norutrapport_2012_6_samisk.pdf.xml

Sámi giellaguovddážiid árvvoštallan	Evaluering av samiske språksentre
Norut Alta - Áltá raporta: 2012:16	Oppdragsgiver: Sametinget
Barggaheaddji: Sámediggi	Oppsummering: Samiske språksentre er viktige samiske institusjoner i en rekke samiske
Dat leat veahkkin nannemin gelbbolašvuođa sámegielas ja sámi kultuvrras.	lokalsamfunn.
Dat ásahit giellabáikkiid, ja sáhttet doaibmat identitehtaásaheaddjin sámi álbmogii dain guovlluin gos guovddážat doibmet.	De bidrar til å styrke kompetansen i samisk språk og kultur, skaper språkarenaer, og kan virke identitetsskapende for den samiske befolkningen i sine virkeområder.
Dát árvvoštallan gieđahallá logi sámi giellaguovddáža, mat leat ásahuvvon áigodagas 1994-2009.	Denne evalueringen tar for seg ti samiske språksentre, etablert i perioden 1994-2009.
Sámedikki ulbmil giellaguovddážiiguin lea ahte sámegiella galgá gullot ja oidnot giellaguovddážiid doaibmaguovlluin.	Sametingets mål for språksentrene er at samisk språk skal høres og synes i språksentrenes virkeområde.
Dán árvvoštallamis leat guorahallan juohke giellaguovddáža siskkáldas doaimmaid, ja maiddái dan movt dat doibmet dain iešguđetlágan birrasiin gosa leat ásahuvvon ja máiddái makkár ovttasdoaibma lea Sámedikkiin, gávnnahan dihte man muddui giellaguovddážat leat olahan ovdalis namuhuvvon ulbmila.	For å undersøke hvordan de samiske språksentre oppfyller dette målet, har denne evalueringen sett både på interne forhold innad i hvert språksenter, og på hvordan de samvirker med sine ulike omgivelser og med Sametinget.
Fáddásánit: Giellaguovddáš, sámegiella, giellakurse, doaibma, Sámediggi, ruhtadeapmi	Emneord: Språksenter, samisk, språkkurs, tiltak, Sametinget, finansiering
Beaivi: Geassemánu 1. beaivi 2012	Dato: 1. juni 2012
Siidolohku:	Antall sider:
Deaddelan: Norut Alta – Àltá as	Foretaksnummer: 983 551 661 MVA
Dán raporttas áigut geahčadit dan logi giellaguovddáža mat jagis 2010 ožžo vuođđodoarjaga Sámedikkis.	Denne rapporten tar for seg de ti samiske språksentrene som i 2010 mottok grunntilskudd fra Sametinget.
Giellaguovddážat leat ilbman iešguđet sámi guovlluide iešguđet áigái, ja leat leamaš dehálaččat sámegiela geavaheami ja giellagelbbolašvuođa nannemis, ja maiddái leat buoridan ipmárdusa sámi kultuvrra birra guovddážiid doaibmaguovlluin.	Språksentrene har oppstått i ulike samiske områder til ulike tider, og har vært viktige for å styrke bruken og kompetansen i samisk språk samt øke kunnskapen og bevisstheten om samisk kultur i sine virkeområder.
Dán árvvoštallamis áigut geahčadit iešguđet beliid giellaguovddážiid organiseremis, ruhtadeamis, doaimmain ja ovttasbargguin, ja movt diet áššit sáhttet váikkuhit giellaguovddážiid vejolašvuođaide olahit daid ulbmiliid mat Sámedikkis	Denne evalueringen ser på ulike forhold ved språksentrenes organisering, finansiering, virksomhet og samarbeid, og hvordan disse forholdene kan virke inn på språksentrenes mulighet til å oppfylle Sametingets mål med grunntilskuddsordningen. Sametingets mål for
Sámedikki ulbmil giellaguovddážiiguin lea ahte sámegiella galgá gullot ja oidnot giellaguovddážiid doaibmaguovllus.	språksentrene er at samisk språk skal høres og synes i språksentrenes virkeområde.
Bargu lea čađahuvvon ovttasbarggus mas leamaš mielde Norut Alta as ja Nordlandsforskning as.	Arbeidet er gjennomført som et samarbeid mellom Norut Alta as og Nordlandsforskning as.
Norut seniordutki Vigdis Nygaard leamaš prošeaktajođiheaddji, ja sus leamaš ovddasvástádus čohkket dieđuid giellaguovddážiin Deanus, Álttás, Porsáŋggus, Gáivuonas ja Romssas.	Seniorforsker Vigdis Nygaard fra Norut har vært prosjektleder for arbeidet, og har hatt hovedansvaret for datainnsamlingen ved språksentrene i Tana, Alta, Porsanger, Kåfjord og Tromsø, samt de innledende og avsluttende kapitlene i rapporten.
Son lea maid čállán raportta álgokapihttaliid ja loahppakapihttaliid. Norut dutki Áila Márge Varsi Balto	Forsker Áila Márge Varsi Balto fra Norut har hatt ansvaret for datainnsamlingen i Nesseby. Seniorforsker ved Nordlandsforskning, Karl Jan
Nordlandsforskning seniordutki, Karl Jan Solstad, ovddasvástádus lea leamaš čohkket dieđuid Evenáššis, ja dutki Marit Solstad lea čađahan bargguid Loabágis, Divttasvuonas ja Snoases.	Solstad, har hatt ansvaret for datainnsamlingen i Evenes, mens forsker Marit Solstad har gjennomført arbeidet i Lavangen, Tysfjord og Snåsa.
Árvvoštallan ii livčče sáhttán čađahuvvot jus ii livčče leamaš nu buorre ovttasbargu giellaguovddážiiguin, ja de earenoamážit beaivválaš jođiheddjiiguin.	Evalueringen kunne ikke vært gjennomført uten et godt samarbeid med språksentrene, og da spesielt med daglig leder.
Guovddážiid bargit leat sádden čálalaš dieđuid, ja leamaš váldoinformántan go mii leat finadan guovddážiin.	Ansatte ved sentrene har oversendt skriftlig materiale, samt vært hovedinformanter ved våre besøk.
Mii hálidit maid giitit giellaguovddážiid stivrajođiheddjiid / lahtuid geain maid leat ožžon dieđuid ja earáid suohkaniin geat	Vi ønsker også å takke styreledere / medlemmer ved språksentrene som har bidratt med informasjon og alle andre som har stilt opp som informanter i kommunene, blant språksentrenes samarbeidsparter, sameforeninger og andre.
leamaš informántan mis, ja maiddái giellaguovddážiid ovttasbargiid, sámi servviid ja earáid.	Oppdragsgiver for evalueringen har vært Sametinget.
Árvvoštallama lea Sámediggi bivdán. Mii dáhttut giitit Sámedikki fágalaš miellagiddevaš ovttasbarggu ovddas.	Vi vil takke Sametinget for et godt og faglig interessant samarbeid.
Sisdoallu	Birgit Abelsen
Ovdasátni... 1	Sammendrag... 1
Álggahus... 9	Innledning... 4
1.1 Duogáš... 9	1.1 Bakgrunn... 4
1.2 Giellaguovddážiid historihkka oanehaččat... 9	1.2 Kort historikk over språksentrene... 4
1.3 Giellaguovddážiid bissovaš ruhtadeapmi... 13	2.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 13
1.4 Analyhtalaš lahkoneapmi árvvoštallanbargui... 14	2.3 Språk‐ og kultursenterets virksomhet... 14
1.5 Árvvoštallama čađahanmetoda... 17	2.5 Finansiering av virksomheten... 16
1.5.1 Dokumeanttaid suokkardeapmi... 17	2.7 Vurdering... 17
1.5.2 Jearahallamiid čađaheapmi... 18	3.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 18
1.6 Raportta disposišuvdna... 18	3.2 Valg av organisasjonsform... 18
Sámi giella ‐ ja kulturguovddáš Porsáŋggus... 20	3.3 Språksenterets virksomhet... 19
2.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 20	3.4 Rekruttering... 20
2.2 Organiserenmálle válljen... 20	3.5 Finansiering av virksomheten... 20
2.3 Giella ‐ ja kulturguovddáža doaibma... 21	3.6 Mål og effekter av virksomheten... 21
2.4 Bargiid fidnen... 23	3.7 Vurdering... 22
2.5 Doaimma ruhtadeapmi... 23	4.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 23
2.6 Doaimma ulbmil ja beaktu... 23	4.2 Valg av organisasjonsform... 23
2.7 Árvvoštallan... 24	4.3 Språksenterets virksomhet... 24
Sámi Giellaguovddáš Gáivuonas... 25	4.4 Finansiering av virksomheten... 25
3.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 25	4.5 Rekruttering... 26
3.2 Organiserenmálle válljen... 25	4.6 Samarbeid og kommunikasjon... 26
3.3 Giellaguovddáža doaibma... 26	4.7 Mål og effekter av virksomheten... 26
3.4 Bargiid fidnen... 27	4.8 Vurdering... 27
3.5 Doaimma ruhtadeapmi... 28	Várdobáiki ‐ Samisk språksenter i Evenes... 28
3.6 Doaimma ulbmil ja beaktu... 28	5.2 Valg av organisasjonsform... 28
3.7 Árvvoštallan... 29	5.3 Språksenterets virksomhet... 29
Árran julvesáme guovddáš Divttasvuonas... 30	5.4 Rekruttering... 30
4.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 30	5.5 Finansiering av virksomheten... 31
4.2 Organiserenmálle válljen... 30	5.6 Mål og effekter av virksomheten....
4.3 Giellaguovddáža doaibma... 31	31
4.4 Doaimma ruhtadeapmi... 32	5.7 Vurdering... 32
4.5 Bargiid fidnen... 33	6.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 33
4.6 Ovttasbargu ja gulahallan... 33	6.2 Valg av organisasjonsform... 34
4.8 Árvvoštallan... 34	6.3 Språksenterets virksomhet... 34
Várdobáiki – Sámi giellaguovddáš Evenáššis... 36	6.4 Finansiering av virksomheten... 36
5.2 Organiserenmálle válljen... 36	6.5 Mål og effekter av virksomheten... 36
5.3 Giellaguovddáža doaibma... 37	6.6 Vurdering... 37
5.4 Bargiid fidnen... 39	7.2 Valg av organisasjonsform... 38
5.5 Doaimma ruhtadeapmi... 39	7.3 Språksenterets virksomhet... 39
5.6 Doaimma ulbmilat ja beaktu... 39	7.4 Finansiering av virksomheten... 40
5.7 Árvvoštallan... 40	7.5 Mål og effekter av virksomheten... 40
Isak Saba Guovddáš Unjárggas... 41	7.6 Vurdering... 41
6.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 41	8.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 42
6.2 Organiserenmálle válljen... 42	8.2 Valg av organisasjonsform... 42
6.3 Giellaguovddáža doaibma... 42	8.3 Språksenterets virksomhet... 42
6.4 Doaimma ruhtadeapmi... 44	8.4 Rekruttering... 44
6.5 Doaimma ulbmil ja beaktu... 44	8.5 Finansiering av virksomheten... 44
6.6 Árvvoštallan... 45	8.7 Vurdering... 45
Deanu giellagáddi– Deanu sámi giellaguovddáš... 46	Aajege – Samisk språk‐ og kompetansesenter... 47
7.1 Duogáš dasa manná giellaguovddáš ásahuvvui... 46	9.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 47
7.3 Giellaguovddáža doaibma... 47	9.2 Valg av organisasjonsform... 47
7.5 Doaimma ulbmil ja beaktu... 48	9.3 Språksenterets virksomhet... 48
8.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 50	9.4 Finansiering av virksomheten... 50
8.2 Organiserenmálle válljen... 50	9.5 Samarbeid og kommunikasjon... 50
8.3 Giellaguovddáža doaibma... 51	9.6 Mål og effekter av virksomheten... 51
8.4 Bargiid fidnen... 52	9.7 Vurdering... 52
8.5 Doaimma ruhtadeapmi... 52	10.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret... 53
8.6 Doaimma ulbmil ja beaktu... 53	10.2 Organisasjonsform... 53
8.7 Árvvoštallan... 54	10.3 Språksenterets virksomhet... 54
9.1 Duogáš dasa manna giellaguovddáš ásahuvui... 55	10.4 Rekruttering... 55
9.2 Organiserenmálle válljen... 55	10.5 Finansiering av virksomheten... 55
9.3 Giellaguovddáža doaibma... 56	10.6 Mål og effekter av virksomheten... 56
9.4 Doaimma ruhtadeapmi... 58	11.2 Valg av organisasjonsform... 58
9.5 Ovttasbargu ja gulahallan... 59	11.3 Språksenterets virksomhet... 59
9.6 Doaimma ulbmil ja beaktu... 60	11.4 Finansiering av virksomheten... 60
9.7 Árvvoštallan... 60	11.5 Rekruttering... 61
Álttá Sámi Giellaguovddáš... 62	11.8 Vurdering... 62
10.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui... 62	Oppsummerende analyser og forslag til tiltak... 63
10.3 Giellaguovddáža doaibma... 63	12.2 Hva avgjør valg av organisasjonsform ?... 63
10.4 Bargiid fidnen... 64	12.3 Hvordan påvirker fast finansiering og prosjektfinansiering virksomheten ?... 64
10.6 Doaimma ulbmil ja beaktu... 65	12.5 Hvordan påvirker lokale og regionale forhold hva språksentrene satser på ?...
10.7 Árvvoštallan... 66	66
Ástávuona giellagoahtie ‐ Loabága suohkana giellaguovddáš... 67	12.6 Hvilken betydning har kompetansegivende språkkurs hatt ?...
11.2 Organiserenmálle válljen... 67	67
11.3 Giellagoađi doaibma... 68	12.7 Hvordan fungerer kontakten med Sametinget ?... 68
11.4 Doaimma ruhtadeapmi... 69	12.8 Hvordan følger språksentrene opp Sametingets krav om likestilling, spredning i ulike målgrupper, samt måling av brukertilfredshet ?... 69
11.5 Bargiid fidnen... 70	12.9 Bidrar språksentrene til at samisk språk høres og synes i språksentrenes virkeområde ?... 69
11.6 Ovttasbargu ja gulahallan... 70	12.10 Forslag til tiltak:... 70
Čoahkkáigeassu	Sammendrag
Sámi giellaguovddážat leat dehálaš sámi ásahusat ollu báikkálaš sámi servodagain.	Samiske språksentre er viktige samiske institusjoner i en rekke samiske lokalsamfunn.
Dat váikkuhit dasa ahte sami giella ‐ ja kulturmáhttu nannejuvvo, dat ásahit giellabáikkiid, ja sáhttet leat identitehta ásaheaddjit iežaset doaibmaguovllu sápmelaččaide.	De bidrar til å styrke kompetansen i samisk språk og kultur, skaper språkarenaer, og kan virke identitetsskapende for den samiske befolkningen i sine virkeområder.
Dán raporttas árvvoštallat logi sámi giellaguovddáža, mat leat ásahuvvon áigodagas 1994‐2009.	Denne evalueringen tar for seg ti samiske språksentre, etablert i perioden 1994‐2009.
Njeallje guovddáža leat Finnmárkkus (Unjárggas, Deanus, Porsáŋggus ja Álttás), golbma Romssas (Gáivuonas, Romssas ja Loabágis), guokte Nordlánddas (Evenáššis ja Divttasvuonas) ja okta Lulli‐ Trøndelágas (Plassje).	Lavangen), to i Nordland (Evenes, Tysfjord) og ett i Sør ‐ Trøndelag (Røros).
Buot diet guovddázat ožžot jahkásaččat vuođđodoarjaga Sámedikkis mii galgá daid doaimma nannet ja váikkuhit dasa ahte sámegiella gullo ja oidno giellaguovddážiid doaibmabáikkiin.	Disse har det til felles at de mottar et årlig grunntilskudd fra Sametinget som skal sikre driften og bidra til at samisk språk skal høres og synes i språksentrenes virkeområde.
2010 bušeahttameannudeami oktavuođas.	Det er ikke tidligere gjort noen ekstern vurdering av senterne og bruken av tilskuddet, og ønsket om denne evalueringen kom i forbindelse med Sametingets budsjettbehandlingen for 2010.
Dat logi giellaguovddáža maid mii leat suokkardan, leat ásahuvvon iešguđet áiggis, ja dat leat ovdánan iešguđetládje iešguđetlágan sámi birrasiin.	De ti samiske språksentrene som er undersøkt har oppstått i ulike tidsperioder, og utviklet seg på forskjellige måter i ulike samiske miljø.
Muhtun báikkiin leat giellaguovddážat oassin sámi báikkálaš servodagas, ja eará báikkiin dat leat fas dego “ sámi sullot ” dáru majoritehtaservodagas.	Noen steder er språksentrene en integrert del av samiske
Dat mearkkaša maid ahte guovllus guvlui leat iežálágan hástalusat sámegiela nannenbargguin.	lokalsamfunn, andre plasser er de å regne som ” samiske øyer ” i norske majoritetssamfunn.
Dan logi guovddážis maid mii leat árvvoštallan, leat ge iešguđetlágan	Det betyr også at utfordringene knyttet til å styrke samisk språk er forskjellig fra område til område.
organiserenmállet, fidnodatmállet, oamastanmállet, ruhtadeapmi ja leat maid iešguđetlágan ovttasbargoguoimmit.	Blant de ti sentrene som er evaluert er det derfor både variasjoner i organisering, selskapsform, eierstruktur, finansiering, og samarbeidsparter, i tillegg til stor ulikhet mellom de lokalsamfunnene de betjener.
Ja dasa lassin dat bálvalit vel hui iešguđetlágan báikkálaš servodagaid.	I en evaluering av sentrene har det derfor vært hensiktsmessig å ta utgangspunkt i at det er ulike
Guovddážiid árvvoštallamis lea dasto leamaš dárbbašlaš geavahit vuolggabáikin dan ahte giellaguovddážat ipmirduvvojit iešguđetládje; dat lea juogo apparáhtta dahje reaidu mii álggaha juoidá mas lea dihto mihttomearri ja čađaha mearriduvvon bargamušaid; dat lea miellagiddevaš doaibma bargomárkanis gos gilvalit gelbbolašvuođa ja bargiid alde; dahje dat lea doaimmaid jođiheaddji birrasiin gos leat máŋggalágan kultuvrrat.	forståelser av språksentrene; som et apparat eller et verktøy for å iverksette målsettinger og gjennomføre vedtatte oppgaver; som en interessent i et marked hvor det konkurreres om kompetanse og personer; som en handlingsaktør i kulturelt heterogene omgivelser.
Dán árvvoštallama váldodeaddu lea giellaguovddážiid doaimmaid jagiin 2006‐2010.	I denne evalueringa er hovedvekten lagt på virksomheten til språksentrene i årene 2006‐2010.
Ja go dien áigodaga galgá sáhttit ipmirdit, de lea dárbu geahččat movt guovddáš ásahuvvui, movt álggaheapmi dáhpáhuvai, geat áŋggirdedje guovddáža álggahit, makkár ovttasbargit ledje ja makkár organiserenmálle válljejedje guovddážii.	For forståelsen av denne perioden er det nødvendig å komme inn på selve etableringen, hvordan denne foregikk, hvem som var drivkrefter, samarbeidsparter og hvilken organisatorisk løsning som ble valgt for senteret. I beskrivelsen og vurderingen av språksentrene virksomhet, vil imidlertid hovedvekten
Muhto guovddážiid čilgemis ja árvvoštallamis mii aŋkke deattuhit dan mii lea dáhpáhuvvan maŋŋel 2006.	ligge på årene etter 2006.
Metoda ja dieđuid čohkken	Metode og datainnsamling
Metoda mii dán árvvoštallamis lea adnon, lea čálalaš dieđuid čohkken giellaguovddážiin ja jearahallamat main leamaš mielde oallugat geat barget guovddážiin ja dan birrasis.	Metode for gjennomføring av denne evalueringen har vært innsamling av skriftlig materiale fra språksentrene og gjennomføring av en rekke intervjuer med ansatte ved sentrene og i miljøet rundt.
Deháleamos čálalaš dieđut leat guovddážiid jahkedieđáhusat mat muitalit makkár doaimmat ja nannensuorggit leat čađahuvvon.	De viktigste skriftlige kildene har vært sentrenes årsmeldinger som forteller om ulike tiltak og satsinger som er gjennomført.
Dán árvvoštallanraportta dutkit leat ieža fitnan buot logi giellaguovddážis.	Forskerne som står bak denne evalueringsrapporten har personlig
suohkanetáhtain ja eará institušuvnnaid ja servviid.	besøkt alle de ti språksentrene. I tillegg til daglig leder og ansatte, er det gjennomført intervjuer med senternes styrer (der slike finnes), eiere, kommunekontakter på politisk og administrativt nivå, viktige samarbeidsparter i kommunale etater og andre institusjoner og foreninger.
Juohke giellaguovddáža birra	Gjennomgang av hvert språksenter
Mii leat válljen vuđolaččat geahčadit juohke giellaguovddáža, ja leat guorahallan movt dat álggahuvvojedje guđege guvlui, gii lei álggaheaddji ja makkár organiserenmálle válljejedje guđege giellaguovddážii.	Vi har valgt å foreta en grundig gjennomgang av hvert språksenter, og har sett på hvordan disse oppstod i sine områder, hvem som tok initiativ, og hvilken organisasjonsform som ble valgt for det enkelte språksenteret.
Mii leat viidáseappot geahččan giellaguovddážiid doaimmaid, gelbbolašvuođa ja bargiid oččodan bargamušaid, ovttasbargiid, ja maiddái doaimma ruhtadeami.	Videre har vi sett på språksentrenes virksomhet, kompetanse og rekruttering, samarbeidsparter, samt finansiering av virksomheten.
Loahpalaččat leat mii árvvoštallan dan movt giellaguovddážiid doaibma váikkuha dasa ahte olahit dihto mihttomeriid ja	Til slutt har vi foretatt en vurdering av hvordan språksentrenes virksomhet bidrar til å oppfylle konkrete mål og hvorvidt tiltakene kan vise
man beaktilat doaimmat orrot leamašan.	til effekter.
Eanas giellaguovddážiin leat giellakursset deháleamos vuođđun, ja daid leat maŋemus jagiid nannen gelbbolašvuođain mii addá oahppočuoggáid.	De aller fleste språksentrene har språkkurs som en av sine viktigste bærebjelker, og disse har de siste årene blitt styrket ved å bli kompetansegivende med studiepoeng.
Giellaguovddážiin leat maid eatnat kultuvrralaš ja identitehta ásaheaddji doaimmat main maiddái lea giella oalle muddui guovddáš áššin.	Språksentrene har også en rekke kulturelle og identitetsskapende aktiviteter der språket i mer eller mindre grad er bærende.
Muđui leat juohke guovddážis su iežas nannensuorggit ja doaimmat, nugo barggut mánáid ja nuoraid váste sihke skuvllas ja olggobealde skuvlla ja mánáidgárddis, gáiddusoahpaheapmi, dokumentašuvdna ja	Andre satsinger kan variere fra senter til senter, slik som arbeid mot barn og unge i og utenfor skole og barnehage, fjernundervisning, dokumentasjon og innsamling av tradisjonell kunnskap.
Mii leat válljen juohke giellaguovddáža árvvoštallat sierra, geahččat movt sii barget, movt siskkáldas ja olgguldas dilálašvuođat čuhcet sin bargguide, makkár vejolašvuođaid ja hástalusaid oidnet.	Vi har valgt å gjøre en vurdering av hvert språksenter, hvordan de jobber, hvordan arbeidet påvirkes av interne og eksterne forhold, samt hvilke muligheter og utfordringer de står over for.
Oktasaš analysat	Analyser på tvers
Loahppakapihttalis leat mii oktiilastán buot dieđuid maid leat čohkken go leat suokkardan dan logi giellaguovddáža, ja čájehit mii lea ovttalágan ja makkár erohusat leat, makkár oktasaš hástalusat leat	I sluttkapittelet har vi samlet trådene fra gjennomgangen av de ti språksentrene, og trukket ut forskjeller og likheter, felles utfordringer og mer særegne trekk.
ja makkár earenoamáš dovdomearkkat gávdnojit. Mii leat dokumenteren báikkálaš ja regionála birrasa ja makkár mearkkašupmi das lei guovddáža ásaheapmái ja makkár mearkkašupmi lea guovddáža doaimmaide, mii leat iskan movt organiserenmálle váikkuha doibmii, makkár hástalusaid vátna ruhtadeapmi dagaha, earet eará go smiehttá bargiid oččodeami ja movt bargoveaga bisuhit giellaguovddážis. Viidáseappot oaidnit mii man dehálaš mearrideaddjit báikkálaš ja regionála	Vi har dokumentert lokal og regional kontekst og dennes betydning for etablering og virke, sett hvordan organisasjonsformen påvirker
dilálašvuođat, fierpmádagaid ja ovttasbargguid ásaheamit leat dasa makkár mállet gielladoaimmaid giellaguovddážat válljejit nannendoaibman.	Videre ser vi at lokale og regionale forhold, utvikling av nettverk og samarbeid, er svært viktig for hvilke typer tiltak språksentrene velger å satse på.
Eanas giellaguovddážiin lea buorre oktavuohta Sámedikkiin, ja sis geat dárbbašit prošeaktaruhtadeami, fertejit leat earenoamáš buorit dieđut Sámedikki prošeaktadoarjagiid birra.	De aller fleste språksentrene har en god kontakt mot Sametinget, og særlig de som er avhengig av prosjektfinansiering må ha en god kunnskap om Sametingets prosjektvirkmidler.
Guovddážat main lea veaháš nannosit ja eanet bissovaš ruhtadeapmi, áinnas go ožžot suohkanis doaibmadoarjaga, eai leat nu nannosit čadnon dasa ahte fertejit prošeavttaide oažžut olggobeale ásahusain doarjaga.	De sentrene som har en mer solid og fast finansiering, primært gjennom kommunale driftsmidler, er ikke like avhengige av ekstern prosjektfinansiering.
Na váikkuhit go dasto giellaguovddážat dasa ahte sámegiella gullo ja oidno daid doaibmaguovllus ?	Bidrar så språksentrene til at samisk språk høres og synes i deres virkeområde ?
Vástádus dasa dáidá leat, juo, muhto iešguđet dásis.	Svaret på dette må bli, ja, men i noe ulik grad.
Dasa váikkuhit ollu dilálašvuođat, ovdamearkkadihte dat man guhká giellaguovddáš lea doaibman, makkár gielladilli guđege suohkanis lea ja maid giellaguovddážat leat bargan álggu rájes.	Her er det mange forhold som virker inn, slik som hvor lenge språksenteret har eksistert, språksituasjonen i den enkelte kommune ved språksenterets opprettelsestidspunkt, og hvordan språksenteret har jobbet underveis.
Diekkár gažaldagaid ferte maid divvut nuppeládje.	Denne typen spørsmål bør også stilles kontrafaktisk.
Namalassii jearrat makkár dilis sámegiella livččii dain guovlluin jus giellaguovddážat EAI livčče ?	Hvordan hadde det samiske språkets stilling i disse områdene vært hvis IKKE språksentrene hadde eksistert ?
Jus earalágan čovdosat eai livčče álggahuvvon giellaguovddážiid sadjái, de jáhkkit mii ahte gielladilli livčče leamaš arvat heajut dáin báikkálaš servodagain, ja eai livčče gávdnon nu galle báikki	Om ikke andre alternative løsninger hadde vokst fram, tror vi at
Liikká jáhkkit mii ahte giellaguovddážiin livčče vejolašvuođat vel eambbo bargat dan badjelii ahte sámegielat galget eanet gullot ja oidnot.	språksituasjonen hadde vært adskillig verre i disse lokalsamfunnene, og det hadde vært færre samiske språkarenaer.
Dat lea bargu mii čađat ferte doaimmahuvvot, danin go geažos áiggi dárbbašit ođđa joavkkut máhtu ja gelbbolašvuođa.	Likevel tror vi at språksentrene har et potensial for i ennå høyere grad å bidra til at de samiske språkene høres og synes.
Ođđa metodat ja teknihkalaš čovdosat sáhttet álkidahttet gelbbolašvuođa fievrredeami ja geahpedit hástalusaid maid guhkes gaskkat dahket, ja sápmelaččat sáhttet nannet iežaset rievtti beassat oahppat sámegiela.	Dette er en kontinuerlig prosess der nye grupper trenger kunnskap og kompetanse, nye metoder og tekniske løsninger kan forenkle kompetanseoverføringen og redusere avstandsutfordringer, og samer kan få styrket sine rettigheter til samiskopplæring.
Nu ahte giellaguovddážat eai gal goassege šatta badjelanu.	Språksentrene vil
Ávžžuhusat	neppe bli overflødige.
Raportta loahpas buktit muhtun ávžžuhusaid, daid analysaid vuođul maid leat ráhkadan.	Til slutt i rapporten er det på bakgrunn av analysene utarbeidet noen anbefalinger.
Dat leat hábmejuvvon rávan vuosttažettiin Sámediggái, muhto maiddái giellaguovddážiidda, sin ovttasbargiide ja ruhtadeddjiide.	Disse er formulert som råd primært rettet mot Sametinget, men også til språksentrene, deres samarbeidsparter og finansiører.
Deháleamos ávžžuhus lea ahte Sámediggi berre lasihit giellaguovddážiid vuođđodoarjaga, vai sihkkarastá daidda eanet diehttevaš ja bissovaš ruhtadeami.	Den viktigste anbefalingen handler om å sikre språksentrene en mer forutsigbar og stabil finansiering ved å øke grunntilskuddet fra Sametinget.
Ollu giellaguovddážat, ja eandalii dat mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde, eai birge olggobeale prošeaktaruhtadeami haga,	Flere språksentre, og primært de som ligger utenfor
ja dat gáibida ahte geažos áiggi šaddet bargat ohcamusaid čállimiin Sámediggái ja eará ruhtadeddjiide.	forvaltningsområdet for samisk språk, er avhengige av ekstern prosjektfinansiering som krever stadige og gjentakende søknadsprosedyrer rettet mot Sametinget og andre finansiører.
Ja go eai goassege dieđe ožžot go ruhtadoarjaga maid leat ohcan, de šaddá maid váttis oččodit guovddážiidda doarvái fásta bargiid maid giellaguovddážat dárbbašivčče vai nákcejit čađahit iežaset doaimmaid.	Usikkerheten rundt oppnådd økonomiske støtte gjør det vanskelig å rekruttere tilstrekkelig fast ansatte som språksentrene trenger for å gjennomføre sine tiltak.
Earenoamážit dárbbašuvvošii sihkkaris ruhtadeapmi giellakurssiide.	Særlig gjelder behovet for forutsigbarhet finansiering av språkkurs.
Muđui leat mis ávžžuhusat mat gusket Sámedikki ja giellaguovddážiid oktavuhtii.	Videre er det gitt anbefalinger som går på kontakten mellom Sametinget og språksentrene.
Mii ávžžuhit ahte oččoše áigái buoret diehtojuohkindábiid ja ahte livčče fásta olbmot geat oktavuođaid doalahit, muhto	Disse
berre maid buoridit bargodábiid mat gusket daid kvalitatiiva ja kvantitatiiva eavttuide maid Sámediggi sihtá giellaguovddážiid čilget jahkásaš raporttain.	dreier seg om bedre informasjonsflyt og faste kontaktpersoner, men også bedre rutiner for dokumentasjon av kvalitative og kvantitative kriterier Sametinget etterspør i språksentrenes årlige rapportering.
Loahpas ávžžuhit vel ahte giellaguovddážat barggaše dan badjelii ahte šaddat eane oainnusin iežaset doaibmaguovllus, vai bargiid dehálaš gelbbolašvuohta ja giellaguovddážiid doaimmat šattaše eanet dovddusin ja jovssaše ođđa ulbmiljoavkkuid.	Til slutt anbefales det at språksentrene jobber for å bli mer synlige i sitt virkeområde slik at den verdifulle kompetansen de ansatte besitter og tiltakene språksentrene tilbyr kan bli bedre kjent og nå nye målgrupper.
1 Álggahus	1 Innledning
1.1 Duogáš	1.1 Bakgrunn
Dán raporttas leat árvvoštallan dan logi sámi giellaguovddáža mat jagis 2010 ožžo vuođđodoarjaga Sámedikkis.	Denne evalueringen tar for seg de ti samiske språksentre som i 2010 mottok grunntilskudd fra Sametinget.
Olggobeale ásahusat eai leat ovdal árvvoštallan guovddážiid ja daid doarjjageavaheami. Sávaldat ahte dákkár árvvoštallan galggašii čađahuvvot, ovddiduvvui Sámedikki 2010 bušeahttameannudeami oktavuođas.	Det er ikke tidligere gjort noen ekstern vurdering av senterne og bruken av tilskuddet, og ønsket om denne evalueringen kom i forbindelse med Sametingets budsjettbehandlingen for 2010.
Giellaguovddážiid doaibmaraporttaid jahkásaš meannudeami	Under den årlige gjennomgangen av rapporteringen om språksentrenes virksomhet gjorde
oktavuođas mearridii Sámediggi bivdit muhtun ásahusa ráhkadit dákkár árvvoštallama.	Sametinget vedtak om å bestille en evaluering.
Dat logi sámi giellaguovddáža maid mii leat suokkardan, leat ásahuvvon iešguđet áiggis, ja leat maid ovdánan iešguđetládje iešguđetlágan sámi birrasiin.	De ti samiske språksentrene som er undersøkt har oppstått i ulike tidsperioder, og utviklet seg på forskjellige måter i ulike samiske miljø.
Muhtun báikkiin leat giellaguovddážat oassi sámi báikkálaš servodagas, ja eará báikkiin dat leat fas dego “ sámi sullot ” dáru majoritehtaservodagas.	Noen steder er språksentrene en integrert del av samiske lokalsamfunn, andre plasser er de å regne som ” samiske øyer ” i norske majoritetssamfunn.
Dat mearkkaša maid ahte guovllus guvlui leat iežálágan hástalusat sámegiela nannenbargguin.	Det betyr også at utfordringene knyttet til å styrke samisk språk er forskjellig fra område til område.
Dan logi guovddážis maid mii leat árvvoštallan, leat ge iešguđetlágan organiserenmállet, fidnodatmállet,	Blant de ti sentrene som er evaluert er det derfor både variasjoner i organisering, selskapsform, eierstruktur,
oamastanmállet, ruhtadeapmi ja leat maid iešguđetlágan ovttasbargoguoimmit. Ja dasa lassin dat bálvalit vel hui iešguđetlágan báikkálaš servodagaid.	finansiering, og samarbeidsparter, i tillegg til stor ulikhet mellom de lokalsamfunnene som de betjener.
Guovddážiid árvvoštallamis lea dasto leamaš dárbbašlaš geavahit vuolggabáikin dan ahte giellaguovddážat ipmirduvvojit iešguđetládje; dat lea juogo apparáhtta dahje reaidu mii álggaha juoidá mas lea dihto mihttomearri ja čađaha mearriduvvon bargamušaid; dat lea miellagiddevaš doaibma bargomárkanis gos gilvalit gelbbolašvuođa ja bargiid alde; dahje dat lea doaimmaid jođiheaddji birrasiin gos leat máŋggalágan kultuvrrat.	I en evaluering av sentrene har det derfor vært hensiktsmessig å ta utgangspunkt i at det er ulike forståelser av språksentrene; som et apparat eller et verktøy for å iverksette målsettinger og gjennomføre vedtatte oppgaver; som en interessent i et marked hvor det konkurreres om kompetanse og personer; som en handlingsaktør i kulturelt heterogene omgivelser.
Dán árvvoštallama váldodeaddu lea giellaguovddážiid doaimmain jagiin 2006‐2010.	I denne evalueringa er hovedvekten lagt på virksomheten til språksentrene i årene 2006‐2010.
Ja go dien áigodaga galgá sáhttit ipmirdit, de lea dárbu geahččat movt guovddáš ásahuvvui, movt álggaheapmi dáhpáhuvai, geat áŋggirdedje guovddáža álggahit, makkár ovttasbargit ledje ja makkár organiserenmálle válljejedje guovddážii.	denne foregikk, hvem som var drivkrefter, samarbeidsparter og hvilken organisatorisk løsning som ble valgt for senteret.
Muhto guovddážiid čilgemis ja árvvoštallmis mii aŋkke deattuhit dan mii lea dáhpáhuvvan maŋŋel 2006.	I beskrivelsen og vurderingen av språksentrene virksomhet, vil imidlertid hovedvekten ligge på årene etter 2006.
Mii leat čuvvon guovddážiid doaimmaid gitta dán áigái (2012 giđa), muhto go muhtun oassi doaimmain mat leat jođus eai vel leat loahpahuvvon ja eai	Vi har satt oss inn i virksomheten frem til i dag (våren 2012), men siden en del av pågående tiltak ikke er avsluttet og rapportert, vil vi i begrenset grad si noe om effekten av denne virksomheten.
1.2 Giellaguovddážiid historihkka oanehaččat	1.2 Kort historikk over språksentrene
Vuosttaš sámi giellaguovddážat ásahuvvojedje juo dakka maŋŋá go sámegiela hálddašanguovlu ásahuvvui 1992:s.	De første samiske språksentrene ble opprettet like etter at forvaltningsområdet for samisk språk ble etablert i 1992.
Dan guđa suohkanis hálddašanguovllus ledje earenoamážit guokte suohkana gos dáruiduhttin lei oalle muddui loaktán sámegiela geavaheami.	Av de seks opprinnelige forvaltningskommunene var det særlig to der fornorskningen hadde svekket bruken av samisk språk.
Danin ledje dain suohkaniin stuora	I denne perioden hadde Samisk høgskole et samarbeid mot Wales der studenter og lærere fikk
hástalusat nagodit hukset sámegiel gelbbolašvuođa iežas organisašuvnnas ja maiddái nannet giellageavaheami álbmogis muđui.	kunnskap om hvordan det ble jobbet med andrespråksopplæring i walisisk for engelsktalende.
Dien áigodagas lei Sámi allaskuvllas ovttasbargu Walesiin, ja studeanttat ja oahpaheaddjit besse ge gullat ja oahppat movt Walesgiela lágidedje nubbegiellaoahpahussan eŋgelasgielagiidda.	I dette arbeidet var språksentre viktige forutsetninger, og ideen om å overføre denne modellen til de samiske forvaltningskommunene ble skapt.
Dan barggus ledje doppe giellaguovddážat hui dehálaččat, ja dasto fuobmájedje ge dien málle mielde bargat sámegiela hálddašanguovllus.	Ressurspersoner i kommunen og sameforeningen var den drivende kraft for å få dette til i Porsanger kommune, utformet en prosjektbeskrivelse, og hadde dialog med Samisk språkråd som var villig til å støtte ideen økonomisk.
Suohkaniid resursaolbmot ja sámi searvvit ledje dieid bargguid áŋggirdeaddjit Porsáŋggu gielddas.	Den samme ideen ble straks tatt opp av Kåfjord kommune, som også fikk etablert sitt språksenter i 1994.
Sii	Etter hvert ble stadig
Dat leat dáin báikkiin: Álttás, Divttasvuonas, Loabágis, Moskavuonas / Romssas, Unjárggas, Porsáŋggus,	Disse er lokalisert følgende steder: Alta, Tysfjord, Lavangen, Ullsfjord / Tromsø, Nesseby, Porsanger, Kåfjord,
Gáivuonas, Deanus, Evenáššis ja Plassjes.	Tana, Evenes og Røros.
Gáivuona suohkan čuovvolii oalle johtilit seamma jurdaga, ja dohko ásahuvvui giellaguovddáš 1994:s Dan maŋŋil ásahuvvo ain eanet giellaguovddážat iešguđet ge báikkálaš ja regionála guovllu álgofuomášeami ja dárbbuid mielde.	flere sentre etablert med bakgrunn i ulike lokale og regionale initiativ og behov.
Dál leat ge giellaguovddážat sihke sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin ja maiddái suohkaniin olggobealde dan guovllu.	I dag finnes det språksentre både i forvaltningskommuner for samisk språk og i kommuner utafor dette området.
Dás vuolábeale tabeallas oaidná goas guhtege guovddáš álggahuvvui.	Under er en oversikt over når de ulike senterne ble opprettet.
muitalit goas guovddáš formálalaččat ásahuvvui.	De årstallene som brukes i tabellen viser til den formelle opprettelse.
Muhtun giellaguovddážat leat doaibman prošeaktan ovdal go šadde bissovaš doaibman, ja diehtogálduin leat iešguđetlágan dieđut mat gusket dasa makkár jagis doaibma lea álggahuvvon, go muhtumat váldet mielde maiddái prošeaktaáiggi ja earát fas eai daga dan.	Noen av disse hadde fungert som prosjekt forut for dette, og forskjellige kilder angir ulike årstall ut i fra om en legger prosjektperioden til grunn eller ikke.
Tabealla 1.1 Giellaguovddážiid ásaheapmi	Tabell 1.1 Opprettelse av språksentre
Vuosttaš jagiid juolludii Sámi giellaráđi prošeaktadoarjagiid maid guovddážat ohce jahkásaččat.	I de første årene bidro Samisk språkråd med prosjektmidler som senterne søkte på årlig.
2001	Fra 2001
rájes oažžugohte dalá njeallje giellaguovddáža (Porsáŋgu, Gáivuotna, Divttasvuotna, Evenášši) fásta doarjaga ja guovddážat mat dan maŋŋil ásahuvvo, ožžo maid vuođđodoarjaga seamma ortnegis Sámedikkis.	fikk de da fire språksentre (Porsanger, Kåfjord, Tysfjord, Evenes), fast tilskudd og sentre som kom til senere kom inn på samme ordning med et fast grunntilskudd fra Sametinget.
Dat mielddisbuvttii dalá ja ođđa giellaguovddážiidda veaháš eanet sihkkaris ruhtadili.	Dette bidro til at eksisterende og nye språksentre ble gitt en større forutsigbarhet i finansieringen av virksomheten.
Mii áigut das oanehaččat namuhit muhtun dehálaš nannendoaimmaid dahje strategiijaid mat Sámedikkis leat leamaš giellaguovddážiid ektui maŋŋá 2006. 2007:s dáhtui Sámediggi ásahit giellaguovddážiidda fierpmádaga.	Vi skal kort skissere et par viktige satsinger eller strategier Sametinget har hatt i forhold til språksentrene etter 2006. I 2007 tok Sametinget initiativ til etablering av et nettverk mellom språksentrene.
Ulbmil dainna lei ásahit gulahallansaji gos giellaguovddážat galge sáhttit vásáhusaid lonohallat ja digaštallat iešguđetlágan doaimmaid ja nannensurggiid. Fierpmádat	Dette hadde som mål å skape en møteplass hvor erfaringer rundt ulike tiltak og
galggai maid doaibmat nu ahte šaddá buoret ovttasbargu guovddážiid gaskkas prošeaktadásis.	Nettverket skulle også bidra til større samarbeid mellom sentrene på prosjektnivå.
Fierpmádatčoahkkimat leamaš okte jagis, ja dan lágideapmi lea sirdašuvvan guovddážis guovddážii, nu ahte juohke háve lea ođđa giellaguovddáš mii lágida deaivvadeami.	Nettverkene har hatt møter en gang for året, og arrangementet har gått på rundgang slik et nytt språksenter har stått som vertskap hver gang.
Sámegielaid doaibmaplánas (2009) dovddusindagai Sámediggi iežas viiddis áigumuša ahte álggahit 5‐ jagi rávisolbmuidoahpahusprográmma.	I Handlingsplan for samiske språk (2009) ble Sametingets store satsing med et 5‐årig voksenopplæringsprogram lansert.
Dan barggus galggai giellaguovddážiin leat dehálaš doaibma, sii galge lágidit giellakurssiid rávisolbmuide ráđđálaga Sámi allaskuvllain. Dieinna nannendoaimmain	Her skulle språksentrene få en viktig funksjon som tilbydere av språkkurs for voksne i samarbeid med Samisk høgskole.
loktejuvvo giellakursset miha alit dássái, ja sii álge maid lágidit kurssiid mat adde gelbbolašvuođa ja oahppočuoggáid.	Gjennom denne satsingen ble språkkursene gitt et betydelig løft og lagt om slik at de ble kompetansegivende og ga studiepoeng. Denne
Diet álgooahpahus fállojuvvo nugohčoduvvon SAAL ‐ kursen, dásiin 1 ja 2, ja addá 15 oahppočuoggá, ja go lea čađahan eksámena, de sáhttá lohkat sámegiela viidáseappot lohkanbadjeoahppun allaskuvllas.	begynneropplæringen er tilbudt i de såkalte SAAL ‐ kursene nivå 1 og 2 med 15 studiepoeng, og hvor avlagt eksamen gir mulighet til å gå videre på semesteremne i samisk på høgskolenivå.
Sámedikki ulbmil lea nannet ja ovddidit sámi institušuvnnaid.	Sametinget har som mål å styrke og utvikle de samiske institusjonene.
Sámediggeráđđi geahčada iežas Instistušuvdnadieđáhusas maid almmuhedje 2008:s, hástalusaid maid ollu smávva sámi institušuvnnat dagahit, ja buktá muhtun evttohusaid dasa movt daid sáhtášii nannet.	Gjennom Institusjonsmeldinga som kom i 2008 går Sametingsrådet gjennom utfordringene knyttet til mange små samiske institusjoner og kommer med forslag til hvordan disse kan styrkes.
Dien dieđáhusas ledje guokte dilálašvuođa mat gusket giellaguovddážiidda mat deattuhuvvojedje.	I forhold til språksentrene var det to forhold som ble vektlagt i meldinga.
Sámediggeráđđi oaivvildii maid ahte	Språksentrene er ofte små og sårbare
Dás vuolábealde leat dat giellaguovddážat maid dás árvvoštallat tennjeuvvon kártii.	institusjoner, og enkelte av dem har et potensial for robustgjøring gjennom sammenslåing med
Sámediggi (2010) Sámi institušuvnnat ja siviila sámi servodat.	Sametinget (2010) Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunn.
Sámediggeráđi dieđáhus sámi institušuvnnaid	Sametingsrådets melding om samisk
ovdáneami birra.	institusjonsutvikling.
1.3 Giellaguovddážiid bissovaš ruhtadeapmi	Der senterne har eksplisitte samiske egennavn er disse brukt.
Buot giellaguovddážat ožžot doaibmadoarjaga unnimustá guovtti ruhtadanásahusas; Sámedikkis ja fylkasuohkanis, ja dasa lassin sáhttet muhtun guovddážat oažžut maiddái suohkanis doaibmadoarjaga.	Alle språksentre har driftsfinansiering fra minst to finansiører; Sametinget og fylkeskommunen, samt at noen har tilgang på kommunale driftsmidler.
Nugo ovdal juo namuhuvvon, de ožžo vuosttaš giellaguovddážat prošeaktadoarjagiid Sámi giellaráđis, mii dalle lei okta njealji Sámedikki vuollásaš fágaráđiin.	Som tidligere nevnt fikk de første språksentrene prosjektfinansiering fra Samisk språkråd som var en av fire underliggende fagråd under Sametinget.
Dat doibme fágapolitihkalaš ráđđin, ja hálddašedje maid iešguđetlágan doarjjaortnegiid.	Disse fungerte som fagpolitiske organ, og forvaltere av ulike tilskuddsordninger.
2002:s	I denne
Dien áigodagas ásahedje giellaguovddážiidda bissovaš doarjjaortnegiid, maid maŋŋil navde vuođđodoarjjan.	perioden ble den faste tilskuddsordningen til språksentrene etablert, og fikk etter hvert betegnelsen grunntilskudd.
Vuođđodoarjja lea jurddašuvvon giellaguovddážiidda vuođđoruhtadeapmin mii sihkkarásta beaivválaš doaimma.	Grunntilskuddet skulle gi språksentrene en minimumsfinansiering til daglig drift.
Vuođđodoarjja lea álggu rájes juo leamaš seamma sturrosaš jahkásaš doarjja juohke guovddážii, beroškeahttá das man viiddis doaibma guovddážis lea ja man	Grunntilskuddet har helt fra starten av vært flatt, det vil si at alle senterne som ligger under ordningen får den samme årlige summen uavhengig av virksomhetens omfang og antall ansatte.
galle bargi. Jagiid mielde lea doarjaga sturrodat lassánan dábálaš bálká‐ ja haddegoargŋuma mielde.	I årenes løp har beløpets størrelse økt noe i takt med den generelle lønns‐ og prisutviklingen. I 2012
2012:s lei vuođđodoarjja kr. 587.000, ja dat gokčá ovtta virggi ja kánturgoluid.	ligger grunntilskuddet på kr. 587.000, noe som rekker til å finansiere en stilling og utgifter til kontorhold.
Eanas giellaguovddážat mákset viessoláiggu.	De fleste språksentre betaler husleie.
Tabealla 1.2 Sámedikki vuođđodoarjaga lassáneapmi (2006‐2012)	Tabell 1.2 Utviklingen i Sametingets grunntilskudd – beløpets størrelse (2006‐2012)
Gáldu: Sámedikki bušeahtat 2006‐2012	Kilde: Sametingets budsjett for årene 2006‐2012
Nubbe dehálaš vuođđoruhtadandoarjja giellaguovddážiin lea doaibmadoarjja maid ožžot fylkasuohkanis.	Troms fylkeskommune innførte i 2005 en fast ordning med grunntilskudd til samiske språk‐ og kultursentra i Troms.
Romssa fylkasuohkan ásahii 2005:s bissovaš vuođđodoarjaga sámi giella ‐ ja	I motsetning til Sametingets grunntilskudd som er flatt, varierer
kulturguovddážiidda Romssas.	beløpene som overføres fra fylkeskommunen til de ulike språksentrene i Troms.
Sámediggi juolluda juste seamma sturrosaš vuođđodoarjaga buot guovddážiidda, muhto fyIkasuohkana juolludeamit giellaguovddážiidda Romssas leat iešguđet sturrodagas.	Ordningen er en oppfølging av samarbeidsavtalen med Sametinget, og tilskuddene gis på grunnlag av denne, budsjettvedtak, innkomne rapporter og søknader fra senterne.
Finnmárkku fylkasuohkan lea juolludan seamma sullasaš doarjagiid dan njealji giellaguovddážii Finnmárkkus, ovttasbargošiehtadusa vuođul mii lea Sámedikkiin (2007).	Finnmark fylkeskommune har gitt samme type tilskudd med bakgrunn i sin samarbeidsavtale med Sametinget (2007) til de fire språksentrene i Finnmark.
Finnmárkku fylkasuohkana sámegiel strategiijaplánas 2011‐2014 namuhuvvojit maid diet	Finnmark fylkeskommunes beløp har vært noe lavere enn i Troms, og er nå på kr. 50.000 årlig.
váikkuhandoarjagat.	Finnmark får samme sum.
Nordlándda fylkasuohkan lea 2006 rájes addán doarjaga Árranii Divttasvuonas ja Várdobáikái Evenáššis.	Nordland fylkeskommune har siden 2006 gitt tilskudd til Arran i Tysfjord og Várdobáiki i Evenes.
Dan lea dahkan Nordlándda fylkasuohkana ja Sámedikki 2006 ovttasbargošiehtadusa vuođul.	Dette med bakgrunn i samarbeidsavtalen mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget fra 2006.
Plassje giellaguovddáš oažžu doaibmadoarjaga Hedmárkku ja Lulli‐ Trøndelága fylkasuohkaniin.	Språksenteret på Røros får fylkeskommunalt driftstilskudd fra Hedmark og Sør ‐ Trøndelag fylkeskommune.
2011:s ja 2012:s lea Loabák giellaguovddáš ožžon 210.000 kr.	Sametinget og fylkeskommunen har gjennom samarbeidsavtalene synliggjort fylkeskommunens
, Gáisi Romssas 230.000 kr., Gáivuotna 253.000	I 2011 og 2012 har språksenteret i Lavangen fått 210.00, Gáisi Tromsø 230.000, Kåfjord 253.00, og Várdobáiki
kr, ja Várdobáiki Evenáššis 500.000 kr..	Evenes 500.000.
Doarjja Várdobáikái lea stuorát danin go das lea maid mielde doaibmadoarjja doaimmaide mat eai gula giellaguovddášoassái.	Summen til Várdobáiki er større fordi den innbefatter driftstilskudd til virksomhet ut over språksenterdelen.
Gáldu: Romssa fylkasuohkan, oktavuođa váldán čálalaččat.	Kilde: Troms fylkeskommune, skriftlig henvendelse.
Sámedikki institušuvdnadieđáhusas (2008) deattuhuvvo man dehálaš lea ovttasruhtadit doaimmaid.	ansvar for utviklingen av den samiske kulturen i regionene.
Bures jurddašuvvon ja ovttastahttejuvvon váikkuhandoarjjageavahemiin leat Sámediggi ja fylkasuohkanat fárus ovddideamen sámi kulturfálaldagaid.	Gjennom aktiv og samordnet virkemiddelbruk er Sametinget og fylkeskommunene i fellesskap med på å utvikle det samiske kulturtilbudet.
Sámegiela hálddašanguovllu suohkanat ožžot guovttegielatvuođadoarjagiid Sámedikkis mat galget	Kommuner innenfor språkforvaltningsområdet får tildelt tospråklighetsmidler fra Sametinget som skal kompensere for merkostnader ved å være en tospråklig kommune.
Eanas suohkanat leat válljen geavahit daid ruđaid giellaguovddážiid doaimmaide, danin go dat barget ollu dehálaš bargguid suohkana ovddas.	De fleste av kommunene har valgt å bruke deler ar av disse midlene til språksentrets virksomhet da de påtar seg viktige oppgaver
Dieid doarjagiid sturrodat rievddada suohkanis suohkanii ja jagis jahkái.	for kommunen.
Doarjagat juolluduvvojit sihke jahkásaš vuoruhemiid ja maiddái dárbbuid vuođul, dávjá suohkana guovttegielatvuođaplána vuođul.	Disse summene varierer fra kommune til kommune, og fra år til år, og tildeles på grunnlag av årlige prioriteringer og behov, ofte med bakgrunn i den kommunale tospråklighetsplanen.
Guokte suohkana (Unjárga ja Divttasvuotna) leat válljen ahte eai sirdde dieid doarjagiid giellaguovddážii.	To kommuner (Nesseby og Tysfjord) har imidlertid valgt å ikke overføre slike midler direkte til språksenteret.
Muhtun suohkanat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu	Noen kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk bidrar også til grunnfinansiering av språksenteret i sin kommune, men med andre kommunale midler.
Dan dahket Plassje ja Romssa suohkanat.	Dette gjelder Røros kommune og Tromsø kommune.
Dán árvvoštallamis leat mii atnán vuolggabáikin dan maid Sámediggi lea lohkan lea sin váldoulbmil giellaguovddážiiguin, ja mii lea sin váldoulbmil váikkuhandoarjjaortnegiiguin nugo vuođđodoarjagiin.	I denne evalueringen har vi tatt utgangspunkt i Sametingets uttalte hovedmål for språksentrene og virkemiddelordningen med grunntilskudd.
Sámedikki ulbmil giellaguovddážiiguin lea ahte sámegiella galgá gullot ja oidnot giellaguovddážiid	Sametingets mål for språksentrene er at samisk språk skal høres og synes i språksentrenes virkeområde.
doaibmaguovlluin.	For å undersøke hvordan de samiske språksentre oppfyller dette målet, har denne evalueringen sett
Go leat suokkardan dan movt sámi giellaguovddážat olahit dien ulbmila, de leat dán árvvoštallamis geahčadan juohke giellaguovddáža siskkáldas diliid ja leat maid geahčadan movt dat ovttasdoibmet iežaset iešguđetlágan birrasiin ja Sámedikkiin.	både på interne forhold innad i hvert språksenter, og på hvordan de samvirker med sine ulike omgivelser og med Sametinget.
Árvvoštallama leat mii huksen daid mihttomeriide maid Sámediggi lea bidjan sámi giellaguovddážiidda, nugo dat leat čállojuvvon Sámedikki bušeahtaide mat gusket daid jagiide maid mii leat geahčadan.	Evalueringen bygger på Sametingets kriterier for måloppnåelse for de samiske språksentre slik de framkommer i Sametingets budsjetter for de aktuelle årene.
2010 rájes leat leamaš dákkár	Fra 2010 har kriteriene vært:.
 Čađahit kurssiid sámegielas ja lágidit eará oahppofálaldagaid sámegielas	 Gjennomførte kurs i samisk og andre tilbud om opplæring i samisk språk
 Čađahit doaimmaid mat movttiidahttet ja ovddidit sámegiela geavaheami	 Gjennomførte tiltak for motivasjon og utvikling av samiske språk
 Iskat man duhtavaččat geavaheaddjit leat fálaldagaiguin	 Brukernes tilfredshet med tilbudet
Giellaguovddážat leat hui iešguđetláganat, muhto Sámedikki vuođđodoarjja guovddážiidda lea seamma, dat mearkkaša ahte buot guovddážat ožžot seamma sturrosaš jahkásaš doarjaga, beroškeahttá guovddážiid doaimmain dahje eará rámmaeavttuin.	Mens språksentrene er svært forskjellige, er Sametingets grunntilskudd til senterne det samme, det vil si at alle senterne får den samme årlige summen uavhengig av aktivitet eller andre rammebetingelser.
Guovddážat ožžot maid fylkasuohkaniin doaibmadoarjaga, ja muhtun giellaguovddážiid ruhtada maid suohkan.	Senterne får også fylkeskommunale driftstilskudd, og noen av språksentrene får kommunal finansiering.
Giellaguovddážiid doaimmaid viidodat lea dasa lassin vel oalle muddui gitta prošeavttain, mat bistet muhtun áiggi ja maidda ohcet sierra ruhtadeami.	Volumet på språksentrenes virksomhet er i tillegg delvis avhengig av tidsavgrensede prosjektfinansierte tiltak.
Mii eat áiggo iežamet árvvoštallamis geahččat dušše vuođđodoarjaga geavaheami, go rehkenastit ahte dat doarjja lea vuođđu man ala giellaguovddážat huksejit iežaset doaimmaid.	I vårt evalueringsopplegg vil vi ikke søke å avgrense evaluering til bruken av grunntilskuddet, men forutsetter at dette tilskuddet er grunnmuren for språksentrenes virksomhet og vårt evalueringsopplegg vil omfatte driften av språksentrene i sin
Danin leat dán raporttas árvvoštallan giellaguovddážiid doaimmaid	helhet. Gjennom å analysere språksentrenes virksomhet fra ulike ståsted vil vi belyse Sametingets kriterier for måloppnåelse for tilskuddsordningen.
2009 bušeahtas ii lea maŋemus čuokkis mii guoská geavaheddjiid duhtavašvuhtii fárus.	I budsjettet for 2009 var ikke det siste punktet for brukertilfredshet med.
2008:s ledje eavttuid	I 2008 var kriteriene formulert noe
čilgen viidábut.	videre.
2006‐2007 áigodagas eai leat sátnáduvvon makkárge earenoamáš eavttut.	I perioden 2006‐2007 var det ikke formulert spesifikke kriterier.
Giellaguovddážat leat iežaset doaimmaid organiseren iešguđetládje.	Språksentrene har ulike måter å organisere sin virksomhet på.
Muhtumat leat sierra doaimmat, ja leat eanet searvadahttojuvvon stuorát (sámi) organisašuvdnii, dahje leat lágiduvvon sierra	Noen er egne virksomheter, inngår som en mer integrert del i en større (samisk) organisasjon, eller som en samisk avdeling i en norsk organisasjon.
Fitnodatmálle sáhttá leat oasussearvi (OS), ossolaččaidsearvi (BA), vuođđudus dahje suohkangaskasaš fidnodat.	Selskapsformen kan være AS.
Eanas guovddážiin lea sierra stivra.	, BA, stiftelse, interkommunalt selskap, og de fleste har et styre.
Dákkár árvvoštallamis lea dárbu geahččat maiddái organiserenmálliid, manne vállejedje juste dan dihto organiserenmálle, ja movt dat lea váikkuhan doibmii ?	I en slik evaluering er det relevant å belyse variasjonen i organiseringen, hvorfor den gitte organisasjonsformen ble valgt, og hvordan den har påvirket virksomheten ? Har det skjedd endringer
Leat go dán áigodagas (2006‐2010) moktege rievdadan siskkáldas organiserema, jus leat, de man láhkái, ja manne leat dan dahkan ?	av den interne organiseringen i løpet av perioden (2006‐2010), i så fall hvilke, og hvorfor har disse funnet sted ?
Sámedikki Institušuvdnadieđáhusas (2008) čujuhit dasa man hearkkit giellaguovddážat leat, go leat	I Sametingets Institusjonsmelding (2008) pekes det på språksentrenes sårbarhet med få ansatte og liten fleksibilitet.
Dieđáhusas celkojuvvo ahte Sámediggi hálida eanet áhpálaš ja nannosit ovttadagaid.	I meldingen går det frem at Sametinget ønsker sterkere og mer robuste enheter.
Evttohuvvo earet eará ahte muhtun giellaguovddážiid sáhtášii laktit eará sámi intitušuvnnaide báikkálaš servodagas, ja ahte ásahuvvošedje vuođđudusat main Sámediggi lea (mielde) oamasteaddji.	Det foreslås blant annet at enkelte språksentre slås sammen med andre samiske institusjoner i lokalmiljøet, og at det opprettes stiftelser hvor Sametinget går inn som (med) eier. Evalueringen vil
Árvvoštallamis boahtá ovdan maid giellaguovddážat áigot bargat vai šattaše nannoseappot, dan oktavuođas maid makkár ávki livččii jus livččii nannosit geográfalaš profiila.	avdekke hvilke strategier språksentrene har for robustgjøring, herunder i hvilken grad en geografisk sterkere regional profil inngår.
Okta vejolaš vuohki movt diekkár variašuvnnaid sáhttá analyseret, lea guorahallat daid iešguđetlágan rámmaeavttuid maid siskkobealde guovddážat doibmet, ja mii hálidit árvvoštallamis sirret daid guovddážiid mat leat sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde dain mat leat olggobealde.	En mulig innfallsvinkel for å analysere disse variasjonene er å se på sentrenes ulike rammebetingelser for sin virksomhet, og vi ønsker å ta utgangspunkt i en todeling av sentre som ligger innenfor det samiske språkforvaltningsområdet og sentre som ligger utenfor.
Lea go nu ahte dain guovddážiin mat leat hálddanšanguovllus lea nannosit čanastat suohkaniidda oamasteami ja ruhtadeami oktavuođas ?	Er det slik at sentre innenfor språkforvaltningsområdet har en sterkere tilknytting til kommunen gjennom eierskap og finansiering ?
Ja lea go giellaguovddážiin geatnegasvuohta doaibmat viidábut geográfalaččat danin go ožžot fylkasuohkanis doarjaga ?	Har språksentre gjennom sitt fylkeskommunale tilskudd en forpliktelse til å drive sin
giellaguovddážiin.	virksomhet i et større geografisk område ?
Giellaguovddážat giellabáikin	Språksentrene som språkarenaer
Dan analysaoasis áigut oažžut ovdan dan doaimma viidodaga maid guovddážat barget olggosguvlui.	Bredden i den utadrettede aktiviteten vil særlig framkomme under dette analysepunktet.
Mii áigut kártet sámegiel kursedoaimmaid viidodaga, álggahallikurssiin gitta alit dási kurssiide.	Vi vil kartlegge omfanget av den samiskspråklige kursvirksomheten, fra nybegynnerkurs til kurs på høyere nivå.
Ja áigut maid kártet oahppomateriálaid ovddideami ja – metodihka.	Herunder vil vi også kartlegge utviklingen av undervisningsmateriell og – metodikk.
Dasto áigut maid kártet kurssiid ulbmiljoavkkuid ja leat go eará ulbmiljoavkkut dain giellaguovddážiin maid suohkan oamasta dahje	Vi vil også
main leat earalágan oamastanmállet.	kartlegge målgrupper for disse kursene og om det er forskjell på målgrupper dersom språksentrene er kommunalt eid eller har andre eierformer.
Maiddái eará doaimmaid giellaguovddážiin sáhttit kártet.	Også andre aktiviteter ved språksentrene skal kartlegges.
Máŋgga giellaguovddážis leat ovdamearkkadihte eahpeformálalaš deaivvadanbáikkit mánáide, nuoraide ja vuorasolbmuide, dahje leat juogalágan lágideamit eahkediid gos giela hárjehallan lea guovddážis, ovdamearkkadihte duodjeeahkedat.	Flere språksentre har for eksempel mer uformelle språklige møteplasser for både barn, ungdom og eldre, eller aktivitetskvelder hvor språket er et bærende element, for eksempel duodjikvelder.
Lea buorre ágga bálddastahttit dien lágan doaimmaid guovddáš politihkalaš dokumeanttaiguin, dakkár dokumeanttaiguin nugo Sámedikki dieđáhusaid sámegiela birra: ” Sámegiella lea čáffa ! ”	Det kan være relevant å se disse aktivitetene opp mot sentrale politiske dokumenter. Aktuelle
(2004), ” Sámegielaid doaibmaplána ” (Bargo ‐ ja searv. dep..	dokumenter vil være Sametingets melding om samisk språk: ” Samisk er tøft ! ”
2009) ja ” Našunála rekrutterenstrategiija sámi alit ohppui ” (Máhttodepartemeanta, 2010), ja maiddái Sámedikki oahpahusdieđáhus (2011).	(2004), ” Handlingsplan for samisk språk ” (AID datert 2009) og ” Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning ” (Kunnskapsdepartementet, 2010), samt Sametingsmelding om opplæring og utdanning (2011).
Man muddui leat dat barggut maid giellaguovddážat doaimmahit ja sin rolla dan mielde mii diein dokumeanttain lea biddjon sin bargun ?	I hvilken grad er det samsvar mellom språksentrenes faktiske aktiviteter og de oppgavene og rollene disse senterne er gitt i de omtalt i dokumentene ?
Giellaguovddážat sáhttet leat iežaset guovllu sámi giella‐ ja kulturguovddážat.	Språksentrene kan være samisk‐ språklige og kulturelle ressurskilder i sine virkeområder.
Sámegielmáhtu dárbbašit ja ohcet dávjá, ja institušuvnnaid ja organisašuvnnaid gaskkas lea mearkkašanveara gilvu fidnet olbmuid geain lea diekkár gelbbolašvuohta.	Samiskspråklig kompetanse er svært etterspurt, og det er en ikke ubetydelig konkurranse mellom institusjoner og organisasjoner om å knytte til seg denne kompetansen.
suohkanat atnet giellaguovddážiid ávkin, dan mielde lea go suohkan mii daid oamasta vai lea go earalágan oamastanmálle.	Vi forventer å finne en forskjell i hvordan kommunene gjør seg nytte av språksentrene, avhengig av om de er kommunalt eid eller har annen eierform.
Mii áigut dán analysas geahččalit čuvget dan man láhkái suohkanat atnet ávkki giellaguovddážiin.	I vår analyse vil vi søke å avdekke på hvilken måte kommunene bruker språksentrene som en ressurs.
Geavahit go ovdamearkkadihte skuvlaoamasteaddjit / suohkanat daid veahkkin sámegiel oahpaheamis skuvllain/mánáidgárddiin ?	Brukes de for eksempel av skoleeiere / kommuner som ressurser i samisk språkopplæring i skolen/barnehager ?
Mii áigut maid geahččat man muddui dahje vejolaččat movt giellaguovddážat geavahuvvojit suohkaniid vuođđoskuvlla sámegieloahpahusas, sihke dan leat go sii mielde skuvllas oahpaheamis, vai lea go guovddážiin	Vi vil se på hvorvidt og eventuelt hvordan språksentrene inngår i kommunenes grunnskoleopplæring i samisk, både i form av å være tilstede i skolehverdagen, men også i form av kjøp av tjenester som fjernundervisning. Språksentrene vil også
Giellaguovddážiid sáhttá maid geavahit jorgalanbargguide ja dulkomii maid suohkan dárbbaša suohkanássiiguin gulahallamis.	kunne benyttes til oversettingsarbeid og tolking som kommunen har behov for i sin kommunikasjon med innbyggerne.
Giela ja kultuvrra gaskkusteapmi báikkálaš servodagain	Formidling av samisk språk og kultur i lokalsamfunnene
Eanas guovlluin, ja earenoamážit várra olggobealde guovddáš sámi guovlluid, leat oalle unnán dieđut dahje dokumentašuvdna gávdnamis mat muitalivčče báikkálaš sámi olbmuid ássama ja eallima birra.	I de fleste områder, og kanskje særlig utenfor det samiske kjerneområdet, foreligger det relativt lite materiell eller dokumentasjon om den samiske lokalbefolkningens tilstedeværelse og aktiviteter.
Sámi suopmaniid dokumenteren, ja maiddái nissonolbmuid ja dievdduid árbevirolaš bargguid	Å dokumentere samiske dialekter, herunder begreper knyttet til kvinners og menns tradisjonelle
dokumenteren, eatnamiid ja eanariddodagaid geavaheami, báikenamaid, sámi diiddaid ja muitalusaid jna. dokumenteren lea dehálaš oassi giellaguovddážiid bargguin.	aktiviteter, til ressurs‐ og naturbruk, stedsnavn, samiske sagn og fortellinger osv., er en betydningsfull del av aktiviteten i mange av språksentrene.
Diekkár barggut sáhttet leat oalle guovddášdoaimmat mat čájehit giellaguovddážiid báikkálaš dahje regionála profiilla.	Dette er tiltak som kan være sentrale og bidrar til å gi språksentrene sin lokale eller regionale profil.
Mii hálidit gávdnat vástádusa čuovvovaš gažaldagaide: Movt gaskkustuvvojit sámiide guoskivaš dieđut mat čohkkejuvvojit báikkálaččat ja olles dan guovllus gos guovddážat doibmet, ja makkár gaskkustanvuohki lea guovddážiin ?	Vi ønsker å besvare spørsmål som: hvordan formidles samisk lokalt og regionalt innsamlet kunnskap, og hvilke formidlingstiltak har språksentrene ?
Geat leat ulbmiljoavkkut ?	Hvem er målgruppene ?
maiddái makkár ovttasbargu ja vásáhusaid lonohallat lea giellaguovddážiid gaskkas, ja maid leat oahppan nuppiin.	Under dette punktet vil også kontakt med ulike brukergrupper og interessenter lokalt inngå, og også samarbeid og elementer av erfaringsutveksling og læring mellom språksentrene.
Analysaid čađačuovvu variábelat	Gjennomgående variabler for analysene
Buot ovdalis namahuvvon kategoriijain leat sohkabealli ja ahki čađačuovvu variábelat.	I alle kategoriene ovenfor vil kjønn og alder være gjennomgående variabler.
Mii hálidit gávnnahit leat go fálaldagat, ja organiseren ja lágideapmi heivehuvvon njulgestaga dihto ahkahaččaide dahje sohkabeallái.	Vi vil se om tilbudet, samt organiseringen og tilretteleggingen av disse retter seg mot spesifikke aldersgrupper eller kjønn.
Ja áigut maid geahččat lea go bargiid ja vejolaččat	Vi vil også se på om kjønn og alder hos ansatte og eventuelle styrerepresentanter / styringsgruppe bidrar til å fremme likestilling og aldersbalanse i språksentrenes arbeid.
Dán árvvoštallama rámmaid siskkobealde ii leat vejolaš čađahit sierra iskkadeami mii buvttášii ovdan dan man duhtavaččat giellaguovddážiid geavaheaddjit leat guovddáža bargguiguin.	Det vil innenfor rammen av denne evalueringen ikke være mulig å gjennomføre en egen undersøkelse av brukertilfredshet blant språksentrenes brukere.
geavahit go galget boahtit diehtit man duhtavaččat olbmot leat sin doaimmaiguin, ja movt guovddážat daid dieđuid geavahit ávkin buoridit fálaldagaid.	Vi vil derfor begrense analysen av brukertilfredshet til en kartlegging av metoder språksentrene har for å måle brukertilfredshet, og hvordan denne informasjonen brukes for å forbedre tilbudet.
Giellaguovddážiid ja Sámedikki gaskasaš gulahallan	Kommunikasjonen mellom språksentrene og Sametinget
Sámedikkis leat dihto juohkineavttud maid vuođul juolluda sámi giellaguovddážiidda vuođđodoarjaga.	Sametinget legger til grunn visse tildelingskriterier for å gi de samiske språksentrene grunntilskudd.
Juolludaneavttut bohtet čielgaseappot ovdan 2008:s, dalle go Sámediggi rievdadii doarjjahálddašeami dan guvlui ahte gáibidit bohtosiid maid buorebut sáhttá mihtidit.	Tildelingskriteriene kom tydeligere i fokus da Sametinget la om sin tilskuddsforvaltning i 2008, med
Gáibiduvvojit jahkásaš raporttat ja maid ahte eavttuid galgá čuovvolit.	Det stilles årlige rapporteringskrav og krav om oppfølging i forhold til flere kriterier.
Mii dáhttut oažžut ovdan makkár oaidnu giellaguovddážiin leat dieid eavttuide ja gáibádusaide, ja movt dat čuhcet sin gulahallamii	Vi ønsker å få kartlagt språksentrenes syn på disse kriteriene og kravene og hvordan disse påvirker kommunikasjonen med Sametinget.
Sámediggi lea giellaguovddážiidda ásahan fierpmádaga.	Sametinget har opprettet et nettverk mellom språksentrene.
Mii hálidit geahččat movt diet fierpmádat lea doaibman diehtojuohkinforumin ja oahpu gazzan báikin guovddážiidda ja maiddái gaskal guovddážiid ja Sámedikki.	Vi vil se på hvordan dette nettverket har fungert som forum for informasjonsutveksling og læringsarenaer mellom sentrene og mellom sentrene og Sametinget.
Geaidnu viidáseappot	Veien videre
Giellaguovddážiid analyserema vuođul áigut mii buktit evttohusaid ja árvalit maid sáhtášii bargat vai vuođđodoarjaga geavaheapmi šattašii vel buoret ja eanet ulbmillaš, ja áigut maid buktit ávžžuhusaid eará beliide giellaguovddážiid doaimmain mat sáhttet váikkuhit dasa ahte doaibma jođihuvvo báikkálaš ja guovllu dárbbuid mielde, nugo dat leat ovdanboahtán.	På bakgrunn av analysen av språksentrene vil vi komme med forslag til forbedringer som kan føre til bedre og mer målrettet bruk av grunntilskuddet samt andre forhold som kan medvirke til at språksentrenes virksomhet drives i tråd med uttrykte behov lokalt og regionalt.
1.5 Árvvoštallama čađahanmetoda	1.5 Metode for å gjennomføre evalueringen
Dát árvvoštallan lea huksejuvvon guovtti váldodiehtogáldui; guoskivaš čálalaš dokumeanttaid geahčadeapmái ja ollu olbmuid jearahallamiidda.	Denne evalueringen er gjort på grunnlag av to hovedkilder av data; en gjennomgang av relevante skriftlige dokumenter, samt en rekke personlige intervju.
Giellaguovddážat leat sádden midjiide ollu dokumeanttaid.	Vi har fått tilsendt en rekke dokumenter fra språksentrene.
Dat leat:	Dette har vært:
 Giellaguovddážiid jahkeraporttat olles áigodahkii (2006‐2010)	 Årsrapporter fra språksentrene for hele perioden (2006‐2010)
 Ovttasbargošiehtadusat	 Samarbeidsavtaler
Dasa lassin leat mii beassan geahčadit Sámedikki, fylkasuohkaniid ja muhtun departemeanttaid dokumeanttaid.	I tillegg har vi hatt tilgang på dokumenter fra Sametinget, fylkeskommunene, eller ulike departementer
 Sámedikki bušeahtat (2006‐2012)	 Sametingets budsjett (2006‐2012)
 Sámedikki ja fylkasuohkaniid ovttasbargošiehtadusat	 Samarbeidsavtaler mellom Sametinget og fylkeskommuner
Giellaguovddážiid dokumeanttat leat hui dehálaččat dan oktavuođas ahte čohkket ipmárdusa das maid guovddážat duođai barget, makkár viidodat bargguin lea ja makkár nannendoaimmat sis leat.	Dokumentene fra språksentrene har vært en viktig inngangskilde til forståelsen av virksomhetens omfang og satsinger, samt et godt hjelpemiddel til utarbeidelse av intervjuguider til de senere gjennomførte personlige intervjuene.
Dat leat maid leamaš ávkkálaš veahkkeneavvun go leat ráhkkanahttán jearahallamiid maid maŋŋil	I tillegg til dokumentene har vi lest språksentrenes nettsider og
leat čađahan olbmuiguin. Lassin dokumeanttaide leat mii lohkan giellaguovddážiid neahttasiidduid ja leat muđui čuvvon mediain go leamaš sáhka áššiin mat gusket giellaguovddážiidda dahje muhtun guovllu gielladillái.	ellers fulgt med i media når det har kommet opp saker med relevans for språksentrene eller språksituasjonen i sitt område.
Mii leat buot logi gielleguovddážis čađahan jearahallamiid ođđajagimánu rájes gitta cuoŋománnui 2012.	Det er gjennomført intervjuer med alle de ti språksentrene i perioden januar ‐ april 2012.
Mii leat ieža fitnan buot báikkiin gos giellaguovddážat leat.	Vi har fysisk reist til alle stedene der språksentrene er lokalisert.
Juohke báikkis / giellaguovddážis leat mii jearahallan eaŋkilolbmuid ja maiddái joavkkuid main leamaš mielde guovddášolbmot.	enkeltintervjuer og gruppeintervju der flere nøkkelpersoner har deltatt.
Makkár olbmuid mii leat jearahallan ja makkár doaibma ja rolla sis lei, dat lea rievddadan guovddážis guovddážii.	Hvilke personer og deres funksjoner og roller, har variert fra senter til senter.
Juohke guovddážis leat ságastallan beaivválaš jođiheddjiin, eanas báikkiin maid eará	Vi har ved alle senterne snakket med daglig leder, i de fleste også med andre ansatte.
bargiiguin. Daid guovddážiin main lea stivra, leat mii ságastallan stivrajođiheddjiin dahje earáiguin stivrras / stivrenjoavkkus, ja gos leat máŋga oamasteaddji, doppe leat oamasteddjiid ovddasteddjiid jearahallan.	Ved de senterne som har styrer, har vi snakket med styreleder eller andre i styret / styringsgruppen, og der ulike eiergrupperinger er representert, har vi intervjuet representanter for eierne.
Oamasteaddjit sáhttet leat suohkanat, fylkasuohkanat, sámi organisašuvnnat jnv..	Dette kan være kommunen, fylkeskommunen, samiske organisasjoner osv..
Ja go árvvoštallan guoská jagiide 2006‐2010, de lea	Sameforeninger er også intervjuet, primært som en ekstern aktør og potensiell
dehálaš oažžut mielde informánttaid geat dál leat njunušposišuvnnain, muhto maiddái sin geat eai šat leat doppe dál barggus, muhto geat dovdet olles dahje muhtun muddui dien áigodaga, ja geain leat leamaš dehálaš virggit / luohttámušdoaimmat dien áigodagas.	bruker av språksentrenes tjenester som kan se virksomheten utenfra. Siden evalueringen tar for seg årene 2006‐2010, er det viktig å få med informanter som innehar nøkkelposisjoner i dag, men også de som kanskje ikke er der i dag, men som kjenner hele eller deler av perioden og som har hatt sentrale stillinger / verv i tidsrommet.
Jearahallamiid bokte dieđuid čohkken lea hui áddjás bargu, muhto go mii dán árvvoštallama oktavuođas seammás maid leat čohkken dieđuid našuvnnalaš sámi giellaiskkadeapmái (man barggaheaddji maid lea Sámediggi), de lea ge mis leamaš vejolašvuohta muhtun dieđuid čohkket	Innsamling av intervjudata er svært tidskrevende, men fordi vi parallelt med denne evalueringen har samlet inn data til den nasjonale samiske språkundersøkelsen (også på oppdrag av Sametinget), har vi hatt mulighet til å foreta en del felles datainnsamling og således fått tid til flere intervjuer og muligens fått mer ut av flere informanter og begrensede reisekostnader enn vi ellers ville fått.
Lea váttis dadjat jur juste man galle informántta mis leamaš dahje man galle jearahallama leat čađahan, danin go mis leamaš muhtun hui dehálaš informánttat juohke báikkis / giellaguovddážis, muhto dasa lassin leat maid ollu informánttat geain soaitit jearran dušše ovtta dahje moadde gažaldaga giellaguovddážiid birra, ja danin sis ii leat seamma guovddáš funkšuvdna.	Å angi et eksakt antall informanter eller intervjuer er derfor vanskelig, da vi har hatt noen viktige nøkkelinformanter på hvert sted / språksenter, men også en rekke informanter som kanskje bare har
Juohke báikkis leat ge dasto jearahallan	fått ett eller to spørsmål om språksentrene, og derfor ikke har samme sentrale funksjon.
birrasii 3‐4 olbmo, ja muhtun báikkiin maid olles 10 olbmo.	Antallet intervjuer på hvert sted kan derfor variere fra 3‐4 til opp mot 10.
Váldoinformánttaid jearahallan lea bistán gaskal 1‐1 ž diimmu, ja leat miha oanehit áiggi geavahan hupmat singuin geain ii leat nu guovddáš doaibma.	Intervjuene med nøkkelinformanter har vart fra 1‐1 ž time, mens mindre sentrale informanter har snakket med oss noe kortere tid.
Moaddása leat jearahallan telefuvnnas, go eai lean báikkis dalle go mii finadeimmet doppe.	Et par av intervjuene er foretatt over telefon da informanten ikke var til stede under vårt besøk.
Eanas jearahallamat leat báddejuvvon ja maŋŋil čállojuvvon vai dutkit daid besset geavahit.	De fleste intervjuene er tatt opp på bånd og senere skrevet ut for bruk av forskerne.
Mii leat válljen dan vuoigi ahte áibbas unnán čállit jur sánis sátnái maid min informánttat leat muitalan, ja eat ge geavat namaid, muhto geavahit gal virgenamahusa dahje posišuvnna nugo	Vi har i svært begrenset grad valgt å sitere våre informanter, vi har heller ikke brukt navn, men ofte
beaivválaš jođiheaddji, stivrajođiheaddji, bargi, suohkaninformánta jnv..	tittel eller posisjon som daglig leder, styreleder, ansatt, kommuneinformant osv..
Ollu dán raportta čohkkejuvvon dieđut leat ge huksejuvvon informánttaid persovnnalaš oainnuide, ja dilálašvuođaid ja doaimmaid ipmárdusaide.	Mye av datamaterialet i denne rapporten er altså basert på informanters personlige syn og tolkninger av hendelser og aktiviteter.
Min mielas lea dehálaš diekkár dieđuid oažžut ovdan, ja maiddái oažžut ovdan áššiid maidda leat máŋggalágan oainnut. Dasa lassin árvvoštallat mii ieža olbmuid cealkámušaid ja čilgehusaid.	Vi har sett det som viktig å formidle dette, men også få frem der det er ulike syn på samme sak, samt å gjøre egne vurderinger av utsagn og tolkninger.
Mii leat geahččalan doalahit dutkiid iežaset árvvoštallamiid digaštallanoassái, mii lea juohke giellaguovddáža kapihttala loahpas, ja maiddái loahppakapihttalis.	Forskernes egne vurderinger er forsøkt holdt til drøftingsdelen til slutt i hvert språksenterkapittel, samt til det avsluttende kapittelet.
Mii leat maid jearahallan muhtumiid Sámedikki hálddahusdásis.	Vi har også foretatt intervju med administrativt nivå på Sametinget.
Čuovvovaš kapihttaliin áigut mii geahččat dan logi sámi giellaguovddáža historihka ja doaimma.	I de følgende kapitlene vil vi gå gjennom historikken og virksomheten til de ti samiske språksentrene.
Mii leat válljen juohke giellaguovddáža birra čállit sierra, ja dan mii dahkat kronologalaččat; dat guovddážat mat ovddemus lea ásahuvvon, daid birra čállit ovddemus, ja loahpas daid birra mat maŋemus leat ásahuvvon.	Vi har valgt å presentere hvert språksenter for seg, og vi gjør dette kronologisk slik at de senterne som først ble etablert, blir gjennomgått først, mens de nyeste kommer til slutt. Vi har tatt utgangspunkt i en felles mal for hvordan disse data presenteres, men vektleggingen av de ulike
Mii leat ráhkadan oktasaš vuogi man mielde ovdanbuktit daid dieđuid maid leat čohkken, muhto guovddážis guovddážii sáhttet leat erohusat das maid leat válljen deattuhit, danin go eai buot oktavuođat leat nu áigeguovdilat dán árvvoštallamii, dahje gáibit seamma vuđolaš guorahallama.	elementene kan være noe forskjellig fra senter til senter da ikke alle forhold er like relevante eller krever samme grundighet.
Maŋŋel dien čilgehusoasi, de geahččalit oktiigeassit dieđuid sierra kapihttalis, mas analyseret buot logi giellaguovddáža gávdnosiid ovttas.	Etter denne gjennomgangen prøver vi å summere opp dataene i et kapittel hvor vi analyserer funnene på tvers av de ti språksentrene.
Das geahččalit geassit ovdan erohusaid ja dan mii lea seammalágan, oktasaš hástalusaid ja maiddái mii leat guđege guovddáža earenoamáš dovdomearka.	Her prøver vi å trekke ut forskjeller og likheter, felles utfordringer og mer særegne trekk.
Ja das mii fas máhccat daid váttisvuođaid ovdandivvumiidda maid guoskkahalaimet álgokapihttalis, ja daid vuođul hábmet loahppaárvvoštallama.	Vi vil ta fram igjen problemstillingene som ble løftet i innledningskapittelet, og konkludere i forhold til disse.
Loahpas buktit muhtun ávžžuhusaid mat gusket giellaguovddážiid doaimmaide viidáseappot ja earenoamážit dan dáfus movt Sámediggi ja eará berošteaddjit ja ruhtadeaddjit sáhttet bargat dan badjelii vai guovddážat olahit mearriduvvon mihttomeriid.	Til slutt vil vi komme med noen anbefalinger om språksentrenes videre virksomhet og i særdeleshet hvordan Sametinget og andre interessenter og finansiører kan bidra til at målene for sentrene blir nådd.
2 Sámi giella ‐ ja kulturguovddáš Porsáŋggus	2 Sámi giella ‐ ja kulturguovddáš ‐ Samisk språk‐ og kultursenteret i Porsanger
2.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui	2.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret
Porsáŋggu gielda Finnmárkku fylkkas lea Norgga vuosttaš almmolaš golmma ‐ kultuvrrat suohkan, gos gullo sihke dárogiella, sámegiella ja kveana / suomagiella.	Porsanger kommune i Finnmark fylke er Norges første offisielle tre ‐ kulturelle kommune hvor både norsk, samisk og kvensk / finsk høres.
Porsáŋggu gielda lei okta dain guđa vuosttaš suohkaniin mat serve	Deler av den samiske befolkningen i kommunen har røtter i
sámegiela hálddašanguvlui 1992:s.	Porsanger kommune var en av de opprinnelig 6 kommunene som kom med i forvaltningsområdet for samisk språk i 1992.
Hálddašanguvlui dieđiheapmi dagahii veaháš soahpatmeahttunvuođaid iešguđetlágan berošteddjiid gaskii servodagas, lei vuolláičállinvuostálastin jnv., muhto gielddastivrras lei stuora eanetlohku mii oaivvildii dan ahte gielda galgá searvat.	Innmeldelsen var preget av en del gnisninger mellom ulike interesser i samfunnet, underskriftskampanjer osv., men i kommunestyret var det et solid flertall for at kommunen skulle bli med.
Dan áiggi servodagas vuhttui ahte sámegiela dillái čuzii guhkes áiggi dáruiduhttin, ja ollu sápmelaččat ledje massán eatnigielas.	Den samiske språksituasjonen var på dette tidspunktet preget av lang tids fornorskning, og mange av de med samiske røtter hadde mistet språket.
Liikka nagodii sámi morráneapmi maŋŋel Álttá ‐ stuimmiid rievdadit olbmuid oainnu sámegiela ektui, sihke sápmelaččaid gaskkas ja maiddái dáru álbmogis.	etter blant annet Alta ‐ aksjonen et skifte i holdninger til det samiske både blant samer selv og den norsktalende befolkningen.
Gielddas ledje ge álggos hui stuora hástalusat, go galggai hukset alcces giellagelbbolašvuođa vai duođai nákce šaddat	Kommunen stod derfor over en rekke utfordringer med å bygge opp egen språkkompetanse slik at kommunen kunne bli reelt tospråklig.
guovttegielalaš gieldan. Ja oalle árrat oidne ge ahte dat ii dáidde dáhpáhuvvat iešalddis, ja gieldda sámegiel konsuleanta lei leamaš Walesis ja oaidnán movt doppe barget nannet walesgiela nubbegiellaoahpahusa.	Det ble tidlig klart at dette ikke ville komme av seg selv, og kommunens samiske språkkonsulent hadde vært i Wales og sett hvordan det ble jobbet for å styrke andrespråksopplæringen i walisisk.
Ja dasto bargagohte ge dan málle mielde, ja heivehedje dan Porsáŋggu dilálašvuođaide.	Denne modellen ble det jobbet videre med, tilpasset forholdene i Porsanger.
Sii válde oktavuođa Sámi giellaráđiin, mii liikui sin jurddabohtosii ja dáhtui áinnas ruhtadit sámi giellaguovddáža geahččalanprošeaktan.	Samisk språkråd ble kontaktet, likte ideen og var villig til å finansiere et prøveprosjekt med et samisk språksenter.
Porsáŋggu sámisearvi ja giellakonsuleanta ledje	Porsanger sameforening og språkkonsulenten
njunnošis ovddideamen Porsáŋgui giella‐ ja kulturguovddáža, ja giellakonsuleanta lei ge guovddáža vuosttaš beaivválaš jođiheaddji.	var den drivende kraft i utviklingen av Porsanger språk‐ og kultursenter, og språkkonsulenten ble den første daglige lederen.
Ásaheami dorjo politihkalaš bellodagat ja maiddái gieldda hálddahus.	Etableringen hadde god støtte blant ulike partigrupperinger og administrasjonen i kommunen.
Die lei ge álgu vuosttaš sámi giellaguovddáža ásaheapmái Norggas, ja Gáivuonas čuovvoledje oalle johtilit seamma málle, ja nu maiddái eará suohkaniin sihke sámegiela hálddašanguovllus ja dan olggobealde.	Dette ble begynnelsen på det første samiske språksenteret i Norge, og modellen ble raskt videreført til Kåfjord og etter hvert andre kommuner innafor og utafor språkforvaltningsområdet.
Giella ‐ ja kulturguovddáš ásahuvvui Levdnjii muhtun boares vistái mii ovdal lei leamaš	Språk‐ og kultursenteret ble lokalisert i Lakselv til et eldre bygg som tidligere var skoleinternat. I dag
skuvlainternáhtta. Dál gohčodit dien vistti kurseguovddážin, ja dat lea mánáidskuvlla bálddas.	går huset under betegnelsen kurssenteret, og ligger rett ved siden av barneskolen.
Latnjadilálašvuohta dagaha ahte ii leat vejolaš máŋga doaimma lágidit oktanaga, ferte earet eará lágidit duodjekurssiid ja biebmoráhkadankurssiid eará oahppolanjain.	Lokalet har en del begrensninger i forhold til mulighet for å kjøre flere aktiviteter samtidig, bla må kurs innen duodji / sløyd og matlaging foregå i andre undervisningslokaler.
Lanjat gullet gildii, ja dat leat hui guovddážis dan dáfus ahte leat lahka skuvlla, muhto eai leat gal giliguovddážis oidnosis.	Lokalene er kommunalt eid, og sentrale i forhold til skolen, men ikke så synlige i sentrumsbildet.
Guovddáža lahkosis eai leat eará sámi institušuvnnat.	Senteret har ingen andre samiske institusjonen i sin nærhet.
Muhto suohkanis lea gal mearrasámi gelbbolašvuođaguovddáš, mii lea Siskkit Billavuonas.	nærmere bestemt i bygda Indre Billefjord.
2.2 Organiserenmálle válljen	2.2 Valg av organisasjonsform
Dalle go álggahišgohte Porsáŋggu giella ‐ ja kulturguovddáža, de árvvoštalle máŋggalágan organisatuvrralaš čovdosiid, sihke vuođđudusmálle ja oasussearvvi.	Da Porsanger språk‐ og kultursenteret var under etablering, ble ulike organisatoriske løsninger diskutert, både stiftelse og aksjeselskap.
Muhto guovddáš šattai gildii gullevaš vuođđudus. Ledje earet eará rehkedollui guoskivaš teknihkalaš sivat dasa manne gávnnahedje álkimussan bidjat guovddáža gieldda vuollásaš doaibman.	Det endte likevel som en kommunal stiftelse, og dette hadde blant annet regnskapstekniske årsaker som gjorde det praktisk å legge senteret under kommunen.
Guovddážii nammaduvvui sierra stivra maid gielddastivra vállje njealji jahkái ain hávális.	Det ble etablert et eget styre oppnevnt av kommunestyret som ble valgt for fire år av
stivra, ja speadjalastá gielddastivrra politihkalaš ovttastumi.	gangen. Styret er altså politisk oppnevnt, og gjenspeiler den politiske sammensetningen i kommunestyret.
Stivrras leat 5 lahtu, ja čállin lea gieldda giellakonsuleanta.	Styret har vært på 5 personer, og sekretær er kommunens språkkonsulent.
Porsáŋggu gielddas lea virgáibidjanváldi ja bargoaddiovddasvástádus guovddáža bargiide, ja dat gullá gieldda hálddašanossodaga vuollái.	Porsanger kommune har ansettelsesmyndighet og arbeidsgiveransvar overfor senterets ansatte, og det er underlagt administrasjonsavdelingen i kommunen.
Organiserenmálle lea leamaš rievddakeahttá álggaheami rájes, ja informánttaid mielas dat doaibmá bures.	Organisasjonsformen har ligget fast helt siden opprettelsen, og informantene sier det har fungert greit.
Lea lagas fágalaš ja hálddahusdásis ovttasbargu gaskal guovddáža beaivválaš jođiheaddji ja gieldda giellakonsuleantta.	Det er et nært faglig og administrativt samarbeid mellom senterets daglige leder og kommunens språkkonsulent.
Bargiin ja giellakonsuleanttas leat mánnosaččat fásta čoahkkimat hálddahushoavddain.	De ansatte og språkkonsulenten har faste månedlige møter med administrasjonssjefen.
2.3 Giella ‐ ja kulturguovddáža doaibma	2.3 Språk‐ og kultursenterets virksomhet
Dalle go guovddáš ásahuvvui 1994:s, de galge guovddážis leat golbma váldocakki mat dan doaimma galge doalahit badjin; ásahit giellabáikkiid mánáide ja nuoraide, doallat kurssiid gieldda bargiide ja	Da senteret startet opp i 1994 var det tre hovedpilarer virksomheten ble bygget rundt; skape språkarenaer for barn og unge, kurse kommunalt ansatte, samt skape kulturforståelse i hele
bargat oažžut buoret kulturáddejumi olles álbmogii.	befolkningen.
Giellaguovddáža ulbmilat leat čađat leamaš hui lahka dan višuvnna mii Porsáŋggu gielddas lea go dáhttu leat máŋggagielat ja máŋggakultuvrrat gielda, gos sámegielas lea lunddolaš sadji.	Språksenterets målsetninger har vært sterkt knyttet opp mot kommunens visjon om Porsanger kommune som en flerspråklig og flerkulturell kommune hvor samisk er en naturlig del av dette.
Giellaguovddáš lea hui nannosit bargan dan badjelii ahte galgá nákcet fállat gildii giella ‐ ja kulturgelbbolašvuođa maid dat dárbbaša, ja man áigumuš lea ahte sámegielagat galget sáhttit váldit oktavuođa eatnigillii ja oažžut dan gilli veahki buot gieldda ossodagain.	Språksenteret har hatt et stort fokus på å serve kommunens behov for språk‐ og kulturkompetanse, og hvor målet har vært at samiske brukere skal kunne henvende seg og bli betjent på sitt morsmål ved alle kommunens avdelinger.
Gieldda bargit ožžot virgelobi bálkkáin čuovvut sámegielkurssiid, ja jahkásaččat lágiduvvojit fáddábeaivvit guovddážis gos ossodagaide fállojuvvo kulturgelbbolašvuohta.	Kommunalt ansatte skal få permisjon med lønn for å delta på språkkurs, og årlig arrangeres tematiske dag på senteret hvor de ulike avdelingene får tilbud i kulturkunnskap.
Gielda lea	Kommunen har foretatt jevnlige kartlegginger av ansattes samisk ‐ kompetanse, og
jámma kárten bargiid sámegielmáhtu, ja dárbbut čállojujvvojit gieldda giellaplánii mii lea dehálaš reaidu go galget mearridit makkár doaimmat giellaguovddážis galget leat.	behovene kanaliseres inn i den kommunale språkplanen som igjen er et viktig styringsinstrument for igangsetting av tiltak hos språksenterets.
Guovddáš lágida juohke jagi álgo ‐ ja joatkkakurssiid sámegielas dárogielat rávisolbmuide.	Senteret har årlig kjørt samisk nybegynner‐ og videregående opplæring for norsktalende voksne.
Kursset leat lágiduvvon iešguđet dásis ja áiggi; álgokurse I‐ 130 diimmu, joatkkakurse II ‐ 80 d ja joatkkakurse III ‐ 84 d. «Álguš kurse lea lágiduvvon okte vahkus beaivet.	Disse har gjerne vært delt opp i ulike bolker; nybegynnerkurs I‐ 130 t, videregående kurs II ‐ 80 t og videregående kurs III ‐ 84 t. Kurset «Algoš, og vært kjørt en dag i uka på dagtid.
Oasseválddit leat ožžon kurseduođaštusa, muhto sis ii leamaš gelbbolašvuohta čađahit eksámena mii addá lohkangelbbolašvuođa.	Deltakerne har fått kursbevis, men har ikke hatt mulighet til å ta eksamen med kompetansegivende poeng.
Dasa lassin	I tillegg er
leat sii lágidan hupman ‐ lohkan ‐ ja čállinkurssiid sámegielas rávisolbmuide geat máhttet veaháš sámegiela ovdalaččas ja áiggoše oahppat geavahit giela viššaleappot.	det kjørt samisk tale‐ lese‐ og skrivekurs for voksne som kan en del fra før og vil bruke språket aktivt.
Dan kursses oahpahit giela muhtunlágan bargguid bokte.	På dette kurset er språkopplæringen ofte blitt kombinert med andre aktiviteter.
Guovddáš lea vásihan ahte ii leat šat nu stuora beroštupmi dieid kurssiide.	Senteret har opplevd at etterspørselen etter disse kursene har vært synkende.
Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmma olis lea giellaguovddáš 2010 rájes lágidan guovttelágan kurssiid; čállinkursse sidjiide geain lea sámegiella eatnigiellan, ja SAAL ‐ kurse álgooahpahussan sidjiide geat eai máhte sámegiela.	Innenfor Sametingets 5‐årige voksenopplæringsprogram har språksenteret fra 2010 gjennomført to typer kurs; skrivekurs i samisk for de som har samisk som morsmål, og SAAL ‐ kurs som begynneropplæring for ikke ‐ samisktalende.
SAAL ‐ kursset leat boahtán ovdalaš kurssiid	SAAL ‐ kursene har erstattet de tidligere kursene, og skiller seg fra disse ved at de er
sadjái, ja leat earaláganat dan dáfus ahte dat addet gelbbolašvuođa.	kompetansegivende.
Oasseválddiin ferte leat lohkangelbbolašvuohta ja sii galget dieđihit studeantan Sámi allaskuvlii vai ožžot oahppočuoggáid.	Deltakerne må ha studiekompetanse og melde seg opp som studenter ved Samisk høgskole for å få de studiepoeng.
Lea leamaš stuora beroštupmi kurssiide mat addet gelbbolašvuođa, ja informánttaid mielas lea guhkes lávki ovddos go olbmuide addojuvvo vejolašvuohta čađahit eksámena.	Interessen for de kompetansegivende kursene har vært stor, og informantene ser det som et stort fremskritt at det gis mulighet for å ta eksamen.
Formálalaččat galgá leat vejolaš álgit lohkat sámegiela lohkanbadjeoahppun Sámi allaskuvllas go lea čađahan SAAL II, muhto oasseválddit leat sávvan viidásit fálaldaga Porsáŋggus, danin go ballet ahte dáidá šaddat beare	Formelt skal det være mulig å starte på semesteremne i samisk ved Samisk høgskole etter SAAL II, men deltakerne har ønsket et videre tilbud i Porsanger da spranget over til semesteremne kan bli for tøft. Kommuneinformanter trekker fram at flere kommunalt og statlig ansatte har bygget opp sin
váttis čuovvut lohkanbadjeoahpu. Gielddainformánttat muitalit ahte ollu bargit gieldda ja stáhta ásahusain leat huksen iežaset gelbbolašvuođa sámegielas cehkiid mielde go leat čuvvon kurssiid, ja sii buktet ge dan gelbbolašvuođa bargosadjái.	samiskkompetanse steg for steg gjennom kursene, og tar denne med seg tilbake i arbeidet.
Leat giellaguovddáža bargit geat lágidit dieid kurssiid, ja sii geavahit ovdalaš kurssiid oahpponeavvuid.	Kursene kjøres av språksentrets egne folk som bruker kompendier basert på tidligere kurs.
Daid lea Sámi allaskuvla, mii maid bagadallá oahpaheddjiid, dohkkehan oahpponeavvun.	Disse er blitt godkjent som læremidler av Samisk høgskole som også veileder lærerne.
Leat válljen lágidit kurssiid intensiivakursen ovtta vahku mánus, beaivet, danin go diet málle heive buoremusat sidjiide geat galget oažžut virgelobi barggus.	Det er valgt å kjøre kursene en uke intensivt på dagtid i måneden, da dette er det letteste å tilpasse i forhold til de som skal ha permisjon fra jobb.
Maŋemus jagiid lea guovddáš nannen doaimmaid mat leat mánáid ja nuoraid váste, ja 2010:s ráhkaduvvui sierra plána dien ulbmiljovkui.	De siste årene har senteret styrket satsingen mot barn og unge, og i 2010 ble det laget en egen plan
Ovtta bargis leat ge mánát ja nuorat váldobargun.	En av de ansatte har også barn og unge som sitt hovedområde.
Giellaguovddáš lea ráhkadan ollu fálaldagaid maid skuvllat ja mánáidgárddit sáhttet bidjat iežaset doaibmaplánaide.	Språksenteret har utarbeidet en rekke tilbud som skoler og barnehager kan legge inn i sin virksomhetsplan.
Dat leat dakkár doaimmat nugo musihkka, lávlun‐ ja muitalusbottut, málesteapmi ja duddjon.	Dette har vært tiltak som musikk, sang‐ og eventyrstund, matlaging og duodji.
Oassi diein doaimmain lágiduvvojit árbedieđu oahpaheapmin boarrasit buolvvas nuorat buolvvaide.	En del av dette har vært lagt opp som overføring av tradisjonell kunnskap fra eldre til yngre.
Guovddáš lea maid ráhkadan oahpponávdnasiid ráđđálaga skuvlla	Senteret har også utarbeidet undervisningsmateriale i samarbeid med samisklærere på skolene.
sámegieloahpaheddjiiguin.	kalenderen.
Sáhttá fuolastuvvat dan dihte go sámegielat mánáidlohku skuvllas njiedjá (2011:s lei 26 % sámegiella, muhto 2006 lohku lei 37 % ja giellaguovddáš hálidivččii ge váikkuhit dasa ahte ásahuvvoše arenat daid mánáide ja vikkašii movttiidahttit váhnemiid válljet sámegiela mánáidasaset.	Det er bekymringsfullt at antallet barn med samisk i skolen går ned (i 2011 hadde 26 % samisk, mens tallet var 37 % i 2006), og språksenteret ønsker å bidra til å skape arenaer for disse barna og oppmuntre foreldre til å velge samisk for sine barn.
Earet eará lágiduvvo aktivitehtabeaivi mánáide ja váhnemiidda.	Blant annet blir det arrangert aktivitetsdag for barn og foreldre.
Lágideamit mat leat muđui gielddaássit várás leat dakkárat go ovdamearkkadihte Sámi álbmotbeaivvi	Av arrangementer som er rettet mot befolkningen generelt, kan nevnes gjennomføringen av Samefolkets dag og kulturmåneden hvor senteret har en rekke arrangement for barn, unge, og voksne.
lágideapmi ja kulturmánnu; goas guovddážis leat ollu lágideamit mánáide, nuoraide ja rávisolbmuide. Jámma lágidit maid giellakáfeja, juovlaloahpaheami vuorrasiidda, duodječájáhusaid ja bádjebargguid.	verksted. Gjennomføring av slike aktiviteter byr på en del utfordringer med lokalene som ikke er tilpasset behov for større plass til duodji, og i alle år har det vært spilt inn ønsker om nye lokaler som kan brukes som et samisk hus.
Diekkár doaimmaid lágideamit leat hástaleaddjit danin go lanjat eai leat dan meare viidát ahte heivejit duddjomiidda, ja juohke jagi leat ovddidan sávaldaga ahte galggaše oažžut ođđa lanjaid mat sáhtáše šaddat sámi viessun.	Kommunen har bedt språksenteret se på ulike løsningsforslag, men ser for seg at en slik større samlingsplass må være et helhetlig hus hvor også det kvenske / finske er en del.
Gielda lea bivdán giellaguovddáža smiehttat iešguđetlágan čovdosiid, muhto gieldda oaivila mielde diekkár stuorát čoahkkebáiki fertešii leat dakkár viessu gos maiddái	Senteret har også jobbet med dokumentasjonsarbeid, og her kan nevnes et fellesprosjekt om samiske ord og termer med kommuner i Avjovare urfolksregion, bygget opp en utstilling med Mari
kveana / suomagieldoaimmat leat oassin.	Boines priser, det er samlet inn samiske stedsnavn, og utarbeidet en årlige Porsangerkalenderen.
Giella ‐ ja kulturguovddáš bargá eanemusat Porsáŋggu gielddas.	Språk‐ og kultursentret har konsentrert sin virksomhet til Porsanger kommune.
Vaikko ránnjásuohkaniin eai leat ge sierra giellakursset, de ii leamaš áigeguovdil lágidit kurssiid doppe.	Selv om flere av nabokommunene ikke har eget språksenter, har det ikke vært aktuelt å kjøre kurs der.
suohkaniin kurseoasseválddit geat leat boahtán Levdnjii kursii, sihke Kárášjogas ja miehtá Fálesnuori, Hámmárfeasttas, Ávanuoris ja Nordkáhpas.	Det har likevel vært en del deltakere fra andre kommuner som har reist inn til Lakselv, både innafor fra Karasjok og utover fra Kvalsund, Hammerfest, Havøysund og Nordkapp.
Giellaguovddáš lea maid bargan dan badjelii ahte lágidit kurssiid beaivet (earret ovtta giellakursse mii lágiduvvui muhtun jagiid dás ovdal eahkeskursen Billavuonas).	Språksenteret har også satset på at virksomheten skal foregå på dagtid (unntaket er et språkkurs som for et par år siden ble kjørt i
Muhto livččii váttis lágidit kurssiid beaivet ránnjásuohkaniin mat eai leat mielde sámegiela hálddašanguovllus, danin go daid suohkaniid bargiin ii leat riekti oažžut virgelobi bálkkáin.	Billefjord på kveldstid). Kursvirksomhet i nabokommuner som ikke er med i språkforvaltningsområdet, vil være vanskelig å kjøre på dagtid da deltakere ikke har rett på fri med lønn.
Danin gáibidivčče ge diekkár olggobeale gieldda doaimmat earálágan lágideami ja stuorát heivehanmuni bargoáiggi dáfus.	En slik aktivitet utenfor kommunen, vil derfor kreve en større fleksibilitet i forhold til arbeidstid.
Maŋemus áiggi lea gielda formaliseren gieldda ja guovddáža oktavuođa, dakko bokte ahte ovddasvástádusa juohkin galgá leat čielgaseabbo, sii leat bargan virgeinstruksaiguin ja oččodan čielgasit njuolggadusaid bargiide, ja maiddái ásahan nannosit čoahkkinstruktuvrra.	I den siste tiden har kommunen tatt noen grep i forhold til formalisering av kontakten mellom kommune og senter ved å få avklare ansvarsforhold, jobbe med stillingsinstruks og få klarere retningslinjer for de ansatte, samt etablere en fastere møtestruktur. Det er jobbet med å gå gjennom
Sii leat suokkardan guovddáža doaimmaid vai buorebut sáhtáše geavahit dan gelbbolašvuođa gieldda doaimmas.	senterets virksomhet og bedre kunne utnytte dets kompetanse inn i den kommunale virksomheten.
Informánttat geat ovdadstit oamasteddjiid lohket ahte giellaguovddáža vejolašvuođat eai leat doarvái bures geavahuvvon ávkin, eai ge buot etáhtat leat seamma čeahpit čilget iežaset dárbbuid.	Informanter på eiersiden ser at språksenterets potensial ikke er tilstrekkelig utnyttet, og at ikke alle etater er like flinke til definere sine behov.
Lea nammaduvvon bargojoavku mas leat mielde áirasat juohke etáhtas, ja sii galget geahčadit hástalusaid ja vejolašvuođaid movt sáhtášii nannet etáhtaid ja ossodagaid gelbbolašvuođa sámegielas ja kultuvrras.	Det er opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra alle etater som skal gå gjennom utfordringene og mulighetene i forhold til å styrke etatene og avdelingenes kompetanse på samisk språk og kultur.
Okta sivvan dasa manne dát bargu álggahuvvui, lea go Sámediggi rievdadii guovttegielatvuođadoarjagiid juohkineavttuid, ja gáibida dál ahte ovddidanoassi galgá buorebut deattuhuvvot ja duođaštuvvot.	En av grunnene til dette arbeidet er Sametingets omlegging av kriterier for tildeling av tospråklighetsmidler, hvor utviklingsbiten i sterkere grad må vektlegges og dokumenteres.
Eará siva dasa gávdnat mii go geahčadit giellakonsuleantta ja giellaguovddáža bargojuohkima, mas oaidná ahte sáhttá leat áigeguovdil sirdit muhtun bargguid	En annen årsak finner vi i gjennomgangen av
guovddážii.	oppgavefordelingen mellom språkkonsulenten og språksenteret hvor det kan være aktuelt å overføre noen oppgaver.
Leat bargamin oažžut ođđa jorgaleaddji / dulkavirggi, ja ságastallojuvvo galggašii go dan virggi bidjat giellaguovddážii vai ráđđevissui seamma báikái gos dál juo lea giellakonsuleanta.	Det jobbes også med å opprette en ny stilling som oversetter / tolk, og det diskuteres om denne skal legges under språksenteret eller på rådhuset sammen med språkkonsulenten.
Ulbmil lea oažžut giellaguovddáža veaháš eanet oidnosii sihke gieldda bargiide ja maiddái muđui gielddas.	Målet er at språksenteret skal bli mer synlig både for de ansatte i kommunen, men også utad i befolkningen.
Soaitá leat dárbu johtit gielddas ja muitalit giellaguovddáža birra, oaivvilda gielddainformánta.	Kanskje er det også behov for å drive mer oppsøkende virksomhet, mener kommuneinformanten.
2.4 Bargiid fidnen	2.4 Rekruttering
Guovddážis leat maŋemus jagiid leamaš golbma bargi fásta virggiin.	Senteret har de siste årene har hatt tre fast ansatte.
Guovttes sis leat leamaš barggus 2006 rájes, nu ahte bargiiddilli gal lea leamaš stáđis.	To av disse har vært med siden 2006, så bemanningssituasjonen har vært ganske stabil.
Maŋemus virgi mii ásahuvvui, lea vásedin dan váste ahte galgá bargat mánáiguin ja nuoraiguin.	Den siste stillingen har vært spesielt knyttet til arbeid rettet mot barn og unge.
Muhto áiggiid čađa lea leamaš váttis gávdnat bargiid, earenoamážit gávdnat kurseoahpaheddjiid geain lea formálalaš gelbbolašvuohta oahpahit giellakurssiin.	Opp gjennom tidene har det vært vanskelig å rekruttere, særlig å få tak i kurslærere som er formelt kvalifisert til å undervise på språkkursene.
muhto ii buot áiggiid leat sámegieloahppu allaskuvladásis.	Flere av de ansatte har derfor vært innflyttere fra indre strøk med samisk som morsmål, men ikke nødvendigvis med samiskkompetanse på høgskolenivå.
Guovddáš lea ásahan ovttasbarggu ollu olggobeale olbmuiguin geaid bivdá boahtit doallat kurssiid ja lágidemiid.	Senteret har knyttet til seg en rekke eksterne folk som engasjeres i kurs og aktiviteter på timebasis.
Das sáhttá leat sáhka gaskal 15 ja 20 olbmos juohke jagi.	Dette kan dreie seg om 15‐20 personer årlig.
Ollugat sis leat vuorasolbmot geain lea árbemáhttu maid fievrredit nuorat bulvii.	Mange av disse er eldre folk som bidrar med overføring av tradisjonell kunnskap.
2.5 Doaimma ruhtadeapmi	2.5 Finansiering av virksomheten
Álggu rájes gitta 2001 rádjái ruhtadii guovddáš doaimmas jahkásaš prošeaktaruđaiguin.	Fra opprettelsen og fram til 2001 ble senteret drevet med årlige prosjektmidler.
Dan áigodaga gohčodit gierdavašvuođa geahččaladdan áigodahkan, danin go ruhtadeapmi maid ožžo Sámi giellaráđis lei eahpesihkar.	Perioden blir omtalt som en stor utholdenhetsprøve med usikkerhet rundt finansieringen fra Samisk språkråd.
Ja dasto 2001 rájes go Sámediggi ásahii fásta vuođđodoarjaga, de šattai álkit ovddosguvlui smiehttat doaimma, sihke plánen ja doaimmaid čađaheapmi šattai geahppaseabbo.	Fra 2001 da grunntilskuddet ble formalisert gjennom Sametinget, har finansieringen vært mer forutsigbar, og det har vært enklere å både planlegge og gjennomføre tiltakene.
Giella ‐ ja kulturguovddáža eará deháleamos dienas leat gieldda jođihandoarjagat, ja smávva doarjja Finnmárkku fylkasuohkanis.	Språk‐ og kultursenteret har kommunale driftsmidler som sin viktigste inntektskilde, samt et lite tilskudd fra Finnmark fylkeskommune.
Giellaguovddážis ii leat dat áddejupmi ahte fylkasuohkan	Språksenteret oppfatter ikke at det ligger noe ønske eller krav fra fylkeskommunens side at språksenteret skal satse regionalt.
Sii leat gal almmatge duollet dálle fállan oahpu fylkasuohkana joatkkaskuvlla ohppiide, dat skuvla lea Leavnnjas.	fylkeskommunale videregående skolen i Lakselv.
Guovddáš lea válljen doaimmaid jođihit dábálaš jođihanbušeahta siskkobealde (sullii 3 mill.. 2012), maid duot ovdalis namuhuvvon golbma váldoruhtadeaddji ruhtadit.	Senteret i Porsanger har valgt å legge virksomheten innenfor ordinært driftsbudsjett (ca. 3 millioner i 2012) med de tre over nevnte finansiørene.
Ovdal lea guovddáš ožžon prošeaktadoarjaga Sámedikkis, earet eará mánáid filbmaprošektii ja sámi báikenammaprošektii Porsáŋggus.	Tidligere har senteret fått noe prosjektstøtte fra Sametinget, bla til filmprosjekt for barn og samiske stedsnavn i Porsanger.
Muhto maŋemus jagiid ii leat leamaš doarjja oažžumis, sii eai ovdamearkkadihte ožžon doarjaga digitála oahpponeavvuid	De senere år har de ikke vært like heldige, og har fått avslag på prosjekt om utvikling av digitale læremidler.
ovddidanbargui. Informánttat muitalit ahte dábálaš bušeahta siskkobealde sii gal sáhttet čađahit eanas daid doaimmaid maid hálidit, muhto áigot gal ain boahtteáiggis geahččalit ohcat prošeaktadoarjagiid Sámedikkis.	Informantene mener de kan få til det meste de ønsker innenfor ordinært budsjett, men vil nok prøve å søke Sametingets prosjektmidler også i fremtiden. Det kan i
Informánttaid mielas sáhttá leat oalle gáibideaddji oažžut iežaset nannendoaimmaid oktiidávistit Sámedikki jahkásaš vuoruhemiiguin.	følge informantene være en utfordring å få satsingene til å harmonere med Sametingets årlige prioriteringer.
2.6 Doaimma ulbmil ja beaktu	2.6 Mål og effekter at virksomheten
Porsáŋgu lei ovddasmanni danin go lei vuosttaš gielda mii ásahii sámi giellaguovddáža, ja dáiddii lean mielde hábmemin ollu eará gielddaid giellaguovddážiid ásahemiid.	Som det første samiske språksenteret var Porsanger en pioner som kom til å prege utviklingen av språksentre i mange andre kommuner. Informanter mener at mye har forandret seg i kommunen
Informánttat oaivvildit ahte gielddas lea ollu rievdan dan rájes giellaguovddáš ásahuvvui.	etter at språksenteret ble opprettet.
Ovdal lei skuvla áidna báiki gos sámegiella gullostalai, dál gullo dat giella ollu eará báikkiin; gávppis, kafeain ja ráđđeviesus.	Den gang var skolen det eneste stedet en kunne høre samisk, nå høres språket i mange andre sammenhenger; på butikken, kafeen og rådhuset.
Giellakurssiid bokte leat máŋggas ožžon oahpu sámegielas dahje leat beassan ealáskahttit giela maid leat massán.	Gjennom språkkurs har flere fått kunnskap i samisk eller revitalisert et mistet språk.
Guovddáža doaimmaid váikkuhussan namuhit maid ahte olbmuide lea šaddan nannosit	Styrket tilhørigheten til det samiske blir også trukket fram som en effekt av senterets virksomhet.
Guovddáš láve čađahit árvvoštallama maŋŋel giellakurssiid.	Senteret bruker å ha en evaluering ved slutten av språkkursene.
Muhto árvvoštallamiid bohtosat ja ávki ii leat systematiserejuvvon, ja bargiid mielas livččii gal dárbu ráhkadit heivehuvvon skovi dien doibmii.	Denne kunnskapen er imidlertid ikke systematisert, og det kunne nok i følge de ansatte være behov for å utarbeide et mer tilpasset
Muhto dáidá leat oalle váttis iskat man duhtavaččat mánát leat doaimmaiguin mat leat vásedin sin várás.	skjema. Det vil imidlertid være mer problematisk å måle brukertilfredshet i forhold til tiltak rettet mot barn.
2008 jahkeraporttas leat oanehaččat namuhan makkár oainnuid oasseválddit leat buktán ja movt leat árvvoštallan doaimmaid.	I årsrapportene fra 2008 er det en kort omtale av deltakernes tilbakemeldinger og vurderinger av aktiviteten.
Guovddáš geahččala vuhtiiváldit sávaldagaid maid ožžot olbmuin.	Senteret prøver å ta hensyn til de innspillene som kommer.
2009 raporttas lea guovddáš meroštallan iežas doaimmaid viidodaga dan mielde man ollu oasseválddit leat čuvvon guđege fálaldaga.	Fra 2009 er omfanget av senterets aktiviteter kvantifisert med antall deltakere på de ulike tiltakene.
Ollu mánát leat leamaš mielde lágidemiin mat leat mánáidgárddiid ja skuvllaid várás, ja dat lasiha ge ollislaš logu.	Mange deltakere på aktiviteter rettet mot barnehage og skole er med på å trekke antallet opp.
2008 raporttas lea guovddáš ieš árvvoštallan vássán jagi doaimmaid.	Fra 2008 kan vi lese om senterets egen vurdering av rapporteringsårets aktiviteter.
Das leat vuđolaččat čilgen bargguid maid leat ollašuhttán, ja go eai leat čađahan doaimma plána mielde, de leat čilgen manne dat ii leat dahkkon.	gjennomgang av hva en har fått til, og der en ikke har gjennomført tiltak som planlagt, er det gitt forklaringer på hvorfor.
Dásseárvu lea bures čilgejuvvon giellaguovddáža 2008 jahkedieđáhusain.	Likestillingsperspektivet er godt behandlet i språksenterets årsmeldinger fra 2008.
Doaimmaid plánemis gal eai deattut dan earenoamážit, muhto maŋŋil sáhttá oaidnit ahte muhtun fálaldagat gesset eanas nissonolbmuid.	Det legges ikke spesielt vekt på dette ved planleggingen av aktiviteter, men en kan i etterkant se at det en del tilbud hovedsakelig tiltrekker seg kvinner.
Bargit gal áinnas dáhtoše fállat garra duojis kurssiid, mat čohkkeše eanet dievdduid, muhto dan eai sáhte dahkat go guovddážis eai leat lanjat gos sáhttá bargat garra dujiin. Dásseárvu	De ansatte skulle gjerne tilby kurs i hard duodji, hvor det nok kunne rekrutteres flere menn, men det er i dag ikke mulig med de lokalene senteret har.
namuhuvvo maid jahkedieđáhusain go guoská bargiide ja stivrii.	Likestillingsperspektivet omtales også i årsmeldingene i forhold til ansatte og styret.
Bargit mat bálkáhuvvojit diimmuid mielde bargin, leat eanas nissonolbmot, muđui gal leat nissonolbmot ja dievddut oalle dássálaga.	Blant de timebetalte ansatte er det en stor overvekt av kvinner, ellers er kjønnsbalansen god.
2.7 Árvvoštallan	2.7 Vurdering
Porsáŋgu lea earenoamáš dan dáfus ahte dohko ásahuvvui vuosttaš sámi giellaguovddáš olles riikkas, ja danin das lea maid earenoamáš sadji ja mearkkašupmi daidda geat čuvvo maŋis. Mii árvvoštallat	Som det første samiske språksenteret i landet, har Porsanger en spesiell plass og betydning for de som skulle komme etterpå.
ahte giellaguovddáža ásaheapmi ja badjel 18 jagi doaibma lea váikkuhan ahte leat šaddan buoret gierdavašvuohta sámiide Porsáŋggus, ja ii oktage dárbbaš šat čiegadit iežas sámi ruohttasiid.	Vi vurderer at språksenterets etablering og virksomhet over 18 år har
Nuorrageardi dáhttu maid mielas oahppat eambbo sámivuođa birra, ja danin lea ge hui ávkkálaš dat maid maŋemus jagiid leat dahkan guovddážis, go leat nannen doaimmaid mat leat mánáid ja nuoraid várás.	skapt en større aksept for det samiske i Porsanger, og det er ingen som lenger behøver å skjule sine samiske røtter. Unge folk er også nysgjerrige på det samiske, og de siste årenes satsing på tiltak rettet mot barn og unge har vært berettiget.
Dehálaš hástalus giellaguovddážii boahtteáiggis lea doarjut sámegieloahpahusa mánáidgárddis ja skuvllas, sihke danin vai oahppit eai heaitte sámegielain, ja maiddái danin vai váhnemat movttáskit válljet sámegieloahpahusa iežaset mánáide.	En viktig utfordring for språksenteret framover blir å støtte opp om samiskopplæring i barnehage og skole, både for å hindre frafall og stimulere flere foreldre til å velge samisk opplæring for sine barn.
Guovddáža giellakursset leat ožžon alit árvvu danin go addet gelbbolašvuođačuoggáid, ja go leat nagodan háhkat oasseválddiide gelbbolašvuođa maid sii geavahit iežaset bargguin.	status og fått deltakere som bruker kompetansen i sitt arbeid.
Liikká orro guovddáš dego bisánan ovttasadjái, ii ge oro olaheamen ođđa geavaheddjiid, ja orro dárbbašeamen šaddat eanet aktiivan, olggosguvlui doaibmi ásahussan mii buorebut oainnusindahká fálaldagaidis servodagas, olggobealde guovddáža lanjaid.	Senteret ser likevel ut til å ha stagnert litt i forhold til å nå ut mot nye brukergrupper, og har nok behov for en mer aktiv, utadrettet virksomhet som gjør tilbudene mer synlige i samfunnet, også utenfor senterets lokaliteter.
Gielda mii oamasta guovddáža lea gal bargan juoidá dan hárrái ahte geavahit buorebut gelbbolašvuođa mii giellaguovddážis lea, ja vai sihkkarastá ahte buot	Kommunen har som eier tatt noen nye grep for å bedre kunne utnytte den kunnskapen som finnes i språksenteret, og sikre at alle kommunale avdelinger har kunnskap om tilbudene og kan definere sine behov inn til språksenteret.
ossodagat gielddas dihtet makkár fálaldagat gávdnojit ja máhttet čilget iežaset dárbbuid giellaguovddážii.	Det er også verdt å merke seg at språksenteret ikke har en regional aktivitet utenfor Porsanger
Sáhttá mearkkašit ahte giellaguovddážis eai leat doaimmat viidábut go Porsáŋggu gielddas, vaikko vel leat ge máŋga ránnjágieldda gos váilot giellaguovddážat ja gos ii leat diekkár fálaldat.	kommune. Dette på tross av at flere nabokommuner mangler språksentre og ikke har et slikt tilbud.
Ránnjágielddain bohtet oasseválddit kurssiide mat lágiduvvojit Porsáŋggus.	Kurs som tilbys i Porsanger har deltakere fra nabokommunene som reiser inn.
Diekkár searvama sáhttá aŋkke goahcat dat go kursset lágiduvvojit beaivet.	At tilbudene kjøres på dagtid, kan imidlertid begrense en slik deltakelse.
ahte sáhtášii fállat kussiid maiddái eahkes ja maiddái eará báikkiin go Leavnnjas. De soaittáše olahit ođđa joavkkuid ja vejolaččat maid ođđa geavaheddjiid.	Vi vurderer at en større fleksibilitet både i forhold til tilbud på kveldstid og kurs på andre steder utenfor Lakselv, kan tiltrekke seg andre brukergrupper og kanskje flere brukere.
3.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui	3.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret
Gáivuona suohkanis Romssas lea guhkes áiggi mearrasámi árbevirolaš ássan, muhto kultuvra ja giella lei jávkagoahtán, ja maŋŋel soađi eai lean gallis geat hupme sámegiela beaivválaččat.	Kåfjord kommune i Troms har lange tradisjoner med sjøsamisk bosetning, men kulturen og språket var i ferd med å forsvinne, og etter krigen var det få som brukte språket til daglig.
Juo 1983:s bođii oassi suohkanis mielde Sámi ovddidanfoandda doaibmaguvlui, ja suohkan searvvai sámegiela hálddašanguvlui 1992:s. Gáivuotna lei dat suohkan vuosttaš hálddašansuohkaniin gos dáruiduhttin lei	Alt i 1983 ble deler av kommunen innlemmet i virkeområdet for Samisk utviklingsfond, og da kommunen kom med i forvaltningsområdet for samisk språk i 1992, var det den av de opprinnelige forvaltningskommunene
eanemus vahágahttán.	hvor fornorskningen hadde nådd lengst.
Suohkan fertii oalle garra bargguid čađahit oažžun dihtii giela ruovttoluotta.	Kommunen måtte ta grep for å ta språket tilbake.
Ollu doaimmat ásahuvvo, nugo giellakonsuleanavirgi suohkanii, sámepolitihkalaš lávdegoddi ásahuvvui ja sámi giellaguovddáš.	Flere tiltak ble satt i verk, som å opprette en språkkonsulentstilling i kommunen, etablere samepolitisk utvalg, og samisk språksenter.
Porsáŋggus barge hábmet ohcamuša Sámi giellaráđđái gos áigo ohcat doarjaga ásahit sámi giellaguovddáža Wales málle mielde, ja Porsáŋggu áŋggirdeaddjit lonohalle vásáhusaid Gáivuona suohkaniin.	I Porsanger ble det jobbet med en søknad til Samisk språkråd om støtte til et språksenter etter modell fra Wales, og ildsjelene i Porsanger kommune utvekslet erfaringer med Kåfjord kommune.
Gáivuotna sáddii ohcamuša Sámi giellaráđđái seammaládje go Porsáŋgu, ja dasto die šadde ge guokte vuosttaš sámi giellaguovddáža mat ilbme 1994:s.	Det ble sendt en søknad til Samisk språkråd over samme lest som fra Porsanger, og disse to ble de første samiske språksentrene som så dagens lys i 1994.
Mii oaidnit ahte lei álgoálggos suohkan mii áŋggirdii oažžut guovddáža, ja giellakonsuleanta	Det var altså primært kommunen som var pådriver i opprettelsen senteret, og språkkonsulenten gikk over til å bli den
šattai ge guovddáža vuosttaš beaivválaš jođiheaddji.	første daglige lederen.
Giellaguovddáš ásahuvvui Olmmáivággái, dan gillái gos sámegiella lea nannoseamos olles suohkanis, ja gosa dađistaga huksejedje eanet sámi institušuvnnaid.	Språksenteret ble etablert i Manndalen, bygda hvor det samiske språket har stått sterkest i kommunen, og hvor det etter hvert er bygd opp flere samiske institusjoner.
Guovddáš lea láiguhan lanjaid Ája sámi guovddážis, mii dađistaga maid ođđasis organiserejuvvui ja šattai Davvi álbmogiid guovddážin.	Senteret har leid lokaler hos Aja samiske senter, som etter hvert ble omorganisert til Senter for nordlige folk.
2011:s válde atnui ođđa bargolanjaid.	I 2011 ble nye ombygde lokaler innviet.
Dien guovddážis lea giellaguovddáš ja maiddái Davvi ‐ Romssa musea, Davvi álbmogiid dálážiid musea, Sámediggi, NRK Sápmi, sámi girjerájus ja Riddu Riđđu ‐ festivála.	Her er språksenteret samlokalisert med Nord ‐ Troms museum, Samtidsmuseet for nordlige folk, Sametinget, NRK Sapmi, samisk bibliotek og Riddu Riddu ‐ festivalen.
Olmmáivákki skuvla (gos badjel 70 % ohppiin lea sámegiella) ja Goržži mánáidgárdi leat maid das lahkosis giellaguovddáža.	Manndalen skole (hvor over 70 % av elevene har samisk) og Fossen barnehage med samisk avdeling ligger i umiddelbar nærhet til språksenteret.
Guovddáža váldoulbmil lea nannet sámegiela geavaheami ja oažžut eanet beroštumi sámegillii, ja dáhttu maid leat resursan ja gelbbolašvuođaguovddážin báikkálaš ja regionála dási giella‐ ja kulturbargguin.	Senteret har som hovedmålsetning å styrke bruken av og interessen for samisk språk, samt være en ressurs og kompetansesenter i språk‐ og kulturarbeid lokalt og regionalt.
3.2 Organiserenmálle válljen	3.2 Valg av organisasjonsform
Guovddáš lea organiserejuvvon sierra suohkanossodahkan, muhto lanjat eai leat gal suohkanhálddahusas, mii lea Dálošvákkis ja giellaguovddáš lea Olmmáivákkis.	Senteret er organisert som en avdeling i kommunen, men er fysisk adskilt ved at kommuneadministrasjonen er lokalisert til Olderdalen og språksenteret til Manndalen.
Giellaguovddáš lea čadnojuvvon Ovddidanossodahkii.	Organisatorisk ligger språksenteret i dag under Utviklingsavdelingen.
Giellaguovddáš doallá lagas, beaivválaš gulahallama suohkana giellakonsuleanttain, ja beaivválaš jođiheaddji čuovvu etáhtačoahkkimiid.	Det er en tett og daglig kontakt inn mot kommunens språkkonsulent, og språksentrets daglige leder deltar på etatsmøter.
Guovddážis lea leamaš stivrenjoavku mas ledje 3 áirasa + giellaguovddáža beaivválaš jođiheaddji ja suohkana giellakonsuleanta.	Senteret har hatt en styringsgruppe oppnevnt av kommunestyret på 3 personer + språksenterets daglige leder og kommunens språkkonsulent.
Sii válljejedje dakkár jođihanmálle mas lea stivrenjoavku danin vai	Modellen med styringsgruppe ble valgt for at
giellaguovddáš buorebut nákce vuhtiiváldit servodaga beroštumiid, ja seammás maid danin vai šaddá veaháš gaska suohkanhálddahussii ja politihkalaš dássái, mat muđui sáhtáše geavahit giellaguovddáža almmá olggobeale bearráigeahču haga.	samfunnets interesser skulle ivaretas inn mot språksenteret, samt at det ville gi en viss avstand til kommuneforvaltningen og politisk nivå som ellers ville kunne bruke språksentret uten ekstern kontroll.
Muhto dál leat dien ortnega nuppástuhtten, ja ođđajagimánus 2012 heaittihuvvui stivrenjoavku, ja giellaguovddáš biddjojuvvui njuolga suohkana sámepolitihkalaš lávdegotti vuollásažžan.	Denne ordningen ble endret, og i januar 2012 ble styringsgruppa nedlagt, og språksenteret ble direkte underlagt kommunens samepolitiske utvalg.
Sivvan dien nuppástuhttemii lei ahte eatnasat stivrenjoavkku lahtuin ledje maid mielde sámepolitihkalaš lávdegottis, mii lea lávdegoddi mii	Årsaken til denne endringen var at de fleste medlemmer i styringsgruppa også satt i samepolitisk utvalg, et utvalg som behandler alle saker av relevans for språksenteret.
meannuda áššiid mat gusket giellaguovddážii. Danin lei dárbbašmeahttun doalahit liige stivrenorgána.	Det var derfor lite hensiktsmessig å opprettholde et ekstra styringsnivå.
Giellaguovddáža informánttat oaivvildit ahte stivrenjoavkku heaittiheapmi ii leat mielddisbuktán makkárge praktihkalaš nuppástusaid.	Informanter i språksenteret mener at nedleggelsen av styringsgruppa ikke har ført til noen praktiske endringer.
Sámepolitihkalaš lávdegoddi lea 2007 rájes leamaš suohkana guovttegielatvuođadoarjaga bušeahttaovddasvástideaddji, ja nu lea ge maid leamaš giellaguovddáža juolludemiid ovddasvástideaddji.	Samepolitiskutvalg har siden 2007 hatt budsjettmessig ansvar for kommunens tospråklighetsmidler, derigjennom også kommunens bevilgninger til språksenteret.
Sámedikkis, Romssa fylkasuohkanis ja Gáivuona suohkanis lei bargomannolat 2007‐09 áigodagas, man ulbmil lea nuppástuhttet Ája sámi guovddáža organiserema oasussearvin (OS).	I perioden 2007‐9 foregikk det en prosess mellom Sametinget, Troms fylkeskommune og Kåfjord kommune rundt omorganisering av Aja samiske senter til et AS.
Dan oktavuođas árvvoštalle galggašii go giellaguovddáža maid váldit fárrui dien ođđa organisašuvdnii, muhto suohkan	Her ble det vurdert om språksenteret skulle bli en del av den nye organisasjonen, men kommunen ønsket å beholde språksenteret som en
hálidii doalahit giellaguovddáža suohkana ossodahkan.	kommunal avdeling.
Suohkan balai massimis váikkuhanfámu, ahte ii šat beasa nu ollu mearridit maid giellaguovddáš galgá bargat.	Kommunen var redd for å miste mye av innflytelsen på hva språksenteret skulle jobbe med. De så også for seg at endringer kunne begrense muligheten til å utnytte senteret så
Suohkan balai maid das ahte rievdan sáhtii mielddisbuktit dan ahte ii šat sáhte guovddáža geavahit nu álkit go ovdal, ja ahte fálaldagat sáhttet šaddat divraseabbon.	fleksibelt som tidligere, og at tilbudet ville få en høyere kostnad.
3.3 Giellaguovddáža doaibma	3.3 Språksenterets virksomhet
Giellaguovddáš lea áiggiid čađa deattuhan iešguđetlágan nannensurggiid, dađi mielde makkár dárbbut suohkanis ain leat áiggis áigái.	Språksenteret har vektlagt forskjellige satsinger over tid, noe som henger sammen med at behovene i kommunen har endret seg.
Vuosttaš jagiid vuoruhedje sámegieloahpu skuvllas.	De første årene var arbeid mot elever med samisk i skolen prioritert.
Go suohkan šattai oassin sámegielaid hálddašanguvlui, de šaddagođii váttis gávdnat oahpaheddjiid geain leat buorre gelbbolašvuohta, ja giellaguovddáš lei ge skuvllain oahpaheamen, ja veahkehii maid oahpaheddjiid buoridit iežaset gelbbolašvuođa.	lærere, og språksenteret var både direkte inne i skolene med undervisning, og indirekte gjennom å heve kompetansen hos lærere.
Dađistaga šattai eanet ja eanet dárbu rávisolbmuid oahpaheapmái, earenoamáš dárbu lei skuvlet suohkana bargiid.	Etter hvert ble voksenopplæring stadig mer viktig, og spesielt skolering av kommunalt ansatte.
ja bargoaddiid movttiidahttimiin, leat ge suohkanbargit leamaš dehálaš oasseváldin giellakurssiin, ja doalahan kurseoasseválddiid logu badjin.	Gjennom ulike kommunale støtteordninger og oppmuntring fra arbeidsgiver, har nettopp kommunalt ansatte utgjort en vesentlig del av deltakerne på språkkursene.
Ja lea maid leamaš hui dehálaš oažžut sin fievrredit iežaset gelbbolašvuođa ruovttoluotta suohkanii, vai nákcejit gulahallat suohkana sámegielagiiguin.	Denne kompetansen har vært viktig å ta med seg tilbake i kommunen slik at de ansatte kan møte samisktalende brukere.
Ovdamearkan sáhttá namuhit ahte lei vejolaš čuovvut sámegiel lohkanbadjeoahpu Gáivuonas 1997:s (Sámi allaskuvlla lávdaduvvon oahpahus), go ledje čađahan giellaguovddáža kurssiid.	Et eksempel som kan trekkes fram var muligheten til å ta samisk semesteremne i Kåfjord i 1997 (desentralisert fra Samisk høgskole) etter å ha deltatt på språksentret
Dain kurseoasseválddiin čađahedje 16 studeantata eksámena, ja máŋgasiin sis lea ge dál nanu giellagelbbolašvuohta, mii lea vuođđun sihke skuvllas ja hálddahusas, ii dušše Gáivuonas muhto	kurs. Fra dette kullet tok 16 studenter eksamen, og mange av disse utgjør i dag grunnfjellet i språkkompetansen i skolen og forvaltningen ikke bare i Kåfjord, men også i nabokommunene.
Olmmáivákki skuvllas leat badjel 70 % ohppiin válljen oahpu sámegielas dahje sámegillii.	Ved Manndalen skole har over 70 % av elevene valgt opplæring i eller på samisk.
Máŋgga oahppis leat váhnemat geat eai leat oahppan sámegiela iežaset váhnemiin, ja eai ieža ge leat ožžon vejolašvuođa oahppat dan skuvllas.	Mange av disse har foreldre som ikke har fått språket overført fra sine foreldre, og heller ikke har hatt mulighet til å lære samisk i skolen.
Danin lea váttis váhnemiidda čuovvut mánáid sámegiel leaksolohkama dahje diktit sin gullat sámegiela ruovttus.	Foreldrene vil derfor ha vansker med å følge opp barna med samisklekser eller skape språkarenaer i hjemmet.
Danin leat giellaguovddážis leamaš sierra giellanannendoaimmat váhnemiidda, ja leat ávžžuhan sin čuovvut giellakurssiid mat leat buohkaid	Språksenteret har derfor hatt egne tiltak med språkstøtte rette mot
várás.	foreldre, og disse er blitt oppmuntret til å delta på de generelle språkkursene.
Giellaguovddáš doarju maid mánáid sámegieloahpahusa skuvllas, sii lágidit giellalávgumiid ja doalahit lagas ovttasbarggu oahpaheddjiiguin, earenoamážit Olmmáivákki skuvllas.	Språksenteret støtter også opp om samiskundervisningen som blir gitt til barna i skolen gjennom arrangering av språkbad, og har et tett samarbeid med lærere, særlig ved Manndalen skole.
1997 rájes lea guovddáš ráhkadan sierra oahppoávdnasiid.	Fra 1997 har senteret utarbeidet et eget undervisningsmateriale.
Sii leat geavahan ollu návccaid dasa ahte oažžut earáid maid geavahit dieid oahpponeavvuid, sihke oahpaheddjiid geat barget skuvllas, eará giellaguovddážiid ja sin geat hálidit geavahit interneahta.	Mye krefter er brukt for å gjøre dette tilgjengelig for andre, både lærere som jobber i skolen, andre språksentre, samt de som ønsker å bruke internett.
Oassi diein oahpponeavvuin leat fáddágirjjážat.	En del av dette materialet er organisert som tematiske hefter.
Leat maid ráhkaduvvon ollu neahttaspealut maidda sihke mánát ja earát liikojit hui	Det er også utviklet en rekke nettbaserte spill som er
bures.	populære for barn og andre.
Giellaguovddážis lea njuolggo ovttasbargu suohkana mánáidgárddiiguin gos okta sin deháleamos bargguin lea nannet 5‐jahkásaččaid giela ja nu ráhkkanahttit sin skuvlaálgimii.	Språksenteret er direkte inne i kommunens barnehager hvor en satsing mot 5‐åringene og styrking av deres språkpraksis før skolestart er et viktig element.
Giellaguovddáš lea lágidan kursse buot suohkana mánáidgárddiid bargiide sámi kulturipmárdusa birra.	Alle ansatte i kommunens barnehager er kurset av språksenteret i samisk kulturforståelse.
Giellaguovddáš bálkáha oahpaheddjiid lágidit giellakafea Biertaváris, Olmmáivákkis ja Omasvuonas.	Språksenteret leier inn folk som kjører jevnlige språkkafeer i Birtavarre, Manndalen, Storfjord.
Giellakafea lea maid aitto álggahuvvon Dálošvákkis.	Dette er også nylig startet opp i Olderdalen.
geavahit, ja olbmot leat dasa liikon hui bures.	Språkkafeene er møteplass og en arena for å bruke språket, og har vært populære.
Leat eanas vuorasolbmot geat čuvvot dien fálaldaga.	Det er mest eldre som benytter seg av tilbudet.
Guovddáža giellakursset leat nuppástuvvan dađi mielde go suohkana dárbbut leat nuppástuvvan.	Språkkursene som senteret har kjørt har endret seg en del ettersom behovene i kommunen har endret seg.
Dalle go guovddáš álggahuvvui, de ledje áibbas moattes suohkanássiin ja suohkanbargiin geat arve álgit kurssiide gos šaddá rahčat váttis grammatihkain.	Ved senterets oppstart var det svært få innbyggere og kommunalt ansatte som hadde forutsetninger for å gå i gang med tunge grammatiske kurs.
Danin ledje ge vuosttaš kursset dušše hupmankursset, ja de šadde lohkankursset, ja dađistaga viiddidedje kurssiid nu ahte šadde kursen mat biste badjel 200 diimmu.	De første kursene var derfor bare muntlige, så ble det lesekurs, og etter hvert ble det mer omfattende kurs som gikk over 200 timer.
2000‐logus leamaš Álgu ja Joatkka giellakursset (goabbáge kurse lea 200 diimmu) deháleamis doaibman.	På 2000‐tallet har språkkursene Algu og Joatkka (begge på 200 timer) vært de viktigste tiltakene.
Ovttasbargguin Romssa universitehtain sáhtte oasseválddit	Gjennom et samarbeid med Universitetet i Tromsø kunne deltakerne registrere seg som studenter og
čálihit iežaset studeanta ja čađahit eksámena mii rabai sidjiide vejolašvuođa beassat álgit sámegiela lohkanbadjeohppui.	ta eksamen som ga mulighet til å fortsette på semesteremne.
Lohkanbadjeoahppu lea fállojuvvon jietna ‐ govva studios Gáivuonas.	Semesteremne har blitt tilbud over lyd‐ bilde studio til Kåfjord.
2008:s rievdadii universitehta iežas oahppofálaldaga 3‐jagi Bacheloroahppun; sámegiella amasgiellan, ja de eai sáhttán šat Gáivuona kurseoasseválddit čadnot dat fálaldahkii ja oažžut seamma vejolašvuođa čađahit eksámena go ovdal.	I 2008 la universitetet om sitt undervisningstilbud til 3‐årig Bachelor i samisk som fremmedspråk, og kursdeltakerne fra Kåfjord kunne ikke lenger knyttes opp mot dette og gis samme muligheter til å ta eksamen som tidligere.
Danin ledje ge stuora vuordámušat 5‐jagi ovttasbargošiehtadussii maid ráhkadedje Sámi allaskuvllain ja Sámedikkiin rávisolbmuidoahpahusas, man vuođđun galge leat	Det var derfor knytet store forventninger til den 5‐ årige samarbeidsavtale mellom Samisk høgskole og Sametinget om voksenopplæring, og hvor det ble lagt opp til kompetansegivende kurs.
2010 rájes lea giellaguovddáš lágidan SAAL ‐ kurssiid easkaálggahalliide ovttas Sámi allaskuvllain.	Fra 2010 har språksenteret kjørt SAAL ‐ kurs for nybegynnere i samarbeid med Samisk høgskole.
Diet kursset leat huksejuvvon seamma sisdollui go ovdalaš Álgu ja Joatkka kursset.	kursene Algu og Joatkka.
Oahppu addá 15 oahppočuoggá, ja oažžu maid stipeandda Sámedikkis.	Studiet gir 15 studiepoeng, og stipend fra Sametinget.
Kurse lea Gáivuonas lágiduvvon intensiivakursen mii bistá 6 vahku, ja lágiduvvo beaivet.	Kurset er i Kåfjord kjørt som et intensivkurs over 6 uker på dagtid med språksenterets folk som underviser, mens Samisk høgskole har tatt seg av det administrative arbeidet.
Giellaguovddáža bargit leat oahpaheaddjin, ja Sámi allaskuvla lea doaimmahan hálddašanbarggu.	Da Samisk høgskole ikke lenger kunne prioritere videreføring av SAAL ‐ kurs i nordsamisk, ga ikke språksenteret seg, og fikk til en ordning der kursene kunne videreføres med språksenterets egne midler og ved at de tok ansvaret for administreringen selv.
Go Sámi allaskuvla ii šat sáhttán vuoruhit SAAL ‐ kurssiid davvisámegielas viidáseappot, de ii vuollánan giellaguovddáš.	Etter SAAL2 kan deltakerne gå videre på semesteremne i Kautokeino eller Tromsø.
Sii jotke kursefálaldaga dan málle mielde ahte geavahedje iežaset ruđaid ja válde ieža	Ikke alle har
hálddašanovddasvástádusa. Go lea čađahan SAAL2 kursse, de sáhttet sii geat kursse leat čuvvon joatkit lohkanbadjeoahpuin Guovdageainnus dahje Romssas.	muligheten for å reise bort, og foretrekker et videre tilbud i Kåfjord.
Danin leat lágidan eahkesfálaldaga mas leat geavahan njálmmálaš giela duoji ja čállosiidlohkama oktavuođas, sidjiide geat leat čuvvon ovdalaš kurssiid.	Det er derfor gitt et kveldstilbud med fokus på det muntlige i kombinasjon med duodji og lesing av tekster for de som har deltatt på tidligere kurs.
Giellaguovddáš lea sihke SAAL ‐ kurssiin ja ovdalaš Álgu ja Joatkka giellakurssiin bidjan	Språksentret har både i SAAL ‐ kursene, men også i de tidligere Algu og Joatkka, satset en del på å bake inn praktiske, kulturelle aktiviteter, som duodji, i språkkursene, og har i begrenset grad kjørt egne tematiske kurs hvor disse aktivitetene har vært det bærende.
Lea maid deattuhuvvon ahte kurssiin galget oahppat Gáivuonsuopmana sániid ja dadjavugiid.	Det er også lagt vekt på at deltakerne skal få kunnskap om Kåfjordsamiske ord og uttrykk.
Giellaguovddáš lea bargan dehálaš barggu go lea dokumenteren dien suopmana iešguđetlágan fáddagirjjážiin ja sátnelisttuin.	Språksenteret har gjort et viktig arbeid med å dokumentere denne dialekten gjennom ulike tematiske hefter med ordlister. Denne
Diet máhttu gaskkustuvvo maid oanehis kurssiin nugo ovdamearkkadihte mini ‐ kurssiin mat leat Riddu ‐ Riđđu festivála oktavuođas Olmmáivákkis, mii lágiduvvo juohke jagi.	kunnskapen blir også formidler i kortere kurs som for eksempel mini ‐ kurs under den årlige Riddu‐ Riddu ‐ festivalen i Manndalen.
Leat maid čohkken sámegiel báikenamaid.	Det er også samlet inn samiske stedsnavn.
3.4 Bargiid fidnen	3.4 Rekruttering
Giellaguovddážis leat goasii čađat dan áiggi go leamaš doaimmas leamaš 2 bissovaš virggi, ja dađistaga leat ožžon lassin beallevirggi man ulbml lea viididit guovddáža regionála doaimmaid.	Språksenteret har stort sett gjennom hele sin eksistens hatt 2 faste stillinger, som etter hvert ble styrket med en halv stilling til utvidet, regional virksomhet.
Dan virggi vuođđuruhtadeaddji lea suohkan, mii juolluda liigedoarjaga virgái	De siste to årene har en halv stilling
guovttegielatvuođadoarjagiin.	knyttet til arbeid i barnehagene blitt lagt til senteret.
Guovddážis lea muhtun áiggiid leamaš váttis fidnet bargiid.	Stillingen er primært finansiert ved ekstrabevilgninger fra kommunens tospråklighetsmidler.
Dilli lei earenoamáš váttis gaskal 2006‐08, dalle go guovddážis ii lean beaivválaš jođiheaddji.	Senteret har til tider hatt vansker med å rekruttere ansatte, og særlig i en periode mellom 2006‐08 var situasjonen vanskelig hvor senteret var uten daglig leder.
Dien áiggi šattai suohkana giellakonsuleanta doaimmahit guovddáža hálddašanbargguid.	Den kommunale språkkonsulenten måtte i denne perioden gå inn og utføre en del administrative oppgaver.
Maŋemus jagiid gal lea bargiid dilli leamaš bissovaš, ja olggobeale guovddáža geavaheddjiid mielas lea guovddáža bargiin hui nanu gelbbolašvuohta.	De siste par årene har bemanningssituasjonen vært stabil, og kompetansen blant de ansatte anses for å være svært god av brukere utenfra.
Giellaguovddážis leat muhtun diibmomeriid mielde bálkáhuvvon bargiid maid.	Språksenteret har noen eksternt
ránnjásuohkaniin.	ansatte på timebasis.
Muđui gal leat guovddáža iežas bargit mat doaimmahit eanas oasi guovddáža bargguin.	Ut over dette har det meste av senterets virksomhet blitt utført av de fast ansatte.
3.5 Doaimma ruhtadeapmi	3.5 Finansiering av virksomheten
Giellaguovddáš jođihii máŋga jagi iežas doaimma prošeaktan, ii ge ožžon bissovaš ruhtadeami ovdal 2001:s go Sámedikki vuođđodoarjja ásahuvvui sierra, fásta ruhtadanortnegiin.	Språksenteret drev sin virksomhet i mange år som et prosjekt, og fikk ikke fast finansiering fra Sametinget før 2001 da grunntilskuddet ble etablert som en egen, fast ordning. Perioden som
Prošeakta áigodaga muitet gáibideaddji ja veaháš eahpesihkkaris áigin.	prosjekt blir betegnet som krevende med en del usikkerhet.
Suohkan lea álggu rájes juo juolludan guovttegielatvuođadoarjaga giellaguovddážii.	Kommunen har helt siden oppstarten bidratt med tospråklighetsmidler til finansiering av drifta.
Lassin fásta doaibmadoarjagii lea suohkan muhtun jagiid juolludan liigedoarjaga dihto doaimmaide, juogo guovttegielatvuođadoarjagiin dahje eará	I tillegg til det faste driftstilskuddet er det enkelte år bevilget ekstra midler til konkrete tiltak, enten fra tospråklighetsmidlene eller andre kommunale drifts‐ eller kulturmidler.
doaibma ‐ dahje kulturruđain mat suohkanis leat.	Fra 2006 ble det øremerket en halv stilling finansiert av Troms fylkeskommune for å utvide virksomheten utenfor Kåfjord kommune.
Okta ákkain lei ahte ránnjásuohkana olbmuide lei váttis čuovvut giellaguovddáža kurssiid mat leat bargoáiggis Gáivuonas, danin go sii eai oaččo barggus friddja bálkkáin.	hadde vansker med å delta på språksentrets kurs på dagtid i Kåfjord da de ikke fikk fri med lønn.
Diet doarjja galggai ge dasto adnot lágidit eahkeskurssiid ránnjásuohkaniin (Ivgos, Omasvuonas, Návuonas).	Midlene skulle derfor brukes til å kjøre kveldskurs i nabokommunene (Lyngen, Storfjord, Kvænangen).
Maŋemus jagiid leat diet doaimmat geahpeduvvon, earet eará	De siste årene har denne aktiviteten blitt noe redusert, blant annet fordi Storfjord har fått sitt eget språksenter.
Jahkásaš doaibmadoarjja maid giellaguovddáš oažžu Romssa fylkasuohkanis (kr. 253.000, 2011) lea boađus fylkasuohkana ja Sámedikki ovttasbargošiehtadusas.	De årlige driftsmidlene språksenteret får fra Troms fylkeskommune (kr. 253.000 i 2011) er et resultat av samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og Sametinget.
Dál leat regionálabarggut eanas jorgalanbarggut maid giellaguovddážis barget fylkka ovddas Davvi ‐ Romssa museas, ja čoagganemiid lágideamit joatkkaskuvlaohppiide geain lea sámegiella.	I dag er de regionale oppgavene mer konsentrert rundt oversettelsesarbeid senteret utfører for fylket ved Nord ‐ Troms museum og arrangering av samlinger for elever med samisk i videregåendeskole.
maid ožžot suohkanis, Sámedikkis ja fylkasuohkanis.	Språksenteret i Kåfjord har valgt å legge det meste av sin virksomhet innenfor driftsbudsjettet med faste bevilgninger fra kommunen, Sametinget og fylkeskommunen.
Guovddáš lea oalle unnán ohcan sierra ruđaid prošeaktadoaimmaide.	Senteret har i begrenset grad søkt om eksterne midler til prosjektvirksomhet.
Dat vuolgá sihke das ahte lea bargonávccain sáhka, ohcamušaid hábmen lea áddjás bargu, ja maiddái gáibida ollu barggu gávdnat olbmuid geat prošeaktadásis sáhttet bargat.	Dette er både et kapasitetsspørsmål i forhold til å utforme søknader, og i neste omgang å ha personressurser til å jobbe prosjektrettet.
Giellaguovddáš lea válljen geavahit iežas resursaolbmuid bálvalit suohkana dárbbuid, lágidit giellakurssiid rávisobmuide, ja maiddái nannet suohkana fálaldagaid mánáide ja nuoraide.	De personressursene som finnes i språksenteret har en primært valgt å bruke for å serve kommunens behov, gjennom språkkurs for voksne, men også ved å styrke det kommunale tilbudet til barn og
3.6 Doaimma ulbmil ja beaktu	3.6 Mål og effekter av virksomheten
Guovddáš lea ovdošanveara ollu olbmuide oahpahan sámegiela ja kulturmáhtu dan 18 jagis go leamaš doaimmas.	Senteret har i sin 18 års virksomhet gitt et imponerende antall personer kunnskap i samisk språk og kulturkunnskap.
300 olbmo leat čuvvon guhkebuš giellakurssiid.	300 personer har gjennomgått språkkurs av lenger varighet.
Dasa lassin lea guovddáš olahan sihke mánáidgárddi ja vuorasolbmuid iežas fálaldagaiguin, lea ásahan giellakafea deaivvadanbáikin máŋgga gilis ja nannen mánáide sámegielfálaldaga skuvllas.	I tillegg har senteret nådd aldersgrupper fra barnehage til eldre, skapt møteplasser gjennom språkkafe i flere bygder, og styrket tilbudet til barn med samisk i skolen.
Suohkana iešguđetlágan váikkuhandoarjjaortnegat leat movttiidahttán ollugiid čuovvut giellaguovddáža kurssiid. Suohkan fállá	Kommunens ulike virkemiddelordninger har det
earet eará virgelobi bálkkáin, addá bálkábuhtadusa váhnemiidda ja ealáhusaide, ja juohká maid stipeanddaid.	Blant annet tilbyr kommunen ansatte permisjon med lønn, gir lønnskompensasjon for foreldre og næringslivet, samt bidrar med stipend.
Suohkanhálddahusa ja politihkalaš dási informánttat deattuhit ahte giellaguovddáš lea áibbas dehálaš ásahus Gáivuonas, dan haga ii livčče servodat vel joavdan dan dássái mas dál leat, ahte bures dohkkehit sámivuođa.	Informanter i kommuneadministrasjonen og politisk nivå fremhever språksenteret som helt nødvendig for at Kåfjordsamfunnet har kommet dit det er i dag med stor aksept for det samiske.
Álggos eai orron olbmot hálideamen searvat giellahálddašanguvlui, muhto dál leat eanas suohkanássit dohkkehan dan ahte suohkan lea guovttegielalaš, ja mánát ja nuorat atnet	Fra et utgangspunkt med stor skepsis mot innlemmelsen i språkforvaltningsområdet, har de fleste innbyggerne forsonet seg med kommunens tospråklighet, og barn og ungdom er stolt over sin
hui árvvus iežaset sámi duogáža.	samiske bakgrunn.
Informánttat gesset maid ovdan man dehálaš fálaldat giellalávgun lea, mii láve leat Riddu ‐ Riđđu festivála oktavuođas.	Språksenterets tilbud om språkbad i forbindelse med Riddu Riddu ‐ festivalen, blir fremhevet som et viktig tilbud.
Giellaguovddáš lea huksen suohkana bargiide, váhnemiidda, ealáhusbargiide ja eaktodáhtolaš servviide giellagelbbolašvuođa.	Språksenteret har bygget opp språkkompetanse hos kommunalt ansatte, foreldre, næringsdrivende, og frivillige lag fra et nivå hvor få var i stand til å bruke språket, til at flere har blitt språkbærere og skaper nye arenaer for bruken av språket.
Guovddáš lea jahkedieđáhusain maid čállán raportta dásseárvoeavttuid birra, maŋŋel go Sámediggi bijai dan gáibádussan 2009:s.	Senteret har i årsrapportene rapportert på likestillingskriterier etter at Sametinget fremmet dette som et krav i 2009.
Raporttain čilgejit man ollu nissonolbmot ja dievddut leat stivrrain ja bargguin; sihke fásta ja diibmobargit.	Det rapporteres på styresammensetning, kjønnsfordeling blant faste og
Sohkabeale juohku lea oalle jámma, earret diibmobargiid gaskkas, geat leat eanas nissonolbmot.	timeansattes. Kjønnsfordelingen er ganske lik, bortsett fra engasjerte på timebasis der det nesten bare er kvinner.
Raporttain eai čále earenoamážit movt nissonolbmuid ja dievdduid juohku lea kurssiin, muhto dat sáhttá rievddadit jagis jahkái.	Det rapporteres ikke spesielt på kjønn blant kursdeltakere, og kjønnsfordelingen kan variere fra år til år.
Muhtun jagiid leat hui dásset, eará jagiid leat ollu eanet nissonolbmot.	Noen år er det likt, andre år er kvinnene i stort flertall.
fállet kurssiid sidjiide geat dieđihit kurssiide.	Senteret har ikke sett på dette som noe stort problem, de tilbyr kurs til de som melder seg på.
Guovddážis lea sierra árvvoštallanskovvi masa kurssiid oassálastit galget kursse loahpas čállit man duhtavaččat sii ledje kurssiin.	Senteret har et eget evalueringsskjema for å måle brukertilfredshet ved kursenes avslutning.
Skovvi lea hui oktageardán, ja giellaguovddáža informánttaid mielas livččii áigi dan ođasmahttet.	Skjemaet er ganske generelt, og trenger i følge informanten ved språksenteret en oppdatering.
Dieđuid maid árvvoštallamiin ožžot, geavahit sii ávkin nu ahte besset oahpu láhčit oasseválddiid sávaldagaid mielde, ja gehččet maiddái maid leat hálidan deattuhit kurssiin dahje man birra hálidit eanet dahje eai nu ollu oahppat. Oasseválddit leat	Informasjonen brukes til å tilpasse undervisningen etter deltakernes ønsker, og hvor det blir spurt om ulike elementenes vektlegging i kursene, hva de ønsker mer eller mindre av.
ruovttoluottadieđuin muitalan ahte liikojit dasa go giellakurssiin maiddái lea praktihkalaš bargomálle, gos giela sáhttá oahppat kulturdoaimmaid oasis maid.	Deltakerne har gitt tilbakemelding på at de setter pris på den praktiske tilnærmingen i språkkursene hvor språket læres gjennom en del kulturelle aktiviteter.
Guovddážis lea maid iežas árvvoštallan jahkedieđáhusa loahpas, gos čállet mainna leat lihkostuvvan, ja maid guovddáš ii leat nagodan ollašuhttit.	Senteret foretar også en egenevaluering på slutten av årsmeldingen hvor det blir gjort opp en status for hva en har lykkes med, og hva senteret ikke har kommet i mål med.
3.7 Árvvoštallan	3.7 Vurdering
nannosepmosit čadnon suohkana doaimmaide, ja mas lea hui lagas ovttasbargu suohkaniin.	Språksenteret i Kåfjord er kanskje det av de ti som her undersøkes, som er sterkest er koblet opp mot den kommunale virksomheten, og hvor samhandlingen mellom kommune og språksenter er svært tett.
Guovddáža lanjat eai leat gal suohkanhálddahusas, muhto sis lea hui garra MII.	Senteret er fysisk adskilt fra kommunen, men det er en sterk VI.
‐ dovdu, ahte bargamušaid galget ovttas čoavdit.	‐ følelse der oppgaver løses i fellesskap.
Dan oaidná das go lea vejolaš guovttegielatvuođaruđaid sirdit giellaguovddážii jus doppe leat gelbbolašvuohta mii dárbbašuvvo vai suohkan nákce iežas nannendoaimmaid čađahit.	Dette gir seg uttrykk i en fleksibilitet der tospråklighetsmidler kanaliseres til språksenteret hvis disse har den beste kompetansen til å utføre kommunale satsinger. Eksempel på dette er
Ovdamearkan dasa lea ahte suohkana sámegiela ja kultuvrra nannendoaimmat mánáidgárddis leat organiserejuvvon prošeaktavirgin mii lea giellaguovddážis.	kommunens styrking av samisk språk og kultur i barnehagen organisert som en prosjektstilling lagt under språksenteret.
Giellaguovddáš doaimmaha eanas bargguid dábálaš jođihanbušeahta siskkobealde, ja ii oza nu beare dávjá olggobealde ásahusain prošeaktadoarjagiid.	Språksenteret jobber primært innenfor ordinært driftsbudsjettet og søker i begrenset grad om eksterne prosjektmidler.
Giellaguovddážis leat maid dihto barggut maid doaimmaha suohkana ovddas, nugo suohkana neahttasiidduid jorgaleapmi ja dulkon.	Språksenteret har også konkrete kommunale oppgaver som oversettelse av kommunens nettsider, samt tolking.
Guovddáš orro hui bures bargamin suohkana dárbbuid ektui ja sávaldagaid ektui mat servodagas ain bohtet, ja guovddážis lea buorre heivehanmunni.	Senteret ser ut til å jobbe godt i forhold til kommunens behov og uttrykte ønsker i samfunnet, og er svært fleksible. Informanter i kommunen
Suohkaninformánttat lohket ahte giellaguovddáš lea sáitenjunni suohkana guovttegielatvuođa bargguin.	sier at språksenteret er spydspissen i kommunens tospråklighet.
Gáivuona giellaguovddáš doallá váldo čalmmustahttima rávisolbmuid oahpahusas, ja bargá oalle muddui dan badjelii ahte seaguhit praktihkalaš bargguid ja kulturdoaimmaid, nugo duoji, giellakurssiide.	Språksentret i Kåfjord har sitt hovedfokus på voksenopplæring, og satser en del på å bake inn praktiske, kulturelle aktiviteter, som duodji, i språkkursene.
Guovddáš lea unnán lágidan dakkár sierra fáddákurssiid nugo mii oaidnit eará giellaguovddážat leat dahkan.	Senteret har i begrenset grad kjørt egne tematiske kurs slik vi ser ved andre språksentre.
Dehálaš čilgehus dasa lea ahte suohkanis leat máŋga doaimmalaš duodjesearvvi mat barget diekkár doaimmaid.	En viktig årsak til dette er at kommunen har flere aktive husflidslag som tar unna denne typen aktiviteter.
Eará dovdomearka giellakurssiin lea ahte dain oahpahuvvojit Gáivuonsuopmana sánit ja dadjanvuogit.	En annen særegenhet ved språkkursene er opplæring i Kåfjordsamiske ord og uttrykk.
Guovddáš lea várra okta dain mii lea áŋgirepmosit ovddidan oahpponeavvuid, maiddái digitála neavvuid, maid earet eará geavahit eará giellaguovddážat, skuvllat ja neahttaoahpahusas.	Senteret er trolig også en av de mest aktive i utarbeidelse av læremidler, også digitale, som blant
4 Árran julvesáme guovddáš Divttasvuonas	annet brukes av andre språksentre, skoler og til nettundervisning.
4.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui	4.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret
Divttasvuona suohkan lea guovddáš julevsámi báiki, gis julevsámit ásset oalle čoahkis Norggas, ja sullasaš ássan lea maiddái ruoŧabealde.	Tysfjord kommune er sentrum for den relativt konsentrerte lulesamiske bosettingen i Norge, med tilsvarende bosetting på svensk side.
Árran julevsámi guovddáš lea ceggejuvvon muhtun alážii Ájluovtta gillái, gos eanas oassi julevsámiin ásset.	Árran lulesamiske senter ligger på en høyde i bygda Drag der
dáruiduvvamiin jávkkai ovdal go julevsápmelaččat ásaiduvve suohkana siskkimus vuotnagáttiide 1700‐logu rájes.	størstedelen av den lulesamiske befolkningen holder til. Vel halvpartene av innbyggerne i Dragsområdet identifiserer seg som lulesamer, mens mange flere nok stammer fra den sjøsamiske befolkningen som ble fornorsket før lulesamene bosatte seg inne i fjordarmene i kommunen fra 1700‐tallet og framover.
Gielladilli lea dakkár ahte ollugiin lea dušše passiiva giella maid leat váttis geavahišgoahtit.	S Språksituasjonen preges av at mange bare har et passivt språk som det er vanskelig å ta i bruk.
Divttasvutnii ásahuvvui sámi searvi 1979:s, ja dat barggai viššalit dan badjelii ahte ásahit julevsámi guovddážii.	En sameforening så dagens lys i Tysfjord i 1979, og denne var sentral i arbeidet med å få opprettet et lulesamiske senter.
Árran vuođđuduvvui 1994:s, institušuvdnan mii galgá bargat sámegielain, museain ja dujiin.	Árran ble stiftet i 1994 som en institusjon som skulle
Veaháš ovdalaš lei ásahuvvon sámi mánáidgárdi, ja dat biddjojuvvui oalle fargga Árranii, ja oahppoguovddáš ásahuvvui loahpageahčen ovccilotlogu danin go váhnemat jearahišgohte gáiddusoahpahusa sámegielas.	arbeide med samiske språk, museum og duodji. Samisk barnehage som var opprettet noe tidligere ble raskt underlagt Árran, mens et studiesenter så dagens lys på slutten av nittitallet på bakgrunn av at foreldre etterspurte fjernundervisning i samisk.
Giellaguovddáš áshuvvui 1999:s, ja 2001:s dat	Språksenteret ble opprettet i 1999, og i 2001 kom det inn under Sametingets direktetilskuddsordning for samiske språksentre.
Álggu rájes dálážii lea guovddáš sturron ja das leat dál 24 jahkedoaimma, sihke fásta virggit ja gaskaboddosaš virggit.	Siden starten har senteret vokst slik at det i dag har 24 årsverk iberegnet faste og midlertidige stillinger.
Lassin sidjiide geat barget mánáidgárddis, barget guhtta olbmo njuolga giellabargguiguin.	I tillegg til de ansatte i barnehagen, har seks personer stillinger som er direkte knyttet til språkarbeid.
Guovttes leat giellakonsuleanttat ja njealjes barget gáiddusoahpahemiin ovddemustá, vaikko lea ge muhtun muddui ovttasbargu maid gáiddusoahpaheami ja rávisolbmuidoahpaheami lágideamis. Dasa lassin	To er språkkonsulenter mens fire jobber fortrinnsvis med fjernundervisning, selv om det er noe samarbeid
bargá guovddážis vel okta oahpaheaddji prošeavttain mii lea ovttasbargu Romssa universitehtain.	på tvers med hensyn til fjernundervisning og voksenopplæring. I tillegg er en lærer også involvert i et prosjekt med Universitetet i Tromsø.
Mávsulasj ‐ prošeakta galgá dokumenteret ja čilget julevsámegiela ja ovddidit earet eará digitála arkiivva maid galgá leat álki geavahit.	Mávsulasj ‐ prosjektet tar sikte på å dokumentere og beskrive lulesamisk språk og blant annet utarbeide et brukervennlig digitalt arkiv.
Bargu lea organiserejuvvon nu ahte giellaguovddáža doaibma lea oassi Árrana bargguin, ja danin lea ge dan doaimma hui váttis sirret eret dán árvvoštallamis.	Slik arbeidet er organiser er språksenterets virksomhet en integrert del av arbeidet ved Árran, slik at denne virksomheten vanskelig kan skilles ut som gjenstand for denne evalueringen.
Árran julevsáme guovdásj oaččui álggu rájes juo sierra vistti mii lea hui oainnus ja mas leat sámi dovdomearkkat.	Árran julevsáme guovdásj fikk fra starten av et eget, meget godt synlig bygg med samisk preg.
Dan visttis leat kantuvrrat, auditorium, dollastohpu ja kantiidna, ja maiddái	Dette
museadoaibma, gáiddusoahpahusstudio, mánáidgárdi ja duodjelanjat.	rommer i tillegg til kontorlokaler, auditorium, peisestue og kantine, også museumsdrift, fjernundervisningsstudio, barnehage og lokaler egnet for duodji.
Dasa lassin jođiha Árran Báhko girjelágádusa, ovttas searveoamasteddjiin Julevsámi ealáhusguovddáš OS (Lulesamisk næringssenter AS).	Árran driver dessuten forlaget Báhko gjennom sitt datterselskap Lulesamisk næringssenter AS.
Nordlándda universitehtas lea okta julevsámegielbargi olles virggis giellaossodagas, ja okta Romssa universitehta lingvisttain bargá gaskkohagaid Árranis.	Universitetet i Nordland har en full stilling i lulesamisk språk lokalisert i språkavdelingen, mens en lingvist fra Universitetet i Tromsø har delvis tilhold på Árran.
Dasa lassin láiguha NRK.	I tillegg leier NRK.
‐ Sápmi ja Sámediggi lanjaid doppe.	‐ Sápmi og Sametinget kontorlokaler.
Oktiibuot lea ge diet guovddáš dasto hui stuora, nanu ja máŋggabealát biras mii lea hui stuora riggodahkan julevsámegillii, kultuvrii, báikkálaš birrasii ja muđui suohkanii.	Samlet sett utgjør dette
Árrana ulbmil lea sihkkarastit, ovddidit ja viidáseappot fievrredit sámi kultuvrra, giela ja	et stort, sterkt og mangfoldig miljø som er en svært viktig ressurs for det lulesamiske språket, kulturen, lokalmiljøet og kommunen for øvrig.
servodateallima julevsámi guovllus, muhto das lea maid našuvnnalaš dásis ovddasvástádus julevsámegillii.	Árrans formål er å sikre, utvikle og videreføre samisk kultur, språk og samfunnsliv i lulesamisk område, men har også et nasjonalt ansvar for lulesamisk språk.
Gáiddusoahpahusa bokte olahit sii dadjat juo miehtá riikka giellaoahpahemiin.	Gjennom fjernundervisningen når de ut til store deler av landet med språkopplæring.
Muđui lea julevsámi čoahkkeássan Bálát ja Sáltovuona guovlluin, muhto guovddáš lea dál maid váldán bihttánsámi guovllu, mii lea lullelis Nordlánddas, iežas ovddasvástádussan, nugo Sámediggi rávvii dikki Institušuvdnadieđáhusas.	For øvrig er lulesamisk bosetting konsentrert til området mellom Ballangen og Saltenfjorden, men senteret har i tråd med anbefalinger i Sametingets institusjonsmelding nå også tatt på seg et ansvar for det pitesamiske miljøet noe lenger sør i
Dán rádjái lea ságas museas ja ovtta duodjeprošeavttas maid leat álggaheamen.	Nordland. Så langt gjelder dette museum og et duodji ‐ prosjektet som er under oppstart.
4.2 Organiserenmálle válljen	4.2 Valg av organisasjonsform
Go giellaguovddáš lea oassi Árranis, de mii gieđahallat olles Árrana organiserenmálle.	Siden språksenteret er en integrert del av Árran, vil omtalen av organisasjonsformen her gjelde for hele virksomheten.
Árran ásahuvvui almmolaš vuođđudussan ja lea doalahan dan stivrenvuogi gitta otná dán beaivái.	Árran ble opprettet som en offentlig stiftelse og har beholdt denne styreformen fram til i dag.
Stivrras ledje álggos okta stáhta áirras (Gielda ‐ ja guovlodepartemeanttas), Nordlándda fylkasuohkana ja Divttasvuona suohkana áirasat ja okta áirras maid golbma sámi searvvi nammadit ovttas.	Styret besto opprinnelig av staten (v / Kommunal‐ og regionaldepartementet), Nordland fylkeskommunen, Tysfjord kommune og en representant utpekt av tre aktuelle samiske organisasjoner.
Muhto stáhta áirras sirdojuvvui áiggi mielde Nordlándda Fylkamánnii ja loahpas Sámediggái.	Statens representant ble etter hvert overført til fylkesmannen i Nordland, og til slutt til Sametinget.
Dasa lassin lea bargiin ovddasteaddji stivrras.	I tillegg har de ansatte en representant i styret.
Stivrra rolla lea láhčit dili Árrana bargguide.	Styret sin rolle er å legge premissene for Árran sitt arbeid.
Dat mearrida strategiija ‐ ja doaibmaplánaid maidda fágabargit devdet sisdoalu.	Det vedtar strategi‐ og handlingsplaner som de fagansatte så gir innhold.
Mii eat ožžon iežamet informánttain makkárge dieđuid dan birra ahte	Fra våre informanter fikk vi ikke kjennskap til noen spesielle
livčče earenoamáš hástalusat čadnon oamastanmállii.	utfordringer knyttet til eierskapsmodellen.
Muhto sii oaivvildedje gal ahte fertešii čielgaseabbon oažžut dan movt sámi servviid áirras galgá válljejuvvot.	Det kom imidlertid fram at man måtte få en avklaring i forhold til hvordan representanten fra samiske foreninger skal pekes ut.
4.3 Giellaguovddáža doaibma	4.3 Språksenterets virksomhet
Giellabargu lea oassin visot Árrana doaimmain, muhto váldočalmmustahttin lea aŋkke veaháš rievdan áiggi mielde.	Språkarbeid inngår i hele Árran sin virksomhet, men hovedfokuset har likevel endret seg noe over tid.
Museabargu lea čađat leamaš hui dehálaš, muhto duodjeoassi gal lea guhkit	Museumsarbeid har vært viktig hele tida, mens duodji ‐ feltet i lengre tid har ligget nede, men nå er på
áiggi juo leamaš oalle jaska, muhto leat dál fas bargagoahtán dainna.	vei opp igjen.
Álgovuoru giellabargun lei jorgalit siskkáldas ja olggobeale ásahusaid dokumeanttaid julevsámegillii, ja leahket mánáidgárddi giellabarggus doarjjan.	Rent språklig ble det i første omgang arbeidet med å oversette interne og eksterne dokumenter til lulesamisk, samt å støtte opp under språkarbeidet i barnehagen.
Go váhnemat gáibidišgohte gáiddusoahpaheami, de álggii ge Árran lágidit gáiddusoahpaheami julevsámegielas loahpageahčen 1990‐logu, ja sii válde oalle johtilit atnui videokonferánsarusttegiid.	Etter press fra foreldre begynte Árran å gi fjernundervisning i lulesamisk fra slutten av 1990‐tallet, og de var raskt på banen i forhold til å ta i bruk videokonferanseutstyr.
Sámegielkurssiid leat sii guhkes áiggi juo lágidan, muhto rávisolbmuid oahpahusa nannema leat čalmmustahttán easka maŋemus jagiid.	Kurs i samisk har vært gitt over lang tid, men vektleggingen av voksenopplæring har kommet mer i fokus i løpet av de senere årene.
Guovddáš lea bidjan ollu barggu julevsámegiela dokumenteremii ja ovddideapmái, ja maiddái dasa ahte gaskkustit giela čállosiiguin ja	Sentret har lagt ned mye arbeid i å dokumentere og videreutvikle det lulesamiske språket, og i å formidle språket via publikasjoner og læremiddelproduksjon.
oahpponeavvuid buvttademiin. Árran almmuha populearaáigečállaga Bårjas, mii gieđahallá historjjá ja dán áiggi máhttoovdáneami iešguđet suorggis, ja maiddái giela, go oassi sisdoalus lea julevsámegillii.	som kopler historie og samtidig kunnskapsutvikling på ulike felt og språkarbeid ved at deler av innholdet er skrevet på lulesamisk.
Dál leat ovttas Nordlándda universitehtain bargamin oččodit sierra dutkanguovddáža, ja dat lea hui dehálaš bargu Árranii.	I dag er arbeidet med et eget forskningssenter i samarbeid med Universitetet i Nordland viktig for Árran, og i dette inngår et fokus rettet mot nordområdene og internasjonalt urfolkssamarbeid.
Dan barggus čalmmustahttet sihke davviguovlluid ja maiddái internašunála eamiálbmotovttasbarggu. Seammás go dieid bargguid doaimmahit, de lea Árran maid čađat dovdan dehálažžan bargat báikkálaččat, fylkasuohkana dásis ja guovddáš eiseválddiiguin oažžut	Parallelt med aktiviteter på disse frontene, har Árran har hele tiden også sett det som viktig å jobbe opp mot lokale, fylkeskommunale og sentrale myndigheter for å få disse til å ta sitt ansvar for lulesamisk språk.
Njuolggo giellabargguin sáhttá namuhit ahte Árrana sámi mánáidgárddis leat dat 15 máná.	Av direkte språkarbeid kan det nevnes at Árran sin samiske barnehage i dag har 15 barn.
Mánáidgárddi čuovvu vásedin giellabargi (giellatjiehppe).	Den følges spesielt opp med en samisk språkarbeider (giellatjiehppe).
Birrasii 20 oahppi (16 juste dál), eanas joatkkaskuvlaoahppit, čuvvot gáiddusoahpahusa julevsámegielas vuosttaš ‐ ja nubbegielladásis.	Rundt 20 elever (16 per dags dato) hvorav storparten på videregående nivå får fjernundervisning i lulesamisk både på første‐ og andrespråksnivå.
Rávisolbmuide lágida Árran giellakurssiid álgodásis ja joatkkadásis, ja vuođđun geavahuvvo Sámásta‐ giellaoahpporáidu, maid guovddáš ieš lea ovddidan.	For voksne arrangerer Árran språkkurs på nybegynner og viderekomne nivå basert på Sámásta ‐ serien for samiskopplæring som språkseteret selv har utviklet.
Sámasta 3 lea gárvvis váldojuvvot atnui, ja	Sámasta 3 er klar og i bruk, mens senteret
guovddáš sávvá ahte oččošii doarjaga gárvvistit 4. dási jagi 2012 mielde.	håper på midler til å ferdigstille nivå 4 i løpet av 2012.
Árran ii lean nu gearggus searvat Sámi allaskuvlla 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmmii.	Árran var skeptiske til å gå inn i Samisk høgskole sitt 5‐årsprogram for voksenopplæring.
Sis lei alddineaset juo guhkes hárjáneapmi lágidit rávisolbmuide kurssiid, ja go sii aŋkke šaddet daid ieža lágidit, de eai oaidnán dárbbu lasihit dasa ođđa lađđasa.	Siden de alt hadde lang erfaring med voksenopplæringskurs og uansett ville måtte avholde dem selv, virket det lite hensiktsmessig å legge til et ekstra ledd.
Muhto sii leat ságastallamen Sámi allaskuvllain ahte livčče go suorggit gos guovddáš sáhtášii oahppat allaskuvlla vásáhusain.	De er imidlertid i dialog med Samisk høgskole for å se om det kan være felt der de vil kunne dra lærdom av høgskolens erfaringer.
Dán rádjái eai leat Árrana giellakursset addán makkárge formálalaš gelbbolašvuođa, muhto sii leat dan guvlui bargamin.	Språkkursene ved Árran har så langt ikke gitt formell kompetanse, men det jobbes nå med dette.
Árran lea eanas giellakurssiid lágidan beaivet (ovtta dahje guokte beaivvi vahkus) dahje eahketkursen.	Språkkursene ved Árran har stort sett vært kjørt enten på dagtid (en eller to dager i uka) eller på kveldstid.
Dušše okte leat sii lágidan giellakursse mii bisttii 7‐8 mánu ja dat lei AMO.	Bare en gang ble det arrangert et kontinuerlig språkkurs over 7‐8 måneder og da som et AMO.
‐ kurse mii lágiduvvui ovttas ASVOin.	‐ kurs i samarbeid med ASVO.
Daddjo ahte virgelohpi bálkkáin dien muttos guhkes áiggi livččii dat mii duođai attášii eanemus ávkki giellabargui.	Det gis utrykk for at full permisjon med lønn fra jobb over såpass lang tid, er det som virkelig ville gitt språkarbeidet et løft.
Min informánta muitala ahte rávisolbmuid sámegielkursse vásáhusat leat ahte njálmmálaš giela ja teavsttaid čalmmustahtten doaibmá buorebut go de jus bidjá eanet deattu giela formálalaš osiide, nugo grammatihkkii.	Vår informant opplyste at erfaringen med voksenopplæring i samisk, er at fokus på muntlig språkbruk og tekster fungerer bedre enn vekt på mer formelle aspekter ved språket som grammatikk.
Árran fállá maid giellahárjehallankurssiid gos rávisolbmot, geat máhttet veaháš sámegiela, ja geain áinnas lea passiiva julevsámegielmáhttu, sáhttet čoahkkanit ja hárjehallat geavahit giela.	Árran tilbyr også språktreningskurs der voksne som har en del språkkunnskaper og gjerne kan lulesamisk passivt, får en arena der de kan ta språket i bruk.
Árran oaidná dárbbu bargat eanet rávisolbmuidoahppopedagogihkain čatnan dihtii giellaoahpaheami nannoseappot praktihkalaš bargamušaide. Dan sii leat unnán dahkan dán rádjái.	Árran ser et behov for å jobbe mer med voksenopplæringspedagogikk for å knytte språkopplæring nærmere praktisk aktivitet, noe de i liten grad har gjort så langt.
Sis lea maid stuora beroštupmi dasa ahte movttiidahttit ja doarjut váhnemiid válljet sámegiela mánáidasaset, ja lea ge dan oktavuođas oalle gieskat lágidan seminára man fáddán lei guovttegielatvuohta.	De er også opptatte av å motivere og støtte foreldre til å velge samisk for sine barn, og har i den forbindelse nylig arrangert et seminar med tema tospråklighet.
Árranis lea maid Nordlándda universitehta lágidan julevsámegieloahpu allaskuvladásis.	Opplæring i lulesamisk på høgskolenivå har vært gjennomført på Árran i regi av Universitetet i
Čavčča rájes áigu univesitehta fállat bachelor dásis julevsámegieloahpu, ja de ožžot studeanttat 30 liige oahppočuoggá julevsámegielas (LU1, LU2 og LU3 – oktiibuot 90 oahppočuoggá).	Nordland. Fra høsten skal universitetet tilby en bachelor i lulesamisk, slik at en vil kunne ta 30 ekstra studiepoeng i lulesamisk (LU1, LU2 og LU3 – til sammen 90 studiepoeng).
Giellakafea lea eará doaibma maid Árran lea geahččalan, ásahan dihte gielladeaivvadanbáikki, muhto dat ii doaibman beare bures ja dan ferte hábmet ođđasis jus dainna fálaldagain galget joatkit.	Språkkafé er et annet tiltak Árran har prøvd ut for å skape en språkarena, men tiltaket fungerte ikke så bra, og vil måtte videreutvikles om det skal tas opp igjen.
Earenoamáš bures lihkostuvvan doaibma lea Giellabiesse, mii lea gaskal 16‐25 jahkásaš nuoraide. Diet čoagganeamit	Et særlig vellykket tiltak er Giellabiesse for ungdom fra 16‐25 år.
lágiduvvojit dál guđa geardde jagis, ja daidda lea hui stuora beroštupmi.	Disse samlingene som nå holdes seks ganger i året er svært populære, og gir unge samisktalende muligheten til å møtes, ta ansvaret og bruke sitt lulesamiske språk.
Doppe besset sámegielat nuorat deaivvadit ja dovdat ovddasvástádusa geavahit julevsámegiela.	Árran ser for seg at tilsvarende
Árrana oaivila mielde sáhtášii bures diekkár čoagganemiid lágidit maiddái nuorabuš nuoraide.	opplegg med hell vil kunne utvikles også for yngre ungdom.
Árran árvvoštallá giellakurssiid daid loahpaheami oktavuođas, ja jearrá čálalaččat maid livččii sáhttán buorebut bargat.	Árran evaluerer sine språkkurs i etterkant ved å skriftlig spørre om hva som kunne vært gjort bedre.
Sii geahččalit vuhtiiváldit kurseoasseválddiid sávaldagaid, ahte hálidit go beaive ‐ vai eahkeskurssiid, ja sihtet oasseválddiid čállit iežaset sávaldagaid de go dieđihit kursii. Seammaládje	De prøver også å ta hensyn til kursdeltakernes ønske om kvelds‐ eller dagkurs, ved å registrere ønsker ved påmelding.
geahččalit sii maid heivehit sámegielkurssiid oasseválddiid sámegielmáhttui ja dasa makkár sávaldagat sis leat oahpahusa ektui.	Tilsvarende prøver de å tilpasse samiskkursene til kursdeltakernes språknivå og ønsker med opplæringen.
Go Divttasvuotna searvvai sámegielaid hálddašanguvlui 2006:s, de lea suohkanis geatnegasvuohta fállat gelbbolašvuođanannema sámegielas iežas bargiide.	Etter at Tysfjord kommune gikk inn i språkforvaltningsområde i 2006, har kommunen vært forpliktet til å tilby samiskspråklig kompetanseheving blant sine ansatte. Dette har medført et ekstra tilsig til
Dat lea dagahan ahte eanebut leat ohcan giellakurssiide.	språkkursene.
Oppalaččat leat eanas nissonolbmot geat barget fuolahussuorggis ja nuorra eatnit geat servet kurssiide, ja dievdoolbmot servet viššaleappot eahkeskurssiide.	Generelt er det særlig kvinner i omsorgsyrkene og unge mødre som deltar, mens menn i noe større grad har møtt opp på kveldskurs.
4.4 Doaimma ruhtadeapmi	4.4 Finansiering av virksomheten
Vaikko Divttasvuona suohkan lei ge okta Árrana álggaheddjiin, ja lea leamaš mielde stivrras juo álggu rájes, de ii oaččo julevsámi guovddáš makkár ge vuođđodoarjaga suohkanis.	Til tross for at Tysfjord kommune var en av stifterne av Árran, og har vært representert i styret siden staren av, får lulesamisk senter ingen grunnfinansiering fra kommunen. Dette har heller ikke endret
Ii ge diet leat rievdan maŋŋel 2006 ge, go Divttasvuotna searvvai sámegielaid hálddašanguvlui.	seg siden 2006 da Tysfjord ble innlemmet i forvaltingsområdet for samisk språk.
Árran oažžu doarjaga mánáidgárddedoibmii seammaládje go eará priváhta mánáidgárddit, ja suohkan oastá muhtun giellabálvalusaid, muhto dat lea ge buot.	Árran får støtte til barnehagedrift i tråd med andre private barnehager, og kommunen kjøper en del språktjenester, men dette er alt.
olgobealruhtadeami, maidda suohkana bargit bovdejuvvojit searvat, ja suohkan addá lohkanvirgelobi bálkkáin ja gokčá oasseválddiid oahpponeavvogoluid.	Det er også Árran som tilbyr eksternt finansierte språkkurs som kommunens ansatte inviteres til å delta på, mens kommunen bidrar med betalt studiepermisjon og dekning av egne deltakeres materialkostnader.
Informánttat Árranis sávvet ahte suohkan searvvašii eanet sin bargguide guovttegielatvuođadoarjagiin.	Informanter ved Árran ønsker at kommunen i større grad skal bidra til deres virksomhet via tospråklighetsmidlene.
Árran oažžu vuođđodoarjaga Sámedikkis kulturvissui, giellaguovddážii ja museabargui.	Árran får grunntilskudd fra Sametinget for kulturhus, språksenter, og museumsarbeid.
Ja Sámediggi lea dasa lassin deháleamos prošeaktaruhtadeaddji, muhto dan oktavuođas lea maid Nordlándda fylkasuohkan hui guovddážis – eandalii mielderuhtadeaddjin. Fylkasuohkanis lea golbmajagi	Sametinget er i tillegg den viktigste kilden til prosjektstøtte, men her er også Nordland fylkeskommunen svært sentral ‐ ikke minst som samfinansiør.
rámmašiehtadus Árraniin, mii fállá gáiddusoahpahusa sámegielas joatkkaoahppodásis.	Fylkeskommunen har en treårig rammeavtale med Árran som tilbyder av fjernundervisning i samisk videregående opplæring.
Čuoččuhuvvo ahte stáhta juolludeamit Sámediggái eai leat čuvvon bálká ‐ ja haddegoargŋuma, ja dat čuohcá maid vuođđodoarjagiidda maid Sámediggi juolluda giellaguovddážiidda.	Det hevdes at overføringene fra staten til Sametinget relativt sett ikke har kompensert for lønns‐ og prisoppgangen, noe som forplanter seg til Sametingets grunntilskudd til språksentrene.
Informánttat Árran julevsámi guovddážis vásihit ahte barggut leat lassánan, muhto doarjagiid sturrodat ii leat seamma dásis lassánan, nu ahte dat duohtavuođas leat ge njiedjan.	Informanter ved Árran lulesamiske
Boađus das lea ahte ii beasa nu viidát doaibmat ja ahte guovddáš čadnojuvvo prošeaktadoarjagiidda, mat dál juo leat bealli guovddáža dietnasiin.	senter opplever at oppgavene har økt samtidig som tilskuddene ikke har økt tilsvarende, slik at de relativt sett har gått ned.
Ja ollu návccaid šaddá geavahit ruhtaohcamiidda dan sadjái go geavahit návccaid metodaovddideapmái ja máhttobuvttadeapmái.	Konsekvensen er et redusert handlingsrom og en økt avhengighet av prosjektmidler som nå utgjør halvparten av senterets inntekter.
Dasa lassin šaddá guovddáš fállat fásta virggiid dan guovttegávdnái ahte ožžot go vuođđoruhtadeami, vai nagodit doalahit gelbbolašvuođa.	Dermed blir mye ressurser brukt på å springe etter penger på bekostning av metodeutvikling og kunnskapsproduksjon, og senteret må ta en risiko ved å tilby flere faste stillinger enn de har grunnfinansiering til, for å beholde kompetanse.
Árran julevsámi guovddáš oaidná dieid hástalusaide dan čovdosa ahte Sámedikki ruhtadeami rievdadit eanet dan guvlui ahte lasihit vuođđodoarjaga.	Slik Árran lulesamiske senter ser det, vil disse utfordringene kunne bøtes på ved å dreie finansieringen fra Sametinget over mot mer grunnfinansiering.
Rámmašiehtadusat main leat dihto ulbmilat sáhttet addit guovddážiidda vejolašvuođa čađahit eanet prošeavttaid go leat sihkkarit rámmaeavttut.	Målstyrte rammeavtaler vil kunne gi sentrene mulighet til å gjennomføre flere prosjekter innenfor mer forutsigbare rammer.
Ja sii oaivvildit maid ahte doarjaga sturrodaga ferte geahččat dan oktavuođas makkár gielladilis guovddáš doaibmá.	De mener imidlertid at størrelsen på tilskuddet må sees i sammenheng med språksituasjonen senteret virker i.
Jus dat golbma sámegiela galget oažžut seammaárvosaš ovdánanvejolašvuođaid, de ferte julev‐ ja lullisámegielguovlluide addit miha eambbo doarjaga buvttadan dihtii daid gielaid heajos dili.	For at de tre samiske språkene skal ha likeverdige utviklingsmuligheter, må sentrene i lule‐ og sørsamiske områder få relativt mer for å kompensere for språkenes svake stilling.
Sámedikki vástádus	Kriteriene
raporttaide čuovvoluvvo ja geavahuvvo vuođđun viidásit doaimmaide, ovdamearkkadihte go dál leat bargagoahtán nannet doaimmaid nuoraide ja vuorasolbmuide.	Sametingets respons på rapporteringen blir fulgt opp som grunnlag for videre aktivitet, slik som nåværende dreining mot ungdom og eldre.
Gulahallan Sámedikkiin lea buorre, ja sin mielas lea vuogas go besset doallat oktavuođa julevsámi giellakonsuleanttain.	Dialogen med Sametinget betraktes som god, og det ansees som fordelaktig å kunne forholde seg til lulesamisk språkkonsulent.
4.5 Bargiid fidnen	4.5 Rekruttering
Árrana informánttaid mielas lea maŋemus guovtti jagis šaddan miha váddásit oažžut institušuvdnii bargiid geain lea dárbbašlaš gelbbolašvuohta.	I følge informanter ved Árran er mulighetene til å få nødvendig kompetanse i institusjonen betydelig svekket de to siste årene.
gelbbolašvuođa nannendoaimmain, dakko bokte ahte attii oahppovuođu Árran bargiide dan dárbbu mielde mii sis lei.	Fylkesmannen i Nordland bidro tidligere til nødvendig kompetanseheving ved å tildele studiehjemler til ansatte ved Árran ut fra deres behov.
Dál ii leat šat diekkár vejolašvuohta, ja guovddáš ohcala eambbo friddja doarjagiid institušuvdnii vai sáhtášii gelbbolašvuođa hukset iežas siskkáldas dárbbuid mielde.	Denne muligheten har falt bort, og senteret etterspør flere frie midler til institusjonene for å bygge opp kompetanse ut fra interne behov.
Árran sávvá maid nagodit fállat gelddolaš bargguid nuoraide geain sámegiella lea vuosttašgiellan, geat dál ain leat skuvllaid vázzimin.	Árran håper også å kunne tilby attraktive jobber til en generasjon unge med førstespråksopplæring og som nå er i utdanning.
Sohkabealjuohku Árran bargiid gaskkas lea oalle buorre.	Kjønnsfordelingen blant de ansatte ved Árran er
oanehisáiggi šiehtadusas mánáidgárddiin.	ganske bra. Det har vært en viss overvekt av kvinner som jobber med språk, men en har nå fått inn to menn på korttidskontrakter i barnehagen.
Institušuvdna dieđiha ahte sis lea hui dihtomielalaš politihkka dasa ahte sohkabeliin galgá bálkká dáfus maid leat seammadássásašvuohta.	Institusjonen opplyser at de har en bevisst politikk i forhold til lønnsmessig likestilling.
4.6 Ovttasbargu ja gulahallan	4.6 Samarbeid og kommunikasjon
Árran julevsámi guovddáš lea áigá juo ásahuvvon, ja lea ge nagodan bargguid bokte oažžut viiddis fierpmádaga, sihke formálalaš ja eahpeformálalaš dásis, našuvnnalaččat ja internašuvnnalaččat ollu	Árran lulesamiske senter kom tidlig i gang og har opparbeidet seg et bredt nettverk både formelt og
fágasurggiin.	uformelt, nasjonalt og internasjonalt og på ulike fagfelt.
Giellabarggus lea ovttasbargu Nordlándda universitehtain dehálaš.	I forhold til språkarbeid er samarbeidet med Universitetet i Nordland viktig.
Eanet luvvosat ovttasbargu seammalágan institušuvnnaiguin ruoŧabealde lea maid dál formáliserejuvvon earet eará guvttiin Interreg prošeavttain.	Mer løselig samarbeid mot søsterinstitusjoner på svensk side er blitt formaliserte blant annet gjennom to Interreg prosjekter.
Ovttasbargu Divttasvuona suohkaniin lea maid nannejuvvon ja nu vurdet ge vel eanet oktasaš julevsámegiel nannendoaimmaid boahtteáiggis.	Samarbeidet med Tysfjord kommune er også styrket slik at en håper på en sterkere felles satsning på lulesamisk språk framover.
Muđui leat Árranis eará eahpeformálalaš oktavuođat eará sámi giellaguovddážiiguin, ja eandalii Várdobáikkiin.	For øvrig har Árran mer uformell kontakt med andre samiske språksentre og da særlig mot Várdobáiki.
Árran láve leat fárus Sámedikki giellaguovddážiid fierpmádatčoahkkimiin, ja oaivvilda ahte lea buorre go gávdno	Árran deltar på Sametingets nettverksmøter for språksentrene og mener det er bra med en nasjonal
diekkár našuvnna dásis čoaggananvejolašvuohta.	møtearena.
Liikká lohket ahte sáhtášii vel eanet ávkki oažžut diein čoahkkimiin jus muhtun institušuvdnii attášii čielgasit ovddasvástádusa ja jus barggu stivre buorebut.	Det uttrykkes likevel at en vil kunne få mer igjen for disse møtene om en institusjon blir gitt et klarere ansvar og om arbeidet blir noe mer styrt.
4.7 Doaimma ulbmil ja beaktu	4.7 Mål og effekter av virksomheten
Sámedikki ulbmil sámi giellaguovddážiid doarjjaortnegiin lea ahte sámegiella galgá gullot ja oidnot giellaguovddážiid doaibmaguovllus.	Sametingets mål med tilskuddsordningen til samiske språksentre er at samisk språk skal høres og synes i språksenterets virkeområde.
Lea váttis cealkit man muddui Árran lea doaimmaidisguin olahan	Det er vanskelig å utale seg om i hvilken grad dette er oppnådd gjennom Árrans virksomhet, da det lulesamiske språklige utgangspunktet i senterets virkeområde var
dien mihttomeari, danin go julevsámi gielladilli guovddáža doaibmaguovllus lei hui rašši dalle go guovddáš álggahii doaimmas.	svakt ved senterets opprettelse.
Informánttat oaivvildit ahte Árran julevsáme guovdásj hui čielgasit lea nannen sámegiela fágalaš giellabargguid bokte ja iešguđetlágan doaimmaiguin.	Informantene mener at Árran julevsáme guovdásj klart har styrket samisk språk gjennom faglig språkarbeid og gjennom ulike tiltak.
Mánáidgárddis huksejit vuođu man ala sáhttá hukset viidásit oahpu sámegielas ja sámegillii, muhto guovddáš ii leat nu beare ollu bargan Ájluovtta skuvllas, gos sullii bealli ohppiin leat válljen julevsámegiela.	Barnehagedrift har dannet grunnlaget for videre opplæring i og på samisk, mens senteret i liten grad har bidratt overfor Drag skole der rundt halvparten av elevene tar lulesamisk.
Gáiddusoahppofálaldat vuođđoskuvlaohppiide mii ovdal lei Árranis, lea dál sirdojuvvon eret, muhto guovddáža rolla julevsámegieloahpaheamis lea leamaš oalle beaktil joatkkaskuvlaohppiide geat	Tidligere fjernundervisningstilbud til grunnskoleelever er flyttet fra Árran, mens senterets rolle for lulesamisk språk har vært formidabel
šaddet fárret eret suohkanis go álget joatkkaskuvlii.	for elever i videregående opplæring som må ut av kommunen for videre skolegang.
Giellačoagganemiin leat nuorat ožžon vejolašvuođa deaivvadit eará báikkis go skuvllas ja geavahit giela.	Gjennom språksamlinger har ungdom også fått en arena utover skolen der de kan bruke språket.
Maiddái ollu rávisolbmot leat oahppan dahje ealáskahttán giela, vaikko vel lea ge leamaš oalle váttis olahit buohkaide dainna fálaldagain.	Også mange voksne har lært eller aktivert samisk språk, selv om det til dels har vært vanskelig å nå ut til alle.
Julevsámegiela oahpaheapmi, ja maiddái iešguđetlágan geahččaladdamat movt lágidit giellabáikkiid, leat váikkuhan dasa ahte sámegiella gullo dál eanet go ovdal, muhto giella geavahuvvo ain	Opplæring i lulesamisk språk, samt ulike forsøk med å tilby språkarenaer har bidratt til at samisk høres mer enn tidligere, men språket brukes fremdeles mest i den private sfære.
eanemusat priváhta birrasiin. Árran lea iešalddis juo dakkár báiki gos lea hui nanu julevsámegiel biras, vaikko maiddái doppe gullo ollu dárogiella beaivválaš bargguin.	Miljøet på Árran utgjør i seg selv helt klart en sterk lulesamisk språklig arena, men også der foregår mye av den daglige aktiviteten på norsk.
Danin leat ge bargan organisášuvnna siskkobealde oažžut olbmuid geavahit eanet sámegiela.	En har derfor jobbet innad i organisasjonen for å øke bruken av samisk.
Divttasvuona suohkana ja Árrana gaskavuohta ii leat leamaš beare nanus.	Relasjonen mellom Tysfjord kommune og Árran har ikke vært spesielt sterk.
Suohkanhálddahusas lei muhtun gii logai ahte sii váillahit eanet oktavuođa Árraniin, muhto lei unnán beroštupmi diđoštit maid Árranis barget oahpahussuorggis.	Fra kommuneadministrasjonen fikk vi fra ett hold etterlyst mer initiativ fra Árran, mens det var lite
áigumin searvat.	interesse for Árran sitt arbeide fra opplæringssektoren.
Sámi giellakonsuleantta virgáibidjan ovttas daid ođđa eavttuiguin mat leat biddjojuvvon guovttegielatvuođadoarjagiid juohkimii, gos ovttasbargu deattuhuvvo ovddidanoasis, soaitá leat veahkkin dasa ahte ásahuvvo eanet geatnegahtti ovttasbargu suohkaniin.	Selv utrykte Árran glede over at kommunen endelig ser ut til å komme mer på banen. Sammen med de nye kriteriene for tildeling av tospråklighetsmidler der samarbeid blir viktig i forhold til utviklingsdelen, ansees ansettelsen av en samisk språkkonsulent som en viktig faktor for å få på plass et mer forpliktende samarbeid med kommunen.
Árran lea sámi visti mii lea hui oainnus, muhto sámegiella gal ii leat beare oainnus muđui suohkanis, ovdamearkkadihte galbbain.	Árran er i seg selv et veldig synlig samisk bygg, men samisk språk er lite synlig ellers i kommunen, for
Sámegiel čálalaš ávdnasiid ovddideapmi lea maid čielgasit váikkuhan sámegiela oainnusindahkamii, oahpahussii ja ahte leat rahpasan vejolašvuođat geavahit ja ovddidit	eksempel gjennom skilting. Arbeidet med å utarbeide samiskspråklig skriftmateriale har også helt klart hatt betydning for synliggjøring, opplæring og muligheten til å bruke og utvikle språket.
Orro ge leamen nu, go muhtun min informánttain juo logai ge, ahte Árran lea lihkostuvvan buorebut iežas uvssaid siskkobealde go daid olggobealde.	Det ser altså ut til at Árran, slik en informant uttrykte det, har lyktes bedre innenfor sine egne dører enn utenfor.
Informánttat oaivvildit ahte okta sivva dasa go lea leamaš nu váttis oažžut giellageavaheami viidánit, lea ahte eai buohkat gilis liiko Árranii, danin go dat institušuvdna muhtun láhkái dego gáibida ahte galggat bidjat sámi gahpira oaivái.	En grunn til at det har vært vanskelig å bringe språket ut, er ifølge informanter knyttet til at ikke alle i bygda er positiv til Árran fordi institusjonen på et vis krever at du tar på deg din samiske hatt.
Dat čájeha máŋgga informántta mielas dakkár dili gos identitehtahálddašeapmi ain lea gáibideaddji.	Dette reflekterer i følge flere informanter en situasjon der identitetsforvaltningen ennå er krevende.
Læstaniánalaš birrasiin leat ovdamearkkadihte ain hui vuostá Árrana ásaheapmái.	For eksempel er de læstadianske miljøene er fremdeles imot opprettelsen av Árran.
4.8 Árvvoštallan	4.8 Vurdering
Min árvvoštallama mielde lea Árran dehálaš institušuvdna mas lea leamaš ja mas ain lea stuora mearkkašupmi julevsámi gillii ja kultuvrii.	Etter vår vurdering er Árran en viktig institusjon som har hatt og har en enorm betydning for lulesamisk språk og kultur.
Guovddáža gáiddusoahpaheapmi jođihuvvo bures ja lea mielde ásaheamen nanu giellabirrasa, ja nuoraid čoagganeamit / giellagoađástallan leat mávssolaš gielladeaivvadanbáikkit maid berrejit lágidit ain boahttevuođas.	Fjernundervisningen ved sentret drives godt og bidrar til et sterkt språklig miljø, og samlinger / språkleir for ungdom gir en god språkarena det er viktig å videreføre.
Muhto Árran sáhttá buorebut láhčit	Når det gjelder språkkurs for voksne kan Árran bli flinkere til å kople språkkurs til ulike kulturelle aktiviteter
giellakurssiid rávisolbmuide, sáhtášii čatnat daid iešguđetlágan kulturdoaimmaide vai olaha ain eanet olbmuid.	for å nå et bredere publikum.
Ja go buohkat báikkálaš servodagas eai vel dohkket dan institušuvnna, de livččii várra ávkkálaš čađahit eanet doaimmaid olggobealde iežaset viesu, de ii soaittáše olbmuide nu váttis searvat doaimmaide.	I og med at institusjonen ennå ikke har full legitimitet i lokalsamfunnet, vil det også kunne være hensiktsmessig å gjennomføre flere tiltak utenfor egen institusjon slik at terskelen for å delta kanskje kan bli redusert.
Fertejit maid bargat viidáseappot suohkana oktavuođain, ja buoridit dan nu ahte suohkan buorebut oahppá váldit ovddasvástádusa sámegielas, ja vai Árran baicca beassá doaibmat resursan ja ovttasbargoguoibmin dan sadjái go oktoieš bargi.	Det må også jobbes videre med å styrke samarbeidet med kommunen slik at denne i større grad tar på seg sitt ansvar for det samiske språket og Árran kan fungerer som en ressurs og samarbeidspartner heller enn som en separat aktør.
Dien ovttasbarggus livččii min árvvoštallama mielde lunddolaš ahte suohkan geavaha guovttegielatvuođadoarjagiid guovddáža ruhtadeapmái.	Vi vurderer at det i denne forbindelse vil være naturlig at kommunen bidrar i finansieringen av sentret via
5 Várdobáiki – Sámi giellaguovddáš Evenáššis	5 Várdobáiki ‐ Samisk språksenter i Evenes
5.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui	5.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret
Evenášši ja Ankenes (dál oassi Áhkkánjárggas / Nárviikkas) Nordlánddas ja Skániin Romssas lea stuorámus márkosámiid ássán olles riikkas, ja eanemus čoahkkeássan lea goappešat bealde suohkan‐ ja fylkaráji Skánit ja Evenášši guovlluin.	I kommunene Evenes og Ankenes (nå del av Narvik) i Nordland og Skånland i Troms har vi det største sammenhengende såkalte markasamiske området i landet med en særlig konsentrasjon på begge sidene av kommune‐ og fylkesgrensene mellom Skånland og Evenes kommuner.
Nu aitto go 1970‐logus lei eanas 40 jahkásaš dahje boarrasit olbmuin dán guovllus sámegiella eatnigiellan.	Så sent som tidlig på 1970‐tallet hadde de aller fleste i dette området på 40 år eller eldre samisk som morsmål.
Muhto vuosttaš logenar jagiid maŋŋel nuppi	I de par
máilmmisoađi álge dán guovllu váhnemat dihtomielalaččat oahpahit mánáidasaset dárogiela, eai ge sámegiela. Dat dilli ovttas dalá dáruiduhttinpolitihkain lea ge dagahan dan ahte dál leat áibbas moadde máná dán guovllus, jus oppanassiige lea oktage, geat bajásšaddet sámegielain eatnigiellan. Muhtun moadde máná bajásšaddet guovttegielagin, sámi ‐ ja dárogielagin, ja dán skuvlajagi (2011‐12) leat birrasii 50 máná ja nuora geain lea sámegiella vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas, eatnasiin nubbegiellan.	første tiårene etter andre verdenskrig synes samiske foreldre i dette området å ha vært bevisste på heller å lære barna sine norsk enn samisk, noe som sammen med generell fornorskningspolitikk har bidratt til at det nå er svært få, om noen, barn i dette området som vokser opp med samisk som morsmål, noen få vokser opp som samisk ‐ norsk tospråklige, mens det inneværende skoleår (2011‐ 12) er om lag 50 barn og ungdom som tar samiskopplæring i grunnskole og videregående skole, de fleste som andrespråk.
Loahpageahčen 1970‐logu ja das ovddos lei hui stuora báikkálaš áŋggirdeapmi oččodit sámi institušuvnnaid dán guvlui.	Mot slutten av 1970‐tallet og utover, ble det skapt et lokalt engasjement for å bygge opp samiske institusjoner i dette området.
Min informánttat muitalit ahte ledje Norgga Sámiid Riikkasearvvi báikkálaš searvvi (Iinná ja biras Sámiid Searvvi – NSR) áŋgiris miellahtut geat juo 1980‐logus ovdanbukte áigumuša ahte duhátjagi molsašumi áiggis galggai Várdobáiki institušuvdna ásahuvvot.	Ifølge våre informanter var det ildsjeler innen det lokale lag av Norske Samers Riksforbund (Hinnøy og omegn sameforening ‐ NSR) som alt på 1980‐tallet lanserte tanken til det som rundt tusenårsskiftet skulle bli til den mer omfattende institusjonen Várdobáiki.
Álggos ásahuvvui sámi mánáidgárdi Vuopmegeahčái 1980‐logus, ja de ásahuvvui giellaguovddáš 1999:s, ja báiki oaččui kulturguovddáš árvvu 2002:s.	Det begynte med samisk barnehage i Trøssemark på 1980‐tallet, så kom språksenteret i 1999, mens status som kultursenter kom i 2002.
Várdobáiki lea Lulli ‐ Romssa ja davimus Nordlándda sámi guovddáš man ulbmil lea fievrredit viidáseappot dan guovllu sámegiela, kultuvrra	Várdobáiki er et samisk senter for Sør ‐ Troms og nordre Nordland med formål å videreføre samisk språk, kultur og samfunnsliv i regionen, Under paraplyorganisasjonen
ja servodateallima. Dien paraplyorganisašuvnna vuolde leat ovttadagat main leat ollu searválasbarggut, nugo Sámi giellaguovddáš, Sámi kulturguovddáš ja / nuoraidguovddáš, Várdobáiki musea masa maid gullá Gállogietti olgomusea, Várdobáikki dearvvašvuhtii guoskivaš prošeavttat ja Márkománák sámi mánáidgárdi.	inngår dels overlappende enheter som Samisk språksenter, Samisk kultursenter m / ungdomssenter, Várdobáiki museum som også omfatter Gállogieddi friluftsmuseum, Várdobáiki helserelaterte prosjekt og Márkománák samiske barnehage.
Dasa lassin lea Várdobáikkis bargoaddiovddassvástádus dan fásta bargái gii bargá Márkomeannu sámi festiválain mii lágiduvvo jahkásaččat.	I tillegg har Várdobáiki arbeidsgiveransvar for den ene fast tilsatte i Márkomeannu årlige samiske festival.
Resurssat maid	Målt i antall
Go geahččá bargiid lohkui, de lea mánáidgárdi stuorámus ovttadat, das leat oktiibuot 9‐ 10 bargi.	medarbeidere er barnehagen den største enhet med i alt 9‐10 medarbeidere.
Várdobáikkis leat oktiibuot sullii 15 bargi bissovaš virggiin dahje guhkesáiggi bargosoahpamušain.	Ved Várdobáiki er det i alt ca. 15 fast tilsatte eller ansatt på langtidskontrakter.
Dasa lassin leat maŋemus jagii leamaš bargit geaid virggiid leat ruhtadan prošeaktadoarjagiiguin.	I tillegg har det til en hver tid de siste årene vært et varierende antall stillinger finansierte over prosjektmidler.
Sámi dearvvašvuođadutkanguovddáš Romssas ja Duodji instituhtta leat deháleamos ovttasbargit mat láiguhit kantuvrraid Várdobáikkis.	Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø og Duodji instituhtta er viktige samarbeidsparter som leier hvert sitt kontor på Várdobáiki.
5.2 Organiserenmálle válljen	5.2 Valg av organisasjonsform
Sámi giella ‐ ja kulturguovddáža vuođđudeamis válljejedje doaimma organiseret ossolaččaidsearvin (BA).	Ved etableringa av et samisk språk‐ og kultursenter var det andelslagsformen (BA) som ble valgt.
Davvi Nordlándda ja Lulli ‐ Romssa suohkanat bovdejuvvo searvat oamasteaddjin, nu maiddái searvvit ja berošteaddji priváhta olbmot.	Kommuner i nordre Nordland og Sør ‐ Troms ble invitert til å gå inn med andeler, likeså relevante lag og foreninger og interesserte privatpersoner.
Dál leat Nordlándda ‐ suohkanat Bálák, Áhkkánjárga / Nárviika, Evenášši ja Dielddanuorri ja Romssa ‐ suohkanat Rivtták, Skánit ja Siellakvuotna mielde ossolaččaidsearvvis, ja dasa lassin vel logi iešguđetlágan sámi searvvit ja lihtut ja 75 priváhta	I dag er Nordlands ‐ kommunene Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund og Troms ‐ kommunene Gratangen, Skånland og Salangen andelseiere i tillegg til ti ulike samiske lag og foreninger og 75 privatpersoner.
olbmo. Várdobáikkis lea stivra mas leat čieža lahtu geat ovddastit dien golbma oamasteaddjijoavkku.	Várdobáiki har et styre på syv medlemmer som representerer de tre ulike grupperingene av andelshavere.
Čállojuvvon stivrra 2010 jahkedieđáhussii.	Referert i styrets årsberetning for 2010.
Go BA oamastanmálle válljejuvvui, de dat lei danin go hálidedje sihkkarastit báikkálaš beroštumi ja lagasvuođa dan geográfalaš guvlui gos guovddáš galggai doaibmat ja masa galggai leat oktavuohta.	Når andelsformen ble valgt, var det ut fra et ønske om å sikre lokalt engasjement og nærhet til det geografiske området som sentret skulle operere i og forholde seg til.
Dálá stivrajođiheaddji (2012) muitala ahte Várdobáiki lea čađat hálidan leat rásseruohtasorganisašuvdna mii vuhtiiváldá olbmuid sávaldagaid.	Ifølge nåværende (2012) styreleder har Várdobáiki hele tida ønsket å framtre som en grasrotorganisasjon som tar hensyn til folks ønsker.
Maiddái beaivválaš jođiheaddji deattuhii ahte BA organiserenmálle lea dehálaš vai sihkkarastá báikkálaš ja álbmogii guoskivaš čanastaga, mii dán rádjái lea váikkuhan dasa ahte olbmot álkit váldet oktavuođa ja evttohit	Også daglig leder la vekt på andelsformen som viktig for å sikre den lokale og mer folkelige forankring som så langt har bidratt til at lista for å ta kontakt med, og foreslå utviklingen av prosjekt har vært lav.
Dál leat bargamin ásahit ođđa stivrenmálle Várdobáikái.	Det arbeides nå med å få etablert en ny styringsstruktur for Várdobáiki.
Vuosttažettiin lea Sámediggi hálidan ahte Várdobáiki galggašii organiserejuvvot vuođđudussan, ja nuppebealis leat Nordlándda ja Romssa fylkkat garrasit deattuhan ahte institušuvdna galgá rievdaduvvot oasussearvin (OS).	Sametinget har i første omgang ønsket Várdobáiki organisert som en stiftelse, mens fylkene Nordland og Troms setter hardt inn på at institusjonen må omgjøres til et aksjeselskap (AS).
Dien nuppástuvvama ollašuhttin orro dovdomin lossa bargun, earet eará danin go leat áigumin hukset ođđa lanjaid (Várdobáiki kulturviessu), maid Statsbygg galgá huksegoahtit 2013:s, ja de vurdojuvvo	Det blir oppfattet som presserende å få denne omleggingen i boks, blant annet i forbindelse med nye lokaler (kulturhuset Várdobáiki) der byggearbeidet i regi av Statsbygg skal starte opp i 2013, og hvor det forventes at også fylkeskommunene vil bidra økonomisk. Flere av våre informanter vurderer fylkenes holdning slik at
Máŋggas min informánttain dulkojit fylkkaid oainnu dán áššis dan guvlui ahte go ožžot OS.	disse gjennom AS.
‐ stivrenmálle, de besset alcceseaset sihkkarastit fámu ja besset bearráigeahččat doarjagiid mat juolluduvvojit Várdobáikái.	‐ formen kan sikre seg innflytelse og kontroll over de midlene som måtte bevilges til Várdobáiki.
Báikkálaččat leat maid ožžon dan ipmárdusa ahte Sámediggi soaitá leat mielas gáidat eret iežas álgosávaldagas, ahte galggašii leat vuođđudus.	Det oppfattes også lokalt som om Sametinget er villig til å fire på sitt primærønske om stiftelse.
Čujuhuvvo ahte organisernmálle nuppástuhttin sáhttá váikkuhit oktavuhtii mii guovddážis lea báikki olbmuide, muhto eai jáhke gal ahte dat boahtá mearkkašit nu	Det blir påpekt at endringen i organisasjonsform kan påvirke relasjonen til lokalsamfunnet, men en regner likevel med at betydningen for sentrets aktivitet og rolle blir liten.
beare ollu guovddáža doibmii ja dasa makkár rolla das lea. Guovddáža bealis deattuhuvvo aŋkke ahte Márkomeannu musihkka ja kulturfestivála, maid guovddáš doarju, ja man jođiheaddjin leat eanas áivve nuorat, ii berreše šaddat oassin Várdobáikái, vai eai masse nuoraid álggahanmovtta ja eaktodáhtolaš bargovuoiŋŋa.	Fra sentrets side vektlegges det imidlertid at Márkomeannu musikk og kulturfestival som senteret støtter, i stor grad drives av ungdom, og bør forbli utenfor Várdobaiki for å beholde ungdommens initiativ og
5.3 Giellaguovddáža doaibma	5.3 Språksenterets virksomhet
Giellaguovddáža ulbmiliid mielde, ja dan gielladili ektui mii dán guovllus lea, leat eanas doaimmat	I samsvar med språksentrets målsetting, og ut fra språksituasjonen i området, er hovedtyngden av aktiviteter knyttet til språkkurs‐ og andre språkstimuleringstiltak.
čadnojuvvon giellakurssiide – ja eará giellamovttiidahttindoaimmaide.	Den første aktiviteten finner vi i forhold til barnehage og skole.
Ovttas Márkománák mánáidgárddiin lea giellaguovddáš čađahan ” Oahpat munnje sámegiela ovdal álggán skuvlii ” ‐ doaimma.	I samarbeid med Márkománák barnehage har språksentret deltatt i gjennomføring av ” Lær meg samisk før jeg begynner på skolen ” ‐ opplegget.
Dasa lassin leat lágidan sámegielkurssiid mánáidgárddi bargiide, ja giellaarvvosmahttinčoagganemiid váhnemiidda ja	Det er videre blitt holdt samiskkurs for tilsatte i barnehagen, og samlinger for foreldre og barnehagebarn for språkstimulering.
Vuođđoskuvladásis lea guovddážis leamaš ovttasbargu Vatnjavári skuvllain Skánit suohkanis.	Overfor grunnskolen har sentret hatt samarbeid særlig med Boltås skole i Skånland kommune.
Guovddáš lea maid muhtomin juolludan bargiid sadjásaš oahpaheaddjin, vaikko vel, nugo ieža čujuhit, sis eai livcče ge bargonávccat dan dahkat.	Sentret har i en del tilfeller også stilt med vikarlærer, uten, som det blir påpekt, å ha ressurser til det. Dessuten deltar sentret med ressurser i forbindelse med
Dasa lassin lea guovddáš maid veahkkin sámi fágabeivviid lágideamis máŋgga skuvllas dien guovllus, earenoamážit Skánit ja Evenášši suohkaniin.	samiske fagdager ved flere skoler i området, særlig i kommunene Skånland og Evenes.
Nu guhká go lei sierra joatkkaskuvla ossodat Evenskjæras (Skánit, heaittihuvvon 2010), de lei giellaguovddážis singuin maid lagas ovttasbargu. Ja loahpas fertet maid namuhit	Så lenge det var en avdeling for videregående skole på Evenskjær (Skånland, lagt ned 2010) hadde språksentret også nært samarbeid der.
olgoskuvlalágidemiid nuoraidskuvlla ja joatkkaskuvlla ohppiide.	Endelig må nevnes leirskoleopplegg for elever på ungdomsskolen og under videregående opplæring.
Diekkár deaivvadeamit lágiduvvojit vahkkoloahpaid, giđđat ja čakčat.	Slike opplegg arrangeres i helgene, vår og høst.
Dohko servet oahppit geain lea sámegiella fágan.	Deltakere er elever som tar samisk.
Sámi kulturelemeanttat deattuhuvvojit, ja maiddái dat ahte ásahit báikki gos sáhttá sámegiela hárjehallat nu dihtomielalaččat go lea vejolaš.	Det legges vekt på samiske kulturelement, og på å skape en arena hvor samisk språk praktiseres så konsekvent som mulig. Disse oppleggene er, og har vært, svært populære, men det
Dieid lágidemiide lea leamaš ja lea ain dál ge hui stuora beroštupmi, muhto raporttain čállet ahte lea gáibideaddji geahččalit čađahit dan áigumuša ahte buot ságastallamat galget leat sámegillii.	rapporteres som krevende å gjennomføre intensjonen om at samtalene skal foregå på samisk.
Nubbe váldobargamuš leat doaimmat mat leat rávisolbmuid váste geat leat bargoagis.	Den andre hovedaktiviteten er tiltak overfor voksne i yrkesaktiv alder.
Leat lágiduvvon kursset rávisolbmuide geain lea eamaš sámegiella nubbegiellan vuođđoskuvllas, vai olahit vuosttašgiellagelbbolašvuođa.	Det er arrangert kurs for voksne med samisk andrespråk fra grunnskolen for å oppnå førstespråkskompetanse.
Maŋemus kursefálaldahkii serve 15 olbmo, ja gávccis sis čađahedje eksámena.	På siste kursopplegg deltok 15, og 8 av disse tok eksamen.
Ovdal go Skánit joatkkaskuvla heaittihuvvui, de čađahii guovddáš ovttas skuvllain giellakurssiid main earenoamážit deattuhedje grammatihka. Kursset ledje daid ohppiid váste geain ovdal lei leamaš sámegiella nubbegiellan joatkkaskuvllas, vai sii ožžot máhtu čuovvut sámegieloahpu	Inntil Skånland videregående skole ble lagt ned, gjennomførte senteret i samarbeid med skolen språkkurs med særlig vekt på grammatikk for tidligere elever som hadde tatt samisk andrespråk på videregående skole for å kvalifisere deltakerne
mii addá gelbbolašvuođa.	for kompetansegivende samiskutdanning.
Diekkár giellakursset leat hui dehálaččat rávisolbmuide geat maŋŋil galget beassat dan samegieloahpahussii mii addá gelbbolašvuođa, mii dál hábmejuvvo Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmmas, maid Sámi allaskuvla galgá jođihit.	Slike språkkurs for voksne er viktige for senere opptak på den kompetansegivende samiskopplæring som det nå legges opp til innenfor Sametingets 5‐årige voksenopplæringsprogram i samisk og i regi av Samisk høgskole.
Vuosttaš ohppiidjoavku Várdobáikkis ohcá beassat álgit ohppui 2012 čavčča, ja oahpahus galgá lágiduvvot gáiddusoahpahussan man lassin leat deaivvadeamit allaskuvllas Guovdageainnus.	Første kull ved Várdobáiki søkes igangsatt høsten 2012, organisert som fjernundervisning kombinert med samlinger ved høgskolen i Kautokeino.
Dán dálvvi (2012) leat bargamin čoavdit ruhtadeami ja oažžut sadjái dárbbašlaš videobiergasiid.	Det arbeides nå (vinter 2012) med finansiering og med å få på plass nødvendig videokonferanseutstyr.
Ja sáhttit maid namuhit	Det kan dreie seg om tema som samisk matlaging og
Dat sáhttet leat dakkár fáttát go sámi biebmoráhkadeapmi ja duodji dahje lávu / darfegoađi ceggen.	duodji eller lavo‐ / gammebygging.
Dieidda kurssiide orro ollu olbmuin beroštupmi, maiddái sii geain lea oalle buorre sámegielmáhttu servet kurssiide jagis jahkái. Soaitá danin go diet kurseeahkedat leat šaddan lunddolaš báikin sámegiela geavaheapmái.	Dette synes å være populære kurs som mange, også med relativt gode samiskkunnskaper, kommer tilbake til år etter år, kanskje spesielt fordi disse kurskveldene utgjør en naturlig arena for å praktisere samisk.
Maiddái lágideamit vuorasolbmuide leat vuoruhuvvon.	Til sist er opplegg overfor eldre en prioritert aktivitet.
šaddan čiegadit sámegiela geavaheami.	Mange eldre har over lang tid undertrykt bruken av samisk.
Várdobáiki lágida «dearvvašvuođadeaivvadeamiš, áinnas okte mánus, ja doppe leat giellaguovddáža fágačeahpit geat earet eará jođihit lohkanhárjehallama vuorasolbmuiguin.	I regi av Várdobáiki helse arrangeres det «helsetreffš, gjerne én gang i måneden, hvor fagfolk ved språksentret blant annet leder lesetrening for de eldre. Mange med samisk som
Ollugat geain lea sámegiella eatnigiellan, eai leat goassege lohkan sámegillii ja sin ferte veahkehit dovdagoahtit sámegiela čállingiellan.	morsmål, har aldri lest samisk tekst og trenger hjelp til å bli fortrolig med samisk som skriftspråk.
Diekkár dilálašvuođain fuomášit ge maid dan ahte báikkálaš suopman lea oalle earalágán go davvisámegiel girjegiella.	I slike sammenhenger oppstår det også en bevisstgjøring av at den lokale samiske dialekten avviker forholdsvis sterkt fra det nordsamiske skriftspråket.
Leat maid lágiduvvon suopmankursset vuorasolbmuide, oahpahan dihtii sin giddet fuomášumi iežaset sámegiel suopmanii, ja dain kurssiin leat vuorasolbmot – maiddái formálalaččat‐ giellaguoddit geat oahpahit	For å bevisstgjøre de eldre på sin egen samiskspråklige variant, er det blitt holdt dialektkurs hvor eldre gode – også formelt – språkbærere går inn som lærere eller instruktører.
Diekkár kurssiide leat maid vuollel 50‐60 jahkásaš ” nuorat ” liikon, geat leat oahppan sámegiela davvisámegielkurssiin.	Slike kurs har vært populære også for ” unge ” under 50‐60 år som har lært seg samisk gjennom nordsamiske kurs. Et annet tiltak som mer spesifikt retter seg mot
Eará doaibma, mii lea vásedin heivehuvvon vuorasolbmuide geat leat institušuvnnain, lea «muittašanbodduš, gos geahččalit sámegillii muittašit dološ fearániid.	eldre på institusjon, er «mimretreffš, hvor det legges vekt på samtale på samisk om forhold som ligger noe tilbake i tid.
Diein muittašanbottuin lea okta fágaolmmoš gii lea ságastallamiin gielladoarjjan.	På slike treff deltar én fagperson som språkstøtte under samtalene.
Dasa lassin lea giellaguovddáš mielde eará kultur ‐ ja dahje gielladoaimmain, maid mii dás oanehaččat namuhit.	Språksentret er dessuten involvert i andre kultur‐ eller språkrelaterte aktiviteter som her bare kan nevnes summarisk.
Dat leat doaimmat nugo Báikenammalávdegoddi, mii registrere sámi báikenamaid ja	Det gjelder blant annet Stedsnavnsutvalget som arbeider for registrering og tilrettelegging for offisielt bruk av lokale samiske stedsnavn, arbeidet for registrering av dialektord og – uttrykk, og initiativ overfor kommuner og andre instanser for samisk skilting av bygninger, veier osv..
heiveha daid nu ahte sáhttet almmolaččat geavahuvvot, suopmaniid‐ ja dadjanvugiid registreren, ja bargu suohkana ja eará ásahusaid ektui ahte cegget galbbaid main leat visttiid, geainnuid jnv. namat sámegillii.	oversettelser og lignende i forbindelse med aktiviteter de ønsker å gjennomføre.
Várdobáiki lea ieš oalle viidát ovttastuvvon, ja nu várra lea ge oalle nanu organisašuvdna. Ollu	Várdobáiki er i seg selv en bredt sammensatt, og dermed kanskje også en rimelig robust, organisasjon.
giellaguovddáža ja eará surggiid ovttasbargu lea siskkáldas ovttasbargu (mánáidgárdi, kultuvra, dearvvašvuohta, museahoidu).	Mye av samarbeidet mellom språksentret og andre aktører kan sies å skje internt (barnehage, kultur, helse, museumsvirksomhet).
Mii guoská suohkaniidda, de lea ovttasbargu eanemusat čadnon Evenášši suohkanii gos guovddáš lea, ja Skánit suohkanii gos Várdobáikki mánáidgárdi lea, ja gos maiddái lei Vatnjavári skuvla (mii dál heaittihuvvo) mas lei lagas oktavuohta Márkománát mánáidgárdái ja muđuige Várdobáikái.	Når det gjelder kommunene, er samarbeidet mest konsentrert om vertskommunen Evenes og Skånland hvor Várdobáiki s barnehage er lokalisert og hvor vi også hadde Boltås skole (blir nå lagt ned) med tette band til Márkománák og Várdobáiki
5.4 Bargiid fidnen	5.4 Rekruttering
Giellaguovddážis lea maŋemus jagiid leamaš, lassin beaivválaš jođiheaddjái, okta mielbargi bissovaš virggis ja moattes gaskaboddosaš virggiin maid prošeavttat ruhtadit.	Språksenteret har de siste årene, i tillegg til daglig leder i deltidsstilling, én fast medarbeider og én til to på engasjementsbasis finansiert over prosjektmidler.
Vaikko vel giellaguovddáš ja diet eará doaimmat láiguhit ge lanjaid oalle gaskaboddosaš dálus, ja vaikko vel eanas doaimmaide bidjet ge olbmuid gaskaboddosaš virggiide, de leat dat min informánttaid oaivila mielde dakkár virggit mat geasuhit, ja lea leamaš álki oažžut oahppan olbmuid ja álki oažžut mielbargiid iešguđetlágan oanehit	Til tross for at språksentret og øvrige aktiviteter holder til i leide provisoriske lokaler, og at det dels dreier seg om midlertidige
áiggi bargamušaide.	engasjementsstillinger, er våre informanter gjennomgående av den oppfatning at det er rift om arbeidsplassene og at det stort sett har lyktes å rekruttere kvalifiserte og engasjerte medarbeidere til de ulike aktivitetene.
5.5 Doaimma ruhtadeapmi	5.5 Finansiering av virksomheten
Giellaguovddáš ja olles Várdobáiki jođihuvvojit vátna vuođđodoarjagiin, vuosttažettiin lea Sámediggi mii juolluda doaibmadoarjaga, muhto dasa lassin skáhppojit mearkkašanveara ollu prošeaktaruđaid	Språksentret og Várdobáiki i det hele drives med beskjedne faste grunntilskudd, først og fremst fra Sametinget, men i tillegg skaffes betydelige ressurser til ulike aktiviteter gjennom prosjektpenger fra ulike instanser; kommuner, fylker og ulike departement.
Várdobáikki jođiheddjiid bealis atnet dan váttisin go Sámediggi juolluda seamma sturrosaš vuođđodoarjaga juohke giellaguovddážii, ja eai váldde vuhtii dan ahte guovddážiid doaibmaguovllut leat hui iešguđetláganat (geahča vuolábealde).	Det blir fra lederhold ved Várdobáiki pekt på som et problem at Sametinget opererer med flatt grunntilskudd til språksentrene som ikke tar hensyn til at virkeområdene for de ulike sentrene er svært forskjellige (se under).
Guovddáža bealis lea maid stuora	For eksempel blir
hálddahuslaš ja fágalaš hástalus go nu ollu doaimmaid šaddet ruhtadit prošeaktadoarjagiiguin maid duoppil dáppil ohcet.	Det blir også sett på som en stor administrativ og faglig utfordring at mange av aktivitetene finansieres gjennom prosjektmidler fra ulike hold.
Ollu fágalaš ja hálddahuslaš bargonávccat gollet čađat jođihandoarjagiid ohcamiidda.	Mye faglige og administrative ressurser må til enhver tid legges i det å skaffe driftsressurser.
Dávjá lea vel nu ahte okta ruhtadeaddji juolluda doarjaga dainna eavttuin ahte maiddái nubbe ásahus, dahje eanet ásahusat, gos lea ohcan juolludit doarjaga seamma doibmii.	Ofte blir støtte fra én instans gitt på det vilkår at også én eller flere andre instanser skal bidra. At sentret ikke opererer i
Dat ahte guovddáš doaibmá suohkanis mii ii leat mielde sámegielaid hálddašanguovllus, dagaha min informánttaid oaivila mielde dan ahte lea váddáseabbo oažžut suohkanis ekonomalaš doarjagiid.	kommuner som er med i forvaltningsområde for samisk språk, fører i følge informanter til langt større problem med å oppnå kommunal økonomiske støtte.
5.6 Doaimma ulbmilat ja beaktu	5.6 Mål og effekter av virksomheten.
Mis ii leat leamaš vejolašvuohta registreret jur juste man viidát giellaguovddáža doaimmat leat eatnatvuođa dáfus, muhto sihke stivrra ovddasteaddjit, suohkana njunnošat ja báikkálaš politihkkárat čilgejit Várdobáikki, ja nu maiddái giellaguovddáža doaimmaid hui viiddis ja dehálaš doaibman, mat leat ealáskahttán sámegiela daid maŋemus jagiid.	Vi har ikke hatt mulighet til mer nøyaktige registreringer av hvilket omfang språksentrets virksomhet rent kvantitativt utgjør, men så vel representanter for styret som kommunale ledere og lokale politikere beskriver Várdobáikis, og dermed språksentrets, virksomhet som omfattende og som svært
Guovddáža informánttat muitalit ahte Várdobáiki doaibmá miha viidábut go bálddastahttá eará giellaguovddážiiguin, maid doaibmaguovlu lea dušše	I praksis, og kanskje rimelig nok med de ressursene Várdobáiki har hatt til rådighet, synes aktivitetene i stor grad å ha konsentrert seg om de markasamiske områdene i Skånland og Evenes, selv om en del av tiltakene, som for eksempel leirskoleoppleggene, er åpne for og har blitt etterspurt av personer fra andre kommuner i det som formelt utgjør nedslagsfeltet for
okta suohkan.	Várdobáiki.
Ovdalaš áigge gal mátkkoštedje bargit eará suohkaniidda doallat giellakurssiid, muhto dan eai báljo šat bargga dál, go dat lea hui gáibideaddji bargu.	Tidligere reiste ansatte mer rundt til de andre kommunene for å gi språkkurs, men dette gjøres nå i mindre grad fordi det er veldig krevende.
Muhtun doaimmat gal almmatge leat eará suohkaniin, nugo	Noen aktiviteter legges uansett til andre kommuner, som helsetreffene som holdes i Bjervik (Narvik kommune).
dearvvašvuođadeaivvadeamit, mat lágiduvvojit Bjerviikkas (Nárviikka suohkanis).	Det kan synes som om Stedsnavnsutvalget er det som i størst grad opererer på et regionalt plan.
Nugo juo dán čilgehusas Várdobáikki doaimma birra lea boahtán ovdan, de lea váttis sirret makkár ávki ja beaktu leamaš daid doarjagiin mat leat geavahuvvon bargamušaide maid giellaguovddáš lea doaimmahan eará doaimmain.	Som det har gått fram av hele denne gjennomgangen av Vàrdobàikis virksomhet, er det vanskelig å isolere effektene fra ressursene som kanaliseres gjennom språksentret fra de som kommer gjennom
Okta min informánttain celkkii čuvvovaččat, ja dat soaitá ge leat buoremus loahppaárvvoštallan: ” Várdobáiki gal duođai bargá buori barggu dáppe sámiid ovddas. ”	andre kanaler. Kanskje kan følgende korte utsagn fra en av våre informanter tjene som konklusjon: ” Várdobáiki gjør virkelig mye for det samiske her. ”
Muhto ovtta dáfus ii oro Várdobáiki iige giellaguovddáš lihkostuvvan, namalassii dan dáfus ahte oažžut iežaset institušuvnna ja bargosaji šaddat dakkár bargobáikin gos sámegiella gullo.	På ett viktig område synes Várdobáiki og språksentret foreløpig ikke å ha lyktes, nemlig i å gjøre egen institusjon og arbeidsplass til en samiskspråklig arena.
Dán oktavuođas čujuhedje ge siskkáldas ságastallamiin Árran julevsámi guovddážii, mii dien dáfus lea joavdan ollu guhkkeliidda.	Det ble i denne sammenheng på internt hold vist til det lulesamiske sentret Árran som i så måte er kommet mye lenger.
Várdobáikki stivrras ii leat sohkabeliid dáfus dásseárvu, stivrras leat vihtta dievdoolbmo ja dušše guokte nissonolbmo.	Vàrdobàikis styre har i dag en skjev kjønnsbalanse med fem menn og bare to kvinner i styret.
Muhto guovddážis barget	Denne ubalansen vil
oalle muddui seamma ollu nissonolmot ja dievddut.	Blant medarbeiderne på senteret er det imidlertid rimelig bra kjønnsbalanse.
Várdobáikki stivra ja jođiheaddjit lohket ahte ovttasbargu Sámedikkiin ferte ovddiduvvot, vaikko vel čujuhit ge maid dasa ahte lea buorre ovttasbargu muhtun áirasiiguin Sámedikkis ja maiddái Sámediggeráđiin.	Det blir fra styre‐ og lederhold ved Várdobáiki pekt på at samarbeidsrutinene overfor Sametinget må videreutvikles, selv om det også pekes på gode samarbeidsrelasjoner med enkelte medlemmer av Sametinget og Sametingsrådet.
Dat ahte Sámediggi ásahii giellaguovddážiidda oktasaš fierpmádaga, lei hui mávssolaš, go de sáhttá fuomášumiid ja vásáhusaid lonohallat, oaivvildit informánttat.	Initiativet fra Sametinget med etablering av nettverk mellom språksentrene, blir holdt fram som svært verdifullt for idé‐ og erfaringsutveksling.
5.7 Árvvoštallan	5.7 Vurdering
Mii leat ožžon dan jurddaváikkuhusa ahte Várdobáikki doaimmat, main maiddái giellaguovddáš lea dehálaš oassi, jođihuvvojit hui bures, sis lea stuora beroštupmi ja áŋgiruššan. Ja geavaheaddjit orrot čađat leamaš hui duhtavaččat dainna doarjagiin maid ožžot guovddážis ja leat maid duhtavaččat dan vuohkái movt guovddáš doarju sámi áššiid.	Vårt inntrykk er at aktivitetene ved Várdobáiki, og hvor språksentret utgjør en svært viktig del, blir drevet kvalitativt godt, med stor entusiasme og engasjement, og at brukerne gjennomgående er positive til den støtte sentret har gitt og gir for den samiske sak.
Guovddáš ferte hukset viidáseappot dan buori ja lagas oktavuhtii mii das lea oamasteddjiide, muhto seammás sáhttá ođđa oamastanmálle buktit ođđa áŋgiruššama ja ruhtadeami suohkaniin ja fylkasuohkaniin. Dás sáhttá namuhit ahte Nordlándda ja	Det er viktig at sentret kan bygge videre på sin gode og nære relasjon til andelshaverne, samtidig som en ny eierstruktur kanskje kan få en positiv effekt i forhold til større engasjement og finansiering fra kommuner og fylkeskommuner.
Romssa fylkarádji mielddisbuktá muhtun hástalusaid maidda lea dárbu gávdnot buresdoaibmi čovdosiid.	Her kan nevnes at fylkesgrensen mellom Nordland og Troms byr på visse utfordringer som det er viktig å finne konstruktive løsninger på.
Sihke Várdobáikki jođiheddjiin ja bargiin ja muđui stivrras leat stuora hástalusat vuordimin, Várdobáikki ođđa kulturviesu oktavuođas ja go organiserenmálle rievdá go guovddáš šaddá oasussearvin (OS).	Både ledelsen og personalet for øvrig ved Várdobáiki, samt styret står overfor store utfordringer i forbindelse med det nye kulturhuset for Vàrdobàiki og de organisatoriske endringene ved overgang til AS.
Dasto šaddet ge Nordlándda ja Romssa fylkkat dehálit ovttasbargin go dál leat.	Her vil fylkene Nordland og Troms framstå som viktigere samarbeidspartnere enn i dag.
Seamma guoská maid suohkaniidda.	Det samme vil også kunne gjelde kommunene‐.
Ođđasis organiseren mielddisbuktá maid ođđa stivrra	Denne omorganiseringa vil også gi et nytt styre for
Várdobáikái.	Várdobáiki.
Museahoidu oažžu miha buoret bargodili ođđa lanjain, muhto ođđa dilli boahtá maid gáibidit ođđa bargguid ja ovttasbargovugiid skuvllaiguin ja geavaheddjiiguin oppalohkái olles Várdobáikki doaibmaguovllus ja dat guoská earenoamážit giellaguovddážii.	Med de nye lokalene vil museumsvirksomheten få vesentlig bedre vilkår, men denne nye situasjonen vil også åpne for og kreve nye initiativ og samarbeidsformer overfor skoleverket og for brukere mer generelt i hele nedslagsfeltet for Várdobáiki generelt og for språksentret spesielt.
6.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui	6.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret
Unjárggas lea eanas olbmuin sámi duogáš.	I Nesseby kommune har et stort flertall av innbyggerne samisk bakgrunn.
Dáruiduhttináigodat lea gal guođđán luottaid, ja ollugat geat dál leat rávisolbmot leat massán sámegiela.	Fornorskningsperioden har satt sine spor og mange av dagens voksne i kommunen har mistet språket.
Gieldda giellaplánas árvvoštallet ahte sullii 60‐70	I kommunens språkplan
proseantta gieldda ássiin leat guovttegielagat, geat hupmet sihke sámegiela ja dárogiela.	anslås det at ca. 60‐70 prosent av kommunens befolkning er tospråklige, og snakker både samisk og norsk.
Vaikko vel nie ollugat leat ge guovttegielagat, de lea sámegiella aŋkke áitojuvvon, danin go leat eanas vuorasolbmot geat hupmet sámegiela.	Til tross for at såpass mange er tospråklige i kommunen, er det samiske språket fortsatt truet ettersom det er flest eldre som snakker samisk.
Sii geat dál leat birrasii 40‐jahkásaččat, leat giela massán buolva.	Den generasjonen som i dag er på rundt 40 år betegnes for å være den tapte generasjon med hensyn til språkbruk.
Leat gal ollugat geain lea passiiva sámegiela, geat ipmirdit dan giela, muhto eai huma.	Det finnes også mange med et passivt samisk språk, som forstår men ikke snakker.
Dattege muitalit ollu informánttat ahte sámegiella orro dál fas ealáskeamen, go lea guhkes áiggi mannan áivve maŋos.	Flere informantene påpeker imidlertid at det samiske språket etter en lang periode i nedgang nå synes å være på vei opp igjen.
Máŋggas čujuhit mánáidgárddi buori ovdáneapmái; dasgo sámegielat mánáid	Mange viser til den
lohku lassána mánáidgárddis.	positive utviklingen i barnehagen, med en økning av andelen barn i samiskspråklig barnehage.
Okta informánttain oaivvilda ahte Unjárggas ii leat seamma ealli giella go Guovdageainnu ja Kárášjoga suohkaniin, ja danin lei ge dárbu ásahit sierra institušuvnna man bargun galgá lea sámegiela ealáskahttet ja nannet gielddas.	En av informantene framholder at språket i Nesseby ikke er like levende som i Kautokeino og Karasjok kommune, og man så behovet for å ha en egen institusjon som kunne arbeide med å revitalisere og styrke det samiske språket i kommunen.
Unjárggas adnui sámegiella «ruovttugiellanš.	I Nesseby ble samisk ansett for å være et «hjemmespråkš.
Lei dárbu álggahit bargamušaid ja doaimmaid mat oainnusindahket sámegiela, ja loktejit giela árvu.	Det var nødvendig å igangsette aktiviteter og tiltak for å styrke og synliggjøre det samiske språket også på andre arenaer og for å løfte statusen til språket.
Unjárgga gielda lei okta dan vuosttaš guđa gielddas mat 1992:s serve sámegiela hálddašanguvlui.	Som en av de seks første kommunene ble Nesseby kommune i 1992 innlemmet i språkforvaltningsområdet for samisk språk.
Gielda lea guovttegielalaš gielda gos sámegielas ja dárogielas galgá leat seamma árvu, ja go lea hálddašanguovllugielda, de lea maid gielda geatnegahttejuvvon čuovvut sámi giellalága mearrádusaid.	Kommunen er en tospråklig kommune hvor samisk og norsk skal være likestilt, og som del av forvaltningsområdet er kommunen forpliktet til å følge bestemmelsene i samisk språklov.
Gielda oažžu guovttegielatvuođadoarjagiid ja lea 1992 rájes ráhkadan sierra giellaplánaid gildii.	Kommunen får tildelt tospråklighetsmidler og kommunen har siden 1992 utarbeidet egne kommunale språkplaner.
Maŋŋel go vuosttaš giellaguovddážat ledje ásahuvvon Porsáŋgui, Gáivutnii, Divttasvutnii ja Evenáššái, de celkkii Sámediggi 2001:s ahte lea sávaldat hukset sullasaš giellaguovddážid maiddái eará	Etter oppstarten med språkarbeidet som ble gjort i de første språksentrene i Porsanger, Kåfjord,
guovlluide.	Tysfjord og Evenes, kom det i 2001 en uttalelse fra Sametinget med ønske om å etablere tilsvarende språksentre også andre steder.
Unjárga oinnii dan vejolašvuohtan nannet iežaset sámegielbarggu, ja gielddastivra mearridii ásahit gildii sierra giellaguovddáža mas galggai addojuvvot vejolašvuohta bargat gielain.	Nesseby kommune anså det som en mulighet til å styrke arbeidet med det samiske språket, og kommunestyre vedtok at kommunen skulle få et eget språksenter som ble gitt mulighet til å jobbe med språket.
Unjárga čujuhii ge dasa makkár gielladilli gielddas lei, go ákkastalai manne lei dárbu ásahit sámi giellaguovddáža.	Behovet for et språksenter i Nesseby var altså begrunnet i språksituasjonen i kommunen.
Giellaguovddáža ásaheapmi sáhttá ge leat oassi guovttegielatvuođa politihka duohtandahkamis.	Opprettelsen av språksenteret kan ses på som en del av realiseringen av tospråklighetspolitikken.
Gielda lei mielas badjelasas váldit buot giellaguovddáža goluid, ja guovddáža ásaheapmi čađahuvvui ge dasto maid čorgadit.	Kommunen sa seg villig til å ta alle kostnadene ved et språksenter og selve opprettelsen gikk dermed problemfritt.
2002 rájes lea guovddáš ožžon jahkásaš vuođđodoarjaga Sámedikkis.	Fra 2002 har senteret fått årlig grunnstøtte fra
gieldda giellaguovddáš organiserejuvvui oassin gieldda doaimmaide.	Sametinget. I etableringsprosessen ble ikke organisasjonsformen drøftet noe særlig, og kommunens språksenter ble organisert under kommunens virksomhet.
Vuosttaš áiggis eai čađahuvvon makkárge stuora nuppástuhttindoaimmat, gieldda giellakantuvra ja giellabargiid fárrejedje ráđđeviesus sierra vistái Vuotnabađas, ja sii virgáibide prošeaktajođihdeaddji.	I første omgang ble det ingen store endringer, kommunens språkkontor og språkmedarbeidere ble flyttet fra rådhuset til et eget bygg i Varangerbotn, og de ansatte en prosjektleder.
Sámegiela ja kultuvrra oainnusindahkan lei dehálaš oassi giellaguovddáža doaimmain, ja danin lei ge dehálaš ásahit giellaguovddáža guovddáš sadjái gielddasi vai dat lea hui oainnus gieldda ássiide.	Synliggjøring av samisk språk og kultur var en viktig del av det nye språksenterets virksomhet og det ble dermed også viktig å få en lokalisering i sentrum av kommunen som også er godt synlig for kommunens
giellaealáskahttinprošeavttaid ja virgáibidjat prošeaktabargiid bargat prošeavttaiguin.	innbyggere. Med opprettelsen av språksenteret fikk man mulighet til å søke om prosjektmidler, og kunne dermed sette i gang språkrevitaliseringsprosjekter og ansette prosjektmedarbeidere til å arbeide med prosjektene.
6.2 Organiserenmálle válljen	6.2 Valg av organisasjonsform
Giellaguovddáš lea álggu rájes juo gullan gieldda doaimmaide.	Språksenteret har siden oppstarten vært organisert under kommunen..
Servodatovdánahttinsuorggi doaibmajođiheaddji lea giellaguovddáža bajilgeahččá gielddas, ja lea maid su ovddasvástádus dohkkehit guovddáža doaibmaplána.	Virksomhetsleder for samfunnsutvikling er språksenterets overordnede i kommunen, og har også ansvaret for å godkjenne senterets virksomhetsplan.
Dasa lassin veahkeha gielda guovddáža rehketdoaluin.	Videre bistår kommunen senteret med regnskapet.
Gielda sáhttá buktit oaiviliid giellaguovddážii, muhto guovddáš gal ieš stivre barggu ja resurssaid.	Kommunen kan komme med innspill, men språksenteret styrer arbeidet og ressursene selv.
Lea sin iežaset ovddasvástádus virgáibidjat prošeaktabargiid ja doallat oktavuođa Sámedikkiin, Sámi	De har selv ansvaret for å ansette prosjektarbeidere og holde kontakt med Sametinget, Samisk høyskole og andre aktuelle
allaskuvllain ja vejolaš eará ovttasbargoguimmiiguin.	samarbeidspartnere.
Gieldda giellakantuvra ja giellaguovddáš leat guokte sierra suohkanovttadaga, muhto dain leat lanjat seamma robi vuolde. Giellamielbargiid váldobargun lea jorgalit gieldda dokumeanttaid ja áššebáhpiriid ja bearráigeahččat ahte buot gieldda neahttasiiddu dieđut maiddái leat sámegillii.	Kommunens språkkontor og språksenteret er to separate kommunale enheter, men lokalisert under samme tak og språkmedarbeiderne har sine hovedoppgaver knyttet til å oversette kommunale dokumenter og sakspapirer og tilse at all informasjon som ligger på kommunens nettsider også er på samisk.
Sii dulkojit muhtun politihkalaš čoahkkimiid, muhto eai leat iešguđetge surggiide veahkkin sin beaivválaš bargguin.	De tolker enkelte politiske møter, men bistår ikke den daglige virksomheten i de ulike sektorene.
Dat ahte giellaguovddáža bargguid leat dien láhkái organiseren, lea máŋgga informántta mielas leamaš hui ávkkálaš.	Organisering av språksenterets arbeid på denne måten har ifølge flere informanter vært svært nyttig.
Gielda lea hui dihtomielalaččat válljen bidjat gieldda giellakantuvrra seamma sadjái go giellaguovddáža, juste danin vai šaddá stuorát biras giellabargui ja vai bargonávccaid aziha buorebut geavahit.	Fra kommunens side har det vært et bevisst valg å sette sammen kommunens språkkontor med språksenteret nettopp for å få et større miljø for språkarbeidet og for å utnytte ressursene mer effektivt.
Dat láhčá buoret dili giellaovdáneapmái.	Det gir bedre muligheter for språkutvikling.
Giellaguovddáža informánttat lohket maid organiserenmálle doaibmat bures, sii atnet hui buori ávkki sihke ekonomalaš ja olmmošlaš návccain, ja seammás sis lea maid stuorát fágabiras.	Fra språksenterets side anser de organiseringen for å fungere godt, de utnytter økonomiske og menneskelige ressursene godt, samtidig som de også får et større fagmiljø.
Máŋggas informánttain oaivvildit ahte dálá organiseren doaibmá bures.	Flere av informantene framholder at dagens organisering fungerer godt.
Okta informánttain lohká almmatge ahte jus giellaguovddáš livččii ásahuvvon ovdamearkkadihte vuođđudussan, de livččii soaitán sáhttit eanet iešheanalaččat bargat.	En av informantene påpeker imidlertid at det kan tenkes at dersom språksenteret for eksempel var organisert i en stiftelse så hadde det kanskje vært mer fritt.
Nugo dál lea, de šaddá guovddáš čuovvut gieldda bušeahttameannudeami ja rehketdoallorutiinnaid, mat čuvvot garra njuolggadusaid.	Slik det er i dag må senteret følge kommunens budsjettbehandling og regnskapsrutiner, som er strengt regulert.
Muđui lea hástalussan ahte ii buot áiggiid heive čađahit giellabargguid ja giellaguovddáža doaimmaid muđui.	Det er utfordringer knyttet til at det ikke alltid passer med språkarbeidet og språksenterets virksomhet for øvrig.
6.3 Giellaguovddáža doaibma	6.3 Språksenterets virksomhet
Ollu giellaguovddáža bargguin doaimmahuvvojit ovttasbarggus giellakantuvrra bargguiguin.	Mye av arbeidet til språksenteret er overlappende med språkkontorets arbeid.
Máŋga informántta lohket ge ahte lea juo measta gáibádus ahte dien guovtti ásahusas ferte leat earenoamáš buorre ovttasbargu jus bures galget resurssaid nákcet geavahit ávkin.	Samarbeid mellom disse to ansees av flere informanter nærmest som påkrevd for å få en effektiv utnyttelse av ressursene.
Danin lea ge goasii eahpelunddolaš geahččalit sirret dien guovtti ásahusa doaimmaid.	Skillet mellom disse to virksomhetene anses av den grunn også for å være noe kunstig.
Lea rehketdoallu ja raportačállin mii dien guokte ásahusa sirre, ii ge daid barggut.	Det etablerte skillet er basert på regnskaps‐ og rapporteringsmessige hensyn, mer enn det representerer et reelt skille i virksomhetenes arbeid.
Giellakantuvrra váldoovddasvástádus lea lágidit	Språkkontoret har hovedansvaret for å avholde
giellakurssiid, ja giellaguovddáža váldoovddasvástádus lea plánet ja čađahit prošeavttaid maidda ohcet olggobealdoarjagiid.	og arrangere språkkurs mens språksenteret har hovedansvar for planlegging og gjennomføring av eksternt finansierte prosjekter.
Muhto lea aŋkke ollu olbmuin dat áddejupmi ahte giellaguovddáš dat lea kurssiid “ lágideaddji ”.	Det er imidlertid språksenteret som fremstår som «arrangørš av språkkursene utad.
Go giellamielbargiid bálká máksojuvvo guovttegielatvuođadoarjagiin, de geavahuvvo ge oassi dain ruđain giellakurssiide.	Ettersom språkmedarbeidernes lønn er finansiert gjennom tospråklighetsmidlene, går en del av disse midlene til å arrangere språkkurs.
Giellaguovddáža bargamušat gal leat goasii áivve prošeavttat maidda leat ožžon sierra ruhtadeami, muhto oassi jođiheamis gal ruhtaduvvo Sámedikki vuođđodoarjagiin.	Språksenterets aktiviteter er på sin side hovedsakelig prosjektfinansiert, men en del av drifta er finansiert gjennom grunntilskuddet som de får Sametinget.
Dien guovtti doaimma ovttasbargu sáhttá maid leat dakkár ahte giellamielbargit barget muhtomin	Samarbeidet mellom de to virksomhetene gjør imidlertid at språkmedarbeidere av og til når det er
prošeavttaiguin, go lea dárbu dan dahkat, ja giellaguovddáža prošeaktajođiheaddji ja prošeaktabargit sáhttet ges leat veahkkin muhtun kurssiin.	behov for det, jobber med prosjekter mens språksenterets prosjektleder og prosjektmedarbeidere bistår i enkelte deler av kursingen.
Giellakursset mat lágiduvvet leat: álgokurse, lohkankurse sidjiide geat máhttet sámegiela njálmmálaččat, «váldde gielat ruovttoluottaš sidjiide geain lea passiiva giella, lohkan ja čállinkurse sidjiide geain lea njálmmálaš sámegiella ja vel giellalávgun mii lágiduvvo čoagganeapmin.	Språkkursene som arrangeres er: nybegynnerkurs, lesekurs for de behersker samisk muntlig, «ta språket mitt tilbakeš for de som har et passivt språk, lese og skrivekurs for de som har samisk muntlig samt språkbad som er samlingsbasert.
Buot kursset lágiduvvojit beaivet.	Alle kursene går på dagtid.
Kurssiin čalmmustahttet várjjatsuopmana ja bargguid bokte oahppama.	Kursene har fokus på varangerdialekten og på læring gjennom aktiviteter.
Dadjat juo buot prošeavttaid ruhtadit prošeaktadoarjagiiguin maid ohcet eará ruhtadeddjiin.	Så nært som alle prosjekter ved språksenteret er finansiert ved eksterne prosjektmidler.
Giellaguovddáža bargamušain lea dušše «Ruhtagiisaš mii ii leat prošeaktan ruhtaduvvon.	Av språksenterets aktiviteter er det bare «Ruhttagiisaš som ikke er prosjektfinansiert.
«Ruhtagiissásš sáhttet fitnodagat, suohkana doaimmat, searvvit ja lihtut ohcat doarjaga doaimmaide mat galget sámegiela oainnusindahkat.	«Ruhttagiisaš er en søknadsbasert pott for bedrifter, kommunale virksomheter, lag og foreninger og går til tiltak som kan synliggjøre det samiske språket.
Eanemusat sáhttet oažžut 5000 kr..	Høyeste tildelingssum er kr 5000.
Giellaguovddáš lágida doaimmaid nugo ovdamearkkadihte «Duhkorattaš (sámegiel stoahkanšillju vuollel 8‐ jahkásaš mánáide), sámi fáddábeivviid ovttas skuvllain juohke 6. vahku, dokumentašuvdnaprošeavttaid, dakkáriid go báikenamat ja tearbmaprošeavttat ja fáhtehusaid ja doahpagiid čohkken.	Blant språksenterets aktiviteter finner vi for eksempel «Duhkorattaš (en samisk lekearena for barn under 8 år), samarbeid med skolen om samiske temadager hver 6. uke, dokumentasjonsprosjekter slik som stedsnavn og terminologiprosjektet og begrepsinnsamlinger.
Eará dokumentašuvdnabarggut leat girjealmmuheamit.	Annet dokumentasjonsarbeid er også bokpubliseringer.
Sámegiela gaskkusteapmi ja oainnusindahkan dáhpáhuvvá girjjiin, kurssiin, logaldallamiin, seminárain ja ii unnimusat sámi čakčamárkaniin «Vuonnamárkanatš.	Formidlingen og synliggjøring av samisk skjer gjennom bøker, kursene, foredrag, seminarer og ikke minst det samiske høstmarkedet «Vuonnamárkanatš.
Bargamušaid lágidemiin ovttasbargá guovddáš	I aktivitetene som arrangeres samarbeider senteret ofte med ressurspersoner, gjerne eldre samisktalende
dávjá árbečehpiiguin, áinnas vuoras sámegielat priváhta olbmuiguin.	privatpersoner.
Muđui lágiduvvojit doaimmat ovttas skuvllain ja mánáidgárddiin, museain jna..	Ellers arrangeres aktiviteter i samarbeid med skole og barnehage, museet osv..
Buot giellaguovddáža bargamušat ja prošeavttat váikkuhit iešguhtege láhkásis dasa ahte olahit giellaguovddáža ulbmila – mii lea sámegiela ja kultuvrra oainnusindahkan.	Alle språksenterets ulike aktiviteter og prosjekter bidrar på forskjellige måter å oppfylle formålet med språksenteret – synliggjøring og styrking av samisk språk og kultur.
Okta stuorámus hástalusain giellaguovddáža doaimmain lea nagodit gávdnat prošeavttaide dan gelbbolašvuođa mii gáibiduvvo.	En av de største utfordringene med språksenterets virksomhet er bemanning av prosjektene med den påkrevde kompetanse som det er behov for.
Sáhttá leat váttis oažžut olbmuid ohcat prošeaktavirggiide, danin go dat leat dušše oanehit áigái ja ruhtaduvvojit jagis jahkái.	Det er utfordrende å få søkere til prosjektstillingene ettersom det er basert på korttidsengasjement og finansiering fra år til år.
Okta informánttain oaivvilda ahte jus livčče	En av informantene påpeker at ved for eksempel to faste stillinger, hadde ikke senteret vært avhengig av prosjektmidler.
Stuora oassi prošeaktadoarjagiin manná prošeaktabargiid bálkágoluide.	Prosjektmidlene går primært til å finansiere prosjektarbeidernes lønnskostnader.
Jus giellaguovddážis livčče eanet bissovaš virggit, de nákcešiii guovddáš ráhkadit muhtun dain prošeavttain mat leat juo guhká leamaš jođus fásta doaibman ja ortnegiin.	Med faste stillinger hadde språksenteret hatt mulighet til å gjøre enkelte av prosjektene som har pågått over lengere tid til faste tiltak og ordninger.
Ovdamearkkadihte «Duhkorattaš, mii lea jođihuvvon prošeaktan juo gávcci jagi.	Et eksempel er «Duhkorattaš, som har gått over prosjektfinansiering i åtte år.
Giellaguovddáš ii goassege dieđe sihkkarit ožžot go prošeaktadoarjaga maŋit jahkái, danin	Språksenteret vet aldri sikkert om de får finansiert prosjektet til neste år fordi de får svar på prosjektsøknaden først langt ut på våren det samme året som de har søkt om prosjektmidler til. De
Sii eai sáhte goassege čohkkedit vuordit vástádusa Sámedikkis, muhto fertejit álggahit prošeavtta ovdal go dihtet ožžot go dasa ruhtadoarjaga.	kan imidlertid ikke avvente svaret fra Sametinget og må sette i gang prosjektet før de er sikker på at de får det finansiert.
Eará hástalus lea ođđa vistti ruhtadeapmi.	En annen utfordring er finansiering av et nytt bygg.
Dál geavaha giellaguovddáš lanjaid gos ovdal lea leamaš mánáidgárdi.	Lokalene språksenteret bruker i dag er en tidligere barnehage som ikke er i bruk lenger.
Doppe ii gávdno luohkkálatnja / kurselatnja ja lea beare unnán sadji stuorát joavkkuide.	Det finnes ingen klasserom / kursrom og det er for lite plass til store grupper.
Danin sii šaddet dávjá juohkit stuora kursejoavkkuid unnit joavkkuide, ja dat gáibida eanet barggu.	Derfor må de ofte dele store kursgrupper, noe som krever mer ressurser.
Maiddái gievkkan lea beare unni kursedoaimmaide.	Kjøkkenet er også for lite til å kunne brukes i kurssammenheng.
Gielddas ii leat ruhta ruhtadit ođđa vistti.	Kommunen har ikke midler til å finansiere et nytt bygg.
Giellaguovddáža bargamušaid ja giellakurssiid ulbmiljoavku leat vuosttažettiin gieldda ássit.	Målgruppen for språksenterets aktivitet og språkkursene er i første rekke kommunens innbyggere.
Álggos sii lágidedje kurssiid dušše gieldda bargiide, muhto dađistaga sii fállagohte daid buohkaide.	Tidligere ble språkkursene arrangert kun for kommunalt ansatte, men tilbudet ble etter hvert åpnet for alle.
Gielda lea vuoruhan mánáid ja nuoraid giellaealáskahttenbargguin, ja oaidná dehálažžan ahte eandalii nuorra váhnemat besset daid giellakurssiid čuovvut maid dárbbašit.	Kommunen har satset på barn og unge i språkvitaliseringsarbeidet og anser det som svært viktig at spesielt unge foreldre får den språkkursingen de har behov for.
Ovdal ožžo buot bargit gielddas geat hálidedje bálkkáin friddja barggus vai besset giellakurssiid čuovvut.	Tidligere fikk også alle kommunalt ansatte som ønsket å ta språkkurs permisjon med lønn.
Muhto dat šattai nu divrras ahte gielda šattai rievdadit dien ortnega.	Kommunen måtte imidlertid endre denne praksisen, ettersom det viste seg å være svært kostnadskrevende.
Giellaguovddáš ovttasbargá dávjá Deanu giellaguovddážiin go lágidit giellakurssiid dahje earalágan kurssiid, ja lea maid lágidan giellakurssiid Čáhcesullos ja Mátta ‐ Várjjagis.	Språksenteret samarbeider ofte med språksenteret i Tana både om språkkurs og andre typer kurs, og har også arrangert språkkurs i Vadsø og Sør ‐ Varanger.
Muhto go eai leat doarvái bargonávccat guovddážis, de sii leat šaddan vuoruhit doaimmaid mat leat gieldda ássiid várás.	Men på grunn av manglende kapasitet har senteret sett seg nødt til å prioritere tiltak for kommunens innbyggere.
Sis livččii almmatge áigumuš viiddidit doaimma nu ahte šattašii regionála giellaguovddáš, danin go oidnet ránnjásuohkaniid dárbbuid, mat dávjá váldet oktavuođa go dárbbašit giellaguovddáža gelbbolašvuođa.	De har imidlertid et ønske om å utvide virksomheten til å bli et regionalt språksenter, ettersom de ser behovet i nabokommunene som ofte henvender seg til dem ut fra behovet for deres kompetanse.
Kursset maid eanemusat jearahit leat álgokursset ja lohkankursset (ovddemustá vuorasolbmuide).	Av kursene er etterspørselen størst for nybegynnerkurs og lesekurs (primært for eldre).
«Duhkorattaš doaibma lea hui geasuheaddji.	Av aktivitetene er språkarenaen «Duhkorattaš svært populært.
Giellaguovddážis lea maid lagas ovttassbargu skuvllain.	Språksenteret har også et tett samarbeid med skolen.
Skuvla čuovvo sámi gávcci jahkeáiggi, ja guovddáš lea mielde plánemin ja čađaheamen iešguđetlágan fáddábeivviid mat dien gávcci jagiáiggi oktavuođas lágiduvvojit. Mihttomearrin lea nannet sámegielat	Skolen følger de åtte samiske årstidene, og senteret er med i både planleggingen og gjennomføringen av de ulike temadagene som arrangeres i forbindelse med disse
ohppiid giela.	åtte årstidene.
Informánttat oahpahussuorggis lohket ahte oahppit ožžot hui ollu ávkki giellaguovddáža ja skuvlla ovttasbarggus.	Informanter innenfor opplæringssektoren ser at elevene har et stort utbytte av samarbeidet med språksenteret.
Skuvla oainnášii stuora dárbbu viiddidit dien ovttasbarggu, muhto go guovddážis eai eat doarvái bargonávccat, de ferte guovddáš vuoruhit ohppiid geain lea sámegiella vuosttašgiellan.	Skolen ser et stort behov for å utvide samarbeidet men ettersom senteret ikke har kapasitet, må de prioritere elevene som har samisk som førstespråk.
Giellaguovdáš muitala ahte maiddái sámi mánáidgárdi lea hálidan oažžut áigái sullasaš ovttasbarggu, muhto sis ii leamaš vejolašvuohta dan vuoruhit.	Ifølge språksenteret har også den samiske barnehagen ønsket et liknende samarbeid, men de har ikke hatt mulighet til å prioritere det.
6.4 Doaimma ruhtadeapmi	6.4 Finansiering av virksomheten
Giellaguovddáža doaimma ruhtada Sámedikki vuođđodoarjja (2002 rájes).	Språksenterets virksomhet finansieres gjennom grunntilskuddet fra Sametinget (fra 2002).
Guovddáš ruhtada daid iešguđetlágan bargguid ja prošeavttaid prošeaktaruđaiguin maid ohcá Sámedikkis.	Senterets ulike aktiviteter og prosjekter finansieres gjennom omsøkte prosjektmidler fra Sametinget.
Guovddáš oažžu maid jahkásaččat doaibmadoarjaga Finnmárkku fylkagielddas.	Senteret får også årlige driftsmidler fra Finnmark fylkeskommunen.
Giellaguovddáš ii oaččo gieldda guovttegielatvuođadoarjaga.	Språksenteret får ingen tospråklighetsmidler fra kommunen direkte.
Muhto go guovttegielatvuođadoarjja geavahuvvo ruhtadit giellakantuvrra doaimmaid, nugo giellakurssiid, de sáhttá lohkat ahte oassi dain ruđain aŋkke geavahuvvo giellaguovddážii.	Men ettersom tospråklighetsmidlene finansierer språkkontorets virksomhet, herunder også språkkursene, kan en si at en del av disse midlene også indirekte går til språksenterets virksomhet.
Vaikko giellaguovddážis ja giellakontuvrras lea ge formálalaččat	Det formelle skillet i finansieringen mellom språksenteret
goappás ge sierra ruhtadeapmi, de ii sáhte dan guovtti bargosaji doaimmaid nu čielgasit sirret.	og språkkontoret utgjør ikke et like klart skille i de to ulike virksomhetenes arbeid.
Okta informánttain lohká ahte prošeaktadoarjagiid haga ii birgeše guovddáš, ja prošeaktaruđaid haga ii sáhtáše guovddáš lágidit buot doaimmaid.	En informant påpeker at prosjektmidlene er helt avgjørende for virksomheten, uten prosjektmidlene hadde ikke senteret kunne arrangert noen av aktivitetene.
Vuođđodoarjja geavahuvvo ovtta virggi ruhtadeapmái ja gokčat guovddáža hálddahusgoluid.	Grunntilskuddet går til å finansiere en stilling og til å dekke administrative utgifter ved senteret.
Informántta mielas lea buorre go vuođđodoarjja lea seamma ollu juohke giellaguovddážii.	Informanten er også positiv til at grunntilskuddet til alle språksentrene er det samme.
Dat maid sii váillahit, lea ovdánahttindoarjja dahje prošeaktadoarjagat guhkit áigái.	Det de imidlertid savner er utviklingstilskudd eller prosjektmidler for lengere tidsperioder.
Dan sadjái go bargat prošeavttaiguin mat bistet dušše 1 jagi ain hávális, sáhtáše	I stedet for å ha prosjekter kun for 1 år om gangen,
ovdamearkkadihte leat 5‐jagi prošeavttat.	burde man kunne ha for eksempel 5‐årige prosjekter.
De beasašii giellaguovddáš veaháš guhkit áigái ráhkadit sihkkaris plánaid ja doaibmarámma.	Det hadde gitt språksenteret en mer kontinuerlig og sikker planlegging og aktivitetsramme.
6.5 Doaimma ulbmil ja beaktu	6.5 Mål og effekter av virksomheten
Gieldda informánttat deattuhit ahte giellaguovddáža ásaheapmi ja guovttegielatvuođadoarjagat leat dat buoremus mii sámi servodahkii lea dáhpáhuvvan maŋemus 30 jagis. Unjárgga gielddas lea ollu	Informanter innenfor kommunen påpeker at etableringen av språksenteret og tildelingen av tospråklighetsmidlene er noe av det mest positive som har skjedd for det samiske samfunnet i løpet
dáhpáhuvvan, olbmot leat oažžugoahtán giela fas ruovttoluotta ja mii oaidnit ahte sámegiella lea ožžon ođđa ja buori árvvu.	av de siste 30‐årene. Mye har skjedd i Nesseby kommune, folk har begynt å ta språket tilbake og man ser også at samisk har fått en ny positiv status.
Ollu informánttat olggobealde suohkana lohket giellaguovddáža hui mávssolaš bargosadjin mii ovddida sámegiela gielddas.	Flere informanter utenfor kommunen karakteriserer språksenteret for å være en svært viktig aktør og pådriver for å fremme det samiske språket i kommunen.
Unjárgga Sámiid Searvi čállá čuovvovaš gulaskuddanvástádusa Unjárgga gieldda 2011‐2014 giellaplánii: «Mii áigut eandalii geassit ovdan dan earenoamáš barggu maid Isak Saba Guovddáš bargá; go fállá kurssiid, ásaha giellabáikkiid, ovddida giellaveahkkeneavvuid, čohkke gielladieđuid ja dadjanvugiid Siskkit Várjjatvuonas ja láhčá muđui giellafálaldagaid stuorráide ja	Nesseby Sameforening skriver følgende i et høringssvar på språkplan for Nesseby kommune 2011‐2014: «Spesielt vil vi fremheve den unike innsatsen Isak Saba Guovddáš står for ved å tilby kurs, etablere språkarenaer, utvikle språkprofileringsprodukter, innsamling av språkkunnskap og begrep i indre Varanger og øvrige
smávvaideš.	språktilbud for store og småš.
Muhtun informánttat balle dattege veaháš das ahte sáhttá šaddat nu ahte duvdigohtet buot sámegielovdánahttima giellaguovddáža ovddasvástádussan, dasgo dat lea ášši maid juohkehaš ferte dovdat iežas ovddasvástádussan, jus gielda galgá lihkostuvvat oažžut sámegiela seammadássásaš giellan go dárogiella.	Enkelte informanter uttrykker likevel en bekymring over at det kan bli en tendens til å skyve alt ansvaret over den samiske språkutviklingen på språksenteret, når dette er noe alle bør ta større del i dersom kommunen skal lykkes med å det samiske språket mer likestilt med det norske.
Go geahččat dasa man bures giellaguovddáš vuhtiiváldá dásseárvvu iežas bargguin, de oaivvilda okta informánttain ahte giellabargu oppalohkái lea nissonolbmuid fágasuorgi.	Når det gjelder likestilling i språksenterets arbeid påpeker en informant at språkarbeid generelt er et kvinnedominert fagområde.
Goasii buot bargit leat nissonolbmot, ja buot kurssiin leat nissonolbmot eanetlogus.	Nesten alle ansatte er kvinner og også kursene har et flertall av kvinner.
Sii eai geavat gažadanskoviid iskat man duhtavaččat geavaheaddjit leat, muhto guláskuddet dan dábálaččat go eahpeformálalaččat ságastallet olbmuiguin geat ovdal leat čuvvon kurssiid jnv..	Bruker tilfredshet blir ikke målt gjennom spørreskjemaer, men gjerne i mer uformelle samtaler med tidligere kursdeltakere osv..
Diekkár ságastallamiin cavgilit dávjá olbmot bargiide makkár sávaldagat sis leat ja makkár áigeguovdilis	I slike uformelle settinger har senterets ansatte ofte fått tips om ønskelige og aktuelle prosjekter som bør igangsettes.
Guovddáš ii doala makkárge eará oktavuođa Sámedikkiin go dan ahte diggi dohkkeha raporttaid ja rehketdoaluid ja juolluda ruđaid.	Senteret har ingen kommunikasjon med Sametinget utover at de godkjenner rapport og regnskap og
Sii leat duhtavaččat go leat ieža beassan muosis bargat logi jagi ja hukset giellaguovddáža.	tildeler penger. De er fornøyd med at de har fått arbeide fritt til å bygge opp språksenteret i ti år.
Giellaguovddáža informánttaid mielas lea giellaguovddážiid fierpmádat hui ávkkálaš deaivvadanbáiki giellaguovddážiidda.	Nettverket hvor språksentrene møtes ansees for å være svært nyttige av informanten på språksenteret.
birara maiguin leat bargamin, de sáhttet oažžut ođđa fuomášumiid ja ođđasis smeihttat iešguđetlágan doaimmaid ja láigidemiid.	Spesielt deling av erfaringer og presentasjon av pågående aktiviteter er svært viktig for inspirasjon og revideringer av ulike tiltak og aktiviteter.
6.6 Árvvoštallan	6.6 Vurdering
Mii árvvoštallat ahte sámegiella manná dál miha eanet miehtebiggii go ovdal lea dahkan, ja máŋggas informánttain oaivvildit ge ahte giellaguovddáža bargu lea leamaš váldofápmun giela ealáskahttimis	Vår vurdering er at samiske språket synes å være i medvind mer enn tidligere og flere av informantene anser språksenterets arbeid for å være en sentral og betydningsfull del i revitaliseringen og styrkingen av det samiske språket i Nesseby kommunen.
ja sámegiela nannenbargguin Unjárgga gielddas. Giellaguovddáža váilevuođat gusket ruhtadeapmái ja dasa ahte váilot olmmošlaš bargonávccat.	Svakhetene ved språksenteret synes å være knyttet til finansiering og mangel på personlige ressurser.
Lea eanet dárbu sin doaimmaide ja bargguide, ja eanebut ohcalit daid, sihke gielddas ja olggobealde gieldda, ja giellaguovddážis eai leat ge návccat buot čuovvolit daid bargonávccaiguin mat sis dál leat fidnemis.	Det er et større behov og en større etterspørsel for deres virksomhet og aktiviteter, både innenfor og utenfor kommunen, enn språksenteret har mulighet til å følge opp med de ressursene som står til rådighet i
Go bálddastahttá eará giellaguovddážiiguin, de orro dákkár organiserema mii lea oassin gieldda	dag. En større regional virksomhet er derfor vanskelig å følge opp.
doaimmain váttis olggobeale olbmui ipmirdit; das leat máŋga sámi ovttadaga, main leat máŋga ruhtadeaddji ja seahkesearvális barggut, muhto dat orro doaibmamin bures sin mielas geat barget doppe.	Sammenlignet med andre språksentre er organiseringen inn i kommunen med ulike samiske enheter med forskjellige finansieringer og overlappende arbeid, komplisert å forstå for en utenforstående, men ser ut til å fungere bra for de som jobber der.
Geavaheddjiide; geat leat gielda ja gieldda ássit, ii oro dát mohkkás ja váttis organiseren váikkuheamen unohasat, danin go guovddáš fállá olbmuide buriid fálaldagaid oppalohkái.	For brukerne, både kommunen og innbyggere, ser ikke den kompliserte organiseringen ut til å påvirke tilbudet negativt da det utad fremstår som et godt samlet tilbud.
Min mielas dat nanne giellaguovddáža go lea ná lagas ovttasbargu gieldda giellakontuvrrain, nu ahte dan láhkái nákcejit bagonávccaid buoremusat geavahit, ja ožžot maid stuorát fágabirrasa mii lea buorre	Vi mener det er en styrke for språksenteret å jobbe såpass tett sammen med
7 Deanu giellagáddi– Deanu sámi giellaguovddáš	kommunens språkkontor, og på den måten får de utnyttet ressursene mer effektivt og de får et større fagmiljø som virker positivt for språkutviklingsarbeidet.
7.1 Duogáš dasa manná giellaguovddáš ásahuvvui	7.1 Bakgrunnen for opprettelsen av språksentret
Badjedeanus (boares Buolbmágis) lea giella ja kultuvra hui nanus, muhto Vuolledeatnu, Sieiddás davásguvlui, lea árbevirolaččat leamaš dárogielat guovlu.	I de øvre delene av Tana kommune (gamle Polmak kommune) står samisk språk og kultur sterkt, mens de nedre delene fra Seida og nordover tradisjonelt har vært norskspråklige områder.
Liikká lea dáruiduhttin báidnan dálá váhnenbuolvva nu ahte sii eai leat beroštan sámegielas, ja boađus das leat ahte ollu otná rávisolbmot ipmirdit sámegiela, muhto eai máhte hupmat dan giela.	Likevel har fornorskningen preget dagens foreldregenerasjon hvor det samiske var nedvurdert, med resultat at mange av dagens voksne forstår samisk men ikke snakker.
Muhtun bearrašat leat duohtavuođas	Nærheten til Finland og utstrakt
golmmagielagat, danin go orrot Suoma lahka ja sis lea álo leamaš oktavuohta nuppebeal ráji olbmuiguin.	kontakt over grensa har gjort at enkelte familier i praksis er trespråklige.
Oassi sámi álbmogis gullet boazodoallokultuvrii, ja earát leat ges čadnon eanadollui ja Deanujoga guolásteapmái.	Deler av den samiske befolkningen har røtter i reindriftskulturen, mens andre er knyttet til jordbruk og fiske i Tanaelva.
Ovdal go Deatnu searvvai sámegiela hálddašanguvlui, de ledje hirbmat riiddut gaskal sin geat dorjo sámivuođa ja sin geat barge sámiid vuostá.	Forut for Tana kommunes innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk, oppstod sterke fronter mellom tilhengere og motstandere av det samiske.
Vuostálastit ealáskedje fas 1997:s, go gielda válddii atnui sámi oahppoplána, ja boađus dain riidduin lei ahte ásahuvvui priváhta Montessoriskuvla.	Motstanden blusset også opp igjen med innføring av samisk læreplan i skolen i 1997, noe som resulterte at det ble opprettet en privat Montessoriskole.
Gielda bargá sámegiela nannemiin ja oččoda buot olbmuid gielddas dohkkehit sámegiela.	Kommunen har jobbet for å styrke det samiske språket og gjøre det mer akseptert i alle deler av befolkningen.
Okta vuohki leamaš hukset gieldda institušuvnnaid guovdu gielddaguovddáža Deanu	En strategi har vært å bygge opp kommunale institusjoner midt i
šalddis.	kommunen ved Tana bru.
Earet eará fárrehedje sii sámeskuvlla Buolbmágis Deanu šaldái, vai šaddá eanet oainnusin.	Blant annet ble sameskolen flyttet fra Polmak til Tana bru, noe som gjorde den mer tilgjengelig.
Giellaguovddáš lea Birasvisttis, guovddážis Deanu šalddis, gos maiddái lea girjerájus ja kinu.	Språksenteret holder til i Miljøbygget, sentralt på Tana bru, hvor det også finnes bibliotek og kino.
Deanu sámi giellaguovddáš galgá leat veahkkin seailluhit ja ovddidit sámegiela ja kultuvrra beaivválaš eallimis ja almmolaš oktavuođain.	Tana samiske språksenter skal bidra til bevaring og utvikling av samisk språk og kultur i dagliglivet og offentlige sammenhenger.
Giellaguovddáža váldoulbmiljoavku lea Deanu álbmot.	Språksenterets primære målgruppe er Tanas befolkning.
7.2 Organiserenmálle válljen	7.2 Valg av organisasjonsform
Giellaguovddáš ásahuvvui gielddaprošeaktan 1999:s, ja gielddastivrras lei politihkalaš digaštallan gos iešguđetlágan čovdosiid digaštalle maid vuođđun lei ahte guovddáš galgá leat oassin gieldda doaimmain.	Språksenteret ble etablert som et kommunalt prosjekt i 1999, og det var en politisk debatt i kommunestyret hvor en så på ulike løsninger rundt en kommunal modell og hvordan andre språksentre hadde løst dette.
Guovddáš ásahuvvui sierra ovttadahkan mii organisatuvralaččat čadnui SEG doaimmaide (Sámi Ealáhus ‐ ja ovddidanguovddáš) bissovaččat 2002:s.	Senteret ble etablert som en selvstendig enhet organisert under SEGs virksomhet (Samisk nærings‐ og utviklingssenter) på permanent basis i 2002.
SEG lea oasussearvi, mii ásahuvvui 1996:s, gielda lea váldooamasteaddji, muhto das leat maid mieldeoamasteaddjin golbma gieldda suomabealde, ja okta	SEG er et aksjeselskap, etablert i 1996, hvor kommunen er hovedeier, men hvor også tre nordfinske kommuner, samt et
sámi lágádus lea oasusoamasteaddjin.	samisk forlag har aksjekapital.
Ovdal dien lei gielda juo čielggadan giellaguovddáža ásaheami, ja dat namuhuvvui Deanu gieldda guovttegielatvuođaplánas 2001‐2003.	Forut for dette var etableringen utredet av kommunen, og var omtalt i tospråklighetsplan for Tana kommune 2001‐2003.
Dan áiggi lei lunddolaš bidjat giellaguovddáža oassinSEG doibmii, maid gielda juo oamastii ja nu sáhtii ge doallat bearráigeahču.	Den gang var det naturlig at språksenteret skulle plasseres under SEG som kommunen alt hadde eierskap i og således kunne ha god kontroll med.
Giellaguovddáža oktavuohta Deanu gildii lea formálalaččat ordnejuvvon Deanu gieldda ja SEG ovttasbargošiehtadusas, mii maŋemus rievdaduvvui 2009:s.	Språksenterets relasjon til Tana kommune er formalisert i en samarbeidsavtale mellom Tana kommune og SEG som sist ble revidert i 2009.
Šiehtadus lea hui viiddis, ja gielda oaivvilda ahte lea dárbu dan ráhkadit dárkileabbon, eandalii maŋŋel go Sámediggi rievdadii	Avtalen er veldig rund, og kommunen mener det er behov for å gjøre denne mer konkret, særlig etter at kriteriene for tildeling av tospråklighetsmidler
guovttegielatvuođadoarjagiid juolludaneavttuid.	fra Sametinget ble endret.
Lea dárbu oainnusindahkat ahte gieldda doarjja guovddážii boahtá guovttegielatvuođadoarjagis, ja geavahuvvo dihto prošeavttaide ja doaimmaide.	Det er nødvendig å synliggjøre at kommunens støtte til senteret gjennom overføring av tospråklighetsmidler går til konkrete prosjekter og tiltak.
Šiehtadusas čujuhit maid referánsajovkui mii galgá gieldda sávaldagaid doaimmahit giellaguovddážii.	I avtalen vises det også til en referansegruppe som skal spille inn kommunens ønsker til språksenteret.
Muhto diet joavku ii leat leamaš doaimmas, ja loahpageahčen 2010 válljejedje ođđa olbmuid dan jovkui.	Denne gruppa har ligget nede, og ble revitalisert med nye personer på slutten av 2011.
Gielda lea dál bargamin aktiivvalaččat giellaguovddáža ektui, ja áigu geahčadit buot beliid organiseremis fas ođđasis.	Det jobbes nå i kommunen med å ta noen aktive grep i forhold til språksenteret, og en vil se på alle forhold rundt organiseringen på nytt.
Gielddas leat guokte giellakonsuleantta geat doaimmahit bargguid maid gielddas fertejit bargat, nugo dulkot ja jorgalit čállosiid.	Kommunen har to språkkonsulenter som tar seg av kommunens egne behov for mht. tolking og
Sudnos lea liikká lagas ovttasbargu giellaguovddážiin, ja giellaguovddáš sáhttá maid stuorát jorgalanbargguid bargat gieldda ovddas jus ieža eai astta.	oversettelse. Det er likevel et nært samarbeid mellom disse og språksenteret, og hvor de siste kan gjøre større oversettelsesarbeid for kommunen om de ikke selv har kapasitet.
Sis lea maid lagas ovttasbargu juohke háve go sámi giellaplána galgá ođasmahttejuvvot ja bargojuohkin galgá doaimmahuvvot.	Det er også et tett samarbeid når samisk språkplan skal rulleres og oppgaver fordeles.
SEG doaimmas leat oktiibuot 7 bargi, ja ollugat sis geavahuvvojit árbečeahpin giellaguovddáža doaimmain.	SEG har i alt 7 ansatte, hvorav flere av personressursene brukes inn i språksenterets virksomhet.
Eai leat makkárge čielga rájit gaskal SEG ja giellaguovddáža doaimmaid, ja earenoamážit giellaguovddáža ovdánahttinbargu (prošeaktabargu) dahkko lagas ovttasbarggus SEG.	Det er derfor ingen klare skillelinjer mellom SEG og språksenterets virksomhet, der særlig språksenterets utviklingsbit (prosjektrettet arbeid) foregår i et nært samarbeid med andre SEG.
‐ bargiiguin.	‐ ansatte.
7.3 Giellaguovddáža doaibma	7.3 Språksenterets virksomhet
Guovddáš lea huksejuvvon danin vai galgá bálvalit gieldda ja dan álbmoga dan láhkái ahte lágida giellakurssiid, ja lea čađat dárbu álgokurssiide.	tilgjengelige språkkurs, og det er stadig behov for nybegynnerkurs.
Dáhpin leamaš lágidit eahkeskurssiid čakčat ja beaivekurssiid giđđat.	Tradisjonelt har det blitt arrangert kveldskurs på høsten og dagkurs på våren.
Álgu lea álggahalliide kurse gos galget gulahallama oahppat, dat bistá 150 diimmu.	Algu er et nybegynnerkurs som er bygget på kommunikativ metode, og går over 150 timer.
Kurse sisttisdoallá ollu praktihkalaš bargguid.	Det ligger en rekke praktiske aktiviteter bakt inn i kurset.
Joatkkakurse lea eahketkurse mii bistá 30 diimmu, ja lea sin várás geat ovdalaččas máhttet veaháš sámegiela.	Joatkakurset går over 30 timer på kveldstid, og er for de som kan litt samisk fra før.
70 % de oažžu kurseduođaštusa.	Med minimum 70 % fremmøte utstedes kursbevis.
2010 rájes searvvai maid Deanu giellaguovddáš Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmmii, maid Sámi allaskuvla goziha.	Fra 2010 ble også Tana samiske språksenter involvert i Sametinget 5‐årige voksenopplæringsprogram med oppfølging fra Samisk høgskole.
SAAL ‐ kurse hukse seamma oahppoávdnasiidda go Álgokurse, muhto dat addá gelbbolašvuođa ja vejolašvuođa ohppiide čađahit eksámena.	SAAL ‐ kurset bygger på det samme lærematerialet som Algu ‐ kurset, men er kompetansegivende og gir deltakerne
Go Sámi allaskuvllas ii šat lean kapasitehta čuovvut dieid kurssiid davvisámi guovllus, de fertii giellaguovddás ohcagoahtti ođđa ovttasbargoguimmiid vai sáhttá joatkit gelbbolašvuođakurssiiguin.	mulighet til å ta eksamen.
Dál lea ge guovddáš bargagoahtán ovttas Isak Saba guovddážiin Unjárggas, ja ovttas sii fállet kurssiid maid jođiheamis lea mielde Romssa universitehta. Giellalávgun	Da Samisk høgskole ikke lenger hadde kapasitet til å følge opp disse kursene i de nordsamiske områdene, måtte språksenteret se seg etter nye samarbeidsparter for å kunne fortsette med kompetansegivende kurs, og har nå i samarbeid med Isak Saba senteret i Nesseby tilbudt kurs under ledelse av Universitetet i Tromsø.
lea maid geasuheaddji fálaldagat sidjiide geat máhttet veaháš sámegiela ovdalaččas dahje geat ovdal leat čuvvon kurssiid.	Språkbad er også et viktig og populært tilbud for de som kan noe samisk fra før eller har deltatt på tidligere kurs.
Kurse lea oalle muddui huksejuvvon praktihkalaš bargguide, ja ollu doaimmat leat olggu ovddas, luonddus.	Kurset er praktisk anlagt med en rekke aktiviteter som foregår ute i naturen og hvor deltakerne er samlet en hel uke rett etter
Kurseoasseválddit čoahkkanit olles vahku dakka maŋŋel Mihcamáraid.	St Hans.
Dát doaibma lágiduvvo ovttas Isak Saba guovddážiin Unjárggas ja Finnmárkku fylkagielddain.	Dette tiltaket gjennomføres i samarbeid med Isak Saba språksenter i Nesseby og Finnmark fylkeskommune.
Deanus lea kurseoasseválddiid lohku njiedjan.	Antallet deltakere på språkkurs i Tana har gradvis gått ned.
Lea šaddan earenoamáš váttis oažžut olbmuid astat čuovvut kurssiid beaivet, ja muhtumat leat ge heaitán.	Særlig har det vært vanskelig å få folk til å prioritere kurs på dagtid, og det har vært en del frafall.
kurssiid, dakkár báikkiin gos eai leat eará giellaguovddážiin doaimmat.	Samtidig har det vært en etterspørsel etter kurs i andre kommuner som ikke blir dekket av noe annet språksenter.
Danin leat ge Deanu giellaguovddážis doaimmat maiddái iežas gieldda olggobealde.	Språksenteret i Tana har derfor engasjert seg i virksomhet utenfor egen kommune.
Muhtun jagiid dás ovdal doalai giellaguovddáš giellakurssiid Bearalvágis ja Njeareveajis, ja guovddáš lea oalle jámma doallan kurssiid Finnmárkku fylkagieldda bargiide Čáhcesullos.	Berlevåg og Nervei, og med jevne mellomrom har senteret kjørt språkkurs for ansatte i Finnmark fylkeskommune i Vadsø.
Diekkár kurse lea aitto leamaš, ja ledje eanet obmot geat livčče hálidan searvat go kursses ledje sajit.	Dette er nylig kjørt igjen, og det var flere som ønsket å delta enn det var plass til.
2011 čavčča lágiduvvui eahketkurse mii lei hui geasuheaddji (63 dieđihedje kursii), mii sáddejuvvo jietna ‐ govvakursen sihke Girkonjárgii ja	Høsten 2011 ble det kjørt svært populære kveldskurs (63 påmeldte) over lyd ‐ bilde til både Kirkenes og Vadsø.
Čáhcesullui. Isak Saba guovddáš lea miha lagabus dien guovtti gieldda, muhto go Unjárgga giellaguovddážis ii lean kapasitehta lágidit kurssiid ránnjágielddain, de sii šihtte Deanu giellaguovddážiin, ahte sii lágidit daid.	Rent fysisk ligger Isak Saba senteret nærmere opp mot disse to kommunene, men siden språksenteret i Nesseby ikke hadde kapasitet til å kjøre kurs i nabokommunene, kom de til enighet om at språksenteret i Tana skulle gjennomføre disse.
Go nie viidát lea doaibman olggobealde gieldda, de lea diehttelas čuohcan daid fálaldagaide maid guovddáš sáhttá fállat iežas gielddas.	Den omfattende virksomheten utenfor
Sii leat lágidan giellakurssiid beaivet, muhto lea oalle guhkes áigi dan rájes leamaš eahketkursset Deanus.	kommunen har naturlig nok gått ut over det tilbudet senteret kan tilby i egen kommune.
Dat eai leat lágiduvvon 2008 rájes.	Det er kjørt språkkurs på dagtid, men det begynner nå å bli en stund siden sist det ble arrangert kveldskurs i Tana, da må en helt tilbake til 2008.
Mánát ja nuorat leat ulbmiljoavku maid leat olahan ollu iešguđetlágan doaimmaiguin. Dat leat dakkáraš doaimmat go identitehtaásaheaddji prošeavttat nugo designgilvu, juoiganbottut, rájáidrasttideaddji sámi giellagoađástallan nuoraide, ja vel Ovttas !	Barn og unge er en målgruppe som er nådd gjennom flere ulike tiltak som identitetsbyggende prosjekt ved designkonkurranse, joikeverksted, grenseoverskridende samisk språkleir for ungdom, samt Ovvtas !
, mii lea skuvllaid ja mánáidgárddiid sámegielovttasbargu Deanuleagis.	Samisk språk‐ skole‐ og barnehagesamarbeid i Tanadalen. Her er en rekke
Das leat ollu ovttasbargit sihke skuvladásis ja gielddadásis Deanus ja Davvi ‐ Suomas.	samarbeidsparter involvert på skole‐ og kommunenivå i Tana og Nord ‐ Finland.
Giellaguovddáš lea bargan ollu iešguđetlágan tearbmaprošeavttaiguin, lea čohkken láhkasániid Sis‐ Finnmárkku diggegoddái, čohkken doahpagiid gielddabálvalusaide, ja sániid ja dadjanvugiid mat gullet luossabivdui ja muohta ‐ ja dálvesániid – maid vuođul maiddái leat ráhkadan smávva girjjáziid maidda lea stuora beroštupmi.	Språksenteret har vært engasjert i en rekke ulike termeprosjekter, både innenfor lovspråk for Indre Finnmark tingrett, termer knyttet til kommunale tjenestebeskrivelser, og ord og uttrykk innenfor laksefiske og snø‐ og vinterord. De siste har ført til produksjon av små ordbøker som har blitt svært populære.
Gieskat almmuhii guovddáš maiddái aibbas ođđa app mas leat muohtasánit sámegillii.	Nylig lanserte også senteret en helt ny app med snøuttrykk på samisk.
Guovddáš ráhkada maid kalaendara juohke jagi.	Senteret produserer også årlig en kalender.
gieldda siskkáldas dárbbuid, jorgalit čállosiid ja dulkojit dárbbu mielde.	Arbeidsfordelingen synes å være grei ved at språksenteret tar seg av den utadrettede virksomheten mens språkkonsulenter jobber med kommunens interne behov for oversettelse og tolking.
Giellaguovddáš muitala ahte sii eai leat oalát lihkostuvvan giellakafea lágidemiin, dasa leamaš unnán beroštupmi olbmuin.	Språksenteret mener de ikke helt har fått til konseptet med språkkafe som har hatt dårlig oppmøte.
Sii leat maid vásihan ahte ferte hui dárkilit smiehttat guđemuttos áiggi jagis kurssiid lágida. Giđđat, cuoŋománus / miessemánus lea váttis oažžut olbmuid searvat, ja fas čavččabealde, borgemánus / čakčamánus go ollu olbmut leat lubmemin, bivddus dahje eará bargguin maid dieid áiggiid lávejit doaimmahit.	De har også erfaring med at en må tenke nøye over når på året de ulike kursene settes opp, da oppmøtet er svært laber til tider på våren april / mai, og på høsten august / september da multeplukking og jakt er populære aktiviteter.
Guovddáža áigumuš lea vel eambbo vuoruhit muhtun	Det er en noen målgrupper sentret ønsker å prioritere
Guovddážis leat dál guokte bargi, muhto sii leat muhtun áiggiid leamaš golmmas.	Senteret har i dag to ansatte, men de har i perioder vært tre.
Guovddáš atná ollu ávkki SEG bargiin, geat sáhttet bargat giellaguovddáža prošeavttaiguin.	Senteret trekker en del på andre ansatte ved SEG, som kan jobbe innenfor språksenterets prosjekter.
Sáhttá leat oalle hástalus fidnet bargiid geain lea nu buorre formálalaš oahppu sámegielas, ahte sáhttet kurssiin oahpahit, muhto seammás leat maid deattuhan guvlui gullevašvuođa.	Det kan være utfordrende å rekruttere ansatte med tilstrekkelig formell samiskkompetanse til å gjennomføre språkkurs, men det blir også vektlagt å ha en tilhørighet til området.
Giellaguovddážis leat áiggiid čađa bargan eanas Detnui gullevaš olbmot.	De fleste som har vært ansatt i språksenteret opp gjennom tidene, har en tilhørighet til Tana.
Muhtun kursset leat lágiduvvon eahkeskursen, ja sáhttá leat váttis	En del av kursvirksomheten foregår på kveldstid, og det
gávdnat oahpaheddjiid geat astet eahkediid bargat.	kan være utfordrende å få lærere til å prioritere dette framfor ordinær arbeidstid.
Danin leat ge muhtun prošeavttaide bálkáhan olbmuid bargui oanehisáiggi šiehtadusain.	I forbindelse med gjennomføringen av enkelte prosjekter er personer engasjert på korte kontrakter.
7.4 Doaimma ruhtadeapmi	7.4 Finansiering av virksomheten
Giellaguovddáš oažžu doaibmadoarjaga Deanu gielddas, Sámedikkis ja Finnmárkku fylkasuohkanis.	Driftsstøtte til språksenteret kommer fra Tana kommune, Sametinget og Finnmark fylkeskommune.
Dasa lassin čađahit sii prošeavttaid maidda ožžot olggobeale ruhtadeddjiin doarjaga.	I tillegg gjennomføres prosjekter med ekstern finansiering.
SEG ruhtada ollu prošeavttaid maid giellaguovddáža bargit čađahit.	Flere av disse prosjektene er administrert av SEG, men hvor ansatte i språksenteret utfører deler av prosjektene.
Leat maid čađahuvvon dakkár kursset maid earát	Det er også eksempler på
leat álggahan ja maidda leat eará ásahusain ožžon ruhtadoarjaga, ja leat de sirdojuvvon giellaguovddážii (tearpmat almmolaš bálvalusaide, láhkagiella).	prosjekter som er initiert av andre og fått ekstern finansiering for senere å bli lagt til språksenteret (termer for offentlige tjenester, lovspråk,).
Sámediggi lea deháleamos prošeaktaruhtadeaddji, ja giellaguovddáš lohká dikki jahkásaš vuoruhemiid hui dárkilit, gávnnahan dihte lea go dárbu ovddidit áigeguovdilis doaimmaid maid sáhtášii čađahit, juogo dábálaš doaibmaruhtademiin dahje liigedoarjagiiguin.	Sametinget er den viktigste finansiøren av prosjektvirksomhet, og språksenteret leser de årlige prioriteringene nøye for å se om det er behov for å utvikle relevante tiltak som kan gjennomføres innenfor driftsfinansieringen eller med eksterne midler.
Guovddáš ii oaččo gal álo doarjaga maid ohcá, muhto lea seammás maid oaidnán ahte lea vejolaš oažžut doarjaga dakkár fuomášumiide maid mat eai leat	Senteret når ikke alltid opp i sine søknader, men ser at det også går an å få finansiert ideer som ikke nødvendigvis er prioriterte områder.
vuoruhuvvon. Guovddáš lea maid «Ovttas !	Senteret har også prosjektledelsen for «Ovttas ! som
prošeavtta jođiheaddji, masa earet eará leat ožžon internašuvnnalaš doarjaga EU Interreg prográmmas.	blant annet har fått internasjonal finansiering fra EU. ‐ programmet Interreg.
7.5 Doaimma ulbmil ja beaktu	7.5 Mål og effekter av virksomheten
Informánttaid mielas lea giellaguovddážis leamaš dehálaš doaibma sámegiela gelbbolašvuođa huksejeaddjin áiggiid čađa, ja lea nagodan váikkuhit dasa ahte eanebut leat dohkkehišgoahtán	Språksenteret har i følge informantene hatt en viktig rolle i å bygge opp samiskspråklig kompetanse over tid og bidratt til at aksepten for det samiske har endret seg til det positive.
sámegiela. Statistihkas oaidnit ahte mánáid lohku geain lea sámegiella skuvllas ja mánáidgárddis lassána, ja dat leat hui buorre mearka mii čájeha miellaguottuid rievdama, ja váhnenbuolva soaitá ožžon vejolašvuođa oažžut mánáid oahppat giela maid ieža eai beassan oahppat.	foreldregenerasjonen er det kanskje mulighet til å gi barna tilbake språket de selv gikk glipp av.
Guovddáš lea okta moatti sámi institušuvnnas mii lea oalle oidnosis gielddas.	Senteret er en av få synlige samiske institusjoner i kommunen.
Liikká leat máŋggas geat čujuhit dasa ahte guovddáš ii leat doarvái oidnosis lagas servodagas, ja eandalii maŋemus áiggiid go leat nu ollu doaimmat leamaš olggobealde gieldda, de lea guovddáža doaibma gielddas leamaš oalle čihkosis.	Det er likevel flere som trekker fram at senteret ikke er nok synlig ute i samfunnet, og at det særlig den siste tiden med mye aktivitet utenfor kommunen, har vært et vakuum hvor det har skjedd lite på hjemmearenaen.
Muhtumat váillahit praktihkalaš bargamušaid mat sáhttet čohkket olbmuid ja nu sáhtášii olahit eará ulbmiljoavkkuid.	Noen savner mer praktiske tiltak som kan skape møteplasser og når andre målgrupper.
Guovddáža iežas bargit namuhit nuoraid giellagoađástallama dehálaš doaibman, mii lea báiki gos giela sáhttá geavahit.	Selv trekker de ansatte i språksenteret fram språkleirene for ungdom som viktige tiltak for å skape språkarenaer.
Giellakafea maid guovddáš lea lágidan ovttas sámeskuvllain, ii leat geasuhan nu ollugiid go livčče sávvan.	Språkkafeene som senteret har arrangert sammen med sameskolen har ikke hatt så stor oppslutning som ønsket.
Giellaguovddáš ii čále maidege dásseárvvu birra iežas jahkedieđáhusain, muhto čállá ahte leat arvat eambbo nissonolbmot go dievddut geat kurssiid čuvvot.	Språksenteret rapporterer ikke på likestilling i sine årsmeldinger, men sier at det er en stor overvekt av kvinner som deltar på kursene.
Guovddáža jođiheaddji lea dievdu ja prošeaktamielbargi lea nissonolmmoš.	Blant de ansatte er leder mann og prosjektmedarbeider kvinne.
Sii čađahit čálalaš árvvoštallama maŋŋel go giellakurssiid leat čađahan, ja guovddáš geahččala heivehallat lágideami oasseválddiid sávaldagaid mielde.	Det foretas skriftlige evaluering etter at språkkursene er gjennomført, og senteret prøver å justere opplegget etter deltakernes ønsker.
Sii geat čuvvot jietna ‐ govva kurssiid, dieđihit ahte sáhttá leat oalle lossat bargat diekkár vuogi mielde.	Deltakerne på kursene som kjøres over lyd ‐ bild, melder at det kan være krevende å jobbe med et slikt medium.
7.6 Árvvoštallan	7.6 Vurdering
Sámi giellaguovddáš Deanus lea dakkár birrasis gos leat buorit vejolašvuođat ovddidit miellagiddevaš	Samisk språksenter i Tana er i et miljø hvor det er gode muligheter til å utvikle spennende prosjekter,
prošeavttaid, ja sii olahit miehtá Nuorta ‐ Finnmárkku go ovttasbarget Unjárgga giellaguovddážiin.	og med et nært samarbeid med språksenteret i Nesseby server senteret et marked som når hele Øst‐ Finnmark.
Go nie viidát leat doaibman maŋemus jagi, de dat lea muhtun muddui čuohcan guovddáža iežas ruovttugieldda doaimmaide.	Denne regionale satsingen det siste året har gått noe på bekostning av aktiviteten i egen kommune.
Dat govvida man váttis sáhttá vuoruhit doaimmaid, go galgá maid čoavdit daid giellakursedárbbuid mat olggobealde gieldda leat, mat dađistaga lassánit.	Dette belyser et dilemma der oppfølgingen av en økt etterspørsel etter språkkurs utenfor kommunen kan utfordre senterets andre prioriteringer.
SEG goavddi vuolde lea buorre leahket, go de sáhttá atnit ávkin olles organisašuvnna gelbbolašvuođa ja kapasitehta.	Å være under SEGs paraply gir senteret en rekke fordeler med å utnytte kompetansen og kapasiteten i hele organisasjonen.
Dát lea earenoamáš mávssolaš suomabeale radjeguovlluid ovttasbarggus Deanuleagis.	Særlig i forhold til det grenseregionale samarbeidet mot finsk side i Tanadalen er dette viktig.
Giellaguovddáš doaibmá gielddas mii lea oassi sámegiela hálddašanguovllus, ja danin lea ge gieldda	Som en kommune innenfor språkforvaltningsområdet for samisk språk har språksenteret en viktig oppgave i å serve kommunen.
bálvaleapmi okta guovddáža deháleamos bargguin. Muhto gielda sáhtášii boahttevuođas čielgaseappot oažžut ovdan makkár bálvalusaid sii dárbbašit giellaguovddážis, sihke danin vai duhtada Sámedikki, mii hálida oaidnit eanet ovdáneami guovttegielatvuođadoarjagiid geavaheamis, muhto maiddái danin vai movttiidahttá eanet gielddabargiid čuovvut giellaguovddáža kurssiid.	Kommunen må trolig i framtiden være klarere i sin bestilling på hva de ønsker fra språksentret, både for å tilfredsstille Sametingets ønsker om mer fokus på utviklingsbiten i fordelingen av tospråklighetsmidlene, men også for å motivere flere kommunalt ansatte til å benytte seg av tilbudene språksenteret gir.
Sáhttá leat nu ahte OS oganiserenmálle, mas gielda lea váldooamasteaddji, soaitá dagahit liige hástalusaid mat gusket dasa movt gielda vuoruha juohkit guovttegielatvuođadoarjagiid giellaguovddážii.	Det er mulig organisasjonsformen med et AS hvor kommunen er hovedeier kan føre til noen utfordringer med kommunens overføring av tospråklighetmidler til språksenteret.
Giellaguovddáža ja gieldda guovtti giellakonsuleantta bargojuohkin orro doaibmamin bures, giellaguovddáš bargá olggosguvlui doaimmaiguin, ja giellakonsuleanttat bálvalit fas gieldda siskkáldas dárbbuid, jorgalit ja dulkojit dárbbu mielde.	Arbeidsfordelingen mellom språksenteret og kommunens tro språkkonsulenter synes
8 Gáisi Giellaguovddáš – Sámi giellaguovddáš Romssas	å være grei ved at språksenteret tar seg av den utadrettede virksomheten mens språkkonsulenter jobber med kommunens interne behov for oversettelse og tolking.
8.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui	8.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret
1995:s mearridii Romssa gielda sámi kultuvrii ja ealáhussii doaibmaplána.	I 1995 vedtok Tromsø kommune en handlingsplan for samisk kultur og næring.
Dalle evttohedje guokte doaimma; dieđihit Moskavuona guovllu sámi ovddidanfoandda doaibmaguvlui ja ásahit sámi giellaguovddáža Moskaluktii.	To tiltak ble foreslått; å melde Ullsfjordområdet inn i virkeområdet for samisk utviklingsfond, og etablere et samisk språksenter i Lakselvbukt.
Vuosttaš áigumuš ollašuvai 1997:s, ja giellaguovddáš čatnasii formálalaččat Sámedikki doarjjaortnegiidda go 2004:s oažžugođii Sámedikkis vuođđodoarjaga.	Det første tiltaket ble realisert i 1997, mens språksenteret formelt kom inn under Sametingets grunnstøtteordning i 2004. Gjennom et kommunalt samisk språkprosjekt som var
Giellaguovddáža vuođđu ásahuvvui sámegielprošeavttain maid suohkan čađahii Moskavuonguovllus 2002:s.	kjørt i Ullsfjordområdet fra 2002, ble grunnlaget for språksenteret lagt.
Dan prošeavttas kártejedje man viidát sámegiella lei diein guovlluin anus, ja maiddái makkár gielalaš ja kultuvrralaš beroštumit dan guovllus ledje.	I prosjektet ble det gjort en kartlegging av hvor mye samisk som var i bruk i området, samt interesse og behov for språklige og kulturelle tiltak.
Giellaguovddáža asaheapmi Moskaluktii vulggii ge das go dan guovllus ledje mearrasámi árbeverut nannosat, ja ledje maid áŋggirdeaddjit ja sámi organisašuvnnat mat dieinna prošeavttain barge, mat oččodedje giellaguovddáža dohko.	Lokaliseringen i Lakselvbukt kom altså med bakgrunn i at det var her de sjøsamiske tradisjonene stod sterkest, og hvor ildsjeler og samiske organisasjoner jobbet fram etableringen gjennom prosjektet.
Guovddáš lea giliviesus maid suohkan oamasta, ja lea guovdu gili.	Senteret er lokalisert sentralt i bygda til grendehuset som er eid av kommunen.
Giellaguovddáža lanjat leat jur bajábealde skuvlla.	Lokalene ligger rett ovenfor skolen.
8.2 Organiserenmálle válljen	8.2 Valg av organisasjonsform
Go ledje vuos oažžugoahtán bistevaš doarjaga Sámedikkis, de bargagohte oažžut suohkana ja Romssa fylkka maid fárrui, mat dasto dovde geatnegasvuohtan juolludit doaibmadoarjaga.	Med den faste bevilgningen fra Sametinget på plass, ble det det jobbet mot kommunen og Troms fylke som forpliktet seg til å bidra med driftsstøtte.
Guovddáš ásahuvvui suohkanii ossodahkan, falástallan ‐ ja kultursuorgái.	Senteret ble organisert som en kommunal avdeling under idrett og kultur.
Dat mearkkaša ahte suohkanis lea bargiide ovddasvástádus, ja maiddái virgáibidjanovddasvástádus, ja maiddái rehketdoallu ja latnjadilli	Dette betyr at kommunen har personalansvar inklusive ansvar for ansettelser, samt ansvar for regnskap og lokaler.
lea suohkana ovddasvástádus.	overforbruk av midler.
Leat máŋggalágan oaivilat dasa lea go falástallan ‐ ja kultuvrra vuollásaš organiseren buoremus čoavddus, go livččii han maid heiven válljet oahpahusossodaga.	Det er ulike oppfatninger om organiseringen under idrett og kultur er optimal da opplæringsavdelingen også kunne være aktuell.
Almmatge čujuhit muhtumat dasa ahte sáhttá leat buoret bissot dakkár ossodaga vuollásažžan man bargamušat eai leat lágain mearriduvvon doaimmat.	Det blir imidlertid trukket fram at det kan være fordeler å ligge under en avdeling som har ikke ‐ lovpålagte oppgaver.
Álggos lei guovddážis oktavuohtajoavku Romssa suohkanis mii lei fárus ovddideamen guovddáža doaimmaide sisdoalu, muhto Sámediggi gáibidii nammadit sierra stivrra.	Til å begynne med hadde senteret en kontaktgruppe i Tromsø kommune som var med på å utvikle innholdet i senterets aktivitet, men Sametinget krevde at det skulle opprettes et eget styre.
Dat válljejuvvui 2007:s, ja stivrras leat 5 fásta lahtu.	Dette kom på plass i 2007, og har bestått av 5 faste medlemmer.
Guokte báikkálaš sámi searvvi árvaleaba goabbáge ovtta áirasa, suohkanis lea okta áirras ja guokte áirasa sáhttet earát evttohit.	hver sin representant, kommunen har en representant, og to plasser er åpne for forslag fra andre.
Guovddáža beaivválaš jođiheaddji lea stivrra čálli.	Senterets daglige leder er sekretær for styret.
Njuolggadusain daddjo ahte stivrras lea čađačuovvu ovddasvástádus gozihit guovddáža doaimmaid.	I vedtektene står det at styret har det overordnede ansvaret for senterets løpende virksomhet.
Almmatge muitaluvvo ahte stivrras ii leat nu viiddis mandáhtta.	Det gis likevel uttrykk for at styret har et begrenset mandat.
árvalusaid ja ovddida ođđa jurdagiid, muhto lea suohkana kulturhoavda ja beaivválaš jođiheaddji geain lea loahpalaš mearridanváldi.	Styret bidrar aktivt inn med innspill og ideer, men det er kommunen ved kultursjefen og daglig leder som i siste instans fatter beslutningene.
Stivrras leat áiggiid čađa leamaš eanas moskavuotnalaččat, muhto gieskat molso stivrajođiheaddji, ja de bođii stivrii “ gávpotlaš ” jođiheaddjin.	Styret har tradisjonelt vært dominert av lokale folk fra Lakselvbukt, men et nylig styrelederskifte har brakt inn en ny leder fra «byenš. I 2009 ble det
2009. s ráhkadedje guovddážii dovdomearkka ja 2010:s navde guovddáža Gáisi Giellaguovddáš.	utarbeidet en ny logo for senteret og det nye navnet Gáisi Giellaguovddáš, ble tatt i bruk i 2010.
Ággan dasa manne molso nama, lei ahte giellaguovddáš dárbbaša dakkár nama mii dan čatná dan guovllu eatnamiidda, gillii ja kultuvrii, ja maiddái vai šaddá eanet oainnus iežas doaibmaguovllus.	Begrunnelsen for navnebyttet var at språksenteret behøver et navn som assosieres med områdets natur, samiske språk og kultur, samt å bli mer synlig i sitt virkeområde.
8.3 Giellaguovddáža doaibma	8.3 Språksenterets virksomhet
Guovddáš galgá leat regionála ja báikkálaš gelbbolašvuođaguovddáš olles Romssa suohkanii ja muđui dien guovllus.	Senteret skal være et regionalt og lokalt kompetansesenter for hele Tromsø kommune og regionen forøvrig.
Dat galgá árjjalaččat veahkehit áimmahuššat, ealáskahttit, ovddidit, dokumenteret ja gaskkustit sámegiela ja kultuvrra, áibaida mearrasámi guovlluin.	Det skal være en aktiv pådriver for å ivareta, revitalisere, videreutvikle, dokumentere og
Die lea oalle stuora áigumuš go smiehttá dan man viiddis suohkan lea, man ollu olbmot doppe ásset, ja maiddái dán dáfus go giellaguovddážis lea hui nanu báikkálaš čanastat Moskaluktii, gos lea sullii diimmu mátki Romssa	formidle samisk språk og kultur, spesielt i de sjøsamiske områdene. Dette er et ambisiøst mål tatt i
gávpogii.	Tromsø sameforening hadde utarbeidet planen, som kommunen besluttet å iverksette.
Moskavuona guovllus lea oalle čielga mearrasámi kultuvra, muhto gávpoga sámi birrasa gal leat báidnán sii geat gávpogii leat fárren iešguđet guovlluin, ja geain lea iešguđetlágan sámi kulturduogáš.	Mens den sjøsamiske kulturen dominerer i Ullsfjordområdet, preges det samiske miljøet i byen av innflyttere fra ulike områder og med ulik samisk kulturbakgrunn.
Eanas doaimmat leat Moskaluovttas, gos lágidit eanas giellakurssiid ja maiddái muhtun eará oanehit kurssiid.	Aktiviteten har sin hovedbase i Lakselvbukt hvor de fleste språkkurs og en del kortere kurs finner sted.
Romssa gávpogis lágidit maid oanehis fáddákurssiid, oanehis sámegielkurssiid ja giellaguovddáš lágida maid doaluid ovttas sámi organisašuvnnaiguin. Giellaguovddáš ii leat maŋemus	I Tromsø by arrangeres også kortere tematiske kurs, minikurs i samisk, og språksenteret samarbeider med ulike samiske organisasjoner
jagiid oppanassiige lágidan guhkit giellakurssiid gávpogis.	om arrangement. Språksenteret har ikke de siste årene satset på å kjøre lengre språkkurs i byen.
Lea váttis gávdnat oahpaheddjiid, go lea stuora gilvu oažžut sin, ja gávpogis leat maid earát geat fállet kurssiid.	Det er vanskelig å rekruttere lærere da det er stor rift om kompetansen, og det finnes andre kurstilbydere i byen.
Leat lágidan kurssiid ránnjásuohkanis Báhccavuonas.	Det er også blitt kjørt språkkurs i nabokommunen Balsfjord.
Giellaguovddáš galgá bálvalit suohkanhálddahusa go ohcalit sámi giella ‐ ja kulturveahki, muhto dat ii leat formálalaš ovttasbargu.	Språksenteret skal dekke behovet for samisk språk og kultur i kommuneadministrasjonen, men dette er ikke formalisert.
Lea juohke ovttadatjođiheaddji duohken fuomášit sáddet bargiidis giellaguovddáža kurssiide.	Det er opp til hver enkelt etatsledelse å initiere eller sende ansatte på språksenterets kurs.
Dearvvašvuođa ‐ ja girjerájusbargit leat ovdamearkkadihet leamaš vásedin kursses.	Helsearbeidere og bibliotekansatte har blant annet hatt egne kurs.
Kursset lágiduvvojit Moskaluovttas, mii lea giellaguovddáža váldo doaibmabáiki. Ovdal lágidedje	Kursene som kjøres i Lakselvbukt utgjør grunnstammen i språksenterets virksomhet.
giellakurssiid modulaid mielde ja čuvvo Davvin oahpponeavvuid, ja maŋŋil ožžo vejolašvuođa čađahit eksámena joatkkaskuvlla C ‐ dásis.	Språkkurs ble tidligere arrangert i moduler med basis i læreverket Davvin, med mulighet til å avlegge eksamen på videregående skoles nivå C ‐ språk.
Giellaguovddáš searvvai 2011:s Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmmii, ja sis lei buorre ovttasbargu Sámi allaskuvllain go čađahedje guokte SAAL ‐ kursse mat adde gelbbolašvuođa (22 studeantta čađahedje eksámena).	Språksenteret ble i 2011 med på Sametingets satsning med et 5‐ årige voksenopplæringsprogram, og hadde et godt samarbeid med Samisk høgskole om gjennomføringen av to kompetansegivende SAAL ‐ kurs (22 deltakere tok eksamen).
Moskaluovtta giellabargit čađahedje daid kurssiid.	Språkmedarbeideren i Lakselvbukt gjennomførte kursene.
Sii válljejedje daid doallat eahketkursen ja vahkkoloahpaid, danin go dihte juo ahte oasseválddit eai oaččo barggus virgelobi bálkkáin. Go Sámi allaskuvllas ii šat lean	Disse ble valgt gjennomført på kveldstid og
kapasitehta veahkehit lágidit kurssiid davvisámegielas, de fertii giellaguovddáš ohcat ođđa ovttasbargoásahusa, ja válljii ge dasto ovttasbargagoahtit Sámi giellateknologiija guovddážiin (Giellatekno) mii lea Romssa universitehtas.	Da Samisk høgskole ikke lenger hadde kapasitet til å bistå i gjennomføringen av kurstilbudet i nordsamiske, måtte språksenteret finne seg en ny samarbeidspart, og valgte Senter for samisk språkteknologi (Gellatekno) ved Universitetet i Tromsø.
Go de maŋŋil šattai aŋkke vejolašvuohta ovttasbargat Sámi allaskuvllain (nugo muhtun eará giellaguovddážat ge), dušše eará ruđalaš čovdosiiguin, de eai šat sáhttán geassádit šiehtadusain maid ledje dahkan Universitehtain.	Når det etter hvert viste seg å være mulig å likevel fortsette samarbeidet med Samiske høgskole (som noen ande språksentre har gjort), om enn med andre økonomiske midler, var det ikke mulig å gå tilbake på de avtaler som var gjort med Universitetet.
Dat eaddudii ja hearddohuhtii.	Dette skapte mye frustrasjon og harme.
Guovddáš lea maid lágidan giellalávguma sidjiide geat ovdal leat čuvvon kurssiid, ja maiddái eará	Senteret har også arrangert språkbad for tidligere deltakere
joavkkuide geat ovdalaččas máhttet veaháš sámegiela, ja maiddái nuoraide geain lea sámegiella skuvllas.	på kurs, men også for andre grupper som kan litt samisk fra før, samt for ungdom som har samisk i skolen.
Lágiduvvojit maid jahkásaččat ohppiiddeaivvadeamit buot ohppiide geain lea sámegiella Romssa vuođđoskuvllas.	Det arrangeres også årlige elevtreff for alle elever med samisk i grunnskolen i Tromsø.
Mánát ja nuorat leat leamaš dehálaš ulbmiljoavku, sihke Moskaluovtta ja olles Moskavuona nuorat ja maiddái nuorat miehtá suohkana.	Barn og unge har vært en viktig målgruppe, både i forhold til unge i lokalsamfunnet i Lakselvbukt og Ullsfjorden, og hele kommunen.
Lassin giellakurssiide lea guovddáš maid bargan fáddákurssiiguin maid sisdoallu leamaš mearrasámi árbevierut Moskavuonas.	I tillegg til språkkursene har senteret hatt fokus på tematiske kurs rundt de sjøsamiske tradisjonene i Ullsfjorden.
Dat leamaš dakkár kursset go gáktegoarrun, duodji, borramušráhkadeapmi,	Det har vært koftekurs, duodji ‐ kurs, matlagingskurs, knivkurs, beltekurs, kurs i
niibeduddjon, boagángoarrun, muitalanárbevierut jna..	fortellertradisjoner osv..
Diekkár veaháš oanehit fáddákusset leat lágiduvvon Moskaluovttas, ja diekkár doaimmain besset oaidnit ja vásihit ahte sámivuohta ii leat várálaš, ja eanebut dustet dovddastit iežaset sápmái gullevašvuođa.	Disse kortere temakursene som har vært gjennomført i Lakselvbukt har vært med på å ufarliggjøre det samiske, få flere til å vedkjenne seg sin samiske identitet og, og har også fungert som rekrutterende til språkkursene.
Diein kurssiin leat maid dovddusindahkan giellakurssiid ja oččodan olbmuid daidda searvat.	Språkkafeene og ulike arrangement i forbindelse kulturdager, 6. februar osv. fungerer også som viktige møteplasser.
Giellakafea ja iešguđetlágan doalut, nugo guovvamánu 6. beaivi jnv, leat maid mávssolaš deaivvadanbáikkit.	Senteret har også prosjekt som dokumenterer samiske stedsnavn i Ullsfjorden, og registrering av samiske kulturminner.
Guovddážis lea maid prošeakta mii dokumentere sámi báikenamaid Moskavuonas, ja sii registrerejit sámi kulturmuittuid.	Senteret har et ønske om å bli flinkere til å dokumentere det de har gjort gjennom prosjekter slik at arbeidet også
Guovddážis livččii dáhttu šaddat čeahpibun dokumenteret dan maid prošeavttain leat bargan vai dat dieđut seailluhuvvoše boahttevuhtii.	blir bevart for ettertiden.
Nugo ovdamearkkadihte govaid, girjjážiid, plakáhtaid jna..	Dette kan være i form av bilder, utarbeidelse av hefter, plakater osv..
Dán rádjái ii leat sis leamaš kapasitehta ja máhttu dien bargat.	Foreløpig har det ikke vært kapasitet og kompetanse til å følge dette opp.
Guovddážis leat leamaš guokte bargi čađat dan áiggi go leamaš doaimmas; beaivválaš jođiheaddji ja giellamielbargi.	Senteret har i løpet av sin virkeperiode hatt en bemanning på to personer; daglig leder og en språkmedarbeider.
Giellabargi lea bargan iešguđetlágan virgeproseanttain, dál son lea bargá 80 % danin go sus leat maid sámegieldiimmut báikkálaš skuvllas.	Den siste har vært i ulike stillingsprosenter, i dag er den på 80 % da vedkommende også har samisktimer på den lokale skolen.
Beaivválaš jođiheaddji leat molson golmma geardde, giellabargit leat maid boahtán ja mannan, muhto maŋemus jagiid leat bargit bisánan. Dasa	Daglig leder er den tredje i rekken, språkmedarbeiderne har også kommet og gått, men bemanningen har nå vært stabil de siste årene.
lassin leat ollugat bargan guovddážis diibmobálkkáin veahkkin iešguđetlágan kurssiin ja prošeavttain.	I tillegg har en rekke ressurspersoner vært knyttet til senteret på timebasis for å bistå i ulike kurs og prosjekter.
Muhtomin leat eanet ja eará háviid eai leat nu ollu liige bargit, 2010:s ledje ovdamearkkadihte 10 olbmo diekkár liigeveahkkin, ja oktiibuot sin bálkkát dahke sullii seamma go okta olles virgi.	Antallet har variert, for eksempel var 10 personer engasjer i løpet av 2010, noe som utgjorde timeengasjement tilsvarende en hel stilling.
Go leat unnán bargit, de guovddážis eai leat nu ollu vejolašvuođat olahit miehtá doaibmaguovllu.	En liten bemanning begrenser senterets mulighet til å nå ut i hele virkeområdet.
8.4 Bargiid fidnen	8.4 Rekruttering
Lea oalle hástalus fidnet bargiid guovddážii, danin go gáibiduvvo ahte bargiin ferte leat formálalaš oahppu sámegielas, ja diekkár gelbbolašvuođa lea váttis gávdnat Moskaluovtta lahkosiin.	Rekruttering til senteret er en utfordring da det legges vekt på at ansatte skal ha god formell samiskspråklig kompetanse, og denne i svært begrenset grad finnes i nærområdet til Lakselvbukt.
Ja ii ge leat álki eará báikki olbmuid oažžut dohko fárret.	Det er heller ikke enkelt å få folk utenfra til å flytte.
Giellamielbargi lea fárren gillái, ja beaivválaš jođiheaddjis lea juo virgáibidjama rájes 2009:s (álggos gaskaboddosaš beaivválaš jođiheaddji) leamaš kanturbáiki ráđđeviesus gávpogis, ja finada duollet dálle Moskaluovttas.	Språkmedarbeideren er tilflyttet til bygda, mens daglig leder siden ansettelsen i 2009 (først som vikarierende daglig leder) har hatt kontor på rådhuset i byen, og er sporadisk i Lakselvbukt.
Dat sáhttá maid leat hástalus go jođiheaddji ii leat oahpis dan lagasbirrasii gos giellaguovddáš doaibmá, muhto seammás lea maid buorre go son lea suohkanhálddahusas oidnosis, čuovvo doppe čoahkkimiid ja searvá	Dette byr på noen utfordringer med at lederen er lite kjent i nærmiljøet, men har også klare fordeler ved å være en fysisk en del av kommuneadministrasjonen, være synlig på rådhuset, delta i møter, og delta i kommunale prosesser som angår samiske saker. To
suohkana áššemeannudemiide mat gusket sámi áššiide.	saker kan trekkes fram som viktige.
Sáhttit dás namuhit guokte hui dehálaš ášši. Beaivválaš jođiheaddji lei njunnošis ráhkadeamen Sámegiela doaibmaplána 2012‐16, mii lei vuođđun suohkana ohcamušši go ozai beassat searvat sámegiela hálddašanguvlui.	Daglig leder stod for utarbeidelsen av Handlingsplan for samiske språk 2012‐16, som var grunnlagsdokumentet for søknaden om innlemmelse i virkeområdet for samisk språkforvaltning.
Nugo muitit, de suohkan gesii dien ohcamuša 2011 čavčča go suohkanii válljejuvvui ođđa politihkalaš stivra.	Søknaden ble som kjent trukket tilbake etter at kommunen fikk et nytt politisk styre høsten 2011.
Nubbe stuora ášši mainna beaivválaš jođiheaddji bargá, lea oažžut ásahuvvot sierra sámi kulturviesu Romssa gávpogii.	Den andre saken daglig leder har arbeidet med, er etableringen av et samisk kulturhus i Tromsø by.
Stivra lea dieid bargguid dorjon, ja dat leamaš dehálaš barggut dan ektui ahte oainnusindahkat sámi	Begge disse satsingene har hatt styrets støtte, og har vært viktige for å synliggjøre de samiske behovene i hele kommunen.
8.5 Doaimma ruhtadeapmi	8.5 Finansiering av virksomheten
Doaibma oažžu vuođđodoarjaga Sámedikkis.	Finansieringen av virksomheten hviler på grunntilskuddet fra Sametinget.
Sámedikki ja Romsas fylkasuohkana ovttasbargošiehtadusa vuođul juolluda maiddái fylkasuohkan doaibmadoarjaga.	Gjennom samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune, utløses også grunntilskudd fra fylkeskommunen.
Dat lea birrasii 2‐ 300.000 kr jahkái.	Dette ligger på 2‐300.000 i året.
Romssa suohkan juolluda birrasii 3‐400.000,‐ muhto ruhtasummat sáhttet ollu	Tromsø kommune bidrar også med 3‐400.000, men her kan summene variere, og det det oppleves som noe usikkert etter kommunens
rievddadit jagis jahkái, ja maŋŋel go suohkana organiseren nuppástuvai nu ahte lea gávpotráđđi mii beassá bušeahta stivret, de lea šaddan eanet eahpesihkkaris dilli.	omorganisering hvor byrådet har fått makt over budsjettet.
Dakkár giellaguovddáža doaimmat, mii lea olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, ja danin ii oaččo oasi guovttegielatvuođadoarjagiin, leat áibbas dan duohken ahte oažžu prošeavttaide sierra ruhtadeami olggobeale ásahusain.	Som et språksenter utenfor språkforvaltningsområdet og ingen tilgang til tospråklighetsmidler, er ekstern prosjektfinansiering helt avgjørende for å drive virksomheten.
2009:s ledje guovddážis 10 prošeavtta maidda ožžo doarjaga, 2010 lohku lea 6.	I 2009 hadde senteret 10 eksternt finansierte prosjekter, i 2010 var tallet 6.
Sámediggi lea áibbas čielgasit dat ásahus mii juolluda eanemus prošeaktadoarjagiid, muhto muhtun prošeavttaide leat	Sametinget er den desidert viktigste finansiør av prosjekter, men det er også oppnådd støtte gjennom Norsk kulturråd (stedsnavn) og EU gjennom interregprogrammet.
ožžon doarjaga Norgga kulturráđis (báikenamat) ja EU interregprográmmas.	Informanter ved språksenteret mener det er svært uheldig at det bare går an å søke finansiering til
Giellaguovddáža informánttaid mielas lea heittot go prošeaktaruhtadeami sáhttá ohcat dušše jahkái ain hávális.	årlige prosjekter.
Guovddáš dárbbašivččii beassat guhkit áigái plánet doaimmaid vai nákce fidnet kursajođiheddjiid ja olle almmuhit kurssiid viidát.	Senteret er avhengig av en lengre planleggingshorisont for å rekruttere kursholdere og annonsere kurs.
Leat árvvoštallan virgáibidjat ovtta bargi vel guovddážii, jus dieđáše ahte muhtun kurssiide oččoše máŋgga jahkái doarjaga.	Det blir vurdert at senteret kunne ha gitt fast ansettelse til en medarbeider til, hvis de visste at enkelte kurs kunne sikres finansiering over flere år.
Maiddái dat ahte Sámediggi rievdada vuoruhemiid jagis jahkái, dagaha hástalusaid doaimmaid jođiheapmái.	At Sametinget endrer prioriteringer fra år til år, skaper noen utfordringer for drifta.
Dasa lassin lea hui oanehis áigemearri Sámedikki bušeahta almmuheami ja prošeaktadoarjagiid ohcanáiggi gaskka.	Dessuten er tidsfristene mellom framleggelse av Sametingets budsjett og søknadsfrister til prosjektmidler svært knapp.
Informánta váillaha ákkastallama Sámedikkis go eai doarjja ohcamušaid.	Informanten savner også begrunnelse for avslag fra Sametinget.
8.6 Doaimma ulbmil ja beaktu	8.6 Mål og effekter av virksomheten
Dieđuid čohkkenbargguin leat oaidnán ahte guovddážis lea leamaš hui dehálaš rolla sámegiela ja mearrasámi kultuvrra ealáskahttenbargguin, earenoamážit Moskaluovttas, muhto maiddái olles	Datainnsamlingen har vist at senteret har hatt en svært viktig rolle for å revitalisere det samiske språket og den sjøsamiske kultur i Lakselvbukt spesielt og Ullsfjordområdet generelt.
Moskavuonas. Doaibma váikkuha dasa ahte sámegiella sihke gullo ja oidno, ja deattuhuvvo earenoamážit dat ahte mánát lea ožžon giela ruovttoluotta (1/3 oassi ohppiin leat válljen sámegiela skuvllas).	Her bidrar virksomheten til at det samiske språket både høres og synes, og det fremheves spesielt at barna har tatt språket tilbake (1/3 av elevene har samisk i skolen).
Doaimmas ii leamaš seamma váikkuhus eará báikkiin iežas doaibmaguovllus, muhto searvá gal ollu doaluide Romssa gávpogis, áinnas ovttas eará dehálaš sámi áŋggirdeddjiiguin nugo ovdamearkkadihte sámi váhnenfierpmádagain, Báhpajávrri skuvllain, sámi servviiguin, Universitehtain jna..	Virksomheten har ikke hatt den samme effekten i resten av virkeområdet, men deltar på mange ulike arenaer i Tromsø by, gjerne i
Giellaguovddáš fállá juohke jagi (Sámi álbmotbeaivvi oktavuođas) suohkana bargiide sámegiel kulturmáhtu ja maiddái oanehit sámegielkursse.	samarbeid med andre viktige samiske aktører som samisk foreldrenettverk, Prestvannet skole, samiske foreninger, Universitetet mfl..
Go guovddážis lea bargi	Språksenteret gir årlig (i forbindelse med samefolkets dag) et tilbud til kommunalt ansatte i samisk kulturkunnskap og minikurs i samisk.
ráđđeviesus, de lea suohkana bargiin eanet diehtu guovddáža birra, muhto muđui gal gávpotolbmuin lea unnán diehtu giellaguovddáža birra.	Tilstedeværelsen på rådhuset har til en viss grad synliggjort og gjort senteret kjent blant kommunalt ansatte, men i mindre grad for befolkningen generelt i byen.
Maŋemus jahkeplánain leat bidjan olluvuođa dáfus mihttomeari guovddáža giellakurssiide ja eará doaimmaide.	I de siste årsplanene er det satt kvantitative mål for hvor mange personer senterets språkkurs og andre aktiviteter skal nå.
Dat lea sihkkarit Sámedikki áigumušaid mielde, ja muitala man viidát doaimmat olahit.	Dette er sikkert i tråd med Sametingets ønsker, og gir et visst innblikk i
Muhto diekkár mihttomeari sáhttá leat veaháš váttis olahit danin go Moskaluovtta guovlluin lunddolaš sivaid dihte eai leat nu beare ollu olbmot geaid sáhtášii olahit. Muhto Romssa gávpogis gal	omfanget av aktivitetene. En slik kvantitativ tilnærming kan imidlertid utfordres ved at virksomheten i Lakselvbukt av naturlige årsaker ikke har et potensial for å nå et stort antall brukere.
sáhttet baicca olahit eatnagiid iežaset oanehis kurssiiguin, gos ásset miha eambbo olbmot, ja doppe lea vejolaš oppa guhkás dien mihttomeari joksat.	Derimot har tilbudet om korte kurs i Tromsø by, hvor rekrutteringsgrunnlaget er så adskillig mye større, en bedre mulighet til høg score i måloppnåelse.
Guovddáš doalaha lagas oktavuođa Sámedikki hálddahusain prošeaktaohcamiid oktavuođas.	Senteret har tett kontakt med Sametingets administrasjon i forbindelse med prosjektsøknader om ekstern finansiering.
Informánttat oaivvildit ahte lea dehálaš čađat čuovvut mielde makkár nannendoaimmaid Sámediggi álggaha ja movt rievdada vuoruhemiid.	Informantene mener det er viktig å holde seg oppdatert om Sametingets
almmuhuvvo juovlamánus ja ohcanáigemearit leat guovvamánus.	satsinger og endringer i prioriteringer.
Guovddáš lea maid leamaš oktavuođas Sámedikki politihkalaš dásiin, dalle go barge oažžut suohkana sámegiela hálddašanguvlui, ja dan oktavuođas go barget oažžut suohkana sámiide deaivvadanbáikkiid.	Senteret har også hatt en del kontakt med politisk nivå i Sametinget i forbindelse med arbeidet med innlemming i språkforvaltningsområdet og for å få til møteplasser for samer i kommunen.
Guovddáš lea maŋemus jagi jahkedieđáhusain čállán dásseárvvu birra, leat čállán galles goappáge sohkabealis leat sihke stivrras, bargiid gaskkas ja kurssiin.	Senteret har de siste årene rapportert om likestilling i sin årsmelding, både når det gjelder styresammensetning, ansatte, og deltakere på kurs.
Stivrra njuolggadusain daddjo ahte galgá leat unnimustá 40 % goappáge sohkabealis, ja dan leat bures čuvvon.	Styret har vedtektsfestet at det skal minst være
Guovddáš lea ožžon Sámedikkis	40 % av hvert kjønn, og dette er fulgt opp.
dieđu ahte sii lágidit doaimmaid eanemusat nissonolbmuid várás, geat servet guovddáža giella‐, gáktegoarrun‐ ja dipmaduodjekurssiide ja čalmmustahttet árbemáhtu.	Senteret har fått tilbakemelding fra Sametinget om at de retter virksomheten mest mot kvinner som deltakere på kurs, gjennom sine kofte‐, og myke duodjikurs, samt fokus på tradisjonell kunnskap.
Guovddáš buktá dasa veaháš bastilis mearkkašumi; ahte Sámediggi ieš orro darvánan dološ sohkabealsirren vieruide.	Dette blir kommentert på en noe ironisk måte at Sametinget selv ser ut til å henge fast i gamle kjønnsroller.
Lea beare álkis vuohki jáhkkit ahte ovddida dásseárvvu jus lágida eanet niibedahkan‐ ja boagánkurssiid.	Det vil være noe lettvint å tro at en fremmer likestilling ved å satse mer på knivkurs og beltekurs.
Giellaguovddáš lea vásihan ahte biebmoráhkadankurssiide servet álo eanet dievdoolbmot, muhto muđui giellakurssiin ja doaimmain mat leat mánáid váste, leat sullii seamma ollu nissonolbmot ja	Språksenteret har dessuten erfart at
dievddut.	matlagingskursene har en stor overvekt av mannlige deltakere, mens det er god kjønnsbalanse blant deltakerne i de fleste språkkurs og aktiviteten rettet mot barn og unge.
Guovddáš olaha juohke ahkahaččaid ulbmiljoavkkuid, mánáid rájes geain lea sámegieloahppu skuvllas ja gitta vuorasolbmuid rádjái geat álo leat eanetlogus fáddákurssiin.	Senteret når målgrupper i alle aldre, fra barn med samiskundervisning i skolen, til eldre som dominerer som deltakere i de tematiske kursene.
Giellakurssiin lea eanas «váhnenbuolvaš, geain leat mánát (main maiddái soaitá leat sámegieloahppu) skuvllas dahje mánáidgárddis, muhto oasseváldin leat maid studanttat ja penšunisttat.	Språkkursene domineres av «foreldregenerasjonenš, de som har barn (kanskje med samiskopplæring) i skole eller barnehage, men det er også studenter og pensjonister blant deltakerne.
Guovddáš leat geahčalan iskat man duhtavaččat olbmot leat kurssiiguin, ja bivdet ge oasseválddiid vástidit gažaldagaid dihto skovis kursse loahpas, muhto sis eai leamaš rievttes reaiddut dahje gelbbolašvuohta atnit dieid dieđuid ávkin.	spørreskjema ved kursavslutning, men har ikke hatt de rette verktøyene eller kompetanse for å kunne utnytte denne kunnskapen.
Sii oaivvildit liikká alddineaset leat dan meare dieđuid ahte sáhttet rievdadit doaimmaid jus lea dárbu, danin go sii ožžot njálmmálaš dieđuid dađistaga ja go ságastallet olbmuiguin praktihkalaš áššiid birra, nugo lanjaid ja áigemeriid birra.	Gjennom muntlige tilbakemeldinger underveis og diskusjoner rundt praktiske forhold rundt lokaler og tidspunkter, mener de likevel å få en god tilbakemelding som gir et grunnlag for å gjøre justeringer.
8.7 Árvvoštallan	8.7 Vurdering
Go bálddastahttá eará giellaguovddážiiguin, de orro Romssa giellaguovddáš oalle ravddasdoaibmi fálaldat mii lea ollu nákcen čađahit vátna resurssaiguin.	Sammenlignet med mange andre samiske språksentre fremstår språksenteret i Tromsø som et forholdsvis marginalt drevet tilbud der en har fått utrettet mye med beskjedne ressurser.
Guovddážis ii leat nu ollu doaibmanruhta, go lea olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, ja danin dárbbaša ge čađat olggobeale ruhtadeami eanas prošeavttaide, ja geavaha ollu áiggi ruhtaohcamiidda.	Som et språksenter utenfor forvaltningsområdet for samiske språk, har senteret begrensede faste driftsmidler, er avhengig av ekstern finansiering til de fleste prosjektene, og bruker mye ressurser på å søke midler.
Stuorámus hástalus dáidá leat nagodit gokčat buot dárbbuid mat leat báikkálaččat Moskaluovttas, Romssa gávpogis ja muđui dan geográfalaččat viiddis suohkanis, ja dasa lassin vel ránnjásuohkaniin. Dat ii leat dušše ruđalaš	Den største utfordringen er kanskje å dekke alle behovene som finnes lokalt i Lakselvbukt, i Tromsø by, resten av den geografisk utstrakte kommunen, og i tillegg nabokommunene.
geahččalus, muhto gáibida maid eanet kapasitehta ja gelbbolašvuođa. Lea váttis gávdnat kursaoahpaheddjiid Romssa gávpogis gos muđui leat ollu doaimmat ja gos lea garra gilvu seamma bargiid alde.	Dette er ikke utelukkende en økonomisk utfordring, men også en kapasitets‐ og kompetanseutfordring da det er vanskelig å rekruttere kursholdere i Tromsø by med mange virksomheter som konkurrerer om den samme arbeidskraften.
Giellaguovddáš gullá suohkana ossodahkii, ja dat organiserenmálle doaibmá oalle bures, muhto sáhttá leat váttis leat oidnosis sihke suohkanhálddahusas ja muđui olles suohkanis.	Organisasjonsformen med en kommunal avdeling fungerer forholdsvis bra, men det kan være vanskelig å være tilstrekkelig synlig i det kommunale apparatet og blant folk flest i hele kommunen.
Vaikko eai oro gal sin gelbbolašvuođa geavaheamen nu bures go sáhtáše. Stivrras ii oro leamen beare ollu dadjamuš.	Språksenteret er gjennom sin organisasjonsform og kommunale eierskap et redskap for kommunen, men kompetansen ser ikke ut til å bli ikke utnyttet fult ut.
Dat sáhttá vuolgit sihke das go lea suohkan gii oamasta giellaguovddáža, ja maiddái das go stivrras ii leat vejolašvuohta nu bearehaga váikkuhit doaimmaide.	Styrets rolle oppleves som noe svak, noe som delvis henger sammen med språksenterets kommunale eierskap og styrets begrensede innflytelse over virksomheten.
Stivralahtuid válljemis leat deattuhan ahte galget dovdat Moskaluovtta guovllu, ja dat sáhttá boahtán (giella) fágalaš beroštumi sadjái.	I styresammensetningen har en tradisjonelt vektlagt lokal kjennskap til Lakselvbuktområdet, noe som kan ha gått på bekostning av (språk) faglig tyngde.
Min árvvoštallan lea ahte giellaguovddáš lea moatti jagis čájehan man dehálaš doaibma das lea	Vår vurdering er at språksenteret på få år har hatt en svært viktig rolle i å revitalisere det samiske
sámegiela ja Moskaluovtta mearrasámi kultuvrra ealáskahttemis.	språket og den sjøsamiske kulturen i Lakselvbukt.
Leat diehttelas muhtun hástalusat mat čuvvot go guovddáža doaibma lea unna gilážis, nugo bargiid fidnen / gelbbolašvuohta, go báikkálaččat ii gávdno formálalaš gelbbolašvuohta, dan ferte guovddáš viežžat olggobealde gili.	Det ligger også noen utfordringer ved å være lokalisert til ei lita bygd, slik som rekruttering / kompetanse, ved at formell kompetanse ikke finnes lokalt og senteret er avhengig av å rekruttere utenfor bygda.
Giellaguovddáš lea maid oainnusindahkan iežas eaŋkiláššiin main lea stuora mearkkašupmi olles sámi álbmogii Romssas, go barge oažžut Romssa ohcat sámegiela hálddašanguvlui ja go doaimmahit oažžut suohkanii sámi kulturviesu.	Språksenteret har også markert seg i enkeltsaker av stor betydning for den samiske befolkningen i Tromsø gjennom søknaden til innlemmelse i språkforvaltningsområdet og arbeidet med samisk hus.
Diet leat stuora ja dehálaš prinsihppaáššit, maid bohtosiid ii	Dette har vært viktige prinsippsaker som kanskje ikke er vunnet i første omgang, men er av stor betydning for utviklingen av
soaitte jur dalán oaidnit, muhto dat leat dehálaččat sámegiela ja kultuvrra ovddidanbargguin urbána duogážis.	samisk språk og kultur i en urban kontekst.
9 Aajege – Sámi giella ‐ ja gelbbolašvuođaguovddáš	9 Aajege – Samisk språk‐ og kompetansesenter
9.1 Duogáš dasa manna giellaguovddáš ásahuvui	9.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret
Lullisápmelaččat leat smávit álbmot mat ásset bieđgguid.	Sørsamene er få og bor spredt.
Vaikko vel Plassje guovllus lea ge oalle čoahkes lullisámi ássan, de eai leat beare galle giellageavaheaddji gal, ja dáruiduhttin lea leamaš garas guhkes áiggi.	Selv om det er en viss konsentrasjon av sørsamer i Rørosområdet, er det ikke snakk om noe stort antall av språkbrukere og fornorskningen har vært veldig sterkt over lang tid.
Roavvát sáhttá dadjat ahte olles guokte buolvva leat massán giela, ja leat ge báhcán dušše muhtun moadde vuorasolbmo vel geain leamaš sámegiella bajásšaddangiellan.	Grovt sett har to generasjoner mistet språket, slik at det bare en noen få eldre igjen som har hatt samisk som sitt oppvekstspråk.
Go vuos muhtun váhnemat garrasit gáibidedje oahpahusa lullisámegielas mánáidasaset, de oaččui Prahke skuvla 1989:s bissovaš oahppofálaldaga lullisámegielas, muhto oahpahusa rámmaid siskkobealde ledje unnán ovddidanvejolašvuođat.	Etter press fra foreldre fikk Brekken skole et stabilt opplæringstilbud i sørsamisk fra 1989, men innenfor rammene for undervisning var det lite rom for utviklingsarbeid.
Guokte rektora ovttas sámi berošteddjiiguin barge áŋgirit oažžut doarjaga lullisámegieldoaimmaide, ja 2003:s ožžo ge doarjaga Oahpahusdepartemeanttas Plassjesámegiel oahppoprográmmii.	I samarbeid med samiske interesser, bidro to rektorer sterkt til at en i 2003 fikk støtte fra Utdanningsdepartementet til Rørossamisk opplæringsprogram.
Ulbmil lei ásahit giellaguovddáža mii sáhtii bargagoahtit viidábut giellabargguin go dat maid láhka geatnegahtii skuvlla bargat. Seammás	Målet var å få etablert et språksentersom kunne gripe tak i språkarbeidet i videre forstand enn det lovpålagte gjennom skoleverket.
lei maid dehálaš oažžut guovddáža doibmat lahkalaga skuvllain, vai sáhtii ásahit viidát gelbbolašvuođabirrasa.	Samtidig var det viktig å knytte senteret opp til skolesektoren så en kunne skape et utvidet kompetansemiljø.
Aajege Sámi giella‐ ja gelbbolašvuođaguovddáš vuođđuduvvui almmolaččat Plassje suohkanii golggotmánus 2005.	Aajege Samisk språk‐ og kompetansesenter ble formelt etablert på Røros i oktober 2005.
Aajege váldoulbmilat leat: 1) Ealáskahttit, seailluhit ja nannet sámegiela ja kultuvrra.	Hovedmålsettingene for Aajege er: 1) Revitalisere, bevare og styrke samisk språk og kultur.
2) Ovddidit ja nannet oahpahusa sámegielas, kultuvrras ja ealáhusain.	2) Utvikle og styrke opplæringstiltak innen samisk språk, kultur og næring.
3) Váikkuhit oažžut eanet ovttasdoaimma ja fierpmádathuksema.	3) Bidra til økt samhandling og nettverksbygging.
4) Lasihit máhtu sámi kultuvrra ja servodateallima birra.	4) Øke kunnskapen om samisk kultur og samfunnsliv.
2012 giđa ledje Aajege guovddážis vihtta bargi, main okta lei gaskaboddosaš virggis.	Våren 2012 har Aajege fem ansatte hvorav en er i midlertidig stilling.
Lullisámi oktavuođas lea mearkkašahtti ahte buot dien viđa bargis lea sihke formálalaš pedagogalaš oahppu ja maiddái unnimusat 60 oahppočuoggá sámegielas.	I sørsamisk sammenheng er det spesielt at alle disse fem har både formell pedagogisk kompetanse og minst 60 studiepoeng i samisk.
Guovddáš dovddaha ahte sii áinnas hálidivčče eambbo prošeavttaid, muhto lullisámis leat vátna olmmošlaš návccat, ahte jus virgáibijaše eanet bargiid, de dat čuožášii eará giellabargguide suohkanis.	Senteret uttrykker at de gjerne skulle hatt flere prosjekter, men de menneskelige ressursene i sørsamisk er så begrensede at flere ansatte ville gått på bekostning av annet språkarbeid i kommunen.
Plassje suohkanis leat buohkat geat barget sámegielain nissonolbmot.	I Røros kommune er alle som jobber med samisk språk kvinner.
Ággan dasa sáhttá leat ahte eanas dievddut leat barggus boazodoalus.	Dette antas å ha sammenheng med at mennene i stor grad er opptatt i reindrifta.
9.2 Organiserenmálle válljen	9.2 Valg av organisasjonsform
Go Aajege ásahedje, de digaštalle máŋga organiseren‐ ja oamastanmálle.	Ved opprettelsen av Aajege ble ulike former for organisering og eierskap diskutert. Senterets
Guovddáža váldo doaibmaguovlu galggai leat geográfalaš golmmačiegat mii gohčoduvvo Plassjesámi guovlun, namalassii Muorahká, Trollheimen ja Engerdal.	primære nedslagsfelt skulle være den geografiske trekanten mellom Meråker, Trollheimen og Engerdal som kalles Rørossamisk område.
Lulli ‐ Trøndelága fylkasuohkan lei hui áŋgirit fárus, ja lei ge álkit bargat fylkasuohkandásis go 12‐14 suohkaniin. Dasa lassin árvvoštalle ahte dáidá leat ávkki	Sør ‐ Trøndelag fylkeskommune var sterkt inne og det ble ansett som enklere å lage et samarbeid på fylkeskommunenivå enn å involvere 12‐14 kommuner.
dáfus buoremus bidjat Aajege oassin Plassje joatkkaskuvlii, vai skuvla / fylkasuohkan váldá badjelasas bargoaddi ‐ ja rehketdoalloovddasvástádusa, dihtorvuogádaga jnv., ja de sáhttet Aajege bargit baicca geavahit eanet návccaid iežaset vuođđobargguide.	Dessuten ble det vurdert som strategisk å legge Aajege inn som en avdeling under Røros videregående skole slik at skolen / fylkeskommunen kunne ta seg av arbeidsgiver‐ og regnskapsansvar, tilby datasystem osv., mens de ansatte på Aajege kunne fokusere på sine primæroppgaver. Aajege
Danin lea ge Aajege Røros joatkkaskuvllas, gos sis leat bargolanjat seamma kanturoasis go Plassje resursaguovddáš, mii earet eará oamasta videokonferánsarusttegiid maid sii láiguhit go galget lágidit gáiddusoahpahusa sámegielas.	holder derfor til på Røros videregående skole der de har lokaler i et kontorlandskap sammen med Røros ressurssenter som blant annet eier videokonferanseutstyret de leier til bruk i fjernundervisning i samisk.
Aajege lea ge dasto fylkasuohkana giellaguovddáš man oamsteaddjit leat Lulli ‐ Trøndelága	Representanter for disse tre samt personer utpekt av Sør ‐ Trøndelag og Hedmark Reinsamelag og Sør‐
Dien golmma ásahusa ovddasteaddjit ja áirras maid Lulli ‐ Trøndelága ja Hedmárkku Boazosámisearvi ja Lulli ‐ Trøndelága ja Hedmárkku Saemiej Saervie válljejit, lea Aajege stivrenjoavku.	Trøndelag og Hedmark Saemiej Saervie, utgjør Aajeges styringsgruppe.
Min diehtočohkkenmátkkis eat gullan maidege dan birra ahte dákkár oamastanmálle mielddisbuktá makkárge hástalusaid.	I vårt feltarbeid kom det ikke fram noen utfordringer knyttet til eierskapsmodellen.
Čujuhedje baicca dasa ahte lea vuogas go ii leat nu lagas čanastat suohkanii, danin go dat sáhtášii dahkat eahpesihkkaris ekonomalaš dili. Čujuhuvvui maid dasa ahte suohkana	Det ble derimot påpekt at det var en fordel ikke å være knyttet for tett opp til kommunen med den økonomiske uforutsigbarheten dette kunne medføre.
ovddasteaddji ii boađe buot áiggiid čoahkkimiidda, ja dat maid lea dagahan ahte eai oro hálideamen nu lagas čanastaga suohkanii.	Det ble også vist til at kommunens representant i varierende grad hadde møtt på møter, noe som hadde ført til at forankringen i kommunen var mindre enn ønskelig.
Informánttat sávve nuppástusaid dál go ođđa stivra lea válljejuvvon.	Informantene håpet på endring nå med nytt styre.
Stivrenjoavkkus lea ráđđeaddi ovddasvástádus.	Styringsgruppa har et rådgivende ansvar.
Dat galgá leat veahkkin hábmemin bajitdási strategiijaid, dohkkehit jahkeraporttaid, rehketdoalu, bušeahta ja doaibmaplána.	godkjenne årsrapport, regnskap, budsjett og tiltaksplan.
Muhtun ovddasteddjiin leamaš unnán beroštupmi dien bargui, dahje sis lea leamaš unnán gelbbolašvuohta dien suorggis.	En del representanter har vært lite engasjerte, eller de har hatt lite kompetanse på feltet.
Danin leat ge sámi organisašuvnnat ja Aajege ieš njunnošis doaimma stivremin	De samiske organisasjonene og Aajege selv har derfor vært sentrale i styringen av faglige retning.
fágalaččat. Liikká lohket sii ahte stivrenjoavkku digaštallamat leat ávkkálaččat, ja okta dain ođđa stivralahtuin logai midjiide ahte su mielas lea dás ovddosguvlui hui dehálaš juohkit dieđuid Aajege doaimmaid birra ja dovddusindahkat sin bargguid, ja fievrredit sámi áššiid iežas organisašuvdnii.	Diskusjonene i styringsgruppa ansees likevel som nyttige, og fra et nytt styremedlem fikk vi høre at det å bringe kunnskap og oppmerksomhet om Aajeges arbeid og samiske saker inn i egen organisasjon, vil være viktig framover.
Stivrenjoavkku čoahkkimiid čuvvot maid Prahke, Elgå ja Røros joatkkaskuvlla rektorat ja Aajege jođiheaddji.	Sammen med selve styringsgruppa møter rektorene fra Brekken skole, Elgå skole, Røros videregående skole samt leder
Diet skuvllat leat dehálaš institušuvnnat lullisámi oahpahusa oktavuođas, ja nannejit regiuvdnii gullevašvuođa.	for Aajege. Disse er sentrale institusjoner i forhold til sørsamisk opplæring og sikrer dessuten den regionale forankringen.
Rektoriid molson sáhttá váikkuhit dieid bargguid jođiheapmái.	Rektorskifter kan imidlertid påvirke drivkraften i denne representasjonen.
Aajege mielas lea organiserenvuohki vuogas, ja mii eat ožžon moaitámušaid dasa earáin ge.	Aajege opplever organisasjonsformen som smidig, og vi fikk heller ingen negative kommentarer til den fra annet hold.
9.3 Giellaguovddáža doaibma	9.3 Språksenterets virksomhet
Giellaguovddáža álgoáiggi lei Aajege áidna sámi institušuvdna Plassje guovllus, ja lei hui stuora dárbu gielladoaimmaide ja eará bargguide.	Ved oppstart var Aajege den eneste samiske institusjonen i Røros området og behovet for både
Danin leat ge vuoruhan bargguid mat leat sámi álbmoga várás.	språktiltak og andre typer aktiviteter var stort.
Aajege lea deattuhan ollisvuođa, ja oaivvildit ieža ahte sii leat nákcen ollisvuođas lahkonit lullisámegiela ealáskahttenbargui.	Aktiviteter rettet mot den samiske befolkningen har derfor vært prioritert.
mánáidgárddi, vuođđoskuvlla, joatkkaskuvlla ja rávisolbmuid oahpahusa – dainna áigumušain ahte nannet giela ja ásahit báikkiid gos giella geavahuvvo.	Aajege har lagt vekt på, og mener de har maktet å skape en helhetlig tilnærming til revitaliseringsarbeidet med sørsamisk språk.
Aajege doallá lagas oktavuođa Prahka resursaskuvllain gos leat sámegieloahpaheaddjit ja gos maiddái sáhttet fállat gáiddusoahpahusa sámegielas vuođđoskuvladásis.	De har jobbet fra bunnen av og sett barnehage, grunnskole, videregående og voksenopplæring i sammenheng med det mål for øyet å styrke språket og utvikle språkarenaer.
Aajege lea guhkit áiggi juo lágidan oktasaš giellačoagganemiid dieid ohppiide, gos guovtti giellabargis lea ovddasvástádus praktihkalaččat láhčit daid čoagganemiid, ja skuvlla sámegieloahpaheaddjit leat pedagogalaš sisdoalu ovddasvástideaddjit.	Aajege har et nært samarbeid med ressursskolen på Brekken som både har egne samiskelever og gir fjernundervisning i samisk på grunnskolenivå.
Čoagganeamit	Aajege har i
nannejit giellabirrasiid oktiigullevašvuođa ja addet mánáide ja nuoraide buriid oktasaš vásáhusaid ja nannejit gullevašvuođa.	lang tid arrangert felles språksamlinger for disse elevene der to språkarbeidere har hovedansvaret for den praktiske tilretteleggingen, mens samisklærerne ved skolen er ansvarlige for det pedagogiske opplegget.
Čoagganeamit šadde maid dakkár báikin mii muđui oalát váilu sin beaivválaš eallimis, namalassii báiki gos giella geavahuvvo.	Samlingene styrker tilknytningen mellom de språkmiljøene og gir barn og unge gode felles opplevelse, tilhørighet og en språkarena som mange helt mangler til daglig.
Aajege čanastat Prahke skuvlii váikkuha informánttaid mielas maid dasa ahte sámegiela nannen lea ohppiide čađačuovvu maiddái de go jotket joatkkaoahpahussii.	Aajeges tilknytningen til Brekken skole bidrar også i følge informantene til kontinuitet for elevene som etter hvert skal over i videregående opplæring.
Ovdal lávii giellaguovddáš fállat rávisolbmuide oahpahusa man maŋŋil lei vejolaš čađahit eksámena amasgiellaplána mielde joatkkaskuvladásis. Muhto go ohppiid lohku	Språksenteret ga tidligere voksenopplæringskurs med mulighet til å ta
joatkkaoahpahusas lea njiedjan ja Sámediggi lea mearridan nannet rávisolbmuidoahpahusa, de lea Aajege searvan Sámedikki viđajagi rávisolbmuidoahppoprográmmii, dat lea ovttasbargu Sámi allaskuvllain.	eksamen etter fremmedspråksplanen for videregående opplæring. Med synkende elevtall i videregående og Sametingets satsing på voksenopplæring, har Aajege nå gått inn i Sametingets femårige voksenopplæringsprogram i samarbeidet med Samisk høgskole.
Aajege mielas lea diet leamaš hui ávkkálaš bargu ja sii oaivvildit diet rávisolbmuide oahpahanmálle nanne hui bures giellaealáskahttinbarggu.	For Aajege har dette vært en givende prosess og de mener den nye modellen for voksenopplæring er en styrke for revitaliseringsarbeidet.
Giellaguovddáža vásáhus lea ahte beaivekursset addet eanet ávkki go eahketkursset, muhto sii fertejit liikká heivehit daid olbmuid sávaldagaide ja vejolašvuođaide.	Språksenterets erfaring er at kurs på dagtid har bedre effekt enn de kveldstid, men en må likevel tilpasse seg brukernes ønsker og muligheter. Et større fokus på progresjonen i det
Ja sii oidnet buoret bohtosiid das go rávisolbmuidoahpahusas deattuhit ovdáneami mannolaga.	nye voksenopplæringsarbeidet ser ut til å gi bedre resultater.
Lea ovdamearkakdihte nu ahte oasseválddit galget ieža bargat ollu grammatihkain ja čálalaš bargguiguin ruovttus, ja čoagganemiin ges hárjehallet eanemusat hupmat.	Et poeng er at deltakerne selv må jobbe mye med grammatikk og skriftlig arbeid hjemme, mens en på samlingene mest jobber muntlig.
Aajege lea čađat hui dihtomielalaččat geavahan sámegiela oahpahusgiellan, vaikko dárogiella hui álkit viggá hávkadit sámegiela sin kanturbáikkis.	Aajege har hele tiden vært veldig bevisst på å bare bruke samisk i undervisningssammenheng, selv om norsk lett tar overhånd i kontorlandskapet deres.
Aajege bargun lea maid ovddidit oahpponeavvuid nugo splealuid ja fáddágirjjážiid maid oahpahusas sáhttá geavahit.	Aajeges jobber med utvikling av læremidler som spill og temahefter til bruk i undervisningen.
Oahpa, ja lea maid dál veahkkin ráhkadeamen lullisámegiela sátnejuohkinprográmma (Divvun). Diet guokte barggu doaimmahuvvojit ovttas Romssa universitehta Sámi giellateknologiija guovddážiin, Giellateknoin.	Senteret har også vært med i utviklingen av en sørsamisk versjon av språklæringsprogrammet Oahpa, og bidrar nå i arbeidet med et sørsamisk ordopprettingsprogram (Divvun), begge deler i samarbeid med Giellatekno, Senter for samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø.
Doaimmaid ja prošeaktajurdagiid ovdanbuktet sii bargiidsemináras mii lágiduvvo juohke jagi juovlamánus / ođđajagimánus bušeahttameannudeami oktavuođas.	Aktiviteter og prosjektideer løftes fram på et årlig personalseminar i desember / januar i forbindelse med utarbeidelse av budsjett.
Doppe lea buohkain vejolašvuohta váikkuhit guovddáža doaimmaide.	Dette gir alle en viss frihet til å påvirke senterets virksomhet ved å komme med forslag, noe styringsgruppa og rektorene som møter også kan gjøre.
Sii sáhttet buktit evttohusaid, dan sáhttá maid	Språksenterets innsats preges likevel av overordnete føringer fra Sametinget og fylkeskommunen, uten at dette
stivrenjoavku ja rektorat dahkat, geat maid čuvvot dien čoahkkima.	ansees som negativt.
Giellaguovddáš oaivvilda ahte Sámegiela doaibmaplána lea buorre veahkkin bargguin, muhto sii geahččalit prošeavttaid álggahit iežaset dárbbuid vuođul.	Språksenteret mener Handlingsplanen for samisk språk er en rettesnor for arbeidet, men søker å forankre prosjektene i egne behov.
Aajege mielas leat sii dakkár institušuvdna maid sii stivrejit geat dan geavahit, ja sii leat ásahuvvon dan váste ahte fállat guovllu sámi álbmogii dan maid sii ohcalit.	Aajege ser på seg selv som en brukerstyrt institusjon som er til å gi den samiske befolkningen i regionen det den har behov for.
Dan oktavuođas orrot ge sámi kulturdoahpaga geavaheamen miha viidábut go eará giellaguovddážat.	I så måte virker det som det samiske kulturbegrepet er strukket lenger ved andre språksentre.
vuojadeami okte vahkus, ja oaivvildit ahte lea dehálaš ásahit juohkelágan oktasaš deaivvademiid.	De arrangerer trim og bading en gang i uka og mener dette er viktig for å skape en felles sosial arena.
Dat sáhttet leat doaimmat nugo giellakursset,	I tråd med Ajeges intensjon om å bidra med opplæring i forhold til
eahpeformálalaš hupmanjoavkkut, noaidevuohta, kulturmuittut, niibekursset ja eará.	samisk nærig, har de på forespørsel fra reinsamelaget tilbudt datakurs.
Dábálaččat servet hui unnán dievddut kurssiide, muhto gieskat lágidedje sii gámagoarrunkursse, ja dasa serve ollu dievddut maid.	Mens svært få menn deltar på språkkurs, fikk et nylig gjennomført kurs i skosøm stor oppslutning også fra menn.
Aajege lea maid lágidan design‐ ja duodjefálaldaga joatkkaskuvladásis.	Aajege har dessuten bidratt inn i tilbud på videregående skoles nivå knyttet til design og duedtie.
Vaikko ollu diein fálaldagain leat ge dakkárat gos sáhtášii sámegiela geavahit, de dávjá aŋkke lea dárogiella mii vuoitá, muhto eanas olbmuin livččii duohta dáhttu ealáskahttit lullisámegiela.	Selv om flere av disse tilbudene kan danne gode språkarenaer, blir norsk ofte dominant, men
Aajege geahččala oččodit giela juohkelágan bargamušaide, geahččala deattuhit sámegiel dadjanvugiid mat gullet bargguide.	Aajege prøver å dra språket mer inn i ulike aktiviteter, som ved å vektlegge samisk terminologi knyttet til aktiviteten.
Aajega bargá maid dokumenterenbargguin. Sii namuhedje prošeavtta mas	Dokumentasjon er et annet arbeidsfelt for Aajege.
kártejedje ja dokumenterejedje sániid mat geavahuvvojit boazomearkkain.	Et prosjekt som gikk ut på å kartlegge og dokumentere merkesnitt hos rein ble dratt fram.
Dat gáibidii lagas ovttasbarggu boazobargiiguin, ja Aajeges lei bargi gii čálalaččat sáhtii dokumenteret dien árbemáhtu ja árbedieđuid.	Det krevde et godt samarbeid mellom praktikere i reindriften og en medarbeider fra Aajege som kunne dokumentere skriftlig den tradisjonelle
Plassje suohkan ii leat informánttaid mielas leamaš nu beare áŋgir nannet iežas bargiid gelbbolašvuođa lullisámegielas.	Røros kommune har i følge informantene ikke gjort noen stor innsats for å øke den sørsamiske språkkompetansen blant sine ansatte.
Vaikko suohkan lea ge olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, de oaččui okta bargi virgelobi bálkkáin čuovvut vuosttaš rávisolbmuidkursse mii lágiduvvui ovttas Sámi	Selv om kommunen befinner seg utenfor språkforvaltningsområdet, fikk en ansatt person permisjon med lønn for å ta det første voksenopplæringskurset i samarbeid med Samisk høgskole, mens to barnehageansatte ble avvist fordi de ble påmeldt for seint og kurset var fullt.
Lullisámi kulturfestivála lea lágiduvvon Plassjes juo 2002 rájes.	Sørsamisk kulturfestival har vært arrangert på Røros siden 2002.
Aajege bargu dan oktavuođas lea eanas dat ahte leat mielde festivála prošeaktajoavkkus, ja dan barggus doaimmaha guovddáš, kulturhoavda ja Rørosmusea ollu hálddašanbargguid.	knyttet til deltakelse i prosjektgruppa for festivalen der senteret sammen med kultursjef og Rørosmuseet tar mye av det administrative ansvaret.
Aajege láve maid heivehit ovtta giellačoagganeami mii sis lea joatkkaskuvla ohppiiguin festivála áigái, ja de lea giella boahtán eanet guovddážii go ovdal.	Aajege legger også en av samlingene de arrangerer for elever i videregående skole i tilknytning til festivalen, og språket har da kommet mer i fokus enn tidligere.
Nugo mii leat oaidnán, de lea Aajege ulbmiljoavku hui stuoris, sii hálidit olles dan guovllu sámi álbmoga olahit fálaldagaiguin mat sáhttet doarjut giela ja sámi servodaga.	Som vi har sett er målgruppa til Aajege brei i den forstand at senteret ønsker å nå ut til hele den samiske befolkningen med tilbud som kan støtte språket og det samiske samfunnet.
Sii geavahit maid	De fleste
videokonferánsarusttegiid, ja dan láhkái láhčet dili nu ahte buohkat olles guovllus ožžot vejolašvuođa searvat.	kursene holdes på Røros, men tilbudene er ofte samlingsbaserte samt at det legges til rette for deltakelse fra hele regionen ved hjelp av videokonferanseutstyr.
Min jurddagovvadus lea ahte guovddáš bargá hui dihtomielalaččat miehtá iežas doaibmaguovllu, dan barggu nannejit gáiddusoahpahemiin ja čoagganemiiguin gosa čohkkejit olles guovllus oasseválddiid.	Inntrykket er at senteret har et godt regionalt fokus som kanskje er styrket via fjernundervisningen og samlinger med deltakere fra hele regionen.
Aajege lea čađahan muhtun duhtavašvuođaiskandoaimmaid, main leat geavahan jearahallanskovi, muhto giellaguovddáža informánttaid mielas dat eai atte ávkkálaš dieđuid. Go humada ulbmuiguin ja	Aajege har gjennomført en del evalueringer av tiltak ved hjelp av spørreskjema, men informanter ved språksenteret mener at disse ikke gir nyttig kunnskap.
gulaskuddá njuolga sis, de oažžu miha buoret dieđuid, muhto dávjá diekkár dieđut eai systematiserejuvvo doarvái bures.	Muntlige tilbakemeldinger gir mer innsikt, men slike tilbakemeldinger blir ofte ikke tilstrekkelig systematisert.
Informántta oaivvilda ahte livččii buorre jus oččoše veahki hábmet árvvoštallanskovi.	Informanten mener at hjelp til å utarbeide gode evalueringsskjema kunne være en god idé.
9.4 Doaimma ruhtadeapmi	9.4 Finansiering av virksomheten
Aajege oažžu vuođđodoarjaga Sámedikkis, Lulli ‐ Trøndelága ja Hedmárkku fylkasuohkaniin ja Plassje suohkanis.	Aajege har grunntilskudd fra Sametinget, Fylkeskommunene i Sør ‐ Trøndelag og Hedmark samt fra Røros kommune.
Oktiibuot dat ruhtadit 1,5 virggi, ja gáiddusoapahusa vuovdin buktá dietnasa mii ruhtada	Samlet sett dekker dette 1,5 stillinger mens salg av fjernundervisning besørger tilsvarende stillingshjemmel.
ovtta virggi. Ja de leat vel guokte virggi maid ruhtadit prošeaktadoarjagiiguin.	De resterende to stillingene må dekkes med prosjektmidler.
Sin bargu lea organiserejuvvon dál nu ahte lea dušše beaivválaš jođiheaddji gii ii leat mielde gáiddusoahpaheamis, muđui geavahit buohkat diesa bargonávccaid ja nu maiddái eará prošeaktabargguide, rávisolbmuidoahpaheapmái ja eará bargguide.	Slik aktiviteten er organisert i dag er det kun daglig leder som ikke bidrar i fjernundervisningen, ellers spres alles krefter på dette samt ulike prosjektoppgaver inkludert voksenopplæring og annet.
Ággan dasa manne nie barget, lea ahte bargit besset bargat iešguđetlágan bargguiguin mat ovttas sáhttet addit buoret váikkuhusa go sierranis doaibman.	Begrunnelsen for dette valget er å skape variasjon som kan bidra til synergieffekter.
Fuomášumit maid čohkkejit oahpahusas, sáhttet šaddat prošeaktan, ja oahpahus lea maid veahkkin	Ideer fra undervisningen kan danne grunnlag for prosjekt, og undervisning er med på å heve
loktemin oahpaheddjiid giellagelbbolašvuođa.	språkkompetansen også hos lærerne.
Muhto nuppebealis; de sáhttá beaivválaš bargodilli šaddat dakkár ahte lea váttis vuodjudit jurdagiid nu ahte bures nagoda buot beliid dain iešguđetlágan bargguin oaidnit.	På den annen side kan bli hverdagen springende slik at det blir vanskelig å konsentrere seg om de ulike aspektene.
Aajege oaivila mielde lea Sámedikki vuođđodoarjja hui dehálaš, dat sihkkarastá giellaguovddážiid doaimma.	Aajeges formening er at grunntilskuddet fra Sametinget er viktig for å sikre språksentrene.
Jus goassege mearridit rievdadit dan vuogi ahte máksit seamma sturrosaš doarjaga juohke giellaguovddážii, de eai ábut geahpedit unnimusdásidoarjaga, mii juo lea oalle unnán. Čujuhuvvo	Dersom en skulle gå bort fra prinsippet om lik sum til alle språksentre, vil det være helt nødvendig ikke å redusere minimumstilskuddet som alt er svært begrenset.
maid dasa ahte sámegiela hálddašanguovllu ásaheapmi lea dagahan issoras erohusaid dasa movt sápmelaččaiguin guovllus guvlui meannudit.	Det ble pekt på at opprettelsen av forvaltningsområdet for samisk språk har ført til en voldsom forskjellsbehandling mellom samer.
Ja dasto viidáseappot deattuhit ahte buot gielat ja guovllut fertejit seamma dásis arvvosmahttejuvvot.	Videre ble det poengtert at alle språk og regioner må løftes fram like godt, noe som krever at likeverdighet ikke lenger må forstås som lik behandling av samiske språk.
Dat gáibida ahte seammaárvosašvuođa ii šat sáhte ipmirdit nu ahte buot sámegielaid galgá juste seammaládje meannudit.	Utfordringen med dagens prosjektfinansiering er at tidsperspektivet blir for kortsiktig, og prosjektmidlene blir knapt bevilget før tiltaket skal settes i gang.
Hástalusat mat leat dálá prošeaktadoarjagiid geavaheamis, lea ahte lea beare oanehis áigi dan rájea doarjja juolluduvvo dassážii doaibma álggahuvvo.	Svært begrensede rekrutteringsmuligheter gjør at Aajege ikke kan satse på å utvikle prosjekter uten å vite at en har rett person til jobben.
Aajege ii oppanassiige sáhte hutkagoahtit prošeavttaid ovdal go diehtá	Dermed reduseres handlingsrommet, samtidig som det blir ekstra viktig å ha en god og fleksibel stab som raskt kan gå
ahte gávdná rievttes olbmo dan bargui, danin go lullisámiguovllus lea váttis gávdnat dán suorgái bargiiid.	inn i ulike typer prosjekter.
Aajege vásáhusat raportabarggus lea ahte lea mannan bures doaimmahit giellaguovddáža vuođđoruhtadeami raporttaid Sámediggái.	Aajege har stort sett greie erfaringer med å rapportere til Sametinget i forhold til grunnfinansieringa som språksenter.
Muhto sii liikojedje buorebut dan raportamállii mii ovdal lei, go ožžo skoviid maidda lei juo merkejuvvon maid jahkeraporta ja rehketdoallu galgá sisttisdoallat, ja de besset ieža dan mielde čállit raportta.	De foretrakk imidlertid formen på rapporteringen noen år tilbake da de fikk et oppsett på hva årsrapport og regnskap skulle inneholde og så fikk formulere seg ut fra dette.
Dál leat šaddan eanet standárda raportavuogit, mat gáibidit ahte jahkeraportta sisdoallu ferte heivehuvvot nu ahte juste heive skoviide.	Rapporteringen er nå blitt mer standardisert slik at innholdet i årsrapporten må oversettes inn i formularet.
Dán jagi ožžo sii skovi reiven, ja dat lea ártet dálá digitaliserejuvvon máilmmis.	I år var skjema for rapportering kommet i brevs form, noe som virket besynderlig i dages
Dat ahte Aajege sajádat lea Røros joatkkaskuvllas, mielddisbuktá vissis hástalusaid rehketdoalu dáfus.	Aajeges plassering under Røros videregående skole byr på visse regnskapstekniske utfordringer.
Go sii leat joatkkaskuvlla ossodat, de lea Lulli ‐ Trøndelága Fylkasuohkan mii doaimmaha sin	Som avdeling ved videregående skole, blir deres regnskap revisorbehandlet via Fylkeskommunen i Sør‐ Trøndelag.
rehketdoalu revisorbarggu. Sámedikkis leat hui dávjá ođđa áššemeannudeaddjit, ja dat dagaha ahte sii measta juo juohke jagi šaddet digaštallat ovdal ožžot ipmárdusa das ahte rehketdoallu lea leamaš dohkálaš revisormeannudeamis.	Da Sametinget ofte har nye saksbehandlere, medfører dette en nærmest årlig diskusjon for å få klarert at regnskapet er skikkelig revisorbehandlet.
9.5 Ovttasbargu ja gulahallan	9.5 Samarbeid og kommunikasjon
Mii leat oaidnán ahte ovttasbargu Lulli ‐ Trøndelága fylkkain ja eandalii Prahke skuvllain lea leamaš	Vi har sett at særlig samarbeidet med Sør ‐ Trøndelag fylke og Brekken skole har vært viktig for utviklingen og aktiviteten ved Aajege.
Oktavuohta eará suohkanossodagaiguin go skuvlaossodagain orro maid buoret go oktavuohta guovddášhálddahusain ja politihkalaš dásiin.	Også utover skolesektoren synes kontakten mot kommunen bedre i forhold til ytre etater enn til sentraladministrasjonen og politisk nivå.
Suohkaninformánta muitala ahte Aajege sáhttá dárbbu mielde veahkehit jorgalanbargguiin, ja ahte sii gulahallet bures guovddážiin.	Fra kommuneinformant ble det vist til at Aajege ville kunne bistå med oversetting ved behov, og at kommunikasjonen med senteret ergod.
Muhto giellaguovddáža mielas ii leat suohkan nu beare áŋgir čuovvut guovddáža bargguid.	Fra språksenterets side ble kommunen oppfattet som lite engasjert i senterets arbeid.
Aajeges leat buorit vásáhusat ovttasbargguin mat sis leat sámi gelbbolašvuođainstitušuvnnaiguin, nugo Sámi allaskuvllain ja Romssa universitehta Sámi giellateknologiija guovddážiin. Lullisámegiela	Aajege har gode erfaringer med et utvidet samarbeid mot samiske kompetanseinstitusjoner som Samisk høyskole og Senter for samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø.
ovttasbargu lea maid nannejuvvon go ruoŧabeallái, Luvlieluspie gávpogii lea ásahuvon sullasaš Sámi giellaguovddáš.	Samarbeidet omkring sørsamisk språk er også styrket ved at en på svensk side har fått en søsterorganisasjon med Samisk språkcentrum i Østersund.
Diet guokte institušuvnna ja Gïelem nastedh Snoases leat ásahan fágalaš giellafierpmádaga.	Disse to institusjonene og Gïelem nastedh på Snåsa har dannet et
Ja go diibmá ledje fierpmádatčoagganeamis olles 8 sátnevuoru 10 sátnevuorus lullisámegillii, de dat čájeha ahte giela ealáskahttin lea earenoamáš bures ovdánan.	eget faglig språknettverk. Det at hele 8 av 10 innlegg på nettverkssamlingen i fjor ble holdt på sørsamisk var et stort bevis på at revitaliseringsprosessen har gjort store framskritt.
Aajege lei mielde oččodeamen sámi giellaguovddážiidda fierpmádatčoahkkimiid, ja searvá ge daidda.	Aajege var med på å initiere nettverksmøtene for samiske språksentre og deltar på disse.
Čoahkkimat leat buorit danin go doppe beassá oahpásnuvvat ja lonohallat jurdagiid ja fuomášumiid.	Møtene gir et fint forum til å bli kjent og utveksle tanker og ideer.
Čoahkkimiin livččii maid Sámedikkis vejolašvuohta gullat maid giellaguovddážat barget, muhto sii váillahit viššalit searvama Sámedikkis.	Møtene er også en arena der Sametinget kan få kunnskaper om hva språksentrene driver med, men det etterlyses en sterkere tilstedeværelse fra Sametingets side.
Sii árvvoštallet ahte Sámediggi livččii eanet fárus ja čoahkkimat šattaše buorebut jus livččii veaháš čavgadit rámma man siskkobealde daid lágidit.	Det vurderes som ønskelig at Sametinget er mer aktiv og at møtene ville kunne bli
Muđui sii oaivvildit ahte oktavuohta Sámedikkiin lea dohkálaš.	mer fruktbare om de fikk en litt fastere form.
Sámediggi lea guhkkin eret Plassjes ja dan guovllus ii leat oktage báikkálaš ovddasteaddji.	Ellers beskrives kontakten med Sametinget som brukbar.
Muhto Sámedikkis barget moadde lullisápmelačča geat leat dehálaš oktavuođačanastat giellaguovddážii, ábaida de go galget hálddašanhoiddus gávdnat rievttes olbmo,	Sametinget befinner seg langt fra Røros og har ingen stedlig representant i området.
mii sáhttá leat oalle váttis bargu.	Det er imidlertid et par sørsamer ansatt i Sametinget som gir senteret et viktig bindeledd, ikke minst i forhold til å finne fram i et forvaltningssystem som kan være nokså vanskelig å manøvrere i.
Nordlándda Fylkamánne lea dál bargamin juohkit lullisámi guovllu giellaguovddážiidda ja resursaskuvllaide iešguđetlágan rollaid.	Fylkesmannen i Nordland er for tiden i en prosess med å tildele ulike språksentre og ressursskoler i sørsamisk område ulike roller.
Dat lea giellaguovddáža mielas hástaleaddji sin iežaset giellabargui Plassjeguovllus, gos sii iežaset mielas leat juo huksen buori ja ollislaš fálaldagaid.	Dette opplever språksenteret som utfordrende for eget språkarbeid i Rørosregionen da de mener de alt har opparbeidet et godt og helhetlig opplegg.
Guovddáš oaivvilda ahte sii nákcejit oktilastit iešguđet beliid ja dásiid sámegieloahpaheamis.	Senteret mener de
Sámegielaid doaibmaplánas.	knytter de ulike aspektene og nivåene av samiskopplæringa sammen.
9.6 Doaimma ulbmil ja beaktu	9.6 Mål og effekter av virksomheten
Sámedikki ulbmil giellaguovddážiiguin lea ahte dat galget leat veahkkin oažžut sámegiela gullot ja oidnot daid doaibmaguovlluin.	Sametingets mål med språksentrene er at de skal bidra til at samisk språk høres og synes i deres virkeområde.
Nugo eará guovddážiin ge, de lea maiddái Plassjeguovllus váttis earuhit juste makkár ávki iešguđetge doaimmas ja prošeavttas lea, muhto giellaguovddáža oaivil lea ahte sii leat bargan mearkkašahtti barggu sámegiela nannema oktavuođas.	Som ved andre sentre er det også i Rørosregionen vanskelig å skille virkningen av ulike tiltak og prosjekter fra hverandre, men språksenteret mener å ha spilt en betydelig rolle for å styrke
skuvlla giellabirrasat ovddidan lagas oktavuođa.	det samiske språket. Språksamlingene har gitt unge i hele regionen en felles språkarena samtidig som de sørsamiske språkmiljøene ved Aajege og Brekken skole har utviklet tett kontakt.
Guovddáža mielas lea ollisvuohta sin doaimmain dat deháleamos maid sii leat ožžon áigái.	Senteret opplever helheten de har skapt som det viktigste de har fått til.
Muđui gulaimet dearvvašvuođa‐ ja fuolahussuorggi operatiiva oasis ahte sin mielas lea Aajege mearkkašan ollu sámegillii ja sámi kultuvrii, ja ahte sii áigot váldit giellaguovddážiin oktavuođa jus buhcciidsiidii bohtet sámegielat pasieanttat.	Fra den mer operative delen av helse‐ og omsorgssektoren fikk vi også høre at Aajege har en stor betydning i forhold til samisk språk og kultur og at de vil ta kontakt med Aajege om de får samiske brukere på sykehjemmet.
Kultursuorgi árvvoštallá Aajege barggu buorren ja systemáhtalažžan, muhto čujuhit dasa man rašši giellabargu lea danin go leat nu moattes mat barget	Aajeges arbeid ble vurdert som godt og systematisk også fra
Liikká lea Aajege veajáš dego doaresbealde ja amas Plassjeservodahkii.	Likevel forblir Aajege noe adskilt og ukjent for Rørossamfunnet.
Vaikko vel lea ge máŋgga dáfus buorre leahket dan báikkis gos Aajege dál lea, de lea aŋkke nu ahte guovddáš ii leat beare oidnosis earáide go sidjiide geat gullet joatkkaskuvlii dahje geat guovddážii leat oahpásnuvvan báikki sámi birrasis.	Til tross for mange fordeler med lokaliseringen av Ajege, gjør denne at senteret blir usynlig for andre enn de som tilhører videregående skole eller har kjennskap til senteret via det samiske miljøet.
Sámegiel galbbat eai leat beare oidnosis visttis, vaikko iešalddis dat ahte gávdnojit galbbat sámegillii lea buore dakkár suohkanis gos sámegiella lea leamaš áibbas čihkosis.	Samisk skilting forsvinner lett innad i bygningskomplekset, selv om dette i seg selv er positivt i en kommune der det samiske
Suohkan gal	har vært helt usynliggjort.
ii vel ge gease sámi leavgga leavgastolpui guovvamánu 6. beaivvi, leavga libarda dušše Prahka skuvllas ja kulturviesus.	Oppdraget er gitt fylkesmannen av Fornyings‐, administrasjons‐ og kirkedepartementet som ett av tiltakene i
Aajeges lea okta stuora hástalus dás ovddosgulvui, namalassii hoahpuhit oažžut gárvvisin sámiviesu plánaid, dat viessu galggašii šaddat dakkár báikin gos juohkelága sámi dilálašvuođat galget sáhttet leat.	fra på Brekken skole og på kulturhuset. En stor utfordring for Aajege framover er å få fortgang i planene om et samisk flerbrukshus.
Dat oainnusindagašii sámiid leahkima Plassjes ja lážášii saji ollu iešguđetlágan doaimmaide.	Dette vil synliggjøre den samiske tilstedeværelsen på Røros og gi en større arena for ulike aktiviteter.
Suohkan lea dál gidden beroštumi die bargui, ja šaddá ge gelddolaš oaidnit movt nagodit dan ruhtadit ja gávdnat gosa dan galgá ásahit, ja makkár rolla Aajege oažžu dan	Fra kommunens side er det nå interesse for dette arbeidet, så det blir spennende å se hvorvidt finansiering og lokalisering kommer på plass, og hvordan Aajeges rolle blir i tilknytning til dette.
9.7 Árvvoštallan	9.7 Vurdering
Min mielas lea Aajege organiserejuvvon hui vuogas lági mielde, mii nanne sin doaibmavuođu ja láhčá dili nu ahte sáhttá seamma ollu bálvalit sámi olmmošjoavkkuid ja almmolaš ásahusaid.	Etter vår mening synes Aajege å ha funnet en organisasjonsform som underbygger dets virksomhet og som balanserer hensynet til de samiske brukergruppene og det offentlige.
Guovddáš lea fylkasuohkana giellaguovddáš, muhto das lea oalle muddui regionála doaibma, danin go dan oamastit	Samarbeidet med kommunen kunne med fordel styrkes, slik at samiske perspektiv kunne fått en større plass og blitt bedre integrert i
Ovttasbargu suohkaniin sáhtášii áinnas nannejuvvot, vai sámivuohta oččošii eanet saji ja boađášii eanet oidnosii suohkana doaimmain.	kommunens virksomhet.
Muhto sáhttá gal maid leat nu ahte go gearddi lea fylkasuohkan mii oamasta giellaguovddáža nugo dat dál lea, de dat sáhttá guovddážii láhčán doaibmanvejolašvuođaid maiddái suohkana siskkobealde.	Likevel kan det synes som om fylkeskommunalt eierskap, gitt omstendighetene, kan ha gitt språksentret et videre handlingsrom også innad i kommunen.
Ajege barggu nanu bealli lea ahte leat huksen hui buori ja lagas ovttasbarggu oahpahussuorgái, sihke siskkáldasat Røros joatkkaskuvlii ja maiddái Prahke resursaskuvlii.	En styrke i Ajeges arbeid er at sentret har utviklet et veldig godt og nært samarbeid mot opplæringssektoren, både innad på Røros videregående skole og med Brekken ressursskole.
Muhto go dien guovtti skuvlla rektorat dál heaitiba iežaska virggiin, de šaddá váttisvuohtan dat go ovttasbargu lea nu unnán ruohtasnuvvan suohkana dahje fylkasuohkana doaimmaide.	Når rektorene ved disse skolene nå trer ut av sine stillinger, er det et problem at samarbeidet i liten grad er forankret i kommunen eller fylkeskommunens virksomhet. Et tegn på dette er at interesse eller
Dan oaidná ovdamearkkadihte das go suohkan ii oppanassiige namuhan sámi beroštumi dahje gelbbolašvuođa sámegielas ja kultuvrras go almmuhii rektorvirggiid.	kompetanse innen samisk språk og kultur ikke ble nevnt i kommunens utlysning av rektorstillingene.
Dat lea juo dagahan riidduid, dan ektui makkár ipmárdus lea sámi dárbbuid	Dette har allerede ført til en del konflikter knyttet til oppfatningen av samiske behov og rettigheter.
ja vuoigatvuođaid hárrái. Mii fertet dušše sávvat ahte giellaguovddáš ovttasbargguin Prahke skuvllain sáhttá nannet dien ipmárdusa, vai diet buorre ovttasbargu ja buorre sámegieloahpahusa lágideapmi maid sii ovttas doaimmahit vuođđoskuvllas ain bisošii.	Gitt språksituasjonen i språksentrets virkeområde synes det å være klokt å sikre kulturelle
Go geahččá dan gielladillái mii giellaguovddáža doaibmaguovllus lea, de lea ge jierpmálaš geavahit kulturdoaluid vuođđun giellabargguide.	arrangement som grunnlag også for språklig arbeid.
Vaikko vel ii leat ge vuosteháhku dasa ahte giellaguovddáš lea doppe gos lea, de lea aŋkke dehálaš bargat hui áŋgirit dan beale ahte giellaguovddáš ii nu bearehaga čana iežas boazosámi searvái, go de gal sáhttá duvdit eret eará olbmuid geat soaittáše	Selv om konflikter knyttet til språksentrets tilstedeværelse synes å være fraværende, er det viktig at det jobbes aktivt for at sentret ikke blir for sterkt assosiert med reinsamelaget da dette kan virke ekskluderende på potensielle brukere som ikke lenger har sterk tilknytning til reindrift og som derfor i særlig grad har behov for språk som en forankring for sin samiske identitet.
hálidit geavahit giellaguovddáža, dakkáriid geain alddineaset ii leat šat nu lagas čanastat boazodollui, ja geat dasto earenoamážit dárbbašit giela masa huksejit iežaset sámi identitehta.	Arbeidet rettet mot opplæringssektoren virker helhetlig, langsiktig og gjennomtenkt og bør
Bargu mii doaimmahuvvo oahpahussuorggis, orro leamen hui oktilas doaibma mii leat guhkes áigái plánejuvvon ja dárkilit smihttojuvon, ja dan gal berrejit joatkkit sullii seammaládje go dál dahket.	videreføres i noenlunde samme form som i dag.
Mii guoská guovddáža eará doaimmaide, de geahččala giellaguovddáš fátmmastit hui viidát, ja dat sáhttá čájehit nanusvuođa, muhto seammás maid headjuvuođa.	Når det gjelder andre tiltak, er det både en styrke og en svakhet at språksentret prøver å favne veldig vidt.
Buot doaimmat leat diehttelas dehálaččat,	Alle tiltakene er som de selv sier viktige og relevante, men det er en utfordring at spredning i type tiltak kan begrense kvaliteten.
nugo sii ieža lohket ge, muhto go leat nu viiddis ja máŋggalágan doaimmat, de sáhttá geavvat nu ahte olluvuohta čuohcá buorrevuhtii.	Samtidig er nettopp bredden med på å styrke sentrets evne til å møte brukergrupper og involvere flere i språkrevitaliseringen.
Veahá čielgasit bargojuohkin veajášii nannet juohke eaŋkil bargi doaimmaid.	Et noe større rolleavklaring mellom de ansatte vil kunne styrke hver enkelt medarbeiders innsats..
Eanet guhkesáiggi ruhtadeapmi sáhtášii maid veahkehit staiggiidahttet bargiid bargat iežaset beaivválaš bargguid, ja addit sidjiide vejolašvuođa buorebut čalmmustahttet bargguid mat	Her vil en mer langsiktig finansiering også kunne bidra til en mindre
liikká doaimmaše dan viidodagas maid giellaguovddáš hálida.	springende hverdag for de ansatte, og et mer fokusert arbeid som likevel kan beholde en bredde som gir senteret bredlegitimitet utad.
10.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui	10.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret
Áltá lea gávpotsuohkan gos olbmot ásset hui viidát vuotnagáttiin gos mearrasámi kultuvra áiggiid čađa lea leamaš hui nanus.	Alta er en bykommune med et stort distriktsomland utover fjorden der den sjøsamiske kulturen tradisjonelt har stått sterkt.
Álttás orrot maid boazosápmelaččat, ja leat maid ollu Sis ‐ Finnmárkku sápmelaččat geat leat fárren Áltái, sii leat čuvvon stuorátbáikkiidefárren báru (Sørli ja Broderstad, 2011).	Alta har også samer med reindriftskulturell bakgrunn, og ikke minst er det mange samer fra indre Finnmark som har flyttet til Alta som en del av urbaniseringstrenden (Sørli og Broderstad, 2011).
Álttá suohkanis leat dohkkehišgoahtán sámegiela ja kultuvrra, muhto Áltá lea maid guovlu gos	Alta har blitt en kommune der samisk språk og kultur er akseptert, men hvor
mearrasámit leat dáruiduhttináigodagas massán giela.	særlig den sjøsamiske befolkningen har mistet sitt språk gjennom fornorskningsperioden.
Danin lea ge dárogiella eanas Álttá sápmelaččaid váldogiella.	Norsk er derfor dagligspråket for de aller fleste samer i Alta.
Suohkan ii dovdda beare garra geatnegasvuođa ásahit báikkiid gos sámegiella gullošii (earret oahpahussuorggis), danin go lea olggobeale sámegiela hálddašanguovllu suohkan.	Som en kommune utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, har kommunen få forpliktelser (foruten i opplæringssektoren) til å etablere språkarenaer.
2006:s fuobmái Álttá Sámiid Searvi – NSR báikkálaš searvi, álggahit ovdaprošeavtta man ulbmil lei suokkardit livččii go vejolaš ásahit giellaguovddáža, ja movt dan galggašii organiseret ja makkár sisdoallu das galggašii leat.	I 2006 ble det tatt et initiativ til å kjøre et forprosjekt som skulle utrede grunnlaget for etablering av et språksenter, aktuell selskapsform og innhold.
Ja sáhttá gal dadjat ahte die lei politihkka mii lei vuolggahuvvon Sámedikkis ja NSR:s, mii dalle stivrii Sámedikki.	Initiativet til ble tatt av Alta sameforening – lokallag av NSR, og en må kunne si at dette var en politikk som var initiert av Sametinget og NSR som da satt med makta.
Giellaguovddážat adnojit dehálaš reaidun sámegiela	Språksentre ble sett på som et viktig redskap for
ealáskahttenbargguin olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, mat leat gillán garra dáruiduhttima.	revitalisering av samisk språk i områder utenfor forvaltningsområdet som var blitt sterkt fornorska.
Giellaguovddáš ásahuvvui ja láigudii lanjaid Álttá Siiddas, mii lea sámi kulturviessu gos earet eará lea sámi mánáidgárdi, mii lea Álttá Sámiid Searvvi mánáidgárdi.	Språksenteret etablerte seg i leide lokaler på Álttá Siida AS, et samisk kulturhus som blant annet huser samisk barnehage og er eid av Alta sameforening.
Giellaguovddáš lea oalle guovddážis Álttás, vaikko ii leat ge jur «cityš gávppašanbáikkis, muhto lea Finnmárkku Allaskuvlla, Álttá joatkkaskuvlla ja nuoraidskuvlla lahka.	Senteret er forholdsvis sentralt plassert, ikke i handelssenteret «cityš, men nær opp til Høgskolen i Finnmark, Alta videregående skole og ungdomsskolene.
Siiddas leat buorit duodjelanjat, stuora gievkkan gos bures čáhká borramušaid ráhkadit ja čoakkalmaslanjat.	Siidaen har gode lokaler for duodji, grovkjøkken for matlaging og tilgang til forsamlingslokaler.
Guovddáš lea dakkár birrasis gos áivve sámegiela	Senteret er i et miljø der samisk språk brukes kontinuerlig.
hupmet. Earret dien báikki, de ii gávdno oktage eará buhtis sámi institušuvdna suohkanis, doppe lea dušše stáhta Boazodoallohálddahusa váldokantuvra ja Sámedikki báikkálaš kantuvra gos leat guokte bargi.	det ingen rene samiske institusjoner i kommunen, men den statlige Reindriftsforvaltningen har sitt hovedkontor i Alta, og Sametinget har et lite lokalkontor med to ansatte.
Sámegiella oahpahuvvo goasii buot suohkana 19 skuvllas, leat badjel 300 oahppi (4 % geain lea sámegiella fágan skuvllas, ja dien dáfus lea ge Áltá stuorámus sámi suohkan olles riikkas oahpahussuorggis.	Det undervises i samisk på nesten alle kommunens 19 skoler, og med mer enn 300 elever (4 % som får samiskundervisning, gjør dette Alta til en av landets største samekommuner på opplæringsområdet.
2009:s ásahuvvui sierra sámi luohkká gos buot oahpahus lea sámegillii.	En egen samisk klasse hvor all undervisning foregår på samisk ble opprettet i 2009.
Giellaguovddáža ásaheapmi lei oassi stuorát sámi institušuvdnahuksemis Álttás. 2005:s huksejuvvui dohko áibbas ođđa visti maid Álttá Sámiid Searvi oamasta.	Etableringen av språksenteret var del av en større samisk institusjonsbygging i Alta hvor det i 2005 ble bygget et helt nytt hus med Alta sameforening som eier.
Kulturviessu Álttá Siida, sámi mánáidgárdi ja giellaguovddáš leat guhtege organiserejuvvon sierra oasussearvin, danin go dain ledje iešguđetlágan ulbmilat ja oamasteaddjiberoštumit.	Kulturhuset Álttá Siida, den samiske barnehagen og språksenteret ble organisert som separate aksjeselskap, da det var ulike formål og eierinteresser inne.
Sámediggi bijai iežas ruhtadoarjaga juohkimii eaktun ahte suohkan maid searvá oamasteaddjin.	En forutsetning for støtte fra Sametinget til språksenteret, var at kommunen kom med på eiersiden.
Muhto suohkan gal ii hálidan searvat	Kommunen var imidlertid ikke interessert i å stå som en hovedeier, og det ble
váldooamasteaddjin, ja dasto ásahuvvui oasussearvi mas Sámiid Searvi oamasta 67% ossosiin ja Álttá suohkan 33 %.	etablert et aksjeselskap hvor sameforeningen eier 67 % og Alta kommune 33 %.
Maiddái earáide geahččaledje vuovdalit ossosiid, muhto ii oktage čájehan beroštumi.	Andre grupperinger ble tilbudt aksjer, men det var ingen som var interessert.
Ággan dasa manne válljejedje doaimma organiseret oasussearvin, lea informánttaid dieđuid mielde dat ahte de besset eanet friddja bargat, ja vejolaččat maid eambbo neutrála eará oamastanmálliid ektui.	Grunnen til at aksjeselskap ble valgt som organisasjonsform, ligger i følge informanter i at den ble ansett for å være fristilt, og kanskje mer nøytral i forhold til andre former.
Lea hui dehálaš sirret giellaguovddáža doaimmaid dain eará doaimmain main Sámiid Searvi lea mielde.	Det var viktig å skille språksenterets virksomhet fra de andre aktivitetene sameforeningen var involvert i.
Sámiid Searvi nammada 3 stivralahtu geaid gaskkas lea jođiheaddji ja Álttá suohkan vállje guokte áirasa, ovtta politihkalaš dásis ja nuppi hálddahusas.	Det ble etablert et styre på fem personer der sameforeninga utpeker 3 representanter inklusive
Njuolggadusain daddjo ahte guovddáš galgá leat politihkalaččat sorjjasmeahttun ovttadat, man ulbmil galgá leat ovddidit, nannet ja suodjalit sámegiela ja sámi kultuvrra, ovddemustá Álttá	styreleder, og Alta kommune to representanter, en fra politisk nivå og en fra administrasjonen. I vedtektene står det at senteret skal være en politisk uavhengig enhet med formål å fremme, styrke og bevare samisk språk og kultur, primært i Alta kommune.
suohkanis. Guovddášdoaibman galgá leat oainnusindahkat mearrasámi historjjá ja báikkalaš sámi árbevieruid.	Synliggjøring av områdets sjøsamiske historie og lokale samiske tradisjoner skal være sentralt.
Olbmuin leat máŋggalágan oaivilat dasa makkár politihkalaš rolla stivrras lea, ja maiddái dasa go doaibma lea vuođđuduvvon oasussearvin man váldooamasteaddji lea politihkalaš bellodat.	Det fremkommer ulike oppfatninger om styrets politiske rolle og selskapsformen med AS der et politisk parti er majoritetseier.
Stivrra jođiheaddji lea NSR válljen, muhto son ii leat (šat) bellodaga miellahttu, ja son bargá dan badjelii ahte doaimma vuođđun galget leat giellabarggut ja kultuvrralaš doaimmat, ii ge politihkka.	Styreleder er utpekt av NSR, men er ikke (lenger) medlem av partiet, og har hatt fokus på at selskapet skal drives på språklig og kulturelt grunnlag, ikke politisk.
Dat lea hástaleaddji, maiddái go geahččá movt politihkalaš fápmu molsašuvai Sámedikkis 2007:s.	Dette kan være utfordrende, også sett i lys av
Sámedikki Institušuvdnadieđáhusas (2008) giddejit giellaguovddážiidda earenoamáš fuomášumi, ja dáhttot daid laktit eará sámi institušuvnnaide vai šaddet nannoseappot (Álttá Siida ja sámi mánáidgárdi), ja rievdadit oamastanmálle vuođđudussan masa Sámediggi galgá beassat oamasteaddjin.	skiftende politiske maktforhold i Sametinget fra 2007. I Sametingets institusjonsmelding (2008) blir språksenteret viet spesiell oppmerksomhet med et ønske om robustgjøring ved sammenslåing med andre samiske institusjoner (Álttá Siida og den samiske barnehagen), og endring av selskapsform til stiftelse hvor Sametinget kan komme inn på eiersiden.
Giellaguovddáš oaččui doarjaga čađahit diekkár guorahallama, muhto dat ii leat mielddisbuktán ahte leat organisenmálle rievdadan.	Språksenteret fikk midler til å vurdere en slik robustgjøring, men dette har ikke ført til organisasjonsmessige endringer.
Nanosmáhttenbargun leat baicca válljen doaimmaid viidideami regionála dássái. Guovddáš hálida nannet iežas vuođu dakko bokte ahte ásahit	Robustgjøringen har mer gått over til å bli en strategi mot regionalisering der senteret ønsker å styrker sitt grunnlag ved å
doaimmaid miehtá regiovnna.	utvide aktiviteten regionalt.
Álttá suohkan vásihuvvo passiiva oamasteaddjin.	Alta kommune oppleves som en passiv eier.
Dat vuolgá suohkaninformántta oaivila mielde das go suohkan ii dovdda oalát ahte sii oamastit sin fidnu.	Dette skyldes i følge kommuneinformant at kommunen ikke har hatt en helhetlig holdning til sitt eierskap.
Dat ii guoskka dušše giellaguovddážii, muhto ollu eará fitnodagaide main suohkan lea berošteaddji.	Dette gjelder ikke bare språksenteret, men også en rekke andre selskaper der kommunen har interesser.
Suohkan áigu dál ollislaččat geahčadit dieid dilálašvuođaid, ahte movt suohkana oamastanhoiddut duođai leat.	Kommunen ønsker å ta et helhetlig grep om disse forholdene ved å gjennomgå sine eierdisposisjoner.
Hálddahus dat lea mii lea doalahan giellaguovddážiin oktavuođa, muhto oktavuohta lea unnán ruohtasnuvvan politihkalaš	Administrasjonen har primær skjøttet kontakten mot språksenteret og forankringen hos politisk nivå har vært svak. Etter regimeskiftet
dássái. Maŋŋel 2011 čavčča válgga, go bođii eará politihkalaš stivra, de leat politihkkárat dieđihan ahte sii áigot áŋgireappot bargat, muhto dán rádjái eai leat vuos oaidnán makkár ge konkrehtalaš bohtosiid diein ságain.	høsten 2011 har politisk nivå gått ut og signalisert et større engasjement, men dette har foreløpig ikke blitt mer konkretisert.
10.3 Giellaguovddáža doaibma	10.3 Språksenterets virksomhet
Ovdal go giellaguovddáš ásahuvvui, de lávii Sámiid Searvi doallat giellakurssiid Álttás, ja go giellaguovddáš álggahuvvui de šihtte sirdit buot kurseovddasvástádusa dohko.	Da språksenteret ble opprettet hadde sameforeningen kjørt språkkurs i Alta, og det ble gjort en avtale om at kursansvaret skulle overføres til språksenteret.
Kursset ledje	Kurset har hatt fire nivåer,
Kursses leat njeallje ceahki, go leat čađahan buot 4 ceahki, de sáhttet studeanttat dieđihit eksámenii joatkkaskuvladásis C ‐ gielas.	der deltakerne etter nivå 4 kan gå opp som privatist til eksamen på videregående skole C ‐ språk.
2009 rájes lea guovddáš maid lágidan lohkan ‐ ja čállinkurssiid sámegielagiidda.	Fra 2009 har senteret også arrangert lese‐ og skrivekurs for samisktalende.
Seamma jagi oaččui guovddáš fálaldaga searvat pilohttaprošektii, geahččalit Sámi allaskuvlla 5‐jagi oahppoprográmma mii lea rávisolbmuid váste.	Samme år fikk senteret tilbud om å være med i et pilotprosjekt for å prøve ut Samisk høgskoles opplegg for et 5‐årig voksenopplæringsprogram.
Dat lihkostuvai earenoamáš bures ja sii jotke dasto guvttiin SAAL1 kurssiin ja ovttain SAAL2‐kurssiin.	Dette var svært vellykket og ble videreført i to SAAL1 og ett SAAL2‐kurs.
beroštupmi ahte eai leat sáhttán buohkaid váldit mielde go ii leamaš sadji.	Oppslutningen har vært svært stor hvor mange måtte avvises pga. begrenset plass.
Kursset leat lágiduvvon eahkeskursen juohke goalmmát vahku duorastaga / bearjadaga ja beaivekursen juohke goalmmát lávvordaga.	Kursene har vært kjørt på kveldstid torsdag / fredag og lørdag dagtid hver tredje uke. Tidspunktet er tilrettelagt
Áigi lea heivehuvvon maiddái sidjiide geain ii leat vejolašvuohta oažžut bálkkáin friddja barggus.	deltakerne som ikke har mulighet til permisjon med lønn fra arbeidsgiver.
Kursset leat sin mielas dehálaš lávki ovddos, ja jus livččii eanet kapasitehta, de sáhtáše vel eanet olbmuide lágidit kurssiid, dasgo olbmot jearahit kurssiid.	Kursene anses som et stort og viktig løft, og med større kapasitet hadde det vært etterspørsel nok for å kjøre flere.
Lea álkit oažžut olbmuid searvat kurssiide, danin go dat addet gelbbolašvuođa.	At kursene er kompetansegivende er også viktig for rekrutteringen.
oalle lossat čuovvut kurssiid, ja danin muhtumat heitet.	Det trekkes også fram at en del deltakere synes det er arbeidskrevende, og at det har vært noe frafall.
Bealli SAAL2‐kursse oasseválddiin leat almmatge álgán lohkanbadjeohppui Sámi allaskuvlii.	Halvparten av deltakerne på SAAL2‐kurset har imidlertid fortsatt på semesteremne ved Samisk høgskole.
Maŋemus kurse mii lágiduvvo 2012 giđa, ruhtaduvvui Sámedikki prošeaktadoarjagiin.	Det siste kurset som ble holdt våren 2012 ble gjennomføres med eksterne prosjektmidler fra Sametinget.
Sii leat maid ohcan ruhtadoarjaga lágidit eambbo	Det er også søkt finansiering for
Nugo njuolggadusain daddjo maid generálčoahkkin dohkkehii miessemánu 28. beaivvi 2008.	Formuleringen er fra vedtektene vedtatt på generalforsamling 28. mai 2008.
Doaibmaplánain	I virksomhetsplaner og
ja doaibmaraporttain čállet maid višuvdna, vaikko vel veaháš eará sátnegeavahemiin.	aktivitetsrapporter brukes også begrepet visjon, om enn med en litt annen ordlyd.
Guovddáža nubbe dehálaš nannensuorgi lea leamaš dokumenterenbargu.	Senterets andre viktige satsingsområde har vært dokumentasjonsarbeid.
Suohkana mearrasámi guovlluin leat unnán dieđut iežaset sámi historjjá birra, ja lea hui dárbu dan dokumenteret ovdal go dehálaš informánttat jávket.	Det er liten kunnskap om egen samisk historie i kommunens sjøsamiske områder, og et stort behov for å dokumentere dette før viktige informanter forsvinner.
Sii leat earat eará geavahan ollu bargonávccaid dasa ahte čohkket dieđuid čázetvuoddagiid birra, ja dokumenteret daid geavaheami.	Det er blant annet gjort et omfattende arbeid med å samle inn og dokumentere bruk av kommagband.
Sii leat daid ráhkadan sierra	Det er utarbeidet en egen utstilling som har vært på turne i deler av fylket.
čájáhussan mainna leat johtán muhtun báikkiin fylkkas.	Sjøsamiske koftetradisjoner er også et slikt viktig arbeid som både dokumenteres og videreutvikles gjennom koftekurs.
Maiddái mearrasámiid gáktegeavahanvieruid lea dehálaš dokumenteret ja oahpahit viidáseappot gáktekurssiin.	De sjøsamiske dialektene i kommunen kartlegges gjennom
Suohkana mearrasámi suopmanat kártejuvvojit sierra «Álttásámegiellaš prošeavttain.	prosjektet «Altasamiskš.
Sii čohkkejit dieđuid jietnabáddemiin ja čálalaš hámis.	Dette gjøres gjennom lydopptak og i skriftlig form.
Dien prošeavtta oktavuođas leat maid registreren sámi kulturmuittuid Álttá suohkanis ja kárten sámi báikenamaid.	I nær tilknytning til dette prosjektet har det foregått en registrering av samiske kulturminner i Alta kommune og kartlegging av samiske stedsnavn.
Goalmmát nannensuorgi leat leamaš mánát ja nuorat, ja leat geavahan návccaid ásahit giellabáikkiid	Den tredje satsingen har vært mot barn og unge, og fokuset her har vært å skape arenaer på fritiden hvor barn med samisk i skole og barnehage kan praktisere.
gosa mánát geain lea sámegiella skuvllas ja mánáidgárddis sáhttet čoagganit friddjaáiggis ja hárjehallat hupmat sámegiela.	Over flere år er det kjørt to grupper som møtes ukentlig, en hvor samisk er eneste kommunikasjonsspråk, og en der norsk er tillatt som
Dasa lassin besset Áltta sámi vuođđoskuvlaoahppit geavahit giellaguovddáža giellahárjehallanbáikin, ja dohko sáhttet juohke skuvlla sámi oahppit boahtit.	hjelpespråk. I tillegg har grunnskolene i Alta tilbud om å benytte språksenteret som praksisarena for samisk språk hvor samiskelever samles på tvers av skoler.
Dat galgá leat lassin dábálaš sámegieloahpahussii, ja dasa gullet máŋggalágan praktihkalaš barggut	Dette skal være et supplement til ordinær samiskundervisning, og er knyttet til ulike praktiske aktiviteter (duodji, arrangement i forbindelse med jul og påske).
Giella Giisá lea prošeakta mii galgá arvvosmahttet mánáid geavahit sámegiela giellamovttiidahttin reaidduiguin.	Giella Giisa er et prosjekt som skal stimulere barn til å bruke samisk aktivt ved hjelp av språkstimulerende materiale.
Juohke jagi ráhkadit sámi kaleandara ovttas ohppiiguin.	Årlig utarbeides en samisk kalender som har involvert skoleelever.
Giellaguovddáš lea maid mávssolaš deaivvadanbáiki rávisolbmuide, ja juohke 14. beaivvi lágiduvvojit bargoeahkedat, nugo duddjon.	Språksenteret er også en viktig møtearena for voksne, og det arrangeres aktivitetskvelder hver 14. dag med duodjiaktiviteter.
Lea maid ráhkaduvvon listu mas leat duodjesánit.	Det er også utarbeidet terminologilister for duodji.
Guovddáš lea hui guovddážis Sámi álbmotbeaivvi, sámi kulturvahku ja eará doaluid lágideamis, maiddái allabasiid.	Senteret er viktig medarrangør på samefolkets dag, samisk kulturuke og ved andre arrangementer og høgtider.
Vuorasolbmuid deaivvadeamit lea maid dehálaččat.	Eldretreffene har også vært viktige.
Dan sii leat lágidan mearrasámi gilážiin olgolis vuonas.	Blant annet har det vært kjørt i de sjøsamiske bygdene lenger ut i fjorden.
10.4 Bargiid fidnen	10.4 Rekruttering
Guovddážis lea álggu rájes juo leamaš okta bargi, ja go beaivválaš jođiheaddji lea leamaš fárus gitta álgoprošeavtta rájes, de ferte lohkat ahte doppe leat bargit bures bisson.	Senteret har bare hatt en ansatt helt siden oppstarten, og siden daglig leder har vært med helt siden forprosjektet, må vi kunne si at det har vært en stabil bemanning.
eahpečielggas ožžot go ruhtadoarjagiid daidda, de lea leamaš váttis oččodit giellaguovddážii eanet bargiid dálá jođihanruhtademiin.	Senteret er svært sårbart med bare en fulltidsansatt, og med korte tidshorisonter på prosjekter og usikkerhet fra år til år om finansiering oppnås, da det er vanskelig å rekruttere flere med dagens driftsfinansiering.
Beaivválaš jođiheaddjis lea gaskkohagaid leamaš virgelohpi, go lea háhkan alcces sámegielas gelbbolašvuođa.	Daglig leder har i perioder hatt delvis permisjon for å kvalifisere seg i samisk språk.
Ja go beaivválaš jođiheaddji váldobargu lea hálddašanbargu, de šaddet ge bálkáhit ollu prošeaktabargiid diibmobálkkáin prošeavttaide.	Siden daglig leder har administrasjon som sin hovedoppgave, er en rekke personer engasjert på timebasis på de ulike
Álggugeahčen 2012 ledje 11 olbmo bargamin diekkár šiehtadusain, ja dat dahká goasii guokte olles virggi.	prosjektene. På begynnelsen av 2012 var 11 personer på slike engasjement, noe som tilsvarte nesten to hele stillinger.
leat oalle váttis gávdnat bargiid ođđa doaimmaide maid earát leat álggahan.	En del av disse har vært enkle å rekruttere og har vært med i flere år, mens det kan være en utfordring å rekruttere ansatte til nye tiltak som andre har jobbet fram.
Guovddáš ja stivra leat guhkit áiggi juo árvvoštallan ásahit 50 % virggi, masa ozaše bargi geas lea gelbbolašvuohta sámegielas ja pedagogihkas, vai buorebut sihkkarastet guhkit áigái boahttevaš kurselágideddjiid, muhto dat ii leat vel čielgan, danin go eai leat ožžon ruhtadeami.	Senteret og dets styre har over lang tid vurdert å opprette en fast 50 % stilling innenfor språk og pedagogikk for å bedre sikre rekrutteringen og forutsigbarhet / langsiktighet til framtidig kursholder, men dette er ennå uavklart da de økonomiske forutsetningene for å få dette på plass, ikke er til stede.
10.5 Doaimma ruhtadeapmi	10.5 Finansiering av virksomheten
Giellaguovddáš ii oaččo suohkanis guovttegielatvuođadoarjaga, danin go suohkan ii leat fárus sámegiela hálddašanguovllus.	Som et språksenter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, har senteret ikke tilgang til tospråklighetsmidler via kommune.
Guovddáš ii oaččo makkárge jođihandoarjaga suohkanis, vaikko Álttá suohkan lea ge guovddáža oamastaddji (33 % oasuskapitálas).	Selv om Alta kommune er en av eierne av senteret (aksjekapital på 33 % får ikke senteret noen form for driftstilskudd fra kommunen.
Vuosttaš jagi gal oaččui guovddáš 100.000, ‐ mii geavahuvvui oasuskapitálan, ja vaikko juohke jagi ohcet, de suohkan álo biehttala addimis doarjaga.	Kun det første året fikk senteret 100.000 som gikk inn som aksjekapital, og selv om det årlig er søkt om midler, har svaret
Doaibma jođihuvvo Sámedikki vuođđodoarjagiin ja 50.000 kr sturrosaš	Virksomheten holdes oppe av grunntilskuddet fra Sametinget og driftstilskudd på
doaibmadoarjagiin maid oažžu Finnmárkku fylkasuohkanis, ja dat galget gokčat beaivválaš jođiheaddji bálkágoluid ja viessoláiggu.	50.000 fra Finnmark fylkeskommune for å dekke lønn til daglig leder og husleie.
Guovddáš dárbbaša olggobealde prošeaktaruđaid jus galgá nagodit doaibmat, ja sis leat dábálaččat jođus gaskal 10 ja 15 iešguđetlágan prošeavtta.	Senteret er helt avhengig av eksterne prosjektmidler for sin virksomhet, og har gjerne 10‐15 ulike prosjekter gående.
Deháleamos prošeaktaruhtadeaddji lea eahpikeahttá Sámediggi.	Den viktigste prosjektfinansiøren er utvilsomt Sametinget.
Guovddáš lea hui bures nagodan heivehit iežas doaimmaid Sámedikki vuoruhemiide, ja lea ge nagodan oažžut oalle ollu prošeaktadoarjagiid. Eará	Senteret har truffet bra i forhold til Sametingets prioriteringer av satsinger, og har oppnådd en del prosjektstøtte.
ásahusat geat duollet dálle leat juolludan prošeaktadoarjagiid leat Álttá suohkan (mánáiddeaivvadeapmi), Finnmárkku fylkasuohkan ja Norgga kulturráđđi.	Andre mer sporadiske finansiører har vært Alta kommune (barnetreff), Finnmark fylkeskommune og Norsk kulturråd.
Maiddái Sámi Oahppolihtu (SOL) kursedivvagiid refušuvdna lea leamaš dehalaš doarjja giellakurssiid ruhtadeapmái.	Refusjon av kursavgifter fra SOL (Samisk studieutvalg) har også vært et viktig bidrag til
Guovddáš lohká hui hástaleaddjin álo čuovvut jahkásaš doarjjaohcamušbargguid, ja dávjá ohcet doarjagiid seamma sullasaš doaimmaide, maid fertejit dahkat go dárbbašit prošeaktadoarjagiid.	medfinansiering av språkkursene. Siden språksenteret er helt avhengig av ekstern finansiering av tiltak fremheves det som svært utfordrende å forholde seg til årlige søknadsprosedyrer, ofte for samme typen tiltak.
Guhkimus doaimmat maidda Sámediggi sáhttá addit doarjaga, leat prošeavttat mat bistet guokte jagi, muhto dávjjimusat sii dorjot dušše prošeavttaid mat bistet jagi, ja danne ii sáhte ráhkadit guhkesáigge	Sametinget kan maks gi tilskudd for toårige prosjekt, men ofte gis det bare mulighet til årsprosjekter, noe som vanskeliggjør langsiktige satsinger og forutsigbarhet for senteret og dets ansatte.
Sámediggi máksá beali prošeaktaruđain de go doaibma álggahuvvo, ja loahppaoassi dasto go oažžu prošeaktaraportta.	Sametinget utbetaler halvparten av prosjekttilskudd ved oppstart, og resten ved sluttrapportering.
Dat lea muhtomin dagahan ruhtavátnivuođa guovddážii.	Dette har til tider medført likviditetsutfordringer for språksenteret. Dette
Dat čájeha ge dan man váttis sáhttá leat jođihit giellaguovddáža vátna ruhtademiin, almmá bissovaš doarjagiid haga, ja go lea álo eahpečielggas makkár prošeavttaide sáhttet oažžut ruhtadandoarjaga.	illustrerer hvor vanskelig det kan være å drive et språksenter med marginale faste inntekter og stor utsikkerhet om hvilke prosjektsøknader som fører fram til finansiering av tiltak.
10.6 Doaimma ulbmil ja beaktu	10.6 Mål og effekter av virksomheten
Álttá sámi giellaguovddáš oaivvilda iežas nagodan ovddidit giellabáikkiid sihke báikkálaččat ja olles guovllu dásis, ja lea bargan movttiidahttet sihke mánáid ja rávisolbmuid oahppat sámegiela.	Alta samiske språksenter mener de har bidratt til å utvikle lokale og regionale språkarenaer, og har vært med på å inspirere både barn og voksne til å lære samisk.
Dehálaš ulbmilin leamaš maid sámegiela oainnusindahkan báikkálaš servodagas, earet eará lea gávttiid čájeheapmi, ja báikkálaš máhtu oahpaheapmi leamaš hui mávssolaš dan oktavuođas ahte dahkat sámegiela ja sámi kultuvrra dábálažžan. Lea duođai dárbu čohkket ja dokumenteret báikkálaš	Synliggjøring av det samiske i lokalmiljøet har også vært et viktig mål, blant annet har koftevisning, og spredning av lokal kunnskap
árbemáhtu ja árbedieđuid (omd. báikenamaid, atnubiergasiid) ovdal go sii geat daid birra dihtet jávket.	vært viktig for å alminneliggjøre det samiske språket og kulturen.
Die lea gáibideaddji ja áddjas bargu, mii gáibida ollu eanet bargonávccaid ja maiddái ekonomalaš doarjaga guhkebuš áigái.	Det er også et skrikende behov for å samle inn og dokumentere lokal kunnskap (eks. stedsnavn, bruksgjenstander) før viktige informanter forsvinner.
Gellakurssiide servet ollugat, ja dat čájeha ahte olbmuin lea stuora beroštupmi oahppat giela ja šaddat čeahpes giellageavaheaddjin.	Dett er et arbeid som krever mer ressurser, både økonomisk forutsigbarhet og personell.
Maŋemus áiggiid kursset, mat addet gelbbolašvuođa, leat ge lokten sámegiela árvvu, ja eatnagat hálidit oažžut giellagelbbolašvuođa, ja maiddái joatkit lohkat sámegiela allaskuvllas.	God oppslutning om språkkursene vitner om en stor interesse for å lære og perfeksjonere språket, og med den organiseringen som har vært de siste årene med kompetansegivende kurs, har statusen til kursene økt og flere har ønsket å oppnå denne
Guovddáža ulbmil lea maid nanosmahttit iežas čanastaga olles doaibmaguvlui, ja lea stuora dárbu	kompetansen, samt gå videre med høgskoleutdanning i samisk.
lágidit giellakurssiid ránnjásuohkaniin.	Senteret har hatt en sterkere regional forankring som mål, og det er et stort behov for språkkurs i nabokommunene.
Leat ohcan doarjaga álggahit kurssiid Fálesnuoris, Ákŋoluovttas, Láhpis ja Hámmárfeasttas, muhto diet nannendoaimmat leat oalle hástalussan dálá ruhtadanmálliin.	Det er søkt om finansiering til kurs i Kvalsund, Hasvik, Loppa og Hammerfest, men denne satsingen er utfordrende med dagens finansieringsmodell.
2008 rájes leat jahkedieđáhusain namuhan bargiid, doaimmaid oasseválddiid ja stivra sohkabeallái gullevašvuođa.	Fra 2008 blir kjønnsdimensjonen blant ansatte, eksterne deltakere og styret kommentert i årsmeldingene.
Guovddáža beaivválaš jođiheaddji ja áidna gii lea bissovaš virggis, lea nissonolmmoš.	Senterets daglige leder og eneste fast ansatte er en kvinne.
Stivrras leat	Blant de timeengasjerte
sullii seamma ollu goappešat sohkabealis.	prosjektarbeiderne er det også en overvekt av kvinner.
Guovddaš ráhkada statistihka mii čájeha man ollu goappáge sohkabealis čuvvot sin giellakurssiid.	Styret har en balansert kjønnssammensetning. Senteret fører statistikk over kjønnsfordelingen på språkkursene.
Leat eanas nissonolbmot geat čuvvot daid kurssiid, vaikko muhtun jagiid sáhttá ge veaháš rievddadit.	Selv om dette har variert over år, har det i snitt vært en stor overvekt av kvinner.
Kártenprošeavttain deattuhit ahte galget čohkket dieđuid sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin, danin go nissonolbmuin ja dievdduin leat dávjá leamaš goabbatlágan doaimmat servodagas.	I kartleggingsprosjekter blir det lagt vekt på å samle informasjon både fra kvinner og menn da disse ofte har hatt ulike roller i lokalsamfunnene.
SAAL ‐ kurssiid čađaheamis lea giellaguovddáš geavahan árvvoštallanskovi.	Ved gjennomføring av SAAL ‐ kursene har språksenteret brukt et vurderingsskjema.
Go dat jođihuvvui álggos pilohttaprošeaktan, ja ollu lei ođas, de lei dehálaš oažžut dihtosii maid olbmot oaivvildit dan birra, ja	Siden dette først
maid sáhtáše rievdadit vai fálaldat šattašii vel buoret.	ble kjørt som et pilotprosjekt, og det var mye nytt, var det viktig å få tilbakemelding på hva som måtte endres for å gjøre det bedre.
Guovddáš ii iskka man duhtavaččat olbmot leat eará doaimmaiguin, muhto oaivvildit gullan oasseválddiin ahte sin mielas bargá guovddáš buori barggu.	Senteret gjennomfører ikke målinger av brukertilfredshet på andre tiltak, men mener de får tilbakemelding fra deltakere om at de gjør en god jobb.
Sáhttá leat ávkkálaš čađahit stuorát geavaheaddjeiskkadeami, vai oččošii dieđuid dan birra man duhtavaččat olbmot leat dálá doaimmain, ja makkár fálaldagaid hálidivčče ain dás ovddos.	Det kan være hensiktsmessig å kjøre en større brukerundersøkelse i forhold til ønsker og behov for framtidige tiltak.
10.7 Árvvoštallan	10.7 Vurdering
Dieđuid čohkkemis lea boahtán ovdan ahte lea váttis jođihit giellaguovddáža dušše ovttain bargiin, ja go šaddet nu ollu áiggi geavahit ohcamušaid čállimii vai ožžot prošeavttaide doarjagiid.	Datainnsamlingen viser at det er vanskelig å drive et språksenter med kun en fast ansatt og mye arbeid med søknader for å skaffe ekstern prosjektfinansiering.
Guovddáš lea rašši, dan oaidná maid das go muhtun plánejuvvon ja ruhtaduvvon kurssiid eai leat sáhttán álggahit, go kursejođiheaddji ii leat sáhttán boahtit.	Senteret er sårbart, noe som også kommer til syne ved at planlagte og finansierte kurs har måttet avlyse når kursholder har blitt forhindret.
Guovddáš oaidná ahte livččii vejolaš lágidit miha eanet giellakurssiid go daid maid sii dál nagodit fállat, dasgo olbmot ohcalit kurssiid, maiddái olggobealde suohkana.	Senteret opplever en etterspørsel etter språkkurs som langt overstiger det de kan tilby, også utenfor kommunens grenser.
Dálá ruhtadanortnet dahká dakkár giellaguovddážiid jođiheami go Álttá giellaguovddáža hui gáibideaddjin, go dat lea guovddáš mii lea olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, mii ii oaččo	Dagens finansieringsmodell gjør driften av språksenter av Altas
suohkanis doarjaga.	type utenfor språkforvaltningsområdet, og uten tilgang på kommunale midler, svært krevende.
Ja dakkár OS oamastanamálle mas politihkalaš organisašuvdna lea váldooamasteaddji, mielddisbuktá maid hástalusaid.	Eierskapsmodellen med et AS hvor en politisk organisasjon er majoritetseier, er ikke uten utfordringer.
Hástalusat leat máŋgga dásis, ovdamearkkadihte dat ahte gávdnat earáid geain livččii beroštupmi searvat oamasteaddjin, oažžut suohkana šaddat áŋgiris oamasteaddjin, ja oktavuohta Sámedikkiin lea maid hástalus go diggi dáhtošii beassat buorebut bearráigeahččat giellaguovddážiid (Institušuvdnadieđáhus) ja giellaguovddáš fas bealistis dárbbaša ásahusaid mat	Utfordringene kan være på ulike plan som for eksempel å få inn andre interesserte eiere, få kommunen til å bli en mer aktiv eier, forholdet til Sametinget som ønsker større kontroll over språksentre (Institusjonsmeldinga) og hvor senteret er avhengig av velvillighet til prosjektfinansiering. Eierskapsmodellen kan også virke negativt inn på språksenterets mulighet til å
mielas sáhttet ruhtadit prošeavttaid. Oamastanmálle sáhttá maid hejot váikkuhit giellaguovddáža vejolašvuođaide šaddat sámi institušuvdnan mii čohkke olbmuid, sihke olggosguvlui oppalaččat ja earenoamážit dakkár mii sámi álbmoga nagoda čohkket.	fremstå som en samlende samisk institusjon, både utad generelt og spesielt den samiske befolkningen.
Liikká orro OS.	AS.
‐ oamastamálle dán oktavuođas heivemin bures go geahččá dasa geat giellaguovddáža oamastit.	‐ modellen fremstår likevel som den mest gunstige sett ut i fra dagens eierkonstellasjoner i språksenteret.
Suohkan orro leamen oalle passiiva oamasteaddji, mii ii geavat giellaguovddáža suohkanhálddahussii ávkin.	Kommunen framstår som en passiv eier, og foruten kurs for bibliotekansatte, utnyttes ikke kompetansen språksenteret har inn i kommunens forvaltning.
Suohkan ii leat geavahan giellaguovddáža gelbbolašvuođa, earret de go leat lágidan kursse	Kommunen har blant annet et stort behov for barnehagepersonell og lærere som kan undervise i samisk, men ser ikke ut til å koble disse
girjerádjosa bargiide.	behovene opp mot senterets tilbud.
Giellaguovddáža boahtteáigi lea hui ollu dan duohken ahte galggašii nagodit ruhtadit eanet bissovaš virggiid.	Språksenterets fremtid er avhengig av en større fast bemanning.
Ii dáidde leat nu riska bidjat olbmo 50 % virgái, danin go giellakursset leat dakkár doaimmat maidda gal oažžu doarjaga.	Risikoen ved å ansette en ny på 50  % stilling synes ikke å være stor da språkkurs alltids vil være tiltak som det finnes finansiering til.
lea dárbu eanet bargiide.	Skal virksomheten utvides regionalt, vil nok senteret trenge mer enn dette.
11.1 Duogáš dasa manne giellaguovddáš ásahuvvui	11.1 Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret
Loabága sámit ásset eanas Ruŋggus, Ruŋguvuomis ja Ruŋgugierragis. Dain guovlluin lei sámegiella hui nanus ruovttugiellan gitta álgoguđalotjagi rádjái.	Den samiske befolkningen i Lavangen bor stort sett i Spansdalen og på Fossbakken der samisk sto sterkt som hjemmespråk fram til tidlig på sekstitallet.
Sámi oahppit vásihedje garra vealaheami dalle 1954:s go sirdojuvvo suohkanguovddáža guovddášskuvlii, ja sámi váhnemat mearridedje ge	På bakgrunn av en voldsom stigmatisering av de samiske elevene da de ble flyttet over til sentralskolen i kommunesenteret i 1954, tok de samiske
oktasaččat álggugeahčen 60‐jagiid heaitit hupmamis sámegiela mánáideasetguin (Bråstad Jensen, 2009).	foreldrene tidlig på sekstitallet en felles beslutning om å slutte å snakke samisk til ungene (Bråstad Jensen, 2009).
Dasto bajásšattai ge dakkár buolva masa šattai issoras váttis váldit atnui sámegiela, ja dađistaga šadde ge nuorat ovttagielagat, geat hupme dušše dárogiela.	Dermed vokste det fram en generasjon som skulle komme til å ha svært vanskelig for å ta i bruk samisk språk, og etter hvert ble de unge enspråklig i norsk.
80‐logu rájes leat oahpahišgoahtán sámegiela skuvllas, ja dađistaga ásahuvvui maid sierra sámi luohkká, ja loahpas sierra sámi skuvla guovddáš vuđđoskuvlii oassin.	Fra 80‐tallet har det vært gitt samiskundervisning i skolen, etter hvert ble det opprettet en egen samisk klasse, og til slutt en sameskole underlagt sentralskolen.
Almmatge lea giela ealáskahttin unnán ovdánan, danin go leamaš iešguđetlágan váttisvuođat oažžut oahpaheddjiid, ja leat leamaš ollu riiddut	Revitaliseringsarbeidet har likevel kommet kort grunnet ulike utfordringer knyttet til rekruttering av lærere, et høyt konfliktnivå rundt det samiske, og lite
sámegiela dáfus ja unnán gielladoarjja ruovttuin.	språkstøtte i hjemmene.
Maŋŋel go sámiskuvla heaittihuvvui 2007:s, de lea daid ohppiid lohku geain lei sámegieloahppu njiedjan lagabui 30 oahppis 3 oahppái.	Etter at sameskolen ble lagt ned i 2007, er antallet elever som får opplæring i samisk falt fra nærmere 30 til 3.
Dat čájeha ahte eai leat joavdan beare guhkás, ja sihke Loabákvuonas ja muđui Ástávuonas leat stuora hástalusat čadnon dasa movt oažžut olbmuid oahppat giela maid olles váhnenbuolva ii máhte ja maid áibbas unnán sáhttá geavahit.	En har altså ikke kommet langt og står fremdeles både i Lavangen og i resten av området rundt Astafjorden overfor utfordringen med å ta tilbake et språk som foreldregenerasjonen ikke behersker og som i svært begrenset grad brukes.
Go suohkan ozai ja beasai mielde sámegiela hálddanšanguvlui, de oinnii suohkan stuora dárbbu bargat juoidá nannen dihtii sámegiela.	Etter kommunens innlemmelse i språkforvaltningsområdet for samisk språk var det fra kommunens side et stort behov for å gjøre noe for å styrke språksituasjonen.
Máŋggalágan prošeavttat ledje vuođđun Ástávuona	Diverse prosjekter la grunnlaget for opprettelsen Ástávuona geillagoahtie, og daglig leder ble ansatt høsten 2008, mens senteret formelt
geillagoahtie ásaheapmái, ja beaivválaš jođiheaddji biddjui virgái 2008 čavčča, muhto guovddáš doaibmagođii albmaláhkái easka 2009:s.	sett kom i gang i 2009.
Skuvla, mánáidgárdi ja priváhta áŋggirdeaddjit gesse dán barggu ovddos, muhto sámisearvvit ja sullalaččat eai lean oba mielde ge.	Skole, barnehage og private initiativ var pådrivere i denne prosessen, mens sameforninger og liknende ikke var involverte.
Loabága sámi giellaguovddáža kanturbáiki lea suohkana dearvvašvuođavisttis, ovttas suohkana sámi dearvvašvuođa‐ ja sosiálaossodagain.	Språksenteret i Lavangen er lokalisert i kommunens helsebygg sammen med kommunens samiske avdeling og helse‐ og sosialtjenester.
Sámi ossodat lea oassi suohkana guovddášhálddahusas, man ovddasvástádus lea bargat daid geatnegasvuođaiguin mat suohkanis leat go galgá leat	Samisk avdeling er en del av sentraladministrasjonen i kommunen med ansvaret for kommunens arbeid med å være en tospråklighetskommune.
guovttegielalaš suohkan. Ossodat lea suohkanstivrii ráđđeaddi, ja suohkana giellakonsuleanttaid ovddasvástádus lea áššemeannudit, jorgalit ja dulkot.	ansvar for saksbehandling, oversetting og tolking.
Go giellaguovddáža leat laktan sámi ossodahkii ja nu maiddái suohkana doaimmaide, de leat ožžon stuorát sámegielat fágabirrasa, ja buoret oktavuođa suohkanii oppalaččat.	Ved å knytte språksentret til samisk avdeling og øvrig kommunal virksomhet, har en fått et større samiskfaglig miljø, og en lettere tilgang til kommunen som helhet.
Ástávuona giellagoađi rolla dien oktavuođas lea ahte dat galgá bargguid čađahit.	Ástavuona giellagoahtie sin rolle er i denne konteksten er utøvende, det vil si knyttet til å gjennomføre tiltak.
Giellaguovddáš lea dakkár báikkis gos sámegiela sáhttá oainnusindahkat siskkáldasat	I forhold til å synliggjøre og åpne for et videre publikum enn det samiske
suohkanhálddahusas. Dál leat bargamin ráhkadit sámi čájáhusa, vai nagodivčče gilvit dieđuid sámi giellagoađi / giellaossodaga birra viidábut go dušše suohkanhálddahusas.	miljøet ved senteret / språkavdelingen, arbeides det nå med å få på plass en samisk utstilling.
11.2 Organiserenmálle válljen	11.2 Valg av organisasjonsform
Muhtun logenar jagidi dás ovdal lei Loabák guovlluin hui garra sámi vuosteháhku, maiddái politihkkáriid gaskkas.	For noen tiår siden var det i Lavangen sterk motstand mot det samiske, også fra politisk hold.
Informánttat oaivvildit ahte diet dilli lea dál rievdan.	I følge informanter har dette snudd.
Dál leat politihkalaččat	I så måte opplever språksenteret ingen
Bråstad Jensen, Eivind (2009) Mii geavvá Loabák sámeskuvllain ?	Bråstad Jensen, Eivind (2009) Hvor går Lavangen sameskole ?
Sámi skuvlahistorjá 3.	Samisk skolehistorie 3.
Davvi Girji 2009 soahpan ahte ferte bargat sámivuođain, vaikko politihkalaš bellodagain sáhttet ge leat máŋggalágan oaivilda dan hárrái ahte maid galggašii bargat.	Davvi Girji 2009 spesielle utfordringer knyttet til det å være kommunalt eid.
Dan oktavuođas ii dovdda giellaguovddáš makkár ge earenoamáš hástalusaid dan ektui ahte lea suohkan mii dan oamasta.	Holdningen synes heller å være at det er en fordel ikke å måtte forhold seg til et styre sammensatt av for eksempel sameforeninger.
Giellaguovddáža stivra lea Sámepolitihkalaš lávdegoddi, mii dál lea áidna váldolávdegoddi Loabák	Samepolitisk utvalg utgjør styret for språksenteret, og det er nå det eneste gjenstående hovedutvalget i Lavangen kommune.
suohkanis. Sámepolitihkalaš lávdegottis lea politihkalaš mearridanváldi áššiin mat gusket giellaguovddážii ja sámi ossodahkii, muhto diet guokte ásahusa eai meannuduvvo oktan doaibman.	Samepolitisk utvalg har politisk beslutningsmyndighet overfor både språksenteret og samisk avdeling, men de to instansene behandles nå separat.
Sii leat válljen doalahit lagas oktavuođa suohkanhálddahusa ja giellaguovddáža gaskka, mii galgá doaimmaid čađahit.	En har likevel valgt å beholde en nær relasjon mellom forvaltningen og språksenteret som utøvende organ. Samisk
Danin lea ge sámi giellakonsuleanta Sámepolitihkalaš lávdegotti čálli dan oktavuođas go dat doaibma Ástávuona giellagoađi stivran, ja giellaguovddáža jođiheaddji lea fas dien lávdegotti čálli dalle go bargá sámi ossodaga áššiiguin. Diet guokte bargi veahkeheaba	språkkonsulent er derfor sekretær for samepolitisk utvalg i forhold til dets rolle som styre for Ástávuona giellagoahtie, mens leder av språksenteret fungerer som sekretær i forhold til samepolitisk utvalgs relasjon med samisk avdeling.
goabbatguoimmis dárbbu mielde, ja sudnos lea ge hui lagas ovttasbargu mii dahká ahte dán suorggi hálddahusdási ja praktihkalaš dási barggut leat bures ovttastuvvon, ja seammás lea buorre gulahallan Sámepolitihkalaš lávdegottiin.	Disse to stepper også inn for hverandre ved behov, og har altså en svært tett forbindelse som gjør at det forvaltningsmessige og det praktiske arbeidet på feltet er godt samkjørt, samtidig som det er en tett dialog opp mot samepolitisk utvalg.
Giellaguovddáš oaivvilda ahte suohkana oamasteapmi leamaš hui dehálaš sin doibmii.	Kommunalt eierskap har i følge språksenteret vært svært viktig for dets utøvende virksomhet. Ved å
Go sii leat juo suohkanhálddahusas, de lea álkit oažžut politihkalaš doarjaga, ja danin sii lohket ge iežaset olahan miha eanet oanehis áiggis go muđui livčče dahkan.	være til stede i kommunen har det vært lettere for språksenteret å få politisk gjennomslag slik at de mener å ha oppnådd mer på kort tid enn de ellers ville kunnet gjort.
eará ossodagaide álkibun váldit giellaguovddážiin oktavuođa, ja suohkanis lea ge maid dasto guovddáš mii goziha doaimmaid mat olggosguvlui galget álggahuvvot.	Eierskap og plassering gjør det også lettere for ulike avdelinger i kommunen å ta kontakt, samtidig som kommunen med senteret har et organ som sikrer at utadrettede tiltak iverksettes.
Min diehtočohkkenmátkkis oaččuimet čielgasit dan ipmárdusa ahte sii leat hui duhtavaččat dainna go giellaguovddáš lea suohkana hálddus.	Feltarbeidet ga klare indikasjoner på en generell positiv oppfatning av språksenterets kommunale tilhørighet.
Stivra lea bivdán giellaguovddáža evttohis vejolaš eará organiserenmálliid, vai čakčat sáhttet árvvoštallat ja mearridit galgá go seamma organisenmálle bisuhuvvot vai galgá go rievdaduvvot.	Styret har bedt språksenteret om å legge fram forslag til alternative modeller slik at de til høsten kan ta stilling til om organiseringen skal videreføres eller endres på.
11.3 Giellagoađi doaibma	11.3 Språksenterets virksomhet
Giellaguovddáža jođiheaddjis lea stuora friddjavuohta vuoruhit doaimmaid, muhto son dahká dan ovttasráđiid sámi ossodagain ja Sámepolitihkalaš lávdegottiin.	Lederen av språksenteret har stor frihet i forhold til prioritering av tiltak, men dette gjøres i en dialog med samisk avdeling og med samepolitisk utvalg.
Go giellaguovddáš lea oassi suohkanhálddahusas, de dat mielddisbuktá dan ahte lea giellaguovddáš mii evttoha eanas ovddidandoaimmaid, vaikko dáhttu diehttelas maid gullat maid olbmot geat geavahit guovddáža hálidit.	Å være en kommunal driftsenhet medfører at mye av utviklingsarbeidet initieres fra språksenterets side, men de ønsker også å være lydhør overfor etterspørsel fra brukerne.
Ástávuona giellagoahtie lea válljen bájemusdásis čalmmustahttet giellametodihka.	Ástávuona giellagoahtie har valgt å ha et overordnet fokus på språkmetodikk.
Mánáidgárddi oahpaheamis lea sin lagas oktavuohta Walesiin leamaš guovddážis.	I forhold til opplæring i barnehage, har kontakt mot Wales vært sentral.
Ruŋgugierraga sámi mánáidgárddis geahččalit heivehit dan giellaoahpahanmálle mainna Wales lea lihkostuvvan oažžut maiddái daid mánáid, geain ii leat unnitlogugiella ruovttus, šaddat doaibmi guovttegielagin.	Ved Fossbakken samiske barnehage prøver man nå å implementere en modell for språklæring som i Wales har vist seg i stand til å gjøre også unger uten minoritetsspråket i hjemmet funksjonelt tospråklige.
Giellagoahtie lea doaibman veahkkin gelbbolašvuođahuksemis ja dien giellalávgunmetodihka čuovvolanbargguin maid mánáidgárdi dál la váldimen atnui.	Språksenterets bidrag har vært kompetanseheving og oppfølging av denne språkbadsmetodikken som barnehagen nå er i ferd med å iverksette.
Nubbe lávki ovddos lea	Neste skritt er språkopplæringsmetodikk for voksne der senteret samarbeider med
giellaoahpahanmetodihkka rávisolbmuide, maid giellagoahtie lea álggaheamen ovttas Nordlándda fylkamánniin ja Nordlándda universitehtain.	Fylkesmannen i Nordland og Universitetet i Nordland om å ta i bruk eller tilpasse en israelsk modell som har hatt stor suksess med å gjenskape hebraisk som et levende språk.
Muhto vuos doaimmahuvvo rávisolbmuid sámegieloahpahus Loabágis oassin Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmma mielde, mii addá vejolašvuođa oažžt oahppočuoggáid álgodásis gitta lohkanbadjeoahppodássái.	Foreløpig drives imidlertid voksenopplæringen i samisk i Lavangen som del av Sametingets 5‐årige voksenopplæringsprogram som gir mulighet til å ta formelle studiepoeng fra nybegynnernivå og opp til semesterevne nivå.
Dat bárgu doaimmahuvvui álggos ovttas Sámi allaskuvllain, muhto lea dál sirdojuvvon Romssa universitehtii.	Dette ble i første omgang gjort i samarbeid med Samisk høgskole, men er nå overført til Universitetet i Tromsø.
Muhto lea ieš giellagoahtie mii doaimmaha oahpahusa, ja oasseválddit dieđihit iežaset studeantan Romssa universitehtii.	mens deltakerne er oppmeldt som studenter ved universitetet i Tromsø.
Suohkan hálida diekkár sámegieloahpahusa rávisolbmuide, ja lea dien várás sirren 1 miljovnna vai sáhttá addit bargiide virgelobi bálkkáin čuovvut kurssiid.	Kommunen ønsker denne satsningen på voksenopplæring i samisk, og har satt av 1 million til å kunne gi permisjon med lønn til ansatt som vil gå kurs.
Juolluduvvo maid doarjja guoktásii priváhta ealáhussuorggis ja váhnemiidda geaid mánáin lea sámegiella skuvllas.	Det gis også rom for støtte til to fra privat næringsliv og til foreldre til barn som har samisk i skolen.
sámegielas, seammás go sámegielat mánáidlohku sihkkarastojuvvo.	Dermed finns det en god mulighet for å få opplæring i samisk samtidig som elevgrunnlaget for språksenteret sikres.
Muhtumat leat gal moaitán dan go giela ealáskahttinbargguin eai ane vuolggabáikin guovllu sámegielsuopmana.	Det er en viss skepsis til det språklige revitaliseringsarbeidet knyttet til at dette ikke drives fram på bakgrunn av den lokale dialekten.
Dat gáibida doarjaga báikkálaš giellačehpiin. Giellagoahtie lea geahččalan dien moaitaga váldit vuhtii ja lea earet eará lágidan praktihkalaš lohkan ‐ čállin kurssiid.	Dette krever en innsats fra lokale språkbærere, men språksenteret har prøvd å komme behovet i møte blant annet med et mer praktisk rettet lese‐ skrive kurs.
Prošeavttaid oktavuođas lágida giellaguovddáš sámegielfágalaš deaivvademiid Ruŋggus, ja dohko leat maid plánemin nuoraiddeaivvadeami.	I forbindelse med prosjekt arrangerer språksenteret faglige samiske treff i Spansdalen, der det også planlegges ungdomstreff.
Giellaguovddáš hálida leat sámegiela ja sámi kultuvrra oahpaheami	Språksenteret ønsker å være en ressurs for opplæringen i samisk språk og kultur i regionen og om de har kapasitet tar de også på seg tolke‐ og oversettingsarbeid.
Giellaguovddáš dovdá ovddasvástádusa olles Ástávuona guvlui, ja danin doaimmaha ge dieđuid ránnjásuohkaniidda iežaset kurssiid ja lágidemiid birra.	For å ivareta sitt ansvar for hele Astafjord regionen, informerer språksenteret nabokommunene om kurs og aktiviteter.
Sin giellakurssiide servet sihke Siellakvuona ja Beardu guovlluin olbmot, ja giellaguovddáš lágida maid giellakafea ja logaldallamid ovttas Rivttát fanasmuseain.	De har hatt deltakere på språkkurs fra både Salangen og Bardu og samarbeider med Gratangen båtmuseum om språkkafé med kurs og foredrag.
Kulturfestivála «Loabákvahkkuš lea okta stuorámus lágidemiin, gos giellaguovddáš beassá olles vahku čalmmustahttit sápmelaččaid ja sis lea earet eará máinnasboddut mánáide.	Kulturfestivalen «Lavangsvekkaš er et høydepunkt der sentret bidrar til å sette et samisk preg på uka gjennom blant annet eventyrstund for barn.
Ástávuona giellagohtie bargá maid báikenammaprošeavttain, mas čohkkejit Loabák ja Siellakvuona	Ástavuona giellagohtie er med i et stedsnavnprosjekt for Lavangen og Salangen. Senteret jobber også
báikenamaid. Guovddáš lea maid huksemin čájáhusa dearvvašuođaguovddážii, dainna ulbmiliin ahte oainnusindahkat sámegiela ja sámi kultuvrra.	med å synliggjøre samisk språk og kultur ved å bygge opp en utstilling lokalisert til helsesenteret.
Giellaguovddáš ii leat ásahan makkár ge vuogi movt iskat man duhtavaččat olbmot leat sin doaimmain, muhto sii čujuhit dasa ahte lea váttis diehtit maid diekkár iskkadeamit duođai árvvoštallet.	Språksenteret har ikke rutiner for å måle brukertilfredshet, men de peker på at det er vanskelig å vite hva slike målinger egentlig måler.
Sin oaivila mielde ferte miha čielgaseappot earuhit iešguđetge doaimma mihttomeari, vai ii iskka man duhtavaččat olbmot leat boarrasiiddeaivvvademiin seammaládje go iská man	De mener en må skille klarere mellom hva målsettingen med ulike tiltak er, slik at en ikke måler brukertilfredshet på samme måte for eldretreff eller fjellturer der det språklige blir sekundært til det kulturelle, og språktiltak med klare opplæringsmål.
duhtavaččat leat meahccemátkkiin gos giela besse čatnat kulturdoaimmaide, ja gielladoaimmaid main lea hui čielga oahppanulbmil.	Det er derfor nødvendig å utarbeide kriterier som har samsvar med et prosjekts mål.
Danin lea ge diekkár iskkademiid dárbu ráhkadit nu ahte dat oktiidávistit prošeavtta ulbmiliin.	For språkopplæring må en ha verktøy for å se hvorvidt deltakerne har framgang i forhold til opplæringsmål, noe som også kan gi
Giellaoahpaheami oktavuođas fertejit leat reaiddut mat veahkehit kártet oasseválddiid ovdáneami oahpahusa mihttomeari ektui, ja de sáhttá ge oaidnit mii doaibmá ja mii ii doaimma.	lærdom om hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
Leat čađat leamaš váttis oažžut dievdduid searvat giellakurssiide.	Det har det vist seg vanskelig å rekruttere menn til å delta på språkkurs.
lohket sii, ahte suohkanossodagain gos movttiidahttet bargiid álgit giellakurssiide, ja gos lea álkimus oažžut virgelobi, barget eanas nissonolbmot.	En forklaring som dras fram er at det er en overvekt av kvinnelige ansatte i kommunesektoren der oppfordringen til å ta språkkurs og muligheten til permisjon har vært størst.
Muhto dan praktihkalaš čállin ‐ lohkankursses gal ledje eanet dievddut go nissonolbmot, nugo juo leat namuhan.	Flere menn enn kvinner deltok imidlertid på det mer praktisk rettede skrive‐ og lesekurset som alt er nevnt.
11.4 Doaimma ruhtadeapmi	11.4 Finansiering av virksomheten
Ástávuona giellagoahtie oažžu vuođđodoarjaga Sámedikkis, ja maiddái basisruhtadeami suohkana	Ástávuona giellagoahtie har grunnfinansiering gjennom Sametinget og en basisfinansiering fra kommunens tospråklighetsmidler samt fra Troms fylkeskommune.
guovttegielatvuođadoarjagis, ja oažžu maid doarjaga Romssa fylkesuohkanis.	I tillegg får språksenteret prosjektstøtte som stort sett finansieres via Sametinget.
Ekonomalaččat lea stuora ovdamunnin dat go guovddáš ii leat láhčán doaimma dakkár dillái ahte leat šaddan stuora fásta golut.	Det kommer fram et klart ønske om å få omgjort noen av disse prosjektmidlene til å drifte tiltak som fungerer, i stedet
Dasa lassin oažžu giellaguovddáš prošeaktadoarjagiid, ja lea eanas Sámediggi mii daid ruhtada.	Slik ville en også kunne unngå de tomrommene som lett kommer etter at et prosjekt er avsluttet.
Boahtá čielgasit ovdan ahte sii hálidit rievdadit prošeaktadoarjagiid geavaheami nu ahte atnet muhtun oasi dain ruđain bargguide mat juo doibmet bures, dan sadjái go čađat geavahit návccaid hutkat ođđa prošeavttaid.	Språksenterets tette tilknytning til kommunen har gjort at de ved flere anledninger har kunnet motta ekstratilskudd ved behov, også disse fra tospråklighetsmidlene.
Dien láhkái sáhttá maid deavdit dan guorosáiggi mii dávjá šaddá maŋŋil go prošeakta lea loahpahuvvon.	Ved overgang til nye tildelingskriterier for tospråklighetsmidlene ser senteret en fare for at denne muligheten begrenses.
Giellaguovddáža lagas čanastat suohkanii lea máŋgga geardde leamaš sidjiide veahkkin go leat dárbbašan liige ruhtadoarjaga, maiddái daid doarjagiid leat ožžon	Språksenteret har overfor Sametinget påpekt at grunntilskuddet til språksentrene er utilstrekkelig for
guovttegielatvuođaruđain.	å sikre en forsvarlig drift.
Dán jahkái leat ge sii ohcan miha eanet vuođđodoarjaga go dan mii lea standárdadoarjja.	For inneværende år har de derfor søkt om et langt høyere grunntilskudd enn standardtilskuddet.
Sii oaivvildit maid ahte Romssa fylkasuohkana doarjja galggašii juolluduvvot juohke giellaguovddáža doaimmaid vuođul, de livččii sin giellaguovddáš ožžon miha eanet doarjaga,	De mener også at støtten fra Fylkeskommunen i Troms må koples til aktiviteten ved hvert språksenter, noe de mener ville gitt eget senter et forholdsvis større tilskudd.
11.5 Bargiid fidnen	11.5 Rekruttering
Giellaguovddážis barget lassin beaivválaš jođiheaddjái, gii lea bissovaš virggis, guokte prošeaktamielbargi.	I tillegg til daglig leder i fast stilling, er to prosjektmedarbeidere knyttet til språksenterets drift.
Sudno bálkkáid ruhtadit prošeaktaruđaiguin ja danin sudno barggut leat gaskaboddosaččat.	Disse to stillingene er finansiert av prosjektmidler og må anses som midlertidige.
Guovddáš lea vuhtiiváldán sohkabealbalánssa.	Samlet sett er kjønnsbalansen ivaretatt blant de ansatte.
Giellaguovddážis lea čađat hui ollu bargu, ja muhtomin lea váttis nagodit buot bargguid bargat.	Språksenteret har høy aktivitet og opplever at det kan være vanskelig å få unna oppgaver.
Ja sis galggašii áinnas leat eambbo	De skulle også gjerne hatt mer kapasitet til å følge opp barnehagen, og har vært nødt til å leie inn folk for å bidra i voksenopplæringen. Det er utfordrende å
kapasitehta čuovvut mánáidgárddi bargguid, ja sii leat ferten bálkáhit liigeolbmuid veahkkin rávisolbmuidoahpahussii.	få tak i folk med språkkompetanse og de som knyttes til senteret må ha en allsidig kompetanse for å fungere i ulike sammenhenger.
11.6 Ovttasbargu ja gulahallan	11.6 Samarbeid og kommunikasjon
Mii leat juo namuhan ovttasbarggu mii guovddážis lea Romssa universitehtain rávisolbmuidoahpahusas, ja giellametodihkkabarggu man ovttasbargoguoibmi lea Ulpan Eitan Israelis, ja dan barggus lea maid Nordlándda Fylkamánne ja Nordlándda universitehta mielde.	og Universitetet i Nordland er med på.
Mánáidgárddi nannendoaimmain lea Sámi allaskuvla leamaš hui guovddážis, go leat ásahan oktavuođa ovtta Wales mánáidgárdái ja maiddái Trinity Collegii Carmarthenas.	I forhold til barnehagesatsingen har Samisk høgskole vært sentral i opprettelsen av kontakt med en walisisk barnehage og Trinity College i Carmarthen.
Ástávuona giellagohtie ovttasbargá maid Davviriikkaid Sámeráđiin.	Ástávuona giellagohtie samarbeider også med Nordisk sameråd.
Lassin dan ovttasbargui mii Nordlándda Fylkamánnes lea Siellakvuona ja Rivttát suohkaniiguin, lea Fylkamánne maid váldán mielde Loabák suohkana dan bargui man ulbmil lea čalmmustahttet sámegiela oahpaheami unnitloguálbmogiid guovlluin.	I tillegg til samarbeid med Salangen og Gratangen kommune, har Fylkesmannen i Nordland inkludert Lavangen i sitt fokus på samisk språkopplæring i minoritetsområder.
Giellaguovddáš doalaha oktavuođa eará giellaguovddážiiguin, muhto oaidná eanemus ávkki doalahit oktavuođaid lulasguvlui gos gielladilli lea sullii seammalágan go Loabágis.	Språksenteret har generelt kontakt med andre språksentre, men finner å ha størst utbytte av kontakt sørover der
Giellaguovddáš lea duhtavaš dainna gulahallamiin mii sis lea Sámedikkiin.	språksituasjonen er mer som i Lavangen.
Sin oaivila mielde čuovvola	I så måte er Várdobáiki og Árran mest relevante, samt at Ástávuona giellagoahtie har et nært samarbeid med Sameskolen i Hattfjelldal.
diggi bures sin bargguid politihkalaččat, ja sii doalahit lagas oktavuođa hálddahusain.	De mener at arbeidet deres følges godt opp politisk og at de har tett kontakt på administrativt nivå.
Vuođđodoarjaga raportačállima birra celket giellaguovddáža informánttat, ahte dat lea oalle geahččalus, danin go Sámedikkis eai leat seamma raportavuogit go suohkanis dahje fylkasuohkanis.	I forhold til rapportering på grunntilskuddet fra Sametinget, er utfordringen i følge informanter på språksenteret at Sametingets rutiner for rapportering ikke samsvarer med kommunens eller fylkeskommunens. Dermed blir daglig
Dasto lea ge duohta dilli nu ahte beaivválaš jođiheaddji šaddá bargat eanas dušše raporttaiguin ođđajagimánus gitta njukčamánnui, danin go dat galget iešguđetáiggis sáddejuvvot, ja de šaddá earet eará sáddet gaskaboddosaš jahkedieđáhusaid dohkkeheapmái iešguđet áiggis.	leder i stor grad bundet opp i rapporteringsaktivitet fra januar til mars med ulike leveringsfrister som blant annet gjør det nødvendig å operere med foreløpig årsmelding for godkjenning på ulike trinn.
Muđui čujuhit dasa ahte Sámegielaid doaibmaplána lea dehálaš reaidu, man boađus lea ahte Sámediggi lea bidjagoahtán garrasit gáibádusaid giellaoahpaheami bohtosiidda, ja dat leamaš guovddáža mielas dárbbašlaš.	For øvrig pekes det på at Handlingsplanen for samiske språk er et viktig instrument som har bidratt til at Sametinget har begynt å stille strengere krav til resultater i språkopplæringen, noe senteret mener er nødvendig.
11.7 Doaimma ulbmil ja beaktu	11.7 Mål og effekter av virksomheten
Sámedikki ulbmil doarjjaortnegiin lea ahte sámegiella galgá gullot ja oidnot giellaguovddáža	Sametingets mål med tilskuddsordningen er at samisk språk skal høres og synes i språksenterets virkeområde.
doaibmaguovllus. Loabák giellaguovddáš lea buot oaneheamos áiggi leamaš doaimmas, earret Gielem Nastedh Snoases mii aitto lea ožžon giellaguovddášárvvu.	Foruten Gielem Nastedh i Snåsa som helt nylig fikk status som språksenter, har språksenteret i Lavangen kortest levetid.
Guovddáš ieš oaivvilda ahte sii leat hui alla bargodássái olahan oalle oanehis áiggis, ja nu lohket maiddái earát geain leamaš dahkamuš sin doaimmain.	Sentret mener selv de har oppnådd et veldig høyt aktivitetsnivå på kort tid, noe som også støttes av andre aktører.
Suohkana bealis čujuhit dasa ahte giellaguovddáža bargu lea váikkuhan dasa ahte sámegiella gullo dávjjibut ja ahte lea álkit duostagoahtit geavahit sámegiela.	Fra kommunens side pekes det på språksenterets arbeid har bidratt til at samisk språk høres mer og til at barrieren mot å bruke språket er redusert.
Maiddái suohkanássit geain ii leat sámi duogáš, leat searvan giellakurssiide, ja dat čájeha ahte gielas lea dál eanet árvu.	At innbyggere også uten en samisk bakgrunn har deltatt på språkkurs, har også bidratt til
Ruŋgugiera sámi mánáidgárddi informánttat muitalit, ahte ovttasbargu mii sis lea Ástávuona giellagođiin, lea váldobargu sámi giellalávgunmetodihka ovddideamis, maid sii dál geahččalit váldit atnui.	I følge informanter ved Fossbakken samiske barnehage, har samarbeidet med Ástávuona giellagohtie vært helt sentralt i forhold til utviklingen av den språkbadsmetodikken de nå prøver å iverksette.
Vaikko muhtumat sis geat čađahedje Wales kursse, eai šat bargga mánáidgárddis, de leat earát movttáskan searvat ja giellaguovddáš lea muhtumiid maid veahkehan čuovvolanbargguin.	Selv om noen av de som opprinnelig ble kurset under et besøk fra Wales ikke lenger er knyttet til barnehage, har noen blitt svært inspirert av å delta og andre har fått oppfølging direkte fra språksenteret.
Dat mii lea dehálaš giellalávgunmánáidgárddis, lea ahte rávisolbmot galget áivve sámástit ja mánát eai galgga gullat dárogiela rávisolbmuin.	Et poeng med en språkbadsbarnehagen er at alle de voksne skal snakke samisk og at ungene ikke skal høre norsk språk blant de voksne.
Dálá pedagogalaš jođiheaddji lea ieš čađahan sámegielkursse.	Pedagogisk leder er i dag ei som har gjennomført språkkurs i samisk.
Vaikko son ii máhte ge sámegiela eatnigielladásis, de dat aŋkke lea dahkan ahte suohkan lea nákcen	Selv om hun ikke behersker språket på morsmålsnivå, gjør dette at kommunen har vært i stand til å få et pedagogisk forsvarlig tilbud på samisk.
oažžut áigái pedagogalaš fálaldagaid sámegielas.	Selv om unger til dels leker på norsk, er det også noen som leker på samisk.
Rávisobmot barget hui áŋgirit mánáid gielain, ja buot mánát ipmirdit sámegiela, ja máŋggas vástidit sámegillii.	De voksne jobber aktivt med språket med barna og alle ungene forstår samisk og mange svarer ved tiltale.
Sin mielas dát ođđa bargovuohki doaibmá buorebut go dat vuohki maid sii ovdal leat geavahan.	De opplever den nye måten å arbeide på fungerer bedre enn slik det var tidligere.
Dán rádjái lea guovddáš gidden eanemus fuomášumi oahpahussuorgái, muhto gullojedje maid sávvamin ahte galggaše eanet nagodit bargat maiddái dearvvašvuođa ‐ ja sosiálasuorggis. Sii leat	Så langt har senteret rettet mest oppmerksomhet mot opplæringssektoren, men det framkom et ønske om også å kunne bidra mer inn mot helse‐ og omsorgssektoren.
oaidnán ahte dien suorggi bargiid lea váttis oažžut searvat giellakurssiide mat lágiduvvojit suohkana bargiide, earet eará danin go sii čuvvot vuorrobarggu (turnus).	I forhold til språkkurs for ansatte i kommunen har det vist seg vanskeligere for ansatte i denne sektoren å delta på kurs blant annet på grunn av turnusarbeid.
Giellaguovddáš hálidivččii olahit vel eanet olbmuid.	Språksenteret ønsker de å nå ut til et bredere publikum.
Ja lohket ahte sii dáidet fertet bargagoahtit eanet iešguđetlágan berošteaddjesurggiiguin, vai olahivčče sihke nissonolbmuid ja dievdduid.	Det kommer fram at en kanskje må jobbe mer mot ulike interessefelt som kan nå både kvinner og menn. Selv om sentret er veldig klar på at en
Vaikko guovddáš cealká ge hui čielgasit ahte ferte earuhit giellakurssiid eará kurssiiin, de sáhttá áinnas ovdamearkkadihte duodjekurse leat buorre giellageavahanbáiki gos sáhttá sámegiel fágasániid	må skille mellom språkkurs og ande kurs, kan for eksempel duodji ‐ kurs også fungere som en språkarena knyttet til fagterminologi.
Mii leat ge oaidnán ahte sis leat giella‐ ja kulturbarggut mánáide ja nuoraide, váhnenbuolvva rávisolbmuide ja vuorasolbmuide.	Vi har altså sett at språk‐ og kulturarbeidet retter seg mot barn og unge, voksne i foreldregenerasjonen og eldre.
Dán rádjái lea unnán dahkkon vuođđoskuvllas, muhto áiggi mielde lea mihttomearri dohko nai oažžut buoret sámegielfálaldaga, go dat mánát geat dál leat giellabeasimánát álget skuvlii.	Så langt har lite konkret vært gjort i forhold til grunnskolen, men det vil være et mål å få et bedre samisktilbud der etter hvert som ungene fra språkreirbarnehagen skal over i skolen.
Loabák suohkana ja Sámedikki ovttasbargošiehtadusas 2012‐2015 guovttegielatvuođadoarjagiid birra daddjo ahte suohkan galgá bargagoahti ásahit sierra sámi	I samarbeidsavtalen mellom Lavangen kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene 2012‐2015 går det fram at kommunen skal jobbe for å få etablert et eget
11.8 Árvvoštallan	11.8 Vurdering
Giellaguovddáža oamasta suohkan, ja danin dan váldodoaibma lea ge bálvalit suohkana siskkáldasat.	Som et kommunalt eid språksenter har det sin hovedfunksjon innad i kommunen.
Giellaguovddáža deháleamos doaibma lea nannet suohkanbargiid giellagelbbolašvuođa, ja maiddái suohkanássiid giellagelbbolašvuođa suohkanis mii lea oalle oanehis áiggi leamaš mielde sámegiela hálddašanguovllus.	Språksenteret har en viktig oppgave med å heve språkkompetansen hos kommunalt ansatte og innbyggere i en kommune som har vært innlemmet i språkforvaltningsområdet i kort tid. Selv om språksenteret er
Vaikko giellaguovddáš lea ge čadnon suohkanii, de sii muhtun muddui olahit maiddái viidábut Ástávuonas, mii lea sin doaibmaguovlu, danin go sis leat ovttasbargoprošeavttat.	svært tett knyttet til kommunen, når de til en viss grad også ut til hele nedslagsfeltet i Astafjorden via en del samarbeidsprosjekter.
Giellaguovddáš lea vuos oalle ođas, dat lea dušše moadde jagi leamaš doaimmas. Danin ferte ge ain bargat dan badjelii ahte nagodit bures ruohtasnuvvat dien guvlui.	Som et forholdsvis nytt språksenter med bare et par års virke, må det ennå jobbes en del for å skape en god forankring i området.
Mii guoská oainnusindahkamii, de ii leat beare buorre fuobmát gos giellaguovddáš lea, suohkana dearvvašvuođavisttis, muhto nuppebealis, dat lea dakkár visti gos ollu olbmot joreštit, ja gos eanet galbemiin ja diehtojuohkimiin	Når det gjelder synliggjøring, så forsvinner språksentret litt i kommunens helsebygg, men det er likevel en arena mange er innom og der en med mer skilting og informasjon kan nå ut til flere.
olaha vel eanet olbmuid. Báikenamaid dokumenteremiin sáhttá áiggi mielde oažžut guovddáža bargguid eanet oidnosiii, muhto dan rádjái eai leat vel joavdan.	Dokumentasjon av stedsnavn kan med tiden bidra til en større synliggjøring, men en har ennå ikke kommet dit. Opprettelsen av en liten
Unna museaža ásaheapmi giellaguovddážii, dáidá maid geassit sámegiela eanet oidnosii, ja geassit eanet gussiid dohko.	museumsdel knyttet til sentret vil bidra til å synliggjøre det samiske, og åpne for større tilgjengelighet for besøkende.
Vaikko doaimmahit ge ollu bargguid ja ollu iešguđetlágan prošeavttaid, de orro vuhttomin ahte sis lea vuos oalle unnán oktavuohta sámi servodahkii. Maiddái dan guovddáža stuorámus geahččalus lea, nugo ollu eará guovddážiid nai, dat go siskkáldasat sámi birrasiin leat nu máŋggalágan oainnut dasa	Tross en stor innsats med mange ulike prosjekter, kan det virke som at kontakten mot det samiske samfunnet er noe begrenset og senteret har også, i likhet med noen andre språksentre en utfordring i forhold til at det finnes krefter innad i det samiske miljøet som har ulike oppfatninger om hvordan det samiske språk‐ og kulturarbeidet skal utvikles.
12 Loahpalaš analysat ja doaimmat maid sáhtášii álggahit	12 Oppsummerende analyser og forslag til tiltak
Dan kahpihttalis áigut čoahkkáigeassit dan maid leat čállán dan logi giellaguovddáža birra, ja geahččalit gávnnahit makkár erohusat dain leat ja mii lea oktasaš, makkár oktasaš hástalusat ja makkár earenoamáš mihtilmasvuođat leat.	I dette kapittelet vil vi samle trådene fra gjennomgangen av de ti språksentrene, og prøve å trekke ut forskjeller og likheter, felles utfordringer og mer særegne trekk.
Mii máhccat fas váttisvuođaid ovdanbidjamii maid álgokapihttalis namuheimmet, ja buktit loahppaárvvoštallama daidda.	Vi vil ta fram igjen problemstillingene som ble løftet i innledningskapittelet, og konkludere i forhold til disse.
Muhtun gažaldagain leat válljen váttisvuođačilgehusaid čohkat hui bastilin, ja de árvvoštallat daid, ja geahččalit ohcat	Det vil alltids være et kapasitetsspørsmål hvor mange elementer som skal trekkes opp i en slik avslutning, men vi har valgt å løfte de vi ser som viktigst, og hvor vi nå ser
vástádusa. Álo lea kapasitehtas gažaldat, go galgá mearridit man ollu elemeanttaid galgá loahppaárvvoštallamis gieđahallat, ja mii leat válljen gieđahallat daid beliid mat min mielas leat eanemus dehálaččat, ja main mii dál oaidnit oktavuođaid mat eai soaitán nu čielgasat dalle go álggiimet árvvoštallanbargguin.	sammenhenger som kanskje ikke var så tydelige da arbeidet med evalueringen startet opp.
Dákkár dieđuidčohkken lea dutkiide oahppanproseassa gos ođđa dieđut bohtet stuorát oktavuhtii ja rahpet ođđa geahččanvugiid.	Et slikt datainnsamlingsarbeid er for forskerne en læringsprosess hvor ny kunnskap settes inn i en større helhet og åpner for nye innfallsvinkler.
Dan mii gaskkustit dán maŋemus kapihttalis.	Dette vil vi formidle i dette siste kapittelet.
12.1 Maid báikkálaš biras lea mearkkašan giellaguovddážiid ásaheapmái ja doibmii ?	12.1 Hva har lokal kontekst betydd for språksentrenes etablering og virke ?
Dieđuid čohkken lea čájehan muhtun váldogovaid das geat dat leat mat álggahit giellaguovddážiid ja geat daid jođihanfámut leat.	Datainnsamlingen har vist noen hovedtendenser i forhold til hvem som tar initiativ og er drivkraft for
suohkaniidda.	etableringen av samisk språksenter.
Muhtun suohknaniin mat aitto leat boahtán mielde sámegiela hálddašanguvlui, leat gáibádusat mat gusket guovttegielalaš suohkaniidda čájehan ahte lea dárbu nannet gelbbolašvuođa.	For flere ny‐ innlemmede kommuner i språkforvaltningsområdet for samisk språk, har oppfylling av kravet om en tospråklig forvaltning ført til behov for å ta noen aktive grep for å styrke kompetansen.
Dat leamaš ge dávjá dat mii lea vuolggahan muhtun giellaguovddážiid álggahanbarggu, mat maid ožžot guovddáš doaimma bargat dan badjelii ahte suohkan olaha gáibádusaid mat leat guovttegielalaš suohkanii.	Dette har vært den utløsende faktor for etableringen av noen sentre, som også gis en sentral rolle for å bidra til å oppfylle tospråklighetskravert.
Guovddážat leat veahkkin nannemin suohkana gelbbolašvuođa sámegielas ja kultuvrras, ja sáhttet doaibmat máŋgga suohkanis suohkanlaš resursaguovddážin (Gáivuotna,	Sentrene bidrar til å styrke kommunens kompetanse på samisk språk og kultur og fungere i flere kommuner som kommunale ressurssentre (Kåfjord, Nesseby,
Unjárga, Loabák).	Lavangen).
Muhto giellaguovddážat leat maid ásahuvvon guovlluide mat eai leat sámegiela hálddašanguovllus, gos oaidnit ahte dat eanet dahje unnit laktojuvvojit suohkana gelbbolašvuođadárbbuide (Áltá, Romsa, Plassje).	Men språksentre er også etablert i kommuner utenfor språkforvaltningsområdet, hvor vi ser at disse i ulik grad knyttes til kommunens behov for kompetanse (Alta, Tromsø, Røros).
Giellaguovddážat main lea hui nanu čanastat sámi organisašuvnnaide (oamasteaddjit dahje stivralahtut), sáhttet ges álkit ipmirduvvot muhtun sámi joavkkuide gullevažžan báikkálaš servodagas, ja diekkár ipmárdus sáhttá sihke čohkket ja háddjet.	Språksentre med sterke koplinger til samiske organisasjoner (som eiere, eller gjennom representasjon i styrer), kan dessuten lett assosieres til ulike samiske grupperinger i lokalmiljøet som både kan fremstå som samlende og splittende.
Giellaguovddážat leat leamaš dehálaš oassi sámi institušuvnnaid huksenbargguin ollu suohkaniin ja guovlluin.	Språksentrene har vært en svært viktig del av den samiske institusjonsbyggingen i en rekke
Muhtun báikkiin lea giellaguovddáš «oktonas sámi suolušdáru institušuvdnabirrasis (Gaisi Moskaluovttas, Aajege Plassje joatkkaskuvllas, Porsáŋggu kurseguovddáš), ja leat unnán eará sámi birrasat doarjjan.	kommuner og regioner. Noen steder er senteret en «ensom samisk øyš i et ellers norsk institusjonsmiljø (Gaisi i Lakselvbukt, Aajege ved Røros videregående skole, Kurssenteret i Porsanger), og har få andre samiske miljøer å støtte seg på.
Eará báikkiin lea ges giellaguovddáš dehálaš oassi stuorát sámi birrasis dahje	Andre steder er språksenteret en viktig del av et større samisk miljø eller institusjon (Árran i Tysfjord, Várdobáiki i Evenes, Álttá Siida i Alta, SEG i Tana, Senter for nordlige folk i Manndalen) hvor språksenteret kan trekke på en rekke andre samiske språklige og kulturelle ressurser og være i et samiskspråklig miljø. I enkelte tilfeller er språksentrets
Muhtun oktavuođain lea giellaguovddáža doaibma nu ollu seahkanan olles dan birrasa eará doaimmaide, ahte lea njulgestaga váttis geassit ovdan mii lea earenoamážit giellaguovddáža bargu (Árran).	arbeid så tett integrert i øvrig arbeid at det rett og slett er problematisk å trekke ut hva som spesifikt ligger under dette feltet (Árran).
ii fal jur ráđđeviesus, muhto ovttas eará sámi ossodagaiguin suohkanis (Loabák ja Unjárga).	Så har vi den siste kategorien der to sentre drives av kommunen i kommunale lokaler, riktignok ikke på rådhuset, men samlokalisert med blant annet andre samiske kommunale avdelinger (Lavangen og Nesseby).
Dieppe lea giellaguovddáš čadnon hui nannosit eará suohkanossodagaide, ja doppe juogadit bargguid.	Her er det tette bånd mellom språksenter og andre kommunale avdelinger, og stort overlapp i oppgavefordelingen.
12.2 Mii lea organiserenmálle válljema mearrideaddji ?	12.2 Hva avgjør valg av organisasjonsform ?
Giellaguovddážiid organiserenmálle válljen čájeha ollu eará dilálašvuođaid guovddáža ásaheamis.	Språksentrenes organisasjonsform er et uttrykk for en rekke forhold rundt etableringen av språksenteret.
čájeha dárbbu leat veaháš eret eará doaimmain mat oamasteddjiin leat (Deatnu, Áltá, Árran), ja maiddái dan ahte galget leat vejolašvuođat searvadahttit eará berošteddjiid seamma guovllus (Várdobáiki).	For det første er den et resultat av datidens behov for forankring, det være seg tett inn til kommunen (Porsanger, Kåfjord, Nesseby, Lavangen, Tromsø) eller fylkeskommunen (Røros), behov for avstand til andre virksomheter eiere hadde (Tana, Alta, Árran), samt mulighet for inkludering av flere interessenter i området (Várdobáiki).
Muhto dat čájeha maid makkár gáibádusaid ruhtadeaddjit bidjet eaktun vuođđodoarjaga juolludeapmái, earet eará Sámediggi.	Men det er også et uttrykk for hvilke krav som ble stilt fra finansiører, blant annet Sametinget, som en forutsetning for å gi grunntilskudd.
Mii leimmet vuordán gávdnat minstara mii čájeha ahte sámegiela hálddašanguovllu giellaguovddážat loahpas šaddet suohkana háldui.	Vi forventet å finne et mønster der språksentre i forvaltningsområdet for samiske språk ville ende opp med en kommunal modell.
Dat doallá deaivása muhtun muddui, ja njeallje guovddáža guđa	Dette stemmer langt på vei, og er den gjeldende organisasjonsform for fire (Porsanger, Kåfjord, Nesseby, Lavangen) av de seks forvaltningskommunene med språksentre.
Muhto okta giellaguovddáš mii lea olggobealde hálddašanguovllu lea maid válljen suohkanmálle (Romsa).	Men den kommunale modellen er også valg for ett av språksentrene utenfor forvaltningsområdet (Tromsø).
Oasussearvi, OS.	AS.
‐ málle lea válljen okta giellaguovddáš mii ii leat hálddašanguovllus (Áltá) ja okta mii lea hálddašanguovllus (Deatnu).	‐ formen er valgt for ett språksenter i en kommune utafor forvaltningsområdet (Alta) og en innafor (Tana).
Vuođđudus organisašuvdnamálle lea dušše Árran válljen mii lea Divttasvuonas, mii lea hálddašansuohkan, ja ossolaččaidsearvvi (andelslag) lea dušše Várdobáiki Enáššis válljen. Organiserenmálle eai leat	Stiftelsesformen begrenser seg til Árran i forvaltningskommunen Tysfjord, mens andelslag kun er valg for Várdobáiki i Evenes.
rievdadan álggu rájes, earret Várdibáiki, mii dál lea rievdandeamen organiserenmálle, ja várra šaddá vuođđudus dahje oasussearvi (OS), árvideames eanemusat danin go galget hukset ođđa sámi viesu, ja de bohtet maid ođđa oamasteaddjit.	Endringer i organisasjonsform underveis har ikke forekommet før nå helt i det siste hvor Várdobáiki er i ferd med å endres, trolig i retning av en stiftelse eller AS, primært som en følge av at nye eiere skal inn i forbindelse med bygging av nytt
Dalle go	samisk hus.
Oamasteapmi mearkkaša maid stivren‐ ja váikkuhanfápmu, ja dan gal oamasteaddjit ille addet earáide.	Ellers er holdningen blant informantene ved de ulike språksentre at en ikke endrer på en organisering som har fungert.
Tabealla 12.1 Gos giellaguovddážat leat, sámegiela hálddašanguovllus vai dan olggobealde, ja daid organiserenmálle	Alle organisasjonsformer har både fordeler og ulemper, men selv om organisasjonsformen ikke alltid er optimal, kan en lære seg å leve med den.
Giellaguovddáš Hálddašanguovllu Organiserenmálle Porsáŋggu Sámi giella‐ ja kulturguovddáš Siskkobealde Suohkanvuođđudus Gáivuona Sámi giellaguovddáš Siskkobealde Suohkana hálddus Várdobáiki sámi guovddáš Evenáššis Olggobealde Ossolaččaidsearvi (BA.)	Da Sametinget gjennom sin institusjonsmelding (2008) ønsket å endre noen språksentres organisering ved å slå sammen og skape mer robuste organisasjoner, var det liten støtte å hente i de aktuelle miljøene.
Deanu giellagáddi Siskkobealde OS	Eierskap
Gáisi Giellaguovddáš Romssas Olggobealde Suohkana hálddus Aajege ‐ Saemien giele‐ jih maahtoejarnge Plassjes Olggobealde Fylkasuohkana	handler også om makt og innflytelse, noe som eierne nødig vil gi fra seg.
Álttá Sámi Giellaguovddás Olggobealde OS Loabák ‐ Ástávuona giellagoahtie Siskkobealde Suohkana hálddus	Tabell 12.1 Språksentrenes plassering innafor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, samt organisasjonsform
12.3 Movt váikkuha ruhtadeapmi ja prošeaktaruhtadeapmi doibmii ?	12.3 Hvordan påvirker fast finansiering og prosjektfinansiering virksomheten ?
Giellaguovddážiid doaimmaid ruhtadeamis leat áibbas guhtetlágan rámmaeavttut.	Språksentrene har svært ulike finansielle rammebetingelser for sin virksomhet. Dette handler om to
Das lea sáhka guovtti áššis; man ollu guovddáš oažžu bissovaš doaibmajođihandoarjjan, ja man ollu guovddáš nagoda oažžut prošeaktadoarjagiid maid ohcá.	forhold; hvor mye senteret får i faste driftstilskudd, og hvor mye senteret får tilslag på gjennom søknader til prosjektfinansiering.
doaibmajođihandoarjaga, dahje leat dehálaš lasáhussan dasa.	Det siste kan være en kompensasjon for manglende faste driftstilskudd, eller et viktig tillegg til dette.
Mii oaidnit hui čielga oktavuođa das man stuora bissovaš ruhtadeapmi lea, galle bargi leat guovddážis, ja muhtun muddui maid man viiddis doaibma lea.	Vi ser en klar sammenheng mellom størrelsen på den faste finansieringen, antallet ansatte ved språksenteret, og til en viss grad, virksomhetens omfang.
Lea stuora erohus das ahte jođihit giellaguovddáža ovttain bargiin ja das ahte jođihit guovddáža mas leat 3‐4 bargi.	Det er stor forskjell å drive et språksenter med en ansatt i forhold til å være 3‐4.
Go leat eanet bargit, de lea eanet heivehanmunni ja buoret vejolašvuohta ráhkadit guhkes áigái plánaid.	Flere fast ansatte gir en større fleksibilitet og mulighet til å satse langsiktig.
Sámedikki vuođđodoarjja lea áibbas dárbbašlaš jus giellaguovddážat galget unnimus dási doaimma ge sáhttit	Grunntilskuddet fra Sametinget er en helt nødvendig forutsetning for en minimumsaktivitet, og fylkeskommunal driftsfinansiering er også et viktig bidrag.
jođihit, ja maiddái fylkasuohkana jođihandoarjja lea mávssolaš oassi ruhtadeamis.	Finnmark 2007, Nordland 2006, Hedmark, Nord ‐ Trøndelag, Sør ‐ Trøndelag og Nordland om sørsamisk samarbeid 2010).
Dat doarjja lea boađus fylkasuohkaniid ja Sámedikki ovttasbargošiehtadusain (Romsa 2006, Finnmárku 2007, Nordlánda 2006, Hedmárka, Davvi ‐ Trøndelága, Lulli ‐ Trøndelága ja Nordlándda lullisámiovttasbargu 2010).	Vi ser imidlertid at fylkeskommunene opererer med ulike størrelser på summene, Finnmark gir tilskudd med samme sum til alle sentre i sin region, mens de andre fylkeskommunene legger ulike vurderinger av behov og oppgaver lagt til språksenteret til grunn for tildelingen.
Muhto mii oaidnit ahte fylkasuohkaniid doarjagat leat iešguđetlágan sturrodagas.	Vel halvparten av språksentrene har også kommunal grunnfinansiering.
Finnmárku addá seamma sturrosaš doarjaga buot guovddážiidda iežas regiovnnas, muhto eará fylkasuohkanat geavahit iešguđetlágan dárbbuid ja bargguid árvvoštallamiid vuođđun go mearridit man stuora doarjaga galget juolludit giellaguovddážiidda. Bures beali giellaguovddážiin ožžot maid	Porsanger, Kåfjord, Tana og Lavangen kommune som er med i forvaltningsområdet for samisk språk, henter den kommunale
vuođđodoarjaga suohkanis.	grunnfinansieringen fra tospråklighetsmidlene.
Romsa ja Plassje geavahit eará boasttaid suohkanis ruhtadit giellaguovddážiid doaimma, danin go dat suohkanat eai oaččo guovttegielatvuođadoarjagiid danin go eai gula sámegiela hálddašanguvlui.	Den kommunale grunnfinansieringen som Tromsø og Røros gir til sine språksentre, er overført fra andre poster da disse kommunene ligger utenfor språkforvaltningsområdet og ikke har tilgang på tospråklighetsmidler.
Sámedikki iešguđetlágan váikkuhangaskaoamit leat hui dehálaš doarjjaortnegat main sáhttá ohcat prošeavttaid ruhtadeami, ja nu nákce oažžut giellaguovddážii eanet doaimmaid go dušše buhtis	Sametingets ulike virkemiddelordninger for finansiering av prosjekttiltak er også svært viktig for å få opp en aktivitet utenom ren administrasjon. Mange språksentre har en imponerende prosjektaktivitet, noen opp til 10‐15 ulike tiltak i løpet av et år, og har god tilslagsprosent på sine
hálddašanbargguid. Máŋgga giellaguovddážis leat ovdošanveará ollu doaimmat, muhtumin sáhttet leat nu eatnat go 10‐15 prošeavtta ovtta jagis, ja leat ge dasto ožžon ollu ohcamušaide doarjagiid, ja eará guovddážiin ii leat ges nu ollu doaibma, dahje eai soaitte oažžut jahkásaččat prošeavttaide doarjagiid, jus dat eai deaivva leat juste dakkár doammat maid ruhtadeaddji lea válljen juste dalle vuoruhit.	søknader, mens andre ikke er så aktive eller treffer dårlig i forhold til årlige prioriteringer for prosjektsøknader hos sine potensielle finansiører.
Muhtun giellaguovddážat lohket oalle geahččalussan dan go Sámediggi ii dáhto ekonomalaččat doarjut seammamállet doaimmaid jagis jahkái.	En del språksentre melder om utfordringer ved at Sametinget ikke ønsker å støtte økonomisk samme type tiltak år etter år.
Okta diekkár ovdamearka leat gáktegoarrunkursset, mat máŋgga giellaguovddáža mielas leat hui identitehtanannejeaddjit, ja maidda dávjá leat guhkes vuordinlisttut.	Et slikt eksempel er koftekurs som flere språksentre ser på som svært viktig som identitetsskapende tiltak og hvor det ofte er lange ventelister for deltakelse.
Váikko Sámediggi lea ge deháleamos prošeaktaruhtadeaddji, de gávdnojit maiddái vejolaš eará ruhtadeaddjit, sihke dain fylkkain ja suohkaniin gos giellaguovddážat vejolalaččat juo ožžot vuođđodoarjaga, ja maiddái áibbas eará báikkálaš, regionála ja internašuvnnalaš ruhtadeaddjit. Mii oaidnit ovdamearkkadihte giellaguovddážiid mat ovttasbarget	Selv om Sametinget er den viktigste finansiør av prosjekter ved språksentrene, finnes det andre potensielle finansiører, både blant fylke og kommune språksentre kanskje alt får grunnfinansiering fra, og helt andre lokale, regionale, nasjonale og
Ruoŧain dahje Suomain ja nu leat olahan EU.	Vi ser blant annet at språksentre med samarbeid over grensen mot Sverige og Finland har oppnådd EU.
‐ ruhtadeami (Deatnu, Árran, Romsa).	‐ finansiering (Tana, Árran, Tromsø).
Giellaguovddážiin lea iešguđetdásis dáhttu ja návccat ohcat eará olggobeale prošeaktaruhtadeddjiid.	Språksentrene viser ulike ønsker og evner til å oppnå prosjektfinansiering fra andre eksterne finansiører.
Guovddážiin main lea nanu vuođđoruhtadeapmi ja main eanemus doaibma doaimmahuvvo dábálaš bušeahta siskkobealde, ii leat seamma heahtedárbu ohcat olggobeale ruhtadeami go giellaguovddážiin mat doibmet hui gáržžes ruhtadilis.	De som har en solid grunnfinansiering og har det meste av aktiviteten innenfor ordinært driftsbudsjett, har ikke de samme prekære behovene for ekstern finansiering som de mer marginalt finansierte språksentrene.
Guovddážat mat dárbbašit olggobealde ruhtadeami hui ollu, dahje mat juo leat áibbas dan duohken, čilgejit man váttis sáhttá leat diekkár	De senterne som er svært eller helt avhengig av ekstern
dilis bargat.	prosjektfinansiering fremhever hvor vanskelig det kan være å jobbe under slike forhold.
Dat váibada bargiid, ja sii sáhttet oalát vuollánit, ja dat čatná ollu olmmošlaš návccaid, dahká váttisin gávdnat bargiid ja doalahit sin geaid bálkáhit diibmobargin, ja dat gáržžida boahtteáiggi plánema, sihke ekonomalaččat ja maiddái jođiheami ektui.	Det er slitsomt for de ansatte som kan bli utbrent, det binder opp mye personressurser, gjør det vanskelig å rekruttere og holde på timeansatte, og gir liten økonomiske og driftsmessig forutsigbarhet.
Giellaguovddážat dárbbašit dakkár gelbbolašvuođa maid ollu eará sámi ásahusat nai ohcet, ja maid lea váttis gávdnat, ja mii oalle muddui maid váilu giellaguovddážiid lagas guovlluin. Giella‐ ja	Språksentrene etterspør en type kompetanse som er svært etterspurt, vanskelig å rekruttere, og som
pedagogalaš gelbbolašvuođa lea hui váttis gávdnat.	delvis mangler i nærområdene til språksentrene.
Muhtun guovlluin olggobealde guovddáš sámi guovlluid eai lean galles geat máhtte sámegiela (čállit) dan muttos alla dásis ahte sáhtte diekkár virggiide álgit, dalle go guovddážat ásahuvvo.	Språk‐ og pedagogisk kompetanse er særlig vanskelig å rekruttere, og i en del områder utenfor de samiske kjerneområdene var det ved senternes opprettelse få som kunne samisk (skriftlig) på et såpass høyt nivå at de kunne gå inn i denne typen stillinger.
Gelbbolašvuohta fertii vuođu rájes huksejuvvot, ja hui dávjá fertii dan gelbbolašvuođa viežžat Sis ‐ Finnmárkkus.	Kompetanse måtte bygges fra bunnen, og ofte måtte det rekrutteres fra indre Finnmark.
Ja vel otná dán beaivvi ge fertejit ollu giellaguovddážat ohcat bargiid olggobealde iežaset guovllu (Loabák, Romsa). Muhtun guovddážat leat áiggi mielde gávdnan eanas bargiid bissovaš virggiide iežaset guovllus (Deatnu, Unjárga), ja eará	Den dag i dag er flere språksentre avhengig av å rekruttere utenfra (Lavangen, Tromsø) Noen sentre har over tid funnet det meste av personalet til de faste stillingene lokalt (Tana, Nesseby)
báikkiin leat easka áiggi mielde huksen báikkálaš gelbbolašvuođa (Gáivuotna ja Plassje).	mens andre først har fått det i senere tid ved at kompetansen er bygd opp over et lengre tidsrom lokalt (Kåfjord og Røros).
Lea buorre go formálalaš gelbbolašvuohta sámegielas deattuhuvvo, muhto sáhttá šaddat veaháš váttis jus šaddá áivve eará sámi guovlluin viežžat bargiid, geain lea eará kultuvrralaš ja gielalaš duogáš, ja eai dovdda báikkálaš árbevieruid ja giellaguovddáža doaibmaguovllu.	Det er bra at formell kompetanse i samisk språk vektlegges ved rekruttering, men det kan også være utfordringer med å rekruttere folk som kommer fra andre samiske områder med en annen kulturell og språklig bakgrunn og dermed ikke kjenner de lokale tradisjonene i språksenterets virkeområde.
Lea dehálaš nagodit bargiid doalahit virggiin, ja giellaguovddážat main dávjá molsašuvvet bargit, dárbbašit dávjá guhkit sajáiduvvanáiggi, ja fertejit gelbbbolašvuođa hukset cehkiid mielde.	Kontinuitet er svært viktig, og språksentre som har stor gjennomtrekk av faste ansatte, vil ofte trenge lenger tid til å finne sin plass og bygge opp kompetansen gradvis.
Das lea	Dette handler både om å være
sáhka sihke das ahte leat oahpis báikkálaččat, ja sihke das ahte oahpásnuvvat báikkálaš guvlui ja dehálaš ovttasbargiide dan guovllus, muhto bargis ferte maid leat prošeaktahutkanmáhttu, ferte dovdat iešguđetlágan ruhtadanboasttaid ja Sámedikki vejolašvuođaid, ja nagodit čuovvut mielde makkár vuoruheamit Sámedikkis leat áiggis áigái.	kjent i å bli kjent med lokalområdet og viktige samarbeidsparter der, men også å ha en prosjektmakerkompetanse, kjenne til ulike finansieringsposter og muligheter i Sametinget og holde seg oppdatert om Sametingets årlige prioriteringer.
Eanas giellaguovddážiin leat hui ollu olggobeale bargit maid bálkáhit oanehit áigái iešguđetlágan kurssiide ja doaimmaide.	De aller fleste språksentrene har en rekke eksterne ansatte som er knyttet til ulike kurs og aktiviteter på korttidbasis.
Dat leat olbmot geain lea dehálaš máhttu ja čehppodat, soitet vel hui	Dette er personer som sitter på en viktig kunnskap, kanskje på et smalt felt.
earenoamáš fágasuorggis čeahpit.	noe som gir liten forutsigbarhet rundt videreføring fra år til år.
Diekkár eahpečielga dilis lea bahá massit olbmuid geain lea máhttu ja čehppodat eará gilvaleaddji bargoaddiide, nugo ovdamearkkadihte skuvllaide.	Med en slik utsikkerhet er det lett å miste ressurspersoner til andre konkurrerende oppdragsgivere, for eksempel til skoleverket.
12.5 Movt váikkuhit báikkálaš ja olles guovllu dilálašvuođat giellaguovddáža doaibmaválljemii ?	12.5 Hvordan påvirker lokale og regionale forhold hva språksentrene satser på ?
Dieđuid čohkkenbargu lea čájeha ahte leat ollu diŋggat ja dilálašvuođat mat váikkuhit dasa makkár doaimmaid ja nannensurggiid giellaguovddáš vállje.	Datainnsamlingen har vist at mange ulike forhold påvirket hva språksentrene velger av tiltak og
lea gii dahká dieid vuoruhemiid, leat go bargit ieža, vai stivra (doppe gos dat lea) ja oamasteaddjit geat seaguhuvvojit bargui doaibmaplánaid ráhkadeami oktavuođas.	satsinger. Først er dette et spørsmål om hvem som faktisk gjør disse prioriteringene, om det er de ansatte selv, eller styret (der det finnes) og ulike eiere gjennom involvering i arbeidet med virksomhetsplan.
Min jurddagovva lea ahte bargiin, ja ábaida beavválaš jođiheaddjis, lea stuora váikkuhanfápmu doaimmaid válljemis, muhto formálalaččat gal leat ollu earát geat buktet oaiviliid ja fuomášumiid dan prosessii.	Vårt inntrykk er at de ansatte, og kanskje i særdeleshet daglig leder, har stor innflytelse på valgene, men at det formelt er flere aktører som spiller inn tanker og ideer i prosessen.
Danin leat siskkáldas dilálašvuođat hui dehálaččat, ja ahte válljemiin vuhtiiváldá maiddái bargiid iežaset bargoberoštumiid, vuoruhemiid, sávaldagaid, giellaguovddáža kapasitehta ja makkár olmmošlaš bargonávccat ja gelbbolašvuohta lea fidnemis.	Interne forhold er derfor viktig, og valgene som gjøres er influert av ansattes egne interesser for hva de vil jobbe med, prioriteringer, ønsker, språksenterets kapasitet og tilgang på menneskelige
Báikkálaš dásis sáhttet dat leat historjásearvi, duodjesearvi, falástallansearvi dahje sámi searvvit.	ressurser og kompetanse.
Suohkandásis sáhttet dat leat suohkanetáhtat, skuvllat, mánáidgárddit ja kulturskuvllat.	Dernest er det et spørsmål om i hvilken grad språksenteret samarbeider med andre eksterne aktører og i fellesskap utvikler og gjennomfører tiltak.
Ja regionála dásis sáhttet leat joatkkaskuvllat, eará giellaguovddážat, universitehtat ja allaskuvllat jnv..	På lokalt plan kan dette kan være historielag, husflidslag, idrettslag, sameforeninger, på kommuneplan kan det være ulike etater, skoler, barnehager, kulturskole, og på regionalt plan kan det være videregående skoler, andre språksentre, universitet og høgskoler osv..
Sáhttit dadjat ahte oktavuođat dahje fierpmádagat maid giellaguovddážat jagiid mielde leat huksen, leat mearrideaddjin dasa geainna sii	Vi kan si at de ulike nettverkene språksentrene over år har bygget opp,
válljejit ovttasbargat, ja dat válljen váikkuha fas dasa makkár doaimmaid válljejit nannet.	er avgjørende for hvem de samarbeider med og at dette igjen er med på å påvirke type tiltak det satses på.
Muhtun giellaguovddážiin lea hui báikkálaš čanastat, ja hui báikkálaš fierpmádat, ja earáin leat viidát fierpmádagat ja čanastagat, sihke regionála dásis, našuvnnalaččat ja internašuvnnalaččat.	Enkelt språksentre har primært en lokal forankring med lokale nettverk, mens andre har både regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.
Lea lunddolaš, ahte giellaguovddážat mat lea sámegiela hálddašanguovllus, ja maid suohkan oamasta, galget gokčat daid dárbbuid mat suohkanis leat nannet giellagelbbolašvuođa ja máhtu sámi diliid birra.	For de senterne som er innafor forvaltningsområdet for samisk språk og er eid av kommunen, er det naturlig nok et stort fokus på at språksenteret skal dekke behov som kommunen har for å heve språkkompetansen og kunnskapen om samiske forhold.
Ja de lea dávjá suohkan mii definere dárbbuid, mat eanet dahje unnit leat čállojuvvon	Her vil det ofte være kommunen som definerer behovene, som i større eller mindre grad er forankret i planverk, politiske prioriteringer og
Muhto eai leat dušše báikkálaš jearaheamit ja ohcaleamit mat váikkuhit dasa makkár doaimmaid giellaguovddáš vállje fállat.	Men det er ikke bare den lokale etterspørselen som påvirker språksentrenes tilbud.
Gáiddusoahpahus mii jođihuvvo skuvllaide miehtá riikka, lea ovdamearka mii dan čájeha, maid dušše muhtun giellaguovddážat doaimmahit.	Fjernundervisning mot skoler i hele landet, er et slikt eksempel der kun noen språksentre er aktive.
Dan barget giellaguovddážat mat barget smávit gielaiguin, leat mii oaidnán; Plassje lullisámegiela ja Árran julevsámegiela oahppofálaldagain.	Dette ser vi eksempler på ved språksentrene som dekker de små samiske språkene; Røros med sørsamisk og Árran med lulesamisk fjernundervisningstilbud.
Davvisámi guovlluin eai giellaguovddážat measta oba bargga ge	I de nordsamiske språkområdene ser vi nesten ikke fjernundervisning gitt fra språksentrene.
gáiddusoahpahemiin. Muhtun guovddážat gal barget diekkár fálaldagain, gos čohkkejit ohppiid geat ožžot gáiddusoahpahusa suohkana / fylkasuohkana skuvllas.	Noen er imidlertid engasjert med tilbud ved samlinger av fjernundervisningselever som mottar undervisning fra kommunal / fylkeskommunal skole.
Sivvan dasa lea našuvnnalaš nannenbargu, mii lea addán juste Aajege giellaguovddážii earenoamáš bargun áimmahuššat lullisámegiela gáiddusoahpahusa joatkkaskuvladásis ja Árran lea ožžon seamma rolla áimmahuššat julevsámegiela joatkkaskuvladásis.	Årsaken til dette finner vi i den nasjonale satsingen der nettopp Aajege språksenter er gitt en spesiell oppgave å ivareta sørsamisk fjernundervisning på videregående skoles nivå og Árran har den samme rollen i forhold til videregående nivå på lulesamisk.
Loahpas áigut vel namuhit ahte dat guovddážat mat leat olggobeale prošeaktaruhtadedddjiid	Til slutt vil vi trekke fram at de språksentrene som er sterkt avhengig av ekstern finansiering av
duohken, sáhttet muhtun muddui vásihit dan ahte leat ruhtadeaddjit mat bidjet eavttuid sin doaimmaide.	prosjekter, til en viss grad oppleve at det er finansiørene som legger premissene for hva de skal satse på.
Dan dahket go ain jahkái válljejit maid áigot vuoruhit, ja dan dieđihit juo doarjagiid almmuhemiin, ja maiddái de go ruhtadeaddji čohkkeda mearridit makkár ohcamušaid áigu doarjut ekonomalaččat.	Dette gjøres både gjennom prioriteringer av ulike satsinger fra år til år i selve utlysningen, og i neste omgang når finansiøren avgjør hvilke søknader som faktisk skal støttes økonomisk.
Iešguđetge giellaguovddáža doaibmaguovllus leat sin iežaset giellakursedárbbut, ja dat dárbbut rievddadit maid áiggis áigái.	Behov for språkkurs varierer mellom de ulike områdene språksentrene opererer i, men også over tid.
Deanu giellaguovddáš muitala ovdamearkkadihte ahte ii leat šat nu stuora dárbu lágidit čállinkursse boarrasit sápmelaččaide geain lea váilevaš skuvlen, danin go dan jovkui leat juo lágidan kurssiid ovdal, ja maiddái danin go dien ahkahaččaid lohku njiedjá jagiid mielde.	Språksenteret i Tana melder for eksempel om at behov for skrivekurs for eldre samer med mangelfull skolegang er i ferd med å forsvinne, både gjennom at gruppen er nådd tidligere, men også at den blir
Mii leat maid oaidnán ovdamearkkaid dasa ahte go giellaguovddáža doaibmabáikkis eai šat jearat giellakurssiid nu bearehaga, ja eai nu ollugat šat daidda searvva, de giellaguovddáš vállje bargagoahtit ođđa geográfalaš guovlluin.	mindre med årene. Vi har også sett eksempel på at vurderinger av nedadgående etterspørsel og lavere deltakelse i språksentrets nærområde, har ført til en satsing i nye geografiske områder.
Dat lea okta čilgehus dasa manne Deanu giellaguovddáš maŋemus jagi lea válljen lágidit giellakursse olggobealde gieldda, gos eanet olbmot ohcalit diekkár	Dette er en av begrunnelsene for at Tana språksenter det siste året har valgt å satse på språkkurs utenfor kommunen der etterspørselen er større.
Báikkálaš árbedieđuid ja árbemáhtu čohkken lea ollu giellaguovddážiid mielas hui dárbbašlaš bargu, ja eandalii dakkár guovlluin gos ovdalaččas gávdno unnán diehtu ja dokumentašuvdna.	Innsamling av lokalt materiale og kompetanse blir av flere språksentre trukket fram som viktig, og kanskje særlig der det finnes liten kunnskap og dokumentasjon fra før.
Dan oaidnit earenoamážit mearrasámi guovlluin.	Dette ser vi særlig i de sjøsamiske områdene.
Ja lea hui dárbu čohkket diekkár dieđuid ovdal go informánttat jávket, ja eai šat leat gávdnamis.	Utfordringen ligger i å få samlet inn slik kunnskap før informanter faller fra, og
Álttá ja Romssa giellaguovddážat leat válljen diekkár barggu vuoruhit.	Språksentrene i Alta og Tromsø har spesielt valgt å prioritere slikt arbeid.
oažžut kapasitehta dahje nannet oahpu das movt diekkár dieđuid gaskkustit viidáseappot.	Vi ser også at en del språksentre har fått samlet inn mye materiale, men sliter med å få kapasitet eller opparbeide kunnskap til å formidle dette videre ut.
Mii oaidnit ahte dat báikkálaš biras ja regionála dilálašvuođat gosa dát giellaguovddážat leat ásahuvvon ja gos dat doibmet, lea duogáš mii mearkkaša hui ollu dasa makkár fálaldagaid guovddážat leat ovddidan.	Vi ser at den lokale og regionale konteksten disse språksentrene har oppstått og virker i har vært svært viktig for hvordan de har utviklet tilbudene.
Dat duogáš sáhttá maid áiggi mielde rievdat, ođđa dárbbut ja gáibádusat sáhttet boahtit, ja dain giellaguovddážiin main lea rievdandáhttu ja mat nagodit hukset buriid gaskavuođaid ovttasbargiide sihke báikkálaččat ja olles doaibmaguovllus, ja mat doibmet	Konteksten kan også endre seg over tid, med nye behov og krav, og de språksentrene som har endringsvilje og klarer å bygge gode relasjoner til
čohkkejeaddjin iežaset birrasis, leat buorit vejolašvuođat lihkostuvvat.	samarbeidsparter lokalt og regionalt, samt fremstår som samlende i sine miljøer, har gode muligheter til å lykkes.
12.6 Makkár ávki lea giellakurssiin leamaš mat addet gelbbolašvuođa ?	12.6 Hvilken betydning har kompetansegivende språkkurs hatt ?
Searvan kurselágideapmái mii addá gelbbolašvuođa, namalassii viđajagi rávisolbmuidoahppoprogámma, lea hui bures lihkostuvvan.	Satsingen på kompetansegivende kurs gjennom det femårige voksenopplæringsprogrammet har vært svært vellykket.
Dat lea addán giellakurssiide eanet árvvu, ja muhtun muddui maid geasuhan ođđa ulbmiljoavkkuid.	Det har gitt språkkursene en høyere status, og delvis tiltrukket seg nye
lohkanbadjedássái dahje alit dássái maŋŋil.	målgrupper. Sametingets stipend for deltakere på kursene fremstår som et godt virkemiddel for å stimulere flere til å ta kursene og fortsette videre på semesteremne eller høyere nivå etterpå.
Kursejođiheddjiid oahpaheapmi lea maid nannen giellaguovddáža bargiid gelbbolašvuođa dahje sin gelbbolašvuođa geat bálkáhuvvojit kursejođiheaddjin.	Opplæring av kursledere har også styrket kompetansen til de ansatte ved språksentrene eller de som leies inn til å gjøre denne jobben.
Mii leat maid oaidnán ahte dat go gáibiduvvo formálalaš gelbbolašvuohta go galgá diein kurssiin oahpahit, lea movttiidahttán giellaguovddážiid bargiid nannet iežaset gelbbolašvuođa ja háhkat dan máhtu mii gáibiduvvo.	Vi har også sett at kravene til formell kompetanse for å undervise på disse kursene har stimulert språksenteransatte til selv å heve sin kompetanse og dermed kvalifisere seg.
Giellakurssiid sáhttá áinnas hui dihtomielalaččat geavahit nannet suohkanbargiid giellamáhtu.	Språkkursene kan med fordel brukes mer aktivt for å styrke språkkompetansen hos kommunalt ansatte.
Muhtun suohkanat leat leamaš čeahpit dien bargat (Gáivuotna ja Loabák), ja eará suohkanat leat fas dakkárat mat áinnas galggaše eanet geavahit giellakurssiid (Porsáŋgu ja Romsa).	Noen kommuner har vært flinke til dette (Kåfjord og Lavangen), mens andre kommuner med fordel kan bruke dette mer aktivt (Porsanger og Tromsø).
Suohkanat mat iežaset bargiide addet virgelobi bálkkáin dahje stipeandda suohkanis vai sáhttet čuovvut giellakurssiid, geavahit dan váikkuhangaskaoami vai bargit movttáskit searvat kurssiide.	De kommunene som gir kommunalt ansatte fri med lønn eller kommunalt stipend for å gå på språkkurs, bruker dette virkemiddelet som et stimulus for å oppmuntre til deltakelse.
Muhto mii leat oaidnán ahte eai buot suohkana gáibit ahte bargit galget čađahit eksámena ovdal ožžot dieid buriid.	Vi ser imidlertid at kommunene i ulik grad stiller krav om at det avlegges eksamen for å oppnå disse godene.
Dieđuid čohkkemiin leat ožžon dihtosii ahte diet gealbokursset sáhttet leat hui gáibideaddjit ja muhtumat válljejit ge heaitit, earenoamážit sii geain ii leat nu buorre čálalaš máhttu.	Det har kommet fram gjennom datainnsamlingen at de kompetansegivende kursene kan væresvært krevende og fører til en del frafall, særlig blant de som har et svakt skriftlig språkgrunnlag.
Danin lea ge maid dárbu doalahit muhtun oanehis ja «álkitš fálaldagaid main besset hárjehallat hupmat, nugo ovdamearkkadihte giellalávgunfálaldagaid.	Det er derfor nødvendig å opprettholde noen kortere, og «lettereš tilbud med fokus på muntlig trening av type språkbad.
12.7 Gulahallan Sámedikkiin	12.7 Hvordan fungerer kontakten med Sametinget ?
Leat ollu variašuvnnat das man málle mielde ja man dávjá guhtege giellaguovddáš váldá Sámedikkiin oktavuođa.	Det er store variasjoner i hvilken form og hvor ofte språksentrene har kontakt med Sametinget.
Eatnasat čujuhit giellaossodaga hálddahussii, muhto maiddái oahpahusossodat ja kultursuorgi leat dehálaččat go bargá prošeavttaid ruhtadanohcamušaiguin.	De fleste referer til administrasjonen ved språkavdelingen, men også opplæringsavdelinga og kultursektor er viktige i forbindelse med søknader om prosjektfinansiering.
Muhto informánttat čujuhit maid dasa go čađat leat ođđa olbmot geaiguin Sámedikkis galget váldit oktavuođa, ja ahte ii leamaš oktage geas lea váldoovddasvástádus čuovvut giellaguovddážiid. Jus diekkár oktavuođaolbmo	Videre blir det framholdt at det stadig er skiftende personer å forholde seg til i Sametinget og at det ikke har vært noen som
leat ožžon sadjái, de dat lea min mielas buorre.	har hatt hovedansvaret for språksentrene.
Giellaguovddážat dieđihit ahte raportačállin vuođđodoarjaga ektui doaibmá bures ja eai dasa leat čadnon makkárge earenoamáš váttisvuođat.	Språksentrene gir tilbakemelding om at rapportering om bruk av grunnfinansiering fungerer greit og at det er ikke spesielle problemer med dette.
Muhto dakkár oktavuođain gos giellaguovddáža doaibma lea hui garrasit čuldojuvvon stuorát institušuvdnii, sáhttet čuožžilit váttisvuođat.	Utfordringer kan imidlertid oppstå der språksenterets virksomhet er sterkt innvevd i en større institusjon.
Lea ovdamearkkadihte leamaš oalle hástaleaddji nagodit sirret giellaguovddáža doaimma ja rehketdoalu eará doaimmaid Árran guovddážis Divttasvuonas, muhto Deanus dat ii leamaš makkár ge	Det har blant annet vært noe utfordrende å skille språksenteraktiviteten og regnskapet fra annen virksomhet ved Árran i Tysfjord, mens dette ikke har vært noe uttalt problem i Tana hvor språksenteret ligger under SEG.
váttisvuohtan, gos giellaguovddáš lea SEG vuollásaš doaibma.	Noen sentre har større utfordringer i forhold til prosjektfinansiering fra Sametinget hvor det kan være mer usikkerhet rundt hvilke finansieringsordninger som er aktuelle, hva som prioriteres fra år til år og hvilke krav som stilles til prosjektenes form og finansiering.
Muhtun guovddážiin leat eanet hástalusat go earáin mii guoská Sámedikki prošeaktaruhtadeapmái, go eai leat ožžon čielgasii makkár ruhtadanortnegiin sii sáhtáše ohcat, makkár vuoruheamit leat guđege jagi ja makkár gáibádusat leat prošeavtta hápmái ja ruhtadeapmái.	Dette kan ikke utelukkende fremstilles som et problem Sametinget har med å nå ut, men også en svært ulik kunnskap og kompetanse de ansatte ved språksentrene har om virkemiddelordningene.
Ii sáhte cealkit ahte die lea dušše Sámedikki sivva, ahte sii eai almmut albmaláhkái, muhto sáhttá maid leat nu ahte ii buot giellaguovddážiid bargiin leat seamma buorre máhttu ja seamma ollu dieđut	Noen er svært gode prosjektutviklere, og har en god oversikt og tett kontakt med Sametingets administrasjon gjennom
váikkuhandoarjjaortnegiid birra.	utforminger og oppfølginger av prosjektsøknader.
Ja eará guovddážiin fas ii leat nu beare ollu dahkamuš Sámedikki prošeaktaruhtadanhoidduin, ja danin sis leat ge unnit vásáhusat ja eai ge leat huksen fierpmádaga Sámediggái.	Andre har igjen en begrenset Sametingsfinansiert prosjektaktivitet, og derfor mindre erfaring og opparbeidet nettverk inn i Sametinget.
gelbbolašvuođa, ovttas Sámi allaskuvllain, muhto ollugat bálkestuvvo eahpečielga prosessii, go Sámi allaskuvla ii šat nagodan vuoruhit daid kurssiiguin bargat viidáseappot, ja dasto šadde giellaguovddážat hoahpus ohcagoahtit eará ovttasbargiid Romssa universitehtas.	Språksentrene i de nordsamiske områdene har hatt god erfaring med å arrangere kompetansegivende språkkurs i samarbeid med Samisk høgskole, men flere ble kastet inn i en uoversiktlig prosess der Samisk høgskole måtte nedprioritere videreføring av disse kursene og språksentrene hev seg rundt for å finne andre samarbeidsparter ved Universitetet i Tromsø.
Dan birra muitalit máŋga	Vi har
informántta giellaguovddážiin veaháš eahpečielgasit, orro ahte lea Sámediggi mii ii šat dáhtton vuoruhit kurssiid davvisámi guovlluin.	oppfattet at dette både har en kapasitets‐ og personelldimensjon ved Samisk høgskole som stod for opplæring og veiledning av lokale kursholdere, samt en økonomisk dimensjon rundt fullstendig eller delvis dekning av utgiftene ved å holde kursene.
Dán oktavuođas gal livččii Sámediggi (ja áinnas maid Sámi allaskuvla) galgan leat čeahpit čilget makkár váikkuhusaid dat rievdadusat mielddisbuktet go áigot garraseappot vuoruhit julev ‐ ja lullisámegiela ovddabeallái davvisámegiela boahttevaš kurssiin.	Dette blir av flere informanter ved språksentrene noe upresist fremstilt som at Sametinget ikke lenger ville prioritere kurs i nordsamiske områder.
Mii leat ožžon dan ipmárdusa ahte máŋga giellaguovddáža vásihit ahte Sámedikki 5‐jagi rávisolbmuidoahppoprográmma lea fáhkka heaittihuvvon dahje garrasit gáržžiduvvon, ja dat lea	Her kunne Sametinget (og for den del Samisk høgskole) vært flinkere til å forklare hvilke konsekvenser av endringene med sterkere prioritering av lule‐ og sørsamiske kurs ville få for framtidige kurs i
dagahan ollu heajos miela ja eahpesihkkaris dili dan ektui movt boahttevuođas galget organiseret ja ruhtadit giellakurssiid.	nordsamisk. Vi har et inntrykk av at Sametingets 5‐årige voksenopplæringssatsing ved mange språksentre oppleves som avbrutt eller sterkt svekket, og at dette har ført til stor frustrasjon og usikkerhet rundt fremtidig organisering og finansiering av språkkurs.
Livčče miha árabut galgan čilget giellaguovddážiidda ahte sii sáhttet kurssiiguin joatkit (vaikko vel Sámi allaskuvla ii sáhte ge nu ollu šat leat fárus) ja ahte lea vejolaš oažžut daidda eará ruhtadeami Sámedikkis.	At kursene kan videreføres (med en noe begrenset involvering fra Samisk høgskole) og med annen finansiering fra Sametinget, burde ha vært formidlet til språksentrene på et tidligere tidspunkt.
Sámedikki oktavuođa doalaheapmi sáhttá maid šaddat geahččalusaid sisa dan dihte go giellaguovddážiid bušeahttadárbbuid dieđiheapmi galgá dahkkot ovdal go Sámedikki bušeahtta gárvvistuvvo daid vuoruhemiiguin mat das leat, ja go lea nu oanehis áigi bušeahta almmuheami rájes daid iešguđetlágan váikkuhandoarjjaortnegiid ohcanáigemeriide.	Det kan også være utfordringer i kontakten med Sametinget at tidspunktet for innmelding av budsjettbehov må gjøres før Sametingsbudsjettet med prioriteringene blir lagt fram, og at det er korte frister fra budsjettets offentliggjøring til søknadsfristene på de ulike virkemiddelordningene.
Oktavuohta Sámedikki politihkalaš dásiin ii namuhuvvo nu dávjá, muhto go politihkkárat muhtun hárve háve skuvihit giellaguovddážii, de lea buore vejolašvuohta singuin ságastallat áigeguovdilis váttisvuođaid birra.	Kontakt med politisk nivå i Sametinget blir ikke nevnt så ofte, men når politikerne en sjelden gang dukker opp på språksenteret, er det en fin mulighet til å diskutere aktuelle problemstillinger.
Sámedikki Institušuvdnadieđáhus, mii lea hui politihkalaš dieđáhus, mas deattuha dan ahte muhtun giellaguovddážiid seađášii laktit eará sámi institušuvnnaide, vai šaddet	Den svært så politiserte institusjonsmeldinga til Sametinget med fokus på robustgjøring gjennom
nannoseappot, ii leat boktán beare stuora beroštumi giellaguovddážiin.	sammenslåing av enkelte språksentre med andre samiske institusjoner er ikke møtt med særlig entusiasme hos språksentrene.
Ja ii dieđáhus čuovvoluvvon ge daid giellaguovddážiid ektui mat das namuhuvvojedje, várra danin go sihke guovddážat ja daid oamasteaddjit eai dorjon dieid jurdagiid.	Den ble heller ikke umiddelbart fulgt opp i forhold til de samiske språksentre som ble spesielt omtalt, delvis på grunn av sterk motstand fra språksentrene selv og deres eiere.
Muhto Várdobáiki gal orro nuppástahttemin organiserenmálle, dan oktavuođas go leat huksemin ođđa vistti, ja de dáidá earet eará Sámediggi boahtit oamasteaddjin.	For Várdobáki ser det imidlertid ut for å komme en endring i organisasjonsform, hvor blant annet Sametinget vil inn på eiersiden i forbindelse med nytt bygg.
12.8 Movt čuovvolit giellaguovddážat Sámedikki gáibádusaid mat gusket dásseárvui ja iešguđetlágan ulbmiljoavkkuid olaheapmái – ja movt isket leat go geavaheaddjit duhtavaččat ?	12.8 Hvordan følger språksentrene opp Sametingets krav om likestilling, spredning i ulike målgrupper, samt måling av brukertilfredshet ?
Dan rájes go Sámediggi mearridit diekkár gáibádusaid, de leat eanas giellaguovddážat árvvoštallan movt sii ovddidit dásseárvvu iežaset doaimmain.	De aller fleste språksentrene har siden Sametinget innførte dette som et krav, gjort vurderinger rundt virksomhetens fremme av likestilling.
Dan oaidná jahkeraporttaid árvvoštallamiin, ja	Språksentrene fungerer i stor grad i et brukerstyrt marked, og kan i begrenset grad velge
muhtun muddui dat lea maid áššin go giellaguovddážat plánejit iežaset doammaid.	sine «kunderš selv.
De lea ge álkit árvvoštallat man muddui leat ovddidan dásseárvvu bissovaš ja gaskaboddosaččat bálkáhuvvon bargiid dáfus, ja maiddái stivralahtuid válljemis, guovddážiin main lea stivra.	Da er det lettere å vurdere likestilling i forhold til egne fast og timebaserte ansatte, styresammensetning der det er aktuelt.
Vaikko vel geahččalit ge oažžut oalle muddui seamma ollu nissonolbmuid go dievdduid bealis ovddasteddjiid, de duohta dilis dat sáhttá leat váttis,	Selv om en bestreber seg for å få en balansert sammensetning med kvinner og menn representert, er det ikke alltid slik at en velger «på øverste hylleš.
go eai sii álo beasa válljet «bajemus hildusš.	Noen sentre har et hovedfokus på voksne, og har i mindre grad rettet seg mot barn og unge.
Muhtun guovddážat barget earenoamážit rávisolbmuid várás, ja eai nu bearehaga mánáid ja nuoraid doaimmaiguin.	styrke kunnskapen om det samiske blant barn og unge og skape språkarenaer for barn med samisk i skole og barnehage, er viktig for at en slik prioritering vokser fram.
Muhto maiddái guovddážat mat eai leat organiserejuvvon suohkanvuollásažžan, leat dihtomielalaččat bargan nuoraiguin. Sihke Várdobáiki,	Men også språksentre uten kommunal organisering har jobbet konkret mot ungdom.
Aajege ja Árran leat lágidan dehálaš nannendoaimmaid dien ulbmiljovkui.	Både Várdobáiki, Aajege og Árran har hatt viktige satsinger mot denne målgruppen.
Muhtun giellaguovddážat leat veaháše rahčan olahit vuorasolbmuide iežaset fálaldagaiguin, mat maid leat ulbmiljoavku.	Enkelte språksentre har hatt utfordringer med å nå målgruppen eldre.
Máŋga giellaguovddáža leat geahččalan lágidit boarrásiid deaivvadeami, muhto dat lea dakkár váttis doaibma, mainna ii lihkostuva nu bures jus dasa ii gávnna rievttes hámi.	Flere språksentre har forsøkt seg på eldretreff, men dette er en type tiltak som det kan være vanskelig å få til hvis det ikke har den
Muhto ollu vuorasolbmot leat kursejođiheaddjit, earenoamážit dain guovddážiin gos oahpahit árbemáhtu ja árbedieđuid vuorasolbmuin nuoraide.	rette formen. Eldre er imidlertid godt representert blant kursholdere, og særlig ved de sentre som har hatt fokus på tiltak som omhandler overføring av tradisjonell kunnskap fra eldre til yngre.
Ja dasto lea ge vel báhcán maŋemus ja bajemus dási gažaldat dán árvvoštallamis.	Da har vi endt opp med det siste og overordnede spørsmålet for denne evalueringen.
12.9 Váikkuhit go giellaguovddážat dasa ahte sámegiella gullo ja oidno giellaguovddážiid doaibmaguovllus ?	12.9 Bidrar språksentrene til at samisk språk høres og synes i språksentrenes virkeområde ?
Diesa gal sáhttá vástidit juo, muhto máŋgga dásis diehttelas.	Svaret på dette må bli, ja, men i noe ulik grad.
ovdamearkkadihte dat man guhká giellaguovddáš lea leamaš doaimmas.	Her er det mange forhold som virker inn, slik som hvor lenge språksenteret har eksistert.
Porsáŋggu ja Gáivuona giellaguovddážat, mat leat doaibman 18 jagi, leat eahpikeahttá guođđán čielgasit luottaid go Loabák giellaguovddáš mii lea doaibman dušše guokte jagi.	18 års virke i Porsanger og Kåfjord har utvilsomt satt dypere spor enn to år i Lavangen.
Stuora mearkkašupmi lea maid leamaš das makkár gielladilli suohkanis lei dalle go giellaguovddáš ásahuvvui.	Språksituasjonen i den enkelte kommune ved språksenterets opprettelsestidspunkt har også stor betydning.
Muhtun guovlluin leat giellaguovddážat álggahan doaimmas dakkár guovllus gos sámegiella lei measta juo oalát jávkan (Gáivuotna, Moskaluokta, Plassje, Loabák), ja leat šaddan vuos cegget vuođđomáhtu, ja de dan ala huksegoahtit cehkiid mielde.	Noen steder har språksentrene begynt sin virksomhet i et område hvor det samiske språket nesten var helt forsvunnet (Kåfjord, Lakselvbukt, Røros, Lavangen), og har måttet jobbe med basiskunnskap og bygge videre sten på sten.
Unjárga), muhto giellaguovddážiin lea dain báikkiin maid leamaš dehálaš doaibma, dan ektui ahte oažžut olles álbmoga dohkkehit sámivuođa, doarjut váhnemiid geat hálidit sámegiela iežaset mánáide skuvllas ja mánáidgárddis, ásahit ođđa báikkiid gos giela sáhttá hárjehallat, oažžut sámivuođa šaddat dábálažžan jnv..	Andre steder har språket vært mer levende (Tana, Nesseby), men hvor språksenteret likevel har hatt en viktig posisjon for større aksept for det samiske i alle deler av befolkningen, støtte til foreldre som ønsker samisk i skole og barnehage for sine barn, skape nye språkarenaer, alminneliggjøre det samiske osv..
Muhtun báikkiin váikkuha giellaguovddážiid doaibma hui báikkálaččat, nugo ovdamearkkadihte Moskaluovttas Romssa suohkanis, ja Várdobáiki ja Plassje giellaguovddážat doibmet ges miha	Veldig lokale virkninger av språksentrene aktivitet finner vi for eksempel i Lakselvbukt i Tromsø kommune, mens Várdobáiki og Røros har hatt et større geografisk nedslagsfelt over både kommune‐
viidábut geográfalaččat, sihke suohkanrájiid ja maiddái fylkarájiid olggobealde.	og fylkesgrenser.
Ja sáhttit maid dadjat ahte guovddážat mat doibmet gávpogis, nugo Álttás ja Romssas, sáhtáše olahit vel eambbo olbmuid danin go dain báikkiin orrot ollu olbmot geográfalaččat čoahkis.	Vi kan også si at sentrene med virksomhet i byene, slik som Alta og Tromsø, har et potensial for å nå et mye større antall personer ved at disse bor konsentrert i et geografisk område.
Danin sáhttit ge hupmat giellaguovddážiid doaimmaid buorrevuođa ja olluvuođa váikkuhusaid birra hui máŋgga dásis ja hui máŋgga guovllu ektui.	Vi kan derfor snakke om både kvalitative og kvantitative virkninger av språksentrenes aktivitet på mange ulike nivå og områder.
Dákkár gažaldaga ferte maid jearrat juste nuppeládje.	Denne typen spørsmål bør også stilles kontrafaktisk.
Makkár livččii sámegiella dilli diein guovlluin jus	Om ikke andre alternative løsninger
EAI gávdnoše sámi giellaguovddážat ? Jus eai livčče eará vejolaš čovdosat ásahuvvon giellaguovddážiid sadjái, de jáhkkit mii ahte gielladilli livččii miha vearrát diein báikkálaš servodagain, ja eai gávdnoše nu ollu sámegiel báikkit ja lágideamit gos giela sáhtta geavahit.	hadde vokst fram, tror vi at språksituasjonen hadde vært adskillig verre i disse lokalsamfunnene, og det hadde vært færre samiske språkarenaer.
Go dan leat dadjan, de jáhkkit mii liikká ahte giellaguovddážiin livčče vejolašvuođat vel eanet váikkuhit dasa ahte sámegiella gullo ja oidno.	Likevel tror vi at språksentrene har et potensial for i ennå høyere grad å bidra til at de samiske språkene høres og synes.
Dát lea čađačuovvu proseassa, čađat han bohtet ođđa joavkkut mat dárbbašit máhtu ja gelbbolašvuođa, bohtet ođđa metodat ja teknihkalaš čovdosat mat	Dette er en kontinuerlig prosess der nye grupper trenger kunnskap og kompetanse, nye metoder og tekniske løsninger kan forenkle kompetanseoverføringen og redusere avstandsutfordringer, og samer kan få styrket sine rettigheter til samiskopplæring.
Giellaguovddážat eai dáidde goassege šaddat badjelanu.	Språksentrene vil neppe bli overflødige.
12.10 Doaibmaevttohusat	12.10 Forslag til tiltak:
Mii eat oainne dárbbu evttohit dihto doaimmaid mat gusket giellaguovddážiid organiserenmálle válljemii.	Vi har ikke sett behovet for å komme med konkrete tiltak knyttet til språksentrenes valg av
Mis ii leat vuođđu cealkit ahte okta málle doaimmašii buorebut go nubbi.	organisasjonsmodell.
Buohkain lea historjá ja duogáš man vuođul leat válljen dan málle maid leat válljen, ja mii oaidnit ge ahte organiserenmálle rievdadeapmi hárve lea organisašuvnnaid sávaldat.	Vi har ikke grunnlag for å kunne hevde at den ene modellen fungerer bedre enn den andre.
Áigut dušše várrogasat rávvet ahte ferte doahttalit dan organiserenmálle maid álggaheaddjit ja oamasteaddjit leat válljen, mii lea	Alle har sin historikk og bakgrunn for den valgte modell, og vi ser at endringer sjelden kommer opp som et ønske fra organisasjonene selv.
čadnojuvvon sin álgoáigumušaide, beroštumiide ja gullevašvuhtii.	Den forsiktige anbefaling vi vil komme med er at det må utvises respekt for en organisasjonsmodell som er knyttet til initiativ, eierskap, engasjement og tilhørighet.
Ruhtadeapmi: Lea stuora dárbu lasihit Sámedikki vuođđodoarjaga giellaguovddážiidda, ja nu nannet guovddážiid doaibmajođiheami.	Det er et stort behov for å styrke driftsfinansieringen gjennom økning i Sametingets grunntilskudd.
Orro earenoamáš stuora dárbu dien láhkái nannet giellaguovddážiid mat leat olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, main ii leat vejolašvuohta oažžut suohkanis guovttegielatvuođadoarjagiid, muhto maiddái eará guovddážiin lea stuora oassi doaimmas čadnon eahpesihkkaris olggobeale ruhtadeapmái.	Dette behovet synes å være mest prekært i forhold til språksentre utafor forvaltningsområdet som ikke har tilgang på kommunale tospråklighetsmidler, men også andre har store deler av sin virksomhet knyttet opp mot en usikker ekstern finansiering.
Ii leat sihkar dagahivččii go vuođđodoarjaga lasiheapmi dette nu beare ollu liigegoluid	Det er slett ikke sikkert at en styrking av grunntilskuddet vil føre til store kostnader for Sametinget da det også kan minske etterspørselen etter prosjektmidler og i praksis kan være snakk om flytting av midler fra en post til en annen. At en
Jus stuorát oassi giellaguovddážiid doaimmas sáhtášii jođihuvvot dábálaš doaibmaruhtademiin, de dat rabašii vejolašvuođa virgáibidjat eanet bargiid bissovaš virggiide, ja luvvet kapasitehta mii muđui lea čadnojuvvon prošeaktaohcamušaid doaimmaheapmái.	større del av språksenterets virksomhet drives gjennom ordinær driftsfinansiering vil gjøre det mulig å ansette flere i faste stillinger og frigjøre kapasitet som ellers er bundet opp i arbeid med prosjektsøknader.
Dat dagašii min árvvoštallama mielde giellaguovddážiid ollu nannoseabbon.	Dette vil etter våre vurderinger bidra til å gjøre språksentrene mer robuste.
earenoamáš nannensurggiid ruhtadeapmái:	Vi vil komme med to konkrete anbefalinger knyttet til finansiering av spesielle satsinger:
Sámediggi berre árvvoštallat čatnat oasi vuođđodoarjagis regionála nannendoaimmaide.	Sametinget bør vurdere om deler at grunntilskuddet skal knyttes opp mot en satsing regionalt.
Máŋga giellaguovddáža áiggoše nannet dahje viiddidit iežaset doaimmaid olles guovllus, muhto dakkár barggu lea máŋgga giellaguovddáža mielas váttis álgit eahpesihkkaris olggobealde prošeaktaruhtademiin.	Flere språksentre ønsker å styrke eller utvide sin virksomhet regionalt, men den finansielle usikkerheten med å drive en slik aktivitet med eksterne prosjektmidler er for mange språksentre for stor.
Ja dasa lassin gáibida Sámedikki «Regionála ovddidanprošeaktaš doaibmaortnet ahte doaimma galgá ruhtadit ovttas fylkasuohkaniin ja dat dahká ohcamušbarggu vel losibun ja váddáseabbon.	Sametingets tilskuddsordning «Regionalutviklingsprosjektš forutsetter dessuten
sihke gievrrabun ja nannoseabbon, ja dat livččii buoret molsaeaktu go dat ahte ásahit ođđa rašes giellaguovddážiid báikkiide gos lea eahpesihkkaris vuođđu man ala huksejit.	En regional satsing vil kunne styrke og robustgjøre flere eksisterende språksentre, og vil være et bedre alternativ enn å opprette nye marginale språksentre der grunnlaget er usikkert.
Giellakurssiide mat addet gelbbolašvuođa ferte sihkkarastit nannosit doarjaga ja guhkesáigái ruhtadeami.	Kompetansegivende språkkurs må sikres en mer stabil og langsiktig finansiering.
Galggašii gal leat vejolaš gávdnat geahppasit vuogi movt doaimmahit ohcamušhommegiid ja giellakurssiid ruhtadeami, dat han leat doaimmat mat leat eanet dahje unnit čađat jođus buot	Søknadsprosedyrer og finansiering av språkkurs bør kunne foregå på en mer effektiv måte da dette er tilbud som kjøres mer eller mindre kontinuerlig ved alle språksentre. Det må kunne være mulig å
giellaguovddážiin. Gal jur galggašii gal leat vejolaš ásahit dakkár bargomannolaga mas sáhttá goittot 3‐5 jagi ovddosguvlui smiehttat, nu ahte ii jur juohke jagi dárbbaš golahit áiggi ruhtadanohcamušaid hábmemii.	kjøre et løp som i hvert fall går over 3‐5 år og hvor det ikke skal være nødvendig å utforme årlige søknader om finansiering.
Go giellaguovddážat oččoše guhkebuš áigái ruhtadeami, de livččii álkit oažžut dakkár olbmuid bissovaš virggiide geain lea earenoamáš gelbbolašvuohta.	Større forutsigbarhet om finansiering gir også språksentrene mulighet til å rekruttere personer for fast ansettelse med spesialkompetanse.
Giellaguovddážiid ovttasbargu Sámi allaskuvllain ja Romssa universitehtain berre jotkkojuvvot ja dasa berre gávdnat sihkkarit guhkitáiggi ruhtadeami.	Språksentrenes samarbeid med Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø bør videreføres under en mer forutsigbar finansiering.
Ovttasbargošiehtadusat maid Sámediggi lea ráhkadan fylkasuohkaniiguin, leat nannen ovttasbarggu, ja maiddái giellaguovddážiid bissovaš ruhtadeami.	De ulike samarbeidsavtalene Sametinget har underskrevet med fylkeskommunene har styrket samarbeidet, også om fast driftsfinansiering av språksentrene.
Sámedikki ja fylkasuohkaniid lagas ovttasbargu mii guoská giellaguovddážiid doaibmaruhtadeapmái, ferte fievrreduvvot viidáseappot ja ovddiduvvot.	Det tette samarbeidet mellom Sametinget og fylkeskommunene om driftsfinansiering språksentre
Árbemáhtu ja árbedieđuid čohkken:	Innsamling av tradisjonskunnskap:
čohkkegoahtit árbemáhtu, árbedieđuid, báikkálaš sániid ja suopmaniid ja mearkkaid mat leat sámi eallimis ja ássamis báhcán.	I flere områder, særlig der liten dokumentasjon finnes fra før, haster det å samle inn materiale om tradisjonell kunnskap, lokale ord og dialekter og spor etter samisk virksomhet.
Dilli lea nu ahte maŋemus informánttat, árbediehttit, geat dieid áššiid dihtet ja máhttet lea juo nu boarrásat ahte leat jámadišgoahtán.	De siste mulige informantene er rett og slett i ferd med å dø ut.
Ollu giellaguovddážat dárbbašit nannet iežaset máhtu mii guoská dasa movt čohkkejuvvon árbemáhtu ja árbedieđuid gaskkustit.	Flere språksentre trenger å styrke sin kompetanse i formidling av innsamlet materiale.
Lea vejolaš oažžut ođđa buriid rávvagiid giellaguovddážiin main dasa lea máhttu.	Mange gode ideer kan overføres fra språksentre med god
Lea hui stuora dárbu nannet sámi árbemáhtu, árbedieđuid, báikkálaš sániid ja suopmaniid čohkkenbarggu, ovdalgo dieđut daid birra jávket.	Det er behov for en styrket innsats for å samle inn tradisjonell samisk kunnskap, lokale ord og dialekter, før denne kunnskapen går tapt.
Oktavuohta Sámedikkiin:	Kontakten med Sametinget:
Dieđuid čohkken lea čájehan ahte giellaguovddážiid mielas lea olles geahččalussan dat go Sámedikkis leat čađat ođđa olbmot geaiguin galget doalahit oktavuođa, ja guovddážat váillahit dihto olbmo / olbmuid Sámedikki hálddahusas geainna čađat sáhtáše gulahallat.	Datainnsamlingen har vist at språksentrene opplever en del frustrasjon rundt stadig nye folk å forholde seg til i Sametinget og savner mer kontinuitet og direkte kontakt med Sametingets
Giellaguovddážiid fierpmádatčoahkkimat, mat lágiduvvojit juohke jagi ja gos Sámediggi maid leat mielde, sáhttet áinnas buoriduvvot.	administrasjon. De årlige nettverksmøtene mellom språksentrene hvor også Sametinget deltar, kan med fordel videreutvikles.
Lea dárbu nannet Sámedikki hálddahusa ja giellaguovddážiid njuolggo oktavuođa.	Det er behov for å styrke den direkte kontakten mellom Sametingets administrasjon og språksentrene.
Gulahallanášši orro juo mannamin rievttes guvlui, go giellaossodagas leat dihto bargit ožžon dihto giellaguovddážiidda ovddasvástádusa guhtege, vai besset daid buorebut čuovvut.	Dette synes å være på god vei til å bedres ved at ansatte ved språkavdelingen har fått tildelt ansvar for et par språksentre hver for tettere oppfølging.
Movt leat čuovvolan Sámedikki gáibádusaid mat gusket dasa movt isket man duhtavaččat geavaheaddjit leat, movt dásseárvvu ovddidit ja movt olahit eanet ulbmiljoavkkuid:	Oppfølging av Sametingets krav om brukertilfredshet, likestilling, og brede målgrupper:
Eai leat galle giellaguovddáža geain leat sajáiduvvan bargovuogit movt iskat man duhtavaččat sii leat geat geavahit giellaguovddážiid.	Få språksentre har systematiske rutiner for å måle brukertilfredshet hos sine deltakere.
Lea dárbu ráhkadit muhtun álkis málliid movt iskat man duhtavaččat geavaheaddjit leat giellaguovddáža kurssiiguin ja doaimmaiguin, dakkár málliid main lea heivehanmunni.	Det er behov for å utvikle noen enkle, fleksible maler for måling av brukertilfredshet ved deltakelse på språksentrenes kurs og tiltak.
Skovvi maid giellaguovddážat sáhtáše geavahit go galget iskat man duhtavaččat olbmot leat giellakurssiiguin, sáhtášii leat áibbas standárdaskovvi, muhto earalágan kurssiide ja doaimmaide gal gáibiduvvojit skovit main lea eanet heivehanmunni.	Skjema for å måle brukertilfredshet ved språkkurs kan være forholdsvis standardisert, mens andre kurs og tiltak vil kreve mer fleksible løsninger.
Skovit berrešii ráhkadit muhtun geas dasa lea čehppodat, ja gii vel sáhtášii doallat kursse mas muitala movt daid bohtosiid maid skoviin oažžu	Skjema bør utvikles av noen som har kompetanse på dette, og som kan holde et kurs i hvordan innsamlet data kan brukes til å forbedre tilbudet.
Diekkár oahpu sáhtášii áinnas heivehit giellaguovddážiid jahkásaš fierpmádatčoahkkimiidda.	Et slikt forum for opplæring kan være de årlige nettverksmøtene mellom språksentrene.
Doaimmaid plánemis berrejit giellaguovddážat árvvoštallat movt dihtomielalaččat sáhttá bargat vai oažžu dakkár fálaldaga masa lea sihke nissonolbmuin ja dievdduin beroštupmiI.	I planleggingen av aktivitetene bør språksenteret vurdere hvordan en konkret kan jobbe for at tiltak skal være interessante for både kvinner og menn. Kanskje må det også rettes
Soaitá maid leat dárbu čalmmustahttet vissis joavkkuid maid dáhtošii olahit.	oppmerksomhet mot rekruttering av bestemte grupper.
Lea oalle stuora hástalus jođihit doaimma gos ávžžuhit sihke nissonolbmuid ja dievdduid ohcat kurssiide main nissonolbmot čađat leat leamaš eanetlogus, earenaomážit giellakurssiide.	Det er utfordrende å drive en virksomhet som oppmuntrer både kvinnelige og mannlige deltakere i et kursmarked der kvinner dominerer, særlig på språkkursene.
Informánttat čujuhit ge dasa ahte dievdduid olaha buorebut praktihkalaš doaimmaiguin, gos sámegielsánit ja dadjanvuogit mat gullet dan bargui leat vuođđun.	Informanter trekker fram at mannlige deltakere i større grad kan nås ved med praktiske aktiviteter, men hvor bruk av samiske ord og uttrykk knyttet til aktiviteten ligger i botn.
Dat ahte eai leat seamma ollu goappáge sohkabealis kurssiin mat gusket árbedieđuide ja árbemáhttui, sáhttá vuolgit das go vuoras nissonolbmot ja dievddut lea bajásšaddan dainna vieruin, ahte nissonolbmuin ja dievdduin ledje goabbatlágan barggut ja kultuvrralaš doaimmat.	Skjev kjønnsbalanse ved kurs som er knyttet til tradisjonell kunnskap er kanskje først og fremst et uttrykk for at eldre kvinner og menn har ulike arenaer for sin
Sáhttá leat ávkkálaš áŋgireappot ja eanet dihtomielalaččat oččodit goappešat sohkabeliid fárrui.	yrkesmessige og kulturelle aktivitet.
Soaitá maid ávki jus viššaleappot geavahit	En mer aktiv og bevisst rekruttering mot begge kjønn kan være hensiktsmessig.
dievdduid juo doaimmaid plánendásis, de veajášii buorebut nagodit goappešat sohkabeliid oažžut mielde doaimmaide main ovdal ii leamaš dásseárvu.	En større involvering av menn i planlegging av aktiviteter kan også ha positiv effekt på en i utgangspunktet skjev kjønnsfordeling i deltakelse på aktivitetene.
Giellaguovddážat barget eanas dakkár márkanis gos oassálastit ieža válljejit hálidit go searvat vai eai, dakkár márkanis gos giellaguovddážiin lea hui unnán vejolašvuohta ieža válljet geavaheddjiid.	Språksentrene operer først og fremst i et marked der deltakere selv velger å delta, og hvor språksenteret i begrenset grad kan velge sine brukere selv.
Giellaguovddážat fertejit áŋgireappot bargat dan badjelii ahte eanet oidnot iežaset doaibmaguovlluin	Språksentrene må jobbe for å bli mer synlige i sitt virkeområde
Ollu báikkiid sámi birrasat dihtet bures giellaguovddážiid birra, muhto dábálaš olbmot dihtet unnán	Flere steder er språksentrene godt kjent i det samiske miljø, men lite kjent blant folk flest.
daid birra. Soaitá leat dárbu viiddidit dan árbevirolaš ulbmiljoavkku, ja bargagoahtit maiddái eará ulbmiljoavkkuigguin, vai buorebut nagodit márkanfievrredit iežaset gelbbolašvuođa ja bálvalusaid, sihke mediain ja maiddái njuolga dihto ulbmiljoavkkuide.	Det kan være behov for å utvide den tradisjonelle målgruppen ved å bedre markedsføre sin kompetanse og tjenester gjennom media generelt og mot konkrete målgrupper spesielt.
Giellaguovddážat fertejit čađat máhttit gullat ođđa joavkkuid ja ođđa doaibmaevttohusaid.	Språksentrene må hele tiden være lydhøre mot nye grupper og forslag til nye typer tiltak.
Soaittášii leat dárbu ásahit doaimma gos sávaldagaid ja dárbbuid sáhttet dieđihit, ja geavahit sihke báikkálaš ja regionála fierpmádagaid vai olahit viidábut.	Kanskje vil det vær behov for å skape noen arenaer der ønsker og behov kan meldes inn, samt bruke lokale og regionale nettverk for å nå ut.
Máŋga giellaguovddáža leat vásihan man ávkkálaš lea lagidit ollu hui oanehis kurssiid,	Flere språksentre har god erfaring med å kjøre korte minikurs som kan bidra til å trigge nysgjerrigheten for samisk språk og kultur og som kan være en inngangsport til andre mer
Dat sáhttá leat uksa maŋitáiggi guhkit kurssiide.	omfattende kurs senere.
Postboks 1463 9506 Alta Besøksadr. Kunnskapsparken, Markedsgata 3	Norut Alta er et forskningsinstitutt i forskningskonsernet Norut