáigemeari.	som kommer oppunder fristen kan risikere å bli avslått eller ikke behandlet.
Min mielas orro ásahuvvon dakkár bargovuohki ahte eai loahpalaččat meannut ohcamušaid mat leat boahtán maŋŋel go doarjjaruhta lea nohkan.	Det ser ut til at det er opparbeidet en rutine for at søknader som kommer inn etter at potten er tom, ikke realitetsbehandles.
De lea ge lunddolaš ávžžuhit ohcci sáddet ohcamuša fas	Det er da naturlig å oppfordre søkeren til å fremme søknaden til neste år.
maŋit jagi. Liikká sáhttá lea jierpmálaš doallat ohcamuša vaikko leat ge golahan juo buot doarjjaruđa.	Likevel kan det være grunn til å holde igjen selv om potten er tom.
Lea vejolaš ahte sirdojuvvojit ođđa ruđat dahje ahte bušeahttaboasttaid gaskka sirdet ruđaid jus sáhttá dárbbu duođašta.	Det er mulighet for tilførsel av nye midler eller overføringer mellom poster om behovet kan dokumenteres.
Váikkuhandoarjjaortnegii sáhttet maid boahtit ođđa ruđat jus muhtun doarjagat gessojuvvojit ruovttoluotta.	Ordningen kan også tilføres nye midler gjennom tilbaketrekkinger.
Mii leat vásihan ahte muhtun ohcciid mielas lea heittot go eai dieđit ahte ii leat šat eambbo ruhta.	Vi har oppfattet at enkelte søkere reagerer negativt på at det ikke opplyses om at potten er tom.
Ohcci lea geavahan ollu áiggi ohcamuššii ja de vásiha ahte dan eai oba sáhte ge meannudit. Mii leat	Søkere har nedlagt arbeid i en søknad som det viste seg ikke kunne behandles.
oaidnán ahte Sámediggi lea mediain ja iežas neahttasiiddus dieđihan ahte mánáid bajásšaddaneavttuid ja eará doaimmaid ruhtadanboasta lei guoros álggugeahčen borgemánu 2010, muhto mii eat dieđe leat go fásta ná dieđihan daid jagiid maid dás árvvoštallat.	Vi har observert at Sametinget opplyste i media og på egen web at potten for barns oppvekstvilkår og andre tiltak var tom i begynnelsen av august 2010, men har ikke hatt opplysninger om dette er gjort systematisk i de tidligere årene som evalueres.
2.7 Movt áššiid meannudit hálddahusas ja politihkalaččat	2.7 Administrativ og politisk behandling av saker
Váikkuhangaskaoapmečumppe ovddasvástádus lea ohcamušaid meannudit ja ráhkadit daidda	Virkemiddelteamet har ansvaret for å saksbehandle og skrive innstilling til vedtak på søknadene.
mearrádusevttohusa. Doarjjastivra lea addán hálddahussii fápmudusa dahkat loahpalaš mearrádusa ohcamušaide mat leat vuolábealde vissis summa.	Ved søknader under en viss beløpsgrense, har tilskuddsstyret delegert beslutningsmyndighet til administrasjonen.
Dat mearkkaša ahte lea hálddahus mii dahká mearrádusa, ja ášši ovddiduvvo doarjjastivrii referáhttaáššin.	Dette betyr at beslutningen tas på administrativt nivå, og blir framlagt for tilskuddsstyret som referatsak.
2006:s ja 2007:s ledje doaibmasurggiin iešguđetlágan summat mat hálddahussii ledje sirdojuvvon.	I 2006 og 2007 var det ulike beløpsgrenser for de forskjellige tiltaksområdene.
Dat rievdaduvvui 2008:s.	I 2008 ble dette endret og administrasjonen fikk fullmakt til å behandle alle
De mearriduvvui ahte hálddahussii addojuvvo mearridanváldi buot áššiin main ohcet vuollel 100 000 ruvnno doarjaga.	søknader under kr 100 000.
Diekkár referáhttaáššiin ii sáhte doarjjastivra rievdadit hálddahusa mearrádusa, muđui go jus ohcci	I slike referatsaker kan ikke tilskuddsstyret omgjøre vedtak, med mindre søkeren i etterkant klager.
sádde váidaga. Doarjjastivra dahká mearrádusa áššiin gos ohcet stuorat ruhtadoarjaga go dan maid hálddahus sáhttá mearridit.	Vedtak om bevilgning til søknader over beløpsgrensen gjøres av tilskuddsstyret.
Stivrras leat 8‐10 čoahkkima juohke jagi.	Styret har 8‐10 møter i året.
Doarjjastivrra informánttat lohket ahte hálddahus ovddida áššiid mat leat bures gieđahallojuvvon ja main leat vuđolaš ákkastallamat.	En av informantene fra tilskuddsstyret mener at saksfremleggene fra administrasjonen er kvalitativt gode og velbegrunnede.
Jus stivrra mielas eai oro áššit doarvái bures čilgejuvvon, dahje jus dain váilot áššedieđut, de dat sáddejuvvojit ruovttoluotta ođđa árvvoštallamii.	Om styret mener sakene ikke er tilstrekkelig belyst, eller
mearrádusaid mat eai leat ovttajienalaččat.	Tilskuddsstyret arbeider for å oppnå enighet i sine beslutninger, men det hender også at styret ikke er enig og gjør flertallsvedtak.
Informánta muitala ahte stivra juohkása dávjá dakkár áššiin main lea sáhka vuoruhit áššiid geográfalaččat.	Der styret er uenig har det i følge informanten ofte med prioritering av saker fra ulike geografiske områder å gjøre.
Áirasat hálidit dávjá doarjut áššiid mat bohtet sin iežaset suohkaniin.	Representantene taler gjerne for søknader fra egen kommune.
Okta informánta hálddahusas muitala ahte geográfalaš vuoruheapmi hui hárve lea vuođđun go hálddahus ráhkada mearrádusaid áššiide.	I følge en informant fra administrasjonen er geografisk prioritering sjelden grunnlag for administrasjonens innstilling.
Doarjjaortnet lea riikkaviidosaš.	Tilskuddsordningen gjelder for hele landet.
Muhtun oktavuođain sáhttá hálddahus ovddidit maiddái dakkár ášši doarjjastivrii mii lea vuolábealde dan summa maid hálddahus sáhtášii meannudit.	I enkelte tilfeller kan administrasjonen fremme en sak for tilskuddsstyret som ligger under beløpsgrensen.
eahpesihkar, ahte gullet go dat vuoruhansurggiide ja sii dáhttot ášši politihkalaččat meannuduvvot.	Dette er gjerne saker hvor administrasjonen er usikker på om de faller under prioriteringene og hvor de ønsker å få saken prøvet politisk.
Datalisttuin mii oaidnit ahte hálddahus lea biehttalan doarjaga muhtun áššiide mat leat bajábealde dan summa maidda hálddahus sáhttá dahkat mearrádusa, ja mii árvidit ahte de lea sáhka dakkár ohcamušain maid formálalaš sivaid geažil leat hilgon ja danin eai leat biddjojuvvon loahpalaš meannudeapmái.	Vi ser av datalistene at administrasjonen har fattet vedtak om avslag på noen søknader over beløpsgrensen, og antar at dette har sammenheng med at søknadene er avvist av formelle grunner og ikke vært realitetsbehandlet.
Olmmoš vuorddašii ahte áššit maidda hálddahus sáhttá dahkat mearrádusa meannuduvvoše	En ville kanskje forvente at saker som besluttes administrativt kan få en raskere saksbehandling og
johtileappot ja ahte daidda boađášii johtileappot mearrádus go daid áššiide mat mannet doarjjastivrra meannudeapmái.	beslutning enn de som må opp til behandling i tilskuddsstyret.
Muhto okta informánta hálddahusas muitala ahte nu ii leat buot áiggiid.	I følge en informant i administrasjonen er det ikke alltid slik.
Dávjá gieđahallet ovddemus (ekonomalaš) stuora áššiid mat galget doarjjastivrii meannudeapmái, danin go lea dehálaš oažžut dain áššiin vuos mearrádusa, vai oažžu čielggasin movt dan jagi doarjagiid muđui galgá vuoruhit.	Ofte blir de (økonomisk) større sakene som skal legges fram for tilskuddstyret prioritert fordi vedtakene i disse kan være viktige for å få avklart prioriteringene for året.
Dat sáhttet leat mearrideaddjin dasa movt sullasaš eará áššiid galgá meannudit.	Disse kan danne presedens for hvordan liknende saker skal behandles.
Lea dehálaš ahte hálddahus oažžu politihkalaš láidesteami earenoamážit	Særlig i tilfeller hvor det er gjort endringer i prioriteringene i forhold til foregående år, er det viktig for administrasjonen å få politiske signaler.
Govvosis dás vuolábealde oaidná ahte doarjjastivra lea politihkalaččat meannudan eanet go duppal nu ollu áššiid jagis 2007 go 2006:s.	Figuren nedenfor viser at antallet saker som har vært politisk behandlet i tilskuddsstyret er mer enn doblet fra 2006 til 2007.
Áššiid lohku maidda hálddahus dahká loahpalaš mearrádusa lea bisson oalle seamma dásis, veaháš lea njiedjan 2006 rájes 2007 rádjái.	Antallet saker som blir ferdig besluttet av administrasjonen har vært mer stabilt, men med en liten nedgang fra 2006 til 2007.
Govus 2.1 Galle ášši leat hálddahuslaččat ja politihkalaččat meannuduvvon 2006‐2008	Figur 2.1 Oversikt over antall saker som er behandlet administrativt og politisk 2006‐2008
Dan áigodagas maid dás árvvoštallat, lea Sámedikki dievasčoahkkin nammadan doarjjastivrra.	I den perioden som her evalueres har tilskuddsstyret vært oppnevnt av Sametingets plenum.
Dat rievddai 2009:s.	Dette ble endret i 2009 da det ble påpekt at klageordningen ikke var i henhold til Forvaltningsloven i og
Dalle čujuhuvvui ahte váidinortnet ii leat Hálddašanlága mielde, danin go lea Sámedikki dievasčoahkkin mii nammada sihke doarjjastivrra ja Sámediggeráđi, ja seammás lea Sámediggiráđđi doarjjastivrra áššiin váiddaorgána.	med at både tilskuddsstyret og Sametingsrådet blir oppnevnt av Sametinget i plenum samtidig som Sametingsrådet var klageinstans for tilskuddsstyret.
Danin lea 2009:s rájes leamaš nu ahte lea Sámediggeráđđi mii vuođđuda doarjjastivrra.	Fra 2009 ble derfor tilskuddsstyret oppnevnt av Sametingsrådet.
2.8 Váiddaáššit	2.8 Klagesaker
Eaŋkilmearrádusaid sáhttá Hálddašanlága njuolggadusaid mielde váidit Sámedikki váiddaorgánii.	Enkeltvedtak kan etter reglene i Forvaltningsloven påklages til Sametingets klageorgan.
Váiddaáššiid áššejohtu vuolgá das ahte lea go hálddahus vai doarjjastivra dahkán ohcamuššii mearrádusa, ja ahte váikkuha go ođđasit meannudeapmi dasa ahte ođđa mearrádus dahkko vai doalahuvvo go ovddit mearrádus.	Saksgangen i
Váiddaáššit maidda lea hálddahus dahkan mearrádusa, sáddejuvvojit álggos doarjjastivrii, jus eai leat	klagesaker avhenger av om søknaden har vært besluttet administrativt eller av tilskuddstyret, og om det under ny behandling fattes et nytt vedtak eller det gamle opprettholdes.
boahtán ođđa dieđut áššái mat gáibidit ahte ferte rievdadit dahje oalát nuppástuhttet álgomearrádusa.	Klagesaker som opprinnelig ble besluttes administrativt vil dersom det ikke er innkommet nye momenter i saken som tilsier endring eller omgjøring av tidligere vedtak, sendes til tilskuddsstyret som første instans i klagebehandlingen.
Jus doarjjastivra rievdada mearrádusa, de sáddejuvvo ođđa mearrádus ohccái, ja váiddameannudeapmi loahpahuvvo dasa.	Dersom det fattes nytt vedtak i tilskuddsstyret, oversendes vedtaket til søker, og klagebehandling avsluttes.
Váiddaáššit maidda doarjjastivra lea álggos ráhkadan mearrádusa, meannuduvvojit ođđasit doarjjastivrras.	Klagesaker som i første instans ble besluttet av tilskuddsstyret, behandles på nytt i tilskuddsstyret.
Jus mearrádus rievdaduvvo (ođđa mearrádus), de sáddejuvvo dat mearrádus ohccái, ja váiddameannudeapmi loahpahuvvo dasa.	Dersom vedtaket blir endret (nytt vedtak) oversendes vedtaket til søker, og klagebehandling avsluttes.
Jus doarjjastivra doalaha mearrádusa maid álggos lea dahkan, de sáddejuvvo váidda Sámediggeráđđái loahpalaš váiddameannudeapmái (nubbe váiddaásahus).	Dersom tidligere vedtak opprettholdes i tilskuddsstyret, oversendes klagen til Sametingsrådet for endelig klagebehandling (andre instans).
Buot váiddaáššiid ráhkkanahttá eará ossodat, mii geahččá ášši ođđa ” čalmmiiguin ”.	Alle klagesaker forberedes av en annen avdeling, som ser saken med nye ” øyne ”.
Ii lean vejolaš gávdnat váiddaáššiid viidodaga birra dieđuid dan golmma jagis maid mii dás árvvoštallat, eat ožžon dihtosii man ollu váiddaáššiid doarjjastivra meannuda, dahje man galle ovddiduvvojit Sámediggeráđđái. Sámedikki datalisttuin maidda leat registreren ohcciid, eai leat	Det har ikke vært mulig å oppdrive informasjon om omfanget av klagesaker i de tre årene som evalueringen omfatter, verken hvor mange klagesaker som behandles av tilskuddsstyret, eller hvor mange som går videre til Sametingsrådet.
merken váiddaáššiid, ja eai gávdno sierra registarat gosa leat čohkken váiddaáššiid.	I Sametingets datalister over søkere er ikke klagesaker markert, og det finnes ingen egen registrering for klagesaker.
Danin mis eai leat dieđut main oainnášeimmet váiddaáššiid logu jur juste.	Vi har derfor ingen kilder som kan gi oss det nøyaktige antallet på klagesaker.
Muhto go leat jearahallan áššemeannudeddjiid, hálddahusjođiheddjiid ja doarjjastivrra lahtuid, de leat almmatge ožžon dan ipmárdusa ahte muhtun ohccit váidet.	Gjennom intervjuene med saksbehandlere, administrativ ledelse og medlemmer av tilskuddsstyret, har vi likevel fått en oppfatning av at en del søkere klager.
Eanemusat váidet ohccit girjjálašvuohta ‐ ja musihkkasuorggis.	Det er søkere innenfor litteratur og musikk som klager mest.
Dat ii leat nu imaš, go eanas biehttaluvvojit ohcamušat mat gusket girjjálašvuhtii.	Dette er ikke uventet ettersom det er flest avslag på søknader innen litteratur.
Mii leat ožžon dan ipmárdusa ahte eanas lágádusat váidet juohke háve go ii mieđihuvvo doarjja ohcamuššii, ja doarjjastivra diehtá ahte bohtet váidagat go leat biehttalan doarjumis ohcamušaid.	Vi har fått inntrykk av at de fleste forlagene klager konsekvent på avslag, og at dette er noe tilskuddsstyret vet vil komme etter en runde med avslag.
mearrádusa go dat maid doarjjastivra lea mearridan vuosttaš váiddavuorus.	Vi har også fått inntrykk av at klagesaker som går til Sametingsrådet sjelden ender opp med et annet vedtak enn det som ble gjort av tilskuddsstyret ved første klagebehandling.
2.9 Dásseárvu	2.9 Likestilling
Dehálaš oassi Sámedikki politihkas lea čuvget dásseárvoávkki ja čujuhit jus sohkabeliid gaskka leat erohusat váikkuhandoarjagiid hálddašeamis. Dat lea maid oassi dikki ulbmilstivremis.	Sametinget har som en viktig del av sin politikk, og som et ledd i sin målstyring, et mål om å belyse likestillingseffekter og peke på kjønnsulikheter i virkemiddelforvaltningen.
Danin lea ge ártet go dásseárvu ii leat sániin ge namuhuvvon Kulturfoandda / doarjjaortnega bušeahtain dahje eará	Det er derfor påfallende at likestilling ikke er nevnt med et ord i budsjettet for Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling eller andre dokumenter som omtaler ordningen.
dokumeanttain main čállojuvvo doarjjaortnega birra.	Riktignok finnes det en rubrikk i søknadsskjemaet hvor søkeren skal skrive inn hvilke
Gávdno gal ruktu ohcanskovis masa ohcci galgá čállit makkár ávki prošeavttas vuordimis lea go smiehttá dásseárvvu.	likestillingseffekter prosjektet ventes å få.
Go hálddahusas jearrat movt ohccit dulkojit dieid gáibádusaid, de doppe vástidit ahte eai galle ohcci guorahala nu dárkilit dien gažaldaga, sii vástidit ge dávjá ahte prošeavtta ulbmiljoavkkus leat sihke nissonolbmot ja dievddut.	På spørsmål til administrasjonen om hvordan søker tolker disse kravene, svares det at få søkere har et reflektert forhold til dette spørsmålet og svarer ofte at prosjektet både har kvinner og menn som målgruppe eller som deltakere.
Okta informánta hálddahusas lohká ahte čumpe lea máŋgga geardde divaštallan dásseárvvu, ja movt	En informant fra administrasjonen sier at likestilling, og hvordan begrepet skal operasjonaliseres, har vært oppe til diskusjon flere ganger i teamet.
Muhto sii eai leat nagodan čohkket buori loahppaárvvoštallama mii muitalivččii movt sii dien doahpaga galget gieđahallat bagadallamis ja áššemeannudeamis.	Men de har ikke kommet til noen god konklusjon på hvordan de gjennom sin veiledning og saksbehandling skal forholde seg til begrepet.
Ja go eanas ohccit leat institušuvnnat dahje organisašuvnnat, de ii leat ge prošeavttaid oasseváldiid sohkabealli nu guovddáš ášši.	Siden de fleste søkerne er en institusjon eller organisasjon, blir ikke kjønnsperspektivet så fremtredende når det gjelder deltakelse i prosjektene.
Liikká galggašii leat bures vejolaš deattuhit dásseárvvu maiddái dieid ohcamušaid sisdoalus.	Det skulle likevel ikke være noe i veien for at likestilling kan vektlegges mer i søknadenes innhold.
Muhto dáinna áššiin bargá váikkuhangaskaoapmečumpe, ja sii dáhttot oažžut čielgaseappot ovdan maid Sámediggi oaivvilda dieinna doahpagiin go lea sáhka kultuvrras.	Dette er altså noe virkemiddelteamet jobber med, og som de
2.10 Doarjjastivrra jahkedieđáhusat	ønsker å klarere få fram til søkerne hva Sametinget legger i begrepet i en kulturkontekst.
Doarjjastivrra jahkedieđáhusain oaidná movt doarjagat leat geavahuvvon, ja dain čilgejuvvo maid makkár earenoamáš hástalusat doarjjastivrras leat leamaš ortnegiin guđege doarjjajagi.	Tilskuddsstyrets årsrapport gir en oversikt over bruk av midler og en beskrivelse av spesielle utfordringer tilskuddsstyret har hatt med ordningen i tilskuddsåret.
Dan golmma jagis mat dás árvvotallojuvvojit leat jahkedieđáhusat rievdan oalle ollu, ja mii áigut oanehaččat čoahkkáigeassit raporttaid hámi ja mii váldosisdoalus daddjo Kulturfoandda / kulturovddidan	Årsrapportene for de tre årene
doarjjaortnega birra.	som her evalueres har endret seg ganske mye, og vi skal kort oppsummere formen og hovedinnholdet i det rapportene sier om Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling.
2006 jahkedieđáhusas lea hui verbála sisdoallu.	Årsrapporten for 2006 har en verbal karakter.
Álggos das namuhuvvojit ráidun seamma doaimmat mat bušeahtain namuhuvvojit ja dasto čájehit movt doarjagat leat juogaduvvon guđege doaibmasuorggis. Raportta loahpas árvvoštallá doarjjastivra manne ohcamušlohku lea nu sakka lassánan 2005 rájes 2006 rádjái.	Etter en oppramsing av tiltak hentet fra budsjettet og en oversikt over fordelingen av midler innenfor de ulike tiltaksområdene, handler resten av teksten om vurderinger som er gjort av tilskuddsstyret rundt den store økningen i antall søknader fra 2005 til 2006.
Das daddjo ahte fondii leat boahtán ohcamušat 35 miljovnna ovddas, ja rámma leamaš dušše 9,5 miljovnna.	Her hevdes det at fondet har mottatt søknader for 35 millioner, mens rammen har vært på 9,5
oaččui viiddiduvvon rámmajuolludemiid, de liikká ii leat foanda nagodan viiddidit rámmaid haddegoargŋuma mielde ja dan ektui go ohcamušaid lohku čađat leat lassánan.	millioner. Selv om tiltaksområdene litteratur og musikk fikk økte rammer på budsjettet, har ikke fondet klart å oppjustere rammene i takt med prisstigningen og den økte søknadsmassen.
Buorit grjjálašvuođaprošeavttat leat jahkeviissaid šaddan vuordit ovdal go daid leat sáhttán ollašuhttit.	Gode litteraturprosjekter har måttet vente i årevis før de har blitt realiseres.
Doarjjastivra cealká ahte dat lea heittot, danin go goahcá sihke ovdáneami ja sámi kultuvrra ovddideami, ja dat billista maid Sámedikki gova olggosguvlui ja luohttámušvuođa Sámediggái nugo kulturdoarjagiid hálddašeaddji.	Tilskuddsstyre sier at dette er negativt både for utviklingen og fremme av samisk kultur, samtidig som det svekker Sametingets anseelse og tilliten til Sametinget som forvalter av kulturmidler.
Diekkár garra sánit leat sihkkarit oaivvilduvvon vuosttažettiin	Slike sterke ord er nok primært rettet mot sentrale myndigheter for å få forståelse for behovet for økte overføringer.
guovddáš eiseválddiide, vai ožžot sin ipmirdit man dárbu lea lasihit juolludemiid.	Videre sier årsrapporten at antallet søknader innen billedkunst / duodji har gått ned som en følge av
Jahkedieđáhusain daddjo viidáseappot ahte leat boahtán unnit ohcamušat govvadáida / duodji doaibmasuorgái maŋŋá go oastinortnetboasta sirdojuvvui Dáiddáršiehtadussii.	at posten innkjøpsordning ble overført til Kunstneravtalen.
Ohcamušlohku mánáid bajásšaddaneavttut doaibmasuorgái lea sakka njiedjan.	Tilskuddsområdet barns oppvekstvilkår har opplevd stor nedgang i søknader.
2006:s deattuhii doarjjastivrra ahte áigu doarjut festiválaid main leat fálaldagat mánáide ja nuoraide ja musihkkaprošeavttaid / CD.	I 2006 la tilskuddsstyret vekt på å støtte festivaler med program for barn og unge og musikkprosjekter / CD.
‐ buvttademiid seamma ulbmiljoavkku váste.	‐ produksjon for samme målgruppe.
Teáhterulbmiliidda leat boahtán veaháš eanet ohcamušat, ja stivra lea deattuhan ohcamušaid main	Teaterformål har opplevd en liten økning i søknader, og styret har spesielt vektlagt søknader med
leat mielde mánát ja nuorat ja main sii leat ulbmiljoavkun.	barn og unge som deltakere og målgruppe.
Amatørteáhterdoaimmat máttasámi guovlluin leat earenoamážit vuoruhuvvon.	Amatørteater i de sørsamiske områdene har hatt spesiell prioritet.
Dat ii leat earenoamážit namuhuvvon bušeahtas, muhto dan oaidná raporttain maŋŋil.	Vi ser at dette ikke var spesielt nevnt i budsjettet, men kommer altså fram i ettertid.
Bohtet dađistaga eanet ohcamušat filbmadoaimmaide ja falástallamii.	Det kommer stadig flere søknader til filmformål og til idrett.
Doarjjastivra lea guorahallamin galggašii go dieidda doaimmaide merket sierra ruđaid foandda siskkobealde, muhto dat gáibida viidát rámmaid.	Tilskuddsstyret lufter tanken om å avsette øremerkede midler til dette innenfor fondet, men det må være under forutsetning at rammene blir økt.
Loahpas čállá stivra dan birra go leat ožžon gažaldaga musihkkaáššiid	Til slutt tar styret opp at det er stilt spørsmål ved behandlingen av musikksaker (CD.
(CD. ‐ almmuhemiid) meannudeapmái.	‐ utgivelser).
Fágakonsuleanttaid árvvoštallamat eai leat almmolaččat, ja dat leat vuođđun doarjjastivrra mearrádusaide.	Fagkonsulentens vurdering er unntatt offentligheten, og ligger til grunn for tilskuddsstyrets vedtak.
2007 jahkedieđáhusas čállojuvvo hui unnán Kulturfoandda birra 2006 ektui.	I årsrapporten for 2007 er omtalen av Kulturfondet til sammenligning med 2006 svært tynn.
Teaksta mii gieđahallá vuoruhemiid, lea váldojuvvon njuolga bušeahtas, ja mii eat oaččo das nu ollu dieđuid duohta bohtosiid birra.	Teksten om prioriteringene som er gjort for året er hentet direkte fra budsjettet, og gir oss liten informasjon om faktiske resultater.
Raportta loahpas leat moadde oanehis cealkaga ruovttoluottamáksimiid ja sirdimiid birra.	Noen korte setninger til slutt sier noe om tilbaketrekninger og overføringer.
Doarjjastivrra 2008 jahkedieđáhus lea áibbas earalágan.	Tilskuddsstyrets årsrapport for 2008 har en helt annen form.
Das leat mielde statistihkalaš dieđut main oaidná galle ohcamuša leat, man ollu ohcamušaide guđege doaibmasuorggis lea mieđihuvvon doarjja ja man ollugiidda lea biehttaluvvon.	Her har statistiske data blitt tatt inn for å vise konkret antallet søknader, tilsagn og avslag innenfor hvert tiltaksområde.
Dat dieđut leat gráfalaččat ordnejuvvon vai álkit sáhttá bálddastahttet.	Det er gjort grafiske fremstillinger som viser forholdet mellom disse.
Maiddái dan jagi geavahit vuoruhemiid teavstta juste nugo dat lea bušeahtain, seammaládje go 2007:s.	Som i 2007 hentes tekst om prioriteringer fra budsjettet.
Muhto ” biehttalemiid ” lea ovdanbidjan nu ahte das oaidná man ollu ohcamušat eai leat biddjojuvvon loahpalaš gieđahallamii, danin go dat leamaš váilevaččat, dahje leat	En ny side ved fremstillingen er at ” avslagene ” er differensiert slik at de gir oss nyttig informasjon om antallet søknader som ikke blir tatt opp til realitetsbehandling på grunn av mangelfulle søknader, eller er trukket tilbake.
gessojuvvon ruovttoluotta. Dat leat prošeavttat mat eai leat registrerejuvvon datalisttuide mat geavahuvvojit dan analysa 3. kapihttalis, ja mat ovdanbohtet dušše dan čilgehusas.	som brukes i analysen i kapittel 3, og som bare kommer fram i denne framstillingen.
Lea earenoamážit girjjálašvuohta mas leat ollu váilevaš ohcamušat (viđas okta).	Det er særlig innenfor litteratur at andelen mangelfulle søknader er stor (en av fem).
Govvadáida / duodji doaibmasuorggis leat buot ohcamušaide mieđihan doarjaga, muhto muhtumiidda leat juolludan unnit summa go leat ohcan danin go eai leat dohkkehan buot goluid doarjjavuložin.	Innenfor billedkunst / duodji er alle søknader funnet støtteberettiget, men hos enkelte er søknadssummene redusert da ikke alle kostnader var støtteberettigede.
Mánáid bajásšaddan suorggis lea goasii okta juohke njealját ohcamušas hilgojuvvon danin go ii deavdde doarjjaeavttuid dahje danin go	Innenfor tilskuddsordningen barns oppvekstvilkår er nesten en av fire søknader avslått fordi de ikke oppfyller kriteriene for tilskudd ved at de enten falt utenfor målgruppen eller prioriteringsområdet.
ii gula ulbmiljovkui dahje vuoruhansuorgái.	søknader avslås med samme grunn.
Mii oaidnit ge dasto ahte dat golbma jahkedieđáhusa leat hui iešguđetláganat, ja dat gii hálida eanet dieđuid guđege jagi vuoruhemiid ja juolludemiid birra, gávdná diein dieđáhusain máŋggalágan dieđuid.	Vi ser altså at de tre årsmeldingene er svært forskjellig og gir ulik type informasjon til den som er interessert i å få vite mer om de faktiske resultatene av årets prioriteringer og bevilgninger.
Mii leat mearkkašan ahte 2006 dieđáhusas leat eambbo dakkár alitdási politihkalaš kommentárat, ja 2008 dieđáhusas leat buhtis statistihkalaš dieđut mat čájehit juolludemiid ja	Vi merker oss at de mer overordnede og politiske kommentarene trer fram i 2006, mens det i 2008 er en ren statistikkgjennomgang av tilsagn og avslag og litt om begrunnelser for avslagene.
2.11 Movt informánttat árvvoštalle bohtosiid	2.11 Informantenes vurdering av resultater
Lassin jahkedieđáhusaide leat muhtumat min informánttain Sámedikkis muitalan movt sii árvvoštallet dien golmma jagi juolludemiid bohtosiid.	I tillegg til årsmeldingene har en del av våre informanter i Sametinget bidratt med sine vurderinger av resultatene av bevilgningene i de tre årene.
Sin árvvoštallamat eai leat čadnon guđege jahkái earenoamážit, muhto gusket olles árvvoštallanáigodahkii.	Disse vurderingene er ikke knyttet til spesielle år, men ser hele evalueringsperioden under ett.
Informánttat hálddahusas oaivvildit ahte go bušeahta leat rievdadan nu ahte ulbmilčilgenmálle lea álkit, de lea maid šaddan álkit árvvoštallat makkár ohcamušaid galget vuoruhit, ja sáhttet maŋit áiggi geahččat ahte leat go duođai ožžon dakkár ohcamušaid go ledje sávvan, mat sáhttet váikkuhit dasa ahte olahit doarjjaortnega ulbmiliid.	Informantene i administrasjonen mener at de endringene som er foretatt i budsjettet med ny målstruktur har gjort det enklere å vurdere hvilke søknader som skal prioriteres, og i etterkant se om
Sámediggi lea oppalohkái dorjon dakkár ohcamušaid mat gokčet vuoruhemiid maid leat dahkan.	Stort sett har Sametinget fått inn og bevilget søknader som dekker de prioriteringene som er gjort.
Hástalussan lea baicca leamaš dat ahte muhtun doaibmasurggiide leat boahtán miha eanet ohcamušat go earáide. Muhtun doaibmasurggiin lea unnán gilvu doarjagiid	Utfordringen har mer ligget i den skjeve fordelingen av søknader der det under enkelte tiltaksområder er liten konkurranse om midlene (billedkunst / duodji, teaterfomål), mens det i andre er et stort antall gode søknader som det ikke er midler til å finansiere (litteratur). I
Duohta dilis mearkkaša dat ahte hálddahus ferte hui garrasit vuoruhit doaibmasurggiin maidda leat boahtán ollu ohcamušat, ja gáibidit alladit dási, buori čađahanmáhtu ja ahte ohcamuš heive juste dan jagi vuoruhemiide ja váikkuha olahit doarjjaortnega ulbmiliid.	praksis betyr dette at under tiltaksområder med mange søknader må administrasjonen prioritere strengere og stille høyere krav til kvalitet, gjennomføringsevne, at søknaden går direkte inn i årlige prioriteringer og bidrar til å oppfylle målene for ordningen.
Hálddahusa informánttat lohket ahte doarjjaortnet lea olahan ollu servodatovddideddjiid geat leat	Informantene i administrasjonen sier at de med virkemiddelordningen har nådd et stort antall aktører som har skapt mye aktivitet rundt i lokalsamfunnene.
ásahan ollu doaimmaid báikkálaš servodagaide.	aktører.
Man muddui galgá olahit ođđa ohcciid geat ovdal eai leat ohcan doarjagiid, vuolgá oalle muddui das man beaktil Sámediggi lea olggosguvlui juohkit dieđuid ja fitnat báikkiid mielde.	I hvor stor grad en klarer å nå de som ikke tidligere har søkt om midler, er ofte avhengig av at Sametinget har en mer offensiv og oppsøkende virksomhet.
Dan gal hálddahus áinnas barggašii, muhto go ii leat várri, de eai sáhte.	Dette er noe administrasjonen gjerne skulle jobbet mer med, men som begrenses av knappe ressurser.
2008 rájes álggii Sámediggi juolludit doarjagiid Sámeálbmot foanddas.	Fra 2008 begynte Sametinget å bevilge midler fra Samefolkets fond.
mii válljejuvvui fondii, lei girjjálašvuohta.	Ett av de tre satsingsområdene som ble valgt for fondet var litteratur.
2008:s juolludii Sámediggi bures 3 miljovnna iešguđetlágan girjjálašohcamušaide.	I 2008 bevilget Sametinget vel 3 millioner til ulike litteratursøknader.
Bušeahtas leat diet juolludeamit doalahuvvon olggobealde doarjjaortnega mii gullá kultuvrii, muhto diet doarjagat geavahuvvojit gal juste seammaládje go doarjjaortnega girjjálašvuođadoarjagat.	I budsjettsammenheng er disse midlene holdt adskilt fra tilskuddsordningen Kulturutvikling, men i praksis brukes disse midlene på samme måte som litteraturmidlene i tilskuddsordningen.
Ohcciide gustojit juste seamma eavttut ja seamma ohcanskovvi galgá geavahuvvot.	For søkeren er det de samme kriteriene som gjelder, og det samme søknadsskjemaet.
Duohtavuođas mearkkaša dat dasto ahte Sámediggi duppalasttii girjjálašvuođa ruhtadanrámmaid 2008:s, ja ahte dat stuora gaska mii lei ohcamušlogu ja juolluduvvon doarjagiid	Dette betyr at de faktiske rammene for finansiering av litteratursøknader i
gaskka šattai sakka unnit.	Sametinget ble doblet i 2008, og det store gapet mellom antallet søknader og antallet bevilgninger minket betraktelig.
Informánttat muitalit ahte go Sámeálbmot foanddas šattai vejolaš oažžut doarjagiid girjjálašvuhtii, de dat mielddisbuktá dan ahte buriid girjjálašvuođaohcamušaid sáhttá johtileappot ruhtadit.	Informantene forteller at denne muligheten til finansiering fra Samefolkets fond gjør at gode litteratursøknader fortere kan komme fram til finansiering.
Ovdal sáhtte diekkár ohcamušat šaddat máŋga jagi vuordit ovdal ruhtaduvvo.	Tidligere kunne slike søknader ligge flere år før de ble finansiert.
Liikká leat ain ollu eanet ohcamušat go ruđat, ja dan erohusa ii bastte dušše Sámeálbmot foandda ruđaiguin muddet.	Likevel er det ennå et stort gap mellom omsøkte midler og bevilgede midler som Samefolkets fond ikke kan tette alene.
Ja informánttat lohket maid dan ahte Sámeálbmot foandda jahkásaš rámmat girjjálašvuhtii sáhttet oalle fargga rievdat dahje oalát sihkestuvvot eret, jus Sámedikki politihkkárat	Dessuten fremhever informanten at de årlige rammene til litteraturformål i Samefolkets fond fort kan endre seg eller forsvinne helt om
mearridit vuoruhit eará surggiid.	sametingspolitikerne bestemmer at andre formål skal prioriteres.
Dien dáfus gal lea Ohcanvuđot doarjjaortnet kulturovddideami várás sihkkarit ruhtadangáldu guhkit áiggi vuollái.	Slik setter er midlene gjennom tilskuddsordning Kulturutvikling sikret en større grad av kontinuitet.
Okta informánta namuha meroštallanvugiid maiguin árvvoštallá doarjjaortnega bohtosiid, maid 2008 bušeahtas válde atnui.	En informant tar opp bruken av måletall for å vurdere resultater av tilskuddsordningen slik det ble innført i budsjettet for 2008.
Das sáhttet leat ollu headjuvuođat, danin go ii buot bohtosiid sáhte mihtidit dan mielde galle buvttadeami leat ollašuvvan dahje galle prošeavtta lea čađahuvvon.	Dette kan ha en rekke svakheter da ikke alle resultater kan måles ved å telle antall produkter og gjennomførte prosjekter.
Informánta oaivvilda ahte fertešii giddet fuomášumi maiddái earalágan bohtosiidda mat čájehit dan makkár ávki	Informanten mener det bør være fokus på også andre typer resultater som ser på prosjektenes nytte for samfunnet.
2009:s lei Sámeálbmot foandda rámma mii guoská girjjálašvuođaohcamiidda 4 miljovnna, ja 2010:s lei dat 2,5	Dette er det jobbet videre med
Dieinna leat bargan viidáseappot maŋemus jagiid, ja Sámediggi ii šat deattut dušše olluvuođa go geahččat makkár bohtosiid leat olahan.	de siste årene, og Sametinget har gått bort fra å ensidig legge vekt på kvantitative måletall.
2.12 Raportačállin ja bearráigeahčču	2.12 Rapportering og kontroll
Sámediggi galgá ásahit vuogádagaid, bargodagaldumiid ja doaimmaid mat sihkkarastet rievttes	For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd skal Sametinget etablere systemer, rutiner og tiltak som blant annet har til oppgave å forebygge, avdekke og korrigere feil og
(Nu daddjo Sámedikki bajitdási njuolggadusain mat gusket ohcanvuđot doarjagiid hálddašeapmái).	mangler (fra Overordnede retningslinjer for Sametingets søknadsbaserte tilskuddsforvaltning).
Dat njuolggadusat čuvvot mearrádusaid mat leat stáhta ruhtastivrennjuolggadusain, ja sihkkarastet ahte Sámediggi registrere dárbbalaš dieđuid ohcciid ja ohcamušaid birra de go oažžu ohcamuša.	Disse retningslinjene følger opp bestemmelsene om økonomistyring i staten, og sikre at Sametinget registrerer de nødvendige dataene om søkerne og søknadene ved mottak av søknaden.
Dasto viidáseappot galgá oassemáksin ja loahpalaš máksin dahkkot daid raporttaid vuođul main ohcci	Videre skal delutbetalinger underveis og sluttutbetalinger gjøres på grunnlag av søkers rapportering om prosjektets fremdrift og sluttførelse.
čilge prošeavtta manu ja loahpaheami. Árvvoštallanáigodagas leat raporterenskovit buoriduvvon ja biddjojuvvon nehttii nu ahte daid lea álki gávdnat ja viežžat.	I løpet av evalueringsperioden er skjemaene som brukes ved rapportering forbedret og gjort lett tilgjengelig for nedlasting på nettet. Administrasjonen har også
Hálddahus lea maid bargan juolludanreivviin ja buoridan dan, vai álkit das oaidná makkár gáibádusat gáibiduvvojit go galgá oažžut doarjagiid máksojuvvot.	jobbet for å forbedre tilskuddsbrevet slik at det klart går det frem hvilke krav som stilles for å få utbetalt midlene.
Riikkarevišuvdna lea buot dan golbma jagi mat dás árvvoštallojuvvot, buktán moaitámušaid Sámedikki doarjjahálddašeapmái, sihke kulturovddidandoarjagiid ja eará doarjagiid hálddašeapmái.	Riksrevisjonen har i alle de tre årene som her evalueres hatt kritiske merknader til Sametingets tilskuddsforvaltning, både rundt forvaltningen av midlene til kulturutviklingstiltak og andre.
Moaitámuš guoská dasa go Sámediggi juohke jagi mieđiha stuora doarjagiid prošeavttaide mat eai ollašuva dan muddui ahte doarjja sáhttá máksojuvvot.	Fondet ble opprettet av Stortinget i 2000 som en kollektiv kompensasjon for de tap som
Eai ge leat doarvái buorit bargodagaldumiid doaimmahit doarjagiid ruovttoluottageassima jus doarjja ii leat guovtti jagis geavahuvvon.	I 2009 var rammene for litteratursøknader innenfor Samefolkets fond på 4 millioner, og i 2010 var det 2,5
Dán áigodagas čuovvogođii Sámedikki ekonomiijačumpe boares áššiid maidda eai lean boahtán loahpparaporttat.	millioner I denne perioden kom Sametingets økonomiteam inn i bildet og fulgte opp gamle saker som ikke var ferdigrapportert.
Daid informánttaid dieđuid mielde geaid mii leat hálddahusas jearahallan, lea Sámediggi muhtumin máksán oassedoarjagiid árvvoštallanáigodagas prošeavttaid álggadettiin almmá iskkakeahttá lea go prošeakta ollásit ruhtaduvvon.	I følge våre informanter i administrasjonen foretok Sametinget i evalueringsperioden delutbetalinger ved prosjektoppstart uten alltid å sjekke om prosjektet var fullfinansiert. En del prosjekter budsjetterte med annen medfinansiering, og hvis denne ikke var på plass, kunne prosjektet vanskelig gjennomføres i det omfang som var planlagt.
Muhtun prošeavttaid bušeahtain lea eará	Administrasjonen har de siste årene jobbet for å få bedre rutiner for kontakt med medfinansiører, og gjort vedtak under
mielderuhtadeaddji, ja jus das ii luovvan doarjja, de lea váttis prošeavtta čađahit dan viidodagas go álggos lei jurdda.	forutsetning av at annen finansiering har vært på plass.
Muhtun prošeavttaide lea vuosttaš oassemáksin máksojuvvon vaikko prošeakta ii goassege álggahuvvon.	Enkelte prosjekter har fått utbetalt den første delutbetalingen uten noen gang å komme i gang.
Dasa	Det kan være
sáhttet leat ollu sivat mat leat čadnon prošeavtta čađaheddjiid bargonávccaide.	mange årsaker til dette som er knyttet til kapasitet hos de som skal gjennomføre prosjektet.
Ollugat barget prošeavttaiguin lassin iežaset fásta bargui, ja gáržžáhallet áigái.	Mange utfører prosjekter i tillegg til å være i annen fast jobb, og har problemer med å finne tid.
Buozanvuohta sáhttá maid dagahit ahte prošeavttat eai sáhte álggahuvvot.	Sykdom kan også være en årsak til at prosjekter ikke kommer i gang.
3 Ohcamušaid ja ohcciid mihtilmasvuođat	3 Kjennetegn ved søknadene og søkerne
Dán kapihttalis áigut dárkileappot geahčadit Kulturfoandda / Kultuvrra váste ohcanvuđot doarjagiid ohcamušaid ja ohccit, makkár mihtilmasvuođat dain leat.	I dette kapittelet vil vi se nærmere på hva som kjennetegner søknadene og søkerne til Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling.
Geahčadit buot ohcamušaid mat leat boahtán, sihke daid maidda lea mieđihuvvon doarjja ja maidda lea biehttaluvvon doarjja jagiin 2006‐	Vi tar for oss alle innkomne søknader, både de som har mottatt tilsagn og som har fått avslag i årene 2006‐2008.
Dieđut maidda dán kapihttala hukset, leat eanas Sámedikki datafiillat gosa leat registreren ohcamušaid mat leat meannuduvvon.	Datagrunnlaget for dette kapittelet er hovedsakelig datafiler fra Sametingets registrering av
Dieđut maid leat geavahan, leat ohcci adreassa, makkár suohkanii ja fylkii lea registrerejuvvon, ohcanjahki, ohcamuša sturrodat, juolluduvvon doarjaga sturrodat, makkár doaibmasuorggis lea ohcan ja ohcci sohkabealli / institušuvdna.	behandlede søknader. De opplysningene vi har brukt er søkers adresse, registrering på kommune og fylke, søknadsår, søknadsbeløp, innvilget beløp, tiltakskategori søknaden er fremmet i, og søkers kjønn / institusjon.
Čujuhit daid hástalusaide maid namuheimmet metodakapihttalis, ahte datalisttut mat dás adnojit vuođđun, leat veahás váilevaččat ja dain váilot oalát muhtun dieđut (váilot registreremat) mat	Vi viser til de utfordringene som er nevnt i metodekapittelet om at datalistene som grunnlag for opplysningene, er noe mangelfulle og har enkelte huller (mangler registreringer) som kan påvirke analysene i kapittelet.
sáhttet váikkuhit kapihttala analysaide.	for å veie opp for datalistenes svakheter.
3.1 Ohcamušaid lohku	3.1 Antallet søknader
Dan golmma jagis maid árvvoštallat, leat mii registreren 800 ohcamuša mat leat meannuduvvon.	I løpet av de tre årene som her evalueres har vi registrert 800 søknader som har vært oppe til behandling.
Ohcamušaid lohku lea lassánan gaskal 2006 ja 2007; 221 ohcamušas 291 ohcamuššii. 2008:s ledje	Utviklingen i antallet søknader har vært økende mellom 2006 og 2007 fra 221 søknader
288 ohcamuša, ja dat lea oalle dássedis lohku.	til 291, mens tallet i 2008 var 288 søknader.
Govus 3.1 Ohcamušaid lohku 2006‐2008	Figur 3.1 Antall søknader 2006‐2008
Váilevaš datadieđuid geažil ii leat midjiide leamaš vejolaš oažžut datalisttuin ollislaš gova ohcamušaid ekonomalaš rámmas.	På grunn av dårlig datagrunnlag har det ikke vært mulig for oss å få fullstendige tall på søknadenes økonomiske ramme fra datalistene.
Doarjjastivrra jahkedieđáhusain gal leat dat ollislaš summat.	I tilskuddsstyret årsmelding er disse totalsummene angitt.
Jagiin 2007 ja 2008 leat summat dárkilit almmuhuvvon, muhto 2006:s lea dušše sullii summa.	For 2007 og 2008 er angivelsen nøyaktig, mens den for 2006 er omtrentlig.
Danin eat dieđe sihkkarit doallá go deaivása ahte ledje ohcan nu eatnat go 35 miljovnna ovddas 2006:s, go dan	Vi er derfor litt usikre på om det høye totale søknadsbeløp på 35 millioner i 2006 kan være riktig med tanke på at antallet
jagi ledje unnit ohccit 2007 ektui, ja liikká lea ollislaš ohcansumma nu ollu eanet 2006:s go 2007:s.	søknader var lavere dette året sammenlignet med 2007.
Sáhttá gal diehttelas leat ahte ledje juste dien jagi máŋga ohcamuša main ohccojuvvui stuora ruhtasumma, ja ahte dat váikkuha ná ollislaš govvii. Almmatge mii illá jáhkestuvvat ahte lei jur nie stuora ollislaš summa, maiddái danin go dan jagi lei vuollegis biehttalanproseanta.	Det kan selvfølgelig være at det var mange søknader med høye beløp dette året som gjorde utslag, men vi finner vanskelig å feste lit til det høye tallet, også på bakgrunn av den forholdsvis lave avslagsprosenten som var dette året.
Govus 3.2 Ohcamušaid ekonomalaš rámmat ja 2006‐2008 juolludeamit (doarjjastivrra jahkedieđáhus)	Figur 3.2 Søknadenes økonomiske rammer og bevilgninger 2006‐2008 (tilskuddsstyrets årsmelding)
Jus garvit 2006 eahpesihkkaris loguid, de čájeha govus ahte oktasaš ohcansumma lea sakka lassánan 2007 rájes, 20 miljovnna ruvnnuin 2008 rádjái, go ohcansumma lei badjel 34 miljovnna.	Hvis vi ser bort fra de usikre tallene i 2006, viser figuren en betraktelig økning i samlet søknadssum fra 2007 med vel 20 millioner til 2008 med over 34 millioner.
Tabealla 3.1 Ohcamušaid ekonomalaš rámma ja doarjagat mat leat juolluduvvon 2006‐2009	Tabell 3.1 Søknadenes økonomiske ramme og faktisk bevilgning til søknader 2006‐2009
Ohcamušat* 35 000 000 20 654 000 34 322 000 Juolludeamit 10 359 275 11 442 850 13 583 550	Søknader* 35 000 000 20 654 000 34 322 000 Bevilgninger 10 359 275 11 442 850 13 583 550 * Tallene for søknadenes samlede verdi er hentet fra tilskuddsstyrets årsmelding
* Loguid mat čájehit ohcamušaid ollislaš summa leat mii gávdnan doarjjastivrra jahkedieđáhusain	Bevilgningene som er gjort til prosjekter i løpet av de tre årene viser en gradvis økning fra vel 10
2006:s lei summa 10 miljovnna ja 2008:s lei dat bures 13,5 miljovnna.	millioner i 2006 til vel 13,5 millioner i 2008.
Dien golmma jagis lea prošeavttaide juolluduvvon 35,6 miljovnna ruvnno doarjja.	I løpet av de tre årene er det bevilget midler til prosjekter på 35,6 millioner
Daid ohcamušaid ruhtasumma maidda ii mieđihuvvon doarjja 2006:s, ii leat čállojuvvon datalisttuide.	Søknadsbeløp er ikke ført inn i datalistene for søknader som har fått avslag i 2006.
Maiddái	Også for de andre årene
duoin eará jagiin váilot muhtun prošeavttain ruhtasummat.	mangler søknadsbeløp for enkelte prosjekter.
Govus 3.3 Prošeavttaid ekonomalaš rámma maid leat dorjon 2006‐2008	Figur 3.3 Bevilgede prosjekters økonomiske ramme 2006‐2008
3.3 Galle ohcamuša leat dorjon – biehttalan doarjumis	3.3 Antallet bevilgede søknader – avslag
Go galgá geahččat man ollu ohcamušaide lea juolluduvvon ja biehttaluvvon doarjja, de dat ferte geahččat dan oktavuođas man galle ohcamuša oktiibuot leat boahtán guđege jagi. Jahkásaš	Antallet bevilgninger og avslag må ses i sammenheng med det totale antallet innkomne søknader per år.
juolludeamit leat bisson oalle muddui seamma dásis, namalassii sullii 150 ohcamuša, muhto biehttaluvvon ohcamušaid lohku lea duppalastejuvvon 2006 rájes 2007 rádjái.	Mens antallet innvilgninger per år har vært ganske stabilt rundt 150, har antallet avslag blitt mer
Vaikko ruhtajuolludeamit doarjjaortnegii leat lassánan jagis jahkái, de lea áššiid lohku maidda lea juolluduvvon doarjja njiedjan veaháš 2006 rájes 2007 rádjái (ránes stoalpu vuolábeale govvosis).	enn fordoblet fra 2006 til 2007.
Lohku lea fas veaháš alladeabbo 2008:s.	Tallet går litt opp igjen i 2008.
Sivvan dasa dáidá leat ahte juohke eaŋkil ohcci lea gaskamearálaččat ožžon veaháš eanet doarjaga go ovddit jagi.	Dette skyldes nok at hver enkelt søker i gjennomsnitt har fått innvilget et litt høyere beløp enn året før.
Govus 3.4 Ohcamušaid lohku oktiibuot, mieđihuvvon, biehttaluvvon 2006‐2008	Figur 3.4 Antall søknader totalt, innvilger, avslått 2006‐2008
Lea šaddan stuorát gaska ohcamušaid ollislaš logu ja mieđihuvvon ohcamušaid gaskka 2006 rájes 2007 rádjái, ja nu lea maiddái 2008:s.	Gapet mellom antallet innkomne og bevilgede søknader øker fra 2006 til 2007, og varer ved i 2008.
Jagis 2006 mieđihuvvui doarjja 69 % ohcamušaide, muhto	I 2006 ble 69 % av søknadene innvilget, mens tallet sank betraktelig året etter ved at flere søknader
guokte maŋit jagi njieđai diet lohku mearkkašahtti ollu, danin go bohte eanet ohcamušat ja ekonomalaš rámma ii viiddiduvvon dan ektui.	kom inn uten at den økonomiske rammen ble utvidet tilsvarende.
2007:s mieđihuvvui doarjja 46 % ohcamušaide ja 2008:s fas 49 % ohcamušaide.	Innvilgelsesprosenten var i 2007 46  % og i 2008 49 %.
Go geahččá olles árvvoštallanáigodaga, de lei mieđihanproseanta 53,4. %.	For hele evalueringsperioden under ett var innvilgelsesprosenten på 53,4 %.
3.4 Ohcamušaid ovdáneapmi guđege doaibmasuorggis	3.4 Søknadsutvikling innenfor de ulike tiltaksområdene
Eai boađe seamma meare ohcamušat juohke doaibmasuorgái.	Antallet innkomne søknader fordelt på tiltaksområde viser en svært ujevn fordeling. Antallet er klart
Leat čielgasit eanemus ohcamušat girjjálašvuhtii ja eará doaimmaide, ja eai nu ollu ohcamušat govvadáidagii / duodjái, teáhterulbmiliidda ja sámegiel govvaráidduide.	størst innenfor litteratur og andre tiltak, mens det er begrensede antall søknader innenfor billedkunst / duodji, teaterformål og samiskspråklige tegneserier.
Doaibmasuorgi musihkka ja mánáid bajásšaddaneavttut leat sullii gasku.	Tiltaksområdet musikk og barns oppvekstvilkår havner i mellomskiktet.
Muhtun doaibmasurggiin leat vásihan ahte ohcamušaid lohku rievdá oalle miha ollu jagis jahkái, ja eará surggiid ohcamušlohku lea fas oalle dásset.	Noen av tiltaksområdene har opplevd store endringer i antall søknader fra år til år, mens andre har hatt et veldig stabilt antall søknader.
girjjálašvuođas. Dan suorggis lei ohcamušaid lohku duppal nu stuoris 2007:s go 2006:s.	De største årlige endringene finner vi innenfor litteratur hvor antallet saker ble mer enn doblet fra 2006 til 2007.
Jagis 2008 lei veaháš lassáneapmi.	I 2008 var økningen moderat. Andre tiltak kan
Eará doaimmat sáhttet maid rievddadallat, muhto mii eat jáhke ahte 2007:s duođai lea leamaš nu vuollegis lohku muhtun surggiin go govus dás vuolábealde čájeha, danin go leat máŋga ohcamuša mat eai leat dan jagi doaibmasuorggi datafiillaide registrerejuvvon.	også se ut til å ha store variasjoner, men vi tror at det lave nivået for enkeltåret 2007 ikke er så reelt som det ser ut av figuren under da vi har mange søknader som ikke er registrert på noe tiltaksområde for dette året i datafilene.
Lea ágga jáhkkit ahte ollu dain ohcamušain mat eai leat registrerejuvvon, dáidet leat biddjojuvvon eará doaimmat ja mánáid bajásšaddaneavttut doaibmasuorgái.	Det er derfor grunn til å tro at mange av de uregistrerte søknadene i realiteten befinner seg innenfor tiltaksområdet andre tiltak og barns oppvekstvilkår.
Govus 3.5 Galle ohcamuša leat boahtán guđege doaibmasuorgái 2006‐2008 (N=703)	Figur 3.5 Antall innkomne søknader etter tiltaksområde 2006‐2008 (N=703)
Mu	Teater
Musihkkasuorgái lea ohcamušaid lohku veaháš lassánan jagis jahkái, ja ohcamušaid lohku govvadáidagii / duodjái ja teáhterulbmiliidda lea ges njiedjan veaháš.	Innenfor tiltaksområdet musikk har det vært en liten økning i antallet saker fra år til år, mens det har vært nedgang innenfor billedkunst / duodji og teaterformål.
Sámegiel govvaráiddut lei ođđa doaibmasuorgi 2007:s, ja dasa leat boahtán dušše muhtun moadde ohcamuša.	Samiskspråklige tegneserier var et nytt tiltaksområde i 2007, og har bare en håndfull søknader.
3.4.1 Dorjon	3.4.1 Tilsagn
Go geahččá man ollu doarjagat leat juolluduvvon guđege doaibmasuorggis, de ferte dan oaidnit dan ektui makkár rámmat Sámedikki bušeahtas leat guđege suorgái mearriduvvon jagis jahkái.	Tildeling av midler innenfor hvert tiltaksområde, må ses i sammenheng med de rammer som er satt for disse i Sametingets budsjett for det aktuelle år.
Ollislaš rámmat leat veaháš lassánan jagis jahkái, ja vuolábealde govvosis oaidná ahte eanas doaibmasurggiin ii leamaš seamma lassáneapmi.	De totale rammene er økt noe fra år til år, og av figuren under kan det leses at de fleste tiltaksområder har hatt en liten tilsvarende økning.
Nu lea buot eará doaibmasurggiin earet mánáid bajásšaddaneavttut suorggis, mas oaidnit čielgasit ahte lea juolluduvvon unnit ruhtasumma (muhto dušše hui veaháš unnit) doaimmaide.	Unntaket er tiltaksområdet barns oppvekstvilkår hvor det har vært en reell (men veldig liten) nedgang i
Govus 3.6 Man ollu lea juolluduvvon guđege doaibmasuorggi prošeavttaide 2006‐2008 (N=703)	Figur 3.6 Summer bevilget til prosjekter i de ulike tiltaksområdene 2006‐2008 (N=703)
Jus geahččat man ollu doarjja gaskamearálaččat lea juolluduvvon guđege doaibmasuorggi	Andre tiltak
prošeavttaide, de oaidnit oalle unnán variašuvnnaid.	Hvis vi ser på det gjennomsnittlige søknadsbeløpet som er bevilget til prosjekter innenfor de ulike tiltaksområdene, ser vi forholdsvis liten variasjon.
Juohke ohcamuššii juolluduvvo gaskamearálaččat gaskal 44 000 ja 56 000 ruvnno.	Gjennomsnittlig mottar hver søknad mellom 44 000 og 56 000 kroner.
Unnimus doarjjasummat leat ohcamušain mat gusket govvadáidagii / duodjái ja alimus summat leat ohcamušain mat gullet Eará doaimmat suorgái.	Lavest sum finner vi for søknader innen billedkunst / duodji og høyest sum er
3.4.2 Biehttalan	for søknader innenfor Andre tiltak.
Sáhttá leat oalle gelddolaš iskat movt guđege doaibmasuorgái váikkuhii dat go nu ollu eanet ohcamušaide biehttaluvvui doarjja 2006 rájes 2007 rádjái, ja gávnnahit makkár doaibmasuorggis biehttaledje eanemus ohcamušaid.	Det kan være interessant å se på hvordan den store økningen i antall avslag fra 2006 til 2007 slo ut
Fertet vuos fuomášahttit dan ahte njealjátoassi ohcamušain maidda biehttaluvvui doarjja (eanas 2008) eai leat merkejuvvon datalisttuide doaibmasuorggi mielde.	Først må vi gjøre oppmerksom på at en fjerdedel av avslagene (flest i 2007) ikke er markert med tiltaksområde i datalistene.
Danin logut čájehit dušše muhtun muddui rievttes gova das makkár doaibmasuorgi vásihii eanemus biehttalemiid.	Tallene gir derfor bare et omtrentlig bilde av hvilke tiltaksområder som opplever flest avslag.
Lea doaibmasuorgi girjjálašvuohta mas leat eanemus ohcamušaid biehttalan.	Ikke uventet er det prosjekter innenfor tiltaksområdet litteratur som har flest avslag.
Dat ii leat áibbas vuorddekeahttá govva, danin go dán suorggis lea ohcamušaid lohku maid eanemusat lassánan, eai ge ekonomalaš rámmat leat seamma dásis viiddiduvvon.	Dette tiltaksområdet er også det som har opplevd den største økningen i antallet søknader uten at den økonomiske rammen er utvidet tilsvarende, og det har derfor vært nødvendig å gjøre sterkere
Danin leat šaddan hui garrasit vuoruhit iešguđetlágan ohcamušaid meannudeamis.	prioriteringer mellom ulike søknader.
Tabealla 3.2 Man ollu ohcamušaide lea biehttaluvvon doarjja guđege doaibmasuorggis 2006‐2008	Tabell 3.2 Antall avslag fordelt på tiltaksområde 2006‐2008 (N=374)
Jahki Girjjálašvuohta Musihkka Govvadáida Teáhter Mánát Eará Govvaráiddut Guoros Oktii‐	År Litteratur Musikk Billedkunst Teater Barn Andre Tegneserier Tom Totalt
Lea leamaš álkimus oažžut doarjaga doaibmasuorggis teáhter ja govvadáida / duodji, dán suorggis lea unnit gilvu ohcamušaid gaskkas.	I følge registreringene i tabell 3.2 har vært lettest å oppnå støtte innenfor tiltaksområdene teater og billedkunst / duodji hvor det har vært mindre konkurranse mellom søknader.
3.5 Movt ohcamušat juohkásit geográfalaččat	3.5 Geografisk fordeling av søknadene
Mis lea vejolašvuohta čájehit movt ohcamušat juohkásit geográfalaččat ja suohkaniid ja fylkkaid	Vi har mulighet til å gi en oversikt over den geografiske fordelingen av søknadene på kommunenivå og fylkesnivå.
3.5.1 Movt ohcamušat juohkásit suohkaniid mielde	3.5.1 Kommunevis fordeling av søknader
Tabealla dás vuolábealde čájeha galle ohcamuša leat boahtán dain 13 suohkaniin gos leat eanet go 10 registrerejuvvon ohcamuša.	I tabellen under har vi en oversikt over antallet søknader i de 13 kommunene som har mer enn 10 registrerte søknader.
73 % buot ohcamušain bohtet dain 13 suohkaniin.	73 % av alle søknadene kommer fra disse 13 kommunene.
Suohkan gos eahpikeahttá bohtet buot eanemus ohcamušat, lea Kárášjoga gielda gos leat boahtán 160 ohcamuša.	Kommunen som dominerer i antall søknader er uten tvil Karasjok med 160 søknader.
Dát alla lohku sáhttá boahtit das go máŋga lágádusa leat registrerejuvvon dan gildii, ja ahte dat	Det høye tallet kan delvis forklares med at flere forlag er registrert i denne kommunen, og disse sender mange søknader innenfor litteratur og musikk.
sáddejit ollu ohcamušaid mat gusket girjjálašvuhtii ja musihkkii.	basert på søkerens adresse, og kan gi et skjevt bilde av prosjektenes geografiske forankring.
CD‐ dahje girjealmmuheami duogábealde, mii lea registrerejuvvon lágádussii Kárášjogas, sáhttet leat artisttat dahje girječállit geat gullet áibbas eará guvlui.	En CD‐ eller bokutgivelse registrert på forlag i Karasjok, kan ha artister eller forfattere med en helt annen stedstilknytning.
Danin sáhttá ge prošeavttaid geográfalaš viidodat leat miha stuorát go dat maid statistihkalaš govva čájeha.	Det er derfor grunn til å tro at den geografiske spredningen i prosjektene er større enn det kan se ut ved den statistiske gjennomgangen.
Sámedikki datafiillain, mat dás geavahuvvojit vuođđun, registrerejuvvojit dákkár áššit	I Sametingets datafiler som ligger til grunn for fordelingen, er det ingen felles praksis for hvordan slike tilfeller føres.
máŋggaládje. Mii leat oaidnán ahte muhtumin lea registreren girječálli / artistta ássansuohkana, ja eará oktavuođain leat ges registreren guđe suohkanii lágádus gullá.	Vi ser at enkelte ganger har en tatt utgangspunkt i forfatteren / artistens bostedskommune for registrering, mens det i andre tilfeller
Maŋábealde Kárášjoga lea Guovdageaidnu gos leat boahtán 90 ohcamuša.	På neste plass kommer Kautokeino med 90 søknader.
Tromssa ja Porsáŋggu suohkaniin leat goappásge 60 ohcamuša.	Tromsø og Porsanger kommuner har begge 60 søknader.
Divttasvuonas leat 52 ohcamuša, Álttás 46, Deanus 22, Gáivuonas 20, Mátta ‐ Várjjagis 19, Skániin 17, Unjárggas 11, ja Rivttágis 10.	Tysfjord følger med 52 søknader, og Alta med 46, Tana har 22, Kåfjord 20, Sør ‐ Varanger 19, Skånland 17, Nesseby 11, og Gratangen 10.
” Guoros ” ruktu čájeha man galle biehttaluvvon ohcamuša leat mat eai leat biddjojuvvon ovttage 7	Rubrikken ” tom ” angir antallet avslag som ikke er kategorisert under noen av de 7 tiltaksområdene (mangler
Tabealla 3.3 Ohcamušaid, biehttalemiid ja mieđihemiid lohku suohkaniin main leat eanemus ohcamušat, 2006‐2008	Tabell 3.3 Antall søknader, avslag og tilslag for kommuner med flest søknader, 2006‐2008
Biehttalan Mieđihan Ohcamušat Oslo Divttasvuotna Tromsa Skánit Rivttát Gáivuotna Guovdageaidnu Áltá Porsáŋgu Kárášjohka Deatnu Unjárga Mátta ‐ Várjjat	Avslag Tilslag Søknader Oslo Tysfjord Tromsø Skånland Gratangen Kåfjord Kautokeino Alta Porsanger Karasjok Tana Nesseby Sør ‐ Varanger
Mii leat ovdal ožžon dihtosii ahte eanas ohcamušain lea institušuvdnii dahje organisašuvdnii	Vi har tidligere sett at de fleste søknadene har en institusjons‐ eller organisasjonstilknytning og at enkeltpersoner ikke så ofte er søkere på disse midlene.
Danin ii leat ge ártet go oaidnit eanemus ohcamušaid dain suohkaniin gos leat dehálaš sámi institušuvnnat.	søknader fra de kommunene hvor det befinner seg viktige samiske institusjoner.
Govus 3.7 Ohcamušaid lohku, mieđihuvvon ja biehttaluvvon – suohkaniid mielde	Figur 3.7 Antall søknader, tilslag og avslag ‐ kommunefordelt
Karasjok	Porsanger
Go geahččat ohcamušaid logu juohke suohkanis ja bálddastahttit man galle geardde seamma ohcamušaide lea mieđihuvvon ja biehttaluvvon doarjja, de oaidnit stuora erohusaid.	Hvis vi ser på antallet søknader for hver kommune sett i forhold til antallet tilslag og avslag på de samme søknadene, ser vi at det er store forskjeller.
Muhtun suohkaniid ohccit ožžot goasii álo buot iežaset proseavttaid ruhtaduvvot, muhto eará suohkaniid ohcamušaid mieđihanproseanta lea miha unnit.	Søkere fra enkelte kommuner får nesten alle sine prosjekter finansiert, mens tilslagsprosenten er lav for søkere i andre kommuner.
Eanemus mieđihuvvo doarjja proseanttaid mielde	Størst tilslagsprosent har søkere fra Skånland kommune med 88 % Kåfjord med 80 % Oslo med 79 % og
ohcciide Skánit suohkanis, gos 88 % ohcamušain ožžot doarjaga, Gáivuonas 80 % Oslos 79 % ja Deanus 73 %.	Tana med 73 %.
Heajumus mieđihanproseanta lea ohcamušaide mat bohtet Divttasvuonas, 21 % Mátta ‐ Várjjagis ja Porsáŋggus 37 % ja Rivttágis 40 % (geahča tabeallamildosa).	Lavest tilslagsprosent har søknadene fra Tysfjord med 21 % Sør ‐ Varanger og Porsanger med 37 % og Gratangen med 40 % (se tabellvedlegg).
3.5.2 Doarjagiid juolludeapmi fylkkaide	3.5.2 Fylkesvis fordeling av midlene
Doarjagiid juolludeapmi fylkkaide lea oalle ollu rievddadan jagis jahkái.	Den fylkesvise fordelingen av bevilgende midler har variert ganske kraftig fra år til år.
Buot jagiid lea juolluduvvon eanemus doarjja ohcciide Finnmárkkus, ja doarjja dán fylkka ohcciide lassánii guvttiin miljovnnain 2006:s 2007 rádjái.	2007.
Dat váikkuhii eanas ohcciide Tromssas ja muđui eará guovlluid ohcciide riikkas.	Dette gikk hovedsakelig på bekostning av søkere fra Troms og resten av landet.
geardásaččat gitta lagabui 3 miljovdnii.	I 2008 skjer det en vesentlig endring ved at bevilgningene til søkere fra Nordland mangedobles til nærmere 3 millioner.
Juolludeamit Finnmárkui geahpeduvvojit seamma ollu.	Bevilgninger til søkere i Finnmark reduseres tilsvarende.
Govus 3.8 Juolluduvvon doarjagat prošeavttaide guđege fylkkas 2006‐2008	Figur 3.8 Fylkesvis fordeling av bevilgede midler til prosjekt 2006‐2008
Ii lean vejolaš juohkit ohcamušaid giellaguovlluid mielde, danin go dat eai registrerejuvvo Sámedikki datalisttuide.	ettersom dette ikke blir registrert i Sametingets datalister.
Juolludeamit ohcamušaide Nordlánddas leat sakka lassánan 2007:s 2008 rádjái, ja muhtun oassi dien lassáneamis gal leat prošeavttat main lea julevsámi čanastat.	Antallet bevilgninger til søknader fra Nordland har økt kraftig fra 2007 til 2008, og noe av denne økningen har nok vært prosjekter med en lulesamisk forankring.
Almmatge lea váttis dien čujuhit dieđuin mat mis leat, danin go Nordlándda fylkkas lea sihke máttasámegiella,	Dette er imidlertid vanskelig å påvise ut i fra dataene i og med at Nordland fylke har kommuner med både sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk dominans.
julevsámegiella ja davvisámegiella.	Det er bare er den lulesamiske kommunen Tysfjord som har et betydelig antall bevilgninger.
Lea dušše julevsámi suohkan Divttasvuotna gos doarjagiid lohku lea lassánan.	Ingen av de sørsamiske kommunene er registrert med noe stort antall bevilgninger.
Ii leat registrerejuvvon ahte oktage máttasámi suohkan lea ožžon nu beare ollu doarjagiid.	Igjen blir det vanskelig å vurdere
Maiddái dán oktavuođas lea váttis árvvoštallat guđe giellaguvlui doarjagat leat mannan, danin go ohcci adreassa ii leat seamma go su adreassa man nammii lea ohccojuvvon.	bevilgningenes tilhørighet til språkområde fordi søkerens adresse ikke alltid sammenfaller med den faktiske utøverens adresse.
Mii diehtit ovdamearkkadihte ahte lea lágádus Kárášjogas mii almmuha girjjiid sihke mátta ‐ ja julevsámegillii, ja ahte dat ohcamušat dávjá registrerejuvvojit Kárášjoga gildii eai ge girječálli ruovttusuohkanii.	Vi vet for eksempel at det utgis bøker på sør‐ og lulesamisk ved forlag i Karasjok, og at disse søknadene oftest registreres på Karasjok kommune og ikke forfatternes hjemkommune.
Boahtte kapihttalis, mii lea jearahallaniskkadeami birra, áigut mii geahččat dárkileappot movt ohccit juohkásit giellaguovlluid mielde, danin go das besset vástideaddjit ieža muitalit gosa sin prošeakta gullá / prošeavttat gullet.	I neste kapittel om spørreundersøkelsen blant søkere vil vi komme nærmere inn på fordelingen av søkere etter språkområde da respondentene her gis mulighet til selv å plassere sitt
3.6 Ohcci sohkabealli	3.6 Søkerens kjønn
Go árvvoštallá movt doarjjaruđat juogaduvvojit, de lea miellagiddevaš iskat makkár erohusat leat nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskka geat ohcet doarjaga, movt logut juohkásit ja lea go erohus das goappá sohkabeallái addet dávjjit doarjaga dahje biehttalit doarjaga.	I alle evalueringer av tildelinger av tilskuddsmidler vil det være interessant å se på om det er ulik aktivitet blant kvinner og menn i antall søkere, og om det er kjønnsforskjeller når det gjelder tilslag og avslag.
Dušše oktii gávcci ohcamušas lea merkejuvvon ohcci sohkabealli, ja nugo oaidná govvosis dás vuolábealde, de leat nissonolbmot ja dievdoolbmot oalle dássálaga ohcciid logus (52 ja	I forhold til Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling er kjønnsdimensjonen lite framtredende ettersom de fleste søkere representerer en organisasjon, institusjon, bedrift eller
50).	Bare en av åtte søknader er angitt med søkers kjønn, og som figuren under viser er fordelingen mellom mann og kvinnes som søker ganske jevn (52 versus 50).
5 ohcamuššii leat merken sihke nissonolbmo ja dievdoolbmo ohccin.	5 søknader er markert med både kvinnelig og mannlig søker.
Govus 3.9 Ohcci sohkabealli / institušuvdnii gullevašvuohta	Figur 3.9 Søkers kjønn / institusjonstilknytting
Go leat nie unnán logut vuođđun, de lea unnán ávki bidjat beare ollu deattu sohkabealerohusaide go	Med et så lite tallgrunnlag har det liten hensikt å legge for mye vekt på kjønnsforskjeller med hensyn til tilsagn og avslag.
Goasii bealli dievdoolbmuin geat leat ohcan, ii leat ožžon doarjaga, muhto dušše oktii golmma nissonolbmo ohcamušain lea biehttaluvvon doarjja (geahča tabeallamildosa).	Nesten halvparten av de mannlige søkerne har fått avslag på sin søknad, mens bare en av tre kvinner har fått avslag (se tabellvedlegg).
3.7 Doarjagiid ruovttoluottageassin	3.7 Tilbaketrekkinger
Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiid njuolggadusain daddjo ahte Sámedikki doarjaga sáhttá gáibidit ruovttoluotta máksot jus vuostáiváldi ii deavdde eavttuid mat leat čállojuvvon doarjjareivii,	I retningslinjene for Sametingets søknadsbaserte tilskuddsordninger heter det at tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger eller tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen eller ved for mye utbetalt tilskudd.
Doarjja mii ii geavahuvvo, galgá máksojuvvot ruovttoluotta.	Ubenyttede midler skal tilbakebetales.
Juohke jagi máksojuvvojit ruovttoluotta doarjagat mat eai leat geavahuvvon, ja daid sáhttá juolludit eará ohcamušaide.	Hvert år blir ubenyttede bevilgede midler trukket tilbake, og kan bevilges til andre søknader. Tabellen
Tabealla dás vuolábealde čájeha ahte dan golmma jagis mii dás árvvoštallojuvvo leat máksojuvvon ruovttoluotta doarjagat goasii 3 miljovnna ovddas.	nedenfor viser at det i løpet av de tre årene har vært trukket tilbake nesten 3 millioner.
2007:s gesse ruovttoluotta goasii 1 ž miljovnna ruvnno, muhto 2008:s lei dat submi arvat unnit, sullii bealle miljovdna.	I 2007 ble nesten 1 ž million trukket tilbake, mens summen var minst i 2008 med vel en halv million.
Datalisttuin oaidná ahte doarjja maid gesset ruovttoluotta, guoská dávjá áššiide mat leat oalle áigasaččat.	Datalistene viser at tilbaketrekkingene ofte gjelder saker som ligger langt tilbake i tid.
Doaibmaraporta galgá dábálaččat leat gárvvis guokte jagi maŋŋá go doarjja lea juolluduvvon.	Tiltak skal som regel være ferdig rapportert to år etter at tilskuddet er gitt.
Loguin oaidná ahte doppe leat leamaš muhtun boares áššit maid ohcci ii leat ollásit raporteren, ja de ii leat Sámediggi ge sáhttán daid áššiid loahpahit.	Tallene gir oss derfor en indikasjon på at det har ligget en del gamle saker i systemet som ikke er fulgt opp med ferdig rapportering fra søkers side, og hvor Sametinget heller ikke har fått avsluttet sakene.
Mii dulkot loguid dan láhkái ahte Sámediggi álggahii albma ” čorgenbarggu ” 2007:s, vai beassá loahpahit ollu áššiid, ja boađus dan barggus lei ahte 1 ž miljovdna juolluduvvon doarjjaruđain máksojuvvui ruovttoluotta	Vi tolker tallene dit hen at Sametinget i 2007 satte inn et ” skippertak ” for å få avsluttet en rekke saker, og at dette resulterte i knappe 1 ž
doaibmaortnegii.	million tilbakeført til tilskuddsordningen.
Dát čájeha maid ahte Sámedikkis eai ovdal leat leamaš doarvái buorit bargodábit dasa movt čuovvolit ohcciid geat eai leat guovtti jagi áigemeari siste čállán raportta.	Det betyr også at Sametinget tidligere ikke har hatt gode rutiner for å følge opp søkere som ikke rapporterer innen fristen på to år.
Tabealla 3.4 Doarjagat mat leat máhcahuvvon 2006‐2008	Tabell 3.4 Oversikt over tilbaketrukkede midler 2006‐2008
Máhcahuvvon doarjagat Jagit 971 431 2001‐6 1 446 613 2002‐7 556 987 2002‐8 Oktiibuot 2 985 031	Tilbaketrukkede midler For årene 971 431 2001‐6 1 446 613 2002‐7 556 987 2002‐8 Totalt 2 985 031
Datalisttuin ii leat leamaš vejolaš oažžut dihtosii makkár doaibmasuorggis leat máhcahuvvon eanemus doarjagat, muhto go geahččá namaid, de oaidná ahte leat eanemus iešguđetlágan	Det har ikke vært mulig å lese av datalistene hvilke tiltaksområder det har vært flest tilbaketrekkinger innenfor, men en gjennomgang av navnene viser at det er en stor overvekt av ulike organisasjoner og
organisašuvnnat ja suohkanat mat doarjagiid leat máksán ruovttoluotta.	kommuner i listen over tilbaketrekkinger.
Orro leamen nu ahte leat ollu dilálašvuođaid lágideamit mat eai leat čađahuvvon, dahje mat leat lágiduvvon miha unnit doallun go álggos leamaš jurdda.	Det kan se ut som det er mange omsøkte arrangementer som ikke er blitt gjennomført, eller som har blitt gjennomført i et mindre omfang enn planlagt.
4 Makkár oaidnu ohcciin lea váikkuhanortnegii	4 Søkernes syn på virkemiddelordningen
Geassemánus 2010 sáddejuvvui jearahallanskovvi buohkaide geat Kulturfoanddas / Ohcanvuđot doarjagat Kultuvra ‐ ortnegis leat ohcan doarjaga jagiin 2006‐2008.	I juni 2010 ble det sendt ut spørreskjema i posten til alle som har søkt om tilskudd fra Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling i årene 2006‐2008.
Sáddiimet ovtta muittuhusa, mas lei vástidanáigi borgemánu 25.	Det ble purret én gang, med frist 25. august.
beaivi. Tabeallas dás vuolábealde oaidná gallis vástidedje, gallis eai vástidan, gallis dieđihedje ahte eai sáhte vástidit ja galle reivve bohte ruovttoluotta go lei dovdameahttun adreassa.	Tabell under viser antall svar, antallet som ikke har besvart undersøkelsen, samt antall som meldte fra at de ikke kunne delta, eller om forsendelser som kom i retur på grunn av ukjent adresse.
Vástidanproseanta lea 38,3 %.	På bakgrunn av innsendte skjema gir undersøkelsen en svarprosent på 38,3 %.
Tabealla 4.1 Jearahallaniskkadeami ruovttoluottadieđut	Tabell 4.1 Responsen på utsendte spørreskjema
Galle jearahallanskovi oaččuimet vástádusaiguin Gallis dieđihedje ahte eai sáhte vástidit, reivvet mat bohte ruovttoluotta dovdameahttun adr. dihtii ja eará Gallis eai vástidan Galle jearahallanskovi sáddejuvvo oktiibuot	Antall mottatte og besvarte spørreskjema Antall som meldte fra at de ikke kunne svare, retur pga ukjent adresse, o.a. Antall som ikke ble besvart Totalt antall utsendte spørreskjema
Dán kapihttalis gohčodit sin geat vástidedje jearahallanskovi vástideaddjin.	I dette kapittelet vil de som har besvart spørreskjemaet bli omtalt som respondenter.
Jearahallanskovis (geahča mildosa) jerrojuvvui manne ohcá doarjaga, makkár duogáš lea ja vásáhusat kulturfoanddain / Kulturdoarjjaortnegiin. Vástideaddjiid galge viidáseappot vástidit gažaldagaide	Spørreskjemaet (se vedlegg) inneholdt spørsmål om bakgrunn for søknad om støtte, bakgrunn og erfaringer fra kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling.
prošeavtta birra masa ohcet doarjaga, maiddái ulbmilolahusa, ja jáhkket go sii ieža ahte bohtet eanet gerddiid ohcat doarjaga doarjjaortnegis.	Videre ble respondentene bedt om å svare på spørsmål om prosjektet de søkte støtte til, herunder måloppnåelse, og om de regnet med at de kom til å søke om støtte flere ganger gjennom tilskuddsordningen.
Jearahallanskovis ledje eanes giddejuvvon gažaldagat, dat mearkkaša ahte ledje gárvvistuvvon vástádusat maid gaskkas galggai válljet.	Spørreskjemaet inneholdt i hovedsak lukkede spørsmål, det vil si med spesifiserte svaralternativer.
Gažaldagaide mat guske dasa manne vejolaččat leat ohcan doarjaga máŋgga geardde ja movt prošeavtta čađaheamis leat vuhtiiváldán dásseárvvu, lei vejolaš vástidit dárkileappot iežas sániiguin.	I tilknytning til spørsmålene om grunnen til at det eventuelt har blitt søkt om midler flere ganger og om hvordan likestillingsperspektivet har blitt ivaretatt i prosjektets gjennomføring, har det vært mulig å svare utdypende med egne ord.
Jearahallaniskkademiin leat čohkken dieđuid dan birra movt ohccit árvvoštallet doarjjaortnega.	Spørreundersøkelsen har tatt for seg søkernes vurderinger av tilskuddsordningen. Undersøkelsen
Jearahallaniskkadeamis ledje mielde sihke prošeavttat maidda lea juolluduvvon doarjja ja prošeavttat maidda lea biehttaluvvon doarjjja.	omfatter både prosjekter som har fått innvilget støtte og prosjekter som har fått avslag.
Iskkadeamis bivddiimet buohkaid vástidit gažaldahkii mii guoská ohcanmuddui.	I undersøkelsen ble alle bedt om å besvare spørsmål knyttet til søkefasen.
Dás vuolábealde oaidná movt vástidedje gažaldagaide main jerrojuvvui earet eará Sámedikki bagadallama ja veahkeheami birra.	Nedenfor vil disse svarene som blant annet omfatter Sametingets veiledning og bistand bli presentert.
Dasto gieđahallat iskkadeami vástádusaid maid leat ožžon vástideddjiin geaidda lea mieđihuvvon doarjja.	Deretter vil svarene i undersøkelsen som er gitt av respondenter som har mottatt tilskudd bli omtalt.
Das muitalit earet eará čađaheami ja	Det gjelder blant annet gjennomføring, rapporteringskrav og egenvurdering av prosjektets betydning.
raportačállingáibádusaid birra, ja makkár mearkkašupmi prošeavttas lea ohcci iežas mielas.	Avslutningsvis vil også prosjekter som ikke har fått støtte bli omtalt, både med hensyn til avslagsbegrunnelser og prosjektenes videre skjebne.
Loahpas geahččat maid prošeavttaid maidda ii leat juolluduvvon doarjja, das geahččat sihke biehttalanákkastallama ja movt prošeavttain manai viidáseappot.	Men først vil det bli gitt en presentasjon av bakgrunnsdata om søkere
Álggos presenteret daid ohcciid ja prošeavttaid duogášdieđuid mat ledje mielde iskkadeamis.	og prosjekter som deltok i undersøkelsen.
Ollu gažaldagat jearahallanskovis eai leat dakkárat ahte okta vástádus duvdá nuppi eret.	Mange av spørsmålene som er stilt i spørreskjemaet er ikke gjensidig utelukkende.
Danin sáhtte vástideaddjit merket máŋga vástádusa seamma gažaldahkii, maiddái dakkár sajiin gos eat lean bivdán sin dan dahkat.	Respondenter kan derfor i samme spørsmål ha krysset av for flere av svaralternativene, også der hvor de ikke inviteres til dette.
Sivvan dasa lea ahte vástideddjiin sáhtte leat máŋga ohcamuša, ja nu sáhtii ge	Dette skyldes at respondentenes erfaringer knytter seg til flere søknader og samme respondent kan derfor ha ulike erfaringer med Sametingets tilskuddsordning.
seamma vástideaddji vásihan Sámedikki doarjjaortnega máŋggaláhkái.	Dette var det ikke tatt tilstrekkelig høyde for ved utformingen av spørreskjemaet.
Dan birra eat lean doarvái bures smiehttan dalle go ráhkadeimmet jearahallanskovi.	Dette er imidlertid søkt tatt hensyn til ved
Muhto dieđuid analysabargguin leat dan vuhtiiváldán.	analyse av datamaterialet.
Vástádusmolsaeavttuin sáhtii válljet máŋga vástádusa, mii mearkkaša ahte vástideaddji sáhtii seamma gažaldahkii vástidit máŋggain vástádusain. Danin leat mii analyserema dihtii válljen váldit eret daid vástádusaid main vástideaddji lea vástidan sihke juo ja ii.	At svaralternativene ikke har vært uttømmende, det vil si at respondenter har svart på flere svarkategorier under samme spørsmål, gjør at vi av analysehensyn har tatt ut de svarene hvor respondenter både har svart ja og nei.
Vástideaddjit geain leamaš máŋga prošeaktaohcamuša, maidda lea sihke mieđihuvvon ja biehttaluvvon doarjja, leat ovdamearkkadihte vástidan sihke juo ja ii gažaldahkii ahte guoská go ohcamuš seamma prosektii.	For eksempel har respondenter som har hatt flere prosjektsøknader og som både har fått tilsagn og avslag svart både ja og nei på spørsmålet om søknaden gjaldt samme prosjekt.
4.1 Ohccit ja prošeavttat	4.1 Om søkere og prosjekter
Kulturovddidanortnegis ožžot doarjaga sihke dakkár ohccit geat gullet muhtun institušuvdnii ja geat eai gula.	Tilskuddsordningen Kulturutvikling gir tilskudd både til søkere med og uten institusjonstilknytning.
113 vástiduvvon jearahallanskoviin ledje 79:s, dahje guovttes golbmasis, merken ahte sii gullet muhtun institušuvdnii dahje organisašuvdnii.	I 113 besvarte spørreskjema hadde 79, eller to av tre, krysset av for at de hadde en institusjons‐ eller organisasjonstilknytning.
Dat heive bures daid dieđuide mat leat registrerejuvvon Sámedikki datalisttuide (geahča ovddit kapihttalis) gos dušše okta juohke gávccát ohccis lea registrerejuvvon namain nu ahte sáhttá oaidnit makkár sohkabeallái gullá. Das ledje čiežas	Dette stemmer relativt godt overens med registreringen som er gjort i Sametingets datalister (se forrige kapittel) hvor bare en av åtte søkere er registrert med navn som
gávcci ohccis registrerejuvvon institušuvdnii dahje organisašuvdnii gullevažžan.	Syv av åtte var her registrert med en institusjons‐ eller organisasjonstilknytting.
Jearahallaniskkadeami sohkabeallái gullešvuohta lei ná; 56 nissonolbmo ja 43 dievdoolbmo vástidedje skoviid.	Når det gjelder kjønnsfordeling i spørreundersøkelsen hadde 56 kvinner og 43 menn besvart skjemaet.
Golmma skovis lei sihke dievdu ja nissonolmmoš vástideaddjin, ja ledje 11 geat eai leat oppalohkái merken sohkabeali.	Tre av skjemaene var besvart av både en mann og en kvinne, mens 11 ikke hadde oppgitt kjønn.
Agi dafus juohkásit vástideaddjit oalle jámma, gaskamearálaš riegádanjahki lea 1959.	Aldersmessig fordeler de seg jevnt, med 1959 som et gjennomsnittlig fødselsår.
Skoviid leat vástidan sihke sii geat leat dušše okta ohcan, ja ohccit geat leat máŋgga geardde ohcan.	De besvarte skjemaene omfatter både søkere som har søkt én gang og søkere som har søkt flere
53 skovi vástideaddji leat čállán ahte leat ohcan doarjaga dušše okte ja 57 skovi vástideaddji leat čállán ahte leat ohcan eanet go ovtta geardde.	ganger. I 53 av skjemaene oppgis det at det har vært søkt om midler bare en gang mens i 57 av tilfellene har det vært søkt mer enn en gang.
Maiddái diet dieđut heivejit bures dan govvii maid mii leat huksen Sámedikki datafiillain, main oaidnit ahte ollugat leat ohccit geat ” čađat ” ohcet.	Dette stemmer også godt overens med bildet vi har fra Sametingets datafiler hvor mange av søkerne er ” gjengangere ”.
Vaikko okta vástideaddji čállá ge ahte son lea sádden guoktelogi ohcamuša dan golmma jagi áigodagas mii dás árvvoštallojuvvo, de leat eatnasat vástidan ahte sii leat sádden guokte ohcamuša (16 vástideaddji) ja golbma ohcamuša (ovcci vástideaddji).	Selv om én respondent oppgir å ha hatt inne tjue søknader i de tre årene som evalueringen omfatter, er det flest som sier at de har hatt inne to søknader (16 respondenter) og tre søknader (ni respondenter).
Gaskamearálaččat sádde juohke ohcci dán iskkadeamis golbma ohcamuša.	I gjennomsnitt fremmer hver søker i undersøkelsen tre søknader.
Leat máŋggalágan sivat dasa manne ohcet máŋgga geardde, nugo	Det oppgis ulike årsaker til at det søkes flere ganger slik tabellen
oaidná tabeallas dás vuolábealde:	nedenfor viser:
Tabealla 4.2 Manne ohcet máŋgii	Tabell 4.2 Årsak til flere søknader
Sivva	Årsaker
Danin go ii ožžon doarjaga vuosttaš geardde 18 Danin go prošeakta viiddiduvvui ja šattai dárbu liige doarjagii Ođđa prošektii Eará sivat	Fordi søknaden ble avslått første gang 18 Fordi prosjektet ble utvidet og det var behov for ekstra midler Til et nytt prosjekt Andre grunner
Dábáleamos sivvan dasa manne ohcet máŋgga geardde, lea ahte ohccis lea ođđa prošeakta (33	Den vanligste grunn til å søke flere ganger, er at søkeren har en nytt prosjekt (33 respondenter).
vástideaddji). 18 vástideaddji ohcet ođđasis danin go eai ožžon prošektii doarjaga vuosttaš geardde go ohce.	18
Unnit oassi ohcá ođđasis danin go leat viiddidan prošeavtta.	Et mindre antall søker flere ganger pga utvidelse av samme prosjekt.
Gažaldahkii ahte makkár giellaguvlui prošeakta lei earenoamážit jurddašuvvon, vástidedje ná go tabeallas dás vuolábealde oaidná.	På spørsmål om prosjektet var rettet mot spesielle språkområder framkom fordeling i tabellen nedenfor.
Tabealla 4.3 Guđe giellaguvlui prošeakta lei jurddašuvvon:	Tabell 4.3 Prosjekt innrettet mot språkområde:
Davvisámegiella Julevsámegiella Máttasámegiella 56 Juohke goalmmát prošeakta dain mat almmuhit gillii čanastaga (N‐86), almmuha ahte prošeavttas lea čanastat julev ‐ dahje máttasámegillii.	Hvert tredje prosjekt av de som oppgir språkområdetilknytning (N=86) har en lule‐ eller sørsamisk forankring.
27 vástideaddji eai leat gillii čanastaga birra čállán maidege, earet eará danin go diekkár juohkimis ii leat mihkkege mearkkašumiid prošektii dahje prošeavttaide.	27 har ikke oppgitt en slik tilknytning, blant annet fordi en slik inndeling ikke er relevant for prosjektet eller prosjektene.
Jearahallanskovis bivddiimet maid vástideddjiid čállit guđemuš Sámedikki doaibmasuorggis sii leat ohcan doarjaga.	I spørreskjemaet ble respondentene også bedt om å oppgi hvilken av Sametingets tiltaksområder støtte det var søkt støtte til.
Jus ledje ohcan doarjaga máŋgga doaibmasuorggis, de leat čállán makkár surggiin.	Dersom det var søkt støtte innenfor flere tiltaksområder, ble flere oppgitt.
Tabealla 4.4 Guđe doaibmasuorggis leat ohcan doarjaga doibmii / prošektii	Tabell 4.4 Inndeling av tiltak / prosjekt etter tiltaksområder som det er søkt støtte innenfor
Girjjálašvuohta Musihkka Govvadáida / duodji Teáhter‐ ulbmil Mánáid bajásšaddan Eará doaimmat Govvaráiddut sámegillii	Litteratur Musikk Billedkunst / duodji Teater‐ formål Barns opp‐ vekstvilkår Andre tiltak Samiskspråkl. tegneserier
stuorámus suorgi mii lea ” Musihkka ”.	kategorien ” Musikk ”.
Doarjjastivrra 2008 jahkedieđáhusas čállet ahte ” Eará doaimmat ” ledje 2008:s sámi kulturlágideamit ja festiválat, fibmabuvttademiid oasseruhtadeapmi, filmmaide mat leat sámi diliid birra ja sámi musihkkariidda artistabálkkát.	I henhold til Tilskuddsstyrets årsrapport 2008 omfattet ” Andre tiltak ” i 2008 aktiviteter som samiske kulturarrangementer og festivaler, delfinansiering av filmproduksjoner om samiske forhold og artisthonorarer til samiske musikkutøvere.
Dán doaibmasuorgái gullet jahkásaš lágideamit nugo Sámi álbmotbeaivvi doalut, danin dát suorgi lea dan muttos stuoris eará kultursurggiid ektui.	At dette tiltaksområdet omfatter årvisse arrangementer som Samisk nasjonaldag kan forklare at det er så vidt stort sammenlignet med andre kulturområder.
Almmatge orro leamen nu ahte jearahallansiskkadeamis leat badjelmeari ollu doaibmasuorggi ” Eará doaimmat ” ovddasteaddjit dan ektui man galle ohcamuša seamma suorggis leat registrerejuvvon	Likevel ser det ut til at tiltaksområde ” Andre tiltak ” er overrepresentert i utvalget til
Sámedikki datalisttuide.	spørreundersøkelsen i forhold til registreringen i Sametingets datalister.
Ja orrot ges beare unnán ohcamušat musihkkasuorggis.	Tilsvarende ser det ut til at søkere under tiltaksområdet musikk er underrepresentert i utvalget.
Árvvoštallan guoská jagiide 2006, 2007 ja 2008. 80 jearahallanskovi vástideaddji čálle ahte leat ohcan dušše ovtta diein jagiin.	Evalueringsperioden omfatter årene 2006, 2007 og 2008. 80 av spørreskjemaene oppga å ha søkt bare en av disse årene.
Dan oaidná tabeallas dás vuolábealde:	Dette framkommer i tabellen nedenfor:
Tabealla 4.5 Guđe jagi ohccit leat ohcan geat leat dušše okte ohcan	Tabell 4.5 Søknadsår for respondenter som bare har søkt ett år
Frekveansa Proseanta 27,6 18,8 53,6 Oktiibuot 100,0	Frekvens Prosent 27,6 18,8 53,6 Total 100,0
Eará vástideaddjit go dat 80 mat dás ovdalis leat namuhuvvon, leat čállán ahte sii leat ohcan guokte jagi dahje buot golbma jagi.	Disse tre er ikke tatt med. Respondenter utover de 80 som er nevnt ovenfor har oppgitt å ha søkt enten to av årene eller alle tre årene.
Njeallje ohcci čálle ahte sii leat ohcan sihke 2006:s ja 2007:s, guovttes leat ohcan 2006:s ja 2008:s, njeallje vástideaddji leat ohcan 2007:s ja 2008:s, ja nu eatnat go 19 vástideaddji leat ohcan doarjaga buot dan golbma jagi mat dás árvvoštallojuvvojit.	Fire av respondentene oppga å ha søkt både i 2006 og 2007, to oppga å ha søkt i 2006 og 2008, fire av representantene oppga å ha søkt i 2007 og 2008, og hele 19 hadde søknader inne i alle tre årene som omfattes av denne evalueringen.
Dás oaidnit ahte eanemus vástideaddjit leat ohcan jagis 2008, juogo dušše de dahje maiddái eará jagiid.	Vi har altså en stor overvekt av respondenter som har søkt i 2008, enten alene eller i tillegg til andre år.
Go oaidná movt vástádusat juohkásit árvvoštallanáigodaga jagiid mielde, de oaidná ahte dat	Svarene fordelt over evalueringsårene samsvarer ikke de reelle søknadstallene fra Sametingets
Árvvoštallanáigodaga maŋemus oasis leat eanemus ovddasteaddjit.	database da de faktisk var litt høyere i 2007.
Dat sáhttá boahtit das go vástideddjiide lea álkit muitit maŋemus ohcanjagi go duon guokte ovddit jagi.	At det siste året i evalueringsperioden er høyest representert, kan forklares med at det er lettere for respondentene å huske det siste søknadsåret enn de som ligger lengre bak i tid.
Eará čilgehus sáhttá leat dat ahte leat olahan iskkademiin eanet 2008 ohcciid rievttes adreassaid, go ii leat eanet go guokte jagi dan rájes sii leat ohcan.	En annen forklaring kan være at utsendelsene til søkere i 2008 har nådd flere på rett adresse da det ikke er mer en to år siden de søkte.
Golbma vástideaddji leat almmuhan bihtánsámegiela giellaguovlun. Dat golbma eai leat váldojuvvon mielde.	Respondentene i undersøkelsen har både fått innvilget søknader og fått avslag på søknader.
Sullii golmmas juohke njealjásis, dahje 79 vástideaddji vástidit ahte sin ohcamušaide lea mieđihuvvon doarjja, ja 24 vástideaddjái čállet ahte sidjiide lea biehttaluvvon doarjja.	Omtrent tre av fire, det vil si 79 respondenter oppgir at de har fått innvilget søknaden, mens 24 oppgir å ha
Go dan balddastahttá Sámedikki datalisttuid dieđuiguin, de orrot leamen jearahallaniskkadeamis eanebut geaid ohcamušaide lea mieđihuvvon doarjja.	fått avslag. Sammenlignet med registreringene i Sametingets datalister, ser det ut til at vi i utvalget til spørreundersøkelsen har en overrepresentasjon av søkere som har fått tilslag på sine søknader.
Datalisttuin oaidná ahte lea sullii bealli ohcciin masa lea mieđihuvvon doarjja.	Det reelle tallet på tilslag var her vel halvparten av søkerne.
Tabealla 4.6 Dorjon ja biehttalan	Tabell 4.6 Tilsagn og avslag
Juo Ii Mieđihuvvui go ohcamuššii doarjja ?	Ja Nei Ble søknaden innvilget ?
Čieža vástideaddji vástidit ahte sidjiide lea sihke mieđihuvvon ja biehttaluvvon doarjja.	Syv av respondentene oppgir i tillegg at de har både fått tilsagn og avslag.
Dat mearkkaša ahte duohtavuođas leat iskkadeamis 86 prošeavtta maidda lea juolluduvvon doarjja doarjjaortnegis ja leat 31 geaidda lea biehttaluvvon doarjja. Dáid lohkodieđuid viidásit gieđahallamis	Det betyr at det faktiske antallet prosjekter i undersøkelsen som har fått innvilget støtte over tilskuddsordningen er 86 og det faktiske antallet som har fått avslag er 31.
leat mielde sihke / ja ‐ kategoriijat.	I den videre behandlingen av dataene vil imidlertid både / og ‐ kategorien ikke være med i tallmaterialet.
Mis ledje iešguđetlágan gažaldagat maiguin bivddiimet vástideddjiid árvvoštallat doarjjaortnega.	Respondentene ble bedt om å gi sine vurderinger av tilskuddsordningen gjennom ulike spørsmålsstillinger.
Dás vuolábealde mii čájehit movt ohcciid mielas lea doarjjaortnet ja man duhtavaččat ohccit leat earet	Nedenfor vil vi gi et bilde av hvordan ordningen oppfattes av søkerne og hvor fornøyd søkerne er med blant annet veiledning.
Álggos jerrojuvvui ahte dihte go ohccit doarjjaortnega birra ovdal go álge ohcamušain bargat.	Respondentene ble spurt om de kjente til tilskuddsordningen før de startet søkeprosessen.
113 ohcci gaskkas vástidedje 86 vástideaddji ahte sii dihte dan birra, ja 24:s vástidedje ahte sii eai diehtán ortnega birra.	Av til sammen 113 respondenter svarte 86 bekreftende, mens 24 oppga at de ikke kjente til ordningen. Her
Dán oktavuođas ii leat mihkkege erohusaid dan ektui geat maŋŋil ožžo doarjaga ja geat eai ožžon.	er det ingen forskjell mellom de som senere har fått tilsagn og avslag.
Dat čájeha dan ahte vejolaš ohccit dihtet bures doarjjaortnega birra.	Dette indikerer at ordningen er godt kjent blant potensielle søkere.
Gažaldahkii ” Mii lea sivaid dasa go don ohcet / doai ozaide / dii ohcaidet doarjaga ? ”	På spørsmålet ” Hva var grunnen til at du / dere søkte om støtte ? ”
njeallje vástidanvejolašvuođa, ja lei vejolaš merket máŋga vástádusa dahje buot vástádusaid.	var det satt opp fire alternativer hvor det var mulig å krysse av på en eller flere.
Čieža vástideaddji eai diehtán eará almmolaš ruhtadanbáikkiid birra gos livčče sáhttán doarjaga ohcat, 17 vástideaddji lohket ahte priváhta olbmot ávžžuhedje sin ohcat ja 35 vástideaddji lohket ahte sii leat váldán Sámedikkiin oktavuođa ja ožžon dihtosii makkár vejolašvuođat leat oažžut foanddas ruhtadanveahki.	Syv respondenter visste ikke om andre offentlige instanser hvor det kunne søkes, 17 sier at de ble oppfordret av privatpersoner om å søke og 35 sier at de gjennom kontakt med Sametinget fikk opplysninger om muligheter for finansiering fra
ortnega birra.	ordningen.
68 vástideaddji vástidedje ahte prošeavtta ii livčče sáhttán čađahit almmá doarjaga haga. Dat ahte badjel bealli vástideddjiin (60 % vástidit ahte eai livčče sáhttán iežaset prošeavtta čađahit jus eai livčče ožžon doarjaga, čájeha man dehálaš dát doarjjaortnet lea.	68 respondenter svarte at prosjektet ikke kunne gjennomføres uten støtte fra ordningen det vil si at over halvparten mener at prosjektet deres ikke var gjennomførbart uten støtte fra ordningen.
Dat orro midjiide čájeheamen dan ahte doarjjaortnet lea hui dehálaš dákkár mállet prošeavttaid čađaheapmái, ja ahte eai gávdno nu beare válljenvárri ruhtadanvejolašvuođat.	Dette gir oss en antakelse om at ordningen er svært viktig for realiseringen av denne typen prosjekter, og at det finnes begrensede alternative finansieringsmuligheter.
Bagadallan ja dieđuid oažžun lea dehálaš doarjjaohcama oktavuođas.	Veiledning og informasjon er viktige faktorer i søknadsprosessen.
muitalit makkár vásáhusat sis leat Sámedikki kulturfoanddain / Kulturdoarjjaortnegiin.	Respondentene ble derfor invitert til å dele sine erfaringer med Sametingets kulturfond / tilskuddsordningen Kulturutvikling.
Leimmet sidjiide bidjan čuovvovaš gažaldaga: ” Jus váldet Sámedikkiin oktavuođa ohcamuša čálidettiin, manne dahket dan ? ”.	De ble spurt følgende spørsmål: ” Dersom du tok kontakt med Sametinget i løpet av søknadsperioden, hva var
Vástádusain oaidnit ahte ii oktage vástideaddji váldán Sámedikkiin oktavuođa danin go livčče dárbbašan veahki ohcanskovi deavdimii.	grunnen (‐ ene) til det ? ”. Det viser seg at ingen av respondentene oppgir at de tok kontakt med Sametinget for å få hjelp med å fylle ut søknadsskjemaet.
Dat orro čájeheamen dan ahte ohcanskovvi lea álki ja dan lea álki deavdit.	Dette skulle tyde på at søknadsskjemaet oppfattes som enkelt å forholde seg til og fylle ut.
41 vástideaddji (36 % vástidedje ahte sii válde oktavuođa Sámedikkiin gullan dihtii lea go prošeakta dakkár ahte dasa sáhtášii doarjaga oažžut, ja 42 (37 % vástideaddji čálle ahte sii doarjjaohcama oktavuođas válde oktavuođa Sámedikkiin oažžun dihte oppalaš dieđuid. Máŋgasis ledje goappešat diet vástádusat.	41 respondenter (36 % sier at de tok kontakt med Sametinget for å få greie på om prosjektet var aktuelt for eventuelt støtte, mens 42 respondenter oppga at de hadde kontakt med Sametinget i løpet av søknadsprosessen for å få generell informasjon (37 % 16 har krysset av på begge de to siste alternativene.
Bivddiimet maid vástideddjiid árvvoštallat movt Sámedikki diehtojuohkin ja bagadallan orui leamen doarjjaohcama oktavuođas.	Respondentene ble også bedt om å vurdere informasjon og rettledning fra Sametinget i søknadsprosessen.
Maiddái dan gažaldagas sáhtte vástideaddjit merket máŋga vástádusvejolašvuođa.	Også her kunne respondentene krysse av på flere alternativer.
22 vástideaddji eai leat vástidan maidege dahje sii leat merken ” in dieđe ” vástádussan. Tabeallas dás vuolábealde oaidná eará molsaeavttuid ja makkár molsaeavttuid	22 respondenter har ikke svart eller de har krysset av på ” vet ikke ”, I tabellen nedenfor framkommer de øvrige alternativene og hvilke alternativer respondentene har krysset av på.
vástideaddjit leat merken vástádussan. Tabeallas leat dat logut maid sirrejuvvon dan mielde guđet vástideaddjit leat ožžon doarjaga ja guđet eai.	Der fremkommer det også om respondentene har fått tilsagn eller avslag.
Tabealla 4.7 Movt du mielas lei Sámedikki diehtojuohkin ja bagadallan ohcama oktavuođas ?	Tabell 4.7 Hvordan vurderer du informasjon og veiledning fra Sametinget i søknadsprosessen ?
Ii ožžon	Ikke fått
doarjaga (N=24) Ožžon doarjaga (N=79) Submi	støtte (N=24) Fått innvilget støtte (N=79) Sum
Buorre, ollu dieđut ruovttusiidduin interneahtas Buorre, foanddas oažžu reivves, telefuvnnas dahje e‐ boasttas vástádusa mas leat buorit dieđut Buorre, foanddas leat buorit bagadallamat ohcciide Heittot, lea váttis oažžut dárbbašlaš dieđuid	God, hjemmesidene på internett er informative God, fondet gir gode og informative svar pr. brev, telefon eller e ‐ post God, fondet har en god rettledning for søkere Dårlig, det er vanskelig å få nødvendig informasjon
Opplaččat čájehit diet logut ahte vástideaddjit leat duhtavaččain daid dieđuiguin ja bagadallamiin	I hovedsak tyder tallene på at respondentene er fornøyd med informasjon og veiledning.
maid leat ožžon. Muhto nugo logut čájehit, de lea veaháš erohus das movt sii vástidit geat leat ožžon ohcamuššii doarjaga ja sii geat eai leat ožžon.	Som tallene viser er det imidlertid forskjell på om respondenten har fått tilsagn eller avslag på søknaden om støtte.
Sii geat leat ožžon doarjaga, leat dávjjibut válljen daid vástádusaide merket mat čájehit ahte leat duhtavaččat.	Det er langt flere av de som fikk tilsagn som har krysset av på alternativer med en positiv vurdering.
Dušše okta juohke guđa ohccis sis geat eai leat ožžon doarjaga oaivvilda ahte interneahta diehtojuohkin lea buorre.	Av de som ikke fikk støtte er det bare en av seks som mener at informasjonen på internett
Sis geat leat ožžon doarjaga, vástidit goasii guovttes viđa ohccis ahte diehtojuohkin lea buorre.	er informativ, mens tilsvarende andel for de som fikk støtte er nesten to av fem..
Ja ii oktage sis geaidda doarjja lea biehttaluvvon oaivvil ahte foanda addá buriid dieđuid reivviin, telefuvnnas dahje e ‐ boasttas, muhto	Og mens ingen av de som fikk avslag mener at fondet gir gode og informative svar pr brev, telefon eller e ‐ post, oppgir i overkant av hver tredje av de som fikk støtte av fondet at Sametinget gir god informasjon.
Muhto logis sis geat eai leat ožžon doarjaga, dahje guovttes viđa ohccis, vástidit ahte lea váttis oažžut dárbbašlaš dieđuid.	Av de som ikke fikk støtte mener derimot ti respondenter, eller to av fem, at det er vanskelig å få nødvendig informasjon.
Jearahallanskovis ledje maid njeallje čuoččuhusa Sámedikki diehtojuohkima ja bagadallama birra.	I spørreskjemaet var det også satt opp fire påstander om informasjon og rettledning fra Sametinget.
Bivddiimet vástideddjiid buktit oaivila čuoččuhusaide ja árvvoštallat ahte leat go sii ” Áibbas ovttaoaivilis, Oalle ovttaoaivilis, Veaháš ovttaoaivilis dahje Ii ovttaoaivilis ”.	Respondentene ble bedt om å ta stilling til påstandene og gi en vurdering av om de var ” Helt enig, Ganske enig, Litt enig eller Uenig ” i de påstandene som er satt opp.
Tabeallas dás vuolábealde leat dien njeallje kategoriija bidjan oktii guovtti kategoriijan.	I tabellen nedenfor er disse fire kategoriene slått sammen til to.
Tabealla 4.8 Maid oaivvildat Sámedikki birra go guoská čuovvovaš čuoggáide ?	Tabell 4.8 Hva mener du om Sametinget når det gjelder følgende punkter nedenfor ?
Áibbas dahje oalle	Helt eller ganske
(frekveansa) % (frekveansa) % N Sámediggi attii buori veahki ohcanbarggu oktavuođas 44,9 55,1	(frekvens) % (frekvens) % N Sametinget ga god hjelp ved utarbeidelse av søknaden 44,9 55,1
Ožžon / oaččuime / oaččuimet buori veahki gávdnat eará ásahusaid gos maid sáhttá doibmii ohcat doarjaga 21,7 78,3	Jeg / vi fikk god hjelp til å finne fram til andre instanser man også kunne søke midler fra til tiltaket 21,7 78,3
Vásihin ahte sus gii livččii sáhttán mu veahkehit, lei beare unnán áigi vástidit, ii ge astan veahkehit mu dainna masa dárbbašin veahki 15,9 84,1	Det er vanskelig å finne fram til den rette å snakke med i Sametinget 32,1 67,9
Lea váttis Sámedikkis gávdnat rievttes olbmo geainna galgá hupmat 32,1 67,9 Logut čájehit ahte sullii guovttes golmma vástideaddjis eai leat ovttaoaivilis dasa ahte lea beare váttis gávdnat rievttes olbmo geainna sáhttá hupmat Sámedikkis.	Tallene viser at omtrent to av tre respondenter ikke er enig i at det er vanskelig å finne fram til den rette å snakke med i Sametinget.
Logut čájehit viidáseappot maid dan ahte eatnasiid mielas ii leat unnán áigi sis geat Sámedikkis galget veahkehit.	Videre viser tallene at de fleste ikke opplever at de som skal bistå i Sametinget har dårlig tid.
Dat orro muitaleamen dan ahte Sámedikki bargit oalle muddui astet veahkehit ohcciid go sii váldet oktavuođa ja ahte eatnasiid mielas ii leat váttis gávdnat Sámedikki hálddahusas rievttes olbmo gii sáhttá veahkehit ohcanbarggu oktavuođas.	Dette kan tyde på at Sametinget ansatte jevnt over tar seg tid til å bistå søkere når de henvender seg og at det for flertallet heller ikke oppleves som vanskelig å finne fram til riktig person i Sametingssystemet når de vil ha bistand i søkerprosessen.
Orro baicca nu ahte eai nu ollugat leat duhtavaččat konkrehtalaš vehkiin maid ožžot.	Derimot ser det ut til at
Vuollel bealli lea áibbas dahje oalle ovttaoaivilis dasa ahte Sámediggi fálai buori veahki ohcamuša hábmema oktavuođas ja dušše juohke viđát vástideaddji lei áibbas dahje oalle ovttaoaivilis dasa ahte ožžo buori veahki gávdnat eará ruhtadangálduid.	færre er tilfredse med den konkrete bistanden som ytes. I underkant av halvparten er helt eller ganske enig i at Sametinget ga god hjelp ved utarbeidelse av søknaden og bare hver femte respondent var helt eller ganske enig i at de fikk god hjelp til å finne fram til andre finansieringskilder.
Sáhttá gal leat nu ahte maŋemus gažaldahkii leat vástidan ohccit geat duohtavuođas eai dárbbašan bagadallanveahki eai ge veahki gávdnat eará ruhtadangálduid, danin go ollu dain ohcamušain maidda lea mieđihuvvon doarjja leat ožžon ollislaš ruhtadeami foanddas.	Det er mulig det siste spørsmålet er blitt besvart av respondenter som i praksis ikke hadde behov for veiledning om andre finansieringskilder da mange av de innvilgede søknadene fullfinansieres av tilskuddsordningen.
Go dárkileappot geahčada loguid, de oaidná ahte maiddái dan oktavuođas	Et nærmere blikk på tallene viser imidlertid at det også her er forskjell på
árvvoštallet sii geat leat ožžon doarjaga veaháš earaládje go sii geat eai leat ožžon doarjaga.	søkernes vurderinger med hensyn til å om de har fått tilsagn eller avslag.
Lea duohtavuođas oktiigullevašvuohta das ahte lea go ožžon doarjaga vai ii, ja movt de árvvoštallá dan man buori veahki Sámediggi lea addán ohcamuša hábmema oktavuođas, dahje man čehpet diggi lea veahkehan gávdnat eará ruhtadangálduid gos maid sáhttet doarjaga ohcat.	Det er en signifikant sammenheng mellom det å få avslag eller tilsagn og om respondenten mener at Sametinget gir god hjelp ved utarbeidelse av søknad eller god hjelp til å finne fram til andre instanser hvor de også kunne søke midler.
Dat oktiigullevaš‐ vuohta lea dás oalle nanus, eandalii de go geahččá movt dan árvvoštallet makkár veahki leat ožžon ohcamuša hábmemii.	Sammenhengen vurderes her til å være relativt sterk, særlig når det gjelder å få hjelp ved søknadsutarbeidelse.
Seamma oktiičanastat lea maid das movt vástideaddjit geat eai leat ožžon	Tilsvarende er det en signifikant sammenheng mellom det få avslag eller tilsagn og å oppleve at saksbehandlere har dårlig tid eller opplever at det er vanskelig å
doarjaga ja sii geat leat ožžon doarjaga árvvoštallet dan man buorre dahje heittot dilli áššemeannudeddjiin lea, dahje man muddui lea váttis gávdnat rievttes olbmo Sámedikkis.	finne rett person i Sametinget.
Dán oktavuođas ii leat jur nu nanu oktiičanastat.	Her er sammenhengen relativt sett svakere.
Nuppiin sániin dadjat; sii geat leat ožžon doarjaga leat eanet duhtavaččat vehkiin maid ožžo ohcanbarggu oktavuođas go sii geat eai ožžon doarjaga.	De som mottar støtte er med andre ord mer fornøyd med bistanden i søknadsprosessen enn de som får avslag.
Tabealla 4.9 Doarjaga oažžuma (korrelašuvdna) ja movt vásiha dan veahki maid Sámedikkis oažžu (Pearson Correlasjon) oktiičanastaga analysa	Tabell 4.9 Analyse av sammenheng (korrelasjon) mellom variabel for bevilgning og opplevelse av bistand fra Sametinget (Pearson Correlasjon)
hábmemii veahkki Veahkki gávdnat eará doarjja‐ ásahusaid Sus gii sáhttá veahkehit lea unnán áigi Váttis gávdnat rievttes olbmo Sámedikkis	søknads‐ utarbeidelse Hjelp til å finne andre søkeinstanser Den som kunne hjelpe har dårlig tid Vanskelig å finne rett person i Sametinget
Biehttalan dahje mieđihan ‐.448** ‐.314*.	Avslag eller bevilgning ‐.448** ‐.314*.
513**.	513**.
271*	271*
Korrelašuvdna lea signifikánta 0.01 dásis(2‐tailed).	N **. Korrelasjonen er signifikant ved 0.01 nivå (2‐tailed).
Korrelašuvdna lea signifikánta 0,05 dásis (2‐tailed).	Korrelasjonen er signifikant ved 0.05 nivå (2‐tailed).
Dan sáhttá čilget nu ahte vástideaddjit geat ožžot doarjaga, ožžot maŋit áiggi buoret gova dan veahkis maid Sámediggi fálai.	Dette kan forklares ved at respondenter som mottar støtte får et mer positivt syn på Sametingets bistand i etterkant.
Muhto dat sáhttá maid muitalit dan ahte sii geat ožžot buori veahki, hábmejit dakkár ohcamušaid mat leat Sámedikki gáibádusaid mielde.	Men det kan også tyde på at de som får godt bistand utarbeider søknader som oppfyller Sametingets krav.
Dat sáhttá mielddisbuktit dan ahte mađi eanet diehtojuohkin ohcciide ja bagadallan buoriduvvo, dađi eanet lassánit buorit ja vuđolaččat jurddašuvvon prošeavttat.	Det siste vil bety at en ytterligere forbedring av informasjon og veiledning for søkere kan medføre en ytterligere økning i gode og gjennomarbeidede prosjekter.
loguiguin mat dás ovdanbohtet mat čájehit movt ohccit vásihit ja árvvoštallet dan makkár veahki ja dieđuid sii ožžot ohcanbarggu oktavuođas.	Basert på de tallene som framkommer her om søkernes opplevelse av bistand og informasjon i søknadsprosessen har imidlertid Sametinget totalt sett grunn til å være fornøyd med søkernes vurdering.
4.3 Prošeavttat maidda lea juolluduvvon doarjja	4.3 Prosjekter som har fått støtte
Dás presenteret daid prošeavttaid birra dataid mat leat ožžon doarjaga, namalassii dieđuid maid leat ožžon 79 vástideaddjis.	Her vil data om de prosjektene som har fått støtte bli presentert, det vil si data fra 79 respondenter.
geat leat vástidan sihke Juo ja Ii. Min logut čájehit ahte sin gaskkas geat leat ožžon doarjaga lohket 40	De som har fått avslag, som ikke har svart eller som har svart både Ja og Nei er tatt bort.
vástideaddji (54 % ahte sidjiide lea juolluduvvon olles dat submi maid ledje ohcan, ja 34 vástideaddji (46 % lohket ahte sii leat ožžon oasi dan doarjagis maid ohce.	Av de som har fått støtte i vårt tallmateriale sier 40 (54 % av de som har svart at de fikk innvilget hele søknadssummen, mens 34 (46 % fikk deler av den omsøkte støtten.
Vaikko ohccai mieđihuvvo ge doarjja, de ii leat daddjon ahte prošeakta čađahuvvo nugo dat lea čilgejuvvon prošeaktačilgehusas man vuođul lea ohcan.	Selv om søker får innvilget søknaden er det ikke gitt at prosjektet blir gjennomført slik prosjektbeskrivelsen som fulgte med søknaden forutsatte.
Sin searvvis geat ožžo doarjaga doarjjaortnegis, vástidit eanebuš go njealjis vihttasis ahte prošeakta čađahuvvui dahje šaddá čađahuvvot plána mielde.	Av de som fikk støtte fra tilskuddsordningen oppgir i overkant av fire av fem respondenter at prosjektet ble eller blir gjennomført som planlagt.
Juohke gávccát vástida ahte sii maŋŋonedje dahje bohtet maŋŋonit.	En av åtte ble eller blir forsinket.
Tabealla 4.10 Čađahuvvui go prošeakta nugo jurdda lei ?	Tabell 4.10 Ble prosjektet gjennomført som planlagt ?
Frekveansa Juo Ii, dat maŋŋona / maŋŋonii In dieđe movt manná Sihke juo ja ii, maŋŋona / maŋŋonii Submi	Frekvens Ja Nei, det er / ble forsinket Vet ikke hvordan det går Både ja og nei, det blir / ble forsinket Sum
prošeakta nugo lei jurdda.	Av de som har fått finansiert prosjekt har 69 svart på om prosjektet blir gjennomført som planlagt.
Sin gaskkas vástidit olles 58 ohcci (84 % ahte prošeakta čađahuvvo nugo lei jurdda, ja juohke logát (13 % vástidii ahte prošeakta maŋŋona.	Her oppgir hele 58 (84 % at prosjektet blir gjennomført som planlagt, mens bare hver tiende svarte
Danin orro ge leamen nu ahte hui ollugat sis geat leat ožžot doarjaga, nagodit čađahit prošeavtta, vaikko logis eai leat ge vástidan dien gažaldaga.	at prosjektet blir forsinket (13 % Gjennomføringsgraden synes derfor å være høy blant respondenter som har fått innvilget støtte, selv om ti av de respondentene som har fått støtte ikke har besvart spørsmålet.
Jearaimet maid vástideddjiin ahte sáhttá go Sámediggi sin mielas geavahit sin doaimma dahje prošeavtta buorren ovdamearkan go galgá čájehit bureslihkostuvvan doaimmaid maid doarjjaortnet	Respondentene ble også spurt om de mente at tiltaket eller prosjektet kan brukes av Sametinget som et godt eksempel når det skal vises til vellykket arbeid fra ordningen sin side.
lea ruhtadan. 59 ohcci vástidedje dien gažaldahkii.	59 respondenter svarte på dette spørsmålet.
Stuora oassi sis geat vástidedje, goasii guovttes juohke golbmásis, vástidedje ” Juo diehttelas ”.	En stor andel av de som svarte på spørsmålet, nesten to av tre, svarte ” Ja, helt
Dušše golmmas vástidedje ahte sin prošeavtta ii ábut geavahit buorren ovdamearkan.	klart ”. Bare tre avviste at prosjektet kunne brukes som et godt eksempel.
Tabealla 4.11 Lea go Sámediggi / sáhtášii go Sámediggi geavahit du prošeavtta buorren ovdamearkan go galgá čájehit man bures doarjjaortnet doaibmá ?	Tabell 4.11 Har, eller kan tiltaket / prosjektet ditt brukes av Sametinget som et godt eksempel når det skal vises til vellykket arbeid fra ordningen sin side ?
Frekveansa Juo diehttelas Juo, muhto ii vuos Ii Oktiibuot	Frekvens Ja, helt klart Ja, men det er for tidlig ennå Nei Total
Jearahallanskovis bivddiimet maid vástideddjiid árvvoštallat iežaset prošeavtta dahje prošeavttaid ulbmilolahusa.	I spørreskjemaet ble respondentene også bedt om å vurdere måloppnåelse for eget eller egne prosjekt.
Dát dieđut leat veaháš eahpesihkkarat danin go muhtun vástideaddjit árvvoštalle iežaset prošeavttaid visot doaibmasurggiid ektui maid sáhtte válljet.	tiltaksområdene, og ikke bare mot det tiltaksområdet hvor de selv oppgir at de har søkt støtte, fester det seg en viss usikkerhet til disse dataene.
Garvin dihtii dien váttisvuođa, de leat mii árvvoštallan dušše daid vástideddjiid vástádusaid geat leat árvvoštallan man muddui leat joksan ulbmilolahusa juste dan doaibmasuorggis mas ieža leat ohcan doarjaga. De oažžut dákkár	For å komme forbi disse problemene har vi kun sett på hvor mange og hvordan respondenter vurderer måloppnåelsen i det tiltaksområdet de selv oppgir at de har søkt om støtte.
loguid:	Da framkommer denne oversikten:
Tabealla 4.12 Guđe suorggis ohcet ja ulbmilolahus	Tabell 4.12 Søkerkategori og måloppnåelse
Guđe doaibmasuorggis ohcá: Galle vástideaddji guđege doaibmasuorggis: Prošeavtta váikkuhus ulbmilolahussii	Søker tiltaksområde: Antall respondenter i hvert tiltaksområde: Prosjektets bidrag til måloppnåelse
Buorre Oalle buorre Ii makkárge Girjjálašvuohta 16 6 0 1 Musihkka Govvadáida / duodji Teáhterulbmil Mánáid bajásšaddan Eará doaimmat Doaibmasuorgi: Govvaráiddut sámegillii	God Middels Ingen Litteratur 16 6 0 1 Musikk Billedkunst / duodji Teaterformål Barns oppvekstvilkår Andre tiltak Samiske tegneserier
ulbmilolahusa, de dat boahtá juogo das ahte eai leat vástidan gažaldaga dahje ahte leat merken ” In dieđe ”.	Avviket mellom antallet respondenter i hvert tiltaksområde og antallet som aktivt har krysset av på prosjektets bidrag til måloppnåelse skyldes enten at spørsmålet ikke er besvart eller at de har krysset av på ” Vet ikke ”.
Máŋgga kategoriijas bajábeale tabeallas lea bealli dahje eanebut vástideddjiin merken juogo dan ahte leat bures olahan ulbmila dahje buoremuddui.	Innenfor flere av kategoriene i tabellen ovenfor har halvparten eller flere av respondentene krysset av enten på at måloppnåelsen er god eller middels.
Sámediggi gáibida raportta go doarjagat máksojuvvojit.	Sametinget stiller krav til rapportering ved utbetaling av tilskuddsmidler.
Bivddiimet sin geat leat ožžon doarjaga vástidit čuoččuhusaide mat gusket raportačállingáibádusaide.	De som hadde mottatt tilskudd ble bedt om å svare på noen påstander om rapporteringskravene. Tallene viser at de aller
Logut čájehit ahte eatnasat, olles 64 vástideaddji 79 vástideaddjis leat merken molssaektui ” Gáibádusat leat čielgasat ja daid ipmirda	fleste, hele 64 av 79 respondenter, krysset av på alternativet ” Kravene er klare og forståelige, og greie å forholde seg til ”.
bures ”. Dušše guovttes oaivvildeigga ahte ” Gáibádusat leat beare garrasat ”, ja viđas ledje merken ahte ” ii leat álo nu álki duođaštit goluid ”.	Bare to av mente at ” Kravene er altfor strenge ”, mens fem hadde krysset av på ” Det er ikke alltid lett å dokumentere utgiftene ”.
Vihtta vástideaddji ledje merken eanet go ovtta čuoččuhusa, dat sáhttá leat mearkan dasa ahte seamma vástideaddjis leat máŋga vásáhusa iešguđetlágan prošeavttaiguin.	Fem av respondentene hadde krysset av på flere enn én påstand, noe som kan avspeile at samme respondent har ulike erfaringer fra ulike prosjekter.
Váldogovva lea almmatge ahte eanas oassi doarjjaožžuin oaivvildit ahte raportačállingáibádusat leat čielgasat ja álkit ja daid ipmirda bures.	Hovedinntrykket er imidlertid at storparten av tilskuddsmottakerne synes at rapporteringskravene er klare og forståelige og greie å forholde seg til.
Tabealla 4.13 Movt du / dudno / din mielas lea dásseárvu vuhtiiváldojuvvon prošeavtta čađaheamis ?	Tabell 4.13 Hvordan vurderer du / dere at likestillingsperspektivet er ivaretatt i prosjektets gjennomføring ?
Árvvoštallan	Vurdering
Bures 38 Oalle bures Ii leat vuhtiiváldojuvvon Oktiibuot	På en bra måte 38 Delvis ivaretatt Ikke ivaretatt Total
51 vástideaddji leat vástidan gažaldahkii mii guoská dasa ahte lea go dásseárvu vuhtiiváldojuvvon prošeavtta čađaheamis.	51 respondentene har svart på spørsmålet om likestillingsperspektivet er ivaretatt i prosjektets gjennomføring.
38:s sis oaivvildit ahte dat lea bures vuhtiiváldojuvvon, ja 10:s lohket ahte dásseárvu lea muhtun muddui vuhtiiváldojuvvon.	38 av disse mener at dette er ivaretatt på en bra måte mens 10 mener at
Dušše golmmas oaivvildit ahte dat ii leat vuhtiiváldojuvvon.	likestillingsperspektivet er delvis ivaretatt.
Sii geat leat čállán ahte dásseárvu lea bures dahje oalle bures vuhtiiváldojuvvon,	Bare tre mener at det ikke er ivaretatt.
čujuhit dasa ahte sihke nissonolbmot ja dievddut leat leamaš prošeavttas mielde ja ahte prošeakta lea čalmmustahttán nissonolbmuid.	Av de som har utdypet sitt svar om at likestilling har blitt ivaretatt på en bra måte eller delvis ivaretatt, vises det blant annet til at både kvinner og menn har deltatt i prosjektet og at prosjektet har hatt et kvinnefokus.
Sii geat leat čállán ahte dásseárvu ii leat vuhtiiváldojuvvon, dahje ahte lea dušše muhtun muddui vuhtiiváldojuvvon, čujuhit dasa ahte prošeakta lea vuosttažettiin bártniid várás ja ahte dásseárvu ii leamaš áigeguovdil prošeavttas.	Av de som mener at det ikke har blitt ivaretatt eller bare delvis ivaretatt, vises det til at prosjektet primært har appellert til gutter eller at likestillingsspørsmålet ikke har vært relevant i prosjektet.
Čoahkkáigeassun sáhttá dadjat ahte logut čájehit ahte sii geat leat ožžot doarjaga ja geat leat vástidan jearahallanskoviid, nagodit bures čađahit iežaset prošeavttaid ja sin iežaset mielas dat čađahuvvojit áigumuša mielde.	For å oppsummere så viser tallene at respondentene som har motttt støtte og som har svart på spørreskjemaet i stor grad gjennomfører sine prosjekter og at de mener at prosjektene gjennomføres etter intensjonen.
Logut addet oalle buori gova, ja čilgehus dasa sáhttá leat ahte leat dat doarjjavuostáiváldit geain leat eanemus bures lihkostuvvan prošeavttat geat leat vástidan.	At tallene viser en så vidt positiv tendens kan tenkes forklart med at det er tilskuddsmottakere som har de mest vellykkede prosjektene, og som har svart på undersøkelsen.
Muhto logut sáhttet diehttelas maid čájehit duohtavuođa, ahte Sámedikki juolludeamit oppalohkái geavahuvvojit nugo lea jurdda daid geavahit.	Men det kan også rett og slett være være at tallmaterialet avspeiler en realitet og at Sametingets bevilgninger i stor grad brukes slik de er tenkt.
Muhtumat sis geat vástidedje jearahallanskoviid eai lean ožžon doarjaga.	Av de innkomne spørreskjemaene var det noen respondenter som oppga at ikke hadde fått støtte.
Go sirre eret sin geat leat vástidan sihke Juo ja ii gažaldahkii ahte leat go sii ožžon doarjaga, de báhcet vel 24 vástideaddji geat čállet ahte eai leat ožžon doarjaga.	Når man tar bort de som har svart både Ja og Nei på spørsmålet om de har fått støtte, så står vi igjen med tilsammen 24 respondenter som oppgir at de ikke har fått støtte. Dette er et altfor lite tall til å
Dat lea dan muttos vuollegis lohku ahte dan vuođul lea váttis buktit makkárge dulkoma, muhto dain sáhttá oaidnit movt ohccit árvvoštallet biehttalemiid.	kunne trekke noen slutninger av, men de kan gi en pekepinn på hvordan avslagene blir vurdert av søkere.
Eatnasat sis lohket ahte sii juogo eai ipmir ákkastallama dahje ahte eai leat ovttaoaivilis Sámedikkiin mii guoská ákkastallamii.	Ikke uventet er det et flertall av respondentene som sier at de enten ikke er enig i begrunnelsen for avslaget eller at de ikke forstår begrunnelsen.
Tabealla 4.14 Jus it ožžon ohcamuššii doarjaga, ipmirdit go ákkastallamiid maid vuođul Sámediggi biehttalii addimis doarjaga ?	Tabell 4.14 Dersom søknaden ikke ble innvilget, forsto du begrunnelsen Sametinget ga for avslaget ?
Juo, mun / moai / mii fuobmáimet ahte ohcamuš ii lean doarvái buorre 1 Juo, danin go doaibma ii gullan ortnega vuoruhuvvon surggiide Juo, dain go mun / moai / mii eat gula ortnega ulbmiljovkui Juo, muhto eat lean ollinge ovttaoaivilis Sámedikkiin mii guoská ákkastallamiidda Ii, biehttaleapmi ja ákkastallan lei áibbas áddemeahttun munnje / munnuide / midjiide	Ja, det gikk opp for meg / oss at søknaden min / vår ikke var god nok 1 Ja, fordi tiltaket viste seg å ikke falle inn under ordningens prioriterte områder Ja, fordi jeg / vi ikke var i målgruppen for fondet / ordningen Ja, men jeg / vi var overhodet ikke enige med de begrunnelsene Sametinget gir Nei, avslaget og begrunnelsen for det var helt uforståelig for meg / oss
Vaikko eanetlohku ii ipmirdan ge biehttaleami dahje lei áibbas eará oainnus ákkastallamiidda, de ledje dušše guđas 23 ohccis geat čálle ahte sii váide ášši.	På tross av at flertallet enten ikke forsto begrunnelsen for avslaget eller ikke var enige i begrunnelsene for avslaget, var det kun seks av 23 som oppgir at de klagde.
Bivddiimet sin geaidda ii mieđihuvvon doarjja muitalit mii prošeavttain dasto dáhpáhuvai.	De som hadde fått avslag på søknaden ble også bedt om å si hva som skjedde med prosjektet.
Goasii bealli prošeavttain loahpahuvvui, čieža čađahuvvon unnit prošeaktan.	Nesten halvparten ble skrinlagt, mens syv ble gjennomført i mindre omfang.
Bivddiimet maid sin geaidda ii mieđihuvvon doarjja čállit man jáhkehahtti lea ahte sii ohcet fas doarjaga maŋit áiggi.	De som hadde fått avslag på søknaden om støtte ble bedt om å si hvor aktuelt det vil være å søke senere.
Guđas vástidedje ahte sii soitet dan dahkat, muhto eai dan prošektii masa lei biehttaluvvon doarjja.	Her svarte seks at det kunne være aktuelt, men ikke til prosjektet som hadde fått avslag.
Viđas čálle ahte sii sáhtáše ohcat fas doarjaga	Fem så for seg at de kunne søke igjen med omarbeidede
seamma prošektii go rievdadit veaháš dan plána, ja viđas lohke ahte sii eai áiggo šat ohcat.	planer av samme prosjekt, mens fem avviste at det var aktuelt å søke igjen.
4.5 Oktiičohkkejeaddji árvvoštallan	4.5 Oppsummering
Dán jearahallama ulbmil lei oažžut vástádusaid muhtun gažaldagaide Kulturfoandda / Kulturovddidandoarjagiid birra.	Denne spørreundersøkelsen har hatt som mål å besvare noen spørsmål om hvordan søkerne vurderer Kulturfondet / tilskuddsordningen Kulturutvikling.
Ja vaikko oaidná ge ahte muhtun prošeavttat maidda	Tallmaterialet som framkommer i
biehttaluvvui doarjja, almmatge leat čađahuvvon, de lea aŋkke doarjjaortnet dehálaš čoavdda sámi kulturprošeavttaid álggaheapmái.	Og selv om det viser seg at noen av de avslåtte søknadene allikevel har blitt gjennomført, så er tilskuddsordningen en nøkkelfaktor for at samiske kulturprosjekter skal komme i gang.
Dieđut čájehit maid ahte ohccit buore muddui orrot leamen duhtavaččat dainna bagadallamiin ja vehkiin maid ožžot Sámedikkis ohcanbarggu oktavuođas.	de får fra Sametinget i søknadsprosessen.
Muhto lea gal erohus man duhtavaččat sii leat geat leat ožžon doarjaga ja sii geat eai leat ožžon doarjaga.	Det er imidlertid en forskjell mellom de som får støtte og de som ikke får støtte på hvor tilfredse de er.
Dat čájeha ahte Sámedikkis lea buoridanmunni ja buoret bagadallamiin sáhttet eanet ohcamušat šaddat nu buorit ahte daid sáhttá	Dette viser at Sametinget har et forbedringspotensial og at med bedre veiledning kan flere søknader bli vurdert som støtteberettiget.
Doarjjavuostáiváldit lohket maid ahte prošeavttat čađahuvvojit nugo lei jurdda.	Tilskuddsmottakerne gir også uttrykk for at prosjektene blir gjennomført som planlagt.
Ja go atná vuođđun daid vástideddjiid oaiviliid mat leat čállán prošeavtta ulbmilolahusa birra, de orro sáhttimen dadjat ahte prošeavttain lea leamaš ávki sámi dáidaga ja kultuvrra ovddideapmái. Doarjjaortnegii lea dárbu.	Og med utgangspunkt i de respondentene som gir uttrykk for hvordan måloppnåelse prosjektet har hatt, så synes det som om prosjektene har effekt på utviklingen av samisk kunst og kultur.
Dán kapihttalis mii gieđahallat váldogažaldaga maid divuimet álggahankapihttalis.	I dette kapittelet vil vi ta opp hovedspørsmålene som er formulert i innledningskapittelet.
Iešguđetlágan dieđuid vuođul maid leat čohkken, áigut mii dás buktit gažaldagaide loahppaárvvoštallamiid.	På bakgrunn av de ulike kildene vi har hatt tilgjenglig, vil vi konkludere rundt disse spørsmålene.
Loahpas buktit muhtun ávžžuhusaid Sámediggái doarjjaortnega ektui, movt dan sáhtášii rievdadit ja muddet nu ahte dat šattašii vel buoret ortnet.	Til slutt vil vi kommer med noen anbefalinger til Sametinget om forhold ved tilskuddsordningen som kan endres eller justeres for å oppnå en enda bedre ordning.
5.1 Ledje go juolludeamit váikkuhanortnega mihttomeriid mielde ?	5.1 Har virkemiddelbruken vært i tråd med tilskuddsordningens målsetninger ?
Doarjjaortnega váldoulbmil lea leamaš ovddidit máŋggabealát dáidda ‐ ja kultureallima, ja sihkkarastit sámi váikkuheami sámi kulturovddideapmái.	Tilskuddsordningens hovedmål har vært å fremme et mangfoldig kunst‐ og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling.
Ulbmila vuosttaš oasi lea álkit meroštallat go dan nuppi oasi.	Den første delen av målet er lettere å måle enn den andre
Viissásit lea váikkuhanortnegis leamaš ávki, dat lea dorjon máŋggabealát kulturovddideddjiid prošeavttaid ruđalaččat, prošeavttaid mat viidodaga dáfus leat fátmmastan ollu dáiddasurggiid ja dáiddalaš ovdabuktimiid.	delen. Vi er overbeviste om at virkemiddelordningen har bidratt til et stort mangfold ved at mange ulike aktører får finansiert prosjekter over et vidt spekter innenfor ulike kunstformer og kunstuttrykk.
Ulbmila nuppi oasi, mii dadjá ahte galgá sihkkarastit sámi váikkuheami sámi kulturovddideapmái, lea váddáseabbo meroštallat.	Den andre delen av målet om å sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling er vanskeligere å etterprøve.
Maid mearkkaša sámi váikkuheapmi ja mii lea sámi kultuvra ?	Hva er samisk innflytelse og hva er samisk kultur ?
Dasa ii gávdno oktageardánis vástádus, muhto mii leat ipmirdan ahte Sámediggi árvvoštallá ja divaštallá dieid áššiid čađat.	Dette finnes det ikke noe entydig svar på, men vi har oppfattet at slike vurderinger og diskusjoner gjøres løpende i Sametinget og bidrar til at grenser stadig flyttes for hva som kan defineres til å ligge innenfor eller utenfor ordningen. Slik må
Nu ferte leat jus Sámediggi galgá nákcet čuovvut nuppástusaid mat dáhpáhuvvet sámi kultureallimis ja nákcet addit doarjagiid ođđa dáiddasurggiide ja dáiddalaš ovdanbuktimiidda.	det være om Sametinget skal fange opp de endringene som skjer i samisk kulturliv og gi mulighet til å støtte nye kunstformer og kulturuttrykk.
5.2 Leat go juolludemiiguin joksan foandda ulbmiljoavkkuid ja leat go leamaš ávkin ortnega nannensurggiide ?	5.2 Har virkemidlene nådd fondets målgrupper og realisert ordningens satsingsområder ?
2006 ja 2007 bušeahtain eai namuhuvvo foandda ulbmiljoavkkut, ja easka 2008 bušeahtas čilgejuvvojit ulbmiljoavkkut doarjjavuostáiváldi mearkkašumis ulbmiljoavkun.	I budsjettene for 2006 og 2007 omtales ikke fondets målgrupper, og det er først i 2008 at målgrupper defineres i betydningen målgruppe for mottakere av tilskudd.
Dat ii mearkkaš ahte foanddas eai lean dihto ulbmiljoavkkut ovdal.	Det betydde ikke at fondet ikke hadde konkrete målgrupper, dette var bare ikke nedfelt skriftlig, og var mer et resultat av to tiårs innarbeidet støttepraksis.
Dat gal ledje, muhto eai lean čállojuvvon gosage, dat	På slutten av evalueringsperioden ble det klarere nedfelt i budsjettet hvem som var målgruppen innenfor de ulike tiltaksområdene.
Loahpageahčen árvvoštallanáigodaga čállojuvvui čielgaseappot bušeahtaide makkár ulbmiljoavku lea guđege doaibmasuorggis.	Fondet har i løpet av evalueringsperioden utvilsomt nådd en rekke målgrupper med et svært vidt
Foanda lea árvvoštallanáigodagas eahpikeahttá joksan ollu ulbmiljoavkkuid mat ovddastit oalle máŋggalágan ohcciid ja olbmuid.	spekter av søkere og brukere.
Leat bargan vuoruhit ulbmiljoavkkuid mat ovdal eai leat nu viššalit ohcan doarjagiid.	Det er jobbet for at målgrupper som tidligere har vært dårlig representert i søkermassen, skal prioriteres.
Vejolaš boađus das veadjá leat ahte leat ožžon eanet ohcamušaid máttasámi ja julevsámi giellaguovlluin.	Et mulig resultat av dette er trolig en økning i deltakelsen hos målgrupper i de sørsamiske og lulesamiske språkområdene.
Geográfalaččat bohtet ain eanemus ohcamušat ohcciin Finnmárkkus,	Dessverre har vi ikke gode registreringer på prosjektenes forankring til et spesielt språkområde til å kunne uttale oss om i hvor stor grad disse målgruppene er nådd.
muhto sin lohku lea veahás njiedjagoahtán.	Den geografiske fordelingen viser også at finnmarksdominansen blant søkere fremdeles er sterk, men avtakende.
Jus geavahit vuolggabáikin dan ahte ulbmiljoavkun gohčoduvvojit sii geaid várás doaimmat leat, sii geat dain besset atnit ávkki dahje geat daid besset geavahit, de gal šaddet ulbmiljoavkkut áin viidábut ja stuorábut.	Hvis vi tar utgangspunkt i begrepet målgruppe definert som de som tiltakene rettes mot, de som nyter godt av eller er brukere av tiltakene, blir antallet og mangfoldet i målgrupper ennå større.
Dain leat juohkelágan olbmot; iešguđetlágan kulturdoaluid oassálastit, olbmot geat ostet sámegiel girjjiid, CD:aid ja jietnagirjjiid.	Dette vil dreie seg om deltakere og publikum i ulike kulturarrangementer, kjøpere av samiskspråklige bøker, CD er og lydbøker.
Mii leat mearkkašan man garrasit leat čalmmustahttán mánáid ja nuoraid ulbmiljoavkun, ja dat ulbmiljoavku lea biddjojuvvon eanas doaibmasurggiide.	Vi har særlig merket oss det store fokuset som har vært på barn og unge som målgruppe, og at dette er innarbeidet i de fleste tiltaksområdene.
Ortnegis leat leamaš nannenbarggut 7 doaibmasuorggis.	Ordningen har hatt satsinger innenfor 7 tiltaksområder.
Juohke doaibmasuorgái leat juolluduvvon juohke jagi doarjagat.	Alle områdene er dekket ved at det er gjort bevilgninger hver år.
Muhto muhtun doaibmasurggiide bohtet eanet ohcamušat go earáide, teáhterulbmiliidda ja govvadáidagii / duodjái bohtet unnit ohcamušat go ovdamearkkadihte girjjálašvuhtii ja eará doaimmaide, maidda bohtet hui ollu ohcamušat.	Likevel er tilgangen på søknader svært ujevn med et begrenset antall søkere inne teaterformål og billedkunst / duodji, mens tiltaksområdene litteratur og andre tiltak har svært
Diein surggiin lea garra gilvu, ja ollu ohcamušaide šaddet biehttalit doarjaga.	stor søkermasse. For disse blir også konkurransen hardere, og flere søknader må avslås.
5.3 Movt árvvoštallet leat go olahan dásseárvvu ja movt dásseárvvu vuhtiiváldet ?	5.3 Hvordan vurderes likestillingseffekter og hvordan blir likestillingshensyn ivaretatt ?
Jearahallaniskkadeamis leat jearran movt vástideddjiid mielas leat vuhtiiváldán dan beali mii guoská dásseárvui prošeavtta čađaheamis.	I spørreundersøkelsen har vi spurt om hvordan respondentene vurderer at likestillingsperspektivet er i varetatt i prosjektets gjennomføring.
Golmmas njealjásis sis geat vástidedje oaivvildit ahte dat lea bures vuhtiiváldojuvvon.	Av de som har besvart dette spørsmålet, mener tre av fire at det er ivaretatt på en bra måte.
Dat lea diehttelas oalle subjektiiva árvvoštallan, muhto go Sámediggi bivdá doarjjaortnega ohcanskovis ohcci árvvoštallat movt dásseárvvu vuhtiiváldá, almmá čilgekeahttá dárkileappot maid dainna oaivvilda, de eai oaččo ge duođi buoret vástádusaid ohccis.	Denne vurderingen blir selvfølgelig svært subjektiv, men når Sametinget i søknadsskjemaet til ordningen ber søkeren vurdere prosjektets ivaretakelse av likestillingshensyn uten å definere hva de legger i dette, vil de heller ikke få noen gode svar fra søkeren.
Go leat hálddahusbargiid jearahallan, de leat ge ožžon dihtosii ahte diet diehtu maid ohcci čállá skovvái, i geavahuvvo diehtun maid sirdet prošeavtta dásis alit dássái mi guoská olles ortnegii dahje muhtun	Det går også fram av intervjuene med informanter fra administrasjonen at denne
eaŋkil doaibmasuorgái.	opplysningen som søkerne gir i skjemaet ikke brukes for å generere kunnskap fra prosjektnivå til et høyere nivå for hele ordningen eller det enkelte tiltaksområdet.
Min mielas lea mearkkašahttinveara go beroštumit mat gusket dásseárvui eai oppanassiige namuhuvo guđege jagi bušeahtas dán doarjjaortnegis.	Vi syns det er påfallende at likestillingshensyn overhodet ikke kommer fram i de årlige budsjettene for denne virkemiddelordningen.
Sámedikkis lea buot dieid jagiid leamaš stuora fuolla dásseárvui ollu eará surggiin, muhto ii fal dán doarjjaortnega oktavuođas.	Sametinget har i disse årene hatt et sterkt politisk fokus rundt likestilling, men altså ikke innenfor denne tilskuddsordningen.
Danin lea midjiide váttis loahpalaččat árvvoštallat movt dásseárvu vuhtiiváldojuvvo váikkuhandoaibmaortnegis, ja dán	Ettersom det i denne virkemiddelordningen ikke finnes adekvate måter å måle eventuelle likestillingseffekter på, kan vi
váikkuhandoaibmaortnegis eai gávdno buorit, doallevaš vuogit maiguin dásseárvováikkuhusaid sáhtášii meroštallat.	derfor vanskelig konkludere hvordan likestillingshensyn blir ivaretatt i virkemiddelordningen.
Mis eai leat makkárge dieđut mat čájehivčče ahte ohcci vealahuvvošii sohkabeali dihte, ja eai oidno makkárge sohkabealerohusat doarjagiidda oassálastimis.	Vi har ingen opplysninger som tilsier at søkere på grunn av sitt kjønn blir diskriminert, og det er heller ingen vesentlig ubalanse mellom kjønnene i deltakelse.
Dat guoská maid daid prošeavttaide main ohcci sohkabealli lea registrerejuvvon.	Dette gjelder de prosjektene der søkers kjønn er registrert.
Eanas prošeavttain ii leat ohcci sohkabealli registrerejuvvon, danin go ohccit eai leat eaŋkilolbmot, muhto organisašuvnnat, fitnodagat, eiseválddit jna..	I de aller fleste prosjektene er ikke søker registrert med kjønn da det ikke er enkeltpersoner som søker men ulike organisasjoner, bedrifter, myndigheter osv..
5.4 Leat go vuostáiváldit duhtavaččat bálvalusain ja bagadallamiin ?	5.4 Er mottakerne fornøyde med service og veiledning ?
Jearahallaniskkadeapmi čájeha ahte vástideaddjit oppalohkái leat hui duhtavaččat daid dieđuiguin ja bagadallamiin maid Sámediggi fállá.	Spørreundersøkelsen viser at respondentene i hovedsak er fornøyd med informasjon og veiledning fra Sametinget.
Sámedikki neahttasiidduin lea buorre diehtojuohkin, ja ohccit ožžot buriid dieđuid telefuvnnas, reivviin dahje e ‐ boasttain.	Informasjonen på Sametingets internettside er bra, og det gis god informasjon på telefon, brev eller e ‐ post.
Ja ii oro leamen beara stuora váttisvuohta oažžut rievttes olbmo ságaide ja dan olbmos lea doarvái áigi ságastallat ohcciin.	Det ser heller ikke ut til å være noe stort problem å få tak i rett person som kan bistå og at denne tar seg tilstrekkelig tid til å snakke med søkeren.
Baicca orrot leamen unnit duhtavaččat bálvalusain maid ožžot go jerret konkrehtalaš veahki ohcamuša	Derimot kan det se ut til å være en mindre tilfredshet rundt den konkrete bistanden som gis i forhold til utarbeidelsen av
deavdimii.	søknaden.
Dán oktavuođas sáhttá leat nu ahte ohccit vurdet eanet veahki Sámedikkis go doppe duohtavuođas sáhttet dahje hálidit fállat.	Her er det mulig at søkerne har større forventninger til bistanden enn det Sametinget faktisk er i stand til å gi eller ønsker å gi.
Dehálaš bealli mii bođii ovdan iskkadeamis, lea ahte man duhtavaččat ohccit leat dainna bálvalusain ja bagadallamiin maid Sámediggi fállá, vuolgá ollu das ahte lea go ohcci ožžon doarjaga iežas ohcamuššii vai ii.	Et viktig moment som kommer fram i undersøkelsen er at søkernes tilfredshet med Sametingets service og veiledning henger nøye sammen med om søkeren fikk sin søknad innvilget.
Sii geaidda ii mieđihuvvon doarjja eai leat nu beare duhtavaččat bagadallamiin.	De som fikk avslag var mindre fornøyde med veiledningen.
Dat ii leat varra nu imaštanveara, ii ge eahpelunddolaš, ohcci han oažžu buoret gova Sámedikkis maŋŋil	Dette er kanskje ikke så overraskende, og ikke unaturlig at søker får et mer positivt bilde av Sametingets bistand i etterkant.
go lea veahki ožžon. Muhto, lea váttis loahpalaččat cealkit ahte váilevaš bagadallan livččii sivvan dasa ahte ohcamuššii ii mieđihuvvon doarjja.	Men, det er vanskelig å kunne trekke den slutning at mangelfull veiledning har ført til at søknaden ble avslått.
Ii ge leat daddjon man muddui ohcci geavaha bagadallanvejolašvuođa, ja ahte son duođai leamaš Sámedikkiin oktavuođas ovdal go sáddii ohcamuša.	Det kan også variere om søkeren benytter seg av muligheten for veiledning, og om han / hun faktisk har vært i kontakt med Sametinget før søknaden ble sendt.
Go leat hálddahusbargiid jearahallan, de leat ožžon dihtosii ahte dakka maŋŋá go čumpeorganiseren ásahuvvui (2006) manai ollu áigi ođđa dagaldumiid sajáidahttimii ja ođđa olbmuid oahpaheapmái.	Fra intervjuene med administrasjonen har vi også opplysninger om at perioden rett etter innføring av ny teamorganisering (2006) var preget av innarbeiding av nye rutine og opplæring av nye folk. Dette
Dat lea váikkuhan dasa man ollu hálddahus lea nagodan veahkehit olbmuid geat leat váldán oktavuođa, ja sii muitalit ahte dien áiggi dovde sii ahte ohccit duskkástuvve.	har nok påvirket administrasjonens evne til å bistå ved henvendelser, og de melder om at det i denne perioden var en del frustrasjon blant søkere.
Dat leat juohke ođđasisorganiserema dovdomearkkat, mat njulget fas go ođđa organiserenmálle sajáiduvvá.	Dette er faktorer som kjennetegner enhver omorganisering, og vil være et overgangsfenomen fram til brikkene i organisasjonen faller på plass.
Muđui mii oaidnit ahte vaikko ohcamušaid lohku lea lassánan dan áigodagas maid dás árvvoštallat, de ii leat áššemeannudeddjiid lohku lassánan namuhanveara.	Vi observerer ellers at selv om perioden som evalueres kjennetegnes av en økning i antallet innkomne søknader, så har ikke antallet saksbehandlere økt nevneverdig.
Hálddahusas lea stuora bargonoađđi, mii áinnas šaddá vel losit daid áiggiid go guđege doaibmaortnega ohcanáigi dievvá.	Det er et stort arbeidspress på administrasjonen som gjerne topper seg rundt de ulike ordningenes søknadsfrister. Dette gir lite
Dákkár dilis ii leat hálddahusas dilli márkanastit váikkuhandoaibmaortnega olggosguvlui olahan dihtii vejolaš ođđa ohcciid.	rom for at administrasjonen driver utadrettet virksomhet for å markedsføre virkemiddelordningen og nå nye potensielle søkere.
5.5 Čađahuvvojit go prošeavttat nugo lei jurdda ?	I spørreundersøkelsen svarer 84 % av respondentene at deres prosjekt ble gjennomført som planlagt.
Dat addá midjiide vuođu jáhkkit ahte eanas prošeavttat čađahuvvojit nugo lei jurdda daid čađahit.	Dette gir oss grunn til å tro at de aller fleste prosjektene følger den planen som var satt for gjennomføringen.
13 % vástida ahte sii leat maŋŋonan prošeavttain.	13 % sier de har blitt forsinket i gjennomføringen.
Sivvan dasa sáhttet leat ohcci čađahannávccat, muhto maiddái Sámedikki guhkes áššemeannudanáigi sáhttá leat sivvan; jus ohcci lea šaddan vuordit ollu guhkit go	Dette kan vi anta delvis har med søkerens gjennomføringsevne å gjøre, men det kan også skyldes lang saksbehandlingstid i Sametinget og at søkeren har måttet vente lenger enn planlagt før hun / han har fått klarsignal om finansiering.
Analysa čájeha ahte muhtun prošeavttat eai álggahuvvo dahje eai čađahuvvo nu viidát go lei jurdda.	Analysen har vist at enkelte prosjekter ikke blir igangsatt eller ikke blir gjennomført i det omfanget som var tenkt.
Dan duođaštit áššit main leat doarjagiid geassán ruovttoluotta.	Oversikten over tilbaketrekking av midler bekrefter dette.
Vaikko lea ge oalle stuora ruhtahivvodat maid leat geassán ruovttoluotta dan golmma jagis maid dás analyseret (3 miljovnna), de čájeha diet submi eanet dan ahte boares áššit eai leat čuovvoluvvon ja loahpahuvvon nugo galget, go dan ahte leat ollu prošeavttat maid doarjagiid leat šaddan máksit ruovttoluotta.	midlene har vært ganske store i de tre årene som analyseres (3 millioner), så er denne summen mer et tegn på at gamle saker ikke er fulgt opp og avsluttet slik de skal, enn at det faktisk har vært mange prosjekter som har måttet returnere midler.
Go prošeavttat eai oppanassiige čađahuvvo dahje eai čađahuvvo nu viidát go lei jurdda, de sáhttá sivvan dasa leat ahte váilu ollislaš ruhtadeapmi.	Når prosjekter ikke gjennomføres i det hele tatt eller i det omfanget som var planlagt, kan det skyldes manglende fullfinansiering.
Sáhttá maid leat ahte eai leat doarvái návccat čađahit prošeavtta, dahje sáhttá leat buozanvuohta dahje eará fáhkka rievdi dilli mii dagaha dan.	Det kan også skyldes manglende kapasitet hos de som skal gjennomføre prosjektet, sykdom eller andre uforutsette forhold.
5.6 Livčče go doaimmaid sáhttán čađahit almmá doarjaga haga ?	5.6 Kunne tiltakene blitt gjennomført uten støtte fra ordningen ?
Dan mii leat jearran ohcciin geaidda sáddiimet jearahallaniskkadeami, ja 60 % vástideddjiin lea	Dette gir oss indikasjon på at virkemidlene er svært viktige og for de fleste prosjektene
vástidan ahte sii eai livčče iežaset prošeavtta sáhttán čađahit jus eai livčče ožžon Sámedikkis doarjaga.	avgjørende for den aktiviteten som har funnet sted.
Sámedikki informánttat muitalit jearahallamiin ahte váikkuhandoarjjaortnet ruhtada ollásit ollu prošeavttaid maidda juolluduvvo doarjja.	Gjennom intervjuer med informanter i Sametinget kommer det fram at mange av prosjektene som innvilges er fullfinansiert av virkemiddelordningen.
Sii oaivvildit ahte leat máŋggalágan prošeavttat maidda ii gávdno eará ruhtadangáldu ja ahte dat suige eai čađahuvvoše jus eai oččoše doarjaga doarjjaortnegis.	De mener derfor at det for mange typer prosjekter ikke finnes alternative finansieringskilder og at de neppe ville blitt initiert eller gjennomført uten støtteordningen.
5.7 Makkár váikkuhusat leat doarjjaortnegis leamaš ?	5.7 Hvilke effekter har ordningen hatt ?
Statistihkas gal sáhttá álkit lohkat man ávki ortnegis leamaš oanehit áigái, gallásii leat olahan ortnegiin, gallis leat ožžon doarjaga, galle konkrehtalaš duoji leat ráhkaduvvon (čájáhusat, girjjit, CD.; at).	Effekter på kort sikt kan gjerne leses ut av statistikken om hvor mange som er nådd med ordningen, antallet tilslag, antallet konkrete produkter som er laget (utstillinger, bøker, CDer).
Doarjjaortnet lea eahpikeahttá váikkuhan dasa ahte leat leamaš ollu doaimmat sámi dáidda ‐ ja kulturbirrasiin.	Det er liten tvil om at ordningen har bidratt til en omfattende aktivitet i de samiske kunst‐ og kulturmiljøene.
Ja go geahččat makkár ávki ortnegis leamaš guhkit áigái, de sáhttit geassit ovdan barggolašvuođa.	Hvis vi ser på effekter av ordningen på lang sikt, er det naturlig å tekke fram sysselsettingseffekter.
Árvvoštallamis eat gal sáhte jur njuolga čájehit man ollugiid doarjagat barggahit, ja dan livččii maid šaddan váttis duođaštit.	Det har ikke innenfor denne evalueringen vært mulig å se på direkte sysselsettingseffekter av midlene, og en slik sammenheng vil det også være vanskelig å kunne dokumentere.
Muhto mii sáhttit geavahit veahkkin eará dutkama mii lea dahkkon dan birra makkár ávki kulturealáhusas lea bargosajiid bisuheamis.	Vi kan imidlertid støtte oss på annen forskning som er gjort av kulturnæringers betydning for sysselsettingen.
Norut lea čuvvon Finnmárkku kulturealáhusaid ovdáneami, ja leat gávnnahan ahte eanemus bargosajiid doalaha kulturealáhus Kárášjoga ja Guovdageainnu suohkaniin.	Norut har fulgt utviklingen av kulturnæringer i Finnmark, og et av funnene går på at den høyeste sysselsettingen innen kulturnæringer finner vi i kommunene Karasjok og Kautokeino.
10 proseanttas bargoolbmuin lea kultuvra váldoealáhus.	10 % av de
Vaikko eai buot dat maid sáhttá navdit kulturealáhussan sámi oktavuođas leat ge kulturovddidandoarjagiid vuostáiváldit, de lea almmatge ágga jáhkkit ahte ollugiin sis geat ohcet foanddas doarjaga, lea kultuvra eallinláibin juogo muhtun muddui dahje ollásit.	sysselsatte har dette som hovednæring. Selv om ikke alle som kan defineres som kulturnæringer i en samisk kontekst er potensielle mottakere at tilskudd fra tilskuddsordningen kulturutvikling, er det grunn til å anta at mange av søkerne til fondet helt eller delvis driver sin kulturutøvelse som et levebrød.
De sáhttá ge váikkuhangaskoapmedoarjja leat dehálaš eaktun dasa ahte ekonomalaččat lea vejolaš doalahit dien oasi sámi kultuvrras.	Da kan tilskuddet fra virkemiddelordningen utgjøre en viktig forutsetning for å økonomisk gjøre det mulig å utøve den samiske kulturen.
Go áššái geahččá dien bealis, de lea doarjjaortnet eahpikeahttá leamaš vuođđun ollu sámi dáiddáriid / girječálliid / musihkkariid ealáhussii.	I et slikt perspektiv har tilskuddet utvilsomt skapt et grunnlag for levebrød for en rekke samiske kunstnere / forfattere / musikere.
ovddidit ja gaskkustis sámi kultuvrra.	En annen positiv effekt virkemiddelordningen har ført med seg er at den har skapt en større bevissthet rundt bevaring, utvikling og formidling av samisk kultur.
Almmolaš váikkuhanortnegat mat dorjot sámi kulturbargguid sáhttet veahkehit kulturbargiid oažžut dohkkeheami ja movtta bargat viidáseappot iežaset prošeavttaiguin.	Offentlige virkemidler som støtter opp om samisk kulturutøvelse kan være med på å gi utøvere en anerkjennelse og en motivasjon til å fortsette med sine prosjekter.
5.8 Movt doarjagiid hálddašeapmi heive oktii njuolggadusaide	5.8 Samsvarer tilskuddsordningen med regelverket for tilskuddsforvaltning ?
Olles dan áigodagas mii dás árvvoštallojuvvo, lea Sámediggi bargan buoridit daid prošeavttaid	Gjennom hele perioden som her evalueres, har Sametinget jobbet for å forbedre oppfølgingen og kontrollen med prosjektene det er gitt tilskudd til.
Ođđa njuolggadusat ohcanvuđot doarjjaortnegiidda (2008) lea leamaš nanu vuođđu dán barggus.	Nye retningslinjer for søkerbaserte tilskuddsordninger (2008) har lagt et godt grunnlag for dette.
Liikká lea Riikkarevišuvdna buktán moaitámušaid Sámedikki doarjjahálddašeapmái oppalaččat, ja earenoamážit lea namuhan kultursuorggi, juohke jahkeraporttas maid lea čállán go lea revideren 2006‐2008 bušeahtaid.	Likevel har Riksrevisjonen i alle rapportene for årlig revisjon for budsjettårene 2006‐2008 funnet kritikkverdige forhold ved
Sámedikkis váilot siskkáldas bearráigeahččamii dagaldumit.	Sametingets tilskuddsforvaltning generelt, og kulturutvikling er nevnt spesielt.
Mis ii leat gelbbolašvuohta árvvoštallat áššiid mat gusket rehketdollui, ja ii ge leamaš vejolašvuohta beassat geahččat dieđuid maid lea dárbu	Sametinget mangler rutiner for internkontroll.
oaidnit go galgá árvvoštallat dan ahte hálddašuvvo go doarjjaortnet lágaid ja njuolggadusaid mielde.	Vi har ikke kompetanse til å vurdere regnskapsmessige forhold, og har heller ikke hatt tilgang til den typen data som kreves for å kunne gi en egen vurdering av om tilskuddsordningen forvaltes i henhold til regelverket.
Riikkarevišuvnna cuiggodeamit čájehit ahte Sámediggi ii leat buot vel ožžon ortnegii, ja dan gulaimet maid go jearahalaimet hálddahusbargiid.	Riksrevisjonens merknader tyder på at Sametinget ikke er kommet i mål, og dette kommer også fram gjennomintervjuene med administrasjonen.
Mii leat ipmirdan ahte stuorámus hástalus dán oktavuođas lea man muddui hálddahusas leat návccat čuovvut áššiid ja ásahit buriid bargodagaldumiid dasa ahte goas galgá doaibmabijuid álggahit.”Seaibi ” mii boares áššiin lea báhcán, lea losidahttán bargonoađi.	Vi har oppfattet at den største utfordringen i forhold til dette ligger i administrasjonens kapasitet til å følge opp saker og innarbeide gode rutiner for når tiltak skal settes i verk. Et ” etterslep ” av gamle saker har gjort arbeidsbyrden enda tyngre.
Čuovvoleapmi gáibida iešguđet ossodagaid gaskka ovttasbarggu ja ahte eará olbmot maid geavahuvvojit veahkkin.	Oppfølging krever også arbeid på tvers av ulike avdelinger og involvering av andre personer.
5.9.1 Váikkuhangaskaomiid ulbmil	5.9.1 Mål for virkemiddelordningen
Doarjjaortnegis ii leat šat okta váldoulbmil, nugo lei árvvoštallanáigodagas.	Tilskuddsordningen har ikke lenger et hovedmål slik det hadde i evalueringsperioden.
2009 rájes leat ulbmiliid	Fra 2009 har målene blitt formulert på tiltaksområde ‐ nivå.
Dat lea sihkkarit álkit vuohki go galgá meroštallat váikkuha go juohke doaibma olles dan dihto doaibmasuorggi ulbmilolahussii.	enkelt tiltak bidrar til å oppfylle målet innenfor det konkrete tiltaksområdet.
Muhto mii váillahit bajemusdási ulbmila olles doarjjaortnegii, daid ohcciid várás geat áigut bargat prošeavttain mas lea eanet ollislaš sámi ulbmil.	Men vi savner et overordnet mål for hele tilskuddsordningen som søkerne kan ha for å sette sitt prosjekt inne i en mer helhetlig samisk målkontekst.
Liikká mii jáhkkit ahte hálddahus mii áššemeannuda ohcamušaid ain atná muittus ” ovddeš ulbmila ”, ja árvvoštallá juohke áidna ohcamuša eanet ollislaš vuođđojurddašeami vuođul, namalassii ahte galgá ovddidit máŋggabealát dáidda ‐ ja kultureallima, ja sihkkarastit sámi váikkuhusa sámi	Vi tror likevel at administrasjonen som saksbehandler søknadene har ” det gamle målet ” i ryggmargen, og gjør vurderinger i enkeltsøknader opp mot de mer overordnede prinsippene om å fremme et mangfoldig kunst‐ og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling.
5.9.2 Movt sáhtášii doarjagiid atnit buorebut ja eanet ulbmillaččat ?	5.9.2 En bedre og mer målrettet utnyttelse av midlene ?
Lea hui stuora ohcanhivvodat Sámedikki doarjagiidda ja lea garra gilvu ollu buriid ohcamušaid gaskka.	Det er stor etterspørsel etter midlene fra Sametinget og konkurranse mellom mange gode søknader.
Danin lea dehálaš geavahit doarjagiid hui ávkkálaš vuogi mielde.	Det er derfor viktig at midlene nyttes på en effektiv måte.
Prošeavttaid buorrevuohta galgá diehttelas leat deháleamos ágga man vuođul vállje dan doarjut, muhto lea maid dehálaš deattuhit	Prosjektenes kvalitet skal selvfølgelig være det viktigste kriterium for utvelgelse, men det er også viktig å legge vekt på søkerens
ohcci čađahannávccaid.	gjennomføringsevne.
Váilevaš čađahannávccat dagahit dávjjibut dan ahte prošeakta ii álggahuvvo dahje ahte dat ii čađahuvvo nugo lei jurdda, ja doarjagat eai geavahuvo de áigumuša mielde.	Manglende gjennomføringsevne gir større sjanse for at prosjektet ikke blir igangsatt eller ikke gjennomført som planlagt, og midlene blir ikke brukt etter intensjonen.
Mii hálidit maid ávžžuhit hálddahusa giddet eanet fuomášumi prošeavttaid oasseruhtadeapmái.	Vi vil også anbefale at administrasjonen har mer fokus på medfinansiering av prosjekter.
Go leat máŋggas geat ruhtadit, de sáhttá doarjagiid ” viidábut fanahit ”.	Med flere finansiører kan midlene ” strekkes lenger ”.
Sámedikkis fertejit ge bagadallan doaimmaid bokte leat buorit dieđut eará ruhtadangálduid birra, mat sáhttet leat áigeguovdilat guđege prošektii mielderuhtadeaddjin, ja fertejit sáhttit ohcciid veahkehit daiguin oažžut oktavuođa.	Sametinget som veileder må derfor ha god kunnskap om hvilke medfinansiører som kan være aktuelle i de ulike typene prosjekter, og må kunne bistå for å hjelpe søkeren videre dit.
Min mielas orro maid nu ahte sáhtášii leat vel buoret oktavuohta daid mielderuhtadeddjiiguin geat juo leat fárus muhtun eaŋkilprošeavttain.	Vi har også en oppfatning av at kontakten mot andre medfinansiører som er inne i enkeltprosjekter kan bli bedre.
Lea earenoamáš dehálaš ásahit buriid bargodábiid juo prošeavttaid álggadettiin, dárkkistan dihtii ahte prošeavtta mielderuhtadeaddjit leat sajis.	Det er særlig viktig å få gode rutiner ved oppstart av
Doarjjareivves berre dieđihit ahte doarjja addojuvvo dainna eavttuin ahte prošeavttas lea ollislaš ruhtadeapmi.	prosjekter for å sjekke at vedtak om all medfinansiering er på plass. I tilsagnsbrev bør det gå fram at tilsagn gis under forutsetning av fullfinansiering.
Mii guoská regionála juolludemiide maid fylkkat hálddašit, de lea dehálaš geavahit ovttasbargosoahpamuša dasa ahte oažžut áigái buriid bargodagaldumiid mat gusket ovttasruhtadeapmái. Diet guokte hálddašanásahusa sáhttiba maid jahkásaš vuoruhemiid oktavuođas	I forhold til de regionale midlene som fylkene forvalter er det viktig at samarbeidsavtalene brukes til å få rutiner på plass rundt samfinansiering og at de to nivåene kan ta opp diskusjoner rundt felles årlige prioriteringer for tilskudd til samisk kulturutvikling.
ovttas divaštallat sámi kulturovddideami doarjagiid.	Fondet har hatt ulik søkertilgang til de ulike tiltaksområdene.
Min mielas lea ge dat rievdadus mii dahkkui 2009:s buorre, go bidje doaibmasurggiid govvadáida / duodji ja teáhterulbmiliid ” eará doaimmat ” suorgái. De sáhtii buorebut geavahit ruđaid ávkin.	fant sted i 2009 med at de to tiltaksområdene billedkunst / duodji og teaterformål ble en del av ” andre tiltak ”, var et godt grep for å sikre en bedre utnyttelse av midlene.
Ja de šattai garrasit gilvu maiddái dieid surggiid prošeavttaid gaskka.	Slik ble også prosjekter innen disse områdene utsatt for en sterkere konkurranse.
Eará doaibmasurggiid prošeavttat šadde de oahppat birget dađistaga garrasit gilvvus.	En konkurranse som prosjekter innenfor andre tiltaksområder har måttet forholde seg til i mye større grad.
Mii jearrat ii go livčče leamaš vejolaš vel eanet sirdit ruđa daid surggiide gos ledje eanemus ohcamušat ja gos lei garraseamos gilvu doarjagiid alde.	Vi stiller også spørsmål ved om en ikke i større grad burde rettet mer midler der antallet søknader var flest og hvor konkurransen om midlene var størst.
Sáhttet liikká leat ákkat dasa manne nu eai leat válljen vuoruhit márkanprinsihpaid dihte, ja go leat árvvoštallan man ollu sámegiel girjjiid galget ruhtadit márkanii mii ii leat nu stuoris.	Det kan likevel være grunner til at en ikke ønsker å
5.9.3 Njuovžilis áššejohtu ja mearrádusdahkan	gjøre en slik prioritering ut i fra markedsprinsipper og vurderinger av for eksempel hvor mange samiske bokutgivelser som skal finansieres til et svært begrenset marked.
Dat ortnet ahte muhtun surggiin lea giddejuvvon ohcanáigi ja earáin rabas ohcanáiggit, váikkuha áššemeannudeddjiid bargodillái ja bargohivvodahkii.	Ordningen med lukkede søknadsfrister for enkelte tiltaksområder og åpne søknadsfrister for andre, påvirker saksbehandlernes arbeidssituasjon og arbeidsmengde.
Vuosttaš jahkebealis lea earenoamáš ollu bargu.	Første halvår er særlig hektisk.
Buot doaibmasurggiin lea dušše okta ohcanáigi jagis.	Alle tiltaksområdene har bare en søknadsfrist i året.
Jus livčče máŋga ohcanáiggi, de juohkásivččii bargu eanet jagi mielde.	Flere frister ville spre arbeidsmengden utover året.
Sivvan dasa go eai leat bidjan eanet ohcanáiggiid, lea ahte ohccit leat hui	Grunnen til at det ikke er innført flere frister er at de konkrete årlige datoene er godt innarbeidet hos
bures juo dovdagoahtán daid ohcandáhtoniid jagis mat dál leat.	de enkelte søkergruppene.
Liikká mii jáhkkit ahte áiggi vuollái livččii buoret sihke ohccái ja áššemeannudeaddjái jus livčče máŋga ohcanáiggi jagis.	Vi tror likevel at det på sikt vil være en fordel både for søker og saksbehandler å ha flere søkandsfrister i løpet av året.
Dain doaibmasurggiin main lea rabas ohcanáigi guorrana dávjá ruhtadanboasta ovdal go ohcanáigi lea dievvan.	I tiltaksområdene med åpne søknadsfrister går ofte potten tom før datoen for søknadsfristen er der.
Diekkár oktavuođain lea dehálaš dieđihit ahte ii leat šat ruhta, vai ohcci ii dárbbaš bargat ohcamušain mii ii aŋkke šatta loahpalaččat meannuduvvot.	I slike tilfeller er det viktig å nå ut med informasjon slik at søker ikke nedlegger arbeid i en søknad som ikke vil realitetsbehandles.
Hálddahusa ja doarjjastivra bargojuohkin, ahte muhtun ohcamušain lea addán mearridanválddi hálddahussii, orro doaibmamin bures.	Arbeidsfordelingen mellom administrasjon og tilskuddsstyret mht delegering av beslutninger, synes å
vurdet meannudeami eai duvdašuva beare guhká.	fungere bra. Det er viktig at tilskuddsstyret har hyppige møter slik at saker som skal opp til behandling ikke blir liggende lenge.
Váidinvejolašvuohta Sámediggeráđđái orro maid doaibmamin bures.	Klagemuligheten til Sametingsrådet ser også ut til å fungere bra.
5.9.4 Dásseárvu	5.9.4 Likestilling
Dásseárvvu ávkki árvvoštallan ferte čielgaseappot boahtit ovdan jahkásaš bušeahtain main čállet váikkuhangaskaomiid birra.	Vurderinger rundt likestillingseffekter bør komme tydeligere fram i omtalen av virkemiddelordningen i de årlige budsjettene.
Sámediggi ferte ságastallat ja gávdnat buriid metodaid dasa movt galgá bagadallat ja sihkkarastit ahte dásseárvu vuhtiiváldojuvvo ohcamušain ja prošeavttaid čađahemiin.	Sametinget bør diskutere seg fram til gode metoder for å veilede og sikre at likestillingshensyn ivaretas i søknadene og i gjennomføringen av prosjektene.
5.9.5 Ulbmiljoavkkuin gulahallan ja ohcciid čuovvoleapmi	5.9.5 Kommunikasjonen med målgruppen og oppfølgingen av søkerne
Mii ávžžuhit ahte biddjojuvvojit eanet bargonávccat váikkuhangaskaoapmedoarjaga márkanastimii, earenoamážit dakkár surggiin main leat unnán ohccit, ja dakkár geográfalaš guovlluin gos jáhkkimis leat eanet ohccit geat eai vel dieđe doarjjaortnega birra, dahje geat eai vel leat dan geavahan. Lea	Vi vil anbefale at mer ressurser settes av til å markedsføre virkemiddelordningen, og særlig innenfor
maid dehálaš doaibmat dakkár báikkiin gos ođđa kulturovdanbuktimat bohciidit, gos vejolaččat sáhttet joksat nuorra olbmuid ohccin.	Det er også viktig å være på banen der nye kulturuttrykk oppstår og der nye, kanskje unge aktører, kan komme inn som søkere.
Muhtun ohccit váillahit eanet veahki ohcamušaid deavdimii.	En del søkere etterspør mer bistand til utforming av søknaden.
Dat gáibida áiggi ja bargonávccaid hálddahusas, muhto sáhttá maŋit áiggi áššemeannudeami geahpedit go ohcamuššii šaddá buorre dássi.	Dette krever tid og ressurser i administrasjonen, men kan på sikt lette saksbehandlingen ved at søknadens kvalitet heves.
Go álggu rájes juo čuovvugoahtá ohcanbargguid buorebut, de sáhttá johtileappot sirret eret ohcamušaid mat eai gula ortnegii dahje dakkár jurdagiid maiguin ii leat veara bargat viidáseappot.	En tettere oppfølging i startfasen kan også bidra til å få sortert ut søknader som ikke hører hjemme i ordningen
Dat sáhttá leat veahkkin čuoldit eret dakkár ohcamušaid maidda liikká ii addojuvvo doarjja, ja dan láhkái geahpedit ohcamušlogu mii boahtá.	eller ideer som det ikke er verdt å gå videre med. Dette kan redusere tilgangen på søknader som likevel blir avslått, og på sikt lette trykket på det totale antallet innkomne søknader.
Jearahallaniskkadeamis boahtá ovdan ahte muhtun ohccit geaid ohcamušaide ii leat mieđihuvvon doarjja, eai leat ovttaoaivilis Sámedikkiin mii guoská biehttalanákkastallamii, ja vel stuorát oassi ohcciin lohká ahte eai ipmir man vuođul biehttaleapmi lea mearriduvvon.	Fra spørreundersøkelsen går det fram at en del søkere som får avslag på sine søknader ikke er enige i Sametingets beslutning, og en enda større andel sier de ikke forstår begrunnelsen for avslaget.
Dat sáhttá čájehit dan ahte Sámediggi ferte buorebut ákkastallat go dahká biehttalanmearrádusaid ja ferte buorebut gulahallat	Dette kan tyde på at Sametinget må bli flinkere til å begrunne sine avslag og kommunisere bedre med søkerne.
5.9.6 Váikkuhangaskaomiid geavaheami bearráigeahččan, čuovvoleapmi	5.9.6 Kontroll med virkemiddelbruken, oppfølging
Mii guoská dasa man muddui lea nákcen iežas doarjjahálddašannjuolggadusaid čuovvut, de ii leat Sámediggi dan barggus vel ollen áibbas mihttomeari rádjái.	Sametinget er ikke helt i mål med å følge opp sitt eget regelverk for tilskuddsforvaltning.
Ferte ain buorebut bargat bearráigeahččat ahte doarjagat mat leat addojuvvon prošeavttaide mat eai álggahuvvo dahje čađahuvvo guovtti jagis, gessojuvvojit ruovttoluotta.	Det må fremdeles jobbes med å sikre at tilsagn gitt til prosjekter som ikke er kommet i gang eller gjennomført som planlagt innen fristen på to år, trekkes tilbake.
Ii ábut doarjagiid máksit ovdal go prošeavttat leat álggahuvvon ja ollásit ruhtaduvvon.	Midler må ikke utbetales før prosjekter er igangsatt og fullfinansiert.
Ja go lea máksojuvvon doarjja mii ii livčče galgan máksojuvvot, de ferte nagodit ásahit dakkár dagaldumiid mat dahket ahte johtileappot oažžu daid ruđaid fas máksojuvvot ruovttoluotta, vai daid sáhttá geavahit ođđa prošeavttaide.	Der det urettmessig er utbetalt midler, må en få rutiner for rask tilbakebetaling av disse så midlene kan nyttes til nye prosjekter.
Hálidit maid nugo árvvoštallit buktit ávžžuhusa.	Vi vil også kort komme med en henstilling i rollen som evaluator.
Namalassii ahte váikkuhandoaibmaortnegat galget jámma árvvoštallojuvvot, ja ahte árvvoštalli dárbbaša buriid registariid main leat buorit dieđut ohcci ja ohcamušaid birra.	Alle virkemiddelordninger skal med jevne mellomrom evalueres, og en evaluator er avhengig av gode registreringer om søker og søknaden.
Váilevaš datavuođđu sáhttá dagahit ahte lea váttis čohkket dieđuin rievttes	Mangelfullt datagrunnlag kan gjøre det vanskelig å trekke riktige konklusjoner.
loahppaárvvoštallama.	søknaden.
Min dilis lea nu ahte váilevaš dieđut sin birra geat eai leat ožžon doarjaga, lea dahkan váttisin árvvoštallat makkár oktavuohta lea ohcansumma ja doarjaga gaskka.	Dette har gjort det vanskelig å sammenholde prosjekter som har fått avslag med prosjekter som har fått tilsagn.
Ja váilot maid dieđut main oainnášeimmet makkár dehálaš mihtilmasvuođat leat dain ohcciin geaidda ii mieđihuvvon doarjja.	Oppfordringen går derfor på at også søkere som får avslag blir registrert med fulle opplysninger slik tilskuddsmottakerne blir.
Čálalaš gáldut	Det samme problemet har vi opplevd i forhold til å vurdere om tilskuddsordningen har nådd målgrupper innenfor de tre samiske språkområdene.
Finnmárkku kulturealáhusaid statistihkka, 2007	Siden Sametinget ikke registrerer prosjektenes tilhørighet til språkområde, er det heller ikke mulig å si om målgruppene er nådd og hvordan
Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiid bajitdási njuolggadusat, mearriduvvon čakčamánu 27. beaivvi	Vi henstiller derfor Sametinget om å registrere prosjektene etter språkområde slik det gjøres med andre virkemiddelordninger i Sametinget.
2007, fápmuiboahtán ođđajagimánu 1. beaivvi 2008	Overordnede retningslinjer for Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger, fastsatt 27. september 2007, iverksatt fra 1. januar 2008
Sámedikki doarjjastivrra raporta 2006	Rapport fra Sametingets tilskuddsstyre 2006
Sámedikki doarjjastivrra raporta 2007	Rapport fra Sametingets tilskuddsstyre 2007
Sámedikki doarjjastivrra raporta 2009	Rapport fra Sametingets tilskuddsstyre 2009
fápmuiboahtán ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2004	Retningslinjer for samisk kulturfond, gjeldende fra 1. januar 2004
Riikkarevišuvnna raporta jahkásaš revišuvnna ja bušeahttajagi 2008 bearráigeahččama oktavuođas	Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008
Sámedikki bušeahtta 2006	Sametingets budsjett 2006
Sámedikki bušeahtta 2007	Sametingets budsjett 2007
Sámedikki bušeahtta 2008	Sametingets budsjett 2008
Ohcamušaid lohku 2006, 2007, 2008	Antall søknader 2006, 2007, 2008
Ohcamušat oktiibuot	Søknader totalt
Galle ohcamuša guđege doaibmasuorggis (N=703) 2006, 2007, 2008	Antall innkomne søknader fordelt på tiltaksområde (N=703) 2006, 2007, 2008
Girjjálašvuohta Musihkka Govvadáida Teáhter Mánáid ‐ bajásšaddan Eará Govvaráiddut Submi	Litteratur Musikk Billedkunst Teater Barns oppvekstvilkår Andre tiltak Tegneserier Totalt
Ruhtajuolludeamit guđege doaibmasuorgái, 2006‐2008	Summer bevilget til de ulike tiltaksområdene, 2006‐2008
Juolludan kr Eará doaimmat 9 699 600 Mánáid bajásšaddan 6 093 950 Govvadáida / Duodji 2 310 725 Girjjálašvuohta 10 007 600 Musihkka 5 159 300 Teáhterulbmilat 1 272 000 Govvaráiddut 890 300 Ii almmuhuvvon (guoros) 46 000 Oktiibuot 35 504 475	Innvilget kr Andre tiltak 9 699 600 Barns oppvekstvilkår 6 093 950 Billedkunst / Duodji 2 310 725 Litteratur 10 007 600 Musikk 5 159 300 Teaterformål 1 272 000 Tegneserier 890 300 Ikke angitt (tom) 46 000 Totalt 35 504 475
Juolludan gaskamearálaččat guđege doaibmasuorggis 2006‐2008	Gjennomsnittlig tilsagnsbeløp innenfor hver tiltaksområde 2006‐2008
50 626 Girjjálašvuohta 46 988 Musihkka 44 526 Govvadáida 53 280 Teáhter 56 038 Mánáid bajásšaddan 47 510 Eará doaimmat 178 060 Govvaráiddut	50 626 Litteratur 46 988 Musikk 44 526 Billedkunst 53 280 Teater 56 038 Barns oppvekstvilkår 47 510 Andre tiltak 178 060 Tegneserier
Galle ohcamuša guđege suohkanis (badjel 10 ohcamuša) biehttalan, dorjon, dorjonproseanta 2006‐2008	Antall søknader fordelt på kommuner (over 10 søknader), avslag, tilsagn, tilsagnsprosent 2006‐2008
Ohcamušat Biehttalan Dorjon Dorjonproseanta Oslo 79 % Divttasvuotna 21 % Tromsa 63 % Skánit 88 % Rivttát 40 % Gáivuotna 80 % Guovdageaidnu 67 % Áltá 54 % Porsáŋgu 37 % Kárášjohka 50 % Deatnu 73 % Unjárga 55 % Mátta ‐ Várjjat 37 %	Søknader Avslag Tilslag Tilslagsprosent Oslo 79 % Tysfjord 21 % Tromsø 63 % Skånland 88 % Gratangen 40 % Kåfjord 80 % Kautokeino 67 % Alta 54 % Porsanger 37 % Karasjok 50 % Tana 73 % Nesseby 55 % Sør ‐ Varanger 37 %
Galle ohcamuša guđege suohkanis* (buot suohkanat), biehttalan, dorjon, 2006‐2008	Antall søknader fordelt på kommuner* (alle kommuner), avslag, tilsagn, 2006‐2008
1840 Sálát 1848 Stáigu 1849 Hápmir 1850 Divttasvuotna 1853 Evenášši 1860 Vestvågøy 1865 Voagat 1870 Sortland 1871 Ánddasuolu 1902 Tromsa 1913 Skánit 1919 Rivttát 1920 Loabát 1922 Beardu 1924 Málátvupmi 1925 Ráisavuotna 1927 Ránáidsuolu 1931 Leaŋgáviika 1933 Báhccavuotna 1936 Gálsa 1938 Ivgu 1939 Omasvuotna 1940 Gáivuotna 1941 Skiervá 1942 Ráisa 1943 Návuotna 2002 Várggát 2003 Čáhcesuolu 2004 Hámmárfeasta 2011 Guovdageaidnu 2012 Áltá 2014 Láhppi 2015 Ákŋoluokta 2017 Fálesnuorri 2019 Nordkáhppa 2020 Porsáŋgu 2021 Kárášjohka 2022 Davvesiida 2023 Gáŋgaviika 2025 Deatnu 2027 Unjárga 2030 Mátta ‐ Várjjat	1840 Saltdal 1848 Steigen 1849 Hamarøy 1850 Tysfjord 1853 Evenes 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1870 Sortland 1871 Andøy 1902 Tromsø 1913 Skånland 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1927 Tranøy 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen 2002 Vardø 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2011 Kautokeino 2012 Alta 2014 Loppa 2015 Hasvik 2017 Kvalsund 2019 Nordkapp 2020 Porsanger 2021 Karasjok 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2025 Tana 2027 Nesseby 2030 Sør ‐ Varanger
* Dát tabealla ráhkaduvvui maŋŋá go raportabargu lei loahpahuvvon.	* Denne tabellen ble utarbeidet etter at rapporten var avsluttet.
De fuobmáimet ahte muhtun prošeavttaide ledje merken boasttu suohkannummara.	Det viste seg da at noen prosjekter var ført opp med feil kommunenummer.
Earet eará ledje eanas ohcamušat mat bohte Muoffis – Raanes registrerejuvvon boastut.	Blant annet var de fleste søknadene fra Mo i Rana feilregistrert.
Dasto livččii ge Muoffi – Raane galgan leat mielde 3.7 govvosis, danin go dan suohkanis leat boahtán 12 ohcamuša ja 9 leat ožžon doarjaga.	Med 12 søknader og 9 tilsagn skulle derfor Mo i Rana vært med i figur 3.7.
Dan suohkana ohccit leat sin gaskkas geaidda dávjjimusat lea mieđihuvvon doarjja.	Søkere fra kommunen ligger på topp i andel søknader som har fått tilslag..
Juolludeamit prošeavttaide, fylkkaid mielde, 2006, 2007, 2008	Bevilgninger til prosjekter, fylkesfordelt, 2006, 2007, 2008
Movt ohccit juohkásit institušuvnnaide, sohkabealli, biehttaleamit, 2006‐2008	Fordeling av søkere etter institusjon og kjønn, avslag, 2006‐2008
Mildosat – jearahallanskovvi – sádden	Vedlegg spørreskjema og utsendelsesbrev
Sidjiide geat ohcet doarjaga Sámedikkis	Kunnskapsparken, 3 etg
Din čuj. Min čuj. Dáhton	Til søkere av tilskudd fra Sametinget
Geassemánu 7. beaivi 2010	Deres ref.. Vår ref.. Dato
Sámedikki kulturfoandda / kulturovddidandoarjagiid árvvoštallan	Evaluering av Sametingets kulturfond / tilskuddsordning kulturutvikling
Sámediggi lea iežas Kulturfoanddas addán doarjagiid ollu ohcanvuđot doaimmaide.	Sametinget har gjennom sitt Kulturfond gitt støtte til en rekke søkerbaserte tiltak.
2008 rájes rievddai ortnega namma kulturovddidandoarjjan.	Fra 2008 skiftet ordningen navn til tilskuddsordning kulturutvikling.
Dát ortnet ii leat goassege ovdal árvvoštallojuvvon, ja Sámediggi lea bidjan Norut Alta ‐ Àltà čađahit foandda / ortnega árvvoštallama jagiide 2006‐08.	Ordningen er aldri tidligere evaluert, og Sametinget har gitt Norut Alta ‐ Àltà i oppdrag å gjennomføre en evaluering av fondet / ordningen for årene 2006‐8.
Sámediggi dárbbaša dieđuid dan birra movt doarjjaortnet lea doaibman ja makkár vásáhusat ohcciin leat go ohcet ja ožžot doarjaga.	Sametinget trenger kunnskap om hvordan tilskuddsordningen har fungert og hvilke erfaringer søkerne har med å søke og motta tilskudd.
Árvvoštallama ulbmil lea duođaštit ahte ortnegii lea dárbu ja gávnnahit leat go ortnegis headjuvuođut.	Formålet med evalueringen er å dokumentere behov og avdekke svakheter ved ordningen.
Mii áigut árvvoštallat lea go doarjjaortnet doarvái bures heivehuvvon ohcciid dárbbuide ja váikkuha go dat dasa ahte joksá ulbmiliid mat ortnegii leat mearriduvvon.	Vi vil vurdere om ordningen er tilstrekkelig tilpasset de behovene søkerne har og om den bidrar til å oppfylle de uttalte målene.
Dát jearahallanskovvi sáddejuvvo buohkaide geat leat ohcan doarjaga foanddas / ortnegis jagiid 2006‐2008.	Dette spørreskjemaet sendes til alle som har søkt tilskudd fra fondet / ordningen i løpet av årene 2006‐2008.
Jearahallanskovi vástideapmi lea eaktodáhtolaš, muhto mii sávvat ahte nu ollugat go vejolaš searvvaše ja nu attáše midjiide buoremus diehtovuođu vai Sámediggi sáhttá viidáseappot ovddidit doarjjaortnega.	Å svare på spørreskjemaet er frivillig, men vi håper at så mange som mulig vil være med på å gi oss et best mulig kunnskapsgrunnlag slik at Sametinget kan videreutvikle ordningen.
Mii gieđahallat buot dieđuid maid oažžut dus / du organisašuvnnas čiegus diehtun ja eat almmut daid dan lahkái ahte gii ge sáhtášii ohcat ja gávdnat gos dieđut bohtet.	Alle opplysningene du / din organisasjon gir vil bli behandlet konfidensielt og vil ikke presenteres på en slik måte at den kan spores tilbake til avsender.
Dutkkit geavahit vástidannummara mii lea jearahallanskovis dušše dasa ahte oaidnit geat eai leat vástidan vai sáhttet sidjiide sáddet muittuhusa.	Respondentnummeret som står øverst på spørreskjemaet blir kun brukt av forskerne for å se hvem som ikke har svart og som vi vil sender en purring til.
Jus duš ležžet jearramušat skovi deavdima oktavuođas, sáhtát váldit oktavuođa prošeavtta jođiheddjiin Vigdis Nygaard, vigdisn@norut.no, tlf 78457102	Hvis du har spørsmål i forbindelse med utfyllingen av skjemaet, så ta kontakt med prosjektleder Vigdis Nygaard, vigdisn@norut.no, tlf 78457102
Ustitlaš dearvuođaiguin	Med vennlig hilsen
Sámedikki kulturfoandda / kulturovddidandoarjagiid árvvoštallan	Evaluering av Sametingets kulturfond / tilskuddsordning kulturutvikling
1. Informasjon om prosjektet / tiltaket det ble søkt støtte om..	Innenfor hvilken kategori nedenfor hører tiltaket / prosjektet du / dere søkte om støtte ?
Dieđut prošeavtta / doaimma birra masa ohccojuvvui doarjja.	Dersom du / dere har søkt om prosjektmidler innenfor flere kulturkategorier, kryss av for disse.
Guđe suorgái gullá doaibma / prošeakta masa ohcet / ozaide / ozaidet doarjaga ?	Ble søknaden innvilget ?
Govvadáida / duodji.	Dorjo go du ohcamuša ?
Goas don / doai / dii ohcet / ozaide / ozaidet doarjaga foanddas/ortnegis ?	Når søkte du / dere om støtte fra fondet/ordningen ?
Har du / dere søkte mer enn en gang ? Leat / leahppi / lehpet go ohcan eanet go oktii ?	Sett flere kryss dersom du har søkt mer enn en gang.
Om du søkte flere ganger, gjaldt det samme prosjektet ?	Dersom du har søkt om midler flere ganger, hva er grunnen til det ?
Ja. Juo.	Fordi søknaden ble avslått første gang.
Nei. In.	Danin go eai addán doarjaga vuosttaš geardde.
Danin go viiddidin prošeavtta ja lei dárbu liige ruhtii	Fordi prosjektet ble utvidet og det var behov for ekstra midler.
Jus dorjo ohcamuša (aid), ožžot go / oaččuide / oaččuidet go olles summa maid ohcet/ozaide/ozaidet ?	Dersom søknaden (e) ble innvilget, fikk du / dere hele summen det ble søkt om ?
Juo, oasi summas.	summen.
Jus ohcamuš biehttaluvvui, ipmirdit go man vuođul Sámediggi biehttalii doarjumis ohcamuša ?	Dersom søknaden ikke ble innvilget, forstod du begrunnelsen Sametinget ga for avslaget ?
Juo, muhto mun / moai / mii eat leat oppalohkái ovttaoaivilis Sámedikkiin mii guoská sin ákkastallamiidda.	Ja, men jeg / vi er overhodet ikke enige med de begrunnelsene Sametinget gir.
Jus biehttaledje doarjumis du / dudnu / din ohcamuša, váidet / váiddiide / váiddiidet go biehttalanmearrádusa ?	Dersom du / dere fikk avslag på søknaden, klaget du / dere på avslaget ?
Makkár suohkanis (iin) čađahuvvui prošeakta (galggai čađahuvvot) ?	I hvilke (n) kommune (r) ble prosjektet (var prosjektet tenkt) gjennomført ? … … … … … … … … ….
Nord-samisk. Davvisámegiella.	Var prosjektet ditt / deres rettet mot et spesielt språkområde.
Lulesamisk. Julevsámegiella. Sørsamisk.	Hvis flere, kryss av på flere alternativer.
Manne ohcet / ozaide / ozaidet doarjaga ?	Hva var grunnen til at du / dere søkte om støtte ?
(Oaččut áinnas merket máŋgga ruktui dás vuolábealde).	(Kryss gjerne av flere alternativer nedenfor).
Prošeavtta ii livčče sáhttán čađahit almmá doarjaga haga.	Prosjektet kunne ikke gjennomføres uten støtte fra ordningen.
In / ean / eat diehtán eará almmolaš instánssaid gos livččii sáhttán ohcat.	3 Gjennom kontakt med Sametinget fikk vi opplysninger om muligheter om finansiering fra ordningen.
Oaččuimet Sámedikkis dieđuid dan birra makkár ruhtadandoarjagiid foanddas sáhttá ohcat.	Ble oppfordret fra privatpersoner om å søke ordningen om finansiering.
foanddas ruhtadeami.	Priváhta olbmot ávžžuhedje ohcat
Leat go prošektii ohcan ja ožžon almmolaš doarjaga eará ruhtadanortnegis ? Ja, og fått.	Har prosjektet søkt og fått offentlig støtte fra annet hold ?
Kjente du til ordningen før du begynte med søknadsprosessen ? Dihtet go dán doarjjaortnega birra ovdal go álget	Dersom du tok kontakt med Sametinget i løpet av søknadsprosessen, hva var grunnen (- ene) til det ?
Ja. Juo.	Jus váldet
Hvordan vurderer du informasjon og rettledning fra Sametinget i søknadsprosessen ?	Hva mener du om Sametinget når det gjelder følgende punkter nedenfor ?
Kryss gjerne av flere alternativer nedenfor.	Gi en vurdering av hver av de følgende påstandene.
oktavuođas ?	Litt enig
áddehahtti vástádusaid reivves, telefuvnnas dahje e-boasttain.	A. Sametinget ga god hjelp ved utarbeidelse av søknaden.
God, fondet har en god rettledning til søkere. Buorre, foanddas leat buorit neavvagat ohcciide.	B. Jeg / vi fikk god hjelp til å finne fram til andre instanser man også kunne søke midler fra til tiltaket.
In ovttaoaivilis	Oaččuimet buriid
váttis gávdnat rievttes olbmo Sámedikkis geainna galgá hupmat.	D. Det er vanskelig å finne fram til den rette å snakke med i Sametinget. Lea
Jus it leat ožžon doarjaga kulturfoanddas / doarjjaortnegis, sáhtát njuiket 6. gažaldahkii ja deavdigoahtit skovi dan rájes.	Dersom du ikke har fått støtte fra kulturfondet / tilskuddsordningen kulturutvikling kan du hoppe fram til spørsmål 6 og fortsette utfyllingen av skjemaet derfra.
maid galgá deavdit go oažžu foanddas doarjaga ? Kravene er klare og forståelige, og greie å forholde seg til.	Hva synes du om kravene til rapportering ved utbetaling av midlene ?
Blir / ble prosjektet gjennomført som planlagt ?	Movt du mielas leat raporterengáibádusat
Kulturovddidandoarjagat galget ” ovddidit máŋggabealát dáidda-ja kultureallima, ja sihkkarastit váikkuhanvejolašvuođa sámi kulturovdáneapmái ”. Juohke suorggis (girjjálašvuođaš, musihkas, govvadáidagis / duojis, teáhterulbmiliin, mánáid bajásšaddaneavttuin, eará doaimmain, sámegiel govvaráidduin) leat vásedin čilgejuvvon ulbmilat.	Tilskuddsordningen kulturutvikling skal ” fremme et mangfoldig kunst- og kulturliv, og sikre samisk innflytelse over samisk kulturutvikling ” Innenfor hver kategori (litteratur, musikk, billedkunst / duodji, teaterformål, barns oppvekstvilkår, andre tiltak, samiskspråklige tegneserier) er det formulert egne mål.
Merke man bures leat olahan ulbmiliid dan suorggis / dain surggiin masa / maidda leat ožžon doarjaga.	Kryss av for måloppnåelse innenfor den / de kategorien (e) du har fått tilskudd.
Oalle bures	Ii ollinge
A. Prosjektet har bidratt til å øke antallet utgivelser av samisk litteratur.	D. Prosjektet har bidratt til å øke aktiviteten innen samisk revy- og teatervirksomhet.
Prošeakta lea váikkuhan dasa ahte leat sáhttán	Prošeakta lea leamaš veahkkin
B. Prosjektet har bidratt til å øke antallet tiltak innen samiske kulturuttrykk.	F. Prosjektet har bidratt til å opprettholde og utvikle aktivitet innen andre samiske kulturtiltak.
Prošeakta lea váikkuhan dasa ahte leat	Prošeavtta olis doalahuvvojit
C. Prosjektet har bidratt til å øke antallet kunst- og duodjitiltak. Prošeakta lea váikkuhan dasa ahte leat ásahuvvon	G: Prosjektet har bidratt til å opprettholde utgivelser av samiskspråklige tegneserier.
Prošeakta lea váikkuhan dasa ahte leat	Prošeakta lea váikkuhan dasa ahte
Hvis du ønsker å utdype dette med egne ord, kan du gjøre det her. Jus dien áiggut dárkileappot čilget iežat	Hvis du ønsker å si noe om prosjektets måloppnåelse med egne ord, kan du kort kommentere dette her.
Juo, áinnas.	Jus hálidat
Prošeavttaide mat ožžo doarjaga: Jáhkat go ahte livččii áigeguovdil ohcat kulturovddidandoarjaga fas ?	Hvordan vurderer du / dere at likestillingsperspektivet er ivaretatt i prosjektets gjennomføring ?
Nei, prosjektet er gjennomført, og jeg / vi har ikke planer om andre prosjekt.	Movt du / dudno / din
Ii, prošeakta lea čađahuvvon ja mus / munnos / mis eai leat plánat álggahit eará prošeavttaid.	Har, eller kan tiltaket / prosjektet ditt brukes av Sametinget som et godt eksempel når det skal vises til vellykket arbeid fra ordningens sin side ?
Dát guokte gažaldaga leat sidjiide geat eai ožžon doarjaga iežaset prošeavttaide: Movt manai prošeavttain masa it ožžon doarjaga ?	Til prosjekt som fikk støtte: Vil det være aktuelt å søke om midler fra tilskuddsordningen kulturutvikling senere ?
Ja, men ikke til prosjektet som fikk avslag. Juo, muhto in dan prošektii gal masa eai addán doarjaga.	De to neste spørsmålene er til prosjekt som fikk avslag: Hva skjedde med prosjektet du fikk avslag på ?
7. Informasjon om søkeren. Dieđut ohcci birra.	Vil det være aktuelt å søke om midler fra tilskuddsordningen kulturutvikling senere ?
Mii hálidit diehtit lea go nissonolmmoš vai dievdoolmmoš gii lea čállán prošeaktaohcamuša.	Vi ønsker få vite hvilket kjønn den som har utformet prosjektsøknaden har.
Merke ruossain dása jus don / doai / dii ovddastehpet institušuvnna / organisašuvnna.	Kryss av her hvis du / dere representerer en institusjon / organisasjon.
Goas leat riegádan ? … ….. … …..	Institusjon / organisasjon.
kommune / suohkanis / gielddas.	Institušuvdna / organisašuvdna.
Giitu go vástidit jeahallanskovi gažaldagaid !	Norut Alta er et forskningsinstitutt i forskningskonsernet Norut